LOKAL FAGPLAN SAMFUNNSFAG 1.-10. TRINN - Skolenett

Grunnleggjande ferdigheiter 

LOKAL FAGPLAN SAMFUNNSFAG 1.-10. TRINN 

Grunnleggjande ferdigheiter er integrerte i kompetansemåla, der dei medverkar til å utvikle fagkompetansen og er ein del av han. I 

samfunnsfag forstår ein grunnleggjande ferdigheiter slik: 

Å kunne uttrykkje seg munnleg og skriftleg i samfunnsfag inneber å fortelje om hendingar i fortida og samtida, å greie ut om stader og fakta 

og å bruke definisjonar, omgrep og faguttrykk til å forklare årsaker og verknader knytte til samfunn og kultur. Det inneber å kunne presentere 

resultat av eige arbeid tydeleg og forståeleg for andre, og å kunne samtale om sine eigne og andre sine presentasjonar. Skriftleg og munnleg 

uttrykksevne vil seie å kunne reflektere over meiningsinnhaldet i tekstar, bilete, film og gjenstandar, og å kunne samanlikne, argumentere og 

drøfte verdiar i informasjon og kjelder, i hypotesar og i modellar. 

Å kunne lese i samfunnsfag inneber å setje seg inn i, granske, tolke og reflektere over faglege tekstar og skjønnlitteratur med stigande 

vanskegrad for å oppleve kontakt med andre tider, stader og menneske. Å kunne lese vil samtidig seie å behandle og bruke variert informasjon 

frå bilete, film, teikningar, grafar, tabellar, globus og kart. For å forstå og delta aktivt i samfunnet ein lever i, er det òg nødvendig å kunne lese 

og samle informasjon frå oppslagsverk, aviser og Internett og vurdere dette kritisk. 

Å kunne rekne i samfunnsfag inneber å behandle og samanlikne talmateriale om faglege tema, og å bruke, tolke og lage tabellar og grafiske 

framstillingar. Rekning i samfunnsfag handlar òg om å gjere undersøkingar med teljing, bruke målestokk på kart og rekne med tid. 

Å kunne bruke digitale verktøy i samfunnsfag inneber å gjere berekningar, søkje etter informasjon, utforske nettstader, utøve kjeldekritikk og 

nettvett og velje ut relevant informasjon om faglege tema. Digitale ferdigheiter vil òg seie å vere orientert om personvern og opphavsrett, og

kunne bruke og følgje reglar og normer som gjeld for internettbasert kommunikasjon. Å bruke digitale kommunikasjons- og 

samarbeidsreiskapar inneber å utarbeide, presentere og publisere eigne og felles multimediale produkt, kommunisere og samarbeide med 

elevar frå andre skular og land. 

Hovedområder for faget Samfunnsfag 

Historie 

Hovudområdet dreier seg om undersøking og drøfting av korleis menneske og samfunn har forandra seg gjennom tidene. Historie omfattar 

korleis menneske skaper bilete av og formar si eiga forståing av fortida. Å utvikle historisk oversyn og innsikt og å øve opp ferdigheiter for 

kvardagsliv og deltaking i samfunnet er sentrale element i hovudområdet. 

Geografi 

Hovudområdet omfattar stad- og romdimensjonen i samfunnet. Hovudområdet gjev oversikt over lokalisering og utbreiing av naturlege og 

menneskeskapte forhold på jorda. Kartlegging og diskusjon av endringsprosessar står sentralt. Geografi handlar òg om å gjere greie for og 

forklare likskapar og skilnader mellom land og by, mellom nasjonar og mellom regionar. 

Samfunnskunnskap 

Hovudområdet omfattar emna sosialisering, politikk, økonomi og kultur og handlar om samkjensle og motsetnader mellom menneske i eit 

samtidsperspektiv. Samspelet mellom kulturelle normer og samfunnsstyring på den eine sida og individuelle handlingar og val på den andre er 

sentralt i hovudområdet. Verdien av medborgarskap og utvikling av demokratiske ferdigheiter er viktige dimensjonar i samfunnskunnskap. 

Individ og samfunn 

Hovudområdet omfattar sosialisering, personleg økonomi, samlivsformer og kriminalitet. Det handlar også om kven og kva som påverkar 

ungdom i dag.

Arbeids- og næringsliv 

Hovudområdet handlar om næringar, bedrifter, etablering, yrkesval og arbeidsløyse. Det dreier seg og om organisasjonane i arbeidslivet og 

lønnsdanning. Hovudområdet handlar også om arbeidslivet i dag og dei prinsipp og verdiar det byggjer på. 

Politikk og demokrati 

Hovudområdet omfattar det politiske systemet på alle nivå og velferdsstaten. Det handlar om dei politiske partia og kva som kan truge 

demokratiet. I dette hovudområdet blir det òg lagt vekt på samanhengar mellom styreform, rettsstat og menneskerettar. 

Kultur 

Hovudområdet omfattar fleirkulturelle samfunn og religionen si rolle i kulturen. Det handlar om urfolk, etniske og nasjonale minoritetar og 

korleis framandfrykt og rasisme kan motarbeidast. 

Internasjonale forhold 

Hovudområdet omfattar internasjonalt samarbeid, terrorisme, konfliktar, konfliktløysing og fredsarbeid. Det handlar òg om globalisering, 

fordeling av ressursar og berekraftig utvikling. Hovudområdet dreier seg òg om Noreg si rolle som internasjonal aktør.

1.TRINN 2.TRINN 3.TRINN 4.TRINN 5.TRINN 6.TRINN 7.TRINN 8. TRINN 

Kompetansemål 

1. TRINN 

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: 

1. Bruke begrepene fortid, nåtid og framtid om 

seg selv og familien 

2. Forklare hvorfor 17. mai og 6. februar feires 

og fortelle om andre lands nasjonaldager 

1. Samtale om familiens oppgaver og om 

variasjoner i familieformer, inkludert 

aleneforsørgerfamilier, storfamilier, familier 

Vurderingskriterier 

Kjennetegn på måloppnåelse: 

Historie 

Fortelle om seg og sine slektninger. 

Eleven skal lære om fortid ved å fortelle om da en var liten, 

siste ferien, barnehagen, hvordan det var å begynne på 

skolen 

Eleven skal mestre begrepet nåtid ved at en svarer på: 

Hva gjør du nå? 

Hva skal du gjøre til helgen? 

Eleven skal lære om framtid ved at en svarer på: 

Hva skal du gjøre i sommerferien? 

17. mai: Norges fødselsdag. 

Eleven skal lære om hvorfor vi feirer nasjonaldagen for Norge 

og for samene. 

Eleven skal lære å forstå at andre land feierer sin også, men 

ofte annerledes 

Eleven skal mestre å huske datoene 17. mai og 6. februar 

Samfunnskunskap 

Familien - familieformer. 

Hva mener du er en familie? 

Kan du fortelle om en oppgave som familien har? 

Idébanken

der foresatte har samme kjønn og familier 

med flere sett foresatte 

1. Lage en oversikt over normer som regulerer 

forholdet mellom mennesker og samtale om 

konsekvenser ved å bryte normene 

2. Drøfte oppfatninger av rettferdighet 


2. TRINN 


Hvilke oppgaver har du? 

Mamma? Pappa? 

Hvem er med i familien din? 

Kjenner du til familier som er annerledes enn din? 

Eleven ska lære….. 

Eleven skal forstå…. 

Eleven skal mestre…. 

Klasseregler. Rett/galt. Normer 

Hva er rett og hva er galt? 

Hvordan skal vi oppføre oss mot hverandre for at vi skal ha 

det bra? 

Hva skjer hvis du gjør noe galt? 

Eleven skal lære…. 



Fordeling av ressurser. 

Hva betyr det at noe er rettferdig? 

Har alle det like bra som du har det? 





Kjennetegn på måloppnåelse 

Idébanken

1. Presentere historiske emner ved hjelp av skrift, 

tegninger, bilder, film, modeller og digitale 

verktøy 

2. Forklare hvorfor 17. mai og 6. februar feires og 

fortelle om andre lands nasjonaldager 

1. Lage en oversikt over normer som regulerer 



Historie 

Gamle Egypt, farao og pyramider. 

Lage en tredimisjonal pyramide. 



Eleven skal mestre… 

17. mai: Henrik Wergeland - barnetog. 

Hvem var H.W.? 

Når feirer samene sin nasjonaldag? 

Hvordan ser det samiske flagget ut? 




Samfunnskunskap 

Klasseregler. Rett/galt. Normer 

Hvordan har vi det i klassen? 

Hvordan er det best å ha det? 




2. Drøfte oppfatninger av rettferdighet Fordeling av ressurser. 

Jeg vet forskjell på fattig og rik 


Eleven skal forstå….

Eleven skal mestre….




1. Skape fortellinger om mennesker i fortiden og 

snakke om forskjeller og likheter før og nå 

2. Gjenfortelle myter, sagn og eventyr med 

historisk innhold 

3. Forklare hvorfor 17. mai og 6. februar feires 

og fortelle om andre lands nasjonaldager 



Historie 

Den gamle gården, naturalhusholdning, levesett. 

Jeg vet hvordan man levde i gamle dager. 

Jeg kan fortelle om hvordan det var før i tiden og hva som er 

annerledes i dag. 




Myter, sagn og eventyr. 

Jeg vet hva myter er og hva sagn og eventyr er. 

Jeg kan fortelle en myte/sagn/eventyr. 




17. mai: Henrik Wergeland. 

Jeg vet hvorfor samene feirer sin nasjonaldag. 

Jeg vet hvor H.W. vokste opp. 




Geografi 

Idébanken

1. Navnsette og plassere hjemstedet, 

hjemkommunen, hjemfylket og landet sitt på 

tegninger, kartskisser eller modeller 

2. Beskrive landskapsformer og geografiske 

benevnelser ved å utforske landskapet nær 

skolen og hjemmet 

3. Bruke bilder, film og andre kilder for å fortelle 

om viktige landskap og landskapsformer i 

Norge 

4. Peke ut og orientere seg etter 

himmelretninger 

5. Planlegge og presentere reiser til nære steder 

ved hjelp av kart og Internett 

Landet vårt. Fylker. Kartarbeid 

Jeg kan vise på kartet hva et fylke er og hva en kommune er. 

Jeg kan finne min hjemkommune på kartet. 




Geografiske storformer: kyst, innsjøer, fjell, daler, fjorder 

Jeg kan forklare hvordan det ser ut der hvor jeg bor. 

Jeg kan sette navn på landskapet der jeg bor. 




Topografiske kart, globus. 

Jeg vet hva et kart er og jeg kan forklare hva fargene på 

kartet betyr. 




Himmelretninger. 

Jeg kan vise hvor nord, sør, øst og vest er. 




Planlegging og gjennomføring av tur 

Jeg kan bruke kart og Internett for å planlegge en reise til et 

nært sted

1. Gjøre samfunnsfaglige undersøkelser som 

krever telling og regning, og presentere 

resultatene av undersøkelsene 

2. Finne fram i trykte og digitale medier, sortere 

innholdet i kategorier og produsere materiale 

som kan publiseres 

3. Gi eksempler på ulike forventninger knyttet til 

gutter og jenter og drøfte hvordan 

forventningene kan oppleves 

4. Lage en oversikt over normer som regulerer 



5. Utforme og praktisere regler for samspill med 

andre, og delta i demokratiske avgjørelser i 

skolesamfunnet 

Samfunnskunnaskap 

Trafikkundersøkelser 




Aviser: Riksaviser, lokalaviser. Innlegg til en avis. 




Kjønnsroller. 




Klasseregler. Rett/galt. Normer. 




Klasseråd. Elevråd. 











1. Utforske kilder og bruke disse til å lage 

etterligninger av gjenstander fra fortiden 

2. Fortelle om egen familie én til to 

menneskealdrer tilbake og om hvordan levevis 

og levekår har endret seg 

3. Gjenkjenne historiske spor i eget lokalmiljø og 

undersøke lokale samlinger og minnesmerker 

4. Beskrive hvordan steinalderfolk levde som 

jegere og samlere ved å fantasere rundt de 

første menneskene som kom til landet vårt 

etter istiden 

5. Fortelle om samene, urfolket i Norge, og om 

sentrale trekk ved samenes kultur og levekår 

Helleristninger. 




Lek og arbeid før og nå. 




Helleristninger. Museet. 






Historie 

Istid. Steinalderen. Menneskene kommer. 




Samene. Nasjonaldag: 6. februar. 


Idébanken

fram til vikingtiden 

6. Fortelle om hvordan jordbruket forandret 

levemåten i Norge og Norden og beskrive 

hovedtrekk ved bronsealder og jernalder 

7. Forklare hvorfor 17. mai og 6. februar feires og 

fortelle om andre lands nasjonaldager 

1. Samle opplysninger fra globus, kart og 

digitale kilder og bruke disse til å samtale 

om steder, folk og språk 

2. Peke ut verdenshav og verdensdeler og 

bruke sentrale geografiske begreper 

3. Peke ut og orientere seg etter 

himmelretninger og gjøre rede for hvorfor 



Bronsealder. Jernalder. 




17. mai: Grunnloven – Eidsvoll. 




Geografi 

Bør sees i sammenheng med punktet ut i verden. 




Verdensdeler og verdenshav 




Tidssoner. Tidsforskjeller. 

Eleven skal lære….

det er tidsforskjeller Eleven skal forstå…. 

4. Sammenligne liv og virke i Norge og i noen 

andre land 

1. Følge enkle regler for personvern ved bruk 

av Internett 

2. Beskrive jenters og gutters pengebruk og 

samtale om forhold som påvirker forbruk 

3. Lage en oversikt over normer som 

regulerer forholdet mellom mennesker og 

samtale om konsekvenser ved å bryte 

normene 

4. Samtale om toleranse og om hvordan 

møter mellom forskjellige kulturer kan 

være både berikende og konfliktfylte 


Ut i verden. Lære om tre ulike land fra forskjellige 

verdensdeler. 





Nettvettsregler for bruk av Internett. 




Reklame. Lommepenger. Forbruk 




Klasseregler. Rett/galt. Normer. 




Flyktninger. Asylsøkere. Inn-/utvandrere. 











1. Bruke begrepet periode og vise 

sammenhenger mellom fortid og nåtid 

ved å plassere en rekke historiske 

hendelser i en tidslinje. 

2. Skape fortellinger om mennesker i 

fortiden og bruke disse til å vise hvordan 

mennesker tenker og handler ut fra det 

samfunnet de lever i. 

3. Å fortelle om sentrale trekk ved samenes 

kultur og levekår fra vikingtiden til slutten 

av dansketiden og om deres forhold til 

statene på Nordkalotten i denne 

perioden. 

4. Åfortelle om sentrale trekk ved samenes 

kultur og levekår fra vikingtiden til slutten 

av dansketiden og om deres forhold til 

statene på Nordkalotten i denne 



Historie 

Norge: Jernalderen, bronsealderen, vikingtida, middelalderen, 

kristendommens innføring, norske konger. 




Knyttes opp mot bronsealder, jernalder. 




Samenes gudetro (Sjamanisme), nasjonaldag, skolesystemet, 

”Altasaken”, bosetning, kultur, kampen om rettighetene og 

landområder. 

Trekk ut hvordan samene levde for 1000 år siden. Hvordan 

de er blitt akseptert med rettigheter, Sameting, Nasjonaldag 

og lignende i senere tid 




Nilen, Eufrat, Tigris. 



Idébanken

perioden. 

5. Undersøke greske og romerske samfunn i 

antikken og finne eksempler på hvordan 

deres kultur har påvirket vår egen. 

1. Lese og bruke papirbaserte og digitale 

kart og lokalisere geografiske hovedtrekk i 

eget fylke, nabofylkene, de samiske 

bosettingsområdene, Norge, Europa og 

andre verdensdeler 

2. Registrere og ordne spor etter istiden på 

hjemstedet og beskrive istidens betydning 

for landskapsdannelse og landet som 

helhet. 


Antikken (Troja, skrifstspråk, bystater, greske guder, 

olympiske leker, kunst&kultur, filosofer, styresett, 

humanisme). 

Romertiden (romerriket utbredelse, Romulus og Remus, 

Colosseum, akvedukter, mosaikk, veibygging, bad, 

gladiatorer, handel) 




Geografi 

Norge - Landskapstyper; fjellet, skogen, 

åker, eng og kysten 

Å lese kart: topografiske kart og temakart: klimakart 

vegetasjonskart, politiske kart, språkkart og religionskart 




Bruk lokale eksempler, f.eks. Stjørdalen. 

U-dal (dannet av isbre) 

V-dal (dannet av vann) 

Knyttes opp mot dagens isbreer, f.eks Jostedalsbreen, 

Svartisen 

Skuringsstriper, Sonvatna. Torghatten (vann) 




3. Forklare sammenhenger mellom 

naturressurser, næringer, bosetning og 

levevis. 

4. Fortelle om regnskog, grasslette, ørken og 

andre landskapstyper og beskrive hvordan 

mennesker gjør seg nytte av dem. 

1. Beskrive roller i sin egen hverdag og 

undersøke hvilke forventninger som 

knytter seg til rollene. 

2. Forklare forskjeller mellom å leve i et 

demokrati og i et samfunn uten demokrati 

og beskrive de viktigste 

maktinstitusjonene i Norge. 

-Naturressurser og næring styrer bosetning: fiskevær, 

oljeforekomster, skogbruk, jordbruk, industri, vannkraft, byer 

osv. 




Norge – fjell og fjorder, skog osv. 





-Ulike roller: f.eks barn, elev, fotballspiller, forbruker, venn, 

søster/bror på ulike arenaer (heim, skole, fritid) 




-Demokrati, anarki, diktatur. 

De viktigste maktinstitusjonene: stortinget, regjering, 

sametinget, fylkeskommune, kommune, forsvaret, 

rettsvesenet. 




3. Gi eksempler på hvordan Norge deltar i 

internasjonalt samarbeid gjennom FN og 

andre organisasjoner, også internasjonalt 

urfolkssamarbeid 








2. Presentere historiske hendelser gjennom 

å lage to fortellinger om samme hendelse, 

sett fra ulike ståsteder. 

3. Fortelle om hovedtrekk ved 

samfunnsutviklingen i Norge fra 

vikingtiden til slutten av dansketiden og 

gjøre nærmere rede for et sentralt tema i 

-Unicef, Amnesty International, OPEC, WCIP 

(urfolksamarbeid), WTO, WWF, 






Historie 

Europa: Plassere tidsepokene antikken, romertiden, 

middelalderen, renessansen, opplysningstiden på en tidslinje. 




F.eks. slavehandel, vikingtokt, evt nyere historiske hendelser 

(Altasaken, og lignende) 




Vikingtiden - Middelalderen (6tr.) 

Fra småkonger til Norge samlet til ett rike, svartedauen, 



Idébanken

denne perioden. 

4. Gjøre rede for sentrale trekk ved 

tidsepokene middelalder, renessanse og 

opplysningstid i Europa og diskutere 

grunner til tidsinndelinga. 





andre verdensdeler. 



levevis. 

3. Sammenligne og påvise likheter og 

forskjeller mellom land i Europa og land i 


Renessansen (dronning Elisabeths England, William 

Shakespeare, mennesket i sentrum, Leonardo da Vinci, 

Michelangelo, Galileo Galilei, JohanGutenberg.) 

Opplysningstiden (Solkongen-Ludvig 14., Peter den store, 

slavehandel, den franske revolusjon, kolonitiden, barokken, 




Geografi 

Europa (6. trinn) -halvøy, slettelandskap, alpene 

- Å lese kart: topografiske kart og temakart: klimakart 

vegetasjonskart, politiske kart, språkkart og religionskart 




- Naturressurser og næring styrer bosetning: fiskevær, 


osv. 

- Europa og Verden: studere næringskart.. U-land/ I-land. 

- Bosetning, levevis, kultur, skole, mat, næringer. 




- Europa og Verden: studere næringskart.. U-land/ I-land. 

Klimakart 

- U-land/ I-land-problematikken.

andre verdensdeler Eleven skal lære…. 




5. Forklare hvordan produksjon og forbruk 

kan føre til ødeleggelse av økosystemer og 

forurensning av jord, vann og luft, og 

drøfte hvordan dette kan hindres og 

repareres. 

6. Forklare hvordan vi i Norge bruker 

ressurser fra andre steder i verden. 

1. Samtale om variasjon i seksuell 

orientering i tilknytning til kjærlighet, 



- Afrika (ørken og gressletter), Amazonas (regnskog), 

Russland (tundra), Norge (fjell). 




Olje, gass, industri, trafikk, avfall, global oppvarming, natur- 

og miljøvern (miljøvernorg.), miljøavtaler. Energiforbruk. 




F.eks Strøm fra Danmark, kaffe fra Afrika. 

Mat importeres fra hele verden. 

Teknologi. Norge rikt på råvarer, men produksjon skjer ofte 

utenlands. 





Knyttes opp mot undervisning om kropp og helse (6. trinn), 

om ulike familiesammenstninger, samfunnsdebatten om 

homofili og endring i synet på dette.

samliv og familie. Eleven skal lære…. 

2. Gjøre rede for hva et samfunn er, og 

reflektere over hvorfor mennesker søker 

sammen i samfunn. 

3. Samtale om hva som forbindes med 

identitet og kultur, gjenkjenne kulturelle 

symboler og lage en visuell presentasjon 

av dem. 










-Mennesket, et sosialt vesen, avhengig av hverandre, 

trygghet, trivsel, tilhørighet, identitet, samfunnsnyttig. 




-Nasjonal tilhørighet, minoriteter, kulturelle og religiøse 

symboler. 






Historie 

Europa: Plassere tidsepokene antikken, romertiden, 

middelalderen, renessansen, opplysningstiden på en tidslinje. 

Norge: Jernalderen, bronsealderen, vikingtida, middelalderen, 

kristendommens innføring, norske konger. 


Idébanken

2. Presentere historiske hendelser gjennom 

å lage to fortellinger om samme hendelse, 

sett fra ulike ståsteder. 

3. Utforske ulike kilder, illustrere hvordan 

disse kan gi forskjellig informasjon om 

fortiden, og forklare hvordan historikere 

bruker disse til å lage historiske 

framstillinger. 

4. Fortelle om hovedtrekk ved 

samfunnsutviklingen i Norge fra 

vikingtiden til slutten av dansketiden og 

gjøre nærmere rede for et sentralt tema i 

denne perioden. 

5. Gjøre rede for hvilke nasjonale 

minoriteter som finnes i Norge og kunne 

beskrive hovedtrekk ved minoritetenes 

historie og levekår. 



F.eks. slavehandel, vikingtokt, evt nyere historiske hendelser 

(Altasaken, og lignende). 




Bruk arkeologiske funn fra bronsealderen og jernalderen. 




Vikingtiden - Middelalderen (6tr.) 

Senmiddelalderen - Dansketiden (7.tr.) 

Fra småkonger til Norge samlet til ett rike, svartedauden. 




Knyttes opp mot innvandring til Norge, for eksempel fra 

Vietnam, Pakistan, tidligere Jugoslavia, Somalia. 



6. Gjøre rede for sentrale trekk ved 

tidsepokene middelalder, renessanse og 

opplysningstid i Europa og diskutere 

grunner til tidsinndelingen. 








levevis. 


Middelalderen (små stater, føydalisme, riddertiden, kirken i 

middelalderen, Karl den store, Frans av Assisi, Hildegard fra 

Bingen, korstog, Jeanne d’Arc, svartedauden) 

Renessansen (dronning Elisabeths England, William 

Shakespeare, mennesket i sentrum, Leonardo da Vinci, 

Michelangelo, Galileo Galilei, JohanGutenberg.) 

Opplysningstiden (Solkongen-Ludvig 14., Peter den store, 

slavehandel, den franske revolusjon, kolonitiden, barokken) 




Geografi 

- Verden (7. trinn) - regnskog, ørken, fjellkjeder, verdenshav - 

og deler. 

- Å lese kart: topografiske kart og temakart: klimakart 

vegetasjonskart, politiske kart, språkkart og religionskart. 




- Naturressurser og næring styrer bosetning: fiskevær, 


osv. 




3. Sammenligne og påvise likheter og 

forskjeller mellom land i Europa og land i 





5. Registrere flyktningstrømmer, forklare 

hvorfor noen flykter fra sine hjemland, og 

drøfte hvordan det kan være å komme til 

et fremmed land som flyktning. 

1. Velge et tema, utforme spørsmål og 

belyse dem ved bruk av forskjellige kilder. 

- Europa og Verden: studere næringskart.. U-land/ I-land 

- Bosetning, levevis, kultur, skole, mat, næringer. 




U-land/ I-land-problematikken. 

-Afrika (ørken og gressletter), Amazonas (regnskog), 

Russland (tundra), Norge (fjell). 




Ulike årsaker til flukt: krig, naturkatastrofer, religion og politikk, 

fattigdom, sult. F.eks. Tidligere Jugoslavia, Afrika, 

Afghanistan, Vietnam. 





Arbeidsmetode. For eksempel massemedia/reklame. 

rusproblematikk, forurensning/miljøvern. 




2. Forklare hvordan informasjon fra 

massemedier og kommersiell påvirkning 

kan ha innflytelse på forbruksvaner. 

3. Drøfte spørsmål knyttet til bruk og 

misbruk av tobakk og forskjellige 

rusmidler. 

4. Gjøre rede for hovedtrekk ved samiske 

samfunn i dag 

(Evt, i 5.trinn). 

5. Gjøre rede for en aktuell konflikt og drøfte 

forslag til løsning. 

Sees i sammenheng med norsk 7. trinn 




- Hva er rusmidler? (tobakk, alkohol) 

Evnen til å ta egne valg. 




- Ulike typer samer (kystsamer, innlandssamer, 

reindriftssamer), deres næring og levesett. 




- Innvandring, rasisme, kirke-stat, Midtøsten-konflikten 







1. Finne eksempler på hendelser som har 

bidratt til å forme dagens Norge, og 

reflektere over hvordan samfunnet kunne 

ha blitt dersom disse hendelsene hadde 

forløpt annerledes 

2. Presentere en historisk hendelse med 

utgangspunkt i ulike ideologier 

3. Skape fortellinger om mennesker i 

fortiden, og slik vise hvordan 

samfunnsmessige rammer og verdier 

påvirker menneskers tanker og handlinger 

4. Søke etter og velge ut kilder, vurdere dem 

kritisk, og vise hvordan ulike kilder kan gi 



Historie 

Knyttes til andre kompetansemål i faget 




Knyttes til andre kompetansemål i faget både under historie 

og samfunnskunnskap. 

Få kunnskap om ideologier som 

- kommunismen 

- sosialisme 

- liberalisme 

- kapitalisme 

- nazisme 

- fascisme 








Knyttes til de andre kompetansemålene i faget 

- 8.trinn: sammenligne ulike læreverk 

Idébanken

forskjellige framstillinger av historie - 9.trinn: sammenligne gitte kilder 

- 10.trinn: søke egne kilder 


5. Drøfte menneskeverd, rasisme og 

diskriminering i et historisk og nåtidig 

perspektiv med elever fra andre skoler 

ved å bruke digitale 

kommunikasjonsverktøy 

6. Presentere hovedtrekk ved samenes 

historie og kultur fra dansketiden til i dag 

og drøfte deres forhold til storsamfunnet 

7. Presentere viktige utviklingstrekk i norsk 

historie på 1800- og første halvdel av 

1900- tallet, og forklare hvordan disse 

peker fram mot dagens samfunn 



Få kunnskap om 

- grunnlovens jødeparagraf 

- sigøynernes stilling 

- samenes fornorskningsprosess 

- apartheidpolitikk 

- norsk innvandringspolitikk 

- det flerkulturelle samfunn 

- menneskerettserklæringen 

- den amerikanske frihetserklæringen 




- opprinnelse 

- utbredelse 

- stilling i storsamfunnet 

- fornorskning 

- kultur 




- Norge som del av Danmark/Sverige 

- framvekst av en egen stat og egen Grunnlov 

- utvikling av de politiske partiene 

- levekår 

- sentralisering og nye arbeidsmønstre

8. Forklare teknologiske og 

samfunnsmessige endringer som følge av 

den industrielle revolusjon 

9. Drøfte ideer og krefter som førte til den 

amerikanske frihetskampen og den 

franske revolusjonen og følger dette fikk 

for den demokratiske utviklingen i Norge 

10. Gjøre rede for imperialisme og gi 

eksempler på avkolonialisering 




- utvikling av nye samfunnsklasser 

- fra håndverk til masseproduksjon 

- utvikling av kommunikasjon/ transport 

- barnearbeid 

- liberalismen 

- sosialismen 

- kapitalismen 




- Forhold i det franske og det amerikanske samfunnet før 

revolusjonene. 

- Hvorfor gjorde folk opprør? Samfunnsklasser, 

imperialismens stilling, utvikling av ideologier, framvekst 

av demokratiet. 




Knyttes til den amerikanske revolusjon, nord-sør/fattig-rik 

problematikk. 




1. Gjøre rede for egne rettigheter og 

konsekvenser forbundet med deltakelse 

på Internett og publisering av eget 

materiale 

2. Lokalisere og dokumentere oversikt over 

geografiske hovedtrekk i verden og 

sammenligne forskjellige land og regioner 

3. Lese, tolke og bruke papirbaserte og 

digitale kart og beherske målestokk og 

karttegn 

4. Fortelle om naturgrunnlaget med vekt på 

jordas indre og ytre krefter, luftmassenes 

bevegelse, vannets kretsløp, vær, klima og 

vegetasjon og drøfte 

sammenhengermellom natur og samfunn 

5. Beskrive og forklare natur- og 

kulturlandskapet i lokalsamfunnet 

Geografi 

Mulighet og begrensning på Internett, vurdering av nettsider, 

finne fagsider for å legge ut eget materiale 

Nettvett, mobbing på nett, ansvar/konsekvenser, mm 




Arbeide med Norden, Europa, utenomeuropeiske områder 




Finne bebyggelse, veier, jordbruksområder, 

Planlegge turlei og finne fram i skog og mark 




Byggende og nedbrytende krefter, vind, vann, været der du 

bor, klimasystem, menneskets bruk av natur på godt og vondt 




Kjennskap til lokalområdet 



1. Planlegge, gjennomføre og presentere 

problemorienterte samfunnsfaglige 

undersøkelser og vurdere arbeidsprosess 

og resultater 

2. Finne fram til og presentere aktuelle 

samfunnsspørsmål, skille mellom 

meninger og fakta, formulere argumenter 

og drøfte spørsmålene 

3. Forklare hvorfor kultur ikke er medfødt og 

beskrive og analysere kulturelle 

variasjoner 



Utarbeide spørreskjema. 

Bruke innhentet informasjon til å utarbeide statistikk. 

Lese og tolke statistikk. 

Presentere materialet. 

Vurdere egen og andres arbeidsprosess. 




Følge med på nyheter i ulike typer media. 

Kildekritikk. 

Argumentasjon. 

Medienes rolle som den fjerde statsmakt. 

Diskutere / hevde egne meninger. 




Definere begrepet kultur. 

Årsaker til forskjeller mellom kulturer. 

Minoritetskulturer i Norge (inkl. samisk kultur) 

Utvikling av identitet i forhold til kulturen. 

Tilhøre en kultur, vokse opp i en annen. 




4. Beskrive utviklingen av forbruksmønsteret Privat og offentlig forbruk.

i Norge og redegjøre for forbrukeres 

rettigheter 

5. Gjøre rede for politisk innflytelse og 

maktfordeling i Norge 




1. finne eksempler på hendelser som har 




Hva regulerer forbruket? 

Personlig økonomi. 

Konsekvenser av høyt forbruk i forhold til bl.a. miljø. 

Gjenvinning. 

Forbrukerlovene. 




Definere begrepet demokrati. 

Innføringa av demokrati i Norge. 

Demokrati på ulike nivå (skole nasjonalt). 

Grunnloven. 

Maktfordelingsprinsippet. 

”Den fjerde statsmakt” 

Formell / uformell makt. 






Historie 




Idébanken

forløpt annerledes Eleven skal mestre…. 

2. presentere en historisk hendelse med 


3. skape fortellinger om mennesker i 




4. søke etter og velge ut kilder, vurdere dem 


forskjellige framstillinger av historie 

5. drøfte menneskeverd, rasisme og 







- kommunismen 

- sosialisme 

- liberalisme 

- kapitalisme 

- nazisme 

- fascisme 









- 8.trinn sammenlikne ulike læreverk 

- 9.trinn sammenlikne gitte kilder 

- 10.trinn søke egne kilder 








- apartheidpolitikk

kommunikasjonsverktøy - norsk innvandringspolitikk 



6. presentere hovedtrekk ved samenes 



7. presentere viktige utviklingstrekk i norsk 

historie på 1800- og første halvdel av 

1900- tallet, og forklare hvordan disse 

peker fram mot dagens samfunn 

8. forklare framveksten av velferdsstaten og 

beskrive trekk ved det moderne Norge 



- opprinnelse 

- utbredelse 



- kultur 




- Norge som del av Danmark/Sverige 

- framvekst av en egen stat og egen Grunnlov 

- utvikling av de politiske partiene 

- levekår 

- sentralisering og nye arbeidsmønstre 



Eleven skal mestre… 

. 

Den første industrialiseringa, utvikling av et forbrukersamfunn, 

sentralisering, utvikling av trygdesystemet, kommunikasjons - 

samfunnet, skole, 




9. formulere spørsmål om sentrale - Verdenskrigene, årsak og virkning.

internasjonale konflikter på 1900-tallet og 

i vårt århundre, utforme 

årsaksforklaringer og diskutere 

konsekvenser av konfliktene 

1. gjøre rede for egne rettigheter og 



materiale 

2. lokalisere og dokumentere oversikt over 



3. fortelle om naturgrunnlaget med vekt på 

jordas indre og ytre krefter, luftmassenes 

bevegelse, vannets kretsløp, vær, klima og 

vegetasjon og drøfte sammenhenger 

mellom natur og samfunn 

- Holocaust 

- den kalde krigen 

- Midtøsten konflikten 

- Vietnamkrigen 

- Koreakrigen 

- konflikten på Balkan 




Geografi 







Verdensdeler, verdenshav, klimasoner og planteliv, mm 




Byggende og nedbrytende krefter, vind, vann, været der du 

bor, klimasystem, menneskets bruk av natur på godt og vondt 

Platetektonikk, vulkaner, forvitring og erosjon (vann, vind, 

temperatur, is) 

Høytrykk, lavtrykk, vind, vannets krets-løp , økologi og 

biotyper, mm 


4. forklare hvordan mennesker nyttiggjør 

seg naturgrunnlaget, andre ressurser og 

teknologi i Norge og i andre land i verden 

5. vurdere bruk og misbruk av ressurser, 

konsekvenser det kan få for miljø og 

samfunn og konflikter dette kan skape 

lokalt og globalt 

1. planlegge, gjennomføre og presentere 



og resultater 

2. finne fram til og presentere aktuelle 






Muligheter og begrensninger mht menneskenes bruk og 

ressurser og teknologi 

Lagerressurser, fornybare ressurser, energikilder, forvaltning, 

kunnskap, mennesker, olje, mm 

















Kildekritikk. 





3. legge en plan for å starte og drive en 

bedrift ut fra undersøkelse av grunnlaget 

for denne 

4. analysere utviklingen av rusmiddelbruk og 

røyking i Norge og reflektere over 

holdninger til rusmidler 

5. forklare hva holdninger og fordommer er 

og drøfte muligheter og utfordringer i 

flerkulturelle samfunn 

6. gjøre rede for grunnleggende 

menneskerettigheter og drøfte 



Gangen i prosessen fra ide til ferdig produkt. 

Utføre markedsundersøkelser. 

Markedsføring av produktet. 

Drift av virksomheten. 

Regnskap. Lønnsomhet. 




Virkningen av rusmidler; fysisk og sosialt. 

Rusmiddellovgivning og endring av denne over tid. 

Endringer i samfunnets holdning til ulike rusmidler over tid. 




Definere begrepene holdning og fordom. 

Norge som flerkulturelt samf; muligheter og utfordringer. 

Sammenligne Norge og andre flerkulturelle samfunn. 

Toleranse rasisme. 

Definere begreper knyttet til ulike typer innvandring. 




Definere grunnleggende menneskerettigheter. 

FNs menneskerettighetserklæring. 

Holdninger til erklæringen i det internasjonale samfunnet.

etydningen av at disse blir respektert 

7. diskutere årsaker til og følger av 

kriminalitet, og forklare hvordan 

rettsstaten fungerer ut fra hvordan et 

aktuelt lovbrudd er blitt behandlet 


10. TRINN 


1. finne eksempler på hendelser som har 




forløpt annerledes 

2. presentere en historisk hendelse med 


Mulige reaksjoner på brudd på menneskerettighetene. 

Etikk og moral. 




Definere kriminalitet. 

Forebygging av kriminalitet. 

Ungdom og kriminalitet. 

Lov og rett i Norge. 

Gangen i en rettssak. 

Straff og straffens formål. 






Historie 







Idébanken

3. skape fortellinger om mennesker i 




4. søke etter og velge ut kilder, vurdere dem 


forskjellige framstillinger av historie 

5. drøfte menneskeverd, rasisme og 




kommunikasjonsverktøy 


- kommunismen 

- sosialisme 

- liberalisme 

- kapitalisme 

- nazisme 

- fascisme 









- 8.trinn: sammenligne ulike læreverk 

- 9.trinn: sammenligne gitte kilder 

- 10.trinn: søke egne kilder 








- apartheidpolitikk 

- norsk innvandringspolitikk 



6. presentere hovedtrekk ved samenes 



7. forklare framveksten av velferdsstaten og 

beskrive trekk ved det moderne Norge 

8. gjøre rede for imperialisme og gi 

eksempler på avkolonialisering 

9. formulere spørsmål om sentrale 

internasjonale konflikter på 1900-tallet og 

i vårt århundre, utforme 

årsaksforklaringer og diskutere 

konsekvenser av konfliktene 



- opprinnelse 

- utbredelse 



- kultur 




Den første industrialiseringa, utvikling av et forbrukersamfunn, 

sentralisering, utvikling av trygdesystemet, kommunikasjons - 

samfunnet, skole 




Knyttes til den amerikanske revolusjon, nord-sør/fattig-rik 

problematikk. 




- Verdenskrigene, årsak og virkning. 

- Holocaust 

- den kalde krigen 

- Midtøsten konflikten 

- Vietnamkrigen 

- Koreakrigen 

- konflikten på Balkan

10. drøfte betydningsfulle 

samfunnsomveltninger i nyere tid, og 

reflektere over hvordan dagens samfunn 

åpner for nye omveltninger 

1. gjøre rede for egne rettigheter og 



materiale 

2. lokalisere og dokumentere oversikt over 






- kommunikasjons revolusjonen 

- framvekst av det europeiske fellesskap 

- globalisering 

- forbrukersamfunnet 




Geografi 



Nettvett, mobbing på nett, ansvar/konsekvenser, mm 





Verdensdeler, verdenshav, klimasoner og planteliv, mm 




3. forklare hvordan mennesker nyttiggjør 

seg naturgrunnlaget, andre ressurser og 

teknologi i Norge og i andre land i verden 

4. vurdere bruk og misbruk av ressurser, 

konsekvenser det kan få for miljø og 

samfunn og konflikter dette kan skape 

lokalt og globalt 

5. gjøre rede for befolkningers størrelse, 

struktur og vekst og drøfte 

befolkningsutvikling og flytting i nyere tid, 

inkludert urbanisering 

6. forklare og drøfte variasjoner i levekår i 

forskjellige deler av verden og 

sammenligne og vurdere de store 

forskjellene mellom fattige og rike 

Muligheter og begrensninger mht menneskenes bruk og 

ressurser og teknologi 

Lagerressurser, fornybare ressurser, energikilder, forvaltning, 

kunnskap, mennesker, olje, mm 







Befolkningsoversikter, årsaker til variasjoner og hvordan de 

gir utslag i en befolkning, urbanisering 

Befolkningsvekst og struktur i i-land og u-land, flytting fra 

landsbygda og til urbane strøk, mm 




Levevilkår ut fra geografiske, teknologoske og politiske 

forhold 

Innvandring, asylsøkere, flyktning, nord-sør konflikt/ 

øst-vestkonflikt, mm 




7. drøfte premisser for en bærekraftig Rammer for vekst

utvikling Brundtlandkommisjonen, mm 


1. planlegge, gjennomføre og presentere 



og resultater 

2. finne fram til og presentere aktuelle 




3. drøfte forholdet mellom kjærlighet og 

seksualitet i lys av kulturelle normer 













Kildekritikk. 







Ungdom og seksualitet. 

Seksuell legning. 

Kjærlighet og seksualitet i ulike kulturer / religioner. 

Prevensjon og abort (genteknologi). 

Lovgivning . 


4. utforske hva som kreves for at samfunn 

skal kunne bestå og sammenligne to eller 

flere samfunn 

5. gjøre rede for politiske institusjoner i 

Norge og sammenligne disse med 

institusjoner i andre land 

6. gi eksempler på og drøfte demokrati som 

styreform og bruke digitale kanaler for 

demokratiutøvelse 



Definere samfunn. 

Organisering og styring av samfunn. 

Årsaker til revolusjon. 

Årsaker til at samfunn består. 

Sammenligne ulike samfunn. 




De politiske nivåene i Norge. 

Ansvarsområder for de ulike politiske institusjonene. 

Gangen i politiske beslutninger. 

Forholdet mellom Storting og Sameting. 

Politiske institusjoner i andre land. 




Ulike styresett – fordeler og ulemper. 

Representativt og direkte demokrati. 

Ideologi og styresett. 

Ytringsfrihet og 

organisasjonsfrihet – forutsetninger for demokrati? 

Internet og demokrati. 

Påvirkning av den politiske dagsorden: Hvem kan påvirke og 

hvordan? 




7. beskrive hovedtrekk ved norsk økonomi 

og hvordan den henger sammen med 

global økonomi 

Kjennetegn på norsk økonomi. 

Norge – et av verdens rikeste land. Hvorfor? 

Norsk økonomi i forhold til verdens økonomi. 

Norsk avhengighet av og påvirkning på global økonomi. 

Politikk og økonomi. 

Bistandspolitikk.

LOKAL FAGPLAN SAMFUNNSFAG 1.-10. TRINN - Skolenett

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?