Prosessbeskrivelser i AnleggsGIS

AnleggsGIS 

Produktbeskrivelse 

Versjon 07.04.2006

INNHOLDSFORTEGNELSE 

1 Innledning 3 

2 Dataflyt – Kartforvaltning i GIS/LINE 4 

2.1 Innlegging og oppdatering av plandata 4 

2.2 Objektkatalog / Temakodeliste 4 

2.3 Kontroll av målingene med GIS/LINE KOF-Edit 5 

2.4 Import til som bygget basen 6 

2.5 SomBygget Kontroll 6 

2.6 Konverter objekter og legg på egenskaper 6 

2.7 Sjekk av data mot objektkatalogen 7 

2.8 Visuell 3D kontroll 7 

3 Bakgrunnsdata 8 

3.1 DBA på lokalt nettverk 8 

3.2 WMS kilder 8 

3.3 WebAtlas 8 

4 Lagring 9 

4.1 Lokalnettverk 9 

4.2 Distribuert 9 

5 Leveranse av data til Geovekst og NVDB 10 

6 Oppstart av prosjekt 11 

6.1 Basisfunksjoner for AnleggsGIS 11 

6.2 Plandata 11 

6.3 AnleggsGIS på et lite anlegg 11 

6.4 AnleggsGIS på et stort anlegg 12 

6.5 Krav til kompetanse hos kartforvalter 12 

6.6 Informasjonsmøte med landmåler 12 

2

1 INNLEDNING 

AnleggsGIS er en løsning for forvaltning og distribusjon av geografiske data i forbindelse med veganlegg. 

Løsningen er laget på grunnlag av spesifikasjoner fra Statens vegvesen Region øst og er senere utvidet til å 

dekke et generelt behov for dataflyt på et anlegg. 

AnleggsGIS prosjektet har hovedfokus på følgende funksjonalitet: 

• Samle inn og lagre ”som bygget innmålinger” og egenskapsdata 

• Kontrollere geometri og egenskaper 

• Visualisere status og fremdrift 

• Publisere data på internett og sikre tilgang til interne og eksterne brukere 

• Leveranse av data til Geovekst og NVDB (Vegdatabanken) 

AnleggsGIS er basert på produkter fra Norkart AS fra GIS/LINE Windows og web samt Quadri Map server 

(QMS). I tillegg til grunnsystemet inneholder AnleggsGIS maler/script for å konvertere data mellom aktuelle 

datamodeller, oppsett av presentasjonsregler og nødvendig kursing for å ta i bruk løsningen. 

Løsningen er basert på klient/tjener teknologi med bruk av internett som kommunikasjonsløsning. Dette betyr at 

en server kan betjene flere anlegg, og at drift av server om ønskelig kan settes bort til eksterne leverandører. 

AnleggsGIS er et produkt som kan skaleres til alle anleggsstørrelser. For anlegg med mange parter, strenge krav 

til kontroll og verifisering av data kan det være behov for oppdatering og presentasjon av data over internett. For 

mindre anlegg kan en med fordel benytte lagring i Quadri databaser i gjennom databaseadministratoren. 

Norkart AS – Produktbeskrivelse AnleggsGIS 3

2 DATAFLYT – KARTFORVALTNING I GIS/LINE 

I anleggsperioden vil kartforvalteren motta data fra 

entreprenører og andre, hovedsakelig i form av KOFfiler, 

men alle formater som GIS/LINE håndterer vil 

kunne benyttes. Kartforvalteren kontrollerer 

kontrollmålingene og sammenligner dem mot plandata. 

Deretter gjøres en kontrollert import til ”som bygget”. 

De riktige egenskaper legges på i henhold til 

objektkatalogen i AnleggsGIS før data sjekkes inn i 

”som bygget” basen. 

Når data er sjekket inn i vil de være tilgjengelige for 

andre som vektordata lokalt eller via QMS portal og 

vises på WEB klienten. Data kan nå som helst 

eksporteres til SOSI. 

De spesifikke delene i denne dataflyten beskrives mer i 

detalj i dette avsnittet 

2.1 INNLEGGING OG OPPDATERING AV PLANDATA 

Plandata legges som vektordata i 

et eget arkiv i QMS eller som 

Quadribase på lokale netteverket. 

Fordelen med å ha dataene på 

vektorform vil være at de er 

tilgjengelig ved gjenbruk i ”som 

bygget” basen. Videre kan man 

også i større grad kan styre 

presentasjon. Plandata kan lastes 

inn fra mange ulike formater, 

f.eks KOF, SOSI og DXF 

Erfaringer så langt har vist at leveranse på KOF-format er det som gir minst feil (uten doble linjer og feil 

temakode). Kvaliteten på plandataene vil avhenge av hvor strukturert planleggeren er. Slik situasjonen er i dag er 

det ikke mulig å få med egenskaper på plandataene (hvis vi ser bort fra kvalitet og dato). 

I kryss og rundkjøringer er KOF-filene som bli levert ikke gode nok til å legges direkte inn i Planbasen. Det er 

doble data og manglende høyder. Dataene må bearbeides manuelt før de kan benyttes i AnleggsGIS. 

Importerte planer blir merket med VIPS prosjektnummer, dato og STATUS P (planlagt). Dette gjør utskifting av 

planer ved revisjoner enklere. 

2.2 OBJEKTKATALOG / TEMAKODELISTE 

Det er viktig å bli enige om koder på ulike type ”ting” eller objekter som skal måles inn, kontrolleres, beregnes, 

dokumenteres og forvaltes. Standardisering av dette gjør dataflyt mellom ulike parter enklere. I tidligere 

versjoner av SOSI ble temakoder benyttet. Da betydde temakode 7002 vegkant, 1000 fastmerke og 8250 kum. I 

siste versjon av SOSI benyttes objekttyper. Her finner vi de tilsvarende objektene VegAvgrensning, Fastmerke 


og Kum. Hver av disse objekttypene kan ha egenskaper knyttet til seg. For eksempel kan VegAvgrensning ha 

angitt egenskapen Medium. Et objekt kan også ha obligatoriske egenskaper. Det betyr at en egenskap må knyttes 

til objektet. For eksempel må alle objekter av typen VegAvgrensning ha angitt egenskapen ”Målemetode”. 

Definisjonene av alle objekttypene lagres i en objektkatalog. 

AnleggsGIS har en objektkatalog som inneholder definisjon av 

alle objekttyper som skal lagres i arkivet, og data kontrolleres 

mot denne før lagring. Objektkatalogen i AnleggsGIS består av 

objektdefinisjoner fra Vegvesenets datakatalog (DAKAT), 

SOSI og Anleggskoder. Vegvesenets datakatalog definerer 

vegtekniske objekter og deres egenskaper. Dette benyttes i 

vegvesenets forvaltningssystem NVDB. SOSI-FKB 

objektkatalog definerer kartobjekter, og forvaltes av Kartverket. 

Objekter med SOSI koder skal leveres til GEOVEKST. 

Objekter med (DAKAT) koder skal leveres både til 

GEOVEKST og NVDB. Objekter med anleggskoder er interne 

for anlegget og anleggsperioden og benyttes bla til 

målebrevskontroll. 

Statens vegvesen har hatt en stor oppgave i å systematisere og samordne objekttyper mellom SOSI-FKB og 

DAKAT. 

Et eksempel: Kulvert 

DAKAT tema: 20061 

SOSI FKB tema: 7555 

Geometritype: Linje 

Plassering: Undergang D>1m Omriss gjennomløp 

lukket. Topp/bunn 

Kontrollomfang (minstekrav): Ender/hjørner. 

2.3 KONTROLL AV MÅLINGENE MED GIS/LINE KOF-EDIT 

KOF er et ASCII basert format som 

bærer geografiske data. Formatet er 

kolonnebasert med streng syntaks. 

Ved bruk av Windows Notisblokk kan 

en slik fil relativt lett ødelegges 

dersom brukeren ikke kjenner KOF 

formatet. 

GIS/LINE KOF Edit er en frittstående 

applikasjon som viser en KOF fil for 

brukeren, og gjør henne i stand til å 

utføre enkle redigeringer på fila uten å 

introdusere syntaks feil i fila. 

Applikasjonen inneholder også 

funksjonalitet for rette opp syntaksfeil 

og sjekke logiske kodefeil. 


2.4 IMPORT TIL SOM BYGGET BASEN 

Importering av kontrollerte KOF filer til ”som bygget” basen gjøres med en egen funksjon. Kartobjektene får 

dato, STATUS D (Drift) og fra hvilken KOF fil de stammer fra. Dette gjør det enkelt å slette spesifikke data, for 

eksempel data som er målt av en spesiell entreprenør en spesiell dag. 

2.5 SOMBYGGET KONTROLL 

Det er utviklet en egen funksjon i 

GIS/LINE som gir mulighet til å flytte 

objekter fra planbasen til ”som bygget” 

basen. For linjeobjekter hentes 

horisontalgeometrien fra plan og høyden 

fra målinger (eller plan). For 

punktobjekter er det naturlig å hente 

både grunnriss og høyde fra målingene. 

Denne funksjonen viser avstanden 

mellom kontrollmålinger og plandata i 

grunnriss og høyde. 

Denne funksjonen tillatter dermed landmåleren å gjøre stikkprøver av linjeobjekter med lengre avstand mellom 

punktene enn pilhøyden i horisontalgeometrien setter krav til. 

2.6 KONVERTER OBJEKTER OG LEGG PÅ EGENSKAPER 

Landmåleren koder kun en temakode pr innmålt objekt. 

Egenskaper legger kartforvalteren på objektene. 

Programmet vil i standard dialog for redigering av 

egenskaper vise alle egenskaper for de ulike objekttypene. 

I nedtrekksmenyer kan en velge lovlige egenskapsverdier. 

Oppsett av egenskaper defineres i objektkatalogen. 

Ofte vil en landmåler ha brukt en ”landmålerkoden” som 

beskriver en kombinasjon av objekttype og egenskaper. 

Dette forenkler både landmålingen og automatisk tildeling 

av egenskaper. For eksempel kan dette gjøres slik: 

Landmålerkode Objekttype og egenskaper 

101 Vannkum 

102 Spillvannskum 

103 Trekkekum 

201 Betongrekkverk 

202 Rekkverk m/skinne 


”Landmålerkodene” vil være 

prosjektavhengige og baserer seg 

ofte på prosesskoder som benyttes. 

Kartforvalter og landmåler blir ved 

oppstart av prosjektet enig om en 

liste med koder som skal benyttes. 

For å konvertere fra en 

”landmålerkoden” til en objekttype, 

og samtidig legge på et sett med 

egenskaper på mange objekter, 

benyttes en egen funksjon laget for 

dette formålet. Denne funksjonen 

konvertere tema/objekttype og 

legge på egenskaper. 

Konverteringer som utføres kan 

lagres for evt. senere bruk. Dette er 

nødvendig da enkelte objekttyper 

har svært mange egenskaper. 

2.7 SJEKK AV DATA MOT OBJEKTKATALOGEN 

Alle data som skal lastes inn i AnleggsGIS vil bli sjekket mot definisjonene i løsningens objektkatalog. Det blir 

kontrollert at obligatoriske egenskaper ligger på objektet, at egenskaper er innenfor definerte/lovlige verdier og 

at riktig geometritype benyttes. 

Derfor er det er viktig at objektkatalog er på plass og kvalitetssikret 

2.8 VISUELL 3D KONTROLL 

I AnleggsGIS er det veldig mye data som ligger tett og 

ofte over hverandre i flere lag. Det er strenge krav til 

nøyaktighet både i grunnriss og høyde. I GIS/LINE Kart 

vil vi i løpet av våren 2006 har klar funksjonalitet for 

visualisering i 3D. 


3 BAKGRUNNSDATA 

3.1 DBA PÅ LOKALT NETTVERK 

Dersom AnleggsGIS ikke benyttes utenfor det lokale nettverket kan bakgrunnsdata gjerne lager utenfor QMS. 

Det mest nærliggende er da å benytte eksisterende/ bygge opp Database administratorer (DBA). 

3.2 WMS KILDER 

Bakgrunnsdata kan gjerne være i form av WMS datakilder fra egne data eller eksterne kilder. Dersom man setter 

opp en WMS-server på egne data vil de enkelt kunne være tilgjengelig for både eget bruk og for eksterne 

partnere. Data kan også hentes fra tjenesten ”Norge Digitalt”. Ortofoto og andre raster kart settes også opp i 

WMS servere. 

3.3 WEBATLAS 

For å sikre høy tilgjengelighet og rask responstid på kartdata tilbys produktet WebAtlas fra Norkart AS som 

opsjon. Vår erfaring er at nasjonale WMS-tjenester som ”Norge i bilder” og Topografisk Norgeskart og FKB fra 

Statens kartverk har ujevn oppetid og dårlig ytelse. Vi anbefaler derfor at prosjektet satser på WebAtlas. 

Kartutsnitt Webatlas N250, N50 og N5 

WebAtlas er en karttjeneste som leverer kartdata for hele Norge på ulike standard grensesnitt. Det er lagt stor 

vekt på å utvikle en karttjeneste som tilbyr en homogen kartpresentasjon i alle målestokker og over hele landet. 

Produktet leverer i dag kartdata i UTM EUREF89 Sone 33 og dekker hele landet sømløst. 

Kartene består av datasettene Elveg, N1000, N250, N50 og N5 fra GEOVEKST. Disse dataene er tilrettelagt til 

felles struktur og til felles presentasjon gjennom at det er utviklet en egen presentasjon av dataene. 


Web Atlas er under kontinuerlig utvidelse og skal også inneholde alle FKB data fra GEOVEKST samt 

landsdekkende ortofoto, relieffkart og høydemodeller for 3D visninger. 

Web Atlas tilbys på et meget kraftig serversystem levert av HP og med kapasitet både på lagring, prosessering 

og linje til å betjene mange samtidige brukere med rask responstid. 

Tjenesten inkluderer data for søk og oppslag i kart på adresse, gatenavn, stedsnavn og eiendomsident. 

4 LAGRING 

AnleggsGIS kan skaleres til å betjene alt fra mindre anlegg med en utbygger til store komplekse anlegg med 

mange parter. I dette ligger også muligheten for å kunne velge hvor og hvordan data skal kunne lagres. Hvordan 

AnleggsGIS bygges ut og hvilken metode som velges for lagring bestemmes ut fra faktorer som: 

• Er det ønske om å kunne presentere data over internett 

• Er det behov for å løpende kontroll/ verifisering av data i henhold til standarder som SOSI/ FKB/ 

NVDB 

• Er det behov for å kunne utføre oppdatering av data over internett 

• Hvor hentes bakgrunnsdata fra 

4.1 LOKALNETTVERK 

Dersom all bruk er avgrenset til brukere som er tilknyttet samme lokale 

nettverk kan en med fordel benytte lagring i Quadri databaser i gjennom 

databaseadministratoren. 

I AnleggsGIS vil det bli etablert egne Quadri baser for plandata og ”som 

bygget” data. 

4.2 DISTRIBUERT 

For anlegg med mange parter, strenge krav til kontroll og verifisering av data samt behov oppdatering og 

presentasjon av data over internett vil det være behov for en distribuert lagringsløsning. Denne kan med fordel 

bygges rundt Quadri Map Server (QMS) og data presenteres ved hjelp av internasjonale standarder som Web 

Map Services (WMS). 

4.2.1 QMS 

Lagringssystemet i en distribuert versjon av AnleggsGIS er 

Quadri Map Server (QMS), et databasesystem for håndtering 

av geografisk informasjon. QMS benytter Internett som 

kommunikasjonsløsning, og tilgang til data kan reguleres for 

hver enkelt bruker eller for brukergrupper. Det kan defineres 

hvem som skal få tilgang til data, og hvilke data hver bruker 

skal få tilgang til, samt om brukeren skal få oppdatere data 

eller bare gis innsyn/tilgang. I og med at kommunikasjon 

skjer via internett kan dataene fysisk ligge hvor som helst. 

QMS benytter ORACLE som databasesystem. Dataene i 

QMS kan organiseres i arkiver. Et arkiv har knyttet en 

objektkatalog til seg som definerer objekttypene som er 

lovlige å lagre. 

I AnleggsGIS er det blitt satt opp to arkiver for hvert anlegg; 

et med plandata, og et med ”som bygget” data. Arkivet med 

plandata inneholder kartobjekter som beskriver beliggenhet 

og egenskaper slik vegen er ment å bygges. Arkivet med 

”som bygget” inneholder kartobjekter som beskriver 

beliggenhet og egenskaper slik vegen faktisk er bygget. 


4.2.2 GIS/LINE Web innsyn 

Innsynsbrukeren har tilgang til 

data via WMS. Innsynsbrukeren 

kan bruke en hvilken som helst 

klient som støtter WMS, men 

det er laget en egen klient som 

er spesialdesignet for å se på 

anleggsdata. Innsynsbrukeren 

har kun tilgang til data i form av 

bilder og kan ikke bruke dataene 

til beregninger eller overføring 

til andre systemer. 

Funksjoner for å velge datatyper 

som skal presenteres, måle 

avstander, søke på adresse, 

stedsnavn og eiendom er lett 

tilgjengelig. Brukeren kan også 

peke på et kartobjekt å se 

egenskaper til objektet. En egen 

funksjon for å skrive ut kartet. 

GIS/LINE Web Innsyn er en internettapplikasjon. Det betyr at kun en nettleser (browser), som for eksempel 

Internett Explorer, må være installert. De aller fleste PC’er har en nettleser installert, og vil derfor kunne se på 

kartet uten noe annen informasjon enn internettadressen (URL) til AnleggsGIS (www.AnleggsGIS.no). Kartene 

som kan betraktes med dette verktøyet er bilder (raster). Kartet kan ikke redigeres i denne klienten. I 

AnleggsGIS er det mulig å tilpasse webklienten for hvert vegprosjekt. Web klienten vil vise plandata og som 

bygget data, samt bakgrunnskart som for eksempel FKB og ortofoto. Dette gir funksjonalitet for å visualisere 

anleggsdata. 

5 LEVERANSE AV DATA TIL GEOVEKST OG NVDB 

Når prosjektet er ferdig skal data fra AnleggsGIS danne grunnlag for oppdatering av NVDB og kartbasene som 

inneholder ferdigvegdata. AnleggsGIS må derfor kunne levere data på et format som disse systemene kan 

håndtere. 

5.1.1 GEOVEKST 

I ”som bygget” basen ligger det som nevnt tidligere objekter fra NVDB (DAKAT) og SOSI. Videre har 

vi tema som tidligere er omtalt som anleggskoder som verken er definert i SOSI eller DAKAT. 

Ved eksport til SOSI blir det foretatt en konvertering (via Batch) fra DAKAT- til SOSI-koding. 

Anleggskodene blir ikke med på denne eksporten. 

Dersom disse dataene forvaltes i NGIS, vil disse dataene kunne legges direkte inn i Kartverkets arkiver. 

5.1.2 NVDB 

Statens vegvesens system for informasjon om alle veger i Norge. NVDB skal inneholde data 

om statlige, kommunale, private, fylkes- og skogsbilveger. Databasen skal inneholde 

opplysninger om selve vegnettet, trafikken på vegnettet, vegutstyr som rekkverk, skilt, 

signalanlegg, kummer og sluk, samt konsekvenser av vegtrafikken som støyforhold og 

forurensing. 

Ved oppdatering av NVDB skal funksjonen Import av koordinatbaserte fagdata benyttes. I følge 

designdokumentet datert 13.09.04 skal denne funksjonen realiseres som et samspill mellom GIS/LINE og 

funksjoner i NVDB Project. Aktuelle data hentes ut fra AnleggsGIS hvor de prepareres og vises før de lastes inn 

i NVDB. Dette betyr at oppdatering av NVDB kan skje i samme verktøy som kartforvalteren i AnleggsGIS 

benytter. 


6 OPPSTART AV PROSJEKT 

Ved etablering av et AnleggsGIS prosjekt vil det være forskjellig krav til teknisk løsning og dataflyt avhengig av 

størrelse. I dette kapittelet vil vi kort liste opp krav til teknisk løsning og hva en bør tenke på ved oppstart av et 

nytt prosjekt. 

6.1 BASISFUNKSJONER FOR ANLEGGSGIS 

I GIS/LINE Kart 3.0 ligger alle funksjonene som det er behov for i forbindelse med import og kontroll av 

geometri og egenskaper 

• KOF eller SOSI import 

• SomBygget kontroll 

• Konverter objekttyper 

• Sjekk base (mot objektkatalogen) 

• Redigering av enkeltobjekter 

• Visuell 3D kontroll 

• Innsjekk/Utsjekk til QMS eller lokal databaseadministrator 

6.1.1 Liste over filer i GIS/LINE 

For AnleggsGIS er det laget egne filer for: 

Objektkatalog.gdo Objektkatalog med objekttyper fra NVDB, FKB 3.4 og anleggskoder 

Objectnames.txt Tabell som viser sammenheng mellom objekttyper, temakoder og 

geometritype 

Kodeverdier.mdb Accessbase med kodeverdier for egenskaper og tema 

FKB33ANL.TMK Temakoderegister 

Presentasjonsfiler (opptegning) Det er laget nye filer som baserer seg på standard tegneregler i 

GIS/LINE. Disser er supplert/modifisert med tema(objekttyper) fra 

NVDB. 

Statens vegvesen region øst har utarbeidet en temakodeliste (Exel-dokument) for bruk på sine veganlegg. 

Temakodelista baserer seg på et utvalg av objekter fra DAKAT v 1.56 (internnummer i DAKAT + 20000), SOSI 

FKB 3.4 samt en del egendefinerte entreprenørkoder (temakode 21000->). Ut fra denne lista er det laget en 

objektkatalog som brukes i GIS/LINE og QMS. 

Denne objektkatalogen bør kunne benyttes på veganlegg i andre regioner. Norkart kan ved behov være 

behjelpelig med å modifisere denne objektkatalogen evt. etablere en helt ny. Mindre endringer har 

kartforvalteren mulighet til å gjøre selv i GIS/LINE Kart eller QMS. 

Alle egenskaper og egenskapsverdier i DAKAT har sitt unike nummer. Får å kunne få en forklarende tekst i 

egenskapsdialogen i GIS/LINE er kodeverdier.mdb supplert med koder fra DAKAT. 

6.2 PLANDATA 

Vi har tidligere nevnt at det kan være vanskelig å få ut strukturerte plandata som kan benyttes effektivt i 

AnleggsGIS. På store anlegg er det vanlig å bestille 3D-modeller i planleggingsfasen for visualisering og 

kvalitetskontroll. Vi anbefaler å få med i anbudet at 3D-modellen skal leveres på KOF eller SOSI i henhold til 

AnleggsGIS temakodeliste. Dette vil bli en liten ekstra kostnaden i forhold til hva man får igjen i driftsfasen med 

kontroll og gjenbruk av plandata til ”som bygget” basen, jfr. Bjørvika. Se mer om import av plandata i kapittel 

2.1. 

6.3 ANLEGGSGIS PÅ ET LITE ANLEGG 

På mindre anlegg etableres to baser i databaseadministratoren (DBA) ”som bygget” og plan. Via 

databaseadministratoren vil en ha innsyn fra GIS/LINE Innsyn eller V/G-Innsyn. Innsjekk og utsjekk i DBA 

gjøres via GIS/LINE Kart. 


6.4 ANLEGGSGIS PÅ ET STORT ANLEGG 

På større anlegg hvor det kreves kommunikasjon og innsyn via internett etableres en Quadri Map Server (QMS). 

Serveren kan administreres av Vegvesenet eller hos Norkart. 

Norkart har allerede en QMS server i drift for fire store veganlegg. På henvendelse kan Norkart på kort tid utvide 

denne serveren med flere QMS-arkiv for nye veganlegg med mulighet for innsyn via GIS/LINE Web Innsyn. 

Leie av server hos Norkart gir rask og problemfri oppstart av nye prosjekt. Det krever ingen spesielle tekniske 

krav enn at brukerne har tilgang til internett og at kartforvalter har installert GIS/LINE Kart med spesialfiler for 

AnleggsGIS som beskrevet ovenfor. 

I AnleggsGIS inngår ikke system for utveksling/arkivering av prosjektdokumenter. Her benyttes allerede 

eksisterende system hos Vegvesenet. 

6.5 KRAV TIL KOMPETANSE HOS KARTFORVALTER 

Norkart kan tilby kurs for kartforvaltere i AnleggsGIS fra 1 til 3 dager avhengig av forkunnskaper. For erfarne 

GIS/LINE brukere holder det med en dags kurs i nye funksjonalitet. Hvis det er ønskelig å administrere QMS 

server selv vil det være behov for ytterligere 1-2 dager med kurs. 

6.6 INFORMASJONSMØTE MED LANDMÅLER 

Erfaringene med bruk av AnleggsGIS så langt viser at det er viktig med et eget møte med landmålerne ved 

oppstart av prosjektet. Det informeres om hvordan systemet fungerer og hvordan det skal kodes i felt. For de fire 

store anleggene i region øst er laget skisser som hvis hva som skal måles og hvordan. 

Gode rutiner for dataflyt mellom kartforvalter og landmåler er avgjørende. Det er derfor viktig at landmåler får 

en innføring i hvordan utveksling av data fungerer i gjeldende prosjektstyringssystemet.

Prosessbeskrivelser i AnleggsGIS

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?