N-gjødsling en balansekunst - Norsk Landbruk

Dybde: Gjødsling
Fiksering av N 2
fra lufta
Tilførsel av
kunstgjødsel
Denitrifikasjon
AVLING
Avrenning til
vassdrag Salg av
planteavling
N-gjødsling er en
balaNsekuNst
Norske melkeprodusenter tilfører årlig
rundt 17 kilo mer nitrogen per dekar
enn det som fjernes med avlinger. Skal
nitrogenbalansen forbedres, må husdyrgjødsla
utnyttes bedre.
TEKST OG FOTO: Camilla Mellemstrand, camilla.mellemstrand@tunmedia.no
Det finnes ikke tall, verken på gårdsnivå eller på nasjonalt
nivå, som forteller hvor mye nitrogen som tilføres norske
gårder gjennom kraftfôr og gjødsel, men at mengden
som tilføres er betydelig større enn mengden som fjernes
i solgte produkter, er det ingen tvil om. En beregning basert
på Norsk institutt for landbruksøkonomisk forsknings
dekningsbidragskalkyler fra 2007, konkluderer med at et
gjennomsnittlig melkebruk tilfører 17 kilo mer nitrogen
HUSDYR-
GJØDSEL
FÓR
MELK- OG
KJØTT-
PRODUKSJON
per dekar enn det som tas ut i form av kjøtt og melk. Da
rådgiver Arnar Lyche i Norsk Landbruksrådgiving sjekket
status på 46 melkebruk i Møre og Romsdal nylig, kom han
fram til omtrent samme tall. Undersøkelsen hans viste at
gjennomsnittsbruket tilførte 16,7 kilo mer nitrogen enn det
som ble solgt i form av melk, kjøtt og fôr.
GJØR OPTIMALISERING VANSKELIG
I praksis er det slik at mange av næringsstoffene som tilføres
gjennom gjødsling med husdyrgjødsel og kunstgjødsel, aldri
kommer fram til plantene. Mye tapes til luft og vann, eller
det blir værende i jorda.
– Det vil alltid være tap ved lagring og spredning, og dyr
vil aldri kunne utnytte alt nitrogenet som tilføres gjennom
fôret. For å ta ut avlingspotensialet i åker og eng, må det derfor
tilføres mer nitrogen gjennom gjødsel og ved N-fiksering
av kløver enn det plantene tar opp, men med bedre utnyttelse
av husdyrgjødsla er det helt klart potensial for redusert
NITROGENETS
KRETSLØP I
JORDBRUKET
Innkjøp av fór
Salg av
melk og kjøtt
Ubalanse: Figuren viser nitrogenets kretsløp på gårdsnivå.
Gården tilføres nitrogen i form av mineralgjødsel, fiksering
av N fra lufta og innkjøpt fôr som blir til husdyrgjødsel. Nitrogen
selges i form av melk, kjøtt og fôr. Nitrogen som tilføres
og som ikke tas opp i form av avlinger, vil enten lagres i
jorda, forsvinne ut i elver og vassdrag eller forsvinne i lufta i
form av blant annet lystgass.
bruk av mineralgjødsel, sier grovfôrforsker Lars Nesheim.
Da Arnar Lyche inviterte gårdbrukerne i distriktet til
møter om nitrogenforbruk, kom det tydelig fram at det store
forbruket av nitrogen er et resultat av at bondens hverdag
er så presset at det er vanskelig å få utnyttet møkka på den
mest optimale måten.
Melkeprodusent John Eikenæs er et godt eksempel på
utfordringen norsk landbruk står overfor når nitrogenforbruket
skal reduseres. I 20 år drev han hjemgården på 142
dekar og hadde mer enn nok å gjøre der. Nå har han gått
i samdrift med to naboer som er passive medlemmer, og
driver i realiteten 650 dekar alene. Han vet at husdyrgjødsla
er bondens gull, men når kummen på 3 000 kubikk er i ferd
med å renne over, han har tusen ting å gjøre og været ikke
innbyr til spredning, føles det brune gullet noen ganger mer
som en klamp om foten enn som en verdifull ressurs. Mens
han i ungdommen hadde alle jordene samlet rundt gården,
må han nå reise opptil 2,5 mil for å komme til jordene som
Travel mann: Melkeprodusent John Eikenæs har snart 500 tonn kvote, driver 650 dekar og skal bli
kvitt store mengder husdyrgjødsel hvert år. Han ba rådgiverne tegne en gjødselkum med ti måneders
lagringskapasitet, men kummen er likevel full etter åtte måneder. Konsekvensen er at han må spre
gjødsel om høsten.
ligger lengst unna. Selv om nesten alle døgnets timer tas i
bruk i de mest hektiske periodene, finnes det ikke nok tid til
å gjøre arbeidet både inni og utenfor fjøset perfekt.
– Det er nødt til å bli en del snarveier. Det blir ikke flere
dager med gode spredeforhold selv om gårdene blir større,
sier Eikenæs.
FOR SMÅ GJØDSELLAGER
En viktig forklaring på det store nitrogenforbruket er husdyrgjødsel
som spres om høsten utenom selve vekstsesongen.
Nitrogen som spres når det ikke er planter som kan
utnytte den, går i stor grad tapt.
Da Eikenæs skulle ha ny gjødselkum, ba han rådgiverne
tegne en kum med ti måneders lagringskapasitet. Kummen
han fikk, er full etter åtte måneder.
For lite lagringskapasitet er en utfordring for mange, og
rådgiver Arnar Lyche mener beregningstallene som legges til
grunn når man skal planlegge gjødsellager, er utdaterte.
Forbruket kan
reduseres: Hadde
næringsstoffene i
husdyrgjødsla blitt
utnyttet bedre, kunne
mange gårdbrukere
ha brukt mindre
mineralgjødsel.
Problemet er at det er
vanskelig å vite hvor mye
næringsstoffer gjødsla
inneholder og hvor mye
som går tapt underveis.
64 Norsk Landbruk 09/11 Norsk Landbruk 09/11 65

Dybde: Gjødsling
– Det er vanlig å ta utgangspunkt i at en ku
produserer 1,5 tonn gjødsel per måned, men
dette tallet har vært konstant siden 1960-tallet.
Når vi vet at både fôrforbruket og ytelsen
har økt betraktelig i denne perioden, har nok
gjødselproduksjonen også økt betraktelig, sier
Lyche.
– Det viser seg at de som tegnet, legger til
grunn at vi har 1 000 millimeter nedbør i året
og at fordampinga er 40 prosent, men vi har
mer nedbør enn som så og fordampinga foregår
stort sett om sommeren når det er lite gjødsel
i kummen. Den store vannmengden moderne
fjøs produserer, er heller ikke tatt i betraktning
på en skikkelig måte, sier melkeprodusenten.
Også valg av utstyr for gjødselspredning
påvirker hvor mye nitrogen som går tapt.
Nedfelling, nedlegging eller spredning med
nedmolding innen to timer gir generelt lavere
ammoniakktap enn tradisjonell breispredning
og kan ifølge Statens landbruksforvaltning redusere
nitrogentapene med opptil 80 prosent.
En av grunnene til at danskene har redusert
sine nitrogenutslipp betraktelig, er at de har
innført forbud mot bruk av breispredere.
Fra 2007 har Statens landbruksforvaltning
gitt tilskudd til gårdbrukere som sprer husdyrgjødsel
på en miljøvennlig måte, og det er nå
opp til partene i jordbruksoppgjøret å avgjøre
om tilskuddsordningen skal bli permanent.
LANGE AVSTANDER
Konsekvensen av at Eikenæs’ gjødselkum har
mindre kapasitet enn han skulle ønske seg, er at
selv om han sprer møkk både om våren og etter
førsteslåtten i månedsskiftet juni/juli, så har
han fremdeles møkk han må spre om høsten.
– Lagrene bygger seg jo litt opp i løpet av
sommeren også, men siden kapasiteten min
bare er åtte måneder, er jeg avhengig av at kummen
er tom så seint som mulig i september, sier
gårdbrukeren.
På jordene i nærheten av gjødselkummen
sprer Eikenæs gjødsla med en 900 meter lang
slepeslange, men på jordene som ligger lenger
unna, bruker han vanlig gjødselvogn.
Praktiske hensyn gjør det vanskelig å få
spredd husdyrgjødsla jevnt og tynt over hele
det tilgjengelige spredearealet, så ofte blir det
spredd mer på jordene i nærheten i kummen
og mindre på jordene lengst unna.
– Noen ganger når jeg har spredd møkk
om høsten, har jeg sett meitemark ligge død
på overflaten etter at jeg har kjørt. Marken er
den beste grøfteren vi har, så det er ingen god
følelse, sier melkeprodusenten. Optimalt sett
kunne han ønske seg flere gjødsellager plassert
i nærheten av de jordene lengst fra gården.
– Da kunne jeg ha brukt vinteren på å transportere
gjødsla fram og tilbake, i stedet for å
bruke tid på møkktransport i den mest hektiske
perioden.
John Eikenæs føler at agronomien og avlingene
på gården var bedre da han drev i mindre
skala. Maskinstørrelsen har økt i takt med at
han har fått flere dekar i drift.
– Det er klart det ikke er bra for jorda på
lang sikt å kjøre med fra seks til sju tonns traktor
og like tung gjødselvogn for å få spredd
Lett utstyr: På jordene i nærheten av gjødselkummen sprer Jon Eikenæs husdyrgjødsla med slepeslange og en
lett traktor, mens på jordene lenger unna brukes gjødselvogn og stor traktor. Det fører til mer pakking og dårligere
nitrogenutnyttelse.
møkka, sier Eikenæs.
Han får støtte fra forsker Sissel Hansen i
Bioforsk, som tror at et av de viktigste tiltakene
for å redusere nitrogenforbruket i norsk
landbruk, er å bedre grøftetilstanden og unngå
jordpakking.
– Bedre drenering og mindre jordpakking vil
bedre nitrogenutnyttelsen, og kan dermed bidra
til redusert behov for mineralgjødsel, sier hun.
I de siste årene har hun arbeidet mye med
lystgassutslipp fra eng.
I forsøksfeltene der det ble gjødslet med
vannkanne og det ikke var noe traktorkjøring,
var det knapt lystgassutslipp i det hele tatt, men
på jorder som var drevet på helt vanlig måte,
fant forskerne store lystgassutslipp. Det var også
store variasjoner på hvert jorde.
– I områder med dårlig drenering (der det
var blaute høl) var lystgassutslippene store, sier
Hansen.
Mens hovedfokuset ved nitrogenutslipp
tidligere handlet om gjengroing av innsjøer og
forurensing av havmiljø, er det i de siste årene
blitt mer fokus på at nitrogengjødsling fører til
klimagassutslipp. Offisiell statistikk viser at om
lag 45 prosent av landbrukets totale klimagassutslipp
er lystgass. Utslippene er ikke så store,
men lystgass er 300 ganger sterkere enn CO2.
– Det er derfor viktig å finne ut hvilken
praksis som fører til utslipp av lystgass, og
hvordan disse utslippene kan reduseres, sier
forskeren.
UTFORDRENDE Å LAGE GJØDSLINGSPLAN
I dag er det krav om at alle som får produksjonstilskudd,
har gjødslingsplan, men en
gjødslingsplan betyr ikke det samme som at
man gjødsler optimalt, for det er mange utfordringer
knyttet til husdyrgjødslas verdi i gjødselregnskapet.
Mange vet ikke engang hvor mye
gjødsel de har, og gjødselverdien må uansett
beregnes ut fra veldig standardiserte tabellverdier.
Tabellverdiene tar hensyn til dyreslag, men
ikke om du driver intensivt eller ekstensivt,
hvor mye vann du har i gjødsla eller hvor høy
avdrått du har. Da Norsk Landbruksrådgiving
analyserte 161 gjødselprøver av storfegjødsel,
fant de at totalt nitrogeninnhold i gjennomsnitt
lå på 3,3 kilo per tonn, slik som normen tilsier,
men at innholdet varierte fra 0,9 kilo til 5,6 kilo
per tonn.
– Det kan derfor lønne seg å analysere husdyrgjødsla,
mener grovfôrrådgiver i Norsk
Landbruksrådgiving, Oddbjørn Kval-Engstad.
Tabellverdiene gjødslingsplanene bygger på,
er fra slutten av 1990-tallet, og det er sannsynlig
å tro at endringer i fôringa har forandret på
husdyrgjødslas næringsverdi. Bioforsk samler
nå inn gjødselprøver fra hele landet for å undersøke
om husdyrgjødsla er annerledes nå enn
da tabellverdiene ble laget.
– En annen ting er at man gjødsler etter forventet
avling. Hvis man er optimist og velger å
legge opp til at man får toppavling hvert år, vil
man i de fleste årene gjødsle for sterkt. Selv om
nitrogengjødsel er forholdsvis billig, og det er
usikkert hvor mye av nitrogenet i husdyrgjødsla
som går tapt på veien fra gjødselkummen til
planterøttene, bør det selvsagt ikke legges inn
en stor sikkerhetsmargin når man setter opp
plan for mineralgjødslinga, sier grovfôrforsker
Nesheim.
BEST FOR ØKOLOGIEN
Kornprodusenter som veier kornet, og derfor
vet nøyaktig hvor mye avling de får, kan i stor
grad se hvordan gjødslinga påvirker produksjonen
og dermed få god kjenneskap til avlingspotensialet.
– I fôrproduksjonen er det mye vanskeligere
å se hvordan gjødsling påvirker avlingene, fordi
det ikke finnes noe system for å registrere avlingsmengder,
sier Nesheim.
Han påpeker at det som er optimalt fra et
miljøperspektiv, ikke nødvendigvis er det mest
bedriftsøkonomisk lønnsomme for en gårdbruker.
God husdyrgjødselhåndtering kan være
svært arbeidskrevende og i mange tilfelle dyrere
enn å kjøpe noen ekstra sekker mineralgjødsel.
Fant store N-overskudd: Rådgiver Arnar Lyche i Norsk
Landbruksrådgiving synes bønder med lange avstander
mellom jordlappene sine, bør få støtte til å bygge
gjødsellager i nærheten av der møkka skal spres.
– Det er en sterk sammenheng mellom
prisene på mineralgjødsel og interessen for
husdyrgjødsel. Aldri har interessen for husdyrgjødselspreding
vært så stor som da kunstgjødselprisen
fordoblet seg for noen år siden,
sier forskeren.
Sissel Hansen forteller at Bioforsk i samarbeid
med blant annet Norsk landbruksrådgiving,
NILF og UMB jobber med å få bedre
tall på hvordan gårdbrukerens valg i forhold
til miljøhensyn påvirker gårdbrukerens økonomi.
Prosjektet skal gå gjennom miljømessige
og økonomiske forhold på ti konvensjonelle og
ti økologiske melkebruk i Møre og Romsdal.
– Det er morsomt å jobbe med dette prosjektet,
for det er mange dyktige og engasjerte
gårdbrukere, avslutter Hansen.
Måler lystgass: Forsker Sissel Hansen i Bioforsk har målt lystgassutslipp og funnet ut at utslippene er størst når
jorda er vannmettet. Det er større utslipp der jorda er pakket enn der jorda ikke har blitt kjørt på.
Slik beregnes nitrogenbalansen
på gårdsnivå:
Mengde innkjøpt nitrogen i form av
fôr til dyra og gjødsel
+ Mengde nitrogen som bindes direkte
fra lufta ved belgvekster
÷ Nettosalg av nitrogen i form av
melk, kjøtt og fôr
= Nitrogenbalansen
Slik kan nitrogenbalansen
i landbruket forbedres
Bioforsk gir gårdbrukere og rådgivere
følgende tips for å få mer ut av husdyrgjødsla:
Sørg for å ha tilstrekkelig lagerkapasitet.
Spre tidlig i vekstsesongen.
Ta hensyn til været ved spredning. I eng
er det en fordel å spre blautgjødsel rett før
regn eller i lett duskregn. I finværsperioder
er det bedre å spre om kvelden enn om
morgenen.
Der blautgjødslel spres i tørt vær, sørg for
rask nedmolding i åker og nedfelling eller
utblanding med vann i eng.
Unngå jordpakking ved bruk av for tungt
utstyr og kjøring på ugunstige tider. Bruk
om mulig slangeutstyr ved spredning.
Fordel gjødsla jevnt over gården. Tilførsel
av store mengder gjødsel på en gang fører
til dårligere utnytting.
Ta tilstrekkelig hensyn til nitrogeninnholdet
i husdyrgjødsla og gårdens totale
nitrogenbalanse i gjødslingsplanlegginga.
Forskningen og forvaltningen må sørge for:
Strengere praktisering og kontroll med
eksisterende regelverk.
Sikrere og mer oppdaterte tall for næringsinnholdet
i gjødsla, samt virkningen av de
ulike gjødseltypene. Vurdere virkningen av
endrede fôrnormer og fôrstyrke til storfe.
Visste du at …
Nitrogen i molekylform utgjør rundt 78
prosent av atmosfæren.
Nitrogenet i atmosfæren kan ikke utnyttes
av plantene, men må fikseres ved hjelp av
lyn eller blågrønne bakterier i symbiose
med belgvekster eller sjøplanter.
Muligheten for å fiksere nitrogen industrielt
og lage kunstgjødsel, ble oppdaget på
begynnelsen av 1900-tallet.
Menneskelig aktivitet utgjør i dag over
halvparten av nitrogenkretsløpet, og andelen
er stadig økende.
Et gjennomsnittlig melkebruk tilfører rundt
17 kilo mer nitrogen per dekar enn det som
selges ut av gården i form av melk, kjøtt
og fôr.
66 Norsk Landbruk 09/11 Norsk Landbruk 09/11 67
Foto: Alena Gibalova, Bioforsk