Nytt norsk kirkeblad nr 4-2006

NNK-MAGASIN
har, kan du ikke holde på med idrett på høyt
nivå uten å tro på det du gjør.
Noe av dette gjelder ikke bare eliteutøvere.
Idrett er blitt en stor del av livet for mange
familier, den er møtested, sted for
engasjement og for oppfølging av barna.
Men den har en egen dynamikk i seg som
kan gjøre den altoppslukende. Det er en
fare, for hvis alt bare handler om den, blir
den tom. Derfor må man ha andre arenaer,
som skole og kristen virksomhet.
Men når vi først snakker om denne
koblingen mellom tro og konkurranseidrett,
så skal du vel kanskje spørre meg om
bruken av bønn, om hvor frimodig man kan
være med å be for egne prestasjoner?
Det er interessant. Hva tenker du om det?
Jeg tenker at det gjelder for konkurranseidrettsutøveren
som for andre kristne, at
han må balansere sin bønnepraksis i
forhold til to av Jesu oppfordringer:
Den ene er at Jesus oppfordrer den som
skal be til å ikke ramse opp mange ord slik
hedningene gjør, men heller stole på at hun
har en Far som vet at hun trenger alt dette.
Den andre er hans oppfordring til enken om
å ikke gi opp, men å være utholdende og tro
at det nytter å be. For meg handler det om å
ha tro på de gjerningene som Gud har lagt
foran oss og det er en tro som har mye til
felles med mental trening, hvor man på
forhånd går nøye igjennom det man skal
gjøre og slik får tro på at man kommer til å
greie å gjøre det.
Dette minner meg om noe jeg har lest hos
8 NYTT NORSK KIRKEBLAD NR. 4/2006
Melanchton, som er opptatt av at folk må
oppfordres til å be Gud om alt og vente seg
alt godt fra Gud, både i det timelige og det
evige, det legemlige og det åndelige. Han
vet nok godt at dette er en forventning som
vil føre til skuffelser, men holder fast på at
det er en veldig viktig praksis, for det er i
slike ting at troen øves, sier han.
Nettopp. Det er mange positive
sammenfall. Et annet jeg har lagt merke til,
er at de gode trenerne i idretten er de som
greier å løfte mennesker og gi dem en
opplevelse av at de er viktige, som for meg
ligner veldig på den måten Jesus ga tro på.
Eller likheten mellom Nils Arne Eggen og
Paulus i måten de bygde felleskap på ved å
styrke de enkeltes sterke sider for at det
skal tjene kollektivet. Sammenfallet
mellom menneskelighet og kristelighet som
kan komme til syne i forholdet mellom
idrett og kristendom er helt naturlig hvis vi
tror at det er Gud som har skapt oss. Da må
det å være en sann kristen henge sammen
med å være et sant menneske. Dette er et
fundament i den kulturen som vi bygger vår
organisasjon på. Vi vil lete etter det som er
sant, sunt og godt, livsglede henger
sammen med trosglede og idrettsglede.
Vårt mål er at kristne ungdommer skal
preges av frihet, tydelighet og stolthet.
Det høres nesten ut som om dere med
idrettens hjelp har brakt Grundtvigianismen
inn i den pietistiske del av kristen -
Norge...
Det kan godt hende..