Legeerklæring om dødsfall

Seminar om Dødsårsaksregisteret og analyse
og rapportering fra nasjonale helseregistre,
Lysebu, 7. november
Melding av dødsfall sett fra en
rettsmedisinsk leges ståsted
Åshild Vege
Avdeling for rettspatologi og klinisk rettsmedisin,
Folkehelseinstituttet

Hva er rettsmedisin?

Rettsmedisin er anvendelse av
medisinsk kunnskap og vitenskap i
rettens tjeneste

Hva gjør en rettsmedisiner?
• Bistår politiet i dødsårsaksutredning
• Undersøker levende - siktede/tiltalte
- fornærmede
• Foretar vurderinger på bakgrunn av innsendt
materiale (politirapporter, pasientjournaler,
fotodokumentasjon etc.)
• Åstedsundersøkelse/rekonstruksjon
• Underviser
• Forsker

Legeerklæring om dødsfall fylles ut
på bakgrunn av funn ved
obduksjonen

Hva regulerer melding om dødsfall/
obduksjonsvirksomheten?
• Bestemmelser i Helsepersonelloven med
forskrifter vedrørende dødsfall –
naturlige og unaturlige
• Straffeprosessloven med forskrift
(påtaleinstruksen)
• Lov om transplantasjon,
sykehusobduksjon og avgivelse av lik mm

Lov om skifte (1930)
§ 12a. Om dødsfall skal den dødes
nærmeste slektninger, ektefellen eller
andre som har vært til stede, straks gi
melding, i lensmannsdistrikt til
lensmannen, og ellers til tingretten.

Hvordan dokumenteres dødsfallet?
1. Av to voksne personer som har sett liket
(”lensmannsattest”) - uvanlig i 2010
eller
2. Legeerklæring om dødsfall

Hpl § 36 Melding om dødsfall
Leger skal gi erklæring om dødsfall
som de blir kjent med i sin
virksomhet. Departementet gir
forskrifter om erklæringene.

Hpl § 36 Melding om dødsfall
Leger skal gi erklæring om dødsfall som de blir kjent med i sin
virksomhet. Departementet gir forskrifter om erklæringene.
Leger som har gitt legeerklæring om dødsfall, eller som har gitt
helsehjelp til en person før vedkommende døde, skal gi
kommunelegen nødvendige opplysninger om dødsårsaken.
Kommunelegen skal gi opplysningene videre til dødsårsaksregisteret.
Er det grunn til å tro at dødsfallet er unaturlig, skal legen
underrette politiet i samsvar med forskrift fastsatt av
departementet.

Hpl med forskrifter, § 1
Dersom det er grunn til å tro at et dødsfall er unaturlig
har leger plikt til å underrette politiet snarest mulig.
Underretning kan gies personlig eller telefonisk til
nærmeste politimyndighet. Slik muntlig melding skal
følges av en skriftlig melding på fastsatt skjema.
På legers erklæring om dødsfall anmerkes dersom
muntlig melding er gitt til politiet.

Legeerklæring om dødsfall
• § 36. Melding om dødsfall
• Leger skal gi erklæring om dødsfall som de blir kjent med i sin
virksomhet. Departementet gir forskrifter om erklæringene.
• Leger som har gitt legeerklæring om dødsfall, eller som har gitt
helsehjelp til en person før vedkommende døde, skal gi kommunelegen
nødvendige opplysninger om dødsårsaken. Kommunelegen skal gi
opplysningene videre til dødsårsaksregisteret.
• Er det grunn til å tro at dødsfallet er unaturlig, skal legen underrette
politiet i samsvar med forskrift fastsatt av departementet.
• Er etterforskning iverksatt for å avklare om døden er voldt ved
straffbar handling, skal legen gi retten opplysninger av betydning for
saken, dersom retten ber om dette.

Hpl med forskrifter, § 2
Dødsfall anses unaturlig dersom det skyldes:
- drap eller annen legemskrenkelse
- selvmord eller selvvoldt skade
- ulykke som forlis, brann, skred, lynnedslag,
drukning, fall, trafikkulykke o.l.
- yrkesulykke eller yrkesskade
- feil, forsømmelse eller uhell ved undersøkelse
eller behandling av sykdom eller skade
- misbruk av narkotika og
- ukjent årsak når døden har inntrådt plutselig
og uventet
Som unaturlig meldes også:
- dødsfall i fengsel eller under militær eller sivil arrest
- funn av ukjent lik

Påtaleinstruksen
• § 13-1. Sakkyndig likundersøkelse ved mistanke om straffbar handling og funn
av ukjent lik
• Politiet skal påse at sakkyndig likundersøkelse foretas når det er grunn til
mistanke om at noens død er voldt ved en straffbar handling. Det samme
gjelder når en person finnes død uten at vedkommendes identitet straks kan
bringes på det rene.
• § 13-2. Sakkyndig likundersøkelse i andre tilfeller
• Politiet bør i alminnelighet sørge for at sakkyndig likundersøkelse foretas
når dødsårsaken er uviss og antas å kunne skyldes
a) selvmord eller selvvoldt skade
b) ulykkestilfelle
c) yrkesskade eller yrkessykdom
d) feil, forsømmelse eller uhell ved medisinsk undersøkelse eller behandling av
sykdom eller skade.
Det samme gjelder når dødsårsaken er uviss og døden er inntrådt plutselig og
uventet, særlig dersom vedkommende antas å ha vært alene i dødsøyeblikket.
Politiet bør også i alminnelighet sørge for sakkyndig likundersøkelse foretas
når dødsårsaken er uviss og dødsfallet har skjedd i fengsel, arrestlokale eller
under administrativ frihetsberøvelse.

Lov om transplantasjon, sykehusobduksjon og avgivelse
av lik m.m.
§ 7. Av medisinske grunner kan foretas
obduksjon av den som er død i sykehus,
sykestuer, fødestuer og sykehjem eller
av den som er brakt død til slik
institusjon.

Lov om transplantasjon, sykehusobduksjon og
avgivelse av lik m.m.
Obduksjon kan dog ikke foretas
- når avdøde eller nærmeste familie har uttalt seg imot det
- grunn til å anta at inngrepet strider med avdødes eller
nærmestes livssyn, eller andre særlige grunner taler imot det
Obduksjon kan ikke foretas:
- før de nærmeste er underrettet om dødsfallet
- minst 8 timer etter døden
Unntatt
- ved samtykke kan obduksjonen utføres tidligere
- når særlige grunner gjør det nødvendig å bringe dødsårsaken på
det rene uten opphold

Lov om transplantasjon, sykehusobduksjon og avgivelse
av lik m.m.
• § 7. Av medisinske grunner kan foretas obduksjon av den som er død i sykehus, sykestuer,
fødestuer og sykehjem eller av den som er brakt død til slik institusjon.
• Obduksjon kan dog ikke foretas når avdøde eller hans nærmeste har uttalt seg mot det, eller
det er grunn til å anta at et slikt inngrep vil være i strid med avdødes eller hans nærmestes livssyn
eller andre særlige grunner taler mot det.
• Obduksjon kan ikke foretas før avdødes nærmeste er blitt underrettet om dødsfallet, og det er
gått 8 timer etter dødens inntreden. Foreligger samtykke fra avdøde eller hans nærmeste, kan
obduksjon utføres tidligere.
• Når det av særlige grunner er nødvendig å få brakt dødsårsaken på det rene uten opphold, kan
obduksjon foretas uten hensyn til disse vilkår.
• Ved obduksjon etter første ledd kan nødvendig inntrening av behandlings- og
operasjonsteknikker skje på liket og på organer som er tatt ut ved obduksjon.
• Obduksjon skal utføres på en etisk forsvarlig måte med respekt for den
avdøde.
• Kongen kan gi forskrift om obduksjon og om avgivelse og bruk av obduksjonsmateriale.

Lov om transplantasjon, sykehusobduksjon og
avgivelse av lik m.m.
§ 8. Obduksjon etter § 7 må ikke foretas
når det er grunn til å anta at
rettsmedisinsk obduksjon vil bli begjært

Påtaleinstruksen § 13-3:
Før sakkyndig likundersøkelse foretas
etter § 13-2 bør pårørende om mulig
varsles og gis høve til å uttale seg
….Men politiet bestemmer!

Sakkyndig likundersøkelse og sykehusobduksjon
– to ulike undersøkelser
• 1. Sakkyndig likundersøkelse utføres med
hjemmel i Straffeprosessloven for
politi/rettsvesen
• 2. Sykehusobduksjon utføres av og for
helsevesenet med hjemmel i Lov om
transplantasjon, sykehusobduksjon, avgivelse
av lik mv

Sykehusobd Rettsmed obd
• Behandlende lege
• Klar naturlig død
• Sykdom/misdannelse
- hovedsykdom
- komplikasjon
- bifunn
• Behandlende lege
• ”Latin”
Ja
Pårørende kan nekte
• Rettslig myndighet
• Uklar/unaturlig død
• Annet enn bare sykdom
- fysisk skade
- kjemisk skade
• Dødsårsak
naturlig eller ikke naturlig
ulykke - selvdrap - drap
• Påtalemyndigheten
• Norsk
Nei

Hva skjer ved en obduksjon?

Til undersøkelse kommer en 59
år gammel kvinne som er
operert for gallsteinsbesvær
(cholecystitt)

Det ble utført en kirurgisk
fjernelse av galleblæren
(cholecystectomi)
som ble innledet med bruk
av Verres nål

- Blodtrykksfall ved
inngrepets slutt
- Påvist skade i hovedpulsåren
forsøkt gjensydd
- Pasienten døde tross væske-
og blodtransfusjon

Foreløpig obduksjonsrapport like etter
obduksjonen
1. Tegn til ytre vold
2. Tegn til sykelige forandringer
3. Svar på ulike prøver (toksikologiske og
mikrobiologiske undersøkelser, røntgen etc)
4. Antatt dødsårsak
5. Dødsdato