fagtidsskrift for miljø, helse og samfunn f - Forum for Miljø og helse

More documents

Recommendations

Info

Lokal forankring av ernæringsarbeid Forankring av ernæringsarbeidet poli- tisk, administrativt og i plandokumenter i kommuner og fylker er nødvendig for gjen- nomføring av mange tiltak. Partnerskap for folkehelse har de siste årene vokst fram som en av de viktigste strategiene i folkehelsearbeidet. Bak partnerskaps- tanken ligger erkjennelsen av at det er nødvendig med kontinuerlig, forpliktende og systematisk tverrfaglig og sektoro- vergripende samarbeid for å oppnå god folkehelse. Dette krever bred involvering av offentlig, frivillig og privat virksomhet sentralt, regionalt og lokalt. Styrket ernæringsarbeid i helsetjenesten Det er behov for å styrke forebyggende innsats i helsetjenesten fordi helsetjenesten er en viktig pådriver og samarbeidspartner i det forebyggende arbeidet. Sekundærforebygging og behandling foregår både i primær- og spesialisthelsetjenesten. Ernæring er nødvendig i forebygging, behandling og rehabilitering av sykdom, som grunnlag og støtte til annen medisinsk behandling og for at pasienten ikke skal bli under- eller feilernært. For å kunne gi et tilfredsstillende tilbud, er det behov for gode strukturer, systemer og verktøy og forankring av disse, i tillegg til å sikre kompetanse om ernæring blant helsepersonell. Innsatsområder og tiltak Handlingsplanen inneholder 73 tiltak fordelt på 10 innsatsområder. For hvert tiltak er det satt opp ansvarlige departe- ment. Helse- og omsorgsdepartementet er medansvarlig for oppfølging av de fleste tiltakene, men Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepar- tementet og Kunnskapsdepartementet vil være særlig viktige bidragsytere i oppføl- gingen av planen. Denne tverrsektorielle og tverrdepartementale tilnærmingen til ernæringsarbeidet i Norge er unik internasjonalt. Samarbeid mellom flere sektorer er av vesentlig betydning for å fremme god helse i befolkningen. Innsatsområdene i Handlingsplan for bedre kosthold (2007-2011): 1. Kommunikasjon om mat og kosthold 2. Sunn mat i et mangfoldig marked 3. God ernæring fra starten av 4. Sunne måltider i barnehage og skole 5. Mat og helse i arbeidslivet 6. Ernæring i helse- og sosialtjenesten 7. Fokus på kosthold i lokalt folkehelsearbeid 8. Kompetanse om kosthold 9. Forskning, overvåking og dokumentasjon 10. Ernæring i internasjonalt perspektiv Oppfølging og gjennomfø- ring av tiltak Arbeidet med å følge opp handlingsplanen er alle- rede godt i gang. Sosial- og helsedirektoratet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet tatt fatt på flere av tiltakene i planen. Eksempelvis er det i gangsatt et prøveprosjekt for gratis vitamin D-tilskudd til sped- barn med ikke-vestlig innvan- drerbakgrunn. Nye retnings- linjer for mat og måltider i barnehagen blir lansert høsten 2007 og vil bli fulgt opp med eget infor- masjonsmateriell til barnehageperso- nell. Sammen med Eksportutvalget for fisk er et omfattende sjømatprosjekt, også med fokus på barnehage, startet opp. Videre er mat- og måltidstilbudet i pleie- og omsorgstjenesten kartlagt, og funnene vil danne grunnlag for vurde- ring av behov for tiltak. I samarbeid med Utdanningsdirektoratet er det utgitt en veileder med erfaringene fra prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen. Det er også verdt å nevne at fra skoleåret 2007/08 får alle elever ved landets ungdomsskoler og kombinerte skoler gratis skolefrukt. Mange fylker arrangerer i høst konferanser for fagpersonell om mat i barnehagen og om amming og sped- barnsernæring. Dette er svært viktig for å oppnå kunnskapsoverføring og erfaringsspredning lokalt. Alle bidrag er viktige bidrag i ernæringsarbeidet, og det lokale folkehelsearbeidet er av særskilt stor betydning. Samspillet mellom offentlig, privat og frivillig sektor danner grunnlag for gode folke- helsetiltak, og er noe det fortsatt må stimuleres til. Handlingsplanen (IS-0210) finnes på www.shdir.no og kan bestilles fra trykksak@shdir.no. Den vil i løpet av høsten 2007 foreligge som kortversjon både på norsk og på engelsk.
- et tidsskrift fra Forum for miljø og helse Miljø & helse sitt formål er å spre kunnskaper om miljøets betydning i det forebyggende og helsefremmende arbeid i samfunnet samt fremme forståelse for betydningen av dette arbeidet. Tidsskriftet skal reflektere den aktuelle debatten på området og selv være en aktiv pådriver ved å sette søkelyset på aktuelle saker. Miljø & helse skal ha en faglig høy kvalitet og være en formidlingskanal mellom myndigheter, fagmiljø, organisasjoner, næringsliv og publikum. Informasjon mellom ulike aktører på sentralt, regionalt og lokalt nivå vil være sentralt. Miljø & helse skal drive saklig og uavhengig journalistikk forankret i formålsparagrafen til Forum for miljø og helse, i Fagpressens redaktørplakat og i pressens Vær Varsom-plakat. Ansvarlig redaktør: Erik A. Aschjem Redaksjonsgruppe: Henning Gøhtesen Randi Haugen Ingrid Myrtveit Ann Kristin Ødegaard Utgiver: Forum for miljø og helse Bydel Grorud c/o Ann Kristin Ødegaard Ammerudveien 22 0958 OSLO Telefon: 900 99 065 E-post: fmh@fmh.no Hjemmeside: www.fmh.no Produksjon/trykk: Grafisk senter, Trondheim kommune/Trykkpartner Krisehåndtering i småkommuner Om morgenen 24. mai i år skjedde det en voldsom eksplosjon i Sløvåg i den lille kommunen Gulen, ikke langt fra Mongstad et stykke nord for Bergen. Det var to av tankene til firmaet Vest Tank som gikk i luften. Tankene ble brukt til mottak og rensing av oljeholdig forurenset vann fra skip og offshorevirksomhet, blant annet ved tilsetting av saltsyre. Den aktuelle dagen var tankene ”tomme” fordi de skulle rengjøres. En uavhengig granskningsrapport har konkludert med at det sannsynligvis har blitt dannet en eksplosiv blanding av brennbar gass og luft i tankene og at det har skjedd en selvantennelse i filtermassene på toppen av den ene tanken. Dette førte så til en kraftig kjemisk eksplosjon. Eksplosjonsulykken resulterte i to skadde personer og store materielle skader hos Vest Tank. Beboere og bedrifter i nærheten ble ellers ikke direkte berørt av selve eksplosjonen. Men kort tid etterpå spredte det seg en illeluktende røyk som viste seg å ikke være direkte helsefremmende. Kommunelegen har i ettertid gjort en undersøkelse som viser at to tredeler av 300 personer som bor i området rundt Sløvåg, i lang tid opplevde plager som kvalme, sårhet i hals, nese og øyne, hodepine, utslett, neseblødning, manglende smakssans og at de ofte ble slappe og trøtte. Mange av plagene meldte seg lenge etter eksplosjonsdagen. 22 personer var så dårlige at de ble sykmeldt i tiden etter eksplosjonen. Noen av dem er fortsatt så dårlige at de er sykmeldt av og til. I tillegg er det mye usikkerhet og nervøsitet blant folk fordi det fortsatt etter mange måneder kommer ubehagelig lukt fra området. Og det er fortsatt ikke avklart fullt ut hva slags stoffer tankene egentlig inneholdt og hvilke kjemiske forbindelser L E D E R som kan oppstå ved brann. Hvordan håndteres en så omfattende hendelse i en liten kommune? Det er kommunen som har ansvaret for sikkerhet og beredskap og også for miljørettet helsevern og oppfølging av menneskene som får helseplager. Men kan man forvente at en liten kommune har nødvendige ressurser og kompetanse til å ta seg av alle sider av en slik hendelse som tross alt er lite sannsynlig og som kommer brått på når den først skjer? I ettertid har kommunen fått hard kritikk fra fylkeslegen og andre for at beredskapen i denne saken sviktet på en rekke områder. Men kommunelegen har slått tilbake og kritisert fylkeslegen og andre statlige myndigheter som SFT, DSB og Folkehelseinstituttet for å vise lite engasjement og ikke bidra med særlig hjelp i en vanskelig situasjon. Spesielt reagerer han på at sentrale instanser sitter inne med kunnskap om tilsvarende hendelser andre steder uten å tilby sin hjelp til Gulen kommune da de virkelig trengte det. Man skal kanskje være forsiktig med å felle noen dom over ulike instansers håndtering av denne hendelsen kun basert på informasjon fra media, men det kan virke som at kommunelegen har noen god poenger. Det kan ikke være riktig at en liten kommune skal bli stående mer eller mindre alene i en slik situasjon når det finnes relevant erfaring og kompetanse på nasjonalt nivå. De som kan må trå til og tilby sin hjelp uten at kommunen skal behøve å lete seg frem og spørre. La oss håpe at alle de det gjelder kan ta litt lærdom av denne saken, for det som er sikkert er at tilsvarende hendelser vil skje igjen. Og da kan det være en liten kommune i Finnmark, Vest-Agder, Hedmark eller andre steder som blir rammet. Fra innholdet: Bred satsing på bedre kosthold med ny handlingsplan ................................s. 2 Erfaringer fra kommunalt tilsyn med skadedyrbekjempere .........................s. 6 Erfaringer fra tilsyn med kosthold i barnehager ...........................................s. 8 Måling av muggsoppforekomster og tolkning av analyseresultater .........s. 10 Fra Ålesund til Wien .......................................................................................s. 15
Page 1 and 2: FAGTIDSSKRIFT FOR MILJØ, HELSE OG
Page 3: andre er det et mål å redusere so
Page 7 and 8: gjort dette er å avtale et tilsyns
Page 9 and 10: Tilsynsmyndigheten antok at kosthol
Page 11 and 12: på husets vegger viser seg som gr
Page 13 and 14: i noen deler av et bygg, heller ikk
Page 15 and 16: Fra Ålesund til Wien Av Øystein S
Page 17 and 18: synker bruken med 56 %. Hverdagspar
Page 19 and 20: iologiske systemer på forskjellige
Page 21 and 22: på plass et permanent regelverk so
Page 23 and 24: lende med utfordringene ved barns k
Page 25 and 26: Storbykonferanse avholdt på Killin
Page 27 and 28: Støy fra levende musikk i bakgård
Page 29 and 30: og skoler, med hvordan vi sammen ka
Page 31 and 32: Miljørettet helsevern i Fredriksta
Page 33 and 34: Til slutt hevder Askim- og omegn je
Page 35 and 36: de gamle ikke fungerte. Vaktmestren

fagtidsskrift for miljø, helse og samfunn f - Forum for Miljø og helse

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?