Spirenytt desember 2009 - Ryfylke Næringshage

Synlege og stolte 

Levande bygder 

LivSkvaLitet og Service 

Sunn livsstil er eit av 

satsingområda til 

Finnøy kommune. 

Side 20 

Finn roen på Talgje 

MarknadSFøring 

Talgje-magasin og nettsida 

www.velkommen tiltalgje.no 

er eksempler på 

marknadsføringa som er i 

gang i Finnøy. 

Side 19 

næringSLiv 

Rekruttering til arbeidsplassar 

i Finnøy startar 

kanskje gjennom Læring 

i Næring og Yrkesmessa 

på Tau? 

Side 18 

Folket skal 

mobiliserast! 

Spirenytt desember 2009 

Synleggjering av eigne ressursar og trua på desse, 

skapar bulyst og livskvalitet. Finnøy satsar stort på 

dette gjennom prosjektet “Levande bygder”.

Innhald 

Side 3 Helsing frå ordførar Kjell 

Nes og fylkesordførar 

Tom Tvedt 

Side 4 Matregionen Ryfylke 

Side 5 Identitet 

Side 6 Talgje 

Side 8 Fogn 

Side 10 Finnøy; Arbeidskraft 

frå utlandet 

Side 12 Bokn og Byre 

Side 13 Halsnøy 

Side 14 Ombo 

Side 16 Sjernarøy 

Side 18 Næringsliv og ungdom 

Side 19 Marknadsføring 

Side 20 Livskvalitet og service 

Side 21 “Me ser deg” 

Side 22 Barn 

UtgjevarinForMaSjon: 

Finnøy kommune i 

samarbeid med Finnøy 

Næringshage 

kontaktinformasjon: 

Finnøy Næringshage 

4160 Finnøy 

Tlf. 51 71 45 02 

www.synlegogstolt.no 

fnhage@finnoy.com 

Layout: IT-Finnøy as 

it@hesbynett.no 

Om magasinet 

Finnøy kommune deltek saman med Rogaland Fylkeskommune, 

og fem andre land i Europa i eit interregionalt, 4B, EUprosjekt. 

Me har vald å kalla prosjektet, som internasjonalt 

heiter Vital Rural Area, for Levande Bygder. Prosjektet skal 

gjennomførast i perioden 2009-2013. Finnøy kommune og 

Rogaland fylkeskommune er dei einaste partnarane frå Noreg 

som deltek i denne satsinga. Me er stolte av å ha kome med 

i dette spanande arbeidet som inneheld mange aktivitetar 

retta mot næringsliv, marknadsføring og det gode liv i Finnøy 

(livskvalitet og service), til saman tre prosjektdelar. 

Dei andre landa som deltek er Danmark, England, Nederland, 

Belgia og Tyskland. I desse landa er det både kommunar og 

regionar som er med. Felles for alle er at dei er distriktskommunar/regionar, 

og med det må gjere oss attraktive med omsyn 

til å tiltrekka oss nye innbyggjarar og gjester. Prosjektet 

vil difor setje fokus på aktivitetar som kan skape nyfikne menneske, 

synleggjere kvalitetar, marknadsføre desse, ha fokus på 

innovasjon og nyskaping og livskvalitet og servicetilbod. 

Me vil med dette heftet informere alle innbyggjarar, hyttefolk 

og gjester i Finnøy kommune om satsinga, få tips av dykk, vise 

fram ulike kvalitetar, og rett og slett starte marknadsføringa 

og auke stoltheta ved å bu i vår kommune. 

Heftet inneheld mykje informasjon og tekst. Dette fordi me 

håpar du som innbyggjar, hytteeigar og gjest i vår kommune 

skal få eit eigarforhold til denne satsinga. 

Eg er heldig . Eg er prosjektleiar for dette arbeidet, og føler meg 

som ein landsbyvandrar der eg vandrar frå øy til øy og treff 

utruleg mange kjekke menneske og ulike perlar som heng der 

på ei snor. 

Takk til 

Rogaland Fylkeskommune 

for at me vert invitert 

med i dette spanande 

prosjektet. 

Prosjektleiar 

Heidi Skifjell 

side 2 Levande bygder

Hilsen fra 

fylkesordfører Tom Tvedt: 

Vital Rural Area – det er prosjektet som skal gjøre bygdene 

vitale, robuste og til ennå bedre bosteder. 

Først gjelder det de bygdene som er partnere i prosjektet, men 

vi håper og tror at kunnskapen og de gode praktiske løsningene 

skal komme mange lokalsamfunn til gode. 

Vi vil arbeide for at erfaringene og resultatene fra prosjektet 

skal overføres til hele fylket. 

Rogaland fylkeskommune har engasjert seg i internasjonale 

prosjekter i en årrekke. Vi har valgt å satse på prosjekter som 

er praktiske , nyttige og som hjelper oss til å nå mange av de 

viktige intensjonene i fylkesplanen. 

Våre mange bygder og lokalsamfunn er selve limet i samfunnstrukturen 

og skaper helheten i fylket som vi er så stolte av. 

Levende bygder er garantien for at kulturlandskapet holdes i 

hevd og for at hele fylket er i bruk. 

Finnøy blir ”pilotkommune” som får tilgang til nye og spennende 

løsninger, bl.a. i folkehelse - sammenheng. 

Vi gleder oss til et spennende samarbeid med Finnøy og til å 

nyttiggjøre resultatene i hele fylket. 

Vi ønsker hverandre lykke til med prosjekt og arbeid. 

Kan ei bygd leva? 

Levande bygder brukar ein som norsk omsetjing av det engelske 

Vital Rural Area som prosjektet heiter. 

Ei bygd er ikkje ein organisme som ein kan setja i planteriket 

eller dyreriket. I så måte kan ei bygd korkje leva eller døy. Men 

i vanleg tale kan ein godt seia at det er liv i bygda, eller at bygda 

er i ferd med å døy (ut). 

Men når me seier det, så er det menneska som bur der og aktiviteten 

deira, ein helst tenkjer på. Ei bygd som er fråflytt, utan 

folk, er ikkje levande om det er aldri så mange levande dyr og 

andre levande organismar der. Utan folk døyr i alle fall bygda. 

Vil folk bu her? Eg trur det, berre det ligg til rette for både gode 

buplassar og arbeidsplassar. Og så må det vera moderne tilbod 

på infrastruktur som kan samanliknast med det ein har andre 

stader. Det manglar det ein god del på enno. Eit døme på det: 

Ein nær slektning av familien har nett reist til Mali i Afrika som 

misjonær. Det skulle opprettast kontaktar over internett med 

familien. Det går greitt for dei fleste. Men medan ”skype” går 

fint i Mali, er det uråd med det nettilbodet me har på Ombo. 

I samband med prosjektet må ein fokusera på slike ting. Ein 

må og vera merksam på både nye utfordringar og sjansar me får 

med den nye tida i kommunen. Greier me å spreia den venta 

postive utviklinga me får til heile kommunen, vil me kunna få: 

Levande, livskraftige bygder. 

Kjell Nes 

Levande bygder side 3

Synleg og stolt frå 

Matregionen Ryfylke! 

Lokal mat er ei av satsingane frå 

Finnøy i Levande Bygder. ein større 

delegasjon frå deltakarlanda var å 

vitja Sjernarøy og Finnøy i mai, og 

talen var klar: ”Sats på lokal mat. 

de har ressursane rett på utsida 

av døra, både i hav og på land”. 

Finnøy næringshage var då, 

i samarbeid med fleire lokale 

aktørar i kommunen, allereie i 

gong med ei større satsing som 

har fått namnet ”Smaken av 

ryfylke” og som no vert lenka til 

eU-satsinga. 

Per Øystein Sandvin 

Ryfylke representerer eit stort og flott 

mangfald i forhold til både menneske, 

kultur, natur og ikkje minst mat! Her 

finn me både tradisjonsmat som lefse, 

spekemat og røykt laks, nye råstoff 

som kveite, kråkebollar og Juanitatomat, 

og mykje som ligg imellom. Ein 

av våre mest kjente kjøkkensjefar, Paul 

Bocuse, uttalte ved besøk på Hjelmeland 

for eit par år sidan m.a. at me har 

verdas beste råstoff! 

Etter ei lang matreise, sånn omlag 52 

år, frå oppvekst på småbruk i Hardanger 

via utdanning og yrkesliv i ulike 

område knytt til mat, er eg på mange 

måtar nå ”komen heim” med arbeidsadressa 

i Matregionen Ryfylke og 

Finnøy. Etter å ha oppdaga Ryfylke 

som matregion og alle dei utfordringane 

og muligheiter som ligger her, er 

både hjarta og hjerne overtydd! 

Det er i dag eit heller lite omfang av foredling/distribusjon 

av desse rå stoffene 

i vår eigen region. Mesteparten vert 

levert til ”den store sekken” hos grosistar 

og foredlingsbedrifter, og blir difor 

som oftast heller anonyme produkt når 

dei kjem til butikk og forbrukar. 

Under oppveksten på småbruket i Hardanger, 

minnes eg at det var mange 

aktivitetar knytt til foredling. Heimeslakting, 

blodmat, salting og speking 

av kjøtt, krotekakebaking, syltetøy, 

hermetisering osv. Denne tradisjonen 

og handborne kunnskapen som blei 

overført frå generasjon til generasjon, 

opplever eg i dag er nærmast borte, og 

Ryfylke er ikkje i noko særstilling her. 

Skal ikkje mange fleire og få gleda av å 

oppdaga spiskammerset vårt, og burde 

ikkje både nærbutikken, bensinstas- 

jonen og lokale 

menyar i Ryfylke 

bogne av lokale 

råstoff/produkt 

og gjerne ”den 

gode historia” 

som følgjer 

med? 

Under Tomatfestivalen 

i sommar 

fekk eg, i 

Per Øystein Sandvin 

ein samtale med 

Harald Osa, spørsmålet: Korleis i all verda skal 

eg og andre kjøkkensjefar vita om og få tak i alle 

desse gode produkta? 

Dei største utfordringane for å få til dette, er 

at ein må kunne dra lasset i saman, sørgja for 

å etablera gode møteplassar, ha ein eigen kompetansearena 

som kan ta vare på og formidle 

tradisjonell og ny kunnskap samt bidra til å væra 

nyskapande i skjeringsfeltet mellom desse, og 

ikkje minst å ha gode ordningar for marknadstilgang 

og distribusjon. 

Oppskrift: 

1 – 1,5 kg sideflesk (buklist), helst litt magert, 

så tynn som mulig og utan bein 

1 ss salt 

1 ts pepar 

1 ts malt nellik 

1 ts allehånde 

1 ts ingefær 

2 plater gelatin 

Legg sideflesket med svoren ned, og strø 

salt og krydder over kjøttflata og gni lett 

inn. Legg på oppbløyt gelatin, og rull eller 

brett slik at svoren vender ut. Surr fast med 

ein bomullshyssing slik at det held fast saman 

under koking. 

Sett vatn med salt, pepar og nellikspiker på 

kok, og legg rullen oppi. Vatnet bør dekka 

heile sylta. Hjelp til med å legge ein tallerk 

eller liknande oppå viss sylta flyt opp. 

Nå skal den trekke i 1 – 1,5 time på omlag 80 

– 85˚C, og ikkje sett kjøkkenvifta på fullt! 

Ei herleg krydderduft fyller huset. 

Sjekk at sylta er ferdig kokt ved å føre ei nål 

eller strikkepinne inn til kjernen. Nåla skal gli 

lett, og væska som kjem ut skal vere klar. 

Sylta skal nå i press, og ikkje alle har 

påleggspresse heime. Ingen problem; legg sylta 

i ei egna form, anten kakeform eller keramikkskål 

o.a. Svoren kan klebe seg fast, så det 

kan vere lurt å ha klede eller plast (for matlaging) 

som ein legg i botnen og rundt sylta. 

Det er dette som er bakgrunnen for at det i dei 

neste 2 åra er ei større blå-grøn matsatsing på 

gang; Smaken av Ryfylke, med utgangspunkt i 

Finnøy Næringshage. 

Me skal saman bygga eit sterkt og varig matnettverk, 

få etablert ei adresse for småskalaprodusentar 

og væra særs tydelege på at maten kjem 

frå vår eigen matregion: Ryfylke!! 

jULeMaten 

For å få den gode førjulstemninga i heimen, og 

for å bidra til å ta vare på tradisjonarne våre, 

har eg tatt med ei oppskrift på tradisjonelt julepålegg: 

Julesylte: Denne har lange tradisjonar på frukostbordet 

1.juledag, og blei ofte laga av svinehovud 

og kalvekjøtt når det var tilgjengeleg. Dette 

følgjer det nok ein del arbeid og søl med, og er 

for dei mest entusiastiske! Eg har difor bevega 

meg eit stykke ned på grisen, og anbefalt å bruka 

sideflesk eller buklist i ei litt enklare oppskrift, 

men som likevel er lekker til julefrukosten og 

skaper same gode julelukta frå kjøkkenet under 

arbeidet. 

Til koking (pr. liter vann): 

1 ts salt 

5 peparkorn 

2 heile nellikspiker 

Lake for oppbevaring: 

1 liter vatn 

100 g salt 

2 ss sukker 

Legg ei skjerefjøl først oppå og så litt tungt 

på toppen (kostbare leksikon er risiko for 

bøkene, og stein frå hagen ein risiko for sylta!). 

Omlag 6–8 kg press bør det vere (for 

eksempel 3 store mjølposar). 

Sylta skal liggje i press over natta, helst på 

ein kjølig stad. 

Nå er den klar til bordet, men mange pyntar 

også ved å stikke nellikspiker i svoren. 

Oppbevar i kjøleskap. 

Skal den oppbevarast over lengre tid (meir 

enn 1 veke), bør den leggast i lake eller 

frysast ned. 

Lake: Pisk alt saman kaldt, og legg sylta 

oppi når laken er klar. Sett i kjøleskap. 

Frys: Ha rett emballasje rundt, og frys 

gjerne i mindre betar. Helst ikkje skjer opp 

i ferdige skiver før frysing. Då vil dei tørke 

ut ein del. 

God og smakfull jul!! 


Synlege og stolt 

Identitet 

kva er vår identitet og korleis bør me marknadsføre kommunen? 

kva skil finnøysamfunnet frå andre kommunesamfunn og 

kvifor skal folk flytte til kommunen vår, vere fritidsbebuar 

eller gjest her? Merkevarebygging og marknadsføring av 

Finnøy er eit sentralt tema i prosjektet. Me har spurt ”6 på 

kaia” om desse spørsmåla: 

a) nemn tre stikkord du meiner identifiserar Finnøy kommune. 

B) korleis meiner du me bør marknadsføre kommunen? 

Brita Bjerga, 64 år, Halsnøy 

a) Små forhold med helsetilbod, skule, 

barnehage, offentlege kontor i nærleiken, 

me er kjende, og alle kjenner alle 

Nok plass 

Godt miljø 

B) Viss me sjølv uttrykkjer trivsel kan det vera 

PR nok 

taraLd LaUvSneS, 64 år, Finnøy 

a) Matproduksjon, som og vil vera 

bærekraftig på sikt. Bedehuskulturen. 

Natur 

B) Kvar enkelt må vera meir bevisst på å 

marnadsføra kommunen. 

Maritha veStLy, 26 år, Finnøy 

a) Teigen 

Havet med sjølufta 

Tryggleik i at alle kjenner alle. 

B) Synes Ryfylke Livsgnist er flinke til å 

marknadsføra Finnøy. Øyposten kunne vore 

i laussal utanfor Finnøy og. Der kan ein lese om 

det som skjer her i kommunen. 

arne vadLa, 57 år, Tjul i Sjernarøy 

a) Natur 

Trivsel og hyggjelege folk 

Mykje å drive med. Fiske, landbruk og 

tomatar. 

B) Folk som bur her må sjølve skryte av det 

som er å skryte av, og ikkje syte og klage. Det 

hadde vore enklare å marknadsføre kommunen om 

det hadde vore byggjeklare tomter og fleire jobbar å velje i. 

rUth LaiLa Lindanger, 49 år, Ombo 

a) Naturopplevingar 

Fredfylt og roleg 

Ikkje stress og tilbodspress, alle 

kjenner alle. Medmenneskje kjem 

sterkare fram 

B) Næringslivet må her vere med å bidra. 

Butikkane i kommunen er flinke til å vise fram tilbod 

som er i kommunen vår. Dette er god marnadsføring. 

ine MiriaM StenSLand, 18 år, Fogn 

a) Nære vener 

Godt samfunn der folk er greie med 

kvarandre 

Eigen sjarm ved at det er lite. 

B) Informere meir om alle dei aktivitetane 

som me har her i kommunen, blant anna 

tilbod for, med og av ungdom. 

Tradisjonsbageriet tilbyr 7 sorter brød som blir 

steikte på gammeldags vis i vedfyrt bakerovn. 

Vi har også pottebrød og syrekaker. Diverse kjeks. 

Skriv en sms og be om å bli satt på den uforpliktende 

listen over kunder vi kontakter via tekstmelding når 

det er bakedag. 

Salg på Judaberg enkelte lørdager i desember. 

Velkommen ! Hilsen Grethe Rode 

www.tradisjonsbageriet.no Telefon 41 32 58 12 

E-mail: tradisjonsbageriet@tradisjonsbageriet.no 

Org.nr 990 225 273MVA 


På dei neste sidene, øyrundane, har me intervjua ressurspersonar frå dei ulike øyane kring ulike spørsmål. 

Me startar på talgje. 

1) Kva vil du karakterisere som Finnøy identitet? Nemn 2-3 stikkord 

2) Fortel litt om velforeninga/ grendalaget/ anna organisering hjå dere? 

3) Kva vil du trekka fram som typisk identitet frå di øy? 

4) Korleis kan me bli betre i å marknadsføre kommunen? 

5) Beskriv heilt kort ditt ”draumesamfunn” i 2020/ kva er dei viktigaste utfordringane slik du ser det (for di øy/ kommunen) 

6) Lag ei oppskrift på ein julemeny med lokale råvarer frå Finnøy (middag) 

7) Eventuelt andre ting du vil seie 


Talgje 

talgje er landfast. 30. oktober opna 

Finnfast og talgjebuen kan no køyra 

”tørrskodde” til fastlandet. talgje 2020 

er ein velforening for talgjesamfunnet 

og lenka inn til prosjektet “Levande 

Bygder”. Me har spurt leiaren av 

talgje 2020 om kva han meiner er 

viktig for vidare utvikling av talgjesamfunnet 

i tida som kjem innanfor 

satsingane i “Levande Bygder”; 

nyskaping og vekst i næringsliv, 

kvalitetar ved talgjesamfunnet, 

utfordringar og korleis ein skal syne 

fram talgje i Finnøy som ein attraktiv 

buplass med livskvalitet og trivsel. 

Jostein Gard 

Nå har me feira Finnfast og hatt mange 

nye gjester i den samanheng, og for første 

gong gitt ut eit eige Talgje-magasin der 

hovud-bodskapen har vore “Velkommen 

til Talgje”, forklarer Jostein Gard. – Med 

å seia “Velkommen til Talgje” ville me 

markere at me ser optimistisk og positivt 

på endringane me står ovanfor. Me har tru 

på at det å invitere og å vere opne er det 

som skaper positivitet i samfunnet. Både 

for oss som bur her og andre som kjem. 

Endringar er positive så lenge ein ikkje 

gløymer røtene, ein kan ivareta dei kvalitetane 

som gjer oss til “dei me er” og me ser 

framtida med mulighets-brillene på. 

Framover er det planlagt eit nytt magasin 

som skal komme ut i forkant av sommaren 

(2010), elles oppmodar me folk til å bruke 

nettstaden www.velkommentiltalgje.no for å 

finne informasjon og følgje med på kva som 

skjer. Denne nettsida vil kontinuerleg bli utbetra 

og oppdatert. 

Vår slogan er “Finn roen på Talgje”. 

Dette vil Talgje2020 innarbeide i brandinga 

(merkvarebygginga) av Talgje for å ta vare på 

og fremje ein stor kvalitet denne plassen har. 

“Levande Bygder” har invitert Talgje2020 til 

å ta vidare utfordringa om å “vise fram” og 

marknadsføre Talgje. 

– Det er viktig å vere truverdig også i reklamesamanheng 

som i all annan kommunikasjon, 

seier fagleg ansvarleg for marknadsføringsprosjektet, 

Maria Grindheim. 

– Når det gjeld reklame er det mykje ein kan 

“finne på”, og ein ser ofte at det blir lova “gull 

og grøne skogar”. Men all seriøs marknadsføring 

formidlar ein bodskap som har samanheng 

med den verkelege opplevinga, følelsen 

og kvalitetane produktet faktisk har å by på. 

Talgje 2020 har engasjert Grindheim i utviklinga 

av branding-prosjektet for Talgje. Ho 

fortel vidare korleis baktanken er for arbeidet 

ho gjer saman med 2020-gruppa: 

– Finn roen-konseptet skal vise fram kvalitetar 

som blir meir og meir verdsette i eit samfunn 

som elles blir meir og meir hektisk. 

Ei lita øy med 170 innbyggjarar kan ikkje by på 

verken kjøpesenter, kino eller yrande folkeliv. 

Derimot inviterar Talgje til rolege omgjevnader, 

eit trygt miljø, tilgang på aktivitet i den nærliggjande 

naturen, frisk sjøluft og vakker utsikt 

i Ryfylke sitt landskap. Ei levande landbruksøy 

med mjølk på tanken, rauting i fjøset, sauer 

som brekar, kalvar som ser spørjande på deg, 

drivhus med lys og varme og fulle av verdas 

beste tomatar og blomar. Ein stad der det er 

godt å vekse opp, ein barnehage som vektlegg 

mykje friluftsliv, gode muligheiter for å vere sosial 

og det å skape noko sjølv. Her er eit aktivt 

lokalmiljø og kvar enkelt sitt bidrag er viktig 

for miljøet og utviklinga. Ikkje for at dette skal 

bli “fritt vilt” for turistar og tilflyttarar, men 

for å skape eit medvit og stoltheit rundt desse 

kvalitetane slik at dei kan bli ivaretatt vidare. 

– Me som bur midt oppi det, gløymer ofte at det 

me omgir oss med til dagleg er unike kvalitetar 

som for svært mange er eksotisk. Det å sjå 

desse kvalitetane utanfrå og med nye auge, er 

ei typisk utfordring når ein skal marknadsføre 

ein plass, enten det er Finnøy, Talgje, Ombo 

eller kvar plass som helst i verda. 

- Talgje2020 har vore opne og positiv til å tenke 

nytt når det gjeld måten å formidle og vise 

fram Talgje på. Det syns eg er flott fordi det 

gir oss mange nye muligheiter – ikkje berre til 

å informere, men til å engasjere, utfordre det 

konvensjonelle og utfordre oss sjølv som samfunn, 

til å sjå kva vi eigentleg har å by på og 

kva vi kan få til saman. – Nå har me fått til ein 

god start. Det er mykje spennande å ta tak i vidare 

og eg håpar at 2020-gruppa kan få mange 

innspel frå lokalbefolkninga på det som angår 

marknadsføringa så vel som andre aktivitetar 

og tiltak Talgje2020 jobbar med, avsluttar 

Maria Grindheim. 


Julameny: Rundt omkring i ”dei tusen 

heimar” på Talgje er det ribbe og pinnekjøt 

som står på julebordet. Poteter og 

kålrabistappe, eller surkål høyrer med. 

Frå gamalt av var også torsk viktig. 

Frå eit brev av 1869 står det skreve om jul 

og mat: ”Når juledagen var i vente skurte 

man rent alle steder og man gjorde seg 

klar til fest. Det ble baget lefse, oppkokt 

en mengde flesk som derefter ble nedsaltet 

og stod til rådighet hele tiden. Det 

ble brygget meget juleøl. Juledag fikk 

den som kunne lese fort, forrette den 

alminnelige husandakt. 

Når ungdommen samlest oppvartede 

pikene med kaffe, sjokolade og bagverk. 

Barna tillot en også muntre sammenkomster. 

” 

Borna i Talgje barnehage laga sin eigen Finnfasttunell, som dei hadde opning på og 

kraup gjennom. Her ser vi Andreas Meling som er kommen gjennom. 

TaLgJe: 

areal: 4, 05 km² 

Innbyggjartal: 173 

Lenke til Levande Bygder: Talgje 2020, www.velkommentiltalgje.no 

Turløyper: Merka turløyper: Talgje skule – Anker Gaard omlag 1 t, Gongstø – 

Meling omlag 1,5 t, Gongstø - Edlarvågen omlag 1 time 

Severdigheter: Talgje kyrkje, Anker Gaard, Edlarvågen. 


Fogn er ei av øyane i vår kommune som 

har jamn auke i busettinga. kvifor er det 

slik? kva er det med Fogn som får folk 

til å flytte hit? Me stiller ikkje spørsmålet 

fordi me ikkje kan skjøne at folk vil til 

Fogn, men fordi me trur dei har noko å 

lere oss andre. her har vi utfordra jon 

olav runestad til å seie sitt. 

kanskje får me svar. 

Jon Olav Runestad 

– Finnøyidentiteten er for meg landbruksbasert 

matproduksjon med grøne bøar og 

glashus omkransa av blå sjø. Innbyggarane 

er prega av nøkternhet og arbeidsvilje. 

Samfunna er små, men på same tida opne 

og trygge. Folka tek godt vare på kvarandre. 

Naturen og klimaet er i norgestoppen. 


Fogn 

Folkemøte på Fogn. Som me ser var det godt frammøte. Folk her engasjerer seg. 

På Fogn har det tradisjonelt vore Bondelaget 

som har vore den mest samlande interesseorganisasjonen. 

Sidan samfunnet stadig endrar 

seg, skal me på Fogn danne Grendalag 

innan utgangen av 2009. Då får Fognbuen eit 

organ som breitt samansatt og upolitisk skal 

arbeide for det beste for øya. 

– Samarbeidsånda heilt klart, svarar Jon 

Olav på spørsmålet kva han vil trekke fram 

som typisk Fognaidentitet. Fognbuen har 

eit friskt og ope språk seg i mellom, men i 

dei aller viktigaste tinga i samfunnet, dreg 

me godt i saman. Geografisk er Fogn veldig 

frodig og lun, med steinetete bakketoppar, 

små grøne enger og fine badeviker. 

Kommunen må bli bevisst på kvar vi står 

og kvar vi skal gå. Me bør ha ein overordna 

visjon som særskilt den politiske leiing skal 

arbeide etter. Når me så veit kva som er det 

rette til å marknadsføre, bør me overlate dette 

selskap som kan det profesjonelt. 

Draumesamfunnet mitt er at alle øyane får 

best mogleg kommunikasjon. Målet må 

væra at alle i kommunen skal kunne reise så 

effektivt som mogleg internt og til Nordjæren. 

Draumen er også at det er kome 50 nye 

husstander til øya og at nye arbeidsplasser 

innan teknologi og forskning er etablert. Alle 

hustandar skal ha mulighet for båtplass og 

ei lita sjøbod. Utfordringane bli sjølvsagt å 

konkurrere med andre kommunar om folkeveksten. 

Kommuneøkonomi og reisekostnader 

blir dei viktigaste utfordringar. Vi får 

nok også ei utfordring med fylkesmannen, om 

korleis bustadane skal plasseras og utformas 

for å bli attraktive i marknaden. 


Til slutt slår Jon Olav fast: – Øyane i kommunen som ikkje 

direkte får ta del i fastlandssambandet må samhandla og 

slutta å tenka individualistisk og patriotisk. Desse øyane er 

dei mest sårbare samfunna i kommunen, og er dermed heilt 

avhengig av å legga alle kaloriene i fartsretningen om vi skal 

utvikle oss positivt. 

jon oLav Sin jULeMeny 

Forrett: Hummar og salat fra Fogn. 

Middag: Elgsteik fra Ombo. 

Dessert: Bjørnebær fra Halsnøy. 

Drikkevarerer fra Lervik bryggeri Stavanger. 

FOgn 

areal: 10, 5 km² 

Inbyggjartal: 351 

Lenke til Levande Bygder: Eit grendalag er under oppretting 

Turløyper: Merkaturløype: Sæbø – Stavnes 1 t, Rosmork – 

Peråsen- Erås 1 t, Erås – Domfjellet – Ørnakulå 1,5 t. Flott å 

sykle rundt øya. 

Severdigheter: Gravhauger Stavnes, Bautastein Bø, 

Offerstein Varland, Den hole eika 

Miljø Bygg AS, 4164 Fogn 

tlf. 51 71 44 40 faks 51 71 44 41 

firmapost@miljobygg.as 

www.miljobygg.as 



Finnøy 

Reka jobbar som arbeidsleiar, hjå Jarle Mjølsnes, og trivs godt på Finnøy. 

i Finnøy har me mykje utanlandsk 

arbeidskraft. avløysarlaget åleine 

løner ut til rundt 170 utanlandske 

arbeidarar. det er og fleire andre 

bedrifter på Finnøy som drar nytte 

av denne ressursen. Me har snakka 

med tre utanlandske arbeiderar. 

Elisabeth Hauge Nordbø 

Reka Bögözi 37, jobbar som dagleg leiar i 

gartneriet hjå Jarle Mjølsnes. Ho har vore 

fast busett her i 3 år, og gledar seg til å søkje 

om permanent busetjingsløyve no. Ho trivs 

godt på Finnøy og føler ho er blitt godt motteken 

her. 

kviFor Finnøy? 

- Eg kom til Finnøy då eg hadde eit tilbod 

om å komme til Jarle Mjølsnes og jobbe i 

drivhuset hans. I utdanninga mi lærde eg 

om planter, og visste at eg kunne få bruk for 

kunnskapen i den jobben som han tilbaud 

meg. Eg hadde treft Jarle då han var med 

Ingvar Landa med hjelpesending til Romania 

i 1992, og visste kven han var og hadde 

snakka med han. Dei første åra eg var her 

jobba eg 3 månader, for så å reise heim og 

jobbe i 6 månader. 

Utdanning 

Eg har ein Mastergrad i Agricultural Economics 

and Management. I tillegg har eg 

eitt år med pedagogikk. Slik kan eg undervise 

på jordbrukskular og. I jobben eg har 

her som arbeidsleiar har eg god bruk for 

utdanninga mi. 

UtFordring SoM UtLending 

-Den største utfordringa eg hadde då eg 

kom her er tredelt; språk, kultur og integrering. 

Språket var vanskeleg å lære. Norsk og 

ungarsk kjem frå to forskjellige språkgrupper, 

så det er ikkje mykje gjenkjennelege 

ord eller grammatikk . Alt er annleis, tradisjonar 

med jul, påske og nasjonaldag. Maten 

er jo og annleis. Eg følte eg blei godt motteken 

på Finnøy. Det er mange som ønskjer 

å hjelpe, og nå føler eg meg som ein del av 

Finnøy. 

arBeidSerFaring FrÅ heiMLandet 

-I Romania har eg hatt fleire jobbar. Då eg 

jobba tre månader på Finnøy og var heime i 

seks månader, jobba eg på rådhuset heime, 

der eg hjalp dei som trong sosial hjelp med 

å fylle ut papir som dei treng for å få den 

hjelpa dei har rett på. I fem år jobba eg som 

lærar medan eg studerte. Måndag til torsdag 

var eg på jobb, fredag til sundag studerte 

eg ved eit underversitet i Ungarn. Dette 

hadde eg fått høve til gjennom eit program 

som ungar-amerikanaren Soros Gjörgy har 

starta for ungarsk talande i Romania og andre 

land. 

heiMStaden 

Landsbyen eg kjem frå heiter Ozsdola og 

ligg i regionen Haromszék i ein dal 600 

moh. Det er 4000 innbyggjarar og 98% av 

Arbeidskraft 

frå utlandet 

desse er ungararar. Det høgaste fjellet rundt 

er 1200 moh. Dalen har mykje god landbruksjord 

og det vert dyrka mest poteter og kål, 

men også korn og andre grønsaker. Alle bur i 

frittståande hus, med omlag fire mål jord til. 

Alle har ein liten grønsakhage slik at dei er 

sjølvforsynt med grønsaker. Jordbruksjorda 

ligg utanfor landsbyen. Potetene og kålen vert 

seld i Romania, så dei driv ikkje med eksport. 

Som de forstår er det stor skilnad mellom 

heimstaden min og Finnøy. Det første eg la 

merke til her på Finnøy var den klåre himmelen, 

og den opne utsikta mot sjøen. Eg saknar 

nok fjella her, og tar meg gjerne turar til Sirdal 

når eg har fri. Klima heime er også annleis enn 

her. Me har varme somrar med temperaturar 

rundt 30-32 grader, mykje sol og tørke. Dette 

fører óg til problem med vatn både i elvane 

og i dei offentlege vassystema. På det tørraste 

vert det offentlege vassystemet skrudd 

av, og er berre ope for bruk mellom 16 og 22. 

Også vintrane er annleis. Temperaturen kjem 

gjerne ned i -25 til -35 grader. 

intereSSer 

- I Romania var eg med i ein organisasjon som 

heiter Pro Natura Camp, som var som ein leir 

for barn der vi arrangerte forskjellige aktivitetar 

ute i naturen. Her på Finnøy har eg 

gått litt på aerobic, og vore med på hagelagsmøter. 

Eg likar å jobbe med hendene og 

å være kreativ, så eg kunne gjerne brukt det 

meir i fritida. Både eg og dei andre eg jobbar 

saman med saknar ein stad å møtast etter 

arbeidstid, ein kafé. 


Gosia er ei sporty jente, som ønskjer seg eit fotballag å 

trene med. 

aktiv jente FrÅ PoLen 

Gosia Sokolova (25) er frå Polen og jobbar i delikatessa på 

Coop Finnøy. Ho kjem i frå ein liten by med 40 00 innbyggjarar, 

ikkje langt frå Warszawa. Ho kom til Finnøy for å vere 

saman med forloveden hennar som bur og jobbar her. 

Gosia er ei aktiv jente som likar alle former for sport, frå 

segling til fotball, men ekstremsport er det som ho likar best. 

Allereie som barn var ho med i speidaren, der ho lærte å ta 

utfordringar og bli glad i naturen. og seinare var ho med som 

instruktør der. Ho er flink med barn, og borna i nabolaget 

ville alltid at ho skulle vere med å leike. 

Utdanning og arBeidSerFaring 

Ho har artium frå Polen. 16 forskjellige fag er inkludert her, 

så ho kan studere vidare kva ho måtte ønskje på universitet. 

Så langt har ho ikkje sett seg råd til å studere vidare. Utanom 

å jobbe i feriar som jordbærplukkar i heimlandet har ho ikkje 

hatt noko anna jobb der, sidan tida har gått til trening og studium. 

Etter studia tok ho seg jobb i England som heimehjelp, 

og jobba der i halvanna år. 

heiMStaden 

Ho skildrar heimstaden som ein liten by i hjertet av Polen. 

Her er det flatt, og svert forskjellig frå Finnøy, både i utsjånad 

og klima. Midt i byen er det ein stor fin park der den vesle 

elva Serach renn ut i eit lite vatn. I byen kan finn ein innandørs 

basseng, og ein stor sportsstadion. Der har Gosia 

brukt mykje av fritida si 


- Folka her er hyggjelege, men eg tykte det var vanskeleg. Alt 

var så annleis her, og eg kunne ikkje språket. Eg saknar informasjon 

om kva som skjer, kor eg skal finne dei aktivitetane 

eg ønskjer å vere med på og tilbod generelt. For å lære 

språket har eg tatt eit norskkurs, så det hjelper jo litt på kommunikasjonen, 

men eg synest ennå at engelsk er enklare enn 

norsk. Dette vil sjølvsagt bli betre til meir eg brukar språket. 

Mest av alt skulle eg ønskje det var eit damelag i fotball eg 

kunne trene saman med her. 

PaStoren SoM vart gardSarBeidar 

Benjamin Ciuciu (26) er Rumenar og jobbar på gard hjå Andreas Hesby 

og Bjarte Austbø. 

Han vart tilrådd Finnøy av ein venn frå Romania som hadde jobba her 

og hadde trivst godt. 

Utdanning 

Benjamin er utdanna teolog frå heimlandet, og jobba her på Finnøy 

tre månader om gongen medan han studerte. No er han ferdig utdanna, 

men ønskjer å vente med å jobbe som pastor fast for ein kyrkjelyd 

til han blir litt eldre. Han trives godt i jobben som avløysar. 

heiMStaden 

- Det er ein fin stad vest i Romania, på grensa til Ungarn. Oradea er 

namnet på næraste byen. Her kan ein finne varme kjelder som blir 

brukte til helse-spa. Området har både fjell og flate områder. Klimaet 

er svert forskjellig frå slik det er her på Finnøy. Varme somrar og kalde 

vintrar med mykje snø. I fjellet i nærleiken er det vintersport reisemål 

med gode slalåmløyper og fine hotell. Det er og to grotter i nærleiken 

som er gjort tilgjengelege for besøk. Den eine går to kilometer. inn i 

fjellet. Desse likar eg å vitje når eg er heime 

intereSSer 

- Eg var aktiv i ein kyrkjelyd heime. I tillegg til studiene spela eg fotball 

i fritida mi. 


- Eg likar meg svært godt her på Finnøy, og ønskjer å byggje hus og 

busetje meg her for ei stund framover saman med kona mi. Finnøybuen 

er opne og venlege, og eg er svert glad i folka her. Eg føler meg 

inkludert og akseptert. 

- Den største utfordringa eg hadde då eg kom til Finnøy var språket. 

Eg lærde meg sjølv norsk ved å kommunisere med dei eg jobba hjå, 

mest Egil Hesby, som ikkje snakkar så mykje engelsk. 

- Kva aktivitetar saknar du? 

- No sakna eg ingenting, no når tunellen er her har eg tilgang til alle 

aktivitetar eg måtte ønskje. 

- Kva kan du bidra med på Finnøy? 

- Eg ønskjer å gjere jobben min så godt som absolutt mogleg. Eg ønskjer 

å vere med på å vise at rumenarar kan vere gode folk. 

Benni likar seg godt på Finnøy, og er glad i folka her. 


Frå Øyposten i 2002. “Framtidstru” Kari Velve Byre med barnebarnet Kari Marie Byre Bendiksen. 


Bokn og Byre 

Bokn og Byre er to 

frodige, skogvokste øyar, 

med små, dyrkbare 

jordvidder innimellom. 

“Levande Bygder” har 

utfordra kari velve Byre 

frå Byre til å komme med 

sine betraktningar kring 

framtidstru for lokalsamfunna 

og kommunen. 


Kari Velve Byre frå Byre 

kjenner ho er stiv i armane etter 

å ha hausta fleire tonn med 

eple dei siste dagane. Byre er 

nemleg fruktøya nummer ein 

i Finnøy. Me har her utfordra 

Kari til å fortelje meir om ulike 

tema kring identitet og framtidstru 

for kommunen og øya 

Byre. 

Byre er eit jordbrukssamfunn 

med lange tradisjonar, innan 

fruktdyrking som me og finn 

den dag i dag. Det bur fastbuande 

på fire bruk, samt i eit 

utleigehus. Det har ikkje vore 

fråflytting frå øya sidan 1925. 

På Byre er det fleire fritidseigedomar 

og båtfolk. Lokalsamfunnet 

er i stor endring, lik 

dei andre øyane i kommunen, 

grunna utvikling av kommunikasjon 

og internett. 

Byre har ei lang historie. Byreætta 

kan ha røter attende 

til 1200-talet. Her har budd 

leiglendingar, adelsmenn, tenestefolk, 

oppsitjarar med meir. 

Fram til 1920-talet høyrte 10 

holmar til Byre. 

Kari meinar me må bli betre på å 

utvikle Judaberg som sentrum 

for kommunen. Her ønskjer ho 

venterom, kiosk og kafé og eit 

torg som kan myldre med mat 

frå kommunen. Her kan det 

og setjast opp informasjon om 

øyane i heile kommunen. 

draUMeSaMFUnnet 

Draumesamfunnet Finnøy 

år 2020 er eit inkluderande 

samfunn. Ein har og eit bevisst 

forhold til eiga røter og kommunen 

sine røter. Kari ser for 

seg mange beitedyr, gjerne 

fleire utegangar sauar som 

held kulturlandskapet fint 

og vakkert. Kollektivtilbodet 

i kommunen er betra med 

bestillingsdrosje både til vegs 

og til sjøs. For Byre sin del har 

kommunikasjonen blitt betra 

med sambinding av øyar og 

gjerne til fastlandet. Dette 

til beste for storsamfunnet, 

om det så skal vere å køyre 

til Tau, som mannen hennes, 

tiL SLUtt har kari Sett SaMan ein jULeMeny SoM kan FreiSte ein kvar 

Forrett: Fisketallerken/suppe med forskjellige skalldyr/fisk (lite saus). Server med 

steinbakt brød 

Hovedrett: Lammelår, eventuelt kotelettar av villsau m/salat inkludert mykje tomat, 

potet og saus 

Dessert: Ingefærpære frå Byre (ikkje i produksjon) m/varme bjørnebær frå Halsnøy, 

eggekrem og eggemarengs frå Hebnes egg 

Server eplemost frå Helgøy til forrett og hovudrett, samt vatn 

Bordet kan pyntast med små ”Karin Schneider” eple frå Byre saman med kongler og 

grønt frå naturen 

Gudmund seier. ”Me må tenkje på kva 

som tener storsamfunnet best”, meiner 

han. 

BOkn Og Byre: 

Bokn: 

Areal: 1,17 m² 


Turløyper: Ingen oppmerka 

turløyper. For tur tilrår ein dei vanlege 

vegane. 

Severdigheter: To freda bygningar. 

Eit naust og eit bustadshus 

etter Guttorm Byre 

Byre 

areal: 1,16 m² 


Turløyper: Umerka tursti som går 

rundt øya 1 t 

Severdigheter: Fruktbarhetsgud/ 

Fallostein frå 1000 f. kr. på toppen 

av øya. Vernet naust på nordsia. 

Bautastein på Krossneset. 

Lenke til Levande Bygder: 

Er ikkje oppretta enno 


Synlig og stolt fra 

Halsnøy 

”et fredens paradis” kom fram som et forslag til 

slagord for halsnøy på et møte med halsnøy 

grendalag tidligere i høst. om det ikke er dette 

slagordet som blir brukt videre, har de i alle fall 

lyst til å få frem ett slagord på halsnøy. de mener 

de er et fredelig folkeslag, at de har kvaliteter 

som kan knyttes opp mot fred og ro. i tillegg 

ønsker de et symbol, en logo som skal gå igjen 

på flere plasser på øya. halsnøy vil nemlig ha 

nye innbyggere og ønsker dem blant annet 

velkommen inn i nytt byggefelt på øya. 

Torbjørn Bjerga 

– Finnøy identitet for meg er knytta til innovasjon, bedehuskultur 

og mangfold. I 2006 starta vi opp med Halsnøy 

Grendalag som er en interesse organisasjonen for hytteeiere 

og fastboende på Halsnøy. 

Vi jobber for et bedre lokalsamfunn, blant annet driver vi 

med: turstier, årlige utflukter, infotavler, ballbinge, julegran 

og ren strandsone. 

Karakteristiske trekk ved Halsnøyidentiteten er godt samhold, 

fredelighet og stor dugnadsånd. 

Jeg har en anbefaling når det gjelder noe man definitivt 

burde markedsføre, fra et matematisk synspunkt og det er 

Niels Henrik Abel. Han alene vil jeg påstå er langt større enn 

alle de ”fire store” i litteraturen til sammen, internasjonalt 

sett. Folk kommer jo fra hele verden for å se hvor denne 

mannen kom fra. 

Og vi har mye viking-historie. 

Hvordan man skal markedsføre seg er vanskeligere. 

Reklamefilm i de store tv-kanalene, både internasjonalt og 

nasjonalt. 

Mitt drømmesamfunn må være en kommune bestående av 

rene, velholdte øyer. Vi er selvforsynt med fornybar energi. 

Vi kunne også ha hatt mange høyhus/skyskrapere med ”alt 

inkludert”. Samt gratis ferjer. 

En av de viktigste utfordringene er å etablere lokale arbeidsplasser 

og beholde, og også gjerne øke den fastboende 

befolkningen. I den forbindelse mener jeg at vi bør satse 

gjerne spesielt på marine næringer. Man må gi folk lyst 

til å bo her, det er en stor utfordring! Til slutt er jeg opptatt 

at vi tar i mot flyktninger til vår kommune. 

torBjørnS jULeMeny 

Julemenyen er for meg sammensatt av lokale 

råvarer og består som hos mange andre av pinnekjøtt, 

poteter og kolerabistappe. 

HaLSnøy: 

areal: 4,83 km² 


Lenke til Levande Bygder: Halsnøy Grendalag 

Merka turløype: Eikeflellet 2,5 t, 

Rundt Halsnefjellet 

Severdigheter: Bjerga Turistgartneri, 

Utsikt Eikefjellet. 

Stor aktivitet i Skartveitvågen. Sommaren er høgtid. 

Produkt av lammeskinn og ull frå eiga gard 

Skinnståva på Halsnøy leverar produkt av lammeskinn og ull etter gamle 

handverktradisjonar 

Produkt: Babypose, tøflar, sitjeunderlag, fotvarmarar, skinnfell og mykje meir. 

Meir informasjon om produkta finn du på: www.skinnstaava.blogspot.com 

Bestilling: tel. 99 37 40 43, eller e-post svenhalsne@norgespost.no 

Velkommen til 

koselig førjulstid 

på Skartveit. 

1. søndag i advent, 

29. november, kl 16.00 

tenner vi julegranen i Skartveit 

Gjestehavn igjen. 

Sang og gang rundt juletreet 

Servering av hjemmelagede 

pepperkaker, varm kakao og gløgg. 

Velkommen til store og små. 

Skartveit 

4182 Skartveit - Tlf 51 71 07 12 - Fax 51 71 07 81 

E-mail: joker.skartveit@ngbutikk.net www.skartveitgjestehavn.no 


Øysamfunn midt i blinken. 

Finnøy på nett! 

Vi samler hele Finnøy på ett nettsted! 

Snakk med oss om å få din organisasjon/bedrift på nett! 

Utnytt mulighetene: 

• Aktiviteter vises i felles kalender 

• Vis igjen i Google-maps 

• Legg ut nyheter og bilder 

• og mye mer 

Portalen lanseres 

1. JANUAR 

Kontakt oss på telefon 

51 53 20 53 

Utsyn Ungdomssenter 

Fine selskapslokaler til 100 pers. 

Møte til 80. 

53 sengeplasser i internat 

og hytter. 

3 hytter á 4 sengeplasser og 

2 bad/wc. 

8 internat-rom med 4-6 sengeplasser. 

Bad/wc til alle rom. 

Adresse: 4160 Finnøy tlf: 51 71 23 69 mob: 95 22 63 55 

e-post: utsynungdomssenter@nlm.no 

www.utsynungdomssenter.no 


Ombo 

ombo er den største øya, og ligg midt i ryfylke, 

som er eit miniatyr av rogaland og ryfylke, 

med fjellområde, sletter, vatn, holmar og skjer. 

det ville landskapet pregar øya, og er ein glad i 

friluftsliv kan ein utforde seg sjølv på fleire 

områder. i sommar vart ombodagen innført. 

arrangementet var vellykka og er komen for bli. 

tenk å få bu og vere gjest i ein kommune med 

så mange kvalitetar som det er på våre øyar. 

ombo er ikkje noko unntak i så måte. vi har 

utfordra håkon eide som har fleire svar, blant 

anna om sitt draumesamfunn. 

Håkon Eide 

På spørsmål om Finnøyidentitet svarar Håkon: 

– Eit framsynt og samsynt øysamfunn. Ein unik 

plassering i Noregs og Ryfylkets spiskammers. Eit 

makelaust traust folk, men med glimt i auga. 

På øya er det fleire kvinneforeiningar som gjer eit flott 

arbeid til inntekt for Grendahuset med basar som gjer 

at me kan oppretthalda ”storstova” vår. Grendahus, 

skule og butikk er møteplassane våre og er svært viktig 

både for identitet og verdiskaping. 

Styret Grendahuset prøver og å laga tilstellingar kvart 

år, men me slit vel med oppmøtet då den trauste 

Ombobuen er vorten ein sofaslitar, og nye genera sjonar 

har kanskje andre møteplassar? Helselaget er eit av dei 

laga som har ”overlevd” alle andre lag som har måtte 

lagt inn årane. Laget har i mange tiår gjort eit formidabelt 

dugnadsarbeid for både ung og tilårskomen, 

og kvart år vart det laga til det me kallar for ”Barnas 

dag”. Laget har elles vore driftar av eit eldresenter med 

årelange tradisjonar, men har nå laga ein nyskapning 

i form av eldrekaffe etter litt dalande oppslutnad om 

eldresenteret. Hjelmelandssida av Ombo har og eit bygdaråd, 

men famnar vel ikkje alltid heile øya. 

karakteriStiSk oMBoidentitet 

Naturmangfald med alt frå strand og fjord, til hei og 

fjell og eit unikt dyreliv i eit lite øysamfunn. Identitetsbevisste 

borgarar som er bevisste på samhandling, og 

dei særeigne tradisjonane i Ryfylke 

Me må verta flinkare til å bruka media, og leggja vekt 

på gode nyheiter som me reknar som trivselfremjande. 

Me må verna om ”møteplassane” våre og skapa nye 

forum som kan gje innovative innspel. Ingenting kjem 

av seg sjølv. I eit samfunn der nye generasjonar stadig 

bankar på døra må me verta meir medvitne på eigenreklamen 

me kan formidla gjennom nettbaserte 

løysingar. Me må bruka ungdomen og ta dei med på 

møteplassane våre. 

Det er dei som er framtida vår og veit heilt sikkert meir 

enn oss korleis me skal marknadsføra 

kommunen vår. 



Draumesamfunnet og utfordringane våre i kommunen 

er å knytt saman fleire av øyane, og først 

og fremst Halsnøy, Byre, Bokn og Fogn. Deretter 

må ein snarast råd få sett på agendaen fjordkryssing 

frå Finnøy og over til Sjernarøy. 

Å knytta Nord-Hidle og Ombo til dette er heller 

ingen utopisk tanke på sikt. Kanskje kan 

Ombo nyta vel av ei fjordkryssing frå Hjelmeland 

via Randøy til Nesvik. Lukkeleg nok er det 

i stortings proposisjon: FUF nr 676510 opna for 

forlenging av bompengeperioden i Finnfast på 

fem år for vegutløysing av fleire øyar i kommunen. 

Andre store utfordringar er arbeidsplassar, 

og mange samfunn har kun kome vidare med å 

skapa sine eigne arbeidsplassar av sine eigne innovative 

sjeler. Difor er det svært viktig at fylket 

og kommunen er smidige og resultatorienterte 

når slike innspel kjem. Eit anna viktig poeng 

er at det vert opna for spreidd bustadbygging i 

deler av kommunen viss dette kan ”trigga” ungdomen 

til å flytta til heimstaden. 

hÅkonS jULeMeny 

Forrett: Peparmarinert fjellaure frå Ombo 

skoren i sjever med urtekrem av fløyte og 

sherrytomatar. 

Serverast med kvitvin og porssnaps i små 

glas av pors hausta frå Omboheia. 

(Lauvåspors.) 

antrekk: Nisselue og skaut. Høge helar og 

spisse sko. 

hovUdrett: 

Indrefilet av Ombohjort med fløyte gratinerte 

poteter. Peparsaus og rørte Ombotytebær. 

Steikt Ombosopp eller asperges kan serverast 

som tillegg. 

Server med raudvin basert på plomme. 

Grev Alltann og Jægersnaps. 

antrekk: Slakk slipset og opna beltet to hakk. 

Dessert: Tilslørte ”bondepiker” frå Ombo. 

(Bruk sukkerkavring på drysset.) 

Server i høge ¼ liters glas, anretta lag på lag. 

Til desserten: Server likør av Omboplomme. 

antrekk: Som passar til julevalsen. 

For dei som ikkje drikk alkohol kan det passa 

med mozell eller farris. 

Pors kan ein trekka ut av porsblomen om 

våren og tilsettast i farris og la dette stå 

kjølig eit døgn i flaske med tett kork. 

MUSikk tiL Maten: 

1. ”Det var julekveld i skogen” 

2. ”Nissen sat så trist og lei” 

3. For ihuga øybuar som klorar seg fast: 

Van Morrison: ”I'm stranded on this island”. 

Ombo byr på mange utfordringar og gode opplevingar. (Foto: Privat) 

OMBO 

Delt mellom Finnøy og Hjelmeland kommune. 

areal: 58 km² (37 km² i Finnøy kommune, 21 km² i Hjelmeland 

kommune) 

Høgaste punkt: Bandåsen 515 moh. 

Inbyggjartal: 231 (166 i Finnøy, 65 i Hjelmeland) 

Lenke til Levande Bygder: Håkon Eide, Gunstein Aukland. 

Merka turløype: Atlatveit – Eidsund ½ - 1 t, Eikene ½ t, Solberg 

½ t, rundt Holmavatnet til Borgaråsen 1 t, Kyrdalsvatnet – Nårstad 

(Grenseturen) 1 ½ t Skulevegen til Vestersjø 1 – 1 ½ t, Svidkoll 1 ½ t, 

Tjeltveit – Helgeland – Bandåsen 2 t. 

Umerka turløyper: Seltveit – Bandåsen 1 t. Bjergaheia, Atlatveit – 

Kyla 2 t, Tuftene – Buer 1 t . 

Severdigheter: Helleristningane, Norrøn Gard, Tokyrkja, Adam 

v/Kyrdalsvatnet. Bygdaborgen Borgåsen, Koppargruva ved Undelinuten 


SJernarøyane 

7 øyar: Bjergøy, Aubø, Kyrkjøy, Tjul, Helgøy, Nord-Talgje, Nord-Hidle 

areal: 5.6 km², 0.56 km², 5.2 km², 0.7 km², 0.8 km², 1.8 km², 1.8 

km², 1.5 km² 


Lenke til Levande Bygder: Sjernarøy Vekst, www.sjernaroyvekst.no 

Turløyper: Sjernarøyrunden er merka med skilt langs vegen. 

Merka turløype: Austre Bjerga – Fuglehammaren 3 t, Austre Bjerga – 

Fåranibbå 2t, Eikåsen 1t., Lundarvågen 2 t, 

Umerka turløyper: Helgøysund – Rossmorkjå 3 km, Rundtur til 

Finnøyneset Nod Hidle 1t. 

Severdigheter: Bjergøy/Aubø: Dymes- steinalderboplass/gravhaugar, 

Fåranibba- utsiktsplass, Sjernarøy Maritim, Kristornskog Nesheim, 

Kyrkøy/Tjul: Alfred Hauge monument, Sjernarøy Kyrkje, Finnborg, 

Galleri Perlemorstrand, Ramsvig Handelstad (etter avtale), Nord Talgje/Helgøy: 

Marmorbrudd, Kvernsteinsbrudd, Lynghei, Nord Hidle: 

Heilag Stein, Bautastein, Gravhaugar, Gamle hus med villskifertak, 

Kydlestaur. 

God mat og drikke. 

Fest arrangement. 

Pizzakjellar. 

Kurs og konferanse. 

Kultur & Tradisjon. 

www.nordahidle.no 

— Ein annan kvalitet — 

Synlig og stolt fra 

Sjernarøy 

Sjernarøy er et øysamfunn for seg selv, med 

busetting på 8 øyer. Med bru fra helgøy til nordtalgje 

på plass i mars 2010, vil dette lokalsamfunnet 

kunne oppleve flere positive utviklingstrekk i tiden 

som kommer. Sjernarøy vekst er velforeninga 

for folk i Sjernarøyane. Foreninga har starta flere 

aktiviteter retta mot vekst både når det gjelder 

ny næringsvirksomhet, møteplasser og markedsføring 

av Sjernarøyane. de har blant annet utviklet 

sin egen nettside både potensielle innflyttere og 

gjester kan gå inn på for å gjøre seg kjent med 

Sjernarøy sine styrker, som det er mange av. 

Rune Pedersen 

Først av alt, Finnøyidentitet, hva er det? 

– Arbeidsomme, sparsommelige, gründere, satsningsvillige, 

til dels gudfryktige. 

Sjernarøy Vekst har eksistert siden 1997, med en varierende 

grad av aktivitet siden den gang. Ved oppstart var 

det mer enn femti av innbyggerne i Sjernarøy som var 

engasjerte i ett eller flere prosjekter, som alle hadde regelmessig 

møtevirksomhet. Dette tilsvarer rundt 12 % av totalbefolkingen 

i Sjernarøy, og det sier vel ganske mye om 

folk sin vilje til å engasjere seg positivt for bygda! Så fikk 

laget en periode med noe lavere aktivitet til det skjedde 

en revitalisering, for ca tre år tilbake. Et nytt styre kom på 

plass, med nye krefter og engasjement. Mye av årsaken til 

dette var indirekte at SR-bank hadde besluttet å legge ned 

bankfilialen i Sjernarøy. 

SR-Bank holdt til i et eid lokale på Aubø, og etter nedleggelsen 

ble det besluttet å gi bygget tilbake til Sjernarøysamfunnet. 

Bakgrunnen for dette var blant annet 

en til dels betydelig dugnadsinnsats fra lokalsamfunnet 

den gang bankfilialen ble etablert. 

For å kunne overlate et bygg til et lokalsamfunn, trengtes 

en “upolitisk” gruppering som kunne stå som eiere på 

vegne av bygda. Her viste det seg at Sjernarøy Vekst var 

godt egnet. 

Senere kom óg et friskt pust fra Halsnøy i vår retning, 

nemlig Heidi Skifjell og prosjektet “Levande Bygder”. 

Her hører det til prosjektmidler, og en stor arbeid skapasitet 

og et engasjement som vi benytter oss av så mye vi kan. 

Mesteparten av innsatsen vår siste år har vært i 

forbindelse med dette, og overtagelsesprosessen i forbindelse 

av bankbygget. 

Resultater av vår aktivitet gjennom årene kan vi i dag se 

på flere felt, slik som kommunal vanntilførsel, det er i dag 

i ferd med å bli ilandført på Tjul og Eik. 

Vi fikk inn en rekke husklynger/byggefelt i kommuneplanen 

for noen år tilbake. Etter en del strev med noen av 

dem, er det i dag muligheter for den som ønsker å bygge 

og bosette seg. 

Turstier er typisk for slike bygdeprosjekter. Enkelt og 

konkret, lett å vise til resultater. Også hos oss har det blitt 

en del slike. 


Sjernarøy Bygdeservice er et resultat av 

Sjernarøy Vekst sitt arbeid på slutten av nittitallet. 

De driver nå over hele kommunen, og 

skaffer tilleggsinntekter til mange. 

tyPiSk identitet For di øy? 

Sjernarøybuen er arbeidsom, pliktoppfyllende, 

pålitelig og seriøs. 

Fra gammelt av var det trukket fram en del av 

de mindre gode skjebnene i Ryfylke, og en av 

disse var det å være husmann i Sjernarøy. Det 

sladres om at det ikke var et samfunn i overflod, 

og at det ovennevnte egenskaper var viktige 

for å kunne klare seg gjennom hverdagen. 

Dette henger nok igjen, selv om forholdene 

ikke er så kummerlige lengere... 

Sjernarøybuen er kry av øygruppa, og er godt 

sammensveiset mot omverdenen om det 

skulle være nødvendig. Nå må det nevnes at 

det har vært innbyrdes kniving mellom øyene 

i Sjernarøy, dette er nå mer gått over i 

vennskapelig kniving, kanskje bortsett fra når 

det er snakk om lokalisering av anløpssteder 

for båter... 

Typisk er vel og den store andelen av lag og 

foreninger som folk deltar i. Det er samfunnet 

sitt svar på kafeer og puber i de mer urbane 

strøk. 

tiPS For MarkedSFøring? 

Få fram positiviteten, gjerne i motsetning 

til Rennesøy som i stor grad spiller på det 

Grieg Seafood ASA er en av verdens ledende 

fiskeoppdrettere av laks og ørret og har en 

produksjonskapasitet på rundt 80.000 tonn sløyd 

vekt årlig. 

Den forretningsmessige utviklingen av Grieg 

Seafood ASA skal basere seg på lønnsom vekst, 

bærekraftig bruk av naturen samt at vi skal være 

en foretrukket leverandør til utvalgte kunder. 

Konsernet har i dag virksomhet i Rogaland, 

Finnmark, British Columbia (Canada) og på 

Shetland (UK). Grieg Seafood har totalt 442 

ansatte. 

motsatte. Få fram gründeregenskapene og 

arbeidsevnen, dette bør være mye verdt for 

firmaer som søker å etablere seg, og trenger 

lokal arbeidskraft. Hadde jeg vært i ledelsen 

i et slik firma, så hadde jeg etablert meg 

i Finnøy framfor alle andre plasser jeg har 

bodd og kjenner til. 

Markedsfør mer mot internasjonal turisme. 

Disse er det mange av i Stavangerområdet, 

men de skysses stort sett inn for å se på bunnen 

av Prekestolen av en eller annen grunn. 

Visuelt er det ikke mye som kan måle seg 

med vår kommune, da spesielt Sjernarøy! 


”Draumesamfunnet” mitt er mye som dagens, 

med en solid primærnæring i bunnen, 

en større befolkning, da spesielt i de yngre 

aldersgruppene. Det er forhåpentligvis 

et bredere arbeidsmarked, gjerne med et 

større innslag av hvitsnippyrker. 

For de landfaste blir utfordringen å ta vare 

på sin egenart, som jeg tror de har mistet 

litt av på eksempelet Rennesøy. 

For kommunen så blir det kanskje en utfordring 

å bevare samholdet, slik at ikke 

de landfaste delene fjerne seg fra de øyene 

som fortsatt vil være avhengige av et godt 

kollektivtilbud. 

Til slutt: – For Sjernarøy sin del fortjener 

vår nye bru et eget avsnitt. Det har lenge 

vært forventninger knyttet til denne, og de 

Vi skaper langsiktige verdier i Finnøy 

Grieg Seafood Rogaland sysselsetter 41 innbyggere som skatter til Finnøy Kommune. 10,2 

millioner kroner ble lagt igjen hos lokale underleverandører i 2008. De siste to årene har 

selskapet investert 60 millioner kroner i kommunen. 

Vi støtter opp om lokale lag og organisasjoner, bl.a. Finnøy IL og Tomatfestivalen. 

Grieg Seafood produserer etter Global GAP standarden, som setter svært høye krav til 

miljøvern. 

Vil du være med å støtte opp om lokal verdiskaping og lære mer om Grieg Seafood sine 

aktiviteter? Besøk oss på hovedkontoret på Helgøy eller gå inn på www.griegseafood.no 

muligheter den gir i form av et litt større 

samfunn. Flere kan ta del i mere, det blir 

enklere å opprettholde sosiale tilbud, det 

blir enklere å starte opp nye, noe som i 

sin tur kanskje kan generere ny vekst i vår 

del av kommunen. En annen ting som må 

nevnes, er den nye naturopplevelsen brua 

gir. Det går nå an å ta seg ut på fyllingene i 

hver ende, og utsikten herfra kan måle seg 

med de beste turistveier som jeg har ferdes 

på. Atlanterhavsveien blir en god nummer 

to heretter, Sjernarøybrua rykker inn på 

første plass!! 

rUneS jULeMeny 

Forrett: Lammerull med friske urter 

frå jule hagen på Hidle. 

Hovudrett: Saltsprengd torsk med 

gode rotgrønnsaker. 

Dessert: Riskrem med bringebærsaus. 

Forrett: Hummar- som har stått i ei 

samle teine. 

Hovudrett: Pinnakjøt, skikkeleg god 

kålrotstuing med pastinakk og gulerot. 

Dessert: Riskrem med bringebærsaus. 

Foto: Hung Ngo 


Frå Yrkesmessa på Tau 4. november. Tolli Frestad frå Finnøy Økonomi informerer om kva ein jobbar med i hans bedrift. 

Synleg og stolt 

Næringsliv og ungdom 

Finnøy næringshage har i fleire år 

jobba med eit prosjekt som heiter 

Læring i næring. det går ut på å la 

9. klassingar få prøve seg i næringslivet. 

her får næringslivet i kommunen 

presentere seg for ungdommane, og 

på den måten gjere seg synlege og 

til gjengelege. 

Elisabeth Hauge Nordbø 

Ungdommen vil på si side få prøve ut noko 

av dei retningane dei kunne tenke seg å gå 

seinare. Dette gjennom å få informasjon 

kva næringar om som er tilgjengelege for 

dei her i distriktet. Dei skal avtale bedriftbesøk, 

skrive søknad, stille til intervju, og 

skrive arbeidskontrakt når dei vert tilsette. 

Med andre ord få prøva seg som arbeidstakar 

ved å gå igjennom den prosessen dei 

seinare må gjennom når dei søkjer jobb. 

I år er det 19 bedrifter som har sagt seg 

villige til å vera med på dette. Desse er 

fordelt på fleire av øyane i kommunen 

vår. Bedriftene bind seg til å tilsette ungdommane 

for minst 37,5 timar i løpet 

av skuleåret og betala dei 60 kr. pr. time. 

2010 – ER DU FØREBUDD ? 

BUDSJETT 

Kvifor budsjett? 

Budsjettering er eit viktig styringsverktøy for å 

kunne gå i detalj på korleis du forventar 

utviklinga for ditt føretak. 

Eit godt budsjett hjelper deg til å halde 

betre kontroll over kostnadar og 

inntekter på same tid som det 

motiverer til auka produktivitet. 

Ta kontakt så hjelper vi deg 

med å lage eit budsjett!! 

Autorisert regnskapsførerselskap 

Tlf. 51 71 45 00 

E-post: post@finnoy.com 

www.finnoy.com 

Dette er berre om dei etter bedriftsbesøk 

og intervju finn ungdommar som dei 

meiner passar til å prøve seg ut i bedrifta. 

Frå i år av er det Finnøy Næringsforening 

som eig Læring i næring, og det er Elisabeth 

H. Nordbø i Finnøy Næringshage 

som organiserar prosjektet. 

Styrka karriere-rettLeiing 

Eit anna prosjekt som Finnøy kommune 

er ein del av, er prosjektet Styrka 

karriere rettleiing i Ryfylke. Dette 

er eit RUP prosjekt organisert gjennom 

Ryfylke IKS for kommunane Forsand, 

Strand, Finnøy, Hjelmeland og 

Strand vgs. Finnøy Nærings forening 

representerer næringslivet i Finnøy og 

løner Elisabeth H. Nordbø i dette arbeidet. 

Me erfarer stadig vekk at ungdom. Men 

ikkje er medvitne kva tilbod dei har i 

lokalsamfunnet for jobb og karriere. 

Målet med prosjektet er å styrka karriere- 

rettleiinga i ungdomsskulen og i vidaregåande 

skule gjennom å retta fokus 

på lokalt arbeidsliv. Dette vil me gjera 

gjennom å skapa møteplassar ved t.d. 

yrkesmesser, bedriftsbesøk, hospitering 

og arbeidspraksis. På sikt vonar 

me å oppnå auka rekruttering til lokalt 

arbeidsliv. 

Ei nettside, www.vilbliiryfylke.no, er 

oppretta til hjelp for elevar, føresette, 

lærarar, rådgjevarar og lokalt arbeidsliv 

i karriererettleiinga. Her får ein hjelp til 

å finne fram til utdanningsvegar, utdanningsstader 

og praktisk informasjon om 

m.a. yrkesmessa. 


Tomatfestivalen er ei god marknadsføring av Finnøy. (Foto: IT-Finnøy as) 


Marknadsføring 

Sentralt i prosjektet Levande 

bygder er arbeidet som 

skal gjerast i den såkalla 

prosjektdel 2. 

denne arbeidsdelen bærer 

namnet MarknadSFøring, 

eller branding som det 

heiter på engelsk. Me skal 

her jobbe for å marknadsføre 

kommunen vår som eit 

bu-og opplevingsområde. 

hytteeigarar er også i målgruppa. 

då er det viktig å 

ta utgangspunkt i vår kultur, 

i våre verdiar, i historie og 

aktivitet med meir. allereie 

i dag marknadsførar me 

kommunen på fleire måtar. 

arrangementet tomatfestivalen 

er eit døme. 

Me har fleire. 


Ein skal vidare i prosjektet 

sjølvsagt ta utgangspunkt i alt 

som allereie skjer. Samstundes 

skal me jobbe med auka medvit 

kring andre område, og korleis 

me skal syne fram ressursane 

våre. Me har busetting på 16 

øyar. Kvar øy er forskjellig med 

sine kvalitetar. I nokre delar av 

kommunen slit dei meir for å 

auke busettinga enn andre delar 

som har andre utfordringar. 

FLeire nettSider 

Fleire grupper er no i gang med 

å jobbe med idear for korleis ein 

kan gjere nettopp si øy attraktiv 

for potensielle tilflyttarar og besøkande. 

På Sjernarøy til døme har 

velforeininga her laga ei eiga heimeside 

www.sjernaroyvekst.no. 

Der kan ein finne nyttig infor- 

masjon. På Talgje har dei gjort 

noko liknande. www.velkommen- 

tiltalgje.no er profesjonelt uforma 

og inn bydande for både fastbuande, 

potensielle tilflyttarar 

og besøkande. Alle fastbuande i 

Finnøy har i tillegg fått ”Talgjemagasin” 

i posten i samband med 

opning av Finnfast. Dette er god 

reklame for Talgjesamfunnet. 

heiLSkaP 

Levande bygder prosjektet vil 

støtta opp under allereie påstarta 

arbeid. Samstundes vil prosjektet 

kome med føringar for vidare 

marknadsføring. Busetting på 16 

øyar gjer oss stykkevis og delt. Det 

vert også viktig å setje saman alt i 

ein heilskap som kan marknadsføre 

Finnøy kommune. 

Eit verktøy som heiter ”7 steps 

of branding” vil danne grunnlaget 

for arbeidet vidare. Det vil 

verte etablert ei eiga marknadsføringsgruppe 

sentralt, som skal 

gje øygruppene føringar. Me skal 

på denne måten få syne fram alle 

kvalitetane ved øykommunen vår. 

Sett Med andre aUge 

Finnøy hadde besøk av 25 representantar 

frå deltakarlanda 

i mai 2009. Her fekk me fleire 

aha-opplevingar på kva desse 

såg på som kvalitetar ved 

vår kommune. Sjølvsagt vart 

natur og nærleik til ressurser 

trekt fram. Nokre uttalte dei 

var kome til eit paradis. Kanskje 

me som bur her etterkvart 

vert litt forblinda av alt 

me har. Då er det godt å få ei 

påminning utanfrå. 

Finnøy 

Finnøy ElEktro 

ElEktro 

AS 

Me jobbar no med å sjå om 

me kan få til ein interaktiv 

nettstad for Finnøy, i tillegg 

til heimesida hjå kommunen. 

Denne vil i tilfelle syne 

fram ASalle 

øyane og deira tilbod 

for fastbuande, hyttefolk 

og gjester. 

Telefon 

51 71 28 11 Vakttelefon 

Telefon 

51 71 28 11 

928 49 400 

Vakttelefon 

928 49 400 

Finnøy 

ElEktro 

AS 

Telefon Vakttelefon 


Synlig og stolt 

Livskvalitet og service 

”et enda bedre fylke å bo i”, 

rogaland fylkeskommune er partner i 

”Levande Bygder” - prosjektdel 3 

”Livskvalitet og service”. 

Helga Idsøe Kloster 

I Rogaland fylkeskommune sin fylkesplan 

er ”et enda bedre Rogaland å bo i” en viktig 

del av visjonen. Fylkeskommunen satser 

sterkt på ”Kvalitet, folkehelse og universell 

utforming” og deltakelse i Vital Rural Area er 

derfor en viktig og nyttig satsing. 

”LivSkvaLitet og Service” 

Hovedmålet med prosjektdel 3 er å optimalisere 

livskvalitet og service i Finnøy 

kommune gjennom økt bruk av innovativ 

IKT (Informasjons- og Kommunikasjons 

Teknologi). 

Dette innebærer at vi i samarbeid med 

Finnøy kommune og andre partnere skal 

være med å utvikle pilot aktiviteter som kan 

fremme den enkeltes livskvalitet og sette 

fokus på et bedre service tilbud i Finnøy fra 

2009 – 2013. Dette gir økte muligheter for å 

sette inn samla ressurser for å gi innbyggere 

og turister bedre opplevelse og muligheter 

for å gjøre gode ”livskvalitets valg”. Vi ønsker 

at utvikling og økt bruk av IKT kan øke 

valgmulighetene for den enkelte. Finnøy sin 

utfordring med 16 bebodde øyer, gjør at økt 

bruk av IKT vil være en god infrastruktur for 

å bedre kommunikasjon og tilgjengelighet. 

• Står du i fare for å utvikle livsstilsykdommer? 

(diabetes type 2, høyt blodtrykk, 

hjerte- karlidelser, muskel- skjelettproblem 

osv)? 

• Er du inaktiv og/eller overvektig? 

• Trenger du ”et spark bak” for å komme i 

gang med bedre vaner? 

Da kan vi hjelpe deg!! 

Vi i Finnøy kommune er så heldige at vi 

er deltaker i et Interregionalt EU-prosjekt 

(Levande bygder) hvor sunn livsstil er et av 

satsingsområdene. 

Prosjektet vil få sin egen webside på data 

(IKT) og kommunikasjon vil i stor grad skje 

via PC-bruk (i tillegg til personlige samtaler/møter). 

Definisjonen av ordet livskvalitet er mangfoldig 

og omfattende og flere profesjoner 

har begitt seg ut på ulike definisjoner. Vi 

har i den sammenheng spesielt vurdert 

livskvalitet ut i fra bedre helse og servicetilbud. 

Verdens Helseorganisasjon (WHO) 

sier at fysisk inaktivitet er framtidens 

store helseutfordring. Vårt mål er å ta 

dette på alvor og gjøre noe med motivasjon 

og tilrettelegging for økt fysisk 

aktivitet og opplevelse som et ledd i satsingen 

på livskvalitet. Økt bevegelse og fysisk 

aktivitet har mange vitenskapelig godt 

dokumenterte effekter på både fysisk og 

psykisk helse. Finnøy kommune har et 

variert og vakkert landskap med store muligheter 

for å utvikle turområder både til 

lands og til vanns. Et mål er at dette blir 

mer og bedre tilgjengelig for alle. Vi vil 

satse på helsefremmende tiltak for ulike 

aldersgrupper og målgrupper. Det er et ønske 

at flere aktører mobiliserer og kommer 

med forslag til ulike aktiviteter som kan 

gjennomføres. 

Vi håper at denne satsingen vil gi økt 

engasjement og at både næringsutvikling, 

bostedstutvikling og omdømmebygging 

kan gi gode synergi effekter i Finnøy kommune. 

For fylkeskommunen er det også 

viktig at denne satsingen kan ha en nyttig 

overføringsverdi til andre distriktskommuner 

i fylket. 

LIVSSTILSGRUPPER I FINNØY KOMMUNE 

Livsstilsopplegget vil gå over 12 uker med 

veiledning av kostholdsveileder og fysioterapeut. 

Før start har deltakeren et personlig 

møte med disse, hvor mål og tiltak 

blir gjennomgått. Alle får en skriftlig plan 

basert på denne samtalen. Videre oppfølging 

blir med spørsmål og svar via PC-bruk 

med personlig innlogging. 

Ved å være deltaker i et EU prosjekt med 

flere partnere med felles utfordringer, vil aktivitetene 

og erfaringene ha overføringsverdi 

også transnasjonalt. 

aktiviteter SÅ Langt i 2009 

- Gjennomført en kartlegging, analyse 

og statistikk del på ulike områder i Finnøy 

kommune 

- Er i planleggingsfasen av en interaktiv 

nettside (oppstart januar 2010) 

- Er i planlaggingsfasen av livstilsgrupper 

med hovedfokus på fysisk aktivitet, kosthold, 

røyking og individuell veiledning bl.a. 

ved bruk av interaktiv nettsted (oppstart 

januar 2010) 

- Samarbeid med kompetansesentre som 

bl.a. Forskningsstiftelsen Hjertelaget 

- Benytte nettstedet www.godtur.no og 

legge ut turer, bilder, GPS koordinater og hvor 

ordinære kart og sjøkart kan skrives ut på 

egen printer 

2009 har vært et oppstartsår med hovedfokus 

på mobilisering, informasjon og organisering 

av det videre arbeidet. Fra 2010 satser vi 

på å utløse flere gode pilot aktiviteter i hele 

kommunen. Felles trekk for aktivitetene 

som settes i gang, er at de må: 

– Benytte IKT som verktøy 

– Ha et kompetanse aspekt 

– Være innovativt/nyskapende 

Web-siden vil blant annet inneholde: 

• Nyhetsstoff 

• Kostholdsinformasjon 

• Treningsopplegg 

• Personlige formkurver, 

treningsplan, vektprofil 

• Friluftsliv (lenker) 

• Diskusjonsforum 

• Mest spurte spørsmål og svar 

Diabetessykepleier Oddny Kjølvik er ansvarlig 

for kostholdsveiledning og vil guide 

deg gjennom jungelen av usunn og sunn 

mat og gir deg god innsikt i hvordan du 

enkelt kan forandre dårlige vaner til gode 

vaner. 

Kommunal fysioterapeut Heiko Schreiber 

i Finnøy blir ansvarlig for treningsopplegg 

tilpasset den enkelte. 

For mer informasjon: 

se egen folder/brosjyre vedlagt 



“ Me ser deg“ 

I marknadsføringsarbeid har me lett for å tenkje på dei 

meir materialistiske områda me kan syne fram. Dei menneskelege 

ressursane har me kanskje lett for å gløyme. Eit 

av kommunen sine kompetanseområde og arbeidsplassar 

det også i tida framover er viktig å ha fokus på og synleggjere, 

er sjukeheimen vår. Her vert det jobba heile døgnet. 

Ein gir eit tenestetilbod til menneske som har vore med på 

å gjere kommunen vår til det den er i dag. 

Røtene våre skal liggje til grunn i arbeidet med ”levande 

bygder”. Samstundes er det viktig å bli sett for det ein gjer 

og har gjort, både som innbyggjar og som tilsett. Ofte skal 

det ikkje så mykje til. Ein klapp på skuldra, ein god klem, 

nokre gode ord og ein takk for at nettopp du er med på å 

gjere det godt å bu i kommunen vår. Me oppfordrar difor 

med denne gåva til sjukeheimen, alle til å vere raus med 

oppmuntringar. Alle treng å bli sett, og det gjer så godt i 

travle kvardagar. Det betyr så mykje for livskvaliteten vår. 

I år ga me to ”Me ser deg“-korger. Ei som gjekk til dei 

tilsette ved sjukeheimen og ei som gjekk til brukarane av 

sjukeheimen. 

Ryfylke villsauog 

kulturlandskapslag 

• Kulturlandskap og skjøtsel 

• Produksjon av kjøtt og skinn 

• Opplevingar i kulturlandskapet 

4160 Finnøy • tlf: 468 27 050 (Henrik) • tlf: 950 26 485 (Hadle) 

Dei tilsette, her representert ved Heidi Skeiseid og Solfrid 

Skadsem, fekk ei “Me ser deg”-korg. 

Kjell Nes gir “Me ser deg”-korg til bebuarane på sjukeheimen. 

Ruth Sevheim og Solveig Foldøy Nærland set stor pris på dette. 


Synlege og stolte 

Barn 

Kvifor kan ikkje eg kjærne smør når hasselnøtt kjerna? 

Isak Bjerga 

haha 

HAHA 

De va en gang to tomater som skulle gå øver veien 

så blei ingen pakjørt så spør den andre “kor blei 

det av ketsjuppen?” 

HAHA 

? 

Grublis: 

Viss den personen på bilde er sønnen til faren til 

broren min. kven er han då? 

? ? 

Mariell Hesby Martens 

Svar: bororen og det kan vere 

han sjøl det er opp til deg. 

Grublis: 

Ein hest står bunden til eit 4 m. langt tau. Han vil 

ete av høyballen 5 m. i frå tauet. Korleis kan han 

løyse det. 

Svar: Tauet er ikkje bundet i den andre enden. 

Sivert Madland 

Laga av: Grethe Skartveit 

På desse to sidene vil du sjå kva nokre av 6. klassingane i 

kommunen vår tenkejer om det å bu i Finnøy kommune, 

også gjennom teikning. i tillegg har me bede dei om å laga 

oppgåver, skriva vitsar og gåter, som dei hadde likt å 

lese i eit blad. Me er stolte av å presentere desse sidene 

som er laga for og av born i kommunen vår. 

HAHA 

hehe 

Det var ein gong to kyr som stod ute på ei eng. 

Då sa den eine: 

Mø. Då sa den andre: Å det hadde eg tenkt å sei! 

Isak Bjerga, Halsnøy 

Så var dei to kyrne ut på enga igjen. 

Då sa den eine: Mø, Mø! Då sa den andre: 

Å er du nødt til å gjenta deg heile veien. 

Isak Bjerga 

hehe 

Gåte? 

Viss det er eit 

? 

rom med fire hjørner med ei kake i 

midten og det er ei heks i eit hjørne, eit troll i det 

andre, i det tredje ein enhjørning og i det fjerde 

ein smart svenske. Så slukkast lyset, kven tar kaka 

? 

side 22 Levande bygder 

først? 

Svar : Ingen det fins verken hekser, troll, enhjørninger 

eller smarte svensker. 

Daniel N. Norman 

Grublis: 

Kva har København og Stokkholm som 

Sverige og Danmark ikkje har? 

Anna Vignes 

Svar: Bokstaven h

Kvifor er det godt å bu i Finnøy kommune? 

Teikna av: Jonathan Halsne 

Teikna av: Isak Bjerga 

Det er godt å bu i Finnøy 

fordi det er lite 

kriminalitet der. 

I Finnøy er det mykje 

natur, fjell, fint miljø, sjø 

og ferkvatn. 

Jonathan Halsne 

Det er godt å bu i Finnøy for det er mykje 

natur der. Og det er fint miljø og lite kriminalitet. 

Isak Bjerga 

Laga av: Grethe Skartveit 

Eg synes det er godt 

å bu på Finnøy 

fordi øya er stor, og 

mange bur her. Eg 

har mange venner, 

og me har fotballbane 

og kyrkja. 

Dessutan er det fredeleg 

her. Ingen krig. 

Teikna av: Inger Lise Bjerga Roth 

Sivert Madland 

Det er vakker natur der. Vakre dyr. Eg syns 

dette er den beste plassen på jorda. Eg likar 

skulen her. 

Inger Lise Bjerga Roth 

Teikna av: Johannes Ørnes 

Teikna av: Ørjan Skartveit 

Teikna av: 

Nora Elise Brandeggen 


Ingrids kokebøker 

Alle 3 for 800,- 

499,- 249,- 249,- 

t a v a r e p å m i n n e n e 

Åpningstider fram til jul: 

Man - tirs- ons- fre: 08-16 

Torsdag: 08-18 

Lørdag: 10-16 

Harde pakker til jul? 

Videokamera 

fra kr. 2.249,- 

b ø k e r 

“Møje Løje” 

fra Han Innante 

kr. 299,- 

Pentax Optio E75 

10.1 Mp 

kr. 999,- 

Så langt beholdningen rekker 

- 20% på 

alle spill 

t.o.m. 7. desember 

Wii, DS, Xbox 360 

PSP, PS2, PC 

Kontaktinfo: 

Tlf. 51 71 45 15 - e-post: it@hesbynett.no 

Vi holder til i Finnøy Næringshage, 

mellom posten og politiet. 

Den perfekte julegave 

IT-Finnøy as 

Judaberg, 4160 Finnøy

Spirenytt desember 2009 - Ryfylke Næringshage

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?