Muskedunderen 2-10a.pub - Norsk Svartkruttunion

Fugleskyting, historien om
av Tom Ove Låver
J
eg har tidligere gitt uttrykk for min interesse for historiske
former for konkurranseskyting og vil med denne artikkel
skrive litt om en historisk konkurranseform som kalles fugleskyting
eller papegøyeskyting.
Denne konkurranseform er virkelig eldgammel og kan spores helt tilbake til antikkens
Hellas og kanskje enda eldre.
Foruten de gamle grekere har man opptegnelser om fugleskyting fra andre gamle ariske
folkeslag som indere, persere, romere, keltere og slavere. Man antar det hele startet som
ett eller annet religiøst ritual som utviklet seg til rene folkefester. Dette hadde også forsvarsmessig
betydning da man på dette vis kunne trene opp skyteferdighetene til soldatene
som skulle beskytte byen eller området.
Vinneren ble meget vel ansett i samfunnet og som foruten mottakelse av gilde premier
også nøt en rekke fordeler som kunne bestå av gratis mat og drikke samt deltagelse i
styre og stell.
De gamle grekere skjøt etter en levende due mens man i nord Europa bl. a. benyttet gess.
I Europa ble fuglene tøylet i klede og noen steder hengt opp i kirkespiret. I de tidligste
tider benyttet man bue og armbrøst til skytingen. Når ildvåpnet dukket opp tok man selvfølgelig
dette i bruk men bruken av armbrøst holdt seg til langt opp på 1600 tallet slik at
man skjøt i flere klasser. De første opptegnelser om fugleskyting som sport og konkurranse
i Europa stammer fra den franske middelhavs kyst der Johannitternes tempelorden
i år 1272 feiret at Ludvig den Helliges (788-940) korsriddere var vent tilbake fra Nord
Afrika og det hellige land, med fugleskytings stevner. Et annet sydfransk kultursentrum,
Montpellier, har den første mai feiret papegøyefester, som i følge tradisjonen ble innstiftet
av en av kongene på Menorca, i perioden 1229 til 1344.
Ved midten av 1300 tallet har skikken med fugleskyting spred seg til nordover og man
finner den igjen hos det nord Tyske ridder og borgerskap.
Den Tyske Orden, som er en gren av Johannitter ordenen,
oppmuntrer til fugleskytinger.
Etter hvert finner man skikken med å benytte levende fugler
noe barbarisk og årstallet 1286 nevnes som det år som man
innførte kunstige fugler av treverk.
Denne trefugl kunne være malt i brokete og gilde farger, som
ledet tanken hen til en papegøye, og dette er muligens grunnen
til man begynte å kalde dette for papegøyeskyting.
I disse tider pleier man også å skyte kransen ned fra maistangen
ved sommerfestene og derved oppstod skikken med å
bekranse fuglekongen. Fugleskytingsselskapene organiseres
for det meste som rene broderskap eller loger med til dels
religiøst innhold og forskrifter.
21