Dato 7. august 2001 Til Kopinor v/John-Willy Rudolph Fra Carl R ...

med rimelighet forventer. Styret glemmer for eksempel et år å søke om den årlige statsstøtten,
det settes store beløp av fondsmidlene inn på rentefri foliokonto eller styret bruker betydelige
beløp på seg selv til ”studieturer” i utlandet eller til ”representasjon” – med familie og venner.
Styrene i foreningene må aldri tape av syne at selv om foreningen som sådan ikke har eget
økonomisk formål eller overskudd som målsetning i sine vedtekter, er det en vesentlig del av
foreningens virksomhet å sørge for best mulige økonomiske forhold for dens medlemmer.
Medlemmene må derfor kunne forlange og forvente at deres tillitsmenn – styremedlemmene –
utøver sine verv slik at det økonomiske resultat for foreningen, og dermed for medlemmene,
blir best mulig.
b. Det enkelte medlem som den skadelidte
Med ”medlemmene” forstås også her så vel enkeltmedlemmene i
rettighetshaverorganisasjonene som organisasjonene i forhold til Kopinor.
Gjennom sitt medlemskap i organisasjonen og organisasjonens videre ”medlemskap” i
Kopinor er det i rettslig forstand opprettet kontraktslignende relasjoner mellom partene med
gjensidige rettigheter og forpliktelser. Dersom en av partene, her foreningen, ikke oppfyller
sine forpliktelser etter ”kontrakten” – ved at foreningens styre fatter et rettsstridig vedtak eller
unnlatelse – og dette fører til økonomisk tap for medlemmet, vil i utgangspunktet de vanlige
regler for kontraktsrettslig ansvar gjelde.
For at medlemmet kan fremme krav om erstatning for sitt tap, må tapet være et såkalt særtap,
dvs. at tapet må ramme nettopp dette medlemmet og ikke også de øvrige medlemmer. For
dersom alle medlemmer rammes likt, dvs. at foreningen som sådan er den skadelidte, er vi
over i forrige kategori, jfr. pkt. a. ovenfor.
I praksis kommer disse konflikter gjerne opp når en person eller organisasjon søker om
medlemskap i foreningen (som ofte kan være svært viktig for vedkommende, ikke minst av
økonomiske grunner), men der styret nekter slikt medlemskap – av ulike grunner, gjerne
under henvisning til vedtektenes krav om personlige kvalifikasjoner eller formell kompetanse.
Like vanlig er det også at et medlem ekskluderes fra foreningen ved styrevedtak p.g.a.
nærmere angitte årsaker, ofte med påstand om at vedkommende er illojal eller på annen måte
motarbeider foreningens interesser.
Dersom styrets beslutning i disse og lignende saker er truffet på usaklig grunnlag og det
uriktige vedtaket fører til økonomisk tap for det potensielle eller aktuelle medlemmet, vil et
krav eller søksmål mot styret ofte bli fremmet.
c. Tredjemann som den skadelidte
Styret opptrer jo sjelden eller aldri utad i eget navn, men på vegne av og i foreningens navn.
Når derfor en uriktig styrebeslutning rammer tredjemann, vil dennes krav da naturlig rettes
mot foreningen som sådan og ikke mot styret. Og foreningen vil ofte måtte dekke tredjemanns
krav direkte, enten fordi den finner seg rettslig forpliktet til dette (utfra styrets
vedtektsbestemte legitimasjon til å binde foreningen utad) eller av andre årsaker (man ønsker
for eksempel ikke å drive intern ”skittentøysvask” i påsyn av eksterne parter).
\\r7-adc\users\eliban\my documents\styret\ansvar\styreansvar.doc
4/5