Dato 7. august 2001 Til Kopinor v/John-Willy Rudolph Fra Carl R ...

Notat
Dato 7. august 2001
Til Kopinor v/John-Willy Rudolph
Fra Carl R. Heber
Sak Styrets erstatningsansvar i foreninger/organisasjoner
1. Innledning
Alle er vel kjent med at det valgte styret i et aksjeselskap kan utsette seg for erstatningsansvar
for økonomisk tap som oppstår ved at styret – på vegne av selskapet – treffer uriktige
beslutninger eller foretar andre disposisjoner (og også ved å unnlate å treffe en beslutning)
som viser seg å påføre ”noen” et pengemessig tap.
Denne ”noen” som lider et slikt tap kan være
enten selskapet selv, dvs. samtlige aksjonærer (Eks. Styret søler bort selskapets
formue ved uvettige valuta-spekulasjoner)
eller den enkelte aksjonær (Eks. Styret glemmer å varsle en aksjonær om å delta i en
gunstig kapitalforhøyelse)
eller den som juristene kaller ”utenforstående tredjemann” (Eks. Styrets feilaktige
utsagn om selskapets økonomiske stilling forleder selskapets bank eller andre
kreditorer til å gi kreditt)
Men det er kanskje mindre kjent at også det valgte styret i en forening, organisasjon, lag,
institusjon m.v. på lignende måte kan risikere å bli møtt med tilsvarende erstatningskrav som i
aksjeselskaper for tap som er oppstått ved styrets feil og forsømmelser. Vi har flere eksempler
på et slikt styreansvar i domspraksis.
På noen kan dette virke overraskende og urettferdig. En forening, bransjeorganisasjon, lag etc.
(heretter fellesbenevnt ”forening”) vil ofte – i motsetning til aksjeselskapet – ha en annen
bakgrunn og et formål som avviker fra det ”helkommersielle” selskapet som har rendyrkete
økonomiske mål og der styret gjerne oppnevnes blant profesjonister med ulik bakgrunn. Selv
om ”forenings”-begrepet selvsagt favner svært vidt, er det gjerne et gjennomgående trekk ved
den typiske forening at den ikke er opprettet for den økonomiske profittmaksimeringens
skyld, men ofte av ganske andre og ”mykere” årsaker, samt at rekrutteringen til styret i en
forening tilsvarende skjer etter andre kriterier enn i det børsnoterte aksjeselskap. Hvorfor skal
man for eksempel risikere økonomisk ansvar når man på idealistisk grunnlag tiltrer et ikkelønnet
styreverv i Foreningen for Oslo By’s forskjønnelse?
\\R7-ADC\Users\eliban\My Documents\STYRET\Ansvar\Styreansvar.doc - CRH
Advokatfirmaet Grette DA
Postboks 1397 Vika
0114 Oslo
Besøksadresse
Hieronymus Heyerdahlsgt. 1
www.grette.no
Telefon 22 34 00 00
Telefaks 22 34 00 01
firmapost@grette.no
Bankgiro 9041.22.19790
Klientkonto 9041.22.20055
Org.nr. 982 033 691

Dette er forståelige reaksjoner, men dessverre sjelden juridisk holdbare. Lar man seg først
velge inn i styret for en forening, er det dessverre alltid en risiko for at ens egen medvirkning
til tapsbringende styrevedtak eller andre beslutninger og unnlatelser av styret kan føre til
personlige erstatningskrav mot en selv, nær sagt uansett foreningens størrelse og art. Det heter
at styret handler på foreningens vegne – som dets utøvende organ – overfor så vel
medlemmene som omverdenen. Og med slik myndighet følger også et ansvar for de
tapsbringende styrebeslutninger – dessverre eller heldigvis, avhengig av hvordan man ser det.
2. Noen generelle betraktninger om styreansvaret i foreninger som Kopinor og
medlemsorganisasjonene
I foreninger som Kopinor og de tilknyttete medlemsorganisasjoner vil styrene være rekruttert
på ulik måte og utfra ulike kriterier. Noen av styremedlemmene er mer forretningsvant og
”profesjonelle” enn andre, noen har langvarig erfaring fra styrearbeid, mens andre er
nykommere. Noen er mer aktive og pågående i styremøtene enn andre, fremmer forslag og
argumenterer, mens andre stort sett tier. Spørsmålet om styremedlemmenes erstatningsansvar
må - i alle fall delvis – reflektere disse og andre individuelle forskjeller. Dette er relevant fordi
styreansvaret er personlig, dvs. at det må rettes mot det enkelte medlem og ikke mot selve
styret som et kollektivt organ. Styret som sådan kan ikke bli holdt ansvarlig, bare den eller de
enkelte styremedlemmer som har forsømt seg under utøvelsen av sitt verv.
De omtalte individuelle og personlige ulikheter, kompetanse og erfaring hos de enkelte
styremedlemmene m.h.t. til å bedømme og forutse konsekvensene av sin medvirkning til det
tapsbringende vedtak, er altså et viktig aspekt ved bedømmelsen av sitt eget styreansvar. Dette
kan føre til av styremedlemmene A og B som begge stemte for et tapsbringende styrevedtak
kan A gå fri for ansvar, mens B blir dømt. Men det nytter på den annen side ikke å hevde at
man er dummere enn det man egentlig er (!), at man ikke hadde rukket å lese gjennom
styrepapirene før møtet og derfor møtte uforberedt, at man overlot til de andre
styremedlemmer å vurdere saken og derfor stemte som dem etc. Slikt fritar ikke for ansvar.
En konsekvens av prinsippet om det personlige ansvar er også at det eller de styremedlemmer
som deltok på møtet men som uttrykkelig stemte mot det erstatningsbetingende styrevedtaket,
selvsagt slipper ansvar. Det advares imidlertid i denne sammenheng mot å stemme ”blankt”,
altså unnlate å stemme. Da er ansvarspørsmålet mer uklart. Videre må de styremedlemmer
som var fraværende på det aktuelle møtet og dermed ikke deltok i avstemmingen, i
utgangspunktet slippe ansvar. Men disse må på den annen side i ettertid reservere seg tydelig
mot vedtaket, ellers kan de risikere å bli ansett for å ha godtatt beslutningen ved passivitet.
Ethvert erstatningskrav mot styret krever at det tapsbringende vedtaket, handlingen eller
unnlatelsen kan bedømmes som uaktsom, dvs. at styremedlemmene bevisst skjønte eller –
mer praktisk – burde ha visst eller skjønt at vedtaket m.v. ville kunne føre til økonomisk tap
for ”noen”. Rent objektivt må det foreligge en handling eller unnlatelse fra styrets side som
kan karakteriseres som uforsvarlig forvaltning av foreningens formål, midler, retningslinjer
m.v.
Det kan selvsagt vanskelig sies noe generelt eller allmenngyldig om når styrets
vedtak/handling/unnlatelse representerer en slik ”uforsvarlig forvaltning” som medfører
ansvar og når dette ikke vil være tilfellet. Fra de helt grove tilfeller av direkte lovbrudd og
klare overtredelser av foreningens sentrale vedtekter eller representantskapets retningslinjer til
\\r7-adc\users\eliban\my documents\styret\ansvar\styreansvar.doc
2/5

de helt ubetydelige overtredelser av en arbeidsinstruks går det en jevnt dalende linje av når
erstatningsansvar vil kunne pådras og når ikke.
Det må også være et visst rom for styrets handlefrihet til å treffe ”gale” vedtak, særlig i styrets
vurdering av hvilke tiltak som tjener til å realisere foreningens formål. Styret vil for eksempel
sjelden bli holdt ansvarlig når vedtaket er truffet ut fra en i og for seg saklig vurdering av hva
som tjener foreningens interesse og der styrets saksbehandling har vært forsvarlig. At
resultatet av vedtaket da fører til tap, er selvsagt beklagelig, men neppe erstatningsbetingende.
Videre må det skilles etter foreningens størrelse (m.h.t. medlemsmassen, omfanget av
foreningens økonomiske virksomhet og formuer m.v.) og hvor nær opptil et ordinært
økonomisk formål (som i de fleste aksjeselskaper) foreningens virksomhet kan plasseres. Det
sier seg selv at styrets disposisjoner i stiftelsen Veritas vil bli bedømt etter helt andre og
strengere kriterier enn i frimerkesamlerklubben Filatelisten.
Hvor Kopinor og medlemsorganisasjonene skal plasseres på denne ”rangstige”, er bl.a.
avhengig av om hvorvidt man skal definere disses nokså ensartete faneparagrafer om sitt ikkeøkonomiske
formål som avgjørende også for om styreansvars-listen bør legges tilsvarende
høyt. For egen del tror vi ikke det.
Ingen av organisasjonene kan bedømmes som typiske ”veldedige institusjoner” med
utelukkende ideelt formål, uansett at de ikke har egen økonomisk ”profitt-maksimering” som
mål i sine vedtekter. De kan snarere bedømmes som representanter for de egentlige
opphavsmenn og fullmektiger for disse i den økonomiske utnyttelse av opphavsrettighetene,
her: Ved kopiering av beskyttet materiale, inngår Kopinor og organisasjonene vidtrekkende
avtaler og forvalter store økonomiske verdier på vegne av medlemmene. Medlemmene må da
kunne forvente at styret har den samme eller tilnærmet samme kompetanse som eks. i et
aksjeselskap av samme størrelse. Og da vil foreningsstyrets erstatningsansvar for feil og
forsømmelser lett kunne bli bedømt noenlunde tilsvarende.
3. Om typesituasjonene for styreansvaret
a. Medlemsfellesskapet (foreningen) som den skadelidte
I dette underpunkt benyttes ”foreningen” som fellesbegrep på Kopinor og de tilknyttete
medlemsorganisasjonene og ”medlemmene” betyr altså både medlemsorganisasjonene og
enkeltmedlemmene innen hver organisasjon.
De klareste tilfeller i denne kategori er når foreningen lider tap som følge av styrets
forbryterske adferd (tyveri, underslag av foreningens midler) eller p.g.a. mer eller mindre
bevisstløse økonomiske disposisjoner (f.eks. hasardiøse aksjespekulasjoner i gråmarkedet).
Også utelatt eller mangelfull kontroll med administrasjonens håndtering av foreningens
midler kan føre til styreansvar. Styret – sammen med den daglige leder – har selvsagt risikoen
for eventuelle ”svarte får” innen administrasjonen, og kan også få det personlige økonomiske
ansvar for disses handlinger.
En annen gruppe av tilfeller er når styret – av ukyndighet eller latskap – ikke følger opp
foreningens primærformål i tilstrekkelig grad, slik at foreningen, og derved medlemmene
kollektivt, går glipp av økonomiske fordeler eller andre rettigheter som de har krav på eller
\\r7-adc\users\eliban\my documents\styret\ansvar\styreansvar.doc
3/5

med rimelighet forventer. Styret glemmer for eksempel et år å søke om den årlige statsstøtten,
det settes store beløp av fondsmidlene inn på rentefri foliokonto eller styret bruker betydelige
beløp på seg selv til ”studieturer” i utlandet eller til ”representasjon” – med familie og venner.
Styrene i foreningene må aldri tape av syne at selv om foreningen som sådan ikke har eget
økonomisk formål eller overskudd som målsetning i sine vedtekter, er det en vesentlig del av
foreningens virksomhet å sørge for best mulige økonomiske forhold for dens medlemmer.
Medlemmene må derfor kunne forlange og forvente at deres tillitsmenn – styremedlemmene –
utøver sine verv slik at det økonomiske resultat for foreningen, og dermed for medlemmene,
blir best mulig.
b. Det enkelte medlem som den skadelidte
Med ”medlemmene” forstås også her så vel enkeltmedlemmene i
rettighetshaverorganisasjonene som organisasjonene i forhold til Kopinor.
Gjennom sitt medlemskap i organisasjonen og organisasjonens videre ”medlemskap” i
Kopinor er det i rettslig forstand opprettet kontraktslignende relasjoner mellom partene med
gjensidige rettigheter og forpliktelser. Dersom en av partene, her foreningen, ikke oppfyller
sine forpliktelser etter ”kontrakten” – ved at foreningens styre fatter et rettsstridig vedtak eller
unnlatelse – og dette fører til økonomisk tap for medlemmet, vil i utgangspunktet de vanlige
regler for kontraktsrettslig ansvar gjelde.
For at medlemmet kan fremme krav om erstatning for sitt tap, må tapet være et såkalt særtap,
dvs. at tapet må ramme nettopp dette medlemmet og ikke også de øvrige medlemmer. For
dersom alle medlemmer rammes likt, dvs. at foreningen som sådan er den skadelidte, er vi
over i forrige kategori, jfr. pkt. a. ovenfor.
I praksis kommer disse konflikter gjerne opp når en person eller organisasjon søker om
medlemskap i foreningen (som ofte kan være svært viktig for vedkommende, ikke minst av
økonomiske grunner), men der styret nekter slikt medlemskap – av ulike grunner, gjerne
under henvisning til vedtektenes krav om personlige kvalifikasjoner eller formell kompetanse.
Like vanlig er det også at et medlem ekskluderes fra foreningen ved styrevedtak p.g.a.
nærmere angitte årsaker, ofte med påstand om at vedkommende er illojal eller på annen måte
motarbeider foreningens interesser.
Dersom styrets beslutning i disse og lignende saker er truffet på usaklig grunnlag og det
uriktige vedtaket fører til økonomisk tap for det potensielle eller aktuelle medlemmet, vil et
krav eller søksmål mot styret ofte bli fremmet.
c. Tredjemann som den skadelidte
Styret opptrer jo sjelden eller aldri utad i eget navn, men på vegne av og i foreningens navn.
Når derfor en uriktig styrebeslutning rammer tredjemann, vil dennes krav da naturlig rettes
mot foreningen som sådan og ikke mot styret. Og foreningen vil ofte måtte dekke tredjemanns
krav direkte, enten fordi den finner seg rettslig forpliktet til dette (utfra styrets
vedtektsbestemte legitimasjon til å binde foreningen utad) eller av andre årsaker (man ønsker
for eksempel ikke å drive intern ”skittentøysvask” i påsyn av eksterne parter).
\\r7-adc\users\eliban\my documents\styret\ansvar\styreansvar.doc
4/5

I disse situasjoner vil styreansvaret gjerne komme opp i en indirekte form, gjennom et
tilbakesøkningskrav (regress) fra foreningen mot sitt eget styre for å dekke det tap som
foreningen har lidt ved å måtte innfri tredjemanns krav.
Også i noen andre situasjoner kan foreningen bli holdt direkte ansvarlig av tredjemann for
styrets skadegjørende handlinger eller unnlatelser. Etter omstendighetene kan foreningen av
og til etter særskilt lovbestemmelse være ansvarlig som styrets arbeidsgiver, altså når styret
finnes å være foreningens ”arbeidstager” i lovens forstand. Også etter det såkalte
”organansvars”-prinsippet kan foreningen bli holdt ansvarlig og må dekke tapet. Tesen går i
korthet ut på at en forening m.v. kan bli holdt ansvarlig for det tap som dens lov- eller
vedtektsbestemte organer, slik som styret, har påført tredjemann.
Men også i de sistnevnte scenarier vil det personlige styreansvaret til syvende og sist bli
aktuelt ved at foreningen snur seg rundt og saksøker sitt styre – som det egentlige
ansvarssubjektet – for å få tapet inndekket.
4. Noen praktiske råd for styremedlemmer i foreninger
(slutt)
Føler du deg faglig og menneskelig kompetent til å påta deg styrevervet og er du
forberedt på å legge ned den tid og de øvrige ressurser som følger med? I motsatt fall:
Avstå fra vervet.
Vurder på forhånd arten og omfanget av det totalansvaret som følger med styrevervet,
ikke minst den privatøkonomiske ansvarsrisiko for evt. erstatningskrav.
Følg i styrearbeidet nøye de retningslinjer som er trukket opp for styrets mandat,
plikter og oppgaver, dvs. foreningens vedtekter (særlig formålsparagrafen), instrukser
og direktiver fra evt. overordnet organ (i praksis gjerne representantskapet) etc., og
vurder den enkelte sak i lys av disse.
Sørg for at det blir utarbeidet arbeidsinstruks for den daglige leder/ledelse, både for å
definere grensesnittet mellom h.h.v. styrets og daglig leders oppgaver, fullmakter og
ansvar, og også for å ha et konkret verktøy til å kunne overvåke og kontrollere den
daglige drift i foreningen.
Er styreansvarsforsikring vurdert? Tilsier foreningens art og omfanget av styrearbeidet
at slik dekning bør uttas? I dag tilbyr flere forsikringsselskaper både kollektiv dekning
for styret som organ, og også at hvert enkelt styremedlem kan forsikres på individuelt
grunnlag.
Konferer alltid med dine styrekolleger, evt. også med eksterne rådgivere, på forhånd
før store, viktige og/eller prinsipielle beslutninger skal treffes i styret. Da vil risikoen
for de gale, tapsbringende vedtak i praksis bli mindre.
\\r7-adc\users\eliban\my documents\styret\ansvar\styreansvar.doc
5/5