Overflatebehandling. - GAIA agenda

SYNTETISK MALING
Det er noe kunstig ved det å dekke treverk med ei plastoverflate, likesom plastjuletreet og
plastblomsten er noe instinktet stritter imot. Man får ikke lenger kontakt med treverket, og
overflata framtrer som unaturlig og plastaktig.
For interiørmaling er et problem at vannbasert akrylmaling tørker for fort, slik at amatøren
kan ha vansker med å stryke på raskt nok til å unngå dobbelte lag i overgangene, og å stryke
ut jevnt. En stor ulempe med alkyd- og akrylmalinger er at de danner ei hinne over treet, som
i liten grad følger treets bevegelser. Dette gir lett sprekkdannelser mellom panelbordene
innomhus, noe som kan være meget sjenerende. Samtidig trer naturlige sprekker mellom og i
treverket tydeligere fram enn for penetrerende behandlinger. Sprekker blir ofte fylt med
akrylplast fugemasse, som før eller siden smuldrer opp. Er det ei skråhimling dannes det
gjerne slintrer over panelskjøten i nedkant, og malingen fyller ikke inn. Dette kan bli meget
skjemmende, med den følge at hele himlinga må fuges, en ubarmhjertig jobb. (Osp i himling
er lys og gulner ikke.)
På grunn av alkyd- og særlig akrylmalingene har ekte heltrepanel fått et dårlig rykte, fordi det
nesten alltid dannes stygge sprekker i malinga mellom panelbordene. Dette ville selvsagt vært
unngått hvis man heller hadde påført et tynt lag linoljemalingsfilm (linoljemaling skal strykes
ut tynnere enn et frimerke), kalklut, voks, lasur eller lignende, som ikke danner ei tykk hinne
som sprekker, lar treverket framstå med struktur og liv, og bedre ivaretar treets
fuktregulerende egenskaper.
Alkydoljen består av en blanding basert på ca 80 % naturoljer, for eksempel tallolje eller
soyaolje, og ca 20 % petrokjemiske tilsetninger. Molekylene omdannes i en energikrevende
prosess til nye og større syntetiske molekyler. Tallolje er et restprodukt fra papirindustrien,
som i hovedsak brennes i varmeanlegg, og i så måte er det bedre at den brukes i
malingsprodukter. Soyaolje er mer betenkelig, da soya i stor skala dyrkes på bekostning av
miljøet. Malingen inneholder organiske løsemidler som danner marknært ozon, som er et
betydelig miljøproblem, ikke minst i bynære strøk. Som basisfarge inneholder både alkyd- og
akrylmalinger store mengder titandioksid, som har en lite miljøvennlig og energikrevende
framstillingsprosess.
Erosjon og skraping av akrylatbehandlede fasader forurenser naturen med plastpartikler og
andre miljøgifter. Akrylmalingene er vanskelige å håndtere for renseanleggene, og hvert år
havner store mengder i avløpsvannet ved vasking av pensler og malerutstyr, med risiko for
forurensning av sjøer og vassdrag.
En ulempe med både lateks- og alkydmaling er at de maksimalt holder 5-6 lag maling, etter
dette må all maling fjernes ned til friskt treverk.
Jeg vil nedenfor gjengi Beckers Färg sine utmerkede redegjørelser for alkyd- og
akrylmalinger.
32