Overflatebehandling. - GAIA agenda

LEIRMALING
Dette er en vakker innomhusmaling av kulørte leirer helt uten konserveringsmiddel.
Utseendet og karakteren kan lignes med tradisjonell limmaling, men gir mer et inntrykk av en
pusset yte om den pensles ut med børste. Malingen er vannløselig, inneholder ingen syntetiske
råvarer og er uskadelig for mennesker og natur. Den er diffusjonsåpen og er derfor ideell til f.
eks. leirpuss, der man vil utnytte leirens evne til å oppta og avgi fukt. For å kunne males på tre
trenger den en spesiell grunning. Den smitter ikke av seg når den har tørket. Malingspulveret
blandes med vann til ønsket konsistens, og bør brukes innen et døgn.
Finest blir det om malingen børstes eller pensles opp med f. eks. kalk- eller limkost, men den
kan også rulles. Da bør man rulle ”vått-i-vått” for å få ei jevn yte. Merk at fargepulverets
nyanse ser annerledes ut enn den ferdige overflaten. Fargen oppleves også som veldig
transparent og som ”feil” kulør når den er våt, men endrer seg radikalt under tørkingen.
Innholdet er kulørt leire, talk, kritt, gummi arabicum (naturgummi fra akasietreet), vegetabilsk
finfiber, vegetabilsk hjelpemiddel og cellulose. Fås bl.a. kjøpt hos
www.ekologiskabyggvaruhuset.se.
Enkel oppskrift på leirmaling for interiør:
• 3 dl leire
• 3 dl vann
• 1 egg
• Pigment som løses i vannet for ønsket farge
LINOLJE
Mange ”linoljer” inneholder bare en skvett linolje, kanskje bare 4-5 %. Altfor mange
produsenter vil dra nytte av den positive klangen, som ligger i navnet linolje. Man heller
derfor i et par prosent linolje, slik at den lukter linolje, men den mangler linoljens positive
egenskaper.
I fargehandelen kan vi i dag velge og vrake mellom et uttall tre- og råtebeskyttende produkter.
Utviklingen har gitt oss en mengde svært effektive midler, som har det til felles at de iblant er
kjemisk komplekse, og nesten uten unntak mer eller mindre giftige. Går man til fargehandelen
eller annen ekspertise og spør om råd når det gjelder de tradisjonelle konserveringsmetodene,
vil man lett bli ledet på villspor. To metoder pleier helt feilaktig å bli oppgitt som de
tradisjonelle, behandlinger som dessuten er ganske inneffektive som råtebeskyttelse.
Den ene teknikken er å arbeide med kokt linolje i fire lag, og akkurat som den andre metoden,
anbefales denne til vinduskarmer og andre bygningsdeler som er spesielt utsatt for råte. Man
begynner med å gi hele området et strøk med 10 % kokt linolje og 90 % terpentin. Neste dag,
eller når det er tørt, gir man treet et nytt strøk, denne gangen med 50 % kokt linolje og 50 %
terpentin. Når det er tørt, er det tid for det tredje strøket, som består av 90 % kokt linolje med
10 % terpentin. Til det fjerde og siste strøket, bruker man en ufortynnet oljemaling i ønsket
farge.
7