Egenbehandling A 06.indd - Bransjerådet for naturmidler

A/2006 

Egenbehandling 

- et verdifullt bidrag 

for folkehelse og velferd

Målsetningen med dette heftet er å vise at et samarbeid mellom helsevesenet og helsekostbransjen 

kan føre til at folk tar et større ansvar for egen helse og velbefi nnende. Resultatet vil 

være en mer rasjonell ressursbruk i det offentlige helse- og omsorgsvesenet. Bransjerådet for 

Naturmidler (BRN) ønsker å øke kunnskapen om egenbehandling slik at fl ere gis mulighet til selv å 

behandle hverdagsplager og forebygge livsstilssykdommer gjennom kosthold og livsstil. 

BRNs visjon er at naturmidler integreres i helse- og omsorgsvesenet som et komplement 

til ortodoks medisin, samt at samarbeidet på tvers av profesjonsgrenser styrkes til beste for den 

enkelte pasient. 

BRN inkludert Produktkontrollen og Rådet for Markedsføring arbeider for å sikre forbrukerne 

gode, veldokumenterte produkter til egenbehandling. BRNs medlemmer er produsenter, importører, 

grossister og detaljister av helsekost, kosttilskudd, naturmidler, naturlegemidler og naturkosmetikk. 

Aktørene har lang erfaring med egenbehandling og et stort faglig nettverk, både i Norge og 

internasjonalt. BRN og Legemiddelverket har inngått en avtale som innebærer at BRNs etiske råd 

skal påse at markedsføringen av helsekostprodukter er i tråd med gjeldende lover og forskrifter. 

Helsekostfagskolen, som drives av BRN, utdanner personellet i helsekostbransjen slik 

at de kan gi forbrukerne veiledning i egenbehandling av hverdagsplager og forebygging av 

livsstilssykdommer. 

BRN har kontakt med helsepersonell, terapeuter og forskere, blant annet gjennom en 

bredt sammensatt faggruppe. Vi ønsker å videreutvikle det tverrfaglige samarbeidet for å fremme 

egenbehandling som en integrert del av det offentlige helsevesenet. 

Vil du vite mer om BRN kan du besøke nettstedet www.brn.no 

Turid Backer 

Daglig leder 

Bransjerådet for Naturmidler 

2

FORORD 

Det heftet du holder i hånden er utarbeidet 

i forbindelse med et seminar arrangert 

av Bransjerådet for Naturmidler (BRN) i 

oktober 2006 der vi ønsker å sette fokus 

på egenbehandling av hverdagsplager og 

forebygging av livsstilssykdommer. 

BRN arrangerer seminaret for å fremme en 

dialog med leger, psykiatere, psykologer 

og farmasøyter, samt studenter innen disse 

fagområdene. 

BRN ønsker å være en pådriver for økt egenbehandling 

og vil informere allmennheten om 

sunn kost og livsstil, tilgjengelige naturmidler 

og forebyggende helsearbeid. Derfor henvender 

vi oss i dette heftet til alle helseinteresserte; 

politikere, journalister og den vanlige mann og 

kvinne som ønsker å vite mer om naturmidler 

og helse. 

Vi har lagt vekt på å gi produktnøytral informasjon 

og ikke fremheve spesielle merker eller 

produkter. Det er viktig å presisere at alle nye 

naturmidler gjennomgår en obligatorisk, norsk 

produktkontroll før de distribueres gjennom 

helsekostkjedene. I tillegg fi nnes det et frivillig 

kvalitetssikringsorgan, NONA (Norsk register 

for naturmidler). Liste over NONA-kontrollerte 

produkter fi nnes på www.nona.no. Produkter 

som har vært gjennom disse kontrollene kan 

forbrukerne regne som trygge. Det anbefales 

generelt å bruke produkter fra velkjente 

produsenter, at brukerne leser varedeklarasjon 

og bruksanvisning grundig samt at de holder 

seg til anbefalt dosering. 

OBS! Innholdet i dette heftet er ikke beregnet 

på diagnose eller behandling av sykdom. Syke 

mennesker skal undersøkes og behandles av 

lege. Gravide bør ikke starte med kosttilskudd 

uten å ha diskutert dette med sin lege, og 

ammende kvinner bør vise forsiktighet. Vi 

oppfordrer ingen til å slutte med legeordinert 

medisin, forandre dosen, eller begynne med 

naturmedisin som kan ha innvirkning på 

medisineringen uten å først ha tatt dette opp 

med sin lege. Vi understreker at naturmidler 

ikke skal brukes isteden for, men som et 

komplement til, ortodoks medisin. 

Vi håper du vil ha nytte av dette heftet. Del det 

gjerne med andre! 

Oslo 10. august 2006 

Hilde Skauli 

Fagsjef phytoterapi/ernæring 

Bransjerådet for Naturmidler 

3

4 

INNHOLD 

....................................................................................................................... side 

............................................................................................................................. 

Innledning ............................................................................................................ 5 

Egenbehandling kan avlaste helsevesenet ................................................................. 6 

Egenbehandling kan forebygge livsstilssykdommer ..................................................... 8 

............................................................................................................................. 

Forebyggende helsearbeid sparer ressurser .............................................................. 9 

Egenbehandling sparer legemiddelskostnader .......................................................... 10 

Eldrebølgen skaper nye utfordringer ....................................................................... 13 

Naturlegemidler og kosttilskudd for egenbehandling ................................................. 15 

Egenbehandling av lettere plager og forebygging av livsstilssykdommer ...................... 18 

- Forkjølelse, infl uensa, øre- og bihulebetennelse .................................................... 20 

- Gjentatte infeksjoner, svekket immunforsvar ........................................................ 22 

- Allergi, matintoleranse og eksem ......................................................................... 23 

- Mage- og tarmbesvær ....................................................................................... 25 

- Overvekt og fedme ........................................................................................... 26 

- Blodsukkerforstyrrelser og diabetes 2 .................................................................. 29 

- Høyt blodtrykk, høyt kolesterol og forebygging av hjerte-karsykdom ........................ 34 

- Muskel- og skjelettplager .................................................................................. 42 

- Prostatabesvær og ereksjonsproblemer ............................................................... 53 

- PMS, menstruasjonssmerter, ufrivillig barnløshet og klimakteriebesvær .................... 55 

- Urinveisbesvær ................................................................................................ 59 

- Hodepine og migrene ......................................................................................... 60 

- Stress, nedtrykthet og søvnproblemer .................................................................. 61 

- Lærevansker, konsentrasjonsproblemer og hyperaktiv adferd .................................. 62 

- Små barns helse ............................................................................................... 63 

- Eldres helse ...................................................................................................... 64 

Forebygging av sykdom gjennom kosthold og livsstil ................................................ 65 

Helsekostbransjens rammevilkår ........................................................................... 66 

Helsekostfaghandelens varespekter og kompetanse ................................................. 68 

............................................................................................................................. 

Politiske partiers mening om egenbehandling og forebygging av sykdom ..................... 69 

Kilder ................................................................................................................. 71

INNLEDNING 

Samfunnsdebatten setter nå mer og mer fokus 

på den enkeltes ansvar for egen helse. 

Kunnskap og motivasjon er nødvendig for at den 

enkelte skal ha bedre mulighet til å leve et godt 

og langt liv. Råd om kosthold, mosjon, egenbehandling 

og forebygging av helseproblemer 

gjennom mediene og helsevesenet vil trolig 

stimulere folk til å ta bedre vare på seg selv og 

sine nærmeste. 

Norges samlede helseutgifter var i 2004 169 

milliarder kroner, tilsvarende kr. 31.200 per 

innbygger. 84 % av utgiftene fi nansieres av det 

offentlige. Utgiftene til helsevesenet målt som 

andel av BNP (bruttonasjonalprodukt) har økt 

mer i Norge ann i andre land, fra 8,5 % i 1997 

til mer enn 10 % i 2005. 

Samtidig som Norge er det land i verden nest 

etter USA som bruker mest på helsevesenet får 

vi mindre tilbake. Norge har 3,1 helseplasser pr. 

10.000 innbyggere, mens Tyskland har mer enn 

det dobbelte. I Norge må pasienter vente lengre 

enn i andre europeiske land på behandling, og 

færre oppnår lindring for sine plager. 

På tross av den store økonomiske veksten i 

helsesektoren har ikke befolkningen blitt merkbart 

friskere. Befolkningens helse har derfor ikke 

direkte sammenheng med de investeringer som 

gjøres i behandlingsapparatet. En av grunnene 

er at de hyppigst kroniske sykdommene henger 

sammen med vår livsstil, en annen er befolkningens 

økende gjennomsnittsalder. 

Med en dobling av antallet eldre fram mot 2020 

sier det seg selv at drastiske tiltak må iverksettes 

i helse- og omsorgssektoren dersom 

ikke utgiftene skal vokse oss over hodet. 

Bransjerådet for Naturmidler vil i dette heftet 

vise at økt satsing på egenbehandling kan 

avlaste helse- og omsorgsvesenet og redusere 

samfunnets utgifter betraktelig. Egenbehandling 

kan dessuten bevisstgjøre enkeltmennesker 

slik at de i større grad selv forebygger sykdom 

gjennom kosthold og livsstil. Økt ansvar for 

egen helse er nødvendig for å forhindre en 

eksplosiv vekst i livsstilssykdommene og en 

tilsvarende økning i helse- og omsorgsutgiftene. 

“Grønn resept”- ordningen i primærhelsetjenesten 

er et eksempel på politisk vilje til å 

iverksette tiltak for å fremme folkehelsen og 

forebygge sykdom. 

Bransjerådet for Naturmidler ønsker at 

myndighetene skal legge forholdene bedre 

til rette for egenbehandling, både gjennom 

lovverket og gjennom samarbeid på tvers av 

fag- og profesjonsgrenser innen helse- og 

omsorgssektoren. 

Egenbehandling skal ikke være et alternativ til 

det offentlige helsevesenet, men et komplementært 

tilbud. Det overordnede mål er best 

mulig helse og livskvalitet for det enkelte 

menneske. 

En slik integrert helsepolitikk må bygges på 

kunnskap, bevisstgjøring, ansvar for egen helse 

og aktiv forebygging av sykdom gjennom livsstil 

og kosthold. 

5

6 

Egenbehandling kan avlaste helsevesenet

Egenbehandling kan avlaste helsevesenet 

Egenbehandling betyr at mennesker tar 

et aktivt ansvar for egen helse gjennom 

å lindre hverdagsplager og forebygge 

livsstilssykdom. 

Både i Norge og andre land øker ønsket om 

egenbehandling av hverdagsplager i befolkningen. 

Bransjerådet for Naturmidler (BRN) 

defi nerer egenbehandling slik: 

Egenbehandling innebærer at enkeltmennesket 

får en større interesse for og tar initiativ til å ta 

vare på egen helse og sitt velbefi nnende. Egenbehandling 

består både i bruk av kosttilskudd 

og naturpreparater for å lindre helseplager, 

og å forebygge livsstilssykdom gjennom 

en sunn kost, mosjon og stresshåndtering. 

Egenbehandling må sees som et tilegg til det 

offentlige helsevesenet; det vil si at man utfyller 

hverandre med fokus på enkeltmenneskets 

helse og at dette ikke erstatter nødvendig 

medisinsk behandling. 

Både på individ- og befolkningsnivå er det 

mer hensiktsmessig å forebygge sykdom enn 

å behandle den. Europeiske legeforeninger og 

legemiddelprodusenter skriver i et offi sielt EUdokument 

at: 

…riktig utøvet egenbehandling kan spare utgifter 

for de nasjonale helsesystemene. 

Det er ikke tvil om at en forebyggende livsstil i 

form av røykestopp, sunnere kosthold og bedre 

mosjonsvaner kan avlaste helsevesenet og spare 

samfunnet for milliardutgifter. Det er dokumentert 

at hvert femte legebesøk skyldes hverdagsplager. 

Dersom enkeltmennesker settes i stand 

til å behandle slike lette plager selv vil presset 

på primærhelsetjenesten reduseres betraktelig, 

og legene ville kunne bruke tilsvarende mer 

ressurser på de som virkelig trenger det. 

BRANSJERÅDET FOR NATURMIDLER 

Egenbehandling er avhengig av at det enkelte 

mennesket har tilgang til helsekunnskap, trygge, 

effektive produkter og objektiv informasjon 

om disse produktene. Helsekostbransjen 

arbeider for å sikre forbrukerne kontrollerte 

helsekostprodukter av høy kvalitet , og 

personalet blir utdannet for å yte kundene 

hesefaglig veiledning. 

Bransjerådet for Naturmidler arbeider for å 

gjøre informasjon om helsefremmende kosthold, 

livsstil og helsekostprodukter tilgjengelig, i 

mediene, på kurs og seminarer og på internett. 

Samtidig arbeider BRN for at produsentene 

skal få bedre mulighet til å opplyse forbrukerne 

om virkningen av helsekostproduktene. 

Dette innebærer også informasjon om mulige 

bivirkninger og interaksjoner. 

anser at myndighetene bør arbeide aktivt for en integrert medisin gjennom å stimulere 

allmennheten til økt egenbehandling for dermed å utnytte de økonomiske ressursene bedre. 

7

I Norge er egenbehandlingens andel av 

helse- og behandlingssektoren blant 

de laveste innen EU-området. Norske 

politikere ønsker å styrke det forebyggende 

aspektet i helse- og omsorgssektoren. 

Dette vil kreve nytenkning og samarbeid 

på tvers av fag- og profesjonsgrenser 

i helsevesenet. De viktigste faktorene 

i forebyggende helsearbeid er å gi 

enkeltmennesker motivasjon, kunnskap 

og egnede produkter for å ivareta sin 

egen og familiens helse og forebygge 

livsstilssykdommer. 

The economic and public health value 

of self-medication (juni 2004) beskriver 

utbredelsen av egenbehandling i 7 land: En 

overgang til reseptfrie legemidler har medført 

lavere kostnader for helse- og omsorgssektoren 

og samtidig forbedring av folkehelsen. Dette 

kommer blant annet av at den enkelte har 

tatt større ansvar for sin egen helse som følge 

av økte kunnskaper. Utviklingen har også 

resultert i tidsbesparelser både for samfunnet 

og forbrukeren. Man konstaterer at dette er “a 

move from a passive patient to an active selfcare 

manager”. Råd om, og bruk av ulike typer 

egenbehandling anses som en viktig del av det 

forebyggende helsearbeidet. 

Helse- og omsorgssektoren må spille en pådriverrolle 

i forebyggende helsearbeid i kraft av 

sin kompetanse, autoritet og store kontaktfl ate 

med befolkningen. Sektoren bør derfor aktivt 

fremme informasjon om helsefremmende 

kosthold, livsstil og kosttilskudd. 

8 

Egenbehandling kan forebygge 

livsstilssykdommer 


Helsepersonell bør motivere sine klienter til å 

ta vare på sin egen og familiens helse. Mange 

leger har uttalt at ofte kan resepter erstattes av 

veiledning om kosthold og mosjon. 

Da tidligere helseminister Dagfi nn Høybråten 

introduserte “helse på grønn resept” uttalte 

han: Også helsetjenesten må være med på 

å forebygge mer, slik at det blir mindre å 

reparere. Jeg ønsker å vri fokus fra medikamentell 

behandling til hjelp til å legge om 

en helsekadelig livsstil der det er medisinsk 

grunnlag for det. 

De som tar vare på egen helse sparer samfunnet 

for store summer ved å forebygge sykdom og 

medikamentbruk. Dette burde imøtekommes 

med lavere offentlige avgifter, så som; moms, 

importavgifter og særavgifter på helsebringende 

eller alternative matvarer. 

anser at samfunnet må fremme informasjon om egenbehandlingens ressurssparende 

muligheter, både for det enkelte individ og for helse- og omsorgsapparatet. 

anser at mulighetene for produsenter av helsekost, naturlegemidler og kosttilskudd til å 

informere om sine produkter og forebyggende helsearbeid må bedres.

Forebyggende helsearbeid sparer ressurser 

Kostnadseffektivitet og prioriteringer er i 

dag viktige i helsepolitikkens vokabular. 

De bevilgende myndighetene ønsker 

kort sagt mer helse for hver krone. Ulike 

behandlingsmetoder eller legemidler 

vurderes med helseøkonomiske analyser 

og modeller som beregner helsegevinsten 

i antall friske leveår, symptomfrie dager, 

helbredede pasienter, bedret helsetilstand, 

økt livskvalitet og lignende. 

Hensynet til den enkelte pasient får imidlertid 

liten plass i de helseøkonomiske modellene. 

Økonomiske argumenter kan ikke avgjøre om 

det f. eks. er viktigere å operere et lårbensbrudd 

enn å forebygge hjerte-karsykdom. Heller 

ikke samfunnets totale omkostninger over 

tid er viet nok oppmerksomhet. Grunnen 

til at myndighetene ikke har fokusert nok 

på å forebygge livsstilssykdommene kan 

skyldes bruk av for snevre helseøkonomiske 

modeller, det vil si at modellen ikke forteller 

at det lønner seg for samfunnet å forebygge 

disse sykdommene. Dersom modellen hadde 

inkludert de totale samfunnskostnadene 

ville prioriteringene trolig vært annerledes. 

Bedriftenes tap ved sykefravær, samfunnets 

utgifter til legemidler, trygder og behandling av 

medfølgende psykiske plager koster samfunnet 

store summer hvert år. Økt satsing på forebygging 

av livsstilssykdommer kunne redusert disse 

utgiftene betraktelig. 


Ressursene i helse- og omsorgssektoren vil i 

årene som kommer fremtvinge sterkere prioritering, 

bl.a. som en følge av at antallet eldre 

stiger kraftig. For syke mennesker vil det være 

en stor belastning når ulike pasientgrupper 

stilles opp mot hverandre i kampen om de 

begrensede ressursene. Det blir viktig er å 

frigjøre midler i helse- og omsorgssektoren som 

kan brukes til de som trenger det. 

Egenbehandling kan frigjøre ressurser både 

gjennom avlastning av primærhelsetjenesten, 

forebygging av livsstilssykdommer og redusert 

behov for sykehusinnleggelser og medikamenter. 

anser at samfunnet må benytte helseøkonomiske modeller som i større utstrekning tar 

hensyn til de sykdommer som skaper størst lidelse, så som hjerte-karsykdommer og muskel - 

og skjelett-sykdommer. Dette er områder der egenbehandling har mye å tilby. 

anser at forskningsinstitusjoner bør stimuleres til å gjennomføre studier og økonomiske 

analyser av egenbehandling og egenbehandlingsprodukter. 

9

10 

Egenbehandling sparer legemiddelkostnader

Egenbehandling sparer legemiddelkostnader 

Legemiddelregningen utgjør til tross for 

kostnadsbesparende reformer en meget 

stor andel av helsekostnadene. 

I Norge ble det i 2005 omsatt legemidler for 

16,1 milliarder kroner. Ca 70 % ble dekket av 

det offentlige gjennom blåreseptordningen og 

legemidler forskrevet ved sykehus og sykehjem. 

Bare siden 1995 har utgiftene vokst med 74 %. 

De samlede utgiftene i helse- og omsorgssektoren 

kan reduseres betraktelig ved å spare 

utgifter til legemidler. De frigjorte ressursene 

kan i sin tur gi rom for bedre behandling og økt 

bemanning på sykehus og pleieinstitusjoner. 

De mest solgte legemidlene 2005 er medisiner 

som virker på: 

i % av total omsetning 

- Sentralnervesystemet 19,8 % 

- Hjerte- og kretsløp 15,6 % 

- Immunmodulerende 14,6 % 

- Fordøyelsesorganer/stoffskifte 11,1 % 

- Respirasjonsorganene 10,7 % 

- Muskel og skjelett 4,1 % 

- Blod og bloddannende organer 5,7 % 

I 2005 var det størst omsetning av legemidler 

mot: 

- Leddgikt/slitasjegikt 3 produkter 

- Høyt blodtrykk 4 produkter 

- Høyt kolesterol 1 produkt 

- Astma/allergi 3 produkter 

- Depresjon 2 produkter 

- Magesår 1 produkt 

- Migrene 1 produkt 

- Osteoporose/beinskjørhet 1 produkt 

- Diabetes 1 produkt 

- Overaktiv blære 1 produkt 

Disse 18 produktene stod for hele 23,7 % av 

totalomsetningen. 

De områdene som var størst i forhold til defi nerte 

døgndoser var: 

- Høyt blodtrykk 

- Høyt kolesterol 

Begge områder hvor forebygging og egenbehandling 

vil kunne gi store besparelser. 

Kilde: LMI Tall og fakta 2006 

Mange helsetruende tilstander og kroniske 

sykdommer er relatert til livsstil. Ved kroniske 

sykdom brukes ofte medisiner for å lindre symptomer 

uten at disse har effekt på årsaken til 

sykdommen. Mange legemidler med til dels 

sterke bivirkninger kan derfor føre til økt medisinbruk 

og fl ere sykehusinnleggelser. 

Et eksempel er medikamenter mot gikt og revmatiske 

sykdommer som bare lindrer symptomene, 

og som hos minst 30 % av pasientene 

medfører bivirkninger idet de angriper magetarmslimhinnen. 

Mange av pasientene må derfor 

medisineres ytterligere mot sår og skader i 

fordøyelsessystemet. Flere av giktmidlene, de 

såkalte COX-2 hemmerne, ble trukket tilbake 

i 2004 etter at det ble dokumentert sterke 

bivirkninger og dødsfall. 

Samtidig som symptomlindrende legemidler 

med helseskadelige bivirkninger har vært tillatt 

brukt, har norske helsemyndigheter begrenset 

tilgjengeligheten av harmløste substanser som 

glukosamin og kondroitin som har god effekt 

ved slitasjegikt. Glukosamin er et monosakkarid 

som utvinnes av rekeskall. Det demper 

infl ammasjonen i store ledd og virker i tillegg 

smertedempende samtidig som det forsinker 

nedbrytingen av leddbrusken. 

Tidligere ble glukosamin solgt i helsekostbutik- 

kene, slik det fremdeles er i de fl este andre 

land. Norske myndigheter har imidlertid 

klassifi sert glukosamin som et legemiddel, 

og det kan derfor bare selges på apotek 

etter resept fra lege. Det eneste argumentet 

for denne klassifi seringen synes å være at 

glukosamin har en dokumentert effekt! 

For forbrukeren er resultatet redusert tilgjengelighet, 

dobbelt pris og utgifter til legebesøk og 

resepter. Denne stivbeinte praksisen sykeliggjør 

en stor gruppe mennesker ved å svekke deres 

muligheter til egenbehandling av slitasjegikt. 

Resultatet av Legemiddelverkets restriktive 

praksis medfører en større belastning på 

primærhelsetjenesten samt en dreining mot 

legemidler som dekkes over blåreseptordningen. 

På kort sikt betyr dette større utgifter på det 

offentlige helsebudsjettet. I praksis medfører 

den strenge lovgivningen og Legemiddelverkets 

fortolkning at folk fratas retten til ufarlig og 

effektiv egenbehandling av sine plager, og dette 

kan svekke folks motivasjon til å ta ansvar for 

sin egen helse. På lengre sikt vil den dårlige 

11

tilgjengeligheten av effektive kosttilskudd bety 

en større bruk av tildels lite effektive symptomdempende 

legemidler som ofte har sterke bivirkninger. 

Dette krever i sin tur fl ere legebesøk, 

øket medikamentbruk og fl ere sykehusinnleggelser. 

Legemiddelverkets praksis medfører altså at 

mennesker som selv kunne behandlet sine 

hverdagsplager med ufarlige kosttilskudd 

får medisinske diagnoser og blir passive 

legemiddelbrukere. Slik skapes det en ond sirkel 

som for hver omdreining øker belastningen på 

det offentlige helsevesenet og øker samfunnets 

utgifter. 

Eksempelet med glukosamin viser at egenbehandling 

kunne avlastet det offentlige helsevesenet 

og redusert samfunnets utgifter til 

medisiner og sykehusdrift. Store besparelser i 

det offentlige helsebudsjettet kan også oppnås 

ved å redusere legenes utskriving av unødvendige 

resepter samt feil bruk av legemidler. 

Undersøkelser har vist at det skrives ut langt 

fl ere resepter enn det er medisinsk grunnlag for. 

Mange leger innrømmer at de skriver ut unødige 

resepter for å imøtekomme pasientenes 

forventninger. Dessuten konkluderer en WHOrapport 

med at manglende gjennomføring 

av medisinering forskrevet av lege medfører 

både dårligere helse og økte helse- og 

behandlingskostnader. 


12 

Selv om det er gjort få studier av bruken av 

reseptbelagte medisiner i Norge er det klart at 

en stor andel av legeforordnede medikamenter 

aldri hentes på apoteket, og at mange av 

medisinene som hentes ut ikke blir brukt av 

pasientene. Undersøkelser har dessuten vist at 

en betydelig andel av reseptbelagt medisin ikke 

brukes slik legen har forskrevet. Høyst 50 % 

av pasientene følger opp legens anvisning ved 

langtidsmedisinering, mens 3 av 4 hjemmehjelpspasienter 

blir feilmedisinert. Man anslår at 

minst 3 av 10 sykehusinnleggelser skyldes feil 

bruk av medisiner. 

anser at store og unødige medisinkostnader kan spares gjennom en omlegging av livsstil og 

kosthold, egenbehandling og egenbehandlingsprodukter.

Eldrebølgen skaper nye utfordringer 

13

Økt gjennomsnittsalder i den norske befolkningen 

de neste tiårene vil fremtvinge 

nytenking og omprioritering fordi de 

offentlige utgiftene til helse, omsorg 

og medisiner øker med stigende alder. 

Økt bruk av legemidler fører dessuten 

til økt forekomst av bivirkninger, 

som i sin tur medfører en økning i 

behandlingskostnadene. 

I følge Statistisk sentralbyrå vil antallet personer 

over 67 år øke fra 610 000 til mellom 1,1 og 

1,4 millioner i 2050. Særlig vil aldersgruppen 

over 90 år øke; det forventes at antallet i 2050 

vil være mellom tre og seks ganger høyere 

enn i dag (80-162 000 mot 27 000 i dag). 

Erfaringsmessig er det den eldste gruppen som 

har størst behov for helse- og omsorgstjenester. 

Antall yrkesaktive som skal “fi nansiere” hver 

pensjonist vil være 1,5 i 2050. Tallet var 4 da 

Folketrygden ble innført, og er i dag 2,5. 

I dag utgjør gruppen eldre over 80 år under 

5 % av befolkningen, men bruker mer enn 20 

% av antallet liggedøgn på sykehusene. Bare 

siden 2002 har antallet eldre over 80 år økt 

med nesten 12 000 personer. For å opprettholde 

dagens nivå i pleie- og omsorgssektoren vil behovet 

for nye arbeidsplasser øke med 140 % 

innen år 2050. 

Det offentliges utgifter til helse og omsorg er 

i dag på mer enn 169 milliarder kr. (2004) til 

tross for at 75 % av all omsorg i dag ytes av 

familie eller andre pårørende. Dersom helse- og 

omsorgsbehovet hos alle eldre og kronisk syke 

skulle dekkes av det offentlige ville det allerede 

i dag sprenge ethvert nasjonalbudsjett. I tillegg 

til eldrebølgen vil også andelen eldre og syke 

som stelles av familien avta frem mot 2050. En 

årsak er at familie- og bosettingsmønsteret er 

i sterk endring, en annen at antallet barnløse 

kvinner og menn vil øke sterkt, slik at de ikke 

har nærstående slektninger som kan gi dem 

pleie og omsorg. 


14 

Eldrebølgen skaper nye utfordringer 

Over halvparten av de omsatte legemidlene forskrives 

til eldre. Det forekommer ofte at fl ere 

leger forskriver medikamenter til samme pasient, 

uten samordning og evaluering av hvordan 

de ulike preparatene fungerer sammen. I følge 

legemiddelmeldingen har mange eldre både 10 

og 20 ulike legemidler som skal tas daglig på 

forskjellige tidspunkter. Det sier seg selv at det 

er en nesten umulig oppgave å administrere 

dette på foreskreven måte. Risikoen for 

feilmedisinering, bivirkninger og interaksjoner er 

tilsvarende store. 

Eldrebølgen bør ikke bare bety økte utgifter. 

Mange eldre lever i dag et aktivt liv, er friske 

og selvhjulpne og utgjør en betydelig ressurs. 

Samfunnet må snarest iverksette tiltak slik at 

fl ere eldre kan holde seg i aktivitet og fungere 

innenfor en sosial ramme. Fleksibilitet må bli 

et nøkkelbegrep i yrkes- og samfunnsliv. Det 

lønner seg å tilrettelegge og forebygge for å 

forhindre at eldre mennesker blir passive og 

pleietrengende de siste årene av sitt liv. 

anser at forebyggende helsearbeid og øket egenbehandling kan redusere både behandlingsbehovet 

og legemiddelbruken for eldre pasienter. 

anser at kontroll og samordning av forskrivingen av legemidler må bli mye bedre med en 

reduksjon av unødige reseptforeskrivninger som følge.

Naturlegemidler og kosttilskudd for 

egenbehandling 

15

I alle kulturer har mennesker brukt medisinplanter 

mot helseplager, og selv i dag er ca 

40 % av legemidlene basert på virkestoffer 

fra planter. Ifølge WHO anvender 3/4 av 

alle mennesker i verden i vesentlig grad 

naturmedisin til behandling av sykdom og 

plager. Planter som har dokumentert effekt på 

sykdom og helseplager blir i Norge klassifi sert 

som enten reseptpliktige legemidler eller 

legemidler. 

Statens legemiddelverk klassifi serer planter og 

ekstrakter som H (handelsvare), L (legemiddel) 

eller LR (reseptpliktig legemiddel). 

Naturlegemidler/plantelegemidler inneholder 

legemiddeldefi nerte planter som har vært i bruk 

de siste 30 år, hvorav minst 15 år i EU-området, 

uten at det er registrert skadelige bivirkninger. 

For en rekke planter foreligger det studier av 

virkestoffer, in vitro og in vivo undersøkelser, og 

i mange tilfeller kliniske studier på mennesker. 

Det er bare leger som har rett til å skrive ut 

resept på LR-klassifi serte urtepreparater, men 

norske leger har vanligvis ingen utdannelse i 

bruk av medisinplanter. Terapeuter som har 

slik utdannelse har ikke rett til å skrive ut 

resepter. I mange tilfeller ville medisinplanter, 

brukt på riktig måte, gitt færre bivirkninger enn 

tradisjonelle legemidler. Et samarbeid mellom lege 

og terapeut ville klart være til pasientenes beste. 

Naturen har ingen patentbeskyttelse. Dette 

medfører at planter og ekstrakter som defi neres 

som legemidler ofte blir utilgjengelige for 

forbrukerne fordi produsenter ikke har mulighet 

til å bruke store ressuser for å få et preparat 

godkjent etter legemiddelverkets krav uten 

den beskyttelsen legemidler har i form av 

patentbeskyttelse. Dette fører til at planter/ 

ekstrakter som har en generelt god virkning 

f. eks. på muskler og ledd, og som derfor ville 

vært nyttige til egenbehandling, klassifi seres 

som legemidler og gjøres utilgjengelig for 

forbrukerne dersom de også har en dokumentert 

effekt på sykdom. 

Et eksempel er salvie (Salvia offi cinalis), som 

alle kan dyrke i en blomsterpotte eller i hagen, 

og som bl.a. motvirker svetting hos kvinner i 

overgangsalderen. Det er lov til å omsette salvie 

som krydder i helsekost- og dagligvarehandelen, 

men salvie i form av te er derimot klassifi sert 

som legemiddel fordi den har en dokumentert 

helseeffekt. Resultatet er at salviete blir 

vanskeligere tilgjengelig, at prisen blir høyere, 

eller at det fi nnes få eller ingen produkter. 

For en kvinne som plages av hetetokter og 

16 

Naturlegemidler og kosttilskudd for 


sterk svetting er det i Norge i dag lettere å få 

resept på hormontilskudd som gir økt risiko 

for brystkreft, enn det er å få kjøpt salviete for 

egenbehandling. Ingen kan påstå at folkehelsen 

er tjent med slike restriksjoner. 

Kosttilskudd er preparater i fl ytende, tablett- 

eller kapselform som skal tas for å komplettere 

kostholdet. Kosttilskudd omfatter et stort 

spekter av produkter som vitaminer, mineraler, 

fi ber, fettsyrer og urtepreparater. Kosttilskudd 

kan inneholde planter som Legemiddelverket har 

defi nert som handelsvare, men ikke legemiddeldefi 

nerte urter. I Norge er kosttilskudd underlagt 

bestemmelsene for matvarer, og faller dermed 

under Mattilsynets ansvarsområde. Mange 

kosttilskudd er godt egnet til forebygging av 

sykdom og lindring av hverdagsplager, men 

helsepersonell har vanligvis ingen eller liten 

kjennskap til disse og anbefaler dermed sjelden 

pasientene produkter til egenbehandling. 

Det stilles ingen offentlige krav til forhåndsgodkjenning 

av kosttilskudd, men bransjen har på 

eget initiativ etablert Produktkontrollen under 

Bransjerådet for Naturmidler. Alle nye helsekostprodukter 

gjennomgår en obligatorisk kontroll 

før de distribueres via helsekostkjedene, og 

kosttilskudd som allerede fi nnes på markedet 

innkalles gruppevis. Innen 2008 vil alle 

kosttilskudd gjennom helsekostfaghandelen 

være kontrollert av Produktkontrollen. 

Mens Produktkontrollen er en obligatorisk 

kvalitetskontroll som bransjen selv pålegger importører 

og produsenter, har helsekostbransjen 

også en frivillig kvalitetssikringsordning for kosttilskudd 

i form av Norsk register for Naturmidler 

(NONA). Her kvalitetssikres produktene 

etter metoder og prosedyrer som tilsvarer de 

kravene legemiddelverket stiller til (natur-/ 

plante-) legemidler. Avdelingen for farmakognosi 

ved Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo, 

vurderer innholdets effekt på basis av vitenskapelige 

publikasjoner og klinisk dokumentasjon. 

Monografi er av medisinplanter blir gjort 

tilgjengelige på NONAs internettsider (www. 

nona.no). 

Begge disse kontrollordningene for naturmidler 

og kosttilskudd er etablert på initiativ av 

bransjen selv for å sikre forbrukerne trygge og 

effektive produkter. 

Omsetningstallene viser at stadig fl ere velger 

naturmidler og kosttilskudd for å ta vare

på egen helse og forebygge sykdom. Mens 

det tidligere var størst salg av vitaminer og 

mineraler utgjør i dag andre kosttilskudd som 

urtepreparater 55 % av helsekosthandelens 

omsetning. Den totale bruken er likevel langt 

mindre i Norge enn i mange andre land, fordi de 

Figuren over viser at omsetningen har steget fra 

300 millioner i 1986 til 2,070 milliarder i 2005, 

målt i forbrukerverdi. I tillegg kommer en ikke 

uvesentlig omsetning via postordre, Internett og 

egne kjøp i utlandet. BRN anslår denne omset- 


fl este leger forskriver ortodokse medisiner og 

bare ytterst sjelden naturlegemidler og 

kosttilskudd. Dette er et resultat av at læren 

om medisinplanter ikke inngår i norske legers 

utdannelse slik den gjør i Tyskland og andre 

europeiske land. 

Anslått verdiutvikling i forbrukerverdi 

Marked = Vitaminer, mineraler og annet kosttilskudd (rene slankemidler er ikke inkludert) 

ningen til mellom 600 - 800 millioner kroner. 

Grensehandelen er også meget stor, spesielt 

på høydoserte vitaminer og sportstilskudd med 

innhold av aminosyrer som er klassifi sert som 

legemidler i Norge. 

anser at myndighetene må informere allmennheten og helse- og omsorgssektoren om 

naturmidler på en mer offensivt måte. 

anser at legemidler, natur-, og plantelegemidler må likestilles ved forskrivning til pasienten, 

og at kunnskap om kosthold og kosttilskudd/naturmidler inkorporeres i legestudiet. 

17

18 

Egenbehandling av lettere plager og 

forebygging av livsstilssykdommer

Egenbehandling av lettere plager og 

forebygging av livsstilssykdommer 

Mange legebesøk gjelder hverdagsplager og 

lettere besvær som den enkelte selv kunne 

behandlet dersom hun hadde den nødvendige 

kunnskapen og egnede produkter var 

tilgjengelige. Hvert fjerde legebesøk skyldes 

småplager, og dette medfører en sterk og 

unødvendig belastning på helsevesenet. Dersom 

egenbehandling av småplager blir mer vanlig vil 

legene få bedre tid til å behandle pasienter som 

er virkelig syke. 

Helsekosthandelen har mange produkter som kan 

brukes til å behandle hverdagsplager og lettere 

besvær, forebygge livsstilssykdommer samt 

lindre bivirkninger ved legeforordnet medisin. 

I det følgende vil vi gjennomgå noen av disse. 

Fordi det eksisterer ulike naturpreparater på 

markedet, kan det ikke i hvert tilfelle sies noe 

detaljert om dosering eller tiden det tar før man 

oppnår virkning. Dette vil også være individuelt 

avhengig av andre ubalanser, medikamentbruk, 

stimulansbruk, ernæringsstatus, alder og kjønn. 

For de fl este medisinplantne er det derfor 

angitt normal dosering til voksne av tørket/ 

frisk droge. Tabletter og tinktur brukes slik 

det er angitt på forpakningen. Medisinplanter 

virker noe annerledes enn vanlige legeordinerte 

medikamenter. De viktigste forskjellene er: 

- Medisinplanter inneholder opptil fl ere 

hundre virkestoffer, mens vanlige 

medikamenter som oftest bare inneholder 

ett. 

- Man vet ikke alltid hvilke(t) stoff(er) som 

er mest aktive 

- Virkestoffene i en plante, eller i en 

kombinasjon av planter, kan balansere 

hverandre slik at det forekommer færre 

bivirkninger enn om stoffene hadde vært 

tatt enkeltvis. (Særlig ses dette hos 

adaptogene planter som kan regulere 

kroppens prosesser opp eller ned etter 

behov.) 

- Plantestoffer kan fremme hverandres 

virkning; de er synergister 

- Plantestoffer kan hemme hverandres 

virkning; de er antagonister 

- Noen stoffer kan aktivere andre som ellers 

ville vært inaktive 

- Dosene må være over en viss terskelverdi 

for å gi effekt 

- Plantemedisin må tas over en viss tid før 

man merker effekt (vanligvis mellom 

1 uke til 3 måneder) 

- Etter 3-6 måneder bør man ta en pause 

på 14-30 dager før man fortsetter fordi 

virkningen ellers vil svekkes 

- Noen medisinplanter skal bare tas et 

begrenset tidsrom. F. eks. skal solhatt 

(Echinacea) tas med en gang man får 

forkjølelsessymptomer, men ikke 

forebyggende da det svekker virkningen. 

Panax ginseng skal bare brukes maksimalt 

6 uker av gangen. Urteteer som tas daglig 

skal brukes maksimalt 4-6 uker før man tar 

en pause eller bruker en annen te en tid. 

- Eteriske oljer skal ikke brukes innvortes 

OBS! Gravide og ammende bør ikke ta kost- 

tilskudd uten å rådføre seg med lege. 

Mennesker som tar medisiner fast bør 

spørre legen om mulige interaksjoner før 

de begynner med kosttilskudd 

19

20 

Forkjølelse, infl uensa, øre- og bihulebetennelse 

Den vanligste grunnen til sykefravær er forkjølelse, 

infl uensa og andre luftveisinfeksjoner. 

Norske småbarnsforeldre er hvert år borte fra 

jobben mellom fi re og fem millioner dager på 

grunn av syke barn. Sykefraværet medfører 

store utgifter både for den enkelte arbeidsgiver 

og for samfunnet som helhet. 

Forkjølelse med rennende nese, vondt i 

halsen, tretthet og kanskje litt feber går som 

oftest raskt over. Infl uensa er en hardere 

infeksjon som kan medføre feber, hodepine, 

ledd- og muskelsmerter, diaré og oppkast. 

Hvert år dukker det opp nye infl uensavirus som 

forårsaker større eller mindre epidemier. Mens 

en forkjølelse oftest går over på noen få dager 

varer infl uensa i en uke eller mer. Det er ikke 

så farlig om man ikke spiser noe særlig under 

sykdommen bare man får tilstrekkelig væske. 

Ved luftveisinfeksjoner bør man unngå melk og 

heller drikke vann, saft, urteteer eller supper. 

Gurkmeie kan røres ut i f. eks. varm soyadrikk 

og drikkes i starten av en luftveisinfeksjon. 

Løk, hvitløk og sterke krydder som ingefær, 

karri og rød pepper er gunstige ved 

luftveisinfeksjoner med slimdannelse. Ved lett 

feber kan varme krydder som rød pepper og 

ingefær åpne porene slik at svetten bryter fram 

og avkjøler kroppen. 

Mange foreldre blir bekymret når barna får 

feber, men feberen er en del av kroppens 

forsvar mot infeksjonssykdommer. Dersom 

feberen senkes med medikamenter kan barnet 

dessuten føle seg friskere enn det er og være 

mer uforsiktig slik at sykdommen forverres. Det 

anbefales derfor å være forsiktig med bruken 

av febernedsettende midler. Høy og vedvarende 

feber hos barn kan medføre uttørkning, og i 

slike tilfeller bør lege kontaktes. 

Mange oppsøker lege under eller etter en forkjølelse 

på grunn av hoste, grønn nesepuss eller 

fordi de kjenner seg trette. Disse symptomene 

er helt normale og går over av seg selv. 

Forkjølelse krever ikke legebehandling, og 

det er ikke stort legen kan gjøre ut over å 

anbefale nesedråper, hostesaft, pastiller og 

nok drikke. Fordi forkjølelse og infl uensa oftest 

er forårsaket av virus hjelper det ikke med 

antibiotika. Mer enn 80 % av all antibiotika 

anvendes utenfor sykehusene, og det meste 

brukes ved luftveisinfeksjoner. Unødvendig 

bruk av antibiotika frarådes fordi den fremmer 

utviklingen av resistente bakteriestammer. I 

hardnakkede tilfeller med vedvarende feber, og 

der infeksjonen går over til bronkitt, hals- eller 

lungebetennelse, skal man selvsagt kontakte 

lege. 

I helsekostbutikken fi nnes mange produkter 

som kan forebygge infeksjoner og lindre 

luftveisplager. Mange mener det hjelper å 

ta store doser C-vitamin og rød solhatt 

fl ere ganger daglig med en gang man føler 

symptomer på forkjølelse. Avkok av hvitløk 

og ingefær er et annet remedium. Nypete, 

varm solbær-, blåbær- og svarthyllsaft er 

rike på antioksidanter og kan lette bakterie- og 

virusinfeksjoner. Prikkperikum (Hypericum 

perforatum) har en sterk hemmende virkning på 

innkapslede virus. Planten er registrert som et 

naturlegemiddel og kan kjøpes i form av kapsler 

på apoteket. 

Pastiller med propolis og honning kan lindre 

sår hals. Urtete av lakrisrot, kamille og lind 

virker beroligende og betennelseshemmende, 

mens te av timian er bakteriedrepende og 

har god effekt ved hoste. Myntete er god for 

både luftveiene og fordøyelsen. Honning har 

en lindrende og antiseptisk virkning, men skal 

ikke gis til barn under ett år. (For å bevare 

honningens enzymer skal den ikke varmes opp 

til over 40 grader.) 

Ved tett eller rennende nese kan man med 

et håndkle over hodet inhalere dampen fra 

kokende vann tilsatt 3-4 dråper eucalyptus- 

eller peppermynteolje. Litt japansk

pepperrotpasta (wasabi) på tungen kan åpne 

tette luftveier umiddelbart. Ved sårhet i brystet, 

øre- og bihuleplager kan de eteriske oljene 

fortynnes i matolje og påsmøres utvortes, og 

ved mellomørebetennelse kan fortynnet olje 

påføres bak øret. Ørelys, som selges i noen 

helsekostforretninger, gir en skånsom lindring av 

ørebetennelser, og kan også hjelpe ved øresus 

(tinnitus). 

Mange mennesker er plaget med bihulebetennelse 

i etterkant av forkjølelse og andre 

luftveisinfeksjoner. Dette kan ofte forebygges 

med saltvannsskylling av nesen. 

Saltvannet er bakteriedrepende samtidig 

som slimhinnene tørkes ut og trekker seg 

sammen slik at bihulene åpnes. Velassorterte 

helsekostbutikker selger “nesehorn” til 

neseskylling. Man bør unngå melk ved 

bihulebetennelse. 

21

22 

Gjentatte infeksjoner, svekket immunforsvar 

Når man er sliten og stresset svekkes immunforsvaret 

og man pådrar seg lettere infeksjoner. 

Det er viktig å være oppmerksom på at 

barn som har hyppige luftveisinfeksjoner og 

ørebetennelser kan lide av en matintoleranse. 

Det anbefales derfor å kutte ut meieriprodukter 

en tid og se om det skjer en bedring. Hvis 

ikke det hjelper kan man forsøke å eliminere 

glutenholdige kornprodukter. 

Om høsten og vinteren, og spesielt etter 

infeksjoner, er det viktig å styrke kroppens 

immunforsvar. Sunn kost, lys og luft, mosjon 

samt nok søvn og hvile er viktig. Særlig i 

vinterhalvåret anbefales daglig et vitamin- og 

mineraltilskudd som inneholder kopper og selen, 

fi skeolje i form av tran eller kapsler, ekstra 

vitamin C samt hvitløk-kapsler. Ingefærte 

fremmer blodsirkulasjonen dersom man føler 

seg frossen. Rød solhatt (Echinacea) styrker 

immunforsvaret ved å fremme fagocytosen; 

d.v.s. øker kroppens evne til å uskadeliggjøre 

inntrengende mikroorganismer. Svarthyll 

(Sambucus nigra) beskytter mot luftveisinfeksjoner 

og er svettedrivende slik at den 

motvirker lett feber. Også ginseng (Panax 

ginseng) styrker immunforsvaret. Betaglukan, 

som er utvunnet fra en muggsopp, virker også 

immunstyrkende. 

Adaptogener er planter som styrker motstandskraften 

generelt og har evnen til å 

regulere prosesser ned eller opp etter kroppens 

behov. De er bivirkningsfri og fremmer 

den fysiske og psykiske prestasjonsevnen. 

Adaptogener skal ikke brukes ved akutt sykdom 

som f. eks. luftveisinfeksjoner, men kan brukes 

forebyggende for å bygge opp motstandskraften. 

Rosenrot, Schisandra, Russisk rot 

og Astragalus er adaptogene planter, mens 

ginseng har delvis adaptogen virkning. Urtene 

fi nnes som enkelt- eller kombinasjonspreparater 

i helsekosthandelen.

Allergi, matintoleranse og eksem 

Forekomsten av 

allergier, astma og 

eksem har eksplodert 

de siste 30 årene, 

særlig hos barn. 

I dag lider 1,2 millioner 

nordmenn av 

astma og allergi. Vi 

utsettes daglig for 

tusenvis av syntetiske 

stoffer vi ikke 

er genetisk tilpasset, 

og mange 

mener også at vi 

lever så hygienisk 

at barn ikke utvikler 

immunitet mot vanlige, ufarlige stoffer. 

Atopikere er mennesker med et overaktivt 

immunsystem som ofte er plaget av astma, 

allergi og eksem. Astma er en sykdom som 

skal behandles av lege. Også i alvorlige tilfeller 

av allergi og eksem må lege konsulteres, men 

ofte vil legene bare tilby symptomdempende 

behandling i form av kortisonpreparater som 

har bivirkninger når de brukes i lengre tid. 

Lettere tilfeller av allergi og eksem er godt 

egnet for egenbehandling og forebygging i 

form av kosttilskudd og utvortes behandling. 

Egenbehandling kan dessuten utfylle legens 

behandlingsopplegg. 

Det er meget viktig at mennesker med allergi- 

og eksemplager får i seg tilstrekkelige mengder 

essensielle fettsyrer, vitaminer og mineraler 

gjennom kostholdet. En kosthold rikt på frukt 

og bær, grønnsaker, grove kornprodukter, nøtter 

og frø, fet fi sk og vegetabilske oljer er nyttig 

med mindre det foreligger allergi/intoleranse for 

noe av dette. Bitterstoffer stimulerer gallen 

og leverens funksjon og fremmer utskilling 

av avfallsstoffer. Det anbefales å ta et godt 

multivitamin- og mineralpreparat samt fi skeolje 

i høyeste anbefalte dosering. I tillegg kan 

man ta hudstyrkende sink og ekstra doser av 

vitamin A, E og C en viss tid (3 måneder) og 

se om symptomene avtar. Mange har, ofte uten 

å vite det, forstyrrelser i fordøyelsessystemet 

som fører til dårlig næringsopptak. Det 

anbefales derfor å ta daglige tilskudd av 

melkesyrebakterier. Der det er mistanke 

om opphopning av giftstoffer i huden, f. eks. 

ved utslett, kløe eller ubehagelig kroppslukt, 

anbefales et kosttilskudd med algen Chlorella 

som har en sterkt rensende og avgiftende effekt. 

Matrem (Tanacetum parthenium) motvirker 

infl ammasjonsfremmende vevshormoner. I 

helsekosthandelen fi nnes det dessuten fl ere 

gode urteprodukter som beroliger et overaktivt 

immunsystem. Preparater med purpurnesle 

(Perilla frutescens) og teer av brennesle, 

lakrisrot og kamille renser blodet, virker fordøyelsesfremmende, 

betennelseshemmende og 

beroligende på immunsystemet. 

For pollenallergi og høysnue gjelder de samme 

generelle rådene. 

Matintoleranse er den underliggende 

årsaken til mange tilfeller av allergi og eksem. 

Det anbefales derfor å be legen om å ta en 

hudallergitest og blodprøve for å måle innholdet 

av antistoffer. Det fi nnes i dag laboratorier 

som ved hjelp av en urinprøve kan teste 115 

matvarer samtidig med hensyn på intoleranse. 

Men selv om disse prøvene gir negativt resultat 

kan det likevel foreligge overømfi ntlighet overfor 

bestemte matvarer. 

De mest vanlige er melk og melkeprodukter, 

kornprodukter som inneholder gluten, egg, 

sitrusfrukter, nøtter og skalldyr. Noen mennesker 

er allergiske for grønnsaker i søtvierfamilien; 

tomat, potet, paprika, chili, squash m. fl . Det 

anbefales å kutte ut disse matvarene en tid 

(eliminasjonsdiett) for så å innta ett av dem 

om gangen (eksponering). Dersom plagene 

øker etter inntaket, bør denne matvaren 

utelukkes fra kostholdet. Helsekosthandelen 

har matvarer som kan erstatte meieriprodukter, 

glutenholdig korn og egg. Alle som har mistanke 

om at plagene kan skyldes matintoleranse bør 

dessuten ta tilskudd av melkesyrebakterier. 

Cøliaki er en sykdom i tynntarmen der tarmslimhinnen 

skades og tarmtottene forsvinner 

slik at næringsopptaket blir sterkt redusert. 

Årsaken er trolig at immunsystemet reagerer 

på gliadin, en av de to glutentypene som fi nnes 

i mange kornsorter. Hvorvidt det skyldes en 

mangel på enzymer som nedbryter gliadin vet 

man ikke sikkert. Et symptom på cøliaki er 

en fettholdig, glinsende avføring (steatoré). 

Cøliaki er en helsetruende tilstand som må 

diagnostiseres tidligst mulig og behandles med 

livslang diett. Cøliatikere må spise en glutenfri 

kost. Det innebærer at man utelukker fra kosten 

hvete, rug, havre, bygg, spelt og bokhvete 

samt alle produkter av disse. Hvetemel fi nnes i 

en mengde ferdigmat, og det er derfor viktig å 

lese innholdsdeklarasjonene nøye! Cøliatikere 

kan bruke glutenfrie korn- og melslag som 

23

arrowroot, maismel, maisena, rismel, soyamel, 

quinoa og hirse. 

OBS! Det kan forekomme kryssreaksjoner 

mellom hirse og gluten. 

Noen glutenallergikere tåler urhvetesorter 

bedre enn nyere, foredlede sorter. Etter noen 

uker med diett går det an å prøve seg fram 

med små mengder av gliadinfattige kornsorter 

som spelt, dinkel, emmer, enkorn, polsk hvete, 

grønn kjerne og durumhvete. Glutenfri korn- og 

melprodukter selges i helsekostforretningene, 

og det er utgitt fl ere kokebøker for melke- og 

glutenallergikere. 

Eksem kan skyldes allergi for nikkel eller andre 

metaller, støvmidd (i sengetøyet) samt kjemikalier 

i f. eks. såpe, kosmetikk og nye klær. Man 

bør erstatte alle vaskemidler og kosmetikk med 

rene, allergitestede produkter, unngå parfyme 

og hårspray, samt vaske nye klær og sengetøy 

før bruk. 

Merk at intoleranse for melkeproteiner eller gluten 

også kan gi seg utslag i hudplager. Ufordøyde 

proteiner og tarmbakterier kan trenge gjennom 

en skadet tarmslimhinne og mobilisere immunsystemet. 

Utskilling av histaminer fører til hevelse, 

rødme og smerte. Mange mener også at 

psoriasis kan henge sammen med lekk tarm. 

Matrem hemmer utskillingen av histaminer. 

Også Boswellia serrata (indisk salaitre) er 

virksom mot infl ammasjoner ved astma, 

24 

psoriasis og allergisk nesekatarr. 

Noen mennesker reagerer allergisk på 

konserveringsmidler, f. eks. i tørket frukt, gotteri 

eller leskedrikker. Utvendig behandling av eksem 

med sinksalve, fuktighetskrem og hudoljer er 

nyttig for mange, men må tilpasses den enkeltes 

behov. 

Helsekosthandelen har såper, vaskemidler, tannpasta, 

hud- og hårpleieprodukter uten parfyme 

og syntetiske tilsetningsstoffer. Personer som 

plages av tørr munn, blemmer i munnen eller 

svekket immunforsvar bør bruke tannpasta uten 

såpestoffet natriumlaurylsulfat som tørker ut 

munnslimhinnen og dermed svekker kroppens 

forsvar mot mikroorganismer. Personalet i helsekostbutikkene 

kan veilede kundene om utvortes 

behandling, bruk av kosttilskudd og trygge matvarer 

ved eksem, hudplager, allergier og intoleranser. 

Noen helsekostbutikker selger dessuten 

økologiske klær av naturmaterialer.

Mage- og tarmbesvær 

Hver femte nordmann 

lider av kronisk mage- 

og tarmbesvær. Urolig 

tarm, smerter i buken 

samt vekselvis diaré og 

forstoppelse er vanlige 

symptomer på det 

som benevnes irritabel 

tarm (irritable bowel 

syndrome). Dersom 

man tygger maten for 

dårlig, spiser usunn 

mat eller inntar mye 

alkohol kan det utvikles 

magekatarr. Noen får 

magesmerter eller 

kvalme etter måltidene, 

andre har sure oppstøt og noen er plaget av 

tarmgasser. Det er viktig å skille slikt ubehag 

fra sykdom som magesår, som kan gi lignende 

symptomer. Det er nå kjent at bakterien 

Heliobacter pylori forårsaker magesår, som i dag 

behandles med antibiotika. 

Ved blod og slim i avføringen skal lege 

konsulteres for å utelukke alvorlig sykdom som 

f. eks. tarmkreft. Dersom lege konstaterer at 

besværet er funksjonelt, dvs. ikke har noen 

organisk årsak, bør man etablere en livsstil som 

reduserer problemene. Daglig mosjon er meget 

viktig for fordøyelsen, og mage- og ryggøvelser 

styrker muskulaturen som bidrar til en sunn 

mage-tarmfunksjon og god kroppsholdning. 

Regelmessige måltider og toalettvaner er 

meget viktig for en god fordøyelse. Det er 

bedre å spise små, hyppige måltider enn 

få og store. Tre hovedmåltider og to-tre 

mellommåltider i form av yoghurt, nøtter eller 

frukt er gunstig og sikrer dessuten et jevnt 

blodsukkernivå slik at man ikke føler seg trett, 

slapp og sulten. Spis en god og næringsrik 

frokost, unngå hurtigmat og måltider sent på 

kvelden. Drikk rikelig væske, minst 1 ½ liter 

vann eller urtete daglig. Kaffe og alkohol øker 

væskebehovet da de tørker ut kroppen. Drikk 

gjerne grønn te, Rooibos og urteteer i stedet 

for kaffe, som har en uttørkende effekt. Fiber 

fra grønnsaker, belgfrukter, helkorn og frukt 

øker tarmbevegelsene og fremmer fordøyelsen, 

i tillegg til at blodsukkeret stabiliseres, 

kolesterolet senkes og giftstoffer lettere utskilles 

med avføringen. Bløtlagte linfrø og loppefrøskall 

utrørt i vann danner gelèstoffer som 

fremmer tarmfunksjonen både ved at de smører 

tarmen og øker tarmvolumet. 

Matintoleranser og dårlig tarmfunksjon kan føre 

til dårlig næringsopptak og plager som allergi, 

eksem og andre hudlidelser. Det gjelder å unngå 

matvarer man ikke tåler, som oftest melk og 

melkeprodukter samt glutenholdig korn, og 

styrke tarmens slimhinne og naturlige bakteriefl 

ora. Tilskudd av melkesyrebakterier, 

vitamin A og C samt sink er viktige i 

denne sammenheng, samt B-vitaminer ved 

hudproblemer. Te av lakrisrot lindrer og heler 

tarmslimhinnen og motvirker betennelser. Den 

drenerer imidlertid kroppen for kalium, så det 

anbefales å spise bananer som både tilfører 

kalium og “smører” tarmen. 

I helsekosthandelen fi nnes det kombinasjonsprodukter 

som inneholder naturlig kostfi ber og 

melkesyrebakterier. Et glass Biola daglig gir 

dessuten tilførsel av melkesyrebakterier som 

fremmer en god tarmfl ora. Mange mennesker 

som ikke tåler vanlig melk kan likevel tåle Biola 

og andre syrnede melkeprodukter. 

Bitterstoffer øker utskillingen av fordøyelsesvæsker 

og fremmer fordøyelsen. Det gjør også 

frisk ingefærrot, som kan brukes raspet i 

maten eller som skiver i teen. Bitterstoffer i 

artisjokk og løvetannrot stimulerer lever og 

galle. Peppermynte fremmer gallefunksjonen 

og motvirker tarmgasser, men anbefales ikke til 

dem som har sure oppstøt (refl uks) da plagene 

kan forverres. Aloe vera- juice, rødalmpulver 

utrørt i vann og legestokkrose lindrer refl uks. 

25

26 

Overvekt og fedme 

Overvekt og fedme 

disponerer for hjertekarsykdom, 

diabetes 

type 2, skjelett- og 

muskelplager og medvirker 

dessuten til hormon- 

og respirasjonsproblemer. 

Det er verd å notere seg 

at både vektreduksjon 

og økt mosjon uavhengig 

av hverandre bidrar til 

å redusere risikoen for 

en rekke alvorlige sykdommer. 

Det er f. eks. vist at unge 

kvinner som er passive og 

overvektige i tenårene har 

minst dobbelt så stor risiko 

for livmorkreft senere i 

livet som de som er slanke og fysisk aktive. 

Man tror mosjon også kan redusere risikoen for 

brystkreft med omkring 50 %. 

World Health Organisation (WHO) beregner 

overvekt og fedme ut fra body mass index 

(BMI) eller kroppsmasseindeksen (KMI), 

som er et menneskes vekt dividert på høyden 

i 2. potens (d.v.s. ganget med seg selv). 

Normalvektområdet ligger fra 18-21 til omkring 

25 avhengig av beinbygning og muskelmasse. 

KMI under 18-20: Undervekt 

KMI 20-25: Normalvekt 

KMI over 25: Overvekt 

KMI over 30: Fedme 

KMI over 35: Sterk fedme 

Eksempel: En mann som er 180 cm høy og 

veier 85 kg har KMI = 85/(1,80 x 1,80) = 26,2. 

Han er derfor lett overvektig eller han har mye 

muskelmasse. 

Gjennomsnittvekten for menn og kvinner har økt 

betraktelig de siste 30 årene. Folkehelseinstituttet 

undersøkte i år 2000 vekten i forhold til 

høyden hos norske kvinner og menn i 40-årsalderen. 

De fant at to av tre personer mellom 40 

og 42 år var overvektige. Av kvinnene var 56 % 

normalvektige, 31 % overvektige og 13 % fete. 

Av mennene på samme alder var bare 35 % 

normalvektige, mens hele 50 % var overvektige 

og 15 % fete. 

For stort inntak av raske karbohydrater fører i 

større grad til fettansamling på magen, mens 

umettet fett fordeler seg bedre på hele kroppen. 

Langvarig stress fører til høye nivåer av kortisol 

i blodet og øker risikoen for bukfett (“mage”). 

Bukfett er mer vanlig hos mennesker med 

psyko-sosiale problemer. Røyking øker også 

tendesen til bukfett idet insulinproduksjonen 

påvirkes slik at fettcellene vokser. 

Bukfett (“ølmage” eller “eplefasong”) gir høyere 

risiko for hjerte-karsykdom og diabetes 2 enn 

andre fettansamlinger, og rammer spesielt 

menn. Kvinner i fruktbar alder har oftest en 

“pærefasong” med fettansamlinger på lårene 

og baken, og dette er ikke forbundet med så 

stor sykdomsrisiko. Men studier viser at kvinner 

med bukfett har en spesielt høy risiko for type 

2-diabetes. Kvinner med midjemål over 88 cm 

har således hele seks ganger høyere risiko for 

diabetes i forhold til dem med livvidde under 80 

cm. For menn med tilsvarende mål var risikoen 

“bare” tre ganger høyere. Bukfett øker også 

risikoen for fl ere krefttyper, f. eks. tykktarm- 

og prostatakreft. Ved bukfett stiger dessuten 

blodets innhold av urinsyre, slik at risikoen for 

gikt og leddbetennelser øker. Nyere studier 

viser at bukomfang, eller forholdet mellom 

bukomfang og hoftemål, er viktigere enn KMI 

for å beregne sykdomsrisiko. 

Den mest virksomme måten å fjerne bukfett på, 

og samtidig senke sykdomsrisikoen, er å mosjonere 

samtidig med at man reduserer inntaket 

av raske karbohydrater. Undersøkelser har vist 

at mosjon har større effekt enn både mat- og 

alkoholvaner. En halvtimes rask spasertur daglig 

halverer risikoen for både diabetes, slag og 

hjerteinfarkt. Fysisk inaktive mennesker har 

faktisk samme sykdomsrisiko som storrøykere. 

For første gang i historien fi nnes det fl ere overvektige 

enn undervektige mennesker i verden. I 

USA er nå mer enn 60 % av befolkningen overvektige/fete. 

WHO regner med at omkring 10 

% av verdens voksne befolkning er overvektig. 

Andelen er stigende, graden av overvekt øker 

samt at barn og ungdom rammes i sterkt 

økende grad. Barnefedmeepidemien fi nnes først 

og fremst i Vesten, men også i andre land med 

sterk velstandsøkning. Kina har således et 

raskt økende fedmeproblem, og det er særlig 

barn og unge som er i faresonen. I kinesiske 

storbyer sliter nå hver 3. ungdom med betydelig 

overvekt eller fedme, og det er opprettet egne 

behandlingssentre med strenge kostregimer 

og mosjon for disse. Barn og unge får i seg 

mer av alt, særlig sukker og fett, samtidig 

som de beveger seg mindre enn før. Barn som 

drikker en fl aske brus daglig i ett år får i seg 

9125 sukkerbiter - tilsvarende tre fulle bøtter!

I Norge er gjennomsnittforbruket av sukker per 

person 40 kg i året! 

Barnefedmeepidemien er i dag en av de største 

trusler mot fremtidens folkehelse. 80 % av fete 

og overvektige barn forblir fete også i tenårene. 

Å leve med fedme gir økt risiko for diabetes, 

høyt blodtrykk, slag, årekramper, hjerteinfarkt, 

høyt kolesterol og blodlipider, ledd- og muskelbesvær 

samt fl ere typer kreft. I tillegg kan 

fedme gi lavt selvbilde og sosiale problemer. Ny 

kunnskap taler for at en vektreduksjon forlenger 

og forbedrer livet. 

Overvekt oppstår fordi man gjennom mat og 

drikke inntar mer energi (målt i kilokalorier eller 

kilojoule) enn man forbruker. I tillegg kan også 

arvelige, sosiale og fysiologiske disposisjoner 

spille inn. Mange overvektige er faktisk underernærte 

på viktige næringsstoffer; vi sier da at 

de er feilernærte. Folkegrupper som i løpet 

av tusenvis av år er tilpasset en spesiell diett 

og mye fysisk aktivitet er svært utsatt for en 

passiv vestlig livsstil og stort inntak av raske 

karbohydrater. Dette rammer spesielt enkelte 

indianerstammer på grensen mellom USA og 

Mexico som i dag har den høyeste forekomsten 

av diabetes i verden. Disse folkegruppene er 

lei av å være forsøkskaniner for forskere, og 

ønsker egne programmer for å motarbeide 

fedme og diabetes. De startet nylig en 12 

dagers “Pilegrimsvandring for helse, kulturarv 

og biologisk mangfold” gjennom ørkenen for 

å fi nne tilbake til stammenes opprinnelige 

kosthold og hypoglykemiske medisinplanter. De 

spiste bare planter og frukter de fant samt mat 

som ble laget på tradisjonelt vis i de landsbyene 

de passerte. Gnagsår og stive muskler ble 

kurert med salver som var laget på tradisjonelt 

vis. Selv om det ikke ble foretatt systematiske 

målinger i hele gruppen ble det rapportert om 

store reduksjoner i blodsukker og økte HDL/ 

LDL-forhold. Ørkenpilgrimene samlet sammen 

penger til sommerkurs for ungdom for å lære 

dem om forebygging av diabetes, dyrking av 

opprinnelige planter og bærekraftig høsting av 

ville planter (Nabham 2000). 

Botemiddelet mot overvekt og fedme er, i tillegg 

til økt forbrenning gjennom fysisk aktivitet, et 

lavere energiinntak og da spesielt av matvarer 

og nytelsesmidler som tilfører kroppen få nyttige 

næringsstoffer. Inntaket av alkohol, søte leskedrikker, 

sukker, salt og mettet fett bør reduseres 

samtidig med at man mosjonerer mer. Energiinnholdet 

i 1 kilo fettvev er 7000 kcal (29,4 MJ). 

Det betyr at man for å øke kroppsvekten med 

1 kilo må innta 7000 kcal mer enn kroppen 

forbruker. Tilsvarende må man for å redusere 

kroppsvekten med 1 kilo ha et energiinntak på 

7000 kcal mindre enn forbruket. Reduserer man 

energiinntaket med mellom 500 og 1000 kcal pr 

dag vil man gå ned i gjennomsnitt 2 kilo pr uke 

i løpet av den første måneden og deretter 1 kilo 

per uke. 

Vektreduksjon og mosjon reduserer risikoen for 

livsstilssykdommer som diabetes 2 og hjertekarsykdommer 

hos overvektige mennesker. 

Slankekurer og kosmetiske operasjoner lover 

mirakler på kort tid, men det er i det lange løp 

bare en omlegning av livsstilen som holder. Det 

er ikke helsekostbransjens oppgave å gjøre folk 

tynne, men vektreduksjons- og fasteprodukter 

kan være en god hjelp for overvektige mennesker 

som ønsker å legge om livsstilen og få 

bedre helse og mer overskudd. Helsekostfaghandelen 

har fl ere typer slanke- og fastepakker 

som inneholder det som trengs til fasteperioder 

av ulik varighet med instruksjoner til brukeren. 

Slankemidlene kan inndeles i: 

1. Pulver som utrørt i vann gir drikker med 

næringskonsentrat til bruk i lavkaloridiett. 

Man kan erstatte ett eller fl ere måltider med 

drikkene, som fi nnes i ulike smaksvarianter 

2. Fiberprodukter bestående av kapsler, 

tabletter eller pulver som sammen med vann 

sveller i magen og gir en metthetsfølelse 

som medfører at man ikke spiser så mye 

3. Alge- og sjøgresspreparater som kan øke 

forbrenningen gjennom sitt høye innhold av 

jod 

4. Kombinasjonspreparater som kan inneholde 

lecitin, tang (kelp), vitamin B6 og 

eplesidereddik 

Diett er å unngå næringsmidler som man vet 

at kroppen ikke har godt av. 

Slanking er å forandre kostvanene for å gå 

ned i vekt. 

Faste er å omstille kroppens næringsopptak 

slik at man utnytter kroppens egne 

næringsopplag. Faste gir også en viss “rensing” 

av kroppens indre organer. 

Sult er å ikke tilføre kroppen livsnødvendige 

næringsstoffer over tid, og kan føre til alvorlige 

sykdom. 

27

OBS! Hard eller langvarig slanking kan resultere 

i spiseforstyrrelse, og spesielt utsatte er barn 

og unge. Et sunt, allsidig kosthold der man 

reduserer raske karbohydrater og mettet fett 

samt moderat trening kan anbefales, men ikke 

faste, slanking og overdreven trening av barn og 

unge. Vektreduksjon hos barn og ungdom samt 

sterk vektreduksjon hos voksne bør følge et 

langsiktig opplegg i samarbeid med lege. 

Risikoen kan reduseres betraktelig selv ved et 

vekttap på ca. 5 %. Det fi nnes fl ere studier som 

viser at kosttilskudd kan redusere kroppsfett, og 

især bukfettet som er en risikofaktor for metabolsk 

syndrom og diabetes 2. 

Akkumulasjon av fett på magen henger sammen 

med kroppens hormonbalanse, og settes bl. a. i 

forbindelse med høyt innhold av stresshormoner 

i blodet, særlig kortisol. Det er identifi sert 5 

ulike “fedmegener”. Ett av disse produserer 

metthetshormonet leptin som sender signal til 

appetittreguleringssenteret i hjernen. Mennesker 

som mangler leptin blir ikke mette uansett hvor 

28 

mye de spiser, og hvis det er rikelig tilgang på 

mat vil disse menneskene lett utvikle overvekt 

og fedme. Der overvekt og fedme skyldes 

arvelig mangel på genet som produserer leptin 

kan appetitten og vekten reguleres ved leptininjeksjoner. 

Mangel på de fi re andre “fedmegenene” 

kan foreløpig ikke behandles like 

enkelt. 

En annen metode til vektreduksjon har vært å 

blokkere fordøyelsesenzymet alfaamylase som 

bryter ned komplekse sukkermolekyler (stivelse) 

til sukker. Blokkering av enzymet fører derfor 

til at stivelse ikke blir fordøyd, og kroppen 

opptar derfor ikke næringen. Forsøkspersoner 

som fi kk 1500 mg av et preparat av hvite 

bønner sammen med lunsj og middag hver 

dag i 8 uker hadde dobbelt så stort vekttap 

som kontrollgruppen og nedgangen i serumtriglyserider 

var tre ganger større. Dietten for 

øvrig besto av fettfattig kost rik på fi ber.

Blodsukkerforstyrrelser og diabetes 2 

Mellom 150 000 og 

200 000 nordmenn 

har i dag diabetes 

type 2 (tidligere 

kalt aldersdiabetes), 

og antallet 

øker kraftig også 

blant barn og 

unge. Vi vet at 

et kosthold med mye “raske karbohydrater”, 

overvekt og mangel på fysisk aktivitet utløser 

lidelsen. Diabetes øker dessuten risikoen for en 

rekke andre sykdommer. 

Kroppen regulerer vanligvis blodsukkeret 

innenfor snevre grenser. Blodsukkeret påvirker 

både vårt intellekt, humør og aktivitetsnivå, og 

spesielt hjernecellene er avhengige av et stabilt 

blodsukkernivå for å kunne fungere optimalt. 

Når vi spiser mat spaltes stivelse og sukker 

til glukose (druesukker) som suges opp fra 

tarmen og transporteres med blodet til leveren. 

Derfra bringes det med blodet videre ut i de 

små blodkarene til kroppens celler der det skal 

brukes som brennstoff. For å få glukosen inn i 

cellene kreves insulin til å “åpne” cellene. Hvis 

det opptas mer glukose enn kroppen trenger 

blir glukose koplet sammen i lange kjeder til 

glykogen som lagres i leveren og musklene. 

Når også disse lagrene er fulle vil glukose 

omdannes til fett og lagres i fettcellene. Når 

glukoseinnholdet i blodet (“blodsukkeret”) 

faller, påvirkes bukspyttkjertelen til å øke sin 

produksjon av hormonet glukagon. Det virker 

motsatt av insulin ved at det spalter glykogen 

slik at det frigis glukose til blodet. 

Inntak av matvarer med høy glykemisk 

indeks (GI) og glykemisk belastning (GB), 

såkalte raske karbohydrater, fører til store 

og raske svingninger i blodets insulinnivå. 

Over tid kan slike svingninger føre til redusert 

insulinfølsomhet. Insulinresistens oppstår 

når cellenes reseptorer ikke reagerer som de 

skal på insulinet slik at glukosen kan komme 

inn i cellene. Kroppen vil da kompensere med 

å produsere stadige mer insulin. Metabolsk 

syndrom betegner en tilstand karakterisert 

av stoffskifteforstyrrelser og overvekt. Begge 

tilstandene behandles med mosjon, en diett 

uten sukker og raske karbohydrater samt 

evt. medisiner. Ubalansene kan forebygges 

ved fysisk aktivitet og en sunn, sukkerfri kost 

med lavt innhold av karbohydrater. Det er 

dessuten vist at kalsium kan fremme kroppens 

insulinfølsomhet og senke risikoen for bukfett. 

Diabetes mellitus (sukkersyke) innebærer 

at glukosekonsentrasjonen i blodet er forhøyet 

(hyperglykemi). Nyrene klarer ikke å reabsorbere 

all glukosen, og det utskilles derfor 

sukker i urinen. (Diabetes mellitus betyr “søt 

urin”.) Diabetes skyldes enten at kroppen 

produserer for lite insulin, eller at cellene blir 

mer ufølsomme for insulin. I diabetes type 

1 blir de insulinproduserende betacellene i 

bukspyttkjertelen ødelagt av kroppens egne 

immunsystem ved en autoimmun reaksjon. 

Derfor må pasienten for å regulere blodsukkeret 

daglig tilføre en dose insulin som balanserer 

inntaket av karbohydrater. Diabetes type 2 

kalles også ikke-insulinavhengig diabetes, og 

skyldes ikke manglende insulinproduksjon, men 

at insulenets virkning på cellene er nedsatt 

som følge av feil i signaloverføringen. Diabetes 

type 2 er en livsstilssykdom som oftest kan 

forebygges og behandles gjennom kost, mosjon 

og vektreduksjon. 

Disposisjon for blodsukkerubalanse kan være 

arvelig, men blodsukkerreguleringen påvirkes 

også av stress, sorg, dårlig kosthold og mangel 

på fysisk aktivitet. Videre kan et stort og langvarig 

forbruk av sukker, alkohol og raske karbohydrater 

forårsake en ubalanse i blodsukkerreguleringen. 

Alt i alt fører et kosthold med mye 

raske karbohydrater til rask og stor utskilling 

av insulin slik at en stor del av næringsstoffene 

vi inntar blir “satt på lager” i cellene. Samtidig 

faller blodsukkeret raskt etter måltidene, slik at 

man blir trøtt, tiltaksløs og raskt sulten igjen. 

Stor insulinproduksjon fører derfor til at kroppen 

lagrer mye av maten i form av kroppsfett, og 

det kan oppstå over vekt og fedme. 

Noen mennesker har problemer med å regulere 

blodsukkeret når det endres voldsomt som følge 

av inntak av mat med høy glykemisk belastning. 

Hos disse menneskenes produserer bukspyttkjertelen 

for mye insulin. Derfor vil det 1-2 

timer etter inntaket av sukkeret være unormalt 

lite sukker tilbake i blodet; det er blitt produsert 

så mye insulin at all glukosen forsvinner inn i 

cellene. Tilstanden kalles hypoglykemi (lavt 

blodsukker) og gir symptomer som søvnighet, 

irritabilitet og lyst på søtsaker. Symptomene kan 

variere fra individ til individ, men de skyldes at 

hjernen mangler brennstoff. Derfor kjører den 

på “sparebluss” med søvnighet, tiltaksløshet og 

manglende konsentrasjonsevne. Når en hypoglykemisk 

person har problemer med å leve 

opp til omgivelsens krav kan hun reagere med 

irritasjon og surhet. Når hjernens blodsukker 

29

faller stimuleres binyrene til økt produksjon av 

stresshormonet adrenalin som gir symptomer 

som hjertebank, skjelving på hendene samt 

kalde fi ngre og tær. Stresshormonene virker 

sammen med glukagon slik at glykogenet i 

leveren spaltes til glukose som frigis til blodet. 

Dermed stiger blodsukkeret igjen. Det er dette 

som kalles motregulasjon. 

Kost og kosttilskudd som regulerer 

blodsukkeret: 

Symptomene på blodsukkerubalanse motvirkes 

som nevnt av en blodsukkerstabiliserende kost 

uten sukker og matvarer med høy glykemisk 

indeks. Proteiner og fett er næringsstoffer som 

ikke påvirker insulinet, og som bør utgjøre en 

hoveddel av kostholdet i form av belgvekster, 

plantefrø, oljer, nøtter, frø og kjerner samt 

plantemelk (ris- eller soyamalk), fi sk, fjærkre 

og eventuelt kjøtt og melkeprodukter. 

Sammensatte karbohydrater som fi berrike 

fullkornsprodukter, frukt, rot- og bladvekster 

bør inngå i kostholdet i begrensede mengder 

fordi de fører til insulinøkning. Matvarer som 

bønner og erter fremmer et stabilt blodsukker 

fordi de komplekse karbohydratene fordøyes 

langsommere enn andre former for stivelse. 

Svovelholdige stoffer i hvitløk og løk har trolig 

blodsukkersenkende effekt fordi de konkurrerer 

med insulin om reseptorerene. Det er viktig å 

spise små, men hyppige måltider fordi det bidrar 

til å opprettholde et stabilt blodsukker. Hvis man 

har lyst på noe godt kan man unne seg litt mørk 

sjokolade med minst 70 % kakao og lite sukker. 

Kakaoens innhold av fl avonoler gjør den rik på 

antioksidanter som er gunstige for blodtrykket. 

I tillegg til et multivitamin- og mineralpreparat 

samt eventuelt fettsyrer kan personer 

med dårlig blodsukkerregulering ha nytte 

av kosttilskudd av krom, sink, mangan, 

kalsium, magnesium og vitamin Bkompleks. 

Krom senket blodsukkernivået 

og øker glukosetoleransen hos pasienter med 

type 2-diabetes i fl ere studier. Sandrotter som 

har en genetisk disposisjon for diabetes beiter 

på saltbusken (Atriplex halimus), og forskere 

mener det er buskens innhold av krom-, 

mangan- og magnesiumsalter som sammen har 

en antidiabetisk effekt. Eplesidereddik kan 

muligens minske trangen til søtsaker. 

Diabetes påvirker mange av kroppens organer 

og kan derfor påvirkes av en rekke plantestoffer 

som alkaloider, glykosider, polysakkarider, 

peptidoglykaner, hypoglykaner, glykopeptider 

30 

og terpenoider. Flere av plantene med 

blodsukkerregulerende effekt er kjent som 

grønnsaker (løk, hvitløk, bønner og rødbeter), 

krydder (kapers, bukkehornsfrø, hellig basilikum 

og karryblader), frukt (banan, granateple) og 

drikker (grønn te og kakao). 

Mer enn 1200 planter er undersøkt for å fi nne 

billig medisin mot diabetes og høyt blodsukker, 

og mer enn 80 % av dem har gitt positive 

resultater. Flere av disse har lange tradisjoner i 

Ayurvedisk eller kinesisk medisin (se nedenfor). 

Bukkehornsfrø, blåbær og brennesle har 

antidiabetisk virkning. Andre medisinplanter 

som motvirker høyt blodsukker er kanel, 

hvitløk, løk, kryddernellik, laurbær og 

noni. Den adaptogende medisinplanten 

Russisk rot (Eleuthero-coccus senticosus) 

motvirker lavt blodsukker og regulerer det 

mot normalverdiene. Rød ris gjærekstrakt 

kan brukes ved blodsukkerforstyrrelser og 

diabetes idet den øker kroppens insulinfølsomhet 

og forebygger nyreskade hos diabetikere. 

Preparatet er også nyttig ved metabolsk 

syndrom og andre livsstilsrelaterte lidelser. Rød 

ris virker dessuten kolesterolsenkende. Andre 

lovende planter er eukalyptus (Eucalyptus 

globulus) og løvetann (Taraxacum offi cinale). 

Diabetikere har 2-4 ganger høyere risiko for å 

dø av hjerte- karsykdom enn ikke-diabetikere. 

Bukkehornskløver (Trigonella foenumgraecum) 

er spesielt interessant i denne 

sammenhengen fordi frøene har både 

blodsukker- og kolesterolregulerende 

egenskaper. 

Hos pasienter med diabetes type 2 som fi kk 25g 

bukkehornsfrø daglig sank totalkolesterolet, 

triglyserid- og LDL-innholdet i blodet i hele 

for-søksperioden (24 uker), mens “det gode” 

HDL-kolesterolet steg med 10 %. Fordi 

bukkehornsfrø påvirker både blodsukker- 

og insulinnivåene kan den trolig brukes til 

å forebygge åreforkalkning og forhøyede 

blodlipider hos diabetikere. Utvortes grøtomslag 

av bukkehornsfrø er virksomt mot betennelser, 

gikt, eksem og sår, inkludert skinnebenssår som 

er en vanlig senkomplikasjon ved diabetes. 

Blåbær (Vaccinium myrtillus) er et gammelt 

folkemedisinsk middel mot sukkersyke, og det er 

te av bladene som brukes. Teen skal ikke brukes 

mer enn høyst tre uker av gangen da lang tids 

bruk etter sigende kan gi forgiftninger, blodmangel 

og gulsott. Både bladene og bærene har

en svak hypoglykemisk (blodsukkernedsettende) 

effekt som skyldes innholdet av stoffet neomyrtillin. 

Myrtillin, det blå fargestoffet som fi nnes 

i bærene, er en kraftig antioksidant. Bærene 

har blodkarbeskyttende og antiinfl ammatoriske 

egenskaper som kan forebygge kretsløpsplager 

og sykdom som følge av diabetes, f. eks. 

leggsår og øyeplager. Blåbær kan senke 

kolesterolet og fremme blodstrømmen i øyets 

fi ne blodårer, og kan derfor forebygge grå 

stær, makuladegenerasjon, nedsatt nattsyn og 

forkalking av netthinnen. Blåbær inneholder 

blant annet fenolsyrer og antocyanisider som 

kan regenerere synspurpuret (rhodopsin) i 

øyet, fremme netthinnens (retinas) funksjon og 

synsskarpheten samt forebygge sykdommen 

diabetisk retinopati. Flavonoler som astralagin, 

hyperosid, quercetin og isoquercetin kan 

bidra til å fjerne skadelige stoffer fra øyet. 

Kumarininnholdet i blåbær kan hypotetisk 

forsterke effekten av blodfortynnende medisin, 

selv om det ikke er rapportert slike bivirkninger. 

Blåbær kan brukes som tilleggsbehandling ved 

diabetes for å senke blodsukkeret, forebygge 

sirkulasjonsforstyrrelser og hindre ødem. 

Kanel (Cinnamomum spp) kan stabilisere blodsukkeret, 

og forsøk har vist at kanel kan redusere 

risikofaktorer forbundet med diabetes og 

hjerte-karsykdom hos mennesker med type 

2-diabetes. Inntak av 1 gram kanel daglig kan 

senke blodets innhold av glukose og triglyserider 

(fett) i løpet av 20 til 40 dager samt øke “det 

gode” HDL-kolesterolet og redusere “det dårlige” 

LDL-kolesterolet. Forskerne mente at kanel også 

kan være gunstig i forebygging og kontroll av 

forhøyede blodsukker-, kolesterol- og triglyseridnivåer 

hos friske mennesker. Det anbefales 

et daglig tilskudd av ½ til 1 teskje kanel eller 

tabletter. 

Aloe vera juice (80 %) ble gitt til menn og 

kvinner mellom 35 og 60 år med høyt fastende 

blodsukker og glukoseintoleranse i et forsøk 

på å fi nne billige diabetesmedisiner i Thailand. 

Etter en uke var blodsukkernivået redusert hos 

Aloe-gruppen, og det fortsatte å falle i hele 

studieperioden. Også triglyseridnivået sank 

gjennom hele studien, mens kolesterolnivået 

forble uendret. Aloe vera kan derfor være nyttig 

i behandlingen av diabetes fordi den senker 

både blodsukker- og triglyseridnivået, som 

ofte er høyt hos diabetespasienter. Forskerne 

mente dessuten av at Aloe vera hemmer 

dannelsen av infl ammasjonsfremmende 

tromboksaner og virket utvidende på blodårene. 

De foreslo at Aloe vera-juice kan avhjelpe 

blodkarkomplikasjonene som ofte opptrer ved 

diabetes. 

Amerikansk ginseng (Panax quinquefolium) 

har i tidligere studier vist seg å påvirke 

karbohydrat-omsetningen og senke blodsukkeret 

etter måltider (postprandialt). 

Asiatisk ginseng (Panax ginseng) har i forsøk 

vist en stabiliserende effekt på blodsukkeret 

hos personer med type 2-diabetes. En sammenlikningsstudie 

av de to ginsengartene konkluderte 

med at den amerikanske ginsengen er mest 

effektiv mot høyt postprandialt blodsukker. Dette 

skyldes trolig forholdet mellom de spesielle 

ginsenosidene, som viser stor variasjon mellom 

Panax-artene. Amerikansk ginseng inntatt 40 

minutter før et måltid senket postprandialt 

blodsukker hos både friske mennesker og 

pasienter med type 2-diabetes. 

Brennesle (Urtica dioica folium) er en av de 

tradisjonelle “blodrensende” urter som har antidiabetiske 

og vanndrivende egenskaper. Te av 

brennesleblader kan bidra til å regulere blodsukkeret. 

OBS! Nesle skal ikke brukes ved ødem 

som følge av svekket hjerte- eller nyrefunksjon. 

Grønn te (Camellia sinensis) har vist seg å 

kunne forebygge diabetes hos kvinner og overvektige 

menn, men må sees i sammenheng med 

den generelle livsstilen. 

Stevia (Stevia rebaudiana) er en plante som 

inneholder steviosid som er 250-300 ganger 

søtere enn sukker. I Japan utgjør stevia 47 

% av den kommersielle søtningsindustrien. 

Vannuttrekk av stevia regulererblodsukkeret 

både ved høyt og lavt nivå av blodglukose. I 

fl ere land selges stevia som kosttilskudd til 

behandling av diabetes, hypoglykemi og høyt 

blodtrykk. Den brukes dessuten i tannpasta 

fordi den hemmer veksten av bakterier 

som forårsaker tannkjøttsykdom, samt ved 

forkjølelse og infl uensa. Stevia anses for trygg 

i bruk og anvendes av millioner av mennesker 

som sukkererstatning. Dessverre er ikke Stevia 

lenger tillatt verken som kosttilskudd eller 

sukkererstatning i Norge. 

Konjugert linolsyre (CLA) er en gruppe 

fett-syrer som har vært brukt i kosttilskudd 

mot fedme i det man mener CLA fremmer 

omdanning av kroppsfett til muskelvev. Det er 

kjent at CLA motvirker fedme, åreforkalkning og 

diabetes hos dyr, og et forsøk viste at tilskudd 

31

av CLA i ett år også reduserte kroppsfettet hos 

friske, overvektige voksne mennesker. 

To CLA-isomerer fi nnes i melk, kjøtt og andre 

animalske produkter. (Isomerer er molekyler 

med samme kjemiske sammensetning, men der 

dobbeltbindingene sitter på ulike steder.) CLAisomeren 

10-trans, 12-cis linolsyre akkumuleres 

ikke i lipider i lever og hjerte, mens 9-cis - 11transisomeren 

kan akkumuleres til en viss 

grad. Det er kjent at isomeren 11-cis,13-translinolsyre 

akkumuleres i hjertet og leveren. 

Den kan akkumuleres i fosfolipidet som danner 

innermembranen i mitokondriene, cellenes 

kraftverk, og derfor blir denne isomeren fjernet 

under fremstillingen av kosttilskudd. Det er i 

dag vanskelig å råde eller fraråde bruk av CLAtilskudd 

på grunnlag av publiserte data. Mer 

forskning er nødvendig. 

Omega 3-fettsyrer: Fordi det er alment kjent 

at personer med diabetes 2 har økt risiko for 

hjerte-karsykdom, og at tilskudd av omega 3fettsyrer 

reduserer risikoen for slik sykdom, ble 

det gjennomført en studie av diabetespasienter 

med høyt blodtrykk. Tilskudd av omega 3-fettsyrene 

EPA (eicosapentaensyre) og DHA (dokosahexaensyre) 

ga lavere triglyserid-(fett-) innhold 

i blodet, mens LDL, HDL og totalt kolesterol 

forble uforandret. Uventet ble blodsukkerreguleringen 

samtidig dårligere. Det trengs 

imidlertid fl ere studier for å klarlegge forholdet 

mellom essensielle fettsyrer og blodsukkerreguleringen. 

Melatonin: Hos mennesker med diabetes 2 er 

det observert unormal døgnrytme i utskillingen 

av melatonin, “søvnhormonet” som kroppen 

danner i pinealkjertelen. Det er oppdaget melatonin 

i enkelte medisinplanter. Forsøkspersoner 

som fi kk tilskudd av melatoninholdig Japanske/ 

kinesiske plantemedisin produserte mindre 

melatonin selv om tilskuddet utgjorde mindre 

enn 2 % av normal dagsdose på 1-3 mg. 

Diabetisk retinopati er den øyesykdommen 

som oftest fører til blindhet hos mennesker 

med dia-betes. Kapillærene i øyet blir skjøre 

og lekker, noe som fører til opphovning i 

netthinnen (retina) og tap av normalt syn. 

Ubehandlet kan sykdommen føre til arrdannelse 

og løsning av retina. Sykdommer kommer 

ofte omkring 10 år etter at et menneske har 

fått diabetes, men kan forsinkes ved å holde 

blodsukkeret og blodtrykket under kontroll. 

Fri radikaler kan være en medvirkende faktor 

32 

i fl ere øyesykdommer inkludert retionpati. 

Antioksidanter kan nøytralisere fri radikaler 

samt hemme dannelsen av nye blodkar og 

kronisk ødem (væskeopphopning) i retina som 

kan føre til synstap. Antioksidanter kan derfor 

være virksomme i forebygging og behandling 

av øyesykdom, inkludert diabetisk retinopati. 

En studie viste at pycnogenol fra furubark 

kunne bremse forverring av retinopati til og 

med forbedre synet. Forskerne mente at den 

positive effekten skyldes Pycnogenols kraftige 

antioksidantegenskaper. Pycnogenol styrker 

blodkarene og reduserer karpermeabiliteten, 

reduserer ødem ved veneproblemer og virker 

avslappende på blodkarene. Disse egenskapene 

er svært nyttige i forebygging og behandling av 

sykdom og skader som oppstår som følge av 

diabetes. Pasienter med retinopati som følge av 

høyt blodtrykk fi kk bedre blodgjennomstrømning 

i netthinnen ved å ta tilskudd av tempeltre 

(Ginkgo biloba). 

Soppinfeksjon: 

Høyt inntak av raske karbohydrater kan føre til 

en ubalanse i tarmens bakteriefl ora med oppblomstring 

av gjærsoppen Candida albicans. 

Soppinfeksjonen kan forårsakes av penicillin 

eller andre antibiotika, men også av østrogen 

og kortison samt høyt inntak av sukker, gjær, 

alkohol og kaffe. Soppen kan sende rotlignende 

utløpere (mycelier) inn i tarmslimhinnen og 

perforere den slik at halvfordøyd mat og tarmbakterier 

kan trenge gjennom tarmveggen og 

over i blod og lymfe. Tilstanden er kjent som 

”lekk tarm” (leaky gut). De fremmede stoffene 

vil mobilisere immunforsvaret i blod og lymfe 

med risiko for å utvikle intoleranse, allergi og 

autoimmun sykdom (f. eks. psoriasis). Den 

kan også forårsake eksem, sopp i hud og 

negler samt betennelser og soppinfeksjoner 

i urinveiene og underlivet. Candida-infeksjon 

kan forstyrre hormonsystemet og den psykiske 

balansen med nevroser, depresjoner og tretthet 

til følge. 

Det er viktig å skille mellom soppinfeksjonog 

soppallergi eller soppoverfølsomhet (Candidiasis 

Hypersensivity Syndrome eller Candida Related 

Complex). Sistnevnte skyldes en allergisk reaksjon 

mot soppen som vi for eksempel kjenner 

fra allergi mot muggsopper. Det kan gi en 

rekke uspesifi kke symptomer, og man kan ha 

kryssallergi mellom gjær- og muggsopp som 

ytterligere kompliserer bildet.

Mange udiagnostiserte plager kan skyldes 

Candida-infeksjon. Et symptom på Candidainfeksjon 

er at personen spiser konstant, av og 

til uten selv å være klar over det. Man får dessverre 

lyst på det som fremmer soppinfeksjonen, 

slikt som hvitt bakverk, gjærbakst, kaker og 

søtsaker. Candida-soppen forårsaker ofte en 

hvitlig utfl od fra en eller fl ere kroppsåpninger og 

kan fremkalle mage- og tarmplager, blodsukkerforstyrrelser, 

allergier, astma, hudlidelser, migrene, 

infeksjoner, muskelsmerter og psykiske 

problemer. 

Kvinner er mer utsatt enn menn på grunn av 

hormonelle forhold, menstruasjon og svangerskap. 

Likeledes kan bruk av P-piller, hormonpreparater 

og kortison øke risikoen. Svekket 

immunforsvar og mangel på vitaminer og mineraler 

øker risikoen betydelig, det samme gjør 

stress, forurensning, fuktighet samt mangel på 

frisk luft og sollys. 

Sopphemmende medisinplanter som kan brukes 

mot Candida-infeksjon i form av te, tinktur, bad, 

vask og salver er først og fremst ringblomst 

(Calendula offi cinalis). Rød solhatt (Echinacea 

purpurea) har også vært brukt i behandlingen 

av kronisk Candida-infeksjon. Det er også verd 

å forsøke tetreolje utspedd med vegetabilsk 

olje utvortes. Sitruskjerneolje og olivenbladekstrakt 

har også soppdrepende virkning. 

Selv om noen preparater reklamerer med 14dagers 

kurer må man belage seg på minst 3 

måneders kur for å slå tilbake en Candidainfeksjon. 

Hvis kuren avsluttes for tidlig etter at 

de verste symptomene er borte vil infeksjonen 

lett blusse opp igjen. Det er meget viktig med 

tilskudd av melkesyrebakterier under og etter 

en Candida-kur. 

33

34 

Høyt blodtrykk, høyt kolesterol og 

forebygging av hjerte-karsykdom 

Hjerteinfarkt er den vanligste enkeltstående 

dødsårsaken i vårt land, og to tredjedeler 

av hjerteinfarktpasientene er menn. Kvinner 

rammes vanligvis ti år senere enn menn, og 

symptomene kan være annerledes. I dag vet 

vi at risikoen for hjerte- og karsykdommer 

øker ved høy alder, tobakksrøyking, fysisk 

inaktivitet, overvekt/fedme (spesielt bukfett) 

og dårlig kosthold med for mye mettet fett. 

En usunn livsstil med lite mosjon fører ofte til 

høyt blodtrykk og høye kolesterolverdier, som 

begge er faresignaler for utvikling av hjertekarsykdom. 

Høyt blodtrykk (hypertensjon) 

Rammer 10-15 prosent av den voksne befolkningen 

i Norge og er blant de viktigste risikofaktorene 

for hjerneslag og hjerteinfarkt. Det 

er vanlig at blodtrykket stiger med alderen, 

og dessuten ved overvekt/fedme, røyking 

og stress. Høyt blodtrykk gir økt risiko for at 

blodkar skal springe slik at det gir blødninger 

f. eks. i hjernen (slag). De fl este mennesker 

med diag-nosen høyt blodtrykk blir av sin lege 

forskrevet blodtrykkssenkende medisin. Fysisk 

aktivitet og et sunt kosthold med mindre rødt 

kjøtt og fete meieriprodukter samt mer fi sk, 

frukt og magnesiumrike grønnsaker kan senke 

eller stabilisere blodtrykket og forebygge hjertekarsykdom. 

Særlig gunstig er hvitløk (Allium 

sativum). Hagtorn (Crataegus-arter) har 

med sitt høye innhold av fl avonoider en mild 

blodtrykkssenkende virkning, og hemmer blant 

annet det angiotensinomdannende enzymet 

ACE. Tempeltre (Ginkgo biloba) kan senke 

blodtrykket, og antioksidanten lykopene i tomat 

har også en gunstig virkning. Videre fi nnes 

studier av Panax ginseng, rød ginseng, 

rød hibiscus og olivenblad-ekstrakt som 

viser blodtrykksenkende effekt. Kakao er rik 

på polyfenoler som virker som antioksidanter 

og har en regulerende effekt på blodtrykket. 

Sjokolade med et høyt innhold av kakao kan 

trolig bidra til å beskytte mot hjerte-karsykdom. 

I en nederlandsk studie fra 2006 hadde mennene 

som fi kk i seg mest kakao gjennomgående lavere 

blodtrykk og 50 % redusert dødelighet som følge 

av hjerte-karsykdom og andre årsaker. 

Av andre naturmidler som kan bidra til å 

senke blodtrykket kan nevnes legevendelrot 

(Valeriana offi cinalis), ryllik, selleri, blåbær, 

lind, jernurt og kinesisk salvie (Salvia 

milthorriza). Det fi nnes også studier som 

indikerer at vitamin C og E, betakaroten og 

koenzym Q10 har blodtrykksenkende effekt. 

Befolkningsstudier har vist en sammenheng 

mellom magnesiummangel og høyt 

blodtrykk, og mange vil derfor ha nytte av et 

magnesiumtilskudd. Det er dessuten viktig å 

regulere kroppens natrium/kaliumbalanse ved å 

minske saltforbruket og spise kaliumholdig mat 

som bananer, aprikoser og poteter. 

Brokkolispirer kan beskytte mot hjertekarsykdom. 

Virkestoffet glukorafarin har 

blodtrykssenkende virkning, og reduserer i 

tillegg infl ammasjoner som kan opptre ved 

hjertekarsykdom. Spirene inneholder 50 ganger 

mer glukorafarin enn den modne brokkolien. 

Dyreforsøk har vist at stoffet ikke bare har 

effekt på hunnrotter, men også hos deres 

avkom. Det skal nå settes i gang forsøk med 

kvinner som skal spise 200 g brokkolispirer tre 

ganger i uken for å undersøke om de og deres 

barn beskyttes mot hjertekarsykdom. 

Høyt kolesterol 

Betyr i dagligtale at blodets totale kolesterolinnhold 

overskrider en viss verdi, f. eks. 5 millimol 

pr. liter (mmol/l). Men enda viktigere er 

forholdet mellom det “dårlige” kolesterolet, 

LDL (low-density lipoprotein) og det “gode” 

kolesterolet HDL (high-density lipoprotein). 

LDL frakter fett inn i blodåreveggen, mens 

HDL frakter fett motsatt vei. Det er imidlertid 

viktig å huske at kroppen trenger kolesterol for

å frakte fettstoffer med blodet og produsere 

kjønnshormoner, vitamin D og gallesalter. 

Leveren produserer mesteparten av kroppens 

kolesterol, og bare 20-30 % av kolesterolet 

tilføres gjennom kosten. 

Høyt kolesterol forekommer først og fremst i 

vestlige, industrialiserte land som følge av befolkningens 

matvaner og liten fysisk aktivitet. 

På Ny Guinea er befolkningens gjennomsnittlige 

kolesterolverdi 2,6 mmol/l, mens den er 7,0 

i Øst-Finland. Det totale kolesterolinnholdet i 

blodet bør være mindre enn 5, forholdet mellom 

totalkolesterolet og HDL bør være mindre enn 4, 

HDL bør være større enn 1 og LDL mindre enn 

2,5-3 mmol/l. Fysisk aktivitet senker nivåene av 

LDL-kolesterol og triglyserider (blodfett) og øker 

nivået av HDL i blodet. 

Høyt LDL og lavt HDL fører til at mer fett blir 

avsatt på innsiden av blodkarene som plakk. Det 

er særlig en type små, tette LDL-partikler som 

anses for skadelig. Mangel på antioksidanter 

i kosten medvirker dessuten til at fettet 

oksideres (harskner), og over tid kan plakket 

kalsifi seres. Det dannes da et stivt belegg som 

gjør blodårene mindre smidige og som på sikt 

hindrer blodstrømmen. Slik åreforkalkning er 

vanlig i de store kransarteriene som fører blod 

til hjertet. Hjertet er en stor muskel som krever 

mye oksygen. Ved store fysiske anstrengelser 

vil ikke hjertet få tilført nok oksygenrikt blod 

gjennom de forkalkede årene, og det oppstår en 

klemmende smerte kjent som angina pectoris 

eller hjertekrampe. Dersom biter av belegget på 

åreveggene løsner og føres med blodstrømmen 

kan det oppstå blodpropper som kan sette seg 

f. eks. i kransarteriene og stoppe blodtilførselen 

til en del av hjertet. Det oppstår da et hjerteinfarkt 

der en del av hjertemuskulaturen dør av 

oksygenmangel. Resultatet er at hjertet får varig 

nedsatt pumpefunksjon. 

Markører for økt risiko for hjerte-karsykdom: 

Befolkningsundersøkelser viser at de fl este som 

får hjerteinfarkt har normale kolesterolverdier. 

Høyt kolesterol er altså ikke direkte årsak 

til hjerte-karsykdom, men en risikofaktor. 

Mennesker med familiær hyperkolestrolemi, 

med opptil 8-14 mmol/l totalkolesterol, har 

sterkt forhøyet risiko for hjerte-karsykdom. 

Ubehandlet vil omkring halvparten av disse 

utvikle hjerteinfarkt før 50 års alder. (Mer 

om hyperkolsterolemi og behandling av høyt 

kolesterol nedenfor.) 

Betennelse i åreveggene fi nnes ofte hos pasienter 

med hjerte-karsykdom, og kan trolig bidra 

til sykdomsutviklingen. Innholdet av C-reaktivt 

protein (CRP) i blodet kan avsløre betennelsestilstander. 

CRP dannes i leveren når kroppen er 

utsatt for betennelser. For å kartlegge risiko for 

hjerte-karsykdom brukes mikro-CRP, en målemetode 

som er mer følsom enn kolesterolnivået 

i blodet. Verdier mellom 0 og 3 er normale, 

mens høyere verdier (opp til 10) indikerer økt 

risiko for hjerte-karsykdom. Insulinresistens 

og bukfett vil øke mikro-CRP-verdien, og trolig 

også risikoen for hjerte-karsykdom. Derfor er 

det viktig å kontrollere blodsukkeret gjennom 

en kost med lite “raske karbohydrater” og holde 

en passende vekt (se Bruset 2006). Det er også 

meget viktig å unngå tobakksrøyk som virker 

sammentrekkende på blodårene og nedsetter 

blodsirkulasjonen. Røyking øker dessuten 

dannelsen av frie radikaler og oksidativt 

stress som kan bidra til oksidasjon av LDL og 

åreforkalkning. 

Et høyt nivå av aminosyren homocystein i 

blodet er funnet hos mennesker som har fått 

hjerteinfarkt, og det har derfor vært brukt som 

en markør for økt risiko for hjerte-karsykdom. 

Homocysteinet skader blodårenes endothelceller 

og kan bidra til infl ammasjon. 

B-vitaminterapi: Tilskudd av folat, viamin B6 og 

vitamin B12 (“folatterapi”) har i kliniske forsøk 

vist seg å redusere nivået av homocystein i 

blodet og fremme heling av skadet endothel 

som følge av et høyt homocysteinnivå. Folat har 

også vist seg å kunne senke høyt blodtrykk hos 

kvinner. Maten i industrialiserte land inneholder 

ikke tilstrekkelige mengder folat, og dessuten 

opptas bare 50 % av folatinnholdet i matvarene 

mens hele 85 % fra folatberikede kornvarer og 

100 % fra kosttilskudd opptas i kroppen. Folatmangel 

hos gravide kan medføre skader på 

nervesystemet hos fosteret (sentralrørsdefekter, 

ryggmargsbrokk), og gravide anbefales derfor 

å ta folattilskudd i første del av svangerskapet. 

Av samme grunn innførte USA i 1998 anrikning 

av mel med folsyre (140 mikrogram folsyre pr. 

100 g mel) og senere også Australia og Canada 

(150 mikrogram folsyre pr. 100 g mel). I årene 

1998-2002 fi kk man i USA 25 % nedgang i 

antall tilfeller av sentralrørdefekter hos nyfødte. 

(I Norge, som ikke har folatberikning, har man 

ikke hatt noen nedgang av slike defekter de 

siste 20 år.) Det viste seg at folatberikning av 

mel også hadde gunstig effekt på utviklingen 

35

av hjerte-karsykdom. En studie sammenliknet 

utviklingen av hjerte-karsykdom i USA før og 

etter innføring av folatberikning med utviklingen 

i England, som ikke har folatberikning av mat. I 

USA sank blodkonsentrasjonen av homocystein 

i alle aldersgrupper etter innføring av folatberikning. 

I tillegg registrerte man 2,9 % reduksjon i antallet 

dødsfall som følge av slag i USA, og 5,4 % i 

Canada. I England hadde man i samme periode 

ingen slik positiv utvikling. 

Det er vanskelig å si hvilken rolle de ulike risikofaktorene 

spiller i utviklingen av hjerte-karsykdom. 

Det som er sikkert er at et sunt kosthold, 

daglig mosjon og en rekke naturmidler vist seg 

å ha positiv effekt på risikofaktorer som høyt 

blodtrykk og høyt kolesterol: 

Hvitløk: Hvitløk har lenge vært benyttet for 

å senke blodets innhold av kolesterol og 

lipoproteiner og som generell beskytte mot 

hjerte-karsykdom. Hvitløk hemmer oksidasjonen 

av LDL i tillegg til å motvirke åreforkalkning. 

En tysk forskergruppe har nylig vist at hvitløk 

kan forebygge, og muligens også reversere, 

dannelse av plakk på innsiden av blodkarene i 

tidligere stadier av åreforkalkning. Forskerne 

viste at hvitløk virker på samme måte som 

HDL idet den forhindrer at LDL avsettes som 

plakk i karveggene. Et halvt fedd hvitløk daglig 

reduserte blodkolesterolet med 9 %. Hvitløk 

kan dessuten redusere kalsifi seringen av 

kolesterolet i plakk med opptil 50 %. En japansk 

forskergruppe viste at et hvitløkspreparat 

hemmet kalsifi sering av plakk i blodkarene 

hos personer som samtidig tok kolesterolnedsettende 

statiner. I en studie reduserte 

hvitløk oksidativt stress ved åreforkalkning og 

fremmet elastisiteten i aortaveggene hos friske 

eldre. Forskerne mener det først og fremst er 

svovelholdige organiske plantestoffer, som også 

fi nnes i løk, som hemmer kolesterolsyntesen 

og samtidig påvirker blodplateaktiviteten og 

blodtrykket. Videre har et lagret hvitløkpreparat 

vist seg å kunne eliminere frie radikaler og 

fremme endotelfunksjonen hos menn med 

sykdom i kransarteriene. Preparatet motvirket 

også kalsifi sering i kransarteriene hos 

høyrisikopasienter som fi kk statinmedisiner. 

Fordi hvitløk motvirker sammenklumpingen av 

blodplater (antikoagulerende/ antitrombotisk 

effekt) og har blodfortynnende virkning bør 

terapeutiske doser av hvitløk sammen med 

blodfortynnende medisin bare tas under kontroll 

av lege. 

36 

Noni: Laboratoriestudier har vist at virkestoffer 

fra frukten av Noni-treet, Morinda citrifolia, 

hemmer oksideringen av LDL forårsaket av 

kopper. (Kopper kan i cellene fungere både som 

en pro-oksidant og en antioksidant.) Det er 

isolert 20 virkestoffer fra nonifrukt, og fl ere av 

dem er potente antioksidanter. Nonifrukten er 

tradisjonelt brukt som et folkemedisinsk remedium 

i Polynesia og Australia mot infl ammasjonstilstander 

og en rekke andre lidelser. 

Granateple: Ekstrakt av granateple (Punica 

granatum) har i forsøk vist seg å ha gunstig 

effekt ved åreforkalkning og hjerteproblemer. 

Granateple bidrar til å senke blodtrykket, og det 

meget høye innholdet av antioksidanter motvirker 

oksidansjon av LDL-kolesterolet på karveggene. 

I følge American Journal of Cardiology 

forbedrer et daglig glass granateplejuice 

blodstrømmen til hjertet. OBS! Granateple 

hemmer et enzym som er involvert i leverens 

nedbrytning av en rekke forskjellige legemidler. 

Det resulterer i nedsatt omsetning og øket 

konsentrasjon av disse legemidlene i blodet. 

Derfor skal mennesker som bruker legemidler 

konsultere sin lege før de starter terapeutisk 

bruk av granateplejuice. 

Blåbær: Blåbær inneholder opptil 30 ulike antocyaniner 

med antioksidanteffekt. Pterostilben i 

blåbær har omtrent samme virkning som ciprofi 

brat som er mye brukt i kolesterolsenkende 

medisin. Laboratorieforsøk har vist at pterostilben 

og fi re andre stoffer i blåbær stimulerte 

reseptorer som er viktige for å senke blodets 

innhold av kolesterol og fettstoffer. Blåbær kan 

trolig brukes mot fedme og hjertesykdom. 

Lakrisrot: En studie har vist positiv effekt av 

lakrisrotekstrakt for pasienter med høyt kolesterol. 

OBS! Fordi lakrisrot senker kaliumnatriumforholdet 

i kroppen bør ikke planten 

brukes av mennesker med høyt blodtrykk eller 

nyresvikt. 

Antioksidanter: Både vitaminene C og E, 

koenzym Q10 samt mineralene selen og sink har 

antioksidantvirkning i kroppen. Andre antioksidanter 

er karotinoider og fenoler som fi nnes 

i frukt, grønnsaker, rødvin, grønn te, kaffe og 

kakao. Olivenbladekstrakt og druekjerneekstrakt 

har kraftig antioksidantvirkninger som trolig 

kan beskytte mot hjerte-karsykdom. Dessuten 

stimulerer mange plantestoffer kroppens eget 

antioksidantforsvar. Flavonoidet (polyfenolet) 

quercetin, som fi nnes i løk og bær, påvirker

genene som danner den kraftige antioksidanten 

glutathion. Det er også kjent at vitamin A og 

D og enkelte fettsyrer kan “slå av og på” slike 

gener. Selv om vi i dag vet at en kost rik på 

frukt og grønnsaker reduserer risikoen for 

hjerte-karsykdommer, er det ikke endelig bevist 

at det er antioksidantene i disse matvarene som 

er årsaken til helseeffekten. Det er heller ikke 

tilstrekkelig forstått hvordan antioksidantene 

virker i kroppen. En forskergruppe ved Universitetet 

i Oslo ledet av Dr. Rune Blomhoff, mener 

at frukt og grønt både tilfører antioksidantene 

utenfra og stimulerer kroppens egne antioksidantforsvar 

mot skader fra frie radikaler. Blomhoffs 

teori er at det er et nettverk av antioksidanter 

som sammen beskytter ulike typer 

celler og vev mot skader av fri radikaler fordi de 

aktiverer, regenererer og forsterker hverandres 

effekt. Et kjent eksempel på dette er vitamin E 

og C, som vi derfor kaller synergister i det de 

virker sammen og forsterker hverandres effekt. 

Forskergruppen har de siste årene kartlagt innholdet 

av antioksidanter i en rekke matvarer og 

kryddere. De viser også at selv små mengder 

av friske urter og tørket krydder i kosten kan 

gi viktige bidrag på grunn av sitt meget høye 

innhold av antioksidanter. 

(Se tabeller på http://folk.uio.no/runeb/oslo_ 

antioxidant_study_htm). 

Også en italiensk studie konkluderte med at 

grønne urter og olivenolje av høy kvalitet tilførte 

en betydelig del av polyfenoler og antioksidanter 

til kosten. Artisjokk, rødbete, kål, brokkoli og 

chili hadde det høyeste innholdet av polyfenoler. 

En annen studie fant at vitamin C bidro lite til 

anti-oksidantinnholdet i mange frukter, og at 

andre stoffer som polyfenoler bidro mer. Tranebær 

hadde således det høyeste antioksidantinnholdet 

av de undersøkte matvarene uten å 

innholde C-vitamin. 

Kroppens dobbelte antioksidantforsvar, 

bestående av kroppens egenproduserte antioksidanter 

kombinert med antioksidanter tilført 

gjennom kosten, er meget viktig for blodkarene 

og hjertets sunnhet. I følge Blomhoff og medarbeidere 

bør kosten inneholde et spekter av 

antioksidantrike matvarer. 

Det er vist at valnøtter og granateple, som er 

spesielt rikt på antioksidanter, kan redusere 

oksidasjonen av LDL-kolesterolet i karveggene 

og forebygge åreforkalkning både hos dyr og 

mennesker. Videre har dyreforsøk vist at rotter 

som spiser mye jordbær, blåbær og spinat har 

reversert aldringsforandringer i sentralnervesystemet. 

Familiær hyperkolestrolemi: I Norge har omkring 

10 000 personer en arvelig disposisjon for 

høyt kolesterol. Legene forskriver både barn og 

voksne livslang medisinering med kolesterolnedsettende 

medikamenter, såkalte statiner. 

Statiner er i dag verdens mest solgte legemidler, 

og kolesterolsenkende legemidler var i 2005 på 

topp blant medikamenter forskrevet av lege i 

Norge. Vi bruker årlig kolesterolsenkende medisiner 

for en milliarder kroner, og dette dekkes 

hovedsakelig av det offentlige via folketrygdens 

blåreseptordning. (Kilde: Legemiddelindustriforeningen 

2004.) I 2004 gikk hver 10. voksne 

menneske i Norge på statinmedisinering for å 

forebygge hjerte-karsykdom. 

Statiner og Q10: Ulempen med statinene 

er at de kan ha til dels sterke bivirkninger i 

form av mage-tarmproblemer, leverskader, 

muskelsmerter, hodepine og mentale 

forandringer. Disse plagene skyldes bl.a. 

at statinene hemmer cellenes produksjon 

av Q10, en kofaktor som inngår i cellenes 

energiomsetning og er en kraftig anti-oksidant 

med bred helsefremmende virkning. Q10 er 

spesielt viktig for store muskler som har høy 

energiomsetning, slik som hjertemuskelen. 

Det er da også vist at statinbrukere er spesielt 

utsatt for hjertesvikt. Mange av bivirkningene 

ved statinbruk kan unngås når man samtidig tar 

tilskudd av Q10; et helt ufarlig kosttilskudd som 

fås kjøpt i helsekosthandelen. (Kilde: Fourth 

Conference of the international coenzyme Q10 

Association 2005.) Det ville vært til pasientenes 

beste om leger i større grad anbefalte Q10tilskudd 

som tilleggsbehandling ved statinmedisinering. 

Kosthold og forebygging av hjertekarsykdom 

Når vi ser bort fra mennesker med familiær 

hyperkolesterolemi henger høyt kolesterol sammen 

med for mye og for fet kost i kombinasjon 

med for liten fysisk aktivitet. I Norge velger man 

å forebygge hjerte-karsykdom med medisiner 

i stedet for å få folk til å leve sunnere. Et sunt 

kosthold og mosjon kan forebygge både høyt 

kolesterol, høyt blodtrykk og hjerte-karsykdom, 

og i tillegg senke risikoen for en rekke andre 

sykdommer som diabetes 2 og fl ere krefttyper. 

37

Fedon Lindberg refererte i Aftenposten 29. mars 

2006 en studie publisert i Journal of Clinical 

Nutrition som viste at personer med høyt kolesterol 

hadde like god effekt av å forandre kostholdet 

som av å ta kolesterolsenkende medisin. 

Av 45 personer som spiste en kost rik på plantesteroler, 

fi ber, soyaproteiner, mandler, frukt 

og grønnsaker i ett år reduserte 30 % av dem 

kolesterolet med 20 %, som kan sammenliknes 

med effekten av statiner. Både hel hvete, bygg 

og loppefrøskall (frøskall fra en plante i slekt 

med groblad) inneholder fi ber som kan senke 

blodkolesterolet. En studie viste at loppefrøskall 

kombinert med statiner (simvastatin) hadde god 

kolesterolsenkende effekt. Honning senker dessuten 

fl ere av markørene for hjerte-karsykdom 

som C-reaktivt protein (CRP), homocystein 

og blodlipider hos både friske mennesker, 

diabetikere og personer med høye lipidverdier. 

Høyt kolesterol, og særlig høyt LDL, øker som 

nevnt risikoen for åreforkalking, hjertekrampe 

og hjerteinfarkt. Man tror også andre faktorer 

som betennelse i åreveggene og manglende 

elastisitet i blodårene spiller inn. Dette 

henger nøye sammen med mengden av fett 

i kosten, og hvilke typer fett vi spiser. Fett 

bør utgjøre maksimum 30 % av det daglig 

energiinntaket, og det bør for en stor del bestå 

av en- og fl erumettet fett fra fi sk, nøtter, frø 

og planteoljer. Mettet fett fi nnes i kjøtt og 

kjøttprodukter, melk og meieriprodukter samt 

sjokolade, kjeks og fete kaker. Særlig skadelig 

er industriframstilt, varmebehandlet fett, såkalt 

transfett. 

Kolesterol er et viktig stoff for kroppen. Det 

dannes i leveren og er nødvendig for å danne 

gallesalter, kjønnshormoner samt å frakte fett i 

blodet. Daglig mottar tarmen 900 mg kolesterol 

fra leveren og under 300 mg fra maten. Et kosthold 

rikt på fi ber bidrar til å suge opp fett og 

kolesterol i tarmen og føre det ut med avføringen. 

En kolesterolsenkende kost bør inneholde 

fullkornprodukter, havregryn, belgfrukter, hvitløk, 

grønnsaker med mye bitterstoffer som 

brokkoli, bitter salat eller løvetannblader, løk, 

hvitløk, kål, rosenkål og sikori samt nøtter, frø, 

fet fi sk eller tilskudd av fi skeolje i form av tran 

eller omega 3-kapsler. Fordi hjerte-karsykdom 

er betydelig mindre hyppig i Middelhavslandene 

enn hos oss mener man en “Middelhavs-diett” 

med mye friske grønnsaker, tomater, raps- eller 

olivenolje, grønne krydderplanter som oregano 

og basilikum (som er svært rike på antioksidanter), 

lite rødt kjøtt og meieriprodukter, men 

38 

desto mer fi sk og sjømat, er gunstig for hjertekarsystemet. 

Dersom man vil drikke alkohol er 

rødvin i moderate mengder det minst skadelige 

alternativet da den inneholder antioksidanter i 

form av polyfenoler. 

Fet fi sk og planteoljer: 

Fet fi sk og fi skeoljer rike på de langkjedete 

omega 3-fettsyrene DHA (docosahexaensyre) 

og EPA (eicosapentaensyre) kan beskytte mot 

åreforkalkning og plutselig hjertedød. Omega 

3-fettsyrer motvirker dessuten infl ammasjonstilstander 

som kan være en faktor ved hjertekarsykdom. 

Den norske forskeren Elsa Hjerkinn viste nylig 

i sin doktorgrad ved Hjertemedisinsk avdeling 

ved Ullevål Universitetssykehus at en gunstig 

diett med omega 3-fettsyrer kan halvere 

risikoen for hjerte-karsykdom i løpet av 3 år. 

De fl erumettede fettsyrene ga mer elastiske 

blodårer og mindre irritasjon av endotelcellene. 

Det anbefales å spise fet fi sk minst 2 ganger 

i uken, redusere inntaket av fete animalske 

produkter og bruke vegetabilske oljer til 

matlaging. Også polyfenoler i olivenolje har vist 

seg å fremme blodkarenes sunnhet. En annen 

helsefremmende vegetabilsk olje er rapsolje, 

som inneholder bare halvparten på mye mettet 

fett som olivenolje. 

Dr. Leiv Ose og klinisk ernæringsfysiolog 

Caroline S. Bergei ved Lipid-klinikken 

på Rikshospitalet har gitt ut en bok om 

Middelhavsdiettensom er gunstig for å forebygge 

hjerte- karsykdom. (Godt for ganen, godt for 

hjertet). 

Plantesteroler har generelt en kolesterolsenkende 

og helsefremmende effekt. En studie viste 

at plantesteroler senket LDL hos mennesker 

med høyt kolesterol, både de som led av 

diabetes 2 og ikke-diabetikere. Det er kjent 

at hvitløk, artisjokk og soya kan redusere 

kolesterolverdiene med opptil 10 %. Rapsolje 

inneholder 10-11 % omega 3-fettsyrer og er rik 

på plantesteroler som fremmer ekskresjonen 

av LDL. Artisjokk, rødbete, kål, brokkoli og 

chili er dessuten meget rike på polyfenoler 

med antioksidantvirkning som kan beskytte 

mot hjerte-karsykdom. Grapefrukt har også 

vist kolesterolsenkende virkning, men den 

kan påvirke leverens enzymsystem og dermed 

interagere med medisiner. 

I tillegg til mosjon og et sunt kosthold fi nnes 

det en rekke naturpreparater som fremmer

fettfordøyelsen og kan bidra til å senke LDL 

og totalkolesterolet. Leveren er viktig både for 

fettfordøyelsen og for utskillingen av kolesterol, 

giftstoffer og brukte hormoner over gallen. 

Ekstrakt av artisjokkblader (Cynara scolymus) 

fremmer galleutskillingen og fettfordøyelsen, 

og har en kolesterolsenkende virkning. 

Peppermynte (Mentha x piperita) stimuler 

gallen og hindrer gassdannelse i tarmen. 

Schizandra (Schisandra sinensis) fremmer 

leverens funksjon og avgiftning, og er samtidig 

en adaptogen plante som øker tilpasnings- og 

prestasjonsevnen. Tempeltre (Ginkgo biloba) 

har vist antioksidanteffekt in vitro og kan 

motvirke oksidasjon av LDL. Bukkehornsfrø 

(Trigonella foenum-graecum) har blant mange 

helsefremmende egenskaper evnen til å senke 

kolesterol- og lipidinnholdet i blodet og motvirke 

betennelser. 

OBS! Bukkehornsfrø kan forsterke effekten av 

blodfortynnende medisin som warfarin. 

Rød fermentert ris: 

Av gjærsoppen Monascus purpureus har 

vært brukt i Kina i mer enn 1000 år for å 

forbedre fordøyelsen og blodsirkulasjonen. Den 

fermenterte risen inneholder en type steroler, 

isofl avoner, umettede fettsyrer samt ni ulike 

monakoliner. Et av disse er monakolin-K, som 

er identisk med statinet lovostatin. Det er gjort 

fl ere forsøk som dokumenterer at fermentert 

rød ris har positiv effekt på blodkolesterolet. 

Totalkolesterolet kan reduseres med 13-26 %, 

LDL med 21-33 % og triglyserider (fett) med 

13-24 %. Effekten på HDL har vært sprikende i 

studiene, men totalt sett har fermentert rød ris 

omtrent samme effekt som statiner. Dessuten 

ser det ut til at rispreparatene hemmer 

betennelser i blodkarenes vegger. Fordelen med 

rispreparatene fremfor statinmedisiner er at 

bivirkninger er sjeldne. Skulle det forekomme 

bivirkninger anbefales det tilskudd av Q10 

som ved bruk at statiner. Et kosttilskudd med 

rød ris gjærekstrakt har vært utprøvet av 

Lipidklinikken ved Rikshospitalet i Oslo. Fordi 

rispreparatene har en statinliknende virkning 

vurderer nå Statens Legemiddelverk om de bør 

omklassifi seres til legemidler. Det kan i så fall 

resultere i at rød risekstraktet forsvinner fra det 

norske markedet. Dette vil etter Bransjerådets 

oppfatning være en feilslått politikk. 

Beta-glukan, et løselig polysakkarid (fi ber) 

som fi nnes i matvarer som hvete, sopp og gjær 

har vist seg å virke senkende på LDL-kolesterol 

når det inntas i fl ytende form. Stoffet stimulerer 

leveren til å øke produksjonen av gallesalter. 

Mekanismen kan være at betaglukan binder LDL 

til gallesalter, og dermed øker ekskresjonen og 

hindrer reabsorpsjon i tarmen. 

Flavonoider: Det er empirisk vist at et høyt 

inntak av fl avonoider (gule plantevirkestoffer) 

reduserer dødeligheten som følge av sykdom i 

kransarteriene og hjerteinfarkt. Grønn te har 

en antioksidant-effekt som kan beskytte mot 

hjerte-karsykdom. Japanske forskere viste at 

kvinner og menn som drakk grønn te var mindre 

utsatt for åreforkalkning, og theafl avin-anriket 

grønn teekstrakt senket både blodlipidene og 

kolesterolet. 

Store befolkningsstudier har vist at det i områder 

med høye inntak av fl avonoider gjennom mat 

og drikke fi nnes lav utbredelse av hjerte-karsykdom. 

Man tror derfor fl avonoidene beskytter 

mot slik sykdom. De viktigste fl avonoidkildene i 

kosten er te, løk, soya og rødvin; fi re-fem kopper 

te gir 30 g fl avonoider. Studier av polyfenoliske 

fl avonoider indikerer at de kan redusere 

risikoen for fl ere aldersbetingede kroniske sykdommer. 

En studie viste at eldre som drakk te 

hadde lavere risiko for iskemisk hjertesykdom 

(hjertesykdom som følge av redusert oksygentilførsel). 

Noen fl avonoider hemmer oksidasjon 

av LDL, mens andre hemmer sammenklumping 

av blodplater eller enzymer som er involvert 

i hjerte-karsykdom. To studier konkluderte 

med at et høyere inntak av fl avonoider gir 

lavere risiko for hjerte-karsykdom, mens andre 

studier har gitt blandede resultater. Dette kan 

skyldes at de ulike gruppene av fl avonoideer 

og enkeltfl avonoider har forskjellig effekt på 

sykdomsutvikling. 

Isofl avoner fra rødkløver (Trifolium-arter) 

har en gunstig virkning på kvinner i klimakteriet 

ved å bevare blodkarenes smidighet. 

Forskere har derimot ikke funnet noen effekt på 

kvinnenes innhold av plasmalipider. En annen 

studie har imidlertid vist at isofl avoner fra 

rødkløver senket LDL-kolesterol hos menn. 

Saponiner er såpeliknende plantestoffer som 

inneholder sukkerstoffer som ikke absorberes 

i tarmen. Saponinene kan danne uløselige 

komplekser med kolesterol og fremme 

utskillingen av disse, og dette kan forklare den 

kolesterolsenkende effekten av saponiner bl.a. 

fra alfalfaspirer. Saponinene i hvitløk bidrar 

til å senke kolesterolet og motvirke hjertekarsykdom. 

39

Medisinplanter: 

Det fi nnes et utvalg medisinplanter som kan 

styrke hjertet, blodsirkulasjonen og blodåreveggene 

og dermed forebygge hjertekarsykdom. 

Det viktigste av disse er hagtorn 

(Crata-egus-arter); blader og blomster av et 

tre som vokser vilt i Syd-Norge og som ofte 

dyrkes som prydtre i hager og parker. Hagtorn 

har lenge vært brukt til å styrke, fremme og 

regulere hjertets funksjoner. Drogen motvirker 

åreforkalkning, senker blodtrykket og utvider 

blodkarene slik at hjertet tilføres mer blod og 

oksygen. Dermed forebygges angina pectoris 

og hjerteinfarkt. Studier har dokumentert at 

hagtorn styrker hjertets pumpefunksjon og 

fremmer hjertefunksjonen hos pasienter med 

kronisk hjertesykdom. I tillegg virker hagtorn 

beroligende og motvirker belastning på hjertet 

som følge av stress og uro. I dyreforsøk er det 

vist at tinktur av hagtorn-bær kan senke LDLkolesterolet. 

Friske hagtorn-bær er også brukt 

til å behandle mild hjertesvikt. Hagtornblomst 

og –blad, og i mindre grad bærene, er rike på 

noen sterke antioksidanter, de såkalte OPCer 

(oligomere procyanidiner), som trolig kan krysse 

blod-hjernebarriæren og derfor kan bidra til 

en sunn og velfungerende hjerne. Hagtorn 

fremmer også det perifere kretsløpet. Drogen 

har meget lav risiko for bivirkninger og er 

trygg i bruk (ESCOP 2003). Urtekyndige norske 

leger har lenge tatt til orde for at alle voksne 

mennesker bør drikke et par kopper hagtornte 

daglig for å forebygge hjerte-karsykdom. Men 

denne verdifulle drogen er av det norske Legemiddelverket 

klassifi sert som legemiddel (L). 

Ingen produsenter av naturmidler fi nner det 

mulig å investere mange års arbeid og fl ere 

millioner kroner for å få godkjent et hagtornpreparat 

som naturlegemiddel på det norske 

markedet. Derfor kan ikke nordmenn kjøpe hagtornpreparater 

til forebygging av hjerte-karsykdom. 

(Det skal være mulig å bestille tørket hagtornblomst 

og - blad uten resept fra Frogner 

apotek i Oslo). I mange andre land selges både 

hagtorntinktur og tørket hagtorn fritt i helsekostbutikkene. 

I Norge er det altså ikke lov til å fritt omsette 

et ufarlig naturpreparat som effektivt forebygger 

hjerte-karsykdom. Samtidig bruker det 

offentlige hvert år en milliard kroner på forebygging 

av de samme sykdommene med statiner 

som kan ha sterke bivirkninger som f. eks. 

hjertesvikt. Sykefravær, sykehusinnleggelse og 

medisinering forbundet med hjerte-karsykdom 

utgjør i dag den største posten på det norske 

40 

helsebudsjettet. Samfunnet kunne trolig spart 

mange millioner kroner årlig på en friere 

omsetning av trygge naturpreparater. 

Panax ginseng virker kolesterolsenkende, 

blodkarutvidende, hjertebeskyttende og 

styrkende, samtidig med at den er en 

antioksidant. Ginseng øker hjertets pumpekraft 

og utholdenhet samt reduserer blodets innhold 

av frie fettsyrer. Den motvirker hjertearytmi, er 

blodfortynnende og hemmer sammenklumping 

av blodplater, d.v.s. at den motvirker 

blodproppdannelse. Panax ginseng bør imidlertid 

ikke brukes av personer med høyt blodtrykk og 

blødningstendenser, eller ved stort forbruk av 

stimulanser (f.eks. kaffe). Den er dessuten en 

utpreget “mannlig” urt som øker den maskuline 

virilitet. Urten anbefales vanligvis ikke til barn 

og kvinner i fertil alder, men kan med hell 

brukes av kvinner etter klimakteriet. 

Russisk rot (Eleutherococcus senticosus) er en 

adaptogen plante som motvirker sammenklumpning 

av blodplatene og dermed tendensen til å 

danne blodpropper. Det er også dokumentert 

at oksygenopptaket, hjertefrekvensen og den 

generelle prestasjonsevnen kan økes nesten 

25% ved lengre tids inntak av russisk rot. I Kina 

brukes planten blant annet som medisin mot 

hjertelidelser. 

Astragalus membranaceus har hjertestyrkende 

og blodtrykkssenkende egenskaper og 

brukes terapeutisk ved hjertefeil med staser og 

mot høyt blodtrykk. Planten er også immunstyrkende, 

adaptogen og antioksidant. Den 

inneholder polysakkarider, fl avonoider, saponiner 

og aminosyrer. I helsekosthandelen fi nnes det 

et produkt med en kombinasjon av Astragalus, 

russisk rot og Schizandra. 

Mineraler og vitaminer: 

For å fremme best mulig helse i hjertet og 

sirkulasjonssystemet for øvrig er det nyttig med 

et godt multivitamin- og mineralpreparat samt 

tilskudd av omega-3. Særlig viktig er kalsium 

(som er nødvendig for sammentrekningen av 

hjertemuskelen) og magnesium (som er nødvendig 

for at hjertemuskelen skal kunne slappe 

av mellom slagene). Magnesium blokkerer 

kalsium-kanalene, og fl ere studier har vist en 

sammenheng mellom magnesiumtilskudd og 

redusert risiko for hjerte-karsykdom så vel som 

diabetes. Vitamin B6 motvirker høyt kolesterol 

og sammenklumping av blodplatene, er viktig 

for hjertemuskulaturen samt for kroppens

opptak av både fettsyrer og magnesium. 

Q10 er et vitaminliknende stoff som øker 

cellenes og hjertemuskelens energiomsetning 

og derfor motvirker hjertesvikt. Yngre, friske 

mennesker produserer nok Q10 i kroppen, 

men produksjonen synker med alderen. Eldre 

mennesker kan derfor få mer energi ved å ta et 

Q10-tilskudd. Som nevnt motvirker Q10-tilskudd 

bivirkninger ved bruk av statiner og tilsvarende 

naturpreparater. 

Vitamin E og C er gode antioksidanter som 

fremmer et sunt fettstoffskifte, og de regenererer 

dessuten hverandres antioksidanteffekt. 

Det fettløselige vitamin E beskytter spesielt 

cellenes membraner (som består av fettstoffer), 

mens det vannløselige vitamin C beskytter den 

vandige cellevæsken mot frie radikaler. 

Det har vært vanskelig å dokumentere en positiv 

effekt av vitamin E på etablert hjerte-karsykdom. 

En studie skulle fi nne mekanismene for 

hvordan vitamin E påvirker oksidasjonen av 

LDL i åreveggene. Forskerne fant at vitaminet 

hadde en viss effekt i tidlige stadier, der 

oksidanter med ett elektron er viktige, men ikke 

i senere stadier som domineres av to-elektron 

antioksidanter. Liknende resultater ble funnet 

av Vitamin E Atherosclerosis Prevention Study 

(VEAPS), som undersøkte effekten av vitamin 

E på både LDL-oksidasjon, åreforkalkning og 

hjerte-karsykdom. 

Dårlig blodsirkulasjon, kalde hender og 

føtter: 

Ingefær, rosmarin og tempeltre (Ginkgo 

biloba) fremmer blodsirkulasjonen generelt. 

Tempeltre fremmer især det perifere blodomløpet 

i kapillærene (de små blodårene), og den er i 

Norge godkjent som naturlegemiddel mot kalde 

hender og føtter. I mange land er tempeltre mye 

brukt for å fremme hjernens yteevne, både ved 

å bedre hukommelsen og fremme den mentale 

yteevnen ved eksamener og i harde arbeidsperioder. 

Ginkgo biloba har vært den mestselgende 

urten både i USA og Tyskland i fl ere år. 

Blåbær styrker de små blodkarene og fremmer 

blodsirkulasjonen, ikke minst i hjernen. Samtidig 

er bærene betennelseshemmende. Blåbær er rik 

på antocyanidiner som er kraftige antioksidanter 

og gir den blå fargen. Studier har vist at blåbær 

reduserer aldringsrelaterte skader i rottehjerner 

knyttet til oksidativt stress og celleskader forårsaket 

av frie radikaler. Slike skader mener 

man nå er medvirkende i utviklingen av bl.a. 

hjerte-karsykdom og Alzheimers sykdom. 

Urtete av lind kan også bidra til å styrke 

blodkarenes vegger. Ved åreknuter og hovne 

ben (veneinsuffi ciens) anbefales hestekastanje 

(Aesculus hippocastanum). 

OBS! Bruk av blodfortynnende preparater 

som vitamin E og Ginkgo biloba sammen med 

blodfortynnende medisin bør bare skje i samråd 

med lege. 

41

42 

Muskel- og skjelettplager 

I Norge lider 800 000 mennesker av revmatiske 

lidelser, som utgjør et bredt spekter av sykdommer 

som angriper både ledd og bløtt vev. Vi 

skal i denne sammenheng konsentrere oss om 

tilstander som angriper leddene. Artritt (leddbetennelse) 

kan opptre i forbindelse med fl ere 

leddplager og –sykdommer. Stivhet og smerter i 

leddene skyldes infl ammasjon i leddkapslene og/ 

eller nedsliting av den beskyttende brusken som 

smører glidefl atene i leddene. Det kan dessuten 

utfelles kalk som gjør at leddfl atene “skurer” 

mot hverandre. Revmatiske leddlidelser spenner 

fra invalidiserende autoimmun sykdom som 

leddgikt (rheumatoid artritt) til slitasjegikt 

(artrose) og lettere revmatiske plager. 

Plutselige opphovning og smerter i ledd 

samt langvarige nakke- og ryggsmerter 

skal alltid undersøkes av lege. Pasienter 

med infl ammatoriske leddsykdommer vil få 

betennelseshemmende medisin som NSAID 

(ikke-steroide infl ammasjonshemmende 

medisiner) og kortison (et steroid som likner 

kroppens langtidsstresshormon kortisol). 

(COX-2-hemmere behandles under slitasjegikt 

nedenfor.) Kortison kan også sprøytes direkte 

inn i angrepne ledd. Det kan eventuelt gis 

smertestillende medisin som paracetamol. En 

ny type preparater kalt DMARD (Disease Modulating 

Antirheumatic Drugs) kan, ved siden av å 

lindre symptomene, trolig påvirke sykdomsforløpet 

i positiv retning. Ved autoimmun revmatisk 

sykdom kan det gis immunmodifi serende 

legemidler, f. eks. en cellegift som methotrexat 

og medisiner som hemmer tumor nekrosefaktor, 

et stoff som fi nnes i angrepne ledd. Ved 

alvorlige leddplager kan det foretas kirurgiske 

inngrep som setter leddet i riktig posisjon, men 

leddet får da oftest nedsatt funksjon. Det kan 

også opereres inn leddproteser, og hvert år 

foretas det mange tusen slike operasjoner i 

Norge. 

Alle medisiner mot revmatiske lidelser kan 

gi bivirkninger ved lengre tids bruk, til dels 

alvorlige. Selv med optimal medisinering plages 

pasientene ofte av hevelser, smerter, stivhet 

og generelt dårlig almentilstand og livskvalitet. 

Slike symptomer kan ofte bedres gjennom 

kosthold og livsførsel. Lettere revmatiske plager 

kan også behandles ved egenpleie. Skader på 

mage-tarmslimhinnene ved bruk av av NSAID 

kan til en viss grad forebygges eller behandles 

med naturmidler. Munntørrhet, en vanlig 

plage assosiert med revmatisk sykdom, og 

betennelse i munnslimhinnen som bivirkninger 

av medisiner, kan også ofte lindres med urter. 

Leddgikt (rheumatoid artritt) skyldes autoimmun 

nedbrytning av leddbrusken, og er i akuttfasen 

karakterisert av infl ammasjon med hevelse, 

rødme, smerter og nedsatt bevegelighet i 

angrepne ledd. Sykdommen utvikler seg slik 

at stadig fl ere ledd angripes på begge sider 

av kroppen og gradvis deformeres. Leddgikt 

angriper omkring 1 % av verdens befolkning. 

40-50 000 mennesker i Norge har leddgikt; 

dobbelt så mange kvinner som menn. Arvelige 

faktorer er viktige, men utbredelsen av leddgikt 

tyder på at sykdommen også har sammenheng 

med kost og livsstil. Kystsamfunn der det spises 

mye fet fi sk har lav forekomst av leddgikt, 

mens sykdommen er mest utbredt i vestlige 

land som USA der det spises mye sukker, kjøtt, 

mettet fett, drikkes mye alkohol, kaffe og brus 

og der sigarettrøyking lenge har vært vanlig. 

Alle stimulanser er syredannende, og syren må 

nøytraliseres av basiske mineraler som kalsium 

og magnesium fra skjelettet. 

Leddgikt kan trolig utløses av infeksjoner, allergier, 

mycotoksiner eller andre belastninger på 

immunsystemet, og stress eller sterke følelsesmessige 

reaksjoner kan medvirke. 

Det er i Norge forsket på hvorvidt bakterier fra 

munnhulen kan utløse leddgikt. Antistoffer mot 

slike spesielle bakteriekulturer er bl.a. påvist i 

leddvæsken i angrepne ledd. Det fi nnes minst 

500 ulike arter mikroorganismer i munnhulen, 

og hissige bakterier kan vandre med blodet fra 

fokus som f. eks. en tannrotsbetennelse og slå

seg ned i leddene. Avfallsstoffer fra bakteriene 

kan akkumuleres i leddene og gi opphav til 

infl ammasjon. 

Skadelige bakterier blir ofte påvist i tynntarmen 

hos leddgiktpasienter, enten som følge av 

medisinbruk eller skader på tarmen og 

tarmslimhinnen. Vi vet at lektiner i korn 

kan forårsake skader på tarmslimhinnen, og 

udiagnostiserte, ubehandlede matintoleranser 

kan trolig utløse eller forverre tilstanden. 

Skadet, perforert tarmslimhinne kan spille 

en rolle for utviklingen av leddgikt ved at 

halvfordøyde proteiner (peptider) og tarmbakterier 

lekker ut i blod og lymfe slik at 

immunsystemet mobiliseres. Bakteriene eller 

peptidene kan ha molekylære likheter med 

stoffer i leddbrusken, og immunsystemet som 

mobiliseres for å uskadeliggjøre bakteriene 

kan dermed gå til angrep på leddbrusken. 

Forskerne mener at også virusinfeksjoner kan 

utløse leddgikt. I dag tror man at vevsskader 

forårsaket av frie oksygenradikaler også kan 

være en medvirkende årsak til utvikling av 

sykdommen. Leddgikt er altså en multikausal 

sykdom. Mer om symptomer og diagnose fi nnes 

i Bruset (2006a og b) og på nettstedet til Oslo 

Revmatiker Forening, www.orf.no. I det følgende 

skal vi se nærmere på kosthold, livsstil og 

kosttilskudd som kan brukes ved leddgikt. 

Behandling: 

Det fi nnes i dag ingen medisiner som kan forebygge 

eller helbrede leddgikt, og leddforandingene 

er progressive og irreversible. Den 

medisinske behandlingen tar sikte på å hemme 

infl ammasjonen for å hindre nedsatt funksjon i 

leddene, samt å redusere hevelser og smerter. 

De mest brukte medikamentene er som nevnt 

kortikosteroider (kortison) og NSAID. Disse 

gir først og fremst symptomlindring, men gir 

ikke alltid god nok effekt, tåles ikke av alle 

og kan ha skadelige bivirkninger som sår 

og blødninger i fordøyelseskanalen. Derfor 

er det mange leddgiktpasienter som søker 

alternativ og komplementær behandling. En 

amerikansk undersøkelse viste at 60-90 % 

av leddgiktpasientene bruker kosttilskudd/ 

naturmidler. Det vanligste kosttilskuddet var 

tran, og effekten var størst ved daglige doser 

på 6 gram i minst 12 uker. Dernest var de mest 

brukte naturmidlene nattlysolje (Oenothera 

biennis), djevleklo (Harpagophytum procumbens), 

matrem (Tanacetum parthenium) og 

ekstrakt av grønnleppet musling (Perna 

canaliculus). En annen studie viste at 44 % av 

hjemmeboende revmatiske pasienter hadde 

brukt kosttilskudd de siste 6 månedene. Den 

største gruppen brukte tran, dernest glukosamin 

og/eller kondroitin og nattlysolje. 

Kosthold og livsstil: 

Mange pasienter med revmatiske sykdommer 

har problemer med å spalte proteiner, særlig 

de som fi nnes i korn (gluten) og melk. Andre 

er intolerante for søtvierfamiliens grønnsaker 

(potet, tomat, aubergine m. fl .). Pasienter med 

leddgikt bør derfor forsøke en Middelhavsdiett 

uten gluten, melk/melkeprodukter og annen 

mat de ikke tåler. Det fi nnes i dag laboratorier 

som ved hjelp av en urinprøve kan teste 115 

matvarer samtidig med hensyn på intoleranse. 

Det hjelper imidlertid ikke å kutte ut litt av det 

man ikke tåler, man må kutte ut alt hvis det skal 

monne. Hver især må fi nne ut hva man tåler 

da det er store individuelle variasjoner. Mange 

har intoleranse for nøtter, soya, sitrusfrukter, 

rødvin eller kaffe. Noen pasienter kan reagere 

negativt på kjøtt (særlig svinekjøtt), andre på rå 

grønnsaker. 

Når man gjennom en kostomlegging har 

oppnådd bedring ved at kroppen har kvittet 

seg med oppsamlede avfallsstoffer, kan man 

gradvis gjenintrodusere matvarer èn etter 

èn med noen dagers mellomrom. De som 

er intolerante mot gluten kan etter en tid 

ofte tåle spelt og andre kornslag med lavere 

gluteninnhold og mer lettfordøyelige proteiner 

enn hvete. Rikelig vann og en basedannende, 

hovedsakelig vegetarisk kost med hvitløk, 

løk, selleri, ananas og annen frukt samt fet 

fi sk er gunstig. Det anbefales å bruke kaldpresset 

olivenolje eller rapsolje til all matlaging. 

Tilskudd av melkesyrebakterier er viktig 

fordi medisiner ofte har negativ innvirkning 

på den sunne tarmfl oraen. Man bør daglig ta 

et tilskudd av omega 3 (fi ske- eller selolje), 

vitaminer og mineraler, og da helst et preparat 

som inneholder vitamin E og mineralene kopper, 

sink og selen. Mange revmatismepasienter kan 

også ha nytte av et kalsium/magnesiumtilskudd. 

Bitterstoffer fremmer leverens og nyrenes 

utskilling av avfallsstoffer, og spesielt bukkehornsfrø 

og løvetann har god virkning. 

Betennelseshemmende matvarer og naturmidler 

kan ha god effekt på revmatiske lidelser 

gjennom sitt antioksidantinnhold. Derfor er 

det meget viktig at kosten inneholder et bredt 

spekter av antioksidanter. 

Mosjon: Det er viktig å bevege leddene, men 

43

helst uten å belaste dem og uten rykkende 

bevegelser. Langsomme bevegelser som yoga 

og T’ai chi er bra for mennesker med revmatiske 

sykdommer. Svømming og riding er andre treningsformer 

der muskler og ledd brukes uten 

maksimal belastning. Spaserturer og sykling kan 

være bra for mange, avhengig av sykdomsgrad. 

Røyking danner frie radikaler som øker det 

oksidative stresset, og det er kjent at røyking 

fi redobler risikoen for å utvikle leddgikt. 

Det har tidligere også vært rapportert en 

sammenheng mellom kaffeinntak, revmatoid 

faktor og utvikling av leddgikt. Rune Blomhoffs 

gruppe ved Avdeling for ernæringsvitenskap 

ved Universitetet i Oslo har i fl ere år arbeidet 

med antioksidantinnholdet i matvarer og 

deres funksjon i kroppen. I en ny studie har 

de beregnet at 60 % av antioksidantene i et 

vanlig norsk kosthold kommer fra kaffe. Kaffe 

inneholder omtrent like mye antioksidanter 

som te og rødvin, men fordi nordmenn drikker 

gjennomsnittlig tre kopper kaffe daglig bidrar 

den forholdsvis mye. Den helsefremmende 

effekten forsvinner imidlertid hvis man drikker 

mer enn 5 kopper kaffe om dagen. Dette kan 

i følge Blomhoff tyde på at kaffe inneholder et 

stoff som er skadelig i store mengder. Et viktig 

spørsmål er da om dette stoffet også fi nnes i 

koffeinfri kaffe. En studie viste at kvinner som 

drakk mer enn 4 kopper koffeinfri kaffe daglig 

hadde økt risiko for å få leddgikt. Forskerne 

mente at rester av kjemiske løsemidler som 

blir brukt for å fjerne koffeinet fra kaffen kunne 

medføre økt risiko for sykdom. En annen 

mulighet er at det ukjente stoffet Blomhoff 

henviser til også fi nnes i koffeinfri kaffe, og 

at et stort forbruk (4 kopper eller mer daglig) 

øker risikoen for leddgikt. Det er ikke påvist økt 

risiko for kreft ved normalt forbruk av kaffe, 

og den reduserer faktisk risikoen for diabetes 

2. Kaffe kan øke blodtrykket midlertidig, men 

kaffedrikking gir ikke permanent høyt blodtrykk. 

Det er sunnere med fi lterkaffe enn kokekaffe, 

da fettstoffer som kan føre til forhøyet 

kolesterol ikke passerer fi lteret. 

Te (Camellia sinensis) inneholder polyfenoler, og 

av disse er spesielt katekinfl avonoidene kraftige 

antioksidanter som kan beskytte mot skader fra 

frie radikaler. De kan også hemme aktiviteten 

av spesielle enzymer og reparare skader på 

arvestoffet DNA. Flere av teens virkestoffer er 

synergistiske; de forsterker hverandres virkning. 

I en studie fremgikk det at kvinner som drakk 

mer enn 3 kopper te daglig hadde redusert 

44 

risiko for å få leddgikt. Grønn te er trolig 

gunstig ved artritt idet den i dyreforsøk hemmer 

COX-2, interferon-a og tumor nekrosefaktor-a, 

hvorav de to siste aktiviserer immunsystemet 

og fremmer infl ammasjon. Grønn te inneholder 

mer polyfenoler enn den sorte, fermenterte 

teen. De unge skuddene på tebusken inneholder 

20-35 vektprosent polyfenoler, og 60-80 % 

av disse er katekiner. Foredling til grønn te 

innebærer damping og tørking som reduserer 

polyfenolinnholdet til omkring 15 %. Når 

de friske skuddene fermenteres til sort te 

omdannes polyfenolene delvis til theafl avin. 

Det fi nnes også theanin, theobromin, theofyllin 

og fenolsyrer i te. Grønn te inneholder omkring 

dobbelt så mye katekiner som sort te. En kopp 

grønn te inneholder 60-125 mg katekiner mot 

30-60 mg i sort te, mens mengden av kaffein 

og L-theanin er omtrent like. Mens sort te 

inneholder 3-6 mg theafl avin pr. kopp fi nnes det 

ikke i målbare mengder i grønn te. Katekiner i 

grønn te øker blodtilstrømningen i vevene, og 

dette er viktig for å fjerne avfallsstoffer og for 

heling av infl ammatorisk vev. 

Fettsyrer: 

Revmatiske plager kan forverres av fettstoffene 

man inntar. Omega 6-fettsyren arakidonsyre 

som fi nnes i animalske matvarer omdannes i 

kroppen til lokaltvirkende vevshormoner som 

virker infl ammasjonsfremmende. Omega-3fettsyrene 

fra linolje og fet fi sk danner derimot 

infl ammasjonshemmende stoffer, og denne 

prosessen fremmes av vitaminer, mineraler 

og plantevirkestoffer. En studie viste at 60 % 

av leddgikt-pasienter som tok et omega-3preparat 

rikt på EPA (eicosapentaensyre) og 

DHA (docosahexaensyre) i 75 dager opplevde 

smertereduskjon, og at fettsyrene hadde omtrent 

samme virkning som ibuprofen. Det anbefales 

å ta dagsdoser på 3-6 gram fi skeolje daglig 

ved revmatisk sykdom. 

Gamma-linolensyre (GLA), en fettsyre som 

fi nnes i nattlys- og boragofrø samt solbærkjerner, 

har god effekt på ledd og leddsmerter. 

En studie viste at 70 % av pasientene som 

fi kk GLA merket bedring på stivhet og smerte. 

GLA omdannes raskt i kroppen til et forstadium 

av det infl ammasjonshemmende og immunmodulerende 

prostaglandinet PGE1. GLA har 

i fl ere dyreforsøk vist seg å hemme akutt og 

kronisk infl ammasjon. Dagsdosene bør trolig 

være på 1,4-3 gram.

Linfrøolje har effekt på leddgikt ved at det 

reduserer to cytokiner (signalstoff) som er til 

stede i angrepne ledd, tumor-nekrosefaktoralfa 

og interleukin-1-beta, med ca. 30 %. Det 

er linfrøoljens innhold av alfa-linolensyre, en 

fl erumettet omega 3-fettsyre, som gir den antiinfl 

ammatoriske effekten. Fiskeolje rik på omega 

3-fettsyrene DHA og EPA hadde imidlertid større 

effekt idet de hemmet cytokinene med henholdsvis 

74 og 80 %. 

Bigift: 

Gift fra honningbier (Apis mellifera) har i fl ere 

hundre år vært brukt til å lindre leddsmerter. 

Den antiinfl ammatorisk virkningen skyldes 

trolig et stoff som aktiverer dannelsen av 

infl ammasjonshemmende prostaglandiner. 

Bigiften har trolig en liknende terapeutisk 

effekt som antiinfl ammatoriske medikamenter. 

Doser av bigift tilsvarende ett kraftig stikk (0,1 

mg) ble sammenliknet med prednisolon, et 

antiinfl ammatorisk steroid som ofte brukes ved 

leddsmerter. Stoffene hadde omtrent samme 

effekt idet de reduserte hevelse i leddene og 

bidro til heling av brusken på leddfl atene ved å 

hemme bruskslitasjen og begrense forekomsten 

av infl ammatoriske celler. 

Medisinplanter: 

En rekke medisinplanter har atiinfl ammatoriske, 

antirevmatiske og smertestillende egenskaper 

som er nyttige for å begrense betennelsesliknende 

tilstander i leddgikt og andre 

revmatiske sykdommer. Dette gjelder 

planter med virkestoffer som hemmer 

enzymene syklo-oxygenase og lipoxygenase 

og dermed reduserer produksjonen av 

infl amasjonsfremmende stoffer, samt planter 

som hemmer dannelsen av leukotriener 

og tumor nekrosefaktor. Planter som øker 

antioksidant-forsvaret og fremmer kretsløpet er 

også viktig. Her omhandles først medisinplanter 

som er spesielt indikerte for leddgikt. 

Matrem (Tanacetum parthenium) hemmer 


vevshormoner som prostaglandinet PGE2 og 

brukes som infl ammasjonshemmende middel 

mot leddgikt og andre revmatiske tilstander. Det 

fi nnes også studier på effekten av capsaicin fra 

rød pepper (Capsicum annuum) på leddgikt. 

Indisk salaitre (Boswellia serrata, olibanum) 

har atiinfl ammatoriske og antirevmatiske 

egenskaper og har positiv effekt ved leddgikt, 

slitasjegikt, infl ammatorisk tarmsykdom og 

kronisk astma. (Se avsnittet om slitasjegikt 

nedenfor.) 

Gurkmeie (Curcuma longa), som gir den gule 

fargen i karri, kommer opprinnelig fra India. Den 

tilhører Ingefærfamilien, og det er rotstokken 

(rhizomen) som brukes. I India og Kina er 

den brukt for fordøyelsen, gallen, leveren og 

urinveiene. Gurkmeie er indikert ved artritt 

idet den har evnen til å hemme infl ammasjon 

i leddene og har en antioksidantvirkning som 

beskytter mot skader fra frie radikaler. Effekten 

skyldes først og fremst fl avonoidet curcumin. 

Gurkmeiens antioksidanteffekt er like sterk som 

konserveringsmidler som brukes i mat, og 1 % 

gurkmeie blir tilsatt oljer for å hindre harskning. 

Daglig inntak av gurkmeie kan beskytte mot 

oksidativt stress og skader av fri radikaler. Det 

er ikke registrert noen bivirkninger, og heller 

ingen belastning på lever og nyrer. Gurkmeies 

blodpropphemmende (antitrombotiske) virkning 

bidrar dessuten til å fremme blodsirkulasjonen 

og fjerne avfallsstoffer som produseres som 

følge av infl ammasjonen. 

OBS! Gurkmeie bør ikke brukes ved graviditet, 

ved gallestein eller blokkerte galleganger, magesår 

eller sur mage. 

Kamille (Matricaria recutita): Pasienter som 

tar leddgiktsmedisiner kan utvikle alvorlige sår 

i fordøyelseskanalen. Kamille kan forebygge og 

lindre skader på slimhinnene i munnen, mage 

og tarm ved bruk av medisiner som NSAID 

og cellegift. Planten er også kjent for å være 

krampeløsende, infl ammasjonshemmende og 

smertestillende. 

Rødkløver (Trifolium pratense) inneholder 

iso-fl avoner som har antiinfl ammatorisk effekt 

ved å hemme dannelsen av prostaglandin E2 

(PGE2) og tromboksan B2 (TXB2). Dannelsen 

av disse stoffene involverer enzymet syklooxygenase 

(COX), og forhøyede verdier sees 

i mange sykdommer inkludert artritt og kreft. 

Stoffene stimulerer henholdsvis infl ammasjon 

og sammenklumping av blodplatene (trombose). 

Et dyreforsøk viste at isofl avonet genistein fra 

rødkløver er den sterkeste PGE2-hemmeren, 

mens formononetin hemmet TXB2 selv ved lave 

konsentrasjoner. (Genistein fi nnes også i soya.) 

Brennesle (Urtica dioica) har vært brukt i 

folkemedisinen både utvortes og innvortes mot 

leddsmerter/artritt. En studie viste at daglig 

inntak av 50 mg stuet nesle kombinert med 

50 mg av NSAID-preparatet diclofenac var 

like effektivt som 200 mg diclofenac. Dette er 

gunstig for pasienter som får sterke bivirkninger 

45

i mage-tarmkanalen av NSAID-medisiner. Nesle 

inneholder fl ere stoffer med antiinfl ammatorisk 

virkning idet de hemmer dannelsen av cytokiner 

samt enzymene lipoxygenase (LOX) og syklooxygenase 

(COX). Cytokiner er signalstoffer som 

skilles ut av angrepne celler for å varsle andre 

celler om å øke beredskapen mot inntrengere. 

De forårsaker nedbrytning av brusken på 

leddfl atene, oppløsning av beinvev og andre 

prosesser som spiller en rolle i akutt leddgikt. 

Mariatistel (Silybum marianum): Silymarin som 

fremstilles av frøene til mariatistel inneholder 

infl ammasjonshemmende og antiartrittiske 

plantestoffer idet hemmer dannelsen av prostaglandiner 

og leukotriener. Forskerne mener 

mariatistel har et potensiale i behandlingen 

av leddgikt, selv om effekten av silymarin er 

mindre enn for Boswellia serrata. 

Ingefær (Zingiber offi cinale) har vært brukt i 

India og Kina i minst 2500 år mot blant annet 

revmatisme og leddbetennelse. Rotstokken 

virker sterkt hemmende på dannelsen av 

infl ammasjonsfremmende vevshormoner, og 

den fremmer dessuten kretsløpet og fordøyelsen 

som er svært viktige ved revmatiske lidelser. 

Ingefærroten inneholder mer enn 400 kjemiske 

stoffer. Ingefær virker antiinfl ammatorisk ved 

blant annet å hemme NF-kB (nuclear factorkB), 

et stoff med forhøyet aktivitet i ledd 

angrepet av leddgikt samt ved andre kroniske 

infl ammasjonstilstander. Gingeroler i ingefær 

hemmer dessuten enzymet 5-lipoxygenase (5- 

LOX) som inngår i dannelsen av interleukin- 

1 som forårsaker infl ammasjon ved leddgikt. 

Ingefær hemmer også COX-enzymer som 

inngår i dannelsen av infl ammasjonsfremmende 

prostaglandiner. Det kan i tillegg nevnes at 

ingefær motvirker sår på slimhinnene i magetarmkanalen. 

Magesår er en vanlig bivirkning 

av NSAID-medisin, og det er grunn til å tro at 

virkestoffer fra ingefær kan hemme sårutviklingen. 

Ingefær har i tillegg en smertestillende 

virkning. 

Marihuanaplanten (Cannabis sativa) 

inneholder mer enn 60 unike virkestoffer kalt 

canabinoider, og planten har vært brukt i Kina i 

minst 2000 år mot leddgikt og andre revmatiske 

lidelser. Canada godkjente i 2005 et Cannabispreparat 

som legemiddel mot multipel sklerose 

(MS), nevropati og spasmer, og det omsøkes 

nå også i USA samtidig med at det iverksettes 

fase III kliniske forsøk. (Et annet Cannabisbasert 

legemiddel er allerede godkjent i USA 

46 

som appetitt-stimulerende middel for AIDS- og 

kjemoterapipasienter.) Det nye preparatet er 

basert på uttrekk av hele Cannabisplanten. 

Det tas som munnspray og brukes særlig ved 

kroniske smerter som ikke lindres av andre 

medikamenter som opoider, samt ved kvalme 

og oppkast som følge av kjemoterapi. Cannabispreparatet 

ble godt tolerert og hadde effekt på 

både smerter, leddfunksjon og søvnkvalitet. 

Slitasjegikt (artrose, osteoartrose) 

Rammer omkring 20 % av hele befolkningen 

og 85 % av eldre over 70 år. Kvinner rammes 

oftere enn menn, og plagene øker med alderen. 

Mange idrettsutøvere får slitasjegikt etter sterk 

belastning av leddene. Tungt, ensformig arbeid 

kan også medføre leddslitasje. Symptomene er 

smertefulle, stive og hovne ledd med redusert 

bevegelighet. Årsaken er at brusken som 

dekker leddenes glidefl ater brytes ned og det 

oppstår infl ammasjon i leddet. Det er leddene i 

knær, hofter og rygg som oftest rammes, men 

også fi ngerleddene. Overvekt øker risikoen for 

slitasjegikt i vektbærende ledd, og en vektreduksjon 

vil oftest bedre tilstanden. Brusken 

i kroppen har ikke blodårer og får derfor ikke 

næring fra blodet slik som annet vev, men 

næres av leddvæsken som utskilles når leddene 

beveges. Med alderen avtar mengden av 

leddvæske, men bevegelse i leddet vil likevel 

stimulere dannelsen av leddvæske. Ofte vil 

tilpasset trening, massasje og kinesologi bedre 

slitasjegikt, og akupunktur kan bedre kretsløpet 

og lindre smertene. 

Behandling: 

70 000 nordmenn tok daglig medisin mot 

slitasjegikt i 2004. Legebehandling har bestått 

i å redusere infl ammasjonen med COX1 og 

COX-2-hemmere, NSAID og glukokortikoider 

(kortison) samt å dempe smertene. Medisinene 

forbedrer imidlertid ikke leddstrukturen og 

hemmer heller ikke sykdommens progresjon. 

NSAID irriterer mage-tarmslimhinnen, og 

hver fjerde pasient vil utvikle magesår. 

Noen preparater bevirker faktisk en raskere 

nedbryting av leddbrusken. Medisinene fjerner 

altså ikke årsaken til lidelsen, men kan tvert 

imot forsterke den! 

En gruppe legemidler, COX 2-hemmere, kom på 

markedet i 1999 og fi kk raskt stor anvendelse 

ved revmatiske sykdommer. COX 2-hemmere 

virker ved å inaktivere enzymet syklo-oxygenase-2 

som er involvert i dannelsen av infl ammasjonsfremmende 

prostaglandiner og trombok-

saner. Når syklo-oxygenase-2 (COX-2) hemmes, 

øker imidlertid nivået av syklo-oxygenase-1 

(COX-1). Hvis COX-1 øker over et visst nivå 

stiger risikoen for hjerteinfarkt og hjerneslag. Da 

det høsten 2004 ble kjent at COX-2-hemmere 

kunne gi alvorlige bivirkninger ble legemidlene 

trukket tilbake fra markedet. Produsenten av 

Vioxx har til nå mottatt mer enn 4000 søksmål 

fra pasienter og deres pårørende som ble rammet 

av sykdom og dødsfall forårsaket av legemiddelet. 

Også NSAID-midlene kan stå i fare for 

å bli trukket p.g.a. bivirkninger. 

I Norge ble det i 2002 rapportert om 229 

tilfeller av alvorlige bivirkninger og 16 

dødsfall forårsaket av revmatismemedisiner. 

En undersøkelse ved Institutt for 

samfunnsmedisinske fag ved Universitetet i 

Bergen og Institutt for laboratoriemedisin ved 

NTNU viste dessuten at pasientene bare har 

marginal nytte av medisinene og at effekten 

er nesten umerkelig for fl ertallet av pasienter. 

Forskernes konklusjon var at 280 000 nordmenn 

daglig tar medisiner mot revmatiske sykdommer 

med svært liten effekt, og med sterke 

bivirkninger som kan føre til alvorlig sykdom 

og dødsfall. Utgiftene har vært fi nansiert av det 

offentlige over blå resept. (Kilde: Aftenposten 

23/11 2004. Studien ble publisert i British 

Medical Journal 23. november 2004.) 

Fysisk trening og medisiner kan forsinke, men 

ikke stoppe, utvikling av slitasjegikt, og mange 

mennesker forsøker derfor alternative behandlingsmåter. 

En studie ved Harvard-universitetet 

på 1990-tallet viste at 27 % av pasienter med 

slitasjegikt hadde benyttet alternativ behandling 

det siste året. En undersøkelse i 1999 viste 

at 28 % av mennesker som led av slitasjegikt 

mente at kosttilskudd av planter kunne ha 

positiv effekt. 

Slitasjegikt er en utbredt lidelse der naturmidler 

har mye å tilby både til forebygging og behandling. 

Fiskebruskpreparater, som tilfører stoffer 

som fi nnes naturlig i leddbrusken, har også 

hjulpet både idrettsutøvere og andre med 

slitasjegikt. Sel- og fi skeolje rike på omega-3fettsyrer, 

olje av grønnleppet musling, ingefær 

og Aloe vera-juice virker infl ammasjonshemmende 

og lindrende ved slitasjegikt. Det 

fi nnes nå på markedet et nytt kombinasjonsprodukt 

bestående av glukosamin, gurkmeie, 

vitamin K og D samt betasitosterol som skal 

ha minst like god effekt som COX-2-hemmerne 

Vioxx og Celebra. Det nye preparatet har en 

betennelseshemmende virkning som minner 

om NSAID, men det må brukes en tid før man 

får full effekt. Man antar bivirkningene er 

betraktelig mindre samt at preparatet angriper 

årsakene til plagene, og ikke bare lindrer 

symptomene. Preparatet har også vist effekt på 

fi bromyalgi og andre ledd- og muskelplager. 

Medisinplanter og virkestoffer: 

Etter at legemidler som Vioxx ble trukket 

tilbake høsten 2004 foreslo lederen i American 

Botanical Council, Mark Blumenthal, at 

urtepreparater kan erstatte de syntetiske COX- 

2-hemmerne. Flere medisinplanter er naturlige 

COX-2-hemmere som motvirker dannelsen 

av infl ammasjonsfremmende prostaglandiner. 

Urtepreparater inneholdende ingefær, gurkmeie, 

matrem, grønn te m. fl . kan hjelpe mot smerte 

og hevelser i leddene ved leddgikt, slitasjegikt 

og fl ere andre typer artritt, og har langt færre 

bivirkninger enn COX-2-medisinene. Planter 

med antioksidanteffekt hemmer skadene av 

fri radikaler, som det frigjøres mange av ved 

infl ammasjon, og rosmarin fremmer blodsirkulasjonen 

og utskillingen av avfallsstoffer. 

Ekstrakt av planten Boswellia serrata inngår 

i en rekke Ayurvediske urteblandinger mot 

revmatiske lidelser. Blumenthal fastslo også at 

stoffet glukosamin, som fremstilles av kitin fra 

skalldyr, er nyttig i behandlingen av slitasjegikt. 

Vi skal nedenfor se mer i detalj på naturmidler 

med dokumentert effekt mot slitasjegikt. 

Hvitpil (Salix alba) har en lang historie som 

folkemedisinsk remedium mot revmatiske 

plager. Hvitpilbark inneholder virkestoffet salicin 

og har i forsøk vist effekt på smerter i kne 

eller hofte som følge av slitasjegikt. Salicin blir 

omdannet i leveren og tarmen til salicylsyre, 

som har samme effekt som acetylsalicylsyre i 

aspirin. Trolig inneholder hvitpilbark også andre 

stoffer som bidrar til demping av infl ammasjon 

og smerter ved slitasjegikt. Hvitpil har også 

vist effekt ved smerter i korsryggen. Preparatet 

vurderes som trygt og gir få bivirkninger. 

Nyper (Rosa canina): Det er i Norge og 

Danmark gjort kliniske forsøk med et 

nypeekstrakt fremstilt fra av Rosa canina 

subspecies Lito. I en norsk studie ble svært 

dårlige pasienter som sto foran operasjon for 

hofte- eller kneleddproteser gitt nypeekstrakt. 

75 % av pasientene var bedre etter 1 måned. 

Forskerne konkluderte med at nypepulveret 

var trygt i bruk, og at det hadde god effekt på 

slitasjegikt i knær og hofter. De utelukket ikke 

47

at større dose ville gitt enda bedre resultater. 

Nypeekstrakt har også vist seg effektiv ved 

andre former for ledd- og muskelsmerter, f. eks. 

i nakke og skuldre. 

Ingefær: Som nevnt i avsnittet om leddgikt 

er ingefær en naturlig COX-hemmer med 

anti-infl ammatorisk virkning. Ingefærekstrakt 

gir ikke de skadelige bivirkningene i 

fordøyelseskanalen som NSAID, men beskytter 

derimot mage-tarmslimhinnene. Tre placebokontrollerte 

studier dokumenterte effekt av 

ingefær mot slitasjegikt i knærne og reduserte 

smertene. Ingefær hemmer tumor nekrosefaktor 

alfa (TNF-alfa), et infl ammasjonsfremmende 

stoff som fi nnes i leddbrusken i angrepne ledd. 

Indisk salaitre (Boswellia serrata, olibanum, 

Indisk frankinsence) har i mange hundre år vært 

brukt i Ayurvedisk medisin som antiinfl ammatorisk, 

antirevmatiske og smertestillende middel. 

Studier har tidligere vist at salaitre har effekt 

ved leddgikt, slitasjegikt, infl ammatorisk tarmsykdom 

og kronisk astma. Det er harpiks utskilt 

fra barken (guggul) som brukes medisinsk, og 

den inntas lettest i form av tabletter da ekstrakt 

krever oppløsning i 90 % alkohol og det kreves 

relativt store mengder. Harpiksen inneholder 

opptil 30 % boswellinsyrer som hemmer frigivelsen 

av leukotriener ved å hemme enzymet 5lipoxygenase 

(5-LOX), men de har ingen virkning 

på cyclooxygenase (COX). Dermed er virkningen 

av Boswellia helt annerledes enn NSAID, 

som hemmer dannelsen av prostaglandiner. 

Til forskjell fra NSAID har ikke Boswellia 

noen skadelig effekt på mageslimhinnen. 

Boswellinsyrene hemmer også andre enzymer 

som inngår i dannelsen av infl ammatoriske 

leukotriener og kan brukes terapeutisk både ved 

leddgigkt og andre degenerative sykdommer 

(lupus, MS). Ved infl ammasjoner i tarmen 

og bivirkninger fra NSAID kan Boswellia 

kombineres med Althaea offi cinalis (legestokkrose) 

og Ulmus rubra (rødalmbark) eller 

loppefrøskall (Psyllum husk). Boswellia har også 

smertestillende og beroligende effekt. Det er 

ikke rapportert allergiske reaksjoner ved bruk 

av salaitre, men noen tilfeller av kvalme, magetarmproblemer, 

sure oppstøt og hudutslett har 

vært beskrevet. Man skal derfor være varsom 

med Boswellia hos pasienter med gastritt eller 

refl uks. OBS! Boswellia kan være synergistisk 

med og forsterke virkningen av medisiner 

som COX-2-hemmere og NSAID, men også 

glukosamin og kondroitin. Kliniske studier har 

dokumentert effekten av Boswellia serrata 

48 

mot slitasjegikt i knær og hofter, og forskerne 

mente den også kunne brukes i behandlingen 

av slitasjegikt også i andre ledd, samt muligens 

også av leddgikt. 

Furu og Pycnogenol: Grønne furuskudd, 

furunålsolje og eterisk olje utvunnet fra furuharpiks 

har vært brukt utvortes som folkemedisinske 

remedier mot artritt, stivhet og ømme muskler. De 

siste årene har et patentert ekstrakt fra furubark, 

Pycnogenol ®, fått økt oppmerksomhet fordi det 

har vist antiinfl ammatorisk effekt. Ekstraktet 

utvinnes fra barken av en fransk Middelhavsfuru, 

Pinus maritima, og tas innvortes. Det inneholder 

fenoler og polyfenoler samt mindre mengder 

organiske syrer som kaffesyre. Flavonoidene er 

kraftige antioksidanter, og i tillegg til å tilføre 

antioksidanter utenfra fremmer ekstrakten 

kroppens egne antioksidantsystem. Pycnogenol 

hemmer dannelsen av interleukin-1 som 

inngår i infl ammasjoner, og kan brukes som 

antiinfl ammatorisk og immunundertrykkende 

middel ved betennelsesaktige tilstander. Den 

sterke antioksidanteffekten har dessuten i en 

studie vist seg å beskytte øyets funksjoner. 

Pycnogenol selges ikke i Norge. 

Brennesle (Urtica dioica) er et gammelt folkemedisinsk 

middel mot gikt og revmatiske plager. 

I en studie ble et friskt nesleblad ble presset 

mot det hovne, vonde stedet i 30 sekunder èn 

gang daglig. Pasientene som brukte brennesle 

hadde etter en uke bedre leddfunksjon, mindre 

smerte og lavere forbruk av smertestillende 

medisiner enn placebogruppen. Som placebo 

ble det brukt blader fra daunesle (Laminum 

album) som er svært lik brennesle, men ikke 

brenner. Bare èn pasient i brenneslegruppen 

rapporterte om hudproblemer ut over 

kortvarig stikking og kløe. Etter at studien 

var avsluttet foretrakk mer enn halvparten 

av pasientene i brenneslegruppen å fortsette 

med neslebehandlingen fremfor å gå tilbake til 

de legemidlene de hadde tatt tidligere. Denne 

studien viste at brennesle har en smertestillende 

effekt ved slitasjegikt/artritt. Man kjenner 

ikke virkningsmekanismen i detalj, men det 

er kjent at neslegiften inneholder seratonin, 

acetylkolin, histamin og leukotriener. Forskerne 

mener brenneslen enten kan gi opphav til 

overfl adiske nervesignaler som fortrenger 

signaler fra dypereliggende nervebaner, 

senker substans P (et stoff som setter i gang 

smertesignalene i nervesystemet), eller gir en 

akupunkturliknende effekt. Et tysk preparat 

bestående av ekstrakt av nesleblader brukes

innvortes ved revmatiske plager og artritt. 

Glukosamin- og kondroitinsulfat er i 

tillegg til omega-3/fi skeojer de mest brukte 

kosttilskuddene mot slitasjegikt. Glukosamin 

fremstilles fra skallet på reker, krabber og 

hummer mens kondroitin lages av animalsk 

brusk. De er billige å produsere, og det selges 

6000 tonn i året på verdensbasis. Stoffene 

brukes også til dyr med leddproblemer. 

Glukosamin dannes fra glukose og inngår i 

syntesen av de større molekylene i leddbrusk og 

–væske. Stoffene har ikke bare smertelindrende 

virkning, men kan også beskytte og regenerere 

bruskcellene. I tidligere kliniske studier har 

stoffene vist seg å være minst like effektive 

som vanlige medisiner mot slitasjegikt og 

de gir få bivirkninger. I en placebokontrollert 

studie viste pasienter med slitasjegikt i kneet 

20-25 % bedring etter 3 års inntak av 1500 

mg glukosamin daglig. Målinger av avstanden 

mellom knoklene i kneleddet viste at det ikke 

hadde skjedd noen ytterligere nedbrytning 

av leddbrusken i glukosamingruppen, mens 

tilstanden var forverret i placebogruppen. 

Det ble registrert forbedringer både i smerte 

og fysisk funksjon, og det var en statistisk 

signifi kant forskjell på totalt 34 % mellom 

glukosamin- og placebogruppen. Denne studien 

viste at glukosamin ikke bare kan hjelpe 

mot symptomene, men også kan forsinke 

progresjonen av slitasjegikt. To kliniske studier 

av kvinner etter klimakteriet med slitasjegikt i 

knærne, som er spesielt vanlig i denne gruppen, 

viste at glukosamin både lindret symptomene 

og bedret sykdomsbildet. En metaanalyse av 

studier av glukosamin- og kondroitinsulfat i 

behandling av slitasjegikt viste positiv effekt på 

alle parametre, og stoffene ble betegnet som 

meget sikre i bruk. 

Det ble nylig publisert en ny, stor undersøkelse 

av effekten av glukosamin og kondroitin, hver 

for seg og sammen i New England Journal of 

Medicine (NEJM). Glucosamine/chondroitin 

Arthritis Intervention Trial (GAIT) var fi nansiert 

av det nasjonale helseinstituttet (NIH) i USA og 

omfattet 1583 menn og kvinner med slitasjegikt 

i knærne. Totalt sett ga ikke glukosamin 

og kondroitin i kombinasjon eller hver for 

seg signifi kant bedring i forhold til placebo. 

Imidlertid opplevde 79 % av pasientene som 

hadde moderat til alvorlig slitasjegikt med 

store smerter en forbedring med glukosamin 

og kondroitin i kombinasjon. I den sykeste 

gruppen ga ikke glukosamin og kondroitin hver 

for seg noen signifi kant bedring i forhold til 

placebo, men det gjorde heller ikke legemiddelet 

celecoxib. Forskerne bak studien innrømmet 

at pasienter med milde sykdomplager kunne 

ha begrenset effekt av behandlingen, mens 

det lille antallet med moderate til sterke plager 

kunne gjøre det vanskelig å spore effekten 

av glukosamin og kondroitin hver for seg. 

Studien i NEJM ble omtalt i Tidsskrift for den 

Norske Lægeforening 9/06 under overskriften 

“Glukosamin har ingen effekt ved artrose” 

selv om det i artikkelen står at undergruppen 

av pasienter med moderate til sterke smerter 

hadde signifi kant effekt av glukosamin og 

kondroitin i kombinasjon sammenliknet med 

placebo. Liknende negative oppslag har vært 

publisert i dagspressen og andre medier. Det 

fokuseres altså på den negative effekten på mild 

til moderat artrose, mens positive resultater for 

8 av 10 av de hardest rammede tillegges liten 

vekt. 

Bivirkninger: Glukosamin ble tidligere solgt i 

helsekosthandelen, men ble i Norge og Sverige 

omdefi nert fra kosttilskudd til legemiddel og 

selges nå bare på apotek på resept fra lege. Det 

var tidligere ikke registrert alvorlige bivirkninger 

eller interaksjoner ved bruk av glukosamin, 

selv ikke i store doser. I en oversikt av Felson 

(2006) oppgis bivirkningene av glukosamin 

og kondroitin å være som for placebo. Bare 

lettere bivirkninger som hodepine, tretthet, 

dyspepsi, utslett, rødme og kløe var beskrevet 

hos noen pasienter. Etter at glukosamin ble 

omklassifi sert til legemiddel i Sverige i 2002 

har Läkemedelsverket registrert 86 rapporter 

om mistenkte bivirkninger. Utslett kan 

forekomme hos mennesker med skalldyrallergi 

fordi glukosamin utvinnes fra skalldyr. Det er 

videre rapportert tre tilfeller av interaksjoner 

med blodfortynnende medisin. (Kilde:www. 

lakemedelsvarlden.nu) Det fi nnes i dag omkring 

10 ulike glukosaminpreparater på det svenske 

markedet, og 2-3 på det norske. Ingen av de 

er tilsvarende de glukosaminprodukter som 

helsekostfaghandelen tidligere omsatte. Det 

fi nnes ingen produkter med kondroitin på det 

norske markedet. 

Resultatet av den restriktive klassifi seringen 

av glukosamin er at et effektivt stoff mot 

slitasjegikt med mindre bivirkninger enn 

de mest brukte legemidlene er blitt gjort 

mer utilgjengelig og 2-3 ganger dyrere for 

forbrukerne. Det skjer dermed en sykeliggjøring 

av en stor gruppe mennesker som tidligere 

49

kunne forebygge og behandle symptomene 

selv uten å belaste helsevesenet. Mange av 

disse blir nå av sin lege forskrevet medisiner 

som NSAID som kan ha sterke bivirkninger, og 

som kun lindrer symptomene og ikke angriper 

årsaken til lidelsen. Utgiftene til medisiner mot 

revmatiske sykdommer utgjør i dag en stor del 

av det offentliges helseutgifter over blåreseptordningen. 

MSM (organisk svovel) og virkestoffet ASU 

(fremstilt av avocado- og soyaolje) kan også ha 

positiv effekt på slitasjegikt. I Sverige selges et 

ASU-preparat som har vært gjennom tre kliniske 

tester på pasienter med slitasjegikt i hofter og 

knær. Preparatet økte bevegeligheten i angrepne 

ledd, lindret smerte og reduserte behovet 

for medisiner som NSAID. MSM omsettes 

fritt i Europa, men er i Norge klassifi sert som 

legemiddel. 

Juice av nonifrukten (Morinda citrifolia) kan ha 

en betennelsesdempende effekt. Ved leddbetennelse 

kan det lett oppstå muskelsmerter og 

kramper, og det er da nyttig med krampeløsende 

og muskelavslappende planter som selleri. I 

tillegg er det viktig med god blodsirkulasjon og 

antioksidanter. Her kan rosmarin (Rosmarinus 

offi cinalis), tempeltre (Ginkgo biloba), 

chilipepper (Capsicum-arter), hestekastanje 

(Aesculus hippocastanum), ingefær og grønn 

te være nyttige. Infl ammasjoner danner 

avfallsstoffer som kan renses ut ved lever- 

og gallestimulerende planter som mariatistel 

(Silybum marianum), artisjokk (Cynara 

scolymus), løvetannrot (Taraxacum offi cinalis 

radix), mynte (Mentha x piperita), storborre 

(Arctium lappa) og rosmarin (Rosmarinus 

offi cinalis). Ferskvannsalgen Chlorella er også 

kjent for å ha en sterk avgiftende effekt. 

Det er også viktig å motvirke skadelige bivirkninger 

av medisner, f. eks. sår på mage-tarm hos 

pasienter som tar NSAID med lakrisrot (Glycyrrhiza 

glabra), kamille, nyper, rødalm (Ulmus 

rubra), legestokkrose (Althaea offi cinalis), ringblomst 

(Calendula offi cinalis) og Aloe vera juice. 

Antibakterielle og –virale midler kan også være 

nyttige. 

OBS! Medisinplantene bør tilpasses den enkelte 

pasients behov av en erfaren phytoterapeut 

sammen med vitaminer, mineraler og umettede 

fettsyrer. Det bør da tas hensyn til sykdomsbilde, 

andre plager, kjønn, alder og de 

dypereliggende årsaker. 

Bromelain er et virkestoff i ananas som kan 

50 

fremme heling av skader på muskel-skjelettsystemet. 

I tillegg til å redusere hevelser 

og infl ammasjon reduserer bromelain også 

smertene. Stoffet hemmer dannelsen av 

prostaglandin PGE2 og senker fi brinaktiviteten 

ved å øke fi brinolysen. Fibrin er nødvendig 

for å stoppe blødninger, men bidrar også til 

stase i vev. Effekten av bromelain er altså 

å øke blodsirkulasjonen og nedbrytningen 

av infl ammasjonsprodukter etter skade på 

bevegelsesapparatet. Denne effekten er også 

nyttig for mennesker med infl ammatoriske 

revmatiske plager. Forskeren mener bromelain 

kan være like effektivt som NSAID, men med 

færre bivirkninger. 

OBS! Mennesker som har sår i fordøyelseskanalen 

bør ikke bruke bromelain da det spalter 

proteiner og kan angripe vevet i mage og tarm 

der hvor slimhinnen er skadet. 

Urteteer mot revmatiske plager kan inneholde 

bjørkeblader, ryllik, ringblomst, brennesle, 

peppermynte, ingefær og løvetannblader. 

Beroligende og smertestillende kamille, humle, 

sitronmelisse og legevendelrot kan brukes 

om kvelden. 

Utvortes kan det i tillegg til friske nesleblader 

brukes bad, omslag, grøtomslag eller salver 

med timian, ringblomst, bjørk og valurt. Omslag 

av knuste bukkehornsfrø kan legges 5 ganger 

daglig, og det siste kan ligge på natten over. 

Påsmøring og lett massasje av en vegetabilsk 

olje tilsatt noen dråper eterisk olje (5-8 dråper 

i 10 ml basisolje) kan lindre gikt- og revmatisemesmerter. 

Anbefalte oljer er eucalyptus, 

japansk peppermynte, timian, einer, 

kamfer, spansk merian, lavendel, rosmarin, 

ingefær og svart pepper. Capsicumsalve (med 

rød pepper) kan også hjelpe. 

Urinsyregikt (podagra) 

Urinsyregikt skyldes en opphopning av urinsyre 

i kroppen. Syreoverskuddet deponeres i sener 

og brusk lengst mulig unna indre organer. Ofte 

rammes først stortå-, kne- eller fi ngerledd, 

senere fl ere ledd i føtter, bein og hender. 

Urinsyre kan også felles ut i urinveiene i form av 

nyrestein eller –grus. Urinsyregikt henger nøye 

sammen med kost og livsstil og kalles da også 

for “kniv- og gaffel-gikt”. Lidelsen bryter ofte ut 

i 50-års-alderen, særlig hos folk som spiser mye 

proteinrik mat. Acetylsalicylsyre, nikotinsyre 

og alkohol kan også føre til høyt innhold av 

urinsyre i blodet. Anfall kan utløses av et stort 

måltid, mye alkohol, medisinbruk, skader

eller kirurgiske inngrep. Det kan foreligge en 

arvelig disposisjon for urinsyregikt, oftest i 

form av en enzymmangel i proteinstoffskiftet. 

Det er viktig å drikke mye vann for å utskille 

syreoverskuddet, samt å mosjonere daglig. 

OBS! Vanndrivende behandling og faste skal 

ikke brukes ved urinsyregikt da det øker blodets 

konsentrasjon av urinsyre. 

Som ved alle revmatiske og giktiske tilstander 

er basedannende vegetarisk kost gunstig, men 

belgfrukter som bønner, linser, kikerter og gule 

erter bør unngås. Disse proteinrike matvarene 

danner puriner som omdannes til urinsyre 

ved nedbrytning i kroppen. Man bør også være 

varsom med purinrike, proteinrike matvarer av 

animalsk opprinnelse som kjøtt, kjøttkraft, lever, 

nyrer, egg, ost, smør, fl øte, margarin, ansjos, 

makrell, rogn og sild. Andre fi skesorter er bra, 

og lammekjøtt og fjærkre gir mindre puriner enn 

annet kjøtt. Dersom urinsyregikten skyldes en 

enzymmangel er det gunstig å drikke ananasjuice 

som inneholder det proteinspaltende 

enzymet bromelain, når man spiser proteinrik 

kost. Kaffe inneholder også purinstoffer og vil 

øke dannelsen av urinsyre. Oksalsyre i rabarbra, 

spinat, persille, te og kakao samt fytinsyre i 

kornprodukter kan hemme opptaket av basedannende 

mineraler som kalsium, magnesium, 

jern og sink og dermed påvirke kroppens syrebasebalanse 

i negativ retning. 

Spesielt gunstige matvarer ved urinsyregikt er 

grønnsaker (særlig løk) og frukt som inneholder 

quercetin da dette stoffet hemmer urinsyreproduksjonen 

og motvirker dannelsen av 

infl ammasjonsfremmende vevshormoner. Det 

beste er å innta quercetin som kosttilskudd 

da det ellers er vanskelig å få store nok doser. 

Urinsyreinnholdet i blodet senkes for øvrig 

av kirsebær, blåbær, (kokte) svarthyll- og 

svartsurbær (Aronia) på grunn av det høye 

innhold av antocyaniner. De er samtidig gode 

antioksidanter som hemmer dannelsen av de 

skadelige vevshormonene. 

I en del tilfeller sees det mangel på folsyre ved 

urinsyregikt. Det bør i så fall tas ekstra doser 

folsyre sammen med et B-kompleks, gjerne i 

et multivitamin-mineralpreparat. Kaliumholdige 

bananer og urter som brennesle, løvetannblader 

og ingefær er bra ved urinsyregikt. 

Helsekostfaghandelen har tabletter med høyere 

doser enn man kan få som te. Planten Boswellia 

serrata (indisk salaitre) er antiinfl ammatorisk 

og antirevmatisk samt at den hemmer 


vevshormoner. Den er god ved mange typer 

betennelsestilstander inkludert urinsyregikt. 

Boswelliatabletter selges i helsekostfaghandelen. 

Beinskjørhet (osteoporose) 

Statens Helseundersøkelser anslår at 250 000 

kvinner har beinskjørhet (osteoporose), og at 

halvparten av alle kvinner og hver fjerde mann 

over 50 år vil få minst ett knokkelbrudd p.g.a. 

beinskjørhet. En av fi re kvinner i Oslo over 50 

år har hatt brudd eller brist på skjelettet. Hvert 

år brekker 8-9000 norske kvinner lårhalsen, og 

antallet fordobles trolig de neste 50 årene. Hvert 

år dør 1100 kvinner som følge av lårhalsbrudd. 

Beinskjørhet eller osteoporose medfører at 

skjelettet taper beinmasse og kalsium slik at det 

blir mer porøst og brekker lettere. Norske leger 

anbefaler som regel melk eller kalsiumtilskudd 

for å forebygge beinskjørhet. Paradokset er at 

Norge er på verdenstoppen i beinskjørhet på 

tross at vi er blant de land i verden som bruker 

mest kalsiumrike meieriprodukter. Mens norske 

kvinner daglig får i seg omkring 800 mg kalsium 

gjennom kosten, får japanske kvinner bare 

omkring 300 mg. Likevel er forekomsten av 

beinskjørhet i Japan blant de laveste i verden. 

Beinskjørhet kan derfor ikke bare skyldes 

mangel på kalsium. Vi vet at fysisk aktivitet 

styrker skjelettet. Andre faktorer som vitamin 

D og K samt magnesium, mangan, sink og 

bor, som er nødvendige for å bygge opp og 

vedlikeholde skjelettet, spiller trolig også en 

viktig rolle. 

Syreoverskudd i kroppen tapper skjelettet for 

kalk. Vi vet at sukker danner syre i kroppen og 

drenerer kroppen for mineraler. Også sigarettrøyking, 

kaffe, alkohol, brus, animalsk kost 

m.m. er syredannende. Mye kan tyde på at 

osteoporose henger sammen med fl ere faktorer 

som syreoverskudd, vitamin- og mineralmangel 

samt mangel på fysisk aktivitet. 

D-vitamin er nødvendig for dannelsen av beinvev. 

D-vitaminer dannes fra kolesterol i huden 

når man er ute i sollyset. Det er derfor meget 

viktig, især for kvinner over 50 år, å gå en tur 

i lyset hver dag. Det er dessuten påvist en 

sammenheng mellom lavt inntak av vitamin K 

og beinskjørhet. Det fi nnes to former, K1 og K2. 

Vitamin K1 fi nnes i mørkegrønne grønnsaker 

som brokkoli, spinat, kål og salat, mens K2 

fi nnes i moden ost og andre fermenterte 

matvarer. Japanske kvinner spiser fermentert 

soya som er rik på K2. 

51

Når østrogenproduksjonen avtar i overgangsalderen 

øker tapet av beinmasse. Østrogentilskudd 

har en god effekt på beinmassen, men 

anbefales ikke på grunn av økt risiko for brystkreft 

og hjerte-karsykdommer. Studier har vist 

at fytoøstrogener framstilt fra soyabønner kan 

øke beintettheten hos kvinner etter klimakteriet 

og lindre klimakterieplager uten å påvirke 

nivået av kjønnshormoner. I en ny studie er 

det dokumentert at fytoøstrogenene stimulerer 

kvinnelige (men ikke mannlige) osteoblaster 

(celler som bygger opp beinvevet) idet de binder 

seg til østrogenreseptorene. Fytoøstrogener har 

ikke de negative bivirkningene som syntetiske 

østrogentilskudd. Man skal imidlertid ikke 

overdrive inntaket av soyaprodukter da soya 

inneholder stoffer som i større doser trolig 

kan være helseskadelige. Spesielt kvinner 

(etter klimakteriet) bør forebygge beinskjørhet 

med riktig kost, daglig mosjon, et godt 

multivitamin- og mineralpreparat og evt. et 

kosttilskudd med både kalsium og magnesium. 

Helsekostfaghandelen selger et kosttilskudd som 

inneholder vitamin K. I vinter-halvåret bør alle 

ta tran som er en god kilde til A- og D-vitaminer. 

Muskelsmerter, urolige ben og 

leggkramper: Kalsium/magnesiumbalansen er 

viktig for musklenes, inkludert hjertets, evne til 

kontraksjon og avslapning. Mange mennesker 

som lider av fi bromyalgi og diffuse muskelplager 

har et underskudd på magnesium. Når kvinner 

lider av rastløse føtter og leggkramper som 

forstyrrer nattesøvnen kan det også være 

symptomer på magnesiummangel, som 

er svært utbredt i Norge. Kvinner som har 

muskelsmerter, kramper og uro i beina bør ta 

et rent magnesiumtilskudd sammen med B6 i 

tillegg til et B-vitaminkompleks. Når plagene 

blir mindre kan hun gå over til et kombinert 

kalsium- og magnesiumtilskudd. 

Spesielle muskelsmerter 

En spesiell type smertefulle muskelkramper 

forekommer hyppig hos mennesker med 

nyresvikt som gjennomgår hemodialyse (et 

apparat renser blodet i stedet for nyrene). 

Krampene forekommer oftere hos pasienter med 

hypotensjon/hyponatremi, d.v.s. lavt blodtrykk 

og lavt natriuminnhold i blodet. I et forsøk 

med dialysepasienter ble det registrert markert 

bedring i krampene hos 4 av 5 pasienter når de 

fi kk en japansk/ kinesisk tradisjonell medisin 

bestående av halvparten peonrot (Paeonia 

offi cinalis) og halvparten lakrisrot (Glyzyrrhiza 

glabra). 

52 

Fibromyalgi og kronisk tretthet 

Kroniske muskelsmerter og tretthet rammer 

mange fl ere kvinner enn menn, og ble tidligere 

diagnostisert som psykiske lidelser. Ny forskning 

har imidlertid vist at kvinner har dobbelt så 

mange nervemottakere som menn, og derfor 

lettere kan oppleve smerte. Det er også vist at 

langvarig smertepåvirkning kan føre til en sensibilisering 

av nervesystemet og øking av et stoff 

kalt “substans P” som setter i gang smertefølelsen. 

Dette mener man er medvirkende faktorer 

til fi bromyalgi. Det har vist seg at mange fi bromyalgipasienter 

som plages av muskelsmerter 

i store deler av kroppen, har et lavt nivå av 

magnesium. En kost med mye mørkegrønne 

grønnsaker og tilskudd av magnesium og B6 

vil hjelpe musklene til å avspennes. Ved kronisk 

tretthet anbefales det å ta et godt multivitamin- 

og mineralpreparat og omega-3-fettsyrer, og 

helst ekstra tilskudd av et vitamin B-kompleks 

(for nervesystemet) og C-vitamin (motvirker 

betennelser og er en antioksidant). Tilskudd 

av Q 10 kan øke cellenes energiomsetning, og 

Panax ginseng (til kvinner etter klimakteriet 

og menn) øker vitaliteten og virker samtidig 

beroligende og hjertestyrkende. Adaptogener 

som Schizandra og rosenrot øker generelt 

tilpasnings- og prestasjonsevnen, og kan regulere 

kroppens fuksjoner opp eller ned etter 

behov. Prikkperikum kan virke lindrende på 

nervesmerter, og både denne og legevendelrot 

er gode mot stress, muskelkramper og anspenthet. 

Fordi fi bromyalgi har fl ere og sammensatte 

årsaker må man prøve seg fram til hvilke 

preparater som virker best for den enkelte. 

Naturmidler bør tas i 2-3 måneder for å oppnå 

full effekt. Et nytt, kombinert naturprodukt 

som er nevnt under slitasjegikt har også vist 

god effekt ved fi bromyalgi og andre ledd- og 

muskelplager. Det inneholder glukosamin, 

gurkmeie, vitamin K og D samt betasitosterol 

og har en betennelseshemmende og lindrende 

virkning. 

OBS! Gravide bør ikke ta kosttilskudd uten å 

rådføre seg med sin lege. 

Utvortes påsmøring og lett massasje på vonde 

muskler med fortynnede eteriske oljer av rosmarin, 

pepper og ingefær øker blodsirkulasjonen 

og hjelper kroppen til å kvitte seg med avfallsstoffer. 

Te av gullris stimulerer nyrenes funksjon 

og er vanndrivende, mens Ginkgo biloba 

(tabletter) øker blodgjennomstrømningen.

Prostatabesvær og ereksjonsproblemer 

Forstørret 

blærehalskjertel 

(prostata) rammer 

de fl este menn etter 

som de blir eldre 

p.g.a. forandringer 

i de mannlige 

kjønnshormonene, 

spesielt en øking 

av dihydrotestosteron 

i forhold til 

testosteron. Når 

kjertelen klemmer 

på urinrøret svekkes 

urinstrålen slik 

at det blir vanskelig 

å tømme blæren. 

Eldre menn må ofte 

opp mange ganger 

på natten, og det kan være både vanskelig og 

tidkrevende å late vannet. Behandling i form av 

kirurgiske inngrep er ikke alltid vellykkede idet 

de kan medføre impotens. Derfor anbefales alle 

menn over 45 år å forebygge prostataplager 

gjennom kost, mosjon og kosttilskudd. Fisk, 

frukt, grønnsaker, helkorn samt rikelig vann 

er bra. Spesielt gunstig er sinkholdig sjømat, 

lykopenholdig tomat, bromelainholdig ananas 

samt avocado og fet fi sk som er rike på 

essensielle fettsyrer. 

Tilstrekkelige mengder antioksidanter fra frukt 

og grønnsaker er viktig, og det anbefales i 

tillegg et godt vitamin- og mineralpreparat 

som inneholder selen. Menn bør ta et tilskudd 

av fi skeolje eller omega-3 dersom de ikke 

spiser fet fi sk 2-3 ganger i uken. De fl este 

menn over 50 år vil ha nytte av Q 10, som 

øker energien og er en kraftig antioksidant 

som forebygger celleforandringer som kan 

utvikle seg til prostatakreft. Sardiner (som 

spises hele) inneholder mye Q 10, og man kan 

også ta Q10 som kosttilskudd. Mange menn 

med prostataproblemer har god erfaring med 

å spise fermenterte soyaprodukter som miso 

og tofu, men inntaket av soyaprodukter bør 

ikke overdrives. Kjøtt, mettet fett, søt-aker 

og stimulanser som alkohol og tobakk virker 

derimot negativt. 

Det fi nnes tre naturmidler som sammen 

hemmer veksten av prostata: De modne bærene 

av dvergpalme (Serenoa repens eller Sabal 

serrulata; Saw palmetto på engelsk) sammen 

med brenneslerot (Urtica dioica radix) er en 

effektiv kombinasjon som fi nnes i tablettform. 

I Tyskland behandles oftest prostatabesvær med 

disse plantene. I tillegg anbefales daglig 2 spiseskjeer 

økologiske gresskarkjerner som er rike 

på sink og essensielle fettsyrer. Prostata er det 

organet i kroppen som er rikest på sink. 

Det fi nnes en rekke studier som viser at dvergpalme 

har effekt ved prostataplager, og at det er 

liten risiko for bivirkninger. En metaanalyse av 

18 kliniske studier dokumenterte at dvergpalme 

er et trygt og effektivt middel mot godartet 

forstørrelse av prostata (benign prostatahyperplasi, 

BPH). En russisk forskergruppe publiserte 

nylig resultatene av en studie med en et preparat 

bestående av dvergpalme og neslerot som 

bekreftet at preparatet har effekt i behandlingen 

av eldre menn med urinveisbesvær som følge 

av BPH. Tidligere studier har vist at drogene 

kan redusere blodets nivå av dihydrotestosteron 

(DTH) med mer enn 30 % etter 6 måneders 

inntak. De tre plantene er trygge i bruk, gir få 

bivirkninger og påvirker ikke nivået av prostataspesifi 

kt antigen (PSA) i blodet. Forhøyede 

PSA-verdier i blodet kan være et tegn på 

prostatakreft. Finasterid, et preparat som 

forskrives av leger til behandling av BPH, kan 

derimot senke PSA med opptil 50 %. Det vil si 

at tradisjonell medisin mot BPH kan maskere 

en økning i PSA og føre til at prostatakreft ikke 

blir oppdaget på et tidlig stadium. Dvergpalme- 

og neslerotpreparater har derimot ikke en slik 

maskeringseffekt. 

OBS! Ved urinveisbesvær som kan skyldes forstørret 

prostata skal mannen alltid undersøkes 

av lege for å utelukke prostatakreft før han 

starter med naturpreparater. 

Man mener i dag at alkoholbruk og røyking 

forverrer prostataplagene og øker risikoen for 

prostatakreft. Ny forskning har vist at bruk 

av anabole steroider i puberteten trolig også 

øker risikoen. Prostatakreft er den hyppigst 

forekommende kreftformen hos menn, og den 

er omtrent like vanlig hos menn som brystkreft 

er hos kvinner. Hvert år får mer enn 3300 nye 

menn diagnosen, og antallet norske menn som 

lider av prostatakreft er i dag 18 500. Dette er 

nesten en fordobling i løpet av de siste 10 årene 

og en tredobling de siste 50 år. Det anbefales 

å ta en årlig blodprøve som måler innholdet 

av PSA som altså stiger ved begynnende 

prostatakreft. Er nivået høyt tas det en 

vevsprøve for å avgjøre om det er funnet sted 

celleforandringer. Er det utviklet prostatakreft 

med fare for spredning hos yngre menn vil ofte 

53

hele prostatakjertelen bli operert bort. Omkring 

halvparten av de opererte mennene blir 

impotente. Mange menn utvikler prostatakreft i 

en sen fase av livet, og dersom den utvikler seg 

langsomt vil den ikke alltid bli behandlet. 

Ereksjonsproblemer kan ha psykiske eller 

fysiske årsaker, ved at det strømmer for lite 

blod inn i svamplegemet i penis. Røyking får 

blodkarene til å trekke seg sammen, og derfor 

får røykere ofte problemer med ereksjonen enn 

ikke-røykere. 

54 

Rosmarin, Ginkgo biloba og ingefær 

stimulerer kretsløpet, mens Panax ginseng 

styrker maskulin libido og virilitet samtidig som 

den styrker hjertet. 

OBS! Ginseng skal ikke brukes ved høyt 

blodtrykk, blødningstendenser og stort forbruk 

av stimulanser som kaffe.

PMS, menstruasjonssmerter, ufrivillig barnløshet 

og klimakteriebesvær 

Mange kvinner 

har problemer i 

forbindelse med 

menstruasjonen 

som følge av 

hormonvariasjoner 

i kroppen. 

Et overskudd av 

østrogen i forhold 

til progesteron 

kan gi plager, og 

noe av grunnen 

kan være 

resyklering av 

brukte hormoner. 

Leveren kan stimuleres til å utskille brukte 

hormoner mer effektivt med preparater av 

Schizandra eller mariatistel og løvetannrot. 

Mangel på essensielle fettsyrer kan være 

medvirkende faktorer til PMS. 

En sunn kost med mye fi sk, grønnsaker, frø, 

nøtter og vegetabilske oljer er gunstig. Et kosttilskudd 

med vitamin B (for nervesystemet) og 

C (for jernopptaket) anbefales til kvinner i fertil 

alder, samt omega-3 om man ikke spiser mye 

fet fi sk eller tar tran. Tilskudd av kalsium og 

magnesium kan motvirke underlivskramper. 

Brennneslete virker rensende og gir et naturlig 

jerntilskudd, mens te av kamille og lakrisrot 

har krampeløsende og smerteindrende virkning. 

Fytoøstrogener i kosten er også gunstig. Dette 

er plantestoffer som likner kjønnshormonene, og 

som opptar deres plass på cellenes reseptorer, 

men som har en mye mildere virkning enn 

kroppens østrogen. Alfalfaspirer og soyabønner 

er rike på fytoøstrogener, men fordi vi i Norge 

ikke er vant til en soyarik kost skal man ikke 

overdrive inntaket. Fermenterte produkter 

som natto og miso er best, samt litt soyamelk. 

Flere studier har indikert at soya kan redusere 

risikoen for brystkreft, men en ny studie viser 

at risikoen kan øke hos kvinner med familiær 

disposisjon for brystkreft. 

Kroppens døgnrytme, som styres av bl.a. pinealkjertelens 

produksjonen av melatonin, er viktig 

for hormonbalansen. Døgnrytmen reguleres best 

når man er ute i dagslys hver dag. Om vinteren 

kan det i tillegg være gunstig med en dagslyslampe. 

Husk å mosjonere litt hver dag, få nok 

søvn og hvile, samt å regulere blodsukkeret og 

kroppsvekten. Det er også viktig å spise mest 

mulig optimalt og drikke nok vann. Hos kvinner 

med hormonforstyrrelser kan det lett oppstå 

overvekt, høyt blodtrykk, væskeansamlinger, 

PMS, klimakterieplager, PCO (polycystisk 

ovariesyndrom) og diabetes 2. 

En faste- og utrensningskur med algepreparater 

av Spirulina og Chlorella kan være nyttig ved 

hormonforstyrrelser. Flere urtepreparater virker 

regulerende på det kvinnelige hormonsystemet. 

Kyskhetstre (Vitex agnus castus), yamsrot 

(Dioscorea villosa), klaseormedrue (Cimicifuga 

racemosa, Black Cohosh) og kinesisk kvann 

(Angelica sinensis, Dong Quai) er blant de mest 

brukte preparatene verden over. Klaseormedrue 

og kyskhetstre er klassifi sert som legemidler i 

Norge, og kan forskrives av lege ved å fylle ut et 

skjema om registeringsfritak. 

PMS (premenstruelt syndrom) 

Ved PMS er det i tillegg til en sunn kost og nok 

drikke er det viktig å ta B6, magnesium og 

kalsium sammen med et B-vitaminkompleks, 

gjerne i form av et multivitamin- og mineralpreparat. 

Det som er nevnt om fettsyrer og 

infl ammasjonsfremmende og –hemmende 

prostaglandiner, tromboksaner og leukotriener 

ovenfor gjelder også her. Ved hodepine kan 

det derfor hjelpe med matrem og ingefær 

samt inhalasjon av rosmarin- og lavendelolje. 

Kinesisk kvann (Angelica sinensis, Dong Quai) 

virker hormonregulerende. Kyskhetstre (Vitex 

agnus castus) virker også hormonregulerende 

og er dessuten virksom mot kviser som dukker 

opp før menstruasjonen. Den kan være god 

til unge jenter som ennå ikke har etablert en 

jevn menstruasjonssyklus, men det bør først gå 

minst et år etter første menstruasjonen slik at 

kroppen selv får tid til å regulere hormonene. 

Teer av ryllik, marikåpe, lind og kamille 

virker beroligende og krampeløsende på 

livmoren, mens te av kjerringrokk og 

løvetannblad virker vanndrivende ved 

væskeopphopninger. Ved såre øyne og 

slimhinner samt urinveisplager er te av gullris 

et godt remedium. Noen kvinner har hatt god 

virkning av pollenpreparater, men det kan være 

fare for allergi hos enkelte. Bidronninggelé 

og munkepepperekstrakt har også vist effekt 

mot PMS-plager. 

GLA (gammalinolensyre) er en fettsyre som 

fi nnes i morsmelk og i frøene hos nattlys, 

solbær og agurkurt (Borago). Det fi nnes fl ere 

studier som dokumenterer at kjempenattlysolje 

har god effekt på PMS og menstruasjonsplager. 

Den senker dessuten blodtrykket og motvirker 

blodpropper, samt at den utvortes lindrer 

55

eksem. Nattlysolje anbefales ikke ved epilepsi 

da det fi nnes en liten risiko for at den kan utløse 

anfall. 

Menstruasjonssmerter 

Når man spiser animalsk kost får man i seg 

mye arakidonsyre som nedbrytes i kroppen 

til infl ammasjonsfremmende vevshormoner. 

Ingefær og matrem hemmer som tidligere 

nevnt denne nedbrytningen. Det er viktig å 

spise mye fet fi sk, grønnsaker, frukt, nøtter og 

frø samt å drikke mye vann. Fordi mangel på 

essensielle fettsyrer kan øke plagene anbefales 

tilskudd av omega 3 og gammalinolensyre (GLA) 

som fremstilles av frøene fra kjempenattlys. 

Tilskudd av et vitamin B-kompleks samt vitamin 

E og C kan virke positivt. Te av marikåpe, 

bringebærblader, ringblomst, kamille og 

ryllik har regulerende virkning på livmoren. 

Humle fremmer menstruasjonen samtidig som 

den virker beroligende og søvnfremmende, 

men den bør ikke brukes ved sterke blødninger. 

Lakrisrot er antiinfl ammatorisk og er god 

for såre slimhinner, mens brennesle virker 

blodrensende og tilfører litt jern. Yamsrot 

(Dioscorea villosa; Wild Yam) og bidronninggelé 

brukes også av mange kvinner mot 

menstruasjonssmerter. 

Ufrivillig barnløshet 

Ved ufrivillig barnløshet bør kvinner huske at 

røyking nedsetter sjansen for å bli gravid. Alkohol 

og stress kan også påvirke hormonbalansen, 

og det samme kan for lite eller for mye mosjon 

samt for høy eller for lav kroppsvekt. Kvinner 

som ønsker å bli gravide bør forberede kroppen 

ved å leve så sunt som mulig, få nok søvn og 

hvile samt gjerne gjennomgå en fastekur og 

utrensning av kroppen. Dette bør i så fall gjøres 

mens man bruker prevensjon, da det kan frigis 

giftstoffer (toksiner) til blodet som kan være 

skadelig for fosteret om man skulle bli gravid 

under utrensningen. Det er lurt å bygge opp 

kroppens jernlagre, og spesielt gunstig er det å 

bygge opp et lager av B12 fordi mangel på dette 

vitaminet kan svekke fertiliteten. Tilskudd av 

folsyre er spesielt viktig for kvinner i fruktbar 

alder før graviditet og i de første månedene 

av graviditeten fordi folsyre er avgjørende for 

utviklingen av fosterets sentralnervesystem. 

Ingefærte hjelper mot kvalme, også svangerskapskvalme. 

Milde urteteer av lind, kamille og 

peppermynte er beroligende, søvnfremmende 

midler og lindrer magesmerter. 

56 

OBS! Flere urter som brukes i urteteer (f. eks. 

bringebærblader, Rubus idaeus) stimulerer livmoren 

og kan øke faren for spontanabort. Tidlig 

i graviditeten er fosteret spesielt utsatt fordi det 

dannes anlegg til alle kroppens organer og lemmer. 

En sunn kost med rikelig vitaminer, mineraler, 

essensielle fettsyrer og antioksidanter er 

meget viktig. Gravide bør ikke drikke upasteurisert 

melk eller spise ost og andre matvarer 

framstilt av slik melk fordi de kan angripes av 

listeria-bakterien som kan føre til fosterdød. Det 

anbefales dessuten at gravide ikke drikker alkohol 

eller røyker, er forsiktig med kaffe og sort te, 

kunstige søtningsstoffer og fi sk som kan inneholde 

kvikksølv eller miljøgifter som dioksiner. 

Gravide skal ikke faste eller slanke seg, ta 

vanndrivende kurer eller utrensningskurer. 

Tilskudd av melkesyrebakterier er trolig bra for 

gravide som ofte kan ha treg mage, særlig ved 

tilskudd av ikke-hemjern. I en fi nsk studie ble 

gravide kvinner i allergibelastede familier gitt 

melke-syrebakterier, og dette resulterte i 

mindre forekomst av allergi hos barna. 

Gravide anbefales å styrke immunsystemet og 

ta adaptogener som styrker hele kroppen. Det 

kan lett oppstå muskelkramper i beina i siste del 

av svangerskapet, og det kan da være gunstig 

med et tilskudd av magnesium og B6 sammen 

med et bredspektret vitamin- og mineraltilskudd 

og omega 3-fettsyrer. 

Ut over dette anbefales ingen kosttilskudd til 

gravide uten at det er forordnet av lege eller en 

kompetent terapeut. 

OBS! Gravide bør være forsiktige med tilskudd 

av jern og fettløselige vitaminer og 

ikke ta mer enn anbefalt dose dersom det 

ikke er uttrykkelig anbefalt av lege. 

Amming: Bukkehornsfrø øker melkeproduksjonen, 

mens salvie hemmer den. Man bør være 

svært forsiktig med kosttilskudd i ammeperioden 

fordi de ikke er testet på mor/barn. 

Klimakterieplager 

Menstruasjonen opphører når en kvinne er 

mellom 40 og 55 år og ikke har fl ere egg som 

kan modnes. Kroppens produksjon av østrogen 

avtar gradvis før siste menstruasjon, og kvinnen 

kommer i overgangsalderen (klimakteriet, 

menopausen). De fl este kvinner opplever 

større eller mindre besvær i form av hetetokter, 

nattesvette, tørre slimhinner, utmattelse samt 

psykiske plager som depresjoner, angst, nervøs

uro og søvnløshet. Mange kvinner går litt opp 

i vekt, men dette kan ha en positiv effekt 

fordi fettvevet bidrar til hormonproduksjonen. 

Et kosthold med mye frukt og grønnsaker, 

nøtter, frø og fi sk er bra. Fordi skjelettet taper 

mer kalk etter klimakteriet anbefales det å 

forebygge beinskjørhet med et kosttilskudd 

som inneholder kalsium, magnesium, bor, sink 

og mangan. Disse mineralene fi nnes i fl ere 

kombinerte multivitamin- og mineraltilskudd. I 

tillegg anbefales tilskudd av fi skeolje, vitamin 

C og Q10. Det er gunstig med et kosthold rikt 

på fytoøstrogener, f. eks. fra fermentert soya 

(natto, miso) og alfalfaspirer. Som nevnt ovenfor 

kan fytoøstrogener framstilt av soyabønner øke 

beintettheten hos kvinner etter klimakteriet og 

lette klimakterieplager uten å påvirke nivået 

av kjønnshormoner. Fytoøstrogener har ikke 

de negative bivirkningene som syntetiske 

østrogentilskudd, men soyainntaket bør 

begrenses. Flere leger mener at kvinner som har 

hatt, eller er i risikogruppen for, brystkreft bør 

unngå soyaprodukter. 

I Norge har legene lav terskel for å skrive ut 

hormontilskudd (syntetisk østrogen) til kvinner 

i overgangsalderen. 60 % av norske kvinner 

i overgangsalderen har de siste årene tatt 

hormontilskudd på tross av WHOs advarsler 

mot økt risiko for brystkreft. I USA ble f. eks. 

en WHI-fi nansiert studie av hormontilskudd til 

kvinner i overgangsalderen avbrutt i 2002 etter 

at forskerne fant en økning i tilfellene av både 

kreft og hjerte-karsykdom. Studien omfattet 

16 000 kvinner mellom 50 og 79 år. Den viste at 

for hver 10 000 kvinner som tok hormontilskudd 

(østrogen med progesteron) ville det forekomme 

7 fl ere tilfeller av hjertesykdom, åtte fl ere 

slag-tilfeller, åtte fl ere tilfeller av blodpropper 

i lungene og 13 blodpropper i lemmene, samt 

åtte fl ere tilfeller av brystkreft i forhold til 

tilsvarende gruppe som ikke tok hormontilskudd. 

En reduksjon på seks tilfeller av tarmkreft og 

fem færre tilfeller av lårhalsbrudd oppveide ikke 

disse negative konsekvensene. (Kilde: FDA, US 

Department of Health and Human Services). 

I en studie publisert i Lancet ble det anslått 

at 20 000 kvinner i Storbritannia utviklet 

brystkreft som følge av hormontilskudd mot 

klimakterieplager. Brystkreft er den kreftformen 

som rammer fl est kvinner. Hvert år dør 800 

norske kvinner av brystkreft, og nesten 2400 

nye tilfeller oppdages årlig. Tendensen er 

stigende, og stadig fl ere yngre kvinner får 

brystkreft, især av den mest aggressive typen. 

Fet mat, røyking, alkoholbruk, overvekt og 

mangel på fysisk aktivitet er andre risikofaktorer 

for brystkreft. Omkring 5-10 % av dem som får 

brystkreft har dessuten en arvelig disposisjon. 

Et sunt kosthold med mye frukt og grønnsaker, 

mindre mettet fett, tilskudd av C- og E-vitaminer 

samt jevnlig mosjon mener forskerne kan 

forebygge brystkreft. Man bør unngå røyking, 

være forsiktig med alkohol og holde en normal 

kroppsvekt. 

OBS! Kvinner som tar østrogentilskudd og samtidig 

drikker alkohol har spesielt høy risiko for 

brystkreft, og dette gjelder spesielt den krefttypen 

som stimuleres av hormoner (østrogen). 

Hos eldre kvinner som inntar to alkoholenheter 

daglig er risikoen fordoblet. Kvinner som tar 

hormontilskudd anbefales derfor å ikke bruke 

alkohol. 

Mange synes det er galt å sykeliggjøre en 

stor gruppe friske kvinner som gjennomgår 

en naturlig prosess. Et økende antall kvinner 

ønsker å forebygge og lindre eventuelle plager 

gjennom en sunn livsstil og egenbehandling 

med naturmidler. Et preparat basert på tofu har 

lindret klimakterieplager for mange kvinner. Det 

fi nnes også preparater av rødkløver (Trifolium 

pratense) og humle (Humulus lupulus) som 

inneholder fytoøstrogener. 

OBS! Man bør være forsiktig med humle fordi 

den kan starte menstruasjonen igjen. 

Te og vask med salvie (Salvia offi cinalis) 

virker uttørrende dersom man svetter mye, og 

ved hetetokter virker alle bitterurter (f. eks. 

kvann) kjølende. I Tyskland har et reseptfritt 

preparat av klaseormedrue (Cimicifuga racemosa, 

Black Cohosh) vært brukt i mer enn 

50 år for å lindre klimakterieplager. Roten 

av klaseormedrue ble brukt av amerikanske 

indianere mot en rekke kvinneplager. Det fi nnes 

fl ere kliniske tester som dokumenterer at 

preparatet er trygt i bruk, har god effekt og få 

bivirkninger. Imidlertid ble det nettopp advart 

om at langvarig bruk kunne føre til leverskader 

hos enkelte. Drogen har effekt på både fysiske 

og følelsesmessige symptomer som hetetokter, 

nattesvette, humørsvingninger, irritabilitet 

og sporadisk søvnløshet. En studie viste at et 

preparat av klaseormedrue hadde like god effekt 

som østrogentilskudd på klimakterieplager. 

Studien indikerte at klaseormedrue har SERM 

(Selective Estrogen Receptor Modulator) 

aktivitet som påvirker hypotalamus, vekst av 

beinvevet og tykkelsen av slimhinnen i vagina. 

I motsetning til østrogen hadde klaseormedrue 

57

derimot ingen innvirkning på tykkelsen av 

livmorslimhinnen (endometriet). I 2004 var 

preparater av klaseormedrue på 8. plass over de 

mest solgte urtepreparatene i USA. Preparater 

av klaseormedrue er defi nert som legemidler 

i Norge, men kan fås på apotek dersom legen 

fyller ut et skjema om registreringsfritak. 

Kvinner i klimakteriet kan ha nytte av hormonregulerende 

urter som kinesisk kvann (Dong 

Quai), ryllik og adaptogener som Schizandra, 

Russisk rot eller rosenrot. Te av marikåpe 

virker direkte på livmoren. Fordi binyrene fortsetter 

å produsere små mengder kjønnshormoner 

også etter klimakteriet er det viktig 

å stimulere dem med lakrisrot og sørge for 

at ikke stress og søvnmangel tretter dem ut. 

Mer spesifi kke plager som tørre slimhinner i 

skjeden kan behandles med spesielle kremer 

og stikkpiller. Tilskudd av melkesyrebakterier 

58 

bidrar til å opprettholde en sunn bakteriefl ora 

i tarmen og skjeden. Fordi slimhinnene blir 

tynnere i klimakteriet får mange kvinner lettere 

urinveisplager. Slike plager kan forebygges og 

behandles med tranebærsaft, rød solhatt og 

te av gullris. Urtete av brennesle, kamille, 

kjerringrokk* og løvetannblader er også 

gunstig. Hodepine og migrene kan forebygges 

med et matrem-preparat og ingefær og 

gurkmeie i kosten. 

*Kjerringrokk skal koke ½-3 timer for å frigjøre 

silika som er det virksomme stoffet.

Urinveisbesvær 

Urinveisinfeksjoner er 

vanligst hos kvinner fordi 

deres urinrør er mye 

kortere enn hos menn, og 

bakterier derfor lettere 

trenger inn i blæren. 

Urinveisinfeksjoner hos 

menn opptrer oftest 

som følge av forstørret 

blærehalskjertel (prostatahyperplasi 

) som 

rammer de fl este menn 

med alderen. Fordi 

blærehalskjertelen klemmer på urinrøret er det 

vanskelig å tømme blæren helt, og det kan lett 

vokse bakterier i resturinen. Urinveisinfeksjoner 

kan komme hyppig tilbake og bli kroniske. 

Det er viktig å forebygge infeksjoner ved å kle 

seg fornuftig, unngå å sitte på kaldt underlag 

og ikke fryse på beina. Man bør drikke mye 

væske slik at bakterier skylles ut av urinveiene 

før de rekker å formere seg. Drikk gjerne rent 

vann med litt sitron i, tranebærsaft eller annen 

sur saft uten sukker fordi sur urin hemmer 

bakterievekst. 

Langvarige og kroniske urinveislidelser skal 

undersøkes av lege, og ved feber skal også lege 

kontaktes da det kan oppstå nyre- eller nyrebekkenbetennelse 

som kan gi varig nyreskade. 

Dersom legen gir en antibiotikakur, f. eks. et 

sulfapreparat som dreper alle bakterier, er det 

viktig å tilføre “gode” melkesyrebakterier 

som beskytter tarmen, urinveiene og skjeden 

mot skadelige mikroorganismer. Det lettere å 

forebygge infeksjoner enn å kurere en etablert 

infeksjon, og egenbehandling med naturmidler 

er godt egnet. 

Amerikansk tranebær (Vaccinium macrocarpon) 

både forebygger og virker mot etablert 

urinveisinfeksjon. Den gjør slimhinnene i 

urinveiene glatte slik at bakterier ikke får 

festet seg, og i tillegg gjør den urinen sur slik 

at bakterieveksten hemmes. Det fi nnes fl ere 

tranebærpreparater i helsekostfaghandelen, 

både saft og kapsler. Ved tilbakevendende 

infeksjoner bør dessuten immunsystemet 

styrkes med rød solhatt (Echinacea). 

Melbærblad (Arctystaphylos uva-ursi) brukes 

mot blærekatarr og urinveisinfeksjoner. Drogen 

har vanndrivende og antibakteriell virkning, men 

bare i basisk urin (pH>8). Uva ursi, som drogen 

ofte kalles, kan gi bivirkninger i form av kvalme, 

oppkast og hudirritasjon. Den skal bare brukes 

ved akutt infeksjon og ikke over lengre tid. 

Uva ursi skal ikke brukes til barn under 12 år, 

gravide og ammende. Melbærblad er klassifi sert 

som naturlegemiddel i Norge. Det fi nnes ett uva 

ursipreparat i tablettform i helsekosthandelen og 

på apoteket. 

Det fi nnes fl ere urteteer som kan forebygge 

urinveisplager og lindre urinveisinfeksjoner. 

Gullris (Solidago virgaurea) styrker urinveiene 

og fremmer nyrenes funksjon, er vanndrivende 

og antiseptisk. Planten er antiinfl ammatorisk, 

mykgjørende og feberstillende. Den forebygger 

dessuten dannelsen av nyrestein- og grus. Te 

av løvetannblader er gunstig fordi den er 

vanndrivende og inneholder kalium. Den kan 

kombineres med kjerringrokk*, lakrisrot, 

timian, kamille, ingefær og brennesle som 

styrker slimhinnene, virker bakteriedrepende, er 

rensende og smertelindrende. 

OBS! Terapeutiske teer bare skal brukes i en 

periode på 2-4 uker for deretter å gjøre et 

opphold på et par uker. Man kan med hell veksle 

mellom ulike teer og fruktsafter. 

*Kjerringrokk skal koke ½-3 timer for å frigjøre 

silika som er det virksomme stoffet. 

59

60 

Hodepine og migrene 

I Norge lider 

50 000 mennesker 

av migrene, 

og både migrene 

og hodepine kan 

være plagsomme 

i klimakteriet. 

Legen kan skrive 

ut betablokker 

eller antidepressiva 

for å lindre 

symptomene, 

men naturmiddelet 

matrem (Tanacetumparthenium, 

engelsk 

Fewerfew) er ofte 

like effektivt til å 

forebygge migrene og har sjelden bivirkninger. 

Den kan dessuten redusere lysfølsomheten som 

plager mange ved migrene. Matrem inneholder 

litt melatonin, kroppens eget “søvnhormon” som 

produseres i den lille pinealkjertelen i hjernen. 

Melatoninproduksjonen påvirkes av lys, og er en 

viktig faktor i reguleringen av døgnrytmen og 

dermed av produksjonen av mange av kroppens 

hormoner. Fordi matrem hemmer dannelsen 

av infl ammasjonsfremmende vevshormoner og 

frigjøringen av histaminer er den også effektiv 

ved smerter i muskler og ledd. 

Det ble nylig gjort kliniske tester med et annet 

forebyggende migrenepreparat basert på legepestrot 

(Petacides) som reduserte migreneanfallene 

med 45 %. 

OBS! De som er allergiske mot korgplanter 

(f. eks. burot) kan reagere på matrem. Matrem 

bør ikke brukes ved graviditet og amming. 

Rikelig drikke er viktig ved migrene og annen 

hodepine. Rent vann, evt. med litt sitron, er 

best. Vær forsiktig med kaffe, sort te og alkohol. 

Essensielle fettsyrer, vitaminer og mineraler 

er viktig, og det anbefales derfor å ta et godt 

multivitamin-mineraltilskudd og fi skeolje daglig. 

Påsmøring av fortynnede eteriske oljer og 

lett massasje kan lindre hodepine. Ofte 

skyldes hodepinen stramme muskler og dårlig 

blodsirkullasjon i skuldre og nakke. Massasje 

med fortynnet eterisk rosmarin-, kamfer-, 

eucalyptus- og pepperolje fremmer kretsløpet 

og hjelper mot muskelspenninger. Eteriske 

oljer kan også brukes i spesielle forstøvere og 

duftlamper - spør i helsekosthandelen. Lavendel 

virker beroligende, basilikum og eukalyptus 

virker oppkvikkende og rosmarinolje klarner 

hodet.

Stress, nedtrykthet og søvnproblemer 

Langvarig 

stress utmatter 

binyrene som 

produserer 

stresshormonene 

adrenalin og 

kortisol. Dersom 

man er utsatt for 

langvarig stress, 

for eksempel 

i jobben, studier, ved skilsmisse eller andre 

livskriser, anbefales man å ta adaptogener 

som øker utholdenheten og tilpasningsevnen, 

både fysisk og psykisk. Trette binyrer kan 

dessuten styrkes med lakrisrot. Schisandra, 

russisk rot og rosenrot er adaptogene urter 

som beskytter mot stress og virker generelt 

styrkende og regulerende. OBS! Noen eldre 

kvinner får tilbake menstruasjonen etter å 

ha brukt rosenrot. I helsekostfaghandelen 

fi nnes det et produkt med en kombinasjon 

av Schisandra, russisk rot og Astragalus 

membranaceus. Panax ginseng kan virke 

både energigivende og søvnfremmende, og har 

en styrkende effekt på hjertet. Den er god til 

de fl este menn, men bør unngås av mennesker 

med blødningstendens, av dem som bruker 

mye stimulanser (f. eks. kaffe eller alkohol) og 

kvinner i fertil alder. Adaptogener har best effekt 

når de brukes over lenge tid (fl ere måneder). 

Unntaket er ginseng som ikke skal brukes lenger 

enn 6 uker sammenhengende. 

Nervøs uro, depresjon og søvnproblemer forekommer 

ofte som følge av stress samt i klimakteriet 

og hos mange eldre. Det er viktig å ha et 

fullverdig kosthold, være i aktivitet, få daglig 

mosjon og være ute i lys og luft. Gode søvnvaner 

er meget viktig: Unngå å spise og drikke 

de siste timene før sengetid, legge seg til fast 

tid i et kjølig, luftig og mørkt rom og ikke ta 

med seg problemene til sengs. 

Studier viser at mange mennesker som lider 

av depresjon mangler folat (folsyre, B9), ofte 

også B12. Deprimerte mennesker har også 

ofte forhøyede verdier av homocystein, en 

markør for økt risiko for hjerte-karsykdom. 

Tilskudd av folat (og eventuelt B12) kan senke 

homocysteinnivået i blodet. B-vitaminene er 

“nervesystemets vitaminer”, og mennesker som 

er utsatt for stress, er plaget av nedstemthet, 

nervøs uro og søvnløshet anbefales et daglig 

B-kompleks. Mennesker som trener mye og 

de som drikker mye alkohol bør også ta Bvitamintilskudd. 

Det bør ikke tas separate 

tilskudd av folat eller B12 uten at det samtidig 

tas et B-komplekstilskudd med alle Bvitaminene. 

Det er gitt terapeutiske doser av 

800-1200 mcg folat uten at det er registrert 

negative bivirkninger, men ved behandling av 

alvorlig depresjon eller annen sykdom skal 

behandlingen foretas av lege. 

Når man opplever stress, nervøs uro, depresjon 

og søvnproblemer over tid er det lett å komme 

i en ond sirkel med stimulansbruk (f. eks. 

alkohol) og medisiner som “lykkepiller” (SSRI) 

og sovemedisin. Brukt over lengre tid kan 

slike preparater skape avhengighet og øke 

problemene snarere enn å løse dem. 

Det fi nnes naturlige alternativer til medikamentene, 

men alvorlig depresjon skal behandles av 

lege. Prikkperikum eller johannesurt (Hypericum 

perforatum) har dokumentert effekt mot 

lett til moderat depresjon, og i en ny studie 

hadde den like god effekt som lykkepiller (SSRI) 

også mot tunge depresjoner. Prikkperikum 

har en liknende effekt som lykkepiller idet 

den øker kroppens nivå av “velværestoffet” 

seratonin, men den har ikke de negative 

bivirkningene lykkepillene har og skaper ikke 

avhengighet. “Bivirkningen” av prikkperikum 

er at den samtidig beskytter mot mange typer 

virusinfeksjoner og har en viss effekt mot nervøs 

uro og søvnvansker. Prikkperikum er registrert 

som naturlegemiddel, og standardiserte kapsler 

selges bare på apotek fordi urten kan påvirke 

kroppens utskilling av medisiner. 

Kamille (Matricaria recutita) og lind (Tilia) er 

beroligende urter som kan inntas som te eller 

has i badevannet. Legevendelrot (Valeriana) 

og sitronmelisse er også beroligende og kan 

brukes mot søvnproblemer. Valeriana virker 

dessuten senknde på blodtrykket. En kombinasjon 

av disse to urtene fi nnes som naturlegemiddel. 

OBS! Sitronmelisse bør ikke brukes ved 

lavt stoffskifte. Humle (Humulus lupulus) inngår 

også i søvnfremmende teer og kapsler, ofte 

sammen med sitronmelisse. Humle inneholder 

stoffer med østrogenliknende virkning i kroppen. 

Ved hyppig og langvarig bruk er det en mulighet 

for at fertile kvinner kan få mellomblødninger 

og at kvinner etter klimakteriet kan få tilbake 

menstruasjonen. 

De rådene som er nevnt her kan også brukes 

ved kronisk tretthet, utmattelse og utbrenthet. 

Da anbefales i tillegg til et B-kompleks, ekstra 

B6, magnesium og Q 10. 

61

62 

Lærevansker, konsentrasjonsproblemer og 

hyperaktiv adferd 

Hos mennesker som 

har vanskeligheter 

med å nedbryte gluten 

i korn eller proteiner i 

melk kan det hope seg 

opp ufullstendige nedbrytningsprodukter, 

såkalte peptider. Flere av disse peptidene 

har en morfi nliknende struktur som gir en 

opioidliknende virkning i hjernen. Barn og voksne 

med høyt innhold av disse peptidene vil rett 

og slett være “dopet” som om de skulle gå på 

amfetamin eller morfi n. 

Mangelen på enzymer som inngår i kroppens 

nedbrytning av næringsstoffene kan altså 

forstyrre balansen i hjernens og nervesystemets 

signalstoffer. 

I en rekke kliniske forsøk er det vist at dietter 

som reduserer forekomsten av disse peptidene 

forbedrer pasientenes tilstand radikalt i løpet av 

relativt kort tid. Det oppsiktsvekkende er at dette 

bl.a. gjelder pasienter med fl ere typer psykiske/psykiatriske 

diagnoser som ADHD (hyperaktivitet, 

konsentrasjons- og lærevansker), schizofreni, 

psykose, autisme og depresjon. Forskning 

viser at schizofreni ikke forekommer i befolkninger 

som ikke spiser korn, f. eks. noen stammer 

på New Guinea. Når disse menneskene fl ytter til 

vesten og begynner å spise en vestlig kost med 

korn oppstår det raskt schizofreni i et omfang 

som er minst det dobbelte av den vestlige befolkningen. 

Dette forklares med at det hos stammefolkene 

ikke har skjedd en genetisk seleksjon 

som motvirker denne lidelsen. Tilsvarende 

sammenheng er påvist mellom psykoser og 

melkedrikking. Dr. Karl L. Reichelt ved Pediatrisk 

avdeling, Rikshospitalet, har klinisk erfaring med 

autister som, etter et år på diett uten peptiddannende 

mat, har kunnet fl ytte ut av lukket 

institusjon og klare seg selv. Det er imidlertid 

viktig at intoleranse mot melk og gluten diagnostiseres 

og behandles med diett så tidlig som 

mulig, slik at barn kan få en normal mental og 

sosial utvikling. Dietten bør kombineres med 

samtaleterapi og andre tiltak. 

Ernæringen er av stor betydning for hjernens 

funksjoner. Forskning har vist at barn med ADHD 

ofte har lave nivåer av magnesium og sink i blodet. 

Fordi hjernen hovedsakelig består av fett er 

også omega 3-fettsyrer, lecitin og antioksidanter 

meget viktige for hjernens utvikling og funksjon. 

Det er vist at mange barn med ADHD- symptomer 

og –diagnose har underskudd på livsviktige 

omega-3-fettsyrer, særlig DHA (docosahexaensyre) 

og EPA (eicosapentaensyre), som begge 

fi nnes i fet fi sk og fi skeolje. 

I England og Australia er det de siste årene 

gjort fl ere forsøk med skolebarn som var 

hyperaktive og hadde koordinasjonsproblemer 

samt lære- og konsentrasjonsvansker. I den 

engelske studien ble barna gitt 6 kapsler daglig 

av et fi skeoljepreparat rik på EPA i tillegg til sin 

vanlige kost i 3 eller 6 måneder. Barna viste 

signifi kant forbedring i nesten alle parametre 

som inngår i en ADHD-diagnose. Rastløsheten 

ble kraftig redusert, skoleprestasjonene ble 

forbedret og konsentrasjonen økte med 33 %. 

På noen måneder hadde fl ere av dem tatt igjen 

jevnaldrende skolebarn i fag som lesing og 

skriving. I en ny studie var resultatene for ADHDbarn 

som fi kk fi skeolje bedre enn for dem som 

fi kk Ritalin, det vanligste sentralstimulerende 

middelet som brukes til barn med ADHD. Mens 

Ritalin kan gi bivirkninger som søvnløshet, 

selvmordstanker, personlighetsforandringer 

og hjertesykdom har fi skeoljen bare positive 

bivirkninger som blant annet sterke og friske 

ledd, et sunnere hjerte og beskyttelse mot eksem 

og smertefull menstruasjon. Flere mener også at 

ADHD-medisinene har skylden for at barn med 

ADHD er gjennomgående tynnere og lavere enn 

andre barn på samme alder. 

Tenåringer med ADHD og oppmerksomhetssvikt 

som fi kk oljekapsler med omega-3- og 6-fettsyrer 

i 3 måneder viste en meget sterk bedring i 

konsentrasjonsevnen og en betraktelig reduksjon 

av impulsiv adferd. Kapslene inneholdt fi skeolje 

og nattlysolje med fettsyrene EPA, DHA, GLA 

(gamma-linolensyre) samt E-vitamin, og dagsdosene 

tilsvarte 500 mg EPA. Forskerne mener 

EPA øker blodstrømmen i kroppen samt påvirker 

hormonbalansen og immunsystemet, som har 

betydning for hjernens funksjon. DHA inngår i 

membranen i hjernens ionekanaler og fremmer 

overføringen av elektriske signaler. 

Det er tidligere gjort liknende lovende forsøk med 

barn fra 18 til 30 måneders alder. Videre konkluderer 

en ny svensk doktorgrad (2006) med at 

mangel på omega-3-fettsyrer kan være årsaken 

til nedsatt fostervekt. Fordi EPA og DHA er av 

stor betydning for at insulinet fungerer slik det 

skal, kan mangel på disse fettsyrene hos moren 

føre til svekket insulinfunksjon og mangelfull 

tilførsel av fettsyrer til fosteret. EPA og DHA 

spiller viktige roller for utviklingen av hjernen og 

øynene til fosteret.

Små barns helse 

Optimal kost med fullverdige proteiner er 

spesielt viktig for barn i vekst, og essensielle 

fettsyrer er avgjørende for hjernens vekst og 

den mentale utviklingen. Unngå sukker, og vær 

svært varsom med salt og krydder til små barn. 

Morsmelk er den beste føden for spedbarn, 

og langvarig amming gir barnet beskyttelse 

mot infeksjoner og allergier. Rooibos- eller 

kamillete kan brukes ved kolikksmerter, men 

prøv først med en liten dose for mulig allergi. 

Honning bør unngås da den kan inneholde en 

bakterie som er svært skadelig for spedbarn. 

Etter de første månedene trengs tilskudd av 

jern, vitamin A og D (tran) og senere proteiner. 

Dersom nye matvarer introduses én og én med 

noen dagers/ukers mellomrom er det lettere å 

oppdage det om det er enkelte matvarer barnet 

ikke tåler. Vent helst med å introdusere egg, 

skalldyr og nøtter til barnet er større. 

OBS! Ikke gi kumelk, soyamelk eller honning til 

barn under ett år. 

Har barnet gjentatte luftveisinfeksjoner, øreplager, 

mye vondt i magen, diarè eller hudproblemer 

kan det skyldes en matintoleranse. Det 

anbefales å gi tilskudd av omega-3-fettsyrer 

og melkesyrebakterier, og samtidig forsøke å 

eliminere melk, egg, gluten m.m. etter tur. Det 

kan suppleres med te av rooibos, kamille, 

anis eller fennikel. Husk at barn reagerer 

mye sterkere og raskere på medisinplanter enn 

voksne. Det er en mulighet for allergi, f. eks. for 

urter i korgplante-familien (som kamille) eller 

kryssreaksjoner ved pollenallergi. Test derfor en 

liten dose før du gir full dose. 

Muggsopper i mat og luft, sigarettrøyk og luftforurensning 

kan føre til at barn utvikler astma 

og allergi. Barn av foreldre som røyker inne får 

hyppigere luftveisinfeksjoner og kronisk mellomørebetennelse, 

og innlegges oftere på sykehus 

i forhold til barn av ikkerøykere. Barn kan ikke 

så lett forklare hva som feiler dem. “Vondt i 

magen” kan både skyldes urinveisinfeksjon, 

sorg eller at barnet gruer seg til noe. Ved 

urinveisinfeksjoner kan barnet drikke 

tranebærsaft (fortynnet og evt. søtet), te av 

gullris, timian og lakrisrot. Ved treg mage 

kan det gis sviskesaft eller friske blåbær, 

ved diarè kan barnet drikke vanlig fortynnet te, 

kamillete samt te av tørkede blåbær eller 

solbær. 

Tilskudd av essensielle fettsyrer, særlig EPA, er 

særlig viktig ved hyperaktivitet, konsetrasjonsproblemer, 

lese- og skrivevansker, eksem og 

allergier. Barnet bør derfor ta tran eller fi skeoljekapsler 

daglig. Ved allergi er brenneslete, Cvitamin, 

omega-3 og Perilla-preparater nyttige. 

Ved øreverk kan behandling med ørelys eller 

påsmurning bak øret av fortynnede eteriske 

oljer lindre smertene. OBS! Eteriske oljer skal 

ikke brukes i ansiktet på små barn. 

Er spedbarnet/barnet urolig og har vanskelig for 

å roe seg om kvelden kan det gis beroligende 

kamillete og lindebad. Et par dråper lavendelolje 

i en oljebrenner eller på hodeputen kan 

også ha en beroligende virkning. Det er 

dessuten viktig at barnet blir lagt til å sove i 

et helt mørkt rom. Det tar noen måneder før 

barnets kropp kan produsere søvnhormonet 

melatonin, og produksjonen forstyrres av alt 

lys. Husk derfor å ikke slå på lyset hvis barnet 

er urolig om kvelden og natten. Det er nylig 

foreslått at kolikkbarn gråter fordi de mangler 

melatonin slik at de ikke klarer å sovne. Hvis 

man tar barnet opp i et lyst rom kan man gjøre 

vondt verre. 

OBS! Oppbevar alle typer tabletter og kjemikalier 

utilgjengelig for barn. 

Husk at selv jerntabletter kan være dødelige for 

et lite barn. 

63

64 

Eldres helse 

Et fullverdig kosthold, 

nok søvn, daglig 

mosjon, lys og luft 

er meget viktig for 

eldre mennesker som 

ønsker å forebygge 

beinskjørhet, 

demens og andre 

aldersrelaterte plager. 

Alle eldre bør om 

mulig være ute i lyset 

hver dag og ta tran 

i vinterhalvåret for å 

få nok D-vitamin som 

styrker skjelettet og 

forebygger en rekke 

lidelser. Det er også 

viktig at hjernen får 

daglig trim; det er bra med et aktivt sosialt 

liv og hobbier/ interesser. Det anbefales å ta 

et godt multivitamin- og mineral-preparat 

daglig. Mange kan i tillegg ha behov for et 

kalsium/magnesiumtilskudd for å forebygge 

beinskjørhet, samt Q10 for å fremme energien 

og overskuddet. Nypete eller nypepulver er rikt 

på antioksidanter og forebygger leddplager som 

slitasjegikt. 

Eldre kan styrke hjernens funksjon med 

omega-3-fettsyrer (tran/kapsler), lecitin 

og antioksidanter. Ginkgo biloba fremmer 

blodsirkulasjonen og har en antioksidanteffekt, 

mens blåbær beskytter blodkarene, fremmer 

synet og er en god antioksidant. Hagtornte 

og Panax ginseng styrker hjertet og 

blodsirkulasjonen, mens hvitløk er bra for 

blodtrykket. Hagtorn gir, i likhet med Q 10, 

en sterk antioksidantvirkning også i hjernen. 

OBS! Dersom personen bruker blodfortynnende 

medisin bør legen konsulteres før han/hun 

bruker Ginkgo biloba da det er en teoretisk 

mulighet for at planten forsterker den 

blodfortynnende virkningen, selv om slik effekt 

ikke er vist i kliniske forsøk. Legen bør likevel ta 

jevnlige prøver slik at medisindosene tilpasses. 

Når kroppen er svekket hos eldre og under 

rekonvalesens kan fordøyelsen bli tregere og det 

oppstår lett hard mage. Hard avføring kan føre 

til utvikling av hemorroider, divertikler og andre 

skader på tarmslimhinnen samt en ugunstig 

bakteriefl ora i tarmen. Det er ekstra viktig for 

eldre som blir sittende og liggende mye stille 

å få i seg nok væske og kostfi ber. Syrnede 

melkeprodukter som Biola inneholder gunstige 

tarmbakterier, og melkesyrebakterier kan også 

tilføres i form av kapsler/tabletter. Det fi nnes i 

helse-kostfaghandelen produkter som inneholder 

en kombinasjon av fordøyelsesfremmende fi ber 

og melkesyrebakterier. 

Te av lakrisrot, kamille, ryllik, peppermynte 

og rooibos virker styrkende og beroligende på 

tarmen. Det fi nnes en rekke urter som hemmer 

refl uks, lindrer og “smører” tarmen (f. eks. 

legestokkrose og pulver av rødalmbark, Ulmus 

rubra). Banan inneholder i likhet med disse 

drogene mye slimstoffer som smører magetarmkanalen. 

Det er fi nt å innta banan om 

kvelden fordi den styrker kroppens produksjon 

av velværestoffer som fremmer søvnen. 

Sviskesaft, plommer og friske blåbær 

gjør avføringen mykere, mens linfrø og 

loppefrøskall (psyllum husk) øker tarmvolumet 

og fremmer peristaltikken. Kaffe tørker ut 

kroppen og øker væskebehovet, mens grønn 

te tilfører biofl avonoider som har god effekt på 

blodgjennomstrømningen i vevene og kroppens 

opptak av vitaminer og næringsstoffer. 

Det som er nevnt under andre kapitler om 

adaptogener og beroligende/søvnfremmende 

urter kan med hell brukes av eldre mennesker. 

Kombinasjonen russisk rot, Schizandra og Astragalus 

er spesielt godt egnet til eldre. Legevendelrot, 

sitronmelisse, kamille og humle er 

gode om kvelden, men man skal snakke med 

legen før man bruker prikkperikum dersom 

man samtidig bruker medisiner. Kamille, lind 

og lavendel kan brukes til beroligende bad, og 

lavendelduft i soverommet kan fremme en god 

søvn.

Forebygging av sykdom gjennom kosthold 

og livsstil 

Fremstående kreft- og ernæringsforskere 

utarbeidet i slutten av 1990-årene rapporten 

“Food, nutrition and the prevention of cancer: 

a global perspective” på oppdrag av den 

amerikanske og den britiske kreftforeningen. De 

viktigste resultatene er oppsummert av Rune 

Blomhoff (1998) i en artikkel i Tidsskrift for 

den Norske Lægeforening. Konklusjonen er at 

et riktig kosthold, regelmessig fysisk aktivitet 

og kontroll av kroppsvekten kan redusere 

den totale kreftrisikoen med 30 til 40 %. I 

tillegg senkes risikoen for visse kreftformer 

ved å unngå tobakk og alkohol. Den viktigste 

kostholdsfaktoren er inntaket av frukt og grønt. 

Beregninger viser at hvis inntaket av grønnsaker 

og frukt i det norske kostholdet økes med 

65 % til de anbefalte verdiene vil den totale 

kreftrisikoen synke med 23 %, som tilsvarer 

4000 nye krefttilfeller i året. 

Generelle regler for helse og helsekost: 

Mens en leges fremste oppgave er å helbrede 

eller lindre sykdom er en av helsebevegelsens 

viktigste oppgaver å forebygge sykdom. Selv 

om helsevesenet er utbygd og den medisinske, 

hygieniske og materielle standarden er 

høy i vårt samfunn er ikke menneskene 

så mye friskere enn før. I dag dominerer 

livsstilssykdommene med høyt blodtrykk, hjertekarsykdommer, 

overvekt, diabetes 2, muskel/ 

skjelett-sykdommer og kreft, og årsakene kan 

langt på vei søkes i våre kostvaner og levevis. 

Helsebevegelsen ønsker at mennesker bygger 

opp helsen sin og forebygger sykdom ved å: 

* Spise en sunn kost, så fri fra giftrester som 

mulig 

* Spise mindre fett, sukker og salt 

* Spise mer grønnsaker og fi ber 

* Avstå fra alkohol og tobakk 

* Mosjonere, gjerne i skog og mark 

* Få nok søvn, stresse ned og bruke 

avspenningsteknikker 

Helsekostansatte utdannes til å aldri overprøve 

den medisinske ekspertisen, legen, og at de derfor 

aldri skal oppfordre noen til å la være å ta en 

medisin forskrevet av lege. 

Videre oppfordres alle helsekostfaghandelens 

ansatte til å be de av sine kunder som bruker 

medisin, og som ber om råd om kosttilskudd, 

om å ta kontakt med sin lege først dersom det 

er den ringeste mistanke om at kosttilskuddet 

kan interagere med medisinene. 

Eksempel: Dersom et menneske som går på 

blodtrykkssenkende medisin ønsker å ta Ginkgo 

biloba (et naturlegemiddel) eller et hvitløkspreparat 

for å fremme blodsirkulasjon bør de for 

sikkerhets skyld ta det opp med legen sin, selv 

om det ikke er dokumentert noen interaksjoner. 

Det blir da legens ansvar å tilpasse medisindosene 

til pasientens behov. 

Det skal videre utvises meget stor forsiktighet 

med å anbefale preparater til barn, gravide, 

ammende, mennesker med allergier samt 

dersom det forekommer hjerte-, nyre og 

leversykdom. 

Helsekostansatte bør i tillegg til kunnskap om 

hverdagsplager som egner seg for egenbehandling, 

ha et visst kjennskap til våre livsstilssykdommer. 

Når de har en slik grunnleggende 

forståelse kan de lettere veilede de kundene 

som ønsker å forebygge sykdom, leve sunnest 

mulig og få en best mulig livskvalitet. Det fi nnes 

både hverdagsplager og sykdommer som kan 

forebygges med helsekost og kosttilskudd, samt 

mange tilstander som kan lindres. Eksempler 

kan være gikt og revmatiske plager, diabetes 

type 2, intoleranser og blodsukkerforstyrrelser. 

OBS! Dersom det gjelder syke mennesker 

skal alltid en lege ha stilt diagnosen og være 

ansvarlig for behandlingen. 

Generelle råd er at alle mennesker daglig bør ta 

et godt multivitamin- og mineralpreparat, fi skeolje 

i form av tran eller omega 3-kapsler, samt få i 

seg tilstrekkelig antioksidanter fra frukt, bær, 

krydder og grønnsaker. Det er også viktig å 

drikke nok vann (helst 2 liter daglig), mosjonere 

i minst 30 minutter hver dag, få lys og luft 

daglig samt tilstrekkelig hvile og søvn. Effekten 

av helserådene svekkes dersom personene 

røyker, drikker mye kaffe/te, bruker alkohol 

eller andre stimulerende stoffer og har et usunt 

kosthold. 

Det fi nnes spesielle befolkningsgrupper som 

trenger høyere doser vitaminer og mineraler 

enn det som står på pakningen. Det kan f. eks. 

etter en infeksjonssykdom være behov for større 

doser til kroppens depoter er bygget opp igjen. 

Det tryggeste er da å la en lege eller en terapeut 

beregne dosene og varigheten av kuren. Det 

samme gjelder barn, syke mennesker, gravide 

og ammende. Legen vil ta blodprøver av 

pasientene og beregne tilleggsdosene ut fra 

behovet. Ved stress, hard trening, røyking og 

alkoholbruk trengs det større doser av vitaminer 

og minealer, da særlig av antioksidanter. 

65

66 

Helsekostbransjens rammevilkår 

Norge tillater lavere doser av vitaminer og mineraler 

enn mange andre land, f.eks Sverige, og 

kosttilskudd med aminosyrer er ikke tillatt. 

Medisinplanter og virkestoffer klassifi seres av 

Statens legemiddelverk som H eller IL (handelsvare), 

L (legemiddel) og LR (reseptpliktig 

legemiddel). 

Tabletter, kapsler, pulvere, tinkturer og lignende 

klassifi seres i samsvar med klassifi seringen 

av de plantene eller stoffene de inneholder. 

Handelsvarer kan omsettes fritt i helsekostbutikker 

og dagligvarehandelen, mens legemidler kun 

kan selges på apotek. Den til enhver tid gjeldende 

klassifi kasjonen av medisinplanter, den såkalte 

urtelisten, ligger på www.lovdata.no under 

Forskrift om legemiddelklassifi sering (legemiddellisten, 

unntakslisten og urtelisten). 

Norge er en av få land som har en urteliste (liste 

over urter, klassifi sert enten som reseptpliktige 

legemidler, legemidler eller handelsvarer), og i 

forhold til hva mange andre land fritt omsetter 

av urter må urtelisten anses å være meget 

konservativ. Mange av de urter som er klassifi - 

sert som legemidler i Norge omsettes fritt i de 

fl este andre land og kan fritt kjøpes over internett. 

I EU pågår for tiden en vurdering av urter 

i forbindelse med et direktiv om tradisjonelle 

urter som blir implementert over hele Europa. 

Hvilke konsekvenser disse vurderingene får for 

tilgjengeligheten av et bredt utvalg urter som nå 

er klassifi sert som handelsvarer er i skrivende 

stund ikke kjent. 

Legemiddellovens §2, første forbyr i prinsippet 

all informasjon til forbrukere: 

Med legemidler forstås i denne lov stoffer, 

droger og preparater som er bestemt til eller 

utgis for å brukes til å forebygge, lege eller 

Forebyggende helse fremmes av helsekostbransjen og den 

komplementære medisinen, to områder som i dag er i stor 

vekst p.g.a. en stadig større forbrukerinteresse. 

Å forebygge sykdom burde være en plikt og en rettighet for 

hver medborger, men eksisterende lover blokkerer til en viss 

grad utviklingen av egenbehandlingen. 

I USA så vel som i Europa kan kosttilskudd inneholde vitaminer, 

mineraler, aminosyrer, proteiner, fettsyrer, oljer, ulike urter og 

krydder samt laktobakterier og fi ber m.m. Felles for alle disse 

produktene er at de er beregnet på friske individer som ønsker 

å fortsette å være friske og som vil redusere risikoen for å 

rammes av ulike sykdommer. 

lindre sykdom, sykdomssymptomer eller smerter, 

påvirke fysiologiske funksjoner hos mennesker 

eller dyr, eller til ved innvortes eller utvortes 

bruk å påvise sykdom. 

I og med at legemiddelmyndighetene i 

prinsippet defi nerer både naturlige tilstander og 

ethvert symptom som sykdom, ble det ulovlig 

for helsekostbransjen å informere sine brukere 

om nytteverdien av kosttilskudd og naturmidler. 

Selv naturlige tilstander som menstruasjon og 

klimakteriet ble defi nert som sykdom. Deres 

begrunnelse var at bakom ethvert symptom 

kunne det jo være en alvorligere sykdom. 

Samtidig med disse rigorøse reglene ble 

helsekostbransjen stadig offentlig kritisert for 

at man ikke ga informasjon eller dokumenterte 

sine produkter. 

De politiske myndigheter forsto på slutten av 

nittitallet paradokset i at helsekostbransjen 

ble avkrevd informasjon om naturmidler/ 

kosttilskudd som man i følge norsk lov ikke 

fi kk lov til gi, og man forsto også at det ikke 

var i verken forbrukerens eller samfunnets 

interesser at man nærmest sykeliggjorde hele 

det norske folk. I et Stortingsvedtak i 2003 

ble Sosial- og omsorgsdepartementet pålagt 

å fi nne en løsning slik at bransjen kunne få 

lov til å informere om sine produkter på en 

adekvat måte. Departementet nedsatte et 

utvalg, Syseutvalget, som skulle se på hvilke 

områder man burde kunne tillate informasjon 

om, dvs. områder utvalget mente ikke trengte 

forutgående diagnose av lege før man kunne 

starte en egenbehandling. Helsekostbransjens 

reprsentanter arbeidet aktivt i utvalget. I 

2004 kom utvalget med en anbefaling til 

departementet og endelig i august 2005 ble 

det publisert en liste med helsepåstander 

som helsekostbransjen kunne benytte på sine 

kosttilskudd og naturmidler dersom de kunne

dokumenteres. Dokumentasjonen måtte enten 

være anerkjent kunnskap, folkemedisinsk tradisjon 

eller klinisk dokumentasjon. Paradoksalt 

fi kk vi samtidig en ny kosmetikklov som ikke 

tillater helsepåstander. Dette gir seg ganske 

merkelige utslag; en helsepåstand som kan 

brukes på et kosttilskudd kan ikke brukes på 

en salve som inneholder samme virkestoffet. 

Bransjerådet kan ikke forstå logikken i dette! 

Likevel er resultatet av Syseutvalgets arbeid 

positivt i og med at det eksisterer en liste over 

lovlige helsepåstander. Bransjerådet for Natur- 

midler er i fortløpende dialog med produsenter 

og importører angående dokumentasjon av 

helsepåstandene. 

I EU pågår det for tiden en intens debatt om 

helsepåstander for mat/næringsmidler. I dag 

er kosttilskudd juridisk sett næringsmidler, 

og må derfor rette seg etter EUs regler for 

matvarer enten det er hensiktsmessig eller ikke. 

Regulativet som har navnet “Claims regulative” 

har trolig vært en av EUs mest omdiskuterte 

regulativ, med mer enn 700 foreslåtte endringer 

i løpet av behandlingstiden. Regulativet vil 

sannsynligvis bli godkjent av EU-parlamentet 

i september 2006. Dette regulativet vil gjøre 

det mulig å også kunne bruke påstander om 

forebyggelse av sykdom dersom dette kan 

dokumenteres og påstanden/produktet blir 

registrert. Regulativet vil også sterkt begrense 

markedsføring mot barn og reklame for 

vektreduksjon. I tillegg vil påstander om at 

et produkt f.eks. inneholder “nå 30 % mindre 

sukker” eller “nå 30 % mindre fett” ikke være 

tillatt med mindre dette kan dokumenteres i 

forhold til en gjeldende akseptabel norm for hva 

denne type produkter vanligvis inneholder av 

sukker/fett. 

Hvilken innvirkning regulativet vil få for de 

oppnådde helsepåstander Syserapporten ga 

mulighet for vites i skrivende stund ikke. 

I Norge som i andre land oppstår det ofte 

en uoversiktlig situasjon når EU-direktiv 

implementeres uten konkrete retningslinjer for 

hvordan direktivet skal forstås og praktiseres. 

Slike nasjonale retningslinjer kommer ofte fl ere 

år etter at et direktiv blir gjeldende lov. I denne 

perioden har helsekostbransjens aktører ikke 

noe konkret regelverk å forholde seg til, og alt 

blir gjenstand for den enkeltes forståelse og 

fortolkning. 

Til tross for at Norge ikke er medlem av EU, er 

vi ofte den “fl inkeste gutten i klassen” når det 

gjelder å oppta EU direktiv/regulativ i vår egen 

lovgivning. Når det gjelder området “helse”, så 

gir EU rom for at man tolker direktiv slik at de 

passer overens med nasjonale regler eller synspunkter, 

men vi har ikke inntrykk av at norske 

myndigheter benytter seg av dette i særlig grad. 

EU-direktivene og nasjonale lover krever ulike 

typer godkjenning av preparater avhengig av 

hvordan de er klassifi sert: 

1 Konvensjonelle næringsmidler krever 

ingen forhåndsgodkjenning. 

2 Næringsmidler for spesielle ernærings- 

messige behov har meldeplikt til 

Mattilsynet. Det er tillatt med produktspesifi 

kke påstander. 

3 Kosttilskudd krever ingen offentlig 

forhåndsgodkjenning, men 

Bransjerådet for Naturmidler har sammen 

med helsekostkjedene innført en obligatorisk 

produktkontroll som analyserer og 

kontrollerer alle produkter somomsettes i 

helsekostkjedene. Helsepåstander kan 

brukes ifølge en liste utgitt av helse- og 

omsorgsdepartementet (Syseinnstillingen). 

Listen forvaltes av Mattilsynet, og de har 

også ansvar for at dokumentasjonskravene 

til helsepåstandene etterfølges. Kosttilskudd 

omfatter vitaminer, mineraler, fettsyrer, 

fi ber, urter og stoffer som ikke er defi nert 

som legemidler. 

4 Naturlegemidler inneholder urter som 

Legemiddelverket til enhver tid defi nerer 

som legemidler. Imidlertid kan andre 

urter/stoffer også søkes godkjent som 

Naturlegemidler. Helsepåstander skal 

forhåndsgodkjennes. 

Naturlegemidler vil innen 2009 totalt 

erstattes av Plantelegemidler. Dette vil 

medføre at kun rene urter kan registreres. 

Vitaminer/mineraler kan tilsettes dersom det 

kan dokumenteres at disse er nødvendige 

for å tilgodegjøre seg urten. 

67

Et sunt , balansert og næringsriktig kosthold 

er grunnlaget for en god helse. Helsekostfaghandelen 

omsetter derfor økologiske/biodynamiske 

matvarer, herunder også matvarer som kan 

brukes av allergikere. Omsetningen av matvarer 

utgjør i snitt ca. 20 % av omsetningen. I 

tillegg omsettes kosttilskudd, naturlegemidler, 

hår- og hudpleieprodukter, naturkosmetikk, 

miljøvennlige såper og vaskemidler. 

De ansatte i helsekosfaghandelen kan veilede 

kundene om kosthold, helse og kosttilskudd. 

Utdannelsesnivået på helsekostansatte er meget 

varierende, fra sykepleiere og terapeuter til idealister 

med stor fagkunnskap, men uten formell 

skolering. Bransjen er meget opptatt av at de 

ansatte skal ha kompetanse slik at de kan veilede 

kundene. Via Bransjerådet for Naturmidler 

(BRN) tilbys de ansatte en fagutdannelse på 

fl ere trinn gjennom Helsekostfagskolen. Også 

AETAT har funnet helsekostfagskolen vel verdt 

å satse på. Målsettingen er at alle ansatte 

i helsekostfaghandelen, også deltidsansatte 

og vikarer, har minimum et forkurs som tas 

ved hjemmestudium. Etter innsending og 

godkjenning av oppgavene får elevene et diplom 

og kan delta på grunnkurset som arrangeres 


68 

Helsekostfaghandelens varespekter og 

kompetanse 

med tre samling-er à 2,5 dager om høsten. 

Kurset omfatter blant annet anatomi, fysiologi 

og sykdomslære tilpasset helsekostansattes 

behov, bransjekunnskap (lover, forskrifter, 

kontrollorganer og etikk), grunnleggende 

ernæringslære, kostterapi, vitaminer og 

antioksidanter, mineraler og sporstoffer, 

fettsyrer, medisinplanter og andre naturmidler, 

energiomsetningen i kroppen, betydningen av 

mosjon samt forebygging av livsstilssykdomer 

og lindring av hverdagsplager. Foreleserne er 

fagpersoner både fra offentlig helsevesen (lege), 

ernæringseksperter og terapeuter (phytoterapeut 

og biopat) i tillegg til bransjerådets eget 

personell. Målet på kort sikt er at minst èn 

ansatt i hver helsekostbutikk har tatt grunnkurset. 

På lengre sikt ønsker BRN at alle fast 

ansatte i helsekostfaghandelen skal ha kunnskap 

tilsvarende grunnkurset. Helsekostfagskolen har 

tilbudt tre videregående kurs som bygger på 

grunnkurset. BRN utarbeider en plan for fl ere 

videregående kurs som alternerer over tre år 

slik at de helsekostansatte stadig kan oppdatere 

seg faglig. 

anser at alle forbrukere har rett til korrekt informasjon om hvordan et stoff eller et 

produkt fungerer i kroppen og kan påvirke helsen uansett om det er et legemiddel eller ikke. 

anser at opplyste og kunnskapsrike forbrukere bedre er i stand til å ta vare på sin 

egen helse til beste for seg selv og for samfunnet.

Politiske partiers mening om egenbehandling 

og forebygging av sykdom 

En kort sammenfatning: 

Venstre (fra partiprogrammet) 

Mye lidelse og for 

tidlig død skyldes 

sykdommer som lar 

seg forebygge. Det 

viktigste forebyggende 

helsearbeidet skjer 

ved at det enkelte 

menneske tar et 

personlig ansvar for 

eget liv og helse. 

Stat og kommune 

har på sin side et 

klart ansvar for å tilrettelegge samfunnet slik at det 

minimaliserer risikoen for helseskade. Samfunnet 

har også et ansvar for å informere og påvirke 

holdninger om skadelige miljøfaktorer og uheldig 

livsstil. Det forebyggende helsearbeidet må ha 

konkrete målsettinger om å redusere støy, forurensning, 

stress, arbeidsskader og trafi kkulykker 

og særlig prioritere barn og unge. Dette krever at 

forebyggingsperspektivet er en integrert del av 

samfunns-planleggingen. Venstre vil ha en bred 

satsing mot den raske utviklingen av diabetes 2 i 

befolkningen. 

Videre vil Venstre sette klare mål om å redusere 

sykdommer som skyldes tobakksbruk, uheldig 

kosthold, rusmisbruk og fysisk passivitet. Venstre 

vil bruke avgifter for å fremme helse, og vil derfor 

opprettholde alkohol- og tobakksavgifter, men 

erstatte sjokoladeavgifter og lignende sukkerrelaterte 

avgifter med en generell sukkeravgift. 

Høyre (fra prinsipprogrammet) 

Høyre skal fremme 

personlig ansvar, 

selvhjulpenhet og sosialt 

medansvar. 

Høyre mener at 

det selvhjulpne og 

selvstendige menneske 

er best i stand til å ta ansvar for seg selv og andre. 

Ved å ha ansvar for eget liv kan man føle ansvar for 

andres liv - og respekt for alt liv. 

Høyre mener at alle mennesker har et selvstendig 

ansvar for sitt eget liv og ikke skal skyve ansvaret 

for egne valg over på andre. Høyre mener at dersom 

det offentlige overtar oppgaver som naturlig hører 

under den enkeltes personlige ansvar, kan dette 

redusere menneskers ansvarsfølelse og føre til mindre 

personlig initiativ og trygghet. 

Enhver har ansvar for å utnytte sine muligheter. 

69

Fremskrittspartiet (fra partiprogrammet) 

Mennesker eksisterer først og fremst 

som enkeltmennesker, og ikke som 

en kollektiv gruppe. Den enkelte har 

forstand og fri vilje, og må derfor ha 

styringsrett over sitt eget liv. 

Den frie markedsøkonomien er en 

vesentlig betingelse for den enkeltes 

valgfrihet. Kun den enkeltes frie 

rett til å velge mellom alternative varer, tjenester 

og politiske idéer sikrer enkeltmenneskets frihet. 

Konsekvensene av egne valg er den enkeltes ansvar. 

Arbeiderpartiet (tatt fra partiprogrammet) 

Helsefremmende arbeid bidrar til 

bedre helse, livskvalitet og forebygger 

sykdommer. Folkehelsen er 

ujevnt fordelt, og følger i stor grad 

den sosiale lagdelingen i samfunnet. 

Noe av det viktigste folkehelsearbeidet 

er å utjevne sosiale 

forskjeller. Arbeid og utdanning 

til alle, samt en rettferdig fordeling av godene, er 

viktige virkemidler for en bedret folkehelse hos 

utsatte grupper. Et godt skole- og utdanningsvesen 

er en av de viktigste nøklene for å utjevne sosial 

ulikhet i helse. Tobakksrøyking fører til mange 

sykdommer. Dette fører til store plager og for tidlig 

død for mange. Arbeiderpartiet vil arbeide for at 

både ungdom og voksne blir motivert til å ha en sunn 

livsstil. Vi vil arbeide for en bedre folkehelse gjennom 

forebyggende helsearbeid og ved å legge til rette for 

en sunn livsførsel. 

Senterpartiet (fra partiprogrammet) 

Det norske samfunnet har etter hvert 

utviklet seg til et sektor-samfunn, 

forvaltet og styrt av etater, særlover 

og eksperter. Enkeltmennesket føler 

stadig sterkere avmakt, likegyldighet 

og handlingslammelse. Dette berører 

alle innbyggere i samfunnet, men ikke 

minst selvstendig næringsdrivende. 

Disse blir ofte møtt med lover, forskrifter og et 

skjemavelde som virker dempende på initiativ 

og oppfi nnsomhet. Senterpartiet vil arbeide for 

en utvikling som igjen gir hvert enkelt menneske 

armslag og innfl ytelse i hverdagen. 


70 

Kristelig folkeparti (fra partiprogrammet) 

Det må legges stor vekt på 

folkehelsearbeid og forebygging 

av sykdommer. Økt fysisk 

aktivitet og sunt kosthold fører 

til en rekke lidelser kan unngås. 

Helsemyndighetene må fortsette å 

rette fokus mot dette og fremme gode tiltak for å 

bedre folkehelsen generelt. 

• at fokus i helsepolitikken skal dreies mer i retning 

av forebyggende helsearbeid og legge til rette for 

at den enkelte skal kunne ta ansvar for sin egen 

helse og velferd. 

SV (fra partiprogrammet) 

Forebyggende arbeid mot 

livsstilssykdommer, miljøgifter 

og infeksjonssykdommer vil 

redusere behovet for seinere og 

mer ressurskrevende behandling i 

helsevesenet. 

Godt forebyggende arbeid må 

også innebære god oppfølgingi kommunene. 

Fastlegeordningen har vært positiv for pasientene. 

Det er imidlertid rapportert mindre satsing på det 

forebyggende arbeidet i mange kommuner. 

anser at alle de politiske partier bør formulere handlingsprogram for egenbehandlingens 

positive effekt på folkehelsen samt bedre ressusrsutnyttelse innen helse- og omsorgssektoren 

anser at spørsmål om næringsriktig kosthold, mosjon og sunn livsstil bør gis høy prioritet 

for å forebygge sykdom, lidelse og for tidlig død

Kilder 

Andersen, L.F., Jacobs, D.R. Jr., Carlsen, M.H. & Blomhoff, R. (2006): Consumption of coffee is 

associated with reduced risk of death attributed to infl ammatory and cardiovascular diseases 

in the Iowa Women’s Health Study. Am. J. Clin. Nutr. 83(5); 1039-46 

Andersen, J.R. (2001): Vitamin E og koronar hjartesjukdom- kvifor manglande effekt i store 

kliniske studier? Tidsskr. Nor. Lægeforen. 121(16); 1932-6 

Bertelsen, B.I. (2000): Patologi. Menneskets sykdommer. Gyldendal akademisk 3. opplag. 

ISBN 82-00-45193-3 

Bjørneboe, G.-E. Aa. & Drevon, C.A. (1999): Mat og medisin. Nordisk lærebok i generell og klinisk 

ernæring. HøgskoleForlaget-Nordic Academic Press. ISBN 82-7634-241-8 

Bjålie, J.G., Haug, E., Sand, O. & Sjaastad, Ø.V. (2003): Menneskekroppen. Fysiologi og anatomi. 

Gyldendal akademisk 5. opplag. ISBN 82-00-41831-6 

Blamey, M. & Grey-Wilson, C. (2003): Damms store fl ora for Norge og Nord-Europa. Norsk utgave 

ved T. Faarlund og P. Sunding. N. W. Damm & Søn AS Teknologisk forlag 4. opplag. 

ISBN 82-512-0355-4 

Blomhoff, R. (2005): Dietary antioxidants and cardiovascular disease. Curr. Opin. Lipidol. 16; 47-54 

Blomhoff, R. (2004): Antioksidanter og oksidativt stress. Tidsskr. Nor. Lægeforen. 

4 (12); 1643-5. 

Blumenthal, M., Goldberg, A. & Brinchmann, J. (2000): Herbal medicine. Expanded Commission E 

monographs. American Botanical Council. ISBN 0-9670772-1-4 

Bruset, S. (2006): Hjertesykdom -myter og fakta. Mat og helse april 2006 

Bruset, S. (2006): Revmatisme, en mystisk folkesykdom. Mat og helse 2; 12-16 

Bruset, S. (2006): Egenbehandling ved revmatiske plager. Mat og helse 2; 48-51 

Bruset, S. & Tveiten D. (1999): Helse på grønn resept. Gyldendal fakta ISBN 82-05-25545-8 

Bønaa, K.H., Njølstad, I., Ueland, P.M. et al. (2006): Homocysteine lowering for the prevention of 

cardiovascular events after acute myocardial infarction. N. Engl. J. Med. 14.3.2006 

(E-publisert) 

Cassileth, B.R. & Lucarelli, C.D. (2003): Herb-drug interactions in oncology. BC Decker Inc., 

Hamilton, London ISBN 1-55009-245-6 

Commision E monographs. American Botanical Council ISBN 0-9670772-1-4 

Dragland, S. & al. (2003): Several culinary and medical herbs are important sources of dietary 

antioxidants. J. Nutr. 133; 1286-90 

Drevon, C.A. et al. (2004): Biologiske effekter av vitamin K og forekomst i norsk kosthold. 

Tidsskr. Nor. Lægeforen. 124 (12); 1650-4 

Elder, C. (2004): Ayurveda for diabetes mellitus: A review of the biomedical literature. 

Alt. Ther. 10; 44-50 

ESCOP monographs. The scientifi c foundation for herbal medicinal products. ESCOP 2003 

2. utgave. ISBN 1-901964-07-8 

Feiring, E. (2006): Omega-3 og sunn mat halverer dødeligheten. www.tidsskriftet.no 

28.02.06 

Feiring, E. (2006): Sjokolade mot høyt blodtrykk. Tidsskr. Nor. Lægeforen. 2; 126 

Folkehelserapporten 2002. Nasjonalt folkehelseinstitutt for Helsedepartementet 

Fosstvedt, G. (2002): Naturens duftende apotek. En innføring i aromaterapi. Cappelen, 2. utgave. 

Fourth Conference of the international coenzyme Q10 Association. Los Angeles April 14-17 2005. 

Hafstad, A. & Storfjell, I. (2004): Smertemedisin holder ikke mål. Artikkel i Aftenposten 

23. november. 

Halliwell, B. (2003): Plasma antioxidants: health benefi ts of eating chocolate? Nature 426, 787-88. 

Halvorsen, B.J. et al. (2002): A systematic screening of total antioxidants in dietary plants. 

J. Nutr. 132; 461-71 

Heart Protection Study Collaborative Group (2002): MRC/BHF Heart Protection Study of antioxidant 

supplementation in 20 536 high-risk individuals: A randomised placebo-controlled trial. 

Lancet 360, 23-33 

Heber, D. et al. (2001): An analysis of nine proprietary chinese red yeast dietary supplements: 

implications of variability in chemical profi le and contents. (Abstract.) J. Altern. Complement. 

Med. 7(2); 133-9 

71

Hermann, F., Spieker, L.E., Ruschitzka, F., Sudano, I, Hermann, K., Binggel, C., Luscher, T.F., Riesen, 

W., Noll, G. & Corti, R. (2006): Dark chocolate improves endothelian and platelet function. 

Heart 92 (1); 119-20. 

Holden, W., Joseph, J. & Williamson, L. (2005): Use of herbal remedies and potential drug 

interactions in rheumatology outpatients. Ann. Rheum. Dis. 64; 790 

Hooper, L et al. (2006): Risks and benefi ts of omega 3 fats for mortality, cardiovascular disease, 

and cancer: systematic review. http://bmj.bmjjournals.com/ cgi/content/ abstract / 

bmj.38755.366331.2F 

Kvalvaag, H.K. (2006): Stoppar stor hjartestudie. http://meldinger.uib.no (id 181005103841) 

Larsen, E., Kharazmi, A., Christensen, L.P. & Christensen, S.B. (2003): An anti-infl ammatory 

galactolipid from rose hip (Rosa canina) that inhibits chemotaxis of human peripheral blood 

neutrophils in vitro. J. Nat. Prod. 66(7); 994-5 

Legemiddelmeldingen, HOD-St.meld. nr. 18 (2004-2005) 

Legemidler og helsevesen. Tall og fakta 2005. Legemiddelindustriforeningen. 

Medisinsk ordbok, Kunnskapsforlaget, 2004, 6. reviderte utgave. ISBN 82-573-1406-4 

Moskaug, J.Ø. & al. (2005): Polyphenols and glutathione synthesis regulation. Am. J. Clin. 

Nutr. 81(suppl.); 277S-83S 

Myhrstad, M. et al. (2002): Flavonoids increase the intracellular glutathione level by transactivation 

of the gamma-glutamylcysteine synthase catalytical subunit promoter. Free Radical Biology & 

Medicine 5; 386-93 

McCann, J.C. & Ames, B.N. (2005): Is docosahexaenoic acid, an n-3 long-chain polyunsaturated 

fatty acid, required for development of normal brain function? An overview of evidence from 

cognitive and behavioural tests in humans and animals. Am. J. Clin. Nutr. 82 (2); 281-95. 

Nordic Nutrition Recommendations 2004, 4 th edition. NORD 2004/13 ISBN 92-893-1062-6 

Nylenna, M (2004): Medisinsk ordbok, 6.utgave. Kunnskapsforlaget ISBN 82-573-1406-4 

Ose, L. & Bergei, C.S. (1999): Godt for ganen godt for hjertet. Sunn mat – også for deg med høyt 

kolesterol. Grøndahl Dreyer 

Osmers, R., Friede, M., Liske, E., Schnitker, J., Freudenstein, J. & Henneicke-von Zepelin, H.H. 

(2005): Effi cacy and safety of isopropanolic Black Cohosh extract for climacteric symptoms. 

Obstet. Gynecol. 105; 1074-83 

Rotvik, I.M. (2006): 16 milliarder til legemidler i 2005. N. Farmac. Tidsskr. 1; 7. 

Santelmann, H. & McLaren Howard, J. (2005): Yeast metabolic products, yeast antigens and yeasts 

as possible triggers for irritable bowel syndrome. Eur. J. Gastroenterol. Hepatol. 17(1); 21-26 

Solberg, D. K. (2006): Herlig, herlig- men farlig, farlig. Tidsskr. Nor. Lægeforen. 126; 638 

Svilaas, A., et al. (2004): Intakes of antioxidants in coffee, wine, and vegetables are correlated 

with plasma carotenoids in humans. J. Nutr. 134; 562-67 

Stortings melding nr. 16 (2002-2003). Resept for et sunnere Norge. Folkehelsepolitikken. 

Zhang, J., Hebert, J.R. & Nuldoon, M.F. (2005): Dietary fat intake is associated with psychosocial 

and cognitive functioning of school-aged children in the United States. 

J. Nutr. 135 (8); 1967-.73. 

Warholm, O., Skaar, S., Hedman, E., Molmen, H.M . & Eik, L. (2003): The effects of standardized 

herbal remedy made from a subtype of Rosa canina in patients with osteoarthritis: A double- 

blind, randomized, placebo-controlled clinical trial. Curr. Ther. Res., Clin. & Experimental 

64(1); 21-31 

Weiss, R. F., & Fintelmann, V. (2000): Herbal medicine. 2. utgave. Thieme, Stuttgart. 

ISBN 3-13-126332-6/ 0-86577-970-8 

WHO (2005): Preventing chronic diseases: a vital investment. 

WHO (1999). WHO monographs on selected plants. World Health Organization, Geneva. 

Winther, K., Apel, K. & Thamsborg, G. (2005): A powder made from seeds and shells of a rose hip 

subspecies (Rosa canina) reduces symptoms of knee and hip osteoarthritis: a randomized, 

double-blind, placebo-controlled trial. Scand. J. Rheumatol. 34; 302-8 

72

Linker: 

www.apollon.no Forskning ved Universitetet I Oslo 

www.brn.no Bransjerådet for naturmidler 

www.debio.no Økologisk mat 

www.durhamtrial.org Durhamstudiens nettsider 

www.fhi.no Folkehelseinstituttets nettsider 

http://folk.uio.no/runeb/oslo_antioxidant_study.htm 

www.forebyggingsbasen.no 

www.forskning.no 

www.fritthelsevalg.org 

www.healthtouch.com 

www.helseportalen.no 

www.herbalgram.org American Botanical Council 

www.kreftregisteret.no 

www.kreftforeningen.no 

www.matoghelse.no Mat og helses nettsider 

www.mskcc.org/aboutherbs 

www.ncbi.nlm.nih.gov Natural library of medicine 

www.nona.no Norsk register for naturmidler 

www.ntnu.no/gemini Forskning ved NTNU i Trondheim 

www.oikos.no Økologisk mat 

www.planteforsk.no Forskning på planter m.m. 

www.quackwatch.org Kritiske artikler om kosttilskudd 

www.rolv.no/urtemedisin Rolv Hjelmstads hjemmeside, 

medisinplanter med bilder 

www.ssb.no Statistisk sentralbyrås nettsider 

www.supplementwatch.com Kritisk om kosttilskudd 

www.whf.org World’s healthiest foods 

www.who.int World Health Organization 

73

74 

Notater

Notater 

75

Bransjerådet for Naturmidler består av medlemmer 

som har lang erfaring med naturlegemidler, kosttilskudd, 

helsekost og naturkosmetikk. 

Bransjerådet ønsker å øke kunnskapen om egenbehandlingens sentrale 

betydning for folkehelsen og samfunnet. 

Egenbehandling kan komplementere det offentlige helsevesenet 

ved å gi mennesker mulighet til å ta et større ansvar 

for sin helse og sitt velbefi nnende. 

Bransjerådet for Naturmidler mener: 

- at myndigheter med ansvar for helse og omsorg bør 

stimulere til økt egenbehandling for å avlaste den offentlige 

helse- og omsorgstjenesten 

- at store legemiddelkostnader kan spares ved i 

større grad å satse på livsstilsråd, kostholdsveiledning og 


- at legene og myndighetene må skape incitament for å 

få mennesker til å leve sunnere for å redusere fedmeepidemien 

og livsstilssykdommer som diabetes 2. Virkemidlene kan 

være lavere moms på næringsriktig mat og større satsning 

på informasjon om kosthold og mosjon. I tillegg kunne 

det etableres en rådgivingstjeneste for livsstil, kosthold og 

kosttilskudd for pasienter og friske mennesker slik at de kunne 

forebygge sykdom eller forbedre sin helse og livskvalitet 

- at regelverket (legemiddelloven og næringsmiddelloven) 

tilpasses slik at det blir lov til å formidle forbrukerinformasjon 

om helsefremmende produkter 

Grenseveien 65, 0663 Oslo 

Tlf. 23 37 64 50, post@brn.no, www.brn.no

Egenbehandling A 06.indd - Bransjerådet for naturmidler

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?