Proksimal utviklingssone

ORDFORKLARINGER
• Adaptasjon: Kognitiv prosess som sørger for en persons tilpasning til nye og
skiftende omgivelser. Adaptasjon er et nøkkelbegrep i Piagets kognitive utviklings-
teori. Hos Piaget består adaptasjon av to motsatte prosesser som må være i balanse,
assimilasjon og akkomodasjon.
• Aggresjon: Atferd som utøves i den hensikt å skade personer, dyr eller objekter.
Aggresjon kan være instrumentell, der motivet er knyttet til noe utenfor den aktuelle
situasjonen, f.eks. drap for å oppnå goder, eller den kan være emosjonell, der motivet
rettes spesifikt mot den som skades, f.eks. ut fra et ønske om hevn.
• Akkomodasjon: Kognitiv prosess som sørger for at nye erfaringer endrer etablerte
skjema eller danner nye skjema i langtidshukommelsen. Vi lærer følgelig noe nytt.
Begrepet har sitt opphav i Piagets teorier. Jf. assimilasjon og adaptasjon.
• Altruisme: Atferd som utøves i den hensikt å hjelpe andre, uten noen forventning om
selv å oppnå goder av det.
• Analog kommunikasjon: Kommunikasjon der meningsinnholdet kommuniseres
direkte, uten å gå veien om symboler. Emosjonell kommunikasjon er i hovedsak
analog. Analoge budskap definerer hvordan digitale budskap skal forstås.
• Angst: Fysiologisk betinget beredskap som trer i funksjon når vi står overfor utrygge
og uforutsigbare situasjoner. Angst er i utgangspunktet en normaltilstand som kan ha
positiv motiverende kraft. Mister vi derimot kontroll over den, kan det utvikles en
angstlidelse.
• Angstlidelser: Kategori av psykiske lidelser der et unormalt høyt angstnivå er
hovedsymptomet. Det er tre hovedtyper av angstlidelser: panikkangst, generalisert
angst og spesifikke fobier.
1

• Arbeidshukommelse: Kognitiv prosess som bearbeider informasjon etter at
persepsjonen har gjort sin fortolkning. Den jobber bevisst og konsentrert, og bruker
mye mental energi. Kapasiteten er begrenset. Den holder ikke på mer enn 7 ± 2
informasjonsbiter samtidig, og informasjon forsvinner etter ½ minutt uten bearbeiding.
Ved å samarbeide med langtidshukommelsen kan det kompenseres for begrensningen.
• Assimilasjon: Kognitiv prosess som sørger for at nye erfaringer blir satt inn i allerede
etablerte skjema i langtidshukommelsen. Erfaringene lærer oss følgelig ikke noe nytt.
Begrepet har sitt opphav i Piagets teorier. Jf. akkomodasjon og adaptasjon.
• Atferdsterapi: Behandlingsmetode som har som mål å bygge opp ønsket atferd hos et
individ, eventuelt ved først å redusere uønsket atferd. Metoden kalles også atferdsmodifikasjon.
Behandlingen er basert på forsterkningsprinsippene i Skinners operante
læringsteori.
• Attribusjon: Fortolkning av årsaker til egne eller andres handlinger. Attribusjoner er
grovt sett av to hovedtyper: egenskapsforklaringer og situasjonsforklaringer.
• Autoritativ oppdragelse: Oppdragelsesmønster som kombinerer tydelige krav til
barna med et høyt engasjement i deres gjøremål og interesser. Det autoritative
mønsteret blir betraktet som et ideal for moderne oppdragelse.
• Autoritær oppdragelse: Oppdragelsesmønster basert på strenge krav satt av de
voksne. Barnas egne ønsker og interesser blir tatt lite hensyn til.
• Avmakt: Et menneskes opplevelse av sterke behov som det ikke ser noen reell
mulighet for å få dekket. Jf. makt.
• Behaviorisme: Teoretisk hovedretning som oppstod først på 1900-tallet. Den har et
positivistisk vitenskapssyn, som hevder at sann kunnskap kun kan framskaffes ved ren
sansning. Hos mennesket er det kun atferd og atferdens ytre kontrollbetingelser som
kan sanses. Behaviorismen er følgelig en teori om atferd, og befatter seg ikke med
indre, mentale fenomener. Watson og Skinner er to sentrale teoretikere.
2

• Behov: Indre mangeltilstand som må dekkes for at vi skal overleve, oppnå helse og
livskvalitet. Vi har fysiologiske (sult og tørst) så vel som psykologiske behov (sosial
aksept, mestring, selvaktelse, trygghet).
• Bekreftelsesjeger: Forsvarsmekanisme hvor en person forsøker å døyve en kronisk
følelse av mindreverd ved stadig å søke positiv bekreftelse på seg selv hos andre.
• Bottom-up: Prosesser i hjernen som starter i hjernestammen og formidler informasjon
oppover til hjernebarken. De er automatiske og bruker dermed ikke mental energi.
Bottom-up-prosesser bidrar til en mer effektivt tilpasning til omgivelsene, f.eks. ved
bilkjøring eller sykling. Svært mye av det vi gjør, krever samarbeid mellom bottom-
up- og top-down-prosesser.
• CAPS: Personlighetsteori (kognitiv-affektivt personlighetssystem) som hører inn
under sosialkognitiv teori. Personligheten betraktes som et velorganisert system av
fem indre funksjoner, og er i stadig interaksjon med omgivelsene: 1) Fortolkning av
virkeligheten. 2) Forventninger til seg selv. 3) Mål og verdier. 4) Emosjonell legning.
5) Evne til å kontrollere egne emosjoner.
• Debrifing: Strategi for stressmestring der en person eller gruppe “tømmer seg” for de
negative følelsene de sitter inne med etter sterke stressopplevelser og traumer.
• Deindividualisering: Sosialpsykologisk fenomen i større grupper og menneske-
mengder som kan få folk til å begå handlinger de aldri ville ha gjort hvis de opptrådte
alene. Fotballpøbel er et illustrerende eksempel. Forklaringen på fenomenet er at folk
taper sin individualitet i den store gruppen. Dermed føler de seg fullstendig anonyme
overfor folk utenfor grupperingen, og styrker sin identifikasjon med gruppen og dens
fellesnormer.
• Desentrering: Evne til å plassere fokus helt og fullt på motparten i en samtale.
3

• Determinisme: Perspektiv som sier at menneskets utvikling er forutbestemt, genetisk
eller som følge av barnets tidligste leveår. Synet på den tidlige utviklingens kritiske
betydning finner vi først og fremst innenfor psykodynamisk teori.
• Dialog: En åpen, likeverdig og gjensidig informasjonsutveksling mellom to parter. I
beste fall danner partene et felles meningsskapende system.
• Digital kommunikasjon: Kommunikasjon basert på meningsbærende symboler. Det
meste av vår språklige kommunikasjon er digital. Jf. analog kommunikasjon.
• Diskriminativ stimulus: De spesifikke stimulusbetingelser som en bestemt atferd blir
lært under. Diskriminative stimuli har som funksjon å kontrollere atferd, slik at den
blir utløst i de riktige situasjoner. Begrepet hører inn under operant læringsteori.
• Dissosiative lidelser: Kategori av psykiske lidelser der kjennetegnet er at pasienten
helt eller delvis mister kontroll over seg selv. Kontrolltapet kan være knyttet til
bevegelser, tidsopplevelse, sanseopplevelser eller handlinger. Det kan også
forekomme hukommelsestap.
• Dybdeprosessering: En aktiv og bevisst bearbeiding av informasjon, som aktiverer så
vel arbeids- som langtidshukommelsen. Dybdeprosessering er særlig viktig ved
teoretisk læring på høyere nivå.
• Egenskapsforklaring: Attribusjon av en persons atferd til vedkommendes personlige
egenskaper, f.eks. latskap, iver, upålitelighet. Blir også betegnet som personforklaring.
Jf. situasjonsforklaring.
• Eksperiment: Velbrukt forskningsmetode i psykologien, som benyttes for å teste
hypoteser om sammenhengen mellom ulike variabler. Den problemstilling forskeren
vil ha mer kunnskap om, kalles eksperimentets avhengige variabel. Andre variabler
ønsker han å ha kontroll på og manipulere, slik at han får testet ut flere forskjellige
sammenhenger. Dette er eksperimentets uavhengige variabler.
4

• Emosjon: Sammensatt prosess som skaper vår kvalitative opplevelse av virkeligheten.
Emosjoner har flere aspekt: En fysiologisk reaksjon, den bevisste følelsen, et ytre
emosjonelt uttrykk og en atferdsmessig reaksjon. Vi merker at pulsen øker (fysiologi),
føler oss redde (opplevelse), ser engstelige ut (uttrykk), og flykter unna (atferd).
• Emosjonell intelligens: Evne til å fortolke og forstå så vel egne som andres
emosjoner, mestre egne emosjoner og bruke dem aktivt for å styre tenkningen.
• Emosjonsregulering: Evne til å styre og regulere egne emosjonelle impulser.
Emosjonsregulering er et viktig mål i barnets utvikling og et sentralt kjennetegn ved
sosial modenhet og emosjonell intelligens.
• Empati: Evne til å leve seg inn i andre menneskers følelser, glede og smerte.
• Evolusjonsteori: Teori som forklarer menneskelige egenskaper som et resultat av en
naturlig seleksjonsprosess gjennom menneskehetens historie. Gener med stor
overlevelsesverdi blir videreført i artens fylogenetiske utvikling. Teorien er basert på
Darwins utviklingslære.
• Familieterapi: Terapiform basert på en systemteoretisk erkjennelse. Fordi mange
individuelle problemer utvikles som resultat av dårlig kommunikasjon innad i en
familie, må de også løses av familien i fellesskap. Derfor blir alle familiemedlemmene
trukket inn i terapiprosessen. Jf. sirkulær forklaring.
• Filterfunksjon: Fenomen som innebærer at de holdninger som barn får formidlet i sin
familie og internaliserer, bidrar til at påvirkning som strider mot holdningene, blir
filtrert bort. Dermed utgjør de en beskyttende funksjon ved at barna ikke lar seg
påvirke blindt og ukritisk.
• Flyt: Psykologisk tilstand av ekstrem velvære som følge av at vi utøver en atferd som
vi mestrer fullkomment. En viktig forutsetning for en flyttilstand er at atferden utgjør
en viss utfordring for oss, uten at den blir for vanskelig. Ifølge Csikszentmihaliy er flyt
en viktig motivasjonskilde som bidrar til helse og livskvalitet for mennesker.
5

• Fordommer: Fastlåste negative holdninger til bestemte personer, grupper eller tema.
Fordommer er nesten utelukkende basert på sterke følelser, og har et spinkelt
kunnskapsgrunnlag.
• Forsterkning: En atferds konsekvenser som fører til at atferdens hyppighet endres.
Det finnes positive og negative forsterkere. Positive forsterkere øker frekvensen av
atferd når de gis som konsekvens (ros), mens negative forsterkere øker frekvensen når
de holdes tilbake (kjeft). En negativ forsterker som blir gitt som konsekvens, kalles
straff. Forsterkning er kjernebegrepet i Skinners operante læringsteori.
• Fortrenging: Forsvarsmekanisme der en truende og smertefull opplevelse fortrenges
til det ubevisste.
• Forventning x verdi-teorien: Motivasjonsteori som hevder at motivasjonens styrke til
å utøve en atferd er avhengig av hvor stor forventning vi har til at atferden vil føre til
målet, multiplisert med den verdi målets insentiv har for oss.
• Fundamental attribusjonsfeil: Menneskers tendens til i altfor stor grad å benytte seg
av personforklaringer i attribusjon av andres atferd. Denne feilattribusjonen er
sterkere i Vesten enn i mer kollektivt orienterte kulturer.
• Fylogenese: Overføringen av gener gjennom menneskeartens utvikling. Fylogenesen
har sørget for en rekke psykologiske egenskaper som er felles for menneskeheten, da
disse genene har hatt stor overlevelsesverdi, f.eks. tilknytning. Jf. ontogenese.
• Generalisering: Læringsfenomen ved klassisk betinging. En reaksjon som er blitt
betinget til en bestemt stimulus, blir etter hvert utløst også av stimuli som har visse
likhetstrekk med den betingede stimulusen. Generalisering gjør seg ofte gjeldende ved
angstproblemer.
• Generelt tilpasningssyndrom: Biologisk bestemt stressreaksjon. Den inneholder en
kort alarmfase hvor organismens aktivering øker, en motstandsfase der stresshormoner
6

gir fortsatt høy aktivering, og en utmattelsesfase som inntrer hvis motstandsfasen
tapper organismen for altfor mye ressurser.
• Gruppetenkning: Gruppefenomen kjennetegnet av et sterkt indre press for å oppnå
enighet. Gruppen har en sterk opplevelse av samhørighet og usårbarhet, ukritisk tro på
egen moral, og den håndhever sterk selvsensur for å redusere tvil og motforestillinger.
Den har som oftest en sterk ledelse. Gruppetenkning skaper stor risiko for forhastede
og ukloke beslutninger.
• Helsepsykologi: Nyere spesialområde i psykologien. Helsepsykologi er opptatt av
sammenhengen mellom stresspåvirkning og helse, hvordan vi bedre kan forebygge
stressrelaterte sykdommer og fremme folks helse.
• Hermeneutikk: Vitenskapsfilosofisk erkjennelse som legger vekt på fortolkning av
mening i menneskelige fenomener. Hermeneutisk teori og metodikk representerer en
klar motpol til naturvitenskapelig tenkning og metodikk innenfor psykologi og andre
humanvitenskaper.
• Heuristikker: Forenklede regler, nærmest tommelfingerregler, som tjener som
grunnlag for mange av våre beslutninger. De gjør tilpasningen til hverdagslivet mer
effektiv. I større sammenhenger blir imidlertid heuristikkene for enkle og kan lede til
svært uhensiktsmessige og gale beslutninger.
• Hjernebarken: Øverste del av hjernen, også kalt cortex, som er området for all
bevisst og kontrollert aktivitet, jf. top-down. Hjernebarkens størrelse utgjør et
avgjørende skille mellom mennesker og dyr. Den har fire lapper, frontal-, occipital-,
parietal- og temporallappen. Frontallappen har en overordnet kontrollfunksjon.
• Hjernestammen: Hjernens dypere strukturer, som er viktige for en rekke psyko-
logiske funksjoner, som læring og hukommelse, sansning og persepsjon, emosjoner,
stressmestring. De viktigste strukturene er det autonome nervesystem, hypofysen,
amygdala, thalamus og hypothalamus. Hjernestammens aktivitet styres automatisk,
uten bevisst medvirkning, jf. bottom-up.
7

• Holdninger: Evaluerende innstillinger til personer, objekter eller tema med en viktig
motiverende funksjon. Holdninger har et kognitivt, et emosjonelt og et atferdsmessig
aspekt. Det emosjonelle aspektet anses som det viktigste, noe som gjør at holdninger
ofte er vanskelige å endre.
• Humanistisk psykologi: Teoretisk hovedretning som oppstod rundt 1950. Den har
som grunnsyn at mennesket har fri vilje og kan ta ansvarlige valg, basert på en trygg,
realistisk selvoppfatning. Humanismen markerte seg som en klar motpol både til
psykoanalysen og behaviorismen. Rogers og Maslow er sentrale teoretikere.
• Identitetsoppnåelse: Optimalt endemål for utviklingen i ungdomsårene. Moden
identitet innebærer at den unge finner en selvstendig, meningsfull plass i det voksne
samfunn. Det krever en trygg, realistisk selvoppfatning og bevissthet om hva han kan
bidra med til fellesskapet. Dette skaper grunnlag for sosial og kulturell tilhørighet.
• Indre motivasjon: Atferd som vi utøver fordi den er selvmotiverende. Handlingsutøvelsen
gir mening og glede i seg selv.
• Indre motsetninger: Ulike mentale prosesser trekker oss i ulike retninger. F.eks.
ønske om å hevde oss selv vs. frykten for å møte andres fordømmelse. Indre
motsetninger står sentralt i psykodynamisk teori.
• Insentiv: Enhver ytre faktor med motiverende kraft, f.eks. en pengegevinst.
• Instinkt: Medfødt handlingsmønster som utløses automatisk under spesifikke
stimulusbetingelser, og som vi i hovedsak finner i dyreverdenen. Det er svært lite av
menneskelig atferd som kan tilskrives instinkter.
• Intelligens: Et individs mentale kapasitet. Tradisjonelt ble den betraktet som evnen til
raskt og effektivt å reflektere over og løse komplekse problemer. I dag definerer
mange teoretikere intelligens som evnen til å tilpasse seg de sosiale og kulturelle krav
som møter oss. Gardner er en framtredende representant for dette perspektivet.
8

• Intermitterende forsterkning: Uregelmessig forsterkning av atferd. Hvis en atferd
blir intermitterende forsterket, opprettholdes den svært lenge. Begrepet hører inn under
operant læringsteori.
• Internalisering: Psykologisk prosess som gir oss et personlig eierforhold til våre
holdninger og verdier. Internalisering forutsetter at barn får formidlet verdier fra sine
nærmeste, som blir forpliktende ved at de blir integrert med barnas egne følelser.
• Intersubjektivitet: Relasjonelt fenomen, der to personer har felles oppmerksomhet
enten på hverandre (primær) eller på et tredje objekt (sekundær). Begrepet brukes mest
om den tidlige relasjonen mellom spedbarn og foreldre, som i den aller første tiden har
mest preg av primær intersubjektivitet. Den sekundære kommer noe senere, når barn
og voksen har felles fokus f.eks. på en leke.
• Katarsis: Utladning av psykisk energi gjennom utøvelse av aggresjon. Begrepet hører
hjemme i Freuds psykoanalyse. Et viktig poeng hos Freud er at katarsis kan oppnås på
sosialt akseptable måter, f.eks. i kampidrett.
• Klassisk betinging: Læringsteori innenfor behaviorismen. Hvis en nøytral stimulus
blir presentert samtidig med en stimulus som automatisk vekker en ubetinget reaksjon,
vil den nøytrale stimulusen etter hvert vekke samme reaksjon når den blir presentert
alene. Vi har fått en betinget eller lært reaksjon på en betinget stimulus.
• Klientsentrert terapi: Terapiform utviklet innenfor humanistisk psykologi (Rogers).
Den legger større vekt på terapeutens holdning til klienten enn på hvilke terapeutiske
metoder som blir benyttet. Det essensielle er at terapeuten har en empatisk, støttende
og bekreftende holdning.
• Kognitiv dissonansteori: Teori om endring av holdninger. Hvis vi på en eller annen
måte forledes til å handle i strid med en av våre holdninger, vil det oppstå kognitiv
dissonans. Denne er så ubehagelig at den må fjernes, og det enkleste er da å endre
holdningen som vi har handlet i strid med.
9

• Kognitiv psykologi: Hovedretning som oppstod rundt 1960, og som har hatt en svært
framtredende posisjon i nyere psykologi. Bred forskning på kognitive prosesser har
bidratt til å etablere mye ny kunnskap om menneskets tenkning. Sentrale kognitive
prosesser er persepsjon, oppmerksomhet, arbeids- og langtidshukommelse.
• Kompensering: Forsvarsmekanisme der en person velger å engasjere seg i ideell,
høyverdig virksomhet for å dempe følelser av skam og skyld.
• Komplementær relasjon: Relasjon basert på forskjell i makt og status, der en part er
one-up og den andre one-down, f.eks. lærer–student. Jf. metakomplementær og
symmetrisk relasjon.
• Konformitet: Evne til å følge de sosiale normer som til enhver tid omgir oss.
• Kreativitet: Kognitive prosesser som gjør oss i stand til å skape noe helt nytt og
grensesprengende. Et produkt må ha høy kvalitet og stor relevans for andre mennesker
hvis det skal kunne kalles en kreativ løsning.
• Krise: Situasjon som setter en person helt ut av spill, slik at han ikke klarer å håndtere
den med sine tilvante løsningsstrategier. Kriser er som oftest knyttet til tap av noe som
har vært verdifullt i livet.
• Kriseforløp: Prosessen som en kriserammet person må gjennomleve for å nå tilbake
til normal fungering. Forløpet er i enkelte teorier delt inn i faser. Den mest kjente
faseinndelingen er sjokkfasen, reaksjonsfasen, bearbeidingsfasen og nyorientering.
• Kulturpsykologi: Nyere teoretisk og empirisk disiplin i psykologien. Den har som
utgangspunkt at mange av menneskets egenskaper er kulturbestemte. Dermed ser en
det som en viktig oppgave å drive forskning på kulturelle variasjoner og forskjeller. Jf.
sosialkonstruktivismen.
10

• Kvalitativ forskning: Forskning som går relativt grundig inn i en problemstilling, og
søker etter en dypere mening eller kvalitet i utsagn eller fenomener. Dette forutsetter
små utvalg, og det er vanskelig å generalisere til større grupper ut fra kvalitative funn.
De egner seg imidlertid ofte godt til hypotesedannelser. Jf. kvantitativ forskning.
• Kvantitativ forskning: Forskning på utbredelsen av bestemte holdninger, atferds-
tendenser og andre psykologiske og sosiale fenomener i en populasjon av mennesker.
Data hentes fra spørreskjema eller strukturert observasjon, som gjør at de kan
kvantifiseres. Kvantitative undersøkelser bruker store utvalg, og resultatene blir
generalisert til hele populasjonen som utvalget er hentet fra. Jf. kvalitativ forskning.
• Langtidshukommelse (LTH): Hjernens lager av personlige minner, kunnskaper og
prosedyrer for handlinger. LTH har ubegrenset kapasitet. Minner har plass i den
episodiske, kunnskaper i den semantiske, og handlingsprosedyrer, f.eks. svømming, i
den prosedurale hukommelsen. Lagret materiale må være organisert for at vi skal
gjenhente det, jf. skjema.
• Lineær forklaring: Årsaksforståelse basert på erkjennelsen av at hendelse A av ren
nødvendighet forårsaker virkning B. En slik forståelse gir begrenset innsikt i
psykologiske og sosiale prosesser. Jf. sirkulær forklaring.
• Læring: Endringer av atferd, tenkning og opplevelser som resultat av nye erfaringer.
• Lært hjelpeløshet: Handlingsvegring som skyldes en stabil forventning om å bli
utsatt for noe negativt. En lært hjelpeløs person er verken i stand til å unngå eller
mestre de negative hendelsene.
• Makt: Noen menneskers mulighet til å få sin vilje gjennom, uavhengig av om andre
mennesker skulle gjøre motstand. Det finnes flere typer maktmidler. Fysisk maktbruk
er det mest åpenbare, men i profesjonell sammenheng er definisjonsmakt og
ekspertmakt vel så viktig. Jf. paternalisme.
11

• Mestringsforventning: Evne til å sette seg klare handlingsmål, kombinert med en
forventning om å gjennomføre målene. Begrepet, som på engelsk kalles self-efficacy,
hører til sosialkognitiv teori, og er lansert av Bandura. Kan betraktes som en motsats
til lært hjelpeløshet.
• Metakognisjon: Kunnskap om vår egen læring, hvilke lærestrategier vi bør benytte,
og hvor mye innsats som kreves av oss for å lære.
• Metakomplementær relasjon: En type komplementær relasjon der maktforholdet er
snudd på hodet, slik at den som befinner seg one-down, disponerer mest makt. F.eks.
moren som styrer sin voksne sønn ved hjelp av sin skrøpelighet.
• Modellæring: Læring ved observasjon av modeller. Barn lærer mye av modeller,
særlig personer som de ser opp til og har nære relasjoner til. Hvis barna observerer at
modellene får forsterket sin atferd, er modelleffekten ekstra stor. Modellæring er
lansert av Bandura, og er den sentrale læringsformen i sosialkognitiv teori.
• Modning: Genetisk bestemte endringer som inntreffer på ulike tidspunkt i livet. De
fleste endringer som skjer i løpet av et individs utvikling, er resultat av et samspill
mellom læring og modning, f.eks. når barn lærer å snakke.
• Motivasjon: Sammensatte mentale prosesser som gir atferden energi, mål og retning.
Emosjonelle prosesser er særlig sentrale for motivasjonen. Begrepene motivasjon og
emosjoner henger derfor nært sammen.
• Motoverføring: Ubevisst prosess der en hjelper retter sterke følelser mot sin klient,
mens de egentlig er rettet mot en person i hjelperens fortid som hun hadde en
vanskelig relasjon til. Jf. overføring.
• Norm om gjenytelse: Norm for prososial atferd som gir oss en moralsk forpliktelse til
å hjelpe mennesker som har vært hjelpsomme og vennlige mot oss.
12

• Norm om sosial rettferdighet: Norm for prososial atferd basert på troen på at livet
stort sett er rettferdig. Folk oppnår jevnt over det de gjør seg fortjent til. Noen ganger
kan imidlertid konsekvensene av ukloke og uansvarlige handlinger bli vel alvorlige, og
da har vi en forpliktelse til å yte hjelp til vedkommende for å gjenopprette balansen.
• Norm om sosialt ansvar: Norm for prososial atferd som forplikter oss til å hjelpe
mennesker med begrenset evne til å hjelpe seg selv, f.eks. små barn, syke, folk med
nedsatt funksjonsevne.
• Objektrelasjonsteori: Fellesbetegnelse for flere psykodynamiske teorier. De hevder
at det sentrale tema i personlighetsutviklingen er barnets indre mentale bilde av moren
som blir dannet i de første leveår. Her avviker teoriene fra Freud, som tillegger barnets
primitive seksuelle drifter størst vekt.
• Offerstrategi: Forsvarsmekanisme der en begrunner egen mindreverdsfølelse med at
en er blitt såret eller krenket av andre mennesker. Strategien har mye til felles med
projeksjon, i og med at det skjer en overføring av skyld på andre. Den har imidlertid
gjerne et mer selvmedlidende enn utagerende uttrykk.
• Ontogenese: Genene som vi får overført fra våre foreldre, og som bidrar til våre
individuelle særtrekk. Jf. fylogenese.
• Operant læringsteori: Læringsteori innenfor behaviorismen. Den er utviklet av
Skinner, basert på tesen om at vi lærer gjennom konsekvensene vi får på atferden vår.
Konsekvenser som endrer hyppigheten av en atferd, kalles forsterkere.
• Oppmerksomhet: Kognitiv prosess som gir riktig fokus under persepsjon.
Oppmerksomheten har dermed en styrende funksjon. Det skilles mellom flere typer.
Fokusert oppmerksomhet trenger vi f.eks. når vi skal få med oss innholdet i det vi
leser, noe som krever energi. Selve leseprosessen er automatisert, og illustrerer
distribuert oppmerksomhet. At noen handlinger kan utøves automatisk, gjør delt
oppmerksomhet mulig, slik at vi kan gjøre flere ulike ting samtidig.
13

• Overflateprosessering: Ren, mekanisk repetisjon av informasjon i arbeidshukom-
melsen, uten meningsskapende bearbeiding. Pugging er et illustrerende eksempel.
• Overføring: Ubevisst prosess der en klient retter sterke følelser mot sin hjelper, mens
følelsene egentlig er rettet mot en sentral person i klientens fortid, f.eks. en streng far.
Prosessen ble opprinnelig knyttet til terapeutiske relasjoner, men kan også gjøre seg
gjeldende i andre profesjonelle relasjoner. Jf. motoverføring.
• Overfortolkning: Fortolkningene som foreldre formidler av ønsker og hensikter hos
sine barn, før de bevisst har utviklet hensikter. Gode og realistiske fortolkninger anses
som viktige for barnets språklige og sosiale utvikling.
• Parentifisering: Fenomen som innebærer at barn overtar foreldrerollen i en familie,
fordi foreldrene ikke makter å ta voksenansvaret selv.
• Paternalisme: Ytre legitimert makt som brukes uten tilstrekkelig tillit hos dem som er
gjenstand for maktutøvelsen.
• Permissiv oppdragelse: Oppdragelsesmønster der engasjementet i barnas ønsker og
gjøremål er høyt, men der det stilles lite krav og forventninger.
• Persepsjon: Kognitiv prosess som fortolker og gir mening til sanseinntrykk. Den
fungerer raskt og automatisk, og krever derfor lite energi. Noen av dens egenskaper er
medfødte, f.eks. gestaltprinsippene, men erfaringen spiller den viktigste rollen for
fortolkningen.
• Personlig autoritet: Markering av autoritet og makt på en tydelig og samtidig trygg
og troverdig måte. Personlig autoritet formidles først og fremst på det analoge
kommunikasjonsnivå.
• Personlighet: Et individs unike og karakteristiske måte å tenke, føle og handle på.
Personligheten gjør individet gjenkjennelig og forutsigbart.
14

• Personlighetsforstyrrelser: Kategori av psykiske lidelser der kjennetegnet er
personlighetstrekk som opptrer i overdreven og fastlåst form. Dette skaper store
vansker for pasientenes sosiale tilpasning. Det finnes tre underkategorier av
personlighetsforstyrrelser: eksentriske, dramatiske/uberegnelige, og
engstelige/bekymrede forstyrrelser. På folkemunne snakker vi om psykopater, men
dette er ikke en psykiatrisk diagnose. Psykopatene hører inn under den
dramatiske/uberegnelige kategorien.
• Positiv psykologi: Ny psykologisk bevegelse, startet av Seligman i 1998. Den
anklager tradisjonell psykologi for å være for opptatt av menneskelig sårbarhet,
problemer og lidelser. I stedet hevdes det at vi må forske mer på folks muligheter og
ressurser, som gjør at de klarer å tilpasse seg, mestre sin daglige tilværelse, og oppnå
et godt liv til tross for sine problemer.
• Posttraumatisk stressforstyrrelse: Psykisk lidelse som oppstår etter en alvorlig
traumatisk påkjenning. Symptomene består i stadig gjenopplevelse av traumet både i
drømmer og våken tilstand, avflatede følelser og et kronisk forhøyet angst- og
aktiveringsnivå.
• Prestasjonsmotivasjon: Motivasjonsfaktorer som ligger bak våre prestasjoner.
Prestasjonsatferd kan både styres av troen på å lykkes og av frykten for å mislykkes.
Stor tro på suksess kombinert med lav frykt for å mislykkes gir best prestasjoner.
• Projeksjon: Forsvarsmekanisme der selvforsvaret består i å legge skylden for egen
følelse av mislykkethet over på andre. Strategien har gjerne et aggressivt, utagerende
preg. Den betraktes som en umoden og sosialt uhensiktsmessig strategi.
• Proksimal utviklingssone: Nøkkelbegrep i Vygotskys teori om barns utvikling.
Barns proksimale eller nære utviklingssone betegner forskjellen mellom det barn
klarer å lære seg på egen hånd og det de oppnår med støtte fra en kyndig læremester.
Jf. stillas.
15

• Psykiatri: Betegnelse for den medisinske vitenskapen om psykiske lidelser. Den
betegner dessuten helsetjenestene som gir behandling til mennesker med psykiske
lidelser.
• Psykoanalyse: Freuds grunnleggende teori fra først på 1900-tallet. Den omhandler
menneskets indre, psykiske krefter, bevisste og ubevisste. Kreftene er representert ved
id, ego og superego. Id er individets ubevisste, lystorienterte drifter, superego en
streng, ubevisst “moralens vokter” som står i konstant konflikt med id, mens ego som
eneste bevisste instans har som funksjon å gi id utløp for sine drifter på sosialt
akseptable måter. Ego kommer lett i klemme mellom id’s drifter og superegos krav.
• Psykodynamiske teorier: Et samlebegrep for teorier som har sitt utspring i
psykoanalysen. De har felles at de vektlegger menneskets indre motsetninger, særlig
betydningen av ubevisste impulser. Samtidig er det mange som avviker fra Freud på
sentrale områder. Objektrelasjonsteori og relasjonell psykoanalyse er to innflytelses-
rike psykodynamiske teorier.
• Psykologisk hardførhet: Sammensatt mental egenskap (hardiness) som fremmer
stressmestring. Kjennetegnes av evne til å inngå forpliktende forhold til andre,
opplevelse av kontroll over tilværelsen, og evne til å gi seg i kast med utfordringer. Jf.
mestringsforventning.
• Psykoser: Hovedkategori av psykiske lidelser kjennetegnet av sviktende
realitetsoppfatning. Schizofreni er den alvorligste og hyppigst forekommende
psykotiske lidelsen.
• Punktuering: “Utklipp” av en kommunikasjonssekvens, der vi definerer hvor
sekvensen starter og hvor den avsluttes. Ulik punktuering kan gi vidt forskjellige
fortolkninger av sekvensen.
• Rasjonalisering: Forsvarsmekanisme der en tar brodden av noe vondt og meningsløst
ved å gi det en akseptabel og ufarliggjørende forklaring.
16

• Reaksjonsdannelse: Forsvarsmekanisme der en forsøker å fortrenge forbudte tanker
som bidrar til skyld og skam ved å bekjenne seg til den stikk motsatte oppfatning.
• Relasjonell psykoanalyse: Fellesbetegnelse for en rekke psykodynamiske teorier av
nyere dato. I motsetning til Freud, mener de at mennesket er et grunnleggende sosialt
vesen. De ser ikke det ubevisste utelukkende som arena for fortrengte smertefulle
erfaringer, men hevder at det også inneholder kreative og relasjonssøkende drivkrefter.
Videre hevder de at vi ikke bare har et selv, men flere selvtilstander. Dette
mangfoldige selvet representerer flere ulike måter å erfare, tenke og handle på.
• Resiliens: Sunn utvikling til tross for høy risiko for utviklingsskader. Forutsetter
beskyttelsesfaktorer både i barnet selv og dets egenskaper og i barnets omgivelser.
• Rolle: Summen av de forventninger som knytter seg til den enkeltes posisjon i en
gruppe. Roller kan være formelle eller uformelle. Standardroller betegner en rekke
uformelle roller som ofte går igjen når en gruppe dannes, f.eks. frontfiguren, den
ambisiøse, klovnen. Slike roller låser gruppen fast og bidrar ikke til utvikling.
• Selvbebreider: Forsvarsmekanisme der en bebreider seg selv for alt som går galt for å
komme andres anklager i forkjøpet.
• Selvoppfyllende profeti: Sosial prosess som skjer når stereotype forestillinger om en
bestemt person eller gruppe framstår som forventninger til hvordan de vil oppføre seg.
Over tid vil personen eller gruppen adoptere disse forventningene til seg selv og
handle i tråd med dem. Det har da oppstått en selvoppfyllende profeti.
• Selvpersepsjonsteori: Teori om endring av holdninger. Alle våre holdninger er ikke
like forpliktende. Skulle vi av en eller annen grunn handle i strid med en av dem, vil vi
i etterkant justere holdningen slik at den samsvarer bedre med atferden vi har utøvd.
• Sirkulær forklaring: Årsaksforklaring basert på at to aktører som samhandler, A og
B, påvirker hverandre gjensidig og dermed kontinuerlig vil veksle om å være årsak og
virkning. Systemteori er basert på sirkulære forklaringer. Jf. lineær forklaring.
17

• Situasjonsforklaring: Attribusjon av en persons handling til årsaker utenfor personen,
f.eks. flaks, tilfeldigheter, vanskelige kjøreforhold. Jf. egenskapsforklaring.
• Skjema: Organiserte, meningsbærende strukturer av informasjon i langtidshukom-
melsen. Skjemaene styrer våre forventninger, vurderinger og beslutninger.
• Somatoforme lidelser: Kategori av psykiske lidelser som viser seg som somatiske
plager, uten at disse kan påvises ved medisinske undersøkelser. Hypokondri er en av
de somatoforme lidelsene.
• Sosial fasilitering: Fenomen som forklarer hvordan publikum påvirker våre
prestasjoner. Tilstedeværelse av tilskuere øker vår emosjonelle beredskap og
angstnivået. Da har vi en tendens til å vise vår dominante atferd, det vil si vårt normale
prestasjonsnivå. Dette betyr at publikum har en positiv funksjon på prestasjoner som
vi er trygge på, mens de virker forstyrrende hvis vi er usikre på det vi skal gjøre.
• Sosiale normer: Folks gjensidige forventninger til hverandre om hvordan de bør
tenke, føle og oppføre seg.
• Sosialkognitiv teori: Teoretisk retning som opprinnelig hadde sitt utspring i
behaviorismen. Teorien ble lansert av Bandura, og ble først kalt sosial læringsteori. Til
forskjell fra Skinner, opererer Bandura med begreper for indre, kognitive prosesser.
Dette har han vektlagt stadig sterkere, noe navneendringen til sosialkognitiv teori
viser. Modellæring er det mest sentrale læreprinsipp i sosialkognitiv teori.
• Sosialkonstruktivisme: Teoretisk perspektiv som begynte å gjøre seg gjeldende i
1970- og 80-årene. Budskapet er at svært mye av menneskers virkelighetsforståelse er
sosialt og kulturelt skapt og ikke en absolutt sannhet. Språkets rolle blir sterkt vektlagt
i denne konstruksjonsprosessen. Vygotsky er en sentral sosialkonstruktivistisk
teoretiker i psykologien. Jf. kulturpsykologi.
18

• Sosialpsykologi: Spesialområde i psykologien som har det sosiale mennesket som
hovedtema. Forskning og teoriutvikling er knyttet til følgende tre områder: sosial
påvirkning, sosial tenkning og sosiale relasjoner.
• Sosialt dagdriveri: Ikke helt uvanlig fenomen i gruppevirksomhet, som består i at
mange yter mindre når de er i en gruppe enn når de jobber på egen hånd. Fenomenet
kan motvirkes ved styrking av gruppeidentiteten, og ved tettere oppfølging av det
enkelte gruppemedlem.
• Stadieteori: Betegnelse på en type utviklingsteorier hvor barnets utvikling betraktes
som en prosess som går gjennom biologisk bestemte stadier. Hvert stadium har en
rekke spesifikke utviklingsoppgaver. Hvis disse oppgavene ikke gjennomføres i løpet
av stadiet, blir det vanskelig å løse dem senere. Eriksons teori om psykososial
utvikling og Piagets teori om kognitiv utvikling er to av de mest kjente stadieteoriene.
• Stemningslidelser: Kategori av psykiske lidelser der hovedsymptomet er et unormalt
høyt (mani) eller lavt (depresjon)stemningsnivå. Den hyppigst forekommende
stemningslidelsen er rene depresjoner. Ved manisk-depressiv lidelse svinger
pasientene mellom manier og depresjoner.
• Stereotypier: Forenklede og fastlåste oppfatninger om bestemte personer, grupper
eller tema, uten tilstrekkelig empirisk grunnlag. Stereotypier kan i verste fall utvikles
til fordommer.
• Stillas: Læreprinsipp som innebærer at en lærer må starte opplæring av et barn på det
nivå barnet allerede mestrer og bygge videre på det. Jf. proksimal utviklingssone.
• Stress: Begrep med flere betydninger. For det første betegner stress en påvirkning
som vi opplever som forstyrrende og ubehagelig, en såkalt stressor. Samtidig blir
stress brukt om selve opplevelsen og reaksjonen vår på stresset eller stressoren.
Stressreaksjoner har en opplevelsesmessig, en fysiologisk og en atferdsmessig side.
19

• Stressmestringsstrategier: Ulike strategier vi benytter for å håndtere stress. Vi skiller
mellom problemfokuserte strategier, emosjonsfokuserte strategier og sosial støtte.
• Støy i kommunikasjon: Ulike faktorer som forstyrrer kommunikasjonen mellom
mennesker. Det kan være forskjell i kjønn, alder og kultur; dårlig samsvar mellom det
digitale og analoge nivå; eller støy i selve språkbruken. I sistnevnte kategori finner vi
skjulte antagonister (nedvurderinger), bruk av merkelapper, subjektive projeksjoner
(egne meninger formidles som allmenne sannheter), og indirekte tale.
• Synergieffekt: Effekt som oppstår når en gruppes felles innsats overstiger summen av
de enkelte medlemmenes bidrag hver for seg. En motsats til sosialt dagdriveri.
• Symmetrisk relasjon: Relasjon basert på likhet i makt og status, f.eks. student–
student. Jf. komplementær relasjon.
• Systematisk desensitivisering: Behandlingsmetode overfor angst som benytter seg av
prinsipper fra klassisk betinging. Den egner seg best overfor spesifikke fobier.
Klienten presenteres for ulike stimuli relatert til fobien, fra mer ufarlige til svært
angstskapende. Samtidig får klienten trening i avslapningsteknikker som han skal
benytte i de angstutløsende situasjonene.
• Systemteori: Teoretisk perspektiv som først ble benyttet i mekanikk og biologi, men
som siden ca. 1960 er blitt tatt i bruk også i sosialvitenskap og psykologi. Bateson
spilte her den viktigste rollen. Systembegrepet kan benyttes både om sosiale grupper
som familien og om individet som eget system. Kommunikasjonen innad i og mellom
systemer er et sentralt tema i systemteori.
• Tilknytning: Den sterke og nære relasjon som dannes mellom barn og foreldre (eller
andre omsorgspersoner) mot slutten av barnets første leveår. Bowlby hevdet at
tilknytning har hatt evolusjonsmessig betydning, fordi den har sikret nærhet mellom
mor og barn i farefulle situasjoner. Når barnet føler seg utrygt, viser det ved signaler
(gråt, smil) eller atferd (krabbing) at det trenger mors eller fars nærhet. Dette kalles
20

tilknytningsatferd. Tilknytning settes også i relasjon til barnets utforskning. Barn
trenger gode tilknytningspersoner som trygghetsbase i sin egen utforskning.
• Tilskuereffekten: Psykologisk fenomen som hemmer folks tilbøyelighet til å gripe
inn i nødssituasjoner når det er mange tilskuere. Forklaringen er at situasjonen blir mer
uklar og dermed vanskeligere å fortolke når det er så mange til stede. Når ingen
reagerer, kan det vel ikke være så farlig. Folk vegrer seg også for å ta det første skritt, i
frykt for å mangle kompetanse og dumme seg ut.
• Top-down: Prosesser som starter i hjernebarken og formidler informasjon nedover i
strukturene. Top-down-prosessene er bevisste og energikrevende, og er nødvendige
ved alle handlinger som krever konsentrasjon og bevisst refleksjon. Vi fungerer best
når det er balanse mellom top-down- og bottom-up-prosessene.
• Transaksjon: Et syn på utvikling som understreker at påvirkningen mellom voksne og
barn er gjensidig. Barn blir ikke ensidig påvirket utenfra, men påvirker selv sine
omgivelser. De har en aktiv rolle i sin egen utvikling. Jf. sirkulær forklaring.
• Traume: Overveldende, ukontrollerbar hendelse som utgjør en ekstraordinær
emosjonell belastning for dem som rammes. Traumer gir høy risiko for følgeskader,
f.eks. posttraumatisk stresslidelse.
• Trekkteori: Personlighetsteorier som hevder at personligheten er sammensatt av en
rekke stabile trekk, f.eks. åpen, ansvarlig, utadvendt, omgjengelig, ubekymret. Flere
personlighetstester er utviklet på grunnlag av trekkteorier. Femfaktormodellen (The
Big Five) er en av de mest anerkjente trekkteoriene.
• Tvangslidelser (OCD): Kategori av psykiske lidelser der tvangstanker eller
tvangshandlinger er hovedsymptom. Hvis tvangspregede handlinger forhindres, stiger
angstnivået, og panikkangst kan oppstå.
• Type A-mønster: Atferdsmønster som kjennetegnes av at individet setter svært store
krav til seg selv og andre, med høye ambisjoner og sterk konkurranseinnstilling.
21

Mønsteret er forbundet med uvanlig høy og langvarig fysiologisk aktivering under
stress, noe som gir høy risiko for hjerterelaterte lidelser.
• Uinvolvert oppdragelse: Oppdragelsesmønster som verken bærer preg av noe
engasjement i barna eller forventninger og krav til dem. Mønsteret skyldes oftest store
personlige vansker hos foreldrene, som rusmisbruk og psykiske lidelser.
• Utvikling: Tidsbestemte fysiologiske og psykologiske endringer. Språk og tenkning er
typiske utviklingsområder, hvor det skjer betydelige endringer i funksjon innenfor
ganske snevre aldersintervall.
• Utviklingsøkologisk modell: Betegnelse på Bronfenbrenners modell som beskriver
fire påvirkningsnivå i barns utvikling. Disse er mikro-, meso-, ekso- og makronivået.
Et viktig poeng i modellen er at påvirkningen mellom nivåene er gjensidig. Barn blir
ikke ensidig påvirket, men kan selv utøve påvirkning på høyere nivå.
• Vekstmotivasjon: Motivasjonsfaktorer som ikke er begrunnet i behov for å dekke opp
underskudd, men som bidrar til personlig vekst og utvikling, f.eks. kulturaktiviteter,
trening, reising.
• Visdom: Verdsatt psykologisk tilstand som vi finner hos en del eldre mennesker.
Mennesker som besitter visdom, kjennetegnes av rik livserfaring, særlig på det sosiale
og mellommenneskelige området. De har klart å etablere et mer helhetlig perspektiv
på livsløpet, og har utviklet god evne til å håndtere det usikre i tilværelsen. Dette gjør
dem ofte velegnet som rådgivere og veiledere for yngre mennesker.
• Vitenskapelighet: Vitenskapelig virksomhet er basert på nysgjerrighet på verden og
motivasjon for å søke ny kunnskap. Dette må samtidig være koblet med en kritisk
holdning til hva som er gyldig kunnskap og hvordan slik kunnskap kan oppnås.
• Ytre motivasjon: Motiverte handlinger som er orientert mot et ytre mål, uten at det er
noen naturlig forbindelse mellom handling og mål. Ytre motiverende mål kalles
insentiv.
22