SexarbeId fIkSjon polItIkk og vIrkelIghet håndteringen av drapet på Lillian o'dare er bare ett av flere spesielt brutale uttrykk for vold i samfunn som lar noen grupper være fritt vilt. Bergen 2006. Rebecca Rist var 27 år da hun ble funnet død bak en trafokiosk i Breisteinsvegen i Bergen 21.desember dette året. Vi fikk ikke vite så mye om henne, bortsett fra at hun hadde vokst opp i Åsane i Bergen, var 165 cm høy, blond, slank og iført en rød boblejakke da hun ble kjørt bort i en hvit personbil rundt midnatt den 2. desember. Det meste av mediedekningen fokuserte på at hun var narkoman og tilknyttet prostitusjonsmiljøet i byen, som om dette var nok informasjon til å forklare hvorfor hun forsvant. frItt vIlt Canadiske Lillian O'Dare var 34 år gammel da hun forsvant i september 1978. Det tok over to tiår fra grisebonden Robert Pickton begikk sine første drap til myndighetene satte tilstrekkelige politiressurser på saken. På det tidspunkt saken for alvor rullet i kanadiske media, mistenkte en at Pickton sto bak 65 drap, samtidig som det ble pinlig klart at personer fra visse grupper i samfunnet bare forsvant uten at noen autoriteter grep inn. Man kan heller ikke i dag gjøre rede for de rundt 520 urfolkskvinner som er meldt savnet, men mange mistenker at de, i likhet med Lillian ble ofre for seksualisert vold. Vi vet ikke mye O'Dare, bare noen få trivielle detaljer, som at hun hadde bursdag på samme dag som elvis Presley og at hun vokste opp på et sted som heter Williams Lake utenfor Vancouver. Mediene fortalte aldri historien om de politiske og sosiale forholdene som førte til at akkurat hun forsvant. Heller ikke kunne mediene gi noen god forklaring på hvorfor det tok så lang tid før noen reagerte. O'Dare er bare ett av flere spesielt brutale uttrykk for vold i samfunn som lar noen grupper være fritt vilt. Man kan også nevne massemorderen i Ipswich i Storbritannia i 2006 og Av Synnøve Jahnsen, stipendiat, Senter for kvinne- og kjønnsforskning, UIB likene som fortsatt graves opp fra stranden på Long Island i New York. Også i Norge og i andre nordiske land har vi sett flere dødsfall og svært alvorlige eksempler på vold, både på innemarkedet og i gateprostitusjon, selv om de ikke har like makabre detaljer som eksemplene vi kjenner fra utlandet. the green rIver kIller 17. desember markerte <strong>PION</strong>, prostituertes interesse organisasjon i Norge for aller første gang den internasjonale dagen for bekjempelse av vold mot sexarbeidere. Dagen har sin opprinnelse i California, USA og ble innstiftet til minne om ofrene for massemorderen Gary Leon Ridgeway, også kjent som The Green River Killer. Han ble dømt for å ha myrdet 49 kvinner. Morderen fortalte politiet at han begikk sine ugjerninger mot prostituerte fordi dette var en gruppe ingen brydde seg om og ingen ville melde savnet, og at han hadde regnet sannsynligheten for å bli tatt som lav. Mens jeg deltok på <strong>PION</strong>s markering i Oslo, samlet aksjonister fra Sexwork Outreach Project (SWOP) og venner av meg seg i en liten kirke i <strong>ned</strong>re Manhattan, New York. Mens Occupy Walstreet-bevegelsen som holdt til på plassen rundt kirken, ble jaget av politiet, var stemningen innenfor en annen. Familie, venner og bekjente samlet seg og lot stillheten og tomrommet tale sitt språk om dem som er borte. Hvordan snakkes det om volden? Noen vil hevde at risiko for vold og overgrep er en del av hverdagen for mennesker i prostitusjon, mens andre ser kommersiell sex som prostitusjon og pornografi som voldelige fenomen i seg selv. UnyanSert Sett fra et radikalfeministisk ståsted er det lite å vinne på å skille mellom dem som er offer for prostitusjon som et krenkende og voldelig fenomen i seg selv på den ene siden, og dem som strategisk velger prostitusjon som en alternativ inntjeningsvei og del av andre prosjekter, for eksempel knyttet til migrasjon eller for å finansiere studier, reiser og livsstiler. Den radikalfeministiske forståelsen står sterk i Norge, som i mange andre skandinaviske land, og mange mener i dag at prostitusjon først og fremst er et uttrykk for økonomisk ulikhet i samfunnet og menns makt over kvinner. I den offentlige debatt overses mangfoldet i det kommersielle sexmarkedet, og ofte reduseres debatten til å kun handle om en bestemt gruppe som er involvert i en bestemt handling. I stor grad er det bildet av den mindreårige gateprostituerte som holdes frem i den offentlige debatten. For det er henne som skal reddes. I mindre grad er journalister og politikere opptatt av gutter og menn. Homoseksuelle og transseksuelle som også selger sex, kan også være sårbare for vold, tvang og utnyttelse i forbindelse med dette. en er også i liten grad villig til å anerkjenne at de som selger sex kan være involvert i ulike former for sexarbeid. De som betrakter sex som en form for arbeid, har gjerne en vid forståelse av hva som menes med dette. Det er ikke alle som vil sidestille ulike former for arbeid innen sexsektoren med andre former for arbeid, på tross av at de ønsker å ha rettighetene som arbeider heller enn offer. Sexarbeid innebærer varierende grad av fysisk kontakt med klienter, og begrepet kan romme ulike former for seksuell opptreden, som for eksempel prostitusjon, eskortetjenester, dominans, pornografi, striptease, lapdans, erotisk dans, telefonsex og websex for å nevne noen av de mange formene arbeid i sexsektoren kan ta. 4 5