“Fantastisk og flott”

Konfirmasjonsleir på Mesnalia 

“Fantastisk og flott” 

Denne reisen startet med en 3 timers busstur 

opp til Mesnali. Vi ble tatt godt imot og en 

«stor» festmiddag ventet på oss. Stor og stor; 

brødskiver med syltetøy stod på menyen. 

Under måltidet fikk vi vite alt vi trengte å vite, 

fra sikkerhet til oppvask. Konfirmantene fant 

det festlig at det var mer fokus på oppvasken 

enn hundekjøringsreglene. 

Alle ungdommene hadde et godt humør med seg 

og smilet stod fra øre til øre. Fredagen var en 

koselig og festlig dag. Konfirmantene hadde forsikret 

seg at de hadde høyttalere og musikk til 

1000. Første samling var gøy, lek og sang. 

Konfirmantene i 2013 har en fantastisk sangstemme 

og vi som ikke sang koste oss virkelig 

med å høre på. Det var også et storslagent band 

sammensatt av noen av lederne og en av kantorene 

i Fet Kirke. Her var det alt fra mørke toner i 

bassklarinetten, til lyse toner i trompeten og rytmiske 

vibber fra trommene. 

Lørdag morgen ble vi vekket med symbaler og lyden 

ble ikke tatt godt i mot hos konfirmantene. De 

fleste så og si spratt opp av senga. Til tross for de 

høye lydene, var alle klare og uthvilte etter en natt 

med fem timer søvn. Konfirmantene hadde på 

forhånd valgt hvilken aktivitet de ville bruke dagen 

sin på. Halvparten hadde valgt hundekjøring, mens 

resten dro til Sjusjøen Skisenter for å bruke dagen i 

skibakken. Alt i alt har alle hatt en fantastisk tur så 

langt og håper at alle er glade, fornøyde og slitne 

når vi sitter i bussen hjem på søndag. 

Intervju med konfirmanter 

Marthe Cathrine Ramstad (14) 

Hva har vært det 

beste på leiren? 

Det mest gøyale var 

hundekjøringa. Det var 

bra fordi alle var der 

og alle hadde godt 

humør. 

Beskriv leiren med 

to ord: 

Vilt og hysterisk. 

Hvilke forhåpninger hadde du til leiren? 

Mine forhåpninger til denne turen var å ha en fantastisk 

weekend med venninnene mine og å være 

masse ute 

2 

Jenny Eggen (14) 

Hva har vært det 

beste på leiren? 

Folka og stemningen, 

og bli kjent med 

klassekameratene på 

en annen måte 

Hvilke aktivitet var 

du med på og hvordan 

var det? 

jeg var på hundekjøring. 

det var gøy, 

men det var kaldt på beina 

Beskriv leiren med to ord: 

fantastisk og flott. 

Thea Johanna Hettasch og 

Trym Lervik Lauritsen 

FET MB NR. 2 2013 – ÅRGANG 59

I DETTE N U M M ERET 

Side 

Konfirmantleir . . . . . . . . . . . . . . . . 2 

Fra prekestolen . . . . . . . . . . . . . . . 5 

Gospelmannen . . . . . . . . . . . . . . . 6 

Ribbung dagene . . . . . . . . . . . . . . . 8 

KRIK-konfirmanter . . . . . . . . . . . 10 

Påskedrama . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 

Nytt fra gravlund . . . . . . . . . . . . . 15 

Oppslagstavla . . . . . . . . . . . . . . . 18 

Bryllupsfeiring . . . . . . . . . . . . . . . 20 

Slekters gang . . . . . . . . . . . . . . . 22 

Klokkene kaller på deg . . . . . . . . 23 

R EDAKTØREN HAR O R DET 

Sosiale medier 

Ca. 80 % av Norges befolkning 

benytter sosiale medier daglig. 

Hvordan påvirker dette hverdagen 

vår? Er våre hverdagsvaner 

endret? 

Kan det være lurt å stoppe opp og 

reflektere litt over om den nye 

måten å kommunisere på medfører 

endringer i vår sosiale omgang 

med familie og venner? 

Tenke litt over hvilke verdier det 

gir oss å møte mennesker face to 

face og ikke bare på Facebook? 

Nettsamfunn som Facebook, 

Twitter og You Tube benyttes daglig. 

Kommunikasjon via disse mediene 

gjør at vi raskt og effektivt 

kan holde oss oppdatert om hva 

som skjer med familie og venner, 

få god info om organisasjoner 

som interesserer oss etc. Dette er 

jo positivt! 

De nye sosiale mediene er kommet 

for å bli, men vi må lære oss 

å håndtere dem med omhu og 

omtanke. Vi må bli flinkere til å 

tenke over hvordan vi bruker mediene, 

hva vi formidler og hvor 

mye tid vi vier denne formen for 

samvær. En artikkel i VG nett 19. 

februar forteller at elever skryter 

av anmerkninger de får på skolen 

og henger ut lærerne sine på 

Facebook. ”Nettet har ingen grenser 

lenger,” sier eksperter som jobber 

med nettbruk hos barn og 

unge. Ungdom selv uttaler at 

mobbing på sosiale medier er blitt 

et samfunnsproblem. Ei 17 år 

gammel jente skrev i Aftenposten 

i januar at hun ikke ble invitert 

til en sosial sammenkomst med 

venner fordi hun ikke var pålogget 

Facebook! 

Har vår bruk av sosiale medier 

gått for langt? Må vi allerede korrigere 

oss og endre vaner? 

Jeg tenker at vi voksne må lære 

barn og ungdom å omgås sosiale 

medier slik at ingen lider overlast, 

blir mobbeofre, ensomme eller utrygge. 

Vil vår økende bruk av sosiale 

medier bidra til at flere 

mennesker blir ensomme og føle 

utrygghet i framtida? 

Vil vi at sosiale medier skal være 

dagens møteplass og erstatte det 

fysiske møtet mellom mennesker, 

særlig når vi vet hvor viktig fysiske 

sosialiseringsarenaer er for 

barn og ungdom? Er møte 

mellom mennesker viktig for at vi 

skal føle tilhørighet og få anerkjennelse 

for den vi er? 

Dette ble mange spørsmål, og jeg 

har ikke tenkt å besvare dem, 

men rette fokus mot de utfordringene 

vi møter ved å kommunisere 

via sosiale medier. 

Jeg har en grunnleggende tro på 

at vi mennesker trives best og har 

det godt med oss selv og andre, 

når vi møtes fysisk. Kanskje vi 

skulle trene på å legge bort PCen 

og Ipaden av og til? Kanskje vi 

burde invitere naboer, venner og 

familie til ulike sammenkomster 

ute og inne for å få til DET GODE 

MØTET! 

Kristin Kyhen Ramstad 

Samle tankene 

Ved en tilfeldighet kom jeg over et dikt av 

Herman Wildenvey som fikk meg til å trekke på 

smilebåndet. Diktet heter ‘I tanker’. 

I haven vandrer en prestemann. 

Han tenker alvorlig på Gud. 

Da lister lett over gangens sand 

en søt liten sommerens brud. 

Og presten slår øynene opp og ser 

at piken er såre skjønn. 

“Barn”, si’r presten, “se presten ber, 

og du forstyrrer hans bønn.” 

“Jeg var på vei til min elskede, jeg,” 

si’r piken med senkte blikke. 

“Jeg tenkte på ham og så deg ikke. 

Og da er det underlig rart av deg 

som tenkte på Gud, – 

at du så meg.” 

Diktet har en god humor og det er ikke kun til 

underholdning; det gir også grunn til ettertanke. 

Vi er i den del av kirkeåret som kalles fastetid. Vi 

forbereder oss på påske. Tidligere var dette en tid 

hvor en avstod fra underholdning, nytelse og fest. 

LA OSS BE … 

Kjære Gud lær oss å be slik at vi får 

oppleve hvor verdifullt det er. La oss 

ikke stivne i en bestemt måte å be 

på, men ha åpent sinn som gir oss 

mulighet til å nå målet, nemlig å få 

møte Ham. 

FRA P R E K E S T O L E N 

I våre dager er det kanskje ikke så mange som i 

fastetiden avstår fra de feteste rettene på bordet. 

Kanskje det er blitt mindre forskjell på hverdag 

og fest i mange sammenhenger? 

Diktet til Wildenvey sier ikke noe om fasten, men 

det blir en påminnelse om hvor vi har oppmerksomheten 

vår rettet. Den alvorlige prestemann 

som tilsynelatende er så opptatt av Gud lar seg 

lett distrahere. 

Det er mange ting som krever vår oppmerksomhet 

i 2013. Hva det er vet bare du. Men jeg kan 

gjette. Regninger, vedlikehold av huset, handlelisten, 

bilen på verksted, kjøring av barna, planlegging 

av ferie, oppvasken, forsikringer, problemer 

på skolen, dårlig rygg, vanskeligheter på jobben 

og for ikke å snakke om å oppdatere facebook i 

det hele. 

Jeg kan anbefale en enkel kristen meditasjon. 

Jesusbønnen. Den kan brukes overalt. Når du 

puster inn sier du ”Jesus Kristus”, når du puster ut 

sier du ”miskunne deg over meg”. Gjenta og 

gjenta. Vær oppmerksom på pusten din. Da blir 

du oppmerksom på deg selv og på Gud. 

B I B E L O R D 

Sverre Tofte 

Gjør godt mot dem som trenger 

det, nekt ikke å hjelpe om det 

står i din makt. 

Salomos ordspråk 3.27 

FET MB NR. 2 2013 – ÅRGANG 59 FET MB NR. 2 2013 – ÅRGANG 59 5

Gospel-mannen 

Da TORE AAS (55) gikk fram til forbønn 

som 12-åring, ble det bedt om 

at han skulle få musikkens nådegave. 

Gud svarte bønnen. 

Jeg tenker selv at det hele begynte der, på kne i 

min barndoms menighet, sier Tore Aas. 

Gospelkorgeneralen forteller om forbønnen og 

tilliten han fikk i Kragerø metodistkirke. 

– Er det ett råd jeg vil gi til menighetsledere, så er 

det å slippe til unge, uferdige mennesker i musikkarbeidet, 

sier Tore idet vi setter oss til rette på 

Stortorgets Gjestgiveri. 

FRUSTRASJON. 

Først mange år senere ble Norge kjent med den 

begavede dirigenten. 

– Det hele begynte med frustrasjon og en annonse 

i Vårt Land, forteller Aas om koret som nå er 

aktuelt med en ny lovsangsplate. 

– Jeg gikk hjemme i permisjon med vårt første 

barn og hadde så lyst til å drive med kor. 

Samtidig så jeg at jeg ikke hadde mulighet til å 

sette av en kveld i uka til øvelser. 

Løsningen ble en annonse i Vårt Land der jeg 

søkte etter sangere som kunne tenke seg å være 

med i et gospelkor som øvde en til to ganger i semesteret, 

mimrer Aas. 

– Jeg husker at den siste setningen i annonsen slo 

fast at dette var et kor det var veldig enkelt å 

kombinere med familieliv. Akkurat den setningen 

hender det kona minner meg om, smiler Aas som 

i sitt mest aktive år gjennomførte hundre konserter 

verden over med Oslo Gospel Choir. 

ALLEMANNSEIE. 

Koret som begynte å øve i 1988 fikk en pangstart. 

Dan Børge Akerø inviterte koret til å synge på 

hans lørdagsprogram på NRK, og med den opptredenen 

ble alle dører åpnet på vidt gap. 

Interessen var enorm og etter 24 år har koret produsert 

like mange album og solgt over 2 millioner 

plater. 

– At et gospelkor blir et nasjonalt allemannseie er 

ikke selvsagt. Hva er den viktigste suksessfaktoren 

deres? 

– Jeg tror vi er rimelig dyktige og holder høyt 

nivå på det vi gjør, men suksessfaktoren vår er at 

Gud har kontroll. Vi har så ofte opplevd at Gud 

har åpnet dører for oss, og gitt oss muligheter vi 

på ingen måte kunne ha fått til selv. Vi har et tydelig 

fokus på Jesus, og det er det det handler 

om, sier Aas før han forteller om et avgjørende 

møte med musikkindustrien. 

– Etter programmet på NRK ble vi invitert til et 

større plateselskap som ville tilby oss en kontrakt. 

Den eneste betingelsen var at vi strøk navnet 

Jesus ut av våre tekster. Det var en økonomisk 

god kontrakt, men jeg fortalte dem tydelig at uten 

Jesus finnes det ikke noe gospel, sier Aas. 

– Plateselskapet spådde at om vi fortsatte å synge 

om Jesus, ville vi maksimalt selge noen tusen plater, 

men sånn ble det altså ikke, smiler Aas. 

INN I DØDEN. 

– Hva tenker du om din egen rolle i dette eventyret? 

– Jeg tenker egentlig ganske lite på akkurat det. 

Men jeg er bevisst på at jeg har et kall til å gjøre 

dette, og at det jeg gjør er veldig viktig, sier Aas. 

Han mottar en kontinuerlig strøm av takkebrev 

fra mennesker som har blitt berørt av korets musikk. 

– Musikken bærer med seg en mulighet til å berøre 

hjerter, og når jeg får brev og hilsener fra folk 

som blir løftet gjennom hverdagen av musikken 

vår, forstår jeg at dette handler om mer enn å 

«bare dirigere et kor», sier Aas ivrig. 

– Her om dagen fikk jeg et brev fra en eldre 

mann som nettopp hadde mistet kona si i sykdom. 

Han fortalte at de den siste måneden sammen 

hadde startet og avsluttet hver dag med å 

lytte til en messe koret spilte inn for et par år siden. 

Da kona døde fikk hun lov til å sovne inn 

mens velsignelsen runget ut av cd-spilleren, forteller 

Aas. 

– Oslo Gospel Choir har innpass i titusenvis av 

hjem der kirken ellers ikke har noen påvirkning. 

Hvilket budskap er det du aller helst vil at lytterne 

skal sitte igjen med? 

– Ofte spør jeg meg selv hva det egentlig er som 

gjør at jeg elsker å oppsøke svarte kirker når jeg 

er i USA. Jeg tror svaret er at musikken og begeistringen 

gir meg håp og glede. Det ønsker jeg 

å være med å formidle gjennom musikken vår, 

sier Aas. 

KRITIKK. 

Ikke alt har vært rosenrødt for koret som har sitt 

utspring i musikkmiljøet i og rundt Filadelfia, 

Oslo. Koret har høstet kritikk fra flere hold for sin 

åpne holdning til homofili, og koret har trukket 

seg fra oppdrag for bibelkonservative arrangører. 

– Hva har disse konfrontasjonene gjort med deg? 

– Ikke så mye. Går man litt dypere inn i sakene 

så ser man at hvert enkelt tilfelle har sine egne 

årsakssammenhenger. Slike ting er fort glemt. 

– Gjør det ikke inntrykk på deg når kritikken 

kommer fra trosbrødre? 

– Jeg er egentlig overrasket over hvor lite kritikk 

vi har møtt. Vi har holdt på i over 20 år og gjort 

mange nye ting underveis. Folk har i all hovedsak 

vært overstrømmende positive. Jeg var nok mer 

sårbar tidligere, sier Aas uten å svare direkte på 

spørsmålet. 

TEAMARBEID. 

De siste årene har Oslo Gospel Choir satset mer 

og mer på lovsang, noe deres ferskeste utgivelse, 

«Above all», er et eksempel på. 

– Gjennomfører du en trossjekk på kandidatene 

som ønsker å være med i koret? 

– Det er ikke veldig ofte vi tar nye sangere inn i 

koret, men når vi gjør det, så er det en lang prosess. 

Først er det prøvesynging, deretter følger 

samtaler om tro og liv. Der sangerne er unge har 

jeg ved flere anledninger også ønsket å møte foreldrene 

for å bli bedre kjent med kandidaten, forteller 

Aas, som stadig tiltrekker seg store sangtalenter. 

– Hva er dine største styrker som dirigent og korleder? 

– Jeg har lagt vekt på å skape et miljø der alle 

kan være med å bidra. Kanskje min største styrke 

er at jeg lar andre få være med å bestemme, sier 

Aas, før han setter kurs for ukens siste korøvelse. 

Tekst: Lars Christian Gjerlaug lars@k-s.no 

foto: David André Østby 

Artikkelen er gjengittmed tillatelse fra Korsets Seier. 

6 FET MB NR. 2 2013 – ÅRGANG 59 

FET MB NR. 2 2013 – ÅRGANG 59 

7

Storslått middelalder- 

arrangement i Fet 

RIBBUNG:DAGENE 2013 

Har du tatt turen langs kongeveien mellom 

Gan og Fet kirke noen gang? Et vakkert landskap 

med utsyn mot myke åser over Øyeren. 

Sandbanker kommer til syne eller forsvinner 

med Øyerens vannstand og man kan lett 

forestille seg at våre forfedre som vandret 

her for 700 år siden har sett mye av det samme 

vi ser i dag. Forfedrene våre, ja. På 1200tallet 

var området vi bor i ribbungenes rike, 

beskrevet i Håkon Håkonssons saga fra 1220tallet. 

Fet kulturskole fyller i 2013 50 år. For to år siden 

bestemte vi at jubileet skulle markeres på en 

måte som ble bygda til gagn: Et felles arrangement 

som feirer våre forfedre ribbungene som 

oppholdte seg på Øyeren og i områdene rundt. 

På bakgrunn av sagaberetningene har vi fått 

tekstforfatter Finn Evensen til å lage en sceneforestilling. 

Komponist Tor Ingar Jakobsen har skrevet 

fengende musikk med klang av middelalder. 

Det blir et middelalderspel, intet mindre. Med 

konge og narr, heks og skurk og masse staute 

ribbunger. Så har vi jobbet i det stille med å finne 

form på forestillingen, og parallelt med det har vi 

gått på frierføtter til lag og foreninger i bygda: 

Hva om vi gikk sammen og lagde et storslått 

middelalderarrangement i bygda vår? 

Mange lag og foreninger deltar 

Vi har møtt mye velvilje. Stadig kommer nye aktører 

til, både blant frivillige, lokale produsenter 

og tilreisende markedsfolk. Fetsund Lenser er en 

viktig samarbeidpartner, for RIBBUNG:DAGENE 

2013 arrangeres på Flomsteinsplenen ved 

Lensene. Og forestillingen som heter ”Jakten på 

Bene Skinnkniv”, kommer til å bli spilt ved båthuset 

som ligger bak Våtmarkssenteret. Mange 

entusiastiske krefter spiller på lag; lærerne i 

Kulturskolen som øver med elevgrupper, regissør 

Lisbeth Rønning og scenekampinstruktør Lars 

8 

Yesmin Bingen og produsent Ingrid Flåøyen. Fet 

IL står for parkeringsvakter, bygdekvinnelaget og 

andre foreninger skal sørge for matsalg – og 

mange, mange flere bidrar. Første uka i februar 

hadde vi vår første øvingshelg med alle skuespillere, 

kor, scenekampaktører, korps osv. Vi fylte 

hele Ridderhallen! Og nå øves det jevnt og trutt 

framover til 25. og 26. mai da vi til sammen har 4 

forestillinger. 

Marked 

Og så markedet, da! Vi gleder oss til å se venner 

og kjente på markedet! Vi kan love at det er flott 

å se ’ekte’ markedsfolk som kommer tilreisende 

med markedsboder fylt med beinknapper, håndspunnet 

garn, fotside kapper og serker, mat og 

mye annet. 

Om alt er ferdig? Om vi har alt på plass? 

Selvfølgelig ikke. Enda er det mange detaljer som 

skal jobbes med. Forresten; om du skulle sitte på 

leker som gamle ringspill, stylter, hoppetau i 

hamp eller andre ting som kunne være gøy å ha 

med på markedet… Eller du vil ha en egen bod 

på markedet med egne produkter som passer på 

et middelaldermarked – ta kontakt med oss i 

Kulturskolen! Vi vet at for ungene (og de voksne 

med) vil det være mye mer moro om man kan få 

delta med konkurranser og lek. Så lover vi et 

heidundrende flott spel og marked til gjengjeld! 

Hilde Kramer, 

Prosjektleder for 

RIBBUNG:DAGENE 2013 

FET MB NR. 2 2013 – ÅRGANG 59

Ingen katekisme i sikte 

10 

Konfirmasjonsforberedelsen 

er ikke som tidligere. 

Det vet jeg. Da jeg 

var konfirmant selv for 

45 år siden, kjedet jeg 

meg mer enn på skolen. 

Pugging og prøver og en 

streng prest dukker fram 

i tankene. 

En softball smeller i veggen 

like over hodet på menighetsbladets 

utsendte i gymsalen 

på Østersund ungdomsskole. 

Femten konfirmanter 

har konfirmanttime. 

Tre ungdommer har hatt 

ansvar for å legge opp timen. 

Et par faste innslag 

er det alltid, opprop og en 

tankestrek. 

Under tankestreken setter 

konfirmantene seg i en sirkel 

på gulvet. 

Soknepresten snakker om å 

se de mulighetene livet gir, 

om å fokusere på det positive 

fremfor det negative: 

to skoselgere sendte en 

rapport om mulighetene 

for å satse i Afrika hjem til 

skofabrikken. Den ene sier; 

«Ikke mulig, ingen bruker 


sko.» Den andre sier; 

«Fantastiske muligheter, ingen 

bruker sko.» 

Konfirmantene får høre, livet er 

fullt av muligheter, grip mulighetene. 

Snart smeller ballen i veggen 

igjen. Kanonball i en eller annen 

form hever lydnivået i 

gruppa og med høye svalestup 

kommer noen seg i trygghet på 

tjukkasen. 

En ny gruppe konfirmanter er 

på vei inn. I år kunne konfir- 

mantene velge mellom å være 

KRIK-konfirmanter, (idrett) Ten 

Sing- konfirmanter eller være 

med i mekkegruppe eller være 

Minestranter, liturgiske medhjelpere 

i gudstjenesten. 

Konfirmantene får lære at 

kropp og sjel er det som utgjør 

et menneske. Både kropp og 

sjel trenger trening og riktig 

kosthold. Målet er en sunn sjel 

i et sunt legeme. 

Ragnvald Seierstad 

Fet menighet trenger 

KRIK-instruktør 

for konfirmantkullet 

2013/2014. Brenner du for å 

drive fysisk aktivitet sammen 

med ungdom for å bygge 

fellesskap, ta kontakt med 

kateket Ragnhild Telhaug, 

tlf 63 88 87 51 

E-post: ragnhild.telhaug 

@fet.kommune.no 

Kent Raymond Oddlien Pettersen 

Kent Raymond har vært med 

på opplegget for denne konfirmanttimen. 

Han har sørget 

for å få apparater på 

plass, kasse, springbrett, 

matter og ringer. 

Vi spør: Har det vært bra å 

være konfirmant? 

Det har vært moro. Vi har vært 

på leir og jeg er KRIK konfirmant. 

Jeg har også vært liturgisk 

medhjelper i kirken, såkalt 

minestrant. Det var ganske gøy 

det også. Det var mange små 

barn der den søndagen da det 

var krabbegudstjeneste. 

Har du brukt tiden til å tenke 

mer over livet nå i konfirmasjonstiden? 

Jeg tror faktisk det. På konfirmasjonsleiren 

var det mye program 

og lite pauser. 

Hverdagen bruker jeg mye av 

fritiden på idrett, pc og tv. Som 

konfirmant må du tenke på livet 

på en litt annen måte. 

FET MB NR. 2 2013 – ÅRGANG 59 11

Påskens drama 

For mange moderne mennesker er påsken tid for 

sol, skiturer på fjellet, påskegodter, krim, kyllinger 

og egg. Det kristne innholdet er det liten eller ingen 

oppmerksomhet på utenfor kretsen av faste kirkegjengere. 

Opprinnelig var imidlertid påsken kirkens 

viktigste og mest sentrale høytid. 

Kanskje har de dramatiske og dystre hendelsene i 

påsken ført til at noen vender høytiden ryggen. 

Det blir for voldsomt og vondt å ta til seg. 

Kanskje har det religiøse innholdet tapt i kampen 

mot den moderne vårfesten med appelsinen og 

”after ski”. For mange har kanskje dette blitt det 

nye innholdet? Mange føler at en slik utvikling vil 

gjøre oss fattigere. Det kristne innholdet i påsken 

er helt avgjørende for den troende, og i tillegg gir 

det både sorg og håp. 

Stor dramatikk 

Påskefortellingene slik vi finner dem i Det nye 

testamentet inneholder de fleste av spenningslitteraturens 

ingredienser: 

Håp og begeistrede folkemasser (Palmesøndag) 

Nærhet, omsorg og omtanke (Skjærtorsdag) 

Svik og forræderi (Skjærtorsdag) 

Menneskelig svakhet og frafall (i Getsemane og 

i forgården) 

Politiske renkespill og lureri (Langfredag morgen) 

Politisk manipulasjon (Langfredag) 

Tortur (Langfredag) 

Ansvarsfraskrivelse og unnfallenhet (Langfredag) 

Fornedring gjennom folkemassene (Langfredag) 

Dramatiske naturfenomener (Langfredag) 

Sorg og omsorg (Langfredag) 

Sorg og omsorg (Påskemorgen) 

Dramatisk under, forløsning og vekking av håp 

(Påskemorgen). 

Et veldig budskap 

Da Gud la fram meldingen til menneskene om at 

han ville gi et vilkårløst amnesti for alt frafall og 

feiling (synd) fra det vanlige menneske, ble de 

mest dramatiske virkemidler en kunne tenke 

brukt: Guds egen sønn, Jesus, som i en kort periode 

hadde gått omkring og undervist om hvordan 

mennesker skulle bry seg om hverandre og om at 

Gud elsker alle, han fikk det forferdelige oppdra- 

get å sone for alle. Gjennom å la Jesus lide for 

våre feil, ga Gud en melding til hver og en av oss 

om at veien mellom ham og oss er åpen. For så å 

tydeliggjøre det ekstra og for å understreke det 

håpet vi fikk, kom oppstandelsen på påskemorgen. 

Påske 

Ordet påske er en videreutvikling fra det hebraiske 

Pesach. Blant Israelfolket var og er dette en 

av de viktigste høytidene i året: en høytid til 

minne om flukten fra Egypt. Fortellingene om 

flukten fra Egypt er i seg selv fulle av dramatikk 

og spenning. De viser hvordan israelittene på 

mirakuløst vis klarte å slippe ut av slaveriet og gi 

seg på vei mot et land deres forfedre hadde kommet 

fra. Dette leser vi om i Det gamle testamentet 

i den delen som kalles 2. Mosebok. Viktige deler 

av Israelfolkets religiøse og politiske grunnlag finnes 

i de delene av Det gamle testamentet som 

kalles De fem Mosebøkene. 

Mosebok 

har ikke noe med mose å gjøre, men peker mot 

Moses, den sentrale lederen i disse nøkkelfortellingene. 

Jødene kaller sin tro for Mosaisk og 

deres trossamfunn for Det Mosaiske trossamfunn. 

Mer enn 10 bud 

De ti bud – som gir veiledning i livet for alle jøder 

og kristne – er en del av et større sett av leveregler, 

som er gjengitt i flere av Mosebøkene. 

Disse levereglene var strenge og tilpasset livet til 

den store flokken med nomader som brukte 40 år 

på veien fra Egypt til landet der de slo seg ned. 

Opp gjennom generasjonene var disse reglene 

blitt til en tvangstrøye for vanlige folk. Noe av det 

Jesus viste gjennom sin undervisning i tiden før 

påskedramaet, var at det ikke var de strenge reglene, 

men menneskenes hensikter og vilje til 

omsorg som virkelig betyr noe. Dette var tanker 

som svekket makten som datidens ledere hadde 

over folket. Tankene var revolusjonære. Dette var 

en av grunnene til at de religiøse og politiske lederne 

ønsket å rydde Jesus av veien. En annen 

grunn var at de politiske lederne på den tiden 


levde i et avbalansert samspill med de romerske 

okkupantene. Romerne hadde stor respekt for jødene 

og deres religion. Dersom folket sluttet seg 

til avvikende ideer, var jødenes ledere redd at romerne 

ville ta fra folket privilegier som de hadde 

innenfor det store Romerriket. 

Dødsstraff 

Folkets egne ledere hadde mulighet for å drive en 

viss grad av justis, men de kunne ikke dømme 

noen til døden. Skulle det gjøres, måtte saken behandles 

etter romersk rett og av romerske embetsmenn. 

Tortur 

Romerne brukte tortur og dødsstraff som effektive 

metoder for å undertrykke folk. Til skrekk og 

advarsel hengte de folk langs veiene. En ekstra 

utspekulert måte å torturere og drepe folk på var 

å korsfeste. Den dømte ble hengt opp på kors 

der de led en langsom død. I mange tilfeller kunne 

det gå dager før døden kom som en befrier. I 

noen tilfeller revnet kroppen under sin egen 

tyngde. For å hindre at så skulle skje, ble bena til 

den dømte festet til hovedbjelken, eller fikk en 

støtte under seg. Da ville offeret henge levende til 

Fra altertavlen i Fet kirke 

det til slutt døde av kvelning eller regelrett utmattelse. 

Krusifiks 

Få år etter Jesu død og oppstandelse, begynte 

noen å skjære ut små figurer som viste Jesus på 

korset. De skulle minne om hva han hadde gitt 

oss. Slike små figurer kalles gjerne for krusifiks. 

Etter hvert ble de også laget i stor størrelse og satt 

opp som symbol i kapeller og kirker. Slike krusifiks 

er viktige deler i kirkelivet både i den katolske 

og den ortodokse kirke. 

Det nakne korset 

I reformasjonen kom det fram et syn på at bilder 

og utsmykninger ikke var av det gode. Mange kirkeutsmykninger 

ble dekket til eller ødelagt, og 

korset – uten noen kristusfigur – ble stående 

igjen som symbol for kristendommen. Senere er 

det utformet en rekke varianter av korset, nå ikke 

som et bilde av den lidende Jesus, men som et 

symbol på at han – etter korsfestelsen – ble den 

oppstandne frelseren. 

Per Erik Borgen 


Påske 

Mer enn sol, snø og appelsiner 

Bevegelig høytid 

Planlegging av påskeferie gir en ekstra utfordring, 

for den kommer til ulik tid fra år til år. Det var på 

et kirkemøte i år 325 at det ble bestemt at det 

skal være slik. Påskedag skulle være første søndag 

etter første fullmåne etter vårjevndøgn. [Når 

det er jevndøgn er dag og natt like lange, og solen 

går opp på nordpolen og ned på sydpolen 

(hvis det er i mars)]. Vårjevndøgn er som oftest 

20., og av og til 21. mars. Månen har en periode 

på 28 dager mellom hver fullmåne, mens kalendermånedene 

har 28, 29, 30 eller 31 dager. 

Første fullmåne etter vårjevndøgn kommer derfor 

til ulik tid fra et år til det neste. Dette fører til at 

første påskedag kommer en gang innenfor perioden 

22. mars til 25. april (og palmesøndag 

mellom 15. mars og 18. april). 

Kors 

Korset har vært brukt som 

symbol tilbake i førkristen tid, 

og det er gitt en rekke forskjellige 

utforminger. Arkeologer 

kan vise at det har vært brukt 

av ulike kulturer og de antyder 

flere symbolske verdier ved 

det. I vår kirke er det nakne 

kors ofte sett på som tegnet på 

den oppstandne Kristus. I andre 

kristne kirker er det mer 

vanlig med en avbilding av 

den lidende Kristus på kurset. Det kalles krusifiks. 

En rekke flagg utmerker seg med å innholde 

ett eller flere kors. 

Korsvandring 

I flere kristne land – særlig katolske – har man 

tradisjon for å holde et opptog på langfredag, der 

det bæres frem et kors til minne om Jesu lidelse. I 

noen land vil enkelte av deltakerne piske seg selv 

til blods under vandringen. Tanken bak dette er 

at de gjennom egen lidelse skal komme nærmere 

Jesus og hans lidelse. De senere årene har det 

også blitt vanlig med en slik vandring i en del 

norske byer. Her bæres et kors og de øvrige deltakerne 

vil ofte delta også med salmesang og 

bønn. 

14 

Påskeegg 

Siden påsken er om våren, 

opplevde folk i gammel tid at 

hønsene, som gjerne hadde 

en verpepause i den kaldeste 

årstiden, begynte å legge egg 

nettopp som høytiden inntrådte. 

Dette ga grobunn for en rekke legender. 

En av dem forteller at Jomfru Maria ga egg til de 

romerske soldatene som korsfestet Jesus og ba 

dem om å være mildere. Tårene hennes falt på 

eggene og ga dem vakre flekker i flere farger. 

Siden ble det vanlig å dekorere påske-eggene 

med vakre farger. I våre dager er det fortsatt 

mange som maler sine egne påskeegg, men etter 

hvert har industrien grepet inn og startet produksjon 

av pappegg med godterier og marsipanegg. 

Påskeharen 

Kulørte egg eller marsipanegg måtte ha et annet 

opphav enn en vanlig høne, tenkte noen. 

” Det etymologiske opphavet til ordene Oster og 

Easter, som er tysk og engelsk for påske, henspiller 

på den angelsaksiske gudinnen Eostre og hennes 

germanske motpart Ostara. Ostara var dyrket som 

vårgudinne, og ble symbolisert med harer og egg. 

Det kristne symbolet for påsken er lammet. Myten 

om påskeharen kan stamme fra et dårlig tegnet 

lam” forteller Wikipedia. I gammel gresk gudelære 

er en fugl omdannet til hare for lettere å komme 

unna den onde kjempen Orion. Fuglen klarte 

seg bra som hare, men savnet etter hvert sin gamle 

vane med å legge egg. Den gikk til gudinnen 

Ostara og fikk henne til å gi seg tilbake evnen til 

å legge egg, men bare en gang i året – til påske. 

Påskekyllinger. 

Siden det ble vanlig å ta inn egg, male dem og 

legge til pynt, sier det seg nesten selv at det av og 

til ble klekket påskekyllinger. Senere er de blitt 

etterlignet i tegninger og figurer, 

og kirken ga dem snart verdi 

som symbol på det nye liv. 

Dermed kunne de minne om 

oppstandelsen på påskedag. 

Per Erik Borgen 


Mye spennede på 

gang i 

Fet kirkekor 

Vi har mange spennende planer og 

vi ønsker flere til å synge sammen 

med oss. Nå er det tid for å bli med. 

Det er også mulig å melde seg til enkeltprosjekter. 

Vi øver på onsdager 

i Fet kirke fra kl. 19.00 - 21.00. Ta 

kontakt med kantor Jo Dalene eller 

kom på en øvelse. 

Det blir laget en video av koret mens 

de synger en Paul Gerhardt salme. 

Videoen skal sendes til en kirke i 

Lübben,Tyskland. der skal de ha en 

utstilling som viser kor fra hele verden 

mens de synger Gerhardts-salmer. 

Dette er et prosjekt som Odd Hallvard 

Foss har startet. 

Koret deltar i flere gudstjenester både i 

Fet og Dalen kirker. Koret hjelper 

menigheten med å lære de nye liturgiske 

sanger i gudstjenestene. 

Koret vil også være med å feire Kulturskolens 

50 års jubileum under Ribbungdagene 

på Lensene. Der vil vi synge 

middelalderssang og kle oss som munker. 

Etter sommerkonserten i Fet kirke blir 

det sosial sammenkomst med grilling. 

Tradisjonen tro vil koret også ha en 

adventkonsert. 

I pinsen 2014 planlegges det en 

tur til England. Der vil vi delta i en 

kirkekonsert i Taunton, Somerset, hvor 

vår kantor Jo Dalene kommer fra. 


Vi ønsker lopper 

hele året til 

loppemarkedet 

på våren. 

Ring og vi henter! 

Kontaktperson er Svein Lauritsen, 

Tlf 481 02 930 

Hjemmeside: http://www.fjgk.net 

og E-post: svein.lauritsen@lexit.no 

Selskaps-/ 

møtelokale? 

Lei Enebakkneset 

Grendehus! 

Ta kontakt med Jane Albertsen på 

tlf. 911 57 277. 

Roven Grendehus har 

til leie: 

Selskapslokaler m/peis 

Velutstyrt kjøkken 

Pent uteområde 

16 

Tidligere barnepark leies ut til 

barnebursdager o.l. 

Kontaktperson: 

Eivind Wahl 905 44 296 

Avd. Fetsund 

Tlf. 63 88 7150 

Fax. 63 88 46 21 

Utleie av 

Misjonshuset i 

Falldalsveien 13 

- Minnesamvær - Møter 

- Barneselskap - Konfirmasjon 

Henvendelse: 

Einar Taranger, tlf 63 88 15 85 / 988 45 398 

Fetsund Normisjon 

Fet Røde Kors 

Røde Kors-huset Ungdommen 

leies ut til møter, selskaper og 

sammenkomster. 

Tlf: 924 11 928 

911 34 464 

Disse annonsesidene når alle husstandene i Fet 

Interessert i plass? Ring: 63 88 61 00 / 928 17 947 

froydis.waldorff@fet.kommune.no 

Utleie av Dalheim 

Vi har: Stor og liten festsal 

Kjøkken med kjølerom 

Koselig peisestue 

Møterom 

Stor parkeringsplass 

Kontakt Rita Pedersen 

tlf. 63 88 36 64 / 991 24 200 

Eller e-post: lajoh@combitel.no 

Utleie av Kringen 

- Minnesamvær - Møter 

- Barnedåp - Barneselskap 

- Konfirmasjon 

Kringen er rus-og alkoholfri inne og 

ute. Ring i god tid og spør om pris og 

om vi har ledig. 

Kontakt Kjellaug Solemdal 

tlf. 63 88 26 72 / 473 17 778 

FETSUND KFUK -KFUM 


FRISØRSALONG 

OG 

SOLSTUDIO 

Telefon 63 88 05 67 

FETSUND STASJON 

Skulleruds 

Begravelsesbyrå 

1960 Løken 

Tlf. 63 85 00 95/91 85 10 96 

(Hele døgnet) 

Om ønskes kommer vi hjem for samtale. 

Vi er behjelpelig hele døgnet. 

Alt i 

rørleggerarbeid 

Tlf.: 63 88 36 79 

Mobiltlf.: 90 10 46 59 

Sven-Erik Stigen 

Barkenesveien, 1903 Gan 

Vårt vaskeri tilbyr: 

• vask og rulling av duker 

• utleie av hvite duker 

Vi vasker dessuten ryer, dyner, puter, 

soveposer, arbeidstøy, samt sportstøy 

og jaktklær, som vi også kan impregnere. 

Følg med på 

menighetens 

hjemmeside: 

www.fetogdalenkirker.no 

Telefon 63 88 10 70 – 1900 Fetsund 

Utfører alt i varme og 

sanitæranlegg 

Skumplast 

i flere kvaliteter tilskjæres etter alle mål. 

Puter til sofa, båt, 

campingvogn etc. Rask levering 

. 

Sunde Søm & 

Skumplastfabrikk a/s 

Hølandsveien 13, 1903 Gan. 

tlf. 63 88 34 13 fax 63 88 38 90 

Snakk med noen! Ring 815 33 300 

DIN ELEKTRIKER 

I NÆRMILJØET 

Troll Hundefor 

Vi er forhandler av Troll Hundefor 

Når pris og kvalitet teller 

www.troll-hundefor.no 

Vår pakke- og monteringsavdeling 

påtar seg ulike typer pakkeoppdrag. 

Vår kantine 

kan levere møtemat o.l. 

- etter nærmere avtale. 

Gan Maskin AS 

Telefon 63 88 78 80 

Kurs i Ingers hverdagsmat. 

Heia ViTA as er en tiltaksbedrift på Heia industrifelt i Fet, som tilbyr tjenester til private og næringsliv. Gjennom arbeidsoppdrag 

sysselsetter vi uføretrygdede og personer med behov for arbeidstrening. 

Vår visjon lyder: «Sammen skaper vi trivsel, utvikling og resultater!» 

Vennligst kontakt oss på telefon 63 88 86 00 eller e-mail: post@heia-vita.no 

Åpent 10.00 - 19.00 

Kun timebestilling 

Mob: 957 92 921 

Rimelige priser! 


Mars 

Mandag 11. kl 18.00 Klatrekafé 

Torsdag 14. kl 18.00 Sangkafé 

Gjest: Trubadur Gunnar Skogheim 

Mandag 18. kl 20.30 Bønnemøte 

Torsdag 21. kl 19.30 Møte. 

Taler: Pater Rory Mulligan 

April 


Torsdag 4. kl 18.00 Sangkafé. 

Gjest: Glade gutter fra Hadeland 

Søndag 14. kl 18.00 Misjonsmøte. 

Taler: Jostein Larsen 

Mandag 15. kl 11.00 Strikkekafé 

kl 20.30 Bønnemøte 

Torsdag 25.. kl 19.30 Møte. 

Taler: Bjørn-David Haraldsen 


Mai 

Torsdag 2. kl 18.00 Sangkafé. 

Gjest: Anne Marie Kvien 



Torsdag 23. og lørdag 25. Dugnad 


Torsdag 30. kl 1930 Møte. 

Taler: Leif Gordon Kvelland 

Juni 



Tirsdag 11. kl 17.30 Avslutningssamling 

Leker og konkurranser. 


SYKEHJEMSBUSSEN 

Oddvar tlf: 90 65 67 77 

Trenger du skyss til Fetsund sentrum kan 

du ringe dagen før du skal reise. 

Kjøretider: 

Tirsdager kl 9.00: Fjellsrud - Enebakkneset 

- Gansdalen - Fetsund. 

Onsdager kl 9.00: Fetsund sentrum - 

Haldorsvei - Roven - Fetsund sentrum. 

Onsdager kl 10.30: Pålsetunet - Hovinåsen 

- Gardertoppen - Garderåsen - Fetsund 

Fetsund Normisjon 

Misjonshuset, Faldalsveien 13 

http://www.fetsundnormisjon.no 

Tema: Jesus Kristus til nye generasjoner 

”Liten og stor”: Tirsdag 12/2 og 12/3 kl 17.00 

Kontaktperson: Reidun Westgård Hodnebrog, 

tlf: 913 75 685 

Yngres: 

Annenhver mandag fra kl 18.00 til kl 19.30 

2. – 4. klasse: 

Kontakt:Tormod Bergerud tlf. 916 57 303 

5. – 7. klasse: 

Kontakt: Knut Hodnebrog tlf. 905 44 293 

Bibelgrupper / fellesskapsgrupper 

Et lite og omsorgsfullt fellesskap for å vokse i sitt 

personlige kristenliv, utvikle nådegavene, øke sin 

bibelkunnskap, - og få gode venner. Gruppene 

holdes i hjemmene. Kontaktperson: Einar 

Taranger tlf. 988 45 398 

Strikkekafé 

Hyggelig formiddagssamling for alle med enkel 

lunsj. 

Kontakt: Solvor Kvebek tlf. 478 05 619 

Kvinneforening 

Møtes i hjemmene hver tredje tirsdag i måneden. 

Kontakt: Berit Breen tlf. 90142 876 

NORTRIM 

Fotballtrening hver tirsdag fra kl 2100 til kl 2200 i 

gymsalen på Hovinhøgda skole. Kontakt: Per 

Heggedal tlf 481 83 386 

Åpen 

bibelgruppe 

Samles i private 

hjem, fortrinnsvis 

siste mandag 

i måneden. 

Ring Ruth Årdal, 

telf. 63 88 14 30. 

Kringen åpen 

barnehage 

Åpen barnehage for barn 

fra 0-6 år i følge med en 

voksen. Tilbudet er åpent 

mandag, tirsdag, onsdag og 

fredag 10 til 14. 

Vi har ingen påmelding. 

Pris pr gang er kr 40,- pr 

barn (søskenrabatt). Mer informasjon: 

kontakt Ingelinn 

på tlf. 473 03 182. Adresse: 

Kringenveien 1. 

Søndagsskoleleder? 

Vil du være med i en ‘turnus’ med de andre lederne, 

ta kontakt med Kristin Gjerde. Tlf 90 05 81 57. 

krisgjerde@hotmail.com 

Mars 

Onsdag 20. kl. 19.30 Møte 

April 

Onsdag 3. kl 19.30 Møte 

Besøk av Bjarne Kind 

Tema: Profetienes, endetidens 

og dagens Israel 


Besøk av Sverre Tofte 

Mandag 22. Kl 11.00 Formiddagstreff 

Besøk av Inga Lisa Haugen 

Vinter og vår 2013 

Mars 

Lørdag 16. kl. 12.00 - 14.00 Flykningetreff. 

April 

Torsdag 4. kl 11.00 - 14.00 Seniortreff. 

Tema: Håpstanker i en tid med 

åndelig uro. Arild Romarheim. 

Andakt, sang lunsj og utloddning. 

Lørdag 6. kl 11.00 - 15.00 Loppemarked. 

Lørdag 20. Kl 10.00 Dugnad. 

Vasking og rydding. 

Mai 

Lørdag 11. kl. 12.00 Lørdagstreff for kvinner. 

Oppmøte på Kringen. Utflukt til 

Hvalstjern. Ta med lunsj til å spise 

utendørs. 

Juni 

Lørdag 15. kl 11.00 Lørdagstreff. 

Oppmøte ved Rimi. Menn kan 

være med. Vi går tur langs lensene 

og blir kjent med historien i Fet. 

Gansdalen Normisjon 

Våren 2013 

Fetsund KFUK-KFUM 

Kringen 

er plassen for liten og stor 

Mai 

Onsdag 1. kl. 19.30 Møte 

Torsdag 9. kl. 17.00 Kristi himmelfartsdag 

Stevne 

Besøk av Preben Colstrup 

Sang av Bent Harald og 

Bjørnar Berntzen 


Besøk av Ivar Gjerdi 

Juni 


Kringen brukes av barn, unge og seniorer. Vi leier ut 

til barnedåper , konfirmasjoner og bursdager. Det er 

omkring 200 mennesker innom i løpet av uka. Skulle 

noen få lyst til å sponse eller gi oss en gave, så er 

kontonummeret 11406789103. 

Hjemmeside 

http://felles.origo.no/-/venue/show/11819_kringenkringenveien-1-1900-fetsund?ref=mst 

Følg også Kringen på Facebook. 

KFUK-KFUM speider 

Vil du bli KFUK-KFUM speider? 

Ta kontakt med: Tove K. Pettersen mobil: 416 68 738 

eller Eva Horsfjord 928 91 029 

De har nettside speider.net. 

Noe du lurer på så ta gjerne kontakt med Kjellaug 

Solemdal 473 17 778, leder i Fetsund KFUK-KFUM 

Seniortreff: 

Er et samarbeidsprosjekt mellom Fet og Dalen menigheter, 

Fetsund Normisjon (Misjonshuset) og Fetsund 

KFUK- KFUM (Kringen). Møtene holdes på Kringen 

den 1. torsdagen i måneden - kl 1100 til 1400. 

Grunnprogram: Aktuelt foredrag over ulike emner. 

”Heimelunsj”- ved innøvd damegruppe, loddtrekning, 

mye sang- I blant : ”humorekstra”. Stor vekt på det sosiale. 

Andakt. Alle som har høve til å delta på formiddagstid 

er velkommen! 

Trenger du skyss: - Ring vår skyssformidler: 

Rolf Kaspersen, telefon 63 88 15 23.

Bryllupsfeiring i tidligere tider. 

Lokalhistorisk Ressurssenter Fet har samlet mye 

stoff om skikker i Fet fra perioden 1750 – 1900. 

Fet Menighetsblad gir her et lite bilde av hvordan 

et bryllup skulle forberedes og gjennomføres i tidligere 

tider. Menighetsbladet vil bidra til at kunnskap 

om skikker og vaner ikke forsvinner. 

Om morgenen den dagen bryllupet skulle være, 

kom gjestene tidlig (ca. kl. 8.00), og ble mottatt 

med musikk og skyting. Først ble de skjenket av 

kjøkemesteren, og så ble bruden ført inn. 

Brudgommen måtte ikke gå fra bruden uten at 

han hadde noen til å passe på henne. Bordet 

måtte være ferdig til frokost. Var rømmegrøten 

feit, var det et godt varsel for brud og brudgom. 

Brudeparet satt på hedersplassene. Foran dem 

brant det to lys, ett for hver av dem. Den som ly- 

set brant først ned for, skulle dø først. Bruden 

hadde krone, men enker og jenter med barn måtte 

ikke ha det. Brud og brudgom “måtte henge 

sammen som erteris”, for fredens skyld måtte ingen 

gå mellom dem. På samme måte denne regelen: 

Så lenge bryllupet varer, må ingen nevne 

brud eller brudgom med navn. - Var det både sol 

og regn når brudefølget kjørte til kirken, da skulle 

de få lykken med seg på alle måter. Var det bare 

regn, skulle de nok bli rike, men ikke lykkelige. - 

Klart vær varslet et lykkelig ekteskap. 

Brudevigsel foregikk i kirken omtrent med samme 

ritual som i dag. 

Det var vanlig å holde skålebryllup, der hver gjest 

ga penger til brudefolket. Innsamlingen ble gjort 

ved bordet etter at de var kommet fra kirken. Om 

ettermiddagen tok dansen til, brudedansen. 

Bruden måtte først danse med kjøkemesteren, så 

med brudgommen og videre med gjestene etter 

rang og orden. Så ble bruden ført bort, og brudestasen 

ble tatt av. Brudejentene skulle så løse 

bruden fri igjen ved å synge et vers av en vise så 

brudgommen kunne få henne tilbake, og deretter 

begynte dansen for alle. Mens ungdommen danset, 

satt de eldre mennene og drakk øl og brennevin. 

Bryllupskikk: Gjestene pleide å ha med sine 

sølvbeger som ble fylt med brennevin, og så skulle 

en slå så mye ut av begeret, over en fleskeskinke 

som sto på bordet, at en kunne se bunnen i begeret. 

Så spiste de av denne skinken med brød eller 

flatbrød ved siden av, og så ble resten av brennevinet 

drukket opp. Dette ble kalt å drikke 

“Loggemann”. 

Kilde: Norske bygder III Romerike I-II, Nils Lid, 

Hans Aall m.fl. 

Oppdatert 20.august 1999 Lokalhistorisk 

Ressurssenter Fet 

Nytt og nyttig 

fra gravlunden 

Våren er straks i anmarsj selv om snø og kulde 

holder grepet når dette blir skrevet. 

Når vi kommer ut i april, nærmere bestemt uke 

15 regner vi med å kunne starte med vårrydding 

her på kirkegården. Det er fint om pårørende og 

festeansvarlige er behjelpelige med dette. Først 

og fremst ved at dere tar vare på kranser eller andre 

gjenstander dere vil bruke om igjen. Men 

også ved at dere kaster brukte gravlys, kranser, 

visne planter etc.. Her er det bare å bruke de 

søppelstativene som står rundt omkring på gravlundene. 

Tusen takk for all hjelp. Våren er travel for alle, 

ikke minst for de som arbeider her på stedet, 

men vi skal sørge for at stativene blir tømt regelmessig. 

Så fort jorda blir lagelig vil vi prøve å få jevnet på 

og sådd til nye graver. Dette for at grasvekstene 

skal få god tid til etablering, og at gravplassene 

skal bli fine så fort som mulig. Fra førsten av mai 

er vi nok i full gang med grasklipping og annet 

stell. Så det er mye å glede seg til. Ta gjerne kontakt 

med oss som jobber her hvis dere har spørsmål 

eller kommentarer til hvordan ting blir gjort. 

Driftsleder Tormod Karlsen 

Årsmøte i Fet og Dalen menigheter 

Onsdag 10. april kl 19.30 på Kringen 

Smakebiter fra trosopplæringen. Mat. Sangstund med kirkekoret ledet av Arnt Risøy. 

Ord fra menighetsrådets ledere. 



Fet Prestegjeld 

Fet og Dalen kirkekontor 

Besøksadresse: Engavn. 6 

Postadresse: Rådhuset, 

1900 FETSUND 

Tlf. 63 88 61 00 Fax 63 88 44 05 

E-post: 

menighetskontoret@fet.kommune.no 


Åpningstid: 

Mandag - Torsdag kl. 10.00–14.00 

Mandag er prestens fridag. 

Prestene treffes etter avtale. 

22 

Sokneprest i Fet 

Inger Jeanette Enger 

Prestebakken 1 

1900 Fetsund 

Tlf. privat 63 88 28 99 

E-post: inger.jeanette.enger 


Sokneprest i Dalen: 

Sverre Tofte 

Mobil: 918 49 802 

E-post: sverre.tofte 


Kateket/trosopplærer: 

Ragnhild Telhaug 

Tlf 63 88 87 51 

E-post: ragnhild.telhaug 


facebook-navn: 

“Ragnhild Kateket” 

Kantor: 

Jo Dalene 

tlf. 63 88 42 01 

Mobil:930 58 730 

E-post: jo.dalene 


Kantor/trosopplærer: 

Sindre Hovland 

mob.: 416 66 393 

e-post: sindre.hovland 


Sekretær: 

Frøydis Waldorff 

E-post: froydis.waldorff 


Kirkeverge: 

Sølvi Støvind 

Tlf. privat 63 88 41 71 

Mobil 928 17 947 

E-post: solvi.stovind 


Driftsleder: 

Tormod Karlsen 

Tlf 63 88 41 40 

E-post: tormod.karlsen 


Dalen menighetsråd 

Leder: 

Elisabeth Ruud 

tlf.: 993 02 157 

E-post: 

elisabeth@nortur.no 

Fet menighetsråd 

Leder: 

Hallvard Olavson 

Mosdøl 

tlf: 917 06 751 

E-post: hmosdol@mf.no 

Fet og Dalen fellesråd 

Leder: Gro Henriksø 

Døpte 

Linn-Emilie Pedersen Finanger 

(døpt i Åmot kirke) 

Oliver Andre Harding 

Eirik Maldal 

Sander Tranholt Johansen 

Hedda Sofie Olsen Malviktrø 

Vetle Engebret Stenbæk Eidsgård 

Thomas Eggen Skovli 

Døde 

Vigsler 

Camilla Husvik og Inge Ulekleiv 

Susanne Halvorsen Foss og Morten Berglie 

SLEKTERS GANG 

† 

Magne Gilje f.1946 

Odd Torbjørn Udsigt f.1907 

Bjørg Knutsen f.1923 

Per Østgård f.1944 

Per Sæther f. 1919 

Thordis Jahr f. 1926 

Gunhild Gjørvad f. 1926 

Svein Skjønhaug f. 1946 

Hans Petter Hoftvedt f. 1950 

på påskevandring! 

Alle barn på 3. trinn er 

velkommen til Fet kirke 

onsdag 13. mars kl. 18 - 19 

Kjære givere 

Gavekontoen til Fet og Dalen menigheter er: 1275. 60. 32478. 

Til Fet menighetsblad er gavekontoen: 1275. 20. 31264 

Gaver fra kr 500,- og oppover er skattefrie gaver. 

En stor takk til alle givere! 

Fet menighetsblad, Fet og Dalen kirkekontor, Rådhuset, 1900 Fetsund 

E-postadresse: fetmb@online.no 

Annonser: Kirkekontoret tlf. 63 88 61 00, solvi.stovind@fet.kommune.no 

Redaksjon: Harald Støvind (hovedredaktør), Ragnvald Seierstad, 

Tor Kristiansen, Kristin Ramstad, Einar Borud. 

Desk og foto: Rolf Lein. 

Gaver til menighetsbladet: konto nr 1275.20.31264 

Trykkeri: 07 Gruppen AS Opplag: 4600 

Innleveringsfrist neste utgave: 24. mai 


Onsdag 13. mars kl 19.00 

Dalen kirke 

Taizegudstjeneste 

Prest: Sverre Tofte 

Søndag 17. mars kl 11.00 

Fet kirke 

Høymesse med dåp 

Maria budskapsdag, Luk 1,39-45 

Ofring: Menighetsarbeidet 

Prest: Inger Jeanette Enger 

Onsdag 20. mars kl 19.00 

Fet kirke 

Taizegudstjeneste 



Fet kirke 

Dåpsfestgudstjeneste 

Palmesøndag, Joh 12,1-13 

Ofring: Maritastiftelsen 


Torsdag 28. mars kl 18.00 

Fet kirke 

Kveldsgudstjeneste med nattverd 

Skjærtorsdag, Joh 13,1-17 



Fredag 29. mars kl 11.00 

Fet kirke 

Langfredagsgudstjeneste 

Langfredag, Luk 22,39-23,46 

Ofring: Normisjonen Region øst 


Lørdag 30. mars kl 23.15 

Dalen kirke 

Midnattsmesse 

Påskenatt, Mark 16,1-8 



Fet kirke 

Høytidsgudstjeneste 

Påskedag, Joh 20,1-10 

Ofring: Blå kors 


Mandag 1. april kl 11.00 

Dalen kirke 


2. påskedag, Joh 20,1-10 

Ofring: Gansdalen Normisjon 


Mandag 1. april kl 13.15 

Pålsetunet 

Påskegudstjeneste 


Søndag 7. april kl 11:00 

Fet kirke 

Misjonsgudstjeneste/Høymesse med dåp 

2. søndag i påsketiden, Joh 20,24-31 

Ofring: NMS 

Prest: Inger Jeanette Enger og Sverre Tofte 

Klokkene kaller på deg 


Fet kirke 


3. søndag i påsketiden, Mark 6,30-44 

Ofring: Stiftelsen Kirkens ressurssenter 



Fet kirke 

Deltagudstjeneste/Tårnagenter 



Kateket: Ragnhild Telhaug 



Dalen kirke 



Ofring 


Søndag 5. mai kl 11:00 

Fet kirke 


6. søndag i påsketiden, Matt 6:7-13 



Torsdag 9. mai kl 11:00 

Fet kirke 

Høymesse 

Kristi himmelfartsdag, Joh 17,1-5 

Ofring: Kirkens sosialtjeneste 



Fet kirke 


Søndag før pinse, Joh 16,12-15 

Ofring: Speiderarbeidet i Fet 


Fredag 17. mai kl 10:30 

Dalen kirke 

Familiegudstjeneste 

17. mai, Luk 17,11-19 


Fredag 17. mai kl 12:30 

Fet kirke 

Familiegudstjeneste 

Luk 17,11-19 



Fet kirke 


Pinsedag, Joh 14,23-29 

Ofring: De fire diakoniinstitusjoner 


Mandag 20. mai kl 11:00 

Dalen kirke 


Pinsedagsgudstjeneste, Joh 14,23-29 

Ofring 


Vi minner om menighetens hjemmeside: 


Mandag 20. mai kl 13:15 

Pålsetunet 

Pinsedagsgudstjeneste 



Dalen kirke 

Konfirmasjonsgudstjeneste 

Treenighetssøndag 

Ofring 



Dalen kirke 


Treenighetssøndag 

Ofring 


Lørdag 1. juni kl 10:30 

Fet kirke 


2. søndag i treenighetstiden 

Ofring: KRIK/Menighetsarbeidet 



Lørdag 1. juni kl 13:00 

Fet kirke 






Søndag 2. juni kl 10:30 

Fet kirke 







Fet kirke 







Dalen kirke 

Kveldsgudstjeneste 

2. søndag i treenighetstiden, Joh 3,1-13 

Ofring 



Lensene 

Friluftsgudstjeneste 

3. s. i treenighetstiden, Mark 10,13-16 

Ofring 



Fet kirke 


4. s. i treenighetstiden, Matt 9,35-38 

Ofring: KFUK/KFUM i Fet 



Et skaperverk så stort 

VÅREN 

Naturen har så mangt å by 

våren gir den liv på ny. 

Tørt og grått blir til knopp 

liten grønn spire – se den er i live. 

Naturen lar seg male 

fargelegger alt som lå i dvale. 

Stille, stille forandringen skjer 

om sol og varme naturen ber. 

Og litt regn fra himmel grå 

blir det fart i spirer små. 

I et pust med frisk luft 

vil du kjenne blomsterduft. 

Møtes våren med åpent blikk 

høres det et lite klikk 

som et tegn om kjærlighet 

til naturen og dens herlighet. 

Inger-Elsa Kjustad 

Nr. 2 - mars 2013 59. årgang 

sammen på veien

“Fantastisk og flott”

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?