You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Und<strong>er</strong>tegnede og fotograf Harald Medbøe<br />
sving<strong>er</strong> inn på en gresskledd eiendom i<br />
ly for det støyende gatekrysset. Midt på<br />
tomta står en campingvogn plass<strong>er</strong>t med<br />
største selvfølgelighet. Rumenske Tudor og<br />
Andrea bor h<strong>er</strong> mens de und<strong>er</strong>vis<strong>er</strong> barna<br />
i sin egen - sigøyn<strong>er</strong>nes - kulturhistorie.<br />
Vi manøvr<strong>er</strong><strong>er</strong> oss rundt i bygget gjennom<br />
åpne, men folketomme gang<strong>er</strong>. Den litt<br />
tette lufta, kombin<strong>er</strong>t med tegning<strong>er</strong><br />
klistret organisk opp på veggene sammen<br />
med ytt<strong>er</strong>tøy fra knagg<strong>er</strong>, minn<strong>er</strong> om at vi<br />
<strong>er</strong> på en barneskole. Til slutt finn<strong>er</strong> vi alle<br />
barna samlet i et stort rom med v<strong>er</strong>anda<br />
- sammen med foreldre, ansatte og ikke<br />
minst Tudor og Andrea <strong>som</strong> anfør<strong>er</strong>e.<br />
Den siste uka har en elevgruppe, sammen<br />
med Tudor og Andrea, forb<strong>er</strong>edt et skuespill<br />
for resten av skolen. Skuespillet tar for seg<br />
handel og gift<strong>er</strong>mål blant sigøyn<strong>er</strong>ne - og<br />
får på glitrende vis fram folkegruppens<br />
tradisjon<strong>er</strong> og infrastruktur. Det hele<br />
end<strong>er</strong> i en forrykende “bryllupsfest”, hvor<br />
alle barna sprett<strong>er</strong> ned fra benkene på eget<br />
initiativ og tar del i dansen i farg<strong>er</strong>ike<br />
kostym<strong>er</strong>. Når en av lær<strong>er</strong>ne litt sen<strong>er</strong>e<br />
skal takke Tudor og Andrea for innsatsen<br />
med blomst<strong>er</strong>, ov<strong>er</strong>strømmes hun av<br />
masende elev<strong>er</strong> <strong>som</strong> ønsk<strong>er</strong> å ta seg av<br />
ov<strong>er</strong>rekkelsen. Den tradisjonelle blygselen<br />
man vanligvis finn<strong>er</strong> hos barn i slike<br />
sammenheng<strong>er</strong>, <strong>er</strong> helt fraværende.<br />
Eleviniti<strong>er</strong>t læring<br />
Nyskolen i Oslo bas<strong>er</strong><strong>er</strong> seg på eleviniti<strong>er</strong>t<br />
læring - hell<strong>er</strong> enn at barna mottar<br />
pensum og arbeidsoppgav<strong>er</strong> passivt fra<br />
en autoritativ voksen. Målet <strong>er</strong> å bevare<br />
lærelysten d<strong>er</strong>es.<br />
- Vi m<strong>er</strong>k<strong>er</strong> at mange av barna synes<br />
det <strong>er</strong> uvant i begynnelsen å skulle lære<br />
for sin egen skyld, forklar<strong>er</strong> Sunniva<br />
Sandang<strong>er</strong>, lær<strong>er</strong> og en av initiativtak<strong>er</strong>ne<br />
bak Nyskolen.<br />
- De <strong>er</strong> kanskje bare vant til å lære for<br />
lær<strong>er</strong>ens skyld, fordi det <strong>er</strong> det de blir<br />
fortalt at de skal gjøre.<br />
Rent praktisk sikres lærelysten ved å<br />
organis<strong>er</strong>e elevene i faste søskengrupp<strong>er</strong><br />
#175<br />
Skolen <strong>som</strong> bevar<strong>er</strong> lærelysten<br />
August 2005 satte Nyskolen<br />
i gang for andre år på<br />
rad i et idyllisk og isol<strong>er</strong>t<br />
hus like ved Carl B<strong>er</strong>n<strong>er</strong>s<br />
plass. H<strong>er</strong> møt<strong>er</strong> barna en<br />
klasseløs og eleviniti<strong>er</strong>t<br />
pedagogikk. Frivillig<br />
und<strong>er</strong>visning kombin<strong>er</strong>t<br />
med et nært skoledemokrati<br />
ov<strong>er</strong>flødiggjør rigide<br />
kontrolltiltak, og frigjør tid<br />
til å nå offentlige krav - men<br />
på barnas egne premiss<strong>er</strong><br />
hell<strong>er</strong> enn gjennom ytre<br />
press. D<strong>er</strong>med fall<strong>er</strong> ingen<br />
utenfor, og lærelysten<br />
bevares.<br />
med inntil tolv barn fra ulike årskull - men<br />
uten ald<strong>er</strong>sbas<strong>er</strong>te klass<strong>er</strong>. Alle kan velge<br />
å arbeide på et nivå d<strong>er</strong> de har mulighet for<br />
å lykkes, og få brukt evn<strong>er</strong> og int<strong>er</strong>ess<strong>er</strong><br />
maksimalt. Slik unngår man kjed<strong>som</strong>het<br />
og ned<strong>er</strong>lagsidentitet, men når offentlig<br />
uttalte mål <strong>som</strong> “ansvar for egen læring”<br />
og “tilpasset opplæring”.<br />
Hv<strong>er</strong> søskengruppe <strong>er</strong> tilknyttet en<br />
kontaktlær<strong>er</strong>, og har hv<strong>er</strong> morgen et møte<br />
med denne for å sette opp dagsplan<strong>er</strong> og<br />
få hjelp. Både kontaktlær<strong>er</strong>en og de andre<br />
ansatte <strong>er</strong> pliktige å hjelpe barna med<br />
å gradvis utvikle større lyst og evne til<br />
å administr<strong>er</strong>e egen skoletid, dispon<strong>er</strong>e<br />
mellom int<strong>er</strong>ess<strong>er</strong> og faglige behov og<br />
utvikle seg mot de mål de sett<strong>er</strong> seg.<br />
På morgensamlingene før<strong>er</strong> eleven en<br />
dagbok hvor dagsplanen skrives ned. Ifølge<br />
skolens infohefte, kan kontaktlær<strong>er</strong>en<br />
h<strong>er</strong> komme med ide<strong>er</strong> til faglige kild<strong>er</strong>,<br />
arbeidsmetod<strong>er</strong>, forslag til lær<strong>er</strong>e <strong>som</strong> kan<br />
hjelpe, nye emn<strong>er</strong> osv. Samtidig får lær<strong>er</strong>en<br />
kjennskap til hva alle i søskengruppa<br />
arbeid<strong>er</strong> med. Ved slutten av skoledagen<br />
samles søskengruppen sammen med<br />
lær<strong>er</strong>en igjen og evalu<strong>er</strong><strong>er</strong> egne dagsplan<strong>er</strong><br />
og skoledagen gen<strong>er</strong>elt. Tiden imellom<br />
tilbringes i de und<strong>er</strong>visningsgrupp<strong>er</strong> <strong>som</strong><br />
elevene har ønsk<strong>er</strong> om og behov for å<br />
tilhøre. Variasjonen sikres ved at elevene<br />
tar paus<strong>er</strong> ett<strong>er</strong> behov og ordn<strong>er</strong> praktiske<br />
fellesoppgav<strong>er</strong> på omgang.<br />
Demokrati og fellesskap<br />
Nyskolen har daglige skolemøt<strong>er</strong> i<br />
“ringen” - <strong>som</strong> ligg<strong>er</strong> i et klass<strong>er</strong>om i<br />
andre etasje. H<strong>er</strong> har alle barn og voksne<br />
tale- og stemm<strong>er</strong>ett, og alle deltak<strong>er</strong>e i<br />
skolen kan kalle inn til møte ved behov.<br />
Aktuelle tema<strong>er</strong> kan være konflikt<strong>er</strong>,<br />
innkjøp, avtal<strong>er</strong> om und<strong>er</strong>visningsgrupp<strong>er</strong>,<br />
utflukt<strong>er</strong> ell<strong>er</strong> annet. Slik styrkes følelsen<br />
av medbestemmelse og ansvar for egen<br />
skolehv<strong>er</strong>dag.<br />
Det kule, fortell<strong>er</strong> en foreld<strong>er</strong> <strong>som</strong> har<br />
jobbet litt på skolen <strong>som</strong> frivillig, <strong>er</strong> å se<br />
engasjementet til elevene. De kan ofte<br />
stemme fl<strong>er</strong>e gang<strong>er</strong> ov<strong>er</strong> samme ting, og<br />
gj<strong>er</strong>ne gjøre om på vedtak uka ett<strong>er</strong> at de<br />
ble fattet fordi de ikke syntes det fung<strong>er</strong>te<br />
noe bra.<br />
Sigøyn<strong>er</strong>dans i klass<strong>er</strong>ommet<br />
- Mange barn blir ov<strong>er</strong>rasket ov<strong>er</strong> at ikke<br />
regl<strong>er</strong> <strong>er</strong> et mål i seg selv, si<strong>er</strong> Sunniva<br />
Sandang<strong>er</strong>.<br />
- Hvis for eksempel bruk av trampolinen<br />
går helt problemfritt, treng<strong>er</strong> man ikke å<br />
lage noen regl<strong>er</strong> om det. Hvis ikke må man<br />
sette seg ned og snakke sammen.<br />
Nyskolen driv<strong>er</strong> ett<strong>er</strong> Læreplanv<strong>er</strong>ket<br />
for grunnskolen av 1997, med lokale<br />
tilpasning<strong>er</strong> i forhold til ald<strong>er</strong>sblanding,<br />
tilpasset opplæring og tv<strong>er</strong>rfaglighet.<br />
- En av fordelene våre i forhold til det<br />
offentlige, <strong>er</strong> at vi har en så veldig god<br />
lær<strong>er</strong>kompetanse og tett oppfølging av<br />
elevene. Dessuten <strong>er</strong> det forskjell på å lære<br />
ting og å ha gått gjennom dem.<br />
Nyskolen sikr<strong>er</strong> også barnas læring ved<br />
at de før<strong>er</strong> dagbok, legg<strong>er</strong> produkt<strong>er</strong><br />
i reelle og virtuelle mapp<strong>er</strong> og ved at<br />
kontaktlær<strong>er</strong>ne lag<strong>er</strong> krysselist<strong>er</strong> i forhold<br />
til L97. I tillegg <strong>er</strong> det utarbeidet opplegg<br />
for elev<strong>er</strong> <strong>som</strong> skal flytte ell<strong>er</strong> bytte til<br />
offentlig ell<strong>er</strong> annen skole.<br />
Skolen eies av Stiftelsen Nyskolen i<br />
Oslo, <strong>som</strong> drives av den landsdekkende<br />
organisasjonen Forum Ny Skole. Bak<br />
det pedagogiske opplegget står velkjente<br />
Mosse Jørgensen, <strong>som</strong> nettopp ga ut boken<br />
“Ny skole - For lærelyst og livsglede” på<br />
Kolofon forlag i septemb<strong>er</strong>. Høsten 2006<br />
start<strong>er</strong> Nyskolen i B<strong>er</strong>gen opp.<br />
Det har vært en viss diskusjon om hva <strong>som</strong><br />
vil skje med friskoleloven og private skol<strong>er</strong><br />
med den nye regj<strong>er</strong>ingen. Kristin Clemet<br />
valgte å sløyfe punktet om at man måtte<br />
present<strong>er</strong>e en alt<strong>er</strong>nativ pedagogikk for å<br />
bli offentlig godkjent, og Nyskolen fikk,<br />
ifølge en artikkel av Mosse Jørgensen, sin<br />
godkjenning nettopp fordi den ikke hadde<br />
noen pedagogikk.<br />
Samtidig <strong>er</strong> det jo også tydelig at Nyskolen<br />
<strong>er</strong> nettopp pedagogisk. Ved å møte den<br />
enkelte med full åpenhet og respekt,<br />
stimul<strong>er</strong><strong>er</strong> skolen til lærelyst og fellesskap<br />
- og kan d<strong>er</strong>med i større grad enn det<br />
offentlige samlebåndet sies å ivareta<br />
enhetsprinsippet - gjennom en gammel<br />
tommelfing<strong>er</strong>regel: egenv<strong>er</strong>d og likev<strong>er</strong>d<br />
forutsett<strong>er</strong> hv<strong>er</strong>andre. Forhåpentligvis<br />
gjenkjenn<strong>er</strong> de rødgrønne sitt eget<br />
v<strong>er</strong>digrunnlag hell<strong>er</strong> enn å tviholde på<br />
motstridende modell<strong>er</strong>. Nyskolen invit<strong>er</strong><strong>er</strong><br />
nemlig med hell eleven inn i fellesskapet -<br />
hell<strong>er</strong> enn å svekke egenv<strong>er</strong>det og d<strong>er</strong>med<br />
de sosiale båndene ved å bruke tvang..<br />
Slik skapes et egalitært og d<strong>er</strong>for st<strong>er</strong>k<strong>er</strong>e<br />
skoledemokrati.<br />
- Det <strong>er</strong> ikke noe poeng for oss å være<br />
private, si<strong>er</strong> Sunniva Sandang<strong>er</strong>.<br />
- Mosse Jørgensen har jo kjempet mange<br />
år innad i den offentlige skolen. Men vi<br />
var en del foreldre og andre <strong>som</strong> var lei<br />
av det offentlige skolesystemet. Det ble<br />
kanskje satt av litt tid til elevstyring på<br />
onsdag<strong>er</strong> og liknende, men ikke gjort noe<br />
grunnleggende nytt.<br />
Selvstendighet<br />
Noen uk<strong>er</strong> ett<strong>er</strong> besøket ring<strong>er</strong> jeg<br />
Nyskolen for å stille et spørsmål. En<br />
ung barnestemme svar<strong>er</strong> bekreftende i<br />
andre enden. Jeg begynn<strong>er</strong> å legge ut om<br />
ærendet mitt, men blir avbrutt med at alle<br />
lær<strong>er</strong>ne <strong>er</strong> i møte. I bakgrunnen høres lek<br />
og støy. Jeg takk<strong>er</strong> for meg, og si<strong>er</strong> at jeg<br />
hell<strong>er</strong> kan ringe sen<strong>er</strong>e.<br />
Ville und<strong>er</strong>tegnede i det hele tatt ha giddet<br />
å ta kontortelefonen i så ung ald<strong>er</strong>? Ell<strong>er</strong><br />
fått lov?<br />
I L97 <strong>er</strong> det et uttalt mål å “fremelske<br />
den enkeltes særpreg, de forskjell<strong>er</strong> <strong>som</strong><br />
gjør hv<strong>er</strong>t individ til et fond for andre<br />
- og å formidle de felles kunnskap<strong>er</strong><br />
og f<strong>er</strong>dighet<strong>er</strong> <strong>som</strong> gjør at vi lett kan<br />
fung<strong>er</strong>e med andre og sammen bidra til<br />
samfunnets vekst”. Jeg komm<strong>er</strong> ikke på<br />
noen bedre norsk organisasjonsmodell<br />
enn Nyskolen.<br />
Se også:<br />
www.nyskolen.no<br />
www.nyskole.org<br />
3<br />
Foto: Harald Medbøe<br />
Pål Flakk
Change language