Da tsumaien rammet Rennesøy - GEO365

Foto: Evy Berg, Arkeologisk Museum i Stavanger
Da tsunamien rammet
Da arkeologene gravde ut en steinalderboplass ved Boknafjorden
for drøye 15 år siden fant de store mengder med pilespisser, økser
og andre gjenstander spredt ut over et stort område. Sannsynligvis
ble boplassen truffet og ødelagt av en fire meter høy tsunami for
ca. 11.000 år siden, og i fjor høst ble det gjennomført beregninger
som bekrefter en slik årsakssammenheng.

Rennesøy
Utgravningene ved Galta 3 førte til at det
ble funnet til sammen 17 500 pilespisser,
økser av flint og andre gjenstander.
Boplassen fra slutten av siste istid
ble funnet på Rennesøy, midt mellom
Stavanger og Karmøy.
Kartografi: Masaoki Adachi
GEO Juni 2006 27

Bjarne Røsjø
Det er tverrfaglig forskningsinnsats
som ligger bak avsløringen av den ca.
11.000 år gamle tsunamien. Det som
skulle til var en god blanding av arkeologer,
matematikere, geologer, geoteknikere
og bølgemekanikere.
- Jeg er veldig glad for at dette mysteriet
nå har fått en løsning. Vi kan for
øvrig ikke vite om det gikk menneskeliv
tapt, eller om boplassen allerede var forlatt.
Men hvis det oppholdt seg mennesker
på boplassen da tsunamien skyldte
inn over strendene her, må den ha fått
katastrofale følger, sier Lisbeth Prøsch-
Danielsen ved Arkeologisk Museum i
Stavanger.
Det langvarige detektivarbeidet, som
nå har ført fram til en konklusjon, ble
innledet da det omkring 1990 skulle bygges
ny E39 fra Stavanger og nordover
over Rennesøy. Byggevedtaket utløste en
rekke arkeologiske undersøkelser langs
den nye veitraséen, og det ble blant
annet gravd ut flere steinalderboplasser
på nordspissen av Rennesøy. Alle boplassene
var fra den eldre delen av steinalderen,
men det var særlig lokaliteten
Galta 3 som vakte arkeologenes interesse.
Her ble det nemlig funnet til sammen
17.500 pilespisser, økser av flint og
andre gjenstander, spredt ut over et
område på hele 1000 m 2 .
- Det var påfallende at gjenstandene
lå spredt ut over et så stort område. Det
var også påfallende at gjenstandene lå
på forskjellige nivåer i strandsedimentene.
Vi fant gjenstander fra samme periode
spredt rundt omkring i en opptil én
meter tykk lagpakke, forteller Prøsch-
Danielsen.
Undersøkelsene viste snart at Galta 3
var den eldste lokaliteten som er funnet
til nå ved kysten i Sør-Norge. Redskapene
på boplassen kom fra Ahrensburgkulturen,
som ellers er mer vanlig på
kontinentet. For ca. 10-11.000 år siden la
menneskene som tilhører denne kulturen
ut på vandring fra området rundt
det nåværende Ahrensburg i Tyskland.
De dro over Jylland og ut til Nordsjøfastlandet,
som nå er oversvømt. Derfra padlet
de over Norskerenna i skinnbåtene
sine.
En lun havbukt
Galta 3 befinner seg i dag delvis i en
kløft inne på tørt land, men for 11.000 år
siden var landhevingen etter siste istid
28 GEO Juni 2006
Da isen smeltet
omkring Boknafjorden
hevet landet
seg meget
raskt, opptil to
meter i løpet av
hundre år. Dette ga
opphav til store
spenninger i jordskorpen,
som utløste
en rekke større
og mindre jordskjelv.
En kartlegging
av havbunnen
viste blant annet en
stor undersjøisk
skredgrop i løsmassene
mellom
Vestre Bokn og
Rennesøy.
Ca. 28 millioner m 3 løsmasser raste ut i en bratt skråning med ca. 12 graders helning
og beveget seg i retning mot boplassen på Rennesøy.
bare så vidt begynt. Da boplassen var i
bruk, sto havet derfor om lag 18 meter
høyere enn i dag.
Arkeologene fant tydelige merker
etter en kraftig erosjon ved Galta 3. I tillegg
bar noen funn tydelige spor av å ha
vært brukt om igjen på et senere tidspunkt.
- Det kan tyde på at boplassen på
Rennesøy har vært brukt i minst to
omganger, med et langt opphold imellom,
forteller Prøsch-Danielsen.
Arkeologene grublet først på om den
Illustrasjon: NGI
merkelige fordelingen av funn kunne
skyldes at en kraftig storm hadde ødelagt
boplassen og kastet alt utover. Men
en storm kunne neppe forklare at de
arkeologiske funnene for det første var
spredt ut over et så stort område, og for
det andre var fordelt i en metertykk lagpakke
nedenfor selve boplassen – i et
område som attpå til måtte ha ligget to
meter under havoverflaten da bosetningen
var aktiv. Så hva i all verden var det
som hadde skjedd?
Kart: Haug & Heidni

Naturgassutbygging ga nye svar
Det merkelige funnet kunne forblitt et
mysterium hvis det ikke var for Rogassprosjektet
som er en del av kraftselskapet
Lyses ledningsnett for transport av
naturgass fra Kårstø til kommunene på
Nord-Jæren. Prosjektet var driftsklart
høsten 2004, og da var det lagt 50 km rør
på sjøbunnen fra Kårstø i Tysvær til
Risavika i Sola. Før rørene kunne legges,
ble det satt inn store ressurser på å kartlegge
bunnforholdene i sjøen, og det ble
for eksempel gjennomført en heldekkende
dybdekartlegging av havbunnen ved
hjelp av multistråleekkolodd i regi av
Lyse Gass. Det var også tidligere gjennomført
en kartlegging i forbindelse med
Europipe II-prosjektet.
Det var disse to undersøkelsene som
først satte Norges geologiske undersøkelse
(NGU) på sporet av tsunamien.
- Rett vest for Kvitsøy danner sjøbunnen
et 28 km langt nord-sørgående trau
som blir kalt Karmsundbassenget. Her
viste de seismiske profilene at sjøbunnen
i perioder hadde vært ustabil. Vest for
Kvitsøy-forkastningen består berggrunnen
av sedimentære bergarter som heller
inn mot forkastningen. Ovenpå de
sedimentære bergartene ligger det en
opptil 250 meter tykk pakke med løsmasser
som ble avsatt under og etter siste
istid, forteller forsker Reidulv Bøe ved
NGU.
Landheving, jordskjelv og skred
Under istiden ble landet tynget ned av
den mektige innlandsisen, men da isen
smeltet og trakk seg tilbake, hevet landet
seg meget raskt.
- På det raskeste hevet landet seg med
en fart på to meter i løpet av hundre år,
noe som ga opphav til store spenninger i
jordskorpen. Dette utløste en rekke større
og mindre jordskjelv, som igjen førte
til at løsmasser i skrånende terreng kunne
bli ustabile. Enkelte steder skled de
ut i store flak og skapte flodbølger. På
vestsiden av Karmsund-bassenget heller
terrenget opptil åtte grader. Her er det
spor etter tre store og flere mindre
skred, som alle har sklidd ut mot øst, forteller
Bøe.
Også dataene som Lyse Gass samlet
inn i Boknafjorden viste spor etter flere
skred på havbunnen. Det største av disse
vakte fort geologenes interesse. – Vi
fant blant annet en stor undersjøisk
skredgrop i løsmassene mellom Vestre
Bokn og Rennesøy, etter et skred som
Et omfattende detektivarbeid har nå bekreftet at en steinalderboplass på Rennesøy i
Boknafjorden ble rammet av en tsunami for ca. 11.000 år siden. Tsunamien var ca.
fire meter høy og ble utløst av et skred på fjordbunnen.
har beveget seg over en avstand på 1,5-2
km. Munningen av skredgropen ligger
bare 5 km fra Galta, mens selve skredmassene
har stoppet bare 3 km i luftlinje
fra boplassen. Kantene i skredgropen
er opptil 30 meter høye, og hele skredet
hadde en utstrekning på 1,4 km 2 . Hele
28 millioner m 3 hadde rast ut med retning
mot Galta og bredt seg ut som en
tunge på sjøbunnen, forteller Bøe.
Brikkene faller på plass
Da Bøe fortalte Prøsch-Danielsen om
det store skredet som var påvist rett
utenfor Galta 3-boplassen, begynte brikkene
å falle på plass. Kunne skredet virkelig
ha utløst en tsunami som skylte
inn over boplassen og kastet arkeologiske
gjenstander ut over et stort område,
før bølgen trakk seg tilbake igjen og sopte
med seg gjenstander bakover og ut i
strandsonen?
Reidulv Bøe har brukt en kombinasjon
av seismiske data, sedimentundersøkelser
og aldersdatering til å fastslå at
skredet antakelig gikk rett etter siste
istid. Selve skredet eller skredmassene
er imidlertid ikke datert. For å kunne
gjøre dette trengs det en minst 20 meter
lang kjerne fra havbunnen for å kunne
trenge gjennom løsmassene som er
avsatt senere og som nå ligger på toppen
Illustrasjon: Peter Gauer, NGI
av skredmassene. Det er imidlertid
utført dateringer i den øverste meteren
av havbunnen, og disse indikerer at
skredet er ca. 11.000 år gammelt.
Regnemodellen styrker mistanken
I løpet av høsten 2005 ble mistanken
om at dette skredet utløste en tsunami
for 11.000 år siden langt på vei bekreftet
av forskerne Carl Bonnevie Harbitz og
Peter Gauer ved International Center
for Geohazards (ICG).
- De modellberegningene vi har gjennomført
viser at skredet kan ha utløst en
tsunami som var opptil fire meter høy da
den traff området rundt boplassen på
nordsiden av Rennesøy, forteller Harbitz.
- Vi har forsøkt å simulere en mulig
bølge i Boknafjorden, basert på de kunnskapene
vi har om forholdene i området.
Den batymetriske kartleggingen viste
altså at 28 millioner m3 med løsmasser
hadde rast ut i en skråning med ca. tolv
graders helning. Dette er forholdsvis
bratt, og det første vi måtte gjøre var å
beregne hvor fort skredmassene kunne
ha beveget seg på havbunnen. Deretter
kunne vi bruke den informasjonen til å
simulere en mulig bølge i fjorden, forteller
Peter Gauer.
Resultatet av simuleringen er egnet
GEO Juni 2006 29

Foto: Terje Tveit, Arkeologisk Museum i Stavanger
til å glede arkeologene som har foretatt
utgravningene. - Det er rimelig å anta at
skredet utløste en tsunami som førte til
at området rundt boplassen ble truffet
av en opptil fire meter høy bølge. Dette
er antakelig mer enn nok til å ødelegge
en steinalderboplass, konstaterer Gauer.
Løsmassene på bunnen av Boknafjorden
har for øvrig egenskaper som kan
minne om kvikkleire på land eller husmaling.
Den er ganske stiv i utgangspunktet,
men hvis du rører tilstrekkelig
hardt i spannet, blir den plutselig like
myk som yoghurt. - Løsmassene i Boknafjorden
kan oppføre seg på samme
måten. De kan ligge i ro forholdsvis
lenge i en skråning, men hvis de først
løsner kommer alt på en gang, forteller
Harbitz.
Det er umulig å vite om det fantes
mennesker på boplassen da tsunamien
kom. - Men hvis det var noen der, kan
det ha gått ille med dem. Et skred av
denne typen vil som regel sette opp en
lang bølge som ikke er særlig høy ute i
fjorden. Til gjengjeld vokser bølgen raskt
i det den kommer inn på grunt vann,
men da er det for sent å komme seg
unna, sier Bøe.
30 GEO Juni 2006
Det kan skje igjen
Forskerne ved ICG har brukt Boknafjord-prosjektet
til å vinne ny kunnskap
om tsunamimodellering, og nå har de
kastet seg over studiene av en mindre
tsunami som rammet Trondheimsfjorden
i 1888. Den tsunamien utløste antakelig
et kvikkleireskred som førte til store
skader på den daværende jernbanekaia.
Men kan det tenkes at noe slikt vil
skje igjen – enten i Boknafjorden, eller i
Trondheimsfjorden, eller et helt annet
sted langs norskekysten?
Reidulv Bøe ser ikke bort fra at et liknende
skred kunne skjedd i våre dager,
selv om både jordskjelv- og skredhyppigheten
er mye mindre enn like etter siste
istid.
- Det er i alle fall ingen som kan
garantere at et slikt skred ikke kan skje
i våre dager, og jeg for min del tror faktisk
at noe liknende kommer til å skje
igjen. Vi vet for eksempel at flere båthus
i Skudeneshavn ble ødelagt av flodbølger
i 1865, og det er grunn til å tro at bølgene
ble utløst av et undersjøisk skred. Vi
vet også at det plutselig oppstod en opptil
to meter høy bølge i Nordfjord en dag
for ca. 20 år siden. Der ble det senere
Tegning: Lars Blikra, NGU
Restene etter bosetningen ble funnet i
en sedimentfelle som besto av tre lag.
Lag 1 er morene, lag 2 er strandsedimenter
avsatt under ekstreme bølgeforhold,
og lag 3 er strandsedimenter
avsatt i tidevannssonen. De arkeologiske
gjenstandene ble funnet gjennom
hele lagpakken, men mest i lag 3 og 2.
påvist et ferskt skred ute i fjorden, forteller
Bøe.
- Hensikten med disse prosjektene er
å utvikle kunnskap som kan gi oss et
mer realistisk bilde av de farene som
måtte eksistere. Det vi har lært er at det
kan være klokt å sjekke grunnforholdene
både langs land og ute i fjorden i forbindelse
med eventuelle byggeprosjekter
helt nede i fjæresteinene, avslutter Reidulv
Bøe.
Fakta om ICG
International Centre for Geohazards
(ICG) er et Senter for fremragende
forskning (SFF) med støtte fra
Norges forskningsråd. Norges Geotekniske
Institutt (NGI) er vertsinstitusjon
for ICG, som også huser forskere
fra Universitetet i Oslo, Norges
geologiske undersøkelse (NGU),
Norges teknisk-naturvitenskapelige
universitet (NTNU) og NORSAR.
SFF-ordningen er initiert av Forskningsrådet
for å øremerke forskningsmidler
til ledende norske forskningsmiljøer.