Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Naturgassutbygging ga nye svar<br />
Det merkelige funnet kunne forblitt et<br />
mysterium hvis det ikke var for Rogassprosjektet<br />
som er en del av kraftselskapet<br />
Lyses ledningsnett for transport av<br />
naturgass fra Kårstø til kommunene på<br />
Nord-Jæren. Prosjektet var driftsklart<br />
høsten 2004, og da var det lagt 50 km rør<br />
på sjøbunnen fra Kårstø i Tysvær til<br />
Risavika i Sola. Før rørene kunne legges,<br />
ble det satt inn store ressurser på å kartlegge<br />
bunnforholdene i sjøen, og det ble<br />
for eksempel gjennomført en heldekkende<br />
dybdekartlegging av havbunnen ved<br />
hjelp av multistråleekkolodd i regi av<br />
Lyse Gass. Det var også tidligere gjennomført<br />
en kartlegging i forbindelse med<br />
Europipe II-prosjektet.<br />
Det var disse to undersøkelsene som<br />
først satte Norges geologiske undersøkelse<br />
(NGU) på sporet av tsunamien.<br />
- Rett vest for Kvitsøy danner sjøbunnen<br />
et 28 km langt nord-sørgående trau<br />
som blir kalt Karmsundbassenget. Her<br />
viste de seismiske profilene at sjøbunnen<br />
i perioder hadde vært ustabil. Vest for<br />
Kvitsøy-forkastningen består berggrunnen<br />
av sedimentære bergarter som heller<br />
inn mot forkastningen. Ovenpå de<br />
sedimentære bergartene ligger det en<br />
opptil 250 meter tykk pakke med løsmasser<br />
som ble avsatt under og etter siste<br />
istid, forteller forsker Reidulv Bøe ved<br />
NGU.<br />
Landheving, jordskjelv og skred<br />
Under istiden ble landet tynget ned av<br />
den mektige innlandsisen, men da isen<br />
smeltet og trakk seg tilbake, hevet landet<br />
seg meget raskt.<br />
- På det raskeste hevet landet seg med<br />
en fart på to meter i løpet av hundre år,<br />
noe som ga opphav til store spenninger i<br />
jordskorpen. Dette utløste en rekke større<br />
og mindre jordskjelv, som igjen førte<br />
til at løsmasser i skrånende terreng kunne<br />
bli ustabile. Enkelte steder skled de<br />
ut i store flak og skapte flodbølger. På<br />
vestsiden av Karmsund-bassenget heller<br />
terrenget opptil åtte grader. Her er det<br />
spor etter tre store og flere mindre<br />
skred, som alle har sklidd ut mot øst, forteller<br />
Bøe.<br />
Også dataene som Lyse Gass samlet<br />
inn i Boknafjorden viste spor etter flere<br />
skred på havbunnen. Det største av disse<br />
vakte fort geologenes interesse. – Vi<br />
fant blant annet en stor undersjøisk<br />
skredgrop i løsmassene mellom Vestre<br />
Bokn og <strong>Rennesøy</strong>, etter et skred som<br />
Et omfattende detektivarbeid har nå bekreftet at en steinalderboplass på <strong>Rennesøy</strong> i<br />
Boknafjorden ble <strong>rammet</strong> av en tsunami for ca. 11.000 år siden. Tsunamien var ca.<br />
fire meter høy og ble utløst av et skred på fjordbunnen.<br />
har beveget seg over en avstand på 1,5-2<br />
km. Munningen av skredgropen ligger<br />
bare 5 km fra Galta, mens selve skredmassene<br />
har stoppet bare 3 km i luftlinje<br />
fra boplassen. Kantene i skredgropen<br />
er opptil 30 meter høye, og hele skredet<br />
hadde en utstrekning på 1,4 km 2 . Hele<br />
28 millioner m 3 hadde rast ut med retning<br />
mot Galta og bredt seg ut som en<br />
tunge på sjøbunnen, forteller Bøe.<br />
Brikkene faller på plass<br />
<strong>Da</strong> Bøe fortalte Prøsch-<strong>Da</strong>nielsen om<br />
det store skredet som var påvist rett<br />
utenfor Galta 3-boplassen, begynte brikkene<br />
å falle på plass. Kunne skredet virkelig<br />
ha utløst en tsunami som skylte<br />
inn over boplassen og kastet arkeologiske<br />
gjenstander ut over et stort område,<br />
før bølgen trakk seg tilbake igjen og sopte<br />
med seg gjenstander bakover og ut i<br />
strandsonen?<br />
Reidulv Bøe har brukt en kombinasjon<br />
av seismiske data, sedimentundersøkelser<br />
og aldersdatering til å fastslå at<br />
skredet antakelig gikk rett etter siste<br />
istid. Selve skredet eller skredmassene<br />
er imidlertid ikke datert. For å kunne<br />
gjøre dette trengs det en minst 20 meter<br />
lang kjerne fra havbunnen for å kunne<br />
trenge gjennom løsmassene som er<br />
avsatt senere og som nå ligger på toppen<br />
Illustrasjon: Peter Gauer, NGI<br />
av skredmassene. Det er imidlertid<br />
utført dateringer i den øverste meteren<br />
av havbunnen, og disse indikerer at<br />
skredet er ca. 11.000 år gammelt.<br />
Regnemodellen styrker mistanken<br />
I løpet av høsten 2005 ble mistanken<br />
om at dette skredet utløste en tsunami<br />
for 11.000 år siden langt på vei bekreftet<br />
av forskerne Carl Bonnevie Harbitz og<br />
Peter Gauer ved International Center<br />
for Geohazards (ICG).<br />
- De modellberegningene vi har gjennomført<br />
viser at skredet kan ha utløst en<br />
tsunami som var opptil fire meter høy da<br />
den traff området rundt boplassen på<br />
nordsiden av <strong>Rennesøy</strong>, forteller Harbitz.<br />
- Vi har forsøkt å simulere en mulig<br />
bølge i Boknafjorden, basert på de kunnskapene<br />
vi har om forholdene i området.<br />
Den batymetriske kartleggingen viste<br />
altså at 28 millioner m3 med løsmasser<br />
hadde rast ut i en skråning med ca. tolv<br />
graders helning. Dette er forholdsvis<br />
bratt, og det første vi måtte gjøre var å<br />
beregne hvor fort skredmassene kunne<br />
ha beveget seg på havbunnen. Deretter<br />
kunne vi bruke den informasjonen til å<br />
simulere en mulig bølge i fjorden, forteller<br />
Peter Gauer.<br />
Resultatet av simuleringen er egnet<br />
GEO Juni 2006 29
Change language