KLUBBAVISA - ntnui

Klubbavisa
Bergen
challenge
#3 - Desember 2011
NM i juDo
Padling På Tenerife

RedaktøRen haR oRdet Vi ønsker også å jobbe interaktivt
Så er endelig den nye klubbavisa i
bladstativene igjen! Jeg er den nye
redaktøren, og ønsker å hilse til alle
på vegne av den nye KA-gjengen.
Vi vil skape en ny stemning i avisen,
og ønsker at dere skal merke det.
KA henviser seg først og fremst
til NTNUI gruppene og de som
trener der, men har alle NTNU
sine studenter og ansatte som
målgruppe. Vi håper at alle skal
bli aktive ved universitetet sine
idrettsplasser.
I tillegg til idrett, vil dere også finne
flere andre temaer i det nye KA,
slik som kosthold og helse og miljø.
Jeg vil minne dere på at vi stort
sett bruker produkter som er
«svanemerket», noe som betyr at
vi er et miljøvennlig blad. For meg
betyr miljøvennlig å skape minst
mulig avfall, bruke ressursene på
Innhold
02
03
ReDAKTøReN HAR oRDeT
LeDeReN HAR oRDeT
04 HVA SKJeR
06 MåNeDeNS ANSIKTeR
08 MåNeDeNS KoIe
09 PADLING RUNDT LANzARoTe
12
NM I JUDo
en effektiv og sparsommelig
måte, og naturligvis også bruke
produkter som ikke skader miljøet.
Det betyr å respektere naturen og
menneskeheten, rett og slett.
Det er allerede midt i desember,
og kulden og mørket dominerer
hverdagen. Det er vanskelig
å unngå stress og depresjon i
denne årstiden. Vi i Norge blir
ofte overdrevent opptatt av julen
allerede i november, alt for å unngå
å bli påvirket av den stressende
tiden. Julebord og julegaver er
veldig spennende, men trenger vi
virkelig så mye gaver og mat?
For å unngå stresset, anbefaler
jeg å trene enda mer, da jeg tror
at trening gir bedre stemning
enn konsumering. Min favoritt
treningstype mot stress er yoga.
Hva er deres?
16
20
22
med våre lesere, og ønsker gjerne
at dere sender oss artikler og
kommentarer.
God lesning!
Deniz Alan Held
Redaktør Klubbavisa
BeRGeN CHALLeNGe
HU oG HeI
I DeT SISTe...
23 SKIINNSAMLING TIL TyRKIA
24 SweCo-SPRINTeN
27 MåNeDeNS GRUPPe
30 BeSøK AV LALCHAND RAJPUT
ledeRen haR oRdet
Med ungdoms-oL på Lillehammer
i 2016 og mulig søknad om
oslo-oL i 2022 er de store
idrettsarrangementene virkelig
kommet på agendaen i Norge.
Vi i Trondheim og NTNUI viser
også til stadighet vår kapasitet
som arrangør av idrett. en
rekke konkurranser, cuper og
Studentmesterskap arrangeres av
NTNUI årlig.
Av virkelig store arrangement
samlet vi nærmere 1900 studenter
til deltakelse i Studentlekene
(SL) i 2010. Dette vellykkede
arrangementet motiverte NHHI i
Bergen til å være vertskapsforening
for SL2011, Bergen Challenge.
Bergen Challenge var en suksess
som viste kapasiteten studentene
har som arrangør av store
idrettsbegivenheter.
NTNUI Klubbavisa er
et månedlig tidsskrift
av og for medlemmer
av Norges teknisknaturvitenskaplige
universitets idrettsforening.
Vi holder til på idrettsbygget på
Gløshaugen, men nåes lettest på
ka@ntnui.no Ta gjerne kontakt om
du har noen kommentarer om
bladet, har tips til noe vi kan skrive
om, eller om du kanskje vil bli med
oss å utvikle bladet videre.
Vi i NTNUI ser det som en
selvfølge at dette følges opp og
jeg kan med dette gjøre det klart
at vi har gått inn for å søke SL i
februar 2013! Dette vil bli et stort
arrangement som skal samle
studenter innen en rekke idretter
fra de fleste studiebyer i vårt
ganske land.
I tiden fremover søker vi
gode kandidater som vil
være med og arrangere
Studentlekene. Gjennomføring
av Studentlekene krever et stort
organisasjonsapparat. Det vil
derfor være gode muligheter for
alle til å engasjere seg i både store
og små verv.
Jeg håper at alle våre medlemmer
samler seg bak dette arrangement
og virkelig viser det unike
ved Trondheim og NTNU:
engasjement, idrettsglede og
gjennomføringsevne. Nok en gang
skal vi bevise at «Vi gjør norsk
idrett bedre!».
Hu og hei,
Simen Vogt-Svendsen
Leder NTNUI
3. utgave - desember 2011
74. årgang
KoNTAKT
ka@ntnui.no
ANSVARLIG ReDAKTøR
Deniz Alan Held
JoURNALISTeR
Martha Rolland Jacobsen
ellen Martine Skjønsfjell
LAyoUT
Julie Grande
oMSLAG
Fra artikkelen “Charterpadling”
Foto: Padlegruppa

hva skjeR I hovedstyRet?
Tekst: Ellen
Martine Skjønsfjell
NTNUI Mosjon er et stort og
viktig opplegg som ble satt i system
av Hovedstyret for noen år
siden og tilbudet har økt stort i
takt med deltakelsen. Dette er et
flott konsept for deg som ikke vil
binde deg til å være med på noe
lag eller forplikte deg til treninger
på noe vis. Her er det bare å dukke
opp når du har tid og lyst til å
være med og trene med andre
spreke NTNUI-ere. Mosjonstilbudet
finner du på timeplaner rundt
på Idrettsbyggene, samt på våre
hjemmesider.
Søndag 23. oktober var Hovedstyret
ansvarlig for Berg-området under
TV-aksjonen. omkring 70 frivillige
fra NTNUI og UKA fordelte
seg på det tildelte området og var
med på å sette rekord i innsamling
dette året! Hovedstyret stilte med
vafler til bøssebærere etter vel
utført oppdrag og hadde en takknemlig
og hyggelig jobb!
Vi i hovedstyret er en gjeng på ti i ukene etter åpningen. Nå som
Mangler du treningstøy anbefaler vi
en tur innom vårt eget prøverom
blide og entusiastiske studenter UKA er ferdig gleder vi oss til at på Idrettsbygget Gløshaugen el-
som liker å bruke tiden vår på og kunstgresset igjen skal komme til ler vår nettbutikk. Her finner du
i NTNUI! I denne spalten kommer syne og være treningsmatte for gode startpakker og tilbud gjen-
vi til å fortelle litt om hva vi driver gruppene i NTNUI!
nom NTNUI sin samarbeidsavtale
med til daglig og hvilke prosjekter vi
med AssistCo (hoveddistributør
jobber med.
I en kjeller på Moholt har det blitt
puslet med oppussing hele høsten
av Hummel i Norge).
I løpet av sommerferien har og snart er en flunkende ny kjeller Dette var bare et ørlite lite innblikk
dødens dal fått kunstgressbane, klar til bruk for NTNUI-ere. NT- i hva vi i Hovedstyret driver med
basketballbane og nye sandvolley- NUI-kjelleren har ikke vært i bruk til daglig. Andre stikkord til hva vi
ballbaner. Det ser ganske forskjel- på mange år og vi håper den vil bli jobber med er arrangering av Stulig,
og veldig mye bedre ut enn godt brukt av gruppene når den dentleker i 2013, Verdensrekord i
det gjorde før sommerferien da et åpnes igjen. Det vil komme mer in- stafettløping, jobbing med spon-
grått grusdekke med slitne fotballformasjon om kjelleren etter hvert soravtaler og fordeling av midler til
mål var å se.Prosjektet Gløshau- som den nærmer seg ferdig, så følg gruppene for å nevne noe.
gen Idrettspark er et samarbeid med!
mellom NTNUI og SiT, og etter
Det vil komme flere oppdater-
en intens periode med planleg- Nytt av skoleåret er at NTNUI, inger om arbeidet vårt i framtiging
begynte endelig byggingen av i samarbeid med olympiatopdige Klubbaviser. Hvis du synes det
idrettsanlegget sommeren 2011. pen og NTNU, har opprettet en høres fristende ut å ha et verv i
26. august kunne vi åpne Gløshau- trenerutdanning. Utdanningen gir Hovedstyret, ta gjerne kontakt
gen Idrettspark med snorklipping 30 studiepoeng. Trenere i NTNUI- med oss! Det er valg av nytt styre
og oppvisningskamper, og anleggruppene har mulighet til å søke på generalforsamlingen i februar.
get ble flittig brukt av NTNUI-ere utdanning som går over to år.
4 5

Månedens ansIkteR
Susanne B. Sandberg og Thorbjørn S. Urskog fra NTNUI dans
Har du noen gang lurt på hva
som må til for å vinne VM, eM og
utallige andre konkurranser i dans,
samtidig som du tar to studier på
en gang? Jeg trodde det ikke var
mulig, helt til jeg møtte Susanne
og Thorbjørn, danseparet som ble
verdensmestre i Boogie woogie.
Susanne B. Sandberg og Thorbjørn
S. Urskog begynte å danse Boogie
woogie i 2003, og nå har de vunnet
de fleste konkurranser som er å
vinne innenfor dansen – 21. august
ble de kåret til verdensmestre.
Det hele startet på hjemstedet
Fauske, og da de flyttet til
Trondheim, var det for å satse
på dansen. De hadde hørt mye
bra om NTNUI, og visste at
organisasjonen ville hjelpe de til å
komme opp og frem. Her er det
et godt miljø, god tilrettelegging og
vi lærer mye av treneren vår, og av
å danse sammen med andre par.
Trener en for mye alene uten å få
tilbakemeldinger fra andre, blir det
lett tunnelsyn. Treneren vår er fra
landslaget i dansing, og hjelper oss
mye med tilbakemeldinger, så vi
kan bli enda bedre.
Fakta om
Boogie Woogie
Når en ser Susanne og Thorbjørn
danse, går det så fort og lett, at en
nesten skulle tro at hvert eneste
steg var innøvd. Derfor var det
overraskende å høre at de ikke
vet hvilken musikk som blir spilt
på forhånd under
konkurranser.
Dansen blir dømt
ut i fra fire kriterier:
fotarbeidet, hvor
godt vi improviserer
til musikken, hvilke
figurer vi bruker og
‘lead and follow’. Det
siste handler om hvor
godt gutten fører
jenten, og hvor flink
jenten er til å bli ført,
forklarer Thorbjørn.
Vi har innøvde figurer
fra før, men resten
er improvisasjon
til musikken, skyter
Susanne inn.
I tillegg til å trene
mye på dansingen,
fokuserer paret
også mye på styrke
og kondis. Det blir
omtrent en tredjedel
av hver. I tillegg driver
vi også litt med
ballspill og andre
sporter. Det viktigste
er at treningen er
gøy og allsidig, det
må den være, siden
vi bruker så mye tid
på det.
Selv om vi hadde gått inn for
å tjene penger på det, ville vi
likevel ikke kunne levd et liv i
sus og dus. Nå får vi dekket alle
reiser og reiseutgifter av Norges
Danseforbund, og alt vi eventuelt
Thorbjørn, smiler de. Nei, vi har
et avslappet forhold til mat. Det
viktigste er at den er sunn og
variert, sier Susanne. Men lørdag
er spisedag, da kan vi spise det vi
vil, sier Thorbjørn med et flir.
(II) utdanning, som er et
samarbeid mellom NTNU og
olympiatoppen.
Det er 6 helgesamlinger i året,
og da kan vi ha opp til 11 timers
Susanne tar en master i
kommunikasjonsteknologi og
Thorbjørn tar en sivilingeniørgrad
i IKT. Ved spørsmålet om de ofte
skipper forelesning, smiler Susanne.
Ja, det blir ikke mange forelesninger
på oss. Det går mest i selvstudier,
og det er derfor vi er så glad i å
studere! Det er fint å kunne være
så fri, og å fordele tiden slik vi vil.
Når de er ferdig med utdanningen,
har Susanne og Thorbjørn uendelig
mange muligheter videre, med to
utdanninger fra NTNU, i tillegg
til tittelen som verdensmestre. Vi
lever veldig i nuet. Målet vårt er å
satse på dans ut neste år, og etter
det har vi ikke en bestemt plan.
en doktorgrad er jo fristende, sier
Thorbjørn.
I tillegg til at de har vunnet
bortimot alle konkurransene de
har deltatt i dette året, ble de
også tildelt studentidrettsprisen,
en prestasjonspris utdelt av
idrettskretsen i Sør-Trøndelag.
Den ble utlevert under en galla på
Britannia, og det hele var utrolig
fint.
Vi er veldig stolte over å bli tildelt
denne prisen. Det er virkelig en
stor ære.
Boogie woogie er en swingdans,
Til neste år blir VM arrangert på
Fauske. Selvfølgelig ønsker vi å
vinne. Det blir jo ekstra spesielt
som er basert på prinsippet ‘lead
å vinne VM hjemme på Fauske,
an follow’. Det konkurreres i både
sier Susanne og smiler. Denne
rask og rolig dans. Dansen kalles
sesongen har vært utrolig bra, og
for en sosial pardans, der en leker Til sammen utgjør
vi håper at neste blir like bra, sier
og improviserer til musikken. treningen rundt
Thorbjørn.
20 timer i uken. I tillegg til dette, tjener går til NTNUI. Det er
Men mange lørdagskvelder forelesninger. På disse seminarene
NTNUI har ukentlige treninger underviser de på kveldskursene opplevelsen som er det viktige.
hjemme i sofakroken blir det deler vi erfaringer med andre, og Vi i KA kan ikke gjøre annet enn
for nybegynnere og viderekomne, NTNUI har i Boogie woogie.
derimot ikke. Nesten hver vi jobber mye med oppgaver. å bøye oss i beundring, og ønske
i tillegg til helgekurs med intensiv Men da spørsmålet om de tjener Mange idrettsutøvere følger
helg reiser de bort, enten for å
lykke til videre!
læring.
penger på dansingen kommer opp, en streng diett, men da jeg
konkurrere, eller for å studere. De I tillegg til topptrenerstudiet, tar
svarer de benektende.
stilte spørsmålet til Susanne og
tar nemlig en toårig Topptrener begge to studier på Gløshaugen. Av Martha Rolland Jacobsen
6 Mer info: www.ntnui.no/dans
7

Månedens koIe
Flåkoia
Har du eit ønske om å dra på koietur,
men aldri fått gjort noko med det?
Då er Flåkoia den perfekte koia for
deg og dine venner!
Lett tilgjengelig, behagelig, varm og
koselig er nokre få adjektiv som er
perfekte for å beskrive denne koia.
om du heller var på jakt etter
substantiv, vil badstue, båt, bålplass,
hems, vedomn og stort trebord
også passe svært godt.
Koia er plassert ved enden av eit
lite vatn, der det er mogleg å bade,
ro i båt og ta oppvasken i. Koia
er av medium størrelse, og har
11 sengeplassar dersom ein liker
å ligge tett. Den er også utstyrt
med nok kjøkkenutstyr til å lage
ein svært god middag til desse 11.
eg og mine venner brukte 5 timar
på svineskjøttstrimlar i soppsaus
med poteter og grønsaker, men
eg vil tru at det er fullt mogeleg
å korte ned på denne tida, med
meir primus og mindre vedomn.
Badstua bruker om lag fire timer
på å bli varm, og ligg perfekt
plassert rett ved sida av vatnet.
etter ei stund i varmen, vert det
overraskande fristande med eit
raskt bad. Men hugs å ta med
deg lykt dersom det er mørkt;
badeplassen er full av sleipe steinar,
og det er lett å gli.
For å komme seg til koia, drar
ein til Lundamo, og vidare opp
eit par høgdemetre inn i ein dal.
om du tar bussen til Lundamo, vil
du kunne nyte ein to timar lang
gåtur på fin grusveg gjennom skog
og mark. Dersom du har ein bil
av den meir robuste typen, vil du
Foto: Bjørn Erik Aae
Tekst: Martha Rolland Jacobsen
kunne køyre nesten heile vegen
opp. Dersom du har vanlig bil, kan
du køyre eit godt stykke på veg.
Nokre greie tips, dersom du har
tenkt deg ein tur til koia
• Les om koia på nettet, så du
veit kva du treng å ha med deg.
• Ta med detaljert vegbeskriving,
inkludert kart.
• Ta med radio, god stemning
• Ta med mykje drikkevatn, ein
blir lett dehydrert av badstua.
• Dersom det er stjerneklart;
gå tur om kvelden/natta
og sjå på den fantastiske
stjernehimmelen.
• Husk å skrive i hytteboka!
Åtvaringar
• Pass hovudet inne i koia, det er
låge dørkarmar.
GOD TUR!
CharTerPadling
Foto og tekst: Padlegruppa
8 9

10
Første dagen i det nye året, reiste 5 dedikerte padlere
fra NTNUI på et chartereventyr de aldri ville glemme!
Bleike og dvaske som vi var
etter julematen, med telt og
primus i kofferten og kribling i
magen, ankom vi steikende sol på
ferieparadiset Lanzarote.
Med det enkle, men fortsatt
krevende mål å runde hele den
vulkanske øya på fem og en halv dag.
Planen var spikret og øyas 165km
lange kystlinje var nøye studert
via satellittbilder på internett.
Værmeldingen var upåklagelig bra
og vår danske kajakkutleier Bjarke,
hadde funnet frem sine 5 beste
kajakker fra flåten.
Vår meget erfarne friluftsmann,
vossingen Terje, var sjeleglad for å
komme seg ut på havet, bort fra
charterlivets dåvenskap og jåleri.
Jørgen derimot som aldri hadde
vært på mer eksotiske kanter
enn Størens bakeri, lot seg friste
av strandpromenadene og ville
utforske livet på land.
Det ble en tung første dag av
ekspedisjonen. Sure badevakter
forviste oss fra stranda i
hovedstaden, Astrid hadde
hodepine og vinden blåste opp
en god motsjø mot slutten av
dagen. På tross av grov reflekssjø
fra klippene føltes de tunglasta
kajakkene meget stødige, noe som
gav oss den tryggheten vi trengte
på slutten av en lang dag.
Den spanske kanariøya Lanzarote,
har i prinsippet ikke allemannsrett,
men politiet så heldigvis ingen
problem med vår telting. Hver
natt kom vi altså til ei nydelig lita
sandstrand mellom lavaklipper
hvor vi kunne dra opp kajakkene
og sove under åpen himmel. ene
natta sov vi til og med midt i havna
i en liten fiskerlandsby på vestsiden
av øya. Spanjolene og turistene vi
møtte var utrolig hjelpsomme
og nysgjerrige på vår spesielle
charterferie.
Den kanskje flotteste plassen vi
kom til var øya La Grasiosa, rett
utenfor nordspissen av Lanzarote.
Her sto tiden stille i det lille
samfunnet av 700 innbyggere og
livsnytere på teltcamping.
Vår utnevnte ernæringsfysiolog,
Jørgen, sin største bekymring
var å få i seg nok mat til å orke
de 30km lange dagsetappene i
kajakken. Humøret hans ble derfor
ganske ampert da vi fikk servert
en knøttliten porsjon entrecôte
på restauranten etter dagens
kaloriforbrenning. Han så seg rett
og slett nødt til å stå opp midt på
natta og fylle på lagrene med kald
gammel pasta!
Vestsiden av øya var den store
skrekken før ekspedisjonen. Lange
strekk med lavaklipper, spisse steiner
og Atlanterhavet rett inn gjorde at
flere av strekkene var betraktelig
mer eksponert enn våre ukentlige
padleturer til Ladehammeren i
Trondheimsfjorden.
Utrolig nok, var det havblikk
første dagen ned langs vestsiden
av øya, kun lange dønninger som
rolig løftet kajakkene opp og ned.
Padleformen tok seg opp og
med høy åreføring og marsjfart
på 7km/h kunne vi unne oss tre
timers pause i solsteiken med
kaffeslabberas og plukking av
lavastein.
Geologistudent Audun var henrykt
over de svarte lavasteinene og
grønne olivinmineralene. Ikke like
henrykt var Anders som ikke fant
en eneste palme til slakklina, i det
karrige landskapet.
Den femte dagen på tur, våknet
vi på stranda i el Golfo til heftig
bølgesus. Den rolige sjøen vi
hadde kvelden før, da vi landet
på stranda, var forvandlet til
et inferno av brytende bølger.
Hvordan skulle vi komme oss ut fra
stranda og gjennom brenningene?
Stemningen var svært fokusert
rundt morgenkaffen. Vi ble enige
om å time bølgene og padle på alt
vi hadde når det gjaldt.
etter at førstemann ut, Jørgen, ble
kastet bakover av ei svær bølge, ble
Astrid mer og mer nervøs.På neste
forsøk greide Jørgen, Anders og
Terje å slå seg gjennom bølga med
kajakkene, mens Astrid ble veltet
og liggende midt i bølgebrytningen.
et tappert redningsforsøk fra
Audun, som kom padlende ut
fra stranda endte dessverre med
knekt tommel for Astrid, som fikk
redningslina surra rundt den i det
Auduns kajakk skjøt fart på surf inn
mot stranda.
Astrid måtte tilbringe siste dagen
på sykehus og hotell, mens resten
av gjengen fullførte siste etappe
rundt sørspissen av øya i det som
senere ble omtalt som ”skikkelig
kødden sjø!”.
På tross uhellet ble det en
minneverdig og erfaringsrik tur
for Anders, Jørgen, Terje, Astrid og
Audun fra padlegruppa og vi tar
samme turen igjen neste år!
11

nM I judo
Belter, medaljer og sportstape
årets største judo-hendelse, NM
i Judo, ble dette året avholdt i
Trønderhallen i Levanger. I løpet
av to dager har 239 deltakere
(med over 20% jenter) kommet
ut på matta med et mål om å
bli Norgesmestere. NTNUI ble
representert med 10 medlemmer
som gikk mange lange kamper.
Anna Knutsen som begynte sist
høstsemester tok to medaljer, sølv
i Senior Damer -57kg og bronse i
Senior Damer åpen.
Nord-Trøndelag
Det er svært sjeldent en kan
glede seg til å stå opp klokken
05:30 på en søndagsmorgen, men
denne gangen var det klart for
Norgesmesterskap i Judo, noe
en absolutt må få med seg, enten
som utøver eller som tilskuer.
Klokken 06:30 møter jeg de andre
på parkeringsplassen utenfor
Idrettsbygget på Gløshaugen og vi
kjører til Levanger, som ligger bare
litt over en time unna Trondheim.
årets NM i Judo foregår i
Trønderhallen. Ungdomklassene,
hvor NTNUI ble representert av
Simon Karlsen som kom på 4. plass
i U20 -90kg, har gått dagen før og
i dag er det tur for senior.
Under innmarsjen er NTNUI den
klart best representerte klubben
i både antall medlemmer og ulike
beltefarger. Når andre klubber
stiller opp kun med erfarne
svartbelter som har konkurrert
i mange år, stiller NTNUI med
både de drevne judoka og de helt
ferske, som har begynt med Judo
for knapt ett semester siden.
Blant andre deltakere ser man også
flere tidligere NTNUI medlemmer,
og noen som trener hos oss, men
av ulike årsaker representerer
sine gamle klubber. Kort etter
innmarsjen, nasjonalsangen og
12
ett minutts stillhet for Japan,
begynner kampene fordelt på tre
mattearealer. Jeg finner min plass
blant publikum sammen med flere
andre fra NTNUI som er her for å
støtte de som skal gå kamp, enten
med praktiske tips, eller bare for å
heie.
Tøff i pyjamas
en judokamp varer mellom bare
noen få sekunder og over fem
minutter. Begge motstandere
kommer ut på matta ikledd en
blå eller en hvit drakt for å kunne
skille mellom dem. De stiller seg
opp på hver sin side av et 6x6
meter stor kampområde, bukker
til hverandre, og kampen begynner
med en kort “Hajime!”, som
betyr “Start”. Judo kombinerer
blant annet kondisjon, eksplosiv
styrke, balanse, teknikk, taktikk,
utholdenhet, reaksjonshurtighet og
kroppsbeherskelse. At noen har “en
fin Judo” betyr at vedkommende
har en god kombinasjon av disse.
Den første oppgaven for en judoka
i en kamp er å få et solid grep på
motstanderen, og samtidig hindre
motstanderen i å få et grep selv.
Når man først har fått kontroll,
kommer det et balansebrudd.
Som regel skaper man en reaksjon
hos motstanderen, enten ved å
ta et kort angrep, finte eller styre
motstanderen med grepet sitt. Når
balansen først er brutt, kommer
selve kastet. Ved de fleste kast
prøver den som kaster å komme
under tyngdepunktet til den som
blir kastet, og bruker hofte, skulder,
ankel, fotsålen, hender eller en
helkombinasjon av disse til å utføre
kastet.
Til tross for at det trengs så mange
ord for å forklare, skjer det hele på
mindre enn ett sekund. “Ta-ka-ta,
whoosh, splat!!!!” - motstanderen
havner flatt på ryggen og den som
har utført kastet er vinneren.
Av og til går ikke kastet helt som
det skal og begge judoka fortsetter
nede på bakken. Da er det tur for
armbend, holdegrep og kvelinger
for å avgjøre hvem som vinner.
Så lenge en av utøverne angriper
aktivt og begge holder seg
innenfor kampområdet, vil kampen
fortsette på bakken. eventuelt kan
den bli avbrutt, og begge må reise
seg opp og begynne fra starten
igjen.
Det er mange måter å ende en
kamp på, og det er strengt tatt ikke
uvanlig at en kan bli kastet rett på
ryggen kun etter noen få sekunder.
Noen kamper kan derimot strekke
seg lengre enn fem minutter.
Dersom ingen av motstandere har
skåret noen poeng, er det tur for
“Golden Score” - den som skårer
første poeng vinner da kampen.
Medaljer og sportstape
På grunn av stor deltakelse på
årets NM går de fleste vektklasser
organisert som turnering.
Ulempen med dette er at dersom
man taper en kamp helt i starten,
får man ikke gå flere kamper, med
mindre motstanderen vinner
sin neste kamp. Allikevel klarer
NTNUI medlemmene å gå mange
lange kamper, på tross av at de har
drevet med Judo mye kortere tid
enn de fleste motstanderne.
Anna Knutsen som begynte hos
oss i høst ender opp med en
sølvmedalje i sin vektklasse og
bronse i åpen klasse. et meget
imponerende resultat, spesielt
med tanke på at det er hennes
første judostevne!
Tidligere NTNUI Judo leder Linda
Mari Aasbø og NTNUI medlem
13

Georg Brantzæg tar tilsvarende 4.
og 5. plass i hver sin klasse.
Tidligere NTNUI medlem Torbjørn
engebretsen som representerer
BK-judo tar to bronser i både
sin egen klasse og i åpen klasse.
NTNUI medlem Benjamin Rajabi
som representerer Levanger
Judoklubb tok 5. plass i sin klasse.
For øvrig mye bra Judo ble
demonstrert av de andre
NTNUI medlemmene, Anders
Sætersmoen, Harald Lund, Helene
Hauge, Christian Haugan Toldnes,
Alexander Sigurdsson og Jon Brage
Svenning, som stilte opp i både sine
egne vektklasser og i åpen klasse.
Mer moro
etter at alle medaljene og
kongepokalene var blitt utdelt og
alle skrubbsår bandasjert, ble årets
14
største judo-hendelse avsluttet.
Men allerede 7. mai kommer
turen for åpent Trøndersk
Mesterskap i Levanger. åTM er et
Norgescupstevne i Judo, hvor man
både kan møte de samme judoka
som man kunne ha gått mot under
NM og flere gjestedeltakere fra
Sverige.
I tillegg til det arrangerer NTNUI
Regionale Randori Samlinger
hver 2. og 4. mandag i måned, der
man kan gå kamp mot utøvere
som trener hos andre klubber i
Trøndelag og lære mer teknikk.
De ordinære treningene er fordelt
over fire dager hver uke og to
partier, hvor nybegynnerpartiet
har oppstart hver høst og vinter
med planlagt gradering mot slutten
av semesteret. Blant NTNUImedlemmer
finner man både de
som har drevet med Judo i over 20
år og har gått mange stevner både
nasjonalt og internasjonalt, og de
som har begynt med Judo for bare
ett semester siden. Det strekker
seg fra de som trener hardt for å
konkurrere og vinne, og de som
anser det som en utfordrende
form for mosjon og spennende
avbrekk i studenthverdagen.
Med både de første og de siste,
og alle andre inkludert, er NTNUI
en sosial og trivelig judoklubb
hvor alle har det kjekt både under
treninger, høstens gjørmebryting,
åre-turen, hytteturer og mange
andre aktiviteter. Når det er sagt,
så er det bare den gode gamle
“Sees på matta!”
-Soré mate!
Tekst og foto: Simon Jonassen
Klubbavisa
Vi søker
;Kasserer
;FotograFer
;jourNalister
;layout-
aNsvarlige
Som medarbeider i Klubbavisa får du:
• arbeide med norges største idrettsforenings avis!
• Over 50 aktive grupper som kan gi deg inspirasjon til dine artikler.
• Kontakt med utallige aktive og blide nTnUI’ere som ønsker å
komme i avisa.
• Spennende fotograferingsoppgaver om det du interesserer deg
for.
• erfaring med mediearbeid.
• Mye morro!
15

16
Fotograf: Joakim Bratlie.
BeRgen Challenge 2011
Studentlekene Bergen Challenge
gikk av stabelen 12.-16. oktober.
Studentidrettslag fra hele Norge
konkurrerte her om å bli best
innenfor deres idrettsgrener, samt
knytte sosiale bånd.
Det ble konkurrert i til sammen
omtrent 30 ulike idretter, som
futsal, håndball, basketball, lacrosse,
innebandy, svømming, tennis m.m,
samt noen individuelle grener.
Av de nesten 1200 deltakerne
i studentmesterskapet var
NTNUI representert i flere av
idrettene. Noen av NTNUIerne
har delt sine opplevelser
under studentmesterskapet med
Klubbavisa.
Squash
Tekst: Gunhild Røraas
Vi var tre stykker som reiste til
Bergen for å spille squash. Vidar
og Lars erik trener vanligvis på 3T
Sluppen, med ‘kremen av kremen’.
Det kvinnelige innslaget trener
på NTNUI, i noe mindre seriøse
former.
Til tross rotete organisering i
forkant av arrangementet viste
gjennomføringen seg å være veldig
bra. Spillerne var fordelt på tre
tidsrom, med start ca 8, 11 og 14
på torsdag. Medbragt stereoanlegg
sørget for god stemning. Racketer
og treningsutstyr dekket gulvet, og
publikum bestod av squashspillere,
kjærester og utøvere fra andre
idretter.
Nivået var jevnt over relativt høyt,
men ettersom torsdagen skred
frem spilte de beste seg videre
til sluttspillet. På fredag hadde
samtlige deltakere møtt opp for
å se sluttspill og finaler. Ettersom
timene gikk ble nivået høyere og
høyere.
Semifinalen stod mellom Vidar og
Lars erik. Til tross bytte av både
t-skjorte og bedre racket måtte
Vidar se seg slått, og Lars erik gikk
videre til finalen. NHHs Anders
Løe, tidligere juniormester, dro
en knepen seier i land. Det stod
2-2 da Løe måtte ty til ‘jeg må
knyte skolissene’ for å få kontroll
på pulsen. Siste sett ble vunnet
med kun to poeng, og et målløst
publikum.
Badminton
Tekst: Marius H. Røed
NTNUI Badminton deltok med 11
spillere under BC2011. Da dette
utgjorde over halvparten av den
totale deltakelsen, skulle NTNUI
ha gode forutsetninger for å kunne
få medalje.
Det ble spilt mange kamper de
to dagene turneringen varte, og
tilslutt stod NTNUI igjen med 7
av 12 plasser i fredagens finaler.
I doublefinalen stod det tilslutt 2
NTNUI par.
Her vant tilslutt eirik Brevik og Jon
Inge Tilset mot Sebastian Bøe og
Marius Røed i 2 sett, og kunne
kalle seg studentmestre. eirik
Brevik vant også bronse i singel.
Dermed kunne NTNUI ta
med seg en gull-, en sølv- og
en bronsemedalje tilbake til
Trondheim. Det ble noen
slitsomme dager i Bergen, og
mange måtte spille opp mot 10
kamper i mesterskapet.
Når flere av spillerne også deltok
i U23 NM fredag og lørdag etter
SM, kjente nok de fleste det på
kroppen søndags kveld.
Mesterskapet ble en suksess både
i gjennomføring, og resultatmessig.
Golf
Tekst: Cato O. Strand
NTNUI Golf stilte mannsterke
opp med èn person, nemlig
undertegnede.
Jeg ankom Bergen med frykt for
sideregn og oppovervind, men ble
møtt med skyfri himmel og sol.
Torsdag skulle vi ha innspill på
Fana GK for å bli kjent med banen
og allerede da innså jeg at det
bare var å holde fast på ordtaket,
”det viktigste er ikke å vinne, men
å delta”.
17

Fredag kom og været holdt seg likt
som dagen før. Desverre NTNUI
Golfs ferdigheter likeså. Det endte
mange over par. Svært mange.
Sluttspillet ble avholdt på lørdag og
for å gjøre historien kort, NTNUI
Golf deltok og hadde det gøy!
Lacrosse
Tekst: Svein Christian Wedum
Det ble torsdag kveld og
fyrverkerirøyken etter onsdagens
åpningssermoni hadde rukket
å legge seg før de 21 gutta fra
NTNUI-lacrosse ankom Bergen
by. Det var da klart for to lange og
intensive dager med med mange
kamper..
Fredagen var satt av til kamper
i gruppespillet for de 13 lagene
som deltok. Lagene var fordelt
i to grupper, der NTNUI stilte
med ett lag i hver. Førstelaget
møtte uventet stor motstand i
nykomlingene GSI Grizzlies fra
18
Grimstad i sin åpningskamp, det
er mulig at NTNUI tok litt lett på
det, men det skal også sies at GSI
hadde rikelig med guts og ga alt.
Heldigvis klarte NTNUI å dra i
land seieren med 4-2. Det ble også
seier i de to neste kampene, før
det ble et knepent 7-5-tap mot BI
Lions fra oslo.
Andrelaget hadde en noe tyngre
dag, men klarte en uavgjort mot
BI Bergen 2. Gutta jobbet likevel
godt, og viste mye innsatsvilje, det
viste seg at mange av de nye gutta
hadde kommet seg utrolig fort.
Lørdagens siste og eneste kamp
for deres del ble forøvrig et 3-1
tap mot BI Lions 2, en kamp som
kunne bikket begge veier.
På lørdagen gjensto det to
gruppespillkamper for førstelaget,
det ble seier også i disse. Turen
var da kommet til semifinale mot
arrangørklubben NHHI, kamprop
med «HU oG HeI!» ble skreket
så det nærmest ga ekko i veggene
før kampstart, og NTNUI kjente
lukten av finale. Motstanden ble
rikignok et hakk for stor mot
norges eldste lacrosseklubb, og det
endte til slutt med tap.
Det var nå mange slitne, støle,
og tildels mørbanka kropper, som
på en måte var glad for at det
sportslige ved helga var over, selv
om det var litt surt med tap i
semifinalen.
Studentlekene Bergen Challenge
hadde likevel mer å by på.
Banketten sto for tur, og det viste
seg at det fremdels fantes krefter.
Det ble meldt om god stemning, og
laget bet godt fra seg i den interne
beer-flip-konkurransen mot GSI
Grizzlies, NTNUI-lacrosse ble også
den uoffisielle vinneren av høyeste
ølglasstårn.
19

hu og heI
Høstens tøffeste utfordring
Det er over 50 år siden studentene
fra Trondheim arrangerte
orienteringsløpet ”Hu og Hei”
for første gang. året var 1960
og Bymarkas skoger var dekket
av et tynt teppe nysnø. Lufta var
høstfrisk, myrene bløte, og kartet
grovt og detaljfattig.
Det har skjedd mye innenfor
orienteringsidretten de siste
50 årene; med sprintdistanser,
detaljerte kart, elektronisk tidtaking
og gps-tracking. Men hver høst, den
flotteste oktoberdagen uansett
vær og forhold, skrur studentene
fra Trondheim tiden 50 år tilbake.
8. oktober stod 239 løpere klare
for høstens tøffeste utfordring.
Blant deltakerne var det både
uerfarne og erfarne løpere og
20
Foto og tekst: Ellen
Martine Skjønsfjell
mange som prøvde seg for første
gang. Jeg og tre medløpere var fire
av disse førstegangsløperne. Dette
er en vanlig NTNUIers opplevelse
av det beinharde orienteringsløpet
Hu og Hei.
Det var en vakker start på dagen
i bymarka med rimete gress og
solstråler som varmet i fjeset.
området rundt Studenterhytta
var fylt av mange grønnkledde og
mange spente løpere. Vi fikk på
oss startnummer og sto klare med
nyinnkjøpt og laminert kart og
kompass.
Hu og Hei er et gammeldags
orienteringsløp hvor det benyttes
turkart i målestokk 1:25 000, og
postene tegnes inn en etter en
underveis.
Løypa for herrene består av to
runder på til sammen ca. 30 km,
mens dameklassa løper den
første runden på ca. 18 km. Det
må nevnes at avstandene er målt
i luftlinje og GPSen til en vi traff
i målområdet viste at han hadde
løpt ikke mindre enn 41 km.
Ambisjonen vår var klar; Vi skulle
ha det gøy, hver post vi greide var
en bonus og det var uaktuelt å gå
inn for å løpe begge rundene.
etter 5 vel løpte minutter følte jeg
meg i storform og uttrykte "Jeg
er så glad vi gjorde dette her". De
andre var helt enige og med en
sol som enda skinte og sko som
enda var tørre og bein som enda
var spreke og raske var
vi klare for å motbevise
alt vi hadde hørt om at
Hu og Hei var særdeles,
ubehagelig, langt og hardt.
På veien fikk vi både sol
og regn og snø, noe vi
var veldig fornøyde med
ettersom vi følte at dette
bare økte den røffe Hu
og Hei følelsen. Jeg vil
påstå at orienteringen vår
var tilnærmet upåklagelig,
i hvert fall med tanke på
at vi var mer eller mindre
amatører alle sammen.
Det hjalp selvfølgelig noe at vi
traff på flere andre løpere når vi
nærmet oss postene og at selve
posten var et 70 x 70 cm stort
rødt og hvitt flagg. Men det ga
likevel en veldig god følelse hver
gang vi tok av fra stien og kavet oss
gjennom skogen for å få øye på en
ny post. og stemningen ble desto
bedre av at det var lagt ut rosiner
og sjokolade på alle postene.
Det var selvfølgelig rom for
forbedringer også. For eksempel
lærte vi at de to kilometer vi
valgte å ta etter post nummer tre
gjennom skog og myr sannsynligvis
tok mye lenger tid enn den doble
avstanden ville gjort på sti. og jeg
lærte på samme strekningen at det
ikke er noen god ide å kaste kartet
over den litt for brede bekken jeg
skal til å hoppe over. Kartet havnet
selvfølgelig i bekken og fløt noen
meter nedover før det heldigvis
ble fisket det opp igjen.
omtrent halvveis mellom tredje
og fjerde post peste jeg; ”Jeg vet
ikke om dette går jeg…” Jeg fikk
bare et lite stønn til svar bakfra og
konkluderte med at jeg ikke var
den eneste som var litt sliten og
skeptisk. Men i et noe roligere
tempo opp mot elgsethytta og
oppmuntrende ord fra resten
av gjengen jogget vi oss stadig
nærmere neste post.
På post fire ble vi møtt av bål,
mer rosiner og sjokolade og flere
oppmuntrende ord. etter å ha
slukt noen store biter sjokolade
og tegnet inn femte og siste post
på kartet steg både motivasjonen
og formen merkbart. Siste post
var lagt litt nordøst for Gråkallen
og mens vi slepte oss opp bakken
under skiheisen opp til Gråkallen
synes jeg det var godt å kunne
tenke på at vi var på vei mot siste
posten, og etterpå var det bare
nedover til Studenterhytta og mål.
På vei inn til målområdet kan jeg
med hånda på hjertet si at jeg
husker ikke sist jeg hadde like tunge
bein. "Jeg håper ikke vi må opp på
haugen der vi startet" hørte jeg fra
siden. Dette ville kanskje resultere
i to ekstra høydemetere i tillegg
til de x antall vi allerede hadde
tilbakelagt, med andre ord et
svært ubetydelig tillegg. Det hadde
likevel vært godt å slippe dem.
Men vi måtte opp på haugen for å
komme i mål.
Der ble vi registrert inn, omtrent
5,5 timer etter at vi la så lystig i
vei mot første post. Deretter
var det fire fornøyde jenter som
ramlet ned i teltet ved mål og fikk
suppe, saft og banan, og en benk
å sitte på. Da gjorde det ingenting
at flere av gutta som hadde løpt
begge rundene kom i mål omtrent
samtidig Det gjorde ikke
en gang noe at pinsen vi
var lovet for gjennomført
løp var blitt forsinket i
Kina. Vi var jo framme!
oppsummeringen blir at
jeg er veldig glad for at
vi meldte oss på! Det ga
en utrolig god følelse å
gjennomføre. Vi fikk også
oppleve at Hu og Hei
var så hardt og langt som
vi hadde hørt. Kommer
vi til å gjøre det igjen?
Det er i skrivende stund
noe usikkert, men ikke
utelukket! Det gjenstår å
se om lysten på en pins er stor
nok og minnene om sliten kropp
er blitt fjerne nok.
På hjemmsiden til Hu og Hei
kunne vi lese i etterkant at; "[...] var
det tunge løyper, særlig på grunn
av de våte myrene, noe som gjorde
dagen til en skikkelig utfordring for
de fleste. Gratulerer til alle vinnere,
alle fullførende, de som fikk flyttet
noen grenser og arrangørene." Av
dette tar jeg til meg at løypene
VAR særdeles tunge og våte! At
jeg er gratulert som fullførende og
grenseflyttende. Og jeg henger meg
på gratulasjonen til arrangørene
for flott gjennomføring av det 52.
Hu og Hei.
21

Kronikk
ved siden av trening…
Har dere noen
gang lest innholdet
til ferdigmaten du
kjøper? Den lange
listen med tall og
bokstaver? Vet dere
hva det som er
i maten egentlig
er? Har dere hørt
om e330, e999, e1520, smaksforsterkere,
aromastoffer og fargestoffer osv. Hvor mye
ekte råvarer (f.eks. kjøtt, bær, sopp) inneholder
egentlig produktet, tror du?
Det er ingen som vet hvilken effekt det har
å spise tilsetningsstoffer hver dag, gjennom et
helt liv, men kostholdrelaterte sykdommer
øker fort i hele verden.
Konserveringsmidlene som skremmer meg
mest er alt e stoffer. Trenger vi så mye e-er?
Jeg leser alltid innholdet på mat og hvis jeg ser
mange e stoffer, legger jeg produktet tilbake
på hylla med en gang.
Cola, brus, hamburger, godteri, potetgull osv.
De smaker så godt at jeg ikke kan stoppe, og
jeg føler meg aldri mett av å spise det. Men
er det normalt? Gir ren mat slik følelse? Jeg er
ikke ekspert, men jeg er mor til to gutter, og
jeg vil at de skal leve sunne og friske hele livet.
Det er nesten uunngåelig å ikke spise kunstige
stoffer, men jeg prøver å gi barna mine så lite
gift som mulig.
Jeg vet at det er komplisert å finne den beste
maten. Det finnes merker for økologisk,
bærekraftig, biologisk, egg fra frittgående
høner, melk fra glade kuer. Jo mer kompliserte,
jo dyrere blir det ofte. Men lønner det seg
ikke å ta kostholdet på alvor? Kvalitet koster.
Kan vi ikke redusere andre kostnader? Vi kan
vel overleve med lite klær, men blir syke hvis
vi ikke spiser ren og god mat. Prisen for billige
egg eller svinekjøtt blir betalt av dyra. Billig
gulrot inneholder kjemiske midler for å ta
knekken på ugress. er det ikke synd?
er jeg patetisk? Kanskje. Men jeg var ikke
slik før jeg ble mor. Man blir vanligvis mer
nysgjerrig rundt sunt kosthold allerede ved
graviditeten og prøver å finne ut hva som er
best for barna. Jeg er bare en typisk kvinne.
Når kjøpte du sist en pølsemeny på en
bensinstasjon? Hvor ofte drikker du brus?
Hva med lørdagsgodteri? Vi trener vel for vår
helse, for å være friske. La oss gjør det på riktig
måte og få oss gode matvaner.
Tekst:Stian Rakke, leder i NTNUI Fotball
a-laget Reddet plassen!
NTNUI-Fotball sitt A-lag har
slitt i bunnen av tabellen denne
sesongen, og det så lenge ut som
et nedrykk ikke kunne forhindres.
Men på tross av det så bekmørkt
ut, stod gutta på til siste slutt! Med
4-1-seier mot Alvdal i nest siste
kamp var det fortsatt en teoretisk
sjanse for å kunne redde plassen,
men det måtte en storseier til,
i tillegg til at vi var avhengig av
resultater i andre kamper.
De grønne og gule varter opp med
storspill i siste kamp og vinner hele
4-0, hvor siste skåring kommer på
overtid! Når Strindheim 2 i tillegg
taper 3-1 i sin kamp, er NTNUI
fortsatt 3. div-lag til neste år. Man
får det ikke jevnere, vi redder
plassen med flere skåra mål!
lyst tIl å skRIve
foR kluBBavIsa?
Send mail til ka@ntnui.no
skIInnsaMlIng foR tyRkIa
Har du gammelt sportsutstyr du ikke
trenger lenger? En friluftslivklubb for
barn og unge i Tyrkia tar gladelig
imot dem!
Tyrkia er ikke bare sol og strand.
Ikke alle vet det, men det finnes
også veldig fine steder for
friluftsaktiviteter i Tyrkia. Det
finnes høye fjell med masse snø
og skisentere, ville elver for rafting,
høye klipper for paragliding og
vakkert undervannsliv for dykking.
Særlig østlige byer er perfekte for
vinteraktiviteter.
en annen ting om Tyrkia er at
fleste ikke har råd til å kjøpe
friluftsutstyret de trenger, siden
det ikke produseres i Tyrkia og
derfor er ganske dyrt. Derfor er
skisentrene fulle av turister eller
rike tyrkiske folk mens flesteparten
av den lokale befolkningen ikke er
kjent med disse idrettsdisipliner.
Det finnes noen lokale barn og
ungdommer som har anledning
til å bruke skisentrene, men de er
avhengige av eventuelle klubber i
området.
erzincan Doga Sporlari Klubu
(erzincan Friluftsidrett Klubb)
er en klubb i øst Tyrkia som
organiserer gratis kurs for lokale
barn og ungdommer i byen
erzincan. Klubben har begrensede
muligheter til å skaffe seg utstyr,
men har veldig ivrige og dyktige
medlemmer som gjerne vil
holde på med disse utfordrende
idrettene. De har ikke råd til
utstyret selv. Klubben Kiwanis
Trondheim ønsker å gi dem
muligheten til å drive med disse
aktivitetene likevel. å få gammelt
utstyr fra andre utøvere, for
eksempel i Norge, er den eneste
sjansen de har til å få prøve
idrettene som krever slikt utstyr.
CKI (Circle Kiwanis International)
er en humanitær studentklubb ved
NTNU og et av deres prosjekter
er å samle brukt og gammelt
utstyr og idrettsredskap og levere
dette til Klubben i erzincan.
Medlemmene av CKI Klubben
henter utstyret etter avtale og
organiserer minst to leveringer
per år til Tyrkia.
CKI samler all slags friluftsutstyr.
Både ski- og snowboard-, klatre- og
elvesportsutstyr står på ønskelista,
men på grunn av landskapet i
Tyrkia er slalåm og annen alpint
de mest utøvde skidisipliner i
erzincan. Friluftsklubben trenger
spesielt alpintski framfor langrenn.
også skiklær, telt og soveposer
mottas med stor takk.
Lett ødelagt utstyr kan repareres
og brukes igjen. Vi vil bare minne
dere på at dere kan gjøre noe
godt med deres gamle og ubrukte
utstyr.
For mer info eller levering kontakt
cki.trondheim@gmail.com.
Deniz Alan Held
Doruk, Abdullah, Sila, Mehmet, Erturk, Eda og Haktan fra Erzincan takker til
Keiran, Denis Kaan, Martin Can og Camilla for deres gaver.
Foto og tekst: Deniz Alan Held
22 23

ullesKirenn På nTnu med
inTernasjonal Klasse
Tekst: Lars Fjærvold
Foto: Jan Erik Tangen
NTNUI-Langrenn og Sweco inviterte til rulleskisprintfest på NTNU, Gløshaugen. Til start stilte flere løpere som har
starter i diverse verdenscuprenn. Mest kjent var nok Celine Brun-Lie og Kristin Stemland. I herreklassen stilte den
Sveitsiske skiløperen Philip Furrer, rulleskilandslagsløper Magnus Frodal, i tillegg til flere unge løpere som kjemper
om å få gå verdenscup for Norge i vinter. Det var dermed duket for tette og tøffe heat allerede fra kvartfinalene.
24
Trønderværet er ikke kjent for
å være spesielt stabilt og yr.no
hadde på forhand meldt opp i
mot 5 mm nedbør i timen. også
løvet som faller på høsten kan by
på problemer for rulleskigåere.
Været er det umulig å gjøre noe
med, men kun lett regn falt mens
enkelte av heatene ble unnagjort,
løvet fikk arrangøren bort fra
traseen kun minutter før start.
Men selv med løvet fjernet var det
en usedvanlig glatt og sleip trase
som bød på dramatikk i mange
trange nittigraderssvinger.
Prologen ble gjennomført
uten dramatikk, men allerede
i kvartfinalene var det duket
for spektakulære fall og kniving
om posisjoner. Sprinten ble
gjennomført med et opp- og
nedrykksystem som førte til at
det ble kniving om alle plassene i
hvert heat. Utslagssystemet førte
til at forhandsfavoritt Andreas
Myran Steen ble litt for ivrig på
oppløpet og gikk rett i bakken
på oppløpssiden og rykket ned
fra den øverste puljen. Team
Trøndelagløperen klarte med
en god prestasjon i semifinalen
og ta seg til finalen selv med det
uheldige fallet i kvartfinalen. Philip
Furrer virket solid gjennom kvart-
og semifinalen og seilte opp som
favoritt i finalen. Prologvinner
Magnus Frohdal, som virket som
den eneste som kunne tukte Furrer,
røk ut i semifinalen etter å ha gått
en runde uten trinse. Junioren
Magnus Moholt, som har bronse
fra U23-VM i vinter i klassisk sprint,
tok seg så vidt videre fra kvart- og
semifinalen med to tredjeplasser i
hver delfinale.
Damene hadde også dramatikk i
sine kvartfinaler. Marte Monrad
Hansen, lå sammen med Marianne
Madsen godt an i feltet da de
hektet inne på stadion og gikk
rett i bakken begge to. Verst gikk
det ut over Monrad Hansen som
fikk litt hjelp fra førstehjelpen før
hun kom seg på beina og fullførte
kvartfinalen, men uten sjanse til
å komme til finalen. Celine Brun-
Lie virket og ha og kontroll i
både kvart- og semifinalen og de
fremmøtte publikummerne mente
hun så sterk ut og at det bare var
å dele ut førsteplassen før finalen.
Kristin Stemland og Synnøve
Bruland tok seg også greit til
finalen uten større problemer. I
finalen skulle de tre få med seg
eva Svensson som representerer
IFK Mora SK, klubben som er med
å arrangere Vasaloppet.
I herrefinalen var det lenge Jørgen
Bråten som var oppe og dro på
feltet med Furrer på hjul. Bråten
som til daglig studerer Industriell
økonomi på NTNU hadde enkelt
tatt seg til finalen og virket sterk
i finalens førsterunde. Ut på
andre og siste runde viste Magnus
Moholt hva som bor i han. Med
ett kjemperykk avanserte han
fra en tredjeplass til førsteplass
og fikk luke på de andre. Bråten
forsøkte og tette luka, men var
ikke i nærheten av å oppnå kontakt.
Myran Steen fulgte bak Bråten,
men heller ikke han var i stand til å
hamle opp med unggutten. Furrer
som hadde virket så sterk i kvarten
og semin hadde heller ingen ting
og stille med i finalen.
– Jeg hadde nok svidd av for mye
krefter i de innledende heatene
og hadde rett og slett ingen ting
og stille opp med når det rykkes
sånn på sisterunden, sa en tydelig
imponert Furrer etter målgang og
ser bort på Moholt.
Moholt holdt helt inn og vant med
solid luke ned til Bråten og Myran
Steen som fulgte på de neste
plassene. Mellom Myran Steen og
Furrer klarte øyvind Moen Fjell
og snike seg inn. Moen Fjell klarte
å komme seg til finalen uten å
imponere nevneverdig i semifinalen.
Magnus Moholt er nok for mange
et ukjent navn. Men denne karen
er det bare å se opp for i vinter.
At det fort kan bli verdenscup
25

på gutten, som studerer idrett og
bevegelsesvitenskap i Meråker, er
det ingen tvil om.
– Jeg har som mål å gå verdenscup i
vinter, da må jeg vinne skirenn som
dette. også sparte jeg krefter, for
jeg skjønte at det var unødvendig
og svi av for mye krutt i de
innledende heatene, sa Moholt da
han da han kom i mål. Dette viser
at gutten er taktisk smart i tillegg til
å gå fort på ski.
I damefinalen skulle Team NTNU
løper, Synnøve Bruland, yppe
seg mot den mer etablerte
landslagsløperen Brun-Lie. De to
var i en egen klasse i finalen. Brun-
Lie dro hele veien mens Brudal lå
kun millimeter fra bakskien til Brun-
Lie og så ut til å bruke minimalt
med krefter. Men når oppløpet
kom viste Brun-Lie at hun hadde
kontroll og Bruland måtte nøye
seg med en fin andreplass. Kristin
Stemland spurtslo Svensson
og sikret seg dermed den siste
pallplassen.
– Dette var en fin gjennomkjøring
og det er gøy å se at det er nye
unge løpere som viser seg frem,
uttalte Brun-Lie etter løpet og
sikter til Bruland. Jeg prøvde å rykke
hele veien men hun slapp ikke en
meter, jeg er meget imponert, eller
kanskje jeg har en jobb og gjøre
med rykket sa Brun-Lie med ett
glimt i øyet.
Bruland var selv veldig fornøyd
med rennet men ønsker ikke å
heve forventningene til seg selv
med det første. På spørsmål om
verdenscup er et naturlig mål etter
den flotte prestasjonen svarer hun
litt unnvikende. - Jeg skal fokusere
på de rennene som er jeg har
planlagt å gå, i verdenscupen er det
veldig høyt nivå og jeg vil bare gjøre
det så bra som mulig i de rennene
jeg stiller opp i, sier Bruland.
etter ett vellykket arrangement
konkluderte rennledelsen med at
dette ikke ble siste gang Sweco
og NTNUI-Langrenn kommer
til å invitere til rulleskisprint på
Gløshaugen. Rennleder Bjørn
Bergholt syntes det er spesielt artig
at det er så mange gode studenter
som også gjør det sterkt på ski.
– Alle som gikk i dag kombinerer
høyere utdanning og satsing på ski.
Det viser at de har det i hodet og
ikke bare i armer og bein. Noen av
deltagerne er allerede på landslag
og de sender en viktig signaleffekt
til yngre løpere, om at det fint lar
seg gjøre å kombinere studier med
skisatsing.
Bergholt fikk også skryt av flere
av deltakerne etter løpet og var
tydelig fornøyd. Han presiserer at
det er enkelte ting som kan gjøres
enda bedre og at potensialet i
Swecosprinten er meget stort.
NTNUI-Langrenn arrangerer også
Marka Rundt som er det største
turrennet nord for Dovrefjell i
februar og sitter inne med mye
kompetanse på hvordan det er å
arrangere skirenn.
Månedens gRuppe
Dykkergruppa
Har du en liten dykker i magen, og
har lyst til å utvikle denne siden
ved deg? Eller liker du rugby, under
vann? Eller har du dykket mye før
du kom til Trondheim, men bare aldri
kommet i gang med hobbyen her?
Uansett foreslår jeg at du fortsetter
å lese.
Du bor i den byen som tilfeldigvis
har en av Norges største og
mest aktive studentdykkerklubber.
Klubben har ansvar for tre ulike
undervannsaktiviteter: Dykking,
undervannsrugby og sosialt
samvær.
Dykking
Klubben arrangerer ofte kurs og
turer, dette betyr at dersom du er
helt ny, litt ny eller viderekommen,
kan du få god opplæring tilpasset
deg. I tillegg kan du låne utstyr
til en billig penge, så du slipper å
tenke på dette i begynnelsen.
Undervannsrugby
Du kan møte opp på Pirbadet
tre ganger uken for å trene.
Utstyret består av dykkermaske,
snorkel, svømmeføtter og
hette for beskyttelse av hodet.
Det som virkelig gjelder for
undervannsrugby er at det er
vanvittig gøy, alle kan være med og
en stålform er ikke påkrevd. Det er
jo hele poenget med treningene –
å trene seg opp.
Sosialt samvær
Hver torsdag møtes medlemmer
fra gruppen på Dypet, en kjeller på
Moholt. Her blir ulike saker og ting
tatt opp og diskutert og turer blir
planlagt, alt under nytelse av kald
drikke fra baren. I tillegg er det en
badstue der, noe som i seg selv er
grunn nok til å ta seg en tur.
Klubben består av en herlig miks
av studenter fra NTNU, studenter
fra andre studiesteder og gamle
studenter som har slått seg til ro i
Trondheim by. Så du kan vel lett se
at dette er en klubb der du møter
mange ulike mennesker, og kan
lære svært mye av erfarne dykkere.
Syns du noe av dette høres
spennende ut?
Gå inn på www.ntnui.no/dykking,
eller ta turen til kjelleren på Moholt
en torsdagskveld.
Tekst: Martha Rolland Jacobsen
Foto: Dykkergruppa.no
26 27

28 29

‘kan skottland klaRe det,
kan noRge også!’
Lalchand Rajput
Dette var ordene til tidligere ”test
cricket”-spiller Lalchand Rajput fra
India da han besøkte NTNU 5.
oktober 2011. Veien frem og opp vil
naturligvis være lang og vanskelig,
men det finnes ingen annen måte.
Det mest oppmuntrende er at det
finnes noen man kan etterligne
som har gått veien tidligere, som
Skottland.
Cricket er nærmest religion i
mange deler av verden. Fotball har
kanskje fått overtaket på cricket i
england, men i Vestindia, India og
Pakistan er det cricket som råder
grunnen. Kunnskap om regelverk
og hva som rører seg innenfor
dette spillet er ofte sett på som
tegn på en dannet oppdragelse
(dog feilaktig).
Det finnes entusiaster og
kjennere…og de fortsetter å
strømme til sporten. Cricket er
fortsatt en gåte, et nettverk av
mysterier. Det er et forlokkende
spill, en beskjeftigelse uten like
(fotballfans vil nok være uenige).
å forstå cricket er en tverrfaglig
øvelse. Historie, geografi, fysikk,
pedologi, statistikk, materiallære,
psykologi, etikk og moral, ja hva
har man ikke i cricket?
Lalchand Rajput, tidligere indisk
“test cricket”-spiller på midten
på 80-tallet, æresmedlem av
Mumbai Cricket Association,
trener for Indias U-19 lag, manager
for Indias suksessfulle kampanje
ved ICC world Twenty20 i Sør-
Afrika og trener for Mumbais lag
ved innvielsen av Indian Premier
League-turneringen, besøkte
Trondheim 5. oktober i år i regi av
India week 2011 ved NTNU.
Til tross for et lite publikum i
Hovedbygningens auditorium H3
forhindret det ikke Lalchand i å
snakke lidenskapelig om idretten
han har vært en del av i mer enn
tre tiår. Med åpningsreplikken
”Cricket er religion i India” gikk
han i gang med en interessant
og fengslende forelesning med
et mål om ikke bare å glorifisere
indisk cricket, men også diskutere
mulighetene for å gjøre cricket like
stort som fotball i Norge.
Da noen blant publikum viste
til Norges ufordelaktige klima
og vær som gjør det vanskelig
å spille cricket på jevnlig basis,
pekte han på Skottland som står
overfor lignende utfordringer, men
understreket at for Skottland var
viljen avgjørende for at de sakte
men sikkert har beveget seg
oppover og til og med kvalifisert
seg for ICC world Cup i 2011.
Selv i India har man lignende
problemer, hvor monsunen gjør
livet surt for cricketspillere i 3-4
måneder. Det er her innendørs
fasiliteter åpner muligheter. også
norsk cricket har hatt nytt godt
av innendørsbaner. Spillet kan
fortsette selv om værgudene byr
på hagl, vind, snø eller regn.
Verdensmesterskapet i england
i 1983 var vendepunktet for
indisk cricket, som aldri har vært
større enn det er i dag. Fra å
være mer av et storbyfenomen
ble cricket promotert selv i de
mest avsidesliggende delene av
landet, med positive følger for
rekrutteringen som har produsert
gode talenter fra små byer og
landsbyer.
Selv om det er land-hockey som er
Indias nasjonalsport nyter cricket
mye større privilegier og, for å
sitere Rajput, dyrkes spillerne som
halvguder. De har sine egne, av og
til fanatiske, fanskarer på samme
måte som Bollywood-stjerner.
Media spiller sin rolle overfor
publikum og både skaper og
ødelgger karrierer. Som Rajput
understreket er dette en av
grunnene til at en cricket-spiller
må være mentalt sterk, en tøff nøtt
å knekke, seig og stoisk, med evne
til å tape og vinne med verdighet,
pågående og filosofiske.
Cricket gjenspeiler livet ifølge
Rajput. I denne verden følger sorg
og nederlag i kjølvannet av jakten
på lykke og suksess, men den
målrettede fortsetter ufortrødent.
’Alle menn er ikke like. Hver og
en må forstås og behandles på sin
måte.’ Dette representerer kjernen
av utfordringene som kommer
med kapteinsansvar så vel som for
lagledelse. å få mest mulig ut av
alle vi omgås, være konstruktiv og
inspirere venner og kolleger er hva
vi alle skulle etterstrebe, enten vi
er cricket-spillere eller ikke.
Rajput mintes tiden han tilbrakte
i Skottland hvor han var med på
å utvikle idretten fra bunnen av –
på skolenivå. Han undret seg om
dette ikke kunne gjøres også i
norske skoler. Man vet aldri hvem
som vil være interessert og villige
til å bruke tid og krefter på å
lære sporten og utvikle sine egne
ferdigheter innenfor den.
Publikum var positivt overrasket
over å høre at land man nok ikke
først og fremst forbinder med
cricket, som Brasil og Argentina,
også har begynt å vise interesse
for idretten. Kina har også begynt
å vise interesse for cricket,
og snart vil hardtarbeidende
kinesere gjenskape Skottlands
suksess og kvalifisere seg for
verdensmesterskapet.
Tiden er inne for å ta cricket på
mer alvor i Norge og introdusere
idretten i skoler over hele landet.
Cricket må utvikle seg til noe mer
enn å være en ”innvandreridrett” i
Norge.
Tekst og foto:
G Venkatesh med hjelp av
Håvard Bergsdal
30 31

32
Foto: Dykkergruppa.no