Trigger 9 kapittel 6.pdf - Cappelen Damm

Lys er bare én av mange typer elektromagnetiske bølger
De mest langbølgede elektromagnetiske bølgene er radiobølgene. Deretter kommer
mikrobølgene og så den infrarøde strålingen som også kalles varmestråling. Disse
typene stråling har for stor bølgelengde til at vi kan se dem. Lyset som er synlig for oss
mennesker, har kortere bølgelengder enn infrarød stråling, men lengre bølgelengde
enn ultrafi olett stråling. Røntgenstråling og gammastråling har de korteste bølgelengdene
og er derfor den typen elektromagnetiske bølger som frakter med seg mest
energi.
Hvordan kan lys ha ulik farge?
Det er bølgelengden som avgjør hvilken farge lyset har. Øyet ditt kan oppfatte lys med
en bølgelengde fra ca. 700 nm til ca. 380 nm. Lyset med de lengste bølgelengdene oppfatter
vi som rødt, mens de korteste bølgelengdene oppfattes som fi olett. For å huske
rekkefølgen på fargene, med minkende bølgelengde, kan du lære deg ordet ROGGBIF.
Det står for rødt, oransje, gult, grønt, blått, indigo og fi olett, og er også rekkefølgen på
fargene i regnbuen.
Hva er hvitt lys?
Det hvite lyset som kommer fra sola, er en blanding av elektromagnetiske bølger med
forskjellige bølgelengder. Hvitt lys inneholder altså alle fargene, og det er derfor vi
sier at hvitt ikke er en farge. Når hvitt lys brytes på en spesiell måte, kan vi få spredd
fargene i det hvite lyset, og for eksempel få dannet en regnbue.
Hvorfor dannes regnbuen?
Når sollyset treff er små vanndråper
i luften, vil lysbølgene
brytes litt inne i vanndråpene.
Vi vet at det er forskjellen i
brytningsindeks som bestemmer
hvor mye lyset blir brutt.
I tillegg er det slik at også
bølgelengden på lyset har noe å
si. Lyset med minst bølgelengde
brytes lettere enn lyset med
lang bølgelengde. Dermed
brytes de ulike fargene i sol lyset
forskjellig, og vi får dannet en
regnbue.
KAPITTEL 6 – Lys og farger – 253