Trigger 9 kapittel 6.pdf - Cappelen Damm

Som mange andre fi skearter lever skytterfi sken av insekter, men 

skytterfi sken fanger dem på en litt spesiell måte. Den spytter en 

vannstråle på dem, slik at de faller i vannet. 

Å spytte på blink kan være vanskelig nok, men skal du sikte fra 

under vann, blir det ekstra vanskelig. Prøv å stikke en pinne 

ned i vann. Det ser ut som om den knekker i vannlinjen. Dette 

skjer fordi lysstråler bøyes når de går mellom vann og luft. 

Skytterfi sken må ta hensyn til dette, for insektet er ikke der det 

ser ut som. Hvordan skytterfi sken løser denne utfordringen, skal 

du få vite senere i kapitlet . 

Lys og farger

6.1 Lyset 

For å forstå hvordan øynene fungerer slik at vi kan se, må vi forstå både hva lys er og 

hvordan hjernen fungerer. I dette kapitlet skal vi derfor se nærmere på hvordan lys og 

farger oppfører seg og lære om øynene og hjernen.

Hvorfor er 

noen gjenstander svarte? 

Svart er ikke en egen farge. Det at noe er svart, betyr egentlig at det ikke sender ut 

lys i det hele tatt. Svart er altså fravær av lys. Når en gjenstand ser svart ut, kan det 

skyldes to årsaker. Den første er at det ikke er noe lys som treff er gjenstanden. For 

eksempel vil alt se helt svart ut i et rom uten lyskilder. Den andre muligheten er at 

gjenstanden absorberer alt lyset som treff er den. 

Absorpsjon – når lyset fanges av gjenstanden 

Hvis du en varm sommerdag legger hånda på noe svart og deretter på noe hvitt, 

vil du oppdage at det som er svart har høyere temperatur enn det som er hvitt. Når 

solstrålene treff er gjenstandene, fanger den svarte gjenstanden solstrålene uten å 

sende dem ut igjen. Vi sier da at solstrålene blir absorbert, og temperaturen i gjenstanden 

øker. En hvit gjenstand sender derimot lys og varme tilbake, og er derfor 

hvit og kjølig. 

Refleksjon – når lyset sendes tilbake 

Lys kan også sendes tilbake etter å ha truff et en gjenstand. Vi sier da at lyset blir 

refl ektert. Jo mer av lyset som refl ekteres, dess lysere blir gjenstanden. Hvis fl aten 

som refl ekterer er jevn, kan du se et speilbilde av lyset som treff er den. Det er denne 

egenskapen som gjør at du kan se deg i speilet om morgenen. Speilet er laget for 

å refl ektere. I hverdagen ser du også lysrefl eksjoner når du ser solen speile seg på 

blankt vann, i vindusruter og på metallfl ater. Nå skal vi se på hvordan lysstrålene 

oppfører seg når de treff er et speil. 

Når en lysstråle treffer 

en svart overfl ate, blir 

lyset absorbert. 


en hvit overfl ate, blir 

lysstrålen spredt i alle 

retninger. 


et speil, blir lysstrålen 

refl ektert. 

KAPITTEL 6 – Lys og farger – 233

234 – TRIGGER 9 

Noen mener at man kan plassere gigantiske speil i verdensrommet rundt 

jorda for å refl ektere bort sollys. Slik tenker man at man kan regulere 

temperaturen på jorda og hindre global oppvarming. På samme måte er 

det kanskje mulig at man kan lage jordliknende forhold på planeten Mars. 

Ved å refl ektere sollyset mot et lite område på overfl aten av planeten, vil 

temperaturen her kunne bli rundt 20 ºC i motsetning til i dag hvor den er 

mellom - 20 og - 140 ºC. 

Hvorfor er de fleste speil flate? 

Et vanlig speil har en helt fl at overfl ate og kalles for et plant speil. Når en lysstråle 

treff er et plant speil med en bestemt vinkel, vil den sendes ut fra speilet med den 

samme vinkelen, men i motsatt retning. Dette kalles refl eksjonsloven. Siden lysstråler 

som treff er plane speil vil påvirkes likt uansett hvor på speilet de treff er, blir 

bildet vi ser i speilet likt med virkeligheten, bare speilvendt.

Hvis vi bruker begrepene fra fi guren, kan vi skrive refl eksjonsloven slik: 

refl eksjonsloven: innfallsvinkel = refl eksjonsvinkel 

DU TRENGER 

Vi studerer plane speil 

• et speil • skrivesaker • gradskive • linjal 

SLIK GJØR DU 

A 

B 

C 

D 

E 

F 

G 

Innfallsstråle 

Innfallsvinkel 

Refleksjonsvinkel 

Innfallsvinkel = Refleksjonsvinkel 

Bruk linjalen og trekk en rett linje på et blankt ark eller i arbeidsboka. 

Vi kan kalle denne linjen for speillinjen, siden speilet skal stå på denne 

linjen, eller parallelt med den. 

Bruk linjalen og trekk en linje i en vinkel inn på speillinjen. Sett deretter 

speilet på speillinjen. 

Se på linjen du har tegnet i speilet, og tegn en linje på papiret som 

fortsetter ut av speilet i samme retning. 

Tegn inn innfallslodd og marker innfallsvinkel og refl eksjonsvinkel. 

Mål innfallsvinkelen og refl eksjonsvinkelen med gradskiva. 

Gjenta dette for to nye innfallsvinkler. 

Refleksjonsstråle 

Hva viser forsøket om sammenhengen mellom innfallsvinkelen og 

refl eksjonsvinkelen? 

Sett speilet opp slik at det står 90° på skriveboka di. Finn fram en penn. 

Se inn i speilet og prøv å skrive navnet ditt slik at det ser riktig ut i speilet. 

Når vi snakker om lysets refl eksjon i et 

speil, bruker vi en del spesielle begreper. 

Disse er vist på fi guren til venstre. Lysstrålen 

som treffer speilet, kalles for 

innfallsstrålen, og strålen som sendes 

tilbake fra speilet kalles refl eksjonsstrålen. 

Vinklene til strålene måles mellom 

strålene og det som kalles innfallsloddet. 

Innfallsloddet er en tenkt linje som ligger 

i rett vinkel på speilfl aten akkurat der 

innfallsstrålen treffer speilet. 



I krumme speil varierer 

retningen på innfallsloddet 

etter hvor lysstrålen kommer 

inn på speilet. Speilbildet blir 

derfor fordreid i forhold til 

virkeligheten. 

I et speilrefl ekskamera og en 

kikkert brukes speil til å lede 

lyset gjennom linsene og til 

øyet.

Refl eks 

Hvorfor bruke refleks? 

Hvis du går i mørket uten refl eks, vil en bilfører oppdage deg først på 25–30 meters 

avstand. Har du refl eks, er du synlig på omtrent 140 meters avstand. Kjører bilen i 

50 km/t, betyr det at det tar omtrent 2 sekunder fra føreren oppdager deg, til bilen 

har passert. Med refl eks har bilføreren 10 sekunder på seg. Det er ingen tvil om at 

bruk av refl eks reduserer sannsynligheten for å bli påkjørt i mørket. Det kan være 

forskjellen mellom liv og død. 

Hvorfor lyser en refleksbrikke i mørket? 

I et vanlig speil blir lysstrålene refl ektert i en annen retning enn de kom fra, unntatt 

når de treff er 90 grader på speilet. Det spesielle med en refl eksbrikke er at lyset som 

treff er den blir refl ektert tilbake i samme retning, uansett hvilken vinkel det kommer 

fra. Når lyset fra billyktene treff er refl eksen, blir det refl ektert tilbake mot bilen, 

og gjør at de som sitter i bilen lett ser refl eksen. 



Hvordan virker en 

refleksbrikke? 

Nå skal vi prøve å forstå hvorfor refl eksen sender lyset tilbake dit det kom fra. 

DU TRENGER 

• 3 plane speil • en refl eksbrikke 

SLIK GJØR DU 

A 

B 

C 

D 

Still begge speilene opp på pulten slik at de står 90 

grader på hverandre. Fest med tape slik at speilene blir 

stående i denne posisjonen. 

Se inn mot hjørnekanten mellom speilene mens du beveger hodet 

i ulike vinkler. Hvilken egenskap har to speil som er stilt opp på denne 

måten? Studer fi guren til høyre hvis du fortsatt er usikker på svaret. 

Legg et tredje speil på pulten og sett de to andre speilene oppå dette slik at alle 

speilene står 90 grader på hverandre. Se inn mot hjørnekanten mellom to og to av speilene 

mens du beveger hodet i ulike vinkler. Hvilken forskjell er det når vi bruker tre i stedet 

for to speil? 

Prøv å åpne en refl eksbrikke forsiktig langs limingen med en kniv, slik at du ser hvordan den 

ser ut inni. Prøv å beskrive hvordan overfl aten er inne i en refl eks. 

Inne i refl eksen er det små rom som består av 

plastvegger. 3 og 3 av plastveggene står 90 grader 

på hverandre som hjørnene på terninger. Veggene 

inne i terningene fungerer da akkurat som speilfl ater, 

og lyset sendes tilbake dit det kom fra.

Transmisjon 

Når lyset går gjennom en gjenstand 

Til nå har vi sett at når lyset treff er en gjenstand, kan det bli absorbert eller 

refl ektert av gjenstanden. Det fi nnes også et tredje alternativ som er så vanlig at du 

helt sikkert kan fi nne eksempler på det bare ved å se deg rundt der du er akkurat nå. 

Gjennomsiktige materialer som glass og noen typer plast har den egenskapen at de 

leder lys. Lyset kan altså gå igjennom materialet. Dette fenomenet kalles transmisjon. 

Lyset beveger seg med ulik fart i ulike materialer 

Vi kjenner ikke til noe som kan bevege seg raskere enn lyset. Når lys går gjennom 

lufttomt rom (vakuum), beveger det seg med utrolige 300 000 km per sekund. Når 

lyset går gjennom områder der det er atomer og molekyler, beveger det seg med 

lavere hastighet, men i luft er hastigheten likevel omtrent den samme som 

i vakuum. I materialer som vann og glass reduseres hastigheten til omtrent 

¾ og ⅔ av hastigheten i luft. 



Hva er brytningsindeks? 

Den evnen et materiale har til å bremse hastigheten til lyset i forhold til 

hastigheten det har i vakuum, kalles brytningsindeksen og oppgis med et tall. 

Brytningsindeksen i vakuum er 1,0, for der er det ikke noe som bremser lyset. I luft 

er verdien 1,0003, altså nesten den samme. Vann har brytningsindeks på 1,33. 

Hvilken rolle spiller brytningsindeks? 

Når vi stikker en åre eller pinne ned i vann, ser det ut som om den får en knekk 

akkurat i vannoverfl aten. Årsaken er at når lys går mellom to materialer med ulik 

brytningsindeks (f.eks. luft og vann) blir det bøyd i overgangen mellom materialene. 

Hva skjer med lysstråler som går fra luft til vann? 

Her ser vi hva som skjer når en lysstråle sendes mot en vannoverfl ate. Noe av 

strålen refl ekteres i overfl aten, slik vi har sett i speil 

Innfallslodd 

tidligere, men noe av strålen går også ned i vannet. Innfallsstråle 

Hvis strålen hadde fulgt den opprinnelige retningen 

sin, ville den fortsatt langs den stiplede linjen. I stedet 

bøyes lyset av. Vi sier at lysstrålen brytes. Vinkelen 

Luft 

til det brutte lyset kalles da for brytningsvinkelen. 

Vann 

Brytningsvinkelen under vann er mindre enn 

innfallsvinkelen i lufta. Vi kan si at strålen 

Brytningsvinkel 

brytes inn mot innfallsloddet. Dette 

skjer alltid når lys går fra et sted 

med lav brytningsindeks til et 

sted med høyere brytningsindeks. 

Innfallsvinkel Refleksjonsvinkel 

Når lyset går fra lav til høyere 

brytningsindeks, vil brytningsvinkelen elen bli 

mindre enn innfallsvinkelen. 


Brytningsstråle 

Ofte legger vi ikke merke til at forskjellen i brytningsindeks 

gjør at lyset brytes. De færreste tror at sugerøret i vannglasset 

er ødelagt, selv om det ser sånn ut.

Hva skjer med lysstråler som går fra vann til luft? 

Når lyset sendes fra vannet og opp i luften, altså motsatt av 

eksemplet over, vil det delvis følge den samme banen: 

Noe av strålen vil bli refl ektert i vannoverfl aten og sendt ned i 

vannet igjen, mens resten av strålen vil gå opp i luften. Her vil 

den bøyes av, men denne gangen går lyset fra et stoff med høy 

brytningsindeks til et stoff med lavere brytningsindeks. Da blir 

brytningsvinkelen større enn innfallsvinkelen. Slik er det alltid 

når lys går fra et sted med høyere brytningsindeks til et sted med 

lavere brytningsindeks. 

Når lyset går fra høy til lavere brytningsindeks, 

vil brytningsvinkelen bli større enn innfallsvinkelen. 

Brytningsstråle 

Luft 

Vann 


Brytningsvinkel 

Refleksjonsvinkel 

Innfallslodd 

Innfallsvinkel 

Innfallsstråle 

Skytterfi sken som ble beskrevet i åpningen av 

kapitlet, har en utfordring når den skal sikte på 

insekter over vann. Hvis insektet befi nner seg 

et stykke unna der fi sken er, vil lysbrytningen i 

vannskorpa føre til at skytterfi sken sikter helt 

feil. For å unngå problemet velger skytterfi sken 

derfor å plassere seg like under insektet når 

den skal spytte. Når innfallsvinkelen er liten, 

utgjør ikke forskjellen mellom innfallsvinkelen 

og brytningsvinkelen så mye. Fra denne 

posisjonen kan fi sken sikte ganske presist, til 

tross for at den sikter fra under vann.


Mynten som 

dukker opp igjen 

Nå kan du selv bevise at lyset faktisk kan endre retning når det går mellom vann 

og luft. Det gjør at vi kan se over kanten på et krus. 

DU TRENGER 

• et krus • en mugge med vann • en mynt • en medhjelper 

SLIK GJØR DU 

A 

B 

C 

D 

E 

Legg mynten i kruset. 

Se ned i kruset og gå forsiktig bakover inntil du ikke lenger kan se mynten. 

Mens du hele tiden ser ned i koppen, ber du nå medhjelperen din helle vann forsiktig 

opp i koppen. Dette må skje uten at mynten fl ytter på seg! 

Si fra når du kan se mynten igjen. 

Lag en tegning som viser hvordan lyset går fra mynten til øynene dine i de to tilfellene. 

Skriv en kort forklaring på hva som skjer når lyset passerer vannoverfl aten.

Vannoverflaten er ikke alltid gjennomsiktig 

Når du står på land og ser utover et mørkt speilblankt vann, kan du se et speilbilde 

av landskapet på vannoverfl aten. Hvis du dykker under vann og ser opp, kan 

du på samme måte se et speilbilde av bunnen. 

Totalrefleksjon i vann 

Hvis en dykker under vann ser opp mot himmelen, vil lyset bli brutt slik at 

brytningsvinkelen alltid er større enn innfallsvinkelen. Dette medfører et spesielt 

fenomen. Tenk deg at dykkeren lyser med en lommelykt opp mot himmelen. Ved 

en viss grense blir brytningsvinkelen 90 º. Hvis dykkeren førsøker å lyse utenfor 



denne grensen, vil alt lyset bli refl ektert. Dette kalles totalrefl eksjon. 

Vi vet at lyset følger tilsvarende linjer uansett hvilken vei det går. Det betyr at det 

heller ikke kan komme lys ned til dykkeren utenfor denne grensen. Det gjør at 

dykkeren kan se himmelen som en stor sirkelfl ate like over seg. Utenfor dette er 

det bare mulig å se speilbildet av havbunnen. 

Når lys ledes gjennom optiske kabler, 

benytter man nettopp fenomenet 

totalrefl eksjon. Lyset kan ikke trenge 

ut av kabelen fordi det hele tiden 

treff er overfl aten i en vinkel som er 

for skrå til at lyset kommer seg ut av 

kabelen. Dermed refl ekteres det fra 

side til side gjennom kabelen, helt til 

enden hvor det kan slippe ut.

Glass 

Glass har brytningsindeks på omtrent 1,5, dvs. høyere enn både luft (1,0) og vann 

(1,3). Glass har den fi ne egenskapen at det kan formes, og kombinert med kunnskap 

om lysets egenskaper, har vi mennesker lært oss å lage gjenstander som kontollerer 

lyset. Vi kan blant annet bruke linser. 



Hvorfor er linser viktige? 

Vi bruker linser til å bryte lys, slik at det samles eller spres. 

Noen linser forstørrer, slik at vi kan se ting vi ikke kan se med det blotte 

øyet. Slike linser er viktige i kikkerter, teleskoper, kamera, mikroskoper osv. Enda 

viktigere er kanskje linsene vi bruker i briller og kontaktlinser for å rette opp feil i 

synet vårt. 

En linse som samler lyset kalles konveks 

Når parallelle lysstråler går gjennom en konveks 

linse, vil de samles i et punkt bak linsa. Dette 

punktet kalles brennpunktet. Forstørrelsesglass 

og linsa vi har i øyet, er konvekse linser. De 

konvekse linsene kalles også for samlelinser. 

En linse som sprer lyset kalles konkav 

Når parallelle lysstråler går gjennom en konkav 

linse, vil de spres utover. Konkave linser kan 

derfor brukes til å spre lys, og får ting til å se 

mindre ut.

Vikinglinser 

De første konvekse linsene man vet om ble laget i antikkens Hellas og 

brukt til å lage ild. På Gotland har man funnet 1000 år gamle linser 

av bergkrystall som var slepet for hånd. Linsene har så god kvalitet at 

vikingene kunne ha laget teleskoper 500 år før teleskopet ble funnet opp. 

Det er usikkert hva linsene ble brukt til, men de var sterke nok til å både 

forstørre og til å få lage ild av sollys. Å slipe linser til briller ble ikke gjort 

før på 1200-tallet. 



Studer lysets retning 

Nå skal du selv prøve å sende lys gjennom ulike linser og prismer. Et prisme 

er laget av et gjennomsiktig materiale og fl ere rette sidefl ater. Når du 

sender lysstråler i ulike vinkler inn i et prisme, vil du kunne observere både 

lysbrytning og totalrefl eksjon. 

DU TRENGER 

• en lyskilde, helst med muligheter for å lage fl ere parallelle lysstråler • et stearinlys 

• noen linser og prismer • notatsaker 

NOEN FORSLAG TIL HVA DU KAN GJØRE 

A 

Prøv deg fram med å sende lys gjennom en konveks og en konkav linse. Tegn hvordan 

lysstrålene går i de to tilfellene. 

B Tenn stearinlyset og sett det et stykke foran en konveks linse. Hold et papir opp bak linsa 

og før papiret mot linsa, eller vekk fra linsa til du kan se et skarpt bilde av stearinlyset på 

papiret. Etter hvert som du fjerner lyset og bildet er skarpt har du funnet linsas brennpunkt. 

C Lag en fi gur som viser hvordan lyset går. 

D 

E 

Send en lysstråle på skrå inn i et rektangulært formet prisme, slik at strålen går gjennom 

prismet og kommer ut på den andre siden. Sammenlikn retningen på strålen inn 

i prismet og ut av prismet. Tegn hvordan lyset går gjennom prismet. Blir det refl ektert 

noen steder? Forklar hvorfor lyset brytes ulikt på vei inn i og ut av prismet. 

Prøv å få dannet en regnbue (et spektrum) ved å bruke et trekantformet prisme. Tegn 

lysets vei gjennom prismet. Hva skal til for å få dannet en «regnbue»? Hvor kommer 

fargene i denne regnbuen fra, tror du?

Sammendrag 

• Når lys går gjennom luft og treffer en gjenstand, kan én eller fl ere av disse tre tingene 

skje med lyset: 

1 Det kan bli fanget opp i gjenstanden. 

2 Det kan bli refl ektert av gjenstanden. 

3 Det kan passere inn i og gjennom gjenstanden. 

• Når noe er svart, fanger det opp (absorberer) alt lys som treffer det. 

• Når en lysstråle treffer et plant speil i en vinkel, vil strålen bli refl ektert med den 

samme vinkelen, men i motsatt retning. 

• Refl eksjonsloven: innfallsvinkel = refl eksjonsvinkel 

• Den evnen et materiale har til å bremse lyshastigheten, kalles den optiske tettheten til 

materialet. 

• Når lys går fra lav til høyere brytningsindeks, vil brytningsvinkelen bli mindre enn 

innfallsvinkelen. 

• Når lyset går fra høy til lavere brytningsindeks, vil brytningsvinkelen bli større enn 

innfallsvinkelen. 

• Når lyset går fra høy til lavere brytningsindeks, vil store innfallsvinkler gi det som 

kalles totalrefl eksjon. Det betyr at alt lyset refl ekteres. 

• Konvekse linser samler lyset, mens konkave linser sprer lyset. 

TEST DEG SELV 

1. Hva kan skje med lys som treffer en gjenstand? 

2. Hva er en svart gjenstand? 

3. Hva skjer med en lysstråle som treffer et plant speil? 

4. Hva skjer med lysstråler som går fra luft til vann? 

5. Hvorfor var oppfi nnelsen av linser så viktig? 


6.2 Fra lys til farge 

For å skjønne hva lys er, må vi studere lysets egenskaper. Vi vet at lysstråler går rett 

fram, og når noe står i lysets vei, dannes det en skygge på baksiden. I tillegg vet vi at 

lys kan bli refl ektert, omtrent på samme måte som en ball som treffer en vegg. Hva er 

egentlig lys, og hvordan oppstår farger? 

250 – TRIGGER 9

Er lys bølger 

eller partikler? 

Både bølger på vannet og trillende klinkekuler på et golv kan bli refl ektert eller 

stoppet når de treff er en vegg. Derfor kan man også undre på om lys består av 

bølger eller bittesmå partikler. I mange tilfeller oppfører lys seg som bølger. Lyset 

bøyes av når det passerer trange åpninger, akkurat som bølger som går gjennom 

et trangt sund. Noen av egenskapene til lyset viser at lys må være bølger, mens 

andre egenskaper viser at lys også må være partikler. Vi sier derfor at lyset både er 

partikler og bølger! Det er i grunnen ganske gåtefullt. 

ELEKTROMAGNETISK STRÅLING er en strøm av energi i form av elektromagnetiske bølger. 

Hva er lys? 

Lys er den typen elektromagnetiske bølger vi kan oppfatte med øynene våre. Lyset 

og andre elektromagnetiske bølger består av fotoner. Fotonene er små partikler, 

men selv om de er partikler, oppfører de seg altså også som bølger. Det er altså 

fotonene som gir lyset dets egenskaper. 

Kan man egentlig se lys? 

Vi kan ikke se lysstråler, unntatt når de kommer rett inn i øynene våre. 

Når du ser en lysstråle, skyldes det som regel små partikler i luft (tåke 

eller støv) eller vann. Når lyset treff er disse partiklene, blir det spredt mot 

deg og du kan se lys. Siden det kommer lys fra alle partiklene som treff es 

av en lysstråle, kan det se ut som om du kan se lysstrålen. 

Hvordan kan man beskrive bølger? 

For å forstå hvorfor lyset oppfører seg som det gjør, trenger vi å vite 

mer om hvordan man beskriver bølger. Selv om vi egentlig jobber med 

elektromagnetiske bølger, kan du godt tenke på bølger i vann. Da blir det 

kanskje litt enklere å forstå?

Gammastråling 

alt under 0,03 nm 

Røntgenstråling 

0,03 nm til 30 nm 

Ultrafi olett 

stråling 

bølgelengde 

Bølgelengde 

Bølgelengden er avstanden mellom 

to bølgetopper som kommer etter 

hverandre. Bølgelengden til radiobølger 

kan være fra under en meter og 

opptil fl ere hundre meter lang, mens 

bølgelengden for gammastråling er 

0,03 nanometer eller kortere. 


Synlig lys 

400 nm til 700 nm 

Infrarød stråling 

(varmestråling) 

700 nm til 14 000 nm 

Frekvens 

Frekvensen forteller hvor mange bølger 

som passerer på ett sekund. En 

høy frekvens betyr at bølgene kommer 

tett. Når vi oppgir frekvensen, 

bruker vi benevningen Hz (Hertz), 

som betyr antall svingninger pr. 

sekund. 

Mikrobølgestråling 

1 mm til 1000 mm (1 m) 

bølgelengde 

Bølgehastighet 

Når vi kjenner antall bølger som 

passerer per sekund (frekvensen) og 

lengden på hver bølge (bølgelengden), 

kan vi enkelt beregne bølgehastigheten. 

Bølgehastigheten forteller 

hvor langt bølgene beveger seg på 

et sekund: bølgehastigheten (m/s) = 

bølgelengden (m) • frekvens (1/s) 

Hva vet vi om elektromagnetiske bølger? 

Likheten mellom alle typer elektromagnetiske bølger er at: 

• De kan bevege seg i alle retninger. 

• Bevegelsene skjer i rette linjer. 

• Bølgelengden spiller ingen rolle for hastigheten. 

• I vakuum er hastigheten 300 000 km/sekundet. 

Hovedforskjellen mellom de ulike typene stråling er energimengden de bærer med seg. 

Når bølgelengden blir kortere, vil frekvensen øke og bølgene vil passere oftere. Derfor 

kan den kortbølgede strålingen frakte med seg mer energi enn den langbølgede. 

Radiobølgestråling 

Over 1 m

Lys er bare én av mange typer elektromagnetiske bølger 

De mest langbølgede elektromagnetiske bølgene er radiobølgene. Deretter kommer 

mikrobølgene og så den infrarøde strålingen som også kalles varmestråling. Disse 

typene stråling har for stor bølgelengde til at vi kan se dem. Lyset som er synlig for oss 

mennesker, har kortere bølgelengder enn infrarød stråling, men lengre bølgelengde 

enn ultrafi olett stråling. Røntgenstråling og gammastråling har de korteste bølgelengdene 

og er derfor den typen elektromagnetiske bølger som frakter med seg mest 

energi. 

Hvordan kan lys ha ulik farge? 

Det er bølgelengden som avgjør hvilken farge lyset har. Øyet ditt kan oppfatte lys med 

en bølgelengde fra ca. 700 nm til ca. 380 nm. Lyset med de lengste bølgelengdene oppfatter 

vi som rødt, mens de korteste bølgelengdene oppfattes som fi olett. For å huske 

rekkefølgen på fargene, med minkende bølgelengde, kan du lære deg ordet ROGGBIF. 

Det står for rødt, oransje, gult, grønt, blått, indigo og fi olett, og er også rekkefølgen på 

fargene i regnbuen. 

Hva er hvitt lys? 

Det hvite lyset som kommer fra sola, er en blanding av elektromagnetiske bølger med 

forskjellige bølgelengder. Hvitt lys inneholder altså alle fargene, og det er derfor vi 

sier at hvitt ikke er en farge. Når hvitt lys brytes på en spesiell måte, kan vi få spredd 

fargene i det hvite lyset, og for eksempel få dannet en regnbue. 

Hvorfor dannes regnbuen? 

Når sollyset treff er små vanndråper 

i luften, vil lysbølgene 

brytes litt inne i vanndråpene. 

Vi vet at det er forskjellen i 

brytningsindeks som bestemmer 

hvor mye lyset blir brutt. 

I tillegg er det slik at også 

bølgelengden på lyset har noe å 

si. Lyset med minst bølgelengde 

brytes lettere enn lyset med 

lang bølgelengde. Dermed 

brytes de ulike fargene i sol lyset 

forskjellig, og vi får dannet en 

regnbue. 



Hvorfor er himmelen blå 

og solnedgangen rød? 

Har du tenkt på hvorfor solen noen ganger ser rød ut? Gjennom denne aktiviteten 

kan det hende du vil forstå litt mer av fargene du ser på himmelen. 

DERE TRENGER 

• en overhead, eller ev. en kraftig lommelykt 

• en høy og gjennomsiktig beholder med vann • skummet melk 

SLIK GJØR DERE 

A 

B 

C 

D 

E 

F 

Fyll beholderen med vann og sett den på overheaden. Skru på overheaden, slik at det går 

lys opp gjennom beholderen. Har dere ikke overhead, kan dere bruke en lommelykt og lyse 

gjennom beholderen. 

Se på lyset som kommer gjennom beholderen. Hvilken farge vil dere si dette lyset har? 

Tilsett noen dråper/en liten skvett skummetmelk i beholderen. Studer fargen på vannet nå. 

Studer lyset som går gjennom beholderen ved å se på bildet på veggen fra overheaden. Hvilken 

farge vil dere si dette lyset har? Hvis lyset fortsatt er hvitt, må dere tilsette litt mer skummetmelk. 

Skummetmelka tilsvarer små partikler som fi nnes i atmosfæren. Hvilken effekt har slike partikler 

på lyset? Hvorfor spres det blå lyset mest? 

Når sollyset passerer på skrå gjennom atmosfæren om morgenen og kvelden, må lyset gå en 

lengre vei gjennom atmosfæren før det treffer øynene dine. Hvorfor tror du lyset som kommer 

fram er rødlig?

Hvorfor har 

gjenstander ulik farge? 

Du er sikkert blant de mange som sier at en appelsin er oransje og en tomat er rød. 

Egentlig er ikke det helt riktig. En tomat er jo bare rød når den er i lyset. Den er ikke 

rød i mørket! Så hva betyr det å være rød? En tomat som er i sollyset, absorberer 

alle fargene fra sollyset, unntatt det røde. En tomat ser altså rød ut fordi den 

refl ekterer det røde lyset som treff er den. Når en gjenstand har en bestemt farge, 

betyr det at den refl ekterer lys med akkurat den fargen. Lys med andre farger blir 

absorbert i gjenstanden. 

Hva skjer når vi blander farger? 

For å svare på det spørsmålet må vi først være helt sikre på hva vi mener. Det er 

nemlig to muligheter. Den ene er at vi blander lys med ulike farger. Den andre 

muligheten er når vi blander fargestoff er, slik som når vi blander maling. Disse to 

måtene å blande farger på er helt forskjellige, som vi nå skal se. 



Å blande farget lys 

Når vi ikke har noe lys, er det svart. Når vi 

blander lys, legger vi hele tiden til lys med 

andre bølgelengder. Jo fl ere bølgelengder vi 

så legger til, jo nærmere kommer vi hvitt lys, 

siden hvitt lys er en blanding av alle fargene. 

Når vi blander lys, legger vi hele tiden til nytt 

lys – vi adderer. Derfor kalles det for additiv 

fargeblanding. Fargene i TV-bildet er dannet 

ved additiv fargeblanding. 

Å blande fargestoffer 

Hvis du blander farger når du maler, oppdager 

du at fargene ikke oppfører seg på samme 

måte som når farger i lys blander seg. Fargestoff 

er har den egenskapen at de absorberer 

alle fargene unntatt de vi oppfatter. Når man 

blander fl ere fargestoff er, vil fl ere og fl ere 

farger bli absorbert av blandingen. Til slutt vil 

blandingen trekke fra alle fargene i spekteret, 

og vi har fått svart. Siden det å blande fargestoff 

er gjør at mer og mer av lyset absorberes, 

kalles denne måten å blande farger på for subtraktiv 

fargeblanding. Når du blander maling 

eller skriver ut på en fargeskriver, dannes 

fargene ved subtraktiv fargeblanding.

Sammendrag 

• Lys oppfører seg som både partikler og bølger. 

• Bølgelengden er avstanden mellom to bølgetopper som kommer etter hverandre. 

• Frekvensen forteller hvor mange bølger som passerer på en gitt tid. Når vi oppgir 

frekvensen, bruker vi benevningen Hz (Hertz), som betyr antall svingninger pr. sekund. 

• Lys er bare en av mange typer elektromagnetiske bølger. 

• Det er bølgelengden som avgjør hvilken farge lyset har. For å huske rekkefølgen på 

fargene, med minkende bølgelengde, kan du lære deg ordet ROGGBIF. Det står for 

rødt, oransje, gult, grønt, blått, indigo og fi olett, og er også rekkefølgen på fargene i 

regnbuen. 

• Hvitt lys er lys som inneholder alle fargene. Det er derfor vi sier at hvitt ikke er en 

farge. 

• Når en gjenstand har en bestemt farge, betyr det at den refl ekterer lys med den 

fargen. Lys med andre farger blir absorbert i gjenstanden. 

• Når vi blander lys, legger vi hele tiden til lys med fl ere bølgelengder. Jo fl ere 

bølgelengder vi så legger til, jo nærmere kommer vi hvitt lys, siden hvitt lys er en 

blanding av alle fargene. 

• Når man blander fl ere fargestoffer, vil fl ere og fl ere farger bli absorbert av 

blandingen. Til slutt vil blandingen absorbere alle fargene, og vi har fått svart. 

TEST DEG SELV 

1. Hva er lys? 

2. Hva betyr bølgelengde og frekvens? 

3. Hva er det som avgjør hvilken farge lyset har? 

4. Hva står ROGGBIF for? 

5. Hva er hvitt lys? 



6.1 Lyset 

1. Hva betyr det at en gjenstand absorberer lys? 

2. Hvorfor blir du varmere om sommeren når du går med svarte klær enn når du går med 

hvite klær? 

3. Hva kalles det når lyset som sendes mot en overfl ate sendes tilbake fra overfl aten? 

4. Hvorfor er de fl este speil fl ate? 

5. Tegn en fi gur som viser at du har forstått refl eksjonsloven. 

6. Forklar hvordan en refl eks virker. 

7. Hva skjer med hastigheten til lyset når det går fra luft til vann? 

8. Hva er den optiske tettheten til vann? Hva betyr det i praksis? 

9. Beskriv hva som skjer når en lysstråle sendes gjennom luften ned mot en vannoverfl ate. 

10. Hva skjer med en lysstråle som sendes fra vannet og opp i lufta? 

11. Hvordan løser skytterfi sken problemet med å sikte opp i luften under vann? 

12. Hva vil en dykker se når han ser opp mot vannoverfl aten? 

13. Hvilket fenomen er det som gjør at fi beroptiske kabler ikke slipper ut noe lys annet enn i 

endene? 

14. Hvilke to hovedtyper linser har vi, og hvordan fungerer de? 

6.2 Fra lys til farge 

Oppgaver 

1. Hva er det egentlig du ser når du ser en lysstråle? 

2. Hvordan kan vi fi nne ut bølgehastigheten (meter/sekund), hvis vi kjenner bølgelengden 

(meter) og frekvensen (antall bølger per sekund)? 

3. På hvilke bølgelengder fi nner vi synlig lys? 

4. Hvilke(n) farge(r) er det i sollys? 

5. Hvorfor dannes regnbuen? 

6. Hvorfor er himmelen blå om dagen, men rød ved soloppgang og solnedgang?

7. Hva er det som gjør en tomat rød? 

8. Hva skjer når vi blander farget lys? 

9. Hva skjer når vi blander fargestoffer? 

HVA ER RIKTIG? 

1. Skytterfi sken har innebygde briller for å kunne sikte under vann. 

2. Når en gjenstand er svart, skyldes det at det ikke kommer noe lys fra gjenstanden. 

3. Speil er fl ate for at det skal være lett å holde dem rene. 

4. Bruker du refl eks i mørket, er du synlig på over 100 meters avstand fra en billykt. 

5. Refl eksen sender lyset rundt i alle retninger akkurat som en lyspære. 

6. Hastigheten til lyset er den samme over alt. 

7. Årer blir litt bøyd når de kommer ned i vann. 

8. Speilbilder på vann skyldes at lyset blir refl ektert akkurat i vannoverfl aten. 

9. Man har produsert linser i tusen år. De første brillene ble laget på 1200-tallet. 

10. Hvis du blander rødt, blått og grønt lys, får du hvitt lys. 

FINN UT 

1. På tivoli og fornøyelsesparker fi nnes det ofte speilhus. 

Hvordan virker ulike speil i slike speilhus? 

2. Hvorfor er fi beroptiske kabler bedre enn vanlige ledninger 

når det gjelder å overføre signaler?

Trigger 9 kapittel 6.pdf - Cappelen Damm

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?