Beboermøte - Lindebergskogen Borettslag

LINDA 

Avis for Lindebergskogen borettslag Nr 3/2011 

l Beboermøte 

l Brann i Kløfterhagen 

l Utskifting av stoppekraner 

l Drømmereise til Peru 

og Bolivia

Innhold 

Leder .................................................................................................. 2 

Hvor kaster en spesialavfall? ............................................................... 3 

Populært med beboermøte ................................................................. 4 

Rekkehustillitsvalgt Johne Malmedal ................................................... 7 

Barnesiden .......................................................................................... 8 

Med Linda på tur ................................................................................ 10 

Litt av hvert i og rundt borettslaget ..................................................... 12 

Brann i Kløfterhagen ........................................................................... 15 

Blokktillitsvalgt Wanda Fransrud ......................................................... 16 

Løsninger fra Barnesiden ..................................................................... 17 

Aktuelle telefonnummer ..................................................................... 17 

Utskifting av stoppekraner .................................................................. 18 

Informasjon fra Miljøutvalget ............................................................. 19 

Drømmereisen gikk til Peru og Bolivia ................................................. 20 

Juletrefest 8. januar 2012 - påmeldingsslipp ......................................... 25 

Ei annerledes lysvandring .................................................................... 26 

6 15 

”Dagens sitat 

fra husordensreglene punkt 8, 

LUFTING OG BEHANDLING AV TEKNISK UTSTYR 

I blokkene er det forbudt å montere avtrekksvifte 

i avtrekkskanaler eller yttervegg. Det er ikke tillatt å 

lufte gjennom entrédøren mot trapperommet. 

Det må ikke kastes uvedkommende ting i klosettet, 

f.eks. bleier, matrester, sanitetsbind etc. 

Alle rom må holdes såpass oppvarmet at vannet 

i ledninger ikke fryser. 

Leder 

Ny leder kommer her! 

Terje 

Hvor kaster en spesialavfall? 

Det er en mengde avfall som 

ikke skal kastes i vanlig søppel. 

Tekst og foto: Terje Lund 

Vi har som kjent miljøsortering av 

”hjemmesøpla” vår og skiller matrester, 

plast og restavfall i forskjellige 

enheter før de går i sjakta. Videre 

Forsidefoto: Terje Lund 

Ansvarlig utgiver: Lindebergskogen borettslag 

I redaksjonen: 

Terje Lund, 51C 

' 22 30 03 11 

e-post: terhlun@online.no 

Lis Pedersen, 57B 

' 452 99 896 

e-post: lis-2.pedersen@getmail.no 

Neste utgivelse: 3. kvartal 2011 

Stoff til neste nummer må være levert senest 25. august 2011. 

Bruk postkassen utenfor fellesrommet i Lindebergv. 47B eller e-post. 

Tone Sundsdal Hansen, 57B 

' 957 23 112 

e-post: lindaavis@gmail.com 

2 LINDA nr 3/2011 

LINDA nr 3/2011 3 

LINDA 

Avis for Lindebergskogen borettslag Nr 3/2011 

Beboermøte 

Brann i Kløfterhagen 

Utskifting av stoppekraner 

Drømmereise til Peru 

og Bolivia 

er det satt opp konteinere rundt om 

for papp og papir samt andre for 

flasker og metaller. Er en heldig 

finner en også mottakskonteinere for 

brukbare klær som f. eks til Fretex. 

Men enda er det ganske mye som 

ikke skal i noen av disse avkaststedene. 

Vi nevner i fleng, Lyspærer, 

batterier, maling, oljer, bilgummi, 

hvitevarer og anna elektrisk utstyr. 

Gjenbruk er visst ikke særlig in, 

det blir mye ”bruk og kast”. De 

fleste har vel fått med seg at en kan 

returnere det en ønsker å kaste til 

de forretningene der en får kjøpt 

tilsvarende produkter. Eksempelvis 

kan vi levere batterier og lyspærer 

til Kiwi eller Prix. Hvitevarer og el. 

artikler til Elkjøp, Siba eller tilsvarende. 

Det er vel også greit å levere 

fra seg malingsrester der en måtte ha 

kjøpt slikt. 

Ellers er det greit å være klar over 

at på mottaket på Haraldrud kan alt 

leveres, og vi minner igjen om at 

tilhenger kan lånes i borettslaget. 

I tillegg finnes det også et returpunkt 

for spesialavfall på Statoilstasjonen 

ned ved E6. Her er det konteinere 

hvor en kan sette de meste av 

slikt lavfall. Det står lista opp på 

konteiner’n hva som kan kastes der. 

Inne på stasjonen kan du be om å få 

låne nøkker’n, for boksene er låst 

må vite. Det er jo noe av vitsen at 

ikke andre skal kunne rote i det du 

kaster for så å dra det utover igjen.

Mandag 19. september var det innbudt til beboermøte. Om 

det var kaffe og kaker eller interesse for den informasjonen som 

skulle gis som trakk ”fulle hus” skal være usagt, men det var godt 

frammøte i fellesrommet. Det blei altså servert kaffe og hjembakte 

kaker ved ankomst, og etter noen minutter, mens vi nøyt 

kaffekosen, åpna leder Egil Thorstensen møtet. 


Populært med 

beboermøte 

Det var lista opp et antall saker på 

innkallinga, men som vanlig blei det 

anledning til spørsmål og en del annet 

som blei tatt opp. 

Økonomien ser ut til å være grei 

etter den siste husleieøkinga. Fra tid 

til annet er det en del kostnader ikke 

minst i forbindelse med vedlikehold. 

Budsjettmøte for kommende periode 

Fellesrommet var fyllt til trengsel av interesserte beboere. 

skal holdes senere i år. Noe penger 

er brukt til oppussing av fellesrommet 

som nå framstår svært trivelig 

og brukervennlig, og det er tydelig 

at det settes pris på når en ser på 

bruken. 

Brannsikring er alltid aktuelt, og 

kanskje mer en noen gang på grunn 

av den kjedelige hendelsen i et av 

naboborettslaga. Det blei i den forbindelse 

spurt om vi hadde oppgradert 

med tilsvarende brannhindring 

mellom rekkehus som det kom fram 

at det var i Søndre Lindeberg. Så 

langt en kjente til har det ikke vært 

gjort. 

Styret skal avholde møte med brannvesenet 

i nær framtid som kommer 

på besøk for om sikkerhet. Det er 

behov for en gjennomgang av hva 

som bør gjøre og spesielt også den 

innvendige sikringa som hver og en 

av oss har ansvaret for. 

Vannskader er dessverre et svært 

ofte tilbakevendende emne som 

påfører oss mye kostnader. Selvfølgelig 

skyldes noe aldring av røropplegg, 

men også feil og mangler 

som gjøres i den enkelte leilighet 

når endringer og oppussing utførers 

forårsaker en del. Egil påpekte igjen 

den enkeltes ansvar for innvendig 

vedlikehold, og at vi noe senere på 

møtet skulle komme tilbake til rehabilitering 

av våtrommene. 

Skade på taket i nr 57 har vær et 

stort problem i lang tid, og en har 

enda ikke klart å avdekke hvor vannet 

som kommer til syne i et par av 

leilighetene i øverste etasje kommer 

inn. Det er fortsatt håp om å få 

dekka dette over det vanlige budsjettet, 

men det kan bli aktuelt å fjerne 

store dele av det nåværende belegge 

for så å legge nytt. Påbygg på rekkehus 

med flate tak og eventuelt 

veranda over er også et problem med 

flere lekkasjer. Flate tak er svært 

utsatt for små feil som kan føre til 

at vannet tar en uønska vei. Opprinnelig 

er disse utbyggingen godkjent 

av styret, men om de har vært utført 

helt forskriftsmessig er nok ikke 

fulgt opp ut over godkjenninga av 

utbygging. Den enkelte skal selv ha 

ansvar for at det utføres riktig, og 

mye av dette har skjedd for ei god 

stønn siden så det som finnes av 

dokumentasjon er vel selve godkjenninga 

av utvidelsen. Det vil nok 

være vanskelig nå å ettergå om jobben 

har vært gjort forskriftsmessig. 

Et forhold som ikke har vært fulgt 

opp tidligere er den naturlige øking 

av husleie når km i boligen øker. Økt 

areal øker også kostnader i fellesutgiftene 

som skal dekkes. Dette har 

nå blitt retta opp. 

Borettslaget har avtale med Securitas 

om bomiljøvakt som går gjennom 

borettslagt på kveld og nattetid. 

Spesielt har garasjene vært fulgt opp 

der det dessverre fra tid til annen har 

vært hærverk og innbrudd. Vakttjenesten 

har nok bidratt til å bedre 

dette. Vakta kan også kontaktes ved 

problem med garasjeport og dersom 

det er skulle være ubehag med bråk 

eller annet. De har vært benytta til 

å stoppe ballspill på banen sent på 

kvelden og har generelt døgnvakt. 

Det er montert kamera i og utafor 

garasjer som lagrer bilder i ei uke. 

Disse har vært brukt til å finne fram 

til hendelser, men som en forstår er 

det viktig å henvende seg raskt dersom 

f.eks innbrudd i bil oppdages. 

Porttelefonene til utgangsdører har 

fått noen år på baken og det er fra 

tid til annen behov for vedlikehold. 

I denne sammenheng har det vært 

vurdert å bytte ut med videotelefoner 

der en kan se den som ringer 

på. Kostnaden for slikt ligger over 

1 mill. kroner, og styret har inntil 

videre valgt å la saken bero. 

Våtromsrehabilitering er en oppgave 

som før eller senere blir nødvendig. 

Tidligere undersøkelser har konkludert 

med at dette vil være nødvendig 

inn 7 – 10 år. Ny rapport anbefaler 

en tidligere gjennomføring, og styret 

mottatt tilbud på forprosjekt for å 

kartlegge behov og løsningsforslag. 

Tilbud er mottatt fra 2 bedrifter og 

planen er å velge utfører og gjennomføre 

et slikt forprosjekt i løpet 

av høsten / vinter'n slik at rapport 

kan foreligge tidlig neste år. Videre 

framdrift blir anbudsrunder og valg 

av bedrift for å utføre jobben. Det vil 

sannsynligvis fortsatt ta noe tid før 

en kommer så langt som til gjennomføring. 

Renovering vil omfatte 

både blokkleiligheter og rekkehus, 

og siden det sikkert er mange som 

har relativt nyoppussa bad, vil det 

være behov for avklaring av flere 

løsninger. 

Fellesrommet er som sagt mye 

brukt, men dessverre skjer det at ting 

forsvinner eller går i stykker uten at 

det blir sagt ifra. Derfor er det nå beslutta 

å ta et depositum på kr. 500,-. 4 

Postkasse 

Lindebergskogen 

borettslag 

Beskjeder til styret, 

miljøutvalget, 

redaksjonen 

eller vaktmester 

kan legges i 

borettslagets postkasse utenfor 

fellesrommet 

i Lindebergveien 47 B. 

Telefon/e-post 

styret 

Styret kan kontaktes på kontoret 

ved siden av fellesrommet 

Kontoret er 

bemannet mandager 

kl. 08.00-10.00 

og onsdager 

kl. 15.00-18.00. 

Telefonnummeret er 

22 32 65 01 

og e-postadressen er 

lindbor@getmail.no 

Hjemmeadresse: 

www.borettslag.net/ 

lindebergskogen 

Telefon 

vaktmester 

Beboerne kan 

ta kontakt med 

vaktmester 

Stig-Lasse Klemetsen 

på mobiltelefon 

40 22 51 45 

mellom 

kl. 07.00 og 15.00 

mandag til fredag 

Telefon 

OBOS Tveita: 

Forvaltning: 

22 98 14 60 

Megleren: 

22 98 14 20 

4 LINDA nr 3/2011 

LINDA nr 3/2011 5

3 

Utleiepriser er: 

Hverdager kr 550,- 

Fredag/lørdag kr. 800,- 

Dette innbefatter gulvvask, men rydding, 

oppvask og vask av border og 

lignende skal gjøres av leietaker. 

Miljøutvalget monner også om 

viktigheten av å delta på dugnader. 

Da er det også et poeng å merke ting 

en har i fellesbodene siden disse 

også vil bli rydda og umerka ting 

kasta når dugnad og konteiner er 

tilgjengelig. Bodene i inngangspartiet 

er svært små så de dekker neppe 

behovet for oppbevaring av sykler 

og barnevogner. Hva med andre løsninger 

som f.eks å benytte området i 

gangen i underetasjene, eller kanskje 

flere sykkelskur ute. 

Det er ikke tatt noe avgjørelse 

vedr. tilbudet fra Get om utbytting 

av Pvr’er til HD kvalitet. De som 

ønsker kan bytte ut disse for egen 

regning. 

Styret har hatt gående dialog med 

begge barnehagen som ligger i 

borettslaget. For Lindebergskogen 

har en nå kommet i en god dialog 

med ny ledelse i kommunen, og det 

ser ut til at vi kan komme til en god 

løsning vedr. trefelling. For Havnehagen 

er problemet med trafikk ved 

tømming av søppel løst i og med at 

konteinerne igjen er flytta ut fra vårt 

område slik at kjøring på gangveien 

unngås. 

Ellers minnes om at det er viktig 

å holde busker og trær på en slik 

størrelse at det ikke sperrer oversikt 

både for beboere og ikke minst ved 

utgang mot gangveger der det kan 

kommer små (og for så vidt også 

store) raskt ut fra inngangspartier 

og ut i der det kan ferdes biler. Hold 

veksten nede, 1 meters høyde kan 

være nok. 

Det minnes også om at vaktmester 

har arbeidstid fra 0700 til 1500 på 

hverdager henvendelser ut over dette 

skal ikke skje til han. Dersom det er 

kritiske hendelser kan bomiljøvakta 

kontaktes. 

Parkering for gjester er alltid ei 

utfordring med et begrensa antall 

plasser tilgjengelig for gjesteparkeringsplassene 

er for gjester og ikke 

for bil nr.2 eller firmabil som f.eks 

taxi ellers tjenestebiler. Det finnes 

plasser å leie enten i borettslaget eller 

på plasser utenom. 

Utskifting av sikringsskap er et 

aktuelt tema. Det er viktig at disse 

er i orden og tilfredsstiller de krav 

som stilles. Styret har på gang en 

prosess der en regner med oppstart 

av gjennomgang i løpet av oktober. 

Standarden er sikkert forskjellig 

rundt om men der den ikke er ok 

skal oppgradering skje. En regner 

med at kostnadene som den enkelte 

må dekke ligger fra 6 – 10.000,-. 

Har du et skap som er ok, skulle det 

selvfølgelig ikke være behov for mer 

arbeid. 

Leie av fellesrom kan avtales på 

hverdager mellom kl 1000 – 2100. 

Det foreligger planer om en sommerfest 

til våren med foreløpig dato 

23 / 5. Miljøutvalget lansert så ideen 

om det igjen ville være aktuelt å 

arrangere temakvelder. Det har vært 

prøv tidligere, men dårlig oppslutning 

gjorde at det ble lagt ned. Er 

det interessant å prøve på nytt? 

Med en liten kaffepause underveis 

var det slutt på kaffe og kaker da 

møte var over ved 2130 tida. Litt 

lenge kanskje, men det er tydelig at 

slike samlinger er det behov for. 

Johne Malmedal 

”Det er da ingen som hedder Johne” 

... sa presten da han skulle døpes. 

Men mor holdt på sitt! 

Han er helt fersk som rekkehustillitsvalgt; 

han ble faktisk 

shanghaiet på generalforamlingen 

i år og syntes det kunne 

være ok. 

Tekst og foto: Lis Pedersen 

Vi har en stille stund etter at kona 

og ungene har lagt seg. Johne bor 

her med kona Monica og guttene 

Johnny og Martin på snart 2 og 4 år. 

De bodde tidligere i en liten leilighet 

på Grønland i Oslo, men da familien 

vokste ble den for liten. Så var det 

å gå på en masse visninger. De var 

mange steder, bl.a. på Høybråten, 

men det var bare masse blokkleiligheter, 

og ikke noe miljø. 

Da kjørte de rundt og så på områder 

og tilfeldigvis kom de til Lindeberg. 

De ble meget begeistret for området. 

Så kom et rekkehus i borettslaget til 

salgs. Det var et stort pluss at området 

var bilfritt. Du kan gå ganske 

langt til mange sider uten å komme 

ut på en beferdet vei. Området syntes 

også meget barnevennlig, med 

flere barnehager i gangavstand. 

Så slo de til og flyttet inn og de 

trives veldig godt her. Borettslaget er 

veldrevet. Det er mange gode naboer 

og de synes det er veldig sosialt her. 

Det er også litt viktig for begge har 

familien sin langt borte. Hans familie 

bor i Ålesund og hennes bor i Mo 

i Rana. Da blir det lite besøk begge 

veier og det er ikke så enkelt å få 

barnepass, men må de så får de det 

til. På dagtid er guttene foreløpig i to 

forskjellige barnehager, men det kan 

endre seg når minstemann blir eldre. 

I begynnelsen etter de hadde flyttet 

inn i 2009, fikk de rundt i området 

for å orientere seg. Det er flere fotballbaner 

rundt her - Johne var veldig 

begeistret for fotball da han var 

ung – og her er også en slalåmbakke. 

Lutvann er ikke langt borte og man 

kommer fort til byen med T-banen. 

Johne arbeider med hjelpemidler 

til blinde og svaksynte, på Adaptor 

som ligger ved Bislett og er eid av 

Norges Blindeforbund. Når været er 

bra og det ikke høljer ned, så sykler 

han frem og tilbake. I dårlig vær er 

det godt å ha bilen. 

Monica er forsker på Sintef Byggforsk. 

Hjemme er hun administrerende 

direktør, sier Johne med et 

lunt smil. Og det trives han godt med 

og er glad for at hun tar den delen. 

Livet består i denne fasen mest av 

arbeid og barnepass. Ellers er han 

opptatt av fotball og musikk. Liverpool 

er best!!! 

Han er utdannet musiker og arbeidet 

profesjonelt som musiker. Han var 

trommeslager. Han arbeidet free 

lance som innleid og som medlem 

av faste band. Han spilte bl.a. med 

Steven Ackles som noen kanskje 

kjenner til. Og han har vært med på 

9 CDer. Målet var egentlig 10, men 

den siste nådde han ikke. 

Det ble mye fest og moro, og mye 

reising. Det første året hadde han 50 

hotellovernattinger. Så det er ikke 

lenger så attraktivt. 

Inntektene og arbeidstidene var ofte 

noe ugunstige. Så lenge han var ung 

og fri var det artig. 

Men når man får barn og blir voksen, 

så må man finne på noe annet, 

synes han. 

Han liker varme somre, men i år ble 

det nytt kjøkken og da gjør det ikke 

så mye at det regner. Vi får ta det 

igjen til neste år, sir han. 

6 LINDA nr 3/2011 

LINDA nr 3/2011 7

Barnesiden v/Terje 

Så er det vel høstferie, eller kanskje du allerede er tilbanke på skolen. Uansett, her har du 

mulighet til å prøve deg på noen oppgaver. 

Og om drøyt 2 måneder er det jammen jul igjen. Året har gått fort. 

Vitser 

Ha ha!! 

Ole sier til bestemor: 

- Tusen takk for den fine genseren som du ga meg. Bestemor: 

Å nei, det er da ingenting å takke for! 

Ole: - Nei, det synes egentlig ikke jeg heller, men 

mamma sa jeg måtte! 

Mamma kan jeg få litt mer vann? 

- Men du har fatt masse vann! 

- Ja, men det brenner fortsatt på soverommet mitt... 

Mamma, mamma, jeg er ferdig med å bæsje, kan du 

komme og tørke meg? 

- Nei, det kan du gjøre selv. 

- Hvorfor det? 

- Fordi du er 16 år! 

Lille Kari kommer strålende ut fra badet. Mamma, vet 

du at det er nesten åtte meter tannkrem på tuben? 

Sudoku 

7 

3 

1 

8 

7 8 

5 

3 

6 

6 

9 

3 

9 

7 

2 

5 

3 

Denne er middels vanskelig. 

7 2 

5 

4 

5 

4 

3 

6 

1 

4 

3 

6 

9 

4 

1 

6 

2 

Oppgaver 

Skriv inn tall i 

rutene slik at alle 

de loddrette og 

vannrette rekkene 

pluss alle boksene 

på 3x3 ruter 

inneholder tallene 

1,2,3,4,5,6,7,8+9. 

Et tall kan bare 

stå en gang i 

hver loddrette 

og vannrette rad, 

og en gang i hver 

boks. 

Klarer du dette? 

1. Jeg kan gå opp og ned uten a bevege 

meg. Hva er jeg? 

2. Fortsett dette mønstret: 1, 1, 2, 3, 5,....? 

3. Hvilket tall er to tredeler av halvparten 

av en firedel av 240? 

4. Eivind er veldig glad i kaniner. Da jeg 

forleden dag 

spurte ham om hvor mange han egentlig 

har, smilte han 

skøyeraktig og svarte: ”Hvis jeg hadde 

dobbelt sa mange 

som jeg har nå, pluss halvparten av det 

jeg har nå, og enda 4 kaniner til, ville 

jeg hatt 19 stykker. Dermed slapp jeg og 

springe rundt i hagen hans og telle, for 

jeg kunne bare regne det ut. Hvor mange 

hadde han? 

5. Hvem må alle mennesker, selv konger 

og keisere, ta av seg hatten for? 

Svarene finner du på side 17 

Fyrstikkoppgaven: 

Flytt 4 fyrstikker 

så du får 6 like 

store trekanter: 

Linda-redaksjonen blir alltid glad når beboere vil bidra med stoff i bladet. 

Denne gang har vi mottatt noen utklipp fra Lill Øistad: 

TIL ETTERTANKE 

CARPE DIEM 

Etter hvert som vi når en viss alder, kjenner vi at det går raskt unna med 

livet. Jeg tror mange med meg etter hvert som årene går blir litt mer bevisst 

på hvilke verdier, hvilke holdninger og normer vi ønsker å fokusere 

på og føre videre. Det handler om hvilke spor vi vil fø1ge og hvilke spor 

vi vil etterlate oss. Tenk deg at banken din setter inn 86 400 kroner hver 

morgen på din konto. Det er ganske mye. Det er bare en hake ved dette 

og det er at saldoen overføres ikke til neste dag. Det du ikke har brukt 

den dagen, blir strøket slik at hver kveld er kontoen i null. Da har vi bare 

et godt valg og det er hver dag å bruke opp det som hver morgen kommer 

inn på kontoen. Noe annet ville være rimelig dumt. Slik er det med 

tidskontoen vår. Hver dag setter «banken» inn 86 400 sekunder på var 

konto. Den kontoen er det bare vi som disponerer. Vi kan ikke overføre 

noe til andre og vi kan ikke få overført noe fra andre. Det er 86 400 sekunder 

i et døgn. Det vi ikke får brukt, avskrives ved dagens slutt. Vi kan 

ikke overføre fra dagen før og vi kan ikke overtrekke i påvente av nye 

innskudd dagen etter. Slik er vår tid. Vi eier den bare i den grad vi bruker 

den. Og da er spørsmålet hvordan vi bruker den verdien vi får hver eneste 

dag. Det beste er å investere slik at det gir den gode avkastning for andre 

og for meg. Den gamle sannhet gjelder fortsatt: «Den største gleda eg kan 

ha, er a gjera andre glad». For å forstå verdien av et år, sa spør en student 

som har strøket til eksamen. 

For å forstå verdien av en måned, så spør en som har født et barn for tidlig. 

For å forstå verdien av en uke, sa spør en utgiver av et ukeblad. For å 

forstå verdien av et minutt, sa spør en som nettopp har kommet for sent til 

toget. For å forstå verdien av et sekund, sa spør en som med nød og neppe 

unngikk en ulykke. For å forstå verdi¬en av et hundredels sekund, sa spør 

en som mistet gullet i olympiske leker. «Carpe diem» skrev den romerske 

dikter Heratius i verket Odes omkring år null. Hele setninger lyder: «Grip 

dagen, stol så lite som mulig på den neste». I går er historie. Morgendagen 

kjenner vi ikke. Dagen i dag er gaven til oss. Lev den! 

En skjønn historie 

Mammatest 

Jeg var ute og gikk med min 

4 år gamle datter. Hun plukket 

opp noe opp fra bakken 

og puttet det i munnen. Jeg 

tok det fra henne og sa til 

henne at det fikk hun ikke 

lov til. 

- Hvorfor det?, spurte hun. 

- Fordi den har ligget på bakken, 

og du vet ikke hvor den 

har vært, den er skitten og 

kan være full av bakterier, 

svarte jeg. 

Da ser hun opp på meg og 

sier full av beundring. 

- Mamma, hvordan vet du 

alt dette? Jeg var nødt til a 

tenke raskt. 

- Alle mammaer vet sånt, det 

er en del av mammatesten. 

Det er sånne ting vi må vite 

ellers blir vi ikke mammaer. 

Vi gikk videre en stund og 

min datter var stille i 2 - 3 

minutter for hun plutselig 

utbrøt; 

- Nå forstår jeg!!. Hvis man 

IKKE klarer testen - da blir 

man pappa !!!! 

- Akkurat, svarte jeg. 

En skjønn gammel dame ringer opp til sykehuset og spør litt forsiktig: ”Kan jeg få snakke med noen som kan 

fortelle meg hvordan det står til med en pasient?” Den som svarer er elskverdigheten selv og sier: ”Jeg skal med 

glede hjelpe deg, har du navn og rom nummer til pasienten?” Den gamle damen svarer med lav stemme: ”Jorun 

Finde, rom 302.” Resepsjonisten svarer, ”Bare vent et lite øyeblikk, så skal jeg gå og høre med de på avdelingen 

der”. Etter noen få minutter kommer han tilbake og sier:” Jeg har gode nyheter, sykepleieren fortalte nettopp at 

alt er bra med pasienten, blodtrykket er fint og alle verdier er normale, og overlegen Dr. Kjørstad sier at hun kan 

reise hjem i morgen.” Den gamle damen sier tusen takk, og at det høres flott ut, og at hun har vært litt bekymret. 

”Bare hyggelig,” sier mannen i resepsjonen. ”Fint at jeg kunne hjelpe, er det moren din kanskje?” Den gamle 

damen svarer: ” Nei, JEG er Jorun Finde på rom 302, og ingen forteller meg noe som helst!” 

8 LINDA nr 3/2011 

LINDA nr 3/2011 9

Sommer’n i år har ikke vært av de ”store” her på Østlandet. 

Vi, kona og jeg, tilbringer mesteparten på hytta og sper på med en 

biltur i ny og ne. Med beliggenhet ganske midt i Sør-Norge er det 

greit å komme seg både mot Sverige og Vestlandet på en dags tid. 

Med Linda på tur 


I år hadde vi drista oss til å planlegge 

med mulig overnatting i telt. 

Ellers pleier det å skje i campinghytte, 

men nå hadde vi tenkt å ta 

i bruk gamle speiderkunnskaper. 

Telt, soveposer, luftmadrasser og 

kokekar lå klart på hytta i påvente av 

finværet. Planen var å finne seg et 

trivelig sted ute i naturen litt utafor 

allfarvei der vi kunne slå opp teltet 

litt utforstyrra. 

Finværet uteblei - heldigvis. 

Men biltur skulle det væra. Kona 

liker å sitte ved siden av og mase på 

at jeg skal kjøre forbi alle trafikksinkene. 

Det bar vestover denna gangen. 

Siden været var så som så blei 

det med en dagstur. Og været hadde 

satt sitt preg på ”baneforholda” også. 

Mye vann og ras resulterte i stengte 

veier, og E16 mellom Vang og Tyinkrysset 

var en eneste arbeidsplass 

med stein, grus og svære maskiner. 

Godt vi var på tur og ikke skulle 

rekke noe spesielt som f.eks ei ferge. 

Vi nærma oss fjellet og tok av 

mot Årdal i Tyinkrysset. Veien går 

oppover mot innsjøen Tyin, langs 

vestbredden og over fjellet gjennom 

fine hyttefelt. Her var det skjedd utbygging 

siden vår siste tur. Nye fine 

hytter vokste fram langs hele vegen, 

og det var ikke små seterbuer, men 

anselige ”krypinn” for velstående 

”fjellfolk”. Vi nærma oss ”kanten” 

der veien stuper ned mot Årdal. Her 

går det fra over tusen meter over havet 

og ned til Sognefjorden på noe få 

kilometer. Det var tegn til veiarbeid 

her også, og der litt nede i bakken 

sto det et gult skilt. Vi stoppa ikke, 

men jeg så det sto noe om at veien 

var stengt og bare åpen hver hele 

time. Forhåpentligvis bare et skilt 

som var gjenglemt fra sist det var 

veiarbeid her. Det hadde jo ikke stått 

noe om detta da vi tok av i Tyinkrysset 

som det burde siden det var siste 

mulighet for å velge en annen vei. 

Nedover bar det i serpentinsvinger, 

gjennom små mørke tuneller og der 

nede skimta vi Årdal verk nede i 

bunnen. Dette gikk bra - helt til vi 

kom rundt en sving og fikk øye på 

en mann i oransje arbeidsdress med 

et rødt lys i handa. Jeg så på klokka. 

Den var 10 over tolv. Trekvarter å 

vente på gutta som dreiv med rydding 

i fjellveggen lenger nede. Ja, 

ja vi var som sagt på tur og hadde 

for så vidt ingen hast. Kona liker å 

raste langs vei når vi er ute å kjører. 

Billig og koselig, og nå passa det 

med en rast med kaffe og mat mens 

køen vokset bakover. Det var tydelig 

at det var flest folk på ferietur. 

Ingen masa og stressa, og selv den 

polske trailersjåføren i bilen bak oss 

Bildetekst VENSTRE! 

la seg rolig bakover i setet med ei 

bok. Etter formiddagsmaten var det 

en tur ut for å strekke på beina og 

ta en titt ned i ura mot Årdal. Jeg er 

ikke spesielt glad i å glane ned slike 

stup, men her var det noe vegetasjon 

som gjorde det litt greiere. Typen i 

arbeidsdress kom forbi, og jeg passa 

på å spørre om han viste noe om 

hvordan bomveien over fjellet mot 

Turtagrø og Sognefjellsveien var. 

”Hakk’e peiling var svaret, jeg er fra 

Oslo”. Han var ikke lokalkjent og 

jobba bare her mens de dreiv med 

vegryddinga. Kona, som har jobba 

i lokalsjappa hjemme, mente å dra 

kjensel på’n og spurte om han bodde 

på Lindeberg. Nei, men han hadde 

bodd der fram til 2008, i Lindebergveien 

43 a. Verden er ikke stor, I alle fall 

ikke Norge. Her på et tilfeldig stopp 

lengst inne i Europas lengste fjord 

sto det en tidligere beboer i Lindergskogen 

og passa trafikken. Jeg dro 

fram siste nummer av Linda som 

selvfølgelig lå i bilen og overrakte 

til den noe overaska vegarbeider’n. 

Joda han kjente til Linda og hadde 

selvfølgelig lest det da han bodde 

i borettslaget. Detta var en overraskelse, 

nå fikk’n nyheter fra 

”gamlelandet” å kose seg med på 

brakka i kveld. Det rinte i telefonen 

Bildetekst H;YRE! 

hans, og veien var igjen åpen for 

oss. Han gikk fram og vinka bilkolonnen 

videre ned lia, og vi hadde 

fått en hyggelig stopp, som nesten 

hadde gått for fort, på vegen. Nede 

i Årdal fylte vi drivstoff og jenta 

på Statoil’n beroliga med at det var 

fast dekke og fine kjøreforhold over 

fjellet bare vi kom forbi de første 

svingete kilometra der det nok var 

fare for at en måtte rygge om en 

møtte noen. Hu hadde rett. Veien var 

fin, et par steder måtte vi rygge for å 

slippe fram større kjøredoninger, og 

jeg passa på å kjøre til sida å slippe 

forbi postbilen som var tydelig kjent 

på vegen. Kona masa ikke om å 

kjøre forbi heller på denna vegen. Vi 

avslutta utflukten med via Turtagrø, 

over Sognefjellet med Hurrungane, 

Fanaråken og resten av Jotunheimen 

i øst. Så ned Bøverdalen og Ottadalen 

før det igjen bar til fjells over 

Valdresflya med en kaffestopp med 

vaffel på Lemonsjøen før vi måtte 

innom på Beitostølen der kona ”må 

kjøpe” noen steinringer. Regnet 

strømma igjen ned etter en fin dag 

med opphold før vi på ny passerte 

Fagernes på vei tilbake til hytta. 

Jeg må huske å få lagt nye Linda i 

bilen. Det kunne jo dukke opp flere 

leser langs veien. 

Postkasse 

Lindebergskogen 

borettslag 

Beskjeder til styret, 

miljøutvalget, 

redaksjonen 

eller vaktmester 

kan legges i 

borettslagets postkasse utenfor 

fellesrommet 

i Lindebergveien 47 B. 

Telefon/e-post 

styret 

Styret kan kontaktes på kontoret 

ved siden av fellesrommet 

Kontoret er 

bemannet mandager 

kl. 08.00-10.00 

og onsdager 

kl. 15.00-18.00. 

Telefonnummeret er 

22 32 65 01 

og e-postadressen er 

lindbor@getmail.no 

Hjemmeadresse: 

www.borettslag.net/ 

lindebergskogen 

Telefon 

vaktmester 

Beboerne kan 

ta kontakt med 

vaktmester 

Stig-Lasse Klemetsen 

på mobiltelefon 

40 22 51 45 

mellom 

kl. 07.00 og 15.00 

mandag til fredag 

Telefon 

OBOS Tveita: 

Forvaltning: 

22 98 14 60 

Megleren: 

22 98 14 20 

10 LINDA nr 3/2011 

LINDA nr 3/2011 11

Litt av hvert 


Åpne søpleluker i nr 53 C 

En lørdag i slutten av august blei 

det registret at søplepose lå under 

søppelluka innest i garasjen i 53. Det 

tyda på at luka ikke var lukka skikkelig, 

kanskje litt slurv fra de som 

sist tømte søpla eller en feil som 

var uforskyldt. Uansett var det lite 

hyggelig og hygienisk med søppel ut 

over i garasjen. Rottene ville nok ha 

likt det, men det liker ikke vi. Etter 

ei stønn kom vaktmester’n på ekstratur 

hjemmefra og fikk rydda. På 

mandag registerte jeg at han jobba 

med å fikse luka skikkelig. 

Handlevogner i borettslaget... 

...er det mulig å skrive om i hvert 

nummer av Linda. Kjekt å ha noe å 

skrive om, men vi kunne heller ha 

tenkt oss og slippe disse strødd om 

i nærmiljøet. Denna gangen blei det 

observert ikke mindre en 4 stykker 

samtidig tilfeldig plassert rundt om. 

Både Kiwi og Europris var representert. 

Det er underlig at dette sammen 

med plassering av søppel rundt 

papirkonteiner’n er hendelser som 

stadig gjentar seg. Ser du noen som 

bedriver slikt så si ifra til dem og 

forklar at vi ikke vil ha det slik. 

Ikke mindre enn to bare i dette ene 

bildet! 

Her kommer 

et bilde! 

Enda en lekkasje 

i fellesrommet 

Så har det jammen skjedd igjen – 

mere vann i fellesrommet: Denne 

gangen var det lekkasje fra leiligheten 

over og vann som kom fram i 

taket i inngangspartiet. Platene måtte 

tas ned og tørking før reparasjon 

kan gjøres. Samtidig er det vel også 

nødvendig å finne årsaken å utbedre 

den. Vannskader er tydelig en litt for 

ofte hendelse, spesielt i fellesrommet, 

men vi ser fra tid til annet at det 

står en bil fra Rørleggervakat et eller 

annet sted i borettslaget. Det tyder 

på at røropplegg kan ha behov for 

utbedring, og at det finnes tilfeller 

der utbedring av våtrom ikke har 

vært gjort som det skal. 

Bryter til åpner 

på utgangsdøra 

henger seg opp 

Jeg bor i 1. etasje, og fra tid til 

annen registrer jeg at bryter’n 

til å åpne utgangsdøra henger 

seg opp. Den durer, og 

det hørers inn til oss. Noen er 

flinke til å slå den på plass så 

døra igjen går i lås, men mange 

haster ut uten å registrere at 

den ikke slår tilbake. Problemet 

blei nevnt for vaktmester 

Stig-Lasse som mente at det var 

en enkel sak å fikse, og det tok 

ikke lange stønna før bryter’n 

igjen funka som den skulle. Jeg 

hadde forberedt meg på å få tatt 

et bilde av jobben, men det var 

over før jeg fikk summa meg. 

Utluftingsviftene i oppgangen 

stopper når det er tordenvær 

Jeg registrerte matlukt, ikke så 

spesielt kanskje, men denna gangen 

var det bare på do. Jeg hadde 

jo venta at det også ville lukte 

i kjøkkenet, men nei, altså bare 

på do. Om denna matlukta var å 

foretrekke framfor den mer vanlig 

i slike rom er jeg usikker på, men 

at den passa dårlig er sikkert. Jeg 

regna med at lukta kom gjennom 

lufteanlegget og gikk rundt å snusa 

for å finne ut om det kunne komme 

annetsteds fra. Mysteriet blei uløst 

inntil jeg et par dager etter stakk 

innom Magne i fellesrommet og 

fikk svaret. I oppgangen er det 

luker i taket som styres elektrisk 

og de motorene er tydelig følsomme 

for lyn og torden. Det 

hadde vært uvær noen dager 

som førte til driftproblemer. 

Om lukene skal stå oppe eller 

igjen er jeg ikke sikker på, men 

de sto nå feil slik at det påvirka 

trekken i lufteanlegget. 

Ellers regner jeg med at lukene 

er tenk å lukkes ved eventuell 

brann slik at ikke oppgangene 

kommer til å funke som en 

skorstein. Du har kanskje lagt 

merke til boksen på veggen i 

første etasje. Den skal birdra til 

en slik automatisk lukking så 

ikke rør den. 

Asfaltering foran nr. 57 

Beboerne i 57 fikk melding om at det skulle skje asfaltering 

mandag19.9 foran inngangspartiet. Været var som så ofte før i 

sommer, det regna, og det var visst ikke særlig gunstig for den 

slags aktiviteter. Jeg stakk opp for å få tatt noen bilder, men der 

var det ikke noe som foregikk. På beboermøtet samme kveld 

fikk vi bekrefta at jobben var utsatt pga regn. Dagen etter var 

det fortsatt uttrygt, men jeg oppdaga en lastebil med kjent logo 

fra asfalteringa i fjor, og ved siden av sto Magne å prate med 

en som viste seg å være blant de som skulle gjøra jobben. Det 

var litt mer ”lovende” vær i dag så da satte de i gang. 

Litt seinere var det fullaktivitet foran oppgangen, og det lukta 

av ny svart asfalt og tjære. Utstyret var på plass og mesteparten 

av jobben var allerede gjort innen jeg fikk tatt noen bilder. 

Hullene i gangveien var borte slik at det skulle være mindre 

fare for å stuke foten i et av høla og kanskje gå på nesa. Om 

det kommer til å endre på avrenninga av vannet som tidligere 

rant ned i plenene foran underetasjene er vel noe mer tvilsomt. 

Vann finner som kjent den letteste veien, og det er nedover, og 

fortsatt var nok hellinga på veien slik at det var inn på plenene 

det kom til å ta seg fram. Skal det gjøres noe fornuftig med 

her må en vel få kommunen til å lage flere sluk langs veien 

opp mot skolen. Men høla er borte, og det blir greiere å måke 

til vinter’n - for da blir det bra med snø igjen. Gled dere til en 

kald fin vinter med høye brøytekanter og rim i nesa. 

12 LINDA nr 3/2011 

LINDA nr 3/2011 13 

4

3 

Dårlig lys på bilen? 

Lyset på bilen blir svakere 

med tiden. 

Tekst: Lis Pedersen 

Det er dyrt å skifte lys på frontlyktene. 

Dårlig lys skyldes ofte matte 

lykteglass. På mange nye biler er 

glasset i frontlyktene bare plast, og 

det er ikke så motstandsdyktig mot 

slitasje som glasset er. Når plasten 

blir matt, forsvinner lyset. 

Men det finnes verksteder som 

polerer lyktene blanke igjen, og det 

er heller ikke særlig dyrt. Overflaten 

på glasset slipes ned for å fjerne 

riper og uregelmessigheter. Deretter 

pusses og poleres det flere ganger 

slikt at blankheten kommer tilbake. 

Prisen er rimelig i forhold til å skifte 

ut. 

& 

Lyspærene i gate- 

belysningen må også skiftes 


Vi har kanskje hatt følelsen 

av at høsten har vært her siden 

tidlig i sommer med alt 

regnet vi har vært velsigna 

med i år. Nå er det i alle fall 

ikke tvil om at denne årstida 

har satt inn med løvfall og 

mørke kvelder. Gatelys er 

viktig for å trygge trafikken 

når svart og våt veibane 

bidrar til at det virker enda 

mørkere. Jeg må innrømme 

at jeg ikke hadde lagt merke 

til om lyset i løkta rette ut for terrassen vår var ”i live”. Antakelig 

vis var ikke det tilfelle for her en dag fikk jeg se en kranbil stoppe 

foran lysstolpen, en fyr krabba ut av førehuset og opp i kurven i 

enden av krana for så å kjøre den opp til løkta oppe i stolpen. Det 

tok ikke lange tida å få fiksa det han skulle gjøre ved å vippe opp 

dekslet på toppen og, som jeg antok, skift pære. Jeg kunne egentlig 

ikke se om han faktisk skifta pæra, men da han kjørte kurven 

ned igjen var det i alle fall lys i den. Dette er tydelig pærer med 

skumringsbryter. Den lyste ei stønn siden det var ganske mørt selv 

nå på dagen, og da sola merkelig nok gjorde et lite forsøk på å titte 

fram slukka den. Viktig å spare energi. Tenk på det også i hjemmet. 

Slukk lys når du ikke er i rommet. 

Nytt navneskilt til ringetablå eller postkasse? 

Ved skifte av andelseiere skal navneskiltet også bli gjort om på ringetablået og postkassen til leiligheten. 

Det samme gjelder ved navneendring eller hvis skiltet går i stykker. Det er ikke pent med provisoriske lapper. 

Nye navneskilt blir betalt av Lindebergskogen borettslag. 

Bestillingskupong for navneskilt 

Kupongen leveres i borettslagets postkasse ved fellesrommet i Lindebergveien 47. 

Jeg/vi bestiller nytt skilt for 1. ringetablå 2. postkasse med følgende navn: 

1. __________________________________________________ (Bruk BLOKKBOKSTAVER) 

2. __________________________________________________ 

Adresse: Lindebergv. nr. ___________ 

Styret 

Brann i Kløfterhagen 

Ved 12-tida søndag 21. august 

brøyt det ut brann i et rekkehus 

i Jerikoveien i Østre Lindeberg 

borettslag. 

Tekst: Terje Lund 

Foto: Terje Lund og 

Tone Sundsdal Hansen 

Boligen var raskt overtent, innen 

brannvesenet fikk kontroll var også 

naboleiligheten i flammer. Da flammene 

endelig var under kontroll var 

også de nærmeste rekkehusenhetene 

tydelig ødelagt. Røyken var fortsatt 

synlig flere timer etterpå. Det lukter 

ikke godt ved en brann, og det er 

ganske uhyggelig når en ser hvor 

fort det går når ilden først har fått 

tak. Heldigvis var det ingen alvorlige 

skader denne gangen, men jeg 

snakka med en av de som bodde 

i en av de nedbrente boligene og 

som hadde vært engstelig for at 

dette skulle skje på natta. Da kunne 

resultatet fort ha blitt mye verre. To 

av rekkehusene brant helt ned til 

grunnen og to fikk kraftige røyk- og 

vannskader. Ytterligere fire rekkehus, 

som står på baksiden av der 

det brant, har også fått røykskader. 

Borettslaget forsterket brannskilleveggene 

mellom rekkehuset på 

begynnelsen av 2000-tallet, det kan 

ha spart liv i den voldsomme brannen. 

Vi har senere lest om saken i 

”Groruddals” avisa, og det er tydelig 

at dette har naboene vært engstelig 

for lenge. I nesten tre år har de vært 

redde for at det skulle begynne å 

brenne hos en eldre pleietrengende 

person. De bærer ikke nag overfor 

kvinnen, men de føler seg direkte 

oversett av bydel Alna. Naboene har 

forsøkt å kjempe for kvinnen som 

ikke har en familie til å hjelpe seg. 

De føler at bydelen har oversett et 

stort problem. Spesielt var det også 

og høre fra den beboer’n jeg snakka 

med at han i tillegg til å bli husløs, 

jobba i Regjeringskvartalet, og vi 

vet jo hva de hadde vært gjennom på 

samme dato en måned tidligere. 

Slike hendelser viser hvor viktig 

det er med røykvarsling og utstyr 

til å slukke med. Beboeren i denne 

leiligheten var kanskje ikke i stand 

til slukke brannen, men skjer slikt 

på dagtid når en er våken og en har 

tilgang på slukkeapparat, kan en slik 

stor brann kanskje stoppes før den 

får tak. 

Vi minner om at vi i Lindebergskogen 

hadde en gjennomgang og 

prøving av brannutstyr for ca et 

år siden. Her så vi hvor viktig slik 

informasjon og øvelse kan være. Vi 

får håpe at vi ikke får slike hendelser 

igjen på Lindeberg, men å være 

forberedt er alltid bra. 

14 LINDA nr 3/2011 

LINDA nr 3/2011 15

Wanda Fransrud meldte seg 

som blokktillitsvalgt da denne 

ordningen ble gjeninnført. 


Jeg klarte å huke tak i henne i en liten 

pause mellom andre oppdrag. Hun er 

en travel dame og dagene er tett besatt. 

Hun trives med denne livsstilen 

og synes at hun må gi sin del så lenge 

hun klarer det. 

Wanda hadde lenge etterlyst en 

blokk-tillitsvalgt og syntes at borettslaget 

burde ha sånne. Derfor var 

det enkelt å si ja da hun ble spurt, og 

hun fungerer nå på andre året. Det 

viktigste, sir hun, er å formidle info 

fra styret til beboerne. Hun skriver 

referat fra møtene og legger i postkassen 

til beboerne i sin blokk. Og 

hun fjerner gamle oppslag fra tavlen i 

inngangspartiet. 

Hun trives med denne jobben og blir 

bare litt frustrert hvis kun få møter på 

dugnad. Hun var veldig fornøyd med 

Mange jern i ilden 

oppslutningen i sommer og har forståelse 

for liten deltagelse ved mindre 

dugnader, men synes det ville være 

hyggelig hvis flere ville stille opp for 

fellesskapet. Og da tar det heller ikke 

så lang tid. 

Hun har mange andre saker på sin 

dagsorden. Her skal jeg bare nevne 

noen av dem. 

I Furuset pensjonistforening er hun 

sekretær. Man har møter en gang i 

måneden, og da skal det gjøres forberedelser, 

skrives referat fra møtet 

og fra andre saker som skal tas opp 

i Eldrerådet på Furuset seniorsenter. 

Og det er to reiser i året hvor det også 

skal skrives et lite referat og lages 

fotoalbum fra turen. I september går 

turen til det fasjonable Dr. Holms 

hotell på Geilo. 

Så er hun frivillig en dag i uken på 

Furuset seniorsenter. Her begynner 

dagen kl 8 om morgenen. Det skal 

lages frokost, dekkes bord og gjøres 

klart til de sultne ankommer mellom 

930 og 11. For dette – som mange 

kaller et bra koldtbord – betales det 

bare 50 kr. Deretter er det oppvask 

og rengjøring. Så stekes det vafler og 

lages kaffe. Og på torsdager lages det 

grøt. Det er nok å henge fingrene i før 

man går hjem kl 14. 

Hun er også representant i Eldrerådet. 

Saker innsendes av Pensjonistfore- 

ningen og så behandles de i Bydelen. 

Som oftest godkjennes sakene. Her 

møtes man en gang i måneden for å 

behandle de sakene som har kommet. 

Det kan være områder som er 

dårlig ryddet, problemer med måking 

om vinteren, saker angående sykehjemsplass 

osv. Rådet får besøk av 

representanter fra sykehjemmene og 

bestillerkontoret som informerer om 

det som skjer hos dem selv og hos 

NAV og en gang i året kommer også 

bydelsdirektøren. Her gjøres et nyttig 

arbeid til glede for bydelens beboere. 

Som resultat av innsatsen oppnådde 

man bl.a. å få to kokker ansatt på Seniorsenteret 

på Furuset som har over 

600 brukere fra Alna. 

Som om det ikke var nok, så er hun 

sammen med Anne-Brit (primus 

motor) og Cindy en av drivkreftene 

bak Formiddagstreffen. De samarbeider 

med Søndre Lindeberg borettslag 

og møtes annenhver tirsdag i fellesrommet. 

Her spiser man lunsj, 

skravler og hygger seg. Og får utrolig 

mange penger inn på lodd for ting 

hver enkelt har med og så lodder ut. I 

oktober skal mange en tur til skjønne 

Budapest. 

Fritid har hun faktisk også. Da går 

turen med eller uten Thore ut i skogen 

eller en tur rundt Sognsvann eller 

til Frognersæteren. Tidligere ble det 

også noen sykkelturer, men den er nå 

parkert. 

Hun har vært gift med Thore i 54 år. 

Han er også pensjonist, men noen har 

vel sett ham rake løv, feie eller stake 

opp et tett sluk. 

De har bodd her siden 2004. Da 

bodde de i hus på Bjørndal, men ble 

enige om å flytte på seg mens de 

var i god form. Og hun trives i dette 

veldrevne borettslaget. 

Så har hun også en stor og veldig 

sammensveiset familie. Tre voksne 

barn med elleve barnebarn + 5 

oldebarn. De store barna bor i Oslo, 

Fredrikstad og Trondheim. Alle skal 

tas vare på og man ses jevnlig. 

Annen juledag er det åpent hus hos 

Wanda og Thore, og da blir man lett 

over 20 personer, med stort og smått. 

Da er det langbord med stående buffet. 

De voksne finner noe å sitte på og 

de mindre ligger gjerne på gulvet og 

hygger seg. 

Av og til er det også familietreff og 

på store fødselsdager eller runde tall 

kan man bli opp til 40-50 personer. 

I arbeidslivet har det vært mye forskjellig. 

Hun begynte som visepike, 

jobbet på Kemnerkontoret og de siste 

årene arbeidet hun med å arrangere 

messer: hente inn bestillere, ordne 

med utstyr og mange andre ting. 

Tidligere var begge aktive etter 

arbeidstid. Wanda var leder i Manglerud 

gymnastikkforening i 40 år 

og trener for barn i gym og turn og 

Thore var fotball- og håndballtrenertrener. 

Begge har en fortid fra 

Idrettshøgskolen. 

Så det er et sprekt og aktivt par vi har 

i nr 47A. 

Aktuelle telefonnummer: 

Løsninger fra Barnesiden: 

1: Temperaturen. 

2: 8, 13. 

3: 20. 

4: 6. 

5: Frisøren. 

Fyrstikkoppgaven: 

Sudokuoppgaven: 

Bomiljø Securitas 22 97 10 70 

Rørlegger Rørleggervakten AS 23 12 65 50 

Forsikring OBOS Forsikringsavdeling 22 86 55 00 

Elektriker Datelco AS 22 67 20 62 

VVS, bl.a. varmtvann Ringside AS 22 06 89 00 

Garasjeportene Hørmann 92 05 40 96 

TV, telefoni Get 02123 

Lindebergskogen borettslag Styrerommet (mandag kl. 8 - 10, onsdag kl. 15 - 18) 22 32 65 01 

Garasjeleie Styrerommet (samme tid som over) 22 32 65 01 

Leie av fellesrom Lill Øistad (kl. 10 - 21 hverdager) 22 30 30 27 

Vaktmester Stig-Lasse Klemetsen mandag-fredag kl. 7-15 40 22 51 45 

Parkering InterPark 22 05 33 94 eller 

959 23 797 

Glass Glassmester Svendsen 22 64 00 68 

16 LINDA nr 3/2011 

LINDA nr 3/2011 17 

9 

7 

5 

4 

6 

1 

3 

2 

8 

3 

1 

8 

7 

9 

2 

5 

6 

4 

2 

5 

3 

6 1 

4 

8 

9 

7 

8 

3 

9 

1 

7 

6 

2 

5 

4 

7 

6 

1 

5 

2 

4 

8 

3 

9 

2 

5 

4 

9 

3 

8 

7 

1 

6 

1 

9 

6 

2 

8 

5 

4 

7 

5 

2 

3 

6 

4 

7 

9 

8 

4 

8 

7 

3 

1 

9 

5 

6 

3 1 2

Utskifting av 

stoppekraner 

Bildetekst bildetekst bildetekst bildetekst 

bildetekst bildetekst. 

De gamle stoppekranene ser slik ut. 

Det har fra tid til annen vært 

klager på varmvannet i flere 

blokker. Det kan ha hatt forskjellige 

årsaker, men kan ofte 

skyldes at det er noe feil med 

armaturen i en leilighet. 


Det har fra tid til annen vært klager 

på varmvannet i flere blokker. Det 

kan ha hatt forskjellige årsaker, men 

kan ofte skyldes at det er noe feil 

med armaturen i en leilighet. For å 

finne ut av dette må feilsøkerne fra 

Rørleggervakta innom alle leilighetene 

i oppgangen. Det kan være 

ei utfordring å finne alle hjemme 

på samme tid. Det er derfor i gang 

utskifting av stoppekraner i leilighetene. 

Nye kulekraner settes inn, og 

ikke minst viktig med tilbakeslagsventil. 

Dette skal gjøre det mulig å lokalisere 

feilene uten at alle i oppgange 

må sjekkes. Jobben begynte i nr. 51 

før ferien og fortsatte der i slutten 

av august. Det kom oppslag etter 

...og de nye ser slik ut. 

hvert som jobben skulle gjøres i 

den enkelte oppgang, for da må nok 

rørleggerne ha tilgang til leilighetene. 

Det kan jo da også avdekkes at 

det finnes dårlig armatur noen steder 

som bør utbedres. 

Vi får håpe at dette bidra til bedring 

på temperaturen på vannet vårt og 

ikke minst at det letter arbeidet for 

de som skal ettersøke feil. Det koster 

jo også penger å ha fagfolk som går 

rundt i leilighetene for å lete. Nå er 

meninga at de altså skal kunne ”gå 

rett på” feilen og dermed sparer vi 

penger på jobben. 

Så får vi høre at det er slutt på lageret 

av de aktuelle stoppekranene som 

antakelig er ganske etterspurte. Det 

blir en foreløpig avsluttende runde 

for å få bytta ut de siste på lageret, 

men så må en altså vente til det er 

nye tilgjengelig. I følge Rørleggervakta 

er det ”tomt i landet”. Vi får 

håpe at det lar seg gjøre å skaffe til 

veie flere slik at de resterende kan 

komme på plass i løpet av høsten. 

Informasjon fra 

Miljøutvalget: 

JULEGRANA TENNES 

Første søndag i advent 

Tekst: Ira Elvebakk 

Nytt vedrørende utleie av fellesrommet! 

Formålet med utleie av fellesrommet er 

ment å være et tilbud for alle beboere 

i Lindebergskogen Borettslag. Det kan 

benyttes til fødselsdagselskap, konfirmasjon, 

barnedåp, familieselskap, etc. 

Det er miljøutvalget som administrerer 

utleie av rommet. 

Vi har pr i dag sett oss nødt til å ta ett 

depositum på kr. 500,- pr utleie ,dette vil 

bli tilbakelevert når vi får tilbake nøkkelen 

etter utleie, hvis alt er i orden. 

Prisene på utleie av rommet er hverdager 

pluss søndager kr 550,- inkl. gulvvask, 

fredag og lørdag er prisen kr 800,- inkl. 

gulvask. 

Leietaker må vaske bordflater, toalettet og 

støvsuge gulvene etter bruk, søppel kastes 

og rommene skal være rene og ryddige etter 

dere. 

Søndag 27 november kl 17:00 

Ved statuen. 

En kort appell vil bli holdt av 

Prest fra Furuset kirke. 

Lindeberg skolekor 

synger kjente julesanger. 

VI ØNSKER ALLE HJERTLIG VELKOMMEN! 

Blir dekketøy og kjøkkenutstyr knust (ødelagt) 

eller borte skal det betales kr 50,- pr enhet. 

Disse må settes på benken slik at vi har en 

oversikt over hva som må erstattes. 

Leietaker er forpliktet til å gjøre seg kjent med 

”Regler for leie av fellesrommet”. 

Kontaktperson: 

Lill Øistad, 

Lindebergvn. 67C 

Tlf.: 22 30 30 27 

NB! Ny tid, ring kun mellom 10.00-21.00. 

Annen nyttig informasjon: 

Tilhenger kan lånes av borettslaget, for eventuelt 

bortkjøring av avfall. Ta kontakt med vaktmesteren. 

Komprimatorbil kommer i slutten av oktober. Det vil 

komme oppslag om dette. 

JULEVERKSTED 

Søndag 4. Desember kl.12.00 – 15.00 

Blir det juleverksted i fellesrommet, 

underetasjen i Lindebergveien 47 B 

Barn og barnebarn inviteres til å lage julepynt 

og enkle julegaver. Miljøutvalget har kjøpt inn 

diverse materialer som kan brukes. 

Det blir servering av julegrøt og rød saft. 

VI ØNSKER ALLE HJERTLIG VELKOMMEN! 

18 LINDA nr 3/2011 

LINDA nr 3/2011 19

Drømmereisen 

- gikk til Peru og Bolivia 

Macchu Picchu. 

Grytidlig en mandag morgen møttes reisegruppen på Gardermoen. 

Vi hilste på hverandre og fikk en kaffe før flyet gikk til 

Amsterdam. Her hadde vi et par timer før reisen gikk videre til 

Lima beliggende på vestkysten av Peru. En 17 timers tur som ble 

ytterligere forsinket fordi en passasjer tankeløst hadde forlatt sin 

bagasje. Politi og bombehund kom tilstede og sjekket. Så kom en 

slukøret passasjer endelig tilbake. 


Peru er et multietnisk land som er 

bygget på en kombinasjon av forskjellige 

menneskegrupper i løpet av 500 

år. Indianerne befolket det peruanske 

høyland mange årtusener før de spanske 

conquistadorene kom. Spanjoler og 

afrikanere kom i store mengder under 

kolonitiden. De ”blandet seg” med 

hverandre i tillegg til urinnvånerne. 

Etter Perus uavhengighet fra Spania 

i 1821 kom europeiske immigranter i 

flere bølger fra Italia, Spania, Frankrike, 

England og Tyskland. Etter 1850 kom 

arabere, kinesere og japanere. De fleste 

innbyggere tilhører den katolske kirke, 

og mange steder er kristen tro blandet 

opp med okkulte ritualer. 

Lima er en gammel by med flotte 

bygninger i spansk kolonistil. Den ble 

grunnlagt i 1535 av Fransisco Pizarro 

og var da den største og viktigste by i 



Sør-Amerika. I dag bor det ca 7 millioner 

– ja helt korrekt, i Lima, og det er 

ca en tredjedel av Perus befolkning. Alle 

steder rundt Lima og rundt byene bygges 

det. I utkanten er det nybygg uten 

elektrisitet og innlagt vann. På begge 

sider av veien åpne grøfter. Vi ankom 

medio april, og da var regntiden slutt. 

De neste 3 ukene var det lite regn, bare 

noen timer enkelte dager. Men da høljet 

det ned. 

Vi bodde på det fasjonable Grand Bolivar 

hotell. Samme status som Grand 

hotell i Oslo. I sin tid et av Sør-Amerikas 

flotteste og mest fasjonable hoteller. 

Mange statsledere og berømte personer 

har overnattet her, og den store festsalen 

hadde vært brukt til presentasjon av 

presidentkandidatene. Men som alle hoteller 

i Peru, store som små, så måtte vi 

venne oss til å kaste brukt dopapir i en 

liten bøtte. Rørene er ikke dimensjonert 

til også å ta papir. 

Neste dag kjørte vi buss av god kvalitet 

i mange timer. Veien – The Pan-American 

Highway – som går fra nord til 

sør langs hele vestkysten av kontinentet 

blir også kalt Søppelveien. Det fløt av 

plast overalt. Bortsett naturligvis fra 

dyrkede områder hvor bøndene holdt 

områdene rene. Men man har ennå ikke 

noe system for innsamling av plast eller 

annet avfall. 

Etter mange timer i et ensformig landskap 

– sanddyner – kom vi til Ica, en 

liten by med et klima som minner om 

Bildetekst bildetekst bildetekst bildetekst bildetekst bildetekst. 

Bildetekst bildetekst bildetekst bildetekst. 

Middelhavet. Her har det ikke regnet på 

400 år! Her dyrkes noen av Perus beste 

viner. I Byen finnes et lite museum med 

en samling av de såkalte Icasteinene. De 

er stadig en verdenssensasjon, som de 

var det da de ble oppdaget i 1966. Mer 

en 15 tusen rikt dekorerte antikke stein 

av ulike størrelser ble funnet. Steinene 

er laget i andesit som er et meget hardt 

materiale. Derfor kan man med sikkerhet 

si at de ikke er laget med primitive 

redskaper i oldtiden. Man vet ikke hvem 

som har laget disse steinene. På noen 

ser vi motiv fra en hjernetrepanasjon 

og på en annen ser vi et keisersnitt. Men 

steinene er fra en tid hvor arkeologene 

påstår at mennesker ikke fantes på 

denne jord. 

Senere på dagen kjørte vi videre til 

Nazca. Her overnattet vi på et lite privat 

hotell, drevet av en kvinne – og det 

syntes. Smakfullt interiør og fantastisk 

service. God mat. 

I motsetning til Icasteinene så har kanskje 

noen av dere hørt om Nazcalinjene. 

Vi ankom flyplassen tidlig om morgenen 

og regnet med å dra videre over middag. 

Men i Sør-Amerika vet du aldri. Fjorten 

dager før vi kom hadde et småfly med 

franske turister styrtet og alle ble drept. 

Det betydde at alle småfly – plass til 2 

piloter og 4 passasjerer – ble satt på bakken 

og streng kontroll ble gjennomført. 

Det betydde også at bare en tredjedel 

av flyene var operative, og vi kom ikke 

derfra før sent på ettermiddagen. 

Nazcalinjene er en samling på over 300 

geoglyfer som ligger i Nazcaørkenen. 

Området er ekstremt tørt og de ble laget 

av Nazcakulturen mellom 200 og 600 

etter Kristus. De strekker seg over et 

område på over 500 kvadratkilometer 

og regnes som verdens mest gåtefulle 

arkeologiske syn. Linjene danner mange 

mønstre, for eksempel en kolibri, en 

ape, en edderkopp og mange flere. Selve 

bildene kan bare ses ovenfra og det 

gikk flere år før man oppdaget at linjene 

dannet bilder. Linjene ble laget ved at 

man fjernet det tynne laget av småstein 

slik at den lyse sanden under ble synlig. 

Man må ha brukt matematiske hjelpemidler 

for å få det til nøyaktig. Linjene 

har siden holdt seg i så mange år fordi 

det verken regner eller blåser i denne 4 

20 LINDA nr 3/2011 

LINDA nr 3/2011 21

3 

Bildetekst bildetekst bildetekst bildetekst bildetekst 

bildetekst. 

ørkenen. Flyturen tok 20 minutter og da 

det var litt vind – og flere krengninger 

fordi både de som satt til høyre og de 

som satt til venstre skulle se alt, da var 

det en lise å lande. Noen måtte bruke 

spyposen. 

Men en opplevelse var det. I den senere 

tid har man ved hjelp av satellittbilder 

funnet flere tegninger/geoglyfer i nærheten 

og antallet er stadig voksende. 

Vi skulle videre til Arequipa, en nydelig 

by. Men fordi vi hadde blitt så forsinket, 

kom vi ikke frem før nesten 2 om natten. 

Og vi hadde vært oppe siden klokka 

6. 

Arequipa kalles Den hvite by. Den 

ligger litt inne i landet, 2.600 m over 

havet, og flere av oss begynner å merke 

høyden. Dette er en gammel by med ca 

1 million innbyggere og er Perus nest 

største. Den ligger ved foten av vulkanen 

El Misti. Byens historiske sentrum 

står på Unescos verdensarvliste. Med 

sine universiteter er byen en intellektuell 

og politisk viktig by som gjør 

Lima rangen stridig om å være landets 

førende metropol. En av attraksjonene er 

klosteret Monasterio de Santa Catalina. 

Bygget anses for å være et av Perus flotteste 

byggverk fra kolonitiden. Vi fikk 

en omvisning der. Det var et nonnekloster 

hvor eldste datter fra velhavende 

familier måtte bo - og eldste sønn måtte 

i militærtjeneste - men hun kunne ha 

med seg en tjenestepike som ordnet med 

mat, vasket klær etc. Først mye senere 

ble det et sted hvor man levde i kysk- 

Bildetekst bildetekst bildetekst bildetekst bildetekst bildetekst. Bildetekst bildetekst 

bildetekst bildetekst bildetekst bildetekst. 


het og hadde et enkelt liv preget med 

bønner. Det var mange idylliske plasser 

inne i klosteret og vi så rommene hvor 

de bodde og levde. 

Vi kjørte videre til en liten by, Chiway, 

som lå 3.700 m over havet. Jeg ble litt 

uggen, men tenkte at jeg kanskje hadde 

spist noe jeg ikke tålte. Tok en Gammel 

dansk som er noe av det beste som ikke 

hjelper. Det var høyden. Hørt om høydesyke? 

Ganske ubehagelig. Du kan få 

tabletter som hjelper, men til du har fått 

dem så går det begge veier og du ligger 

meeget stille. Noen får også en sterk 

hodepine. Men når du har kommet deg, 

så er det overstått for resten av turen. Du 

har blitt akklimatisert. 

Lørdag etter lunsj satte vi kursen mot 

Titicaca-sjøen. Den ligger på grensen 

mellom Peru og Bolivia og ligger så 

høyt som 3.800 m over havets overflate. 

Sjøen rommer 41 øyer hvorav flere er 

bebodde. De mest kjente er Soløya og 

Måneøya. De 42 kunstige sivøyene i 

Titacaca, Uros øyene, er en stor turistattraksjon 

der det bor over 500 mennesker. 

Det er sykehus og skoler ja, et helt 

lite samfunn som lever her. Disse øyene 

ble anlagt under inkatiden av indianere 

som ønsket å unnslippe fiender. De er 

laget av totorasiv med flere lag med siv 

og dynn og det gynger når du går. Alt 

er laget av siv - husene, båtene, sengene. 

Her finner man de sivbåtene som 

Thor Heyerdahl brukte som modell da 

han bygget Ra-ferdenes flåter. Og man 

spiser også siv. Våres guide, Julio Cecar 

fortalte at de hvite toppene av sivene var 

populære blant mennene, for de hadde 

Bildetekst bildetekst bildetekst bildetekst bildetekst 

bildetekst. 

samme effekt som viagra. Han fortalte 

også at mennene gjorde bare en ting per 

dag, mens kvinnene var multitaskere. 

Det betydde at de kunne utføre mange 

forskjellige ting, hver dag. 

Senere kom vi til grensen til Bolivia. 

Ved presidentvalget i 2005 vant Evo 

Morales med 54 % av stemmene og 

han er den første indianske president i 

Sør-Amerika. Han nasjonaliserte landets 

olje- og gassfelt året etter. Han lovde 

også en jordreform og man delte ut 

noen tusen kvadratmeter land fra de rike 

landeierne til lokale bønder. Å ha ”en 

av sine egne” som president, betyr mye 

for den overveiende indianske befolkning 

bestående av quechua, aymara og 

afrobolivianere. De fleste er katolikker, 

men også her går kristen tro side om 

side med egne tradisjoner. I kirken ofrer 

man også til Pacha Mama (moder jord) 

eller Inti (solguden). 



Vi fikk våre stempler og kjørte videre i 

boliviansk buss – ikke så moderne som 

den i Peru, men vi kommer frem til 

Copacabana, ved bredden av Titicacasjøen. 

Her finnes blant annet en stor 

katolsk kirke. I anledning påsken overvar 

noen av oss en messe. Her var det 

de lokale beboere med barn og bikkjer. 

Musikken bestod av et par gitarer. 

Neste dag seiler vi på sjøen som er verdens 

høyest beliggende seilbare innsjø 

(3.800 m.o.h.). Vi seiler ut til Måneøya 

og besøker restene etter templet der. Her 

er meget spesielle energier. Vi kjenner 

på energiene og nyter utsikten og den 

medbrakte lunsjen. Noen tar et bad i 

sjøen. 




Senere kjører vi til Tiahuanaco, en 

viktig indianerby som sannsynligvis var 

senteret for et stort rike, men først skal 

vi over sundet. Bussen kjører ut på en 

flat pram og loses over. Vi andre går om 

bord i små båter som tar 20-25 personer. 

Vel fremme på hotellet som er bygget 

om, oppdager vi at dusjen ikke er helt 

ferdig og den gir faktisk støt. Så vi kan 

og tørr ikke bruke den. Bolivia er et 

meget fattig land, men gjestfriheten og 

smilene er desto større. Maten er god og 

flere presidenter og selveste von Dãniken 

har overnattet her. Eieren er byens 

ordfører som også er sjaman. 

Om kvelden med fullmåne og mange 

stjerner samles vi rundt bålet på en 

spesiell lokal energiplass. Neste morgen 

besøker vi de eldgamle ruinene i byen. 

Byen sies å være verdens eldste, kanskje 

16.000 år gammel og det foregår stadig 

utgravningsarbeider. 

De historiske sporene viser at byen og 

dens sivilisasjon er flere tusen år eldre 

enn inkaene. I soltemplet og i museene 

ser vi noe av det som er gravd frem. En 

kjempestatue av en mann – kriger/prest 

– utstråler en enorm energi. Du kan så 

vidt stå foran ham. 

I Cusco har vi en fridag og rusler litt 

rundt. Byen var verdens navle i inkaenes 

rike. Her dyrket de solen, og solfesten 

feires fortsatt 24. juni. Cusco var en 

gang inkaenes hovedstad, men er i dag 

en vakker by i spansk kolonistil med 

hvite murer, katedraler, store torg og 

trange gater. På inkaenes grunnmurer 

22 LINDA nr 3/2011 

LINDA nr 3/2011 23 

4

3 

bygget spanjolene sine kirker, men mens 

spanjolenes kirker faller sammen under 

jordskjelv står inkaenes grunnmurer like 

intakt. 

Vi skal være med på en sjamaninnvielse 

med byens lokale sjaman. Vi går blant 

annet gjennom et lite fjell og stien er 

helt mørk. Vi må føle oss frem. Det er 

en spesiell opplevelse å være alene med 

bare seg selv og famle seg frem. Alle 

kom igjennom. De som hadde fobi holdt 

hverandre i hendene og klarte dette. 

Så kjører vi mot Ollantaytambo som 

ligger midt i Inkaenes Hellige Dal. Sent 

på ettermiddagen tar vi toget til Aguas 

Calientes hvor vi skal overnatte før 

neste dags høydepunkt, Macchu Pichu. 

Toget finnes i tre versjoner. Den lokale, 

med treseter og levende dyr i nettet over 

benkene; luksusutgaven med spisevogn 

og kelnere med hvite hansker og tente 

lamper på bordene og så økonomiklassen, 

som vi kjørte med. Det var nesten 

som et tog hjemme. Vi kom frem og 

gikk over en liten bro som gynget voldsomt 

mens vi passerte. Byen har varme 

kilder som vi besøkte. Veldig deilig, og 

du kunne nyte en drink i bassenget hvis 

du ville det. 

Neste dag sto vi grytidlig opp, gikk ned 

til bussen som kjørte oss gjennom jungelen 

opp til Macchu Pichu. Vi var der 

kl 7, før alle turistene kom. Vi hadde to 

timer med en guide som førte oss rundt 

til templer og ruiner. Hvilken utsikt og 

hvilke energier! Det glemmer man ikke. 

Machu Picchu (2.200 moh) også kjent 

som inkaenes tapte by, er en pre-kolombiansk 

inkaby i fjellet over Urumbadalen. 

Byen står på Unescos liste over 

verdensarven. I en global avstemning 

i 2007 ble stedet valgt som ett av de 

moderne underverker. 

Ruinene er meget godt bevart og anses 

av de fleste som det fremste symbol på 

inkakulturen. Stedet ble gjenoppdaget 

24. juli 1911 av Hiram Bingham og i år 

feires 100-året for denne oppdagelsen. 

Man mener at byen ble grunnlagt av 

Sapa inka pacahacute omkring 1440, og 

at den var bebodd frem til den spanske 

erobringen av Peru i 1532. 


Det er ca 200 byggverk i anlegget. Det 

er inndelt i en bydel og en jordbruksdel 

med kunstig anlagte terrasser. Det er 

et stort palass og templer viet til flere 

inkaguddommer rundt en gårdsplass, og 

med andre bygninger for tjenestefolk. 

Det sies at silhuetten av fjellkjeden bak 

symboliserer ansiktet til en inka som ser 

opp mot himmelen. Den høyeste toppen, 

Wayna picchu, utgjør nesen. Det er nå et 

begrenset antall som får lov til å klatre 

opp der daglig. 

Inkaene mente at man ikke skulle hugge 

ut grunnfjell og de bygde derfor byen 

med tilhugde løse steiner i området, 

tilpasset de naturlige formasjonene. 

Det er brukt svært lite mørtel, og man 

har i stedet satt sin lit til ekstrem presis 

tilpasning av steinblokkene. Sprekkene 

er mange steder mindre enn 1 mm brede 

og man kan i dag se at teknikken som er 

brukt, var førsteklasses. 

Byen og området har også et usedvanlig 

rikt og enestående plante- og dyreliv. 

Fra lamaer til den viktige cocaplanten 

og mer enn 200 forskjellige orkidesorter. 

Så tilbake med toget til Ollantaytambo 

og videre med buss til Cusco hvor vi 

blir resten av dagen. Neste dag kjører vi 

til flyplassen og flyr tilbake til Lima til 

hotell Grand Bolivar. Vi går ut av hotellet, 

rundt hjørnet og er på gågaten. Her 

tar vi en runde. 

Så nærmer vi oss slutten av turen og 

den dagen kjører vi utenfor byen til 

en fasjonabel restaurant som ligger på 

påler i Stillehavet. Vi får en eksklusiv 

middag med gode viner servert av 

elegant kledde og proffe kelnere. Stedet 

er utsøkt – her kommer man med sine 

forretningsforbindelser og størstedelen 

av gjestene er folk med penger. Det ser 

man. Kan absolutt anbefales. Prisen var 

som hjemme, men du verden hvor god 

mat og gode viner. Etter denne utskeielsen 

kjører vi til flyplassen i Lima. Vi er 

slitne og gleder oss til å fly hjem tidlig 

på kvelden. 

Neste formiddag er vi i Amsterdam. 

Da skal vi ha noen timers venting før 

vi kommer hjem. Så viser det seg at 

vi må vente ennå lenger. Flyet er her, 

men mannskapet er et helt annet sted. 

De fleste av oss kommer dog hjem sent 

på kvelden, men noen må overnatte og 

vente til neste dag – på flyselskapets 

regning. 

For første gang etter nesten 3 ukers ferie 

kunne jeg ha trengt noen dagers ferie før 

jeg skulle på jobb. Vi hadde lange dager. 

Opp ca kl 6 hver dag, mange timer i 

buss og sent i seng. Men det var en opplevelse 

av de sjeldne. Turen kan absolutt 

anbefales, og mange gode reiseselskaper 

har turer hit. 

Søndre Lindeberg Borettslag, Østre Lindeberg Borettslag 

og Lindebergskogen Borettslag inviterer små og store til 

Juletrefest på Jeriko skole 

søndag 8. januar 2012 

kl. 13.00 – 15.00 

Det vil bli underholdning av Bjølsen Nisseorkester, 

gang rundt juletreet, tryllekunstner 

og utlodning med mange flotte premier. 

Vi serverer kaffe, kaker og drikke til barna. 

Og så kommer nissen …… 

På grunn av planlegging av innkjøp vil vi ha skriftlig 

påmelding innen 15. desember 2011. 

Bruk slippen nedenfor. 

VELKOMMEN 

OBS rayahOo24.09.1124.09.11 

Bindende påmelding Slippen legges i postkassen til Fellesrommet, Lindebergveien 47B 

r 6666666 

Hilsen Miljøutvalgene 

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 

Påmeldingsslipp 

Ja, vi vil komme på juletrefest søndag 8. januar 2012. 

Antall barn Antall voksne 

Familiens navn: ___________________________________________________ 

24 LINDA nr 3/2011 

LINDA nr 3/2011 25

Her under Tronheimsveien er elveløpet fint steinsatt. 

Ei annerledes lysvandring 

Kalbakken bru er ei fin tørrmurt steinbru. Der elva 

gjør en sving på nedsida er det laga en flott plass med 

mye granittstein. 

Torsdag 15. september var det 

igjen lysvandring langs Alna og 

til hørende vassdrag som Fossumbekken. 

Linda har i tidligere 

år tatt seg en lysvandrings 

tur langs elva i Alnaparken, en 

fin og hyggeligtur i den delen 

av elva som renner nærmest 

Lindeberg. I år hadde vi på 

planen å endre litt på løypa, 

ikke minst fordi det nå var 

gjort ganske mye utbedring 

langs den øvre delen av elva. 


Det er for øvrig gjort mye nederst 

også der en nå kan gå hele veien ned 

til vannspeilet i Middelalderparken 

i Gamlebyen, men dette stykket får 

vi la være til en annen gang. Nå var 

det løpet fra Grorud T-bane stasjon 

til Grorud jernbanestasjon som sto 

på planen. Litt spesielt kanskje at to 

”stasjoner” med på samme sted ligger 

så langt fra hverandre, men Grorud 

er nok et ganske stort område, og da 

jernbanen blei åpna rett etter 1850 til 

Eidsvoll var det nok naturlig å legge 

banen her nede i dalen. Denna gangen 

blei det flere forandringer på opplegget 

for meg med tur i dagslys. 

Jeg tok bussen til Grorud senter og 

stakk innom fiskebutikken som er en 

av de få gjenværende i Oslo. Har du 

tid kan det vær fint å ta seg en tur med 

79 bussen og få kjøpt fersk fisk til 

middag, og er du litt sprek kan altså 

en tur langs Alna være en fin hjemvei. 

Turen går langs T-banestasjonen og 

ned på turveien som krysser under. 

Her kan du velge å ta turen innover i 

Lillomarka og opp til Alnas kilder i 

Alunsjøen eller nedover slik jeg gjorde. 

Det var fortsatt arbeid her øverst 

på veien med drenering, nytt dekke 

og opplegg av lys. Veien går under 

stykke, og når jeg går ned til kanten 

kommer andeflokken svømmende. De 

er tydelig vandt til å få seg en godbit 

av folk som går forbi. Etter hvert som 

veien går ned mot Kalbakken blir det 

brattere, og elva renner noe striere. 

Her nedafor Grorud idrettsbane går 

den i et oppbygd løp og renner ut i en 

liten dam før den igjen tar veien ned 

mot Kalbakken bru. Skiltet på brua 

forteller at detta er Oslo Veivesens 

bru nr. 96. Et sterkt tall, så denne fine 

steinbrua tåler nok mye. Kalbakkveien 

krysser og på nedsida gjør elva en 

sving rundt en finplass som er fint 

bygd opp med granitt. Her ser en også 

hvor fint bruspennet på steinbrua er. 

Etter noen meter med rolig elveleie 

blir det fart i vannstrømmen forbi 

bebyggelsen på Nordtvedt. Her har 

det tydelig vært aktivitet i tidligere 

tider. En demning med et hull litt 

oppå tyder på virksomhet med kvern 

eller sag. I dag går elva fritt, men det 

er gjort en del for å få fram det fine 

løpet. Igjen rusler vannveien gjennom 

et parkanlegg langs Grorudveien før 

den dukker under en vei og stuper ned 

i Høla ned mot Hølaløkka. Her har det 

sikker vært utnytting av vannkrafta 

der fossen klemmer seg ned gjennom 

område med parkpreg og vannspeil. Du kan også 

rusle langs elva og fram til der fossen stopper deg. 

Går en ned fra overside der vannet stuper ned i en 

liten dam ser en hvorfor det er så lite vann i den 

delen av elva som renner ut på løkka. Her er det 

laga nedgang til det underjordiske løpet med et 

gitter som samler litt av hvert som nok kommer 

ned elva. Med slik vannføring som nå i høst var det 

mye vann som forsvant ned i sluket. Sikkert nødvendig 

å begrense den vannmengden som rant ut 

over løkka nedafor. Nederst på løkka flyter vannet 

utover i en vegetasjon som i et våtmarksområde før 

de restene som ikke forsvant under bakken høyere 

opp nå tar turen ned under veien.. 

Jeg passer jernbanestasjonen og krysser veien, 

og der, på andre sida der bussen svinger opp mot 

Furuset, er det laga en fin gangvei på påler av tre 

der Fossumbekken dukker fram. Trekonstruksjonen 

følger bekken der den renner nede i søkket noe 

meter før den igjen forsvinner inn under Grorudveien 

for så å dukke opp på andre sida der den etter 

hvert finner Alna som kommer fram fra sitt underjordiske 

løp under veier og jernbane. Her samles 

de for å sige gjennom Alnaparken på sin vei ned 

mot Gamlebyen. Før den når så langt er det mange 

kilometer med elv og gangvei, men det får være til 

en annen gang. 

Det er nok mye mer variasjoner i denne delen av 

elva en nede i Alnaparken ”hos oss”, så det anbefales 

å ta denne turen. Her er det mye å se på og er 

du av den spreke sorten kan du jo gå oppover mot 

strømmen. 

Den gamle demningen nedafor Kalbakken viser tydelig at det 

her har vært virksomhet med vannet som drivkraft. 

broer der bane og Trondheimsveien 

går over. Elva renner ganske rolig et 

et trangt juv ned mot sletta ved Østre 

Aker vei. Hølaløkka har blitt et fint 

Se flere bilder på neste side. 

Her buldrer vannet ned Leirfossen 

26 LINDA nr 3/2011 

på vei mot Hølasletta. 

LINDA nr 3/2011 27 

Endene er tydelig vandt med å bli 

mata. De kommer svømmende så 

snart du går ned til elvebredden.

Der fossen stuper ned mot dammen ved 

Hølasletta tar mye av vannet turen ned i rør 

gjennom rista der litt av hvert samles opp. 

Resten flyter så videre ut i dammen før det 

også forsvinner inn under Østre Aker vei. 

28 

LINDA nr 3/2011 

Kanskje den mest idylliske plassen langs Alna, Hølasletta. Her er 

det både vannspeil og et lite våtmarksområde. 

Fossumbekken kommer fram langs Grorudveien før den dukker 

under veien for å møte Alna på vei inn i Alnaparken.

Beboermøte - Lindebergskogen Borettslag

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?