Slusevokterbolig nr. 29 - Tyristikka

Bildet: Selvfølgelig skulle bare finpussen stå igjen til Debby og Anne Guri
det hinsidige. Folk virker jordnære i
Alsace-Lorraine. Noe du sjelden kan si
om storbyborgerne i Paris eller andre
overbelastede turistmål.
Til slusevokterboligen
kan du fint komme på ferie uten å
kunne snakke fransk. Ikke fordi folk
der kan noe særlig norsk eller engelsk,
men fordi de er villige til å hjelpe deg
til tross for at det tar litt tid.
Selv når du kan språket
er det ikke fritt for festlige misforståelser.
Som for eksempel at huset skulle
være ferdig til påsken. ”Oui Madame!”
Bildet: Slusevokterbolig nr. 29 i Bains les Bains, en stille, landlig idyll
sa byggmesteren, Monsieur Laurent.
14 dager før vi dro nedover spurte vi
om alt var i rute. ”Oui, Madame!” sa
Monsieur Laurent. Så dro han på ferie
til Cuba. ”Du forstår at det er dyrt for
oss, det er skuffende, å komme helt
fra Norge for å ta siste finpussen og
finne huset uferdig?” ”Selvfølgelig!” sa
Monsieur Laurent.
Det må sies at arbeidet som
blir gjort, er vakkert. Gamle kastanjetre-gulv
i stua og eik i annen etasje.
Enkle, men gode løsninger. Bevisst
har vi valgt en noenlunde fransk stil.
Ingen luksus, men brukbart og trivelig.
Vi gikk selv løs på montering
av kommoder og køyeseng. Pompel
og Pilt ville ha vært stolte av oss.
Monsieur Laurent, derimot, smilte og
syntes det gikk noe tregt. Selv trasset
han og broren et åtte meter høyt
fall for å bære dobbelsengen, som jeg
hadde glemt å måle, opp en stige og
gjennom soveromsvinduet. ”Hjelp!”
sa jeg, da vi oppdaget at trappegangen
var alt for smal. ”Selvfølgelig!” sa
Monsieur Laurent.
Utenfor passerte
en diger kanalbåt. Før transporterte
slike båter råstoffer og varer langs
kanalsystemer over hele Frankrike. I
dag er det også turister som leier eller
eier dem. Mange båtfolk fortøyer like
ved slusevokterbolig nr. 29 for å spise
på restauranten i pensjonat Coney.
Eieren er opprinnelig italiensk og fører
et godt italiensk kjøkken.
En sving i veien mellom Bains
les Bains og landsbyen Hautmougey.
Der ligger pensjonatet Coney og slusebolig
nr. 29. Fuglekvitter og hallorop
fra kanalbåter med blomsterpotter og
dekkstoler om bord, og alle slags flagg
veiende fra akterenden.
Vi har også tenkt oss blomsterpotter
og hagemøbler utenfor
slusevokterboligen vår. En kopp kaffe
og en croissant i solen. Her kan det
ferieres. Her kan grupper med ledere
og elever kommer for å oppleve noe
unorsk annerledes. Til sankthans skal
huset stå klart.
”Tror du?” spørres det.
”Selvfølgelig!” sier jeg.
29