Slusevokterbolig nr. 29 - Tyristikka

Noen firmaer spanderer danskebåtbingoturer på sine ansatte, eller feriereiser til Maldivene.
Tyrilistiftelsen har funnet på et helt unikt tilbud til ledergruppen sin. En slusebolig i Lorraine,
Frankrike. Slusevokterbolig nr. 29 på Østre Kanalsystem. Nå som slusene ikke lenger er manuelle
trengs ingen Monsieur eller Madame til å bo ved hver av portene. Nå fjernstyres portene fra
båtene. Mens den franske staten eier de gamle sluseboligene, får andre pusse opp og bruke ”sitt”
hus i 18 år.
av Debby Lorimer
Drosjesjåføren fortalte at flytogene sto,
og at tre mennesker var blitt drept av
en pirattaxi på Karl Johan. Frokosten
på Air France var direkte vond. I Paris
var transitthallen full av advarsler mot
dødelige SARS og personalet iført
munnbind. I Strasbourg patruljerte
sikkerhetsvakter og uniformerte soldater
med maskinpistoler. Kanskje var
det ikke så farlig likevel at sluseboligen
vår ved Bains les Bains sto uferdig
da vi kom.
Er du lei fjellvandring i
Norge, fra topp til topp, kan du prøve
noe nytt i Loraine. Kanalvandring fra
slusebolig til slusebolig. Vi ”tok” fem
sluseboliger til fots på en kveld. Muligens
kan du sykle Frankrike rundt ved
å starte ut fra Tyrilis slusevokterbolig
og følge stien langs kanalen. Garantert
ingen bakker.
28
Slusevokterbolig
Ro i sjelen, fuglekvitter i skogen og
kanalbåter som passerer rett foran
nesen din. Dette er noe annet enn
Nice eller Paris. Her møter du franskmenn
midt i ekte Frankrike, uten
turistindustriens forurensing.
Det er nok best å ha med bil
eller motorsykkel når du besøker sluseboligen.
Mye flott fransk landskap
og byliv kan oppleves med slusen som
utgangspunkt.
Bains les Bains,
som direkte oversatt betyr ”bad
badene”, er en landsby ca. 4 km. opp
i lia. Den er oppkalt etter et romersk
bad (fremdeles i bruk) og et spatilbud
som har utviklet seg jevnt siden
romerne masserte og la sine landsmenn
i bløt. Hele området er spekket
med spa og berømte vannkilder.
Fra slusebolig nr. 29 kan du utforske
den vakre gamlebyen i Dijon, med
mosaikkbelagte tak og butikker som
spesialiserer seg i sennep. Paris
lokker, 4-5 timer unna.
På andre siden av Bainsles-Bains,
over skogdekte åser ligger
Colmar en nydelig liten Alsace-by i
nr. 29
tysk stil. Landsbyer som Riquewihr
finnes midt i området hvor den flotte
hvite vinen som servers i halvhøye
glass med grønn stett lages. Landsbyer
med borger og bindingsverkhus florerer
i Alsace. I Munster så jeg storker
for første gang. På flere hustak holdt
de svære fuglene til i digre kvisthaugreir,
og vitnet om byens fruktbarhet.
Epinal, bare 3 mil fra sluseboligen,
er en trivelig by ved Mosellelven.
Der finnes blant annet et nytt
kunstmuseum med gode utstillinger
fra antikken til moderne tid. På en
liten bar rett overfor museet serveres
fantastisk god chevre salat (varm
fransk geitost på salat med toast,
oliven og olivenolje) og en hjemmelaget
versjon av den meget franske tarte
tartine (opp ned eplekake).
Alsace-Lorraine
er et område som har tilhørt Frankrike
og Tyskland om hverandre i hundrevis
av år. Befolkningen snakker fransk
med egen vri, og mange føler seg tilknyttet
”den andre siden”, et uttrykk
som jeg antar betyr Tyskland og ikke

Bildet: Selvfølgelig skulle bare finpussen stå igjen til Debby og Anne Guri
det hinsidige. Folk virker jordnære i
Alsace-Lorraine. Noe du sjelden kan si
om storbyborgerne i Paris eller andre
overbelastede turistmål.
Til slusevokterboligen
kan du fint komme på ferie uten å
kunne snakke fransk. Ikke fordi folk
der kan noe særlig norsk eller engelsk,
men fordi de er villige til å hjelpe deg
til tross for at det tar litt tid.
Selv når du kan språket
er det ikke fritt for festlige misforståelser.
Som for eksempel at huset skulle
være ferdig til påsken. ”Oui Madame!”
Bildet: Slusevokterbolig nr. 29 i Bains les Bains, en stille, landlig idyll
sa byggmesteren, Monsieur Laurent.
14 dager før vi dro nedover spurte vi
om alt var i rute. ”Oui, Madame!” sa
Monsieur Laurent. Så dro han på ferie
til Cuba. ”Du forstår at det er dyrt for
oss, det er skuffende, å komme helt
fra Norge for å ta siste finpussen og
finne huset uferdig?” ”Selvfølgelig!” sa
Monsieur Laurent.
Det må sies at arbeidet som
blir gjort, er vakkert. Gamle kastanjetre-gulv
i stua og eik i annen etasje.
Enkle, men gode løsninger. Bevisst
har vi valgt en noenlunde fransk stil.
Ingen luksus, men brukbart og trivelig.
Vi gikk selv løs på montering
av kommoder og køyeseng. Pompel
og Pilt ville ha vært stolte av oss.
Monsieur Laurent, derimot, smilte og
syntes det gikk noe tregt. Selv trasset
han og broren et åtte meter høyt
fall for å bære dobbelsengen, som jeg
hadde glemt å måle, opp en stige og
gjennom soveromsvinduet. ”Hjelp!”
sa jeg, da vi oppdaget at trappegangen
var alt for smal. ”Selvfølgelig!” sa
Monsieur Laurent.
Utenfor passerte
en diger kanalbåt. Før transporterte
slike båter råstoffer og varer langs
kanalsystemer over hele Frankrike. I
dag er det også turister som leier eller
eier dem. Mange båtfolk fortøyer like
ved slusevokterbolig nr. 29 for å spise
på restauranten i pensjonat Coney.
Eieren er opprinnelig italiensk og fører
et godt italiensk kjøkken.
En sving i veien mellom Bains
les Bains og landsbyen Hautmougey.
Der ligger pensjonatet Coney og slusebolig
nr. 29. Fuglekvitter og hallorop
fra kanalbåter med blomsterpotter og
dekkstoler om bord, og alle slags flagg
veiende fra akterenden.
Vi har også tenkt oss blomsterpotter
og hagemøbler utenfor
slusevokterboligen vår. En kopp kaffe
og en croissant i solen. Her kan det
ferieres. Her kan grupper med ledere
og elever kommer for å oppleve noe
unorsk annerledes. Til sankthans skal
huset stå klart.
”Tror du?” spørres det.
”Selvfølgelig!” sier jeg.
29