Landskap - Midtfjellet Vindkraft

Konsekvenser for landskap ved 

utbygging av Midtfjellet Vindpark, 

Fitjar kommune 

Fagrapport 

Stavanger, november 2005

Konsekvenser for landskap ved utbygging av Midtfjellet 

Vindpark, Fitjar kommune - fagrapport 

AMBIO Miljørådgivning AS 

Godesetdalen 10 

4034 STAVANGER 

- 2 - 


Tel.: 51 95 88 00 

Fax.: 51 95 88 01 

E-post: post@ambio.no 

Konsekvenser for landskap ved utbygging av Midtfjellet Vindpark, 

Fitjar kommune 

Fagrapport 

Oppdragsgiver: Fitjar Kraftlag PL 

Forfatter: Harald Lura 

Prosjekt nr.: 25312, Midtfjellet vindpark Rapport nummer: 25312-5 

Antall sider: 30 Distribusjon: Fitjar Kraftlag PL 

Dato: November 2005 Prosjektleder: Toralf Tysse 

Arbeid utført av: Harald Lura 

Stikkord: Vindmøllepark, visuell virkning, landskapsverdier, synlighetskart, fotomontasjer



Sammendrag 

- 3 - 


Konsekvensene for landskap ved bygging av Midtfjellet Vindpark er vurdert ut fra synlighetskart, 

fotomontasjer og avstanden fra vindparken til landskapselementene i influensområdet. 

Landskapet i influensområdet er skjønnsmessig delt i soner slik at større landskapselementer som hører 

naturlig sammen kan vurderes samlet. Det er også lagt vekt på å avgrense de større landskapstypene i 

underområder (objekter) slik at størstedelen av et enkelte objektene ligger innefor samme visuelle sone i 

forhold til parken. Dette gjør at virkningen (omfanget) av møllene i større grad kan fastsettes mest mulig 

entydig for hvert objekt. I tillegg er områdene valgt slik at konsekvensvurderingen kan gjøres i forhold til 

de valgte punktene for fotomontasjer. 

Det er valgt å vurdere 5 landskapstyper dominert av henholdsvis fjellområder med lynghei, skog, kultur-, 

landsbrukslandskap og bebyggelse, kyst- og sjøområder, samt lavereliggende kystlynghei. 

Det enkelt landskapsobjekt er gitt verdi etter en tredelt skala (nasjonal -, regional- eller lokal verdi) basert 

på skriftlige og muntlige kilder, befaringer i deler av området og flyfoto. Vurdering av virkningen (omfang) 

av mølleparken på de enkelte landskapsobjekt er gjort etter en femdelt skala (stor negativ, middels negativ, 

liten/ingen, middels positiv, stor positiv) basert på visuell sonering, avstanden og synligheten av parken fra 

objektet. Konsekvensvurderingen av de ulike landskapsobjektene og landskapstypene bli så gjort etter en 

konsekvensmatrise som kombinerer verdien av landskapet og omfanget av tiltaket. 

Etter en totalvurdering konkluderes det med at vindparken vil føre til store negative eller middels negative 

konsekvenser for landskapet i Fitjar. Parken vil bli synlig fra store deler av Fitjar, nordre del av Bømlo 

kommune, fjordområdene vest og nord for Fitjar, samt deler av Austevoll og Tysnes kommuner. Den 

visuelle dominanssonen rundt parken, slik den er definert her, dekker omtrent hele nordspissen av Stord. 

Hovedkonklusjonen om landskapskonsekvensene for parken skyldes de store negative konsekvensene for 

fjellandskapet i og nær planområdet. En viktig del av dette landskapet ligger i hovedsak innefor det visuelle 

territoriet eller den indre visuelle dominanssonene til møllene. Tiltaket vil derfor i stor grad dominere 

landskapet. Fjellområdet som blir sterkest berørt har regional verdi og må også regnes som en viktig del av 

hele landskapet på Stord. Det finnes imidlertid også noe lyngdominert landskap i andre deler av 

influenssonen fra parken der konsekvensene blir mindre. 

Skoglandskapet i influensområdet har lokal verdi og vil få liten negativ til ubetydelig konsekvens av 

vindparken. Variasjonen i konsekvenser for skogsområdene er direkte avhengig av avstanden til parken. 

Konsekvensene for bebyggelsen og kulturlandskapet i og rundt Fitjar sentrum er vurdert som middels 

negativ selv om landskaper bare har lokal verdi. Grunnen er at parken vil blir svært synlig i horisonten mot 

øst. 

Konsekvensene av vindparken er vurdert til henholdsvis middels negativ og liten negativ for det 

lavereliggende lyngheilanskapet på øyene vest og nord for Fitjar. Dette landskapet har høy verdi. For kyst 

og sjøområdene øst, nord og vest for parken er konsekvensen vurdert til liten negativ. Konsekvensene for 

disse landskapstypene blir i noen tilfeller vurdert høyere enn det avstanden og den visuelle soneringen 

rundt parken skulle tilsi. Dette skyldes at landskapet er åpent og møllene vil bli fremtredende over et større 

område der nordspissen på Stord må vurderes som et viktig landskapselement.



INNHOLD 

- 4 - 


1 INNLEDNING ...........................................................................................................................6 

2 TILTAKSBESKRIVELSE....................................................................................................7 

2.1 Lokalisering av planområdet ..................................................................................................................7 

2.2 Infrastruktur.............................................................................................................................................7 

2.3 Turbiner ....................................................................................................................................................8 

2.4 Alternativ utbygging ................................................................................................................................9 

2.4.1 Alternativ utforming av vindparken.......................................................................................................9 

2.4.2 Alternativ nettilknytning......................................................................................................................10 

3 MATERIALE OG METODER ..........................................................................................11 

3.1 Materiale .................................................................................................................................................11 

3.2 Avgrensing av influensområdet ............................................................................................................11 

3.3 Metodikk for konsekvensutredningen..................................................................................................11 

3.3.1 Verdi, omfang og konsekvens..............................................................................................................11 

4 PROBLEMSTILLINGER KNYTTET TIL VINDPARKER OG LANDSKAP ..13 

5 LANDSKAPSVERDIER I INFLUENSOMRÅDET...................................................15 

5.1 Avgrensning av vurderte områder .......................................................................................................15 

5.2 Landskapstyper i influensområdet .......................................................................................................15 

5.3 Viktige landskapsområder ....................................................................................................................16 

5.4 Landskapet i planområdet.....................................................................................................................16 

5.5 Landskapet i tilgrensende områder......................................................................................................17 

5.6 Landskapet i det øvrige influensområdet.............................................................................................17 

6 KONSEKVENSVURDERINGER....................................................................................19 

6.1 Vurderingsgrunnlag...............................................................................................................................19 

6.1.1 Visuelle soner rundt vindparken ..........................................................................................................21 

6.1.2 Fotomontasjer ......................................................................................................................................22 

6.2 Konsekvensvurderinger for de enkelte landskapsområdene .............................................................27 

6.2.1 Planområdet .........................................................................................................................................27



- 5 - 


6.2.2 Randområdene .....................................................................................................................................27 

6.2.3 Det øvrige influensområdet..................................................................................................................28 

6.3 Samlet konsekvensvurdering.................................................................................................................29 

6.4 Konsekvensvurderinger av alternative utbyggingsløsninger .............................................................30 

7 REFERANSER ......................................................................................................................30



1 INNLEDNING 

- 6 - 


Midtfjellet Vindkraft AS planlegger utbygging av en vindpark på Midtfjellet i Fitjar kommune. Tiltaksplanene 

omfatter utbygging av totalt 36 møller innenfor et planområde på ca 15 km 2 . 

Tiltaket er utredningspliktig iht. forskrift om konsekvensutredninger. Melding for tiltaket var på høring 

sommeren 2004. Utredningsprogrammet ble fastsatt av NVE den 29.11.2004. 

Tiltakshaver har engasjert AMBIO Miljørådgivning AS til å forestå koordineringen av utredningsarbeidet, samt 

utarbeiding av konsekvensutredningen og flere fagrapporter. Totalt er det utarbeidet 8 fagrapporter som ligger 

til grunn for konsekvensutredningen. Denne fagrapporten omhandler temaet landskap. Hovedformålet med 

rapporten er å belyse de konsekvensene vindmøllene vil gi på landskapet. 

Vindmøller av den størrelsen som er planlagt bygget er blant de største tekniske inngrep som er introdusert i 

slike kystlandskap. Den visuelle virkningen av tiltaket vil imidlertid variere med størrelsen og avstandene til 

vindmøllene og være størst for store møller når betrakteren er inne i selve parken eller i randområdene. På 

lenger hold vil også vindmøllene gi en viss visuell vrikning selv om de ikke oppleves som så dominerende som 

på nært hold. Kommer en langt nok bort fra møllene vil disse ikke merkes. En kan slik ut fra erfaringer med 

andre vindparker skjønnsmessig definere hva som må regnes for å ligge innefor vindparkens influensområde. 

Virkningen av tiltaket på landskapet må også vurderes i forhold til landskapets verdi. Konsekvensen av tiltaket 

på landskaper vil derfor måtte vurderes ut fra kombinasjonen av nærheten til tiltaket og verdien av det aktuelle 

landskapet som vurderes. Konsekvensene av vindparken vil derfor være størst for landskap som ligger ved eller 

nær møllene og har høy verdi, mens konsekvensene vil bli små for landskap som ligger lengre borte og har 

lavere verdi. 

Den visuelle virkningen blir her belyst gjennom fotomontasjer der det er satt inn vindmøller på bilder tatt fra 

utvalget punkter som skal vise det visuelle inntrykket både i og nær parken og på lengre avstand. Det blir også 

presentert et synlighetskart som skal illustrere hvor vindparken vil bli synlig. 

Disse illustrasjonen er en del av grunnlaget for flere fagrapporter og konsekvensvurderingen, men er også ment 

å gi andre en reell mulighet til å gjøre individuelle vurderinger av den visuelle virkningen parken vil ha i Fitjar 

kommune og nærliggende sjø- og landområder.



2 TILTAKSBESKRIVELSE 

2.1 Lokalisering av planområdet 

- 7 - 


Midtfjellet Vindpark planlegges lokalisert i den nordre enden på øya Stord, i Fitjar kommune (se figur 2.1). 

Vindparken vil bli etablert på fjellpartiet, like øst for tettstedet Fitjar. 

Planområdet for vindparken ligger i høydelag mellom 200 og 500 moh. De fleste av møllene vil bli plassert på 

Midtfjellet og Handfjellet – som er de to største høydedragene innenfor planområdet. 

Innenfor planområdet er det i dag ikke fast bosetning, men fire hytter ligger i nordre del av området. Foruten en 

anleggsvei som er ført fram til Svartavatnet helt sør i planområdet er det ingen veier i området. Planområdet 

benyttes i dag vesentlig som utmarksbeite for småfe og som turområde for lokalbefolkningen. 

Figur 2.1. Lokalisering av planområdet 

2.2 Infrastruktur 

Beliggenhet av planområdet og dets infrastruktur framgår av figur 2.2. Utbyggingsplanene omfatter totalt 36 

vindturbiner med en samlet ytelse på ca 140 MW, og et tilhørende internt veinett på ca 26 km. Som det 

framgår av figur 2.2 legges atkomsten til mølleparken via den eksisterende anleggsveien til Svartavatnet. Det vil 

bli framført vei til alle møllene i vindparken. Aktuell veibredde for adkomstvei og interne veger i parken vil 

være 5 m, og veiene vil ha en maksimal stigning på 1 : 10. 

Som det framgår av figur 2.2 vil møllene bli plassert på høydedragene Midtfjellet (21 møller) og Handfjellet 

(12). Møllene vil ligge i høydelag mellom 220 moh (mølle nr. 35a) og 465 moh (mølle nr. 16). Lokalisering og 

intern avstand mellom turbinene er bestemt av vindforhold og topografi. Minsteavstanden mellom vindturbinene 

er i planløsningen ca. 4 - 5 ganger rotordiameter – dvs. ca. 450 - 550 m. Ved hver turbin vil det bli planert 

oppstillingsplass for mobilkran (ca 20 x 40 m) som kreves i forbindelse med montering av møllene og for senere 

vedlikehold og service



- 8 - 


Fra hver mølle vil det bli lagt 22 kV kabler i veibanen fram til en transformatorstasjon som plasseres sentralt i 

mølleparken (se figur 2.2). Strømmen vil her bli omformet til 132 kV spenning. Mølleparken vil bli tilknyttet 

den eksisterende 66 kV vest for planområdet via jordkabel. Linjen vil bli oppgradert til 132 kV spenning. 

Figur 2.2. Planområdet og mølleparkens infrastruktur 

2.3 Turbiner 

I Midtfjellet Vindpark er det i hovedalternativet benyttet turbiner med en totalhøyde på 145 meter. Tårnhøyde 

vil være på 90 meter, mens rotordiameteren vil være ca 110 meter. De aktuelle utredede turbinene vil ha en 

effekt på 3.8 MW, noe som gir en samlet parkeffekt på ca 137 MW. 

Hvert turbinfundament vil legge beslag på et areal på ca 175 m 2 . Vindturbinene vil bli fundamentert i fjell. 

Turbinfundamentene vil i hovedsak ligge under bakkenivå og følgelig være lite synlige. I tilknytning til hver 

mølle vil det være behov for en oppstillingsplass som dekker ca. 15 dekar. Bare en liten del av dette arealet vill 

bli planert.



Figur 2.3. Illustrasjon av aktuell mølletype 

2.4 Alternativ utbygging 

2.4.1 Alternativ utforming av vindparken 

- 9 - 


Det er lagt opp til en alternativ utbygging av mølleparken med totalt 33 møller (se figur 2.4). Alternativet 

baserer seg på en møllestørrelse der høyden på navet er redusert til 80 meter, og med en rotordiameter på ca 90 

m . I dette alternativet vil møllene ha en effekt på 2,7 MW, noe som gir en samlet effekt på ca 90 MW. I dette 

utbyggingsalternativet vil totalt 15 av møllene ha samme plassering som i hovedalternativet. I tillegg har 6 av 

møllene i dette utbyggings alternativet tilnærmet lik plassering som i hovedalternativet. Avvikene i forhold til 

hovedalternativet gjelder først og fremst møller på Handfjellet. Med dette utbyggingsalternativet er det også lagt 

opp til et noe annerledes veinett enn hovedalternativet.



Figur 2.4. Alternativ utforming av mølleparken 

2.4.2 Alternativ nettilknytning 

- 10 - 


Dersom det gis konsesjon til en eller flere av de andre vindkraftparkene det arbeides med i Sunnhordland vil den 

omsøkte løsningen for nettilknytning ikke være teknisk økonomisk optimal. 

Det er derfor utredet en alternativ nettilknytningsløsning der det foreslås at det bygges en ny 300KV linje på 

østsiden sv Stord fra eksisterende 300 KV linje ved Jektevik til trafostasjon i Midtfjellet Vindpark. En slik linje 

vil bli ca 9,5 km lang. Den vil bli plassert i terrenget slik at den i liten grad blir synlig fra bebyggelsen på 

østsiden av Stord. Linjen vil båndlegge et arealbredde på 38 meter under linjen (19 m fra linjens senterlinje). 

Det er ikke utredet konsekvenser ved framføring av 300 kV ledningen i denne fagrapporten.



3 MATERIALE OG METODER 

3.1 Materiale 

- 11 - 


Rapportens sammenstilling av status for landskap baserer seg på datainnsamling fra skriftlige og muntlige kilder 

(tabell 3.1, samt referanseliste). Andre kilder har vært kontakt med lokalbefolkningen, samt befaringer i 

området. 

Som en del av vurderingsgrunnlaget i den fagrapporten er har Asplan Viak, Stavanger, laget fotomontasjer og 

synlighetskart. I tillegg er flyfoto som er tilgjengelige på internett benyttet. Bildematerialet på internett er fra 

juni 2002. 

Alle fotografier som er benyttet i denne rapporten er tatt av Toralf Tysse, AMBIO Miljørådgivning AS. 

Tabell 3.1. Viktige kilder for status om landskap 

Skriftlige kilder 

Fylkesdelplan for vindkraft 2000-2012. 

Økonomisk kartverk, Fitjar kommune 

Kommuneplan for Fitjar kommune 

Muntlige kilder 

Skogbrukssjef, jordbrukssjef og naturforvalter i Fitjar kommune 

Grunneiere og andre lokale informanter 

Internett 

www.norgeibilder.no 

www.hordaland-f.kommune.no (Hjemmesider Hordaland fylkeskommune). 

http://www.nijos.no (Norsk institutt for jord- og skogkartlegging) 

3.2 Avgrensing av influensområdet 

I denne fagrapporten er det definert et influensområde for landskap på inntil 10 km fra vindparken (se kap 4). 

Dette er basert på praksis fra andre utredninger av vindparker, samt på synlighetskartet og fotomontasjene som 

ligger til grunn for utredningene. 

3.3 Metodikk for konsekvensutredningen 

3.3.1 Verdi, omfang og konsekvens 

I denne fagrapporten er en konsekvensmatrise benyttet for å vurdere konsekvensene for landskap i 

influensområdet. En konsekvensanalyse vil måtte baseres dels på faglig skjønn, dels på sammenligning av mer 

eller mindre målbare størrelser. Faglig skjønn vil måtte brukes ved fastsetting av områdets verdi, 

virkningsomfang og ved vurdering av konsekvenser. Vurdering av konsekvens blir dermed en analyse der både 

objektive kriterier og faglig skjønn legges til grunn. Statens Vegvesen håndbok-140 (1995) gir eksempler på 

vurdering av ikke-prissatte konsekvenser. I denne utredningen er det benyttet et metodesett som er tilnærmet lik 

disse, der verdi (V), omfang (O) og konsekvens (K) danner inndelingene. 

For verdisettingen av landskapsområder blir tilgjengelig informasjon fra flest mulig kilder benyttet slik at 

området kan verdivurderes etter følgende verdiskala:



- 12 - 


• Nasjonal verdi (kategori 3). Områder med landskap som er viktige i en nasjonal sammenheng eller har 

nasjonal interesse. 

• Fylkesverdi/regional verdi (kategori 2). Områder med landskap som er viktige innenfor Hordaland fylke 

eller Sunnhordland. 

• Lokal/kommunal verdi (kategori 1). Områder med landskap som er viktige innenfor kommunen. 

Flere områder som er presentert i denne fagrapporten er oppført med verdiklassifisering og/eller prioritering i 

ulike kildedokument der denne inndelingen ikke er benyttet. Det er da benyttet skjønn for tilpasse verdisettingen 

i best mulig grad til skalaen ovenfor. 

Omfang 

Begrepet omfang er i denne utredningen brukt som en skjønnsmessig vurdering av hvordan tiltaket innvirker på 

et berørt objekt (landskap/område). Ved vurdering av omfang er det altså ikke tatt hensyn til verdien av objektet 

Avstanden til vindmøllene er her oftest det viktigste elementet og omfanget blir derfor i stor grad styrt av den 

visuelle soneringen gitt i kapittel 4. 

Konsekvens 

Et mål for konsekvensutredningen er å gi vurderinger av de positive og negative virkninger av tiltaket. 

Konsekvensen for et objekt (område/menneske) blir da et produkt av objektet/områdets verdi og i hvor stort 

omfang tiltaket vil berøre objektet/området (jfr. tabell 3.2.) Det presiseres at matrisen er veiledende for 

konsekvensverdiene, og at det kan gjøres skjønnsmessige avvik fra denne. Dette blir i tilfelle angitt spesifikt i de 

tilfellene det gjelder. 

Tabell 3.2. Prinsippet for konsekvensmatrisen. 

VERDI 

Stort negativ Middels Liten/ingen 

(--) negativ 

(-) 

(0) 

Nasjonal (3) Meget stor Stor Ingen/ 

negativ (----) negativ (---) ubetydelig (0) 

konsekvens konsekvens konsekvens 

Regional/fylke (2) Stor Middels Ingen/ 

negativ (---) negativ (--) ubetydelig (0) 

konsekvens konsekvens konsekvens 

Lokal/kommunal (1) Middels Liten Ingen/ 

negativ (--) negativ (-) Ubetydelig (0) 

konsekvens konsekvens Konsekvens 

OMFANG 

Middels positiv 

(+) 

Stor 

positiv (+++) 

konsekvens 

Middels 

positiv (++) 

konsekvens 

Liten 

positiv (+) 

konsekvens 

Stort positiv 

(++) 

Meget stor positiv 

(++++) 

konsekvens 

Stor 

positiv (+++) 

konsekvens 

Middels 

positiv (++) 

konsekvens



4 PROBLEMSTILLINGER KNYTTET TIL VINDPARKER OG LANDSKAP 

- 13 - 


Etablering av vindparker innebærer arealbeslag, fysiske inngrep og tekniske installasjoner i landskapet. Ved 

siden av selve vindmøllene, vil tiltaket normalt føre til etablering av adkomstveier, trafostasjoner og tilhørende 

kraftledninger. Også andre inngrep og arealbeslag kan være aktuelle – som massedeponier, brakkeanlegg med 

mer. 

For landskapet er det først og fremst den visuelle påvirkningen som er negativt med vindmølleparker. For å 

utnytte vindpotensialet i et område er det avgjørende at møllene plasseres på vindutsatte steder (Hustvedt 2000). 

En vindmøllepark skiller seg derfor i prinsippet fra andre tekniske inngrep i landskapet ved at den må etableres 

synlig. Ved andre naturinngrep, som kraftledninger og veier, tilstrebes gjerne plasseringer mest mulig skjult og 

skjermet i landskapet (Berg 1996). Det faktum at vindmøllene alltid vil være eksponert plassert, blir gjerne 

betraktet som den største negative miljøkonsekvensen ved vindkraftutbygging (Selfors og Sannem 1998). 

I tillegg til selve eksponeringen, er store vindmøller blant de mest dominerende konstruksjoner som finnes i 

Norge. En 145 meter høy vindmølle er eksempelvis høyere enn de høyeste bygningene i mange norske byer. En 

stor vindmøllepark med tilsvarende møllehøyder vil derfor være et vesentlig naturinngrep uansett landskap. 

Mølleparken vil endre landskapets karakter lokalt i og ved mølleparken, og vil i tillegg kunne prege et landskap 

på flere km hold. Den visuelle influenssone for store vindmøller vil ligge på minimum 5-10 km hold. Innenfor 

denne sonen vil vindmøllene prege opplevelsen av landskapet i større eller mindre grad. På avstander over 10 

km vil mølleparken framtre som fjerntliggende elementer i landskapet. Mange lokalgeografiske og topografiske 

forhold vil imidlertid kunne påvirke landskapsinntrykket, og selv over 10 km kan mølleparker oppfattes som 

forstyrrende i landskapsbildet. 

Opplevelsen av landskapet er i mange tilfeller tuftet på aktiviteter i uberørt eller lite berørt natur. I slike tilfeller 

vil etablering av en vindmøllepark oftest ha store konsekvenser for opplevelsen og bruken av området. Dette 

gjelder spesielt der vindmøllene blir etablert i, eller nær, viktige friluftsområder, karakterlandskap eller 

inngrepsfrie områder. Hvordan synligheten av disse møllene oppfattes av lokalbefolkningen og brukere, vil 

variere mye. Det er også sannsynlig at holdning og forhold til møllene vil forandre seg over tid. En sannsynlig 

utvikling for mange er at de tilpasser seg til møllene som en mer eller mindre naturlig del av omgivelsene. 

Graden av vindturbinenes visuelle dominans er avhengig av mange faktorer, blant annet størrelse, avstand og 

innbyrdes avstand/tetthet av møllene. Visuell dominans er derfor ikke en absolutt størrelse. Selfors og Sannem 

(1998) deler inn sonene for visuell virkning i tre; visuelt territorium, visuell dominanssone og visuell 

influenssone (jfr. tab. 4.1). Nedenfor er det gitt definisjoner på de visuelle sonene som Selfors og Sannem 

(1998) beskriver. I tabell 4.2 er det en oversikt over størrelsen på de visuelle sonene som er lagt til grunn i denne 

utredningen, basert på 145 meter høye møller. 

Visuelt territorium 

Det visuelle territorium er den sonen inntil vindmøllen hvor vindmøllene visuelt okkuperer omgivelsene totalt. Innenfor 

denne sonen må man løfte blikket for å fange inn synet av hele vindmøllen. Grensen for denne sonen kan settes til tre 

ganger høyden på vindmøllen, regnet fra bakken til vingespiss på toppen. 

Visuell dominanssone 

Den visuelle dominanssonen rekker ut til den avstanden der vindmøllen ikke lenger fyller hele synsfeltet, men der også 

omgivelsene begynner å sette sitt preg på inntrykksbildet. For vindmøller regnes denne sonen ut til 10-20 ganger høyden 

på vindmøllene. 

Visuell influenssone 

Innenfor den visuelle influenssonen, som strekker seg ut til dit vindmøllene ikke lenger er synlige, vil vindmøllene være 

tilstede som en del av landskapsbildet, men i avtakende grad. Opptil ca. 3 km vil vindmøllene prege omgivelsene en god



- 14 - 


del. På avstander omkring 3-6 km kan det være vanskelig å oppfatte vindmøllenes størrelse. På større avstander enn ca. 6 

km vil vindmøllene sjelden være synlige. 

For denne utredningen er den visuelle influenssonen økt til 10 km (tabell 4.1), som er noe større enn det Selfors 

og Sannem (1998) opererer med. Denne økningen har delvis sammenheng med at møllestørrelsen har økt siden 

1998, men også at møllene faktisk kan gi landskapsmessige visse virkninger på 10 km i slike åpne landskaper 

som det her er tale om. Den visuelle dominanssonen er i denne vurderingen også skjønnsmessig delt i en indre 

del (ut til 1,5 km) og en ytre del ( mellom 1,5 og 3 km), der omfanget av inngrepet blir forskjellig (tabell 5.2). 

Tabell 4.1. Visuelle soner i plan- og influensområdet. 

Visuell sone Avstand fra vindparken 

(høyde på vindmølle: 145 m, fra bakke til vingespiss) 

Visuelt territorium (1) Nærmer enn 435 m 

Visuell dominanssone (1-2) 1,5 km – 3 km 

Visuell influenssone (3) Ut til 10 km 

Det er ikke fremskaffet lokale data om siktforholdene på kyststrekningen i Fitjar og heiene innenfor, men 

siktmålinger foretatt utenfor Mørekysten viser at siktforholdene gjennomgående er gode langs kysten i Sør- 

Norge. Eksempelvis er det på Sula i Frøya kommune gjort siktmålinger i perioden 1975 - 2001 

(Klimaavdelinga, Meteorologisk institutt) som viser at sikten er mer enn 25 km i halvparten av årets dager. Det 

er forholdsvis liten forskjell mellom årstidene, men daglengden gjør at man har en kortere del av døgnet der 

vindmøllene vil være synlige i vinterhalvåret. 

I tabell 4.2 er det gitt en kvalitativ effektbeskrivelse som funksjon av avstand mellom mølle og betraktningssted. 

Oppsummeringen må ses på som veiledende. 

Tabell 4.2. Generelt omfang (effekt) som en funksjon av avstanden mellom mølle og betraktningssted 

Omfang (effekt) Avstand fra møller 

Beskrivelse 

Stor negativt (2) Beliggenhet i visuelt territorium og indre 

del av visuell dominanssone (mindre enn 

ca. 1,5 km fra møllene) 

Middels negativt (1) Beliggenhet innenfor ytre del av visuell 

dominanssone 

Avstander 1,5 – 3 km fra møllene 

Møllene dominerer mye av 

synsbildet 

Møllene preger omgivelsene en 

god del 

Lite negativt (0) Avstander 3 – 10 km fra møllene Vanskeligere å oppfatte størrelsen 

på møllene 

Lite/ingen (0) Avstander > 10 km fra møllene Møllene vil sjelden være særlig 

fremtredende



5 LANDSKAPSVERDIER I INFLUENSOMRÅDET 

5.1 Avgrensning av vurderte områder 

- 15 - 


Områdene som er vurdert er skjønnsmessig plukket ut for å dekke Fitjar, Stord og øyene i vest, nord og øst slik 

at større landskapselementer som hører naturlig sammen vurderes samlet. Det er også lagt vekt på å avgrense 

større landskapsområder i underområder (objekter) slik at størstedelen av et enkelte objektene ligger innenfor 

samme visuelle sone og danner et rimelig homogent sammenhengende landskap. Dette gjør at virkningen 

(omfanget) av møllene i større grad kan fastsettes mest mulig entydig for det enkelte objekt. I tillegg er 

områdene valgt slik at konsekvensvurderingen kan gjøres i forhold til de valgte punktene for fotomontasjer. 

Landskapet i området og øyene rundt er i stor grad preget av kystlynghei. Dette gjelder både for fjellandskapet 

på Stord og de lavereliggende kystområdene i vest. Planområdet ligger i sin helhet på et platå i fjellområdene på 

nordspissen av Stord, og grenser i hovedsak mot skogsområder som ligger i liene ned mot sjøen i nord og øst, 

samt ned mot Fitjar sentrum i vest. I sør grenser planområdet mot de sentrale fjellområdene på Stord. Den delen 

av øyene i vest og nord som ligger innenfor influensområdet har et landskap dominert av kystlynghei, mens 

øyene i øst er dominert av skog. Nord og øst for parken ligger åpnere fjordområder. 

I denne rapporten blir det gjort spesifikke vurderinger av fem landskapstyper klassifisert som henholdsvis 

fjellandskap med kystlynghei (F), skogslandskap (S), kultur- og landsbrukslandskap med bebyggelse (K), 

lavereliggende kystlynghei (KLH), samt kyst og sjøområder (KS). 

5.2 Landskapstyper i influensområdet 

Fitjar kommune ligger i sin helhet i landskapsregionen ”Kystbygdene på Vestlandet” (Elgersma og Åsheim 

1998). Regionen består av øylandskap, med fjellknauser og vindpåvirkede lågheier. Det finnes også 

kulturlandskap i tilknytting til fiske og jordbruk. Stor sett hele influensområdet for Midtfjellet Vindpark ligger 

også innenfor den sonen som er definert som hovedområdene for kystlynghei i Norge (Diemont 2002). 

Fjellområdene 

Store deler av de indre delene av Stord er et sammenhengende høyereliggende utmarksområde med kystlynghei. 

Planområdet for vindparken ligger i sin helhet i denne landskapstypen. Fjellområdet ligger stort sett markert 

hevet over det lavereliggende skog-, kultur og kystlandskapet, noe som også gir fjellområdene et topografisk 

skille fra det øvrige landskapet på øya. Landskapsopplevelsen i fjellet er likevel preget av utsyn til de 

lavereliggende områdene, med storhavet i vest og et kystlandskapet med mange øyer holmer og skjær. Det er 

også stor grad av innsyn til fastlandet i øst. Fjellområdene er preget av lynghei, med gress, starr og vier, som 

veksler med arealer med myr og vann i mer eller mindre markerte dalsøkk. Fjellområdet er kupert, og preget av 

flere fjelltopper som når høyder på 400 og opp mot 700 m.o.h. 

Fjellandskapet har over lang tid blitt benyttet som beiteområder for sau, men har nå lågt beiterykk. Den redusert 

bruken av området har ført til økende grad av gjengroing. Det indre heiområdet er lite til moderat preget av 

inngrep. Området er uten bebyggelse med unntak av noen hytter, men er noe preget av enkelte 

vassdragsregulering og noen veier som gir adkomst til fjellet. Det ligger et lite vassdrag litt sør for parken som 

er vernet mot vassdragsutbygging. 

Skogslandskapet 

Skogen dominerer liene nedover fra fjellområdene på Stord og går i mange tilfeller helt ned til sjøen. Skogen 

dominerer også på øyene Tysnesøy og Reksteren i influensområdet nordøst og nord for parken. Det finnes noe 

innslag av kystlynghei i enkelte områder også her, og innslaget øker nordover og vestover.



- 16 - 


Kulturlandskapet 

De oppdyrkede arealene på Stord ligger i de lavereliggende delene i sør rundt Leirvik eller i Fitjarområdet nord 

og sør for Storavatnet sørvest for parken. Det er topografiske forhold som i stor grad er grunnen til dette. 

Jordbrukslandskapet utgjør en liten del av det totale landskapet i influensområdet. På grunn av skiftende 

topografiske forhold framstår jordbrukslandskapet som lite enhetlig. Bare de delene som ligger rundt Fitjar kan 

bli berørt av parken. 

Kystlandskapet 

Kysten omfatter overgangen mellom hovedøya, skjærgården, åpne hav og fjordområder. Bergkyst er 

dominerende strandtype. Flere steder dekker berg både overgangen til havet og arealer innenfor. Kystlinja på 

vestre Stord er uregelmessig, der en rekke bukter og viker bidrar til å skape variasjon. Dette blir enda mer uttalt 

i øylandskapet i vest. Kyststripa er for det meste uten bebyggelse, bortsett fra naust og andre maritime 

etableringer. Noen få steder bryter teiger med jordbruksmark inn mellom bergkysten. Fra kyststripa vest av 

Stord vil det bli stor grad av innsyn til planområdet. Dette gjelder spesielt de åpne hav- og fjordområdene vest 

og nord for Fitjar, der innsynet mot parken stort sett er uhindret. Kystlandskapet er i liten grad preget av 

inngrep. Landskapet er variert og opplevelsesrikt. 

5.3 Viktige landskapsområder 

Noen spesielt viktige landskapsområder er identifisert i influensområdet for Midtfjellet Vindpark. Det mest 

verdifulle landskapet ligger på Fitjarøyene. Dette er et område med kystlynghei som blant annet ble vurdert i 

forbindelse med ”Ny landsplan for nasjonalparker” på 1980-tallet (NOU 1986). Dette området har nasjonal 

verdi. Vest i området ligger Hanyø som er definert som et nasjonalt viktig kulturlandskap (Direktoratet for 

naturforvaltning 2005). Hanøy har et spesielt verneverdig landskap og er et representativt typelandskap for 

Fitjarøyene. I den gjeldene Fylkesdelplanen for vindkraft i Hordaland har det også blitt trukket frem et lite 

kystlyngheiområde inne i planområdet som er vurdert til å ha regional verdi. Øvrige landskap i influensområdet 

vil har stort sett lokal verdi. 

5.4 Landskapet i planområdet 

Planområdet ligger i sin helhet i fjellområdet på Stord som er en del av et sammenhengende området dominert 

av lynghei, med gress, starr og vier. Området er kupert, med topper mellom 366 og 491 m.o.h., som er noe 

lavere enn toppene lenger sør på øya. Slik fremstår området sett utenfra på litt større avstand som et mer eller 

mindre definert platå på nordspissen av Stord. Landskapsopplevelsen fra planområdet er sterkt påvirket av et 

vidt utsyn til det åpne kystlandskapet mot nord og vest med storhavet utenfor. Dette gir også en kontrast til 

utsikten mot øst der fjordlandskapet og fastlandet innenfor er dominerende landskapselement. 

Hele fjellandskapet på Stord med dominans av høyereliggende åpne områder med kystlynghei er et relativt 

sjeldent landskapselement i Hordaland. Redusert beitebruk medfører en risiko for økende grad av gjengroing i 

slike landskapstyper, og det som er igjen av slike landskap må derfor få relativt høy verdisetting. Hele 

planområdet er derfor vurdert til å ha regional verdi (tabell 5.1). Det at det er lite inngrep i området, samt 

beliggenheten nord på øya med nærheten til fjordene og det åpne kystlandskapet utenfor er med på å øke 

verdien. 

Planområdet utgjør stort sett hele det visuelle territoriet og den indre visuelle dominanssonen til vindparken. 

Området er ut fra mølleplassering og topografi skjønnsmessig delt opp i tre underområder, selv om hele 

planområdet landskapsmessig fremstår som et relativt homogent helhetlig landskap. 

I området på Handfjellet lengst nord i planområdet (F 1, tabell 5.1 og figur 5.2) er det tenkt plassert 11 eller 12 

møller. Stort sett hele området vil ligge i det visuelle territoriet rundt møllene. I tillegg vil møllene lenger sør 

være synlige.



- 17 - 


I området som ligger i dalen mellom Langavatnet og Årskogelva, utgjør myrer og vann en relativt større av 

landskapsbildet (F 2, tabell 5.1 og figur 5.2). Her er det tenkt plassert 2 møller helt i øst på kanten ned mot 

Hovland. Denne delen av planområdet ligger i den indre visuell dominanssonen til parken. 

Området på Midtfjellet vil utgjøre størstedelen av vindparken (F 3, tabell 5.1 og figur 5.2) og her er det planlagt 

plassert 21 eller 22 møller, samt trafostasjonen til parken. Stort sett hele området vil ligge i det visuelle 

territoriet rundt møllene og møllene i nord vil også ligge nært området. 

5.5 Landskapet i tilgrensende områder 

Randområdet som ligger i fjellområdet mot sør (F 4, tabell 5.1 og figur 5.2) har landskapsmessig relativt likt 

innhold som området der vindparken ligger. Verdien av området det derfor verdisatt likt og gitt regional verdi 

siden dette er en del av det den sammenhengende kystlyngheia i fjellområdet på Stord. Området ligger innenfor 

den visuelle dominanssonen til parken, og parken vil bli synlig i store deler av området med utsikt mot nord og 

nordvest. 

I liene ned mot fjorden i øst og nord ligger det skogsområder (S1, tabell 5.1 og figur 5.2) som i stor grad går helt 

ned til sjøkanten. I øst går kyststamveien (E39) i nedre kant av skogsområdene og det er spredt bebyggelse langs 

veien. I vest utgjør skogsområdene overgangen mellom kulturlandskapet i låglandet og fjellområdet. Det er ikke 

identifisert spesielle landskapsmessige verdier i skogsområdene og disse er derfor gitt lokal verdi. Deler av 

parken vil ut fra rent topografisk vurderinger bli synlig fra skogsområdene, men vegetasjonen vil gi en 

skjermende effekt og redusere innsynet til parken fra disse områdene. 

Den visuelle dominanssonen, slik den er definert her vil også gå ut i Langenuen (KS 1, tabell 5.1 og figur 5.2). 

Dette er et åpent fjordområde med relativt homogen og skogsdominert strandlinje på begge sider. Fjorden er her 

gitt lokal verdi, men er en regional viktig hovedferdselsåre for person- og godstrafikk. De østre møllene i 

parken vil bli synlig fra fjorden. 

I området i og rundt Fitjar (K 1, tabell 5.1 og figur 5.2) er landskapet preget av bebyggelse og noe 

landbruksdrift. Området er derfor noe sammensatt med en dominans av kulturlandskap med noe spredt 

bebyggelse utenfor Fitjar sentrum. I sentrum er bebyggelsen konsentrert. Det er ikke identifisert spesielle 

landskapselementer i dette området og det er derfor gitt lokal verdi. Parken vil bli synlig fra dette landskapet i 

horisonten mot øst. 

5.6 Landskapet i det øvrige influensområdet 

Sør for parken ligger et fjellandskap som i stor grad innholder de samme kvalitetene som fjellområdet i 

planområdet (F 5, tabell 5.1), men det er noe større innslag av gjengroing i visse områder. Dette landskapet er 

likevel verdisatt likt som planområdet siden det er en del av et samme sammenhengende lyngheilandskap, og 

altså gitt regional verdi. Parken vil bli synlig fra deler av området, men høydedragene vi skjerme noe for 

innsyn til parken, spesielt i de sørøstre delene av landskapet. 

På øyene nord og nordøst for parken (S 3, tabell 5.1 og figur 5.2) er landskapet som ligger innefor influenssonen 

i stor grad preget av skog som har lokal verdi. Det finnes noe innslag av kystlynghei i enkelte områder også 

her, og innslaget øker nordover og vestover. Parken vil bli synlig fra store deler av dette landskapet og utgjøre 

en del av utsikten mot vest og sør. Skogsområdene på Tysnesøy ligger nærmest parken. 

Fjordområdet nord og nordvest for Fitjar (KS 2, tabell 5.1 og figur 5.2) er åpent og har direkte innsyn til parken 

mot sør og sørøst. Området har ingen spesielle kvaliteter som tilser en verdivurdering utover lokal verdi. 

Parken vil bli synlig fra alle deler av dette området.



- 18 - 


Helt nordvest i influenssonen ligger øyene Huftarøy og Selbjørn (KLH 2, tabell 5.1 og figur 5.2). Landskapet 

her er preget av lavereliggende kynstlynghei samt noe skog i de østre delene av øyene. Kystlyngheia er også 

her gitt regional verdi. Skogen verdisettes likt med skogsområdene i resten av influensområdet og er gitt lokal 

verdi. Det vil bli direkte innsyn til parken fra dette landskapet, og møllene vil fremstå som en del av horisonten 

over Stord mot sørøst. Avstanden til parken er stor. 

I området ved Fitjarøyene finnes det mest verdifulle landskapet i influenssonen til parken (KLH 1, tabell 5.1 og 

figur 5.2). Dette er et område med kystlynghei som blant annet ble vurdert i forbindelse med ”Ny landsplan for 

nasjonalparker” på 1980-tallet (NOU 1986). Landskapet består av en mengde lave øyer, holmer og skjær, med 

grunner og sund imellom. Det er sparsomt med vegetasjon, men det finnes noe planteskog enkelte steder. Ellers 

er landskapet preget av lynghei, med innslag av oseaniske høyere planter og litt småvokst skog enkelte steder . 

Vest i området ligger Hanyø som er definert som et nasjonalt viktig kulturlandskap (Direktoratet for 

naturforvaltning 2005). Dette området er spesielt verneverdig og innholder et representativt typelandskap for 

Fitjarøyene. Enkelte øyer er bebodd og det finnes flere bevaringsverdige gamle handelssteder i området. Hele 

området med Fitjarøyene er gitt nasjonal verdi. 

Tabell 5.1. Beskrivelse av de enkelt landsobjekt fordelt med farger etter hovedinnholdet i landskapet. 

Nr Område Beliggenhet Hovedinnhold i landskap Visuell Landskaps- 

sone verdi 

F 1 Handfjellet Planområde Åpent fjellandskap, med lyng, gress, vier og 

myrer 

1 2 

F 2 Kyrkjevatnet Planområde Fjelldal, med lyng, gress, vier , myrer og vann 1 2 

F 3 Midtfjellet Planområde Åpent fjellandskap, med lyng, gress, vier, myrer 

og vann 

1 2 

F 4 Kidno Randområde Åpent fjellandskap, med lyng, gress, vier, myrer 1 - 2 2 

F 5 Midtre Stord Øvrig 

Influens- 

S 1 Liene mot 

fjorden i Ø 

og N, og mot 

Fitjar i V 

S 2 Liene SØ, S 

og SV på 

Stord 

S 3 Vestre 

Tysnesøy og 

Reksteren 

og vann 

Åpent fjellandskap, med lyng, gress, vier, myrer, 

vann og noe innslag av skog 

3 2 

område 

Randområde Skogsdominerte lier 1 - 2 1 

Øvrig 

Influens- 

område 

Øvrig 

Influensområde 

Skogsdominerte lier 3 1 

Skog med noe innslag av kystlynghei og annet 

kulturlandskap med bebyggelse 

3 1 

K 1 Fitjar Randområde Bebyggelse, kulturlandskap og noe kystlandskap 2 - 3 1 

KLH 1 Fitjarøyane Øvrig Sjø og kystområder, med små øyer, holmer og 3 2-3 

og 

Influens- 

skjær med kystlynghei 

kystområdet 

sørvest for 

Storavatn 

område 

KLH 2 Huftarøy – Øvrig Sjø og kystområder, med større øyer med 3 1-2 

Selbjørn Influensområde 

kystlynghei og noe skog i østre deler 

KS 1 Langenuen Randområde Åpne fjordområder 2 1 

KS 2 Fjordområdet Øvrig 

Åpne fjordområder 3 1 

NV og N Influensområde



Figur 5.2. Plassering av de vurdert landskapsområdene i influensområdet 

6 KONSEKVENSVURDERINGER 

6.1 Vurderingsgrunnlag 

- 19 - 


Synlighetskart 

Synlighetskartet på figur 6.1 illustrerer hvilke områder som vindmøllene vil være synlig fra, samt graden av 

synlighet. Kartet omfatter en total sone på over 20 km fra vindparken, mens den definerte influenssonen på 10 

km er spesielt angitt. Kartet skiller ikke mellom situasjoner der en eller flere møller er synlige, områder der 

størstedelen av den enkelte møllen er synlig, eller områder der bare en vingetuppen synes. I virkeligheten vil 

derfor omfanget av synlige møller være mindre enn det synlighetskartet viser. Der det har vært utarbeidet 

fotomontasjer har tolkingen av disse vært lagt til grunn framfor å støtte seg til synlighetskartet. 

Synlighetskartet viser at mølleparken vil ha spesielt stort synlighetsområde vestover for tiltaksområdet. 

Mølleparken vil være synlig fra omtrent hele det åpne skjærgårdsområdet mellom Bømlo, Austevoll og Stord. 

Nord og øst for Stord, i Austevoll og Tysnes kommuner, vil møllene stort sett være synlige i områder som har 

fri sikt til øya. Utover de mest høyereliggende fjellområdene på Stord, vil mølleparken i liten grad være synlig 

fra fjellene i sør og sørøst for planområdet. Viktige høydedrag som Kidno og Mehammarsåto vil ha fri sikt til 

deler av parken.



- 20 - 


Figur 6.1. Synlighetskart for Midtfjellet Vindpark med fotopunkt for. Influensområdet ut til 10 km er vist som indre stipla 

sirkel, men synligheten av møllen er også gitt helt ut til en avstand på 20 km.



- 21 - 


Figur 6.2. Kart med de teoretiske sonene for visuelt territorium (hvite sirkler med sort prikk) og visuell 

dominans (rødt område) som vil oppstå rundt vindmøllene i Midtfjellet Vindpark. Planområdet er vist som sorte linjer. 

6.1.1 Visuelle soner rundt vindparken 

Den visuelle virkningen av vindmøllene avhenger av avstanden fra tiltaket. Visuelt territorium er relativt 

avgrenset og vil i hovedsak dekke områder som ligger i planområdet (figur 6.2). Den indre visuelle



- 22 - 


dominanssonen dekker imidlertid store deler av nordspissen av Stord, inkludert hele planområdet og skogliene 

ned fra fjellet. Den ytre visuelle dominanssonen inkluder også Fitjar sentrum og fjorden i nordøst. 

6.1.2 Fotomontasjer 

Landskapsvirkninger er også belyst ved hjelp av fotomontasjer. Det er lagt vekt på å inkludere fotopunkter fra 

representative områder, både der det er bosetting og viktige friluftsområder eller der det er spesielt viktige eller 

følsomme landskapskvaliteter (figur 6.1 og tabell 6.1). Dessuten er det lagt vekt på å få belyst både nær- og 

fjernvirkninger, og hvordan vindparken fremstår sett fra flere himmelretninger. 

Tabell 6.1. Fakta om fotopunktene for fotomontasjer som er utarbeidet i forbindelse med konsekvensutredningen 

Nr Fotopunkt Beskrivelse Beliggenhet 

Avstand/retning h.o.h 

1 Kidno Utkikkspunkt/turmål i fjellet på Stord 1,2 km / SØ 558 

2 Fitjar sentrum Midt i Fitjar sentrum, ved rådhuset 1,5 km / V 20 

3 Kalvaneset Vest av Fitjar sentrum. Badeplass og ved bebyggelse 3,5 km / V 0 

4 Storavatnet Hytte ved Storavatnets vestside 4,6 km / SV 11 

5 Kråko Halvøy SV for Storavatnet. Planlagt hyttefelt 5,5 km / SV 44 

6 Brandasåta Høydedrag og turmål NV på Bømlo 15 km / SV 94 

7 Tobbholmane Holmer like ved ferjeleder i fjorden 7 km / N 20 

1) Retning og avstand fra nærmeste mølle 

Kidno 

Det populære turmålet Kidno har panorama skue over hele skjærgården i vest. Planområdet blir godt synlig fra 

dette fjellet, som ligger inne i det som er definert som indre visuell dominanssone. Avstanden til nærmeste 

mølle er ca 1,2 km, mens det er ca 6 km til de fjærneste møllene i nord. Mange av møllen i parken ses fra Kidno 

(figur 6.4), men kun noen få av dem vises i sin helhet. Mølleparken vil likevel bidra til å prege 

landskapsinntrykket fra Kidno, selv om utsynet vestover ikke vil bli direkte forstyrret av vindparken. 

Kidno er ikke et helt representativt punkt fra fjellene sørøst for planområdet, da dette er et høydedrag som har 

langt større innsyn mot parken enn de fleste andre områder i fjellet (figur 6.1). Fotopunktet Kidno vil likevel i 

stor grad kunne representere høydedraget sør for Svartavatnet og Midtvatnet, som Kidno er en del av. 

Figur 6.4. Midtfjellet Vindpark sett fra Kidno (fotopunkt 1)



- 23 - 


Fitjar 

I Fitjar sentrum er det valgt ut et fotopunkt som ligger midt i sentrum (figur 6.5), ved parkeringsplassen ved 

rådhuset. Fotopunktet ligger imidlertid noe høyere enn både parkeringsplassen og sentrumsgatene, og gir 

dermed et noe større vidsyn mot vindparken. De fleste steder i sentrum er det kun begrensede områder av 

vindparken som ses. 

Fra Fitjar sentrum vil ca. 13 møller i vestre delen av mølleparken være godt synlige. Møllene framstår som 

relativt markante konstruksjoner på høydedragene nordøst for tettstedet Fitjar. Utsynet fra sentrumsområdet er 

imidlertid relativt begrenset, og landskapsinntrykket er i stor grad dominert av nære bygninger. Møllene vil 

derfor i relativt liten grad prege landskapsopplevelsen. Når en beveger seg ut av bebyggelsen og inn i kultur- og 

landbrukslandskapet rundt Fitjar vil møllene bli mer dominerende. 

Figur 6.5. Midtfjellet Vindpark sett fra Fitjar sentrum (fotopunkt 2). 

Kalvaneset 

Fotopunktet ved Kalvaneset ligger vest for Fitjar sentrum (figur 6.6). Fotopunktet er representativt for selve 

neset, tilgrensende sjøområder, samt båthavna og noe av bebyggelsen like innenfor. I forhold til Fitjar sentrum, 

vil økende avstand til mølleparken også medføre at flere møller blir synlig samtidig som den enkelte mølles 

landskapsdominans avtar. Fra dette fotopunktet er høydedragene i planområdet et naturlig blikkfang mot øst, da 

det ligger i motsatt ende av et større åpent landskapsrom representert av havneområdet ved Fitjar.



- 24 - 


De fleste møllene i vindparken vil bli synlige fra dette punktet. Med den flate vinkelen som mølleparken ses 

med fra Kalvaneset, vil også store deler av møllekroppene være synlig. Fra dette fotopunktet er det kun møller 

som står på østsiden av Midtfjellet og de lavereliggende områder sør for Handfjellet som ikke er synlig. 

Mølleparken framtrer med stor utstrekning fra dette fotopunktet, da fotovinkelen ligger tilnærmet 90 grader på 

planområdets lengdeakse. 

Figur 6.6. Midtfjellet Vindpark sett fra Kalvaneset (fotopunkt 3). 

Storavatnet 

Tre km SV for Fitjar sentrum ligger Storavatnet. Dette er et vann som er omkranset av spredt hytte- og 

boligbebyggelse. Fotopunkt 4 er fra en hytte som ligger ved vestenden av vannet, like ved fylkesvei 75. Punktet 

vil også kunne være representativt for hytter og eneboliger i samme område, samt strekninger av fylkesveien der 

det er innsyn til planområdet. 

Planområdet ligger på et noe bakenforliggende høydedrag sett fra dette fotopunktet (figur 6.7). Dette har 

sammenheng med at fotopunktet ligger så lavt at mye av terrenget øst for Storavatnet skjermer innsynet til 

høydedragene for mølleparken. De høyereliggende arealer der møllene står framtrer imidlertid fra dette 

fotopunktet, og de fleste møllene vises tydelig. Fotopunktet ligger kun vel 4 km fra mølleparken, men 

landskapsrom og topografiske forhold bidrar til at mølleparken ikke preger landskapsopplevelsen sett fra dette 

fotopunktet. 

Også fra dette fotopunktet framstår mølleparken med stor utbredelse av møller. Mølle nummer 33 (helt syd i 

planområdet) bryter noe med fordelingen innenfor mølleparken.



Figur 6.7. Midtfjellet Vindpark sett fra hytte ved Storavatnet (fotopunkt 4). 

- 25 - 


Kråko 

Halvøya Kråko ligger med omtrent samme vinkel til planområdet som fotopunktet ved Storavatnet. Fotopunkt 5 

ligger imidlertid betydelig høyere, og dermed ses også mer av høydedraget for mølleparken. De høyereliggende 

partier av Kråko vil komme godt over omkringliggende høydedrag mellom planområdet og Kråko (figur 6.8). 

Fra dette punktet skapes det derfor et større lavereliggende landskapsrom mellom fjellene i øst og Kråko. Dette 

bidrar til at planområdet, som en del av fjellene i øst, framstår som et større blikkfang enn ved det 

lavereliggende Storavatnet. Selv med større avstand til planområdet enn fra Storavatnet, vil derfor mølleparken i 

større grad prege landskapsbildet fra fotopunktet Kråko. 

Figur 6.8. Midtfjellet Vindpark sett fra Kråko (fotopunkt 5) 

Brandasundsåto 

Brandasundsåto er et lite høydedrag i et ellers lavereliggende skjærgårds- og kystlandskap helt nordvest i 

Bømlo. Dette punktet ligger tett opptil åpent hav i vest og nord, mens holmer og skjær dekker store arealer 

innenfor. Da Brandasundsåto ligger høyere enn omkringliggende områder, vil det fra dette punktet være et 

større utsyn enn fra omgivelsene rundt punktet. Punktet kan likevel representere nærliggende områder fra åpent 

hav, da utsyn mot planområdet trolig vil være tilsvarende. 

Stord framstår som et markert høydedrag sett fra Brandasåta (figur 6.9). Da skjærgårdsområdet vest av Stord 

stort sett består av lave holmer og skjær, framstår Stord som et naturlig blikkfang østover fra dette området, og 

mølleparken vil bli synlig. Tatt i betraktning avstanden på 15 km, er landskapsvirkningen merkbar, men



- 26 - 


mølleparken vil ikke prege landskapsbildet fra dette punktet. Fra lavereliggende arealer i denne delen av 

skjærgården vil synligheten av mølleparken være vesentlig mindre. 

Figur 6.9. Midtfjellet Vindpark sett fra Brandasundsåto (fotopunkt 6) 

Tobbholmane 

Fotopunktet Tobbholmane vil i større eller mindre grad kunne representere områder som ligger på motsatt side 

av fjorden nord og nordvest for Stord. Dette omfatter flere områder i Austevoll kommune. Også fra ferjeleder 

nord for Stord vil mølleparken framtre med tilsvarende inntrykk som vist på figur 6.10. 

Fotomontasjen viser at den nordligste delen av Stord framtrer som et naturlig blikkfang fra motsatt fjordside. I 

dette åpne fjordområdet er det liten terrengskjerming, og fjellene med mølleparken vil derfor være en vesentlig 

del av rammen rundt fjorden. De fleste møllene i parken vil være godt synlige fra dette fotopunktet, og møllene 

vil gi noe forstyrrende landskapsvirkninger i dette fra før lite berørte fjordområdet. 

Figur 6.10. Midtfjellet Vindpark sett fra Tobbholmane (fotopunkt 7)



6.2 Konsekvensvurderinger for de enkelte landskapsområdene 

6.2.1 Planområdet 

- 27 - 


En utbygging av Midtfjellet Vindpark vil gi store landskapsvirkninger i planområdet i driftsperioden. 

Vindmøllene og tilhørende terrenginngrep vil endre landskapets karakter fra å være lite berørt til å bli betydelig 

preget av inngrep. Møllenes størrelse gjør at de vil dominere landskapet visuelt. Områder som ligger nær 

vindparken vil også kunne utsettes for skyggekast fra vindmøllene, mens refleksblink vil kunne være synlig 

over større områder. På avstander av minst 2 km fra vindparken vil skyggekast normalt ikke gi negative 

virkninger. 

I anleggsperioden vil planområdet være preget av anleggsarbeid, med tunge kjøretøyer og menneskelig aktivitet. 

I forhold til landskap vil påvirkningen av anleggsarbeidet likevel være midlertidig og marginal. 

Nærheten til møllene gjør at virkningen av parken blir stor i hele planområdet (tabell 6.2). 

Hele fjellområdet der de fleste møllene er tenkt plassert (F 1 og F3) vil bli sterkt påvirket av tiltaket siden det vil 

bli plassert møller relativt jevnt fordelt på de fleste høydedragene. Dalen mellom det to hovedområdene for 

mølleplassering (F2) vil også bli preget av møller på høydedragene rundt, og kun utsyn rett mot vest når en 

oppholder seg helt vest i dette området, vil kunne gi en landskapsopplevelse som er noenlunde fri for møller. 

Konsekvensene på landskapet i planområdet er vurdert til å bli stor negativ. En må legge til grunn at møllene i 

svært stor grad vil forstyrre opplevelsen av selve lyngheilandskapet lokalt. Samtidig vil det sentrale 

landskapselementet som utgjøres av fritt utsyn i de fleste himmelretninger bli vesentlig påvirket. 

6.2.2 Randområdene 

Landskapet i randområdene vil også bli påvirket av vindparken i driftsfasen, men vil ikke bli påført 

konsekvenser i anleggsfasen. Landskapet i randområdet er variabelt i innhold. Landskapet består av fjellområder 

i sør som henger sammen med landskapet i planområdet, av noen skogsområder i øst og nord, av bebyggelsen 

og kulturlandskapet ved Fitjar, og av noen nære fjordområder i Langenuen. 

Siden virkningen av møllene avtar med avstand vil konsekvensene på landskap bli mindre i randområdene enn i 

planområdet. Konsekvensen av parken er vurdert til å bli middels negativ for randområdene i fjellet med 

lyngheilandskap, og for bebyggelsen og kulturlandskapet ved Fitjar (tabell 6.2). 

Fra fjellområdet rundt Kidno vil møllene dominere landskapet sett mot nord når en befinner seg på 

høydedragene (figur 6.4). Det er spesielt de nærmeste møllene som vil dominere, mens de fjerneste møllene vil 

synes på kanten av platået som blir liggende i synsranden mellom himmel og sjø. I dalene ved Botnavatnet og 

Klovskarvatnet, samt helt på østsiden av området vil ikke møllene synes (figur 6.1). 

I området i og rundt Fitjar sentrum vil virkningen av mølleparken, og dermed også konsekvensen av tiltaket, 

variere noe. Fitjar sentrum ligger i det som er definer som den ytre visuell dominanssonen. Fra sentrum vil 

møllene synes godt oppe på åskanten, men opplevelsen blir noe avdempet på grunn bebyggelsen og annen 

infrastruktur (figur 6.5). Utenfor sentrum vil møllene bli mer iøynefallende, selv på lengre avstand som f. eks. 

fra Kalvaneset (figur 6.6). 

For skogsområdene opp mot fjellet og fjordområdet i Langenuen er konsekvensen av parken vurdert til liten 

negativ. Dette skyldes i hovedsak at verdien av landskapet er lav, samt at en må påregne vegetasjonen i 

skogsområdene vil gi mer skjerming mot innsyn enn det synlighetskartet antyder. En kan også legge til grunn at 

det er de østre møllen i parken som vil synes mest i det nærmeste sjøområdet i nordøst for parken. Når en 

beveger seg nordover i fjorden vil en se flere møller, men avstanden vil øke og den visuelle opplevelsen avta 

noe.



- 28 - 


Tabell 6.2. Konsekvensvurdering av de enkelt landskapsområder. Fargen på raden viser hovedinnholdet i landskapet. 

* omfanget blir vurdert høyre enn avstand og visuell soneringen skulle tilsi ut fra avstanden på grunn av direkte innsyn til 

store deler av parken og plasseringen som vil dominere fjellplatået nord på Stord. 

Beliggenhet Nr Område Visuell 

sone 

Verdi Omfang Konsekvens 

F 1 Handfjellet 1 2 2 Stor negativ 

Planområde 

og 

randområde 

Randområde 

Øvrig influensområde 

F 2 

F 3 

Kyrkjevatnet 1 2 2 Stor negativ 

Midtfjellet 1 2 2 Stor negativ 

F 4 Kidno 1-2 2 1 Middels negativ 

S 1 Liene mot 

fjorden i Ø og 

N, og mot Fitjar 

i V 

1-2 1 1 Liten negativ 

K 1 Fitjar 2-3 1 2* Middels negativ 

KS 

1 

Langenuen 2 1 1 Liten negativ 

F 5 Midtre Stord 3 2 0 Ubetydelig 

KL Fitjarøyane og 3 2-3 1* Middels negativ 

1 kyst området 

sørvest for 

Storavatn 

KL Huftarøy - 3 2 1* Liten negativ 

2 Selbjørn 

S 2 Liene SØ og 

SV på Stord 

3 1 0 Ubetydelig 

S 3 Vestre 

Tysnesøy og 

Reksteren 

3 1 1* Liten negativ 

KS Fjordområder i 3 1 1* Liten negativ 

2 NV, N 

6.2.3 Det øvrige influensområdet 

I resten av influensområdet vil møllene være mer eller mindre synlige og landskapsvirkningen avhengig av 

avstand, betraktningssted og åpenheten av landskapet inn mot parken. Landskapet i denne delen av 

influenssonen favner alle landskapstypene i Fitjar kommune og kommunene rundt. 

Mølleparken vil i stor grad være synlig fra sjøområder som omkranser Stord fra sørvest til nordøst. Generelt sett 

vil mølleparken ha økende synlighet, men minkende landskapsdominans, med økende avstand fra land. På 

grunn av topografiske forhold vil mølleparken ikke bli synlig fra sørvest og sør for Stord. Konsekvensene for 

landskap av vindparken i den øvrige influenssonen er vurdert som middeles negativ til ubetydelig. 

Konsekvensen for landskapet sett fra på øyene, kystlandskapet og sjøområdene vest og nord for Fitjar blir størst 

og er vurdert til å bli henholdsvis middels negativ og liten negativ (tabell 6.2), selv om avstanden til parken er 

stor. Grunnen er at landskapet i disse områdene har høy verdi, samt at det åpne landskapet gir fritt innsyn til 

parken. I tillegg gjør plasseringen av møllene på det nordre platået på Stord at disse blir relativt fremtredende i 

horisonten fra mange himmelretninger. 

Konsekvensene for fjellområdene sentralt på Stord og skogen i liene mot sørvest og sørøst er vurdert til 

ubetydelige. Dette skyldes at møllene ikke vil synes fra storparten av områdene, samt at avstanden blir relativt



- 29 - 


stor i de tilfeller møllene er synlige. Fra høydedragene sentralt på Stord blir imidlertid deler av parken synlig, og 

det kan gi noen konsekvenser for landskapsopplevelsen sett mot nord. 

6.3 Samlet konsekvensvurdering 

Etter en totalvurdering må det konkluderes med at vindparken vil føre til store til middels negative 

konsekvenser for landskapet i Fitjar. Parken vil bli synlig fra store deler av kommunen (figur 6.1), samt 

sjøområdet og øyene rundt. Den visuelle dominanssonen rundt parken, slik den er definert her, dekker i praksis 

hele nordspissen av Stord. 

Hovedkonklusjonen om landskapskonsekvensene for parken skyldes i hovedsak de store negative 

konsekvensene for fjellandskapet i og nær planområdet (tabell 6.2 og 6.3). Viktige deler av dette landskapet 

ligger i hovedsak innefor det visuelle territoriet eller den visuelle dominanssonen til møllene. Tiltaket vil derfor 

i stor grad dominere landskapet. Fjellområdet har regional verdi og må også regnes som en viktig del av hele 

landskapet på Stord og i regionen for øvrig. 

Skogslandskapet i influensområdet har lokal verdi og vil få liten negativ til ubetydelig konsekvens av 

vindparken. Variasjonen i konsekvenser for disse områdene er direkte avhengig av avstanden til parken (tabell 

6.2 og 6.3). 

Konsekvensene for bebyggelsen og kulturlandskapet i og rundt Fitjar sentrum er vurdert som middels negativ 

selv om landskaper bare har lokal verdi. Grunnen er at parken vil blir svært synlig og vil dominere i horisonten 

mot øst. 

Konsekvensen av vindparken er vurdert til henholdsvis middels negativ og liten negativ for det lavereliggende 

lyngheilanskapet på øyene vest og nord for Fitjar (tabell 6.2 og 6.3). Dette landskapet har høy verdi. For 

fjordområdene nord og vest for parken er også konsekvensen vurdert til å bli liten negativ. Konsekvensene for 

disse to landskapstypene blir i noen tilfeller vurdert høyere enn det avstanden og den visuelle soneringen rundt 

parken skulle tilsi. Dette skyldes at landskapet er åpent og møllene vil bli fremtredende over et større område i 

den østre og søndre horisonten der nordspissen på Stord må vurderes som et sentralt landskapselement. 

Tabell 6.3. Samlet Konsekvensvurdering av utbygging av vindpark på landskap i og rundt Fitjar kommune. 

Landskapstype Verdi Omfang Konsekvens 

Fjell med 

kystlynghei 

2 0-2 Stor negativ - ubetydelig 

Skogslandskap 1 0-1 Liten negativ - ubetydelig 

Kyst- og 

kulturlandskap 

1 2 Middels negativ 

Lavereliggende 

kystlynghei i 

øylandskap 

2-3 1 Middels negativ - liten negativ 

Åpne fjord- og 

sjøområder 

1 1 Liten negativ



6.4 Konsekvensvurderinger av alternative utbyggingsløsninger 

- 30 - 


Fitjar Kraftlag vurderer også en alternativ utbyggingsløsning. I forhold til landskapsvirkninger er den 

vesentligste forskjellen i forhold til hovedalternativet at alle møllene blir 10 m lavere og at to møller som ligger 

vest i planområdet på Storamyro (32) og vest av Lomatjørna (35A) på kanten ned mot Fitjarvika, samt en mølle 

nord for Handfjellsåta (34) blir tatt ut. Fjerningen av møllene i vest er viktigst for landskapsvirkningen. Det vil 

føre til at bebyggelsen ved Breivikjo og bebyggelsen ved Gloppo ikke blir en del av den indre dominanssonen 

og at landskapsvirkningen dermed blir noe mindre i denne vestre delen av randsonen enn det som er lagt til 

grunn ovenfor. Konsekvensen for hele planområdet, størstedelen av randsonen, samt hele den øvrige 

influenssonene blir for øvrig relativt lik for de to alternative utbyggingsløsningene, selv om utbredelsen av de 

visuelle sonene blir noe mindre på grunn av redusert møllehøyde. Den alternativ løsningen vil likevel bare gi 

små reduksjoner av de totale landskapskonsekvensene av vindparken, men kan redusere konsekvensene noe for 

bebyggelsen helt lokalt. 

7 REFERANSER 

Berg, E. 1996. Estetikk, landskap og kraftledninger. Norges vassdrags- og energiverk (NVE). Kraft og miljø nr. 

22. 

Diemont, H. 2002. Utbredelsen av kystlynghei i Norge 2002. Hjemmeida til: LYNET Lyngheinettverket. 

http://lynet.zoo.uib.no/pdf/Lyngheikart%20Norge_2005.pdf 

Elgersma, A. og Asheim, V. 1998. Landskapsregioner i Norge – landskapsbeskrivelser. Norsk institutt for jord- 

og skogkartlegging. NIJOS rapport 2/98. 61 sider. 

Selfors, A. & Sannem, S. 1998. Vindkraf t- en generell innføring. Norges vassdrags- og energidirektorat. 

Statens Vegvesen 1995. Konsekvensanalyser. Del IIa. Metodikk for beregning av ikke-prissatte konsekvenser.

Landskap - Midtfjellet Vindkraft

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?