Sarpsborg Magasinet 4-2010 - borgvin

September 2010 SarpsborgMagasinet

Brev fra 

kolonien 

Innenfor porten på Opsund finnes 

en helt annen verden 

Drømmehagen. Her dufter det av dill, solbær og lavendel. Her vekkes krydrede minner fra barndommens store hager. 

Her hersker en fredelig atmosfære av skjønnhet og harmoni. 

-Når vi går inn porten lukker vi alt annet 

bak oss, vi kommer inn i en annen 

verden, et sted for oss selv, det er utrolig 

deilig å være her, det må bare oppleves, 

sier Laila Wilhelmsen, som har 

dyrket sin fritid i Kolonihagen på Opsund 

i snart 30 år. Hun løper og henter 

kanelgifler i det Sarpsborg Magasinet 

etter å ha ropt over hekken og blir invitert 

inn på kaffe. 

Det er midt i august og den dype varme 

sommeren er kommet, i hvert fall for 

noen dager, og det jobbes og stelles 

omkring små nydelige hytter. Det lyser 

i mange farger i bedene, frukttrærne 

ser lovende ut og flere bær og grønnsaker 

er faktisk allerede under høsting. 

Sikringskost til arbeidere 

Det var den sosialt engasjerte frue til 

selveste generaldirektøren på Bor- 

Hygge: En pause i det grønne - gode naboer samles til kaffe og kaker. 

Tekst: tommy.olsen@borgvin.no FOTO: Tommy Olsen 

regaard, Ellen Wessel, som for 85 år 

siden sto bak etableringen av kolonihavene 

på Opsund. Tanken var å gi de 

ansatte en mulighet til å dyrke mat til 

eget bruk. En grønn flekk i en industriell 

hverdag. Et lite velferdsgode, kun 

til Borregaards egne folk selvfølgelig, 

satt ut på Borregards grunn, betalt av 

bedriften, med rimelige lån og lang avbetaling 

på hyttene, men uten langsiktige 

løfter, det kunne hende at området 

trengtes til andre formål i fremtiden. 

Som en tømmervelte... 

Men den dag i dag lever ennå den gamle 

koloni i beste velgående. De samme 

29 parseller, hver på 250 kvadratmeter, 

med de samme originale sommerhus, 

inspirert av Østens pagoder kanskje? 

Reglementet var strengt, dyr var ikke 

tillatt, man skulle kun ha dvergfrukt- 

En annen verden: Porten til det grønne univers, lukket for utenforstående. 

6 7 

SarpsborgMagasinet September 2010 September 2010 SarpsborgMagasinet 

»»»

Grønne fingre: Inez Norberg trives i kolonihagen, hun har vært heldig og har fått tildelt ingeniørhytte. 

trær, og ikke dyrke for mye av en 

sort. Parsellhaverne kunne dessuten 

bli oppsagt om de ikke luket, holdt 

rent og ryddet omkring seg. 

Klare regler 

-Det gikk nok bare i spiselige ting i 

starten, tilgangen var nok betydelig 

mindre på det meste, annerledes enn 

i dag, nå er pryd og skjønnhet nok 

viktigere, selv om mange dyrker litt 

mat også. Under krigen hadde visstnok 

noen en gris eller to her ute, og 

kaninforbudet ble opphevet i 1943, 

men det var jo i en unntakstid, kan 

Laila Wilhelmsen fortelle. 

Kolonihavens popularitet har 

naturligvis bølget med samfunnsånden 

ellers. På begynnelsen av syttitallet 

var det laber interesse, men 

den grønne bølgen ga spire til ny 

interesse, som imidlertid dalte igjen 

på åttitallet, kanskje på grunn av 

jappetendenser. I en periode var det 

lite stell og svak kontakt mellom naboer. 

Men de siste årene har i en ny 

generasjon entusiaster kommet til 

småbrukene. Nå står mange i kø for 

å komme inn i det grønne selskap. 

Trenden har snudd. Folk vender tilbake 

til det jordnære, kanskje et tegn 

på at det går mot dårligere tider. 

I dag er variasjonen stor, her finnes 

en utrolig samling prydvekster 

og mye godt, fra vindruer til sylteagurk. 

Noen steder stiger solsikker 

smilende fram etter at fuglene har 

mistet et frø eller tre fra brettet. 

Mange uten egen hage 

I dag er det særlig de med grønne 

fingre som ikke har egen hage man 

finner på huk i samtaler med grønnsaker. 

I takt med nyere fortetting av 

byen er det kanskje flere som har 

behov for en egen grønn flekk – et 

annet sted. En av disse heter Inez 

Norberg, som har vært her tre år nå 

og trives veldig godt. 

-Jeg har ikke hage selv, dette er nesten 

som en liten ferie for meg, sier Inez. 

Det er ikke uvanlig at naboer høster 

litt her og der og slår seg sammen til 

middag, og det har vel hendt at en 

flaske vin er blitt åpnet også. Blir dagen 

sen hender det at hun overnatter 

i blomsterhytta, som er pent og en- 

kelt innredet i lyse farger. Hun 

har gjort alt selv, inkludert maling 

og litt snekring. 

-Det er et godt miljø, vennskapelig 

og sosialt, noen ganger 

får jeg ikke gjort så mye fordi 

det stadig er hyggelige folk innom 

for en kaffe og en prat, men 

jeg nyter det heller og utsetter 

spaingen til gråværsdagene, sier 

Inez, som ved siden av pryd har 

poteter, spinat, løk og bringebær 

i haven. 

-Naboen her dyrker økologiske 

grønnsaker, bær og urter, og 

høstet forrige uke 10 kilo løk, 

det er imponerende, sier hun og 

skjenker i kaffe til oss. Plenen 

er strøken, alt er på stell ute og 

inne og i bedet neier georginene 

pent. 

Dugnad og fest 

Hele kolonien drives etter dugnadsprinsippet, 

alt stell og arbeid 

på fellesområdene går på 

rundgang. Det er også eget forsamlingslokale 

med toaletter og 

en liten lekeplass for barn og 

barnebarn. Ca. et par tusenlapper 

i året koster det å holde på 

parsell og hytte, det inkluderer 

vann og strøm, og det er en sikring 

på deling på fire hytter. 

Hyttene er kun til sommerbruk. 

Men i påsken begynner hobbygartnerne 

å strømme tilbake, 

mange med knoller man har 

hatt liggende i kjelleren gjennom 

vinteren. Løker settes og 

busker plantes og det spirer og 

gror i varm muld. Utover sommerhalvåret 

blomstrer så de enkelte 

stauder og busker etter tur. 

-Pionene blomstrer i løpet av 

ca. tre kvarter en dag i juni, 

så det gjelder å være til stede, 

sier Inger Lise Toftner med et 

smil, hun har heller ikke hage 

hjemme og nyter fridagene i 

kolonien. 

Kolonien drives etter dugnadsprinsippet: Forsamlingshuset ved Glommas bredd. 

Dyrker: Inez Norbergs hjemmeavlede hvitløk 

8 9 


»»»

Kolonistene har faste årlige 

møter og felles sammenkomster 

og i høst er det stor feiring med 

helgrillet smågris som på menyen. 

Det er 85 års jubileum. 

Det er også tradisjon å åpne 

portene for publikum, da er 

tomtene nystriglet og det kan 

vanke smaksprøver, rimelige 

grønnsaker og avleggere til de 

interesserte. 

Godt samhold 

I år har det vært et fantastisk vekstklima 

for ripsbusker og andre 

buskvekster, og mange har vært 

hyppig på plass for å stelle og 

holde det grønne i sjakk. Nå har 

det imidlertid regnet mer enn 

nok, enkelte tomater har fått 

problemer med mugg nederst. 

Gode naboer er kjekke å ha når 

et problem kan melder seg, eller 

man kunne tenke seg å prøve 

noe nytt. Da blir gjødsling, 

planting og stell diskutert, og 

avleggerne sitter løst. 

Tilbringer mye tid: Torbjørn Andreassen er også en som tilbringer mye tid i kolonihagen, 

som regel sammen med kona. 

10 SarpsborgMagasinet September 2010 

-Folk er flinke til å dele her, 

trenger man noe er det bare å 

spørre, man trenger jo ikke å 

ha alt utstyr selv, noe er basis 

utstyr i hytta, mangt finnes også 

i fellesboden, forteller Oddny 

Imsdalen, veteran i grønt, som 

for tiden har kastet seg på belgfrukter. 

Andre har i år forsøkt en potetrand 

eller to, bare for å prøve 

noe nytt liksom. 

Men det hender at rådyr hopper 

elegant over stengsel og mumser 

i vei på stauder og tulipaner, 

det kan dyrkerne leve med, de 

er jo så vakre. Det har forresten 

vært lite snegleproblemer her i 

trakten, det kan skyldes de tørre 

grusgangene som ingen snegler 

kan krysse eller en grevling som 

pleier å stikke innom, selv om 

ingen har sett den i år. 

Men den kommer nok hvis det 

trengs. 

••• 

Kolonihagen 

Borregaards kolonihage på Opsund var opprinnelig 

en velferdsordning for egne ansatte, som fortsatt har 

fortrinn ved søknad. 

På grunn av behersket interesse fra egne ansatte gjennom 

mange år er mange av kolonistene i dag også 

utenfra. 

Kolonihagen har eget styre, dugnadsordning, snek- 

fakta 

kerlag og damegruppe. Foreningen fyller 85 år i år. 

Noen av hyttene er litt større enn de andre, der er ingeniørhyttene. 

Kolonihagene ble etablert på begynnelsen av 1900 – 

tallet og skulle sikre arbeiderbefolkningen tilgang på 

natur, frisk luft og mat. I dag bidrar de til bedre oppvekstvilkår 

og økt levekvalitet for voksne i byer og 

tettbebygde strøk. 

Det finnes kolonihager i de fleste store byer i Sør- 

Norge, totalt finnes de flere tusen slike enheter. 

Kolonihagene har egne regler og mange steder er 

ventelistene lange. 

Folk bor i hagen fra april til oktober.

Digital Mona: Mona Tønnesen så sin første kinofilm sammen med pappa i 1976, det var Flåklypa Grand Prix, på dengang helt nye Sarpsborg Kino. Nå kan Borgenhaugen-jenta, som er kinomaskinist 

og daglig leder ved samme kino ønske velkommen til nok en ny og enda bedre tidsalder. Mona deler forøvrig på lederansvaret med Gitte Thøgersen, som er kioskansvarlig. 

Filmspolene forsvinner for godt. Du trodde kanskje det haddes skjedd allerede? Neida, men i løpet av noen måneder inntar den digitale 

tidsalder Sarpsborg Kino, som med nytt utstyr rykker opp i kinoens eliteserie igjen. 

Digital og deilig 

Sarpsborg Kino har fått nye seter 

og Verdens beste bildekvalitet 

Total oppgradering av både lyd og bilde 

i alle tre saler, store investeringer i komfort 

og interiør gjør at Sarpsborg Kino 

om kort kan tilby det beste av det beste 

til kinogjengerne i distriktet. 

Øker kvaliteten 

-Vi investerer for nærmere fire millioner 

kroner i det som mest av alt skaper 

kvaliteten på opplevelsen, og det tekniske 

utstyret blir nå i verdensklasse, ingen har 

bedre bildekvalitet, forteller en entusiastisk 

Ivar Halstvedt, leder for Norsk Kino, 

som er moderselskapet for kinodriften i 

Sarp. Ivar er på et av sine faste besøk, 

og kan sammen med daglig leder Mona 

Tønnesen konstatere at alt går etter plan. 


I løpet av et år eller mindre vil alle tre 

saler få masse nytt utstyr, som nye seter, 

digitale fremvisere og bedre lerreter. 

Røde Sal er forresten akkurat ferdig, med 

nakkestøtter og greier. De andre står for 

tur. 

-Jeg gleder meg til å ta imot kinofolket, 

det er en god følelse å kunne tilby folk en 

skikkelig opplevelse, det vil helt sikkert 

bety enda mer oppsving, og at sarpinger 

forhåpentligvis får en enda bedre tilbud 

på selve filmene også, sier Mona T.. 

Koster kronasje 

Filmindustrien har de siste år satset 

enorme summer på å utvikle selve mediet. 

De handler om både kameraer som 

brukes under opptak på settet, lydopptak 

i kvadro, og selvfølgelig fremviserne i 

kinosalene, lydsystem og lerret, som må 

holde tritt med den elektroniske utviklingen 

på TV-fronten. Og selv om mange 

har spådd kinoens død, ser alt ut til at 

filmindustrien har lykkes med det motsatte 

- å bringe kino i en nye og større 

dimensjon. Kino er fortsatt den største 

opplevelse i filmverdenen og i Sarp er 

den i ferd med å bli enda større. 

Men det koster grunker. Den nye digitale 

fremviseren som nå står i Røde Sal koster 

en snau million lakser. Det er en Sony 

4K, digitalt fremviser i verdensklasse. 

De fire K-ene står for fire ganger HD! 

Den er også grunnen til at 3D – filmer sit- 

ter som et skudd i Sarp, selvfølgelig med 

en helt ny type 3D – briller. Ingen papp 

og plastbriller, de ligner på rei-bæns. 

Nye silversceens 

-De siste filmene, som Inception, Salt og 

Karate Kid er da også produsert med 4Kteknologi, 

dette handler om kvalitet fra A 

til Å, det går helt fra filmopptakene helt 

inn til netthinnene i salen, understreker 

Mona. 

Men det hjelper lite med bra fremvisere 

dersom lerretene er av kulturhus-kvalitet. 

I andre enden av salen er det derfor investert 

i sølvlerretter i toppklasse. De 

skal matche Sony-4K fullt ut, og er 

rekonstruert i en perfekt bue, for å skape 

riktig geometri, slik at ikke folk i kanten 

av filmbildet skal vokse uhemmet i bredden. 

-Vi har brukt en million kroner på røde 

seter - med flaskeholdere, de er utrolig 

deilige å sitte i og det bør jo være røde 

seter i en rød sal, de gamle var grå, understreker 

Halstvedt, som sammen med 

Mona demonstrererer de nye 2-seterne, 

eller “kline” – sofaene som de også blir 

kalt. 

Lange tradisjoner 

-Dobbel-setene er alltid de som blir solgt 

ut først, så de er svært populære, de er 

faktisk spesiallaget i Norge, jeg anbefaler 

alle å prøve de, man trenger ikke være 

kjærester for å sitte i sofa, det gir bedre 

plass og passer også til gode venner eller 

famile, sier Mona. 

Sarpsborg Kino har lange tradisjoner, 

helt tilbake til stumfilmens tid, og holder 

til i de samme bygningene som da den 

første ble etablert, i 1919. 

-Sarpsborg Kino var ikke bare en av de 

første kinoene i landet, den var også en 

av de første til å etablere de første flersals 

konseptet i 1976. Utviklingen går 

imidlertid raskt i denne bransjen, mye 

av utstyret vi nå bytter ut er under 10 år 

gammelt, sier Halstvedt. Han tror forresten 

at grensen nærmer seg for hva som 

er mulig å få til med dagens beliggehet. 

-Det ligger nok langt fram i tid, men det 

er klart at parkering, andre tilbud, servering 

og opplevelsen omkring filmen også 

er viktig, det skal vi jobbe med fremover, 

sier Mona. 

Metropolitan og sport 

Sarpsborg kino har vært i sterk vekst et- 

ter at denn kommunale driften ble satt 

bort til Norsk Kino for snart 10 år siden. 

Årlig har man godt over 80,000 besøkende, 

men det er mer å gå på. I den andre 

byen er besøket over dobbelt så stort, og 

Halstvedt tror Sarp med de nye investeringene 

kommer til å ta tilbake en god del 

av lekkasjen til Fredrikstad, som en god 

stund har kunne skilte med å være alene 

om et digitalt opplegg. 

-Kinoen har store muligheter for fremtiden, 

i Oslo har vi hatt suksess med å 

vise idrettsarrangementer, som VM i 

fotball. Nå har vi her i Sarpsborg fått en 

avtale med Metropolitan Opera i New 

York om å vise formiddagsmatineene 

tillingene direkte. Sarpsborg er fortsatt et 

sted midt i verden, sier Mona til Sarpsborg 

Magasinet. 

16 17 


Digital 

kos: Leder 

for Norsk 

Kino, Iver 

Halstvedt, 

og kinosjef 

Mona 

Tønnesen 

viser de nye 

3D-brillene 

og de nye 

to-seterne, 

sammen 

med det 

lokale 

popcornet, 

til ære for 

Sarpsborg 

Magasinets 

lesere under 

finjustering 

av de digitale 

fremviserne. 

Gammel 

drømmemaskin: 

De 

gamle gode 

filmfremviserne 

fra 

Milano er 

på vei ut. 

Den digitale 

festen har 

kommet til 


Kino, og 

det blir 

trolig ikke 

nødvendig 

med smøring 

framover. 

Ikke flere 

filmer: 


Kino er i ferd 

med å bli 

digitalisert, 

som betyr at 

filmen er ute 

for godt. En 

hundreårig 

tidsalder 

er forbi. En 

ny er født, 

og med 

enda større 

muligheter.

Blomsterdekoratør: Turid Brunsnes var inntil 

nylig å finne i blomsterverkstedet hos Henriette 

Halvorsen i Glengstata. Som vinner av øverste 

klasse i Østfold¬mester¬skapet i blomsterdekorasjon 

er hun fylkets A-representant i 

landsfinalen i Molde, rosenes by. 

Med blomster i magen 

Østfoldmester i 

blomsterdekorering 

til NM i Molde 

Turid Brunsnes opprinnelig fra Østbygda i Rakkestad, og har gjort det til sin levevei å lage blomsterdekorasjoner. Det handler om å hjelpe 

andre til å kommunisere ved hjelp av blomster. Da kommer det godt med å kunne snakke med de selv også. 

-I Sarpsborg er det et godt miljø for den 

som ønsker å bli god i blomsterdekorering! 

Her er det flere små blomsterbutikker 

med friskt mot, og sarpingene 

setter pris på vakre oppsatser til ulike 

anledninger. Her har jeg lært mye, og 

fått en erfaring som er god å ha med under 

konkurranse, sier Turid Brunsnes, 

som for tiden forbereder seg til NM i 

blomsterdekorering. Hun får mye hjelp 

og økonomisk støtte fra sin tidligere arbeidsgiver, 

Henriette Halvorsens Eftf. i 

Glengsgata. 

Jobb i blomsterbyen 

-Hadde det ikke vært for et stimulerende 

miljø for blomsterfaget i Sarp hadde jeg 

kanskje ikke vært der jeg er i dag, sier 

Turid, som tar oss i mot i bakgården i 

blomsterbutikken i Glengsgata. Hun har 

trappet ned jobbingen og skal om ikke 

lenget ut i svangerskapspermisjon for 

første gang, og har derfor litt ekstra tid 

til forberedelser. Kanskje tilfører den indre 

forventning en ekstra dimensjon og 

styrke til å delta i NM. 


-Jeg tror faktisk denne indre freden og 

roen som det å være gravid hjalp meg 

litegrann i å bli Østfoldmester. Å lage 

gode dekorasjoner handler nemlig om å 

ha en god følelse inni seg, å ikke jage for 

mye. Det gjør det lettere å lytte til ideer, 

som kjent kommer de innenfra. I Østfoldmesterskapet 

var jeg helt i balanse, 

og fant raskt en god ide og en plan å jobbe 

etter, og som jeg holdt meg til. Min 

erfaring er at det er den første og umiddelbare 

ideen som den riktige, begynner 

man å tvile kan man rote det det til, da 

blir det ingen blomsterdans, sier Turid. 

Hard konkurranse 

I Molde skal hun opp mot de beste, blant 

annet en tidligere Verdensmester fra 

Oslo, men hun har en god følelse. En av 

oppgavene har hun allerede fått, den andre 

oppgaven gis ikke før konkurransen 

starter i Rosenes By. 

-Oppgaven heter ”Objekt plassert på en 

sokkel, inspirert av Nasjonalromantikken”. 

Jeg har begynt på fundere på den 

og skal trene hjemme og i butikken, jeg 

får god hjelp og dessuten økonomisk 

støtte herfra, så takk til famillien Stray 

for det, sier Turid. 

Ingen kan delta i NM uten en sponsor i 

ryggen, men på tross av at hun er i svanger 

skaps persmisjon og ikke vet om det 

er plass til henne i butikken etterpå får 

hun hjelp og støtte. Det er hun svært 

takknemlig for. Dekoratøryrket er ikke 

verdens best betalte, i hvertfall i penger, 

men så var det nok ikke det som betydde 

noe i hennes yrkesvalg. 

Et lykkelig valg 

-Jeg hadde planer om å satse på tegning, 

form og farge, men da jeg fikk øye på 

yrkesretnignen ”blomsterdekoratør” sa 

det bare pang, repliserer Turid, som i dag 

er svært glad for at hun valge dette faget, 

-Det er et fantastisk yrke, du møter mennesker 

i ulike faser av livet. De ønsker 

alle blomster til hjelp i å uttrykke følelser. 

Og min oppgave blir da å forstå hva 

kunden ser for seg, og raskt lage en liten 

kreasjon som passer til behovet, forteller 

Turid, som dermed forsøker å se hver 

Det blomstrer i bakgårdene i Sarpsborg: Å arbeide i blomsterbutikk er en god skole for den som har ambisjoner om å nå langt i faget, og etter Turids oppfatning er butikker som den i Glengsgata 

kanskje det beste sted å starte. 

20 21 

SarpsborgMagasinet September 2010 September 2010 SarpsborgMagasinet

kunde som unik, på tross av kort tid og 

begrenset budsjett. 

-Folk har ulik smak, som ofte er knyttet 

til alder, men ikke alltid. Sarpinger er 

forresten svært åpne for ideer og forslag, 

så her kan man utfolde seg og skape noe 

nytt hele tiden, forteller hun. 

I den lille blomsterbutikken hersker 

det i følge Turid et aktivt og utviklende 

arbeidsmiljø, der gleden over å glede 

kundene står i høysetet, samtidig er det 

senkede skuldre. 

Inspirerende sted 

I et år har Turid jobbet sammen med de 

andre unge damene i blomsterverkstedet 

i Glengsgata, under ledelse av innehaver 

Grete Moræus Stray. Turid tror det har bidratt 

sterkt til at hun har kunnet utviklet 

seg raskt i faget. 

-Grete er ikke bare en inspirerende arbeidsgiver, 

hun gir oss frihet og 100 % 

tillitt til å satse på våre egne ideer, selv 

om hun selv kanskje noen ganger ville 

valgt andre løsnigner rent praktisk, lar 

hun oss prøve de. Det er enormt lærerikt, 

og gjør at vi kan bygge opp vår egen 

kompetanse, og ikke minst faglig tryg- 


ghet og treffsikkerhet, forteller Turid. 

-Den daglige jobben med å gjøre Sarpinger 

fornøyd har gitt meg et grunnlag for 

å gjøre det bra i konkurranser også, sier 

hun. I en dialog å gjøre kunden fornøyd, 

det er livets beste skole, sier hun. Å lage 

vakre dekorasjoner på bestilling er også 

en følsom ting. Man lærer å tolke kundene, 

hva de ser for seg, hva som passer, 

går og gjelder. 

Blomster til det meste 

Sarpinger er er blomsterelskende folk ifølge 

Turid, mange er åpne for nye ideer 

og gjerne en original vri, nesten uansett 

hva som er anledningen. Og blomster 

brukes ennå av de fleste til store og små 

anledninger, fra vi fødes til vi vandrer 

heden. 

-Blomster følger oss hele livet og skaper 

stemninger, festfølelse eller trøst, forteller 

hun, men måten blomster brukes 

på har endret seg. - Vi ser mange som har 

sølvbryllup kommer og vil ha den samme 

buketten som da de sto til bryllup. Men 

bukettene for femti år siden var enorme. 

Noen ganger blir det nesten buketten som 

tar showet, i dag er det bruden som står 

i sentrum, og bra er det, sier hun med et 

smil. Det kan vel hende buketten skulle 

skjule en stor mage, det var andre tider, 

sier Turid Brunsnes. 

Rakkestad jente 

Turid er 24 år kommer opprinnelig fra 

Østbygda i Rakkestad, altså oppvokst i et 

hus på landet nær naturen. Hun kan ikke 

peke på noe spesielt som kan forklare 

tiltrekningen til blomster, men hun har 

alltid likt å tegne og lage ting. 

-I stedet for farveblyanter bruker jeg naturens 

former og farger, det blir mye av 

den samme prosesse, det gir noen begrensninger 

i frihet, men blomstenes indre 

skjønnhet kan jo ingen tegne, den er 

ubeskrivelig, sier Turid. 

Hun medgir imidlertid at hun har sine 

begrenseninger på hjemmefronten. Når 

hun har stått en lang dag og laget vakre 

dekorasjoner er det ikke alltid mye krefter 

igjen til å dekorere hjemme. Men hun 

har alltid en vase friske blomster stående, 

gjerne roser, eller nelliker, en av hennes 

favoritter.

Aktiv norskamerikanerinne 

med virketrang 

for Sarpsborg 

The summer of sixty-five: Sine første 

minner fra Sarpsborg har Leslee Lane 

Hoyum fra sommeren 1965. Etter at 

bestemor døde fikk bestefar Johannes 

Lanne en følelses¬messig nedtur og ville 

hjem til Sarpsborg. Han var en myndig 

mann og ville først at svigerdattra skulle 

være med hjem, han måtte jo ha et kvinnfolk 

i huset! Men svigerdattra hadde bein 

i nesa og sa tvert nei. Hun hadde nok 

å henge fingrene i, så det ble det 16 år 

gamle barnebarnet Leslee som måtte bli 

med, og det skulle bli et spesielt minne. 

- Selv om det var et slit var det en fin tid. 

Jeg var nyskjerrig på Norge og hvor slekta 

kom fra. Det eneste jeg beklager var at 

Med røtter på Lande 

Amerikanerinne med røtter på Lande: Leslee Lane Hoyum er født i et lite hus på prærien i 

Rockford Minnesota og har sterke bånd til Norge og Sarpsborg. Leslee er også hittil eneste æresborger av Sarpsborg by. 

- Jeg er amerikaner, men delene jeg er skrudd sammen av er norske. Jeg er stolt av min opprinnelse og min arv, sier Leslee Lane Hoyum. 


jeg ikke fikk sett The Beatles da de var 

i Minneapolis den sommeren, sier hun. 

Tilbake til Kjenshaugen 

-Det var jo enkle forhold i forhold til 

hjemme, med utedo og greier. Jeg var 

hushjelpen hans i de syv månedene han 

var her. Ting foregikk på bestemors vis. 

Jeg husker godt jeg kokte klær ved å fyre 

med ved og sveive på en sånn gammelsdags 

rulle for å få vannet ut av klærne 

- og lage mat. Ja, det var er husmorminne 

fra Sarpsborg, men vaskinga var egentlig 

mannfolkjobb og jeg var ikke vant 

til sånt, men jeg var oppdratt til å bidra 

hjemme, forteller Leslee med et smil. 

Hun forsto ikke noe særlig norsk men 

fikk mange inntrykk av Sarpsborg før 

bestefar fikk samlet seg og de reiste tilbake 

til Minnesota. 

Senere har hun jevnlig pleid å besøke 

slekta i det huset hun “tjenestegjorde 

“ i, det ligger ennå på Kjenshaugen på 

Lande. Idag er det imidlertidig ikke lenger 

familien som eier huset. 

Ribbe eller kalkun? 

Den første gangen Leslee forsto at hun 

hadde norsk kulturarv var julaften da hun 

var 9 år. Hun var på besøk hos en venninne 

og fikk se at de skulle spiste kalkun 

på julaften. 

26 27 


»»»

-Jeg synes kalkun virket merkelig 

rart og løp hjem for å spørre mamma 

om hvorfor venninnen ikke 

hadde amerikansk mat, slik som vår 

juleribbe var! Da de smilte og sa at 

familiens tradisjoner kom fra Norge 

ble jeg veldig nyskjerrig og interessen 

for Norge var vakt. Det var 

i en periode i livet jeg var opptatt 

av famile og slekt, og jeg ville vite 

hjem jeg var, og snublet bokstavelig 

talt over mine egne røtter. 

-Vi vet jo at de fleste amerikanere 

har sin opprinnelse og familietradisjoner 

fra andre land. Men de 

første utvandrere hadde ikke tid til 

å tenke på sånt, de slet med å holde 

hodet over vannet og hadde lite kontakt 

med slekta. Det tok flere generasjoner 

før man fikk overskudd 

og anledning til å se bakover i historien, 

forklarer Leslee. I dag finnes 

internett og rimeligere flybilletter 

enn noen gang. Det enkelt å holde 

kontakt og Leslie ser i dette faktum 

et spennende potensiale for Sarpsborg 

i USA. 

Oldefar Olsen fra Lande 

Leslee har i årenes løp gravd fram 

omtrent hele rotsystemet i slekta 

og funnet ut at den ene grenen med 

navnet Lane stammer fra hennes 

oldefar Hans Olsen fra Lande. Han 

jobbet vekselvis på Lande Gård og 

Sanne og Solli Bruk. Det var imidlertid 

tre Hans Olsen på bruket, 

så den ene fikk tilnavnet “Hans 

Olsen fra Lande”. Han tok etterhvert 

navnet Lanne, og for ikke å 

provosere bonden sjøl endret han 

først litt på navnet. Han reiste til 

Amerika flere ganger mellom 1860 

og 1880, mens hans to søstre og 

bror ble igjen hjemme. Dette var på 

den tiden at Sanne og Solli Brugs 

virksomhet går nedover. 

Hans finner seg imidlertid til rette i 

Rockford, liten by med mye fløting 

og sagbruk. Stedet har bjørketrær, 

mye blå himmel og omtrent samme 

klima som i Østfold. Det er også en 

vakker innsjø i nærheten selv om 

Lake Superior er hundre ganger 

større enn Tunevannet. Landskapet 

På besøk i Sarpsborg: Leslee Lane Hoyum og Christin Haugen Koonce, 

oppvokst på Kurland Sarp, gift amerikansk bor vekselsvis Norge og 

Texas. Begge på besøk i Sarpborg for å holde kontakt med slekt og 

venner. Sammen vil de gjerne jobbe for Sarpsborg og hjelpe amerikanere 

å finne sine røtter her i distriktet. 

Landing på Lande: Leslee Lane Hoyum på besøk hos Helge og Marit Skånlund på Lande. Både Norge og USA står høyt i kurs her i huset og flaggene blir for anledningen tatt fram. 

er stort sett flatere enn Østfold, med med 

store sjøer og fjell som reiser seg i nord. 

-Hadde man et yrke var det ikke vanskelig 

å få jobb, det var stort behov for 

arbeidskraft og ville man bli bonde fikk 

man beholde jorda dersom man dyrket 

den i noen år, forteller Leslee. Det var 

forøvrig hennes bestefar Johannes Olsen 

Lanne som tok det mer amerikanske 

navnet John Lane. Den andre delen av 

Leslees navn har hun fra Øyem i Sognefjorden. 

Høyt tempo 

Vi møter henne en helg tidlig i mai, på 

visitt hjemme hos Helge B. Skånlund og 

kona Marit på Lande. Leslee som person 

er slik vi gjerne forestiller oss en typisk 

amerikaner: Positiv, representativ, engasjert 

og utadvent, med et livfullt og 

smilende vesen. 

-Hun er en fantastisk hjelpsom dame, 

og en god ambassadør for Sarpsborg 

i det norske miljøet i Minnesota. Det 

norske samfunnet der borte er stort og 

samholdet er overveldende for den som 

har opplevd det. Det er mye entusiasme 

for Norge og som nordmann blir man 

tatt imot med åpne armer, forteller Helge, 

som via bekjente fikk kontakt med 

Leslee da han skulle holde kunstutstilling 

i Minneapolis, Minnesota. Siden har 

de holdt kontakt. 

-Hun har sikkert amerikansk rekord i å 

besøke Sarpsborg, sier Marit med et smil 

og passer på å skryte litt av Leslee. - For 

sine gode gjerninger i å styrke båndene 

mellon Norge og USA har hun fått Kongens 

fortjenestemedalje. Hun er også hittil 

eneste æresborger av Sarpsborg, og er 

stadig aktiv med å promotere Sarpsborg 

i det norske miljøet i Minnesota, legger 

hun til. 

-Det er forresten ille strenge regler for 

når man kan ha på seg Kongens forjenestemedalje, 

det er bare til spesielle dager - 

litt uamerikansk spør du meg, sier Leslee 

med et lurt smil. 

Looking for sarpings 

Programmet under besøket er som vanlige 

fullpakket for den aktive damen. 

Hun skal i konfirmasjonen til slektningen 

Michelle Lanne i Sannesund, og under 

dagene hun er i Sarp besøkes slekt og 

venner og nye forbindelser knyttes. Hun 

skal også en tur innom Jan Engsmyr og 

dessuten møte en norsk dame oppvokst 

på Kurland. Hun bor i Houston Texas 

og er sarping på sin hals, og jobber med 

slektsgranskning for amerikanere med 

norske aner. 

Leslee har etterhvert fått til et fabelaktig 

nettverk av personer på begge sider 

av dammen, og skal man drive business, 

finne fram i Minnesota eller lete etter 

slekta “over there” er hun gull verdt. Hun 

har også bidratt til en rekke tiltak som går 

på kontakt mellom Sarpsborg og Minnesota, 

som besøket av skolekorpset fra 

Grand Forks ved 17 mai for tre år siden. 

-Jeg har masse tid, er frisk som en fisk, 

jeg har mye å gi og stiller meg til rådighet 

for Sarpsborg, så bare kom igjen, jeg jobber 

“for free” sier Leslee engasjert. Hun 

har arbeidet med kommuniksajon i Minnesota 

State helt til hun gikk av med pensjon 

for et par år siden. Hun er også aktiv 

med å promotere Sarpsborgdistriktet mot 

ulike organisasjoner og grupper i Amerika. 

Bare i Minnesota er det 800.000 personer 

som betrakter seg som norske av 

opprinnelse, i USA totalt er det mange 

millioner. 

-Sarpsborg er en vikingby, det er en historisk 

by med mange gleder, sier hun. Og 

hun synes gjerne at man burde spille mer 

på målrettet tilrettelegging for turisme 

basert på historie. En kopi av Tuneskipet 

burde byen forlengst hatt. 

-Jeg er stadig på utkikk etter Sarpinger i 

USA, sier hun, og drømmer om å troppe 

opp med en hel gjeng amerikanere på 

byjubileet i 2016. 

Lakselaget! 

Amerikanere elsker foreninger og organisasjoner 

og det norske miljøet er intet 

unntak. Det finnes torskeklubber, brunostklubber, 

vikingklubber og mye annet, 

tilsammen over 400 ulike foreninger for 

norskamerikanere. Felles for de alle er 

at de er drevet eller dominert av menn. 

Leslee derimot har vært med på å dra 

igang en spesiell forening, kun for kvinner, 

ved navnet Lakselaget! Dette er en 

veldedig organisasjon med et tak på 125 

medlemmer som jobber med ulike prosjekter. 

Hver første lørdag i perioden oktober 

til mai møtes de “norske” damene 

for å snakke om ulike temaer og spise 

norske fiskeretter. 

-Vi har blant annet stipendordninger for 

unge damer som vil reiser over til USA 

for å utdanne seg eller få yrkespraksis, og 

vice versa. Vår aktivitet er i utvikling og 

vi mottar gjerne søknader fra sarpejenter 

som vil ut og oppleve noe annet, forteller 

Leslee. Man vurderer også å starte med 

å arrangere “matchmaking”, for de som 

kunne tenke seg å finne en venn blant 

likesinnede “over there”. 

Leslee er også sterkt engasjert i en 

forening som hjelper synshemmede med 

å oppleve skiglede, gjennom en rekke 

veldedige skirenn over hele USA. Tilta- 

Hos Kongen: Røtter i Norge og Sarpsborg: Leslee Lane Hoyum er sarping på sin hals og har ikke bare fått Kongens 

fortjenestemedalje for sin innsats for å knytte vennskapsbånd mellom Norge og USA, hun er også æresborger av Sarpsborg. 

28 29 


ket heter “Ski for Light”. - Her har en 

sarping av dimensjoner, Erling Stordahl, 

vært en ledestjerne for mange. Hans engasjement 

og det han oppnådde er det 

mange som kjenner til i USA, sier Leslee. 

Møttes i Kirken 

På spørsmål om hva som driver mange til 

frivillig og veldedig arbeid svarer Leslee 

at noe av forklaringen ligger i et opprinnelig 

sterkt kirkelig miljø med godt 

samhold, slik det ofte ennå fungerer på 

enkelte småsamfunn i Norge. 

-Da folk utvandret var ofte kirken det 

eneste stedet man fikk kontakt med 

landsmenn og likesinnede. Kirken og 

søndagene var viktige treffsteder og fylte 

de fleste sosiale funksjoner, slik den sikkert 

gjorde i Norge i gamle dager, forteller 

Leslee. Fortsatt er kirken viktig 

for mange nordmenn og det holdes ennå 

gudtjenester på norsk i Minneapolis. I 

hennes hjemby står Metodistkirken sterkt, 

slik den også i mange år har gjort i 

Sarpsborg og Østfold ellers. 

I det hele tatt er det ikke lett å bevege seg 

omkring i staten Minnesota uten å støte 


på norske navn i gater, butikker og bedrifter. 

Her ligger gater med norske navn, 

som Floyd B. Olsen Highway, og innen 

amerikansk politikk og samfunnsliv er 

det en rekke eksempler på at nordmenn 

har spilt en viktig rolle. 

-Det er ikke bare Elliot Ness, politimannan 

som sloss med gangstere i Chicago, 

her er kongressmenn og industriledere 

som samtidig er stolte og synes det er 

viktig å delta i et norsk fellesskap, et godt 

nettverk for den som vil ut og se verden 

eller ønsker å utrette noe, sier hun. 

Gode ambassadører: Leslee Lane Hoyum og Christin Haugen Koonce hilser på ordfører Jan Engsmyhr. – Disse to 

damene er flotte ambassadører for Sarpsborg. Vi skal sørge for å ta godt vare på de, sier ordfører Jan Engsmyhr. 

Leslee og andre flotte sarpejenter: I Michelle Lannes nylige konfirmasjon i Bakkegata: (f.v.) Ine Webjørnsen (datter av Ann Kristin), Ellen Arendt (tidl. Lanne –søster til Rolf Lanne), 

Michelle Lanne( - datter av Rolf Lanne)v, Dina Lanne, Lisa Arendt (datter av Ellen), Leslee Ellen Hoyum Lane, Gry Lanne (-gift med Rolf Lanne), Ann Kristin Webjørnsen. Foto: 

Rolf Lanne. 

•••

Slipp barna løs, 

det er høst 

Nå kommer den beste tiden i naturen, og ta gjerne med de yngste på tur. Moderne barn elsker å være ute. 

Skogens skole: - Gå til naturen og bli vis 

er et gammelt ordtak, og det er fortsatt 

like sant. På høsten skjer det mye spennende 

i naturen, det er forandringens tid. 

Fugl er på vandring, fisken er feit og skal 

gyte og mye rart skjer, ja det meste endrer 

seg, det er forberedelse inn mot vinter. 

Det er også mye bær og sopp å hente, naturen 

er rik og vi kan høste av overskuddet. 

Å være ute er jo også sunt, det er det 

vi er skapt for, og med riktig utstyr får 

man mer glede ut av turen, sier Ole Jan 

Brukvangen hos G-sport på Amfi Borg. 

Han synes det er flott at så mange foreldre 

starter med å ta barna ut på tur i ung 

alder. Det er noe man får glede av hele 

livet, og man kan ikke starte for tidlig. 

Skikkelig utstyr 

-Turen trenger dessuten ikke å være 

så ille voldsom, det er en myte at man 

trenger å slite og bære tungt. Start gjerne 

med en dagstur, og ha bare litt i sekken, 

men ta gjerne med soveposen til rasten 

og ta gjerne ofte pauser, gjør det til en 

lek å finne steder i naturen, snakk om ly, 

varme og terreng, varm en kopp solbærsaft, 

skap kos og stemning, sier Ole Jan. 

Skal man gå en time eller to og kanskje 

til og med overnatte kan det være lurt å 


gi barna ett konkret mål å gå etter når det 

gjelder hvor langt man skal. “Ti kjeks” 

er et gammet knep. Man starter ved å si 

at vi skal gå “ti kjeks”, og spiser de opp 

etterhvert, barn liker håndfaste ting, at de 

maser er ofte fordi de ikke får skikkelig 

svar. 

Skal man ut på en lengre tur og ha med et 

par kilo i sekken gjelder det å ha en sekk 

som belaster ryggen riktig, fottøy som 

holder deg god og varm, en god sovepose 

og kanskje et telt som er lett å bære og 

sette opp, alt dette handler om å legge til 

rette for gode opplevelser. 

-Det er forresten ingen dum ide å la 

barna pakke selv. Det er en god skole, og 

hvorfor ikke ta de med i butikken, barn 

har ofte god fornuft når det gjelder egne 

behov, sier Ole Jan. 

Skog og hav 

Av flotte steder i Sarpaborg distriktet 

trekker Ole Jan fram Ågårdselva, i slutten 

av November gyter laksen i hopetall. 

Ved Børtevann og i skogsområdene omkring, 

samt i Rakkestadområdet er det 

også mange naturperler, å sykle på skogsveier 

er veldig koselig. Det er også 

fint å være ved havet på høsten, det er jo 

nå det er mye fisk å få, og hvorfor ikke 

ta med et telt og ta en overnatting på en 

av øyene. 

-Det er ikke helt umulig å ta et lite bad 

heller, om man har en god sovepose å 

krype ned i, sier Ole Jan. 

Å få en vellykket tur handler mye om å 

legge til rette for barn, ha med aktivitetsskapende 

utstyr, som fiskestang, lommelykt, 

kanskje tegneblokk og kamera. Er 

man så heldig å få en fisk, kan det være 

kult å grille den på bål, men man kan 

også lege den i en gjennom¬siktig brødpose 

med vann i og studere den levende! 

Så kan den få lov å komme tilbake til 

mamma og pappa igjen når man har tellet 

finner og sett på skjellene, munnen og 

øynene. Prøv gjerne å tegn den! 

-Barn liker også å klatre og gjøre ting, 

å ta med et kraftig tau og henge over en 

grein kan være suksess. Det går også an 

å lage en hinderløype eller to, ta med pil 

og bue eller en liten sag, og lage en liten 

gapahuk med en pressenning til bålet. 

Telt er så absolutt å foretrekke skulle 

det bli regn, men å sove under åpen himmel 

er spennende, etter kveldskos ved 

bålet. Høsten er fantastisk, sier Ole Jan 

Brukvangen ved G-Sport på Amfi Borg. 

40 41 


En kort avstikker fra E6 rett over svenskegrensa ligger Dynekilen, en vakker, stemningsfull og velkjent fiskeplass for sjøørretentusiaster. 

Slaget i 

Dynekilen 

-Det ærn’te så lett å vade her, det er 

mye gø’re på bånn, sier Sjur Økland fra 

Sarpsborg. Han står til anklene og vel så 

det i det typiske mudderet som preger 

bunnen og strendene i den innerste delen 

av Dynekilen. Et næringsrikt bunnfall fra 

sommerens overskudd i havet, som med 

tidevann og vind havner i det innerste 

bassenget i den lange fjorden. 

-Men det er det som gjør fisket ille bra 

her, sier han og lader leppa med en kjempestor 

snus. Han er i slag. 

Fiske på leirgrunn 

Sarpsborg Magasinet var vært med to 

sarpinger til Dyne’. Trond Eriksen og 

Sjur Økland, øyagutter med sjøørret på 

hjernen. Dynekilen er et av guttas beste 

steder og på slutten av høstsesongen 

snakkes det ofte om “Slaget i Dynekilen”. 

Da vi var med hadde et massivt regn i 

dagevis nok tatt motet fra det vanlige 

gode oppmøtet av østfoldinger. Kun to 

sarpinger og en haldenser var dynekilne 

og klare for å møte den svenske flåten av 

store gytmodne sjøørret. 

Fisket foregår på nøyaktig samme sted 

som der Tordenskjolds soldater for 292 

år siden rodde seg inn på og massakrerte 

en dårlig sikret svensk flåte, og dermed 

satte en stopper for Carl XII’s offensiv 

mot Fredriksten i Halden. Slipper vi fantasien 

løs er kveldens fiskersoldater også 

Reker i kraftige farver kan 

gjøre susen på høsten 


utstyrt med fekteutstyr, på avstand ikke 

så ulikt datidens håndvåpen, og her var 

Petter Wessel forøvrig i verdensklasse. 

-Under både starten og slutten på sesongen 

i Sverige og Østfold er fisken å finne 

på muddergrunnene, med en stor bekk i 

nærheten som her er det det vi kaller en 

hot spot. Og når de kommer tilbake fra 

sjøen etter sommeren er de i betraktelig 

bedre kondisjon enn om våren, sier Sjur, 

som har jaktet på sjøørret i Østfold og 

Bohuslän i 30 år. 

Stemningsfullt sted 

-Her i den innerste delen er kilen er vid 

og grunn, her er det god plass til fiskere 

på begge sider. I Dyne’ fisker jeg hele 

sesongen gjennom, når fisken trekker 

seg utover til leopardbunnen er det bare 

å følge etter. Kilen har mange biotoper, 

sterke strømmer og ytterst en øygruppe 

ved Løkholmen der fisken kruser i sommernatta, 

forteller Sjur. 

Dagen før hadde Sjur tjuvstartet og hatt 

gleden av å sette 19 gyllen¬brune og 

blanke tilbake til brakkvannslagunen. 

Utover denne ettermidagen drar gutta inn 

9 stykker langt under svensk minstemål 

(45 cm), og mot skumringen fantaseres 

det om de skikkelig store. Mange har 

sett de i sommer, ofte flyvende, de burde 

være godt gytemodne nå. 

-Hvorfor fisken hopper mye her er det 

ingen som vet. Det er alltid en utrolig 

stemning her inne mellom høye fjelle 

og krokete furuer. Noen ganger er det 

lav skodde som fra fordums kanoner, 

fisken kan komme svevende over tåka i 

ville spøkelsesaktige svev, forteller Sjur. 

På klare høstdager med blå bris hopper 

fisken ofte omkring deg med den karakteriske 

“vrrr-vrrr” lyden fra halen, som 

en gledespropell. 

I dag, når veggen av regn plutselig går 

over i dusk ser vi gutta bedre der ute, de 

har fått den spesielle mudder¬gangen. 

Som stive soldater vrikker de seg løs og 

siger framover som gallionsfigurer fra en 

tapt flåte. 

Selvbundne fluer: Fluer til sjøørettfiske, kunstig mat med 

lurekrok, bundet av mesteren sjøl, Sjur Økland. 

46 47 


»»»

Den store tar 

-Det ser ut som om fisken har nok mat, 

det er grå strandreker overalt, fisken koser 

seg og tar forsiktig, forteller Sjur, som 

etter noen nye vak å dømme får øye på en 

klynge av fisk som siger innover. - Rart 

det der med sjøørreten, jeg tenker ofte på 

en sekstenmeter i fotball når det gjelder 

en stim. Får du flua innafor denne magiske 

ramma er sjansene store! Han setter 

på en CDC-reke, en ufortynget lodden 

pusete en i sterk oransje, og legger den 

foran det første vaket. 

-Ja den likte’n ja, roper Sjur ivrig idet 

fisken tar reka. Sekundet etter kaster ørreten 

seg akrobatisk baklengs utover og 

havner på ryggen så spruten står. Etter 

det voldsomme stuntet er forestillingen 

fort over og Sjur hilser pent med lua i det 

en stor hunnfisk gir seg hen og lener seg 

komfortabelt tilbake i håven. Hun vet det 

ikke er fa’li. 

-Hmmm det var rart, kan være at noen 

har hatt henne på snøre tidligere i uka. 

Alle jeg kjenner kjører no-kill her, sier 

han. I løpet av en time går det på flere 

vakre fisk fra samme brudefølge. De er 

alle lett brune og i god kondisjon. Når det 

er i ferd med å mørkne og fisket dabber 

av tar enda en hunnfisk på reka til Sjur, 

litt slankere og blankere enn den første. 

- Kanskje tvillinger dette her, søstre fra 

Strømstad, jeg trodde et øyeblikk det var 

samme fisken, sier han og lar henne gli ut 

av hendene. 

Maursverming sommerstid 

Det er ikke bare på høsten Dynekilen har 

spennede fiske å by på. Helt fra vårparten 

til sommervarmen midtsommers driver 

ørreten ut på dypere vann er det godt 

fiske her. Flere steder er fjorden mer enn 

10 meter dyp og fisken drar nok ikke ut, 

men kan være vanskelig å finne. 

-Fordi den er næringsrik og varm, og har 

dyp forbindelse med havet dukker det 

opp mange fiskearter her. Når solgangsvinden 

tar tak og kilen blir til en salt, 

klar og varm lagune kommer horngjel, 

makrell og havabbor for å meske seg i 

akvariet, sier Sjur, som i fjor på under en 

time dro to kasser makrell på 60 centimeteres 

dyp! 

Blir det for vamt kan det midt på sommeren 

bli oksygenmangel og stinkende gasser 

innerst. - Fisken er da litt lenger ute 

og spiser småsild. På de smale stedene 

lenger ute og ved Løkholmen Camping 

Går fri: En sjøørret fra Dynekilen har falt for en Runars Deciever en dag i august, men den er under det svenske minstemålet på 

45 cm og går fri. 

før turistene kommer er det veldig bra 

fiske, sier Sjur. 

Siden Dynekilen er bare 5 minutter fra 

E6 kan det alltid være lurt å stoppe, gå ut 

på fjellet og speide etter vak. - Midtsommers 

kan det være enorme sverminger av 

maur og humle her, da knytes tørrfluene 

på og spenningen er på topp. Dynekilen 

er en over fem kilometer lang fjord som 

skjærer seg nordøstlig inn i den nordre 

bohuslenske kysten. Det er høye skrenter 

på begge sider av et trang innløp, som 

flere steder er bare 100 meter bredt. Innløpet 

fører til et trekantet basseng som er 

omringet av høye, skogkledte skråninger, 

innerst i fjorden flater landskapet ut i 

dyrket mark, der gården Dyne på kart 

fra Tordenskjolds tid tid lå ved en holme, 

i dag trolig der golfbanen ligger. Den 

gamle E6 traseen fra før 1950 kan ennå i 

dag sees helt nede langs vannet. 

-En sjøørret fra Dynekilen har falt for en 

Runars Deciever en dag i august, men 

den er under 45 cm og går fri. 

-Høye fjell og urgamle furuer gir 

Dynekilen en vill, tidløs atmosfære. 

-Slaget i Dynekilen, Tordenskjolds soldater 

svinger kårdene i regnet. 

-Tre våte musketerer mellom slagene, 

f.v. sarpingene Trond Eriksen og Sjør 

Økland og Steinar Bergstrøm fra Halden. 

-Fluer til sjøøretfiske, kunstig mat med 

lure krok, bundet av Sjur Økland 

Tre musketerer: Tre våte musketerer i Dynekilen mellom slagene, f.v. sarpingene Trond Eriksen og Sjør Økland og Steinar Bergstrøm fra Halden. 

På rekke og rad ligger fjorder og viker, skjærgård og øyer. En ny E6 bærer deg til det gode sjøørretfisket på rekordtid 

Østfold og Bohuslän 

-ny gullkyst for sjøørret 

-Mitt fiskerike går fra Saltnes i Råde via 

Hvalerøyene og Skjeberg, videre over 

grensa med Dynekilen og helt ned til 

Fjällbäcka i Sverige. Det stopper egentlig 

ikke der, men det holder for meg, forteller 

Sjur Økland, som foruten å fiske sjøørret 

et stort antall dager i året har hatt flere 

oppdrag som fisker og los under filminnspillinger 

på Svenskekysten. Hans motto 

er å smi mens jernet er varmt, å komme 

seg ut når forholdene er lovende. En god 

dag for sjøørretfiske kommer aldri igjen. 

Våren kommer sydfra 

Svært mange sjøørretfiskere er kjent med 

selveste grumplassen, brua ved Resø, der 

folk med stenger står i kø for å fiske i 

den varme tidevannsstrømmen fra reservatet 

på Galtölera, når fisket slippes løs i 

Sverige den 1. april. 

-Det var på disse varme grunnene jeg 

ble født som sjørretfisker for 30 år siden. 

Siden har jeg gått på oppdagelsesferd i 

det svenske kystlandskapet, og funnet 

stadig nye steder, sier Sjur. Han bruker 

ofte Google og studerer karter på kys- 

tområdene, ser etter laguner og steder 

med gode tidevannstrømmer. –Tidlig 

på sesongen er Sjur som regel å finne i 

Sverige, gjerne tidlig på morgenen, og 

med lette små streamere og reker på intermediate 

line, som fiskes pent og rolig. 

Lyset og varmen setter fart i matfatet og 

fisken kommer fra alle kanter for årets 

første måltid. 

-Det beste vår-fisket skjer som regel når 

det er mye is eller en sen vår, slik at isen 

på leirgrunnene går like etter 1. april, da 

48 49 


»»»

lir det mer smell på sakene og full bonanza 

mange steder. Når våren kommer 

litt senere blir det heller ikke den verstingkøen 

av vårkåte fiskere ved Resø, 

som Sjur heller besøker senere på året. 

Det gode fisket på grunnene varer gjerne 

i 3-4 uker. Etter dette vil fisken oppsøke 

steder lenger ut, større strender og videre 

bukter og bassenger med 1-2 meters 

dyp lenger ut i skjærgården, gjerne med 

såkalt med leopardbunn. 

Alltid ponton’ 

Bortsett fra i Dynekilen bruker Sjur 

alltid pontongbåt, ofte med motor, først 

og fremst for å komme seg raskere og 

lettere fram over vanskelig vadbare mudderflater, 

og til øyer og viker uten vei i 

ytre deler av skjærgården. 

-Ofte er det private veier og hytteeiere 

med i bildet. I Norge er det en jungel av 

stakittgjerder og annet rask som fort river 

opp vadebuksa. Pontongbåt er også topp 

å fiske fra, selv om det mange steder er 

strømmer og steder der det er en fordel å 

forlate båten, forklarer Sjur. 

Når vannet sommerstid etterhvert stiger 

mot badetemperatur er det mye mat i 

havet. Da leter han etter fisken på steder 

med god strøm og mye tilgang på mat. 

Gjerne på nes eller sydspisser av øyer 

der kyststrømmene drar forbi. Her vil 

han trekke fram Hvaler som gunstig, 

men også omkring skjærgården sør for 

Strømstad. 

Vill atmosfære: Høye fjell og urgamle furuer gir Dynekilen en 

vill, tidløs atmosfære. 

Det har også blitt et langt bedre fiske i 

Østfold de siste par år, det bl.a. har vært 

spennende å fiske på sommeren etter 

solnedgang, da skjer det mye rart. I fjor 

fikk jeg flere store to ørreter i Skjeberg, 

og det var jeg ikke alene om. 

-Det er jo også en kortere tur enn å dra 

nedover i Sverige, sier Sjur. 

Leire og svaberg 

Sjur fisker grovt sett med fire fluetyper, 

streamer og reke på de grunne områdene 

tidlig på året og på høsten, og jiggy og 

en enkel hackelvariant a la Hvaler-flua 

“utaskjærs”. Han fisker alltid intermediate 

og varierer heller tyngden og størrelsen 

på flua. 

Det virker som det er mindre børstemark 

å finne på østsiden av Oslofjorden, dette 

kan ha å gjøre med bunnforholdene. Det 

er mye svaberg og leirbunn, og relativt 

mindre store steiner og leopardbunn 

enn andre steder. -Jeg tror det er mer 

børstemark lenger ut på de eksponerte 

stedene, men ofte fisker vi ikke her på 

den tiden sjøørreten er lettere å få innerst 

i skjærgården. 

Østfold har en rekke kiler av samme 

støpning som Dynekilen, som Sponvika, 

Skjebergkilen, Tosekilen, Torsneskilen 

og Røssneskilen. På alle disse stedene 

er det godt fiske innerst fra høst til vår 

på grunn av mye brakkvann. Utover forsommeren 

trekker fisken ut til steder som 

Flatskjæra, Dusa, Slengeskjæra og Karlsøya 

med utrolig fint fiske omkring øyene 

på forsommeren og høsten. 

Ennå noen gåter 

-Også noen sommerkvelder kan det 

være godt fiske, men da til tider uten 

badetemperatur, sier Sjur. Midten av 

Hvalerøyene fungerer som en stopper 

for ferskvannet fra Glomma, her er det 

“kilefiske” på innsiden og gode steder på 

utsiden med kjølende strømmer om sommeren. 

Vinterstid kan en varm kyststrøm 

og isfrie forhold bety knallfiske, her er 

særlig Spjærøy et populært sted. 

Men det hender Økland må kaste inn 

håndkleet når fisken er selektiv og det er 

vanskelig å finne ut av hva den tar. Sommerstid 

kan det være store sverminger av 

micro-børstemark og både ørret og flyndrer 

går berserk i overflaten. 

Tidlig på året kan det være horngjellarver 

den tar, de er små som synåler og 

ligger og slår med halen i vannfilmen. 

Da kan sjøørreten være umulig å få til å 

ta, og denne flua er ennå ikke bundet, så 

langt han vet. Som regel er ørreten ikke 

så vanskelig, matfatet er variert og ørreten 

er ikke kresen. 

-Det handler mer om å treffe den på riktig 

dyp, og fiske mye, sier Økland, som 

forøvrig kjører 100 % no-kill. Først og 

fremst fordi han ikke liker fisk. 

Oppsving for sjøørrett: Fiskeforvalter Leif Roger Karlsen ved Fylkesmannens miljøvernavdeling viser gytemoden hunnfisk fra en 

bekk i Østfold 

Mindre sur nedbør, redusert forurensning i bekkene, færre vandringshindre og storstilt restaurering 

av gyteplasser har gitt eventyrlige mengder sjøørret de siste år. 

Sjøørret boom 

langs kysten 

Sterk innsats og bedre miljø har gytt fantastisk fiske 

Spenning i høstkvelden: Fluefisker i den våte armé må bytte flue og får det så travelt at han biter av fortommen. 

50 51 


»»»

-Fra alle kanter meldes det om et godt 

sportsfiske. Det er stor oppgang i bekker 

og vassdrag og stadig mer yngel å se i 

bekkene, sier fiskeforvalter Leif Roger 

Karlsen ved Fylkemannen i Østfold til 

Alt om Fiske. Karlsen tar av seg hatten 

for frivillige lag og foreninger som gjennom 

mange år har lagt ned en utrolig 

innsats for å gjøre livet lettere for sjøørreten. 

- Nå kan de fiske med ære og samvittighet 

og glede seg over å ha gitt liv tilbake til 

mange døde bekker og nye strekninger, 

sier Karlsen. Som leder for Fagrådet for 

laks og sjøørret i Oslofjorden og Skagarrak 

har han en pådriverrolle, og bl.a. i 

forbindelse med utbygging av E6 sørget 

for å tale fiskens sak. Karlsen har også 

skaffet offentlig finansiering til en rekke 

restaureringsarbeider. 

Preventivt arbeid 

-Vi har jevnlig god kontakt med fiskerne 

og hører stadig om store fangster, sier 

Karlsen. Hyttefolket tar også for seg 

av godbitene som svømmer omkring 

i skjærgården, og stadig mer på stang 

enn med garn, noe som er gledelig, sier 

Karlsen. Hvert år har det vært overflyvninger 

med helikopter for å få bukt 


med ulovlige garn. Jevnlige drypp i 

media med historier om store bøter og 

inndragning av utstyr har også virket preventivt. 

-Østfold politiet har fått øremerkede 

midler til å følge opp miljøkriminalitet, 

dette ser også ut til å ha ført til økende 

fokus, sier Ole Skibstad ved Hvaler 

Hvaler lensmannskontor. Iherdig arbeid 

fra ildsjeler for å få bekker og vassdrag 

inn på plankartene i kommunene ser også 

ut til å ha gitt resultater. 

Vil registrere fangster 

Det er lite forskning på sjøørret, men det 

gjøres et standarisert strandnotfiske i regi 

av Havforskningsinstituttet. Dette omfatter 

flere marine arter og har foregått i ca 

30 år, på 21 faste lokaliteter og til samme 

tid på året. Her viser statistikken en klart 

økende tendens for sjøørret fra år til år, 

fangsten av sjøørret var i 2008 historisk 

høye, ved ett enkelt trekk ved Hvaler ble 

det fanget over 50 individer. 

-I år skal vi forsøke å få til en prøveordning 

der vi bruker utvalgte sportsfiskeres 

fangstdagbøker for å få mer kvalitativ 

informasjon om sjøørretbestanden, sier 

Leif Roger Karlsen. Han tror sjøørreten 

har fått mindre konkurranse om næring 

siden det står dårlig til for torskens del 

i samme område, samtidig som det har 

blitt mindre predasjon på sjøørretsmolten. 

Det rapporteres forøvrig om en økende 

mengde sjøørret under minstemålet. 

Strengere i Sverige 

I motsetning til i Norge, hvor minstemålet 

er 35 cm, er minstemålet for 

sjøørret i Sverige 45 cm. Det er lovlig å 

fiske fra og med 1 april og ut september. 

Det er ingen fredningssoner ved bekke- 

og elvemunninger som i Norge, men etter 

1. oktober er alt fiske i sjøen forbudt 

på en rekke områder der sjøørreten oppholder 

seg. Dette betyr at man heller ikke 

kan fiske etter torsk, etc på disse steder. 

Dynekilen er en av disse. 

Det hersker også gjenerelt strengere 

strafferegime i Sverige for den som blir 

fersket med fersk fisk under “måttet”. 

Det er smart å ikke friste skjebnen, ta 

heller bilde av fisken. 

Vær også klar over at alle sjøørretbekker 

i Østfold har en generell frednings¬sone 

på 100 meter fra utløp, og at noen bekker 

kan ha en større frednings-sone. 

•••

Sarpsborg Magasinet 4-2010 - borgvin

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?