BUSKERUD: Elstøen gartneri i Hole bruker jorddamping i stedet for ...

Varm damp under trykk i seks minutter sørger for at de sju øverste
centimeterne av jordlaget varmes opp til 70 grader. Det er nok til
å drepe ugresspirene i jorda.
BUSKERUD: Elstøen
gartneri i Hole bruker
jorddamping i stedet for
sprøyting. Teknikken har
vist seg effektiv både mot
ugras, sopp og sjukdommer.
Men den er kostbar.
2
Steinar Sund
E
lstøen gartneri dyrker
spesialsalater på
friland og er spesielt
kjent for ruccolasalaten, som
er deres største produkt.
Gartneriet har totalt 1700
dekar med salat. Av dette er
200 dekar ruccola. I stedet
for å bruke plantevernmidler
i salatproduksjonen, har
gartneriet valgt å bekjempe
utøyet med damp.
– Dette er ingen ny teknikk.
Den er brukt lenge i drivhus,
forteller daglig leder
Gjermund Kristoffersen.
Seks centimeter
Jorddampemaskinen sender
damp fem til seks cm ned i
Maskinen er tilkoplet vanningsanlegget og stenger og stopper
vanntilførselen etter behov. Vannet kokes om til damp før det
føres gjennom pannene og ned i jorda.
jorda, som varmes opp til om
lag 70 grader. Varmen gjør
at ugras og spirer dør, slik at
salatplantene i ettertid kan
starte veksten uten konkurranse.
– Dampingen er det siste
vi gjør, og jorda må kjøles
ned igjen før planting. Vi kan
ikke frese jorda etter dampingen,
da er vi like langt. Vi
slipper å bruke sprøytemidler
og sprøyter i det hele tatt
ikke mot ugras. Dampingen
Bedre gardsdrift 5–10

hjelper også mot sopp og
sykdommer. Det finnes få
begrensninger for jorddampingen.
Den kan brukes til
mange vekster, egentlig det
meste som ikke går dypere
enn 5-6 cm ned i jorda. Tek-
bort ugraset
Daglig leder
ved Elstøen
Gartneri,
Gjermund
Kristoffersen,
viser hvor fint
ruccola-salaten
gror når jorda er
bearbeidet med
damp.
nikken er ikke aktuell for
gulrot, sier Kristoffersen.
Kostbart
Ugrasbekjemping med damp
krever store investeringer.
Maskinen koster rundt
800 000, og den er heller ikke
spesielt billig i drift.
– Den bruker 40 liter diesel
i timen, så man kan jo alltids
diskutere hvor miljøvennlig
dette egentlig er.
Kristoffersen tror nettopp
prisen har skremt bort mange
fra å bruke denne metoden.
Metoden kan også brukes til
korn, men der blir kostnadene
større enn inntektene,
og teknikken er derfor i praksis
utelukket. Kål gir også for
dårlig fortjeneste per kvadratmeter
i likhet med flere
andre slag hvor det er billigere
å bruke sprøytemidler.
Dampemaskinen er godkjent
som økologisk metode. Til
tross for det får ikke Elstøen
lov å bruke betegnelsen
”økologisk” om sin produksjon.
Det skyldes at gartneriet
bruker kunstgjødsel.
Snegler seg fram på egenhånd
Gartneriet har tre dampemaskiner
som er produsert
i Frankrike av Regero. Maskinene
arbeider forholdsvis
selvstendig ettersom det ikke
er nødvendig med en fører
på plass hele tiden. Når maskinen
er ferdig med en rad,
stopper den automatisk og
blir stående til noen kommer
og snur den. Dermed tar den
fatt på neste rad. Kapasiteten
er 60 m 2 per time.
Maskinen beveger seg ikke
raskt. Den flytter seg et lite
stykke, plasserer de to dampepannene
på riktig plass
over jorda og blir stående i
flere minutter. Maskinen er
tilkoplet vanningsanlegget,
og får vann herfra automatisk
under dampeprosessen.
Maskinen kopler vannet av
og på automatisk. Vannet
kokes opp, og når det er kokt
om til damp, slippes dampen
ned i pannene som presses
ned i jorda, en prosess som
tar om lag seks minutter. Når
varmepannene løftes igjen,
stiger det varm damp opp
fra jorda og legger seg som
et røykteppe over maskinen.
Så flytter den seg et stykke
fremover og starter samme
prosedyre på nytt.
– Den bruker halvannen
time på hver rad. Radene er
40-50 meter lange. Det er få
begrensninger på bruken av
maskinen. I praksis er det
mulig å la den stå mer enn
seks minutter på hvert sted
slik at dampen kan trenge
enda dypere ned i bakken,
forteller Kristoffersen.
Bedre gardsdrift 5–10 3

Energikrevende
Termisk ugrasbekjempelse
har sine fordeler, men
teknikken er kostbar og
derfor lite utbredt. Den
største ulempen er høyt
energiforbruk.
Jorddamping er en av flere
metoder som i dag er i bruk
for termisk bekjempelse av
ugras og plantesykdommer.
Både sterk varme og sterk
kulde har som effekt at cellemembranen
i ugrasplantene
skades på en slik måte at
cellevæsken renner ut. Resultatet
er at planten visner.
Kuldebehandling er ingen
vanlig metode. Derimot finnes
det flere typer av varmebehandling.
De to viktigste er
flamming og jorddamping.
Effektive flammer
Flamming kan utføres med
håndholdt utstyr, traktormontert
utstyr eller med
vogn som håndteres manuelt.
Det kan brukes en traktordrevet
flammeradrenser
eller flammeutstyr med bredt
deksel som behandler en hel
seng. Det finnes også flammeaggregat
for bredflamming
med en arbeidsbredde
på inntil sju meter.
Uansett hva slags utstyr
som brukes, så går flammingen
ut på at man styrer en
4
propanflamme
direkte mot
ugrasplantene.
Varmen fra flammene
går noen
få millimeter
ned i jorda. Plantene
utsettes for
temperaturer
mellom 500 og
1500 grader i 0,1
– 1 sekund. Dette
medfører at cellene
i plantene
sprenges og små
planter visner.
Ettersom denne
metoden bruker
åpen flamme
med eller uten
deksel, er det en viss risiko
for brann.
Dampen går djupt
Det er to typer jorddamping.
Dybdedamping hvor jorda
dampes helt ned til 25-30 cm
eller grunndamping hvor
bare de øverste seks til sju
centimeterne dampes. Dybdedamping
utføres ikke bare
for å fjerne ugras, men også
for å drepe sykdomsorganismer
og planteparasitter.
Metoden krever en del
forsiktighetsregler, ettersom
man her bruker varm damp
under trykk. Den stiller også
visse krav til utstyret, særlig
når det er snakk om selektiv
Maskinen arbeider sakte og bruker ca. 1 ½ time på hver rad. Radene måler ca. 50 meter.
ugrasbekjempelse. Metoden
kan brukes både til å drepe
ugressplanter og ugrasfrø.
Delvis økologisk
Jorddamping er svært energikrevende
og man kan med
rette spørre seg hvor klimavennlig
og økologisk den
egentlig er. Det store energibehovet
er en årsak til at det i
dag ikke er tillatt i økologisk
jordbruk å dampe jorda i
hele bredden. Stripedamping
derimot, er tillatt. Da dampes
kun selve planteraden, mens
ugraset mellom radene fjernes
med vanlige konvensjonelle
metoder.
Påvirkes av jordforholdene
Effekten av dampingen
avhenger både av hvor dypt
man greier å presse dampen
ned i jorda og av hvor lenge
man greier å holde temperaturen
i jordlaget over 70
grader. Jordsmonnet påvirker
også prosessen. Tunge jordarter
fører ofte til at dampen
ikke kommer dypt nok ned
og det gjør at effekten på
ugraset reduseres.
Forsker Helge Sjursen ved
Bioforsk Plantehelse forteller
at de har påvist temperaturer
fra 70 til bortimot 100 grader
ved jorddamping.
– Det er nok at temperaturen
blir rundt 70 grader for
å ta livet av ugrasfrø. Ellers
blir små ugrasplanter forvellet
av dampingen. Metoden
har imidlertid begrensninger.
Eksempelvis virker den ikke
på rotugras som kveke, forklarer
Sjursen.
Begrenset omfang
Jorddamping utføres i dag
i begrenset omfang. Rent
teknisk brukes metoden
med egne selvgående jorddampere
som er laget i litt
forskjellige utgaver. Noen har
innebygget vanntank, andre
er tilkoplet vanningsanlegget
på en eller annen måte. Det
finnes både traktormonterte
og selvgående maskiner.
Nye metoder under utvikling
En ny metode som er under
utvikling, er å frese og dampe
jorda samtidig. Skal man få
mest mulig effekt av denne
metoden, må jorda freses
minst 5-7 cm. Jordtemperaturen
må være på minst 80
grader. Dette innebærer at
dampingen ikke bør gjennomføres
når jorda er våt
eller kald. Da vil prosessen ta
altfor lang tid og energiforbruket
blir deretter.
Bedre gardsdrift 5–10