konfigureringshandbok-system-4.6-00060301 - EM Systemer

Kap 5A: Orientering 

Kap 5B: Drifts og systeminformasjon 

Kap 5C: Tilsyn og vedlikehold 

Kap 5D: Dokumentasjon 

DRIFTS OG VEDLIKEHOLDSINSTRUKS 

AUTOMATISERING OG SD-ANLEGG 

KONFIGURERING OG 

INSTALLASJONS HÅNDBOK 

Dok.nr: 0006.33.B.4.0301.01.00 

Konfigurering og installasjons håndbok 

for Hpc1000Net 

Gjelder til versjon HpcServer 04.06 

Utarbeidet av: RS 

Versjon: 01 

Dato, sist endring: 07.12.12 

Dato, utskrift: 07.12.12 

Side nr: 1 av 133 

www.emsystemer.no 

Conrad Mohrsvei 9A Telefon: 55 36 39 00 

5068 BERGEN Telefaks: 55 27 00 96

Konfigurering og installasjons håndbok Side: 2 av 133 

1.00 GENERELL BESKRIVELSE ........................................................................................................................................... 6 

2.00 INSTALLASJON AV SENTRAL ..................................................................................................................................... 7 

2.01 BESTYKNING AV SENTRAL ................................................................................................................................................. 7 

2.02 INSTALLASJON AV PROGRAMVAREN HPCSERVER VERSJON XXYY .................................................................................... 7 

2.03 HPCSERVER XXYY OPPBYGNING ...................................................................................................................................... 7 

2.04 OPPSTART AV SYSTEMET ................................................................................................................................................... 9 

2.05 AKTIVERING AV PROGRAMVERSJON .................................................................................................................................. 9 

3.00 KONFIGURERING AV DDC KONTROLLER UNITONE ........................................................................................ 11 

3.01 LISTING AV KONFIGURERINGS MULIGHETER FOR UNITONE ............................................................................................. 12 

4.00 HJELP TIL INNSTILLING AV REGULATORER ..................................................................................................... 17 

5.00 KONFIGURERING AV HOVEDPROGRAMMET .................................................................................................... 19 

5.01 SETUP FOR KALENDER SONENE ....................................................................................................................................... 19 

5.02 SETUP FOR ANALOGE SONER ........................................................................................................................................... 21 

5.02.01 Ikke definert ........................................................................................................................................................ 22 

5.02.02 Reg. .................................................................................................................................................................... 23 

5.02.03 Utetemp. ............................................................................................................................................................. 23 

5.02.04 M/aks. ................................................................................................................................................................. 23 

5.02.05 U/aks. ................................................................................................................................................................. 23 

5.02.06 2p. og 5p. komp. ................................................................................................................................................. 24 

5.02.07 Pref.+ ................................................................................................................................................................. 24 

5.02.08 Pref.- .................................................................................................................................................................. 24 

5.02.09 Pref.D ................................................................................................................................................................. 25 

5.02.10 Ekstern ............................................................................................................................................................... 25 

5.02.11 R-Uttrykk ............................................................................................................................................................ 25 

5.02.12 SUR T sone overstyring ...................................................................................................................................... 25 

5.02.13 Panel nr./panel modus ....................................................................................................................................... 25 

5.03 SETUP FOR SETTPUNKT STYRING ANALOGE SONER .......................................................................................................... 26 

5.04 SETUP FOR BELYSNING INNE I LOKALENE ........................................................................................................................ 26 

5.05 SETUP FOR SPESIALLASTER ............................................................................................................................................. 27 

5.06 SETUP FOR UTEBELYSNING .............................................................................................................................................. 29 

5.07 SETUP FOR MAKSIMALVAKT/EFFEKTREGULERING ........................................................................................................... 29 

5.08 SETUP FOR OVERSTYRING FUNKSJONER .......................................................................................................................... 30 

5.08.01 Setup for overstyring soner ................................................................................................................................ 30 

5.08.02 Setup for port vindu funksjoner .......................................................................................................................... 31 

5.08.03 Setup for solpåvirking funksjon .......................................................................................................................... 32 

5.09 SETUP FOR GENERELLE ALARMER ................................................................................................................................... 32 

5.10 AKSELERASJONSTIDENE/UTETEMPERATUR ..................................................................................................................... 37 

5.11 SETUP AV LEVERANDØR INFORMASJON ........................................................................................................................... 38 

5.12 ENDRING AV OPPSTARTSVERDIER ................................................................................................................................... 39 

5.12.01 Generelle oppstartsverdier ................................................................................................................................. 40 

5.12.02 Setup for ekstern styring ..................................................................................................................................... 42 

5.12.03 EIB Verdier ........................................................................................................................................................ 45 

5.12.04 Avlogg tids styring.............................................................................................................................................. 45 

5.12.05 ESPA 444 protokoll ............................................................................................................................................ 46 

5.12.06 Radiolink ............................................................................................................................................................ 46 

5.12.07 Dcp2000 ............................................................................................................................................................. 47 

5.12.08 Overstyring ......................................................................................................................................................... 47 

5.12.09 Touch screen ...................................................................................................................................................... 47 

5.12.10 DG10S fil format ................................................................................................................................................ 47 

5.12.11 OPC-verdier ....................................................................................................................................................... 48 

5.12.12 Aktivering ........................................................................................................................................................... 49 

5.12.13 Alarm behandling ............................................................................................................................................... 49 

EM Systemer AS


5.12.14 Bakgrunn bilde ................................................................................................................................................... 50 

5.12.15 EM Portal ........................................................................................................................................................... 50 

5.12.16 Kommunikasjons valg ........................................................................................................................................ 50 

5.12.17 Web server .......................................................................................................................................................... 51 

5.12.18 Brukerdefinert logg ............................................................................................................................................ 51 

5.12.19 Temperatur akselerasjon .................................................................................................................................... 51 

5.12.20 Grafisk visning ................................................................................................................................................... 52 

5.12.21 Modbus ............................................................................................................................................................... 52 

5.13 SETTING AV BRUKSSONER TIL PS/FAKS NR. .................................................................................................................... 52 

5.14 SETUP FOR EKSTERN STYRING ......................................................................................................................................... 53 

5.15 VERKTØY ........................................................................................................................................................................ 54 

5.15.01 Øyeblikksverdier for en Unit .............................................................................................................................. 54 

5.15.02 Sett komm. buffer verdier ................................................................................................................................... 55 

5.15.03 Rapport over filoverstyringsnøkler .................................................................................................................... 56 

5.15.04 Intern trådprioritering ....................................................................................................................................... 56 

5.15.05 Interntest ............................................................................................................................................................ 57 

5.16 SETT OPC SERVERE ........................................................................................................................................................ 57 

5.17 OPC KNYTNINGER .......................................................................................................................................................... 57 

5.18 OPPSETT FORBRUK .......................................................................................................................................................... 58 

6.00 MELDINGS OG PERSONSØKER PROGRAM HPCMESSENGER ........................................................................ 60 

7.00 IDRIFTSETTELSE OG UTTESTING AV SYSTEMET ............................................................................................. 65 

A EIBSERVER......................................................................................................................................................................... 66 

A.01 HVA ER EIBSERVER? ............................................................................................................................................... 66 

A.02 HENTING AV VERDIER VED OPPSTART ......................................................................................................................... 70 

B BESKRIVELSE AV DG10S FIL FORMAT ..................................................................................................................... 75 

B.01 GENERELT................................................................................................................................................................... 75 

B.02 FILSTRUKTUR .............................................................................................................................................................. 75 

C BESKRIVELSE FOR EKSTERN ROMSTYRING; OPPSETT, KONFIGURERING OG DRIFT ............................ 77 

C.01 GENERELL BESKRIVELSE ............................................................................................................................................. 77 

C.02 OPPKOBLING TIL EKSTERNT SYSTEM ........................................................................................................................... 78 

C.03 INSTALLERE INFORMASJONS FILER OG OPPSTARTSVERDIER ......................................................................................... 79 

C.04 SETTE OPP SONETYPER ................................................................................................................................................ 80 

C.04.01 Oppsett av T soner type ekstern ......................................................................................................................... 80 

C.04.02 Oppsett av P soner type ekstern ......................................................................................................................... 81 

C.04.03 Oppsett av E soner, setup for eksterne rom ........................................................................................................ 82 

C.05 GI INN RIKTIGE TEMPERATUR SETTPUNKT ................................................................................................................... 82 

C.06 ENDRE SETTPUNKT FRA ITV ....................................................................................................................................... 83 

C.07 ENDRE SETTPUNKT MANUELT ..................................................................................................................................... 84 

C.08 OPPSTARTBETINGELSER .............................................................................................................................................. 84 

C.09 HENDELSESLOGG ........................................................................................................................................................ 84 

D BESKRIVELSE AV CDEDITOR.EXE ............................................................................................................................. 86 

D.01 INTRODUCTION ........................................................................................................................................................... 86 

D.02 CDEDIT.EXE DESCRIPTION .......................................................................................................................................... 86 

D.02.01 Main window ...................................................................................................................................................... 86 

D.02.02 CDE-Week .......................................................................................................................................................... 87 

D.02.03 CDE-Year ........................................................................................................................................................... 88 

D.03 HOW TO USE CDEDIT.EXE WITH THE HPC1000NET .................................................................................................... 89 

E BESKRIVELSE AV HPCBACKUP ................................................................................................................................... 90 

E.01 INTRODUCTION ............................................................................................................................................................... 90 

E.02 HPCBACKUP DESCRIPTION .............................................................................................................................................. 90 

E.02.01 How to activate HpcBackup ............................................................................................................................... 90 



E.02.02 Settings and menus ............................................................................................................................................. 90 

E.03 HOW TO USE HPCBACKUP WITH THE HPC1000NET ........................................................................................................ 92 

F BESKRIVELSE AV UNITXX_DOWNLOAD.EXE ......................................................................................................... 93 

F.01 INTRODUCTION ............................................................................................................................................................... 93 

F.02 UNITXX_DOWNLOAD.EXE DESCRIPTION ......................................................................................................................... 93 

F.02.01 Unit type for download....................................................................................................................................... 94 

F.02.02 Version number .................................................................................................................................................. 94 

F.02.03 Com type ............................................................................................................................................................ 95 

F.02.04 Com no ............................................................................................................................................................... 95 

F.02.05 Baud rate ............................................................................................................................................................ 95 

F.02.06 Set delay ............................................................................................................................................................. 95 

F.02.07 Terminal ............................................................................................................................................................. 96 

F.02.08 Hotkey combo ..................................................................................................................................................... 96 

F.03 HOW TO USE UNITXX_DOWNLOAD.EXE WITH THE HPC1000NET .................................................................................... 97 

G TEKNISK BESKRIVELSE AV OPC ................................................................................................................................ 98 

G.01 INTRODUKSJON ........................................................................................................................................................... 98 

G.02 HVA ER OPC? ............................................................................................................................................................. 98 

G.02.01 Bakgrunn ............................................................................................................................................................ 98 

G.02.01.01 OPC Foundation .............................................................................................................................................................. 99 

G.02.02 OPC arkitektur ................................................................................................................................................... 99 

G.02.03 Publiserte OPC spesifikasjoner .......................................................................................................................... 99 

G.02.03.01 OPC Data Access ............................................................................................................................................................. 99 

G.03 OPC OG HPCSERVER ................................................................................................................................................ 101 

G.03.01 OPC klient ........................................................................................................................................................ 101 

G.03.02 OPC server ....................................................................................................................................................... 101 

G.03.03 Tilkopling til OPC server ................................................................................................................................. 101 

G.03.03.01 Endre oppstartsverdier, OPC-verdier ............................................................................................................................. 101 

G.03.03.02 Sett OPC servere ............................................................................................................................................................ 103 

G.03.04 OPC servere på eksterne maskiner .................................................................................................................. 106 

G.03.04.01 DCOM............................................................................................................................................................................ 106 

G.03.04.02 Tilgjengelig bruker ......................................................................................................................................................... 106 

G.03.04.03 OpcEnum.exe ................................................................................................................................................................. 106 

G.03.04.04 DCOM konfigurasjon for den enkelte OPC server ......................................................................................................... 107 

G.03.04.05 OPC Tunneler ................................................................................................................................................................ 107 

G.03.05 OPC verdier i HpcServer soner ....................................................................................................................... 107 

G.03.06 OPC knytninger ................................................................................................................................................ 108 

G.03.06.01 Tilgjengelige OPCItem................................................................................................................................................... 108 

G.03.06.02 OPC-grupper .................................................................................................................................................................. 109 

G.03.06.03 OPC-HPC koplinger ...................................................................................................................................................... 111 

G.03.06.04 Konverteringer ............................................................................................................................................................... 112 

G.03.06.05 Ekstra komm. kontroll .................................................................................................................................................... 114 

G.03.06.06 Driftsmeldinger .............................................................................................................................................................. 115 

G.03.07 Eksempel, HpcServer sone tilknyttet OPC verdi .............................................................................................. 115 

G.04 OPC SERVER IMPLEMENTERING ............................................................................................................................... 118 

G.04.01 Default_OPCServerNameSpace.ons ................................................................................................................ 119 

G.04.02 Current_OPCServerNameSpace.ons ............................................................................................................... 119 

H INSTALLASJON AV HPCNET ....................................................................................................................................... 121 

H.03 INTRODUKSJON ......................................................................................................................................................... 121 

H.04 INSTALLASJON .......................................................................................................................................................... 121 

H.04.01 Server maskin ................................................................................................................................................... 121 

H.04.01.01 Internet Information Services (IIS) ................................................................................................................................ 121 

H.04.01.02 HpcNet installasjonssett ................................................................................................................................................. 121 

H.04.01.03 Aktivering ...................................................................................................................................................................... 122 

H.04.02 Klient maskin .................................................................................................................................................... 122 

H.04.02.01 ActiveX komponenter .................................................................................................................................................... 122 

H.04.02.02 Sikkerhetsinnstillinger.................................................................................................................................................... 122 

H.04.02.03 Tilkopling til ekstern Server ........................................................................................................................................... 122 



H.04.03 Begrensninger .................................................................................................................................................. 123 

I TEKNISK BESKRIVELSE MODBUS ............................................................................................................................ 124 

I.01 INTRODUKSJON ............................................................................................................................................................. 124 

I.02 HVA ER MODBUS? ........................................................................................................................................................ 124 

I.03 MODBUS KOMMUNIKASJON........................................................................................................................................... 124 

I.04 MODBUS ADRESSER ...................................................................................................................................................... 125 

I.05 MODBUS ADRESSE OMRÅDER........................................................................................................................................ 126 

I.06 MODBUS FUNKSJONER .................................................................................................................................................. 128 

I.07 MODBUS INTERFACE I HPCSERVER ............................................................................................................................... 129 

I.08 MODBUS KNYTNINGER I HPCSERVER ............................................................................................................................ 130 

I.09 UTLESNING TILSTANDER – MODBUS KNYTNINGER ........................................................................................................ 131 



1.00 Generell beskrivelse 

Denne håndboken inneholder de opplysninger som trenges for å kunne installere programvare i en sentral (HPC1000 

sentral) og sørge for at denne programvaren får de riktige oppstartskommandoer etc. 

Videre inneholder boken informasjon om oppsett og anvendelse av UnitOne DDC kontroller for de mest alminnelige 

behov. UnitOne er bygget opp med mange muligheter og det er vanligvis mulig å benytte den til oppgaver som ikke 

blir beskrevet her. 

NB! UnitOne-2 og UnitOne -2000 samt UnitRoom er beskrevet i egne dokument og hjelpetekster. 

Dersom man er i tvil om spesielle anvendelser av uniten kan EM Systemer kontaktes, og vi vil da se på muligheter 

som finnes. 

Denne håndboken gir en relativt generell beskrivelse av bruken av programmer, både for UnitOne og for 

hovedprogrammer. Boken er ment som underlag for kurs og som støtte etter at kurset er gjennomgått hos EM. Boken 

gir ikke alltid svar på alle detaljer, men systemene er ganske logisk oppbygget slik at de fleste problemer kan løses 

ved hjelp av boken og de kunnskaper som erverves på eventuelle kurs. 

Som støtte til denne boken finnes bruker håndbok for HPC1000 programmene som omtaler de deler av programmene 

som ikke omtales her. I tillegg finnes også boken teknisk beskrivelse for HPC1000 PC basert sentral driftskontroll 

system og boken teknisk beskrivelse for UnitOne DDC kontroller enhet. 

Vi vil i tillegg anbefale en lærebok i reguleringsteknikk som god støtte i vårt arbeid. Her kan anbefales 

Reguleringsteknikk for ingeniøren av Arvid Grindal. 


2.01 Bestykning av sentral 


2.00 Installasjon av sentral 

Hovedsentralen består av en industri PC. Dette er en standard IBM kompatibel PC som kan bestykkes etter behov. 

Denne sentralen leveres komplett med programvare ferdig installert og med en fargeskjerm, samt tastatur og mus. 

Sentralen skal siden konfigureres til det aktuelle bygg eller anlegget. 

Det kan tenkes at sentralen skal utstyres med kommunikasjons modem og fjernstyrings programmer hertil. 

2.02 Installasjon av programvaren HpcServer versjon XXyy 

Programvare HpcServer inneholder alle de funksjoner som trenges for å kontrollere og konfigurere DDC kontrollere. 

Ideen med systemet er at det skal være komplett, og at brukeren skal klare seg med denne programvaren alene. 

Programmet er 32 bits Windows NT/2000/XP basert og derfor relativt enkelt og oversiktlig i denne type tekniske 

applikasjoner. Når man skal installere og vedlikeholde et program som HpcServer XXyy er det viktig å vite hvordan 

dette er bygget opp. Dette er omtalt i neste kapittel, 2.03. 

Selve installasjon er enkel og programmene leveres ferdig til installasjon normalt fra harddisken eller annet medium. 

Her følges vanlig standard installasjons rutine for Windows programmer. 

Når installasjonen er ferdig kan programmet startes. Vanligvis startes dette automatisk når maskinen booter opp. 

Dersom det er første gangen systemet installeres, må man installere passord før man kaller opp 

konfigureringsmenyene og setter opp programmet i bygget. 

Dersom det er en installasjon i et eksisterende anlegg, eksister allerede både konfigurasjons filer og passord i 

systemet og det er bare å starte opp, og systemet vil arbeide etter de tabeller og oppsett som allerede var installert. 

For installasjon av passord, se i brukerhåndbok for HpcServer hovedprogram kapittel 3.00 og 6.01. 

HpcServer leveres med et enkelt tilleggsprogram som ligger i topp katalogen Hpc1000Net og heter 

Config40editor.exe. Dette programmet brukes for å konvertere konfigureringsfilene fra tidligere system til system 

04.05 og til å skalere systemet, altså utvide antallet av soner i systemet. 

2.03 HpcServer XXyy oppbygning 

Programmet er strukturert i forskjellige kataloger som hver inneholder filer av ensartet karakter. 

Disse katalogene er som følger: 

C:\PROGRAMFILER\EM SYSTEMER\HPC1000NET 

Katalog som inneholder selve driftskontroll programmet HpcServer og nødvendige *.dll mm. På maskiner med 

Windows 7 operativ system vil Programfiler bli erstattet med Programfiler (x86). 

C:\PROGRAMFILER\EM SYSTEMER\HPC1000NET\CONFIG 

Katalog for konfigurasjonsfilene. Inneholder i tillegg backup av konfigurasjonsfiler på *.bac format. 

C:\PROGRAMFILER\EM SYSTEMER\HPC1000NET\CONFIG\CONSUMPTION 

Katalog for konfigurasjonsfilene til oppsett for forbruksvakt. 

C:\PROGRAMFILER\EM SYSTEMER\HPC1000NET\CONFIG\GRAFER 

Katalog for konfigurasjonsfilene til alle grafiske rapporter og sanntidskurver etc. 



C:\PROGRAMFILER\EM SYSTEMER\HPC1000NET\CONFIG\MODBUS 

Katalog for konfigurasjonsfilene til Modbus interface definisjoner og Modbus knytninger. 

C:\PROGRAMFILER\EM SYSTEMER\HPC1000NET\CONFIG\OPC 

Katalog for OPC Server info, knytninger, gruppe informasjon og konverteringsregler. 

C:\PROGRAMFILER\EM SYSTEMER\HPC1000NET\CONFIG\SCHEDULES 

Katalog for meldinger, inneholder gamle meldinger og meldingsoppsett samt oppsett for årsurene. 

C:\PROGRAMFILER\EM SYSTEMER\HPC1000NET\CONFIG\UNIT 

Katalog for UNIT konfigurasjons filer for UnitOne -2, UnitOne -2000, UnitRoom og Dcp2000. 

C:\PROGRAMFILER\EM SYSTEMER\HPC1000NET\DOWNOAD 

Katalog for nedlastbare programmer til UnitOne etc. 

C:\PROGRAMFILER\EM SYSTEMER\HPC1000NET\EKSPORT 

Katalogen inneholder filer for eksport mot overliggende systemer som inneholder eks. FDV programmer. 

C:\PROGRAMFILER\EM SYSTEMER\HPC1000NET\HELP 

Katalog for hjelpefiler til systemet. 

C:\PROGRAMFILER\EM SYSTEMER\HPC1000NET\HPCNET 

Katalog for filer som benyttes i forbindelse med HpcNet funksjonalitet. 

C:\PROGRAMFILER\EM SYSTEMER\HPC1000NET\HPCNET\BIN 

Mappe som inneholder biblioteker benyttet i forbindelse med HpcNet løsningen. 

C:\PROGRAMFILER\EM SYSTEMER\HPC1000NET\HPCNET\CAB 

Inneholder cab filer som eksterne brukere laster ned for å kjøre ActiveX komponenter. 

C:\PROGRAMFILER\EM SYSTEMER\HPC1000NET\HPCNET\DOCUMENTS 

Mappe som inneholder active server pages (asp) for rapporter. Disse komponentene sørger for mulighet for tosidig 

kommunikasjon mellom er web grensesnitt og HpcServer. 

C:\PROGRAMFILER\EM SYSTEMER\HPC1000NET\HPCNET\HELP 

Mappe som inneholder hjelpefiler for presentasjon over web på html format samt dets tilhørende layout beskrivelse. 

C:\PROGRAMFILER\EM SYSTEMER\HPC1000NET\HPCNET\USERPAGES 

Mappe som inneholder active server pages (asp) for brukermenyer. 

C:\PROGRAMFILER\EM SYSTEMER\HPC1000NET\KOMM 

Katalogen inneholder alarmfiler som skal overføres til telefaks og til tekst personsøker og e-post. 

C:\PROGRAMFILER\EM SYSTEMER\HPC1000NET\LIB 

Katalog for tegning bibliotek som kan brukes til en del standard tegninger det kan bli brukt for i diverse anlegg. 

C:\PROGRAMFILER\EM SYSTEMER\HPC1000NET\LOG 

Katalog som inneholder logg filer for alle data som logges i systemene. 

C:\PROGRAMFILER\EM SYSTEMER\HPC1000NET\LOG\OLDFORMAT 

Katalog som inneholder logg filer på gammelt format etter endt konvertering fra HpcServer. 

C:\PROGRAMFILER\EM SYSTEMER\HPC1000NET\LOG\USERLOGS 

Katalog som inneholder logg filer for alle brukerdefinerte logger. Inneholder og informasjon rundt konvertering 

foretatt ved overgang til 04.03.01. 

C:\PROGRAMFILER\EM SYSTEMER\HPC1000NET\LOG\USERLOGS\COLLECTIONS 

Inneholder konfigurasjon av alle rapport logging definisjoner. 

C:\PROGRAMFILER\EM SYSTEMER\HPC1000NET\PANELS 

Katalog som inneholder spesielle styre programmer som er utviklet som tillegg til systemet i forskjellige 

sammenhenger. 

C:\PROGRAMFILER\EM SYSTEMER\HPC1000NET\PICTURE 

Katalog inneholder de tegningene som systemet blir satt opp med. Dette er tegninger for ventilasjon systemer, 

kjelesystemer, varmeanlegg, mm. Disse tegningene må være tegnet i et av standard formatene som systemet støtter. 

Fil formatene er som følger: 

Bitmap file *.BMP 


JPEG file *.JPG 

GIF file *.GIF 


Navn på tegningene rangerer fra PIC0001.xxx til PIC9999.xxx og fritt valgte navn som mittbilde.xxx. Husk 

PIC0001.xxx er alltid det første bildet man får opp i grafisk menysystem. 

C:\PROGRAMFILER\EM SYSTEMER\HPC1000NET\PICTURE\ANIMATION 

Katalog inneholder forskjellige gif animasjoner som kan brukes i oppsett for det grafiske bildet i HpcServer. 

C:\PROGRAMFILER\EM SYSTEMER\HPC1000NET\PICTURE\SYSPICT 

Katalog inneholder de tegningene som systemet blir satt opp konvertert til BMP. Filer for bruk i drift. 

C:\PROGRAMFILER\EM SYSTEMER\HPC1000NET\PICTURE\WALLPAPERS 

Katalog inneholder alternative tapet for visning i hovedvinduet. 

C:\PROGRAMFILER\EM SYSTEMER\HPC1000NET\SYS 

Katalogen inneholder systemfiler som språkfiler og ressursdefinisjons filer for de forskjellige Unit. 

C:\PROGRAMFILER\EM SYSTEMER\HPC1000NET\TRACE 

Katalogen inneholder informasjonsfiler om feil og andre driftssituasjoner til hjelp for våre programmerere for å 

spore eventuelle feil og andre problemer som vi ønsker å hjelpe forhandlere og brukere med. 

2.04 Oppstart av systemet 

Systemet skal normalt starte opp automatisk ved booting av datamaskinen, og man må derfor innstille systemet slik at 

dette skjer riktig. Windows forklarer inngående denne metoden i sine hjelpetekster. 

2.05 Aktivering av programversjon 

HpcServer leveres med en løsning for aktivering av hovedprogrammet. Hensikten med aktivering programmet er å 

sikre at våre kunder ikke bruker programvare som de ikke har rettigheter til, samt forhindre at brukeren på egen hånd 

installerer og bruker en programversjon som han ikke har fullstendig kontroll med. I tillegg gir det EM Systemer en 

mulighet til og bedre kunne følge opp våre kunder ved å ha en oversikt over hvilke versjon den enkelte kjører. 

Dersom man kjører programmet uten å aktivere det, vil brukeren i de første 30 dagene få opp en melding en gang for 

dagen med en påminnelse om aktivering (se bildet under). Brukeren vil fortsatt ha full mulighet til å behandle 

programmet som normalt, og programmet vil fortsette å styre slik som det er satt opp til å gjøre. I løpet av denne 



tiden bør brukeren benytte seg av muligheten til å aktivere programmet for å unngå eventuelle problemer som kan 

oppstå etter endt 30 dagers periode. 

Etter 30 dager vil brukeren ikke lenger ha mulighet til og gå inn i menyer eller endre oppsett på noen annen måte, og 

påminnelsen om aktivering vil nå komme frem på skjerm hver time. Den eneste menyen bruker kan benytte seg av er 

hjelp menyen, der man finner Aktiver HpcServer som åpner et vindu med aktiverings informasjon. Systemet vil 

fortsette å styre i henhold til de parametere som bruker satte før 30 dagers perioden utløp. 

Dersom bruker ønsker å oppgradere til en nyere programversjon, vil det på samme måte bli utstedt en ny 30 dagers 

prøveperiode før program versjonen må aktiveres. Dette gjelder selv om en eldre programversjon har vært aktivert 

tidligere. Om man ønsker å gå tilbake til tidligere programversjon kan dette gjøres uten å måtte aktivere på nytt. 

Det er mulig, dersom man er logget på systemet som forhandler, å endre aktiveringstype i dette bildet. De forskjellige 

aktiveringstyper er beskrevet i avsnitt 5.12.12. 

Ved aktivering bes brukeren ha klart navn eller sted for anlegget, eller eventuelt EM Systemers anleggsnummer, samt 

system id kode som vises i aktivering vinduet. Basert på disse opplysningene vil EM Systemer oppgi en kode som 

fylles ut i feltet merket nøkkel, og bruker vil da igjen få normal tilgang til alle menyer og oppsett. 



3.00 Konfigurering av DDC kontroller UnitOne 

NB! Dette kapitelet viser hvordan man konfigurerer UnitOne, men for nyere UnitOne-2 og UnitOne-2000, 

UnitRoom og Dcp2000 henvises til egne manualer og hjelpetekster. 

DDC kontrollerne UnitOne skal konfigureres slik at de utfører de oppgavene som de er installert til å utføre. Dette 

gjøres vha. system konfigurering meny nr. 6 i hovedprogrammet. 

Studer blokkskjema og ressurs skjemaet og kobling skjema i håndboken teknisk beskrivelse for UnitOne. 

Dette vinduet viser grafiske fremstillinger av UnitOne slik at man kan bruke musen og innstille en enhet til de 

ønskede styringer og verdier. 

Det første som skal gjøres er å identifisere enheten med de tilkoblinger som den har slik at man i ettertid vet hvor og 

hva enheten styrer. 

Man skal også oppgi serienummer på den aktuelle enheten slik at systemet kan opprette denne som en del av 

systemet. Enheten blir tildelt et systemnummer i det aktuelle systemet. Dette systemnummeret skal siden identifisere 

enheten i hovedprogrammet HpcServer. 

Når man har identifisert enheten med serienummer og tekster etc. trykker man oppe til venstre på UnitOne i bildet og 

entrer inn i selve enhetens ressurser. 

Der trykker man på de ressursene som man ønsker å sette opp og får tilgang til ressursene i enheten. 



Når hele UnitOne er satt opp med riktige verdier lagrer man disse og returnerer til foregående bilde. 

Her trykker man på Konfigurer knappen og uniten blir konfigurert i forhold til det oppsettet man har laget. Systemet 

vil nå konfigurere enheten som straks går i gang med å regulere etter startpunktene i de forskjellige ressursene som 

blir beskrevet i avsnitt 3.01. 

Da det er mange muligheter og relativt komplisert å beskrive alle alternativene i tekst så vil vi her bare ta frem 

prinsipper og henvise til kurs og bruk av programmene og trening der. Dessuten vil forhandlere og andre ha tilgang til 

PC med øvings programmer. 

3.01 Listing av konfigurerings muligheter for UnitOne 

Herunder følger en enkel beskrivelse av de forskjellige ressursene som er definert pr. programversjon HpcServer 

0301. Se skjema i Teknisk beskrivelse for UnitOne. 

Systemvariablene som er beskrevet inneholder en del viktig informasjon til systemet. Disse er som følger: 

1. Serien: Angir enhetens serienummer. 

2. Systemnr: Angir enhetens nr. i det system der den arbeider. 

3. Lisensnr: Angir lisensen for hovedprogrammet. 

4. Programvers: Angir type og versjon av enhetens program. 

5. Programdato: Angir dato for gjeldene program. 

I det følgende beskrives ressursene fortløpende fra 1 til 13 og iht. gjeldene for UnitOne programversjon 01 10. Alle 

ressurser i enhetene kan konfigureres med et PC program som er del av hovedprogrammet som leveres med 

Hpc1000Net. 

Konfigurering av UnitOne og totale systemer foretas normalt fra HpcServer hovedsentral. Alle funksjoner i et system 

kan settes i grafiske bilder og tekstskjermer. 

Ressurs nr. 1 til 4, Inn eller Utganger: 

Ressurs nr. 1 til 4 er fritt definerbare inn eller utganger som kan konfigureres til å utføre en del forskjellige funksjoner 

som trenges i et system. 



Dette er de typene som kan konfigureres i UnitOne program rev. 01 10. 

Type 0: Ikke i bruk. 

Type 1: PTC temperatur føler inngang kan kalibreres i konfigurering med oppløsning +/- 0,1 C. For denne 

typen kan korreksjon settes til positive og negative verdier for å kalibrere avlesningen til føleren. 

Type 2: 0 - 10V Inngang som kan kalibreres med en fra og til verdi, slik at det blir returnert en realtalls 

verdi mellom -999.99 og +9999.99 

Type 3: 0 - 10V Utgang. Brukes også ved digital utgang. Utgangen kan settes slik at et pådrag fra 0 – 100 

%. kan representeres med en fra og til verdi satt vilkårlig mellom 0 og 10 V. Dette betyr at man kan 

lage utganger eks. 2 til 10 V, 2 til 8V, 8.5 til 2.3V eller X til Y Volt. Altså full fleksibilitet! 

Type 4: Digital inngang. Her er det ikke nødvendig med andre innstillinger. 

Type 5: Differanse innganger. Ressurs nr. 1 - ressurs nr. 2 og ressurs nr. 3 - ressurs nr. 4. Denne løsningen 

gir mulighet til å beregne differansen mellom to analoge inngang signaler, 0 til 10 V, som 

representerer verdier mellom -999.99 og +9999.99. Innstillingene til ressurs nr. 2 og 4 må være 0 - 

10 V inngang og fra og til verdiene her må innstilles riktig. 

NB! Differanse verdien returneres til henholdsvis ressurs nr. 1 og ressurs nr. 3. 

Type 6: Lokal settpunkt inngang for ressurs nr 1. Ny fra versjon nr.9. 

Ved å tilkoble et potentiometer mellom signal jord og ressurs nr.1 terminalen kan man innstille 

settpunktet til regulator ressurs nr. 9 på dette potentiometeret. Fra og til verdiene settes slik at man 

får settpunktet til regulator Ressurs nr. 9 mellom disse to verdiene. 

Type 7: Trepunkts utgang. Ny fra versjon nr. 10. 

Ressurs nr. 5, Inngang: 

Denne typen kan brukes ved styring av trepunkt styrte ventiler. Utgangen tilkobles da et trepunkts 

relé som pulser opp eller ned avhengig av den spenningen som ressursen leverer. Utgangspenningen 

fra ressursen er styrt av fra og til verdien i volt og vil i hvilestilling bli innstilt til senterpunktet 

mellom fra og til verdien. Utgangen gjør en beregning for sin verdi med et intervall på 60 sek. og 

gjør beregning av ventilens gangtid opp eller ned i forhold til ventilens totale gangtid som skal 

oppgis i oppsettet. 

Ressurs nr. 5 er bare en digital inngang som kan brukes til alarm inngang eller andre funksjoner som trenger en digital 

inngang. 

Dette er de typene som kan konfigureres: 

Type 0: Ikke I bruk. 

Type 1: Digital Inngang. 

Ressurs nr. 6 og 7, Potensialfrie Arbeidskontakter: 

Ressursene nr. 6 og 7 er potensialfrie relé kontakter som brukes til start og stopp funksjoner, samt styring av 

varmeanlegg med fast og tids pulset utgang. Dersom man bruker relé utgangen til utgang fra eks. en PID regulator, så 

vil releet pulse i en sekvens på 1 minutt i forhold til pådrag verdien fra regulatoren. Dette kan brukes til eks. analog 

styring av elektrisk varme. 



Type 1: Arbeidskontakt utgang, positiv funksjon. 

Type 2: Hvilekontakt utgang, negativ funksjon. 

Ressurs nr. 8 og 9, Regulatorene: 



Ressurs nr. 8 og 9 er to regulator systemer som kan settes opp til å utføre forskjellige regulerings funksjoner. Dette 

kan være styring av varmeanlegg og ventilasjons anlegg mm. 



Type 1: Termostatisk varmeregulering. 

For denne typen skal en inngangs ressurs settes. Denne kan være ressurs nr. 1, 2, 3, 4 og angir 

hvilken ressurs som leser ER verdien til regulatoren. Her skal også en utgangs ressurs settes. Denne 

ressursen kan være en ressurs av 1, 2, 3, 4, 6, 7 som angir hvilke utgang pådragsverdien skal sendes 

til. Hysterese skal settes og angir koblings differanse for termostaten. Startverdi skal settes og angir 

hvilke settpunkt verdi regulatoren starter med. 

Type 2: PID regulator varmefunksjon med inntil 3 sekvenser ut. 

For denne type skal innressurs settes. Denne kan være nr. 1, 2, 3, 4 som gir ER verdien til 

regulatoren. Her skal også utressursene nr. 1, 2 og 3 settes avhengig av om man har 1, 2 eller 3 

sekvenser ut av regulatoren. Disse utgangsressursene kan være 1, 2, 3, 4, 6, 7. Pband 1, 2 og 3 skal 

settes avhengig av hvor mange sekvenser man bruker på utgangene. I tid og D tid og startverdi skal 

settes. Dersom I tid er 0,0 er integral funksjonen utkoblet. Dersom D tid er 0,0 er derivat funksjonen 

utkoblet. 

Type 3: Termostatisk kjølefunksjon. 

For denne typen skal inngangs ressurs settes. Denne kan være ressurs nr. 1, 2, 3, 4 og representerer 

regulatorens ER verdi. Her skal også utgangs ressurs settes. Denne ressursen kan være en ressurs av 

1, 2, 3, 4, 6, 7 og representerer pådraget til regulatoren. Hysterese og startverdi skal settes. 

Type 4: PID regulator kjølefunksjon med inntil 3 sekvenser ut. 

For denne type skal inngangs ressurs settes. Denne kan være ressurs nr. 1, 2, 3, 4 og representerer 

ER verdien til regulatoren. Her skal også utgangsressursene nr. 1, 2 og 3 settes avhengig om man 

har 1, 2 eller 3 sekvenser ut av regulatoren. Disse utgangsressursene kan være 1, 2, 3, 4, 6, 7. Pband 

1, 2 og 3 skal settes avhengig av hvor mange sekvenser man bruker på utgangene. I tid og D tid og 

startverdi skal settes. Dersom I tid er 0,0 er integral funksjonen utkoblet. Dersom D tid er 0,0 er 

derivat funksjonen utkoblet. 

Type 5: Rom referanse. Kun for ressurs nr. 8. 

Regulator ressurs nr. 8 beregner settpunkt til regulator ressurs nr. 9. Denne konfigureringen brukes 

ved rom varme via eks. ventilasjons luft, VAV anlegg etc. For denne type skal en inngangs ressurs 

settes. Denne kan være ressurs nr. 1, 2, 3 eller 4 som er erverdien for ”rommet” som skal temperatur 

styres. Pband og startverdi skal også settes. Maks og min verdi må settes for å angi grenseverdiene 

som beregnes og leveres til regulator ressurs nr. 9. Regulator ressurs nr. 9 kan settes opp til vilkårlig 

type, men kan bare bruke 2 utgangs sekvenser. 

Type 6: 2 x varme + 1 x kjølesekvens kun for ressurs nr. 9. Ny fra versjon 9. 

For denne type skal innressurs settes. Denne kan være ressurs nr. 1, 2, 3, 4, og er erverdien for 

regulatoren. Utgangs ressurs 1 varme er pådrag sekvens 1 og utgang ressurs 2 varme er 

varmesekvensene. For varmesekvensene brukes Pb varme 1 og 2. 

Utgang ressurs 3 er kjølesekvensens utgang og både varmesekvensene og kjølesekvensen kan 

innstilles til ressurs 1, 2, 3, 4, 6 eller 7. Pb kjøle er aktiv for kjølesekvensen. 

Dødband mellom varme og kjølesekvens bør settes til ca. 1 °C. Startverdien settes i feltet for 

startverdi. I og D tider kan innstilles som for de andre regulatorene og vil ikke bli brukt dersom de 

innstilles = 0. 

Type 7: Universell varme + kjølefunksjon. Ny fra versjon 9. 

Denne typen kan brukes til alle regulerings behov som krever en varme og en kjølesekvens. Både 

varmesekvensen og kjølesekvensen kan være analog eller av/på type som vil si PID eller 

termostatisk regulering. For denne type skal innressurs settes. Denne kan være ressurs nr. 1, 2, 3, 4 



og er erverdien for regulatoren. Utressurs varme settes for varmesekvensen. For varmesekvensen 

brukes Pb varme verdien. 

Dersom Pb varme verdien er positiv (> 0) vil reguleringen bli PID eller analog funksjon og dersom 

Pb verdien er negativ (< 0) er regulatoren termostatisk eller en av/på regulering i forhold til 

settpunkt og koblingsdifferanse som er Pb varme tall verdien uten fortegn. Utressurs kjøle, er kjøle 

sekvensens utgang. For kjølesekvensen brukes Pb kjøleverdien. Dersom Pb kjøleverdien er positiv 

(> 0) vil reguleringen bli PID eller analog funksjon og dersom Pb kjøle verdien er negativ (< 0) er 

regulatoren termostatisk eller en av/på regulering i forhold til settpunkt og koblingsdifferanse som 

er Pb kjøle tall verdien uten fortegn. 

Både varmesekvensene og kjølesekvensen kan innstilles til ressurs 1, 2, 3, 4, 6 eller 7. Pb varme 

verdien er aktiv for varmesekvensen. Pb kjøle verdien er aktiv for kjølesekvensen. 

Dødband mellom varme og kjølesekvens settes i feltet for dødband og bør være ca. 1 °C. 

Startverdien settes i feltet for startverdi. I og D tider kan innstilles som for de andre regulatorene og 

vil ikke bli brukt dersom de innstilles = 0. 

Type 8: Spesiallast. Ny fra versjon 10. 

Ressurs nr. 10 og 11, Mengde: 

Dette er ikke en regulator funksjon, men gir mulighet til å bruke ressurs nr. 8 og 9 til av og på 

styring av apparater på samme måte som beskrevet for ressurs nr. 12 og 13 spesiallast. Her skal man 

innstille utressursen til den utgangen som man ønsker som er ressurs nr. 1, 2, 3, 4, 6 og 7. 

Startverdien skal også settes etter behov. 

Ressursene nr. 10 og 11 er puls tellere som brukes i forbindelse med mengde måling. Mengde måling brukes normalt 

til måling av eks. energi forbruk, oljeforbruk og vann forbruk. Hver av de to mengderessursene kan måle inntil to 

mengder, slik at ved aktivering av begge mengde målerne kan man måle inntil 4 mengder. Dersom man skal registrere 

på en El. T3 maks tariff bruker man to mengdemålinger, altså en mengde ressurs. 

Ressurs nr. 10 bruker fast pulsinnganger på ressurs 1 og 2 som må innstilles som digitale innganger. 

Ressurs nr. 11 bruker fast pulsinnganger på ressurs 3 og 4 som må innstilles som digitale innganger. 



Type 1: To ganger mengde måling. 

Type 2: Spesiallast. Ny fra versjon nr. 10. 

Dette gir mulighet til å bruke ressurs nr. 10 og 11 til av og på styring av apparater på samme måte 

som beskrevet for ressurs nr. 12 og 13 spesiallast. Her skal man innstille utressurs som man ønsker. 

Dette kan være ressurs nr. 1, 2, 3, 4, 6 eller 7. Startverdi kan være 1 for 100 % altså, på ved start 

eller 0 for av ved start. 

Ressurs nr. 12 og 13, Spesial ressursene: 

Ressursene nr. 12 og 13 er avsatt til spesielle formål i systemet. Disse brukes bl.a. til styring av På/Av funksjoner av 

f.eks. pumper mm., spesielle alarmfunksjoner og lys styring innendørs og utendørs etc. 



Type 1: Spesiallast På/Av styring. 

Denne typen brukes for av/på funksjoner for start og stopp av pumper etc. For denne type skal 

utressurs oppgis. Denne kan være ressurs nr. 1, 2, 3, 4, 6, 7. Start verdi skal oppgis for å gi et riktig 

utgangs punkt ved oppstart. 

Type 2: Styring av innendørs belysning. 



Denne typen brukes for å styre innendørs belysning i forhold til kalenderfunksjoner. Funksjonen 

bruker en impuls bryter for tenning og slukking av lys, og en av de to relé ressursene 6 og 7 for 

utgang til lys kurser. Typen fungerer som et impuls relé for manuell tenning og slukking av lyset, 

men programmet i sentralen vil sørge for at lyset ikke brenner utover de forutbestemte tidene. 

Spesialressurs nr. 12 har fast inngang fra ressurs nr. 1 som må innstilles som digital inngang og fast 

utgang på relé ressurs nr. 6 som innstilles som pot. fri + utgang. 

Spesialressurs nr. 13 har fast inngang fra ressurs nr. 2 som må innstilles som digital inngang og fast 

utgang på relé ressurs nr. 7 som innstilles som pot. fri + utgang. 

Startverdien her kan settes til 100 % dersom man ønsker at lyset ikke skal slukke automatisk 

dersom enheten går i alarm ved manglende kommunikasjon med hovedsentralen. 

Type 3: Settpunkt utgang for settpunkt styring av eks. regulator systemer. 

Denne funksjonen er avsatt til settpunkt styring av eksterne apparater som kan være regulatorer, 

frekvensomformere etc. Utgangen for ressurs nr. 12 er fast på ressurs nr. 3 som må innstilles som 0 

- 10 V utgang. Utgangen for ressurs nr. 13 er fast på ressurs nr. 4 som må innstilles som 0 - 10 V 

utgang. 

Type 4: System Watchdog for ressurs nr.13. Ny fra versjon 9. 

Ressursen kan settes opp til å fungere som en ekstern vakt hund for en PC sentral, slik at denne 

overvåker kommunikasjonen på buss linjene. Dersom kommunikasjonen stopper opp vil systemet 

bli restartet ved at spenning til sentralen leveres via releet i enheten. Dersom kommunikasjonen 

uteblir i mer enn 20 minutter vil funksjonen aktiveres. Da slår relé ressurs nr. 7 seg av i ca. 10 

sekunder og deretter på for å prøve å starte opp sentralen på ny. 

Denne funksjonen er bare tilgjengelig i ressurs nr. 13 og denne aktiverer relé ressurs nr. 7 som må 

innstilles som pot. fri. + utgang. 

Funksjonen kan deaktiveres ved å aktivere (jorde) inngangs ressurs nr. 5. Dette kan gjøres dersom 

man må stoppe hovedprogrammet midlertidig og derved unngå at sentralen mister driftsspenning. 

Type 5: 10 digitale innganger for ressurs nr. 12. Ny fra versjon nr. 9. 

Denne typen gir mulighet for å lese inntil 10 digitale innganger ved å multiplekse signalene ved 

hjelp av de to relé ressursene over diode sperrer. Hvert sett på 5 innganger leses i løpet av en 30 

sekunders periode slik at denne funksjonen ikke kan brukes dersom man trenger raskere respons, på 

for eksempel alarmer, enn 30 sekunder. Se kobling skjema dokument nr. 0006 10 E 0068 01 00. 

Alle ressursene 1 til 4 innstilles som digital inngang, og relé ressursene nr. 6 og 7 innstilles som Pot. 

fri + utgang. 

NB! VIKTIG Ingen andre funksjoner kan brukes i denne UnitOne. 

Type 6: Termostatisk varme reg. for ressurs nr. 12. Ny fra versjon nr. 9. 

Denne funksjonen gjelder kun for ressurs nr. 12. Dette gir en tredje regulator mulighet i systemet 

slik at man f.eks. kan regulere inntil tre temperaturer med en eneste UnitOne. 

Startverdien settes som vanlig i startverdi feltet. Inn- ressursen settes til den inngangs ressurs som 

leser ER verdien. I feltet for hysterese (hyst) settes koblingsdifferansen til regulatoren som kan være 

0,5 til 5 etter behov. Dersom dette feltet settes lik 0 betyr dette at hysteresen er 0,5 °C. Ut ressursen 

settes til den utgangsressursen som skal levere pådraget fra regulatoren, altså 1, 2, 3, 4, 6 eller 7. De 

praktiske oppgavene som skal utføres ved våre kurs vil avdekke de behov som er ved oppsett av 

systemet. Studer også håndboken Teknisk beskrivelse for UnitOne DDC kontroller enhet. 



4.00 Hjelp til innstilling av regulatorer 

Når regulatorer skal innstilles er dette egentlig en relativt omfattende prosess som krever nøyaktighet og kanskje 

fremfor alt tålmodighet. Prosessene er svært ofte kompliserte å gjennomskue og derfor er det i mange tilfeller enklest 

å prøve seg frem. 

For å forstå regulatorer og regulerings sløyfer bedre anbefaler vi å lese en bok innenfor dette feltet. En god bok til 

dette formålet kan være Reguleringsteknikk for ingeniøren skrevet av Arvid Grindal, som er kjent for sine kurser 

innenfor faget. Det beste vil være å delta på et slikt kurs. 

Når man skal innstille en regulator i en eller annen prosess er det likevel greit å ta et utgangspunkt som vanligvis 

fungerer, og så arbeide ut fra dette. Det er tre viktige verdier som betyr mye for en regulerings sløyfe. 

Dette er proporsjonal band, integrasjonstid og derivattid. 

De vanligste typene av regulerings situasjoner i denne sammenhengen er ventilasjons- anlegg, fasade shunter, rom 

regulering og tappevanns regulering. 

Proporsjonalbandet: 

Når denne verdien er liten vil pådraget være stort i forhold til avviket, og det kan lett oppstå ustabilitet og svingninger 

i anlegget. Dette er selvfølgelig avhengig av hvor raskt pådraget påvirker prosessen, slik at det et viktig å innstille 

denne verdien riktig. Dersom man øker Pbandet vil reguleringssløyfen bli mer stabil, men samtidig blir den tregere, 

dvs. innstilling av riktig verdi tar lengre tid. Dette kan være et problem i noen situasjoner. Noen utgangspunkt for 

innstilling av Pband verdier for forskjellige typer av anlegg følger i tabellen til slutt i dette kapittelet. 

Integrasjonstid: 

Denne verdien har den virkning at den vil forsøke å innstille prosessen nøyaktig på sitt settpunkt så lenge det 

eksisterer et avvik herfra. Når man har et avvik vil integratoren øke/minske pådraget hele tiden, men i en takt som er 

avhengig av avvikets størrelse og av integrasjonstiden. Når integrasjonstiden er liten vil pådraget øke fort og når 

integrasjonstiden er stor vil pådraget øke sent. Vi står igjen overfor et kompromiss for å oppnå en rask og samtidig 

stabil regulerings sløyfe. 

Gjør vi Itiden liten vil vi få en rask, men mulig ustabil regulering. 

Gjør vi Itiden stor får vi en treg, men mulig stabil regulering. 

Noen utgangspunkt for innstilling av Itid for forskjellige typer av anlegg følger i tabellen til slutt i dette kapitelet. 

Derivattid: 

Denne verdien har den virkning at den vil forsøke å bremse prosessen dersom man får raske endringer i ER verdien. 

Den vil prøve å bremse raske endringer for at ikke disse skal resultere i at ER verdien raser gjennom sitt settpunkt og 

langt over på andre siden. Dersom Dtiden er liten vil denne påvirke endringer i pådragsverdien lite og dersom Dtiden 

er stor vil den påvirke endringer i pådrags verdi mye. 

Gjør vi Dtiden liten får vi en mulig stabil, men treg regulering. 

Gjør vi Dtiden stor får vi en mulig ustabil, men rask regulering. 

Noen utgangspunkt for innstilling av Itid for forskjellige typer av anlegg følger i tabellen til slutt i dette kapitelet. 

Regulerings sløyfe type. Pband Itid. Dtid. 



Ventilasjons anlegg. 10 – 30 30 - 60 Ikke (0) 

Fasade shunt. 30 – 50 30 - 60 Ikke (0) 

Rom regulering. 0,5 – 3 60 Ikke (0) 

Tappevann. 5 - 10 Ikke (0) 5 - 20 



5.00 Konfigurering av hovedprogrammet 

Nå skal de oppsettene som er gjort i hver enkelt UnitOne gjenspeiles i hovedprogrammet HpcServer. For å gjøre 

dette er det tilgjengelig en del menyer i system konfigurerings menyer. I de fleste menyene skal man oppgi til 

hovedprogrammet hvilke UnitOne som er konfigurert i systemet. 

Alle enhetene i systemet har nå fått tildelt sitt system nr. som identifiserer enhetene. Adresser for å nytte de 

forskjellige enhetene og deres ressurser består derfor ganske enkelt av system nr. og ressurs nr. 

I de fleste menyene skal man derfor oppgi system nr. og ressurs nr. til de forskjellige funksjonene i systemet. 

Vi starter på toppen av konfigureringsmenyene og fortsetter ned alle unntatt meny nr. 6 som er konfigurering av 

UnitOne gjennomgått i kapittel 3.00. 

5.01 Setup for kalender sonene 

Kalender sonene er benevnt med S og rangerer fra S001 til Sxxx. 

Man kan bruke en tidssone for hele anlegget eller man kan bruke forskjellige tidssoner for alle funksjoner etter behov. 

Vi skal oppgi tekster for forskjellige kalender funksjonene som vi ønsker å ha med i systemet. Vi skal også oppgi om 

vi ønsker oppstart forsinkelse til kalender funksjonen. 

Oppstart forsinkelsen virker for P laster eller spesiallaster som blir referert til tid sonen. Denne forsinkelsen er initiert 

med 0 sekunder og angir tid fra oppstart av systemet til lastene får aktiveres. Dette kan brukes for å unngå at alle 

laster i et bygg starter opp samtidig. 

Overstyring. 

Dersom det er behov for overstyring av tidssonen kan dette gjøres fra et eksternt signal ved å oppgi system nr. og 

ressurs nr. for inngangen til systemet. Når denne funksjonen er aktiv vil tidssonen returnere signalet inne i tid. 

1. Overstyring fra fil 

Overstyrings nøkkel er en tekststreng på maks 8 karakterer som brukes i funksjonen overstyring fra fil. Dersom 

tekststrengen (nøkkelen) finnes i filen vil sonen bli overstyrt til av eller på avhengig av hvilken funksjon som er valgt 

for overstyringen. Filen må være en tekstfil med en nøkkelstreng pr. linje og ledende og avsluttende blanke vil bli 

fjernet før sammenligning. Ved matchende sammenligning vil funksjonen bli aktiv så lenge som nøkkelstrengen 

finnes i filen. Systemet leser filen med faste tidsintervaller, ved oppstart og ved endring i fildato eller klokkeslett. 

Dersom man ønsker å velge via filen om overstyring blir på eller av kan dette gjøres ved å legge til overstyrings 

nøkkel funksjonen ”0” eller ”1” etter tabulator skille. 

Funksjonen aktiveres og bane til fil settes i Endre oppstartsverdier, Overstyring fra fil. 

NB! Dersom filbanen er til en annen maskin i nettverket vil det avhengig av nettverk og innstillinger ikke være mulig 

for HpcServer å registrere endringer i filens dato, og HpcServer vil da uansett lese filen med jevne tidsintervaller på 

10 minutter for å sikre at systemene er synkrone. 

Eksempel på fil. 

Overstyringsfil.txt 

Nøkkel 1 1 (sone blir på ) 

Nøkkel 2 0 (sone blir av) 

Nøkkel 3 (sone blir som presatt i oppsett) 

Nøkkel 4 (sone blir som presatt i oppsett) 



NB! Fjernes en nøkkel fra filen vil sonen styres til auto og bruke intern kalenderfunksjon i HpcServer. 

2. Overstyring fra eksternt signal. 

Dersom det er behov for overstyring av tidssonen kan dette gjøres fra et eksternt signal ved å oppgi system nr. og 

ressurs nr. for inngangen til systemet. Når denne funksjonen er aktiv vil tidssonen returnere signalet inne i tid, eller 

dagtid. 

Det finnes flere varianter av overstyring for kalendersonene ved å oppgi parametrene i ressurs nr. boksen på 

forskjellig måte. 

1. Vanlig overstyring gjøres ved å oppgi + 0-9, A, B for aktiv overstyrings funksjon ved NO kontakt til 

inngangsressursen. Tilsvarende for NC kontakt for overstyrings ressurser oppgis -0-9, A, B. 

2. Overstyring via OPC soner gjøres ved å klikke OPC knappen, og deretter velge det OPCItem som presiserer 

inngangsressursen. Det er ikke mulig å sette -, tilsvarende NC kontakt, for OPC, men man kan istedenfor 

benytte seg av OPC konvertering regler for å oppnå denne funksjonaliteten. Det henvises til avsnitt G, Teknisk 

beskrivelse av OPC, for en nærmere innføring av hvordan OPC brukes i HpcServer. 

3. Overstyring via Modbus settes opp ved å klikke på Modbus knappen og deretter konfigurere den verdien som 

definerer inngangsressursen. Det er ikke mulig å sette -, tilsvarende NC kontakt for Modbus, men man kan 

istedenfor benytte seg av Modbus konverteringsregler i oppsettet for Modbus knytningen. Se avsnitt I, Teknisk 

beskrivelse Modbus, for mer informasjon om bruk av Modbus i HpcServer. 

Overstyring til manuell På eller Av funksjon kan gjøres på forskjellige måter. Uansett metode kan man bare bruke 

NO kontakt til disse funksjonene. 

NB! De funksjonene som omtales herunder punkt A til F vil ikke returnere til Auto ved midnatt eller ved dato som 

vanlig ved manuell overstyring til På/Av. 

Vær nøye med stor/liten karakter i oppsettet. 

A Permanent overstyring til På ved å sette P0-9, A, B i ressurs boksen. 

Denne tilstanden vil ikke returnere til automatisk selv om signalet til inngangen oppheves, men tilstanden 

kan oppheves manuelt. 



B Permanent overstyring til Av ved å sette A0-9, A, B ressurs boksen. 

Denne tilstanden vil ikke returnere til automatisk selv om signalet til inngangen oppheves, men tilstanden 

kan oppheves manuelt. 

C Overstyring til På ved å sette p0-9, A, B ressurs boksen. 

Denne tilstanden vil returnere til automatisk når signalet til inngangen oppheves, tilstanden kan også 

oppheves manuelt. 

D Overstyring til Av ved å sette a0-9, A, B ressurs boksen. 

Denne tilstanden vil returnere til automatisk når signalet til inngangen oppheves, tilstanden kan også 

oppheves manuelt. 

E Overstyring til Av med to prioriteter der man definerer to innganger i ressurs boksen. Første inngang 

defineres av første karakter som må være NUMERISK 0-9 og andre inngang defineres av andre karakter 

som kan være 0-9, A, B. NB! De kan ikke være samme. 

Første inngang vil når den blir aktiv overstyre S sonen til Av, men den kan endres til På/Aut. manuelt. 

Andre inngang vil når den blir aktiv sette S sonen til Av og det er ikke mulig å endre til På/Aut. manuelt. 

Når begge innganger blir ikke aktiv vil S sonen gå til Auto, dette gjelder også for hver av inngangene 

dersom de returnerer fra aktiv til ikke aktiv. 

F Ved å sette inn NR (Not Return) i ressursboksen kan man hindre manuell overstyring til På/Av å returnere 

til Auto ved midnatt eller på dato. Dette er en fordel dersom man har en funksjon som bare skal startes 

eller stoppes manuelt. 

SUR Tsone overstyring: 

Gir mulighet for overstyring fra en T sone som betjener en Small Unit Range enhet eks. UnitRoom. Setter 

man inn nr. for en T sone her vil denne kunne overstyres fra denne SUR enheten dersom inngang for 

bevegelse melder etc. er aktivert i enheten. 

Panel nr./panel modus: 

Blir satt ved konfigurering av Dcp2000 paneler. Panelnummer er det systemnummeret som det aktuelle 

panelet er tildelt og panelmodus er SAM for Stand Alone Modus og SPM for Slave Panel Modus. 

Pref +/- eller D overstyring: 

Gir en T sone mulighet til og overstyre S sonen med analoge verdier. T sonen som refereres må være 

definert enten som Pref+, Pref-, eller PrefD. Dersom Pref sonen er aktiv skal S sonen være aktiv. 

5.02 Setup for analoge soner 

De analoge sonene er knyttet mot de UnitOne og eventuelt EIB komponenter som er installert i systemet. Det finnes 

en del mulige typer av disse sonene som man kan bruke etter behov. 



De analoge sonene eller T sonene, rangerer fra T001 til Txxx, og det er viktig at sonene settes fra nr. 1 og oppover 

uten mellomrom, da systemet vil betjene sonene frem til den første sonen som er innstilt ikke definert. 

I beskrivelses felt skal man lage den teksten som kan identifisere sonen i systemet eks. rom 3, utetemperatur etc. Man 

har 2x14 karakterer tilgjengelig til dette formålet. 

Ved bruk av undersentraler type UnitOne-2, UnitOne-2000 og UnitRoom. 

For UnitOne-2, UnitOne-2000 og UnitRoom oppgis systemnummer og aktuelle ressursnummer for regulator erverdi 

og pådragsverdi. 

Ved bruk av OPC elementer 

Det er mulig å bruke OPCItem i de enkelte ressurs boksene og la disse eksterne signalene styre sonen. Dette gjøres 

ved å klikke på knappen merket OPC, for deretter å velge de ønskelige OPCItem. Se vedlegg G for mer informasjon 

om hvordan dette gjøres. 

Ved bruk av Modbus elementer 

Det er mulig å bruke Modbus verdier i de enkelte ressurs boksene og la disse eksterne signalene styre sonen. Dette 

gjøres ved å klikke på Modbus knappen, for deretter å sette opp de ønskede Modbus verdier. Se vedlegg I for mer 

informasjon om hvordan dette gjøres. 

Ved bruk av styreenheter type EIB 

HpcServer behandler EIB enheter på samme måte som UnitOne undersentraler, men adresseringen gjøres forskjellig. 

EIB komponentene finnes i mange typer med forskjellige funksjoner og bruksmåter. HpcServer adresserer data i EIB 

systemet ut fra gruppeadresser som er delt inn i Hovedgruppe/Mellomgruppe/Undergruppe. En gruppeadresse i EIB 

systemet skrives normalt på denne formen eks. 1/5/120. Når du adresserer EIB adresser i HpcServer, skal 

systemnummer inneholde hovedgruppe/mellomgruppe med er prefix = E eks. E0/1. Regulator adressen, dersom 

denne er i bruk, er alltid en verdi type utgående (sende) eller inngående (motta) ved T sone type reg. 2byte float 

(realtall) og oppgis lik undergruppeadressen eks. 1. Erverdien er alltid en type inngående (motta) 2byte float (realtall) 

og oppgis lik undergruppeadressen eks. 2. Pådrags verdi er alltid en type inngående (motta) 1byte (256) eller 2byte 

float (realtall) og oppgis lik undergruppeadressen eks. 3. Se eksempelet over for T sone 8 og 9. 

Før EIB adressering kan brukes må EIB server aktiveres i Endre oppstartsverdier, EIB verdier. For EIB komponenter 

og kunnskap henvises til kurs og informasjon fra EIBAS og lignende. Se også vedlegg A i dette dokumentet. 

5.02.01 Ikke definert 

Alle sonene er initiert med ikke definert slik at systemet vet at de ikke skal betjenes. 


5.02.02 Reg. 


Denne type er beregnet for å registre (avlese) analoge verdier i systemet. Dette kan være erverdier og pådrags verdier 

for forskjellige funksjoner. For denne type skal man oppgi det system nr. som UnitOne har og det ressurs nr. som 

erverdien og eventuelt pådragsverdien leses på. Man må også oppgi benevnelse i dette feltet, eks °C, Bar etc. 

5.02.03 Utetemp. 

Denne typen er beregnet for å registrere utetemperaturer som brukes i forbindelse med akselerasjonsberegninger for 

optimal nattsenking. Det bør minimum være en slik sone definert i et system. Dersom man har flere enn en vil 

beregningene bli i forhold til gjennomsnittet av disse. For denne typen skal man oppgi system nr. som UnitOne har 

samt det ressurs nr. som temperaturen leses fra. Man må også oppgi benevnelse, eks °C. 

5.02.04 M/aks. 

Denne typen brukes for en sone som skal styre en romtemperatur som skal akselereres i forhold til optimal senking. 

For denne typen skal man oppgi system nr. samt ressurs nr. til regulatoren og ressurs nr. for erverdi samt ressurs nr. 

for pådragsverdi. 

For denne typen må man også oppgi margin prosent for å gi systemet en margin på akselerasjonsberegningen i tilfelle 

av klimaendringer i akselerasjonsperioden. Vi anbefaler vanligvis 20 % til denne verdien. 

Dersom denne sonen har et elektrisk varmepådrag som man ønsker å benytte i forbindelse med effekt regulering så 

må man oppgi hvor stor installert effekt sonen har. Slike soner må styres av en kalender funksjon eller klokke slik at 

sonenummeret til denne må settes i tid sone referansen. 

Dersom denne sonetypen er brukt må man alltid ha en referanse sone som brukes for å bygge opp erfarings verdier 

for byggets akselerasjons fase i forhold til utetemperatur. Denne referanse sonen oppgis i meny nr. 2 under system 

adm. menyen og meny nr.11 i system konfig. menyen, og må være en sone som skal akselereres ofte slik at erfaringer 

blir beregnet ofte. 

Man må dessuten ha minst en temperatur sone som er definert som Utetemp Type. 

5.02.05 U/aks. 

Denne typen brukes for en sone som ikke skal akselereres i forhold til optimal senking med en manuelt innstilt faktor. 

Akselerasjonstiden for denne typen sone kan bestemmes i brukermenyen nr. 4 ved å sette inn et forholdstall fra 0 - 4 i 

feltet AKS. Tid. Fak: som forholder seg til referansesonens akselerasjons tid. Dersom man ikke ønsker noen 

akselerasjons funksjon kan man sette dette forholdstallet lik 0,0. 

For denne typen skal man oppgi system nr. som UnitOne har samt ressurs nr. til regulatoren og ressurs nr. for erverdi, 

samt ressurs nr. for pådragsverdi. 

Dersom denne sonen har et elektrisk varmepådrag som man ønsker å benytte i forbindelse med effekt regulering så 

må man oppgi hvor stor installert effekt sonen har. Slike soner må styres av en kalender funksjon eller klokke slik at 

sonenummeret til denne må settes i tid sone referansen. 


5.02.06 2p. og 5p. komp. 


Denne typen brukes dersom man vil ha en sone som styres i forhold til en utetemperatur og det finnes 2 varianter av 

denne sonen. Dette er 2 punkt komp. og 5 punkt komp., som er henholdsvis kurve med 2 og 5 knekkpunkter. 

På denne måten kan man gjøre analoge settpunkt avhengig av en utetemperatur eller annen analog verdi i systemet. 

For denne typen skal man oppgi system nr. som UnitOne har samt ressurs nr. til regulatoren og ressurs nr. for erverdi, 

samt ressurs nr. for pådragsverdi. 

I feltet T sone skal man oppgi hvilke analog erverdi (utetemperatur) som skal påvirke kurvens settpunkt. Dersom 

denne sonen har et elektrisk varmepådrag som man ønsker å benytte i forbindelse med effekt regulering så må man 

oppgi hvor stor installert effekt sonen har. Slike soner må styres av en kalender funksjon eller klokke slik at 

sonenummeret til denne må settes i tid sone referansen. I senkeperioder (natt), senkes den beregnede verdien med 

størrelsen av det som er oppgitt i senkeverdien til sonen. 

5.02.07 Pref.+ 

Denne typen brukes som referanse for en P- last eller spesiallast for å kunne styre denne ut og inn i forhold til en 

analog verdi som eks. kan være en temperatur. Triggepunktet settes opp i brukermenyen Setting analoge verdier og 

Dag- verdien her. I Dt- verdien oppgis hysteresen som man ønsker for trigging på og av for P- lasten. 

Denne typen kobler inn P- lasten dersom erverdien er under settpunktet i Dag verdi - Dt verdi og lasten blir koblet ut 

igjen når erverdien er over settpunktet i Dag verdi + Dt verdi. 

Dersom man refererer denne typen til en utekompensert T sone vil Dag. verdien blir erstattet med den settpunkt 

verdien som denne T sonen har beregnet. 

Alle P- laster eller spesiallaster kan styres fra denne typen og man kan få til tids forsinkelser for inn og utkobling etter 

behov. 

5.02.08 Pref.- 


analog verdi som eks. kan være en temperatur. Triggepunktet settes opp i brukermenyen Setting av analoge soner og 

Dag- verdien her. I Dt verdien oppgis hysteresen som man ønsker for trigging på og av for P- lasten. 

Dersom man refererer denne typen til en utekompensert T sone vil Dag. verdien bli erstattet med den settpunkt 


Denne typen kobler inn P lasten dersom erverdien er over settpunktet i Dag verdi + Dt verdi og lasten blir koblet ut 

igjen når erverdien er under settpunktet i Dag verdi - Dt verdi. 

Alle P- laster eller spesiallaster kan styres fra denne typen og man kan få til tids- forsinkelser for inn og utkobling 

etter behov. 


5.02.09 Pref.D 



analog verdi som eks. kan være en temperatur. Triggepunktet settes opp i brukermenyen Setting analoge verdier og 

Dag verdien her. I Dt verdien oppgis hysteresen som man ønsker for trigging på og av for P- lasten. 

Dersom man refererer denne typen til en utekompensert T sone vil Dag verdien bli erstattet med den settpunkt 


Denne typen kobler inn P- lasten dersom erverdien er innenfor settpunktet i Dag verdi + Dt verdi og Dag verdi - Dt 

verdi. 

Lasten blir koblet ut igjen når erverdien er utenfor dette bandet. 

Alle P- laster eller spesiallaster kan styres fra denne typen og man kan få til tids- forsinkelser for inn og utkobling 

etter behov. 

5.02.10 Ekstern 

Denne typen for T soner som skal styres fra eksterne systemet, som f.eks. hotellbooking systemer og interaktive TV 

systemer. T sonen knyttes mot en E (Ekstern) sone som settes opp i Setup for ekstern styring. I ekstern styring 

skjemaet refereres det mot aktuelle T sone slik at denne blir påvirket fra det eksterne systemet. Før man kan bruke 

ekstern styring må dette systemet aktiveres i menyer for Endre Oppstartsverdier, Setup for ekstern styring og fire 

spesielle filer må legges til i Config katalogen. 

I Config katalogen skal filene tilhørende den gjeldende hotell protokoll ligge. Dette kan være for eksempel 

"Data_ld.tab", "Data_na.tab", "app_ld.tab" og "app_na.tab" for Otrum. Disse filene beskriver 

kommunikasjonsprotokollen til det systemet som styrer rommet. Filene som inneholder "data" beskriver lavnivå 

meldingsformatet. Filene som inneholder "app" beskriver hva meldingene betyr for vårt system. 

Pr. dato er filer for interaktive hotell TV systemer tilgjengelig for Otrum Guestlink, Genesis for Hotsoft og Quadriga 

og Fidelio. 

5.02.11 R-Uttrykk 

Ved hjelp av denne typen kan resultatet av ett regneuttrykk brukes som settpunkt for den aktuelle T sonen. T sonen 

kan i tillegg inneholde erverdi og pådrag, men bruker ikke andre referanser. Regneuttrykket som ønskes brukt velges i 

boksen for E/T/R sone, eks. R01. De verdiene som er i bruk logges på vanlig måte. Regneuttrykket settes opp 

gjennom System adm. funksjonen; Sett opp regnestykke. 

5.02.12 SUR T sone overstyring 

Denne sjekkboksen brukes bare i forbindelse med T soner som styrer Small Unit Range enheter som UnitRoom. Når 

denne sjekkboksen er krysset av vil en UnitRoom som er satt opp med bevegelsesmelder eller utvidet drift kunne 

overstyre settpunktet for sonen til Dag settpunkt. 

5.02.13 Panel nr./panel modus 

Blir satt ved konfigurering av Dcp2000 paneler. Panelnummer er det systemnummeret som aktuelle panelet er tildelt 

og panelmodus er SAM for Stand Alone Modus og SPM for Slave Panel Modus. 


5.03 Setup for settpunkt styring analoge soner 


Settpunkt styring brukes dersom man ønsker å styre settpunkt på eksterne apparater vha. en 0 - 10 V utgang fra 

UnitOne. Dette er en tilleggs funksjon for T sonene. Man kan styre settpunktene på f.eks. eksterne regulatorer 

frekvensomformere, spjeldmotorer mm. Dersom man oppgir fra og til verdiene i dette vinduet vil sonen bli behandlet 

som en settpunkt sone. 

Man oppgir for den aktuelle sonen en analog fra verdi og til verdi som sammenholdes med en utgang fra og til verdi i 

%. Systemet beregner deretter utgangsverdiene i forhold til de oppgitte verdier og innstiller utgangen på den 

beregnete spenningen. 

5.04 Setup for belysning inne i lokalene 

Innelys sonene eller L sonene styrer belysningen slik at man unngår at lyset brenner unødvendig. 

Begynn med en tekst i tekstfeltet som identifiserer sonen. Oppgi UnitOne sitt system nr. og ressurs nr. for lasten samt 

kontroll ressursen sitt nr. 

Til slutt skal man oppgi hvilke kalender sone eller S sone som styrer lyset. 



Denne sonen kan også styre enheter tilkoplet systemet via EIB. Sonen vil styre på samme måte som for UnitOne 

undersentraler, men adresseringen er forskjellig. Adresse for unit skal initieres med EIB hovedgruppe/mellomgruppe, 

eks. E0/1, mens adresse last og adresse kontroll inneholder EIB undergruppe. 

Se avsnitt A for mer informasjon ang. bruk og oppsett av EIB kompatible soner. 

Alternativt kan man styre OPC elementer eller Modbus i innelys sonen på tilsvarende måte som for UnitOne 

undersentraler. Avsnitt G og I forklarer hvordan dette settes opp. 

5.05 Setup for spesiallaster 

Spesiallastene eller P- lastene er de som brukes for alle av/på styringer som start og stopp funksjoner etc. 

Spesiallastene er meget allsidige og tilbyr mange muligheter i systemet. 

Begynn med en tekst i tekstfeltet som identifiserer sonen. 

Ved bruk av undersentraler type UnitOne-2, UnitOne-2000 og UnitRoom. 

For UnitOne-2, UnitOne-2000 og UnitRoom oppgis systemnummer og aktuelle ressursnummer for aktuelle aktive 

ressurs. 


Det er mulig å bruke OPCItem i de enkelte ressurs boksene og la disse eksterne signalene bli styrt av sonen. Dette 

gjøres ved å klikke på knappen merket OPC, for deretter å velge de ønskelige OPCItem. Se vedlegg G for mer 







HpcServer behandler EIB enheter på samme måte som UnitOne undersentraler, men adresseringen gjøres forskjellig. 

EIB komponentene finnes i mange typer med forskjellige funksjoner og bruksmåter. HpcServer adresserer data i EIB 

systemet ut fra gruppeadresser som er delt inn i Hovedgruppe/Mellomgruppe/Undergruppe. En gruppeadresse i EIB 

systemet skrives normalt på denne formen eks. 1/5/120. Når du adresserer EIB adresser i HpcServer skal 



systemnummer inneholde hovedgruppe/mellomgruppe med er prefiks = E eks. E0/1. Aktiv ressurs adressen er alltid 

en verdi type utgående (sende) 1 bit boolean (på/av, sann/usann, false/true) eller 1byte (8bit) og oppgis lik 

undergruppeadressen eks. 5. 

NB! P- lastene kan sende enten bit eller byte verdier. Typen av verdi innstilles vha. dropdown boksen for EIB adresse 

type. Det er tilgjengelig 5 typer som kan brukes til forskjellige formål og løsninger i EIB anlegg. Disse typene er bit, 

invers bit, bitmønster, bitmaske og invers bitmaske. 

Alle disse typene kan aktiveres etter tre metoder i forhold til kalenderfunksjonene. Disse metodene er av og på, bare 

på og bare av. Av og på betyr at signalet aktiveres ved inngang til tidsintervallet og deaktiveres ved utgang av 

tidsintervallet. Bare på betyr at signalet bare sendes ved inngang til tidsintervallet og da som et på signal. Bare av 

betyr at signalet bare sendes ved utgang av tidsintervallet og da som et av signal. 

Adressetyper: EIB. 

Bit gir et bit signal som blir på (1, sann) ved inngang til tidsintervall og av (0, usann) ved utgang fra tidsintervall. 

Invers Bit gir et bit signal som blir av (0, usann) ved inngang til tidsintervall og på (1, sann) ved utgang fra 

tidsintervall. 

Bitmønster gir et byte signal som blir lik det bitmønsteret man haker av for i EIB bitmønster sjekkboksene ved 

inngang til tidsintervall og 00000000 ved utgang fra tidsintervall. 

Bitmaske gir et byte signal som blir lik det bitmønsteret man haker av for i EIB bitmønster sjekkboksene ved inngang 

til tidsintervall og 0 til de avhakede bittene ved utgang fra tidsintervall. Bitmaske gir flere P- last soner muligheten til 

å påvirke forskjellige bit i samme signal slik at hver gang det blir gitt inn en endring sendes signalet ut på bussen. 

Invers bitmaske gir et byte signal som blir lik det inverse bitmønsteret man haker av for i EIB bitmønster 

sjekkboksene ved inngang til tidsintervall og 1 til de avhakede bittene ved utgang fra tidsintervall. Invers bitmaske gir 

flere P-last soner muligheten til å påvirke forskjellige bit i samme signal slik at hver gang det blir gitt inn en endring 

sendes signalet ut på bussen. 



Oppgi deretter forbruket eller effekten som lasten representerer dersom man ønsker å bruke denne lasten til f.eks. 

effekt begrensing. 

Oppgi nå type A, C, D, E eller F. 

Type A Bruker kalender funksjon og type C er uavhengig av kalender funksjon. Dersom man har valgt type 

A, må man sette inn kalender sone, S sone, i S feltet. 

Type D Brukes dersom man ønsker å bruke denne utgangen som en vakt alarm utgang i bygget, f.eks. til en 

ringeklokke, lys el. Dersom man sender alarmer til vakt (se bruker manualen) vil denne utgangen bli 

aktiv for en eller flere alarmer. Dersom man ønsker at denne utgangen skal bli aktiv for en spesifikk 

alarm kan man angi dette alarm nummeret i (T) feltet for Tid/Aref. 

Type E Brukes dersom man ønsker å gjennomkoble et signal fra et til et annet sted i systemet. Man bruker da 

en A sone (alarm/indikator sone) gjerne innstilt som indikator som inngang og man kan få en utgang 

for denne inngangen ved å bruke type E og referere til A sone nr. i (T) feltet Tid/Aref. 

Dersom man for type A eller C ønsker å styre denne P- lasten i forhold til en analog verdi Pref+, Pref- eller PrefD kan 

man oppgi denne sonens nr. i (T) feltet. Se P ref. i 5.02.07, 5.02.08 og 5.02.09. 

Type F Brukes dersom man ønsker å aktivere spesiallasten fra ekstern styring. 

Man kan også oppgi forsinkelse i sekunder for inn og utkobling av lasten uavhengig av hvilken type spesiallast er satt 

opp som. 



Før man kan bruke ekstern styring må dette systemet aktiveres i menyer for Endre oppstartsverdier, Setup for 

ekstern styring og fire spesielle filer må legges til i Config dir. På config katalogen skal filene "Data_ld.tab", 

"Data_na.tab", "app_ld.tab" og "app_na.tab" ligge. Disse filene beskriver kommunikasjonsprotokollen til det 

systemet som styrer rommet. Filene som starter med "Data" beskriver lavnivå meldingsformatet. Filene som starter 

"app" beskriver hva meldingene betyr for vårt system. 

PanelSnr./Panelmodus blir satt ved konfigurering av Dcp2000 paneler. Panelnummer er det systemnummeret som 

aktuelle panelet er tildelt og panelmodus er SAM for Stand Alone Modus og SPM for Slave Panel Modus. 

Egendefinerte På/Av verdier. 

Det er mulig å sette egne verdier som definerer hvilke verdier spesiallasten skal styre, avhengig av om den er på eller 

av. Denne verdien kan være et flyttall med en signifikant. Dersom man lar disse boksene stå blanke, vil spesiallasten 

styre normalt (True/False, 100/0). Man kan velge å sette egendefinerte verdier for enten av, på eller begge to. 

5.06 Setup for utebelysning 

Utelys sonene eller U sonene styrer utendørs belysning i forhold til kalender funksjoner og ev. fotocelle. 

Begynn med en tekst i tekstfeltet som identifiserer sonen. Oppgi UnitOne sitt system nr. og ressurs nr. for last 

kontrollen. Man skal videre oppgi system nr. og ressurs nr. for digital inngangen til fotocellen. Man skal også oppgi 

hvilke kalender S sone som styrer utelyset. Muligheter for knytning mot OPC eller Modbus elementer ligger også i 

denne sonen. 

5.07 Setup for maksimalvakt/effektregulering 

Dette vinduet brukes for å sette opp mengde målinger i systemet. 



Begynn med tekster som identifiserer målingen. Sett opp UnitOne sitt system nr., og oppgi hvilke ressurs nr. som 

registrerer puls for forbruk og eventuelt for synkronpuls ved maksimal tariffer Rnr1 og Rnr2. Ressurs nr. kan være 

1, 2, 3 eller 4. 

Vær oppmerksom på at Rnr1 er forbruks pulser og Rnr2 er periode puls (synkron puls) dersom denne er tilgjengelig. 

Dersom man ved en effekt tariff som er tenkt brukt som maksimalvakt ikke har tilgang til synkronpuls, skal man 

innstille Rnr2 til verdien 5. Da vil effektvakten avgi meldinger som normal for effekt vakt i systemet, og ellers opptre 

som en effektvakt. 

Det er også mulig å hente inn verdier for sonen via Modbus eller OPC. 

Oppgi periode tid for synkronpuls dersom man har med en slik puls. Oppgi alltid en periodetid selv om systemet ikke 

har synkronpuls. Oppgi gjerne 1 time = 3600 sek. Oppgi så antall pulser per enhet som blir avgitt fra mengde måler. 

Still deretter inn hvilke enhet som skal brukes. Velg kWh, MWh, l/h, m3/h, stk. og h. etter behov. 

Ved å hake av boksen DG10S Fil, vil man kunne sette opp hvilke målere som skal logges på DG10S format. Se 

vedlegg B for nærmere informasjon vedrørende DG10S fil format. 

NB! Logging av forbruk skjer ved hver periode overgang. Dersom intern synkron puls er benyttet og periodetid er 

satt til 3600 sekunder vil logging skje hver hele time. 

Boksene Ekstern styring av effektgrense brukes til å oppgi en digital inngangs adresse som kan brukes til å endre 

effektgrensen under drift. Oppgi system nr. og digital inngang nr. med fortegn. Oppsett av nye effektgrenser etc. skjer 

i system adm. menyen ekstern effektvakt. 

PanelSnr./Panelmodus blir satt ved konfigurering av Dcp2000 paneler. Panelnummer er det systemnummeret som 

aktuelle panelet er tildelt og panelmodus er SAM for Stand Alone Modus og SPM for Slave Panel Modus. 

5.08 Setup for overstyring funksjoner 

5.08.01 Setup for overstyring soner 

Overstyringssoner brukes for å overstyr kalenderfunksjoner S soner og analoge T soner fra eksterne brytere i 

systemet. 



Start med en tekst som identifiserer overstyringsbryteren. Oppgi deretter system nr. og ressurs nr (digital inngang 

nummer). Ressurs nr. oppgis med + fortegn dersom funksjonen skal være aktiv ved lukket bryter, og med - fortegn 

dersom funksjonen skal være aktiv ved åpen bryter. 

Det er mulig å benytte OPC eller Modbus verdier i overstyringssonene, men da vil det ikke være mulig og benytte 

negativt fortegn ved aktiv åpen bryter. Benytt da konverterings regler for å oppnå denne funksjonaliteten. 

Fremgangsmåten for dette er beskrevet i vedlegg G og I. 

NB! Sonene som skal aktiveres av overstyringen settes opp i brukermeny Overstyring av soner. 

5.08.02 Setup for port vindu funksjoner 

Denne funksjonen brukes ved å montere ende brytere på porter i systemet som forteller om en port er åpen og endrer 

settpunktet i oppgitte sonene til min. verdi. 

Oppgi en passende tekst for å identifisere porten/vinduet. Oppgi deretter system nr. til UnitOne og ressurs nr. (digital 

inngang) for bryter inngangen. 



Ressurs nr. oppgis med + fortegn dersom funksjonen skal være aktiv ved lukket bryter, og med - dersom funksjonen 

skal være aktiv ved åpen bryter. 

Det er mulig å benytte OPC eller Modbus verdier i overstyringssonene, men da vil det ikke være mulig og benytte 

negativt fortegn ved aktiv åpen bryter. Benytt da konverterings regler for å oppnå denne funksjonaliteten. 

Fremgangsmåten for dette er beskrevet i vedlegg G. 

Aktiv funksjon sørger for at de sonene som er oppgitt i sone feltene blir omstilt til settpunkt = min verdi i 

brukermenyen nr. 4 (analoge settpunkt). 

5.08.03 Setup for solpåvirking funksjon 

Denne funksjonen kan endre settpunktet for rom temperatur soner dersom solinnstråling på en fasade øker. 

Settpunktet kan omstilles til Pmin punktet oppgitt i setting av analoge verdier i bruker menyene. 

I denne menyen oppgis hvilke utvendige fasade temperatur som skal anvendes til funksjonen og man oppgir en 

passende tekst for å identifisere funksjonen. Denne T sonen må oppgis med T foran nr. til verdien eks. T12, T23, 

T123. 

Man oppgir også hvilke T soner som skal påvirkes av funksjonen. Også disse sonene må oppgis med T foran sone nr. 

eks. T12. 

5.09 Setup for generelle alarmer 

Generelle alarmer, eller A soner, er alarmer for både fysiske innganger fra anleggsdeler som motorvern etc. og 

analoge alarmer eller T soner og R soner i systemet og feil ved kommunikasjon i systemet. Disse sonene kan også 

brukes som indikator for av/på verdier i systemet. 

Oppgi en passende alarmtekst slik at man kan identifiserer alarmen når denne blir utløst. 


For digital inngang alarm: 

Ved bruk av undersentraler type UnitOne-2 og UnitOne-2000. 


For UnitOne-2 og UnitOne-2000 oppgis systemnummer og aktuelle ressursnummer (inngangs nr) for aktuelle aktive 

ressurs. 

Oppgi system nr. for den aktuelle UnitOne som alarmkontakten er koblet til og hvilke ressurs nr. eller inngangs nr. 

dette er med fortegn. 

Ressurs nr. oppgis med + fortegn dersom funksjonen skal være aktiv ved lukket bryter, og med - fortegn dersom 

funksjonen skal være aktiv ved åpen bryter. 

Ressurs nr. kan være 1, 2, 3, 4 eller 5. Eller +/- 0 til 9, A, B dersom man bruker en enhet med multiplekset inngangs 

funksjon 10 x digital inngang (se oppsett for UnitOne) eller en UnitOne-2/2000. 

Dersom alarmen skal tids begrenses kan man oppgi hvilke kalender sone eller S sone man ønsker til dette formålet. 

Alarm for vindu åpent, SUR unit. 

En alarmsone kan generere en alarm for SUR unit ved åpent vindu registrert ved en vinduskontakt. Dette gjøres ved å 

sette opp aktuelle A sone med referanse, Ref sone (Kom), til en T sone som er satt opp mot en SUR unit. Etter 

lagring vil man da få tilgang til å merke av sjekkboksen som heter Aktivert. Kryss av og lagre for å aktivere 

vindusalarm og deaktivere analog (T sone) alarm. 

Dersom den aktuelle T sone er satt opp mot ekstern (E) sone, vil man i tillegg ha mulighet til å deaktivere alarm ved 

innsjekket rom. Kryss av i sjekkboksen kalt Deaktiver ved innsjekket rom. Dette sørger for at det ikke genereres en 

alarm ved åpent vindu dersom det aktuelle rom er sjekket inn. 


Det er mulig å bruke en OPC verdi i ressurs boksen og la denne eksterne verdien definere alarm inngangen. Dette 

gjøres ved å klikke på knappen merket OPC, for deretter å velge det ønskelige OPC Item. Se vedlegg G for mer 









HpcServer systemet behandler EIB enheter på samme måte som UnitOne undersentraler, men adresseringen gjøres 

forskjellig. EIB komponentene finnes i mange typer med forskjellige funksjoner og bruksmåter. HpcServer adresserer 

data i EIB systemet ut fra gruppeadresser som er delt inn i Hovedgruppe/Mellomgruppe/Undergruppe. En 

gruppeadresse i EIB systemet skrives normalt på denne formen eks. 1/1/28. Når du adresserer EIB adresser i 

HpcServer skal systemnummer inneholde hovedgruppe/mellomgruppe med prefix = E, eks. E1/1. Aktiv ressurs 

adressen er alltid en verdi type inngående (motta) 1 bit (byte i noen spesielle tilfeller) eller boolean (på/av, 

sann/usann, false/true) og oppgis lik undergruppeadressen eks. 28. Det er muligheter for test mot byte, bit mønster, 

spesifikke bit, større, mindre, lik og ulik. Dette gjøres ved å velge testtype i dropdown boksen Testkilde-type og 

verdi i boksen Evt testverdi. Tradisjonell EIB alarm genereres ved å sette Testkilde-type til EIB-bit. 



For digital inngang som indikator: 

Dersom man ønsker å bruke denne funksjonen som en indikator i systemet kan man i feltet for brukssone oppgi 

teksten IND som betyr at denne inngangen eller sonen nå er en indikator i systemet. 

Dersom man ønsker en tidsforsinkelse for alarmen i forhold til det tidspunktet som alarmen blir aktiv, kan man oppgi 

et antall sekunder for dette i feltet forsink. inn. 

For analoge alarmer: 

Dersom man ønsker en analog alarm skal man ikke oppgi noe i feltene system nr. og ressurs nr., men angi nr. på den 

T sonen (analoge sonen) man ønsker alarm for i Ref sone feltet. 

Verdien for Max. og Min. oppgitt for T sonen i brukermenyen setter grenseverdiene for alarmen. 

For utekompenserte soner er alarm punktet flytende i forhold til settpunktet +/- AL verdi. Se meny nr. 4 i bruker 

menyene (analoge settpunkt og 2 eller 5 punkt kompensering). 

For regneuttrykk: 

Dersom man ønsker alarm for et regneuttrykk skal man sette inn nr. på regneuttrykket i Ref sone feltet med 

karakteren R foran eks. R10, R02. Verdien for Max. og Min. oppgitt for R sonen setter grenseverdiene for alarmen. 

Dersom man skal ha alarm for en analog verdi, eks. T eller R sone, kan man sette inn en hysterese for å forebygge 

uønskede alarmer dersom verdien pendler omkring alarm settpunkt. 

Dersom man tar i bruk forsinket inn verdien (antall sek) kan man forsinke den tiden det tar før alarmsignalet blir 

aktivt. Her kan man velge mellom tre tilstander. 

Alarm (ellers indikator) som gir alarm med en gang andre betingelser som forsinkelse S sone og hysterese er 

oppfylt. 

Forsinkelse bare ved inngang betyr at forsinkelse tiden løper fra inngang til S sone tiden og gir anlegg muligheten 

til å etablere oppstartverdier før alarmen blir aktiv. Dersom alarmtilstanden blir aktiv etter forsinkelse tiden vil den 

vises øyeblikkelig. 

Forsinkelse i hele brukstiden fungerer som beskrevet under punkt 2, men forsinkelsen vil være gyldig i hele 

brukstiden. 

Haker man av boksen hurtig kom. ved forsinkelse, vil systemet sørge for hurtigkommunikasjon til verdien ved 

inngang til brukstid slik at man er sikret ferske verdier før alarmsonen bruker dem. 

Dersom man ønsker hysterese for alarm ved analoge verdier kan man oppgi størrelsen i hysterese boksen. 


PanelSnr./Panelmodus 


Blir satt ved konfigurering av Dcp2000 paneler. Panelnummer er det systemnummeret som aktuelle panelet er tildelt 

og panelmodus er SAM for Stand Alone Modus og SPM for Slave Panel Modus. 

OPC kommunikasjons alarm 

Ved å sette ”OPC” i feltet Ref sone (Kom), vil bruker få adgang til OPC kommunikasjons alarmer på lik linje med 

tradisjonelle ”KOM” alarmer med mulighet for å sette alarm som indikator, ”IND”, sette forsinkelser, tilegne alarmen 

en S sone, etc. 

Denne alarmen vil være avhengig av Timeout tiden satt i oppsett for OPC servere. Timeout tiden bestemmer hvor 

ofte HpcServer vil kalle på den aktuelle OPC serveren med et ”GetStatus” kall, og dermed detektere om det eksisterer 

en feil situasjon, enten rapportert direkte fra OPC server, eller indikert fra HpcServer dersom OPC server er nede. Se 

avsnitt Utlesning av tilstander, Status OPC servere i brukermanualen for nærmere informasjon angående hvilke 

statusmeldinger som vil generere alarmer i systemet. 

Ekstern kommunikasjons alarm 

Dersom brukeren ønsker eksterne alarmer, og har indikert dette i oppstartsverdier/alarm behandling, vil man ved å 

sette ”EXT” i feltet Ref Sone (Kom) kunne motta alarmer ved kommunikasjonsfeil mellom HpcServer og eksterne 

systemer. Denne alarmen vil ikke tre i kraft før mangelfull kommunikasjon har funnet sted i det antall minutter som er 

satt opp i oppstartsverdier/generelle alarmer/polle ekstern alarm tid. Man kan sette opp denne type alarm mot en S 

sone, sette forsinkelsestider, etc. på lik linje med kommunikasjonsalarm mot UnitOne. 

System Alarm 

Denne type alarm gjør det mulig å generere en alarm basert på det totale systemets tilstand, og er definert ved tre 

nivåer. Skriv ”SYS” i feltet Ref Sone (Kom) for å aktivere denne alarmen. 

Nivå 1: Dette nivået beskriver at alt fungerer som det skal. Ingen graverende feil som tilsier at systemet ikke 

fungerer. Feilprosent < 20. 

Nivå 2: Dette nivået tilsier at systemet har en feil, men allikevel ikke er satt ut av drift. For eksempel, nivå 2 vil bli 

aktivert dersom systemet mistet kommunikasjon mot en unit. Feilprosent >20 60. 

Alternativ testtype og verdi 

Det er mulig å sette opp spesifikke testscenario der innkommende verdi kan testes mot for eksempel lik, ulik, større, 

mindre, med mer. Dette gjøres ved å velge testtype fra dropdown menyen Testkilde-type, og testverdi i feltet Evt 

testverdi. De forskjellige typene man kan teste mot er som følger: 

Ingen: Alarmene fungerer som før, men EIB-kilder gir ikke alarm. 

EIB-bit: Må brukes med EIB-kilde og EIB-adressetypen må være ”EIB-bit”. HpcServer gir alarm når verdien er 

satt 

Bitnr. 0 til Bitnr.7: Gir alarm dersom bitten er satt. Bit 0 mer det minst signifikate bittet. 

Bitmønster alle: Tallet i ”Evt testverdi”-feltet angir et bittmønster. Alle bittene i mønsteret må også være satt i 

tallet fra kilden før det blir alarm. 

Bitmønster alle/hex: Som over, bortsett fra at verdien i ”Evt testverdi” oppgis heksadesimalt. 

Bitmønster noen: Tallet i ”Evt testverdi”-feltet angir et bittmønster. I hvert fall en av de bittene i kilden som 

også forekommer i mønsteret, må være satt for å gi alarm. 



Bitmønster noen/hex: Som over, bortsett fra at verdien i ”Evt testverdi” oppgis heksadesimalt. 

Er lik: Verdien i ”Evt testverdi” må være tilnærmet lik verdien fra kilden. Nøyaktigheten er 0,00001. Hvis en 

verdi i ”Hysterese” er inngitt, vil den være nøyaktigheten. 

Er ulik: Verdien i ”Evt testverdi” må være ulik verdien fra kilden. Nøyaktigheten er 0,00001. Hvis en verdi i 

”Hysterese” er inngitt, vil den være nøyaktigheten 

Større enn: Verdien i kilden må være større enn verdien fra ”Evt testverdi”. Dersom hysterese er oppgitt og 

alarmen ikke er på, legges hystereseverdien til testverdien. Dette vil forsinke alarmen. Dersom hysterese er 

oppgitt og alarmen er på, trekkes hystereseverdien fra testverdien. Dette forsinker avslåingen av alarmen. 

Mindre enn: Verdien i kilden må være mindre enn verdien fra ”Evt testverdi”. Dersom hysterese er oppgitt og 

alarmen ikke er på, trekkes hystereseverdien fra testverdien. Dette vil forsinke alarmen. Dersom hysterese er 

oppgitt og alarmen er på, legges hystereseverdien til testverdien. Dette forsinker avslåingen av alarmen. 

Kilden er en verdi fra ressurs på uniten, fra EIB, fra OPC, fra analog sone eller regneuttrykk slik det er oppgitt for 

alarmen, men nå kan alarmen brukes til å teste mot analoge verdier. Dersom verdien i Testkilde-type er Ingen, 

fungerer alarmen som før. Ressursen på utniten må være digital, og for analoge soner og regneuttrykk testes det for 

verdier over/under maks/mingrense. 

Ved andre verdier for Testkilde-type kan ressursen være analog. Ved analog sone og regneuttrykk vil ikke alarmen 

reagere på maks/minverdiene i den refererte sonen. 

Testkilde-type funksjonaliteten kan ikke brukes når alarmen er en ”SURUnit vindusalarm”, en 

kommunikasjonsalarm, en OPC kommunikasjonsalarm, en annen ekstern alarm eller systemalarm. 

For bruk med binære bitmønster er følgende tabell inkludert: 

Desimalt Hex Binært 

0 0 0000 

1 1 0001 

2 2 0010 

3 3 0011 

4 4 0100 

5 5 0101 

6 6 0110 

7 7 0111 

8 8 1000 

9 9 1001 

10 A 1010 

11 B 1011 

12 C 1100 

13 D 1101 

14 E 1110 

15 F 1111 


5.10 Akselerasjonstidene/utetemperatur 


Alle soner som er satt opp som akselerasjonssoner (type M/AKS) vil over tid opparbeide seg egne erfaringsverdier 

for optimal oppstart. Dersom det har vært behov for akselerasjon for sonen, vil den tiden det faktisk tok å varme opp 

sonen bli lagret. Summen av disse erfaringsverdiene danner grunnlaget for kurven som i neste omgang forteller 

systemet hvilke tid den skal starte oppvarming for å få en optimal oppstart i forhold til kalender sonen. 

Det finnes en rekke parametere man kan justere for å få en idealkurve for erfarte verdier, men det presiseres at de 

verdier som systemet leveres med som standard skal være korrekt for en helt normal oppstart situasjon. 

NB. Systemet må være satt opp med en T sone av typen UTETEMP for at akselerasjon skal kunne benyttes. 

Til venstre i bildet vises en liste over alle soner som er satt med akselerasjon. Velg ønsket sone ved å klikke på denne. 

Bruker vil da få frem erfarte verdier og innstillinger for kurvetilpasning for denne sonen. 

Avhenging av hvor mange knekkpunkter kurven er satt opp med så vil systemet benytte 2 timer / °C frem til et gitt 

antall erfaringsverdier er logget. For en standard kurve med 3 knekkpunkter så er antall verdier som kreves satt til 10. 

Dette er konfigurerbart og kan endres i Endring av oppstartsverdier. Etter at systemet har erfart nok verdier, vil 

kurven bli benyttet for å definere oppstartstid. 

Denne form for beregning av optimal oppstart sørger for at man slipper å erfare verdier for alle utetemperaturer, og 

siden alle verdier erfares og logges individuelt for hver enkelt sone slipper man å definere et referanse rom. 


Standard polynomgrad 

Bestemmer antall knekkpunkter kurven skal ha. 


Standard verdiakseptområde 

Etter antall erfarte verdier når maks (100 som default) vil systemet begynner å plukke ut verdier. Verdier som ligger 

utenfor verdiakseptområde (+/- % avstand fra kurven) vil bli luket ut først. 

Standard ”lengst behold” område 

Benyttes i forbindelse med logisk utvelgelse av verdier som må fjernes. 

Standard antall verdier 

Bestemmer hvor mange erfarte verdier som skal lagres og benyttes som grunnlag for kurvetilpasning før man 

begynner å luke bort verdier. 

Test verdier 

Benyttes av bruker til å se hvordan eventuelle endringer i innstilling for kurvetilpasning vil påvirke kurven. 

Erfarte verdier 

Loggede erfarte akselerasjonsverdier. Dette er verdier som forteller hvor lang tid rommet faktisk brukte på å oppnå 

ønsket temperatur. Disse data benyttes til å generere akselerasjonskurven. 

Beregnede verdier 

Viser antall loggede verdier totalt, sist beregning og verdi for eksempel utregning. 

Slette erfarte verdier 

Det er mulig å slette erfarte verdier dersom det er behov for dette. Det er to metoder man kan benytte for å gjøre 

dette. Man kan slette alle erfarte verdier ved å benytte Slett alle verdier knappen. Dersom det er enkeltverdier man 

ønsker å fjerne, kan dette gjøres ved å høyreklikke på et valgt punkt og slette dette. 

5.11 Setup av leverandør informasjon 

Denne menyen brukes for å fortelle brukeren navn og telefon nr. til sin leverandør av systemet, slik at brukeren enkelt 

kan finne disse data i systemets brukermenyer. 



Den øverste linjen (hodetekst) som man kan entre her skal identifisere selve systemet eller bygget slik at man bør 

oppgi navn på bygget el. i dette feltet. Dette navnet finner man deretter i øverste felt både i tekstmenyene og i grafikk 

menyene. 

I feltet for anleggsidentitet kan man oppgi 8 karakterer som identifiserer eksport filer som genereres i systemet samt 

at denne identiteten brukes ved personsøker meldinger for å identifisere hvor meldingen kommer fra. 

Denne menyen må brukes hver gang man installerer et nytt system slik at man er oppdatert i forhold til ny setup og 

installasjon. 

5.12 Endring av oppstartsverdier 

Systemet har en del initial verdier som er viktig for oppstart. Disse verdiene skal normalt ikke endres, men det kan i 

visse tilfeller være hensiktsmessig å kunne endre noen av dem. Kontakt EM systemer dersom man finner at det kan 

være behov for justeringer av disse verdiene. 

De forskjellige innstillingene er fordelt over flere kataloger, og man kan utvide hver enkelt katalog for å få tilgang til 

dens tilhørende funksjoner ved å klikke på pluss tegnet til venstre for katalog navnet. De forskjellige katalogene er 

beskrevet fortløpende. 


5.12.01 Generelle oppstartsverdier 


Navn på språkavhengig fil: 

Språkfil som opprinnelig er skrevet på norsk og plassert i SYS katalogen heter hpcServer.lds og inneholder alle faste 

tekster i systemet samt faste meldinger, etc. Dersom man skriver en egen språkfil, eks. engelsk, kan man endre navnet 

i dette feltet og starte systemet på nytt med ny språkdrakt. 

Minimum pause mellom motta og send: 

Denne verdien angir minimumstiden i ms. fra mottatt melding og neste utsendelse av melding. 

Pause før streng sendes om igjen: 

Denne verdien angir tiden i ms. systemet venter på svar fra en unit. 

Antall ganger kom./regulering kjøres i periodisk rutine: 



Denne verdien angir hvor mange ganger denne rutine skal kjøres hver gang den startes opp. Denne rutinen styrer alle 

funksjonene for sonene. Ved store anlegg, eks mer enn 20 UnitOne, kan denne verdien økes til for eksempel 20. 

Verdi har gått ut: 

Denne funksjonen er ikke i bruk. 

Pause mellom hver periodisk kjøring: 

Denne verdien angir hvor ofte den periodiske rutinen skal kjøres. Ref. nr. 04. 

Notification level: 

Dette er en intern Windows kommunikasjons parameter som bør være 10. 

Windows printerindeks for faks: 

Denne verdien er ikke i bruk i den beskrevne versjonen. 

Ventetid før feil ved setting konfigurering av unit: 

Verdien angir tiden systemet prøver å konfigurere en UnitOne før den melder feil. Skyldes vanligvis feil på linjer etc. 

Tlf. nr. til UCP sentral 1: 

Angir som standard telefon nummer til Telenor personsøker sentral med UCP protokoll. 


Angir som standard telefon nummer til Telenor personsøker sentral med UCP protokoll. 


Angir som standard Mail som betyr at denne tjenesten sender til en e-post server. 


Ledig til fremtidig tjenester. 

Automatisk start av HpcMessenger: 

Når man avmerker dette feltet vil programmet automatisk starte opp personsøke tjenesten HpcMessenger dersom 

denne ikke er aktiv. Dette vil sikre at denne tjenesten alltid er aktiv selv om man kommer i skade for å stoppe den ved 

et uhell. 

Se avsnitt 6.00 Personsøker, telefaks og e-post program HpcMessenger. 

Prosent av max effekt målinger kan gå over før feil: 

Denne verdien angir hvor mange prosent over en satt grense for en effektvakt verdien får gå før det oppfattes som en 

feil og ikke vil bli registrert. 

Network DDE (netDDE) skal brukes: 

Følgende vil være gjeldene dersom man krysser av i denne boksen: 

HpcServer vil starte opp ”netdde.exe” hvis dette ikke har vært startet opp tidligere. 

Verdier som romtemperatur panelet trenger for kommunikasjonen, vil HpcServer legge ut på en fil (det er 

dde shares navnene som blir lagt ut). 

HpcServer legger inn nødvendige verdier i registery. Den legger disse under nøkkelen 

”HKEY_LOCAL_MACHINE/SOFTWARE/Microsoft/NetDDE/DDE Shares”. Verdier som ligger der fra 

før blir ikke endret. 

Vis alarmikon når en eller flere alarmer er på: 

Når denne sjekkboksen er aktiv, og en eller flere alarmer er aktive, vil man se en rød A! i toppen av hovedvinduet 

som tilkjennegir at alarmer er aktive i systemet. Ved å trykke på A! vil man få frem en liste over aktive alarmer. 

Antall målere som eksporteres: 

Denne verdien angir antallet av målere som eksporteres til en eksportfil i eksport katalogen. 



Sikkerhets nivå (tillate minimering av HpcServer): 

Når denne sjekkboksen er avmerket tillates det at en bruker kan minimere programmet. 

Tillate admin minimering av HpcServer: 

Når denne sjekkboksen er avmerket tillates det at en system administrator kan minimere programmet. 

Tillate start av ekstern fil: 

Når denne sjekkboksen er avmerket tillates bruk av bildepunktet type ekstern fil. 

Tid for automatisk lagring (0 for ingen): 

Dersom dette feltet blir satt vil endringer bli lagret til fast disk i henhold til satt tid. Dersom feltet blir satt til 0 vil 

endringer kun lagres ved midnatt. 

Kutt soner: 

Dersom satt til Ja vil man ikke sjekke soner etter siste godkjent oppsatte sone (standard). Dersom satt til Nei vil 

HpcServer løpe igjennom alle mulige soner for deretter gjøre en optimalisering slik at man sjekker alle soner som er 

satt opp med korrekt oppsett. Dette innebærer at man kan ha hopp i sonene, for eksempel T sone 1 og T sone 133 kan 

være satt opp, og begge vil bli inkludert i reguleringen selv om ingen T soner er definert imellom disse. 

Vis status linje informasjon: 

Dersom satt til Ja (standard) vil bruker få presentert løpende meldinger om hendelser i systemet på statuslinje nede i 

skjermbildet. Dersom satt til Nei vil visning av disse meldingene bli fjernet. 

5.12.02 Setup for ekstern styring 

Oppsett for ekstern styring er delt inn i primær og sekundær kommunikasjon. Dette innebærer at man kan definere 

forskjellige kommunikasjonsoppsett for booking system og interaktiv tv system. Det er fortsatt mulig å kjøre disse to 

systemene på samme kommunikasjonsgrensesnitt som tidligere. I disse tilfeller unnlater man å definere sekundær 

kommunikasjon. 

Oppsett for primær og sekundær kommunikasjon er like og begge følger beskrivelse nedenfor. 



Setting eksterne rom: 

Aktiverer ekstern romstyring som manuell eller ekstern eller ingen. Ekstern betyr at eksternt system kommuniserer via 

valgte comport. 

Tillatt variasjon før ekstern rapportering: 

Variasjon i temperatur som kreves før HpcServer rapportering endring til eksternt system. Fungerer som dødbånd for 

de eksterne sonene. 

Kommunikasjons port nummer: 

Setter kommunikasjons port nummer til ekstern kommunikasjon. 

Baud rate på porten: 

Bestemmer kommunikasjonshastigheten for porten. 

De påfølgende oppsett omhandler handshake og port type som normalt ikke endres, men som er avhengig av eksternt 

system. Videre finner man beskrivelse av filnavn for informasjons filer med lavnivå meldingsformat for Otrum 

Guestlink (Data L), samt filnavn for informasjonsfiler som beskriver hva meldingene betyr i Hpc1000Net for Otrum 

Guestlink (Apl La). I tillegg beskrives adresse streng som identifiserer denne datamaskinen i forhold til eksternt 



system (normalt satt til 1234), samt adresse streng som identifiserer ekstern datamaskin (booking) i forhold til dette 

system (normalt satt til 0). 

Loggenivå: 

Spesielle loggfiler for bruk i feilfinning for programmerer og bør normalt stå på ingen logging i driftsfasen. 

Logg over hendelser fra ekstern romstyring: 

Ved å aktivere denne loggen kan alle hendelser som initieres fra eksternt system, eks. booking system, logges. 

TCP/IP ekstern: 

Gir mulighet til å linke opp mot et booking system via TCP/IP. Dette er brukt blant annet i forbindelse med 

Picasso/Techotel. 

Skriv inn booking systemet sitt IP adresse og port nummer. Standard port nummer for Picasso er 3332. Definerer 

pause mellom hver gang verdier skal hentes inn (polles) til HpcServer, og minimum pause i lesing før verdien timer 

ut. Oppkoplings-timeout definerer tid ved oppkopling før systemet gir opp (prøver igjen etter poll tid), og logging av 

TCP/IP komm sørger for at meldinger utvekslet mellom de to systemer lagres til fil. 


5.12.03 EIB Verdier 


EIB i bruk: 

Dersom EIB systemet skal være aktivt må denne sjekkboksen aktiveres. 

Filnavn på program som komm. med EIB: 

Definerer navnet på det programmet som kommuniserer med EIB. 

5.12.04 Avlogg tids styring 

Timeout (tid etter siste taste-/muse bevegelse): 

Dersom denne tiden er satt > 0 vil automatisk avlogging være aktiv og bruker blir logget av systemet dersom tastatur 

eller mus ikke blir brukt innen den innstilte tiden. NB! Gjelder for bruk i programmets vinduer. 



S sone (tidssone som timeout er koblet til): 

Dersom man har definert en tidssone, S sone, vil man kunne oppheve denne funksjonen når man er inne i brukstidene. 

Man kan da innstille slik at avlogging for eksempel ikke skjer i arbeidstid, men bare på kveldstid. 

Bilde som skal vises ved avlogg: 

Her kan man oppgi er bildenummer som skal vises etter avlogging. Man kan ikke aktivere bildepunktene så lenge 

man er avlogget, men vil se alle dynamiske verdier som vanlig. 

Undertrykke alarm: 

Dersom man i avlogget tilstand med et bilde på skjermen ikke ønsker at alarmvinduer skal dekke over bildet kan man 

krysse av i denne sjekkboksen. Alarmene vil vise når man logger på systemet. 

5.12.05 ESPA 444 protokoll 

ESPA 444 protokoll: 

ESPA 444 forenklet protokoll for overføring av alarmer til lokal personsøker system. Protokollen sender til valgfri 

COM port nr. med fast hastighet og data parameter; 9600 baud, 8E1 = 8 bit, EVEN paritet og 1 stoppbit. 

I System Adm. menyen Alarmprioritering er en boks for å inngi et seks siffer søker nr. for hver alarm under 

overskriften ESPA 444. I brukermenyen Endre utskriftsønsker er en sjekkboks for melding skal sendes til ESPA 

444 mottaker. Når disse tre omtalte menyene er aktivert blir alarmene overføres til comporten etter følgende 

protokoll. 

 

Søkernr. er et sekssifret nr. konfigurert i personsøkersystemet og alarmteksten er teksten som tilhører alarmen 2 x 20 

karakterer. 

NB! Disse alarmene sender kun alarmteksten som er skrevet inn i A sonen og ikke tidspunkt eller andre verdier. 

Alarmen sendes kun ved aktivering og ikke ved deaktivering. 

ESPA 444 protokoll com port nummer: 

Setter hvilken kommunikasjons port ESPA 444 protokollen skal kommunisere over. 

5.12.06 Radiolink 

Radio link aktiv: 

Radiolink er en ny funksjon som skal tilpasse systemet til krav fra Post og Teletilsynet når radio skal brukes som 

overføringsmedia for kommunikasjon til UnitOne etc. Kravet fra post og teletilsynet er at det skal sendes i maks. 30 

sekunder pr 60 minutter pr. radiosender. En pause i sendingen gjelder bare som pause dersom varigheten er lenger 

enn 10 sekunder. Man må beregne hyppigheten og varigheten av sendetid slik at man fordeler 

kommunikasjonsperiodene med jevne intervaller samtidig som man tilfredsstiller kravene. 

Antall linker eller radioer (basestasjon ikke medregnet) x 30 sekunder er den tiden man kan sende pr. time (60 min.). 

Sjekkboksen Radio link aktiv aktiverer denne spesielle formen for kommunikasjon. 

Ant. sekunder sendetid: 

Antall sekunder sendetid angir hvor lenge systemet skal kommunisere med radiolinken hver gang dette skjer. 

Ant. sekunder hviletid: 

Antall sekunder hviletid angir hvor lenge systemet skal stoppe kommunikasjonen mellom hver sendesekvens. 

Konfigurasjon over rutet radiolink: 

Ettersom enheter som ligger i et radiolink nettverk er avhengig av et system nummer for å kunne kommunisere med 

hovedsentral ble konfigurasjonsdelen av HpcServer bygget om. Denne parameteren settes til Ja for å få mulighet til 

konfigurasjon av unit. 


5.12.07 Dcp2000 


Varsle DCP data endringer: 

Denne innstillingen gir brukeren et varsel med valg om overføring av brukerendringer endringer til Dcp2000 panel. 

Synkroniser panel klokke: 

Denne innstillingen synkroniserer panel klokkene med PC klokke automatisk hver midnatt og ellers ved endringer av 

klokke og data utført av bruker. 

5.12.08 Overstyring 

Bruk overstyring fra fil: 

Denne innstillingen aktiverer overstyring fra fil som kan overstyre kalender funksjonen ved å avsøke en tekst fil som i 

en linje inneholder en avtalt tekst. 

Bane til fil: 

Her oppgis nøyaktig bane til filen som inneholder overstyring signalet. 

Standard ”grader per minutt” for å aktivere kaldrassperre: 

Definerer default verdi for temperaturfall, grader pr minutt, som ligger til grunn for beregning av kaldras 

funksjonalitet. Denne verdien vil bli benyttet i de soner som ikke har spesifisert verdi satt opp for sonen (0 som 

standard). 

Antall minutter kaldrassperre varer: 

Standard verdi i minutter for hvor lenge kaldrasvakten skal holde settpunkt lik minimumsverdi for sonen. 

Standard måleintervall for kaldrassperrete soner: 

Standard verdi, i sekunder, som definerer hvor langt intervall som skal ligge til grunn for beregning av temperaturfall 

for sonen. 

Kaldras settpunkt: 

Standard verdi som definerer settpunkt når sonen er i kaldras senk. 

5.12.09 Touch screen 

Touch screen funksjonen er et alternativ til normal input via konvensjonelt tastatur. Bruker vil kunne få opp ett 

”tastatur” som blir liggende på skjerm, og som kan brukes til input av verdier, tekst og data til menyer ved å klikke på 

ønskede felt med musen. Dette kan brukes istedenfor (eller i tillegg til) ordinært input fra tastatur. 

Bruk touch screen: 

Bestemmer om man vil bruke touch screen i systemet. 

Stort tastatur: 

Definerer størrelsen på touch screen slik at det kan tilpasses skjerm oppløsning. 

5.12.10 DG10S fil format 

Se eget vedlegg B for en nærmere definisjon på hva DG10S fil formatet omfatter. 



Bruk DG10S fil: 

Denne innstillingen aktiverer, Ja, eller deaktiverer, Nei, logging på DG10S format. 

Logg ute temp: 

Ved valg av denne innstillingen vil ute temperatur bli logget på DG10S format i tillegg til de målere som er inkludert. 

Utetemperaturen vil bli logget som øyeblikks verdi hver time. 

Ant. dager for master fil: 

Setter antall dager som logging skal foreligge på master fil. 

5.12.11 OPC-verdier 

Se vedlegg G for nærmere informasjon om OPC, og hvordan dette benyttes i HpcServer. 

HpcServer skal være OPC klient: 

Sett dette feltet til ja dersom man ønsker at HpcServer skal operere som OPC klient. Som OPC klient vil HpcServer 

kunne søke etter OPC servere, og deretter benytte verdier som finnes i aktuelle servere i sine soner. Sett dette feltet til 

nei dersom man ikke ønsker OPC klient funksjonalitet. 

Klient sin pause ved feil før den prøver på nytt: 

Dersom HpcServer systemet mister kommunikasjon med OPC serveren eller en annen feil ved kommunikasjon 

oppstår, vil HpcServer prøve forskjellige muligheter for og reetablere denne kontakten. Om dette viser seg å være 

umulig, vil HpcServer avvente en gitt tid før den igjen prøver og etablere kontakt. Det er denne tiden som spesifiseres 

i dette alternativet. 

HpcServer skal være OPC server: 

Sett dette feltet til Ja dersom man ønsker at HpcServer skal operere som OPC server. Som OPC server vil HpcServer 

kunne tilby verdier til andre OPC klienter tilknyttet systemet. HpcServer vil kreve en omstart før den vil kunne starte 

opp som en OPC server. 

Bruk OPC verdi ved dårlig kvalitet: 

Gir bruker mulighet til å velge om man alltid skal vise mottatt verdi, Ja, eller om man skal forkaste verdi og bruke 

siste godkjente verdi dersom status på OPC verdien er dårlig, Nei. 

Meldingsprosess intervall ved vent på OPC-klient respons: 

Verdi for intern justering av responstid for OPC kall, benyttet primært til testing. 

Maksimum ventetid for OPC-respons: 

Den tiden som HpcServer venter på respons fra et OPC kall før den gir opp og genererer en feilmelding. 

Hent OPC verdier ved oppstart: 

Dersom satt til Ja vil HpcServer spørre etter alle verdier ved oppstart. I de fleste tilfeller vil en OPC server initiere 

alle verdier en OPC klient abonnerer på så dette er unødvendig. 

Skriv OPC verdier periodisk: 

Dersom satt til Nei, vil OPC verdier skrives umiddelbart ved endring i HpcServer. Satt til Ja vil verdier bli samlet opp 

over en periode og skrivet samlet til OPC server. 

Intervall mellom hver periodisk skriving: 

Tid mellom hver periodiske skriving. 

Maks antall per periodisk skriv: 

Maks antall definerer antall verdi endringer i hver enkelt periodisk skriv. Dersom antall endringer er over definert 

verdi, vil skriv bli sendt til OPC server før intervall tiden er utløpt. 

Tving periodisk lesing: 



Dersom satt til Nei, vil ingen periodisk lesing av tilfeldig utvalgte OPC verdier bli initiert. Satt til Ja, vil HpcServer 

lese et tilfeldig utvalgt antall verdier på hver enkelt OPC server for å sjekke at verdiene er "levende" og at OPC 

server responderer. Dersom OPC serveren ikke svarer (etter timeout tid i oppsett for OPC servere) vil HpcServer 

frakople seg OPC server for deretter å kople seg til på nytt. 

Kommunikasjons trace, alle knytninger: 

Ved å sette dette feltet til Ja vil OPC kommunikasjonen mellom OPC server og klient bli logget og lagret i filen 

opcclientcom.txt og lagt i trace mappen. 

OPC-klient item eksistenssporing: 

Dersom dette feltet settes til Ja, vil alle hendelser i forbindelse med et tilknyttet OPCItem bli grundig oppfulgt og 

dokumentert. Dette inkluderer hendelser som innebærer ny tilknytning, endring av tilknyttede soner, og sletting av 

OPC koplinger. Denne funksjon er tenkt brukt i forbindelse med feilsøking av OPC. 

OPC-server detaljsporing: 

Ved å sette dette feltet til Ja vil man initiere en omfattende feil sporing av hvordan OPC serveren opererer. Dette vil 

generere en betydelig log fil og bør ikke aktiveres dersom man ikke direkte ønsker en feil sporing. Filen 

opcservertrace.txt blir lagret i trace mappen. 

Vis OPC driftsmeldinger: 

Dersom satt til Ja vil meldinger som omhandler drift og kommunikasjon mot OPC vises som egne vinduer på skjerm. 

Dersom satt til Nei vil meldingene kun vises i fane for driftsmeldinger i vindu for OPC knytninger. 

5.12.12 Aktivering 

Dette alternativet gir mulighet til å sette systemet i forskjellige styrings mode. 

Aktiverings type: 

Dette feltet kan innstilles til tre forskjelllige modus: 

Aktivering: I aktivering vil systemet være aktivert, og styre normalt. Dette er den normale innstillingen som krever 

aktivering av systemet slik det er beskrevet i avsnitt 2.05. 

Service: I service vil systemet kunne brukes og settes opp normalt, men programmet vil lagre alle endringer og 

avslutte seg selv ved midnatt i inneværende dag. Bruker må da starte om igjen for å fortsette servicejobben. 

Demo: I denne modus vil systemet ikke kjøre kommunikasjon over KOM port, og heller ikke foreta noen logginger 

av systemverdier. Denne modus er tiltenkt for demonstrering av HpcServer. 

5.12.13 Alarm behandling 

Dette alternativet gjelder for hvordan alarmer skal presenteres på skjerm i HpcServer 

Maks. antall før alarm vinduene blir tatt ned samtidig: 

I dette feltet kan bruker sette hvor mange alarmer som skal vises på skjerm før han får mulighet til å lukke alle 

alarmer samtidig. 

Spre alarm vinduer utover skjermen: 

Dersom man setter dette alternativet til Ja, vil alarmer spres utover skjerm og overlappe hverandre. Dersom dette 

ikke er ønskelig, sett dette alternativet til Nei. Alle alarmer vil da legge seg oppå hverandre. 

Ekstern alarm visst ikke mottatt svar/ingen kommunikasjon: 

Dersom man ønsker mulighet for alarm ved manglende kommunikasjon mot eksternt system setter man dette feltet til 

Ja. Dersom man lar feltet være Nei, vil det ikke være mulig å sette alarmsone opp mot eksternt system. I tillegg må 

bruker sette opp alarm sone med referanse til eksternt system, EXT, i oppsettet for alarmer. 

Timeout ekstern alarm tid: 



Dette er den tiden som definerer hvor lenge et eksternt system kan gå uten kommunikasjon før en alarm vil bli 

generert. Dersom man bruker eksterne systemer som sender data jevnlig (pollede) til HpcServer, pass på at denne 

tiden overskrider polle tiden til det eksterne systemet slik at man ikke genererer alarmer unødig. 

Lag eksport log for alarmer: 

Dersom man ønsker at alarmer skal sendes til eksport mappen slik at de blir tilgjengelige for løsningen EMPortal, 

settes dette feltet til Ja. 

Eksport alarmer blir i log: 

Bestemmer hvilke dager av alarm log som skal overføres til eksport mappen. Dersom dette feltet settes til for 

eksempel 3 dager, vil de siste 3 dagers alarmer bli sendt til eksport mappen og dermed være tilgjengelig for 

EMPortalen. 

5.12.14 Bakgrunn bilde 

Denne funksjonen brukes til å endre bakgrunnsbilde i HpcServer. 

Valgt bilde: 

Dersom bruker ønsker å endre bakgrunnsbilde som vises i HpcServer, kan han enkelt gjøre det ved å klikke på linken 

i denne funksjonen. Et utforskervindu vil da åpnes der bruker kan navigere seg frem til ønsket grafikk fil. Denne 

banen settes i systemet, og lagres i HpcServer.ini filen slik at den brukes igjen ved oppstart av systemet. 

5.12.15 EM Portal 

Denne gruppen inneholder konfigurasjonsparametere som benyttes for løsningen EMPortal. For nærmere informasjon 

angående EMPortal, se egen dokumentasjon. 

Send heart beat til eksport fil: 

Dersom man ønsker at HpcServer sin tilstand skal sendes til eksport mappen og gjøres tilgjengelig for EMPortalen 

skal dette feltet settes til Ja. Filen som blir sendt til eksport mappen vil få navnet ”anleggsid HeartBeat.tab”. 

Heart beat logge intervall: 

Dette feltet bestemmer hvor ofte systemets tilstand skal legges ned til eksport mappen. 

5.12.16 Kommunikasjons valg 

Denne gruppen definerer kommunikasjons grensesnitt for HpcServer. Alternativene ligger mellom UDP/IP og vaglfri 

kommunikasjonsport. 

Kommunikasjons type: 

Bruker kan velge kommunikasjon enten via kom port eller via UDP/IP. 

Kommunikasjons port nummer: 

Ved valg av kommunikasjon over kom port, kan bruker fritt velge blant ledige kommunikasjons porter på maskinen. 

Velg kom port fra liste. Ved valg av IP kommunikasjon er dette feltet uinteressant. 

Lokal IP adresse: 

Maskinen henter ut sin egen IP adresse og legger den info inn i dette feltet. Dersom man har flere nettverkskort kan 

man velge hvilken IP adresse man ønsker å benytte seg av for kommunikasjon mot undersentraler. 

Remote IP adresse: 

IP adresse til mottaker. Dette vil tradisjonelt være IP adressen til enhet som sørger for oversettelse mellom 

RS232/485 og TCP/IP. Dersom det er flere enheter satt opp som mottaker kan man sende ut broadcast 

kommunikasjon som vil nå alle mottakere. Ved broadcast vil IP adressen ende på 255, eks. 10.210.18.255 vil nå alle 

enheter som har en IP adresse fra 10.210.18.1 til 10.210.18.254. 



IP port nr.: 

Valg av IP port nummer. Standard IP port nummer er 10001. Port nummer må matche innstilt port nummer på enhet 

for oversettelse mellom TCP/IP og RS232/485. 

5.12.17 Web server 

Det ligger mulighet for tredjeparts klienter å hente/sette data direkte fra HpcServer via et web grensesnitt. Verdier 

definert på XML format hentes ut ved hjelp av et SOAP grensesnitt. Kontakt EM Systemer for nærmere informasjon 

rundt definisjon av verdityper og metoder for henting og skriving av data. 

Server aktiv: 

Velg Ja for å aktivere web server funksjonalitet. 

Port nr: 

Port nummer for web server kommunikasjon. Denne må stemme overens med kommunikasjon som web server 

klienter prøver å hente data på. 

5.12.18 Brukerdefinert logg 

Gir bruker mulighet til å bevare brukerdefinert logg på originalt format. 

Også gammel type logging: 

Velg Ja for å aktivere logg på gammelt format. Standard valgt verdi vil være Nei. 

Katalog for gammel type logging: 

Definer hvilke katalog gammel type logging skal legges på. Vær oppmerksom på at dersom man endrer denne banen 

til standard \LOG katalog vil systemet utføre en konvertering og flytting av filer ved oppstart. 

5.12.19 Temperatur akselerasjon 

Konfigurasjonsverdier som definerer standard verdier for temperatur akselerasjon. 

Bruk minste kvadrat sum: 

Dersom dette felt er satt til Ja vil man benytte statistikk modell for akselerasjon. Dersom satt til Nei vil man benytte 2 

timer per grad for alle temperaturer. 

Akseptert avvik fra tilpasningskurven: 

Etter at en kurvetilpasning er laget/erfart for en akselerasjonssone vil punkter som ligger for langt unna bli forkastet. 

Denne verdien definerer akseptområdet til kurven. 

”Lengst behold område rundt tilpasningskurven: 

Variabel som benyttes i forbindelse med sletting av erfarte verdier ved overskredet ”Antall observasjoner for sone”. 

HpcServer vil prøve å slette verdier som ligger tett inntil hverandre i første omgang slik at sletting av punkt vil 

påvirke kurve i minst mulig grad. 

Grad på tilpasset kurve: 

Default valg på kurvegrad. Definerer hvor mange ”knekkpunkt” kurven skal genereres med. 

Antall observasjoner for sone: 

Maks antall erfarte verdier som lagres og som danner grunnlag for erfaringskurve. Når antall observasjoner overstiger 

denne verdi vil punkter bli plukket ut og slettet. 

Timer per grad ved for få verdier: 

Akselerasjon, gitt i timer per grad, som benyttes får et tilstrekkelig antall observasjoner er gjort for akselerasjonssone. 



Maks antall timer med akselerasjon: 

Definerer maks antall timer akselerasjon skal være tillatt. Dette setter en øvre grense på hvor tidlig en sone skal få lov 

til å starte med akselerasjon. 

Minimum antall verdier ved 1 gradskurve (gjennomsnitt): 

Definerer hvor mange verdier som skal erfares før HpcServer skifter fra ”Timer per grad” akselerasjon til å benytte 

tilpasningskurve for beregning av akselerasjon. Denne verdi varierer basert på antall knekkpunkter (grader) man har 

på kurven. 

5.12.20 Grafisk visning 

Definerer hvordan de grafiske bildene i HpcServer skal vises. 

Vis knappe meny: 

Dersom satt til Ja vil den ”gamle” metoden for å bla mellom bilder være tilgjengelig. 

Meny tre bredde: 

Definerer bredden på browser menyen. Bredden tilpasses etter behov. 

Alltid scrollbar: 

Dersom satt til Ja vil det alltid være horisontal og vertikal scroll bar på alle bilder. 

Antall piksler horisontal scroll (0 = full scroll): 

Definerer antall piksler som det alltid skal scrolles til horisontalt. 

Antall piksler vertikal scroll (0 = full scroll): 

Definerer antall piksler som det alltid skal scrolles til vertikalt. 

5.12.21 Modbus 

Definerer generelle konfigurasjonsparametere for Modbus i HpcServer. 

Antall sekunder per time-out: 

Når en Modbus knytning feiler (etter endt retry count forsøk), vil verdien bli lagt i et eget karantene buffer. For hver 

gang verdien feiler vil tid før verdien legges inn i normal kommunikasjonsbuffer økes med antall sekunder per timeout. 

Maks minutter i time-out: 

Definerer maks tid en verdi kan ligge i karantene. 

Standard skriv intervall: 

Dersom en skriveverdi er definert som standard, vil intervallet for skriving være lik denne verdien. Dette er gjort for å 

begrense antall skrivninger mot eksterne enheter. 

5.13 Setting av brukssoner til PS/Faks nr. 

Ved å knytte en personsøker sone til en kalender funksjon er det mulig å begrense de forskjellige personsøkerne til 

forskjellige tider på døgnet. Oppgi da Sxx der S er kalender sonen og xx nr. på denne. Dersom man ikke velger 

kalendersone vil denne søkeren oppfattes som aktiv hele døgnet. 


5.14 Setup for ekstern styring 


Ekstern styring brukes i forbindelse med eksterne systemer som skal påvirke og styre settpunkt for analoge T soner og 

P soner i systemet. 

T soner settes opp som type Ekstern og man oppgir i E/T feltet hvilke E sone nr. (ekstern sonenr.) man ønsker skal 

styre sonen. På samme måte settes P soner opp som type F og man angir i E/S feltet hvilke E sone nr. som skal styre P 

sonen. 

Når man lagrer T sonen vil teksten herfra og T sone nr. automatisk bli overført til E sone nummeret som er valgt. 

Maks/Min 

Man må angi Maks og Min temperatur som er de to verdiene som begrenser settpunktene ved sjekk inn. 

Sjekk inn temp 

Sjekk inn temperatur er den verdien sonen får tildelt når gjesten sjekker inn på rommet. Siden kan gjesten endre sitt 

settpunkt på TV eller man kan endre settpunkt direkte i T sonen i HpcServer. Man kan også benytte brukermenyen 



Eksterne rom for manuelt å sjekke gjesten inn. Når gjesten sjekkes ut vil rommet gå til senketemperatur. Neste gang 

rommet innsjekkes vil sjekkinn temperatur fra setting eksterne rom være aktiv. 

Rom nr. 

Man må skrive inn Rom nr. som er det nummeret som forholder seg til det eksterne systemet, noe som må avtales 

med leverandør av dette systemet, eks. booking system og lignende 

Bruk S sone ved sjekket inn 

Merker man av feltet Bruk S sone ved sjekket inn vil systemet bruke S sone for aktuelle T sone slik at man vil 

senke til Pmin verdi når brukstiden er av dersom rommet er i sjekk inn status. 

Bruk S sone ved utsjekket 

Merker man av feltet Bruk S sone ved utsjekket vil systemet bruke S sone for aktuelle T sone slik at man vil øke 

settpunkt til Dag verdi når sonen er inne i brukstid og rommet er i utsjekket status. Utenfor brukstid vil rommet være i 

Senk. 

5.15 Verktøy 

5.15.01 Øyeblikksverdier for en Unit 

Dette vinduet gir full oversikt over en unit sine verdier samt kommunikasjons prioritet. Dette verktøyet brukes for å 

avdekke feil ved verdier i forbindelse ved idriftsettelse og lignende. Knappen Hent alle ressurser brukes til å hente 

inn verdier som ligger i alle ressurser i uniten, inkludert de intelligente. 


5.15.02 Sett komm. buffer verdier 


Vinduet gir mulighet til å sette verdier i kommunikasjons bufferet. Vær oppmerksom på at disse verdiene overskrives 

dersom det eksisterer en fysisk unit på linjen. Verktøyet er først og fremst laget for å kunne teste ut og simulere 

løsninger i hovedprogrammet HpcServer. 


5.15.03 Rapport over filoverstyringsnøkler 


Generer en liste over duplikat og ikke eksisterende nøkler i forbindelse med filoverstyring (se avsnitt 5.01 for mer 

informasjon om overstyring). Duplikat listen vil vise nøkler som ligger listet mer enn en gang, mens ikke eksisterende 

nøkler vil liste de nøkler som prøves å benyttes men som ikke er tilgjengelig. 

5.15.04 Intern trådprioritering 

Gir system administrator mulighet til å sette prioritering av enkelte tråder i systemet. Dette er en operasjon som går 

dypt inn i selve kjernen av program utførelsen og bør ikke endres ved dersom man ikke har fullstendig oversikt over 

hva man foretar seg. 

Strengen er bygget opp av koder for å sette prioritet til de enkelte trådene og den overordnede prosessen (selve 

programmet). Hver tråd identifiseres med en bokstav etterfulgt av en verdi. Eksempelvis, P1M0X0R1T-2K0. 

Strengen skal ikke ha mellomrom mellom karakterer, mens rekkefølgen er likegyldig. Koder for samme tråd kan 

gjentas, siste verdi er tellende. 

Bokstav kode Trådbeskrivelse Prioriteringsverdi 

M Hovedtråd der grensesnittet 

blir eksekvert 

T Tilstandsvakt Samme som for ”M” 

EM Systemer AS 

-3 = THREAD_PRIORITY_IDLE 

-2 = THREAD_PRIORITY_LOWEST 

-1 = THREAD_PRIORITY_BELOW_NORMAL 

0 = THREAD_PRIORITY_NORMAL 

1 = THREAD_PRIORITY_ABOVE_NORMAL 

2 = THREAD_PRIORITY_HIGHEST 

3 = THREAD_PRIORITY_TIME_CRITICAL 

X Tråd for å behandle ekstern Samme som for ”M” men i tillegg:


romstyring ! = ”tung” synkronisering. Sikrere men kan 

medføre hakkete utføring av grensesnittet. 


” = slår av ”tung” synkronisering. 

R Tråd for regulering Samme som for ”X” 

K Kommunikasjonstråder 0 = Normal 

1 = En over normal 

2 = To over normal 

P HpcServer.exe prioritet 0 = IDLE_PRIORITY_CLASS 

1 = NORMAL_PRIORITY_CLASS 

2 = HIGH_PRIORITY_CLASS 

3 = REALTIME_PRIORITY_CLASS 

Skiv inn endringer i det blanke feltet og trykk Bruk for at endringer i prioritet skal tre i kraft. Vis prio vil vise hva 

slags prioritet systemet er satt til, vist til høyre i bildet. Reset til P1M0X0R1T-2K0 vil resette systemet til standard 

prioritet. 

5.15.05 Interntest 

Går igjennom oppsett i HpcServer og sjekker for konflikter. 

5.16 Sett OPC servere 

Denne menyen brukes til oppsett av OPC servere i HpcServer. De enkelte innstillinger og parametere i dette oppsettet 

er beskrevet i detalj i avsnitt G.03. 

5.17 OPC knytninger 

Denne menyen gir bruker oversikt over eksisterende OPC knytninger i HpcServer, samt mulighet for å tilknytte seg 

nye OPC elementer. I tillegg eksisterer det funksjonalitet for manipulering av det enkelte OPC verdi og tilordning til 

OPC grupper. For en komplett beskrivelse, se avsnitt G.03.06 senere i dette dokumentet.

5.18 Oppsett forbruk 


Denne menyen gir bruker tilgang til å definere egne soner for logging og oppfølging av forbruk i systemet. Bruker 

kan tilpasse oppsett for F sonen slik at det passer den reelle forbrukssituasjon under oppfølging. 

Det er mulighet for tre forskjellige kilder til forbruksregistreringer; digital, analog og mengde. 

Digital forbruk innebærer at forbruk vil bli registrert så fremt digital inngang er aktivert. Verdi for forbruk vil være 

lik tiden inngangen er på ganget med en inngitt faktor. Eks., en digital inngang som har vært aktiv i en time vil legge 

til en time i total forbruk for sonen dersom satt opp med en faktor lik 1. Digitale innganger er definert til å være 

følgende; digitale utganger fra Unit, digital forbruksreferanse OPC, Modbus, brukssoner S, alarm og indikatorer A, 

innelyssoner L, utelyssoner U, solpåvirkningssoner K, overstyring O og portfunksjon P. 

For analog forbruksregistrering vil forbruk bli basert på verdi for den analoge inngangen. Denne verdien samples 

over et kort tidsintervall, ganges med inngitt faktor og legges til det totale forbruket. Analoge innganger er definert til 

å være følgende; analoge utganger fra Unit, analog forbruksreferanse OPC, Modbus, regneuttrykk R, analog sone T, 

spesiallaster P. For analoge T soner vil erverdi benyttes dersom type er reg eller utetemp, ellers vil pådrag bli 

benyttet. 

Mengde forbruk referer til forbruksverdier som leses direkte. Forbruket akkumuleres ikke. Kilden for denne type 

registreringer kan være; maksimalvakt M soner og mengde forbruksreferanse OPC/Modbus. 

Beskrivelse 

Start med en beskrivende tekst som definerer sonen og gjør den litt gjenkjennelig. 

Snr/rnr eller sone 

Sett inn i feltet for system og ressurs nummer ønsket inngang fra UnitOne-2000. Alternativt kan man her benytte 

referanse sone, OPC, Modbus eller operere som overordnet slik beskrevet nedenfor: 

Referanse sone 

Man kan benytte andre referanse soner for å diktere forbruk for en F sone. Dette gjøres ved å skrive inn ønsket 

referanse sone i feltet markert Sone. Referansesoner kan være av type S, A, P, G, L, U, R, K, M, O, T. Eksempel, 

referanse mot regneuttrykk 1; R01. 

OPC/Modbus 

OPC og Modbus kan benyttes som referanse for forbruk. Trykk på knapp merket med OPC eller Modbus for å 

komme inn i vinduet for valg av OPC eller Modbus verdier. Velg har hva slags type referanse som er ønskelig; 

forbruk digital, analog eller mengde. 

Overordnet 

En F sone kan operere som en overordnet sone med flere F soner underlagt sin. Dette innebærer at F sonen vil 

summere opp forbruket til de underlagte sonene og presentere det akkumulerte forbruket. En overordnet sone kan 

ikke utføre egne forbruksmålinger, men summerer kun de underlagte F soner. I dette tilfellet vil felt for Snr/rnr 

eller sone stå tomt. 



Faktor 

Benytt denne verdien til å skalere registrert forbruk. Man kan benytte negative verdier i dette feltet om ønskelig, noe 

som vil indikere en tapping av gitt nivå. 

Påfyll/service-intervall 

Definerer standard service intervall som vil bli foreslått brukt ved periodisk service/påfyll. Bruker kan endre dette 

ved behov. 

Enhet før alarm/advarsel 

Disse to feltene definerer grenseverdi for alarm og advarsel for sonen. Verdien som settes inn her definerer 

forbrukstall før service. Dette betyr at man definerer en grense for alarm og advarsel basert på hvor mye som fylles på 

ved hver service. Eksempel; dersom en sone er satt opp med 1000 timer og enhet før alarm satt til 100 vil det bli 

generert en alarm ved oversteget 900 timer. 

Benevning 

Hvilke type forbruk sonen presenterer. 

Total nullstill 

Nullstiller sonen totalt. Alle forbruksdata vil bli slettet, både for inneværende periode og totalt forbruk. Hendelsen 

logges i rapport for sonen. 

Alarmer 

Her bestemmer bruker hva slags melding som skal genereres for sonen. Det er tre valg i egen dropdown meny for 

hver enkelt sone: 

Ingen 

Ingen alarm eller advarsel vil bli generert. 

Alarm 

Det vil bli generert en alarm i henhold til definert grenseverdi for alarm for sonen. Alarm må settes opp i oppsett 

for generelle alarm for å få den presentert på ønsket format i HpcServer. 

+ Advarsel 

I tillegg til alarm vil en advarsel bli presentert i eget vindu ved overskredet grense for advarsel slik definert av 

bruker. 

Vis timer:min 

Dersom huket av vil forbruket bli vist på et standard tidsformat hh:mm. 

Inngår i F sone 

Gir bruker mulighet til å definere flere F soner underlagt en overordnet sone. Forbruket for de enkelte F soner vil da 

bli videreført til overordnet F sone der forbruket akkumuleres. Eksempel der dette kunne være nyttig er der man har 

en oljetank tilknyttet flere brennere. Man kan her sette opp F sone mot de enkelte brennerne og tilknytte disse en 

overordnet F sone, oljetank, som summerer opp det totale forbruk. 



6.00 Meldings og personsøker program HpcMessenger 

HpcMessenger er et program som er spesialutviklet for å overføre meldinger fra HPC1000 systemet og til mottagere 

av type GSM mobiltelefoner og e-post mottagere. Programmet kan overføre meldinger til en eller flere mottagere av 

forskjellig type avhengig av type melding og meldingsadresse. Meldingene hentes fra filer som ligger på avtalt mappe 

i HPC1000 strukturen, som er \Komm mappen. Meldingene overføres på to forskjellige protokoller avhengig av 

hvilke type mottager meldingene rutes til. For GSM telefon (SMS) og for e-post brukes SMTP (Simple Mail 

Transport Protocol). 

For overføring av e-post meldinger må man ha tilgang til en e-post server enten i nettverk eller over RAS og modem. 

Dersom man ønsker å sende SMS melding til GSM mobiltelefon via e-post kan dette gjøres ved å sende meldingen 

via en spesiell postserver som vanligvis tilbys av mobilselskapene. 

Det er i tillegg muligheter for overføring av målerdata til sett med epost mottakere. Man kan fritt definere sett med 

mottakere og ønskede M sone data som skal overføres. 

Oppkopling mot sentralt system 

Oppkobling mot sentralt system betyr at HPC1000 systemet som skal overføre en melding trenger å koble seg opp 

mot en sentral som kan motta og videreformidle meldingen til aktuelle mobiltelefon eller e-post. 

E-post bruker SMTP protokollen til overføring av meldingen som en standard e-post melding på samme måte som 

når man sender e-post fra en vanlig datamaskin. For å kunne overføre e-post må man koble systemet opp til en 

postserver som har forbindelse med Internet. Dette kan gjøres med en nettverksforbindelse eks. bredbånds 

forbindelse. Dersom man ønsker å sende SMS meldinger som e-post kan man etablere e-post for mobiltelefonen og 

sende meldingen som en standard e-post til mobiltelefon. Dette krever at man har en avtale med mobilleverandøren 

om denne typen tjenester. 

Om man skal koble opp med modem eller annen type nettverk må man ta stilling til i hvert enkelt tilfelle. Det er ofte 

en fordel å bruke nettverk dersom dette er tilgjengelig på stedet da nettverk forbindelse vil være raskere og billigere å 

bruke når det allerede eksisterer. Skal man koble seg til Internet med modem må man først etablere en avtale med en 

ISP (Internet Service Provider) slik at man får tilgang til nødvendig modemgateway og postserver. 

Installere kommunikasjonsprogrammet 

Når man installerer et HPC1000 system følger vanligvis kommunikasjonsprogrammet HpcMessenger med som en 

egen komponent til systemet. Dersom det senere er behov for å installere en nyere versjon av programmet så er det 

nok å erstatte selve program filen HpcMessenger.exe, språkfilen HpcMessenger.lds og hjelpefilen HpcMessenger.hlp 

med de nye filene. Programfilen HpcMessenger.exe ligger i hovedkatalogen til HPC1000, som er \HpcServer 

katalogen, og språkfilen HpcMessenger.lds ligger i underkatalogen \Sys som inneholder alle systemrelaterte filer. 

Hjelpefilen HpcMessenger.hlp ligger i \Help katalogen. 

Oppsettet til HpcMessenger programmet lagres i konfigurasjonsfilen HpcMessenger.inf som ligger i \Config 

katalogen. Inf filen inneholder opplysninger om modem, nettverk og andre nødvendige data for at systemet skal 

kunne fungere. Når programmet er riktig installert og konfigurert skal man stenge både HpcServer hovedprogrammet 

og HpcMessenger programmet slik at begge programmene kan starte opp samtidig og derved synkronisere viktige 

data før man gjør endringer i oppsettet. Man kan innstille hovedprogrammet slik at det automatisk starter opp 

HpcMessenger dersom dette er stengt. Denne innstillingen kan gjøres ved å sette feltet Automatisk start av 

HpcServer til Ja i menyen Endre oppstartsverdier, Generelle oppstartsverdier. Det er god rutine å stenge begge 

programmene ved endringer i oppsettet til HpcMessenger slik at nødvendig synkronisering alltid er tilstede når 

systemene arbeider. 

Konfigurere programmet 



Når programmet er startet vil programsymbolet vise som et trayikon i tray feltet på skrivebordet. Ved å klikke 

på dette ikonet vil programvinduet komme til syne på skrivebordet og man får tilgang til å gjøre endringer i 

konfigureringen. 

For å få tilgang til konfigureringsnivåene må du klikke på status fliken samtidig som du holder nede Alt tasten på 

tastaturet. 

Nå får du tilgang til fliken Configuration og Mailing Sets. Ved å klikke på fliken Configuration får du tilgang til 

innstillinger for e-post server, start og stopp for utvidet logging og en knapp for å skjule innstillingsflikene igjen. Ved 

å klikke på fliken Mailing Sets får du tilgang til å definere e-post mottakere for målerdata. 

Configuration 

Ved å åpne fliken Configuration får du tilgang til innstillinger for e-post mottaker. E-post kan sendes til vanlig epost 

mottaker som kan være en PC eller en GSM mobiltelefon som vil motta e-post som en SMS meldinger. For å 

kunne sende e-post må man ha tilgang til en SMTP postserver. For å få tilgang til postserver må HPC1000 sentralen 

kobles til et nettverk med en postserver. Dette kan gjøres ved å koble opp HPC1000 sentralen til et nettverk som har 

tilgang til Internet via bredbånd. 

NB! Når du skal bruke e-post melding må du sette Sentral til type Mail i Setting av brukssoner til PS/Faks nr. i 

System konfig. Menyen i HpcServer. 



Delete unsent mail after 

En konfigurasjonsparameter som definerer hvor gamle filer som kan bli liggende i systemet dersom de feiler ved 

sending. Denne benyttes til å fjerne filer som kan ligge og blokkere for utgående post. Tiden som blir satt er definert i 

timer. 

Trace log 

Ved å starte utvidet logging vil man få tilgang til ekstra opplysninger som kan hjelpe til ved feilsøking dersom 

systemet ikke oppfører seg riktig ved sending av meldinger. Normalt bør systemet kjøre uten utvidet logging og man 

bør derfor huske å slå av denne innstillingen når systemet er i normal drift. 

Mail Configuration 

Dette feltet benyttes til å konfigurere innstillinger for mail. Dette er standard innstillinger som omhandler port, mail 

server etc. 

Port forteller hvilken port e-post skal sendes ut på. Standard for SMTP er port 25. 

Priority setter prioritet til HpcMessenger. Denne er som standard definert til Normal. 

Mail server definerer IP adresse til mail server som benyttes for usendelse av e-post. 

Mail address definerer en avsender adresse som mottaker vil se e-post sent fra. 

Mail subject er tittel feltet som e-post vil bli sendt med. Her kan man legge inn en tekst som kan være navn 

på anlegg som meldingen kommer fra eller annen tekst som du ønsker skal følge meldingen. 

Knappen Hide and save mail configuration lagrer konfigurasjonen og sørger for at flikene for innstillinger ikke blir 

tilgjengelig slik det bør være når systemet er i normal drift. 

Ved å klikke på knappen merket Test vil man kunne teste vil bruker kunne teste den aktuelle e-post adresse. 


Mailing Sets 


I HpcMessenger ligger det en mulighet til å sende ut målerdata til forskjellige e-post mottakere. Dataene kan sendes 

ut slik som de er eller endres litt for å tilpasses behov. Data kan sendes ut etter gitte tidsintervall som bruker 

definerer. 

New set 

New set benyttes til å generere et nytt mottaker sett for målerdata. Mottaker sett kan bestå av flere e-post mottakere 

og man kan fritt definere hvilke målerdata som skal inkluderes. 

Skriv inn e-post adresse på ønsket mottaker og trykk på knappen Add. Legg på denne måten til alle e-post mottakere 

som skal inkluderes i settet. Huk av for de målerdata (og eventuelt ute temperatur) som skal inkluderes. Gi deretter 

settet et navn i feltet Mailing set name, og trykk på Save and close for å lagre oppsettet. 

Edit set 

Lar bruker endre et eksisterende sett. 

Delete set 

Lar bruker slette valgt sett. 

Test set 

Lar bruker teste innstillinger gjort for et valgt sett. 

Separator formating 

Lar bruker formatere separator merker mellom verdifelt for data som utsendes. Tabulator er standard valg, men 

bruker kan fritt definere andre skilletegn. 

Sending interval 

Bestemmer med hvilket intervall data sendes ut til mottakerne. Dersom intervall er satt til månedlig, blir melding 

sendt ut ved begynnelsen av måneden. 

Når alle innstillinger er utført, klikk på knappen merket Hide and save configuration for å lagre oppsett. 


Styringsparametere 


Meldingene som skal sendes skrives på katalogen \Komm i HPC1000 strukturen. Meldingene inneholder informasjon 

om gjeldende e-post innstillinger og mottager av melding samt selve tekst meldingen. 

Når en eller flere meldinger blir generert vil disse bli lagt i en kø hvor eldste melding blir først forsøkt overført. 

Dersom det ikke lyktes å overføre en melding første gang vil meldingen bli lagt bakerst i køen og forsøkt overført på 

et senere tidspunkt. Systemet vil forsøke å overføre meldinger inntil 10 ganger etter følgende skjema. 

Først 3 ganger med 1 minutts mellomrom, deretter 2 ganger med 10 minutters mellomrom, deretter 2 ganger med 30 

minutters mellomrom og til slutt inntil 3 ganger med 60 minutters mellomrom. 

Dersom meldingen ikke blir sendt etter dette vil UCP sentralen til meldingen bli stengt inntil programmet startes på 

ny. 

Vær oppmerksom på at modemet vil sperre for telefonnummer som ikke klarer å koble seg opp til et annet modem 

etter 10 forsøk med samme nummer. Da må modemet startes på ny for at dette telefonnummeret skal kunne brukes. 

For å stenge programmet må man høyreklikke på tray ikonet til programmet og så klikke på lukk. 



7.00 Idriftsettelse og uttesting av systemet 

Etter å ha gjennomgått de foregående kapitlene har man allerede testet systemets koblinger og oppnådd å få 

konfigurert alle UnitOne-2/2000 og UnitRoom samt EIB og eventuelt andre enheter i systemet. Man kan derfor gå ut 

fra at det ikke er feil ved kommunikasjons linjer etc., men man kan likevel ikke være sikre på at alle elektriske 

koblinger er slik som man ønsker seg. 

Man kan ha krysninger mellom følere og aktivatorer og man trenger å kalibrere alle analoge avlesninger for å få disse 

så riktige som mulig. 

Start med å oppgi de styreparametere som trenges i brukermenyene. La systemet arbeide og forsøke å oppnå stabile 

temperaturer etc. slik at man kan starte med kalibrering av verdiene. Bruk dertil egnete instrumenter og avles 

virkelige verdier slik at man kan kalibrere avlesningene som systemet gjør i forhold til kalibrerings verdier. 

Bruk litt tid på disse prosessene slik at man er sikker på at systemet virkelig styrer etter hensikten. Når man mener at 

man er i mål bør man få en dialog med brukerne av systemene og foreta en første opplæring av disse. Deretter er det 

en fordel at brukerne slipper til i noen dager og får litt driftserfaring med systemet. 

Nå har systemet begynt å lagre verdier for analoge og digitale systemer, slik at man kan gå inn i databasene her og 

gjennomskue om det fortsatt eksisterer problemer, og så rette opp disse. 

Følg godt opp i begynnelsen og trekk gjerne over elektriske koblinger for å sikre at det ikke eksisterer dårlige 

elektriske forbindelser i systemet. Foreslå gjerne et periodisk ettersyn for anlegget slik at man kan oppdatere brukerne 

med de siste oppdaterte programversjoner og kunnskaper og gjennomgå koblinger og kontaktorer etc. 


Systemdokumentasjon av EIBServer V 3.6 

Viktig! 


A EIBServer 

Denne dokumentasjonen tar utgangspunkt i at PC og EIB bus er tilkoblet via en EIB bus interface type Siemens N 

148 eller UP146 for RS232 tilkobling eller liknende type fra annet fabrikat. Se informasjon om dette i EIB katalog fra 

Siemens. 

Videre er EIBSERVER V3.6 utvidet med OPEN EIB protokoll V 1.8 som brukes i forbindelse med EIBWEICHE 

som er et bus interface som gjør at kommunikasjonen på bussen blir mer korrekt timet og faren for å miste 

telegrammer og for ikke å klare å sende telegrammer blir borte. 

Her er hva eksperten Dr. Frank Schlaps sier om EIB og EIBWEICHE: 

What is Open EIB! 

The European Installation Bus so called EIB is currently an expanding market. For this reason many computers and 

other intelligent devices will be connected to the EIB. Up to now the only way to connect such a device to the EIB 

was a serial buscoupler. The protocol used on the buscoupler is very timecritical and cputime consuming. Therefore 

only low-level device drivers could handle the protocol. Modern operating systems do not allow direct access to the 

underlying hardware from application programs. Existing devicedrivers are only compatible with Intel platforms. 

Because we mostly develop software for Microsoft Windows/NT and Windows/2000 and in future also for Linux, 

we created our own interface which uses an easy to handle protocol. This device is called EIBWeiche which 

interfaces the OpenEIB protocol to the EIB. The OpenEIB protocol is not timecritical nor does is use a big amount 

of cputime and it can easily be implemented on any known hardware platform including embedded systems. 

Ved en telegramtetthet omkring 50 % (noe som sannsynligvis oppstår i alle systemer, men oftere i store systemer) 

eller mer, vil det være sannsynlig at man mister telegrammer og derved får ustabile systemer som ikke fungerer etter 

hensikten. 

EIBWEICHE el. er derfor en stor forbedring som alle toppsystemer for EIB bør benytte seg av. 

EIB systemet må være ferdig konfigurert med EIB verktøy ETS2 og utskrift herfra danner grunnlag for adressering av 

EIB gruppeadresser i HpcServer. 

Hpc1000Net hovedprogrammet, HpcServer, kommuniserer via denne EIB serveren med tre typer verdier som er 

viktig i Hpc1000Net. Dette er realverdier som i EIB systemet benevnes som 2 byte eller float verdier og det er 1 byte 

eller 256 verdier som brukes som uttrykk for pådrag 0-100 % samt 1 bit verdier eller boolean verdier som brukes i 

forbindelse med digitale alarmer og på/av verdier for spesiallaster. 

Hpc1000Net kan bare bruke EIB bus komponenter i forbindelse med T soner, P soner og A soner. Se beskrivelse om 

adressering i disse avsnittene. 

Dette dokumentet dokumenterer på et teknisk nivå hva programmet EIBServer.exe gjør. Det dokumenterer også hva 

en bruker kan gjøre med programmet, og hvordan han gjør det (brukergrensesnitt). 

A.01 Hva er EIBSERVER? 

EIBServer er et program for å kommunisere med EIB bus via en RS232 grensesnitt busskoblingsenhet (heretter kalt 

BCU). Programmet detekterer verdier som settes i EIB systemet, og det tar vare på disse i en tabell. Denne tabellen 

kan andre programmer lese. Det gjør HpcServer. 

EIBServer har også mekanismer for å for å motta verdier fra andre programmer og sende disse videre til EIBServer. 

HpcServer sender verdier til EIBServer. 

Virkemåte: 



Etter EIBServer er startet opp, legger det seg ned ett lite ikon i system trauet 

("system tray"). Se bilde. Dette ikonet representerer programmet på samme 

måte som når andre kjørende programmer har en boks med ikon på 

oppgavelinjen. 

Programmet lytter på en comport som står i forbindelse med en EIB asynkron busskoplingskontakt eller BCU. Det er 

en enhet som sender informasjon om trafikken på EIB bussen til RS232 linjen, og som kan sende meldinger ut på EIB 

bussen. 

EIB fungerer ved at verdier blir satt i 32 767 mulige adresser, og at utstyr, som er koblet til EIB bussen, reagerer på 

dette. Meldingene er stort sett beskjeder om å sette verdier i disse adressene. EIBServer har en tabell som 

korresponderer med denne adressestrukturen. Programmet lytter på meldingene, og setter verdiene i en tabell etter 

som det er meldinger på bussen som forteller om endringer i adressene. EIBServer kan også generere meldinger som 

endrer verdier i adressene eller objektene til EIB systemet. 

Tabellen er tilgjengelig for andre programmer via "memory mapped filer" og bruk av "mutexer". Andre programmer 

kan også sende beskjeder til EIBServer og gi beskjed om å endre verdier i EIB systemet. 

EIBServer følger Microsoft sin standard for brukergrensesnitt til system trau programmer. 

Meny: 

Rett etter EIBServer er startet opp, er det bare ikonet på system trauet som vises på skjermen. Brukeren kan klikke på 

dette med høyre museknapp. Da vil en meny vises. Se bilde. Under følger en 

oversikt over hva menyvalgene medfører. 

Show medfører at en redusert utgave av programmets hoveddialogboks vises. Den 

inneholder kun plass til meldinger og en knapp for å ekspandere dialogboksen til 

detalj nivå. 

Details medfører at full hoveddialogboks vises. Dersom denne visningstilstanden 

er passordbeskyttet, vil en annen dialogboks spørre etter passord før eventuelt full 

versjon av hoveddialogboksen vises. Full versjon vises da bare dersom brukeren 

gir inn riktig passord. Hvis feil passord gies inn, vises redusert versjon. 

Trace (to clp.b.) medfører at noen feilfinningskoder blir lagt ut på Windows sitt klippebord. 

About viser dialogboks med versjonsnummer og EM logo. 

Close viser to dialogbokser etter hverandre som spør om brukeren vil avslutte. Svarer brukeren bekreftende på begge, 

avsluttes programmet. NB! Dette er den eneste måten å avslutte EIBServer normalt. 

Hoveddialogboks: 

Redusert nivå og detaljnivå. Hoveddialogboksen kan vises i to tilstander. Redusert og detaljnivå. Under vises redusert 

nivå. Der kan meldinger skrives ut, og knappen for å gå over i detaljert nivå er tilgjengelig. 

Hvis det ikke er lagt inn passord, og brukeren klikker på denne knappen, utvides dialogboksen til detaljnivå uten 

videre. Er det lagt inn passord, må brukeren gi inn passord når han bli spurt om det for å gå over i detalj tilstand. Når 

brukeren klikker på denne knappen, og dialogboksen er i detaljnivå tilstand, da endres visningen til redusert tilstand. 


Lagre verdier og setting passord: 


Bortsett fra passord gjelder dette for verdier som settes i hoveddialogboksen: De trer i kraft med en gang de settes. 

De lagres ikke på fil før brukeren klikker på knappen Write config. Det vil si at verdier som er endret, ikke vil ha den 

endrete verdien etter omstart av EIBServer hvis brukeren ikke har klikket på Write config før EIBServer avsluttet. 

Endringer av passord trer ikke i kraft før brukeren har lagret. Brukeren må oppgi to identiske verdier i feltene 

Password og Repeat Password for å kunne sette passordet. For å slette passord sletter brukeren verdiene i disse to 

feltene. 

NB! EIBServer lagrer verdiene på ini-filen EIBServer.ini. Der lagres passordet ukryptert. Passordet er ikke beregnet 

som en fullstendig tilfredsstillende sikkerhetsbarriere mot hackere, men mer som et vern mot ukyndig bruk. Ved siden 

av å ikke kunne gå over i detaljnivå, kan en bruker som ikke kan passordet, ikke avslutte EIBServer. 

Prosess prioritet og Comm boost: 

Disse innstillingene gjelder for EIB Comm med standard innstillinger, altså med standard bussgrensesnitt. 

For å kunne kommunisere med EIB bussen må EIBServer ha prioritert tilgang til ressurser på PC-en. Dette oppnår 

EIBServer ved å sette sin egen prosessprioritet. Jo høyere den er satt, jo mindre sjanse er det for at EIBServer skal 

miste verdier. Imidlertid kan en høyere prioritet medføre noen andre ulemper. Jo høyere denne prioriteten er, jo 

vanskeligere er det for EIBServer å komme seg ut av feilsituasjoner. Høy prioritet kan også medføre at andre 

programmer på PC-en går noe tregere. 

På detaljnivå er det tilgjengelig en ramme med overskriften Process priority og med fire radioknapper. Ved å velge 

en av disse setter man prosessprioritet. 

Normal Priority er vanlig prioritet som de aller fleste programmer går med. 

Above Normal Priority er neste nivå. På Windows 95 er dette nivået det same som Normal Priority, men på NT 

4.0 (og oppover) er dette nivået tilgjengelig. 

På High priority går prioriterte programmer og en del drivere. 

Real Time Priority er det høyeste nivået på en PC. På dette nivået går en del kritiske operativsystem prosesser. 

Dersom det har lykkes å sette prosess prioriteten til den valgte verdien, er OK lagt til etter overskriften. 

Disse fire prioritetsnivåene er hovednivåer. Mellom dem ligger det to mellomnivåer. Brukeren kan øke den delen av 

programmet som har med den direkte kommunikasjonen å gjøre, fra nivået som er valgt i Prosess Prioritet til et av 



disse mellomnivåene. Det gjør han ved å velge radioknappen med + eller ++ etter i rammen Comm Boost. Er 

radioknappen normal valgt går denne delen av programmet med samme prioritet som resten av programmet. Det vil 

si prioriteten som er valgt i Process priority. 

I praksis har det vist seg at det er tilstrekkelig å sette Process priority til High priority og la Comm Boost være 

normal. Neste trinn vil være å øke Comm Boost. 

Process priority og Comm Boost blir lagret ved lagring av verdier. 

Andre kommunikasjonsverdier Com. port og Wait cycle: 

I feltet Com. port oppgir brukeren com-porten for RS232 linjen til EIB busskoblingsenheten. Denne verdien er i 

utgangspunktet satt til 2, noe som bør holdes som en standard for systemene. Dersom denne porten er opptatt av 

andre programmer vil dette medføre feil når EIB serveren starter opp. 

Verdien i feltet Wait cycle angir lengden i mikrosekunder til en ventetid som praktisk erfaring viser at EIBServer må 

ha når EIBServer sender verdier til EIB systemet. Protokollen til EIB BCU forlanger blant annet at senderen setter 

RTS linjen sin lav etter hvert sendte tegn. Før den gjør det trenges denne ventetiden. Praktisk erfaring viser at 1000 

mikrosekunder er nok. Jo lengre denne tiden er, jo tregere går kommunikasjonen, og jo større mulighet er det for at 

verdier kan mistes. 

Ekstra informasjon og logging: 

I rammen Show styrer brukeren om hvordan EIBServer skal vise ekstra informasjon. Informasjonen vises til høyre 

for denne rammen. 

No debug info medfører at ingen ekstra informasjon vises. 

Value table viser tabellen som korresponderer med EIB adressestrukturen. Mer om dette i avsnitt under. 

Comm info viser informasjon om de enkelte meldingene som EIBServer leser fra BCU. Dette forutsetter at 

alternativet Comm Info under rammen er krysset av. Mer om dette i avsnitt under. 

Trace info medfører at lavnivå sporingskoder blir lagt ut på Windows sitt klippebord når denne aktiveres. Dette 

forutsetter at alternativet Trace under rammen er krysset av. 

Hvis Receive log er krysset av, skriver EIBServer alle meldingene som kommer inn, ned på en fil. Filen heter 

receive99999999.log der 99999999 er dato og tid uten skilletegn. Den ligger på \Trace katalogen. Etter en time vil 

loggingen avslutte, og avkryssingen forsvinne, hvis brukeren ikke allerede har stoppet denne loggingen. 

Under vanlig kjøring bør verken Trace, Comm Info eller Receive log være avkrysset, fordi dette sinker 

programutføringen. Det kan føre til at andre programmer går tregt/hakkete, og i verste fall, at EIBServer mister 

verdier. 

Klikker brukeren på knappen Dump log, legger EIBServer en intern, lavnivå, sirkulær log ned på filen Apro.log. 

Både valget i rammen og verdien til de tre avkryssingsboksene lagres ved lagring av verdier. 

Comm. Info: 

Når brukeren velger Comm info i rammen Show, setter EIBServer opp et område til høyre for rammen der 

informasjon om kommunikasjonen skrives ut. Tre typer linjer kan EIBServer skrive ut i dette området. 

Den ene er Message crash. Den skriver EIBServer ut hvis EIBserver forsøker å sende det første tegnet i en melding, 

samtidig som den mottar det første tegnet i en melding fra EIB. I dette tilfellet lar EIBServer BCU sende ferdig sin 

melding. 

Den andre typen melding skriver EIBServer når den skal sende verdier til BCU. Den skriver 

"Sending: XX XX XX XX XX" der "XX XX XX XX XX" er verdiene EIBServer skal sende i heksadesimal form. 

Den siste typen skriver EIBServer når den mottar verdier til BCU. Først vises selve meldingen i heksadesimale 

verdier. Den første byten som angir lengden på meldingen vises ikke. Så vises teksten "mt" og et tall. Tallet viser type 

melding. Så vises teksten "v:" og et av tegnene "b", "%”, "f". Dette tegnet forteller hvilke type verdi som følger, og 

kan være henholdsvis boolsk (sant/usant), prosent eller flyttall. Så følger selve verdien. 


Value table: 


Når brukeren velger Value table i rammen Show, setter EIBServer opp en tabell til høyre for rammen. Tabellen viser 

verdiene i den interne tabellen som EIBServer vedlikeholder, som andre programmer kan lese og som korresponderer 

med adressestrukturen i EIB systemet. Bildet som viser hoveddialogboksen lengre fremme, viser verditabellen. 

Kolonne 1 inneholder adressene. De er inndelt i henholdsvis hovedgruppe, mellomgruppe og undergruppe. De er 

atskilt med skråstrek. Dette er slik EIB adresser vanligvis blir vist. 

Kolonne 2 inneholder verditypen verdien som denne adressen har. For å avgjøre hvilken type verdi dette er, trenger 

EIBServer å ha lest minst en melding i EIB systemet som omhandler denne adressen. Har den ikke det, er verditypen 

"uninitialized". Er verditypen "type discrepancy", har forskjellige meldinger oppgitt forskjellige verdier. Hvis 

verditypen er "type usage err.", har et annet program etterspurt en annen verditype i adressen enn det verditypen var. 

"Bit value", "Byte value" og "2byte value" er verdityper verdiene i adressene kan ha. 

('being updated'); 

('error'); gir opp å sette verdi 

('in demand'); 

('being read'); 

('Ordinal: 'tall); 

A.02 Henting av verdier ved oppstart 

Ved oppstart vil EIBServer, etter som HpcServer etterspør verdier, merke disse som etterspurt. I tillegg til at 

EIBServer gir HpcServer de verdiene som EIBServer har, vil den løpe igjennom de etterspurte verdiene i etterkant og 

aktivt spørre på EIB nettverket etter disse verdiene. Under utlisting vil disse verdiene være merket "in demand". For å 

unngå å stresse nettverket er denne spørringen oppdelt og trukket noe ut i tid. 

Dersom EIBServer ikke får svar fra nettverket når den spør etter en verdi, spør den om igjen i tre ganger. Det gjør 

den ved å vente i 0,2s før den legger spørringen ut på en kø. Etter tre ganger uten svar, venter den 10 sekunder. Så vil 

spørringen bli lagt inn i køen igjen for ny spørring. Når det da blir den aktuelle verdien sin tur igjen, vil det bli spurt 

etter verdien tre ganger igjen som første gang, ny ventetid på 10 sekunder før EIBServer prøver igjen 3 ganger på ny 

med 0,2 sekunder pause. Hvis ikke den lykkes nå, gir den opp. 

Ved oppstart vil det være mange meldinger i kø og tiden det tar å spørre etter en verdi vil være mye større enn det 

som står nevnt over. Den faktiske gjennomsnittstiden må man erfare fra anlegg til anlegg. 

For at verdier merket "in demand" skal hentes må Process "in demand" status være krysset av. 

Kolonne 3 inneholder verdidelen slik som den er representert i meldingen i EIB systemet. 

Kolonne 4 inneholder verdien slik som den faktisk er. Det vil si at hvis det er et flyttall og verdien av det flyttallet er 

27,2 så står det 27,2 i denne kolonnen. 

Ved siden av valget Value table er det en strek som vekselvis er horisontal og vertikal. Hver gang den endrer seg 

synkroniseres verdiene i Value table med den interne tabellen som EIBServer vedlikeholder. 

Over tabellen er det tre knapper som skjules og vises sammen med tabellen. Under, i egne avsnitt, dokumenteres 

knappen i midten og til venstre. 

Den høyre kappen skjuler eller viser deler av tabellen. Grunnen til dette er at adressestrukturen i EIB systemet har 

store huller i området det kan adresseres til. Når teksten på knappen er Show all, skjuler EIBServer disse verdiene. 

Det er tilstanden ved oppstart. 

Klikker brukeren nå på knappen, viser EIBServer alle adresselokasjonene. Teksten på knappen endres til Hide 

nonactive. Verditypene til de adressene som har vært skjult og nå vises, bør være "uninitialized". Klikker brukeren 

en gang til på knappen, går visningen tilbake til den forrige tilstanden. 

Value table – søking: 



For å manøvrere i denne tabellen kan brukeren dra i rullefeltet til høyre. Siden tabellen er så stor i forhold til det som 

vises i vinduet, er det vanskelig å treffe nøyaktig når brukeren skal finne adresser. Det er også vanskelig å få oversikt 

og å lete etter verdier. For å lette på dette er det laget et søke- og gå til verktøy. For å komme til dette verktøyet må 

brukeren klikke på knappen Find over venstre hjørne av Value table. Da vil EIBServer vis en ny dialogboks. Se 

bildet til høyre. 

For å gå til en bestemt adresse velg radioknappen Address og 

sett henholdsvis hovedgruppe og undergruppe fra dett ned 

feltene til høyre. Adressen innen gruppen kan brukeren enten 

skrive inn i feltet helt til høyre eller han kan bruke oppover 

pilen eller nedover pilen for øke/minske adressen. 

Brukeren kan finne neste type ved å velge Next type match, 

og velge type han skal søke etter fra dett ned feltet til høyre. 

Velger brukeren Next Initialsed Value, vil han finne første 

adresse hvis typeverd ikke er av typen "uninitialized". 

Velger brukeren Next Feilverdi Value, vil han finne første 

adresse hvis typeverdi ikke er typen "type discrepancy" eller 

"type usage err.". 

Velger brukeren Next Double Value of, vil han finne første adresse hvis verdi er lik verdiene han har gitt inn i de to 

feltene til høyre. Dette er verdier på den interne formen til EIB systemet slik som den vises i kolonne 3 i Value table. 

Velger brukeren Next low Value of, vil han finne første adresse hvis lave verdi er lik den verdien han har gitt inn i 

feltet til høyre. Verdier er på den interne formen til EIB systemet slik som den vises i kolonne 3 i Value table. 

Søket eller go to starter ikke før brukeren klikker på OK. Da lukker denne dialogboksen seg, og EIBServer viser den 

etterspurte adressen. Hvis EIBServer ikke kan finne en slik adresse vises en feilmelding. 

Klikker brukeren på Cancel avsluttes dialogboksen. 

Value table - setting av verdier: 

Det er mulig å sette en verdi rett inn i den interne tabellen som 

EIBServer vedlikeholder uten at disse er kommet i fra EIB systemet. 

For å gjøre det velger brukeren knappen som er i midten over Value 

table med teksten Set value. Da viser EIBServer dialogboksen Set 

values in value table. Brukeren gir inn adressen i feltene under 

Address. Han setter henholdsvis hovedgruppe og undergruppe fra dett 

ned feltene. Adressen innen gruppen kan brukeren enten skrive inn i 

feltet helt til høyre eller han kan bruke oppover pilen eller nedover 

pilen for øke/minske adressen. 

Verditypen som adressen skal ha, velger han i fra dett ned feltet under 

Type. 

Verdien som skal settes må være på den interne formen til EIB 

systemet, altså slik som den vises i kolonne 3 i Value table. Han setter den høye verdien inn i feltet under High og 

den lave verdien inn i feltet under Low. Feltene brukes som tilsvarende 

felt over. 

Når har er ferdig med å gi inn verdien, klikker han på knappen Set 

value. Dette setter verdien i tabellen, men det lukker ikke dialogboksen. 

Når brukeren har satt en verdi, kan han fortsette å sette flere andre 

verdier. Når han er ferdig, klikker han på knappen Exit. Da går ut av 

dialogboksen. Når han klikker på Exit, vil ikke endringer han har gjort 

siden sist han trykket på Sett value, lagres. 

Klikker han på knappen Range, får dialogboksen et nytt sett felter for å 

gi inn adresse. Overskriften endrer seg til Address Range. Da er den 

øverste adressen en fra adresse og den under en til adresse. Klikk på Set 



value medfører nå at alle adressene mellom fra og til adressene blir satt med verdiene i feltene under. 

Klikker brukeren på Range igjen, settes tilstanden tilbake til å sette verdier i enkelt -adresser igjen. 

Knapper som setter tilstander for EIB Com standard modus: 

Til høyre for rammen Com. boost er det fem kapper. Disse knappene endrer tilstanden for deler av EIBServer eller 

BCU. De bør bare brukes av brukere som vet hva konsekvensen av endringene medfører. 

Den øverste, Reset val., setter alle verdiene i den interne verditabellen til uinitiert. Dette kan være nyttig for å løse 

opp en feilsituasjon. Etter hvert som EIBServer får inn verdier vil verditypen bli satt for de enkelte adressene. 

Knappen BCU mode setter BCU i BCU tilstand. Dette bør ikke gjøres uten om i helt spesielle tilfeller. 

Knappen Reset bus sender en beskjed til BCU om at den skal resette seg. Dette er en software reset og ikke den langt 

mer omfattende hardware reset. Meldinger kan gå tapt for EIBServer ved reset. 

Knappen Buss mon. sender en beskjed til BCU om at den skal skifte til bussmonitor tilstand. Det er tilstanden som 

den vanligvis skal være i, og som gjør at EIBServer kan lytte på meldinger. 

Knappen Link layer. setter EIBServer i link layer modus i henhold til OSI modell standarden. 

NB! Bruk av standard EIB Comm Standard modus kommuniserer via en BCU enhet og gir en svært usikker 

tilkobling til EIB bussen og anbefales ikke brukt annet enn for enkle tester. I fremtiden vil denne modusen ikke bli 

vedlikeholdt! 

OPEN EIB med EIBWEICHE: 

Denne protokollen er foretrukket og bruker en EIB Weiche som gir en sikker kobling til EIB bussen! 

Når man bruker EIBWEICHE til å kommunisere med EIB bus systemer vil man som beskrevet få et langt mer robust 

system enn hva tilkobling med vanlig EIB bussgrensesnitt (BCU) kan tilby. 

EIBWEICHE er et åpent EIB grensesnitt som gir en robust kobling fra Windows programmer som HpcServer mot 

EIB bussen. Denne komponenten med sin protokoll gjør det mulig å kommunisere på en ”normal” måte fra PC til 

EIB, og sørger for at ingen telegrammer mistes selv ved ekstreme bussbelastninger. VI anbefaler uansett å bruke 

denne metoden fremfor BCU tilkobling. 

Innkobling av EIBWEICHE utføres enkelt med det medfølgende ledning settet. 



Koble EIBWEICHE til EIB bus med rød og sort klemmeblokk på side av WEICHE. 

Plugg 25 pin. D sub kontakt til EIB WEICHE. 

Plugg 9 pin. D sub til aktuelle COM port på PC eks. COM2. 

Koble museutgangen på PC til kabelenden på 9 pin. D sub merket med musetegn vha. medfølgende mellomledning. 

Koble musen til siste ledning fra 9 pin. D sub. 

Observer at der grønne lyset for + 5V og det røde lyset for bus spenning lyser. 

Observer at det røde lyset for Open EIB lyser og dersom ikke trykk på Betriebsart knappen til det gjør det. 

NB! Dersom Musemarkøren på skjermen ikke virker må du bytte om de to pluggene til henholdsvis mus og 

videreforbindelsen til EIB Weiche (Comport). 

Innstillinger for EIBSERVER for EIBWEICHE: 



Aktiver knappen EIBOpen i EIB Comm seksjonen slik at serveren oppretter riktig protokoll. Kommunikasjons 

hastighet skal da være 19200 som er standard for WEICHE. 

Process 'in demand' status er normalt på og betyr at Hpc1000Net vil prøve å hente (lese) verdier som enda ikke er 

kommet inn fra bussen. Dette er mulig dersom EIB komponentene er innstilt til denne muligheten. Gjøres i 

konfigureringsfasen for EIB systemet og er vanligvis default verdi her. 

Denne prosessen belaster bussen og er derfor innstilt med et antall repetisjoner, Retries of unsuccessful mess., som 

default er 8. Dersom serveren ikke lyktes etter 8 forsøk kan dette tyde på at verdiene ikke lar seg hente og forsøkene 

blir avsluttet mens verdien type statusen blir satt til ERROR. Dersom ikke riktig konfigurering er gjort i forhold til å 

hente ukjente verdier bør man slå av denne funksjonen. Verdiene vil da komme inn etter hvert som hendelsene på 

bussen skjer. 

Timeout time No message: 

Denne verdien er default 5 minutter og forteller at dersom serveren ikke mottar nye verdier innen 5 minutter så vil du 

få en melding om dette. Meldingen tyder på at det er brudd i bussforbindelsen da det ikke mottaes nye telegrammer. 

Dersom man ønsker lenger tid for denne timeout kan dette innstilles og dersom man ikke ønsker denne meldingen kan 

man sette tiden til 0 som betyr aldri. 

NB. Viktig! Dersom det blir brudd i forbindelsen fra PC til EIBWEICHE i mer enn 10 sekunder vil en melding 

komme opp på skjermen. Dette kan skje dersom EIBWEICHE ikke står i stillingen for OpenEIB og det grønne ind. 

lyset ikke lyser for denne funksjonen. 



B Beskrivelse av DG10S fil format 

Dette dokumentet inneholder en beskrivelse av DG10S fil formatet, samt en redegjørelse av hvordan DG10S 

forbruksfiler er tilpasset Hpc1000Net. 

B.01 Generelt 

Logging basert på DG10S format er en funksjon som er tilrettelagt logging av måler verdier på et standard industri 

format. Dette formatet er mye brukt blant annet av el. verk i deres avlesninger og data kommunikasjon. Hensikten er 

og kunne logge data på ett åpent format som enkelt kan benyttes av andre instanser dersom det skulle oppstå et ønske 

for dette. Logg filene kan for eksempel enkelt importeres i APAS systemet, Microsoft Excel, Matlab, etc. 

For å starte logging på DG10S format, må hver enkelt måler som skal være med bli haket av i den enkeltes måler 

tilhørende sjekkboks merket med DG10S Fil. Dette gjøres i Setup for mengde registrering og maksregulator 

menyen under System konfig. I tillegg må Bruk DG10S fil være satt til ja i System konfig./Endring av 

oppstartsverdier/DG10S fil format menyen. I denne menyen velger man og om ute temperatur skal logges, samt 

definere hvor mange dager som skal inkluderes i master logg filen. Eks., antall dager for master fil lik 5 vil kun 

inkludere de 5 siste dagene i master loggen, mens data for den enkelte måned, uavhengig av denne verdien, vil logge 

alle månedens dager i sin fil. 

B.02 Filstruktur 

Under logging vil det bli vedlikeholdt to filer. Den ene er logg filen for inneværende måned, mens den andre filen er 

en master fil. Alle filene som blir generert ved DG10S logging finner man i mappen \Eksport i Hpc1000Net. Logg 

filene generert på månedsbasis vil bli sortert månedsvis og navn på fil vil være på følgende format: 

Anleggsid. + DG10S + År + Måned 

Anleggsid: Beskrivelse av anlegget som blir satt opp av leverandøren under Setup av leverandør informasjon i 

System konfig. menyen. Denne kan bestå av inntil 8 karakterer. 

DG10S: DG10S. 

År: Forteller hvilket år målingen er gjeldene for, eks 2002. 

Måned: Forteller hvilken måned målingen er gjeldene for, eks 5 (mai). 

Eksempel på filnavn kan da være: 

EMS_TestDG10S20028 

I tillegg til filer som blir logget på månedsbasis vil det bli generert en master fil som inneholder ett gitt antall dagers 

logging. Master filen vil få navnet: 

Anleggsid. + DG10S + master 

I logg filen vil det første feltet vise logg dato, deretter følger ett felt med måler id., for eksempel outT, M001, etc. 

Deretter følger 24 målinger for den aktuelle datoen; forbruk time 1, forbruk time 2, …, forbruk time 24. Hver måler 

blir logget på egen linje, og ved ny dag skifter dato og målerne blir igjen logget på hver sin linje. Alle felt er atskilt 

med tabulatorskille. Nedenfor er vist hvordan logg filene kan se ut for ett oppsett med 3 målere, inkludert ute 

temperatur, logget den første dagen i mai 2003. De påfølgende dagene vil bli registrert på tilsvarende måte. 



01.05.03 outT 0007,6 0007,2 0007,2 0007,4 0007,1 0007,2 0007,2 0007,6 0008,3 0009,0 0008,7 

0009,3 0009,4 0009,0 0009,3 0009,1 0007,2 0007,7 0007,8 0006,7 0005,8 0004,9 0004,4 0004,3 

01.05.03 M001 0001,5 0001,5 0001,5 0001,5 0001,5 0002,7 0006,6 0009,8 0007,3 0006,8 0006,4 

0006,9 0006,5 0006,6 0006,0 0004,6 0003,0 0001,9 0001,6 0001,6 0001,6 0001,6 0001,6 0001,6 

01.05.03 M002 0003,0 0003,0 0003,1 0003,1 0003,1 0005,5 0013,1 0019,5 0014,7 0013,6 0012,8 

0013,8 0013,0 0013,3 0011,9 0009,3 0005,9 0003,8 0003,3 0003,2 0003,1 0003,2 0003,2 0003,1 

01.05.03 M003 0000,7 0000,7 0000,7 0000,7 0000,7 0001,3 0002,6 0003,8 0003,1 0002,8 0002,3 

0002,9 0002,7 0002,5 0002,6 0002,3 0001,4 0000,8 0000,7 0000,7 0000,8 0000,8 0000,6 0000,6 



C Beskrivelse for ekstern romstyring; oppsett, konfigurering 

og drift 

C.01 Generell beskrivelse 

Ekstern romstyring brukes i forbindelse med anlegg der man automatisk skal kunne endre settpunkt for rom fra andre 

datasystemer for eksempel hotell booking system. Koblingen mellom eksterne system og HpcServer hovedsentral er i 

utgangspunktet opprettet mellom to RS232 kommunikasjonsporter på datamaskinene. De to systemene kommuniserer 

med avtalt protokoll som er avhengig av type eksternt system. Systemet kommuniserer forskjellige hendelser som er 

viktig for aktivitetene i det eksterne systemet. Disse hendelsene er som følger: 

1. Sjekk inn som tilkjennegir at en person ønsker å bruke rommet. 

2. Sjekk ut som tilkjennegir at rommet ikke skal brukes før neste sjekk inn hendelse. 

3. Endre temperatur som gir melding om et endret temperatur ønske for et rom i sjekk inn. 

4. Gå inn i kalendersone. 

5. Gå ut av kalendersone. 

Ekstern romstyring kan styre både T soner og P soner avhengi av det oppsettet som er gjort i anlegget. 

Når et rom er i sjekk ut status (ikke sjekk inn) skal romtemperatur settpunkt være satt til senke verdi i T sone 

tabellene og P laster skal da være av. Når et rom sjekkes inn skal settpunktet for T sonen bil lik dag verdi for T sone 

tabellen og P lasten skal bli aktiv (På). Dag verdien overtaes i dette øyeblikk av sjekk inn temperaturen som senere 

kan endres av gjesten fra eksternt system (ITV / booking system) og ved å betjene Hpc1000Net og endre sjekk inn 

temperaturen direkte herfra. 

Dersom ekstern styring er satt opp med funksjonen Bruk S sone så vil T sonen ta hensyn til dette ved at temperatur 

settpunktet blir endret til Pmin verdi ved overganger ut av tid sone (kalenderen går fra aktiv til ikke aktiv). P laster 

påvirkes ikke av kalenderfunksjonen. Dersom sjekk inn skjer ved kalender ikke aktiv vil settpunktet bli lik dag 

temperatur og siden ev. lik sjekk inn temperatur helt til neste gang kalender går fra aktiv til ikke aktiv. Når ev. 

kalenderfunksjonen går fra ikke aktiv til aktiv vil temperatur settpunktet bli satt lik sjekk inn temperatur og dersom 

sjekk inn temperatur endres når kalenderfunksjon er ikke aktiv vil settpunktet endres til denne verdien. 

Under sjekk inn perioden (rommet er i bruk) vil Sjekk inn Temperatur kunne endres mellom to ytergrenser som 

sikrer at en gjest ikke kan sette ufornuftige verdier i systemet. 

Dersom rommet styres av UnitRoom vil funksjonene være de samme for temperatur settpunktene til rommet, og 

dersom man anvender funksjonen for ekstrarelé til styring av eks. baderom vil energitilgangen på ekstrareleet være lik 

maks verdi når rommet har status sjekk inn og min verdi når rommet ikke er i status sjekk inn. 

Ved bruk av effekt regulator (maksimal effekt vakt) for systemet vil T soner som deltar i effektregulering virke som 

normalt ved at settpunkt blir lik min verdi i temperaturtabellen når lasten deltar i effektregulering. Ved frigjøring av 

lasten blir temperatur settpunktet satt tilbake til aktuelle settpunkt for situasjonen som kan være senk, dag, sjekk inn 

eller Pmin verdi etter behov. 

Dersom rommet styres av UnitRoom med ekstrarelé funksjon vil også ekstrareleet bil omstilt til min verdi så lenge T 

sonen deltar i effektbegrensing. 

Flytskjemaet herunder prøver å illustrere tilstander ved forskjellige hendelser som vil kunne oppstå i systemet. 


Sjekk ut 

Sjekk ut 

Sjekk ut 


Tilstander og hendelser 

Ikke innsjekket 

Ønsket temp: senk temp 

Sjekk ut 

Sjekk inn 

Sjekket inn, 

temp. uendret 

Ønsket temp: dag temp 

Endrer temp. 

Endret temperatur 

Ønsket temp: Endret temp 

Går inn i sone 

Går ut av sone 

Ut av sone, endret temp 

Ønsket temp: Pmin temp 

Endrer temp. 

Ute av sone, endret temp2 

Ønsket temp: Endret temp 

C.02 Oppkobling til eksternt system 

Sjekk ut 

Går ut av sone 



Endrer temp 


Dersom en hedelse oppstår 

i en tilstand der hendelsen 

ikke har overgang (pil), 

forblir programmet i samme 

tilstand. 

Ute av sone, ikke endtet temp 

Ønsket temp: Pmin temp 

Koblingen mellom eksterne system og HpcServer hovedsentral er i utgangspunktet opprettet mellom to RS232 

kommunikasjonsporter på datamaskinene. COM port for HpcServer kan være alle unntatt COM1 som brukes til 

feltbuss kommunikasjon. COM port for eksternt system beskrives av leverandør.


C.03 Installere informasjons filer og oppstartsverdier 

Før ekstern kommunikasjon kan virke trenger Hpc1000Net informasjon om protokollen til det eksterne systemet. 

Denne informasjonen hentes fra 4 filer som skal ligge i \Config katalogen. Disse filene har navn etter funksjon og 

hvilke eksternt system man vil bruke. 

For Otrum Open Guestlink system er filnavnene og andre innstillinger som følger: 

1. data_ld.tab 

2. data-na.tab 

3. app_ld.tab 

4. app_na.tab 

I Endre oppstartsverdier skal følgende felt for ekstern styring settes opp. 

Setting eksterne rom settes til Ekstern for automatisk sjekk inn fra Otrum guestlink systemet. 

Kommunikasjons port nummer settes til aktuelle Com port for kommunikasjon mot det eksterne systemet. 

Baud rate på porten settes til 9600 for standard Otrum guestlink oppsett. 

De neste feltene skal være umerket. 

Valg av type paritet skal være pNone altså ingen paritets bit for Otrum guestlink system. 

Antall stopp bitt for porten skal være 1 som angir antall stopp bit for karakterer. 

Setting av software flow option skal være swfNone som angir ingen flow kontroll nødvendig. 


RS-485 port brukes skal være umerket for ingen RS485 type. 


Karakter for å avslutte sending på porten skal være 19 og forteller hvilke karakterer som brukes for avslutt 

sending ved software kontroll. 

Karakter for å starte sending skal være 17 og forteller hvilke karakterer som brukes for start sending ved software 

kontroll. 

Protokoldefnavn (del i fil navn) 1 skal være data og angir navnet for to av kontroll filene i config katalogen. 

Protokoldefnavn (del i fil navn) 2 skal være app og angir navnet for to av kontroll filene i config katalogen. 

Denne adresse i ekstern rom styring system skal være 1234 og identifiserer HpcServer som klient i forhold til 

eksternt system. 

Server adresse skal være 0 og identifiserer eksternt system som server i forhold til Hpc1000Net. 

Loggenivå skal være Ingen logging og angir at spesiell logging for feilsøking ikke skal utføres. 

Logg over hendelser fra ekstern romstyring kan avmerkes og gir da en hendelseslogg som beskriver aktiviteter 

mellom HpcServer og eksternt system. 

C.04 Sette opp sonetyper 

Oppsett av sonetyper for ekstern romstyring betyr at man binder T soner og P soner mot eksterne rom soner E soner. 

E sonene har som oppgave å kommunisere med det eksterne systemet eks. booking systemer i hotell eller lignende. 

Denne kommunikasjonen skjer via serielt grensesnitt mellom HpcServer og et eksternt system. E sonen er satt opp 

med en del parametere som gjør at den kan kommunisere med det eksterne systemet og holde data som siden kan 

brukes av T soner og P soner. 

E sonene vet om et rom er i sjekk inn status og hvilke temperatur rommet skal ha når man er i sjekk inn status samt 

hvilke temperatur grenseverdier som rommet får ha når det er i sjekk inn status. T soner og P soner kommuniserer 

disse statusene og verdiene med E sonen slik at rommene til enhver tid styrer etter riktige verdier. 

C.04.01 Oppsett av T soner type ekstern 

T soner som skal delta i ekstern romstyring settes opp med tekster og ressurser og man velger type Ekstern og setter 

så inn E + sonenummer i feltet for E/T/R sone som gir referanse til aktuelle E sone for denne T sonen. Når man 

lagrer oppsettet vil tekst for T sonen samt T sone nummer automatisk bli overført til aktuelle E sone. Dersom man 

ønsker å endre settpunkt i forhold til kalender må man angi en S sone i referansen for Tid. 

T sonen vil ved sjekk inn få settpunkt lik dag verdi i analoge settpunkt definisjoner for aktuelle T sone, og settpunktet 

kan senere endres av gjesten via eksternt system (ITV) eller settpunktet kan endres fra HpcServer ved å endre sjekk 

inn temp. etter behov. Dersom man har satt opp tilhørende E sone med funksjonen Bruk S sone så vil T sonen også 



ta hensyn til kalenderfunksjoner. Når kalenderen går fra aktiv til ikke aktiv vil settpunktet endres fra øyeblikkets sjekk 

inn settpunkt til Pmin verdi. 

Når kalenderfunksjonen blir aktiv vil settpunktet gå tilbake til aktuelle sjekk inn temperatur. Dersom gjesten endrer 

sjekk inn temperaturen via eksternt system eller ved å endre på HpcServer så vil det nye ønske tre i kraft øyeblikkelig 

uavhengig av kalenderfunksjon. 

Når rommet ikke er i sjekk inn status vil settpunktet bli lik Senk verdi i analoge settpunkt definisjoner for aktuelle T 

sone. Dersom T sonen er definert i lasttabellen for en effektregulator vil lasten opptre på vanlig måte for en T sone 

som deltar i effektregulering. 

Ved avlasting vil settpunktet bli lik Min verdi og kjølesperre vil aktiveres. Dersom T sonen styres av en SUR eks. 

UnitRoom og ekstrarelé er definert så vil ekstrareleet gå til min. verdi ved effektbegrensing. 

Ekstrareleet vil normalt gå til maks verdi når rommet er i sjekk inn status og til min verdi når rommet ikke er i sjekk 

inn status. 

NB! For at HpcServer skal kunne levere ute temperatur informasjon til eksternt system er det nødvendig å 

etablere minst en T sone med type Utetemp. Dersom man har etablert flere T soner type Utetemp., eksempelvis på 

flere fasader av et bygningskompleks, vil ute temperatur informasjonen til det eksterne systemet bil et 

gjennomsnitt av disse målingene. 

C.04.02 Oppsett av P soner type ekstern 

P soner som skal delta i ekstern styring settes opp med tekster og resurser og man velger type F som er riktig type for 

ekstern styring. I feltet for E/S angir man E + sonenummer for ekstern sone som skal styre denne P sonen. 

P sonen er aktiv når rommet er i sjekk inn status og dersom P sonen deltar i effektbegrensing vil sone bil deaktivert 

ved effektbegrensing aktiv. 


C.04.03 Oppsett av E soner, setup for eksterne rom 


E sonene bør settes opp fra og med sone nr. 1 og opp til det aktuelle antallet. E sonen tildeles vanligvis tekst fra T 

sone og det er ofte naturlig at disse to har samme tekst. Dersom det er aktuelt kan E sonen tildeles egne tekster etter 

behov. E sonen må videre tildeles en referanse (vanligvis rom nummer) som er avtalt mellom HpcServer og det 

eksterne systemet (booking, ITV og lignende.). Referansen (rom nummeret) kan være inntil 6 karakterer lang og 

gjerne inneholde alfa karakterer. E sonen tildeles videre maksimum og minimum verdier (default 24 og 17) som er 

grenseverdiene som gjesten får tildelt for sine temperatur ønsker. Sjekk inn temperaturen (default 20) vil endres til 

Dag verdi ved sjekk inn og vil senere være lik ønsket til gjest eller bruker av HpcServer. T Sone Nr. blir vanligvis 

overført fra T sonen og angir hvilke T sone E sonen styrer. Sjekket inn sjekkboksen angir om rommet er i sjekk inn 

status. Avhengi av hvilke meny type man er i kan man enten lese om rommet er sjekket inn eller man kan også endre 

status. Sjekkboksen Bruk S sone angir om dette rommet skal bruke kalenderfunksjon. 

C.05 Gi inn riktige temperatur settpunkt 

Det er viktig å sette inn riktige temperatur settpunkt i systemet slik at rommet får fornuftige og komfortable 

temperaturer. 

Dag temperaturen i analoge settpunkt definisjoner er den temperaturen som rommet blir tildelt ved sjekk inn. Denne 

temperaturen bør være 22 grader som normalt oppfattes som en behagelig temperatur. Når rommet ikke er i sjekk inn 

status vil settpunktet være lik senk. verdi. Denne verdien bør ikke være for lav da det avhengig av varmeinstallasjon 

og andre faktorer kan ta lang tid før rommet kommer opp i en behagelig temperatur. På den annen side er det viktig å 

holde en lav verdi her for at man skal oppnå en fornuftig grad av energi besparelse når rommet ikke er sjekket inn. 

Normalt vil verdien 17 være grei til dette behovet. 

Når man lar systemet styre etter kalender betyr dette at man vil senke temperaturen i rommet når man forventer at 

gjesten ikke er tilstede. Verdien som anvendes til dette er Pmin verdien som ikke bør stilles for lav i forhold til Dag 

verdien. Vanligvis vil 20 være et greit utgangspunkt til dette behovet. 


C.06 Endre settpunkt fra ITV 


I HpcServer konseptet for ekstern romstyring vil det oftest være aktuelt å knytte systemet opp mot hotell booking og 

interaktivt intern TV system der gjestene i hotellet kan få tilgang til å endre sine temperatur settpunkt samt å avlese 

øyeblikkets utendørs temperatur. 

Ved hjelp av TV fjernkontrolleren kan gjesten bla seg frem til en tekst TV side og der få informasjon om 

temperaturer og settpunkt for rommet. Dersom rommet styrer etter Pmin og kalender kan gjesten øyeblikkelig 

overstyre dette ved å gi inn sine temperaturønsker. 


C.07 Endre settpunkt manuelt 


Dersom en gjest har problemer med å endre sjekk inn temperaturen fra TV systemet kan dette også utføres manuelt 

fra HpcServer systemets menyer og vinduer. I vinduet setting av eksterne rom kan bruker av systemet endre sjekk inn 

temperatur og manuelt sjekke inn og ut rom i systemet. 

C.08 Oppstartbetingelser 

Ved oppstart av Hpc1000Net vil HpcServer forespørre alle kjente (konfigurerte) rom nummer (E soner) etter status 

for sjekk inn slik at riktig temperatur og styring for rommene kan etableres. Dersom det eksterne systemet sender en 

startmelding ved oppstart vil HpcServer automatisk sørge for oppdatering av statuser for rommene. Otrum Guestlink 

systemet gir startmelding og HpcServer kan da oppdatere sine statuser slik at systemene er synkrone med hensyn til 

sjekk inn statuser. HpcServer vil videre forespørre Otrum gestlink systemet etter romstatus for et eksternt rom hvert 

minutt i sekvens fra første til siste brukte rom. Dette vil sikre at begge systemene er synkrone selv om en bruker eller 

annen årsak har endret status på en sone. 

C.09 Hendelseslogg 

Systemet har en egen hendelseslogg som kan aktiveres ved å sette Logg over hendelser fra ekstern romstyring i 

Endring av oppstartsverdier til ja. 

Fil som logger hendelser legges på \log katalogen og heter ExternRoom.log. Når denne filen blir mer enn 260000 

bytes lang, skifter den navn til ExternRoom_old.log. En ny fil med navn ExternRoom.log opprettes. Nye hendelser 

blir skrevet til denne. Dersom det allerede fantes en fil med navnet ExternRoom_old.log blir den slettet før 

navneskiftet. 

Følgende meldinger gjelder Otrum Guestlink systemer: 

Startsignal: Fra eksternt system ved oppstart. 

Gjest sjekket ut: Fra eksternt system når gjest sjekker ut. 

Gjest sjekket inn: Fra eksternt system når gjest sjekker inn. 

Gjest endret temp: Fra eksternt system når gjest ønsker å endre temperatur. 

Temp. spørsmål: Fra eksternt system ved spørring etter temperatur, gjest spør. 

Romsjekk starter: Fra HpcServer om at sjekk av romstatuser er startet. 

Test: sjekket inn: Fra eksternt system status for romsjekk. 



Test: sjekket ut: Fra eksternt system status for romsjekk 

Mottatt ubrukt rom nr: Fra HpcServer om rom nummer ikke registrert i E sonetabellene. 

Feil i mottatt tall: Fra HpcServer om feil i mottatt tallverdi. 

Ny temp. over maks: Fra HpcServer om temperatur ønske over maks. verdi. 

Ny temp. under min: Fra HpcServer om temperatur ønske under min. verdi. 

Spør etter utetemp: Fra eksternt system spørring etter utendørstemperatur. 

Her er en prøve på utskrift fra hendelsesloggen: 

020107223043 3 Gjest sjekket inn 511 

020107223057 6 Spør etter utetemp. 0 -2,6 

020107223125 3 Gjest sjekket inn 515 


020107223406 4 Temp spørsmål. 511 22,0 19,2 


020107223439 4 Gjest endret temp. 511 20,0 


D.01 Introduction 


D Beskrivelse av CDEditor.exe 

CDEdit.exe is a program that is included with the deliverables of the Hpc1000Net. It can be used to edit logged 

gauge measurements, or to create totally new data for any given year and gauge. The data can be recorded in any one 

of two ways, either as weekly logged mean temperatures and consumption values, or as monthly consumption and 

maximum values. 

This document is presented in order to explain how to use the CDEdit.exe program, and to describe how it relates to 

the Hpc1000Net. 

D.02 CDEdit.exe description 

The main objective for CDEdit.exe is to give the user a chance to edit historical logged gauge data, or to manufacture 

such data from scratch. In order for the user to be able to evaluate present gauge data logged on the Hpc1000Net, 

with historical data, the user needs a way to create a *.map file that are being used by the Hpc1000Net for 

comparison reasons. This is easily done with CDEdit.exe. 

D.02.01 Main window 

In Figure 1 underneath is shown a picture of the main editor window. The user is here presented with a couple of 

options, as explained below. 

File location: An indicator of where the logged data is being stored. Use the browser button on the right to 

search through the individual folders until the correct one is found, or type in the destination 

folder. The default folder is C:\Programfiler\EM Systemer\Hpc1000Net\log. 

CDE-Week: By clicking this button, the user gets access to edit weekly based data for a given year. See 

detailed description in section D.02.02. 

CDE-Year: By clicking this button, the user gets access to edit monthly based data for a given year. See 

detailed description in section D.02.03. 

Close: Closes the application. 

Ver.: Version number. 


D.02.02 CDE-Week 


Figure 1, CDEdit.exe main window. 

The CDE-Week window presents the user with a possibility to edit and/or create weekly mean temperatures and 

consumption data for a whole year. The data are presented in a table below the options as seen in Figure 2. The 

different option fields are: 

Year: Choose the desired year by either scrolling up/down or manually enter the year in the text field. 

M. nr: Gauge number. Select which of the gauges in the system that will be edited. 

Get Data: After selecting the desired year and gauge number, by pressing this button the program will 

present all the stored data (if they exist for the specified year/gauge) in the table below. If there 

are no data available for the specified year, an error message instructs the user that there are no 

data for that year. If there are no data for the specific gauge (but there exist data for other gauges 

in the same year) the system will present the user with an empty table. 

New Data: Prompts the user if he wants to clear the old data related to the desired year and gauge and create 

new ones. If the user answers yes to this question, a blank table will be presented. The user may 

then fill in the desired weekly mean temperatures and consumption values of each individual week 

of the year. 

Save: After finishing all data editing for the specified year/gauge, click this button to save. If there did 

not exist a file for the desired year, a new file will be created with the name Uklgxxxx.map, where 

xxxx is being replaced with the year in question. 

Close: Closes the CDE-Year window, and return the user to the main window. 


D.02.03 CDE-Year 


Figure 2 CDE-Week example. 

In the CDE-Year window, the user has the opportunity to edit and create gauge data over one year with monthly 

intervals. The data will be presented in a table below the options, as seen in Figure 3. Data for one year is presented 

including the consumption and maximum values for each month. 

The options given in this window is as follows: 

Year: Enter or scroll up and down to get the required year. 

M nr: Gauge number. Select which of the gauges in the system that will be edited. 

Get Data: If there exist data in the system, under the file location specified in the main window, that match 

the year and gauge number, CDEdit.exe will get the recorded data and present them in the table 

below. If, there are no data available for the specified year, an error massage instructs the user that 

there are no data available for this year. If there are no data for the specified gauge (but for other 

gauges the same year), the program presents an empty table ready for the user to record his own 

data. 

New Data: Prompts the user if he wants to clear the old data related to the desired year and gauge, and creates 

new ones. If the user answers yes to this question, a blank table will be presented. The user may 

then fill in the desired consumption and maximum values of each individual month. 



Save: After finishing all data editing for the specified year/gauge, click this button to save. If there did 

not exist a file for the desired year, a new file will be created with the name Mnlgxxxx.map, where 

xxxx is being replaced with the year in question. 

Close: Closes the CDE-Year window, and return the user to the main window. 

Figure 3 CDE-Year example. 

D.03 How to use CDEdit.exe with the Hpc1000Net 

After all the files have been edited or created with the CDEdit.exe program, they can all be accessed by the 

Hpc1000Net. In the menu Rapporter, there exist several different arrangements for ways to present the 

logged/stored/edited data. All the different reports that deals with either of the two cases, weekly or monthly based 

data, has a numerical as well as a graphical presentation. In the graphical interface, the user has a wide range of 

possibilities to scale, choose color, graphs, and adjust the presentation to suit his/her specific needs. For more 

information on rapports, see “Brukerhåndbok for HpcServer”, document number 0006.33.B.4.0275.01.00. 


E.01 Introduction 


E Beskrivelse av HpcBackup 

HpcBackup is a program that is offered the user as a supplement to the Hpc1000Net. It can be used to ensure backup 

of different user data, once or periodically. The program offers a wide range of settings that enables backup to be 

adjusted to fit each systems individual requirement. 

This document is presented in order to explain how to use of the HpcBackup system and how backup can be 

performed on the Hpc1000Net. 

E.02 HpcBackup description 

The backup, based on administrator settings, will be stored as a *.zip file in the specified folder. The backup data can 

be easily restored by unzipping this file, and placing the restored data into their respective folders in the Hpc1000Net. 

E.02.01 How to activate HpcBackup 

The HpcBackup program will start up in a safety mode where almost everything appears ‘grayed’ out when first 

launched. The reason for this is to block access for the general user to prevent unauthorized changes to the backup 

setup and schedules. Key personnel can gain access to settings in the program by using the following hotkey 

combination: 

SHIFT + ALT + DOWN-ARROW 

Press and hold these keys together at the same time, and the system unlocks. Standard users can generally start up the 

program and perform a user backup. The specifications for this type of backup are predefined by system 

administrator, and cannot be changed by these users. More on this type of backup is explained below. 

Several different settings exist in the program, see Figure 4, and they are described in the following section. 

E.02.02 Settings and menus 

In order for the system administrator to achieve the required backup schedule and contents it is important to set up the 

system correctly. Below are explained the different settings that can be altered. Refer to Figure 4 for an idea of where 

the various items belong. In addition, a brief explanation can be found on the bottom of the HpcBackup page. 

Backup file name: The name of the backup file will consist of User, Admin, or Auto depending on the backup 

type (see section about backup types) and the backup file name with a .zip extension. E.g., a 

periodic backup of a file called Building24 will be named AutoBuilding24.zip. 

Backup source: These check boxes determine which files that are to be backed up. The available backup 

sources are; Config, Log, User log, and Picture. Choosing Config and Picture ensures a 

backup of the whole \config and \picture directory respectively. The differences between Log 

and User log are in the files that are being backed up. In User log, user defined log files 

(loggers_*.tab, log*.map) are being backed up, while checking Log will back up the rest of the 

files in the \log folder. 

Backup destination: Use the folder button on the right side to browse through individual folders until the correct 

one is located, or type in the destination folder. This is the location where the backup files will 

be stored. 

Backup options: Select between creating a new backup file in order to keep a history of backup on the system, 

or overwriting the existing backup file. 



Backup type: There are three different ways to perform backup; User, Administrator, and Periodic. Each 

backup type can have its own associated source, destination, and options. 

User: This is the type of backup that the standard user is allowed to perform. The 

administrator sets the backup source, destination and other options. The user is then able to 

perform this type of backup when necessary. Click Start to begin backup. 

Administrator: Need administrator rights (hotkey combo) in order to set up this type of 

backup. Choose the desired source, destination and other options. Click Start to begin backup. 

Periodic: There are a few other parameters associated with the periodic backup. Choose at 

what intervals backup should be performed; day, week, month, ½ year, or year. First time 

indicates what date and time the backup should first start. Click Use to set date and time. After 

the backup has been performed once according to this date, backup will be done periodically 

at the specified interval at the given time if the Active box has been checked. Also, there is a 

Remind only box associated with the periodic backup. With this box checked, there will be 

issued a reminder at every backup period instead of execution of an actual backup. 

Backup progress: A bar indicating the progress of the current backup being performed. 

Write config: Pressing this button will save the current backup configuration. 

Tray: With this box checked, the backup window will minimize to the taskbar instead of being 

closed. To end the program in this state, choose end from the popup menu of the tray icon. 

With this box unchecked, the program will end immediately. 

Ver.: Version number. 

Close: Closes the application. 

Figure 4 HpcBackup main window. 



E.03 How to use HpcBackup with the Hpc1000Net 

The backup program can be tailored to create a backup of important system files either as single occurrences or 

periodically. By performing a backup, the system administrator can make sure that he will have enough information 

on file so that he can restore the necessary information needed to get the Hpc1000Net back on its feet in case of a 

system breakdown. 

Since the backup program is not an integrated part of the Hpc1000Net, it is important that the system administrator 

make sure that backup is performed when needed. This could be done when important system changes have been 

performed in HpcServer, or periodically to cover every unpredicted change that might take place. 


F.01 Introduction 


F Beskrivelse av Unitxx_Download.exe 

The Unitxx_Download.exe is an application that is designed for download of software into external units such as; 

UnitOne-2, UnitOne-2000, and the Dcp2000 display control panel. 

This document is presented in order to describe the different configuration parameters and options that exist in the 

application and how it relates to the Hpc1000Net. 

For more information on the HpcServer, refer to “Brukerhåndbok for HpcServer hovedprogram”; document number 

0006.33.B.4.0245.01.00 and “Konfigurering og installasjons håndbok”, document number 0006.33.B.0246.01.00. 

For more information on the UnitOne-2/2000 and Dcp2000 panel, refer to; “Teknisk beskrivelse for UnitOne-2000”, 

document number 0006.18.B.4.0174.01.00; “Teknisk beskrivelse for UnitOne-2000 program”, document number 

0006.18.B.4.0244.01.00 and “Teknisk beskrivelse for Dcp2000 Display Control Panel”, document number 

0006.32.B.4.0201.02.00. 

F.02 Unitxx_Download.exe description 

The main window where the application starts will look similar to Figure 5, except most fields will be displayed uninitialized 

the first time of execution. After the first execution of the application, user initializations will be stored in a 

UnitDownload.ini file, such that consecutive executions of the program will contain the parameters set up at previous 

run. In this chapter are described the different parameters that needs to be set up in order to execute program 

download to different units. 

Figure 5 Unitxx_Download.exe main window. 


F.02.01 Unit type for download 


The different units available for download will be displayed in the dropdown menu by clicking in the field labeled 

Unit type for download. This gives access to set one of the unit types registered in the download application. 

Create new unit type: 

If there is a need for a different unit type than those already available in the download application, there exists a 

possibility to create new unit specifications. This is done by clicking New unit type, under the File directory, Figure 

6. 

Figure 6 New unit type. 

Unit nr (Ux..): This will identify the kind of software versions that are associated with this particular unit 

type. By entering a prefix of the file, the download program will make available all the *.hex 

files located in the directory where the program was launched, that starts with the particular 

prefix. Example, entering U4 in this field, will make sure the program list and make available 

all U4*:hex files in that directory. The user can then choose either of these hex files. 

New Unit Name: This will be the name of the new unit as it will be displayed in the Unit type for download 

dropdown list. 

After selecting unit name and unit number, click OK to save and finish, or click Cancel to cancel. 

Delete unit type: 

Unit types can also be deleted from the list if this is desired. This is done by clicking Delete unit type, under the File 

directory. 

F.02.02 Version number 

The version number identifies which version of the program that the user wants to download to the selected unit type. 

By clicking the dropdown menu labeled Version number, the user get access to select any one of the available 

program hex files that starts with the prefix indicated in front of the text box. 

Unit types and their corresponding hex files prefix: 

The following unit types are currently available in the system: 

UnitOne-2 U2 

UnitOne-2000 U3 


Dcp2000 Panel D2 

F.02.03 Com type 


The com type defines how the Unitxx_Download.exe application will execute download of the program to the 

corresponding unit. There are three different ways to do this. 

RS485 sys nr: 

This type of download is performed over the RS485 interface. Make sure that the computer has a connection to the 

unit via a RS485 port. Choosing this download also require the user to select automatic reset, and system number. 

Automatic reset forces the unit to make a reset, by issuing a reset command. After reset the unit will be waiting for the 

initialization string for external download for 5 seconds. If such a string is received, download is executed. If no such 

string is received, no download will be performed and the unit will start up in flash memory. Not selecting automatic 

download, forces the application to try until a successful download communication has been established. This usually 

means the user physically has to make a reset. 

Download system nr is the field where the user enters the system number of the target unit. 

RS485 many sys nr: 

Same as for RS484 sys nr. above but with an additional possibility to download to several units at the same time. In 

the field for system numbers, enter a starting value, From, and an ending value, To. The download application will 

download the selected program to all units within this range. Download is performed one unit at a time. 

Download by restart: 

This feature will download the selected program to any one unit that is connected via the RS232 or RS485. Unit 

system number is of no importance with this type of download. A reset command will be issued to initiate the 

download. 

F.02.04 Com no 

Select which COM port the download should be initiated through. 

F.02.05 Baud rate 

Select which baud rate the download should be performed at. Generally, if the user experiences trouble with bad 

communication links due to noisy environment, the baud rate should be lowered for a more stable transfer. The 

available baud rates are 9600, 19200, 38400, 57600. 

F.02.06 Set delay 

Under the File directory there is an option called Set delay that control the different delay parameters in the 

download application. The window is shown with its default values in Figure 7 below. 



Figure 7 Set delay window. 

Return delay: This delay dictates how much time the unit will wait after receiving one package of data, 

before sending a confirmation back to the download application. 

Send delay: The delay between received confirmation in the download application and before sending next 

package of unit data. 

Repeat delay: Dictates how long the download application will wait for an acknowledge from the unit. If no 

acknowledge is received the application waits the specified number of seconds and tries to 

resend. After sending three times, the download is aborted. 

F.02.07 Terminal 

Under the terminal directory can be found two options that are applicable to the system. The first option, Terminal 

widow, set up a terminal display window where messages are presented. This is included by default. The second 

option, Write to file (Trace.txt), will generate a complete log of the transmission. 

F.02.08 Hotkey combo 

By pressing SHIFT + ENTER, the user will get access to additional fields that normally are hidden in the application. 



Serial nr: There are two options associated with this text box; Read and write serial nr. Read serial 

number initiate a read from connected units. The answer from the unit will be displayed in the 

Serial nr text box. The write command will write the serial number in the text box to the 

target unit. 

Sys nr: The two options associated with this text box have the same function as for serial nr, the only 

difference is that the functions will read/write a system number instead of a serial number. The 

application need to have an associated serial number in order to write the system number. 

Version nr: This field enables a read of the current version number that resides in the target unit. The 

return string will be presented in the text box labeled Version nr. 

Hide: Click this button to close the window. 

F.03 How to use Unitxx_Download.exe with the Hpc1000Net 

To use the Unitxx_Download.exe application with the Hpc1000Net, make sure that the download program is located 

in a folder that contains the current version and correct type of program file for the unit in question. 

After all the parameters have been set up according to chapter F.02, the user can click the Download to unit button 

to start a file transfer. While transferring data to the unit, status messages will be displayed in the terminal window (if 

this option is not de-selected). If the target unit already has a program with a version equal to the download version, 

the user have to confirm the download. After transferring the unit software, a reboot command is issued to restart the 

unit. This might take a few seconds. After a successful transfer, the status messages will then display equal check sum 

1 and 2, and the text File transferred OK 


G.01 Introduksjon 


G Teknisk beskrivelse av OPC 

Dette dokumentet er ment som et supplement til HpcServer dokumentasjon, for å gi bruker en innføring i og 

beskrivelse av OPC. Dette inkluderer både en teknisk beskrivelse av OPC, og OPC sett i forbindelse med 

Hpc1000Net. 

HpcServer er implementert med en OPC klient og en OPC server. Dette vil si at HpcServer kan benytte seg av 

tredjeparts utstyr som støtter OPC, og bruke dynamiske data presentert av dette utstyret. I tillegg opererer HpcServer 

som OPC server (presentere data til andre OPC klienter), og tredjeparts utstyr kan derfor hente data fra Hpc1000Net 

ved hjelp av OPC grensesnittet. 

G.02 Hva er OPC? 

OPC står for ”OLE (Object Linking and Embedding) for Process Control”, og er en åpen standard som er tiltenkt og 

fylle behovet for ett felles sett med kommunikasjons drivere innen industriell automasjon og prosesskontroll. Ved å 

opprette og vedlikeholde en åpen standard spesifikasjon, slik som OPC representerer, er automasjonsbransjen sikret 

mulighet for enkel kobling, bruk og kommunikasjon mellom produkter levert fra forskjellige uavhengige firmaer. 

Ettersom behov og etterspørsel fra industrien dukker opp, vil ”OPC Foundation”, som er ansvarlig for etablering og 

vedlikehold av OPC standarden, fortsette å etablere nye og tilpasse eksisterende standarder for å tilfredsstille behov 

og muliggjøre utnyttelse av ny teknologi. 

G.02.01 Bakgrunn 

Enten det gjelder innretninger som befinner seg på fabrikkplan, eller en database i et kontroll rom, skal OPC sikre en 

standard mekanisme for kommunikasjon enhetene imellom. Dette er grunnlaget for motivasjonen bak OPC. 

En utbredt analogi som beskriver bakgrunnen for OPC standardens opprinnelse, er sammenligning med printer 

drivere i DOS og senere i Windows. I DOS var utviklere av applikasjoner tvunget til å skrive printer drivere for hver 

enkelt printer de ville inkludere i sine programmer. Om en ny printer kom på markedet, måtte nye printer drivere 

skrives og implementeres. Windows løste dette problemet ved og implementere printer støtte i deres operativ system. 

Nå kunne en printer driver støtte alle applikasjoner, og program utviklere kunne konsentrere seg om program 

utvikling istedenfor å skrive printer drivere. På tilsvarende måte er OPC en standard innen industriell automasjon, og 

brukeren kan nå velge produkt basert på produktets egenskaper istedenfor produktets kompatibilitet. 

Etter hvert som ”intelligente” industrielle enheter er blitt mer og mer vanlig, finnes det et stort utvalg av informasjon 

som kan hentes frem om tilstanden til disse og som ikke var tilgjengelig tidligere. Dette kan være informasjon om 

utstyrets ”helse”, konfigurasjons parametere, materiale, etc. All informasjon må kunne presenteres til brukeren, og 

enhver applikasjon som benytter seg av den, på en sikker og konsis måte. 

Løsningen, OPC, ble utviklet av ledende aktører innen automasjon/prosesskontroll industrien, i samarbeid med 

Microsoft. Originalt basert på Microsofts OLE COM (Component Object Model) og DCOM (Distributed Component 

Object Model) teknologi, definerer standarden ett sett med objekter, grensesnitt og metoder for bruk i prosesskontroll 

og utvikling av automasjons applikasjoner som støtter integrering av utstyr levert av uavhengige forhandlere. 


G.02.01.01 OPC Foundation 


OPC Foundation har per i dag over 300 medlemmer fra hele verden, inkludert ledende leverandører av kontroll 

systemer, instrumentasjon og prosess kontroll systemer. Den første OPC spesifikasjonen ble utgitt i august 1999, etter 

ett års samarbeid mellom Fisher-Rosemount, Rockwell Software, Opto 22, Intellution, og Intuitive Technology. 

Gruppen har utviklet standarder raskt, mye grunnet at de bygger spesifikasjonene på allerede eksisterende standarder 

fra industrien. Microsoft er et medlem av OPC Foundation, og har vært en sterk støttespiller til organisasjonen, og har 

fungert som en teknologisk rådgiver i tillegg til å besørge forhåndsvisning av kommende teknologier. 

G.02.02 OPC arkitektur 

OPC standard data utveksling er basert på en anerkjent og etablert server/klient modell. Dette muliggjør oppkopling 

av flere klienter (fra forskjellige produsenter) opp mot en server, og tilsvarende, oppkopling av flere servere (fra 

forskjellige produsenter) mot en klient. 

Serveren er det programelementet som forvalter eller tilbyr verdien. 

Klienten etterspør og setter verdier i serveren. 

G.02.03 Publiserte OPC spesifikasjoner 

Det finnes per i dag OPC spesifikasjoner som omhandler forskjellige bruksområder, og noen av de mest populære er: 

OPC Data Access 2.05a. Dette er de originale OPC spesifikasjonene, brukt til og flytte kontinuerlig ”real-time” 

data fra PLS, DCS og andre kontroll enheter til HMI og andre fremvisning klienter. 

OPC Alarms & Events 1.10. Tilbyr alarm og hendelsesbeskjeder etter forespørsel. Dette inkluderer prosess 

alarmer, operasjons handlinger, informasjons beskjeder, mm. 

OPC Batch 2.00. Denne spesifikasjonen viderefører OPC filosofien til de spesielle behovene ved batch (satsvis 

produksjon) prosesser. Setter grensesnitt for utveksling av egenskaper og operasjons tilstander. 

OPC Security 1.00. Omhandler sikkerhet i forbindelse med kontroll av klient oppkopling til servere, for og 

beskytte sensitivt materiale, samt ikke autorisert modifikasjoner av prosess parametere. 

OPC Historical Data Access 1.10. Genererer aksess til historiske lagrede data, fra enkle serielle data logging 

systemer til komplekse SCADA systemer. 

OPC Common 1.10. Spesifikasjoner, regler og grensesnitt som er felles for alle utviklere av OPC klienter og 

OPC servere. 

I tillegg til de ovennevnte spesifikasjonene finnes det flere eksisterende spesifikasjoner samt spesifikasjoner som er 

under utvikling. Den kanskje mest interessante spesifikasjonen under utvikling (sett fra EM Systemer AS sin side), er 

OPC XML-DA. Denne spesifikasjonen skal sørge for fleksible og konsekvente regler og formater for data overføring 

og data aksess gjennom XML. 

G.02.03.01 OPC Data Access 

OPC Data Access er den mest elementære og populære spesifikasjonen brukt i dagens OPC servere og klienter. Den 

er brukt til å samle følgende data typer: 

Nåverdier (real-time) data fra sensorer (temperatur, trykk, flow rate, etc.). 

Kontroll parametere (åpen, lukket, start, stopp, etc.). 

Informasjon om status for hardware tilkoplinger og status for lokal software og undersystem. 



I tillegg støtter OPC Data Access server navnerom aksess (item-browsing) samt klient basert item gruppering. 

En OPC Data Access server under drift vil i hovedtrekk bestå av tre elementer; OPCServer, OPCGruppe og 

OPCItem, som vist i Figur 8 nedenfor. OPCServer vedlikeholder informasjon om serveren og fungerer som en 

lagringsplass for objekter tilhørende OPCGruppe. OPCGruppe vil bli opprettet av tilknyttet OPC klient og eksisterer 

så lenge klienten er tilknyttet OPC serveren. OPCGruppe vedlikeholder informasjon om seg selv og tilfører 

mekanisme for vedlikehold og logisk organisasjon av OPCItem. OPCItem representerer koplingen mot data kilder på 

serveren. Dette betyr at OPCItem i seg selv ikke inneholder data verdier, men isteden adressen til det korrekte 

OPCItem etikett. 

Figur 8 OPC Data Access objekt modell. 

OPCServer: For hver OPC klient etablerer OPC serveren ett objekt av OPCServer type, og oppretter en separat 

(ikke delt) kommunikasjons kanal (tråd). Dette sikrer at kommunikasjonen med andre OPC klienter 

ikke går unødvendig saktere, og øker OPC serverens ytelse. OPCServer inneholder metoder for å 

legge til, fjerne, og endre grupper, i tillegg til metoder for å vedlikeholde brukervennlige navn 

(name-space). Navnene kan være organisert i en: 

Flat struktur, alle navnene kommer etter hverandre uten noen spesiell inndeling. 

Hierarkisk struktur, navnene er delt inn i en trestruktur omtrent som filene i et filsystem. 

OPCGruppe: OPC server data overføring foregår på OPCGruppe nivå. OPC gruppene blir opprettet og brukt av 

klientene, og hver OPC gruppe har et navn som er unikt i forhold til de andre gruppemedlemmene 

(OPC klienten kan endre dette navnet senere, eller slette gruppe etter ønske). OPCGruppe 

inneholder: 

Metoder for å registrere/avregistrere bruk av prosesskontroll verdier. 

Metoder for å lese og skrive disse verdiene. 

Teknikk for å sende fra seg verdier når disse endres. 

Felles parametere for alle prosesskontroll verdier i gruppen. De viktigste er: 

o "Update rate". Hvor ofte skal serveren sjekke for endrete verdier som klienten er 

interessert i. 

o "Percent Deadband" for analoge verdier. Forteller hvor stort død båndet er i 

prosent av max/min området. Det brukes ved oppdatering av klientene. 

OPCItem: I motsetning til OPCServer og OPCGruppe, støtter ikke OPCItem noe OPC grensesnitt og er derfor 

ikke et COM objekt. Det er et internt objekt i OPC serveren som vedlikeholder viktig informasjon 

som kan leses eller oppdateres og som aksesseres gjennom en OPCGruppe. 

ItemID: ItemID er en tegnstreng som identifiserer en verdi hos OPC serveren. OPC klienten kan spørre etter 

tegnstreng verdiene. De kan være organisert i en trestruktur for å lette spørringen, da står roten først 

i tegnstrengen. Deretter kommer underliggende node og til slutt kommer navnet til selve verdien. 

Samlingen av ”ItemID” kalles ”name-space”. 


G.03 OPC og HpcServer 


Brukeren av Hpc1000Net behøver ikke være noen teknisk ekspert innen OPC og dets spesifikasjoner for å kunne 

utnytte de OPC mulighetene som ligger i Hpc1000Net. I tråd med EM Systemer AS sin filosofi er implementeringen 

av OPC gjort på en slik måte at det er enkelt å sette seg inn i konfigurering av OPC parametere og bruksområder. 

Setting av OPC soner har en logisk og brukervennlig fremgangsmåte tilsvarende det bruker allerede er kjent med fra 

Hpc1000Net. 

G.03.01 OPC klient 

OPC klient funksjonalitet gjør det mulig for HpcServer å skaffe seg tilgang på data fra tredjeparts hardware eller 

software (OPC servere), som understøtter f.eks. EIB, LON, diverse PLS-drivere, med mer via et OPC grensesnitt. For 

å kunne operere som OPC klient, må sette noen endringer oppstartsverdier slik beskrevet i avsnitt G.03.03.01. 

G.03.02 OPC server 

OPC server funksjonalitet gjør det mulig for tredjeparts utstyr å hente data fra HpcServer via et OPC grensesnitt. 

For å kunne operere som OPC server er HpcServer avhengig av at en del innstillinger er gjort, konfigurasjoner satt 

korrekt samt at offisielle OPC biblioteker og programmer er installert på den lokale maskin. 

HpcServer registrering: HpcServer må være registrert i registeret på den lokale maskin dersom man ønsker å 

benytte OPC server funksjonalitet. Dette fordi OPC klienter vil aktivere et program som heter OpcEnum.exe som vil 

søke etter OPC servere registrert på aktuell maskin og presentere disse for klient for oppkopling. Dette gjøres ved å 

kjøre programmet OPCRegHPCS.exe, som er inkludert i installasjonssettet til HpcServer og som ligger i mappen 

C:\Programfiler\EM Systemer\Hpc1000Net. 

OPC Core Components: Denne pakken inneholder de nødvendige biblioteker og tilleggsprogrammer som trengs for 

å kunne benytte seg av OPC. Se avsnitt G.03.04.03 for nærmere informasjon. Denne pakken blir installert samtidig 

med HpcServer. 

DCOM: Sørger for gjensidig utveksling av informasjon mellom forskjellige programmer på ulike maskiner i et 

nettverk. Innstillinger i henhold til den enkelte OPC server, samt generelle innstillinger må gjøres før OPC 

server/klient funksjonalitet kan oppnås. Se avsnitt G.03.04.01 og G.03.04.04 for mer informasjon. 

G.03.03 Tilkopling til OPC server 

For å kunne benytte seg av data som finnes i eksterne OPC servere, må HpcServer først settes opp som en OPC 

klient. Dette gjøres i Endring av oppstartsverdier, som finnes i System konfig. menyen, og er beskrevet i avsnitt 

G.03.03.01. Det neste steget innebærer søk etter og kopling mot OPC servere som er fysisk tilknyttet nettet til 

HpcServer. Dette er beskrevet i avsnitt 0. Deretter kan bruker fritt benytte seg av de OPC server verdier som finnes 

tilgjengelig, som knytninger i de HpcServer soner som aksepterer OPC. 

G.03.03.01 Endre oppstartsverdier, OPC-verdier 

Det finnes ti felter tilgjengelig i menyen for OPC-verdier. 



HpcServer skal være OPC klient: 

Sett dette feltet til ja dersom man ønsker at HpcServer skal operere som OPC klient. Som OPC klient vil HpcServer 

kunne søke etter OPC servere, og deretter benytte verdier som finnes i aktuelle servere i sine soner. Sett dette feltet til 

nei dersom man ikke ønsker OPC klient funksjonalitet. 

Klient sin pause ved feil før den prøver på nytt: 

Dersom HpcServer systemet mister kommunikasjon med OPC serveren eller en annen feil ved kommunikasjon 

oppstår, vil HpcServer prøve forskjellige muligheter for og reetablere denne kontakten. Om dette viser seg å være 

umulig, vil HpcServer avvente en gitt tid før den igjen prøver og etablere kontakt. Det er denne tiden som spesifiseres 

i dette alternativet. 

HpcServer skal være OPC server: 

Sett dette feltet til Ja dersom man ønsker at HpcServer skal operere som OPC server. Som OPC server vil HpcServer 

kunne tilby verdier til andre OPC klienter tilknyttet systemet. HpcServer vil kreve en omstart før den vil kunne starte 

opp som en OPC server. 

Bruk OPC verdi ved dårlig kvalitet: 

Gir bruker mulighet til å velge om man alltid skal vise mottatt verdi, Ja, eller om man skal forkaste verdi og bruke 

siste godkjente verdi dersom status på OPC verdien er dårlig, Nei. 

Meldingsprosess intervall ved vent på OPC-klient respons: 

Verdi for intern justering av responstid for OPC kall, benyttet primært til testing. 

Maksimum ventetid for OPC-respons: 

Den tiden som HpcServer venter på respons fra et OPC kall før den gir opp og genererer en feilmelding. 

Kommunikasjons trace, alle knytninger: 

Ved å sette dette feltet til Ja vil OPC kommunikasjonen mellom OPC server og klient bli logget og lagret i filen 

opcclientcom.txt og lagt i trace mappen. 

OPC-klient item eksistenssporing: 

Dersom dette feltet settes til Ja, vil alle hendelser i forbindelse med et tilknyttet OPCItem bli grundig oppfulgt og 

dokumentert. Dette inkluderer hendelser som innebærer ny tilknytning, endring av tilknyttede soner, og sletting av 

OPC koplinger. Denne funksjon er tenkt brukt i forbindelse med feilsøking av OPC. 

OPC-server detaljsporing: 

Ved å sette dette feltet til Ja vil man initiere en omfattende feil sporing av hvordan OPC serveren opererer. Dette vil 

generere en betydelig log fil og bør ikke aktiveres dersom man ikke direkte ønsker en feil sporing. Filen 

opcservertrace.txt blir lagret i trace mappen. 

Vis OPC driftsmeldinger: 



Dersom satt til Ja vil meldinger som omhandler drift og kommunikasjon mot OPC vises som egne vinduer på skjerm. 

Dersom satt til Nei vil meldingene kun vises i fane for driftsmeldinger i vindu for OPC knytninger. 

G.03.03.02 Sett OPC servere 

Valg av OPC servere gjøres i Sett OPC servere som finnes i System konfig. menyen. Et nytt vindu (se Figur 9) 

opprettes ved dette valget, som brukes til å søke etter tilgjengelige OPC servere tilknyttet Hpc1000Net sitt nettverk, 

samt setting av enkle driftsparametere. 

Figur 9 Sett OPC servere. 

Hent maskinnavn: Generer en liste over tilgjengelige maskiner som ligger i samme nettverk som Hpc1000Net 

maskinen. Tilgjengelige maskiner vil bli listet i rullegardinmenyen tilknyttet Maskin. 

Servernr.: Fortløpende nummer som tildeles valgt OPC server. 

Maskin: Dersom man har hentet maskiner i nettverket, finnes det i denne menyen en liste over 

tilgjengelige maskiner. Dersom man ikke har hentet maskinnavn, vil default være lokal 

maskin. 

NB! Dersom man skal bruke en OPC server registrert på lokal maskin er det viktig at man i 

maskin navn velger Lokal maskin (eller lar feltet stå blankt). Dersom man har generert en 

liste over maskinnavn og deretter velger den lokale maskinens navn i feltet Maskin, vil OPC 

klienten betrakte den valgte server denne som en ekstern server og dermed benytte seg av 

DCOM kall. Dersom DCOM egenskapene ikke er korrekt satt opp vil dette være en vesentlig 

kilde til feil. 

Lag liste: Ved å klikke på denne knappen genereres en liste over tilgjengelige OPC servere i valgt 

maskin. Dersom det ikke finnes noen tilgjengelige OPC servere, eller maskinen ikke er initiert 

for OPC server, genereres en melding som underretter om tilstanden til maskinen. Dersom det 

finnes OPC servere i aktuell maskin, vil disse bli listet i menyen for servernavn. 

Servernavn: En liste med navn over de OPC servere som er tilgjengelige for den aktuelle maskin. For at 

denne liste skal inneholde OPC servere, må først maskin velges og Lag liste knappen trykkes. 

Oppkpl. tid (ms): Den tiden som HpcServer setter av til å koble seg opp mot OPC serveren. 

Timeout tid: Dette er den tiden som definerer hvor ofte HpcServer vil forespørre status på OPC server ved 

hjelp av OPC kallet ”GetStatus”. Responsen fra denne forespørselen vil kunne avleses i 

Utlesning tilstander, Status OPC servere som finnes i katalogen for brukermenyer. Denne 

tiden vil også definere hvor raskt det vil gå før en feil ved OPC server eller HpcServer – OPC 



kommunikasjon blir oppfattet og en alarm genereres dersom dette er satt opp i henhold til 

alarm sonene. 

Synkronisering: Denne menyen kan brukes til synkronisering av klokke, tid og dato fra PC til OPC server. 

Synkronisering vil bli foretatt når: 

HpcServer startet opp (alle servere som skal synkroniseres) 

Fem minutter over midnatt (alle servere som skal synkroniseres) 

Brukeren klikker på synkroniseringsknappen til høyre for format feltet (kun aktuell 

server) 

PC-klokken endres, enten som følge av brukeren endrer klokken eller inn og utgang av 

sommertid (alle servere som skal synkroniseres) 

Dette gjelder kun dersom OPC server har en gyldig mottaker for den aktuelle tids 

synkronisering. De to feltene beskriver følgende: 

Tid opc-itemnavn: I dette feltet skal banen (adressen) til det OPCItem som skal motta 

tidssynkronisering ligge. 

Format: Format definerer hva som skal synkroniseres. I dropdown boksen finnes tre 

forhåndsbestemte innstillinger for format, og de er som følgende: 

Ingen synk: Dette medfører at ingen synkronisering blir gjort. Dette er den 

forhåndsvalgte verdien. 

Tid: Medfører at tiden sendes på OLE date time format, dvs. null i heltallsdelen av 

flyttallet og brøkdel av dag i desimaldelen. 

Dato: Medfører at tid og dato sendes som OLE date time (VT_DATE i C++ eller 

TDateTime i Delphi) 

I tillegg kan man fritt definere format i henhold til et utvalg spesifikasjoner der de mest 

aktuelle er vist i tabellen nedenfor: 

Benevning Beskrivelse 

C Viser data i ShortDateFormat (eks. 23.02.04) etterfulgt av 

tid i LongTimeFormat (11.04.08) 

D Viser dagen som et nummer uten ledende null (1-31) 

Dd Viser dagen som et nummer med ledende null (01-31) 

Ddd Viser dagen med forkortet navn (ma – sø) 

Dddd Viser dagen med fullt navn (mandag – søndag)) 

Ddddd Viser dato i ShortDateFormat (dd.mm.yy) 

Dddddd Viser dato i henhold til LongDateFormat (eks. 23.februar 

2004) 

M Viser måned uten ledende null (1-12) 

Med mer Viser måned med ledende null (01-12) 

Mmm Viser måned med forkortet navn (jan-des) 

Mmmm Viser måned med fullt navn (januar-desember) 

Yy Viser år med to karakterer (00-99) 

Yyyy Viser år med fire karakterer (0000-9999) 

H Viser timer uten ledende null (0-23) 



Hh Viser timer med ledende null (00-23) 

N Viser minutter uten ledende null (0-59) 

Nn Viser minutter med ledende null (00-59) 

S Viser sekunder uten ledende null (0-59) 

Ss Viser sekunder med ledende null (00-59) 

Z Viser millisekund uten ledende null (0-999) 

Zzz Viser millisekund med ledende null (000-999) 

T Viser tid i henhold til ShortTimeFormat (eks. 11:10) 

Tt Viser tid i henhold til LongTimeFormat (eks. 11:10:24) 

/ Gir mulighet for oppbygging av egendefinert fremvisning 

med ”.” separator. Eks., mm/ss 

: Gir mulighet for oppbygging av egendefinert fremvisning 

med ”:” separator. Eks., mm/ss 

’xx’/”xx” Karakterer i enkle eller doble anførselstegn vil vises slik de 

er skrevet og ikke ta hensyn til noen tid/dato format 

konverteringer 

NB. Dersom feltet Format er tom, vil resultatet vises som om det sto ”c” i formatkoden. 

Aktiv: Kryss av denne sjekkboksen for å aktivere den gjeldende OPC server. Dette feltet vil beholdes 

selv om OPC server går ned, eller feiler ved oppstart. 

Når en OPC server aktiveres vil bruker kunne bli vist viktig informasjon rundt gjeldende OPC 

server. Dette er meldinger som omhandler blant annet bruk og drift rundt 

integrasjonsprosjekter der aktivert OPC server benyttes. 

Status: Felt som viser den faktiske status for OPC serveren. Dersom feltet Aktiv er krysset av mens 

status for OPC server er Ikke aktiv, vil HpcServer prøve å starte OPC server på nytt med 

tidsintervall lik tid satt i Timeout tid. 

Slett Server (F7): Dersom man ønsker å fjerne en OPC server fra systemet, kan man benytte seg av knappen 

merket Slett server (F7) for å gjøre dette. Vær oppmerksom på at dette vil slette alle OPC 

knytninger mot denne serveren i systemet. Etter å ha slettet en server vil likevel de enkelte 

soner som hadde OPC knytning mot aktuell server fortsatt indikere OPC verdier i sone felt. 

Dette er gjort slik at bruker skal kunne se hvilke soner som hadde OPC knytninger, samt 

forsikre at påfølgende soner styres selv om tidligere OPC soner er fjernet. 

Dersom man ønsker flere enn en OPC server, kan man oppnå dette ved og klikke på knappen merket Opprett Server 

(F8) nede på oppgavelinjen. Tilsvarende, for å slette en OPC server knytning, velg aktuell server og klikk på knappen 

merket Slett Server (F7). Etter at de nødvendige innstillinger er foretatt, lagres og avsluttes dette vinduet. De 

innstillinger som er foretatt, vil definere hvilke OPC servere som vil være tilgjengelige for Hpc1000Net. OPC 

serverne definerer videre hvilke verdier (OPCItem) som kan benyttes av HpcServer. 

Intern omstart av OPC Server 

Dersom kommunikasjon mot en OPC server har uteblitt over en gitt tid, Timeout tid – 1 minutt, vil HpcServer 

begynne å sende ut forespørsler på tilfeldig valgte OPC lese verdier til serveren. Dersom ingen svar er returnert innen 

Timeout tid vil HpcServer frakople seg OPC serveren for deretter å kople seg opp på nytt. Dette sørger for, så fremt 

HpcServer er eneste tilkoplet OPC klient på gitt server, at en OPC server som har stoppet å kommunisere mot 

HpcServer vil bli startet om igjen. Etter omstart, eller ved mottatt kommunikasjon, vil timeren starte på nytt. 


G.03.04 OPC servere på eksterne maskiner 


Dersom man ønsker å benytte seg av OPC Servere som ligger på andre maskiner (i nettverket) en den maskinen som 

HpcServer kjøres på, kan dette gjøres ved hjelp av noen innstillinger og konfigurasjonsparametere. Disse 

innstillingene gjøres på den maskinen der OPC serveren ligger, og er beskrevet steg for steg nedenfor. 

NB. Beskrivelsene er gjort med tanke på en maskin med Windows XP operativsystem. Tilsvarende innstillinger må 

gjøres for andre OS. 

G.03.04.01 DCOM 

DCOM er Microsofts egen protokoll som tillatter kommunikasjon mellom software komponenter på en sikker, 

pålitelig og effektiv måte over et nettverk. 

For at en OPC server kan gjøres tilgjengelig over nettverket, må DCOM aktiveres. Dette gjøres ved å gå inn i 

kontrollpanel/administrative verktøy/komponenttjenester, deretter ekspandere mappen komponenttjenester til man 

finner det maskinnavnet som OPC serveren befinner seg på. Høyreklikk datamaskinen og klikk deretter Egenskaper. 

Velg kategorien Standardegenskaper. 

Merk av for Aktiver DCOM på denne datamaskinen, og klikk OK. 

Dersom maskinen er utstyrt med Windows XP Service Pack 2, er det nødvendig å foreta tilleggsinnstillinger for 

COM. Se vedlagt dokument Using OPC via DCOM with XP SP2.pdf for fremgangsmåte. 

G.03.04.02 Tilgjengelig bruker 

Den datamaskinen som skal kople seg opp mot (lese av liste over OPC servere) den lokale maskin, må ha en eller 

annen form for tilgang til maskinen. 

Dersom maskinen ligger under det samme domenet vil tilgang automatisk bli tildelt gjennom domenet. 

Dersom maskinen ligger utenfor domenet, må brukeren gies tilgang. Standard for Windows XP er at lokale brukere 

som ønsker å dele filer blir godkjent som Gjest. Dette betyr at gjeste kontoen må aktiveres og bevilges nok rettigheter 

for at DCOM applikasjoner kan kjøres. Dette gjøres i kontrollpanel/administrative 

verktøy/datamaskinbehandling/lokale brukere og grupper. Alternativt kan brukeren bli godkjent som seg selv, og da 

må denne brukeren legges inn som konto på den aktuelle maskin (OPC server maskin) slik at brukeren får tilgang til å 

kjøre applikasjoner lokalt på maskinen. 

Oppsett for hvordan lokale brukere skal logge seg på gjøres under kontrollpanel/administrative verktøy/lokal 

sikkerhetspolicy/sikkerhetsalternativer, Nettverkstilgang: Delings- og sikkerhetsmodell for lokale brukere. 

Kontakt lokal nettverksadministrator dersom det oppstår problemer til oppkopling eller tilgang til liste over OPC 

servere. 

G.03.04.03 OpcEnum.exe 

Når en liste over tilgjengelige OPC servere blir generert i HpcServer, benyttes et kall som søker gjennom registeret 

på den aktuelle maskinen og samler informasjon om de OPC servere som er installert lokalt. Denne informasjonen er 

det OpcEnum.exe som fremkaller. 



OpcEnum.exe og dets tilhørende dll’s skal ligge på server maskinen i mappen C:\WINDOWS\system32. 

Dersom denne applikasjonen ikke er tilgjenglig kan den lastes ned fra OPC Foundation sine hjemmesider, 

www.opcfoundation.org. Last ned og installer programpakken som heter OPC Core Components 2.00 Redistributable 

1.06 (eller nyere dersom tilgjengelig). 

Opcnum.exe må gies tilstrekkelig med aksess rettigheter tilsvarende slik det settes for den enkelte OPC server. Se 

avsnitt nedenfor. Dersom identiteten ikke kan settes til Interaktiv bruker, benytt Systemkontoen istedenfor. 

G.03.04.04 DCOM konfigurasjon for den enkelte OPC server 

For at man skal kunne sikre at de klienter som knytter seg opp mot aktuelle OPC server opererer på den samme 

serveren (ikke oppretter egne uavhengige OPC servere) og i tillegg har tilstrekkelig oppstarts- og tilgangstillatelser, er 

det i mange tilfeller nødvendig å konfigurere DCOM settingen for den enkelte server. DCOM innstillingene for 

serveren finner man i: kontrollpanel/administrative verktøy/komponenttjenester, under mappen DCOMkonfigurasjon. 

Let frem den serveren som skal konfigureres, høyreklikk, og velg Egenskaper for denne. For et 

standard oppsett velges de følgende innstillinger: 

Generelt: Godkjenningsnivå: Standard. 

Plassering: Kjør applikasjonen på denne datamaskinen. 

Sikkerhet: Oppstartstillatelser: Bruk standard (eller tilpass og legg til aktuell brukerkonto). 

Tilgangstillatelser: Bruk standard (eller tilpass og legg til aktuell brukerkonto). 

Konfigurasjonstillatelser: Bruk standard (eller tilpass og legg til aktuell brukerkonto). 

Identitet: Interaktiv bruker. 

Dersom man ønsker å benytte HpcServer som OPC server er det viktig å tenke på sikkerhet vedrørende start og stopp 

av server. EM Systemer AS anbefaler på det sterkeste å sørge for at ingen OPC klienter har tilgang til start/stopp av 

OPC server i HpcServer programmet. Dette kan enkelt gjøres ved å tilpasse oppstartstillatelser (under sikkerhet) slik 

at gjest (eller tilpasset brukerkonto) ikke har tillatelse til å starte programmet. 

G.03.04.05 OPC Tunneler 

Dersom det ikke er mulig eller ønskelig og sette opp OPC server maskinen med en tilpasset brukerkonto, eller man 

ønsker og omgå hele DCOM konfigurasjonsproblematikken, er det mulig og benytte seg av et tredjeparts verktøy som 

for eksempel Matrikon’s OPC Tunneler. OPC Tunneler er en software som gjør det mulig og kommunisere på tvers 

av domener ved å benytte andre kommunikasjons mekanismer slik som for eksempel TCP/IP. Fordelen er at man 

slipper konfigurasjon av DCOM, usikre tilkoplinger ved eksterne brukerkontoer, samt at man får en mer driftssikker 

kommunikasjonskanal. 

G.03.05 OPC verdier i HpcServer soner 

OPC verdier som finnes i de tilknyttede OPC serverne, kan brukes i mange av HpcServer systemets soner på 

tilsvarende måte som for ordinære soner. De soner med mulighet for tilkopling mot OPC verdier, er illustrert med en 

OPC knapp , plassert ved siden av verdiboksen som OPC verdien kan knyttes opp mot. Ved å klikke på denne 

knappen vil bruker få frem vinduet for OPC knytninger. Dette vinduet kan brukeren også få frem via System konfig. 

menyen. 



OPC verdier som knyttes opp mot en sone, vil diktere tilstanden på sonen på samme måte som en verdi fra UnitOne- 

2000 ville ha gjort det. 

Hvordan OPC verdier knyttes mot sine respektive soner, er forklart i avsnitt G.03.06. 

G.03.06 OPC knytninger 

Vinduet for vedlikehold av OPC knytninger kan hentes frem ved å trykke på OPC knappen, , eller ved valg av 

OPC knytninger i System konfig. menyen. Dette vinduet brukes til å sette OPC knytninger i Hpc1000Net, 

vedlikehold av OPC gruppene, samt en oversikt med løpende oppdateringer over de OPC verdier som allerede er 

tilknyttet systemet. Vinduet kan i hovedsak deles inn i fire deler; Tilgjengelige OPCItem, OPC-grupper, OPC- 

HPC koplinger og Konverteringer. 

G.03.06.01 Tilgjengelige OPCItem 

Dette vinduet representerer den faktiske knytningen av OPC verdier opp mot en HpcServer sone, og vil være 

inngangsvinduet når man går inn i vedlikehold av OPC knytninger. Vinduet består av en rekke alternativer og 

valgmuligheter som må innstilles korrekt for tilfredsstillende kopling av OPC verdi opp mot sonen. 



Verditype: Dersom man trykket på OPC knappen, , for å aksessere dette vinduet, vil knytning 

allerede inneholde riktig type. Dersom bruker ønsker og sette opp en OPC knytning 

egenhendig, velger bruker hvilken type som skal brukes i denne rullegardin menyen. 

Sonenr.: Tilsvarende som for valg av knytning, dersom man aksesserte dette vinduet fra OPC knapp, vil 

korrekt sone nummer automatisk settes. Alternativt, sett ønsket sone nummer ved og klikke 

opp eller ned, eller manuelt skrive inn ønsket verdi i denne boksen. 

Gjenta skriving: Sørger for at verdi blir skrevet til OPC server ved spesifiserte tidsintervall. 

Gjenta lesing: Leser/henter verdi på nytt fra OPC server ved spesifiserte tidsintervall. 

Test skrevet verdi: Gjør en sjekk på den verdi HpcServer skriver til OPC server. Dersom verdien ikke stemmer 

overens med ønsket verdi vil verdien bli skrevet på nytt. Vær oppmerksom på at denne 

funksjon har skapt trøbbel mot enkelte OPC servere. 

Enkel skriv: Dersom sjekket vil denne sørge for at man ikke skriver til OPC servere oftere en tid satt i 

"Gjenta skriving". Dersom tid i "Gjenta skriving" er satt til 0 vil man foreta kun en skriv til 

OPC server ved endring av verdi i HpcServer. 

Maskin navn: Dette feltet vil inneholde navn på maskin som tilhører valgt OPC server i terminal vinduet. 

Dersom ikke noen maskin er valgt, vil teksten ”Velg maskin” vises isteden. 

OPC_Server: Dette feltet vil inneholde navnet på den OPC server som er valgt i terminal vinduet. Dersom 

ikke noen OPC server er valgt, vil teksten ”Velg OPC-server” vises isteden. 

OPC_Gruppenavn: Dette feltet inneholder navnet på den OPC gruppe som er valgt. Dersom ikke noen gruppe er 

valgt vil teksten ”Velg/lag OPC-grupper” vises isteden. 

OPC Fullt navn: Dette tekstfeltet inneholder navnet på det OPCItem som er valgt i terminal vinduet. Dersom 

OPCItem ikke er valgt vil teksten ”Velg OPC-item fra tre” vises isteden. 

Kopier bane: Benytt denne knappen for å kopiere banen til merket OPCItem og legge det på utklippsbrettet. 

Deretter kan bruker lime denne banen inn i oppsett for OPC servere i feltet merket Tid opcitemnavn 

dersom tid/dato synkronisering ønsker brukt. 

Oppfrisk: Dersom endringer av f.eks. oppsett for OPC server er foretatt, klikk knappen merket Oppfrisk 

for å oppdatere oversikt over tilgjengelige OPC servere og OPCItem. 

Lag OPC-knytning: Denne knappen vil kun bli tilgjengelig dersom bruker har valgt verditype, sone nummer, 

OPCItem og gruppe. Ved å klikke på denne knappen vil det valg bruker har foretatt bli omsatt 

til en OPC knytning. 

Manglende knytning: Programmet går igjennom og sjekker alle OPC knytninger som finnes i systemet og 

undersøker om disse er gyldige. Dersom det eksisterer soner med OPC knytning som ikke har 

knyttet et OPCItem til verdiene, vil det bli generert en feilmelding som opplyser om at 

gjeldende sone (samt sone verdi) mangler OPCItem tilknytning og spør bruker om disse soner 

skal blankes ut. Dersom bruker svarer ja til dette, vil gjeldende soner få slettet sine OPC 

tilknytninger. 

Valg av OPC verdier gjøres ved å klikke seg igjennom filstrukturen som vises i terminal vinduet til man finner det 

OPCItem som er ønskelig. Strukturen vil i første omgang vise kun tilgjengelige maskiner (de som er satt opp i 

henhold til Sett OPC servere). Ved å ekspandere en maskin (dobbelklikk maskin navn, eller klikk på pluss tegnet), 

vil bruker få tilgang til servere som er underordnet tilhørende maskin. Ekspandere deretter ønsket server for å få 

tilgang til alle OPCItem som er tilgjengelig. 

G.03.06.02 OPC-grupper 

Dette vinduet brukes til oppsett og knytning av OPC grupper. En sone kan ikke knyttes opp mot et OPCItem uten at 

en OPC gruppe er valgt. En server må være valgt i Tilgjengelige OPCItem før dette vinduet brukes. 



Vinduet viser tilgjengelige OPC grupper for valgt OPC server. Velg OPC gruppe ved og klikk på ønske gruppe. I 

tillegg finnes det tre knapper med følgende funksjonalitet: 

Legg til: Legg til en ny OPC gruppe ved å klikke denne knappen. Bruker vil få frem et nytt vindu der 

alternativene for gruppen settes opp. 

Gruppenavn: Navn brukt til å gjenkjenne gruppen. 

Oppdateringrate (sek.): Tid i sekunder som definerer hvor ofte OPCItem verdien tilhørende 

aktuell gruppe skal oppdateres. 

Dødbånd (%): Dødbånd til et OPCItem defineres av to deler; OPCGruppe prosentverdi og 

OPCItemet sin skala. OPCItemet sin skala er definert av OPC serveren for hvert enkelt 

OPCItem og kan ikke endres. Prosentverdien er den verdien som settes i OPC gruppen av 

bruker ved oppretting av OPC gruppe. Denne prosentverdien beregner dødbånd basert på 

OPCItemet sin skala. Sagt mer presist: dødbåndet sin størrelse, over og under sist sendte verdi, 

er dødbånd-prosentverdien av differansen mellom maksimum og minimum skalaverdi. 

Illustrert med et eksempel: Et OPCItem som er tilknyttet en temperatur sone har en skala fra 0 

(min) til 100 (maks). Med et dødbånd på 1,0 % vil dette tilsvare et dødbånd på 1,0 °C. Dette 

vil tilsi at en oppdatering av temperatur ikke vil skje før temperaturen har endret seg mer en 

1,0 C. Høyere dødbånd, vil gi mindre nøyaktighet og mindre belastning på 

kommunikasjonskanalen. 

Tidsforskyvning (min.): Dersom en OPC klient har en knytning mot en OPC server som 

befinner seg i en annen tidssone (eks, klient i Norge og server i USA), kan man kompensere 

for den tidsforskjellen dette innebærer ved å introdusere en tidsforskyvning i OPC gruppe 

parametrene. 



Endre gruppe: Klikk denne knappen for og få tilgang til egenskaper for ønsket OPC gruppe. Bruker kan da 

endre, parametere og klikke OK for å lagre. Avbryt vil avbryte endingene, og Hjelp vil vise 

hjelpetekst. 

Slett gruppe: Dersom det er ønskelig og fjerne en OPC gruppe fra oppsettet, kan dette gjøres ved å markere 

ønsket gruppe og klikke knappen merket Slett gruppe. Bruker vil da få spørsmål om 

bekreftelse på sletting. Dersom det eksisterer OPCItem tilknyttet den aktuelle OPC gruppe, må 

disse OPCItem slettes før man får tilgang til å slette OPC gruppe. Bruker vil få melding som 

informerer om dette. 

G.03.06.03 OPC-HPC koplinger 

I dette vinduet kan bruker se hvilke verdier som er satt opp i Hpc1000Net. Hver enkelt OPCItem vises med 

tilhørende informasjon om knytningsidentitet, kvalitet, type og verdier. 

Verditype: Forteller hva slags type den gjeldende OPCItem tilhører. Dette reflekterer i Hpc1000Net i 

hovedsak hvilke verdisone OPCItem er knyttet opp mot. 

Sonenr: Oppgir hvilket sonenummer som det aktuelle OPCItem tilhører. 

Maskin: Forteller hvilken maskin som er vert for gjeldende OPCItem. Ved bruk av lokal maskin, vil 

dette feltet være blankt. 

Server: Hvilken server der OPCItem finnes. 

OPCGruppe: Hvilken gruppe OPCItem er knyttet mot (klient gruppe). 

OPCItem: Navn på objekt slik som det fremstår ved kopling mot OPCItem. 

Kvalitet: Reflekterer hvilke status OPCItem har. Dette inkluderer i tillegg kommunikasjonstilstanden for 

avlesning av (eller skrive til) objektet. 

Ønsket verdi: Dette er den verdien som Hpc1000Net ønsker at OPCItem verdien skal ha, dersom verditypen 

tilsier at en verdi skal skrives til OPCItemet. F.eks., verditype Regulator som styrer settpunkt 

for sonen. 

Lest verdi: Dette er den verdien som OPCItem hadde ved siste gyldige lesning. 

OPCType: Beskriver hva slag type det aktuelle OPCItem er; heltall, streng, osv. 

Skalamin: Nedre grense på skala som brukes i utregning av dødbånd. 



Skalamaks: Øvre grense på skala som brukes i utregning av dødbånd. 

Antall knytninger: Viser totalt antall OPC knytninger i HpcServer. 

Andre knytninger: Ved å markere en linje i listen og klikke på denne knappen, vil brukeren få vist en liste over de 

OPC knytninger som finnes for det aktuelle OPCItem. 

Slett OPC-knytning: Marker ønsket OPC knytning, og klikk denne knappen for å slette uønsket knytning. 

Oppdater: Denne knappen sørger for en oppfrisking og fremvisning av alle OPC-HPC koplinger, samt 

den siste oppdaterte OPCItem verdien. 

I tillegg finnes det en mulighet for enkel sortering av tilgjengelige OPC-HPC knytninger. Ved å klikke på de enkelte 

etiketter som definerer OPC knytningene vil bruker kunne sortere informasjonen etter ønskede parametere 

(Verditype, Sonenr., etc.). 

G.03.06.04 Konverteringer 

Dette vinduet brukes til å sette regler for hvordan verdier skal presenteres til og fra OPC server. For hvert enkelt 

OPCItem kan det her genereres et tilhørende regelsett bestående av enkle konverteringer, sammenligninger og lineære 

modeller. Reglene kan enkelt opprettes, endres, og slettes. I tillegg kan prioriteten til den enkelte regel lett forandres 

for å tilpasses endringer i systemet. 

For verdier som blir generert i Hpc1000Net og som skal sendes til en OPC server, f.eks. spesiallast, vil 

konverteringen foregå som siste ledd før verdien blir sendt ut. Det vil si at verdien som OPC server mottar vil være et 

resultat av de regler som tilhører det aktuelle OPCItem. Dersom denne verdien i tillegg brukes internt i HpcServer vil 

verdien ikke være berørt av konverteringsreglene. 

Tilsvarende, for verdier som blir generert av eksterne enheter og som leses av HpcServer’s OPC klient, vil 

konverteringen foregå som første ledd. Det vil si at verdien som presenteres til Hpc1000Net vil være et resultat av det 

regelsett som det aktuelle OPCItem har. Alle steder i HpcServer der denne verdien benyttes, vil være resultatet av 

konverteringsreglene. 

NB! Presentasjon av skalaverdier vil ikke være et resultat av konverteringer. Dvs., dersom konverteringer er brukt i 

systemet og presentert OPCItem verdi er et resultat av denne konverteringen, vil fortsatt skalaverdien bli presentert på 

opprinnelig form. 



En regel kan settes opp på flere forskjellige måter, avhengig av hva slags type konvertering man måtte forlange. Det 

kan opprettes så mange regler som man måtte ønske, men den første regelen som oppfyller regelens kriterier vil bli 

brukt og de resterende ignorert. Nedenfor er beskrevet de enkelte elementene som finnes i bildet for konverteringer. 

Testvilkår: Bestemmer hva slags type verdier regelen skal gjelde for. Kun ett verdisett kan velges av 

gangen. 

Er lik: Dersom aktuell OPCItem har verdi lik denne verdien. 

Større enn: Dersom aktuell OPCItem har en verdi større en denne verdien. 

Mindre enn: Dersom aktuell OPCItem har en verdi mindre en denne verdien. 

Alle verdier: Regel er gjeldende for alle verdier. 

Konverteringsregel: Dette element bestemmer hva slags konverteringsregel som skal tilfalle den aktuelle verdien. 

Det finnes her to valg, avhengig av valgt testvilkår, som er: 

Lineær konvertering: For denne type regel skal man sette opp to verdier, enten ved å skrive 

de inn manuelt eller ved å benytte pilknappene. Ny verdi når gammel er 0 bestemmer 

forskyvning i forhold til null punkt for original verdi, mens Økning når gammel verdi øker 

med 1 bestemmer stigning forholdet. F.eks. ved konvertering fra grader Celsius til Fahrenheit 



settes Ny verdi når gammel er 0 til 32 og Økning når gammel verdi øker med 1 settes til 

1,8. 

Fast verdi: Denne typen regel erstatter alle verdier som den tilfaller med denne ønskede faste 

verdien. 

Sett inn regel: Ved å trykke denne knappen vil regelen settes inn, og vises i vinduet for regler. Husk å lagre. 

Endre regel: Klikk på ønsket regel som skal endres, foreta endringer, og klikk denne knappen for å endre. 

Regel kan endres akkurat slik man måtte ønske (i henhold til tillatte muligheter). Husk å lagre. 

Lagre regler: Etter å ha laget nye, eller endret eksisterende regler, må man trykke lagre for å beholde 

nye/endrede regler. Man må i tillegg trykke lagre for at regler skal tre i kraft. 

Slett: Denne knappen brukes til å slette en markert regel. For at en sletting skal tre i kraft, må man 

lagre regeloppsettet. 

Prioritet: Prioritet bestemmes av hvilke rekkefølge regler er satt opp etter. Et OPCItem vil bli testet mot 

den første regelen i listen, og dersom kriteriene for denne regelen samsvarer med OPC verdien 

vil OPCItemet ikke sjekkes mot flere regler. Dersom kriteriene ikke passer, vil neste regel bli 

sjekket. Slik fortsetter konverteringen helt til et godkjent regel kriterium er funnet, eller til det 

ikke finnes flere regler i listen. Det siste alternativet vil presentere OPCItem verdien uendret. 

Tilbakestill: Dersom det er foretatt endringer enten i testvilkår, konverteringsregel, eller i prioritet, og man 

ønsker å gå tilbake til originalt oppsett, kan men trykke denne knappen for å tilbakestille de 

endringer som er foretatt. 

Testverdi: Dersom man ønsker å teste resultatet av det regelsett man har lagt inn, kan man gjøre det ved 

hjelp av denne funksjonen. Skriv inn den verdien man vil teste i boksen merket Testverdi, og 

klikk på en av de to tilgjengelige testknappene. 

Valgt regel gir: Denne viser resultatet av valgt regel implementert på ønsket verdi. Bruk 

denne for å teste ut en spesifikk regel. 

Regelsamlingen gir: Klikk her for å se hvilke resultatet hele regelsettet vil gi på den ønskede 

verdien. Bruk denne for å teste ut hvordan det komplette regelsettet vil virke på gitte verdier. 

I tillegg finner man OPC-HPC knytnings informasjon presentert til venstre i bildet. Her kan man lese (og endre) 

hvilke verditype og sone nummer man ønsker å tildele regler. Vær oppmerksom på at man må ha knyttet den aktuelle 

verditype og sone nummer opp mot et OPCItem for i det hele tatt kunne tilegne den et regelsett. 

Vær oppmerksom på at i HpcServer vil de boolske verdiene ”True” og ”False” være representert med verdien ”-1” og 

”0”. Dvs., dersom man ønsker og konvertere fra boolsk verdi ”True” til verdien 50, må man legge inn en regel der 

testvilkår er lik – 1, gir fast verdi 50. Tilsvarende, om man ønsker og konvertere boolsk verdi ”False” til verdien 60, 

må man legge inn en regel der testvilkår er lik 0, som gir fast verdi lik 60. 

G.03.06.05 Ekstra komm. kontroll 

Dersom man ønsker utvidet kontroll på kommunikasjon mot de enkelte knytninger kan dette gjøres i vinduet for 

ekstra kommunikasjonskontroll. Verdier satt i dette vinduet gjelder for valgt OPC knytning. Bruker kan derfor sette 

ønskede kommunikasjonsparametere individuelt for hver enkelt knytning i systemet. 

Kontroll parametere valgt for den enkelte knytning vises i felt under verditype og sonenr til venstre i bildet. Dette slik 

at bruker enkelt kan se hvilke parametere som er satt for knytningene uten å måtte gå inn i vinduet for ekstra komm. 

kontroll. 



Verditype: Dersom man trykket på OPC knappen, , for å få tilgang dette vinduet, vil knytning 

allerede inneholde riktig type. Dersom bruker ønsker og sette opp en OPC knytning 

egenhendig, velger bruker hvilken type som skal brukes i denne rullegardin menyen. 

Sonenr.: Tilsvarende som for valg av knytning, dersom man gikk inn i dette vinduet fra OPC knapp, vil 

korrekt sonenummer automatisk settes. Alternativt, sett ønsket sonenummer ved å klikke opp 

eller ned, eller manuelt å skrive inn ønsket verdi i denne boksen. 

Gjenta skriving: Sørger for at verdi blir skrevet til OPC server ved spesifiserte tidsintervall. 

Gjenta lesing: Leser/henter verdi på nytt fra OPC server ved spesifiserte tidsintervall. 

Test skrevet verdi: Gjør en sjekk på den verdi HpcServer skriver til OPC server. Dersom verdien ikke stemmer 

overens med ønsket verdi vil verdien bli skrevet på nytt. Vær oppmerksom på at denne 

funksjon har skapt trøbbel mot enkelte OPC servere. 

Enkel skriv: Dersom sjekket vil denne sørge for at man ikke skriver til OPC servere oftere en tid satt i 

"Gjenta skriving". Dersom tid i "Gjenta skriving" er satt til 0 vil man foreta kun et skriv til 

OPC server ved endring av verdi i HpcServer. 

Kommunikasjons trace: Ved å huke av for kommunikasjonstrace sørger man for at all OPC kommunikasjon for 

gitt knytning blir logget. Informasjonen blir lagret i opcclientcomm.txt på /trace mappen. 

G.03.06.06 Driftsmeldinger 

I dette vinduet kan bruke gå inn og lese alle meldinger forbundet med kommunikasjon mot OPC servere og OPC 

verdier tilknyttet systemet. Vinduet presenterer de siste 100 meldinger siden oppstart av HpcServer. Meldingene vil 

ikke bli lagret ved omstart av HpcServer. 

G.03.07 Eksempel, HpcServer sone tilknyttet OPC verdi 

Dette avsnittet illustrerer hvordan en OPC verdi kan knyttes opp mot en sone i Hpc1000Net. En gjennomgang steg 

for steg viser hva som må gjøres for å opprette og hente OPC verdier, og knytte disse opp mot sonen. I dette 



eksempelet er brukt en analog sone (T sone), men tilsvarende fremgangsmåte brukes for alle sonene som aksepterer 

OPC i HpcServer. 

1. Sette HpcServer som OPC klient 

Dette er den første innstillingen som må foretas for å gjøre OPC verdier tilgjengelig. I vinduet for Endring av 

oppstartsverdier, OPC-verdier, endre HpcServer skal være OPC-klient til ja, og lagre. 

Etter at HpcServer er satt til OPC klient, vil HpcServer forbli OPC klient til bruker setter denne innstillingen til nei. 

Se avsnitt G.03.03.01 for en nærmere forklaring. 

2. Søke etter, og sette OPC servere 

I menyen for setting av OPC servere, søk etter og sett ønsket server i henhold til avsnitt 0. Det er de servere som 

settes her som avgjør hvilke OPC verdier som vil være tilgjengelig. 

Dersom ingen server nummer er tilgjengelig, klikk Opprett Server (F8). Klikk Hent maskinnavn eller velg Lokal 

maskin, og klikk deretter Lag liste. Dette genererer en liste over tilgjengelige OPC servere for den aktuelle 

maskinen. Velg server, oppkoblingstid, og marker boksen merket Aktiv for og gjøre den valgte OPC serveren aktiv. 

Lagre og avslutt. 

3. Sett OPC verdi i sone 

For den aktuelle analoge sonen ønsker vi å sette opp en OPC verdi for settpunkt, erverdi og pådrag. Start med tekst 

som identifiserer sonen. 



Klikk deretter på OPC knappen, , tilordnet Er verdi (til høyre for boks merket Rnr) for å få frem vinduet for 

vedlikehold av OPC knytninger. Alternativt kan dette vinduet åpnes først for deretter manuelt innstille hvilke 

verditype og sonenummer som ønskes. 

Velg OPC verdi fra liste, deretter OPC gruppe, og klikk knappen merket Lag OPC-knytning. Dette knytter valgt 

OPC verdi (i dette tilfellet Lokal maskin\NewronSystem.NLopcVNI.1\All Subsystems\Subsystem 

1\OJ\nvoTempIn\SNVT_temp_p) til verdi sone. Deretter, om det er ønskelig for den aktuelle verditypen, legg til 

regelsett. Gjenta dette for pådrag og regulator (Pådrag og Regulator), og sett deretter de resterende parametere for 

sonen og lagre. 


Se avsnitt G.03.06 for mer informasjon. 

4. Kontroller OPC-HPC koplinger 


Etter å ha koplet til de tre OPC verdiene til den analoge sonen, vil vinduet for OPC-HPC koplinger (Vedlikehold 

OPC-knytninger) inneholde den tilhørende knytningsinformasjonen. 

Dersom ikke alle OPC verdiene vises i dette vinduet, klikk Oppdater. Dette sørger også for at brukeren ser de 

seneste oppdateringer av OPC verdiene i systemet. Ved å klikke de enkelte etiketter, kan bruker foreta en enkel 

sortering av OPC knytninger. F.eks., ved å klikke på Lest Verdi vil OPC knytningene bli sortert i stigende rekkefølge 

etter tallverdien i Lest Verdi. 

G.04 OPC Server implementering 

Ved bruk av HpcServer som OPC server er det mulig for andre OPC klienter å knytte seg opp mot HpcServer og sette 

eller hente verdier til eget bruk. Dette kan være verdier som for eksempel erverdi, pådrag, årsur, regneutrykk, etc. og 

som normalt er tilgjengelig for en bruker av systemet. 

Et OPC browser interface er implementert i HpcServer ved hjelp av en fil (Default_OPCServerNameSpace.ons) som 

definerer en logisk fremstilling av alle verdier som der er mulig å knytte seg opp mot. I tillegg er det mulig å definere 

et eget browser interface, i en egen separat fil (Current_OPCServerNameSpace.ons), dersom det skulle være 

ønskelig. 

Det gjøres oppmerksom på at det siste elementet i *.ons filen er kun en referanse til den faktiske verdien, brukt internt 

i HpcServer systemet, og denne verdien skal da derfor heller ikke benyttes ved manuell tilkopling til OPCItem ved 

hjelp av OPCItem tag. Nedenfor er vist et eksempel på hvordan et OPCItem tag vil se ut for en aktuell sone, i dette 

tilfellet erverdi tilhørende T sone 1. 

Analoge Soner|T001|Erverdi 


G.04.01 Default_OPCServerNameSpace.ons 


Denne filen vil normalt være standard browser interface definisjonsfil, og skal ligge i \sys katalogen. Dersom denne 

filen ligger til grunn for browser interface i OPC, vil OPCItem bli gruppert slik vist i figuren nedenfor. Under den 

enkelte gruppering finner man alle tilhørende soner i HpcServer, og innunder den enkelte sone finner man de verdier 

som man kan knytte seg opp mot i henhold til standard HpcServer definisjon. 

Dersom bruker for eksempel ønsker å knytte seg opp mot en erverdi for T sone 11 ekspanderer bruker Analoge 

Soner, deretter T011, for deretter å velge Erverdi fra listen over tilgjengelige OPCItem. 

G.04.02 Current_OPCServerNameSpace.ons 

Dersom bruker ønsker å definere sitt eget OPC browser interface kan dette gjøres ved å endre innhold i filen 

Current_OPCServerNameSpace.ons, og legge denne inn under katalogen \config\opc. 

Et egendefinert browser interface kan være nyttig i forbindelse med restriksjon av tilgjenglige OPCItem, 

forenkling/logisk presentasjon av browser interface, etc. 

De enkelte nivåer i ons filen skal være tabulator skilte, og det siste feltet skal inneholde den interne OPC koden som 

blir tolket av HpcServer. For eksempel Actval_1 benyttes for erverdi, T sone 1. S%s henviser til å sette inn alle S 

soner inn under aktuell gruppe. På tilsvarende måte betyr M%s og U%s det samme for henholdsvis målere og utelys. 

Sammenlign med filen Default_OPCServerNameSpace.ons for å finne de korrekte OPC kodene eller kontakt EM 

Systemer AS for nærmere informasjon. 



Eksempelet vist i figuren ovenfor er basert på en *.ons fil som har følgende felt: 

Kontorer Atle Erverdi Actval_1 

Kontorer Atle Settpunkt Setp_1 

Kontorer Atle Pådrag Output_1 

Kontorer Øyvind Erverdi Actval_2 

Kontorer Øyvind Settpunkt Setp_2 

Kontorer Øyvind Pådrag Output_2 

Kontorer Ragnar Erverdi Actval_3 

Kontorer Ragnar Settpunkt Setp_3 

Kontorer Ragnar Pådrag Output_3 

Annet Lunch Rom Erverdi Actval_4 

Annet Lunch Rom Settpunkt Setp_4 

Annet Lunch Rom Pådrag Output_4 

Annet Møterom Erverdi Actval_5 

Annet Møterom Settpunkt Setp_5 

Annet Møterom Pådrag Output_5 

Annet Lager Erverdi Actval_6 

Annet Lager Settpunkt Setp_6 

Annet Lager Pådrag Output_6 

Vær oppmerksom på at man for de enkelte OPC koder er nødt til å legge ved et sonenummer, eks., Actval_2, der 2 

presiserer sone nummeret. 


H.03 Introduksjon 


H Installasjon av HpcNet 

HpcNet er en teknisk løsning som tilbyr brukeren av Hpc1000Net aksess til en gitt HpcServer via et tradisjonelt web 

grensesnitt. Denne løsningen vil tilby brukeren en større frihet og en ny mulighet for utlesning av verdier forbundet 

med Hpc1000Net. 

H.04 Installasjon 

I dette avsnitt følger en beskrivelse over hvilke programmer og komponenter som må installeres og aktiveres for å 

kunne kjøre HpcNet applikasjonen mot et gitt Hpc1000Net. 

Installasjon og aktivering fordeler seg i hovedsak på server og klient maskin, der server maskinen er den maskinen 

der HpcServer legges inn og som HpcNet operer mot. Klient maskinen vil kunne være enhver maskin tilknyttet et 

tradisjonelt nettverk med tilgang til den IP adresse som HpcServer maskinen er satt opp med. 

H.04.01 Server maskin 

Server maskinen er den maskinen som vil presentere verdier til HpcNet applikasjonen, og det er en rekke innstillinger 

som må foretas før en tosidig kommunikasjon mellom HpcServer og en HpcNet klient kan etableres. Dette innebærer 

blant annet aktivering av IIS, installasjon av HpcNet programvare, tildeling av rettigheter, og er beskrevet i detalj i 

dette avsnitt. 

H.04.01.01 Internet Information Services (IIS) 

Internet Information Services (IIS) er en modul som leveres med Windows XP og som håndterer publikasjon av 

informasjon på Internet. En fullverdig installasjon av HpcServer med et grensesnitt mot Internet er avhengig av at IIS 

allerede er installert på server maskin. 

Denne modulen blir ikke installert som standard og må derfor legges til (dersom ikke allerede gjort) på den lokale 

maskinen. Dette gjøres via Kontroll Panel, Legg til/fjern programmer. Mer informasjon om hvordan man legger til 

IIS finner man i brukerstøtten som er inkludert i Windows XP. 

NB. Vær oppmerksom på at en maskin med XP service pack 2 ikke vil installere IIS fra en cd med XP service pack 1. 

H.04.01.02 HpcNet installasjonssett 

På den maskinen som forvalter verdier presentert av HpcServer skal installasjonssettet til HpcNet legges inn. I denne 

pakken inngår de nødvendige filer som trengs for at HpcServer kan presentere verdier, bilder og hjelpetekster over 

Internet. 

Filer installert i forbindelse med HpcNet vil legge seg inn under mappen C:\PROGRAMFILER\EM 

SYSTEMER\HPC1000NET\HPCNET. Herunder vil man finne mapper som inneholder alt fra ActiveX komponenter 

til hjelpefiler som benyttes ved kjøring av HpcNet. 


H.04.01.03 Aktivering 


For å klargjøre server maskin for bruk mot HpcNet er det nødvendig å gjøre noen innstillinger samt kjøre 

registreringsprogramvare som beskrevet nedenfor: 

Brukernavn/passord 

HpcNet er avhengig av å tilkople seg HpcServer via et brukernavn og passord, og det er derfor nødvendig at en 

brukerkonto er opprettet før man kan kople seg opp mot HpcServer. Dette gjøres i HpcServer menyen System 

adm./Vedlikehold bruketilgang/passord. Ved kopi av config filer fra eldre systemer må man legge til et passord 

slik at HpcServer gir tilstrekkelig rettigheter til passordfilen for bruk mot HpcNet. 

Aktivering av Web Server funksjonalitet 

Mange HpcNet funksjoner benytter et alternativt grensesnitt for overføring av data mellom applikasjonene. Dette 

er gjort der det er unaturlig og til dels umulig å benytte et standard OPC grensesnitt. Data vil da bli overført via et 

web grensesnitt, og dette må aktiveres intern i HpcServer; Endring av oppstartsverdier, Web server. Sett 

Server aktiv til Ja. 

H.04.02 Klient maskin 

Klient maskinen er den maskinen som blir benyttet ved tilknytning mot HpcServer over nettverket. Det er ikke 

påkrevd installasjon av noen programvare for å kunne benytte HpcNet løsningen, men man må gjøre maskinen klar 

for ActiveX komponenter. 

H.04.02.01 ActiveX komponenter 

HpcNet benytter seg av ActiveX komponenter for å overføre data til og fra HpcServer. Disse ActiveX komponentene 

lastes ned og kjøres lokalt på maskinen. 

Endringer og rettinger i programvare vil føre til at nye ActiveX komponentene blir lagt ut på server tilgjengelig til de 

enkelte brukere. Ved bruk vil det bli registrert en forskjell i programversjon og en nedlasting av nye ActiveX 

komponenter vil bli initiert. For at dette skal kunne gjøres og at komponentene skal installeres må ActiveX 

godkjenningsnivået settes i klient maskinen slik at komponentene lastes ned når de trengs. I Explorer vinduet, klikk 

på Verktøy, Alternativer for Internett. Klikk deretter på flikken merket Sikkerhet, deretter Egendefinert nivå. 

Under Last ned signerte ActiveX-kontroller marker for Spør. Man kan nå velge om man alltid vil godkjenne 

ActiveX komponenter signert EM Systemer AS eller man kan fortsette med forespørsel om nedlasting for hver enkelt 

komponent. 

H.04.02.02 Sikkerhetsinnstillinger 

Ettersom HpcNet krever et brukernavn og passord vil det ikke være mulig å logge seg på dersom 

sikkerhetsinnstillinger er satt til Anonym pålogging. Sett derfor Brukergodkjenning, Pålogging til noe annet enn 

Anonym pålogging for å gi bruker mulighet til å logge seg på HpcNet. Denne innstilling finnes man i Explorer 

vinduet ved å klikke på Verktøy, Alternativer for Internet. Klikk deretter på flikken merket Sikkerhet, deretter 

Egendefinert nivå. 

H.04.02.03 Tilkopling til ekstern Server 

Tilkopling til ekstern server skjer i klient maskinens web browser. I adresse linjen skriver bruker inn følgende url: 

http://10.210.18.7/HpcNet/Start.asp 

der IP adressen 10.210.18.7 erstattes med den IP adresse som aktuell server maskin er satt opp med. 



Dersom klient maskin har tilstrekkelig tilgang til server maskin vil nå en kopling mellom de to maskiner bli initiert og 

bruker vil bli presentert med et påloggingsvindu for tilgang til gjeldende HpcServer. 

Brukernavn og passord tilsvarer det som bruker benytter seg av for pålogging til HpcServer. Ved korrekt pålogging 

vil bruker bli presentert følgende web side. 

Brukermenyer og rapporter tilsvarende det bruker kjenner det fra HpcServer og presenterer levende verdier fra 

tilkoplet HpcServer. Verdiene presentert i web grensesnittet blir hentet ved gitte intervaller og oppdateres fra 10 til 20 

sekunder (avhengig av verditype). 

H.04.03 Begrensninger 

Denne versjonen av HpcNet krever HpcServer versjon 4.6 for å få fult utbytte av endringer og forbedringer utført 

med tanke på OPC/DCOM og ned lasting av grafiske bilder. 


Det er ikke mulig å kjøre HpcNet med 64-bit versjonen av IE. 

I.01 Introduksjon 


I Teknisk beskrivelse Modbus 

Modbus er en standard åpen kommunikasjonsprotokoll ofte benyttet innen bygg og industriell automasjon. Som en 

del av HpcServer kommer nå Modbus ferdig integrert som en av produktets innbygde kommunikasjonsprotokoller. 

Dette innebærer at Modbus kan benyttes på lik linje som tradisjonell kommunikasjon mot egne undersentraler. 

Dette dokument gir en kort innføring i Modbus og hvordan Modbus protokollen benyttes i HpcServer. 

HpcServer har integrert en Modbus Master. Dette vil si at HpcServer kan lese og sette verdier i Modbus slaver, men 

har ikke et grensesnitt for å levere verdier opp mot en overliggende Master. 

I.02 Hva er Modbus? 

Modbus protokollen ble utviklet av Modicon i 1979 som et kommunikasjons grensesnitt for flerpunkts nettverk basert 

på master/slave arkitektur. 

I utgangpunktet ble Modbus presentert på RS232 grensesnitt, men ble raskt videreutviklet for RS485 standard for å 

oppnå lengre avstander, høyere kommunikasjonshastighet og mulighet for et reelt flerpunkts nettverk. 

Senere er det i tillegg utviklet støtte for TCP/IP samt utvidet protokoll muligheter for peer-to-peer kommunikasjon 

med Modbus Plus. 

Modbus enheter kan kommunisere med hverandre over et utall grensesnitt, der de mest vanlige er innebygde porter i 

kontrolleren, nettverks adaptere, tilleggsmoduler eller andre former for gateways. 

Modbus protokollen definerer meldingsstrukturen som de enkelte kontrollere gjenkjenner uavhengig av hvilke 

medium de kommuniserer over. Den beskrives prosesser for å få adgang til verdier i andre kontrollere, og metoder for 

å svare på enkelte forespørsler, og den beskriver hvordan de enkelte kontrollere detekterer og håndterer feil. 

I løpet av kommunikasjon mellom to enheter beskriver Modbus protokollen hvordan hver enkelt enhet gjenkjenner 

sin adresse, gjenkjenner en melding sendt til den, bestemmer hva slags respons den skal foreta, hente ut eller legge til 

data i meldingen og bygge opp en melding med korrekt id, data og sjekksum. 

Det er tatt utgangspunkt i Modbus RTU for denne dokumentasjon dersom ikke annet er spesifisert. 

I.03 Modbus kommunikasjon 

Modbus er en master/slave protokoll, noe som innebærer at kun en enhet; master, vil initiere kommunikasjon. Slavene 

vil svare på denne forespørsel ved å levere data til master eller utføre forespurte handling. Masteren kan initiere 



kommunikasjon mot en enkelt slave, eller sende et broadcast signal til alle enheter på nettverket. Slavene vil svare på 

forespørsel sendt direkte til dem og vil ikke svare på et broadcast signal fra master. 

Modbus protokollen etablerer strukturen på både forespørsel og svar ved å inkludere mottaker adresse, funksjonskode 

som definerer ønsket handling, eventuelle data som skal oversendes, og et felt for feil sjekking. Dersom en feil blir 

detektert, eller om slaven ikke kan utføre forespurte handling, vil en feilmelding bli konstruert og sent tilbake til 

master. 

Bildet ovenfor viser hendelsesforløpet for en Modbus forespørsel fra master og svar fra en slave. 

Forespørsel: Funksjonskoden i forespørselen dikterer den adresserte slaven hvilken handling den skal utføre. Feltet 

for data bytes inneholder ytterligere informasjon som slaven vil trenge for å utføre handlingen. For eksempel, 

funksjonskode 03 er en forespørsel om å lese verdier i holding register og svare med dets innhold. Data feltet må da 

inneholde informasjon som forteller slaven hvilket register den skal starte på, og hvor mange register den skal lese. 

Error check feltet sørger for en metode for slaven til å sjekke validitet på innholdet i meldingen den har mottatt fra 

masteren. 

Svar: Dersom slaven utfører et normalt svar (ikke noen feil situasjon), vil funksjonskoden tilsvare forespurte 

funksjonskode. Data feltet inneholder data hentet ut fra slaven, slik som register verdier og status. Dersom en feil 

inntreffer vil funksjonskoden bli modifisert for å informere om at svaret er en feil respons, og data feltet inneholder 

en kode som beskriver type feil. Error check feltet sørger for at master kan bekrefte at meldingens innhold er gyldig. 

I.04 Modbus adresser 

En Modbus forespørsel starter med mottakers adresse. Denne parameteren inneholder en byte med informasjon og 

gyldige adresseområder er gitt fra 0 til 247. Verdiene 1 til 247 blir gitt til de enkelte Modbus enheter, mens 0 er 

reservert for broadcast meldinger. Meldinger sendt til adresse 0 vil derfor bli akseptert av alle Modbus enheter på 

nettverket. 

En slave bruker alltid den samme (sin egen) adresse i svaret på en forespørsel fra master. På denne måten kan en 

master se at enheten faktisk svarer på gitt forespørsel. 


I.05 Modbus adresse områder 


Adresse området til Modbus er delt inn i fire områder; Coils, Discrete Inputs, Input Register og Holding Register. 

Navnene på de enkelte registre vil variere fra enhet til enhet og mellom de enkelte dokumenter og det er derfor litt 

uoversiktlig å forholde seg til ved første øyekast. 

Primary labels Object type Type of 

Discrete Input Single bit Read-Only 

Coils Single bit Read-Write 

Input Register 16-bit word Read-Only 

Holding Register 16-bit word Read-Write 

Tabellen ovenfor viser hvilke dataområder internt i enheten de forskjellige registrene er avsatt til. 

Adressering i Modbus er i utgangspunktet forvirrende, og mange refererer dette ofte til Modbus sitt ”grå” område i 

spesifikasjonen. Utgangspunktet er at det skulle være 10000 av hver av de enkelte typer (holding register, etc), men 

ettersom adresse forskyvningen ikke blir sendt med hver enkelt forespørsel er det ikke noe som stopper brukerne fra å 

etterspørre verdier helt opp til adresse 65535 for hvert enkelt område. 

Når man sender en forespørsel til en enhet fra en master sender man en funksjonskode i meldingen. Denne 

funksjonskoden beskriver hvilket adresseområde man skal hente ut eller sette verdier i. Man sender i tillegg 

informasjon som forteller hvor i adresse området man skal starte og lese/skrive og totalt antall felt. Start adressen er 

definert i Modbus protokollen til å være 2 bytes. 2 bytes, eller 16 bit, gir 2 16 – 1 adresserbare områder. Dette 

indikerer at man derfor har 65525 adresserbare områder innefor hvert enkelt segment. 

I mange Modbus enheter er det ikke tillatt å benytte verdier høyere en 9999. Dette kan være noe som henger igjen fra 

gammelt av da man ønsket en begrensning slik at man kunne vise register angivelse og dets verdier på en tekst basert 

monitor tilgjengelig på eldre PC’er. 

I tillegg må man være oppmerksom på at adresse områdene er definert fra 1 – 10000, mens man i realiteten henter ut 

verdier fra adresse lokasjon 0-9999. Noen programmer har tatt hensyn til dette og lagt inn en korreksjon. Andre har 

det ikke. 

Adresse områdene er delt inn etter hva slags type variabler den inneholder, og hvilke skrive/lese rettigheter disse har. 

Den faktiske plasseringen på selve Modbus enheten kan være vilkårlig, men man referer til adressen i henhold til 

spesifikasjonen og leverandør av produkt må sørge for en korrekt mapping mellom DAM (device application 

memory) og DR (data reference). 



Den enkleste måten å tenke seg de enkelte Modbus adresse områdene på er vist i figuren ovenfor, der man har fire 

separate felt for hver av de enkelte Modbus registre. I dette tilfellet er data for hver enkelt blokk separert fordi de ikke 

har noen korrelasjon seg imellom. 

I eksempelet under har enheten kun 1 data blokk. De samme verdiene kan nås fra flere forskjellige Modbus 

funksjonskall. 

Discrete Input 



Discrete Input definerer signaler som kan kun leses og er på bit format. Herunder kan ligge status signaler, 

driftsindikasjoner, etc. 

Coils 

Coils definerer verdier på bit format som kan både leses og skrives til. Herunder finner vi ofte driftsignaler, 

hastighetsvalg etc. 

Input Register 

16-bit verdi som kun kan leses. Her finner vi verdier slik som temperaturer, flow verdier, etc. 

Holding Register 

Holding Register definerer 16-bit’s verdier som kan både leses og skrives til. I dette området finner vi gjerne 

settpunkt, maks/min grenser for hastighet og flow, mer avanserte driftssignaler med mer. 

I.06 Modbus funksjoner 

Det finnes flere forskjellige funksjonsbeskrivelser som definerer metoder for å lese og skrive verdier i et Modbus 

nettverk. Disse funksjonene kan blant annet være skriving til et enkelt adresse område, eller uthenting av verdier fra 

et utvalg av adresser i et register. 

Vær oppmerksom på at de forskjellige OPC servere ikke nødvendigvis er implementert med de samme 

funksjonsmuligheter som slavene, og at det derfor kan være oppstå kommunikasjonsproblemer. Et eksempel på dette 

er ved integrasjon mot Menerga svømmehallsaggregat. Deres Modbus gateway er implementert med funksjon 6 for 

setting av register verdier i register 3. Denne funksjonen er ikke implementert i Merz General Modbus & JBus 

Master, og denne kan derfor ikke benyttes ved disse integrasjonsprosjektene. Isteden ble det valgt å bruke ICONICS 

Modbus OPC Server som har implementert de samme funksjoner som Menerga benytter. 

Noen av de mest brukte Modbus funksjonskoder er listet i tabellen nedenfor. 

Code Description 

01 Read coil status 

02 Read input status 

03 Read holding registers 

04 Read input registers 

05 Force single coil 

06 Preset single register 

07 Read exception status 

15 Force multiple coils 

16 Preset multiple registers 

17 Report slave ID 

NB. Vær oppmerksom på at de forskjellige funksjoner vil ha forskjellig navn alt ettersom hvor man henter 

informasjon fra. Til og med i to offisielle Modbus dokumenter har funksjonene forskjellige navn. Referer derfor alltid 

til funksjonskode. 


I.07 Modbus Interface i HpcServer 


Alle Modbus knytninger i HpcServer må være underlagt et Interface. Et Interface definerer et fysisk grensesnitt mot 

Modbus verdien, enten via seriell COM eller TCP/IP. 

I HpcServer kan bruker legge til så mange Interface som det er behov for. Det ligger ingen begrensning i antall 

Interface, eller blanding mellom COM (Modbus RTU) og TCP/IP (Modbus TCP) baserte Interface. 

Et Interface må opprettes før brukeren legger til en Modbus verdi. Interface legges til ved å klikke på "Ny" i vindu for 

Modbus knytninger. Alle Interface definert, uavhengig hvilke vindu de ble opprettet fra, vil ligge tilgjengelig for alle 

soner i HpcServer. 

Sett opp og konfigurerer Interface'et bestående av følgende parametere: 

Interface Navn 

Et beskrivende/gjenkjennende navn for Interfacet 

Jbus Adressering 

Setter et offset i adressering slik at gitt adresse kan matches med datapunkt adresse etter behov. 

Disable interface 

Kan lukke tilkopling mot det fysiske grensesnittet. Praktisk dersom man ønsker å teste/konfigurer over samme port 

IP/COM 

Definer fysisk utgang; enten seriell COM port ellerTCP/IP. 

IP add./COM# 

IP adresse eller COM port nummer i henhold til spesifisert utgang. 

Port 

Port 502 standard for Modbus (TCP/IP) 

Retry Count 

Definerer hvor mange ganger man skal prøve å kommunisere samme verdi ved feil. En retry count på 2 betyr at 

verdien prøves 3 ganger før den defineres som feil. 

Baud rate 

Hastighet på porten ved seriell kommunikasjon. Standard 9600 eller 19200 baud. 

Data bits 

Antall databits ved seriell kommunikasjon i Modbus strengen. Standard = 8 

Time-out (ms) 

Hvor lenge Server skal vente på svar fra klient før den forkaster meldingen og går videre. 300 en ok verdi for 

UnitRoom pro. 

Paritet 

Antall paritetsbit ved seriell kommunikasjon. Standard = None. 

Stop bit 

Antall stop bit ved seriell kommunikasjon. Standard = 1. 

RTS Delay (RS485) 

Ready to send delay. Ekstra delay før mottak benyttet ved RS485. 


I.08 Modbus knytninger i HpcServer 


Alle soner som har mulighet for Modbus verdier i HpcServer vil være indikert med et Modbus symbol; 

Klikk på symbolet for å åpne vindu for konfigurasjon av Modbus knytningen. Avhengig av hvilke sone som skal 

konfigureres vil bruker få et vindu som definerer Modbus knytningen(e). Eksempelet nedenfor viser Modbus oppsett i 

T sone. 

Interface 

Velg ønsket Interface som enheten det skal kommuniseres mot ligger på. 



Modbus add. 

Skriv inn Modbus adressen på den enheten det skal kommunisere mot. 

Sonenr 

T sone nummer. Fylles inn automatisk, eller bruker kan bla eller skrive inn ønsket T sone nummer. Viser tilhørende 

beskrivende tekster tatt fra oppsett av sonen. 

Function 

Velg Modbus funksjonskode. Se avsnitt I.06 for oversikt over Modbus funksjonskoder. 

Register add. 

Skriv inn hvilket register man ønsker å hente verdien fra. Register adresse i henhold til det register område definert av 

Modbus funksjonskode. 

Type 

Velg data format på verdien - Int, unsigned, float, bit eller signed. 

Int: 4 byte signed. 1 bit sign, 31 bit verdi. 

Unsigned: 2 byte variabel. Verdiområde 0 til 65535. 

Float: 4 byte variabel. 1 bit sign, 8 bit eksponent og 23 bit til verdi. 

Bit: henter ut bit verdi fra 2 byte variabel. 

Signed: 2 byte variabel, signed. 1 bit sign, 15 bit verdi. Verdiområde -32278 til 32767. 

Bitnr (0-15) 

Tilgjengelig dersom type er satt til bit. Bit 0 er LSB og bit 15 er MSB. 

Inverse 

Snur rekkefølge på word sekvens. For integer betyr dette ABCD blir til BADC og for 2 byte variabler blir AB til BA. 

K & Q 

Gangefaktor og offset. Beregnet Verdi = (Lest Verdi * K) + Q 

Skrive metode 

Standard – skriver en gang hvert 10 minutt (intervall definert i oppstartsverdier). 

Enkel skriv – skriver verdien kun ved endring i HpcServer. 

Overskriv – Dersom settpunkt endres i Modbus enhet mens T sonen er i dagdrift, vil settpunkt skrives inn 

som nytt dag settpunkt i HpcServer. 

Overskriv m/Senk – samme som over, men senkesettpunktet følger endring i dag settpunktet. 

Display 

Viser utlest verdi etter konverteringer. 

Les 

Tvinger en umiddelbar lesing av verdien. 

Slett knytning 

Sletter Modbus knytningen i HpcServer. 

I.09 Utlesning tilstander – Modbus knytninger 

Utlesning tilstander, Modbus kommunikasjon gir bruker et godt grensesnitt for analyse og evaluering av Modbus 

kommunikasjon. Bruker kan se statistikk totalt, og for de enkelte interface individuelt, samtidig som vinduet viser 

Modbus definerte feilmeldinger for bedre forståelse/analyse av feil og problemer. 



Vis kun feil 

Ved å krysse av denne sjekkboksen vil listen over knytninger i de enkelte interface kun vise knytninger med feil. En 

feil vises i rødt, og inntreffer etter at en knytning har feilet 3 ganger på rad. Etter en enkelt feil vil knytninger vises i 

gult. Etter at en knytning har utført en godkjent kommunikasjon vil antall etterfølgende feil nullstilles og knytningen 

vises hvit. 

Antall knytninger 

Viser antall Modbus knytninger totalt i HpcServer. 

Antall med feil 

Viser hvor mange knytninger som ligger med feil i øyeblikket. 

Kommunikasjon per sekund 

Viser oppnådd kommunikasjonshastighet totalt for alle knytninger i HpcServer. 

Antall knytninger i omsend 

Antall knytninger som er lagt ut i karantene buffer. 

Antall knytninger i prioritet 

Antall knytninger som ligger i høy prioritet. Høy prioritet skyldes primært aktive vinduer med Modbus knytninger. 



Klikk på ønsket interface og trykk på knappen oppdater. Det vil da bli generert en liste over alle knytninger for 

gjeldende interface, og bruker kan se på statistikk for hver enkelt knytning individuelt. Bruker kan også lese ut 

beskrivelse for feilmelding dersom tilgjengelig for de enkelte grensesnitt.

konfigureringshandbok-system-4.6-00060301 - EM Systemer

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?