It's You It's You - Vestfold Blad

4
kultur & samfunn
kunnskap - først og sist
En berusende følelse, salt sjøsprøyt mot varm
sommerhud, varme svaberg du har helt for
deg selv. klart vi må ha båt!
krav om båtførerprøven, promillegrense til
sjøs, påbud om vest og utallige triste ulykker
til sjøs. kanskje greit å beholde en urealisert
våt drøm likevel? Er det bobil som er tingen?
Vestfold Blad og Båtavisa har fulgt båtbransjen
over tid, og har sett utviklingen; stadig
færre aktører i bransjen klarer seg, og nedgangen
kan se ut til å slå til i samme takt som
skremmende ulykker og nye lovforslag. for
der andre bransjer har kommet seg gjennom
både finanskrise og vinglete politisk styring,
har båtbransjens kurve pekt en vei. Nedover.
En annen tendens vi har merket oss, er at der
andre vinner på at kommunegrenser slettes,
der vi tjener på at folk fra nabobyen gjerne tar
en litt lenger kjøretur for handelens tur, der
er ikke effekten den samme for båtbransjen.
Eller la oss snu litt på flisa; der vi kjører til
nabobyen som forhandler bilmerket vi vil ha,
der kjører vi også om vi kan spare noen kroner
på båtdrømmen. Vi kjører gjerne forbi den
lokale forhandleren, om vi vet at samme merke
gir mer til overs i lommeboka.
flere har pekt på overetableringer i gode tider,
men det skjer i de fleste bransjer. Men få
bransjer er faktisk så værutstatt som båtbransjen.
selv kostbare kapitalvarer kjøpes
med følelser og værhårene ute, det er slik vi
nordboere har vært og fremdeles er.
Vi tror både på promillegrense til sjøs kan
skjerpes, og at vestbruken må opp. Vi tror
også at båtførerprøven gir den kunnskapen
enhver båtfører bør ha. Vi ser
videre at båtførerprøven hjelper lite når rusen
er høy, og vesten av – og vise versa.
En ting Vestfold Blad og Båtavisa er sikre på,
er at avstanden mellom byer og kommuner i
Vestfold er blitt kortere. Terskelen har blitt lavere
for å legge turen til en annen by enn den
vi bor i. for vi er ikke bare ett arbeidsmarked,
med en stor andel innbyggere som daglig kjører
til arbeid i en annen kommune enn hjemkommunen,
vi er også ett handelsområde.
Det blir tydelig når det kommer til å investere
tid og penger i båtlivets gleder.
Eksperter tror båtbransjen vil stå styrket tilbake,
når det blå ”blodbadet” er over. sterke
overlevere vil kunne levere innovative nyheter
stadig mer tilpasset våre behov. Men da må
også kunnskap og ekspertise ivaretas og stimuleres,
så vi ikke mister den ut av fylket – el-
ler landet. Her må de som går styrket ut av
krisen sammen med myndighetene være seg
sitt ansvar bevisst. Rekrutter de unge inn i
bransjen, til skolebenken og til bedriftene. se
potensialet i nye ideer, la dem utfordre gamle
sannheter og gi næring til den maritime
kunnskapsutviklingen nye hoder og hender er
klare til å ta tak i.
Hjertelig inkludering. Vi har tidligere skrevet
mye og vel om jarle andhøys innsats for å
finne svaret på hva som gikk galt under Berserks
ekspedisjon til sydpolen. Nå er en helt
annen ekspedisjon under oppseiling, som vi
vil kunne se i TV-ruta utover høsten. I helgen
så vi ham og hans besetning og hvordan de
ivaretar og passer på hele sitt mannskap,
uavhengig av fysiske og psykiske forutsetninger.
Det er eksempler til etterfølgelse, der vi
ser barnas helt ta regi og kontroll – men samtidig
vise omsorg og et stort hjerte. Det ser ut
til at han er som det er sagt; en kaptein med
stor k.
Marianne Henriksen, ansvarlig redaktør
Medarbeidere i Vestfold Blad:
Marianne Henriksen
ansvarlig redaktør
919 16 029
marianne@vestfoldblad.no
trine Charlotte a. olafsen
mediekonsulent
934 03 587
trine@vestfoldblad.no
Vestfold Blad juli 2012 uke 28
nektes opprei
- Ante ikke at hun var plassert som
ettåring av Drammen kommune
– Er ikke min barndom like mye verdt som de
andres? ”Lena” spør om dette, etter å ha fått
avvist sin søknad om oppreisning.
Hun er 33 år, og så fram til å få en
offentlig unnskyldning og oppreisning
for barnehjemsårene i Sandefjord.
Hun ante ikke at hun ble født i
Drammen, og at hun dermed ikke
fyller kravene for en oppreisning fra
Vestfold.
– Jeg føler at jeg ikke betyr like
mye som de andre jeg bodde på hjem
med, sier ”Lena”, som ønsker å
være anonym.
Fylte avisforsidene
Vestfold Blad intervjuet henne i
en oppreisning kan ikke
gjøre ting ugjort, men den
kan gjøre at jeg kan sette
sluttstreken jeg trenger.
tidligere barnehjemsbarn (33)
mars, da ventet hun på svar på sin
søknad som ble sendt 15 måneder
tidligere. Hun gledet seg til å starte
livet litt på nytt, siden hun ser at
hun som i desember fyller 34 år, er
på samme sted som en 20-åring; på
vei inn i utdannelse og en trygg
framtid for barna.
Lena var et av barna som ble behandlet
på en slik måte at Lunden
Barnehjem ble lagt ned over natten
i 1987, de ansatte ble politianmeldt
– en sak som siden ble henlagt og
taushetsbelagt.
Den lille skolejentas opplevelser
preget overskriftene til både VG,
Dagbladet og lokalavisa Sandefjords
Blad.
Dokumentert skade
Psykolograpporten som ble utarbeidet
av Barne- og ungdomspsykiatrisk
i Vestfold i 1987, viser hvor bekymret
alle barna var for nettop
Lena, for den tøffe behandlingen
hun hadde vært utsatt for på Lunden
barnehjem.
Rapporten konkluderer med at
alle barna klart har lidd overlast på
flere nivå, eget selvbilde og respekt
har tatt skade, og at det vil prege
framtiden deres i forhold til å knytte
seg til nye omsorgspersoner.
Gjør vondt verre
– Jeg husker en del slag og nekting
av mat. Kom jeg for sent hjem fra
skolen var det ofte straffereaksjonene,
sier hun.
Alle de andre barna som bodde
på barnehjemmet sammen med
henne, har så sant de har søkt mottatt
oppreisning og en unnskyldning
fra kommunen som sviktet i
sitt tilsyn med dem. Men oppreisningsordningen
gjelder ikke for de
som ble plassert i Vestfold fra andre
kommuner. Selv om det er ukjent
for dem at de opprinnelig kom fra
Caïssa gjølberg
journalist
413 71 614
caissa@vestfoldblad.no
nina kihle svensen
produksjonsansvarlig
909 30 590
nina@vestfoldblad.no
en annen kommune.
Ikke enkelttilfelle
– Jeg har full forståelse for søkerens
situasjon, men dette er ikke
et enestående tilfelle, sier leder
for oppreisningsutvalget i Vestfold,
Mona Røkke til NRK Østafjells.
Hun understreker
at oppreisningsordningen
i
Vestfold er en frivillig
ordning
kommunene har
gått inn på, og at
den kun er en moralsk
ordning,
ikke en juridisk.
utvalgsleder
mona røkke
Hennes råd til kvinnen er å søke
Rettferdsvederlag fra staten.
naturlig sammenligning
I denne ordningen legges det vekt på
hvorvidt personen har kommet spesielt
dårlig ut i forhold til andre som
det er naturlig å sammenligne med,
bl.a. om staten kan bebreides for
ikke å ha grepet inn og forhindret
overgrep på barnehjemmet. Maksimalbeløpet
staten gir er kr. 250.000,
se i faktaboksen hvordan utmålingen
har vært i Vestfold, som er i tråd
med anbefalte oppreisningsordninger.
Summene utbetalt her. Dette
kan gjøre det vanskelig å vise en
rettferdig behandling i forhold til
barna Lena bodde på hjem med.
Trenger en sluttstrek
33-åringen har klaget på avvisnin-
Per Poulsen
kAM/forr.utvikler
918 19 210
per@vestfoldblad.no
elise landa omsland
grafisk designer
902 58 140
elise@vestfoldblad.no