NÅ-SITUASJON INNEN PLEIE- OG ... - Modum kommune

SAKSFRAMLEGG
Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler:
08/1088 G00 Nanna Sofie Nordhagen
NÅ-SITUASJON INNEN PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN - BEHOV FOR
ØKTE RESSURSER
RÅDMANNENS FORSLAG:
Saken legges frem til drøfting.
Vedlegg: IPLOS- ADL-registreringer, april/mai 2008.
Bemanning – Brukere/Beboere- Pleiefaktor, 15.05.2008.
Saksopplysninger:
Bakgrunn
De spesielle utfordringene pleie- og omsorgstjenesten har stått over for har vært et tema på de
siste møtene i hovedutvalg for helse- og sosialsektoren. Dagens tjenestetilbud innen pleie- og
omsorgssektoren i Modum kommune består i dag av Modumheimen sykehjem/Furulund
bofellesskap og seksjon Hjemmetjenesten som har driftsansvar for hjemmetjenestetilbudene i
sone sør og nord, Vikersund bo- og dagsenter (VBD), Geithus bo- og dagsenter (GBD)og
Åmot bofellesskap (ÅBF). De ulike botilbud har svært ulike forhistorier som har påvirket
både bemanning og sammensetning av brukere, men her vies oppmerksomheten nåsituasjonen.
Denne saken går ikke nærmere inn på bakgrunn for de ulike forhold.
Administrasjonen har av politikerne blitt utfordret til å komme med en sak hvor situasjonen
ble beskrevet til hovedutvalget. Driftsrapport er en sak på hvert hovedutvalgsmøte og
administrasjonen har på politikernes oppfordring hver gang lagt ved et notat om overbelegg i
tjenesten. Dette notat har ikke som hensikt å gi et fullstendig bilde av situasjonen, men gir et
bilde av utfordringer når det gjelder kapasitet i forhold til søknader/vedtak/plasseringer innen
tjenesten. I arbeidet med Kvalitetskommuneprogrammet og beskrivelse av nå- situasjonen
som en start på omsorgsplan 2015, har det kommet frem et mer nyansert bilde av
utfordringene, viser til vedlagte oversikt over bemanning og pleiefaktor. De indikatorer som
nå er satt sammen gir et bilde ikke bare av antall brukere evt overbelegg, men også hvilke
utfordringer som virksomheten møter i å gi en kvalitativ god tjeneste. Hovedutvalget hadde
også et seminar på Lampeland i slutten av april, hvor disse utfordringene var et tema.
I forbindelse med kommunestyrets behandling av budsjett for 2008 ble det vedtatt opprettelse
av flere stillinger i helse- og sosialsektoren, som viste en politisk vilje til å øke antall stillinger.
Etter dette vedtaket ble det foretatt gjennomgang av driften for å finne mulige løsninger og
mulige innsparinger innenfor sektorens egne rammer. Konsekvensen av
kommunestyrevedtaket beløp seg til kr 2 915 000, de innsparinger som da ble vurdert er
allerede beregnet inn, viser her til hovedutvalssakene 02 og 12/08. Det fremkom i dette

arbeidet at det til enhver tid er en andel stillinger som er vakante i etaten, i størrelsorden ca 20
stykker, men det meste av disse lønnsmidler (fast lønn) blir brukt på vikarer for å ivareta
driften på den enkelte virksomhet, viser her også til regnskapsrapport for 1. tertial 2008. På
bakgrunn av tidligere gjennomganger så er det ikke nærliggende å tenke at det er mulig å få til
en omfattende omfordeling av ressurser som kan løse de utfordringer som skisseres i denne
saken, uten å gjøre vesentlige endringer innen organisasjonen.
Status
Til sammen har pleie-og omsorgtjenesten ca 850 brukere og beboere, dette tallet er med
brukere i seksjon funksjonshemmede. Sammenlignet med situasjonen innen pleie- og
omsorgssektoren for noen år tilbake har presset på tjenesten økt betraktelig. Dette skyldes
blant annet den befolkningstoppen i antall eldre over 80 år i perioden rundt 2006, samtidig
som befolkningen generelt lever lengre og at antall brukere i aldersgruppen 67 – 79 år har økt.
Det har vært en nedbygging av antall sykehjemsplasser som en følge av eneromreformen.
Eneromsreformen innebar en reduksjon på 16 plasser ved Modumheimen, i tillegg ble det en
reduksjon på 3 plasser som en følge av etablering av Lindrende enhet (opprinnelig 102 mot nå
83 ordinære plasser). Det ble etablert 24 nye heldøgns plasser ved nye VBD. Av disse utgjør
avdelingen for yngre funksjonshemmede 6 plasser. Mange som har behov for pleie- og
omsorgstjenester opp mot nivå sykehjem får ikke plass på Modumheimen eller i de andre
avdelingene med heldøgns pleie- og omsorgstjenester. Selv om kommunen bevisst har satset
på bo- og dagsentrene som lavterskeltilbud har mangel på plasser på et høyere omsorgsnivå
gjort at beboere med stor pleietyngde både blir værende og at de som har behov for tjenester
på nivå sykehjem får plass i disse botilbudene. Det opprinnelige lavterskeltilbudet har blitt
borte som en følge av dette.
Denne forskyvningen av hele omsorgstrappen er blitt gjort uten at pleie og omsorgstjenesten
har blitt tilført ressurser for å kunne opprettholde et godt nok tjenestetilbud. Dette er en
situasjon som har bygd seg opp over tid og er mest synlig i perioder med stor etterspørsel
etter plasser og mest fremtredende på de tidligere lavterskeltilbudene, særlig på gamle VBD,
men også på GBD, ÅBF og Furulund BF. Noe som igjen har resultert i en betydelig høyere
pleietyngde i disse botilbudene sammenlignet med tidligere. Situasjonen oppleves nå som
kritisk og for å gi beboerne på disse botilbudene et godt nok tjenestetilbud må det så snart
som mulig bevilges mer ressurser til disse områdene. Det er nødvendig med en økt bemanning
på de nevnte botilbud, dersom de fortsatt skal ha beboere med behov for assistanse på dagens
nivå. Noe av utfordring i tjenesten er manglende fagkompetanse. Det er behov for en større
andel ansatte med høgskoleutdanning.
I løpet av 2008 vil Omsorgsplan 2015 bli utarbeidet. Denne vil ta utgangspunkt i nåsituasjonen
for hele pleie- og omsorgssektoren samtidig som den vil være en handlingsplan for
det framtidige tjenestetilbudet. Ressurser som nå kan bli tilført tjenesten vil måtte omfordeles
når nye tilbud blir opprettet. Ved siden av dette er Modum kommune v/helse og sosialetaten
med i det nasjonale kvalitetskommuneprogrammet. Gjennom dette kvalitetsprogrammet har
etaten systematisk startet en kartlegging av nå-situasjonen. Denne kartleggingen av blant
annet gjennomsnittelig ADL - og pleiefaktor i de enkelte avdelingene underbygger den
situasjonen som er beskrevet overfor, viser til vedlegg i saken ang IPLOS-ADL-
registreringer. ADL-registreringen alene gir ikke alene et fullstendig bilde av brukers
situasjon. Forhold som eksempelvis demens og omsorg ved livets slutt kan gi spesielle
utfordringer. De fleste indikatorene har vært tilgjengelige i minst to år, men først nå har de
blitt aktivt brukt og sammenstilt i beskrivelse av tjenesten. Disse faktorene er vist i vedlagte
oversikt over bemanning og beboere på den enkelte avdelingene. Fremover vil det være
nødvendig å følge utviklingen nøye når det gjelder brukernes funksjonsnivå og kvaliteten på

tjenesten, for å se utviklingen over tid.
Som et ledd i arbeidet med Omsorgsplan 2015 er det nedsatt ulike arbeidsgrupper, som skal
se på fremtidige utfordringer: stillingsstørrelser, nærvær, medisinhåndtering, dagsentertilbud,
avvikshåndtering/kvalitet. Noen av disse gruppene er videreføring av allerede igangsatte
grupper. Hensikten er å se på nye måter å møte eksisterende og fremtidige utfordringer på.
Jmf. foredrag angående tiltak i Drammen kommune den 15.04.08 på Modumheimen, så kan
nye virkemidler være et svar på tjenestens utfordringer om ressurser blir brukt på en annen
måte. Eksempelvis kan tjenesten starte en kartlegging av brukere over 75 år i en avgrenset del
av sonen. Tjenesten vil da få en bedre oversikt over fremtidige behov, og kunne sette i gang
enkle og målrette tiltak tidlig. Et slikt tiltak vil måtte evalueres for å eventuelt gjennomføre
justeringer, og vurdere erfaringsoverføring.
Vikersund bo- og dagsenter
Den gamle delen av sentret var opprinnelig ment som et lavterskeltilbud og sentret hadde
svært liten egen bemanning. Den gang var en fleksibel bruk av ressurser hentet fra
hjemmesykepleien fornuftig nok. Bemanning har økt gjennom årene men det er store
utfordringer i driften knyttet til brukerne som i dag får et tilbud ved sentrets gamle del, som
både faktisk bemanning, pleiefaktor og resultat av ADL registrering viser. En dobling av
sykefraværet fra 10,7% (2007) til 19,4% (2008), er en indikator på at arbeidssituasjonen for
de ansatte ikke er som den burde være. Sykefraværet og lav bemanning fører til økt bruk av
overtid, og gir fører til en merbelastning på de ansatte. Å øke bemanningen er nødvendig,
både på kort og lang sikt. Det blir viktig å iverksette strakstiltak for å kunne beholde og
rekruttere nødvendig fagkompetanse. Sykepleierkompetansen må økes for å håndtere pleie-
og omsorgsoppgavene på senteret. Ved å øke bemanning på sentret vil kvaliteten på tjenesten
øke og presset på sykehjemsplasser kan bli redusert.
Aktivitøren ved dagsenteret bruker mye av sin arbeidstid på tilretteligging av måltider for
beboere og dagbrukere. Slik at det blir liten tid til aktivteter. Det var i tillegg planlagt et tilbud
med ”styrketrening” for beboere, som et forebyggende lavterskeltiltak som ikke ble
gjennomført på grunn av ressursmangel. På temamøte om folkehelse
Ved VBD er det behov for større kantina. Da de første brukerne flyttet inn på VBD, ordnet
mange seg mat i leilighetene, nå spiser samtlige av beboerne alle måltider i kantina. I tillegg
inntar dagbrukerne (som har økt med ca 129 % fra 2002) sin frokost og middag der. Flere
beboere er avhengig av ganghjelpemidler som rullatorer eller rullestoler. Mange trenger også
tilrettelegging/bistand i spisesituasjonen, slik at det også er behov for plass til hjelperne å
bevege seg rundt til de som trenger servering eller annen bistand.
Det er behov for større personalrom, det nåværende ble bygget da det var 7 årsverk på VBD,
nå er status 36.6 årsverk. I tillegg skal også de ansatte i hjemmesykepleien kunne benytte seg
av dette. Som møterom må personalrom, stuer, kantina og kontorer brukes. Smale dører til
leilighetene på gamle VBD er slik at sengene må forflyttes på høykant. Det er ikke heis til
kjelleren på gamle VBD, noe som resulterer i mange tunge løft for personalet. De
bygningsmessige forhold utgjør en merbelastning på personalet.
VBD, gammel del, har i dag en bemanning på ca 13 årsverk hvorav 1,87 årsverk fra
hjemmetjenesten sone nord. Med dagens pleietyngde burde den gamle delen av sentret ut fra
faglige vurderinger ha til sammen 25 årsverk. Når hjemmetjenesten får tilbakeført sine 1,87
årsverk tilsier dette at sentret på sikt trenger 14 nye årsverk.
Geithus bo- og dagsenter

Senteret ble i likhet med VBD etablert som et lavterskeltilbud, nærmest uten egen bemanning.
Bemanningen har økt noe og har nå netto 3,8 årsverk fra hjemmesykepleien sone sør inn i sin
bemanningsplan. Sykefraværet 1. kvartal 2008 ved Geithus bo- og dagsenter var på 15,7% i
motsetning til 1. kvartal 2007 som var på 5,4%. Noe som nå skiller GBD fra VBD er at
personellet ved GBD fortsatt utfører alt renhold ved sentret. Som et tiltak for å øke tiden
pleierne har til brukerne, kunne senteret benytte seg av renholdsavdelingen i kommunen, som
beskrevet i denne saken.
Geithus bo- og dagsenter har i dag en bemanning på 7,4 eksl. dagsenter, kjøkken og
administrasjon, i tillegg blir sentret styrket med netto 3,8 åv fra hjemmetjenesten (får 4,3 men
avgir også 0,5 til helgebemanning i hjemmetjenesten sone sør). For å oppnå en god nok
tjeneste må GBD på sikt ha en bemanning på totalt 17 åv. Dette tilsier at sentret i tillegg til
årsverk fra hjemmetjenesten må ha ytterligere 4 nye årsverk.
Geithus bo- og dagsenter fremstår som lite praktisk når det gjelder byggningsmessige forhold.
Dørene til leilighetene er så smale at vi må bruke egen tralle med sengen på høykant for å få
de ut og inn. Bad har dører som slår ut i en trang gang hvor du skal manøvrere en rullestol.
Høydeforskjell mellom gang/bad gjør også at beboerne ikke klare å kjøre hjelpemiddelet selv.
Underetasjen har en nødutgang innerst i gangen som går gjennom en leilighet med elektronisk
døråpner. Utgangen er lite egnet for evakuering siden beboerne er avhengig av rollatorer eller
rullestol. Byggningen har ikke lagerplass til utstyr som heiser, rollatorer/minikrosser,
engangsutstyr osv. Spiserommet har kun plass til 7-8 personer, som gir liten mulighet til
personalmøter.
Renhold ved GBD, ÅBF og Furulund BF
På Geithus bo- og dagsenter og Furulund bofellesskap utføres renholdet av pleiepersonalet på
de respektive institusjonene. I Åmot bofellesskap utføres renhold av fellesarealene av
renholdsavdelingen i Modum kommune, mens renhold av leilighetene utføres av
pleiepersonalet i bofellesskapet. Ved oppstart av disse institusjonene var beboerne tiltenkt å
være med på renholdet av både egne boenheter og fellesarealer. Etter hvert som den fysiske
tilstanden til beboerne gradvis har blitt dårligere, er dette urealistisk og renholdet har i sin
helhet blitt utført av pleiepersonalet. For å frigjøre tid hos pleiepersonalet til mer beboerrettet
aktivitet kan renhold kjøpes fra renholdsavdelingen i kommunen.
Tabellen nedenfor viser de årlige kostnadene dette vil medføre. Samtidig vises det også et
samlet antatt tidsforbruk for gjennomføring av disse oppgavene, noe som indikerer den
ressursen som vil bli tilbakeført til beboerrettet aktivitet i den enkelte institusjon.
Institusjon Antatt stillingsstørrelse for
renholder
Årlig kostnad inkl. vikarer
Geithus bo- og dagsenter 61,33 % 244.000 kr.
Åmot bofellesskap 13,34 % 53.800 kr.
Furulund bofellesskap 40 % 160.000 kr.
SUM 114,67 % 457.800 kr
Åmot bofellesskap
Åmot bofellesskap er i dag en del av hjemmetjenestens ansvarsområde, sone sør.
Bofellesskapet har i dag 10 plasser. Det er to etasjer hvor hver etasje har felles kombinert
spiserom og oppholdsrom. Det er personheis mellom etasjene, men den er ikke stor nok til
seng. Målgruppa for bofellesskapet har vært beboere som ikke har behov for heldøgns pleie-
og omsorgstjenester. Som i de andre botilbudene har bofellesskapet fått brukere med behov

på et høyere omsorgsnivå, uten at det har blitt tilført tilsvarende med ressurser.
Bemanning ved Åmot bofelleskap er i dag 1,8 årsverk. Disse ressursene kommer fra
hjemmetjenestens ordinære ressurser i sone sør. For å få en forsvarlig bemanning ved
bofellesskapet må det til en bemanningsøkning utover den eksisterende bemanningen i Åmot
bofellesskap på ca. 1,7 årsverk. Når økt bemanningen settes til 3,5 årsverk vil 1,8 årsverk
kunne tilbakeføres til hjemmetjenesten sone sør, og gi denne sonen en nødvendig styrking
I og med at Åmot bofellesskap ligger tett opp til Modumheimen, og av innbyggerne oppfattes
som en del av Modumheimen, så er det naturlig at Modumheimen overtar driften. For
tjenestens del kan dette bety at plassene kan disponeres på en annen måte. Ansvaret
hjemmesykepleien i dag har i forhold til bofellesskapet vil bli borte, og pleierne vil ha større
mulighet til å gjennomføre pleie- og omsorgsoppgaver hos hjemmeboende i sonen, som vil
gjøre presset på tjenesten mindre.
Vurdering
Følgende tiltak er en samlet fremstilling av hvilke tiltak som er ønskelig å gjennomføre innen
virksomheter som yter pleie- og omsorgstjenester. Dette kommer ikke som et resultat av en
fullstendig gjennomgang av tjenesten, men som en oppsummering av hva en gruppe
sammensatt av representanter fra administrasjon, tjenesteledere og politikere har vurdert i
forhold til ulike indikatorer satt sammen for å beskrive nå-situasjonen i deler av helse- og
sosialetaten. Om det på sikt vil bli etablert nye sykehjemsplasser, vil nødvendig oppbemanning
av eksisterende botilbud, kunne omdisponeres. Dette om det igjen er mulig å gjenopprette det
opprinnelige lavterskeltilbud som Vikersund og Geithus bo- og dagsenter er planlagt for. I
Åmot bofellesskap kan det etableres et annet tilbud i tilknytning til Modumheimen.
1. For å oppnå ønsket nivå på tjenestetilbudet ved Vikersund bo- og dagsenter (VBD),
gammel del, må bemanningen økes med 14 nye stillinger. Dette utgjør en samlet årlig
kostnad på ca kr 6,3 mill. Som en følge av dette tilbakeføres 1, 87 årsverk til
hjemmetjenesten i sone nord som i dag blir brukt på Vikersund bo- og dagsenter
2. For å oppnå ønsket nivå på tjenestetilbudet ved Geithus bo- og dagsenter må
bemanningen økes med 5,3 nye stillinger samt omdisponering netto 3,8 åv fra
hjemmetjenesten sone sør. Dette utgjør en samlet årlig kostnad på ca kr 2,3 mill.
3. For å gi mer tid til brukerrettet aktivitet på Åmot bofellesskap (ÅBF), Geithus bo- og
dagsenter (GBD) og Furulund bofellesskap (FBF) overføres renholdet av disse
stedene til kommunens renholdsavdelingen for en samlet årlig kostnad på ca kr.
460 000.
4. Driften av Åmot BF overføres fra Hjemmetjenesten sone sør til Modumheimen, og for
å oppnå ønsket nivå på tjenestetilbudet økes antall nye stillinger med 3,5 nye stillinger
Dette utgjør en samlet årlig kostnad på ca kr 1,6 mill. Som en følge av dette
tilbakeføres hjemmetjenesten i sone sør 1,8 årsverk som i dag blir brukt i Åmot
bofellesskap.
I denne saken er det regnet med en gjennomsnittlig utgift pr årsverk på kr 450 000. Dette
baserer seg på en forutsetning om at halvparten av nye årsverk vil være sykepleiere eller
tilsvarende og at den andre halvparten vil være hjelpepleier eller omsorgsarbeider.
Lønnsutgiftene pr årsverk her vil generelt variere mellom kr 400 - 480 000 med topp
ansiennitet, men vil også variere ytterligere eksempelvis når det gjelder ansiennitet og
vaktbelastning for den enkelte ansatte.

Det er viktig å skille mellom bemanning i hjemmetjenesten og de ulike botilbud. En felles bruk
av ressurser fungerte relativt godt når disse botilbud var lavterskeltilbud for bruker med behov
for tilsyn og mindre behov for assistanse og hjelp til grunnleggende aktiviteter i dagliglivet.
Slik det nå fungerer fører felles bruk av ressurser til mindre oversikt og mindre kontinuitet, og
i den andre enden økt frustrasjon og usikkerhet. Siden brukerne ved de ulike botilbudene har
økt behov for pleie blir mye av sykepleieressursene bundet opp her. Dette er særlig
utfordrende når sykepleierne på kveld på ha bakvakter i sone sør også, fordi det ikke er
sykepleiere på vakt i sone sør, noe som sist år tilsvarte ca 120 vakter.
Sykefravær og utgifter til vikarer og bruk av overtid er en betydelig merutgift for etaten. Å se
nærmer på bemanningen og arbeidsbelastning på den enkelte virksomhet, og øke bemanning
der det er behov for det vil kunne øke nærværet. Dette kan bety en betydelig reduksjon i disse
merutgiftene.
Hvilket omdømme de ulike tjenesteområdene har er en viktig faktor når det gjelder å
rekruttere nødvendig fagkompetanse. Slik situasjonen nå er i tjenesten er rekruttering av
fagpersonell en utfordring. Det vil være mulig å rekruttere fagpersonell over tid, om det blir et
mer balansert forhold mellom brukernes behov og nødvendig bemanning og fagkompetanse
på det enkelte tjenestested.