Nr. 1, 2010 - Norsk Yrkeshygienisk Forening

More documents

Recommendations

Info

Yrkeshygienikeren 14 Figur 3. Eksempler på stråledoser. Alle doser, unntatt bakgrunnstråling, er doser som kommer i tillegg til bakgrunnsstråling. Den oppgitte dosen fra LRA-støv for den enkelte radionuklide, inkluderer også forventet dosebidrag fra datternuklidene. Strålevernsforskriften sier at persondoser skal registreres dersom det er mulig at personen kan motta en dose på over 1 mSv pr. år. For de fleste som håndterer LRA, er det lite sannsynlig å motta eksterne doser på dette nivået. Persondosimeter skal normalt ikke brukes i slike tilfeller da bruk av persondosimeter kan føre til falsk trygghet. Når det ikke blir registrert eksterne doser, kan en bli sløvere i forhold til bruk av verneutstyr. Ved riktig bruk av verneutstyr, vil den interne dosen bli null! For enkelte kan det likevel være aktuelt å registrere eksterne stråledoser med persondosimeter. Dette vil stort sett være operatører som ofte er inne i separatortanker for rengjøring. For å få en vurdering av om persondosimeter er nødvendig, kan det utføres doseratemålinger inne i tanken der hvor operatøren oppholder seg det meste av tiden. Aktuelle doser ved inhalering av LRA-støv Hvor store dose en får ved inhalering av LRA-støv er avhengig av mengde støv som inhaleres, av konsentrasjonen av de enkelte radionuklidene i LRA, samt hvor ofte en inhalerer LRA-støv. Da det er summen av alle doser en mottar i løpet av hele livet som er av størst betydning for sannsynligheten for å få stråleindusert kreft, vil det være den totale mengde LRA en har inhalert gjennom hele livet som vil være avgjørende for sannsynligheten for å få lungekreft av LRA-støvet. En enkelt inhalasjon vil ofte ha liten betydning. Det som vi må ha størst fokus på, er å unngå regelmessige inhaleringer av LRA-støv. Figur 3 viser en oversikt over stråledoser fra noen kjente aktiviteter. Inhalering av LRA-støv angir omtrentlige doser ved inhalering av 1 gram støv av 100 Bq/g LRA (ei teskje LRA- støv veier ca. 10 gram). Dosen er proporsjonal med konsentrasjonen og med mengden. Det vil si at dobling av konsentrasjonen, eller dobling av mengden, vil gi dobling av dosen. Referanser • Statens strålevern (www.nrpa.no) • Stangeneset LRA-deponi (www.lradeponi.no) • International Commiss
En oppfølging av ‘Kvikksaken’ Radiofrekvente felt og reproduksjonshelse i Sjøforsvaret Av Valborg Baste, stipendiat Arbeids- og miljømedisin ved Universitetet i Bergen/Uni helse Med bakgrunn i den såkalte Kvikk saken har Arbeids og miljømedisin ved Universitetet i Bergen og Uni helse i noen år arbeidet med problemstillinger knyttet til reproduksjonshelse og arbeid nær høyfrekvente senderantenner og radar. Vårt datamateriale er fra de militært ansatte i Sjøforsvaret og derfor har vi i all hovedsak fokusert på menns reproduksjonshelse. Bakgrunn Vinteren 1996 møttes to fedre tilfeldig på ortopedisk avdeling ved Haukeland universitetssykehus. Det viste seg at begge to hadde vært ombord på KNM Kvikk og begge hadde fått et barn med klumpfot. Dermed oppstod en mistanke om at det kunne være en sammenheng mellom det å ha tjenestegjort på KNM Kvikk og det å få barn med misdannelse. KNM Kvikk var en missiltorpedobåt av Snøgg-klassen og ble levert til Sjøforsvaret i 1971. KNM Kvikk seilte på lik linje som de andre MTBene inntil mai 1987, da den i to uker opererte som elektronisk krigføringsfartøy (EKfartøy). Deretter fikk KNM Kvikk installert ekstra radiosendere og støymodulatorer for å forstyrre (jamme) de andre fartøyenes radiosamband. I januar 1988 ble det i tillegg installert en 750W høyfrekvent (HF) radiosender for å øke effekten av HF – jammingen. Som Sjøforsvarets EK-fartøy var både effekten og hyppighet på sendingene fra HF-utstyret svært forskjellig fra de andre MTBene. Da Kvikk-saken kom opp gjennomførte Sjøforsvaret omfattende målinger av radiofrekvente (RF) felt ombord på søsterskipet til KNM Kvikk fordi KNM Kvikk ble hugget våren 1996. I tillegg til de tekniske målingene ble Medisinsk fødselsregister (MFR) og senere Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) bedt om å gjøre epidemiologiske undersøkelser for å finne ut om mannlig mannskap ombord på KNM Kvikk oftere hadde fått barn med medfødte misdannelser enn det som var normalt i befolkningen. Grunnlaget for disse undersøkelsene var personell-lister, såkalte ruller fra Sjøforsvaret som skulle gi informasjon om en person hadde tjenestegjort ombord KNM Kvikk, samt opplysninger fra Medisinsk fødselsregister om barna var født med misdannelse. MFR konkluderte med at de ut fra det foreliggende data materiell ikke kunne finne støtte til hypotesen om at det var økt forekomst av medfødte misdannelser blant KNM Kvikk personell (MFR rapport, 1998 [1]). Det var altså ikke mulig å påvise en sammenheng, men de kunne heller ikke avvise at det kunne være en sammenheng mellom det å ha tjenestegjort på KNM Kvikk og å få barn med misdannelse. STAMI påviste i sin undersøkelse en overhyppighet av klumpfot blant barn av fedre som hadde tjenestegjort på KNM Kvikk, men ut i fra det tilgjengeliglige datamaterialet og datidens Yrkeshygienikeren 15
Page 1 and 2: Yrkeshygienikeren Nr. 1, 2010 Teman
Page 3 and 4: Ioniserende stråling Av Jørgen Fa
Page 5 and 6: høyere energi enn synlig lys. Selv
Page 7 and 8: adionuklidene med bl.a. gitte aktiv
Page 9 and 10: Bruk av ioniserende stråling i ind
Page 11 and 12: Tabell 1. Oversikt over typiske str
Page 13: naturlige konsentrasjonen av radium
Page 17 and 18: Tabell 1. Antall barn og barn med m
Page 19 and 20: Mobiltelefoner ble allemannseie i m
Page 21 and 22: Strålende forhold i tannklinikken?
Page 23 and 24: alle brillene var merket med en sta
Page 25 and 26: Nytt fra Petroleumstilsynet Av Anne
Page 27 and 28: 2. Vurdering, beregning og måling
Page 29 and 30: Aktuelle kurs og konferanser Dato A
Page 31 and 32: STØY OG KJEMI CHEMIRISK ER ET INTE

Nr. 1, 2010 - Norsk Yrkeshygienisk Forening

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?