Elise Thue-Nilsen i avisa nordland - Her High North

22 helg LØRDAG 19. NOVEMBER 2011 AVISA NORDLAND
Fakta om:
KVINNEPORTRETTET
De neste ukene vil vi presentere en rekke kvinner i Fri helg.
Portrettene er laget av Her High North, et kommunikasjonsprosjekt
i regi av Blått Blikk Media og Horisont Varanger.
Prosjektet favner hele Barentsregionen, og blir finansiert av
Utenriksdepartementet og Finnmark fylkeskommune.
Sterk
dame
Hun er mangemillionær, men det som
betyr mest er hennes 23 år gamle datter
Nina som aldri har sagt et ord til henne.
TEKST OG FOTO: Ingjerd Tjelle redaksjonen@an.no
E
lise Thue-Nilsen (62) møter meg i et eksklusivt
styrerom i Bodø sentrum. Nilsson
Eiendom AS med styreleder Elise sjenker
kaffe i design-kopper. Vi skjønner fort at det er
skapt mye verdier under familienavnet Nilsson.
Gründeren Alfred Nilsson etablerte et rørleggereventyr
da han som nyinnflyttet svenske åpnet
sin første bedrift i Bodø i 1926. Bedriften vokste
raskt, og har i mange tiår vært stor på VVS-leveranser
og rørleggertjenester i hele Nord-Norge.
FIKK ET ANNERLEDES BARN. Nå sitter
barnbarnet til Alfred Nilsson og mimrer. Hun
var direktør i masse år, og som ene-arving solgte
hun seg ut av firmaet for noen år siden. Når
skattelistene legges fram troner hun på millionærtoppen
i Bodø med sine nesten 50 millioner
i formue.
Parallelt med oppbygginga og ledelsen av bedriften
hadde Elise en hjemme-pakke som
krevde langt mer enn gjennomsnittet. Elise fødte
nemlig i 1988 en datter som senere skulle
vise seg å være multihandikappet. Hun oppdaget
fort at ikke alt var som det skulle, men alle
rundt henne sa bare at noen unger var litt sen.
Da hun var hos en oppriktig fysioterapaut med
den sju måneder gamle Nina, sa vedkommende
rett ut at Nina hadde typiske hjerneskadetrekk.
Elise fikk sjokk – ingen i helsepersonalet
rundt den lille familien hadde noen ganger antydet
det.
VILLE HELBREDE HENNE. Elise ble desperat
og satte himmel og jord i bevegelse. Hun ønsket
å dra verden rundt for å finne noen som kunne
gjøre Nina friskere. Penger hadde hun jo til å
reise til de beste på området. Men hun fikk fort
rådet fra en lege som selv hadde et multihandikappet
barn; ro ned og aksepter forholdene,
finn heller en treningsmetode sammen med
fysioterapeuten.
Elise og hennes mann ble derfor enige med
fysioterapauten å trene på den såkalte Voitametoden,
utviklet av Dr. Voita på Kinderklinikk i
Munchen. Teknikken går ut på å trykke på bestemte
punkter på kroppen, bl.a. for å øke pustekapasitet.
Dette innbar trening tre ganger pr
dag, om det var juleaften eller hverdag.
– Denne behandlinga og fysioterapitimer
utenom har forlenget livet til Nina. Hun ble
spådd å ikke leve lenger enn tre år i dag er
hun 23. Spesielt var de første leveårene med
Voita kjempeviktig, mener Elise.
Hun har sans for alternative behandlingsmetoder
og tok med vel to år gamle Nina til en kinesolog
for om mulig å hjelpe Nina med sine
handikapp. Kinesologen måtte melde pass –
men EN ting kunne hun; ta bort skjelinga. Elise
vet ikke hva behandleren gjorde fordi hun måtte
gå ut under behandlinga, men skjelinga forsvant,
og under neste legekontroll kommenterte
legen det bemerkelsesverdige i at skjelinga
plutselig var borte.
–Tenk jeg torde ikke si at jeg hadde vært hos
en kinesolog, fordi denne behandlingsformen
ikke var akseptert den gangen.
MULTIHANDIKAPPET OG FULL AV FØ-
LELSER. – Hvilken kontakt har du med Nina?
– Hun kan ikke snakke, stå, gå eller spise, men
hun har en fantastisk latter og veldig gode lyder
som forteller meg om hun er trygg, glad eller lei
seg. Nina har lært meg at livet er skjørt og at vi
ikke kan ta noe som en selvfølge, og jeg elsker
henne over alt på jord, sier Elise.
Siden Nina var 16 har hun bodd i en flott leilighet,
og mora er der hver dag når hun er i
Bodø. Er hun borte, stikker gode venner innom
slik at hun alltid får besøk.
– Jeg er så glad i henne og må ta meg i å ikke
være for overbeskyttende. Hun har jo gode folk
rundt seg, sier 62-åringen og forteller at hun og
ektemannen var alene om henne fra fødselen
til hun var seks år. Da fikk de au-pair og en viss
avlastning fram til hun flyttet på institusjon 10
år senere.
STERKT FORHOLD. – Jeg elsker henne over alt på jord, sier Elise Thu
– Men hvordan klarte du å kombinere det å ha
et multihandikappet barn hjemme samtidig
som du var toppleder for en stor bedrift?
– Men får de kreftene man trenger utrolig nok.
I dag skjønner jeg det ikke helt at det gikk.
KAMP MED HANDIKAPPET BARN. Elise
forteller at det er en evig kamp å ha et handikappet
barn.
– Mange gir opp til slutt fordi de ikke orker å
kjempe kampen mot myndigheter som hele
tida skal spare penger ved at institusjonsplasser
og tiltak bygges ned. Vi har hatt økonomi til
å kjøpe tjenester for å gjøre livet litt lettere for
oss, og bedre for Nina. Men jeg brenner også for
andres situasjon. En gang troppet vi opp foran
kommunepolitikerne med barna våre for å hindre
en ny innsparing. En av mødrene måtte sitte
oppå fanget til sin sønn og stryke han på kinnet
mens vi var der for å roe han ned. Han var
så urolig og så mye større enn moren. Besøket
hadde sin virkning – de la ikke ned likevel.
MER VERD ENN 1000 GUTTER! I dag består
arbeidsdagene til Elise av å lede et lite eien-

AVISA NORDLAND LØRDAG 19. NOVEMBER 2011
ue-Nilsen om datteren Nina.
domsselskap og ha noen styreverv. Tida som
daglig leder for en bedrift med 200 ansatte er
over, og hun er sikker på at avgjørelsen hun tok
med å selge seg ut ville blitt akseptert både av
far og bestefar Nilsson.
– Noen syntes jo synd på pappa at han ikke
fikk en sønn som kunne overta bedriften ettersom
han og mamma bare fikk meg. Men jeg
glemmer aldri kommentaren han ga da han var
ute og spaserte med meg som liten, og fikk høre
at det var synd at han ikke hadde fått en sønn.
Pappa var rask med å svare «Æ ville ikke ha bytta
ho imot 1000 gutta!»
Det var nok godt for ei lita jente å høre. Samtidig
var hun sikkert arvelig belastet og tok ett
års praksis som rørlegger fra 1968 for å komme
inn på teknikeren i Trondheim. Der utdannet
hun seg til VVS-ingeniør i 1971, og deretter to
års økonomistudier. Hun fullførte så rørleggerutdannelsen
og ble mester som den andre
kvinne i Norge, før hun satt seg i sjefsstolen i
Nilsson-konsernet.
Men det er tid for alt – og nå er det Nina og
mange av de svakeste i Bodø som får nyte godt
av Elises kunnskap, engasjement, tid og penger.
Sju kjappe
helg
1. Nevn de tre beste tingene med nord.
– Naturen, vi viser mer omsorg for hverandre enn de gjør sørpå og vi har et fantastisk lynne.
2. Hvordan er hjemplassen din om 15 år?
– Jeg håper det er bedre for handikappede og eldre å bo i Bodø.
3. Hva er det første du tenker når du hører ordet «Nordområdene»?
– Kaldt, mye vinter og et hardbarka folkeslag.
4. Hva må gjøres for at flere skal velge et liv i nord?
– Vi må ta bedre vare på ungdommen og på våre lokalsamfunn slik at de unge ser at de kan leve
gode liv her.
5. Hva kan DU bidra med for et bedre nord?
– Jeg jobber mye for at eldre og handikappede skal få det bedre i Bodø. Det gjør jeg fordi jeg
gjennom min datter og gamle mor ser mye av hvordan det IKKE bør være.
6. Hvor viktig er ditt nettverk?
– Jeg trenger ikke et stort nettverk, men et ærlig et. Mitt nettverk består mye av viktige venner siden
jeg ikke har særlig med familie.
7. Hva brenner du for?
– At man lever sitt liv så godt man kan og jobber for at de svakeste i samfunnet må få det bedre.
23