Elise Thue-Nilsen i avisa nordland - Her High North
Elise Thue-Nilsen i avisa nordland - Her High North
Elise Thue-Nilsen i avisa nordland - Her High North
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
22 helg LØRDAG 19. NOVEMBER 2011 AVISA NORDLAND<br />
Fakta om:<br />
KVINNEPORTRETTET<br />
De neste ukene vil vi presentere en rekke kvinner i Fri helg.<br />
Portrettene er laget av <strong>Her</strong> <strong>High</strong> <strong>North</strong>, et kommunikasjonsprosjekt<br />
i regi av Blått Blikk Media og Horisont Varanger.<br />
Prosjektet favner hele Barentsregionen, og blir finansiert av<br />
Utenriksdepartementet og Finnmark fylkeskommune.<br />
Sterk<br />
dame<br />
Hun er mangemillionær, men det som<br />
betyr mest er hennes 23 år gamle datter<br />
Nina som aldri har sagt et ord til henne.<br />
TEKST OG FOTO: Ingjerd Tjelle redaksjonen@an.no<br />
E<br />
lise <strong>Thue</strong>-<strong>Nilsen</strong> (62) møter meg i et eksklusivt<br />
styrerom i Bodø sentrum. Nilsson<br />
Eiendom AS med styreleder <strong>Elise</strong> sjenker<br />
kaffe i design-kopper. Vi skjønner fort at det er<br />
skapt mye verdier under familienavnet Nilsson.<br />
Gründeren Alfred Nilsson etablerte et rørleggereventyr<br />
da han som nyinnflyttet svenske åpnet<br />
sin første bedrift i Bodø i 1926. Bedriften vokste<br />
raskt, og har i mange tiår vært stor på VVS-leveranser<br />
og rørleggertjenester i hele Nord-Norge.<br />
FIKK ET ANNERLEDES BARN. Nå sitter<br />
barnbarnet til Alfred Nilsson og mimrer. Hun<br />
var direktør i masse år, og som ene-arving solgte<br />
hun seg ut av firmaet for noen år siden. Når<br />
skattelistene legges fram troner hun på millionærtoppen<br />
i Bodø med sine nesten 50 millioner<br />
i formue.<br />
Parallelt med oppbygginga og ledelsen av bedriften<br />
hadde <strong>Elise</strong> en hjemme-pakke som<br />
krevde langt mer enn gjennomsnittet. <strong>Elise</strong> fødte<br />
nemlig i 1988 en datter som senere skulle<br />
vise seg å være multihandikappet. Hun oppdaget<br />
fort at ikke alt var som det skulle, men alle<br />
rundt henne sa bare at noen unger var litt sen.<br />
Da hun var hos en oppriktig fysioterapaut med<br />
den sju måneder gamle Nina, sa vedkommende<br />
rett ut at Nina hadde typiske hjerneskadetrekk.<br />
<strong>Elise</strong> fikk sjokk – ingen i helsepersonalet<br />
rundt den lille familien hadde noen ganger antydet<br />
det.<br />
VILLE HELBREDE HENNE. <strong>Elise</strong> ble desperat<br />
og satte himmel og jord i bevegelse. Hun ønsket<br />
å dra verden rundt for å finne noen som kunne<br />
gjøre Nina friskere. Penger hadde hun jo til å<br />
reise til de beste på området. Men hun fikk fort<br />
rådet fra en lege som selv hadde et multihandikappet<br />
barn; ro ned og aksepter forholdene,<br />
finn heller en treningsmetode sammen med<br />
fysioterapeuten.<br />
<strong>Elise</strong> og hennes mann ble derfor enige med<br />
fysioterapauten å trene på den såkalte Voitametoden,<br />
utviklet av Dr. Voita på Kinderklinikk i<br />
Munchen. Teknikken går ut på å trykke på bestemte<br />
punkter på kroppen, bl.a. for å øke pustekapasitet.<br />
Dette innbar trening tre ganger pr<br />
dag, om det var juleaften eller hverdag.<br />
– Denne behandlinga og fysioterapitimer<br />
utenom har forlenget livet til Nina. Hun ble<br />
spådd å ikke leve lenger enn tre år i dag er<br />
hun 23. Spesielt var de første leveårene med<br />
Voita kjempeviktig, mener <strong>Elise</strong>.<br />
Hun har sans for alternative behandlingsmetoder<br />
og tok med vel to år gamle Nina til en kinesolog<br />
for om mulig å hjelpe Nina med sine<br />
handikapp. Kinesologen måtte melde pass –<br />
men EN ting kunne hun; ta bort skjelinga. <strong>Elise</strong><br />
vet ikke hva behandleren gjorde fordi hun måtte<br />
gå ut under behandlinga, men skjelinga forsvant,<br />
og under neste legekontroll kommenterte<br />
legen det bemerkelsesverdige i at skjelinga<br />
plutselig var borte.<br />
–Tenk jeg torde ikke si at jeg hadde vært hos<br />
en kinesolog, fordi denne behandlingsformen<br />
ikke var akseptert den gangen.<br />
MULTIHANDIKAPPET OG FULL AV FØ-<br />
LELSER. – Hvilken kontakt har du med Nina?<br />
– Hun kan ikke snakke, stå, gå eller spise, men<br />
hun har en fantastisk latter og veldig gode lyder<br />
som forteller meg om hun er trygg, glad eller lei<br />
seg. Nina har lært meg at livet er skjørt og at vi<br />
ikke kan ta noe som en selvfølge, og jeg elsker<br />
henne over alt på jord, sier <strong>Elise</strong>.<br />
Siden Nina var 16 har hun bodd i en flott leilighet,<br />
og mora er der hver dag når hun er i<br />
Bodø. Er hun borte, stikker gode venner innom<br />
slik at hun alltid får besøk.<br />
– Jeg er så glad i henne og må ta meg i å ikke<br />
være for overbeskyttende. Hun har jo gode folk<br />
rundt seg, sier 62-åringen og forteller at hun og<br />
ektemannen var alene om henne fra fødselen<br />
til hun var seks år. Da fikk de au-pair og en viss<br />
avlastning fram til hun flyttet på institusjon 10<br />
år senere.<br />
STERKT FORHOLD. – Jeg elsker henne over alt på jord, sier <strong>Elise</strong> Thu<br />
– Men hvordan klarte du å kombinere det å ha<br />
et multihandikappet barn hjemme samtidig<br />
som du var toppleder for en stor bedrift?<br />
– Men får de kreftene man trenger utrolig nok.<br />
I dag skjønner jeg det ikke helt at det gikk.<br />
KAMP MED HANDIKAPPET BARN. <strong>Elise</strong><br />
forteller at det er en evig kamp å ha et handikappet<br />
barn.<br />
– Mange gir opp til slutt fordi de ikke orker å<br />
kjempe kampen mot myndigheter som hele<br />
tida skal spare penger ved at institusjonsplasser<br />
og tiltak bygges ned. Vi har hatt økonomi til<br />
å kjøpe tjenester for å gjøre livet litt lettere for<br />
oss, og bedre for Nina. Men jeg brenner også for<br />
andres situasjon. En gang troppet vi opp foran<br />
kommunepolitikerne med barna våre for å hindre<br />
en ny innsparing. En av mødrene måtte sitte<br />
oppå fanget til sin sønn og stryke han på kinnet<br />
mens vi var der for å roe han ned. Han var<br />
så urolig og så mye større enn moren. Besøket<br />
hadde sin virkning – de la ikke ned likevel.<br />
MER VERD ENN 1000 GUTTER! I dag består<br />
arbeidsdagene til <strong>Elise</strong> av å lede et lite eien-
AVISA NORDLAND LØRDAG 19. NOVEMBER 2011<br />
ue-<strong>Nilsen</strong> om datteren Nina.<br />
domsselskap og ha noen styreverv. Tida som<br />
daglig leder for en bedrift med 200 ansatte er<br />
over, og hun er sikker på at avgjørelsen hun tok<br />
med å selge seg ut ville blitt akseptert både av<br />
far og bestefar Nilsson.<br />
– Noen syntes jo synd på pappa at han ikke<br />
fikk en sønn som kunne overta bedriften ettersom<br />
han og mamma bare fikk meg. Men jeg<br />
glemmer aldri kommentaren han ga da han var<br />
ute og spaserte med meg som liten, og fikk høre<br />
at det var synd at han ikke hadde fått en sønn.<br />
Pappa var rask med å svare «Æ ville ikke ha bytta<br />
ho imot 1000 gutta!»<br />
Det var nok godt for ei lita jente å høre. Samtidig<br />
var hun sikkert arvelig belastet og tok ett<br />
års praksis som rørlegger fra 1968 for å komme<br />
inn på teknikeren i Trondheim. Der utdannet<br />
hun seg til VVS-ingeniør i 1971, og deretter to<br />
års økonomistudier. Hun fullførte så rørleggerutdannelsen<br />
og ble mester som den andre<br />
kvinne i Norge, før hun satt seg i sjefsstolen i<br />
Nilsson-konsernet.<br />
Men det er tid for alt – og nå er det Nina og<br />
mange av de svakeste i Bodø som får nyte godt<br />
av <strong>Elise</strong>s kunnskap, engasjement, tid og penger.<br />
Sju kjappe<br />
helg<br />
1. Nevn de tre beste tingene med nord.<br />
– Naturen, vi viser mer omsorg for hverandre enn de gjør sørpå og vi har et fantastisk lynne.<br />
2. Hvordan er hjemplassen din om 15 år?<br />
– Jeg håper det er bedre for handikappede og eldre å bo i Bodø.<br />
3. Hva er det første du tenker når du hører ordet «Nordområdene»?<br />
– Kaldt, mye vinter og et hardbarka folkeslag.<br />
4. Hva må gjøres for at flere skal velge et liv i nord?<br />
– Vi må ta bedre vare på ungdommen og på våre lokalsamfunn slik at de unge ser at de kan leve<br />
gode liv her.<br />
5. Hva kan DU bidra med for et bedre nord?<br />
– Jeg jobber mye for at eldre og handikappede skal få det bedre i Bodø. Det gjør jeg fordi jeg<br />
gjennom min datter og gamle mor ser mye av hvordan det IKKE bør være.<br />
6. Hvor viktig er ditt nettverk?<br />
– Jeg trenger ikke et stort nettverk, men et ærlig et. Mitt nettverk består mye av viktige venner siden<br />
jeg ikke har særlig med familie.<br />
7. Hva brenner du for?<br />
– At man lever sitt liv så godt man kan og jobber for at de svakeste i samfunnet må få det bedre.<br />
23