VITAR pamflett nr.2 - Webverket

pamf ett nr. 2 07
www.aktbo.org

www.aktbo.org
2
Vitar-redaksjonen: Anne Rita Andal,
Hege Vadstein, Bror Wyller,
Paul Brady

Kampen Samleie
Da vi ikke hadde råd til å leie noe alene, leide vi noe sammen, startet et samleie. Dette
burde være modell for mange andre samleier, ikke ensidig, men samleie, dette samleieforhold
inkluderer en rekke mennesker og det fører til at Kampen fortsetter.
Kampen for tilværelsen, etter min smak, og det er den evige Kampen som skjer hele tiden,
men dommerreferater sprer nedrig propaganda, rett og slett, grisete pisspreik, for hva er
så rent som et samleie. Huff!
Samleie må være gjensidig, ellers er det ikke noe verdt, denne ronkingen på «mitt» boforhold
er egosentrisk og ufruktbart, som på «mitt» barn, som om det ikke er vårt. Slik er det
bare, dette bofellesskapet trenger ikke være ufruktbart selv om det etter undertegnedes
mening bør tas avstand fra glorifisering av dette, kall det gjerne hippie, ferdig med det.
Avbrutt samleie skjer jo ofte, la det være helt klart, for å kunne bistå til et vellykket samleie
må man si at hold grisepraten Deres for Dem selv, slapp a’!
Oslo Samleieforening er på trappene, og det arbeides i de grå celler om frihet for de
undertryktes sex-lyst av begge kjønn, slik at vi melder oss inn kollektivt i Aktbo, VITAR
makta.
3

www.aktbo.org
Brukermedvirking
– kommunalt kosebegrep
Chris fra Gaia forklarer hva brukermedvirkning dreier seg om
Medvirkningsprosesser betyr prosesser der beboerne/brukerne spiller en vesentlig større
og mer aktiv rolle i bestemmelse, utforming og gjennomføring av et tiltak enn det som er
vanlig. Det finnes ulike grader av medvirkning. Prosesser med en høy grad av brukermedvirkning
finner vi lite av i planlegging og byutvikling i Norge. Planprosessene i Norge
preges av mye høringer, noe som er ”laveste trinn” på medvirkningsstigen.
Når medvirkning kjøres i regi av det offentlige
betyr det ikke at det endelige ansvaret for et
prosjekt endres, men at en i større grad overfører
initiativet (og andre oppgaver) til brukerne. Myndighetene
imøtekommer brukernes initiativer og
forslag i størst mulig grad, og bruker sin bestemmelsesrett
som prosjekteier kun der forslag er
uakseptable av tekniske eller juridiske grunner.
Myndighetene blir, isteden for ”motpart”, i større
grad en konstruktiv bistandspart og faglig ressurs
for brukerne.
Alle som deltok på ideverkstedet var enige i at det hadde vært en fin dag, og de gledet seg
til å sette ideene ut i livet
Medvirkningsprosessen krever at brukernes intensjoner klarlegges og bearbeides, helt
fra starten av, gjennom kommunikativ planlegging, samt at løsningsforslag utvikles med
brukernes aktiv medvirkning. Dette krever teknikker som verksteder.
Medvirkning omfatter også for eksempel oppretting av en mo-
dell for gjennomføring med dugnad og egeninnsats i byggeperioden
– samt gjerne for den senere driftsfasen, der intensjonen
er igjen at brukerne skal spille en større rolle enn vanlig
og ta ansvar for en større del av vedlikehold, stell og
forvaltning.
Hensikten med slike prosesser er større brukeransvar,
lokal selvbestemmelse, samt å oppnå en rimeligere bygg-
og driftsøkonomi. Det trengs et mangfold av modeller for
en sunn og mangfoldig byutvikling, da ikke alle passer inn
i et ”A4” eller konvensjonell løype. Dette er spesielt viktig
for bl.a unge og vanskeligstilte grupper. En viktig bieffekt
er også å kunne gjennom dialog unngå beboerkonfikter og
politisk belastede saksprosesser.
”Vanlig” medvirkning i form av høringer og brukersamtaler
er ”laveste trinn” på medvirkningsskalaen. Begrepet verksteder benyttes ofte heller feilaktig
om prosesser som i all hovedsak er ”enveis”-kommunikasjonsformer. NABUs bok om
Verksteder (Verksted som verktøy, Kommuneforlaget 2003) beskriver i mer detalj planleggingsrasjonalet
bak kommunikative plan- og utviklingsprosesser, samt de ulike teknikker
4
Et år senere hadde
ingenting skjedd

som kan brukes.
I en byggesak har en slik prosess fire til fem prinsipielle hovedfaser:
1. Intensjonsfasen
2. Avklaring av forhold bruker/myndighet, roller og ansvar
3. Konseptløsningsfasen
4. Gjennomføringsfasen
5. Driftsfasen
To år senere hadde fremdeles ingenting skjedd
Den første av disse er noe som i all hovedsak
er en intern anliggende og prosess
hos brukerne. Alle de påfølgende
faser krever et samarbeidsforhold
mellom partene. Fase 3 krever i tillegg
til brukerne og myndigheten, at arkitekt
og andre tekniske rådgivere deltar i
denne samtaleformen. I fase 4 er det
entreprenør, og i fase 5 myndighetene
igjen, som er hoved medspillere med
brukerne.
Innimellom og dels parallelt med medvirkningsprosessen, foregår det instrumentell
planlegging: Design, delutredninger, beregninger mm og andre mer lineære arbeidsformer
med spesialister. Disse føres inn i prosessen for å oppnå optimale helhetsløsninger.
Koblingen disse to arbeidsformer i mellom er kritisk.
Det er ingen grunn til å mystifisere brukermedvirkningsprosesser. De kan være enkle nok
når de først kommer i gang, og være langt mindre avstands- og konfiktpreget enn vanlig
saksgang. Samt mer kreative. Riktig kompetanse er påkrevd. Det finnes mange forbilder
å hente ideer og kunnskap fra. Det finnes en rekke bestemte teknikker, men det er fremfor
alt et spørsmål om holdning, kommunikative evner, samt erfaring med slike prosesser i
praksis.
Vi venter i spenning.
Men kommunens prosjektleder
hadde fått et
nytt dataspill.
5

www.aktbo.org
derelinkvere -te; -ing (jur.)
oppgi besittelsen av og dermed eiendomsretten til: en derelinkvert gjenstand
Etym.: lat.; av de II og relinquere etterlate
(jf. relikt, relikvie)
Når Peder Ås plasserer godset sitt i en søppelcontainer – enten det skjer med overlegg
eller ved en feiltakelse – må vi si at han har oppgitt eiendomsretten til det.
Godset er abandonert eller derelinkvert gods.
Når Lise Holm finner det og tilegner seg det, skjer det altså ikke et tyveri, vi kan si at hun
okkuperer det, og det har hun full rett til. Når hun selger det videre til Marte Kirkerud, får
hun full eiendomsrett til godset, og Peder Ås kan ikke ta det tilbake.
Det eneste unntaket her måtte vært hvis Lise Holm forstod at Peder Ås hadde gjort en
feil. Da kunne nok Peder Ås ha krevd å få godset tilbake fra Lise Holm, men ikke fra
Marte Kirkerud, forutsatt at hun var i god tro.
6

www.aktbo.org
8

www.aktbo.org
10
Wyller: Boligrett
Wyllers murstein “Boligrett” er nå ute i sitt fjerde
opplag. Wyller har skrevet et mesterverk av et
oppslagsverk. Dette er spennende lesning fra A til
Å. Perfekt til en dag på Langøyene. Anbefales på
det sterkeste.
Matson,Johan:Muggsopp i bygninger.
Forekomst, påvisning og
utbedring
Okkuperte gårder er ofte fulle av sopp. Og for
kommune og gårdeier er det greitt å argumentere
med helsefarlig bomiljø når man prøver å få folk
ut av huset. Men er virkelig soppen så farlig? Det,
og mange andre interessante problemstillinger,
får du svar på i denne klassikeren fra Mycoteam
Forlag.

Lessing, Doris:
Den gode terroristen
I denne klassikeren fra 1985 formidler Lessing
innsiktsfull tredjehåndskunnskap i
de politisk radikale okkupantenes hverdag. Her
er det tårer og latter, frustrasjon over kommuna
og el-verket, demonstrasjoner og streik, kort sagt
kose-lektyre med høy gjenkjennelseseffekt.
Grini, John & Lilleholt, Kåre:
Borettslovene
Det må sies at denne er noe tørr i språket. Vi
venter i spenning på den reviderte utgaven.
11

www.aktbo.org
12

www.aktbo.org
En halvtime med Lars Aasen
Lars Aasen, leder for Leiboerforeningen i Oslo, bemanner kontoret i Hausmannsgate
19 hvor Aktbo holder til. Han klager over Oslo kommune, som etter hans mening er den
verste huseieren av alle, i hele Norge. Når man ser hvor vanskelig dette arbeidet er, for
husløse og pengelense, fikk vi i stand en samtale om temaet, og det dreier seg om å
jobbe på forskjellige fronter og nivåer.
Vi fikk inntrykk av at han er interessert i mer samarbeid med Aktbo.
Når man videre ser dette kontorfellesskapets potensiale, der sekretariatet kan treffes hele
dagen, fikk vi inn et poeng på overtid, nemlig fyrens nettverk.
Søren Jabeks gate
Han skrev om kommunale boligers forfall allerede som ung student, og til tider måtte vi
gremmes over at ingen har gjort noe med det siden.
Lars Aasen er ikke ugrei, vennlig og salig bestemt, med grunnfestede meninger, nå er ikke
dette noe klassisk portrettintervju, hvor personen skal fremheves, vi tilstreber samtale.
Annerita Andal og undertegnede fikk ikke ut all mulig info, men det ble en samtale til bearbeidelse,
og dette med leieboerforeningens historie, fra det Fruens År 1933, som vi alle
husker veldig godt, dermed er dette den foreningen i Oslo som senere var med og dannet
boligkooperasjonen, etter krigen ved hjelp av kommunistene, den føderale tanken var
krevende, boligkø var det masse av etter krigen, og ved dugnad begynte de å bygge sjæl
på tomter de fikk av kommunen.
16

Så har man denne sterke standardhevingen på boliger fra 50-tallet, da man gikk ned fra
10 til 1 person pr. Rom, som selvfølgelig var bra for Einar Gerhardsen, for å si det på den
måten, men senere forfalt drabantbyene, og man kan spørre seg hvorfor, i dette forbrukersamfunnet
som ikke har kontakt med hverandre og fyller svarte hull i bevisstheten med
dette med «karriere» og snusfornuft og dop, av alskens slag, der man ikke har fellesskapsfølelse
lenger.
Denne alles kamp mot alle som skaper «boligmarkedet», er meg bekjent ikke til å kimse
av, dette med at «markedet bestemmer», er meget vanskelig å få has på.
Når man senere på dagen møtte en fra USBL; og kosepratet med en ikke-talsmann,
redaktøren av USBL-nytt, Liv Ulveseth, fikk vite at USBL fortsatt bygde utleieboliger og
samarbeida med Oslo kommune, ble det tatt bilder og vi fikk reklamert for Aktbo.
USBL er fra rett etter krigen og kommunistisk inspirert og driver med økologi, ved en Roar
Viken, dessuten finnes en gammel og ny del av USBL-huset i Storgata 49, der man kan
gå rett inn døra uten dørklokke og prate. Dermed kom VITAR til den beslutning at USBL er
kule folk, sånn sett, med en satsning på et samarbeid over en joggesko.
VITAR USBL blir nok det nye selskapets navn, dessuten er det på sin plass å nevne at VIF
USBL er i nært samarbeid, slik at USBL ikke fullstendig har glemt sine folkelige visjoner
med antirasisme og slikt, som Liv Ulveseth nevnte.
USBL har behjelpelige folk i resepsjonen, slik at VITAR ikke tror at vi tar små sjanser ved
å hevde dette.
VITAR deretter en øl på RETT INN, det er som seg Se & Hør, dernest er det viktig at folk i
drabantbyene dyrker Carl i hagen.
Bror Wyller
Oslo, 12.06.07
17

www.aktbo.org
18

www.aktbo.org
aktbonytt
Download the original attachment
Aktbo vurderer å selge sjela si til djevelen i
høst.
Forslag om dette er kommet inn, og skal behandles
på første styremøte etter sommeren.
20
Indigo fra Bergen har søkt om å få bli lokallag i
Aktbo.
Han bor i en enmanns-søppelkasse, og er
opptatt av gjenbruk og byøkologi. Marianne og
Gulars er støttemedlemmer i Indigo Beboerforening,
og de oppfyller dermed kriteriene for å
bli lokallag.
Behandlingstid for søknaden er fire måneder.
En hotellokkupant blir her fjernet avpolitiet i
California,USA.
Hun er nå i arresten og har det ikke så greit der.
Vi sender våre varmeste tanker

Denne vakre prinsen er Aktbos nye ansikt utad.
Tidligere hadde vi et kvinnelig styremedlem til å
gjøre denne jobben.
Etter å ha gått på servicekurs, har organisasjonens ansatte fått nytt fokus.
Aktbo har avholdt en intern styrkekonkurranse.
Bror gikk av med seieren.
Vi gratulerer!
21

www.aktbo.org
22

www.aktbo.org
VITAR Grünerløkka
Vitar Grünerløkka, starter med fru Hagen, altså Eli, videre oppover til Mye Mas, klær danner
folk, biler sprenges, et lystspill starter, ikke av denne verden. Øl og Spenol er oppskriften,
for Reclaim the Park i Birkelunden, til full musikk, sang og dans på Café 33, dette går
som bare det. Torbojetsets er i kaos, coma avgikk ved døden, som seg hør og bør, utro
mot seg selv kan hvem som helst være.
VITAR etaten, en etter en, hva de nå heter her vi sitter i Inka og Maya eiendom fjernt fra
gateslagenes larm og beskriver det som hendte på Noahs Ark da man satt og kopte på en
koptisk tekst for nybegynnere og kontemplerte maximen All eiendom er tyveri og lurer på
hvordan man tar makta.
VITAR MAKTA, vår nydannelse i markedet, tilbyr eiendomsmeglere for en billig penge og
river ned denne priskulturen slik at vanlige folk kan kjøpe.
Vel er eiendom tyveri, men ikke med en dame i senga, for å si det slik, da skal Oslo Dyneløfterforening
ligge unna. Selvskudd utlagt.
Nei, vår i blikket, feit fitte med utlagt tarm og innlagt vann kommer nedover bakken, altså
Elvebakken, fra den andre siden av fjordgløtt, Elvebredden der nede hvor vi skuer fra
vestbredden over til denne berømmelige østkanten som har gjennomgått mer enn Akerselva
du gamle du grå kan forestille seg.
Danseløve ute på prøve på Taxi Take Away, the starting point for alskens bekymringer fra
sen kveld, der det stenger ett da alle må være ute på gata og stjæle biler, VITAR en taxi
og tar for oss, videre oppover falskneriets kjerne som er bar boca så det holder der man
tar det pent og stille i bakrus først på dagen og er sjalu så det holder og hvem lå med
hvem i går og det er både sett og hørt at......
Bygdesladder på Løkka, et realt komishow, der man ser for seg neger-tettheten fra oppe
til nede, en gradient, kan man si, størst tetthet ved bruene, en sverm der til alle døgnets
tider, hvorfor det nesten ikke vanker negre oppover er ikke meg imot å finne ut av, de kom
24

vel fra havet, det er vel det, langs elvebredden ved Mecca er det fint og fott og supert
og mondent med barnevogner fra de dyreste fabrikkene, Fabrikken på den andre siden,
beleiringen er begynt.
Den store marsjen mot Løkka forestår, der vi blinker ut de bygårdene vi skal okkupere og
kaste ut bermen til småfuglene, og Bomsepatruljen tar fatt slik at her endelig blir levelig.
Folk trenger hus! Godtfolk! Ikke fortvil, du kan vel få deg en rompe på Bygdøy, kjære
streber, med mord i blikket kommer alle pønkerne hoppende og dansende på scooter med
trekkspill, et karnevalistisk opptog ala Goya brekker seg inn både her og der, som på signal
stormer vi inn og åpner ølkranene og dasslokkene og spyr ut vår edder og galle over
hvor dum denne bydelen er blitt.
Fra Ringnes i nord, til Sofienbergparken i øst, dette er uimotståelig, gå ikke til krig hvis du
ikke er sikker på å vinne den, nei, vi fyter sammen på Olaf Ryes plass og slikker våre sår
der spritdunken står klar.
Bror Wyller
25

www.aktbo.org
26
Det er ingen mening med livet?
Du sier: Vi fødes og dør,
men er der et mål med det hele,
en hensikt med alt det vi gjør?
Jeg kjenner en mening med livet.
Det er at du gjør din plikt
i stort og i smått mot din klasse - i handling, i tanke
og dikt.
Det er at du aldri gir efter
for løfter om laurer og lønn,
men trossig og hatefull kjemper
for rettferd og fred for din sønn.
Ti selv har du intet å håpe.
Lykken er ikke for deg.
For fremtidens slekt skal du åpne en bedre og
lysere vei.
Jeg kjenner en mening med livet. Det er i de
navnløses hær
å kjempe for arbeiderklassen
med tanke og sang og gevær.
Rudolf Nilsen

www.aktbo.org