Ivar Pettersen - Fylkesmannen.no
Ivar Pettersen - Fylkesmannen.no
Ivar Pettersen - Fylkesmannen.no
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Verdiskapingen i landbruket i<br />
Rogaland<br />
Landbrukskonferansen 2013<br />
Landbrukspolitisk konferanse, Sandnes, 5. mars<br />
<strong>Ivar</strong> <strong>Pettersen</strong>
En god historie<br />
• Stor verdiskaping, stor satsing<br />
• Er det verdt det?<br />
• Stort potensial
Stor verdiskaping i landbruket<br />
• Tallene er store, fellesverdiene viktige<br />
• Verdikjeden må forstås<br />
• Stor variasjon innad
Stort matfylke: Bruttoprodukt og bruttoinvestering (t.h.),<br />
2010. mill kr, SSB definisjoner, Utvalgte fylker.<br />
11 Rogaland<br />
16 Sør-<br />
Trøndelag<br />
04 Hedmark<br />
01 Østfold<br />
05 Oppland<br />
17 Nord-<br />
Trøndelag<br />
Jordbruk<br />
og<br />
skogbruk<br />
Nærings-,<br />
drikkevarei<br />
n-dustri<br />
0 2000 4000 6000<br />
11 Rogaland<br />
16 Sør-<br />
Trøndelag<br />
04 Hedmark<br />
01 Østfold<br />
05 Oppland<br />
17 Nord-<br />
Trøndelag<br />
Jordbruk<br />
og<br />
skogbruk<br />
Nærings-,<br />
drikkevarei<br />
n-dustri<br />
0 500 1000 1500 2000
Stort matfylke – det svinger:<br />
Bruttoinvestering, 2010 vs. 2008<br />
SSB-Nasjonalregnskap.<br />
2010 2008<br />
16 Sør-<br />
Trøndelag<br />
11 Rogaland<br />
05 Oppland<br />
04 Hedmark<br />
01 Østfold<br />
17 Nord-<br />
Trøndelag<br />
Jordbruk<br />
og<br />
skogbruk<br />
Nærings-,<br />
drikkevare<br />
-industri<br />
0 500 1000 1500 2000<br />
Jordbruk<br />
og<br />
skogbruk<br />
Nærings-,<br />
drikkevareindustri<br />
0 1000 2000 3000
Stort Matfylke som satser. Rogalands andeler av<br />
nasjonale investeringer, sysselsetting og investering<br />
Jordbruk<br />
Bruttoinvestering i<br />
fast realkapital.<br />
Løpende priser<br />
(mill. kr)<br />
Sysselsatte<br />
personer (1 000<br />
personer)<br />
Bruttoprodukt i<br />
basisverdi.<br />
Løpende priser<br />
(mill. kr)<br />
12%<br />
10%<br />
17%
Matfylket. Rogalands andeler av investeringer,<br />
sysselsetting og investering<br />
Bruttoinvestering i<br />
fast realkapital.<br />
Løpende priser <br />
Sysselsatte<br />
personer (1 000<br />
personer)<br />
Jordbruk<br />
Bruttoprodukt i<br />
basisverdi.<br />
Løpende priser <br />
12%<br />
10%<br />
17%<br />
6%<br />
5%<br />
Fiskeri og<br />
havbruk<br />
29%<br />
Næringsmiddelindustri<br />
11%<br />
11%<br />
25%
Matfylket. Rogalands andeler av investeringer,<br />
sysselsetting og investering<br />
Bruttoinvestering i<br />
fast realkapital.<br />
Løpende priser <br />
Sysselsatte<br />
personer (1 000<br />
personer)<br />
Jordbruk<br />
Bruttoprodukt i<br />
basisverdi.<br />
Løpende priser <br />
12%<br />
6%<br />
enn annet næringsliv<br />
10%<br />
17%<br />
5%<br />
Fiskeri og<br />
havbruk<br />
29%<br />
Næringsmiddelindustri<br />
Langt mer offensiv innenfor matnæring<br />
Bruttoinvestering i fast<br />
realkapital. Løpende priser<br />
(mill. kr)<br />
Sysselsatte personer (1<br />
000 personer)<br />
Bruttoprodukt i basisverdi.<br />
Løpende priser (mill. kr)<br />
Matsektor (estimat)<br />
10%<br />
8%<br />
25%<br />
BNP<br />
10<br />
%<br />
9%<br />
11%<br />
11%<br />
11<br />
%<br />
25%
Matfylket. Rogalands andeler av investeringer,<br />
sysselsetting og investering<br />
Bruttoinvestering i<br />
fast realkapital.<br />
Løpende priser <br />
Sysselsatte<br />
personer (1 000<br />
personer)<br />
Jordbruk<br />
Bruttoprodukt i<br />
basisverdi.<br />
Løpende priser <br />
17%<br />
Fiskeri og<br />
havbruk<br />
29%<br />
Matinvesteringsfylket<br />
Bruttoinvestering i fast<br />
realkapital. Løpende priser<br />
(mill. kr)<br />
12%<br />
6%<br />
fremfor andre fylker<br />
10% og andre 5% sektorer<br />
Sysselsatte personer (1<br />
000 personer)<br />
Bruttoprodukt i basisverdi.<br />
Løpende priser (mill. kr)<br />
Matsektor (estimat)<br />
10%<br />
8%<br />
25%<br />
Næringsmiddelindustri<br />
BNP<br />
10<br />
%<br />
9%<br />
11%<br />
11%<br />
11<br />
%<br />
25%
En god historie<br />
• Stor verdiskaping, stor satsing<br />
• Er det verdt det? Hvilke<br />
verdier skapes, hvor?<br />
• Stort potensial
Bruttoproduktet, verdiskapingen i<br />
matfylket<br />
1537<br />
300<br />
986<br />
3544<br />
Basert på SSB Nasjonalregnskap og NILF<br />
2373<br />
8740<br />
179 000<br />
188 000
Bruttoproduktet, verdiskapingen i<br />
matfylket<br />
1537<br />
300<br />
986<br />
3544<br />
Basert på SSB Nasjonalregnskap og NILF<br />
2373<br />
8740<br />
179 000<br />
188 000
Bruttoproduktet, verdiskapingen i<br />
matfylkete<br />
1537<br />
300<br />
986<br />
3544<br />
Basert på SSB Nasjonalregnskap og NILF<br />
2373<br />
8740<br />
179 000<br />
188 000
Bruttoproduktet, verdiskapingen i<br />
matfylket<br />
1537<br />
300<br />
986<br />
3544<br />
Basert på SSB Nasjonalregnskap og NILF<br />
2373<br />
8740<br />
179 000<br />
188 000
Bruttoproduktet, verdiskapingen i<br />
matfylkete<br />
1537<br />
300<br />
986<br />
3544<br />
Basert på SSB Nasjonalregnskap og NILF<br />
2373<br />
8740<br />
179 000<br />
188 000
Bruttoproduktet, verdiskapingen i<br />
matfylkete<br />
1537<br />
300<br />
986<br />
3544<br />
Basert på SSB Nasjonalregnskap og NILF<br />
2373<br />
8740<br />
179 000<br />
188 000
Bruttoproduktet, verdiskapingen i<br />
matfylket<br />
1537<br />
300<br />
986<br />
3544<br />
Basert på SSB Nasjonalregnskap og NILF<br />
2373<br />
8740<br />
179 000<br />
188 000
Verdikjeden må forstås<br />
En av Norges mest in<strong>no</strong>vative<br />
En av Norges mest in<strong>no</strong>vative<br />
verdikjeder<br />
–<br />
med jordbruket i sentrum
Verdikjeden må forstås<br />
• Totalt nærmere 200 000 sysselsatte i <strong>no</strong>rsk<br />
matverdikjede, minst 20 000 i Rogaland<br />
• Verdikjeden er en følge av<br />
råvareproduksjonen<br />
• Norsk dagligvarehandel er sterkt orientert mot<br />
• Norsk dagligvarehandel er sterkt orientert mot<br />
<strong>no</strong>rsk råvarebasis
«Viktigst»: Leveringskjeden<br />
Hvor disponeres unike ressurser?<br />
Patenter/<br />
IPRs<br />
Primærproduksjon<br />
Foredling<br />
Engroshandel<br />
Paraplykjeder<br />
Logistikk<br />
Forskning og utdanning<br />
Mattrygghet, sporing<br />
Eiendomsdrift<br />
Konkurranseovervåking og forbrukerpolitikk<br />
Standardisering, merking, emballering, dataflyt, retur/avfallshåndtering<br />
Detaljhandel<br />
Eksempler:<br />
- Fostfat<br />
- Vann - på rett sted og tid<br />
- Detaljistlokalisering<br />
- Patenter<br />
- Varemerker<br />
- Mattrygghet
En av Norges<br />
mest in<strong>no</strong>vative<br />
sektorer<br />
• Et spesielt velutviklet<br />
in<strong>no</strong>vasjonssystem<br />
• Blant sektorene med<br />
høiest<br />
produktivitetsvekst<br />
• Store ringvirkninger
Spesielt velutviklet in<strong>no</strong>vasjonssystem
Høyest produktivitetsutvikling over tid<br />
Endringer i ressursbruk og produksjon i <strong>no</strong>rsk jordbruk 1990–2009.<br />
Prosent endring. 1990 = 100.
Høyest produktivitetsutvikling over tid<br />
Sammenligning av årlig endring i totalfaktorproduktivitet (TPF) i periodene<br />
1989–1996 og 2004–2008. Størrelsen på boblen angir næringens<br />
verdiskapingsandel i 2007
Regnestykket: Tallene 2012 «oppgjøret»<br />
Endring fra Totalkalkylen 2011<br />
1000<br />
900<br />
800<br />
700<br />
600<br />
500<br />
400<br />
300<br />
200<br />
100<br />
0<br />
390<br />
220<br />
230<br />
840<br />
140<br />
140<br />
494 446<br />
Tildeling Finansiering<br />
510<br />
115<br />
625<br />
275<br />
900
Og det er også en større verdikjede:<br />
Bruttoproduktet, verdiskapingen i matfylket<br />
1537<br />
300<br />
986<br />
3544<br />
Basert på SSB Nasjonalregnskap og NILF<br />
2373<br />
8740<br />
179 000<br />
95 %<br />
188 000
Og det er også en større verdikjede:<br />
Bruttoproduktet, verdiskapingen i matfylket<br />
1537<br />
300<br />
986<br />
3544<br />
Basert på SSB Nasjonalregnskap og NILF<br />
2373<br />
8740<br />
ca 5 %<br />
179 000<br />
188 000
Beskjeftiger anslagsvis 20 000<br />
Sysselsatte, 1000<br />
6<br />
1<br />
6<br />
6 19<br />
ca 8 %<br />
222 242
Et mangfoldig som drar lasset
Kart: Jordbruksareal i drift i Rogaland i<br />
2010<br />
0 - 9999<br />
10000 - 24999<br />
25000 - 49999<br />
50000 - 74999<br />
75000 - 99999<br />
100000<br />
Mangler data<br />
Dekar jordbruksareal i drift<br />
Kjelde: SLF
Kart: Verdiskaping i jordbruket i Rogaland<br />
2010, nettoprodukt, mill. kr<br />
0 - 9<br />
10 - 49<br />
50 - 99<br />
100 - 199<br />
200 - 299<br />
300<br />
Mangler data<br />
Mill. kr
Kart: Verdiskaping i veksthus og<br />
planteskular, mill. kr<br />
0 - 4<br />
5 - 9<br />
10 - 14<br />
15 - 19<br />
20 - 31<br />
Mangler data<br />
Mill. kr
Verdiskaping i<br />
jordbruket i Rogaland<br />
2010, nettoprodukt per<br />
kommune, mill. kr
Relativt lav<br />
tilskuddsandel:<br />
Produksjonsinntekter<br />
fordelt på<br />
marknadsinntekter og<br />
tilskot for jordbruket<br />
uta<strong>no</strong>m pelsdyr og<br />
veksthus, mill. kr<br />
Hå<br />
Klepp<br />
Time<br />
Sandnes<br />
Vindafjord<br />
Bjerkreim<br />
Finnøy<br />
Sola<br />
Gjesdal<br />
Tysvær<br />
Hjelmeland<br />
Rennesøy<br />
Karmøy<br />
Eigersund<br />
Suldal<br />
Strand<br />
Randaberg<br />
Lund<br />
Stavanger<br />
Forsand<br />
Sokndal<br />
Sauda<br />
Bokn<br />
Kvitsøy<br />
Haugesund<br />
Utsira<br />
0 200 400 600 800 1 000 1 200<br />
Produksjonsinntekter, mill. kr<br />
Marknadsinntekter Tilskot
Et mangfoldig fylke som bidrar til<br />
inntil 85 % av <strong>no</strong>rsk matproduksjon<br />
Tomatproduksjon<br />
Agurkproduksjon<br />
Slaktegriser<br />
Slaktekylling<br />
Melkekyr<br />
Jordbruksareal<br />
10%<br />
19%<br />
18%<br />
32%<br />
28%<br />
85%
En god historie<br />
• Stor verdiskaping, stor satsing<br />
• Er det verdt det? Hvilke verdier skapes, hvor?<br />
• Stort potensial<br />
–Store utfordringer<br />
–Ett fortrinn<br />
–Husk, bøndenes og<br />
kommunestyrenes avgjørende<br />
bidrag
Tre utfordringer<br />
• Globalisering med sær<strong>no</strong>rsk kostnadsvekst<br />
• Konsentrasjon i dagligvarehandelen<br />
• Robust råvaregrunnlag
Ett fortrinn - Råvarevolum<br />
Produksjonsverdi i faste priser, 1995-2010<br />
40000<br />
35000<br />
30000<br />
25000<br />
20000<br />
15000<br />
10000<br />
5000<br />
0<br />
1995<br />
1996<br />
1997<br />
1998<br />
1999<br />
2000<br />
2001<br />
2002<br />
2003<br />
2004<br />
2005<br />
2006<br />
2007<br />
2008<br />
2009<br />
2010<br />
Sum, sjømat<br />
+110 %<br />
Jordbruk, jakt<br />
og viltstell<br />
- 1 %<br />
Akvakultur<br />
+ 218 %<br />
Fiske og<br />
fangst<br />
+ 33 %
Råvaregrunnlaget – 2025<br />
40000 Sum, sjømat Doblet<br />
+110 %<br />
35000<br />
30000<br />
25000<br />
20000<br />
15000<br />
10000<br />
5000<br />
0<br />
Jordbruk, jakt og<br />
viltstell<br />
- 1 %<br />
Akvakultur<br />
+ 218 %<br />
Fiske og fangst<br />
+ 33 %<br />
+ 10-<br />
15 %<br />
+ ??
Husk bøndenes og<br />
kommunestyrenes bidrag
Husk bøndenes og kommunestyrenes bidrag:<br />
illustrasjon – kostnader og finansiering<br />
100%<br />
Ressurs-kost Finansiør
Husk bøndenes og kommunestyrenes bidrag:<br />
illustrasjon – kostnader og finansiering<br />
100%<br />
Ressurs-kost Finansiør
Stadig<br />
mindre<br />
betalt av<br />
folket<br />
Støtten til <strong>no</strong>rsk<br />
jordbruk i faste<br />
priser, 1986-2011<br />
Basert på<br />
OECD PSEberegninger
En god historie<br />
Et fremtredende satsingsfylke<br />
på alle ledd<br />
Det kan bli lønnsomt!<br />
Et mangfoldig samspill med<br />
jordbruket i en nøkkelrolle!
Change language