Faktabeskrivelse pr. 24.05.2011 - Sør-Troms regionråd

Sør-Tromsregionen 

Faktabeskrivelse 

pr. 24.05.2011 

Kontaktinformasjon Adresse 

Mobil: 95 09 10 60 

Telefon (direkte innvalg): 77 02 60 08 

Sentralbord (Harstad kommune): 77 02 60 00 

Telefax: 77 02 60 06 

post@sortroms-regionraad.no 

Sør-Troms Regionråd 

Harstad kommune 

Postmottak 

9479 Harstad 

www.sortroms-regionraad.no 

Faktabeskrivelse region Sør-Troms Side 1

INNHOLDSFORTEGNELSE: 

1. Innledning........................................................................................................................... 3 

2. Kommunene i regionen ...................................................................................................... 4 

3. Befolkning.......................................................................................................................... 6 

3.1. Regionvis andel pr 01.01.2011................................................................................... 6 

3.2. Pr. kommune 2009 – 2010 ......................................................................................... 6 

3.3. Samlet befolkningsendring for regionen 2000 – 2011 ............................................... 7 

3.3.1. Fremskrevet befolkningsendring – utenom Harstad .......................................... 7 

4. Arbeidsmarkedsregionen.................................................................................................... 8 

4.1. Pendling...................................................................................................................... 9 

5. Netto flyttestrøm i Norge ................................................................................................. 10 

5.1. Sysselsatte personer etter bosted, pr. næring............................................................ 10 

6. Sør-Troms regionråd ........................................................................................................ 11 

6.1. Organisering ............................................................................................................. 11 

6.2. Arbeidsområder........................................................................................................ 11 

7. Tjenestesamarbeid............................................................................................................ 12 

8. Næring.............................................................................................................................. 12 

9. Samferdsel........................................................................................................................ 13 

9.1. Vei ............................................................................................................................ 13 

9.2. Båt ............................................................................................................................ 14 

9.2.1. Hurtigruten ....................................................................................................... 14 

9.2.2. Fergeforbindelser ............................................................................................. 14 

9.2.3. Hurtigbåt........................................................................................................... 14 

9.3. Fly............................................................................................................................. 14 

9.4. Jernbane.................................................................................................................... 15 

10. Kultur og fritid ............................................................................................................. 15 

11. Utdanning ..................................................................................................................... 15 

11.1. Videregående skole .............................................................................................. 15 

11.2. Høgskolen i Harstad (www.hih.no)...................................................................... 15 

11.3. Studiesenteret.no (www.studiesenteret.no).......................................................... 16 

11.4. Folkehøgskoler ..................................................................................................... 16 

12. Samarbeid og representasjon........................................................................................ 17 

13. Prosjektoversikt............................................................................................................ 18 

Vedlegg 1 Vedtekter.............................................................................................................. 19 


1. Innledning 

Sør-Troms regionen består av åtte kommuner, og er et av fire regionråd i Troms: 

Sør-Troms Midt-Troms BKT 

Nord-Troms 

(35 561) 

(29 731) (76 113) 

(16 149) 

Harstad (23 423) Bardu (3 942) Balsfjord (5 517) Lyngen (3 086) 

Kvæfjord (3 050) Målselv (6 563) Karlsøy (2 357) Storfjord (1 894) 

Skånland (2 896) Sørreisa (3 371) Tromsø (68 239) Gaivuotna Kåfjord (2 185) 

Bjarkøy (476) Dyrøy (1 205) Skjervøy (2 885) 

Ibestad (1 419) Tranøy (1 538) Nordreisa (4 805) 

Gratangen (1 115) Torsken (911) Kvænangen (1294) 

Lavangen (1 003) Berg (907) 

Salangen (2 179) Lenvik (11 294) 

(innbyggertall pr. 01.01.2011) 

Totalt i Norge var det pr. 01.09.2007 kartlagt 69 fungerende regionråd. Av landets 431 

kommuner er 417 medlem i ett eller flere av de kartlagte regionrådene (97 %). Det er kartlagt 

til sammen 11 regionråd som krysser fylkesgrenser. (NIVI Rapport 2007:2) 

Etableringen av Sør-Troms Regionråd 

Onsdag 15. august 1984 hadde ordførerne i Harstad, Bjarkøy, Kvæfjord, Skånland og Ibestad 

konstituerende ordførermøte. Samarbeidet ble etablert på bakgrunn av vedtak i de enkelte 

formannskap i regionen. Det ble senere omtalt som ”Ordførerkonferansen”, men ble på møte 

31.05.1988 gitt den formelle tittel ”Ordførerkollegiet i Sør-Troms”. På sin strategisamling 

09.-10. september 1994 ble navnet endret til Sør-Troms Regionråd. Lørdag 15. august 2009 

var utvalget 25 år. 

05. september 2005 ble Sør-Troms regionråd utvidet med Salangen, Lavangen og Gratangen, 

og registrert i Brønnøysundregisterene som ”Organisasjonsledd” med organisasjonsnummer 

992 796 936.. 

Gjeldene vedtekter for Sør-Troms Regionråd er lagt med som vedlegg. 

Regionråd i Midtre Hålogaland 

I tillegg til regionrådene i Troms, vil regionrådene i midtre Hålogaland være naturlige 

samarbeidspartnere. Dette området består av: 

- Sør-Troms regionråd 

- Ofoten regionråd 

- Vesterålen regionråd 

- Lofoten regionråd 

Regionens grense mot Nordland fylke gir mange og spesielle utfordringer. 


2. Kommunene i regionen 

Noen stikkord om den enkelte kommune: 

Harstad 

Kvæfjord 

Skånland 

Bjarkøy 

Ibestad 

Ordfører Rådmann / administrasjonssjef 

Helge Eriksen, H Hugo Thode Hansen 

- Bykommunen og handelssenter i regionen 

- Kultursenter med ca. 150 kulturarbeidsplasser, Nord-Norges 

største kulturhus og vertskommune for Festspillene i Nord-Norge 

- Oljesenter i nord 

Lillian Hessen, V Birger Bjørnstad 

- Jordbær og landbrukskommune (Kvæfjordkaka!) 

- Stor helse- og omsorgssektor som følge av Trastad 

- Kommunesenter er Borkenes 

Svein Berg, AP Merete Hessen 

- Samarbeider aktivt på tvers av fylkesgrensen: ETS (Evenes- 

Tjeldsund – Skånland) 

- Samisk befolkning og boområder 

- Aktivt miljø for Isbading 

- Evenskjer er kommunesenter og handelssenter for ETS 

Eddmar Osvoll, Bjarkøylista Gudmund Nygård 

- En av landets minste kommuner 

- En øykommune som består av 365 små øyer, holmer og skjær. 

- Skal slås sammen med Harstad kommune når Bjarkøyforbindelsen 

er endelig sikret (planlagt fra 01.01.2013) 

- Kjent som vikingsete og Tore Hunds hjemsted 

Marit Johansen, 

Samarbeidslista Ap/Sp/V 

Helge Høve 

- Består av to øyer – Andørja som Nord-Europas fjellrikeste og 

Rolla som Norges vannrikeste 

- Langlitinden (1287 m) Skandinavias høyeste fjell på ei øy. 

- Kjent handelssted i tidligere tider (Hamnvik) 

- Tour de Andørja som viktig og spennende arrangement 

- Kommunesenter er Hamnvik 

Gratangen Eva Ottesen, AP Karl Fredrik Normann (konst.) 


Lavangen 

Salangen 

Kommune 

- Kystkulturen står sentralt med båtmuseum og fartøyvernsenter som 

viktige aktører. Kommunen ønsker å utvikle kommunen til 

regionens hovedsenter innenfor kystkultur. 

- Krigshistorien står sterkt i Gratangen. Det var her tyskerne for 

første gang måtte trekke seg tilbake på deres tokt gjennom Norge. 

- Kommunesenter er Årstein 

Viktor Andberg, AP Erling Hansen 

- Forvaltningsområde for samisk språk 

- En av de minste kommunene i Troms 

- Kommunesenter er Tennevoll 

Ivar Prestbakmo. SP Elisabeth Nutti 

- ”Salangen kommune sprenger grenser” 

- Salangselva ei av landets beste Sjørøye og sjøørretelver 

- Sjøvegan er regionsenter, med service, handel og offentlige 

tjenester for et større omland 

- Sagelvas grotter, unike kalksteinsgrotter 

- Salangsverket, industriruiner fra bergverkseventyret på tidlig 1900 

tall, i dag næringspark med flere virksomheter og industrikai 

- Studiesenteret.no har sin administrasjon i Salangen, læringsnettverk 

med over 70 lokale studiesenter over hele landet. 

- Kommunesenter er Sjøvegan 

Areal km2 

01.01 2011 

Befolkning pr km2 

Andel bosatt i 

tettbygde strøk i % 

Frie inntekter pr 

innb i kr 

Netto lånegjeld pr 

innb. kroner 

1901 Harstad 356 23423 62,5 85 33702 51724 72 

1911 Kvæfjord 498 3050 5,9 50 47051 38356 -229 

1913 Skånland 466 2896 5,8 30 45856 52772 -438 

1915 Bjarkøy 74 476 6,5 0 80156 31981 -30 

1917 Ibestad 234 1419 5,8 30 59491 34185 -99 

1919 Gratangen 306 1115 3,7 0 57983 68443 -87 

1920 Lavangen 297 1003 3,4 26 60349 34313 -98 

1923 Salangen 440 2179 4,8 33 45284 69294 -132 

SUM 2671 35561 

Troms fylke 6 66 36781 55333 

Landet 15,1 77 34359 29649 

Netto innpendling 

2009 


3. Befolkning 

3.1. Regionvis andel pr 01.01.2011 

Lavangen; 1 003; 3 % 

Gratangen; 1 115; 3 % 

Ibestad; 1 419; 4 % 

Bjarkøy; 476; 1 % 

Skånland; 2 896; 8 % 

Kvæfjord; 3 050; 9 % 

Salangen; 2 179; 6 % 

3.2. Pr. kommune 2009 – 2010 

Harstad; 23 423; 66 % 

Kommune 

01.01 

2007 

01.01 

2008 

01.01 

2009 

01.01 

2010 

01.01 

2011 

Endr. 

Peri. 

1901 Harstad 23261 23108 23126 23257 23423 162 

1911 Kvæfjord 3048 3036 3032 3049 3050 2 

1913 Skånland 2883 2862 2841 2855 2896 13 

1915 Bjarkøy 523 509 503 482 476 -47 

1917 Ibestad 1574 1511 1440 1408 1419 -155 

1919 Gratangen 1226 1168 1151 1150 1115 -111 

1920 Lavangen 1011 1010 1023 1012 1003 -8 

1923 Salangen 2232 2169 2203 2211 2179 -53 

Sør-Troms regionen 35758 35373 35319 35424 35561 -197 


3.3. Samlet befolkningsendring for regionen 2000 – 2011 

Tall pr. 01.01. det enkelte år. 

01.01.2000 

36529 

01.01.2002 

36245 

01.01.2004 

36075 

01.01.2006 

35923 

01.01.2008 

35373 35388 

01.01.2010 

01.01.2011 

35561 

Prognose 2011 

35504 35542 35506 35517 

35731 

Fra 2000 til 2009 er den samlede befolkningen i regionen redusert med 1200. Ser vi bort fra 

Harstad, var reduksjonen 1311. Så har vi fått en økning fra 2009 til 2011 på 188 innbyggere. 

Figuren viser også at prognosen som SSB benytter (middel) ligger under den reelle 

utviklingen. 

3500 

3000 

2500 

2000 

1500 

1000 

500 

3.3.1. Fremskrevet befolkningsendring – utenom Harstad 

0 

Reelle tall Prognose, 

alternativ MMMM 

2009 2010 2012 2015 2020 2025 2030 

Faktabeskrivelse region Sør-Troms Side 7 

2013 

2015 

2020 

2025 

1911 Kvæfjord 

1913 Skånland 

1915 Bjarkøy 

1917 Ibestad 

1919 Gratangen 

1920 Lavangen 

1923 Salangen

Prognosen for regionen utenom Harstad er en nedgang på 1108 innbyggere fra 2009 til 2030. 

SSB mener at det kun er kommunene Kvæfjord og Salangen, utenom Harstad, som vil øke 

innbyggertallet i denne perioden. 

4. Arbeidsmarkedsregionen 

I NIBR-rapport 2002:20 ”Inndeling i bo- og arbeidsmarkedsregioner” definerer følgende 

regioner med tilhørende kommuner: 

- 132 Harstad Harstad, Kvæfjord, Skånland, Tjeldsund 

- 134 Bjarkøy Bjarkøy 

- 135 Ibestad Ibestad 

- 136 Salangen Salangen, Lavangen 

- 107 Narvik Narvik, Ballangen, Evenes, Gratangen 

Det knyttes følgende kommentarer til inndelingen: 

- Harstadregionen er basert på pendling og reisetid, der Skånland rent pendlingsmessig også 

kunne vært knyttet opp mot Evenes. Evenes inngår imidlertid i Narvikregionen. Her har vi 

dermed et eksempel på regiondannelser der det i realiteten er overlapping mellom regionene 

basert på pendling i omlandene, i motsetning til der flere sentre har høy innpendling fra en 

eller flere felles kommuner. Bjarkøy er utelatt fra regionen på grunnlag av reisetid 

- Bjarkøy har stor pendling til Harstad, men reisetiden tilsier at dette i stor grad er ukependling. 

Bjarkøy regnes på grunn av reisetiden ikke inn i Harstads bo- og arbeidsmarkedsregion, men 

kan regnes inn i en ukependlingsregion. Det er ingen pendling fra Bjarkøy til de øvrige 

kommunene i Harstadregionen. 

- Reisetiden fra Ibestad til Harstad er for lang til at kommunen kan regnes til Harstads bo- og 

arbeidsmarkedsregion, men kommunen inngår i byens ukependlingsomland. 

- Salangenregionen. De to kommunene kunne i tillegg blitt sett i sammenheng med Bardu, men 

denne kommunen hører sterkere til en region sammen med Målselv. 

Etter etablering av Bjarkøyforbindelsene inkluderes øyene nord for Harstad i en felles bo- og 

arbeidsmarkedsregion med Harstad, Kvæfjord og Skånland. 

I tillegg til Harstad, som storregionens største by, kan vi nevne følgende historiske og 

praktiske arbeids- og samarbeidsområder: 

- Salangen / Lavangen i samarbeid med Bardu og Dyrøy 

- Gratangen som inngår i arbeidsmarkedsregionen Narvik (Hålogalandsbrua vil 

forsterke dette) 

- ETS-samarbeidet (Evenes, Skånland og Tjeldsund) 

- Deler av Kvæfjord som naturlig samhandler med Sortland og Lødingen 

Senterstrategien i Troms fylkeskommune er et virkemiddel i arbeidet med å bevare et 

desentralisert bosettingsmønster.” Ref. Fylkesplan. Her har fylkeskommunen definert 5 nivå 

med Tromsø å på nivå 1, Harstad på nivå 2, Sjøvegan på nivå 3, øvrige kommunesentre på 

nivå 4 og lokale sentre som nivå 5. 


Utover inndelingen fra Troms fylkeskommune, ønsker man regionalt å arbeide for å 

videreutvikle Sjøvegan som regionsenter for indre deler av regionen, samt deler av Midt- 

Troms, samt å videreutvikle Evenskjer som handels- og servicesentrum for ETS-kommunene. 

4.1. Pendling 

Oversikten over pendlingen innad i regionen viser tydelig Harstads rolle som regionsenter 

med nesten 800 pendlere fra de andre kommunene (2008-tall). Kvæfjord har 317 pendlere fra 

Harstad. Det er nærliggende å anta at dette i hovedsak er arbeidstakere innen H/S-sektoren. 

Pendling fra kommunen 

Pendling til kommunen 

FRA / TIL HA Kv Sk Bj Ib Gr La Sa SUM 

Harstad x 317 79 11 12 4 1 6 430 

Kvæfjord 410 x 3 2 0 1 1 0 417 

Skånland 268 1 x 0 0 14 1 2 286 

Bjarkøy 25 0 0 x 0 0 1 0 26 

Ibestad 50 0 0 0 x 1 0 7 58 

Gratangen 16 0 6 1 0 x 6 12 41 

Lavangen 9 1 0 0 1 9 x 63 83 

Salangen 14 1 0 0 2 2 20 x 39 

SUM 792 320 88 14 15 31 30 90 1380 

Fra øvrige 

Norge 

Til øvrige 

Norge 

Netto øvrige 

Norge 

Netto 

regionalt Netto totalt 

Harstad 1007 1332 -325 362 37 

Kvæfjord 37 175 -138 -97 -235 

Skånland 120 349 -229 -198 -427 

Bjarkøy 6 27 -21 -12 -33 

Ibestad 21 63 -42 -43 -85 

Gratangen 42 127 -85 -10 -95 

Lavangen 20 87 -67 -57 -124 

Salangen 86 285 -199 51 -148 

SUM 1339 2445 -1106 -4 -1110 

Kommunene i Sør-Tromsregionen har alle, utenom Harstad, negativ, netto innpendling 

(differansen mellom pendling til kommunen og pendling fra kommunen). 

Kommunene i nord (Gratangen, Lavangen og Salangen) har mange pendlere til og fra 

nabokommunene i Midt-Troms, men det er ikke synliggjort her. 

Når vi ser bort fra pendlingen innad i regionen, og kun tar for oss pendlingen fra / til regionen 

mot resten av Norge, ser vi at alle kommunene har en negativ netto innvandring. 


5. Netto flyttestrøm i Norge 

5.1. Sysselsatte personer etter bosted, pr. næring 

00 Uoppgitt 

90-99 Andre sosiale og 

personlige tjenester 

85 Helse- og 

sosialtjenester 

80 Undervisning 

75 Off.adm. og forsvar, 

sosialforsikr. 

50-74 Tjenesteytende 

næringer 

10-45 Sekundærnæringer 

01-05 Jordbruk, skogbruk 

og fiske 

54 

87 

665 

528 

703 

867 

1558 

1489 

1459 


2011 

2884 

2907 

3640 

4464 

5996 

5792 

0 1000 2000 3000 4000 5000 6000 7000 

2008 

2000

6. Sør-Troms regionråd 

6.1. Organisering 

Ihht vedtektene er regionrådet sammensatt av ordførerne i de åtte kommunene og med 

varaordføreren som vararepresentant. Administrasjonssjefene i de tilknyttede kommunene har 

møte- og talerett. Regionrådet bestemmer selv hvem de for øvrig vil invitere til sine møter. 

Regionrådet fatter vedtak med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet er lederens 

stemmegivning avgjørende. Det er ikke nedfelt i vedtektene, men Sør-Troms regionråd 

definerer seg som et konsensusutvalg der man ikke skal behandle saker det er uenighet om. 

Regionrådet har ikke arbeidsutvalg eller rådmannsutvalg slik flere av de andre regionrådene 

har. 

Regionrådet disponerer ikke vesentlige midler til prosjektarbeid, og er ingen finansieringspart 

for næringslivet eller andre. Bidrag må evt. søkes i den enkelte kommune. 

6.2. Arbeidsområder 

Politisk arbeid 

Uttalelser – på eget initiativ 

Høringsuttalelser 

Påvirkning (møter) 

Informasjonsformidling 

Sør-Troms Regionråd 

- 

Arbeidsområder 

Tjenestesamarbeid 

Initiere nye 

Koordinere prosesser 

”Lære av hverandre” 

Prosjekt 

Innspill 

Prosjekt 

Informasjon 

Næring – Samferdsel – Kultur 

Initiere nye 

Koordinere / prosjektansvarlig 

Prosjektleder 


7. Tjenestesamarbeid 

Regionen har et utstrakt tjenestesamarbeid kommunene imellom, men få av disse dekker alle 

kommunene i rådet. En oversikt over de etablerte samarbeidene finnes på regionrådets 

nettside. 

8. Næring 

For kommunene i regionen er arbeidet med den regionale næringsutviklingen svært viktig. 

Hovedfokus her er samarbeid med, og innspill til, Troms Fylkeskommune på dette området. I 

tillegg kommer arbeidet med konkrete utviklingsprosjekt. Det ligger i dagens struktur ingen 

faste eller formaliserte møtepunkt mellom fylkeskommunen og Sør-Troms regionråd der 

denne regionen spesielt settes i fokus. 

Sør-Troms regionråd skal i sitt arbeid ha en regional fokus. I dette perspektivet er det noen 

næringer som utpeker seg: 

Reiseliv – kultur – opplevelser 

For kommunene i rådet er dette en sektor som har stort utviklingspotensiale. Naturen i 

området gir muligheter både på land, til havs og på fjell, og mulighetene er store i alle 

årstidene. En utvikling av sektoren går hånd i hanske med en positiv bolystutvikling og får på 

den måten en utvidet betydning. 

Oppdrett 

Alle kommunene i Sør-Troms har kystlinje. Forholdene ligger godt til rette for utvikling og 

videre satsing på oppdrettsnæringen. Astafjordprosjektet er inne i sin tredje fase, og skal bl.a. 

bidra med digitale kart og strømmodell for havområdene fra Malangen sør til 

Nordlandsgrensen. 

Asyl-, flyktning-, bosettings- og integreringsarbeidet. 

De fleste kommunene i regionen har aktive planer innenfor dette området. I tillegg til å 

påvirke innbyggertallet positivt, er dette også et område som gir arbeidsplasser og 

ringvirkninger for øvrig næringsliv i distriktene 


9. Samferdsel 

Vesterålen 

Lofoten 

Leknes 

9.1. Vei 

Å 

Bodø 

Hurtigrute 

Sortland 

Andenes 

Svolvær 

E-10 

Lofast 

Tromsø 

Hurtigrute og 

hurtigbåt 

Sør- 

Troms 

E-6 

Fauske 

Bardufoss 

Narvik 

E-10 

Jernbane 

Sør-Norge 

Regionen har mange utfordringer på samferdsel knyttet til 

• Veivedlikehold 

• Gang- og sykkelstier 

• Skilting og merking 

Sverige 

Jernbane 

Sverige og 

Sør-Norge 

Kiruna 

Alta 


E-6

Både E6 og E10 går gjennom regionen og er med på å gjøre regionen til et 

kommunikasjonsmessig knutepunkt i nord. 

9.2. Båt 

9.2.1. Hurtigruten 

Hurtigruten anløper Harstad, noe som er viktig ikke minst i en turistsammenheng. Som 

kommunikasjonsmiddel for lokalbefolkningen spiller den etter hvert en mindre rolle. 

9.2.2. Fergeforbindelser 

Det er fire fergeforbindelser i regionen; 

• Bjarkøy – Sandsøy – Grytøy (forsvinner når Bjarkøyforbindelsen er på plass i 2015) 

• Refsnes – Flesnes 

• Stangnes – Sørrollnes 

• Stornes – Bjørnerå 

I tillegg er det en sommerforbindelse mellom Harstad og Skrolsvik på Senja. 

Fergetrafikken har utfordringer knyttet til regularitet, rutetilbud og gammelt fergemateriell. 

9.2.3. Hurtigbåt 

Regionen har hurtigbåtforbindelsene; Harstad-Finnsnes-Tromsø, Harstad–Bjarkøystedene– 

Senja og Harstad–Engenes–Brøstadbotn. Båten mellom Harstad og Tromsø anløper Engenes 

noen dager i uken. 

Salangen har tidligere hatt hurtigbåtanløp, men dette tilbudet er lagt ned. 

9.3. Fly 

Harstad/Narvik lufthavn, Evenes er stamflyplass for Sør-Troms regionen. For kommunene i 

nord gir også Bardufoss lufthavn et viktig tilbud. 

Sør-Troms regionråd har stor fokus på Harstad/Narvik lufthavn, Evenes, men har valgt å styre 

sitt arbeid i all hovedsak gjennom ”Flyplassutvalget”. Det arbeides med forskjellige 

muligheter for positiv utvikling som: 

• Økt rutetilbud for personaltrafikken 

• Økt chartertrafikk 

• Økt frakttransport 

• Evenes flystasjon som kampflybase 


• Flerbrukshangar og tilbud knyttet til denne 

9.4. Jernbane 

Regionen har ikke jernbanetilknytning, men jobber for dette på lang sikt. 

www.nordnorgebanen.no 

Vi har i dag mulighet til å ta toget fra Narvik via Sverige, eller togbuss/bil til Fauske for å 

komme på det norske jernbanenettet. 

10. Kultur og fritid 

Sør-Troms regionen har et felles historisk og kulturelt ståsted der kystkulturen er sentral. 

Regionen har også en forangring i de tre stammers møte; det norske, samiske og kvenske. Det 

regionale, kulturelle samarbeidet foregår i all hovedsak gjennom Sør-Troms distriktsmuseum 

som eies av de åtte kommunene i fellesskap. 

Rådet jobber for å få etablert friluftsråd i regionen. 

11. Utdanning 

11.1. Videregående skole 

Det videregående skoletilbudet i Sør-Troms består av: 

Heggen vgs, Harstad 

Rå vgs, Kvæfjord 

Sjøvegan vgs, Salangen 

Stangnes vgs, Harstad 

Sør-Troms har ca 1.800 studieplasser som er 28 % av totalt antall plasser i Troms (ca. 6500). 

11.2. Høgskolen i Harstad (www.hih.no) 

Høgskolen i Harstad startet opp i august 1983, og ble Norges første flerfaglige høgskole, med 

helsefag- og distriktshøgskoleutdanninger samlet i en institusjon i 1986. Skolen er lokalisert 

på kaikanten, nær Harstad kulturhus og Harstad sentrum. 


11.3. Studiesenteret.no (www.studiesenteret.no) 

Studiesenteret.no er et ikke-kommersielt selskap, eid og drevet av de samarbeidende 

kommunene. Pr. september 2009 er det 73 kommuner i 13 fylker som direkte eller indirekte er 

medlemmer i nettverket. Studiesenteret.no er Norges eneste nasjonale nettverk av 

studiesentra. 

I Sør-Troms er kommunene Gratangen, Ibestad, Lavangen og Salangen medlemmer. Tiltaket 

er svært viktig for kompetansebygging/-tilbud i distriktskommunene. 

11.4. Folkehøgskoler 

Soltun folkehøgskole (http://www.soltun.fhs.no/) 

Soltun folkehøgskole ligger ved kommunesenteret Evenskjer i Skånland kommune. Skolen 

har p.t. følgende linjer: backpack surprise, backpack foto, peacebuilding, friluftsliv, allsidig 

og internasjonal. 

På internasjonal linje går det i skoleåret 09/10 10 enslig mindreårige flyktninger som starter 

sin bosetting i Skånland kommune med et skoleår her. Opplegg, i kombinasjon med antall, er 

unikt i nasjonal målestokk. Det pågår et prosjekt hvor Skånland kommune med tilskudd fra 

IMDI gjennomgår og evaluerer ordningen med tanke på eventuell videreføring på Soltun samt 

oppstart ved andre folkehøgskoler. 

Trondarnes folkehøgskole (http://www.trondarnes.fhs.no/) 

Skolen er frilynt og tilbyr faglinjene gourmet & reiseliv, musikk, teater, barne- og 

ungdomsarbeid, design & fashion og dans. Den ligger ca. 3 km fra Harstad sentrum. 


12. Samarbeid og representasjon 

Nasjonalt regionrådssamarbeid 

Representant: Helge Eriksen og Trine-Lise W. Fossland 

Fylkeskommunalt partnerskap (RUP) 

Representant: Trine-Lise W. Fossland, andre ved behov 

Universitetssykehuset Nord-Norge: 

Overordnet Samarbeidsorgan (OSO) - www.unn.no/oso 

Representant: Eva Ottesn, vara er Eddmar Osvoll 

Norsafety: 

Styringsgruppe ”Troms Fylke – trygt og tilgjengelig” http://www.norsafety.no/wips/1348922653/ 

Representant: ordfører Helge Eriksen og ass. rådmann Henry Andersen fra Harstad kommune 

Troms Fylkeskommune: 

Vannområdeutvalget 

Representant: Trine-Lise W. Fossland 

Flyplassutvalget for Harstad Narvik Lufthavn Evenes. 

Representant: Helge Eriksen 

Kunnskapsparken Nord 

Newtonrommet http://www.kph.no/Ungdomssatsing/Unge-teknologer/Newton-rom 

Representant: Trine-Lise W. Fossland 


13. Prosjektoversikt 

Prosjekt Merknad 

Astafjordprosjektet fase III Igangsatt mai 2010, går over 2 år, Ibestad ansvarlig 

Rute 69 grader Nord – Kulturelle rasteplasser 

Forprosjekt avsluttet, hovedprosjekt under 

finansiering 

Kommunikasjonsløsninger innad og til/fra Sør-Troms Midlertidig på vent 

Sør-Troms 2020 I avslutningsfase – behandles juni 2011 

Kampflybase på Evenes Ofoten og Sør-Troms samarbeider 

Prosjekt med ekstern prosjektledelse: Prosjektansvarlig 

Ungdomssatsingen: ”Dagens unge ~ regionens fremtid” Kunnskapsparken Nord 

Newtonrom Kunnskapsparken Nord 


VEDLEGG 1 VEDTEKTER 

Vedtatt 08.04.2011 

§ 1 Regionrådets geografiske virkeområde 

Sør-Troms regionråd består av kommunene Bjarkøy, Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, 

Lavangen, Salangen og Skånland. 

§ 2 Sammensetning 

Regionrådet er sammensatt av ordførerne i kommunene nevnt i § 1 og med varaordføreren 

som vararepresentant. 

Representasjonen følger valgperioden, dvs at den til enhver tid sittende ordfører representerer 

sin kommune i regionrådet. 

Leder og nestleder velges på årsmøtet for to år av gangen. 

§ 3 Organisasjonsmessige bestemmelser 

Regionrådet holder årsmøte hvert år innen utgangen av april. 

Det kan innkalles til ekstraordinært årsmøte når regionrådets leder eller fem av de deltakende 

kommuner forlanger det. 

Administrasjonssjefene i de tilknyttede kommunene har møte- og talerett. 

Regionrådet bestemmer selv hvem de for øvrig vil invitere til sine møter. 

§ 4 Saksbehandling 

Regionrådet fører protokoll hvor alle saker og vedtak føres inn. 

Vedtak som forplikter den enkelte kommune økonomisk utover regionrådets budsjett er ikke 

gyldig før saken er behandlet i de berørte kommuner. 

Regionrådet fatter vedtak med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet er lederens 

stemmegivning avgjørende. 

§ 5 Faktisk virkeområde 

Regionrådet skal være et politisk samarbeidsorgan. Det skal arbeide for å utvikle og styrke 

regionen, spesielt infrastrukturen og rammebetingelsene for kommunene og næringslivet. 


§ 6 Sekretariat 

Regionrådet engasjerer selv sekretariatsbistand slik dette finnes hensiktsmessig. 

§ 7 Budsjett og økonomi 

Budsjett for det kommende år skal oversendes de tilknyttede kommuner innen utgangen av 

april måned. 

De årlige utgifter ved drift av regionrådet dekkes av de tilknyttede kommuner. Regionrådet 

vedtar budsjett innenfor de rammer kommunene fastsetter. 

Bevilgede beløp innbetales til regionrådets konto innen 15.01. i budsjettåret. 

Regnskapsunderskudd innarbeides til dekning i neste års budsjett. 

§ 8 Større oppgaver 

Større prosjekter og utredningsoppgaver søkes finansiert som egne prosjekter gjennom 

anvendelse av distriktspolitiske virkemidler og statlige tilskuddsordninger. 

§ 9 Anvisningsmyndighet 

Leder/nestleder anviser alle utgifter for betaling. 

§ 10 Revisjon 

Regnskapet revideres av revisjonen som benyttes av den kommunen der lederen er 

hjemmehørende. 

§ 11 Vedtektsendringer 

Endringer i vedtektene kan bare foretas på ordinært eller ekstraordinært årsmøte og krever at 

minst 2/3-deler av de møtende representanter stemmer for endringen. 

Endringer må godkjennes av de deltakende kommuner. 

§ 12 Ikrafttredelse 

Disse vedtekter trer i kraft fra det tidspunkt de er vedtatt av samtlige kommuner.

Faktabeskrivelse pr. 24.05.2011 - Sør-Troms regionråd

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?