Songdalselva - forvaltningsplan - Songdalen kommune

4. BRUKERINTERESSER
4.1. Landbruk
Ammekyr ved Gjervoldstad.
Mye av dyrkamarka i gamle Greipstad kommune ligger i
dalen langs elva. Jordarten er ulike typer sandjord som egner
seg godt til poteter, grønnsaker og korn. Det er svært lite
leirjord. Ulempa er at den er tørkesvak, samtidig som elva
årvisst flommer innover jordene. Dette setter begrensinger for
hva slags vekster som kan dyrkes, derfor er grasmark mest
vanlig. Fram til 1960-tallet var det husdyr på omtrent alle
gårdene i bygda, og dyra beita enten i utmark eller på den
dårligste innmarka. Flere steder beita de ned til elva og holdt
kantsona åpen. Så lenge det var godt med laks og sjøaure i
elva, fiska bøndene til eget bruk og som binæring til
gårdsdrifta. De hogg husveden langsmed elva for å spare
skogen, og gjerne litt ekstra for salg. Tømmer ble fram til ca
1920 fløta på elva, og de brukte elva til bading og tøyvask.
I landbrukstellinga for 1959 er det registrert 262 gårdsbruk i Greipstad kommune og 193
gårdsbruk i Finsland kommune. 167 bruk hadde melkekyr. I dag er det 48 gårdsbruk i
Songdalen kommune som får produksjonstilskudd, og de driver 9472 daa dyrka jord. 31 av
gårdene har husdyr; 18 melkebruk med 387 kyr, 144 hester, 99 v.f. sauer, 16 purker, 24
verpehøns og 3 geiter. I gamle Greipstad kommune er det bare 3 melkebruk igjen. På jordene
langs elva dyrkes det mye grovfôr som presses til
rundballer, men også litt korn, potet og grønnsaker.
45 av gårdbrukerne har grovfôr og seks har korn. Noe
av jorda brukes til beite for sau, storfe og hest, og
flere steder kan dyra gå til elva for å drikke.
Gårdbrukerne bruker vann fra elva til vanning, gjerne
med pumpe på traktoren og vanningsvogn. De hogger
fortsatt ved langs elva, og noen rydder i kantsonen.
Ellers brukes elva og elvebreddene mest til turgåing,
fisking, bading og padling. Sauer og lam ved Hagrendsneset.
Landbrukskontoret for Songdalen kommune holder til i rådhuset på Nodeland. Tidligere drev
de med faglig rådgiving og planlegging ved eiendomsoverdragelse, utbygging, grøfting og
nydyrking. Nå er landbrukskontoret mer en forvaltningsetat som behandler saker etter jordlov,
konsesjonslov, skogbrukslov, viltlov, plan– og bygningslov, og administrerer de økonomiske
tilskudds- og virkemiddelordningene til Innovasjon Norge, BU-midlene fra fylkesmannen og
de kommunale ordningene innen skogbruk og miljøtiltak (NMSK, SMIL og RMP).
31