Sydvesten 2011-3.pdf - Rogaland Historielag

SYDVESTEN
LOKAL- OG SLEKTSHISTORISK MAGASIN FOR ROGALAND
Kr 30,- NR. 3 – 2011 – 37. ÅRGANG
Lis dis ipsapel inihitas volest, to te doluptatur simaion sequam, sunto bea nis eum haribus sit, si volo ipsum volor
simagnimodit ut invel ipid quos ant dolesti adicae. Aque dolore, sum eatur, que pro eatur si quia de cus re
Av innholdet:
– Didrik Sigbjørnsen,
den første ordføreren i Lund kommune
– Livet på Fjordabåtene
– Høstens møteprogram i lokallagene
– Slektsgranskerdagene høsten 2011

SYDVESTEN
Lokal- og slektshistorisk
magasin for Rogaland
ISSN 0802-8486
Utgitt av:
Rogaland Historieog
Ættesogelag
Opplag 4000
Adresse:
Bergelandsgt. 30,
4012 Stavanger
Tlf. 51 89 56 36
E-post: histori@online.no
www.rogaland-historie.no
Kontonr. 3290.52.44581
Organisasjonssekretær:
Tove Solli
Redaksjon:
Tove Solli (ansv.)
tlf. 980 34 632
Dagfinn Silgjerd
Tlf. 52 77 88 94
Åse Kristine Meling
Kristensen
Tlf. 51 62 12 04
Atle Skarsten
Tlf. 51 69 92 92
Åpningstider:
Man, tir, tor, fre.
Kl. 09.00-15.00
Ons. 11.00-19.00
Statsarkivets lesesal:
Man, tir, tor, fre.
Kl. 09.00-15.00
Ons. 09.00-19.00
Neste Sydvesten kommer:
uke ?? – 2011.
Frist for innlevering til:
Sydvesten nr. 4-2011
er mandag 17. oktober.
Lenti conem fugit volorro
Us. Giae commoluptas ea volupiciurem que corem eos es aboreptat vent ute
nimposte provid quaecullest modi dolut offic tem aut haritat aceatem. Veris
nos es et lis nam quam sitatustem illestios estotatempos ne voluptas quatior
umquia ne que ditate sus sandebis dolo dolore nonsequi bla et pliqui bea
assum quas et antotatis as dus, odit eatia dolorernatem quasimagnis reruptam
reiumqui dem. Ibus.
Lenti conem fugit volorro exerum quo dolore volupictatem et eum lis eatum
volesti te re, si blam et auda voluptat occatum volorpo rectoratem fugia verit
molupient estis cuptas sum voloribero inulpa voluptia doluptatus aut essit,
enihiligenda paris qui solorum voluptat.
Qui nis remquid eturitiur?
Pa ne volut latinim oloris volutem qui alibus.
Equia con rest, is qui berchic tem inciis sum rersper sperect empori qui num
autessu ntiamentus cus quuntur, intios adiorepudae iureptur, conet ut volorpores
sequisint, asit, sinctae venissitium quibea dolo quidusa nusdae eos
exceaque nonsequi odi sin pos que veles modi doluptur, optate nonectate
doluptat essint mossenim aut as doluptati num, nonseque porerfere delende
net, ne con parum eumet aliquiae moloria pore ersperu ptatus sam, qui con
cuptiorepudi omnis esciis dolesti onseque comniene eatiis ipic te pra volupta
cum harit, serum remoluptatur as ad quibus everchil ipsanda porem
sectas estibus dolest odio. Asitatur aligend iorposa pidisquam vel isquam,
audam rest, eiciae perumet et omnihit dis ipsandi taturepe eum, quis eos
dolorionsed quiae veribus.
Busci officae peris erum et eati simossed ut abo. Et percipsant andio. Tia
quo dolum am cullupt atquostiur aborem alis essi rem natem fugia quis
iducid quistis rest volupta erferum rem et apit quam exerest poriorp orerum
que dolest occuptaquae dollita volor alit et ad quid quid et laut ut aut quia
dissimi nverfernatem sitatusdant doluptas eos eos illa soles porae. Nam,
voluptia doluptas cum, eos ulparib ersperectur aut earum iscitio nsecaborum
ut hil ene non erum, sa volestiorem facerror as expere, tet etur? Beribuscim
arum ipsusdam, to es undestis et ut is etus parcipientes estrum esequas
volupta quuntem il ipsa volorep udipsant arum quae pa nihicia que
pratur sint.
Ihilibus volorepta volorror reperae perchicilis mosseque earcien derfers peligen
iatio. Ihictis ut esent.
Orro qui repudipsam, consecaepta commos nes expelig entiam id qui odit,
con plit odit evelestium quiderectora dolorestibus quiasim agnihil intis eum
qui dolupti necus voluptur aspicat endiscidi nis dunt quis iumquatis moloriatur
molupta consequibus sequass itatusc ienihicati ut omnis dolutem perumet
dis eaque nos sam voluptur?
Udi sitatenitiis sini conectus asit ut volo blaboreris re prorrovidit hillore
perspedit res premo bea nonsequ iaspictiis pa suntorem exerspid quatem
inverch iciuste turitati ipis eum, et et quis repre, quam et quiani temolliquia
nobistibus verum quam vidignimus, officit inctori andente ndignam qui dolore
cupicim aut alit eaquis ut exces id qui dollite seribus, consequ iatur?Runt
quatet aspit estrum atiae. Nequatempor aped eum atur? Doluptur?

DiDrik SigbjørnSen
LunD’S førSte orDfører
Didrik Sigbjørnsen ble født 6.januar 1785
og døpt i Bakke kirke. Han var sønn av Sigbjørn
Salvesen, som den gang var bygselmann
på gården Eikeland. Eikeland var da
bispegods. (Sigbjørn og faren Salve var
begge med og hogde tømmeret og oppførte
Lund prestegård). Didriks mor var Bodil
Didriksdatter. Hun kom fra Skåland.
Ca. 1787 flyttet familien til Steinberg,
nærmere bestemt til «Skadlen». Her bodde
de i noen år før de flyttet til «Lensmannsgården»
på Moi. Det var Eiberg som da var
lensmann i Lund. Didrik kom til Moi som
5-åring. Senere kunne han huske både juleselskap
i Åsen og tur til kirken fra Hove.
Han husket også hvordan Eiberg viste ham
ut fra «lensmannsstuen».
Sigbjørn overtok som lensmann i 1794
og hadde stillingen til 1815.
Didrik deltok i gårdsarbeidet hjemme,
og han var gjeter. Han gjette også for kaptein
Hammerich. Datidens skole besto av at
klokker Villads Skuleson om vinteren gikk
rundt i seks uker på gårdene for å undervise
barna, vanligvis to dager hos hver mann.
Didrik lærte tidlig å lese av sin mor, mens
hun satt og spant. Senere gikk han sammen
med sin bror og noen andre barn i skole hos
en eldre mann. De ble undervist i lesing –
og han forteller at de leste i «Kongernes og
Krønikernes bøger, samt forklaring og katekisme».
De lærte også å skrive.
I 1798 ble Didrik konfirmert, 13 år gammel,
av pastor Finkenhagen. Året etter, den
dagen han fylte 14 år, begynte han som
«skoleholder» i Steinberg krins. «Lærerskolen»
den gang besto i at prosten Reinert,
som var på Helleland, eksaminerte gutten
av borgny eik
og så erklærte ham «duelig som lærer».
Didrik holdt skole 4 - 6 uker hver vinter.
Han gikk fra hus til hus et par dager hos
hver. Lønnen var 5 skilling dagen (ca 17
øre), som han selv måtte kreve inn. Det var
ikke alltid like lett å få inn lønna. Det var få
penger blant folk, så noen ganger kunne
han i stedet få ei bjørk eller et vedlass.
I 1801 begynte han som klokker, først
som vikar for Villads Skuleson, og året etter
med fast ansettelse. Det gikk gjetord om
sangstemmen hans. Lønnen var 20 spesidaler
året. I tillegg kom «klokkerskjeppen»,
en ytelse i korn som var pålagt hvert
gårdsbruk. Didrik hadde denne stillingen i
nesten 60 år. Han krevde aldri inn korntollen
- noe som gjorde at han sparte sine sognebarn
for over 400 tønner havre.
I 1806 giftet Didrik seg med Else Jørgensdatter
Tronvik og sammen fikk de 6
barn.
Didrik fortalte fra krigens tid i 1807 og
ut over, hvor vanskelig det var å få kjøpt
korn.
Også i 1812 var det vanskelige tider. Det
var en forferdelig tørke, så avlingen slo
fullstendig feil. Didrik ble sendt til Stavanger
for å kjøpe korn til bygda. Amtmann
Scønboe var lite lysten på å selge noe til
ham, fordi det « i Lunde er røvere». En
Lunddøl hadde fått tak i en halv tønne rug
i Sokndal. Selv om han hadde betalt for
seg, var dette galt. Didrik kom til slutt hjem
med kornet, selv om det var lite. Bark ble
malt og blandet i melet, så det ble drygere.
Poteten var lite kjent, og hjalp derfor ikke
så mye i slike dårlige tider.
Didrik ble etter hvert en velstående
3

mann. Det var først og fremst fordi han var
en praktisk og energisk mann med mange
jern i ilden. Bøkkerarbeid opptok ham
sterkt.
Han hadde flere mann i arbeid både med
hogst og frakt av tømmeret. Han startet
også en hattefabrikk, og var involvert
i et teglverk i Haughom i
Sirdal.
Didrik sluttet som
lærer og kirkesanger
i 1859, 74 år
gammel.
Didrik Sigbjørnsen
ble
Lunds første
ordfører i
1837. Det
første formannskapsmøtet
i Lund
ble avholdt
11.
desember
1837, og
der ble Didrik
valgt til
ordfører og
Schule Willadsen
Moy til vise-
ordfører. Det ble
også bestemt at alle
formannskaps- og representantmøter
skulle holdes i
ordfører Sigbjørnsens hus på Nysted
(Hammerslund).
Didrik førte selv møteboka. Oppgavene
var mange, men penger var det lite av. I det
første herredstyremøtet i Lund, 7. april
1838, var det først og fremst veispørsmål
som ble tatt opp. Oppsitterne på Eik hadde
søkt om hjelp fra kommunen til å bygge
opp Eik bru, som tydeligvis var til nedfalls
i 1838. Herredstyret hadde befaring på Eik,
og det ble bevilget 40 spesidaler til brua.
Senere startet arbeidet med postvei over
4
Tronåsen. Alle var glade for veiarbeid, for
det var dårlige tider i Lund. Fattigbudsjettet
var stort, og en ekstra utgift kom til da
drengen Tønnes Reierson skjøt av seg armen
ved en ulykke. Regningen fra doktor
Kraft på kur og pleie førte til et heftig ordskifte
i kommunestyret!
På et møte talte Didrik om
hvor nyttig det ville være
for «almuen» å få en
boksamling i Lund.
Han fikk med seg
de øvrige i kommunestyret.
De
gikk rundt
med lister, og
det kom inn
mye i frivillige
gaver.
Didrik Sigb
j ø r n s e n
var ordfører
i perioden
1837-
1843. Han
var også
«Forligelseskommisær»
i
63 år - fra 1816
til 1879.
Didrik ble valgt
Didrik Sigbjørnsen
til stortingsrepresen-
– Fotograf: ukjent
tant for Stavanger Amt i
1824. Han reiste med to store
kofferter på kløv til Kristiansand.
Derfra kjørte han med dårlige
kjerrer. Reisen varte ca. 14 dager. I Kristiania
bodde han et år i samme hus som Henrik
Wergeland. Han ble gjenvalgt til Stortinget
i 1830, 1833 og 1839.
For sin innsats fikk han tildelt Borgerdådsmedaljen.
Da Didrik døde i 1881, 96 år gammel,
hadde han 6 barn, 34 barnebarn, 48 oldebarn
og 1 tippoldebarn, altså hele 89 etterkommere.
Sogneprest Jacob Kielland forrettet i Di-

drik Sigbjørnsens begravelse 13. mars 1881.
Han framhevet Didrik som rettferdig og
arbeidsom. I det offentlige ble han omtalt
med heder og aktelse. Didrik Sigbjørnsen
levde i en tid der landet vårt gjennomgikk
noen betydningsfulle år. Han så krig og
hunger, og ikke minst fikk han oppleve
1814 med Norge som et selvstendig rike. Da
Formannskapsloven kom i 1837, åpnet det
for et nytt styresett på bygdene. Ole Gabriel
Ueland var en av foregangsmennene for
denne loven. Han ble den første ordføreren
i Heskestad kommune – som Didrik Sigbjørnsen
ble det i Lund.
Kilder:
Lund Historie I
Jacob Kiellands tale ved Didrik Sigbjørnsens
båre.
Pastor Jens Kiellands og Jens Osmundsens
skrift fra 1880.
Artikkel av Olav Heskestad.
5

Jeg er nytt varamedlem i Rogaland Historie-
og Ættesogelag (RHÆ).
Bakgrunnen for at jeg sitter her er tilknytningen
til et av medlemslagene, nærmere
bestemt Madla Historielag med ca
400 medlemmer.
Den første kontakt med miljøet fikk jeg
for 10-12 år siden, - i forbindelse med et
høstmøte med etterfølgende kaffe og drøs
med gamle kjente. Dette var såpass interessant
at medlemsskap ble inngått. Etter noen
år var valgkomiteen ute på sin årlige jakt,
og så satt jeg der.
Min kontakt med RHÆ har jeg stort sett
fått som deltaker på forskjellige møter. Her
vil jeg gi et høyt terningskast til rådssmøtene
som arrangeres rundt omkring i fylket.
Tema som tas opp på disse årlige samlingene
er dagsaktuelle og gir en
aha-opplevelse for mange.
Kontakten med folk fra andre lag er alltid
interessante og spennende. Her kan en
få tips om forskjellig som laget kan arbeide
videre med.
Jeg kunne tenke meg å utfordre andre
historielag under RHÆ-paraplyen til å
skrive mer i Sydvesten om «Et vellykket
prosjekt». Hva har laget ditt gjort som økte
interessen for lokalhistorie og skaffet nye
medlemmer til laget? Det er interessant å
høre om enten du er vanlig medlem eller
sitter i styret for et lokallag.
Som første innlegg under denne kategorien
vil jeg fortelle om Madladrøsen.
Dette er et uformelt, sosialt møtested
som vi har drevet med et par års tid, - første
og tredje onsdag i måneden, med en kopp
6
Har vi noe å Lære
av HveranDre?
av WaLter HuSebø
kaffe + ei med Napoleon på Amfi Madla.
Jevnt over møter det 8-12 hver gang, men
ikke de samme hver gang. Flere har blinket
ut Drøsen og ser fram til disse samlingene,
mens andre dropper innom mens madammen
gjør gode innkjøp på handelslaget.
Eldste mann nærmer seg de 90, men det
tidligere svake kjønn har dessverre lav deltakerandel.
Vi tar opp dagsaktuelle ting som vær og
vind, parkeringsforholdene, da Madla ble
egen kommune og til nå som bydel i Stavanger,
kommentarer til innkomne bilder
for å nevne noe. Bærbar PC med bilder
pluss fotoapparat er alltid klar for bruk.
I bydelsavisen «Nordvesten» har vi en
fast spalte hvor det refereres fra samlingene
– på dialekt.
Vi får stadig positiv oppmerksomhet fra
lokalmiljøet og jevnt over besøk av nye
folk.
Jeg føler meg nokså sikker på at flere lag
kan finne fram til egne vellykkede prosjekt,
så la oss få vite om dette gjennom
Sydvesten!

ein jøSenfjorDveteran
Ser tiLbake
Mange Ryfylkingar hadde arbeidsplassen
sin i Jøsenfjord Rutelag. Ein av desse var
maskinist Mikal Bokn som kan sjå tilbake
på heile 28 år i Jøsenfjord, av desse åra var
han heile atten år på MS Erfjord.
Mikal blei født på Sør-Bokn i gamle Fister
kommune i 1926. Som son av ein fiskar
fekk han tidleg kjennskap til båtar og båtmotorar.
Han var sikker på at han og kom til
å få ei framtid som fiskar, og erfaring på
fiskebåten fekk han dei første åra etter at
han var konfirmert.
Som alle andre stader var innbyggarane
på Sør-Bokn samla på kaien om ettermiddagen
når båten kom, og ein sommardag då
Mikal var omkring 20 år blei han spurd av
Øystein Øye om han kunne tenka seg å vera
«Erfjord» lossar kraftfôrsekker på Helgøy kai.
av Signy eike-kongSvik
ferievikaren hans som maskinassistent. Etter
at vikartida var over, blei Mikal spurd av
dagleg ledar i Jøsenfjord Rutelag, Magnus
Kallheim, om han kunne tenkje seg å fortsette.
Sjølvsagt takka Mikal ja til det, fast
arbeid og fast inntekt var betre enn eit så
usikkert arbeid som det å vera fiskar.
Den første båten han var på var gamle
”MS Ombofjord.” Her var Mikal til den forliste
ved Ombo 10. desember i 1951. Deretter
var det ”MS Årdalsfjord” som blei hans
nye arbeidsplass. Dette var den andre båten
til Jøsenfjord Rutelag som bar dette namnet,
rutebåten med kallenamnet ”Paddå.”
Årdalsfjord” var ein svært så tungvint båt,
matrosane måtte bære sekker og anna gods
om bord og på land. Båten hadde liten laste-
7

kapasitet. Det same gjaldt Oskar II som selskapet
og åtte i nokre få år. Sjølv om Mikal
var mest på MS Erfjord, var han og innom
dei fleste andre båtane til Jøsenfjord Rutelag
- også MS Jøsenfjord.
Arbeidsdagen var lang og det var godt å
kunna setja seg ned å slå av ein prat og løysa
verdensproblem etter ein lang arbeidsdag.
«Erfjord» på veg ut frå Skartveit kai.
Båtane gjekk tidleg ifrå fjordbotnane. Ein
arbeidsdag kunne starte klokka fem om
morgonen, om sommaren endå tidlegare.
Det var alltid ein del som måtte forberedast
før ein kunne starte på dagens rute, og det
hendte at klokka blei både ni og ti om kvelden
før ein kunne ta fri.
Julekvelden kunne klokka bli åtte og meir
før han endeleg var heime, for så å starte på
«Erfjord» i Gullholmsundet på veg til Stavanger.
8
igjen tidleg 2.-juledags morgon. Ved andre
høgtider som påske og pinse vart det ekstra
lange dagar når alle som hadde reist innover
til Ryfylke skulle tilbake til Stavanger. Då
gjekk båtane til det var tomt for folk på kaiane.
Andre gonger var det kanskje isen som
skapte problem. Då gjekk dei opp råka inn
fjordane, og det hendte at dei måtte ta ein
ekstra tur for å gå råka opp att om natta så
fjorden ikkje fraus heilt til.
Det blei og lita tid til familien. Det hendte
ofte at kone og barn måtte ta turen til Stavanger
for at dei skulle treffast. Arbeidsdagen
og året blei til ein livsstil, her var få pausar,
fristunder og frivakter. Dette kom først
inn mot slutten av sekstitalet.
I Jøsenfjord Rutelag tok ein seg alltid den
tid det tok til å lasta og lossa varene. Dette
kunne føra til store forsinkingar i ruta. Om
hausten var det mykje frukt, spesielt på
Halsnøy, Byre og på Sør-Bokn. Då var det
ofte at båten vart ein time forsinka til byen.
Desse varene skulle og lossast, noko som
førte til at det blei lite pause medan båten
låg ved kai.
Andre gonger var det livdyr som skulle
leverast på slaktehuset. Det kunne bli nokså
trongt framme under bakken, og det hendte
dei måtte bruka dekksplassen og. Når dei

Lossing av «Erfjord» ved isen i Jøsenfjord.
kom til Stavanger og det var ledig med slaktehuskaien,
gjekk dei direkte dit. Var der
opptatt la dei først til ved Jorenholmen og
starta lossinga, og gjekk til slaktehuskaien
når der blei ledig.
Ei anna oppgåve var å henta og lasta
kraftfôr. Då gjekk båten til Felleskjøpet sitt
anlegg på Kvalaberg i Hillevåg. Her blei
kraftfôrsekken heist om bord og matrosane
måtte stua dei fint langs skutesida for å få
plass til alt. Når dei skulle lossast, var det å
henta dei fram og leggja dei på lengjer før
dei blei heist på land. Det var ti til femten
sekker i kvar lengje. Kraftfôret skulle til
landmannslag og butikkar på stoppestadene.
Mikal var og ein trufast ”ærendsgut” for
fjordfolket. Det hendte mest kvar dag at det
var nokon som spurde han om tenester. Ein
av dei tinga det oftast var spørsmål om, var
å gå på apoteket. Å kunne hjelpa dei som
trong medisinar var viktig.
Andre gonger var det å henta frysevarer
som låg på fryseriet på Jorenholmen. Her
kunne ein leiga seg fryserom, og mange
nytta seg av dette tilbodet. Det var helst kjøt
dei blei brukte til. Mikal blei utstyrt med
nøklar frå dei forskjellige leigetakarane.
Dette var ein kald jobb, og det tok mykje tid,
men ”løpegutten” klaga ikkje. Dette var ein
del av livet, og det var for langt for folket frå
fjordane å reisa til byen bare for å henta seg
ei steik.
Ein skulle tru at arbeidet i maskinrommet
hadde sett sine varige spor, ikkje minst på
hørsla. For på tross av at det ikkje fantes
hørselsvern, høyrer Mikal godt, og stemmen
hans er klar og tydeleg når han fortel.
Det var ikkje så mykje bråk av maskinane
før, dei bråkar meir nå. Det han slit mest
med er hoftene etter all klyvinga.
Nå er Mikal for lengst pensjonist. Ein
laurdag etter at Jøsenfjord var komen heim,
var han om bord på denne båten som også
hadde betydd så mykje for han. Å arbeida på
jøsenfjordbåtane var ei fin tid, det var eit
godt samhald om bord, her arbeidde alle på
lag og ingen sluntra unna. Vi var som ein
familie, jøsenfjordfamilien, seier Mikal.
9

Møter høsten 2011
NB! Endringer kan forekomme. Følg med i lokalpressen.
Suldal Sogelag
I tilfelle spørsmål kan de kontakta leiar Annfrid Halsne på tlf. 91 66 76 88
Søndag 11. sept. Kulturminnedagen. Tur til Suldalskjelda.
Program kjem seinare.
Tysdag 11. oktober Makkamjølkveld. Kulturhuset kl. 19.00
Tysdag 8. november Forteljarkveld. Kulturhuset kl. 19.00.
Sandnes historie- og ættesogelag
Regulære møter holdes i Kartvollrommet på Sandnes Bibliotek kl. 19.00
Mandag 5. sept. Sigurd Espedal: «Tannlege Reidar Sannerud – berømt og beryktet»
Mandag 3. oktober Steinar Lima og Turid Gramstad Oliver: «Den tidlige historien til
Figgjo A/S»
Lørdag 15. oktober (kl. 13.00 på Skeiloftet i Gjesdalveien)
Månesyll & tonegull – Ruth Thu forteller om forfatteren Torvald Tu –
dikt tonesett av Torstein Obrestad framføres fra CD-en «Månesyll &
tonegull».
Litteraturuka Lansering av SHÆs Årbok nr 14 – Kurs i slektsgransking
ondag 2. - lørdag 5.11 - Møte i Folkeminnegruppe (se eget program for Litteraturuka)
Mandag 7. november Atle Skarstein: «BLOD OG TÅRER» – om krigsfanger og tvangsarbeidere
i Rogaland
Mandag 5. desember Julemøte – med program om Elise Ottesen Jensen
Film og foredrag. Servering.
Storhaug Historielag
Alle møter kl. 19.30 i Bergeland bydelssenter
Onsdag 21. sept. Naturen på Storhaug gjennom 5000 år. Ved Asbjørn Simonsen.
Onsdag 19. oktober Stavanger i middelalderen. Ved Torstein Jørgensen.
Onsdag 16. november Kunstnerliv på Storhaug gjennom tidene. Bydelen sett med kunstnerøyne.
Ved Berit Wathne.
Sola Historielag
Alle møter på Sola Sjukeheim kl. 19.00
22. september Min oppvekst i Tyskland v/ Renate Serigstad
20. oktober Sandflukt og marehalm planting v/ Kristian L. Byberg
17. november Historien om Opstad tvangsarbeidshus v/ Ståle Olsen
8. desember Julemøte, basar og tippelek v/ Bjørn Brakestad
10

Klepp Historielag
Møta er på Fredheim Kleppe og byrjar kl. 19.00
Tirsdag 6. september Tarald Oma: Då Leiv Erikson oppdaga Amerika.
Tirsdag 4. oktober Torgny Indrebø: Spor.
Tirsdag 1. november Årstein Orstad: Utviklinga av Orstad frå gamalt og fram til nåtida
Tirsdag 6. desember HeinÀ Steinskog: Då reformasjonen kom til Stavanger og Rogaland,
kva som hende og kva konsekvensar det har fått for oss i dag.
Lund historie- og ættesogelag
Møtene begynner kl. 19.30 dersom ikke annet er oppgitt. Programmet er foreløpig. Følg med i lokalpressen
eller kontakt ingvar.vasshus@gmail.com for nærmere informasjon.
Søndag 4. september Fottur til Førland. Fra Bjuland eller Steinbergsmonan.
Torsdag 8. september Drøs. Tema: Misjonsåkrer i Lund. Museet Moi
Torsdag 22. september Program ikke fastsatt
Torsdag 20. oktober Program ikke fastsatt
Torsdag 3. november Drøs på Kiellands Minde skole
Torsdag 17. november Utdeling av «Ættermål». Museet Moi
Torsdag 1. desember Julemøte. Program ikke avklart
Lura Historielag
Fra høsten blir møtene våre på Varatun gård kl. 19.00, nærmere bestemt på kafeen i hovedhuset. Her
er det både koselig og historisk, og dette blir et flott sted for Luralaget. Velkommen alle sammen!
Lørdag 3. september Busstur med den gamle bussen fra 1968, som Høle og Forsand billag
disponerer. Vi skal til Sirdal for å se på saueskillingen og det store
folkalivet. Avgang kl. 08.30 fra Lura Bistro. Pris kr. 320,- tur-retur.
Mandag 5. september Gamle «Jøsenfjord», ved Torstein Randa. Han forteller om båten som
ble hentet hjem fra Nederland i påsken 2011.
Mandag 10. oktober Havnesjef Thor Thingbø viser oss Sandnes havn sin historie, i bilder og
ord.
Lørdag 15. oktober Lurakveld med mat og underholdning. Kurt og Mari Anne viser norske
blinkskudd fra 1950-1970 tallet, med kjære bilder fra de forne dager.
Einar står for lotteriet.
Mandag 14. november Historien om posten i distriktet
Mandag 12. desember Julemøte. Historiker Birger Lindanger forteller om julen «I gamle dager».
Tasta Historielag
Alle møter på Tasta skole kl. 19.00
Onsdag 26. oktober Festmøte i anledning 10 års jubileet, Birger Lindanger kåserer om
«Svartedauden». Møte er lukket d.v.s. bare for medlemmer og inviterte
gjester. Påmelding.
Onsdag 14. desember Målfrid Grimstvet kåserer om bunader og bunadtradisjoner, Stavanger
Søemandsforenings Shantykor synger.
11

12
DIS-Rogaland inviterer til slektsgranskerdag
29. oktober kl. 10:00 - 14:00
i Klepp Rådhus
kl. 12.30 foredrag v/Engwall Pahr-Iversen
DIS-Haugaland inviterer til slektsforskerdag
29. oktober kl. 10:00 – 14:00
På Haugesund folkebibliotek
GRATIS ADGAnG - åpent for alle
DIS-Rogaland
DIS-Haugaland

B-BLAD
Returadresse:
ROGALAND HISTORIE- OG
ÆTTESOGELAG
Bergelandsgt. 30, 4012 Stavanger
Tlf. 51 89 56 36
Tilbud til nye og gamle abonnenter av Ætt og Heim,
årboka til Rogaland Historie- og Ættesogelag
Er du interessert i lokalhistorie, får du nye historier fra og om Rogaland hvert år hvis du
abonnerer på Ætt og Heim. Abonnementet koster kr. 345,- hvis du er medlem av et lokalt
historielag tilsluttet RHÆ. Hvis ikke, er prisen kr. 395,-. Som abonnent får du boka fritt
tilsendt.
For nye abonnenter 2011 tilbyr vi nå en velkomstpakke
på de 4 siste årgangene av Ætt og Heim samt
Ætt og Heim 2010 for til sammen
kr. 500,-. Evt. porto kommer i tillegg.
Er du allerede abonnent, kan du nå supplere
samlingen din med tidligere årganger av
Ætt og Heim for kr. 75,-. Bestiller du minst 5
årganger, er prisen kr. 50,- pr. stk.
Evt. porto kommer i tillegg.
Opptrykk eldre årganger av årboka
Rogaland Historie- og Ættesogelag har tatt opp
igjen arbeidet med opptrykk av
eldre årganger av årboka. I 2010
ga vi ut årsheftet for 1927. Våren
2011 kom årboka for 1928.
Årshefte 1929 planlegges for
høsten 2011. Hvis du ønsker å
tegne abonnement på opptrykkene,
send oss en e-post eller ring
inn. Heftene koster kr. 100,- pr. stk
fritt tilsendt. Hvis du har tegnet/
fornyet abonnementet i 2010, vil du
få heftene i posten så snart de er
trykket.