Nesje Fort Skytebaneanlegg - Skifte eiendom

Nesje Fort Skytebaneanlegg 

Miljøteknisk undersøkelse og risikovurdering 

Innholdsfortegnelse 

115216.9/tso 

O:\Arkiv\RAPPORT\115216.9r1.doc 

MULTICONSULT 

1. Innledning ...........................................................................................................................................3 

2. Bakgrunn.............................................................................................................................................3 

2.1 Grunnforhold .......................................................................................................................4 

2.2 Sårbare forhold i området ....................................................................................................4 

3. Utførte undersøkelser..........................................................................................................................4 

4. Generell historikk................................................................................................................................5 

5. Resultater ............................................................................................................................................5 

5.1 Resultater delområde 1-3. 200 m skytebane........................................................................8 

5.2 Resultater delområde 4-5 og 7. 100-50 m skytebane samt innskuddsområde i fjell .........12 

5.3 Resultater delområde 6. Kortholdsbane.............................................................................16 

6. Vurdering av datagrunnlag og type og mengder forurensning .........................................................19 

7. Risikovurdering.................................................................................................................................22 

8. Konklusjon........................................................................................................................................24 

9. Referanser .........................................................................................................................................24 

Tegninger 

115216.9 -1 Arealplan for hele området 

-2 Prøvetakingsplan, område 1-3, 200 m skytebane 

-3 Prøvetakingsplan, område 4-5 og 7. 100 m skytebane og innskuddsomr. i fjell 

-4 Prøvetakingsplan, område 6, Kortholdsbane 

-900 Fotobilag 

Vedlegg 

A Analysebevis, jord- og vannprøver, AnalyCen og Analytica. 

B Risikovurdering utført i henhold til SFT 99.01. 

C Resultat av XRF-målinger og koordinater av alle prøvetakingspunkt. 

D Utdrav av befaringsrapport fra Forsvarsbygg. 

9. mars 2007 Side 2 av 24



115216.9/tso 


MULTICONSULT 

1. Innledning 

Multiconsult er engasjert av Skifte Eiendom til å utføre en miljøteknisk undersøkelse på Nesje 

Fort skytebaneanlegg. 

I forbindelse med avvikling av skytefeltet ønsker Skifte Eiendom å kartlegge mulig 

forurensning i området på grunn av Forsvarets aktivitet. Forsvaret har befart skytefeltet og 

undersøkelsen av skytefeltet ble basert på opplysninger fremkommet ved den befaringen. 

Bakgrunnsinformasjon gitt av Forsvarsbygg er vist i vedlegg D. 

Nesje Fort Skytebaneanlegg består av en 200 m og 100 m skytebane samt en kortholdsbane for 

skyting med håndvåpen (30 m bane). Det har også vært en standplass for en 300 m bane som 

har hatt samme mål som 200 m banen. 

Kartleggingen som ble utført danner grunnlag for en datarapport og risikovurdering i henhold til 

SFT 99.01. Miljørisikovurderingen vurderer konsekvenser av forurensningen opp mot definerte 

miljømål og fremtidig arealbruk, som er tur- og friluftsområder. 

Denne rapporten inneholder resultatet av undersøkelsene en risikovurdering utført i henhold til 

SFT veileder 99.01. 

2. Bakgrunn 

Nesje Fort er et tidligere tysk fort og en del av Artillerigruppe Sognefjord. Etter krigen var fortet 

benyttet til opplæringsformål for Kystartilleribrigade Vestlandet fram til 1951 da hovedskytsen 

ble fjernet og fortet gikk ut av Kystartilleriets oppsetning. Det eneste som har vært i bruk i etter 

tid er skytebanene som er benyttet for Heimevernøvelser. 

Området dekker ca. 500.000 mål og det en del bygninger som tidligere har inngått i fortet. Det 

er nye overbygg på standplassene. Standplassene er overbygd og det er gulv av betong. Det 

fører en grusvei gjennom området. Se tegn. nr -1. 

Det har vært tre ulike skytebaner hvor det er benyttet handvåpen fra i alt 6 standplasser. Det er 

skutt over myr og våte (Nesjevatnet) områder inn mot kulefangervoller etablert av sand inn mot 

naturlige skråninger av fjell. Standplassene er bygd opp av steinfyllinger med grus eller 

betongdekke og tre av banene har overbygd standplass. Se fotobilag tegn nr. -900. 

200 m banen består av en standplass under tak som er bygd opp ca 2 m over myrkanten på en 

steinfylling. Deknings- og kulefangervollen befinner seg på motsatt side av Nesjevatnet. I 

området mellom standplass og dekningsvoll ble det også skutt mot et område hvor det ble 

benyttet selvanvisere. 

100 m banen består av en bakre standplass (100 m) og en fremre standplass (50 m) samt 

målområde og kulefangervoll. Det har blitt skutt med håndvåpen. 

Kortholdsbanen fremstår som en gruset plass med nylig oppført standplassbygg og 

kulefangervoll. Inn mot fjellveggen, bak det nye standplassbygget, var den tidligere 

standplassen. 

Blink for selvanviserne på 200 m banen samt standplass til blink på 100 m banen blir i dag 

benyttet av det lokale skytterlaget til f.eks jegerprøver. Det blir da benyttet skudd med blyspiss. 

Det er et område hvor det er antatt innskuddsområde i fjell. Dette området er nedsprengt for å 

føre frem veien til lager og kortholdsbanen og det er i dag lite spor etter innskudd i fjellet. 




115216.9/tso 


MULTICONSULT 

Det kan også ha foregått skyting mot mål plassert i terrenget utenfor de synlige skytevollene. Et 

slikt sted er undersøkt langs veien inn til kortholdsbanen. Området består av fjell og det er skutt 

inn i fjellveggen trolig fra standplass for 100 m banen. Man vil likevel anta at hoveddelen av 

skyting har foregått fra standplasser mot faste skytevoller innenfor de oppmerkede 

skyteområdene. Området er leid av Forsvaret. 

2.1 Grunnforhold 

Selve området er relativt flatt med små furukledde koller med lite løsmasse. Generelt skråner 

terrenget ned mot sjøen fra 100 m banen og mot vest. Høydeforskjellen er på ca 20 m. 

Området til 200 m banen består av myr og et mindre vann (Nesjevatnet) som ble kunstig 

etablert i 1940. Terrenget stiger bak kulefangervollen og går fra myrterreng til et tynt 

vegetasjonsdekke av lyng og kratt over fjell. Det er også en standplass for 300 m banen hvor det 

er skutt fra en oppfylt standplass i vestsiden av vannet mot den samme kulefangervollen som for 

200 m banen. Ved denne standplassen ble det ikke påvist løsmasser unntatt noe stein og mose. 

100 m banen er et gruslagt område over myr. Kortholdsbanen er en gruset plass hvor området 

for standplass og gammel standplass kan være skutt ut i fjell. 

Høydedragene består av stein, blokk eller bart fjell med et tynt lyng- og moselag, eller rygger av 

siltig morene. Dalsenkningene mellom er myrige og har en siltig moreneavsetning med mye 

stein. Grunnvannstanden er i terrengnivå i dalsenkningene (myrer). Det er derfor flere 

grunnvannsnivåer, et hengende i terrengnivå i myrene og et dypere ned i fjellet. 

Massen i kulefangervollene består av ensgradert grålige sand og er trolig tilførte masser. 

2.2 Sårbare forhold i området 

Det er ikke spesielt sårbare forhold ved lokaliteten, men område er et attraktivt naturområde 

som har stor rekreasjonsverdi. Området benyttes til beitemark og melkekyr drikker av vann fra 

Nesjevatnet. 

3. Utførte undersøkelser 

Undersøkelsene ble utført i uke 34. Det var sol og fint vær og ca 20 ºC under undersøkelsen. Det 

var tørt ved undersøkelsen og det var middels med vann i myrer og bekker. 

Siden området har vært benyttet til skytefelt er forurensningen overflatenær, dvs. forurensning 

er i hovedsak knyttet opp til de områdene hvor prosjektiler har slått inn i grunnen. Det ble derfor 

valgt å prøveta med handholdt utstyr for å redusere skadene ved prøvetaking. 

Alle prøver i skytevollene ble tatt med spade fra det øvre 0,1 m jordlaget. Prøvene ble tatt som 

blandprøver hvor hver blandprøve bestod av ca. 10 delprøver. Prøvene ble siktet gjennom et 4 

mm sikt og finnstoffdelen blandet i rilsanposen. Prøvespaden og sikt ble renset med tørrbørsting 

eller vann mellom hver prøvebearbeiding. Prøvene ble pakket på tette rilsanposer. 

Det ble tatt ut blandprøver som ble kontrollert med XRF. Målingen ble utført på prøve inne i en 

plastpose etter at jorden var homogenisert gjennom et 4 mm sikt. Det ble også utført XRF 

målinger direkte på grunnen der hvor det var ensgradert fin til medium sand uten for mye 

organisk innhold. 




115216.9/tso 


MULTICONSULT 

Det ble ikke utført XRF-målinger på grov masse med mye stein eller områder med mye 

vegetasjon (gress og mose). Der hvor XRF-målingene ble utført på organisk rik eller fuktig jord 

er dette markert og målingene er kun orienterende. Det er utført 106 XRF-målinger. 

Vannprøver ble tatt fra overflatevann og prøvene ble ikke filtrert i felt. I stedet ble partikler 

slemmet opp i vannet før analyse da partikkelbundet forurensning er en del av 

forurensningstransporten i overflate-/sigevann. Der hvor vannprøve er tatt fra vann eller bekker 

hvor det er organismer er analyseresultatet sammenlignet med LBRL (Lowest Biological Risk 

Limit)- verdier, mens der hvor det er tatt sigevannsprøver i små myrhull og groper er det antatt 

at det er sigevann. 

pH, TOC og ledningsevne ble ikke målt i felt grunnet mye organisk materiale i vannprøvene. 

For tungmetallanalyser er det benyttet AnalyCen sin ferdigpreparerte plastflasker på 100 ml 

og 100 ml syrevaskede glassflasker for kvikksølv. Alle vannprøvene er tatt med dykket flaske. 

Det ble tatt ut 18 stk jord- og 23 stk vannprøver fordelt på de ulike delområdene. Prøvene ble 

analysert for tungmetallene arsen, antimon, bly, kadmium, krom, kobber, kvikksølv, nikkel og 

sink. Alle analyseresultater og analysemetoder er gjengitt i analysebevis i vedlegg A. 

Alle prøvetakingspunktene ble koordinatfestet og koordinatene til hvert enkelt prøvepunkt er 

gjengitt i tabeller i vedlegg C. 

4. Generell historikk 

Skytefeltet ble opprettet under krigene og var benyttet av kystartilleriet frem til 1951. Etter det 

er kun skytebanen i området benyttet til øvelse med handvåpen. I følge grunneiers 

(oppsynsmannen) var det etter krigen deponert mye utstyr som piggtrå etc. Forhold rundt dette 

ble ikke undersøkt. Denne undersøkelsen omfatter kun de anviste områdene. 

Det er benyttet handvåpen som AG3, pistol og rifle. Det er også øvelser til jaktprøven på 

området. Skytevirksomheten er beskrevet i ”Bakgrunnsinformasjon fra Forsvaret” i vedlegg D. 

Hoveddelen av forurensning vil derfor være ved skytevoller og standplass, men det kan ikke ses 

bort fra at det også ligger prosjektilrester andre steder hvor det kan ha vært plassert tilfeldige 

mål som f.eks innskuddsområdet i fjell rett nord for 100 m. Prosjektiler kan også rikosjere (dvs. 

sprette ut igjen) vekk fra anslagsstedet, og havne bak eller ut til sidene for målet. Dette inntrer 

særlig hvis prosjektilet treffer stein, jern og/eller frossen mark. Disse prosjektilrestene vil da 

ligge spredd ut over et stort område som diffus forurensning. Ved andre skytefelt hvor det er 

bart fjell bak skytevollene, er det lett å observere prosjektiler som har rikosjert. Disse ligger 

mange titalls meter vekk fra skivene. På skytefeltet er det lyng og myr og således vanskelig å 

oppdage restene av rikosjerte prosjektiler. 

5. Resultater 

Det er valgt å dele opp resultatene fra undersøkelsen i de ulike delområdene. De ulike 

delområdene er representert ved skytebaner eller andre områder hvor det har vært forurensende 

aktivitet. 

Rapporten er delt opp slik at det som er felles for alle delområdene er samlet foran eller bak i 

rapporten, og resultatene fra de spesifikke lokalitetene er samlet i et avsnitt. 

Området for øvrig bærer preg av et område med beitende dyr hvor det er små stier, og gjerder 

for å avskilling. Det er noen bruer og stillinger bygget av kreosotholdig materiale samt 

gjerdestolper av CCA (kobber, krom og arsen) impregnert materiale. Dette ble unntatt 




115216.9/tso 


MULTICONSULT 

undersøkelsen og betraktes ikke som avfall før det evt. rives. Det er også ulike konstruksjoner 

for blinker fra enkle oppsett laget av tre til mer solide dekningskonstruksjoner av betong eller 

tømmer/jernbanesviller samt noe metall ut over overflateskrot. Dette er ikke omtalt i rapporten. 

Forklaring til tabeller. 

I resultattabellene er det verdier med uthevet, fet skrift. Dette er verdier som overskrider SFTs 

norm for mest følsom arealbruk eller naturlige bakgrunnsverdier. Likeledes er TS betegnelsen 

for tørrstoff. 

Erfaring fra undersøkelser på Syningen skytefelt tilsier at det ikke vil bli påvist høye 

konsentrasjoner av kadmium, krom, kvikksølv eller nikkel i skytefelt. Analyseresultatene for 

disse elementene er derfor utelatt i tabellene i hovedrapporten, med mindre det ble påvist 

forhøyede verdier for disse elementene. 

Antimon er et metall som benyttes i prosjektillegeringen. SFT veileder 99.01 har ikke egne 

verdier for antimon. For å ligge på den konservative siden er derfor verdier som overskrider 4,5 

mg/kg TS (EU 2004, bestem verdi), markert med fet skrift i tabellen. 

I de områdene hvor gjennomsnittsverdier gir "mening" er dette beregnet. Der hvor 

gjennomsnittet er påvirket av en prøve eller forholdene ikke er like er dette utelatt. 

Det er benyttet forkortelser for å beskrive hvor de forskjellige prøvene er tatt. Følgende 

forkortelser er benyttet: 

• STPL Standplass, dvs. området hvor det skytes fra 

• DV Dekningsvoll, dvs. område foran blinkene 

• KFV Kulefangervoll, dvs. området bak blinkene hvor prosjektiler slår inn. 

Surhetsgrad 

Surhetsgrad på sigevann i myrer har pH ned mot 3. Dette skyldes høyt innhold av organiske 

syrer fra biologisk nedbrytning, så fort vannet begynner å renne (innblanding av oksygen) øker 

pH til mellom 5 og 6. Surhetsgrad på vannet er derfor svært avhengig av om vannet står stille 

eller er i bevegelse. Vi har derfor kun målt pH på grunnvannsprøver. 

XRF-målinger 

XRF-målingene ble utført ved å rette målesonden mot prøvene i mer enn 60 sekunder eller til 

det var en måleunøyaktighet for bly på mindre enn 10 %. XRF-instrumentet ble kalibrert hver 

gang det ble skrudd på, det vil si hver morgen i felt. Ved en slik kalibrering utfører instrumentet 

en måling på baksiden av lukkemekanismen. Denne har en spesiell metallsammensetning og 

fungerer som en kalibreringsstandard. 

Målinger/readings hvor standardavviket er større enn, eller lik, selve målingen ansees som ikke 

gyldig påvist konsentrasjon tungmetall (i.p.). Det samme gjelder for ”negative verdier”. Dette 

vil kunne skje ved f.eks lave konsentrasjoner tungmetall i grunnen. Målinger hvor det ikke er 

påvist noen av tungmetallforbindelsene er ikke ført opp i tabellene. For samtlige målinger se 

vedlegg C. 

Prøver med høyt vanninnhold eller organisk materiale som mose og myr ble ikke målt med 

XRF. 




Bakgrunnsverdier 

115216.9/tso 


MULTICONSULT 

Antatte bakgrunnsverdier er vurdert ut fra jord- eller vannprøver som man antar er i ytterkant av 

områder som er direkte påvirket av skytevirksomhet. 

Jord 

Prøver fra fremste del av dekningsvollen på delområde 1-3 er antatt å representere 

bakgrunnsverdier for området. Gjennomsnittet av de to prøver (PR241 og PR242) er angitt som 

bakgrunnsverdi. 

Tabell 0a. Antatte bakgrunnsverdier i jord, tungmetaller (mg/kg TS). 

Prøvepunkt Arsen Bly Kobber Sink Antimon 

PR241 og 242



115216.9/tso 


MULTICONSULT 

5.1 Resultater delområde 1-3. 200 m skytebane 

Bruk: Standplass ligger på vestsiden av Nesjevatnet, mens målområdet 200 m ligger på 

nordøstsiden av vannet. Litt sør for målområdet, men på samme side av vannet ligger området 

for bruk av selvanviserne. Det er hovedsakelig skutt med håndvåpenammunisjon. Det er også en 

eldre 300 m standplass som ligger i den sørvestre del av vannet (den har trolig ikke vært i bruk 

på mange år). 

Vegetasjon og grunnforhold: Hele området mellom standplass og målområdet er vann og 

meget fuktig myr. Det er et tynt vegetasjonsdekket av lyng og mose over fjell. Dekningsvoll og 

kulefangervoll er bygd opp av sandige masser trolig tilført. 

Analyser: Det ble foretatt 55 stk XRF-målinger av løsmasser. Målingene ble utført på til dels 

humusholdige masser, sand og jord. Resultatene kan derfor avvike fra jordprøvene. Det ble også 

tatt ut 9 stk jord- og 9 stk vannprøver fra området som ble analysert for tungmetaller. Se tegn. 

nr. -2 for lokalisering av prøvepunkter. 

Tabell 1. Analyseresultat jordprøver, tungmetaller (mg/kg TS). 

Prøvepunkt Lok TS % Arsen Bly Kobber Sink Antimon 

PR215 STPL 200m 91 4,9 98 26 100 2,2 

PR216 STPL 200m 67 1,3 42 33 140 1,5 

PR232 Selvanv. omr 71 1,0 8.500 260 37 40 

PR241 DV 97



115216.9/tso 


MULTICONSULT 

Tabell 2. Resultatet av XRF-målinger. Kun målinger med påviste tungmetaller (mg/kg TS). 

Prøvepunkt/ 

Reading nr: 

Lok 

Analyse, 

bly 

Arsen 

Bly 

Kobber 

Sink 

Antimon 

211 STPL 200m - i.p. i.p. i.p. 133 i.p. 



215 STPL 200m 98 i.p. 126 i.p. 113 i.p. 

216 STPL 200m 42 i.p. 88 i.p. 98 i.p. 

217 STPL 200m - i.p. 69 2.072 5.033 i.p. 

218 STPL 200m - i.p. 69 i.p. 237 i.p. 


220 Selvanv. omr 3 - i.p. 664 i.p. i.p. i.p. 

221 Selvanv. omr 3 - i.p. 1.846 i.p. i.p. i.p. 

222 Selvanv. omr 3 - 317 4.972 i.p. i.p. i.p. 

223 Selvanv. omr 3 - i.p. 457 170 i.p. i.p. 

224 Selvanv. omr 3 - 246 4.699 i.p. i.p. 62 


226 Selvanv. omr 3 - 139 1.617 i.p. i.p. i.p. 



229 Selvanv. omr 3 - i.p. 614 112 i.p. i.p. 



232 Selvanv. omr 3 8.500 i.p. 3.565 165 i.p. 101 

233 DV - i.p. 90 i.p. i.p. i.p. 

234 DV - i.p. 135 i.p. i.p. i.p. 

236 DV - i.p. 108 i.p. i.p. i.p. 

238 DV - i.p. 139 i.p. i.p. i.p. 

239 DV - i.p. 91 i.p. i.p. i.p. 

241 DV 44 i.p. 103 i.p. i.p. i.p. 

242 DV 33 i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. 

246 KFV 9,3 i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. 

250 KFV 270 i.p. 375 i.p. i.p. i.p. 

251 KFV - i.p. 1.527 i.p. i.p. 225 

252 KFV - i.p. 108 i.p. i.p. i.p. 

253 KFV - i.p. 275 i.p. i.p. i.p. 

254 KFV 4.300 i.p. 1.454 148 i.p. 185 

255 KFV - i.p. 1.265 i.p. i.p. 92 

256 KFV - i.p. 957 i.p. i.p. 136 

257 KFV - 113 1.380 119 i.p. i.p. 

258 KFV 2.600 i.p. 1.429 200 i.p. 146 




Forts. tabell 2. 

Prøvepunkt/ 

Reading nr: 

115216.9/tso 


Lok 

Analyse, 

bly 

Arsen 

Bly 

MULTICONSULT 

Kobber 

Sink 

Antimon 

259 KFV - i.p. 491 141 i.p. i.p. 

260 KFV - i.p. 1.014 i.p. i.p. i.p. 

261 KFV - i.p. 953 i.p. i.p. i.p. 

Aksept 

kriterier 

--- --- 25 1.000 400 800 25 

SFTs norm --- --- 2 60 100 100 --- 

• Verdier over beregnede akseptkriterier for området er merket med uthevet skrift. 

Tabell 3. Analyseresultat av sigevannsprøver, tungmetaller (µg/liter) 

Prøvepunkt Lok Arsen Bly Kobber Sink Antimon 

V43 (Stillestående) Ved selvanviser 4,9 1.700 630 250 20 

V44 (Stillestående) Ved selvanviser 0,8 270 78 56 3,4 

V45 (Stillestående) Ved selvanviser 0,9 360 130 230 8,5 

V46 (Stillestående) Mellom 

selvanv. og DV 

0,6 95 30 8,6 1,3 

V47 (Stillestående) Nedstrøms DV 1,6 140 52 52 2,2 

V48 (Stillestående) Nedstrøms DV 0,5 16 11 9,1 2,1 

V49 (Stillestående) Nedstrøms DV 1,5 78 40 36 2,3 

V50 (Stillestående) Ved KFV 0,6 2.200 490 120 19 

V51 (Stillestående) Ved KFV 0,6 9,8 10 18 100 

--- --- 125 150 2.500 3.000 

--- 10 10 100 --- 5 

9. mars 2007 Side 10 av 24 

---



MULTICONSULT 

Forurensningsgrad og mengder: Det påvises kraftig bly forurenset jord i området for 

selvanvisere samt nordlige del av kulefangervollen. Forurensningen er med andre ord 

konsentrert i områdene ved blinker og skytevollene. Se kart nr -2. Det påvises en del 

prosjektilrester. Innholdet av metaller er derfor større enn analysene viser. 

Det ble tatt en XRF-måling av gamle hylser i humus rett foran standplass, nedenfor 

steinfyllingen (Måling/reading nr. 217). Målingen påviste kraftig kobber- og sinkinnhold. Det er 

relativt store avvik mellom XRF-målinger og lab analyser. 

Vannprøve fra området viser kraftig avrenning av bly og kobber i samtlige vannprøver analysert 

med unntak av de to prøvene V48 og V51. Verdiene overskrider både akseptkriteriet for 

sigevann, LBRL og drikkevannsforskriften 

Ved den gamle standplassen for 300 m banen er det til dels stor utlekking av kobber trolig fra 

tomhylser som ligger nede i fyllingen. 

Konsentrasjonene varierer om prøvene er tatt i stille vannspeil eller i sig med større hastighet. 

Konsentrasjonen av bly overskrider stedvis kravet til drikkevann og beregnet akseptkriterium. 

Innholdet av bly og kobber i sigevannet er i klasse V i henhold til ferskvannsstandarden. Se 

tabell 3. Siden prøvene er tatt av stillestående vann i myrsig er målte verdier ikke direkte 

sammenlignbare med ferskvannstandarden eller LBRL, men det gir en indikasjon på om det 

foregår utlekking. 

Det ble observert mye tomhylser i bunn av fyllingen ved standplassen, men standplassområdene 

defineres som rene. Den høye kobberverdien skyldes mest sannsynlig tomhylsene. 

De områdene som er forurenset er ved selvanvisere og i deknings- og kulefangervollen. 

Området med selvanvisere utgjør ca 100 m 2 og det er et tynt løsmasselag over fjell. I dette 

området er det derfor antatt at løsmassen ned til 0,25 m (dvs. fjell) er forurenset dvs. det er ca 25 

m 3 med blyforurenset masse i dette området. 

I dekningsvollen er det påvist moderate blyverdier, men det observeres stedvise spor etter 

prosjektiler slik at innholdet er høyere enn det analysene viser. Siden vollen er bygd opp av sand 

er midlere penetrasjonsdybde antatt til 0,5 m. Det antas derfor at de øvre massene i et areal på 

150 m 2 er blyforurenset ned til ca 0,5 m. I kulefangervollen er det et område på 350 m 2 som er 

forurenset ned til 0,5 m under terreng. Dette gir til sammen ca 275 m 3 med blyforurenset masse. 

Prosjektilene var lite fragmentert. 

Det er påvist blyforurensning over akseptkriteriet samt at det er avrenning av tungmetaller, slik 

at det bør utføres tiltak med fjerning av masse eller tildekking. 

Banen er i bruk og tiltak må sees i sammenheng med fremtidig arealbruk. 

115216.9/tso 


9. mars 2007 Side 11 av 24



115216.9/tso 


MULTICONSULT 

5.2 Resultater delområde 4-5 og 7. 100-50 m skytebane samt innskuddsområde i fjell 

Bruk: Den bakre 100 m standplassen er et grusbelagt platå bak ”aggregathuset” sør for 

Nesjevatnet. Den fremre 50 m standplassen ligger i skyteretningen langs veien som går ut i 

myra mellom 100 m og målområdet. Standplassen er en grusfylling og er blitt benyttet til 

skyting med håndvåpen. 

Vegetasjon og grunnforhold: Hele området mellom standplass og målområdet er meget våt 

myr. Myren er oppdemt. 100 m standplass er opparbeidet og støpt, mens 50 m standplassen er 

en oppfylt grusplass i myra. 

Målområdet er en opparbeidet voll bestående av sand og grus. Det står rester av skivestativer 

foran kulefangervollen. På toppen av kulefangervollen er det videre vegetasjonsdekke av lyng, 

kratt og mose. Vollen er bygd opp av ensgradert sand som trolig er tilført. 

Analyser: Det ble foretatt 26 stk XRF-målinger av løsmasser. Målingene ble utført på til dels 

humusholdige masser, sand og jord. Resultatene kan derfor avvike fra jordprøvene. Det ble også 

tatt ut 5 stk jord- og 10 stk vannprøver fra området som ble analysert for tungmetaller. Se tegn. 

nr. -3 for lokalisering av prøvepunkter. 



PR269 STPL 50m 95



115216.9/tso 


MULTICONSULT 


Prøvepunkt/ 

Reading nr: 

Lok 

Analyse, 

bly 

Arsen 

Bly 

Kobber 

Sink 

Antimon 

265 STPL 100m - i.p. 93 i.p. i.p. i.p. 



269 STPL 50m 8,8 i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. 

270 DV - i.p. 92 i.p. i.p. i.p. 

271 DV - i.p. 122 i.p. i.p. i.p. 

273 DV 17 i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. 

274 KFV - i.p. 273 i.p. i.p. i.p. 

277 KFV 65 i.p. 154 i.p. i.p. i.p. 

278 KFV - i.p. 397 i.p. i.p. i.p. 

281 KFV 440 i.p. 264 i.p. i.p. i.p. 

282 KFV - i.p. 1.970 i.p. i.p. 185 

283 KFV - i.p. 1.388 i.p. i.p. 108 

284 KFV - i.p. 108 i.p. i.p. i.p. 

285 KFV - i.p. 246 i.p. i.p. i.p. 

286 KFV - i.p. 100 i.p. i.p. i.p. 

287 KFV - i.p. 213 i.p. i.p. i.p. 

Aksept 

kriterier 

--- --- 25 1.000 400 800 25 

SFTs norm --- --- 2 60 100 100 --- 


9. mars 2007 Side 13 av 24




115216.9/tso 


MULTICONSULT 


V52 (3 l/sek) Bekk fra 

Nesjevatnet mot 

200 m banen 



MULTICONSULT 

Området ved standplassene betegnes som rene. Det påvises ikke tungmetaller i analysene fra 

kulefangervollen, men på grunn av mange synlig prosjektiler mener Multiconsult at massen er 

forurenset. Vi tror at lave målte verdier kan ha sammenheng med at prosjektilen var lite 

fragmenterte. Det antas at prosjektilene har penetrert ca 0,5 m ned i grunnen. Området utgjør ca 

300 m 2 som totalt gir 150 m 3 med blyforurenset jord. Forurenset masse bør fjernes eller 

tildekkes. Området er i bruk og tiltak må sees i sammenheng med fremtidig arealbruk. 

115216.9/tso 


9. mars 2007 Side 15 av 24



115216.9/tso 


MULTICONSULT 

5.3 Resultater delområde 6. Kortholdsbane 

Bruk: Skytebanen ligger like nord for 100 m banen og består av en gruset plass med 

kulefangervoll og nylig oppført standplassbygg. Bak det nye standplassbygget er en gammel 

standplass mot den utsprengte fjellveggen. Skytebanen er blitt benyttet til skyting med 

håndvåpen fra ca 30 m. Dekningsvollen er bygd opp av ensgradert sand som trolig er tilført. 

Vegetasjon og grunnforhold: Hele området mellom standplass og målområdet er oppfylt og 

gruset. Deler av området er nedsprengt i fjell. 

Målområdet er en opparbeidet voll bestående av sand og grus. Det er ikke skivestativer eller 

dekningsvoll foran kulefangervollen. På toppen av kulefangervollen er det videre 

vegetasjonsdekke av lyng, kratt og mose. 

Analyser: Det ble foretatt 23 stk XRF-målinger av løsmasser. Målingene ble utført på sand og 

grusmasser. Det ble også tatt ut 4 stk jord- og 2 stk vannprøver fra området som ble analysert 

for tungmetaller. Se tegn. nr. -4 for lokalisering av prøvepunkter. 



PR292 STPL 98



115216.9/tso 


MULTICONSULT 


Prøvepunkt/ 

Reading nr: 

Lok 

Analyse, 

bly 

Arsen 

Bly 

Kobber 

Sink 

Antimon 

292 STPL 55 i.p. 110 i.p. i.p. i.p. 

293 KFV - 156 3.599 252 i.p. 168 

294 KFV - 176 1.954 120 i.p. 70 

295 KFV - i.p. 803 i.p. i.p. i.p. 

296 KFV 5.400 275 4.958 1.167 264 294 

297 KFV - 447 8.203 549 i.p. 659 

298 KFV - 387 10.003 310 i.p. 790 

299 KFV - 78 1.803 2.085 527 75 

300 KFV - i.p. 4.155 254 i.p. 270 

301 KFV - 213 2.993 210 i.p. 158 

302 KFV - i.p. 1.305 139 i.p. i.p. 

303 KFV 7.800 139 6.044 326 i.p. 509 

304 KFV - 210 2.581 179 i.p. 102 

305 KFV - 118 1.243 i.p. i.p. i.p. 

306 KFV - i.p. 385 i.p. i.p. i.p. 

307 Gammel STPL - i.p. 102 i.p. i.p. i.p. 

308 Gammel STPL - i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. 

309 Gammel STPL - i.p. 117 i.p. i.p. i.p. 

310 Gammel STPL 43 i.p. 76 i.p. i.p. i.p. 

Aksept 

kriterier 

--- --- 25 1.000 400 800 25 

SFTs norm --- --- 2 60 100 100 --- 




V59 (3 l/sek) Bekk oppstr. 

bane 

V60 (3 l/sek) 

Ferskvannsstandarden 

Klasse II 

Bekk oppstr. 

bane 

Klasse III 

Klasse IV 

Klasse V 

Akseptkriterium 

sigevann 

Drikkevannsforskriften 

--- --- 

100 

--- --- 125 150 2.500 3.000 

--- 10 10 100 --- 5 

9. mars 2007 Side 17 av 24 

---



MULTICONSULT 

Forurensningsgrad og mengder: Det påvises jord i kulefangervollen som viser kraftig 

grunnforurensning av arsen, bly, kobber og antimon. Se kart nr. -4. Det påvises en del 

prosjektilrester i kulefangervollen. Innholdet av metaller i det området er derfor større enn 

analysene viser. Det påvises ikke grunnforurensning over akseptkriteriene ved standplassene. 

Vannprøvene som ble tatt i bekken oppstrøms banen og viser at innholdet av bly i vannet er i 

klasse V i henhold til ferskvannsstandarden. Se tabell-10. Konsentrasjonen av bly og kobber 

overskrider LBRL - verdiene. 

Området som er forurenset er ca. 350 m 2 og det antas at jorden ned til minimum ca. 0,5 m dybde 

er forurenset, dvs. totalt ca. 175 m 3 . Massen må fjernes eller tildekkes. 

Området er i bruk og tiltak må sees i sammenheng med fremtidige arealbruk. 

115216.9/tso 


9. mars 2007 Side 18 av 24



115216.9/tso 


MULTICONSULT 

6. Vurdering av datagrunnlag og type og mengder forurensning 

Det ble tatt ut relativt mange prøver fra området og analyseresultatene danner således et 

grunnlag hvor det kan ses på gjennomsnittsverdier for de ulike områdene. 

I kulefangervollene ble det påvist prosjektiler og analysene viste at jorden er forurenset av bly, 

kobber og antimon. Ved analysene frasiktes materiale større enn 2 mm slik at om det kommer 

med fragmenter av prosjektiler, vil det være svært avgjørende for analyseresultatet. Det må 

derfor antas at tungmetallinnholdet i skytevollene er høyere enn analysene viser. Analysene fra 

skytevollen viser at antimon-, kobber- og blykonsentrasjonene er høyere enn henholdsvis 25, 

400 og 1.000 mg/kg TS. 

I områdene ved standplass er det kun påvist jord med svakt forhøyet konsentrasjon av kobber, 

sink og bly opptil 2-3 ganger SFTs norm for mest følsom arealbruk. Dette kan skyldes bly 

avrivning (blydamp) ved skudd og avrenning av kobber og sink (messing) fra hylser. 

I mellomområdene og rundt skytebanene finner man diffus forurensning og analyseresultatene 

vil være svært avhengig av om det ligger prosjektilrester der hvor prøven ble tatt. Det påvises 

generelt ikke høye tungmetallkonsentrasjoner, men noen "slengere" som har konsentrasjoner 

opp til 2-3 ganger SFTs norm for mest følsom arealbruk. 

Utlekkingspotensialet (lang tid, 100 til flere 1000 år) er bestemt av mengden tungmetaller som 

ligger i grunnen. Grad av fragmentering etc. vil påvirke utlekkingshastigheten, men med den 

store mengden prosjektiler som forefinnes i dekningsvollene vil det være et stort 

utlekkingspotensial i mange hundre år fremover uansett fragmenteringsgrad. 

9. mars 2007 Side 19 av 24



Tabell 10. Sammenstilling av påvist forurensning. 

MULTICONSULT 

Lok Hvilken forurensning Merknader 

Standplass, 

200 m 

Målområde, 200 

m. Skive- 

/dekningsvoll og 

kulefangervoll 

Selvanviserområde 

Gammel 300 m 

standplass 

100, 50 m 

standplass og 

innskuddsområde 

i fjell 

Skivestativ og 


100 m bane 

115216.9/tso 


Standplass ligger ca 2 m over myrnivået på en 

steinfylling. Området har standplassoverbygg. 

Det påvises ikke grunnforurensning over 

akseptkriteriene i området rett foran og i fyllingen 

med unntak av en XRF-måling på tomhylser i 

humus. 

Området ansees som ikke forurenset. 

Målområde med skivegrav (dekningsvoll) og 

kulefangervoll. Områdene består av grov sand. 


akseptkriteriene i dekningsvollen, men det 

observeres prosjektiler. Deler av vollen er derfor 

forurenset. 

Det påvises kraftig bly og kobberforurensning i 

vestlige (enden av) kulefangervollen hvor 

skytebelastningen har vært størst. 

Det er ca 250 m 3 med forurenset masse i dette 

området. 

Området ligger ved vannkanten (myrkanten) til 

Nesjevatnet. Skivestativene står i våt myr. 

Det påvises blyforurensning over akseptkriteriene 

i dette området. 

Det påvises ca 25 m 3 med forurenset masse i dette 

området. 

Det påvises avrenning av kobber og bly fra 

området. Det er lite løsmasser så dette er trolig fra 

tomhylser som ligger nede i myra. 

Området anses som ikke forurenset. 


akseptkriteriene i områdene. 


Noe tungmetallforurensning nord/syd/øst/vest i 

kulefangervollen. Forurensningen består 

hovedsakelig av bly og antimonforurensede 

masser. 

Det påvises ca 150 m 3 med forurenset masse i 

dette området. 

9. mars 2007 Side 20 av 24 

--- 

--- 

--- 

Kun vannprøver tatt. 

--- 

Forurensning kun 

påvist ved XRFmålinger, 

men det 

observeres 

prosjektiler i massen 

og død vegetasjon.



MULTICONSULT 


Gammel og ny 

standplass, 

kortholdsbane 

Kulefangervoll, 

kortholdsbane 

115216.9/tso 



akseptkriteriene i områdene. 


Det er kraftig tungmetallforurensede masser i 

kulefangervollen. 

Det påvises ca 175 m 3 med forurenset masse i 


9. mars 2007 Side 21 av 24 

--- 

---



115216.9/tso 


MULTICONSULT 

7. Risikovurdering 

Det er utført en risikovurdering i henhold til SFT veileder 99.01 hvor det ble beregnet hvor mye 

forurensning det kan (stedsspesifikke akseptkriterier) aksepteres i grunnen uten at det medføre 

helse- eller spredningsfare ved fremtidig arealbruk. Vurderingen er todelt, en vurderer helsefare 

for brukerne av området, samt en spredningsvurdering som ser på om forurensning kan spre seg 

og medføre konsekvenser for vannlevende organismer i vassdrag nedstrøms. Risikovurderingen 

legger til grunn fremtidig arealbruk og estimerer eksponeringstider og -veier ut fra en 

konservativ betraktning. 

Det er beregnet akseptkriterier (helsefare) for følgende arealbruk: 

• Tur- og friluftsområde, hvor det er noe inntak av drikkevann fra bekker, bær, fisk og vilt i 

området. 

Området er undersøkt og forurensningen er i hovedsak knytter opp til skytevoller i 3 

delområder. Ut over det kan det ha vært diffust nedslag av prosjektiler fra militær virksomhet og 

jakt over hele området. 

Tidligere treffanalyser utført av Forsvaret (6 skytefelt) har vist at mer enn 99 % av alle skudd 

treffer skyteskivene og prosjektilene havner i skytevollen bak blinkene. De resterende 

prosjektiler havner som diffust nedslag over et større område. Disse prosjektilene (mindre enn 1 

%) ligger spredd over et stort område og det er meget liten fare for at personer kommer i 

kontakt med prosjektilrestene. Det er også et område rundt blinker hvor det kan være diffust 

nedslag fra prosjektiler som rikosjerer og spres enten bak eller til siden for skytevollene. Dette 

er spesielt utbredt når det er frossen mark uten snø. 

Kommer man i kontakt med prosjektilrester i de diffuse områdene vil eksponeringstiden være 

meget kort og dette vil gi høye akseptkriterier. Forurensningsproblematikken knytter seg derfor 

opp mot masser ved standplass, fangvoller og områder hvor prosjektiler har landet. I 

risikovurderingen har vi derfor benyttet en modell hvor det kun sees på disse områdene og det 

er antatt at påvirkningen fra området med diffust nedslag er så liten at den kan neglisjeres i 

denne sammenheng. 

Det er for spredningsmodellen beregnet spredning av forurensning og tatt hensyn til 

vannlevende organismer i vassdrag nedstrøms, fisk, alger og krepsdyr. Det er ikke vann eller 

bekker i skyteområdet som er store nok til at de huser fisk, slik at eksponering til fisk vil være i 

vassdrag noe lenger nedstrøms. Risikovurderingen er gjengitt i sin helhet i vedlegg B. 

Miljømål 

Følgende miljømål er derfor definert for lokaliteten: 

a. Forurensning skal ikke medføre helsefare for brukere av området, turfolk, jegere eller 

andre som har lengre opphold på området. 

b. Det skal ikke være spredning av forurensning som påvirker vassdrag nedstrøms slik at det 

har konsekvenser for vannlevende organismer. 

c. Det skal ikke være forurensning som kan tas opp av planter, biller og mark slik at 

miljøgifter spres oppover i næringskjeden. 

Risikovurderingen vurderer helse- og spredningsfare samt hensynet til planter og dyr. De 

laveste verdiene legges til grunn for de totale akseptkriteriene. 

9. mars 2007 Side 22 av 24



Tabell 11. Beregnede totale akseptkriterier uorganiske forbindelser, mg/kg TS 

115216.9/tso 


Arsen Bly Kobber Sink Antimon 

Friluftsområde 25 1.000 400 800 25 

MULTICONSULT 

Risikovurderingen viser at det i skytevollene er konsentrasjoner som overskrider 

akseptkriteriene og her bør det utføres tiltak for å redusere avrenning samt hindre direkte 

eksponering ved hudkontakt og opptak i bær og "grønnsaker" (vekster som tas opp i dyr). 

I områdene utenom skytebanene viser risikovurderingen at påviste verdier er under 

akseptkriteriene. Det er områder hvor det påvises mye hylser og prosjektil fragmenter på 

overflaten. Disse bør fjernes for å hindre fremtidig avrenning. 

Det påvises mye tungmetaller i sigevann rett nedstrøms skytebanene. Dette er avrenning fra 

masse i skytevollene og fra de diffuse områdene. Sigevannet er ikke akutt giftig, men det gir en 

tilførsel av forurensning til vassdraget. Dog vil fortynningen i bekken være stor slik at før 

vannet når vassdrag/sjøen med fisk er konsentrasjonene under LBRL - verdier for vannlevende 

organismer. For å redusere avrenningen på sikt bør forurenset masse i skytevollene fjernes eller 

isoleres slik at de ikke kommer i kontakt med vann og medfører avrenning av løste tungmetaller 

9. mars 2007 Side 23 av 24



115216.9/tso 


MULTICONSULT 

8. Konklusjon 

Undersøkelsen har påvist at det er sterkt bly og kobber forurensning i skytevollene og hvor det 

har stått blinker. Dette utgjør et areal på ca 1.250 m 2 og det er i størrelsesorden 600 m 3 med 

sterkt forurenset masse. Det er avrenning fra massen slik at det bør utføres tiltak ved fjerning 

eller tildekking av forurenset masse. 

Området er et område med lav tilgroing og det vil ta mange år før sår i landskapet er tilgrodd 

med gress og trær. Omfattende graving og transport i området vil derfor ødelegge vegetasjonen 

og øke avrenningen av tungmetaller. Multiconsult mener derfor at tiltak bør utføres i 

sammenheng med endret arealbruk/utbygning slik at terrenginngrep reduseres til et minimum. 

Det er også daglig bruk av skytebanen slik at tiltak må sees i sammenheng med den bruken 

områdene skal ha i fremtiden. 

Likeledes bør det utføres noe mer undersøkelser på hvilke tiltak som egner seg best i myr; 

drenering av myrer for å øke tilveksten av vegetasjon (og dermed redusert eksponering) eller 

neddykking for å redusere oksidasjon/utlekking av tungmetaller. 

Grunnlaget for å anbefale tiltak baserer seg på jordprøver og XRF - målinger samt 

observasjoner av mye prosjektiler og områder med død vegetasjon som mest sannsynlig skyldes 

høyt innhold av tungmetaller. Tiltak er ikke vurdert ut fra vannprøver, men disse er kun benyttet 

som en indikasjon på om det er avrenning fra området. 

9. Referanser 

Forsvarsbygg (2006). Befaringsrapport, Forsvarsbygg 141351 Nesje Fort Skytebaneanlegg. 

Tilstandsvurdering i forbindelse med utrangering. Datert 30.06.2006. 

SFT (1999). Veiledning om risikovurdering av forurenset grunn. SFT veileder TA 1629/99. 

Forsvarsbygg Miljø (2006). Standard for miljøutredning i utrangerte skyte- og øvingsfelt, del 1. 

Metodikk ved kartlegging av forurensning fra ammunisjonsbruk. Datert april 2006. 

Voie, Strømseng, Johnsen, Longva (2004). Veileder for avhending av skytebaner og øvingsfelt- 

del I Tungmetaller. FFI/Rapport-2004/12345. Datert 2004/11/08. 

Forsvarsbygg (2004). Håndbok for skyte- og øvingsfelt. Datert 2004/07. 

NITON (2004). NITON XLp 700 Series. Environmental analyzer. User’s guide. Part Number 

500-906, Version 4.2. 

SFT (1997). Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. SFT veileder TA 1468/1997. 

SFT (1997) Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. SFT veileder Ta-1467/1997 

Helsedepartementet (2001). Forskrift om vannforsyning og drikkevann 

(Drikkevannsforskriften). Datert 2001-12-04 nr 1372. 

Rais 2006 

9. mars 2007 Side 24 av 24

Tegnforklaring 

#* Vannprøve 

!( Jordprøve 

X Målepunkt XRF 

Ekvidistanse: 20 meter 

Kartgrunnlag: N50 

F 

Avgrensning skytefelt 

0 100 200 300 400 500 

m 

Nesje 

E E E 

* 

E E 

#* #*#*#*#*#* #*#* 

XX 

XX 

X X XXX 

#* XXXXXXX 

XX 

#*#* #* 

#* #*#*#* #* #* 

#* 

#* #* 

#* #* 

X 

X 

XX 

XXXXXX !(!( 

!(!( !( 

!( 

!( 

XXX 

X XXXX 

!(!( 

!( 

!( !( 

!( 

!( !(!( 

!(!( 

Rev. 

Beskrivelse 

haugen 

E E E E E 

haugen 

Lars- 

Hoffsveien 1 - Pb. 265 Skøyen - 0213 Oslo 

Tlf. 22 51 50 00 - Fax: 22 51 50 01 

Veslevadet 

MULTICONSULT Dato 

Setevika 

Svid- 

Storedyttinga 

AREALPLAN FOR HELE OMRÅDET 

SKIFTE EIENDOM 

MILJØTEKNISK UNDERSØKELSE 

NESJE FORT SKYTEBANEANLEGG 

! 

Høgehaugen 

24.11.2006 

Konstr./Tegnet 

VM 

Kontrollert 

CSF 

Godkjent 

TSO 

Oppdrag nr. Tegning nr. 

Rev. 

115216 115216.9-1 

0 

± 

Skorstjørna 

Dato 

Tegn. Kontr. Godkj. 

Orginalformat 

1:15 000 

Tegningens filnavn 

115216-9-1.mxd 

Målestokk 

1:15 000 

Fag 

Miljø 

* 

Geit- 

tjørna 

Lang

V64 

#* 

#* V65 


Vannprøve 

#* < 2,99 mikrogram/liter 

#* > 2,99 mikrogram/liter 

Jordprøve 

!( < 1200 milligram/kg 

!( > 1200 milligram/kg 

Målepunkt XRF 

< 1200 milligram/kgV61 

#* 

> 1200 V62 milligram/kg 

#* 

Ekvidistanse: V63 5 meter 

Kartgrunnlag: #* N5-raster 

X 

X 

STANDPLASS 

300 M 

0 10 20 30 40 50 

m 

X 

X 

X 

X XX X 

XX 

X 

215216 

!(!( 

X 

X 

V52 

#* 

X 

X X 

V43 

#* 

X 

X 

X 

X 

X 

X 

X 

X 

X 

X 

X 

X 

V46 

#* 

V44 

#* V45 

#* 

232 

!( 

X 

X 

XX XX 

X 

X XXX X #* 

#* 

#* 

!( 

#* 

#* 

#* 

!( 

#* #* !( !( 

V53 

310 

!( 

V59 

V54 

269 

292 

!( 

V55 

V60 

311 

!( V56 

303 

296!( 

Beskrivelse 

!( 

273 

PRØVETAKINGSPLAN, OMRÅDE 

V58 V57 2811-3 

277 

200 M SKYTEBANE 

Rev. 

STAND- 

PLASS 



Tlf. 22 51 50 00 - Fax: 22 51 50 01 

X 

X 

X 

X 

X 

X X 

X 

X X 




X 

X 

X 

MYR 

INNSKUDDS- 

OMRÅDE 

X 

X X 

X 

X 

V48 

#* 

MYR 

V47 

#* 

MÅL- 

OMRÅDE 

#* 

#* 

!( 

#* 

!( 

V50 

258 

!( 

242 

254 

!( V51 

241 

250 

!( 

246 

V49 !( 

X 

X 

X 

± 

X 

X XX 

X X 

X 

X 

X 

X 

X 

X 

X 

X 

X X 

X 

X X X 

Dato 


Orginalformat 

1:2 000 


115216-9-2.mxd 

Målestokk 

1:2 000 

Fag 

Miljø 

24.11.2006 


VM 

Kontrollert 

CSF 

Godkjent 

TSO 


Rev. 

115216 115216.9-2 

0

#* 

#* V65 

V63 

#* 


Vannprøve 

V62 

#* 



Jordprøve 




X 

X 


Kartgrunnlag: N5-raster 

< 1200 milligram/kg 

> 1200 milligram/kg 

0 10 20 30 40 m 

Rev. 

V61 

#* 

Beskrivelse 

BEKK 

V52 

#* 

X 

X 

X 

X 

V53 

#* 

STANDPLASS 


Tlf. 22 51 50 00 - Fax: 22 51 50 01 

TJERN 


STAND- 

PLASS 

X 

V54 

#* 

PR269 

!( 

V55 

#* 

X 

X X 

V58 

#* 

PRØVETAKINGSPLAN, OMRÅDE 4-5 OG 7 

100 M SKYTEBANE OG INNSKUDDSOMR. I FJELL 




X 

V57 

#* 

X 

X 

X 

X 

X 

X 

X 

X 

X 

X 

PR311 

!( 

V56 

#* 

X 

X 

X 

X 

X 

X 

X 

X 

PR310 

!( 

X 

X 

PR273 

!( 

PR281 

PR277 !( 

!( 

24.11.2006 


VM 

Kontrollert 

CSF 

Godkjent 

TSO 


Rev. 

115216 115216.9-3 

0 

X 

± 

X 

SKUTT I FJELL 

X 

X X 

MÅLOMRÅDE 

X 

PR292 

!( 

X XX 

X 

X 

X 

PR296 

!( 

Dato 


Orginalformat 

1:1 200 


115216-9-3.mxd 

Målestokk 

1:1 200 

Fag 

Miljø 

X 

X 

X 

!( 

X X 

XX 

#* 

X 

#*

#* 

X 

!( 

X 

X 

X 

X 

X 

X 

X 

V56 

#* 

PR273 

Tegnforklaring !( 

X 

X 

X 

X 

X 

X 

X 

X 

X 

X 

Vannprøve 

#* 

PR281 

< 2,99 mikrogram/liter !( 

#* > PR277 2,99 mikrogram/liter 

!( 

Jordprøve 




X 

X 



0 5 10 15 

m 

X 

X 

GAMMEL STANDPLASS 



PR310 

!( 

X 

X 

X 

Rev. 

X 

X 

X 

X 

X 

PR292 

!( 

STANDPLASS 

Beskrivelse 

X 

X X 

X 


Tlf. 22 51 50 00 - Fax: 22 51 50 01 

X 

PR296 

!( 

PRØVETAKINGSPLAN, OMRÅDE 

KORTHOLDSBANE 

X 

X 


X 

X 

X X 

MÅLOMRÅDE 

X 

PR303 

!( 




X 

V59 

#* 

X 

V60 

#* 

24.11.2006 


VM 

Kontrollert 

CSF 

Godkjent 

TSO 


Rev. 

115216 115216.9-4 

0 

± 

Dato 


Orginalformat 

1:500 


115216-9-4.mxd 

Målestokk 

1:500 

Fag 

Miljø

FOTOBILAG Tegningens filnavn 

tegning nr 900.doc 



NESJE FORT SKYTEFELT 

MULTICONSULT 


Tlf. 22 51 50 00 - Fax: 22 51 50 01 

Dato 

30. november 2006 

Oppdrag nr. 

115216.9 


csf 

Tegning nr. 

Z:\115000\115216 Undersøkelse av skytefelt i Norge\05_Rapporter\Nesje Fort\tegning nr 900.doc 

900 

Delområde 2. Målområde 

for 200 m banen. 

Skivegrav foran skytevoll. 

Delområde 2. 

Standplassområdet. Bildet er 

tatt av Forsvarsbygg. Også 

vist i vedlegg D. 

”Bakgrunnsinformasjon fra 

Forsvarsbygg”. 

Rev. Beskrivelse Dato Tegn. Kontr. Godkj. 

Original format 

Målestokk 

Kontrollert 

Fag 

Miljøgeologi 

Godkjent 

Rev.






MULTICONSULT 


Tlf. 22 51 50 00 - Fax: 22 51 50 01 

Dato 


Oppdrag nr. 

115216.9 


csf 

Tegning nr. 


900 

Målestokk 

Kontrollert 

Delområde 5. Målområdet sett 

fra bakre standplass (100 m 

hold). Fremre standplass (50 m 

hold) sees midt i bildet. 

Bildet er tatt av Forsvarsbygg. 

Også vist i vedlegg D. 



Delområde 6. 

Kortholdsbanen sett fra 

standplassen. 

Bildet er tatt av 

Forsvarsbygg. Også 

vist i vedlegg D. 

”Bakgrunnsinformasjo 

n fra Forsvarsbygg”. 



Fag 

Miljøgeologi 

Godkjent 

Rev.

Nesje Fort skytefelt 

Forslag til tiltak 

Innholdsfortegnelse 

115216.9/tso 


MULTICONSULT 

1. Innledning ...........................................................................................................................................3 

2. Bakgrunn.............................................................................................................................................3 

2.1 Grunnforhold .......................................................................................................................3 

2.2 Sårbare forhold i området ....................................................................................................3 

3. Resultatet av undersøkelsene ..............................................................................................................4 

4. Tiltak ...................................................................................................................................................6 

5. Konklusjon..........................................................................................................................................8 

6. Referanser ...........................................................................................................................................9 

Tegninger 

115216.9 -1 Arealplan for hele området 

-5 Område 1-3, 200 m skytebane 

-6 Område 4-5 og 7. 100 m skytebane og innskuddsomr. i fjell 

-7 Område 6, Kortholdsbane 

-900 Fotobilag 




115216.9/tso 


MULTICONSULT 

1. Innledning 

Multiconsult har utført en miljøteknisk undersøkelse på Nesje Fort skytefelt. Undersøkelsen er 

gjengitt i Multiconsult rapport 115216.9-1. 

Det er i alt 3 større delområder som ble undersøkt og det er på grunnlag av resultatet av 

undersøkelsene utarbeidet en risikovurdering i henhold til SFT 99.01. Miljørisikovurderingen 

vurderer konsekvenser av forurensningen opp mot definerte miljømål og fremtidig arealbruk, 

som er tur- og friluftsområder. 

Påvist forurensning overskrider de beregnede stedsspesifikke akseptkriteriene og det må 

utføres tiltak for å redusere helse- og spredningsfaren. 

Denne rapporten inneholder skisse til tiltak for å redusere konsekvenser fra forurensning. 

2. Bakgrunn 

Nesje Fort er et tidligere tysk fort og en del av Artillerigruppe Sognefjord. Området dekker ca. 

500.000 mål og det en del bygninger som tidligere har inngått i fortet. Det har vært tre ulike 

skytebaner hvor det er benyttet handvåpen fra i alt 6 standplasser. 

Det er skutt over myr og våte (Nesjevatnet) områder inn mot kulefangervoller etablert av sand 

inn mot naturlige skråninger av fjellulike skytebaner. Standplassen er bygd opp av 

steinfyllingen med grus eller betongdekke og tre av de er overbygd. For mer detaljert 

beskrivelse se datarapport 115216.9-1. Se også fotobilag tegn nr. -900. 

2.1 Grunnforhold 

Selve området er relativt flatt med små furukledde koller med lite løsmasse. Generelt skråner 

terrenget ned mot sjøen fra 100 m banen og mot vest. Høydeforskjellen er på ca 20 m. 

Området til 200 m banen består av myr og et mindre vann (Nesjevatnet) som ble kunstig 

etablert i 1940. Terrenget stiger bak kulefangervollen og går fra myrterreng til et tynt 

vegetasjonsdekke av lyng og kratt over fjell. Det er også en standplass for 300 m bane hvor det 

er skutt fra en oppfylt standplass i vestsiden av vannet mot den samme kulefangervollen. Ved 

denne standplassen ble det ikke påvist løsmasse unntatt stein og mose. 

100 m banen er et gruslagt område over myr. Kortholdsbanen er en gruset plass hvor området 

for standplass og gammel standplass kan være skutt ut i fjell. 

Høydedragene består av stein, blokk eller bart fjell med et tynt lyng- og moselag, eller rygger 

av siltig morene. Dalsenkningene mellom er myrige og har en siltig moreneavsetning med mye 

stein. Grunnvannstanden er i terrengnivå i dalsenkningene (myrer). Det er derfor flere 

grunnvannsnivåer, et hengende i terrengnivå i myrene og et dypere ned i fjellet. 

Massen i kulefangervollen består av ensgradert grålige sand og er trolig tilførte masser. 

2.2 Sårbare forhold i området 

Det er ikke spesielt sårbare forhold ved lokaliteten, men område er et attraktivt naturområde 

som har stor rekreasjonsverdi. Området benyttes til beitemark og melkekyr drikker av vann fra 

Nesjevatnet. 




3. Resultatet av undersøkelsene 

Alle undersøkelser og analyseresultater samt risikovurderingen er gjengitt i 

undersøkelsesrapporten (Multiconsult rapport 115216.9-1). Et sammendrag av 

undersøkelsesresultatene er vist i denne rapporten. 

115216.9/tso 


MULTICONSULT 

I skytebanevollene ble det påvist mye prosjektiler og analysene viste at jorden er forurenset av 

bly, kobber og antimon. Ved analysene frasiktes materiale større enn 2 mm slik at om det 

kommer med fragmenter av prosjektiler, vil dette være svært avgjørende for analyseresultatet. 

Det må derfor antas at tungmetallinnholdet i skytevollene er høyere enn analysene viser. 

Analysene fra prøver fra masse i skytevollene viste at antimon-, kobber- og 

blykonsentrasjonene er høyere enn henholdsvis 25, 400 og 1.000 mg/kg TS som er beregnede 

stedsspesifikke akseptkriterier. 

I områdene ved standplass er det kun påvist jord med svakt forhøyet konsentrasjon av kobber, 

sink og bly opptil 2-3 ganger SFTs norm for mest følsom arealbruk. Dette er lavere enn de 

beregnede akseptkriteriene. Forurensningen kan skyldes bly avrivning (blydamp) ved skudd og 

avrenning av kobber og sink (messing) fra hylser. 

I mellomområdene og rundt skytebanene finner man diffus forurensning og analyseresultatene 

vil være svært avhengig av om det ligger prosjektilrester der hvor prøvene ble tatt. Det påvises 

generelt ikke høye tungmetallkonsentrasjoner, men noen "slengere" som har konsentrasjoner 

opp til 2-3 ganger SFTs norm for mest følsom arealbruk. 

Tabell 1. Sammenstilling av påvist forurensning. 


Standplass, 

200 m 


m. Skive- 



Selvanviserområde 

Standplassen har standplassoverbygg. Det påvises 

ikke grunnforurensning over akseptkriteriene i 

området rett foran og i fyllingen med unntak av en 

XRF-måling på hylser i humus. 


Målområde med skivegrav (dekningsvoll) og 

kulefangervoll. Områdene består av grov sand. Det 

påvises ikke grunnforurensning over 

akseptkriteriene i dekningsvollen, men det 

observeres prosjektiler. Deler av vollen er derfor 

forurenset. 

Det påvises kraftig bly og kobberforurensning i 

vestlige (enden av) kulefangervollen hvor 

skytebelastningen har vært størst. 

Det er ca 250 m 3 med forurenset masse i dette 

området. 

Området ligger ved vannkanten (myrkanten) til 

Nesjevatnet. Skivestativene står i våt myr. 

Det påvises arsen og blyforurensning over 

akseptkriteriene i dette området. 

Det påvises ca 25 m 3 med forurenset masse i dette 

området. 

Det er støpt 

betongdekke ved 

standplass grunnen 

under dekke er ikke 

undersøkt. 

9. mars 2007 Side 4 av 10 

--- 

---




Gammel 300 m 

standplass 

100, 50 m standplass 

og innskuddsområde i 

fjell 


kulefangervoll 100 m 

bane 

Gammel og ny 

standplass, 

kortholdsbane 

Kulefangervoll, 

kortholdsbane 

115216.9/tso 


Det påvises avrenning av kobber og 

bly fra området. Det er lite 

løsmasser så dette er trolig fra 

tomhylser som ligger nede i myra. 


Det påvises ikke grunnforurensning 

over akseptkriteriene i områdene. 


Noe tungmetallforurensning 

nord/syd/øst/vest i kulefangervollen. 

Forurensningen består hovedsakelig 

av bly og antimonforurensede 

masser. 

Det påvises ca 150 m 3 med 

forurenset masse i dette området. 

Det påvises ikke grunnforurensning 

over akseptkriteriene i områdene. 


Det er kraftig tungmetallforurensede 

masser i kulefangervollen. 

Det påvises ca 175 m 3 med 

forurenset masse i dette området. 

MULTICONSULT 

Kun vannprøver tatt. 

--- 

Forurensning kun påvist 

ved XRF-målinger, men 

det observeres 

prosjektiler i massen og 

død vegetasjon.. 

--- 

--- 




115216.9/tso 


MULTICONSULT 

4. Tiltak 

Tabell 2 viser forslag til tiltak i de ulike delområder hvor det skal vurderes tiltak. Tabellen 

inneholder også estimerte tiltakskostnader. Kostnader som ikke er inkludert er: for 

prosjektering, byggeledelse, oppfølging og sluttkontroll, opprydding, riving og fjerning av 

konstruksjoner, rydding og fjerning av skrot etc. 

Skifte Eiendom ønsker at det benyttes en nøkkelkostnad på 1500 kr/m for masser som graves 

av. I denne kostnaden er det inkludert rigg, oppgraving, opplasting, transport, deponering og 

arrondering og revegetering. Kostnader til fjerning av konstruksjoner, rydding og fjerning av 

skrot og tomhylser er ikke medregnet. Det er ikke vurdert tilbakeføring av veier og andre 

konstruksjoner. 

Alle kostnader er eks mva. 

Tabell 2. Sammenstilling av forslag til tiltak og tiltakskostnader. 

Lok Hvilken forutsetning og type tiltak Kostnader 

Standplass, 200 m Ikke påvist forurensing ingen tiltak ut 

over en grundig tom hylse rensk samt 

fjerning av annet metallskrot. 

Gammel 300 m 

standplass 


m. Skive- 



Det påvises avrenning fra tomhylser 

nede i myra. Det bør utføres et forsøk 

på opprenskning av metallskrot i 


Tungmetallforurensning. Det bør 

utføres en generell opprydding av 

skrot og prosjektilrester i området 

ned mot vannet. Selve 

hovedforurensningen ligger i 

deknings og kulefangervollen. 

• Oppgraving og fjerning av 

tungmetallforurenset jord. 

Massen leveres godkjent 

deponi. 

-- 

-- 

Det er et forurenset areal på ca 

600 m 2 , med ca 250 m 3 

tungmetallforurensede masse. 

Oppgraving og deponering på 

ekstern deponi med 

tilbakefylling. 

Kostnader. 250 m 3 a’ 1.500 

kr/m 3 , ca kr 0,38 mill. I dette 

inngår oppgraving, transport og 

deponeringsavgift samt 

tilbakefylling med rene masser 

og vegetasjonsdekke. 

Miljøteknisk arbeider med 

tiltaksplan, kontroll under 

utførelse og sluttkontroll, antas 

kr 150.000,- for hele feltet 

hvorav dette delområde belastet 

med 1/3 del, dvs 50.000 kr. 





Selvanviser 

område 

100, 50 m 

standplass og 

innskuddsområde 

i fjell 



100 m bane 

Gammel og ny 

standplass, 

kortholdsbane 

115216.9/tso 





ned mot vannet. Mulige tiltak er: 




deponi. 

Områdene ansees ikke som 

grunnforurenset, men det bør utføres 

en opprydding av skrot. 




ned mot myra. Mulige tiltak er: 




deponi. 

Områdene ansees ikke som 

grunnforurenset, men det bør utføres 

en opprydding av skrot. 

MULTICONSULT 


100 m 2 , med ca 25 m 3 





Kostnader 25 m 3 a’ 1.500 kr/m 3 , 

ca kr 40.000,-. I dette inngår 

oppgraving, transport og 




-- 


300 m 2 , med ca 150 m 3 




tilbakefylling. 150 m 3 a’ 1.500 

kr/m 3 , ca 0,23 mill. I dette 










med 1/3 del, dvs 50.000 kr. 

-- 





Kulefangervoll. 

kortholdsbane 

115216.9/tso 





ned mot vannet. Selve hovednedslagsfeltet 

ligger innefor et 

blindgjengerfelt og tiltak må sees i 

sammenheng med tiltak for å rydde 

opp i blindgjengere. Mulige tiltak er: 




deponi. 

MULTICONSULT 


350 m 2 , med ca 175 m 3 





Kostnader. 175 m 3 a’ 1.500 

kr/m 3 , ca 0,26 mill. I dette 










med 1/3 del, dvs 50.000 kr. 

5. Konklusjon 

Undersøkelsen har påvist at det er sterkt bly og kobber forurensning i skytevollene og hvor det 

har stått blinker. Dette utgjør et areal på ca 1.250 m 2 og det er i størrelsesorden 600 m 3 med 

sterkt forurenset masse. Det er avrenning fra massen slik at det bør utføres tiltak ved fjerning 

eller tildekking av forurenset masse. 

Området er et område med lav tilgroing og det vil ta mange år før sår i landskapet er tilgrodd 

med gress og trær. Omfattende graving og transport i området vil derfor ødelegge vegetasjonen 

og øke avrenningen av tungmetaller. Multiconsult mener derfor at tiltak bør utføres i 

sammenheng med endret arealbruk/utbygning slik at terrenginngrep reduseres til et minimum. 

Det er også daglig bruk av skytebanen slik at tiltak må sees i sammenheng med den bruken 

områdene skal ha i fremtiden. 




115216.9/tso 


MULTICONSULT 

6. Referanser 

Befaringsrapport, Forsvarsbygg 141351 Nesje Fort Skytebaneanlegg. Datert 30.06.2006, 

201252 Tilstandsvurdering i forbindelse med utrangering. Datert 19.12.05. 

SFT (1999). Veiledning om risikovurdering av forurenset grunn. SFT veileder TA 1629/99. 

Forsvarsbygg Miljø (2006). Standard for miljøutredning i utrangerte skyte- og øvingsfelt, del 

1. Metodikk ved kartlegging av forurensning fra ammunisjonsbruk. Datert april 2006. 

Voie, Strømseng, Johnsen, Longva (2004). Veileder for avhending av skytebaner og 

øvingsfelt- del I Tungmetaller. FFI/Rapport-2004/12345. Datert 2004/11/08. 

Forsvarsbygg (2004). Håndbok for skyte- og øvingsfelt. Datert 2004/07. 

NITON (2004). NITON XLp 700 Series. Environmental analyzer. User’s guide. Part Number 

500-906, Version 4.2. 

SFT (1997). Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. SFT veileder TA 1468/1997. 

SFT (1997) Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. SFT veileder Ta- 

1467/1997 

Helsedepartementet (2001). Forskrift om vannforsyning og drikkevann 

(Drikkevannsforskriften). Datert 2001-12-04 nr 1372. 



#* Vannprøve 

!( Jordprøve 

X Målepunkt XRF 


Kartgrunnlag: N50 

F 

Avgrensning skytefelt 

0 100 200 300 400 500 

m 

Nesje 

E E E 

* 

E E 

#* #*#*#*#*#* #*#* 

XX 

XX 

X X XXX 

#* XXXXXXX 

XX 

#*#* #* 

#* #*#*#* #* #* 

#* 

#* #* 

#* #* 

X 

X 

XX 

XXXXXX !(!( 

!(!( !( 

!( 

!( 

XXX 

X XXXX 

!(!( 

!( 

!( !( 

!( 

!( !(!( 

!(!( 

Rev. 

Beskrivelse 

haugen 

E E E E E 

haugen 

Lars- 


Tlf. 22 51 50 00 - Fax: 22 51 50 01 

Veslevadet 


Setevika 

Svid- 

Storedyttinga 

AREALPLAN FOR HELE OMRÅDET 




! 

Høgehaugen 

24.11.2006 


VM 

Kontrollert 

CSF 

Godkjent 

TSO 


Rev. 

115216 115216.9-1 

0 

± 

Skorstjørna 

Dato 


Orginalformat 

1:15 000 


115216-9-1.mxd 

Målestokk 

1:15 000 

Fag 

Miljø 

* 

Geit- 

tjørna 

Lang

V64 

#* 

#* V65 


Vannprøve 



Jordprøve 




< 1200 milligram/kgV61 

#* 

> 1200 V62 milligram/kg 

#* 

Ekvidistanse: V63 5 meter 

Kartgrunnlag: #* N5-raster 

X 

X 

0 10 20 30 40 50 m 

X 

X 

X XX X 

XX 

X 

V52 

#* 

X 

215216 

!(!( 

X 

X 

X 

X X 

V43 

#* 

X 

X 

X 

X 

X 

X 

X 

X 

X 

X 

X 

X 

V46 

#* 

V44 

#* V45 

#* 

232 

!( 

X 

X 

XX XX 

X 

X XXX X #* 

#* 

#* 

!( 

#* 

#* 

#* 

!( 

#* #* !( !( 

V53 

310 

!( 

V59 

V54 

269 

292 

!( 

V55 

V60 

311 

!( V56 

303 

296!( 

Beskrivelse 

!( 

273 

OMRÅDE 1-3 

V58 V57 281 

277 

200 M SKYTEBANE 

Rev. 



Tlf. 22 51 50 00 - Fax: 22 51 50 01 

TILTAKSOMRÅDE 

X 

X 

X 

X 

X 

X X 

X 

X X 




X 

X 

X 

X 

X X 

X 

X 

V48 

#* 

V47 

#* 

#* 

#* 

!( 

#* 

!( 

V50 

258 

!( 

242 

254 

!( V51 

241 

250 

!( 

246 

V49 !( 

X 

X 

X 

± 

X 

X XX 

X X 

X 

X 

X 

X 

X 

X 

X 

X 

X X 

X 

X X X 


Dato 


Orginalformat 

1:2 000 


115216-9-5.mxd 

Målestokk 

1:2 000 

Fag 

Miljø 

24.11.2006 


VM 

Kontrollert 

CSF 

Godkjent 

TSO 


Rev. 

115216 115216.9-5 

0

#* 

#* V65 

V63 

#* 


Vannprøve 

V62 

#* 



Jordprøve 




X 

X 





0 10 20 30 40 

m 

Rev. 

V61 

#* 

Beskrivelse 

BEKK 

V52 

#* 

X 

X 

X 


Tlf. 22 51 50 00 - Fax: 22 51 50 01 

X 

V53 

#* 

TJERN 

OMRÅDE 4-5 OG 7. 100 M SKYTEBANE 

OG INNSKUDDSOMR. I FJELL 





X 

V54 

#* 

PR269 

!( 

V55 

#* 

X 

X X 

V58 

#* 

X 

V57 

#* 

X 

X 

X 

X 

X 

X 

X 

X 

X 

X 

PR311 

!( 

V56 

#* 

X 

X 

X 

X 

X 

X 

X 

X 

PR310 

!( 

X 

X 

PR273 

!( 

PR281 

PR277 !( 

!( 

24.11.2006 


VM 

Kontrollert 

CSF 

Godkjent 

TSO 


Rev. 

115216 115216.9-6 

0 

X 

± 

X 


X 

X X 

X 

PR292 

!( 

X XX 

X 

X 

X 

PR296 

!( 

Dato 


Orginalformat 

1:1 200 


115216-9-6.mxd 

Målestokk 

1:1 200 

Fag 

Miljø 

X 

X 

X 

!( 

X X 

XX 

#* 

X 

#*

#* 

X 

!( 

X 

X 

X 

X 

X 

X 

X 

V56 

#* 

PR273 

Tegnforklaring !( 

X 

X 

X 

X 

X 

X 

X 

X 

X 

X 

Vannprøve 

#* 

PR281 

< 2,99 mikrogram/liter !( 

#* > PR277 2,99 mikrogram/liter 

!( 

Jordprøve 




X 

X 





0 5 10 15 

m 

X 

X 

PR310 

!( 

X 

X 

X 

Rev. 

X 

Beskrivelse 

X 

X 

X 

X 

PR292 

!( 

X 

X X 

X 


Tlf. 22 51 50 00 - Fax: 22 51 50 01 

X 

PR296 

!( 

OMRÅDE 6, KORTHOLDSBANE 

X 

X 


X 

X 

X X 

X 

PR303 

!( 




X 

V59 

#* 

X 

V60 

#* 


24.11.2006 


VM 

Kontrollert 

CSF 

Godkjent 

TSO 


Rev. 

115216 115216.9-7 

0 

± 

Dato 


Orginalformat 

1:500 


115216-9-7.mxd 

Målestokk 

1:500 

Fag 

Miljø






MULTICONSULT 


Tlf. 22 51 50 00 - Fax: 22 51 50 01 

Dato 


Oppdrag nr. 

115216.9 


csf 

Tegning nr. 


900 

Delområde 2. Målområde 

for 200 m banen. 

Skivegrav foran skytevoll. 

Delområde 2. 

Standplassområdet. Bildet er 

tatt av Forsvarsbygg. Også 

vist i vedlegg D. Multiconsult 

rapport 115216.9-1. 





Målestokk 

Kontrollert 

Fag 

Miljøgeologi 

Godkjent 

Rev.






MULTICONSULT 


Tlf. 22 51 50 00 - Fax: 22 51 50 01 

Dato 


Oppdrag nr. 

115216.9 


csf 

Tegning nr. 


900 

Målestokk 

Kontrollert 

Delområde 5. Målområdet 

sett fra bakre standplass (100 

m hold). Fremre standplass 

(50 m hold) sees midt i bildet. 


Forsvarsbygg. Også vist i 

vedlegg D. Multiconsult 

rapport 115216.9-1. 



Delområde 6. 

Kortholdsbanen sett fra 

standplassen. 


Forsvarsbygg. Også vist i 

vedlegg D. Multiconsult 

rapport 115216.9-1. 





Fag 

Miljøgeologi 

Godkjent 

Rev.

Vedlegg A 

Analysebevis, jord og 

vannprøver. 

AnalyCen 


Skifte Eiendom 

Undersøkelse av skytefelt i Norge, 2006 15.09.06

Vedlegg B 

Risikovurdering utført i 

henhold til SFT veileder 

99.01 




Vedlegg B. Risikovurdering, i henhold til SFT99.01, Nesje Fort Skytebaneanlegg 

1. Risikovurdering 

Det er utført en risikovurdering for å beregne hvor høye forurensningskonsentrasjoner som 

kan aksepteres i grunnen uten at det medfører helse- eller spredningsfare ved fremtidig 

arealbruk, som er område for tur- eller friluftsliv. 

Det er utført miljøtekniske grunnundersøkelser og påvist jord som har forurensning over 

SFTs norm for mest følsom arealbruk. Det utføres derfor en stedsspesifikk risikovurdering 

for å se om påvist forurensning kan medføre konsekvenser for fremtidig arealbruk. 

For å beregne akseptkriterier er det utført en risikovurdering i henhold til SFTs veileder 

99.01. Det er benyttet regnearket i SFT 99.01 for beregning av helserelaterte akseptkriterier. 

Miljømål 

Følgende miljømål er derfor definert for lokaliteten: 

a. Forurensning skal ikke medføre helsefare for brukere av området, turfolk, jegere, 

fiskere eller andre som har lengre opphold på området. 

b. Det skal ikke være spredning av forurensning som påvirker vassdrag nedstrøms slik at 

det har konsekvenser for vannlevende organismer. 

c. Det skal ikke være forurensning som kan tas opp av planter, biller og mark slik at 

miljøgifter spres oppover i næringskjeden. 

2. Vurdering av datagrunnlag 

Selve skytefeltet er ca 0,5 km 2 , og kun en mindre del er berørt av skytebanene. Store areal er 

derfor ikke berørt av selve skyteaktiviteten og forurensning som følge av denne. Aktivitet 

med skyting har foregått fra 6 standplasser anlagt inn mot 3 stk naturlige skråninger som har 

danner en kulefangervoll. Disse områdene dekker til sammen mindre enn 25 mål. 

Det ble foretatt XRF målinger i 106 punkter, tatt ut 18 jord- og 23 vannprøver som er 

analysert med hensyn på tungmetaller. 

Multiconsult mener at det store antallet XRF-målinger, jord- og vannprøver og kjemiske 

analyser, god kjennskap til geologi, strømningsretning og historikk gir tilstrekkelig 

datagrunnlaget til å ufører en risikovurdering. 

3. Trinn 1 risikovurdering 

Det ble påvist forurensning over SFTs norm for mest følsomt arealbruk på området. Det kan 

derfor være helse- og spredningsfare knyttet til forurensning i grunnen og det utføres derfor 

en Trinn 2, utvidet risikovurdering, med hensyn på forurensning som overskrider SFTs norm 

for mest følsom arealbruk. 

Det er kun de parametrene som overskrider SFTs norm for mest følsom arealbruk som arsen, 

antimon, bly, kobber og sink som vurderes videre i trinn 2. Det finnes ingen egen SFT norm 

for antimon. Det er derfor benyttet EU anbefalt (EU 2004 anbefalt i FFI rapport 2004/12345) 

verdi på 4,5 i rapporten. Høye antimonverdier inntrer der hvor det også er høyt blyinnhold. 

4. Trinn 2 risikovurdering 

En utvidet risikovurdering (Trinn 2) tar utgangspunkt i aktuell fremtidig arealbruk på stedet 

og beregner med utgangspunkt i definerte eksponeringsveier og -tider nye stedspesifikke 

akseptkriterier. Risikovurderingen består både av en helserisikovurdering (menneskers helse) 

og en spredningsrisikovurdering (spredning til miljø), samt vurdering av effekter på 

mikroorganismer og videre opptak av forurensning i næringskjeden. 

Z:\115000\115216 Undersøkelse av skytefelt i Norge\05_Rapporter\Nesje Fort\Vedlegg B Risikovurdering Nesje fort.doc 

Side 1 02.03.2007


Området benyttes til jakttrening og beitemark. Det vil være mest aktivitet i sommerhalvåret. 

Av sommerens 6 måneder vil den vesentligste eksponeringsfaren være knyttet til en mindre 

del av denne tiden, på høstparten når det er bær- og jaktsesong. 

Det er i risikovurderingen antatt at personer kan eksponeres mot forurensning 10 % av 

dagene om sommeren i dette lille området, dvs. 20 dager. Uteaktiviteten hvor man kan bli 

eksponert for støv fra jord er begrenset til gjennomsnittlig 5 timer per dag. Hudkontakt og 

spising av jord er satt til 40 % av oppholdstiden i dette området. 

Videre er det antatt at man kan innta fisk (det er ikke fiskeførende vassdrag i selve 

skytefeltet) eller bær plukket i området som utgjør 5 % av det totale fiske- eller 

grønnsaksinntaket. Eksponeringstiden er lik for voksne og barn. 

Videre er det antatt at man kan eksponeres for drikkevann fra bekker (turbruk) som tilsvarer 

(20/365 dager) mindre enn 5 % av årlig drikkevannsinntak. Dette diskuteres i eget avsnitt i 

kap. 4.2. 

• 4.1 Helserisiko 

Tabell 1. Eksponeringsveier og –tid for helsebasert risikovurdering 

Eksponering Eksponeringsvei, -tid og årsak 

Forurenset jord 

Oralt inntak, 

Hudkontakt 

Opphold utendørs 

Opphold innendørs 

over forurenset grunn 

Bruk av drikkevann 

fra lokaliteten 

Inntak av grønnsaker 

dyrket på lokaliteten 

Inntak av fisk fanget 

på lokaliteten 

* Lowest Biological Risk Limit 

Brukerne av området kan komme i kontakt med forurenset jord ved 

hudkontakt, spising av jord eller innhalering av støv fra forurenset jord. Det 

er antatt at brukerne kan være maksimalt 20 dager a' 5 timer per år i området. 

Det er antatt at 40 % av denne tiden kan man eksponeres oralt, ved 

hudkontakt eller for støv. Det er antatt lik eksponeringstid for barn og 

voksne. 

Det skal ikke bygges i områdene, slik at det er ikke eksponeringsfare fra gass 

som siver opp fra grunnen og inn i bygg. Ute er det på grunn av stor 

fortynning, ingen eksponeringsfare. 

Det kan benyttes drikkevann fra bekker til turbruk. Dette er det tatt hensyn til 

ved å sjekke vannkvaliteten i bekken og sammenligne disse mot LBRL* - 

verdier. Det er benyttet 0 % i beregningen.. 

Det dyrkes ikke grønnsaker på lokaliteten som har rotsonen ned i 

forurensning, men det er antatt at maksimalt 5 % av grønnsaksinntaket kan 

komme fra bær som kan ha vært i kontakt med forurenset grunn (meget 

konservativt da det er lite bær i skyteområdene). 

Det er ikke fiskeførende vassdrag i selve skytefeltet, men det er antatt at 

maksimalt 5 % av totalt fiskeinntak kan stamme fra fisk fanget i vassdraget 

rett nedstrøms (meget konservativt). 

Som det fremgår av vedlagt beregningsark fra SFT veileder 99.01 er det eksponering ved 

hudkontakt og spising av jord som bestemmer akseptkriteriene for tungmetaller. Gass som 

siver opp av grunnen i områder som ikke er bebygd vil på grunn av stor fortynning i uteluft, 

ikke være en eksponeringssvei. 

Beregning av helserisiko ved bruk av beregningsarket i SFT veileder 99.01, med de 

forutsetninger som er vist i tabell nr. 1, gir følgende beregnede stedsspesifikke 

akseptkriterier for helserisiko. Beregningsark vedlagt. 


Side 2 02.03.2007


Tabell 2. Beregnede akseptkriterier for helserisiko, tungmetaller, mg/kg TS 

Arealbruk Antimon Arsen Bly Kobber Sink 

Friluftsområde 25* 25 6.200 i.n i.n 

*Det er ikke data for beregning av antimon i regnearket til SFT veileder 99.01. For antimon er det derfor benyttet 

en akseptverdi som er lik den FFI oppgir i tabell 2.2 i Veileder for avhending av skytebaner og øvingsfelt-del 1. 

Tungmetaller (områder hvor mennesker oppholder seg over lengre tid, men hvor de ikke er eksponert for 

drikkevann). 

-i.n betyr at beregnet akseptkriterium er så høyt at det i praksis er ingen norm. 

Det påvises lokalt prosjektiler i grunnen og det er derfor konsentrasjonen som er mye høyere 

enn analysene viser både for antimon, bly, sink og kobber. 

Det ble ikke påvist PAH holdig jord, men det er kreosotholdige sviller i området. Vi har ikke 

beregnet helsekriterier for dette, da vi antar at kontakt og spising av sviller ikke faller inn 

under forurenset jord. 

Videre er det vurdert akseptverdier ut fra spredningsfare, og det er de laveste beregnede 

kriterier for helse- eller spredningsfare som avgjør de totale verdiene som kan aksepteres på 

området. 

• 4.2 Spredningsrisiko 

Spredning som støv, gravemasse, gravende, større dyr 

Skytebanene har godt vegetasjonsdekke med unntak av selve kulefangervollene hvor det er 

sand uten vegetasjon. Det vil derfor være lite spredning av forurenset masse med vann eller 

vinderosjon. Det forutsettes at i fremtiden vil forurenset masse være tildekket av 

dekkmasser, overbygd eller dekket med vegetasjonsdekke. Støvflukt fra forurensede masser i 

fremtiden vil derfor ikke være aktuelt med mindre vegetasjonen fjernes og jord legges åpen 

for vinderosjon. 

Området er i dag et område hvor det skal være kontroll med adgang og graving. Ved graving 

må det gis tillatelse av grunneier som er klar over forurensningen. Det anses derfor at 

ukontrollert spredning i forbindelse med gravearbeider er uaktuelt. 

Det skal tinglyses en tekst tilknyttet eiendommen som beskriver at det er forurensning på 

tomten og ved fremtidige gravearbeider skal det tas hensyn til dette. Forurensede masser som 

graves opp, kan ikke disponeres fritt og må disponeres på dertil egnet sted, godkjent deponi 

eller søkes plassert slik at det ikke skaper fare for forurensningsspredning. 

Forurensningen ligger primært der hvor prosjektil har slått inn i skråningen bak blinkene 

eller nede i myrmasser hvor det er lite matforråd for gravende dyr. Det er derfor antatt at det 

er liten fare for spredning med gravende dyr. 

Det anses derfor at spredningsrisiko ved graving er ivaretatt. 

Ras og erosjon 

Forurensede områder ligger på geoteknisk stabile områder uten gravende bekker. Ingen fare 

for spredning ved ras eller erosjon. 

Spredning med vann eller løst i vann 

Det er avrenning fra lokalitetene til myrområdet og små vann (Nesjevatnet) som fører videre 

ned til et oppdemt vann ved den nedre skytebanen. Herfra renner vannet i en liten bekk ned 

mot sjøen ca 50 m lenger nedstrøms. Det er ikke fiskeførende vann i området med banene, 

men det er fisk i sjøen. Det bør likevel tas hensyn til vannlevende organismer i Nesjevatnet. 

Det er liten hastighet på vannet i myrer og de små bekken som fører gjennom myrdragene 

slik at vannspredningsmekanismen vil være forurensning som sprer seg løst i vann. Dvs. det 

er ikke partikkelbundet forurensningstransport 


Side 3 02.03.2007


SFTs regnemodell i veileder 99.01 har et avsnitt hvor det beregnes konsentrasjoner og 

fortynning av påvist forurensning til grunnvann. Det ble valgt å ikke benytte dette 

beregningsverktøyet for beregning av spredning, da det i dette tilfellet blir for lite 

stedsspesifikt. 

Det ble i stedet benyttet en enkel modell for å regne ut konsentrasjoner i vannet i resipienten 

og sammenligne disse med akvatiske toksisitetsverdier. Multiconsult er bedt av 

Forsvarsbygg om at det sammenlignes med LBRL (Lowest Biological Risk Limit) - verdier 

for beskyttelse av resipient gitt i FFI veilederen tabell 2.13. 

LBRL - verdien er utledet med hensyn på fisk og det er derfor kun sammenlignet med 

vannprøver tatt fra bekker hvor det er rennende vann nedstrøms delområdet. Vannprøver fra 

myrer og stillestående pytter ansees som en del av kildeområdet og er ikke med i 

sammenligningen. 

I den videre diskusjonen er det sett på en modell for å beregne hvor mye restforurensning 

som kan aksepteres i grunnen uten at dette medfører spredning som påvirker vannlevende 

organismer i Nesjevatnet ca 30 m nedstrøms lokalitetene. Vi har valgt å ikke ta hensyn til 

evt. organismer i grunnvannet, men i vann i Nesjevatnet og bekken som fører ned til sjøen. 

• Vannkvaliteten i vannet/bekken skal være slik at den ikke påvirker vannlevende 

organismer, dvs. vannet skal ha en kvalitet som tilfredsstiller LBRL - verdier for 

vannlevende organismer (ingen beregnede effekt konsentrasjon). Det tilbakeregnes 

fra LBRL - verdier for vannlevende organismer via pore- og grunnvann til 

akseptable jordkonsentrasjoner ved å benytte konservative fortynningsfaktorer og Kd 

faktorer (fasefordelingskoeffisient mellom forurensningskonsentrasjon i porevann og 

jord). 

Forurensning løst i vann vil ha følgende spredningsmekanisme: 

Forurensning ligger knyttet til jordpartikler, og vil gradvis løses i porevannet som ligger 

(bundet opp) rundt partiklene. I jord er det også fritt vann (grunnvann) som siger mellom 

partiklene og porevannet, og grunnvannet er delvis i kontakt med porevannet. Forurensning i 

porevannet vil derfor gradvis fortynnes ut i grunnvannet (dvs. vann i løsmasse) ved diffusjon 

og ved mekanisk fortynning. Denne fortynningen varierer litt fra parameter til parameter, 

men er ca. 8-12 ganger. 

Forurensningen ligger i de øvre jordlag og områdene hvor forurensningen ligger er delvis 

drenert slik at forurensningen ligger i umettet sone. Kontakt med vann vil derfor være når 

nedbør infiltrerer ned i grunnen. Ved dagens og fremtidig (antatt) arealbruk infiltrerer all 

nedbør ned i grunnen og siver gjennom det øvre jord- og myrmassene ned mot 

underliggende tett fjell før det drenerer ut mot myrer/små vann og bekker. Nedbør som 

infiltrerer på lokalitetene som er forurenset vil blande seg med annet vann som infiltrerer i 

grunnen rett ved lokaliteten. Vi har konservativt antatt at vann som har vært i kontakt med 

forurensning vil blande seg med annen nedbør som infiltrerer grunnen i området rundt 

lokalitetene. 

Vi kjenner ikke i detalj størrelsen på de ulike nedbørsfelt rundt de forurensede delområdene, 

men har antatt en konservativ modell hvor vi antar at vann som infiltrerer i et område som 

strekker seg ca 1,5 ganger til siden for delområdene vil blande seg med det vannet som har 

vært i kontakt med forurensning på selve delområdene. De ulike delområder ligger ut mot 

vann det er derfor antatt an fortynning fra tre sider, dvs. forurenset vann vil fortynnes ca 12 

ganger før det når myrområder og små bekker som leder videre ned til vannet. Det er videre 

antatt at vannet kan fortynnes nye 4 ganger i myrområdet/små bekker før det når 

Nesjevatnet/bekken ned til sjøen med vannlevende organismer som det skal tas hensyn til. 

Antagelsene er satt konservative for å kompensere for små bidrag fra evt. diffus forurensning 

(fra rikosjerte prosjektiler) som ligger i randsonen. 

Dette gir en total fortynning på (8-12)*12*4 dvs. 384 - 576 ganger. Det er i den videre 

beregningen benyttet en fortynningsgrad på 500 ganger. 


Side 4 02.03.2007


Videre vil vann føres med bekken til sjøen og fortynning/adsorpsjon på veien vil være så stor 

at det ikke har konsekvenser for vannlevende organismer i sjøen. Multiconsult mener at hvis 

det er det tatt hensyn til organismer i bekken er hensynet til organismer i sjøen også ivaretatt 

på grunn av den meget store fortynning/adsorpsjon som vil skje på veien ut til og i sjøen. 

FFI rapport (2004/12345) har ikke oppgitt LBRL - verdi for antimon. I en 

litteratursammenstilling (Beak 2002) oppgis LC50 verdien for regnbueørret til 0,6 mg/l (med 

en sikkerhetsfaktor på 10). Det anvendes derfor videre en LBRL - verdi for antimon på 0,06 

mg/l. 

Den videre beregning regner seg "baklengs" fra LBRL - verdier i vannet via 

fortynningsfaktorer til grunnvann videre til porevann og via Kd-faktorer til hvor høye 

forurensningskonsentrasjoner som kan aksepteres i jorden. Det er benyttet en Kd faktor som 

om all forurensning er neddykket, noe som er konservativt. Følgende betingelser vil da 

gjelde: 

Konsentrasjon i forurenset porevann på området/fortynningsfaktor = 

vannkonsentrasjon i bekkene < LBRL. 

Konsentrasjoner i forurenset porevann på området*Kd = konsentrasjon i forurenset 

jord på området. 

Kd er fasefordelingskoeffisient mellom forurensning i porevann og i jord. 

Tabell 3: Beregnede akseptkriterier for jord ved spredningsfare til vann, mg/kg TS. 

Antimon Bly Kobber Sink 

LBRL i bekken, mg/l 0,06 0,0025 0,003 0,05 

Fortynningsgrad totalt 500 500 500 500 

Beregnet porevann, mg/l 30 1,25 1,5 25 

Fortynningsgrad til sigevann 60 60 60 60 

Akseptkriterier for sigevann, mg/l 3 0,125 0,15 2,5 

K d (FFI) 45* 1.000 500 100 

Beregnet akseptverdi i jord, mg/kg TS 1.350 1.250 750 2.500 

*Antimon er betydelig mer vannløselig enn bly. Det forefinnes ikke k d verdier for antimon i SFT(99.01) eller FFI 

veilederen. Det er derfor benyttet verdier hentet fra Rais 2006. 

Beregningen er teoretisk og meget konservativ, men indikerer at bly- og kobberforurensning 

kan medføre spredningsfare fra kildeområdene (kulefangervoller etc.) hvis det ikke utføres 

tiltak. 

Det ble ikke påvist PAH i grunnen, men det vil være avrenning fra kreosotholdig sviller som 

har et innhold av PAH som overskrider beregnet akseptkriteriet. Disse bør derfor fjernes. 

Drikkevann fra bekker/vann 

Kravet til innhold av forurensning i råvann til drikkevann er betydelig høyere enn LBRL - 

verdier. Hensynet til drikkevann er derfor ivaretatt når hensynet til vannlevende organismer 

er ivaretatt. 

Mikroorganismer, biller, mark og planter 

Mikroorganismer, biller, mark og røtter til mindre planter og gress sprer seg kun i den 

øverste humus-/jordsonen på ca. 0,15 m (dette er på fjellet med tynt vegetasjonslag, under er 

det siltig morene hvor det ikke er røtter eller mark). 

Planter og mikroorganismer har ulik toleransegrense, og Forsvarsbygg aksepterer at noen 

arter uteblir etter endt tiltak. Forsvarsbygg mener at man skal ha som målsetning at det skal 

være noe vegetasjon som gror på områdene. FFI veilederen har ikke egne verdier ut over 


Side 5 02.03.2007


akseptkriterier som tar hensyn til alle arter. Multiconsult har derfor valgt å benytte NOEC 

verdier for planter oppgitt i SFT veileder 99.01. Siden det ikke skal tas hensyn til alle arter, 

er det valgt den øvre verdien samt at det ikke deles ned med sikkerhetsfaktoren. Følgende 

akseptkriterier for beskyttelse av planter/mikroorganismer med hensyn bly ble beregnet til 

1.000 mg/kg TS, for kobber 400 mg/kg TS og for sink 800 mg/kg TS. For antimon er det 

benyttet en verdi på 78 mg/kg TS hentet fra FFI sin veileder. 

Spredning via mikroorganismer og planter som kan forplante seg oppover i næringskjeden 

kan således bli påvirket av forurensningen i skytevollene. Spredningsfaren er liten da 

skytevollen dekker et mindre område, men massen bør tildekkes eller fjernes. Prosjektiler og 

forurensning som ligger nede i myr etc. (i myrområder) vil således ikke ha eksponeringsfare 

for mikroorganismer. 

Beitende dyr 

FFI viser til i sin veileder (FFI rapport 2004/12345) at giftighetsdata for fugler og pattedyr er 

henholdsvis 100 mg/kg TS for bly, kobber og sink og 4,5 mg/kg TS for antimon. Dersom det 

forurensede området utgjør en liten del av dyrets habitat eller beiteområdet kan det være 

berettiget å regne ut et nytt akseptkriterium basert på følgende formel. 

Akseptkriterium*areal habitat/Areal forurenset område. 

I dette området utgjør de forurensede områdene til sammen mindre enn 1000 m 2 eller mye 

mindre enn 1 % av mulige beiteområder, dvs. at akseptkriteriene for bly, sink og antimon 

blir betydelig høyere enn akseptkriteriene beregnet ut fra spredning. Hensynet til beitende 

dyr er dermed ivaretatt. 

Mulig omdannelse til farlige stoffer eller lukt/gass 

Tungmetaller avgir ikke gass/lukt ved omdanning unntatt for kvikksølv. Avdampning fra 

kvikksølv er ikke en eksponeringsform i uteluft. 

5. Konklusjon risikovurdering 

Når det gjelder risikovurderingen viser det seg at både hensynet til planter og helsefare er 

dimensjonerende for akseptkriteriene. Masse som overskrider akseptkriteriene må derfor 

fjernes eller bygges inn slik at det ikke er fare for menneskelig kontakt med forurenset 

grunn. Forurensningen må også isoleres slik at mengden vann som kan komme i kontakt med 

massene reduseres slik at avrenning av tungmetaller minker. 

Tabell 4. Beregnede totale akseptkriterier for helse- og spredningsfare, mg/kg TS 

Antimon Bly Kobber Sink 

Beregnede akseptverdier, mg/kg TS. 25 1.000 400 800 

Vedlagt. 

Beregningsark SFT verktøy 99.01, 


Side 6 02.03.2007

Vedlegg C 

XRF-målinger med 

koordinatene 




R N T 

eading Duration Units SAMPLE X Y ALTI Pb Pb Error Sb Sb Error Zn Zn Error Cu Cu Error As As Error 

206 517,79 cps 0 0 0 0 6 0 4 0 1 0 

207 60,5 ppm STPL 200m omr1 pr1s 6814499 -25326 31 44 49 -28 36 -13 84 -157 123 2 29 

208 60,5 ppm STPL 200m omr1 pr2s 6814506 -25300 69 8 53 0 42 -32 93 -38 139 25 32 

209 60,5 ppm STPL 200m omr1 pr3s 6814508 -25330 20 89 61 -48 43 83 103 27 150 -8 36 


211 60,5 ppm STPL 200m omr1 pr5h 6814500 -25327 30 48 21 -23 11 133 30 23 39 -2 11 

212 60,5 ppm STPL 200m omr1 pr6j 6814505 -25324 40 66 22 -7 13 236 34 35 43 -8 12 

213 60,5 ppm STPL 200m omr1 pr7j 6814505 -25328 27 62 29 -31 18 131 46 75 65 -5 17 


215 60,5 ppm STPL 200m omr1 blp215 6814504 -25330 23 126 49 -34 32 113 78 -46 111 0 29 

216 60,5 ppm STPL 200m omr1 blp216 6814504 -25326 27 88 37 -16 23 98 55 -30 76 -8 21 



219 60,5 ppm STPL 200m omr1 pr11h 6814510 -25326 21 52 24 -19 15 210 39 -56 50 -9 13 

220 60,5 ppm Selvanv. omr3 pr1h 6814456 -25243 18 664 50 -9 20 -74 42 -15 66 -5 29 

221 60,5 ppm Selvanv. omr3 pr2h 6814457 -25241 16 1846 74 8 20 24 45 83 68 57 45 

222 60,5 ppm Selvanv. omr3 pr3h 6814456 -25240 20 4972 126 13 23 -29 50 67 75 317 77 

223 60,5 ppm Selvanv. omr3 pr4h 6814459 -25238 18 457 30 -4 12 -6 25 170 41 7 18 

224 60,5 ppm Selvanv. omr3 pr5h 6814456 -25238 22 4699 121 62 25 -1 51 92 77 246 74 


226 60,5 ppm Selvanv. omr3 pr7h 6814453 -25243 27 1617 88 48 32 -29 69 -27 104 139 54 

227 60,5 ppm Selvanv. omr3 pr8h 6814454 -25246 27 433 42 -6 20 0 45 42 69 29 25 

228 60,5 ppm Selvanv. omr3 pr9h 6814455 -25245 20 218 28 -3 13 -10 28 25 41 -8 16 




232 60,5 ppm Selvanv. omr3 blp232 6814455 -25241 16 3565 111 101 29 -28 57 165 90 87 67 

233 60,5 ppm DV omr2 pr1j 6814504 -25151 18 90 39 -18 26 -60 57 -38 86 -9 23 

234 60,5 ppm DV omr2 pr2s 6814512 -25154 19 135 59 -49 40 -82 93 -101 140 -13 35 

235 60,5 ppm DV omr2 pr3s 6814531 -25153 36 86 56 -7 40 -65 90 3 137 11 34 

236 60,5 ppm DV omr2 pr4s 6814518 -25153 18 108 55 6 39 21 88 -59 129 -8 32 

237 60,5 ppm DV omr2 pr5s 6814523 -25142 39 83 48 -50 33 -3 78 -129 114 -17 28 

238 60,5 ppm DV omr2 pr6s 6814521 -25145 22 139 51 11 35 8 79 -37 117 -45 29 

239 60,5 ppm DV omr2 pr7s 6814521 -25150 18 91 48 -18 34 5 77 -116 113 -19 28 

240 60,5 ppm DV omr2 pr8s 6814528 -25152 19 63 45 -18 32 -47 73 -28 111 -2 27

R N T 


242 60,5 ppm DV omr2 blp242 6814519 -25147 24 93 45 -13 31 -36 70 23 107 4 27 

243 60,5 ppm KFV omr2 pr1s 6814500 -25143 21 52 46 -13 34 -22 76 -71 114 -3 27 

244 60,5 ppm KFV omr2 pr2s 6814505 -25141 26 34 38 -26 28 -46 64 -48 98 8 23 

245 60,5 ppm KFV omr2 pr3s 6814502 -25134 32 43 41 -7 31 -4 70 -16 105 -5 24 

246 60,5 ppm KFV omr2 blp246 6814499 -25136 18 71 38 -5 27 2 62 40 94 -15 22 

247 60,5 ppm KFV omr2 pr4s 6814506 -25140 29 48 42 -6 31 -34 70 16 107 5 25 

248 60,5 ppm KFV omr2 pr5s 6814504 -25133 30 80 42 -18 30 -10 69 2 105 5 25 

249 60,5 ppm KFV omr2 pr6s 6814508 -25130 29 35 39 -5 30 -7 67 -16 101 6 24 

250 60,5 ppm KFV omr2 blp250 6814512 -25137 30 375 54 48 32 -69 66 -41 102 5 32 

251 60,5 ppm KFV omr2 pr7s 6814518 -25146 36 1527 104 225 49 -41 92 88 141 3 62 

252 60,5 ppm KFV omr2 pr8s 6814515 -25136 38 108 42 19 30 -20 66 -39 99 35 26 

253 60,5 ppm KFV omr2 pr9s 6814515 -25135 38 275 55 -13 32 110 77 -129 107 25 33 

254 60,5 ppm KFV omr2 blp254 6814524 -25133 29 1454 86 187 38 70 75 148 112 -2 51 

255 60,5 ppm KFV omr2 pr10s 6814517 -25140 34 1265 89 92 40 -70 81 10 124 53 54 

256 60,5 ppm KFV omr2 pr11s 6814522 -25130 35 957 90 136 47 -50 95 -73 143 49 55 

257 60,5 ppm KFV omr2 pr12s 6814529 -25124 31 1380 116 31 51 -100 110 119 168 113 71 

258 60,5 ppm KFV omr2 blp258 6814528 -25136 35 1429 93 146 41 -68 81 200 127 1 56 

259 60,5 ppm KFV omr2 pr13s 6814528 -25141 34 491 68 24 39 -83 83 141 131 15 41 

260 60,5 ppm KFV omr2 pr14s 6814520 -25130 28 1014 86 -5 38 -108 84 -36 129 35 52 

261 60,5 ppm KFV omr2 pr15s 6814530 -25125 21 953 84 -1 37 -20 83 -74 122 56 51 




265 60,5 ppm STPL 100m omr4 pr4s 6814367 -25327 20 93 52 -4 38 -42 85 17 129 -17 30 

266 60,5 ppm STPL 50m omr4 pr1s 6814322 -25298 10 131 54 12 38 -28 84 -40 126 -36 31 

267 60,5 ppm STPL 50m omr4 pr2s 6814326 -25288 16 321 60 15 37 27 83 -176 118 -11 36 

268 60,5 ppm STPL 50m omr4 pr3s 6814328 -25283 14 55 48 20 36 6 78 -157 113 1 28 

269 60,5 ppm STPL 50m omr4 blp269 6814329 -25289 14 32 40 -8 30 28 68 -110 99 12 24 

270 60,5 ppm DV omr5 pr1s 6814284 -25266 7 92 46 -22 33 -33 74 -116 110 -25 27 

271 60,5 ppm DV omr5 pr2s 6814293 -25260 13 122 51 -7 35 7 80 -140 116 -34 29 

272 60,5 ppm DV omr5 pr3s 6814298 -25253 12 49 52 -35 38 -22 87 -182 128 19 32 

273 60,5 ppm DV omr5 blp273 6814292 -25261 11 93 46 -20 31 -27 71 -32 106 3 27 

274 60,5 ppm KFV omr5 pr1s 6814283 -25264 17 273 60 35 38 -23 84 -123 124 2 35 

275 60,5 ppm KFV omr5 pr2s 6814278 -25260 15 82 59 -59 41 7 98 -209 141 -23 34 

276 60,5 ppm KFV omr5 pr3s 6814274 -25260 20 44 48 -12 34 -32 76 -133 112 -1 28

R N T 


277 60,5 ppm KFV omr5 blp277 6814283 -25260 17 154 51 -14 34 -21 77 -135 114 -38 29 

278 60,5 ppm KFV omr5 pr4s 6814290 -25258 13 397 64 58 39 -112 81 -109 124 28 39 

279 60,5 ppm KFV omr5 pr5s 6814287 -25255 18 88 52 -4 38 -23 85 -113 127 -16 30 

280 60,5 ppm KFV omr5 pr6s 6814280 -25253 18 31 43 2 33 -40 73 -159 109 -14 25 

281 60,5 ppm KFV omr5 blp281 6814286 -25252 15 264 55 0 34 -50 75 -103 113 15 33 

282 60,5 ppm KFV omr5 pr7s 6814291 -25255 11 1970 104 185 42 -27 80 -48 121 -5 62 

283 60,5 ppm KFV omr5 pr8s 6814288 -25250 19 1388 89 108 39 14 81 -31 120 58 54 

284 60,5 ppm KFV omr5 pr9s 6814287 -25248 22 108 48 3 33 -9 75 -74 111 -24 28 

285 60,5 ppm KFV omr5 pr10s 6814299 -25251 22 246 51 -10 31 11 73 -80 108 21 31 

286 60,5 ppm KFV omr5 pr11s 6814297 -25245 27 100 45 -5 32 -20 72 -27 110 22 27 

287 60,5 ppm KFV omr5 pr12s 6814288 -25245 24 213 52 46 35 -75 74 -41 115 -25 30 

288 60,5 ppm STPL kortbane pr1s 6814328 -25245 17 63 44 -35 31 2 73 -130 107 -14 26 

289 60,5 ppm STPL kortbane pr2s 6814331 -25238 17 80 51 4 38 -54 85 -70 128 -29 30 

290 60,5 ppm STPL kortbane pr3s 6814331 -25229 17 55 40 -4 29 27 67 -12 99 -1 24 

291 60,5 ppm STPL kortbane pr4s 6814330 -25223 19 75 47 -41 34 -30 79 -92 118 -20 28 

292 60,5 ppm STPL kortbane blp292 6814331 -25231 22 110 44 2 31 12 70 -20 104 14 26 

293 60,5 ppm KFV kortbane pr1s 6814301 -25237 18 3599 118 168 34 76 68 252 104 156 72 

294 60,5 ppm KFV kortbane pr2j 6814301 -25235 27 1954 80 70 26 44 54 120 82 176 49 

295 60,5 ppm KFV kortbane pr3h 6814299 -25235 24 803 43 6 15 6 33 81 51 29 26 

296 60,5 ppm KFV kortbane blp296 6814302 -25230 17 4958 150 294 43 264 88 1167 141 275 92 



299 60,5 ppm KFV kortbane pr6h 6814297 -25226 22 1803 68 75 20 527 58 2085 99 78 41 

300 60,5 ppm KFV kortbane pr7h 6814310 -25220 21 4155 142 270 44 -14 81 254 126 93 86 


302 60,5 ppm KFV kortbane pr9h 6814308 -25215 37 1305 54 30 16 -15 34 139 55 63 33 

303 60,5 ppm KFV kortbane blp303 6814306 -25218 21 6044 164 509 49 10 76 326 119 139 99 


305 60,5 ppm KFV kortbane pr11s 6814307 -25212 18 1243 76 20 28 -7 63 28 94 118 47 

306 60,5 ppm KFV kortbane pr12h 6814302 -25212 21 385 31 -7 13 17 29 38 44 34 19 

307 60,5 ppm Gammel STPL v fjell pr1s 6814353 -25253 18 102 54 -29 38 43 91 -57 134 -19 32 

308 60,5 ppm Gammel STPL v fjell pr2s 6814351 -25245 18 68 50 12 37 -11 84 -16 126 -3 30 

309 60,5 ppm Gammel STPL v fjell pr3s 6814352 -25232 18 76 59 -34 43 -71 98 -141 147 -10 35 

310 60,5 ppm Gammel STPL v fjell blp310 6814342 -25248 29 117 46 -41 30 56 73 27 108 10 27 

311 60,5 ppm Skutt v fjell blp311 6814318 -25267 12 76 39 4 28 47 63 14 94 2 23

Vedlegg D 

Bakgrunnsinformasjon fra 

Forsvarsbygg 




141351 Nesje Fort Skytebaneanlegg, juni 2006 

Informasjon om bruk og historikk gitt fra Forsvarsbygg. 

Bakgrunnsinformasjon om Nesje Fort 

Nesje Fort er et tidligere tysk fort og del av Artillerigruppe Sognefjord. Etter Krigen var fortet i bruk til 

opplæringsformål for Kystartilleribrigade Vestlandet frem til 1951 da hovedskytset ble fjernet. Fortet ble 

satt opp med 88mm luftvernkanoner og var brukt av HV-personell frem til 1958 da alt skyts ble fjernet og 

fortet gikk ut av Kystartilleriets oppsetning. Det eneste som gjensto i feltet var skytebaner og 

øvingsområde til bruk for HV-10. På begynnelsen av 70-tallet ble også Sjøheimevernet bruker av området. 

Den senere tid har skytebaneanlegget blitt brukt av HV-10 og SHV frem til 2004 som er siste tidspunkt for 

skyting i området. Fortet ble avviklet og overført Skifte Eiendom i 2004. 

Skytebaneanlegget fremstår i dag med en 200m bane, en 100m bane og en kortholdsbane. 

Z:\115000\115216 Undersøkelse av skytefelt i Norge\05_Rapporter\Nesje Fort\Vedlegg D 

Bakgrunnsinformasjon fra Forsvarsbygg.doc

Undersøkelser og befaring 

Nesje Fort har ikke deltatt i den nasjonale overvåkningen av NIVA/Forsvarsbygg mht. 

tungmetallforurensning. Feltet har gjennomgått biomangfold-kartlegging i regi av Forsvarsbygg i 2003 

(BM-rapport 52-2003). Det ble gjennomført befaring i feltet tirsdag 27. juni 2006, med grunneierne 

Gunnar og Henning Nesje, samt Egil Danielsen som er prosjektleder i Skifte Eiendom, Jan Erik Gransæter 

OB ret. og Haakon R. Rasmussen fra 3RW arkitekter. Befaringen omfattet kun skytebaneanlegget og ikke 

rester/bygningsmasse etter øvrig virksomhet på Fortet, da dette vil omfattes av et eget sikrings og 

bevaringsprosjekt i regi av Skifte Eiendom v/ Egil Danielsen. 


Bakgrunnsinformasjon fra Forsvarsbygg.doc 

X

Område 1; Standplass 200m skytebane 

Standplassen ligger på østsiden av veien ca 200m etter at man har kjørt inn på eiendommen. Standplassen 

er oppført med standplasshus og ligger på en fylling ca 2m over myrkanten rundt Nesjevatnet. 

200 m standplass sett fra målområdet. 

Område 2; Målområde 200m bane (tidl. også 300m bane) 

Dette er målområde med skivegrav og voll for skyting fra 200m hold (delomr. 1) og tidligere 300m hold 

(eldre standplass lengre sør i viken). 

Målområdet sett fra veien 



Skivegrav og blender foran vollen Erosjon i vollen Prosjektiler i vollen 

Område 3; Område hvor det kan ha blitt benyttet selvanvisere 

Dette området ligger ved vannkanten på sørøstsiden av Nesjevatnet og man passerer området på veien ut 

til målområdet til 200m banen (delområde 2). Det står noen enkle skivestativer i trevirke i området i dag, 

men det har blitt fortalt av grunneiere at det i dette området har blitt benyttet selvanvisere. Det har blitt 

skutt på disse fra 200m standplassen (delomr. 1) med håndvåpenammunisjon. 

Område hvor det har stått selvanvisere sett fra veien ut mot målområdet på 200 m banen. 

Terrenget like bak der skivestativet (bildet over) står. 



Område 4; Standplasser 100m bane (100m og 50m hold) 

Den bakre stanplassen for 100m hold ligger like ved ”veikrysset” bak aggregathuset (grønt skur på bildet) 

sør for Nesjevatnet, og er opparbeidet som en støpt og tilfylt plass for 10 skyttere. Den fremre 

standplassen for 50m hold ligger i skyteretning langs veien som leder frem mot målområdet, og er en 

grusfylling i myren. Standplassene har blitt brukt til skyting med håndvåpen, MG og MITR. Det har også 

blitt skutt med øvingsammunisjon til M-72 og øvingsammunisjon 84mm RFK mot faste målarrangement 

ved målområdet (delområde 4). 

Bakre standplass (100 m hold) 

Fremre standplass (50 m hold) 



Område 5; Målområde 100m bane 

Målområdet på 100m banen er opparbeidet med voll og skivestativ med blendering. Det har blitt skutt i 

vollen med håndvåpenammunisjon, MG og MITR samt øvingssystem for M-72 og øvingsammunisjon til 

84mm RFK. Vollen ligger like ved myrområdet som er oppdemmet (demning til høyre for vollen) og til 

tider svært fuktig. 

Målområdet på 100 m banen sett fra veien. 

Skivestativ og blendering ved vollen Målområdet sett fra bakre standplass (100 m hold). 

Fremre standplass (50 m hold) sees midt i bildet. 



Område 6; Kortholdsbane 

Kortholdsbanen ligger like nord for 100m banen og fremstår som en gruset plass med volll og nylig 

oppført standplasssbygg. Banen har blitt benyttet til skyting med håndvåpen.. Banen er den nyeste av 

skytebanene i området og ble etablert ca 1994-96. Før standplasshuset ble bygget (2002) var det 

standplass lengre bak huset inn mot den utsprengte fjellveggen. 

Kortholdsbanen sett fra standplassen. 

Vollen med skivestativ og blendering. Standplasshuset Gammel standplass bak standplasshuset 



Område 7; Målområde i fjell ved 100m banen 

Dette området ligger langs veien frem mot målområdet på 100m banen like før den midtre standplassen. 

Området er ikke angitt på gamle instrukser eller skytebanekart og det er ingen naturlig del av andre 

skyteretninger, og området er derfor trolig resultat av begrenset og ureglementær bruk. Det ligger en god 

del prosjektiler eksponert i området, og det er skutt i bart fjell. 

Innskuddsområdet sett fra veien på vei mot målområdet på 100 m banen. 

Innskuddsområdet sett fra fremre standplass. Prosjektiler i innskuddsområdet.

Nesje Fort Skytebaneanlegg - Skifte eiendom

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?