29.07.2013 Views

2258 KB - Artikkelriet - frilansjournalist Bjørn Kvaal

2258 KB - Artikkelriet - frilansjournalist Bjørn Kvaal

2258 KB - Artikkelriet - frilansjournalist Bjørn Kvaal

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

KUNDEMAGASIN 3 : 2003<br />

KULL<br />

mot forgiftninger<br />

MAGASINET<br />

■ BARN: LEGEMIDLER ■ SYKDOM: PANIKKANGST ■ NATURLEGEMIDLER: VIRKER DE? ■ FORGIFTNING: FORE-<br />

BYGGING ■ URTER: LØVETANN ■ AKTUELT: NEGLEBITING ■ TA MED DETTE BLADET HJEM


– OMSORG ER OFTE<br />

BESTE MEDISIN<br />

NÅR BARNET ER<br />

SYKT. IKKE BRUK<br />

MEDISIN I UTIDE.<br />

BARN OG LEGEMIDLER<br />

Gi omsorg<br />

Riktig dose<br />

Gode råd<br />

Allmenntilstand<br />

Mat og drikke<br />

APOTEKMAGASINET SIDE<br />

barn_legemidler<br />

Gi omsorg ved feber<br />

– og kanskje paracetamol<br />

FÅ GODE RÅD OM…<br />

På apoteket og helsestasjoner<br />

får du brosjyrer i<br />

”mor/barn”-serien utgitt av<br />

Norges Apotekerforening i<br />

samarbeid med Institutt for<br />

farmakoterapi. Heftene er<br />

gratis.<br />

TREGERE STIKKPILLER:<br />

– Virkningen av paracetamol<br />

kommer senere ved bruk av<br />

stikkpiller enn tabletter og<br />

mikstur, sier farmasøyt Tanja<br />

Holager og allmennlege Per<br />

Lagerløv. – Ofte foretrekkes<br />

derfor et preparat som kan tas<br />

gjennom munnen. Ved kvalme<br />

og oppkast, eller for de minste<br />

barna, kan likevel stikkpiller gi<br />

bedre kontroll med inntaket.<br />

Det sier seniorrådgiver Tanja Holager ved<br />

Regionalt legemiddelinformasjonssenter, (RELIS<br />

Sør), og førsteamanuensis Per Lagerløv ved<br />

Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin ved<br />

Universitetet i Oslo. Sammen med førsteamanuensis<br />

Sølvi Helseth ved Avdeling for sykepleierutdanning,<br />

Høgskolen i Oslo, har de kartlagt<br />

holdningene hos småbarnsforeldre til det febernedsettende<br />

og smertestillende legemiddelet<br />

paracetamol.<br />

TEKST<br />

<strong>Bjørn</strong> <strong>Kvaal</strong><br />

FOTO<br />

<strong>Bjørn</strong> <strong>Kvaal</strong><br />

2<br />

GIS ETT AV TO BARN<br />

Annethvert barn under seks år har fått<br />

paracetamol i løpet av de siste tre månedene,<br />

viser kartleggingen som er gjort i Buskerud.<br />

24 foreldre ble intervjuet.<br />

De sier at det er vanskelig å<br />

se barnet sykt uten å kunne<br />

gjøre noe. Bruk av paracetamol<br />

gir mor og far følelsen av<br />

bedre å mestre situasjonen.<br />

Dessuten er mange foreldre<br />

redde for feber. De frykter at<br />

høy feber kan skade barnet og gi feberkramper.<br />

– Feberkrampe ser skremmende ut. Det er<br />

forståelig at foreldre som opplever dette blir<br />

redde, og de anbefales å kontakte lege. Men<br />

heldigvis er det ikke farlig. Vi har ingen data på<br />

at feber hos barn i seg selv kan virke skadelig,<br />

sier Lagerløv. Faktisk er det mye som tyder på<br />

at feber er en venn i kampen mot sykdom.<br />

Derfor bør man ikke behandle feber uten at<br />

barnet er tydelig plaget av det.<br />

25<br />

FRA SIDE TIL SIDE<br />

APOTEKMAGASINET<br />

Helsepersonell bør ta seg tid til å forklare<br />

hva feber er og at det er en venn, men at de<br />

kan ha paracetamol i bakhånd, sier Lagerløv.<br />

Paracetamol beskytter ikke mot sykdom.<br />

Medisinen forkorter heller ikke sykdomsperioden.<br />

Og at feber går ned med paracetamol,<br />

behøver ikke bety at den bakenforliggende<br />

sykdommen er ufarlig. Det hele kan se fredelig<br />

ut, men barnet må fortsatt observeres nøye,<br />

sier Lagerløv.<br />

Han er overrasket over det høye forbruket av<br />

paracetamol blant førskolebarn. I alderen 1-2 år<br />

er forbruket ekstra høyt. Da er hjemmeperioden<br />

som regel over, dagmamma eller barnehage<br />

blir del av barnets hverdag, ammeperioden<br />

med forebyggende morsmelk er slutt og sykdommer<br />

kommer lettere.<br />

UTRØSTELIGE BARN<br />

Foreldrene sier at barnet oftere er sykt i denne<br />

perioden. Men det behøver ikke bety at barnet<br />

skal ha paracetamol, sier Lagerløv.<br />

Små barn kan være spesielt vanskelig å<br />

vurdere. Tegn på smerte kan være når barnet<br />

er utrøstelig, gråter og tar seg til steder på<br />

kroppen hvor det gjør vondt, og når våt bleie<br />

og sult er utelukket. Større barn kan lettere si<br />

fra hva som plager dem.<br />

Har man en formening om at barnet har<br />

smerte, mener Tanja Holager at paracetamol er<br />

et trygt og nyttig legemiddel å bruke.<br />

– ER IKKE DROPS<br />

– Paracetamol er ikke drops, selv om medisinen skulle<br />

bli å få kjøpt i dagligvarehandelen og på bensinstasjoner,<br />

sier seniorrådgiver Tanja Holager i RELIS Sør.<br />

Hun frykter en slik oppfatning hos publikum hvis salget<br />

av disse legemidlene liberaliseres av myndighetene.<br />

– En del småbarnsforeldre blir redde når barnet blir<br />

sykt. Da trenger de informasjon. Dette kan de få på<br />

apotek, og ikke i dagligvarehandel og på bensinstasjoner.<br />

Apotekene er kanal for helse- og legemiddelinformasjon,<br />

sier førsteamanuensis Per Lagerløv.<br />

GOD HJELP: De ansatte på apotekene er opptatt av uheldige kombinasjoner hvis flere legemidler<br />

brukes samtidig. – Si alltid fra hvis barnet bruker andre legemidler. Visse legemidler bør ikke<br />

kombineres. Vi kan også opplyse om eventuelle bivirkninger, sier informasjonsfarmasøyt Helga<br />

Høifødt ved Frogner apotek I i Oslo. Ebba Cecilie (fire måneder) er med mamma Charlotte Cecilie<br />

Olsen på apoteket for første gang.<br />

Regner ut riktig dose<br />

Mengden paracetamol til barn er avhengig av<br />

barnets vekt. Vanlig dosering til barn er 15<br />

milligram per kilo kroppsvekt og denne dosen<br />

kan gis tre ganger i døgnet. Vanlig anbefalt<br />

samlet døgndose er 45 milligram per kilo.<br />

– Spør på apoteket hvis dette er vanskelig å<br />

beregne. Får vi vite barnets vekt, kan vi finne<br />

ut anbefalt dosering hver gang medisinen skal<br />

brukes og riktig døgndose, sier informasjonsfarmasøyt<br />

Helga Høifødt ved Frogner apotek I<br />

Oslo.<br />

Hun oppfordrer kundene til å be om råd på<br />

apoteket når barn har feber.<br />

– Vi kan gi råd om når man bør kontakte<br />

lege. Vi gir også råd om alternativ til medisiner.<br />

For eksempel at barnet bør ha mindre klær på<br />

seg eller sove med en tynnere dyne.<br />

Apoteket kan veilede om valg av riktig type<br />

medisin, når det er aktuelt. Paracetamol er førstevalget<br />

i mange tilfeller, men noen ganger<br />

må det velges et alternativ. Og medisinen kan<br />

tas som brusetabletter, mikstur, stikkpiller,<br />

tabletter eller det aller nyeste: tabletter som<br />

smelter på tungen.<br />

På apoteket kan du også få gratis måleredskap<br />

slik at barnet får nøyaktig mengde<br />

mikstur.<br />

FEBER<br />

■ Kroppstemperaturen varierer i<br />

løpet av døgnet. Den er<br />

høyest på ettermiddagen og<br />

faller så i løpet av natten til<br />

neste morgen. Samme døgnvariasjon<br />

kan sees under<br />

feber. I snitt er normal kroppstemperatur<br />

36,8 grader, men<br />

hvert barn har sin spesielle<br />

gjennomsnittstemperatur.<br />

■ Feber fremkalles vanligvis av<br />

infeksjoner med virus eller<br />

bakterier. Kroppen frigjør<br />

feberfremkallende stoffer som<br />

har betydning for kroppens<br />

motangrep. Høy kroppstemperatur<br />

skaper også dårlige vekstforhold<br />

for virus og bakterier.<br />

■ Kroppens temperatur er også<br />

under feber regulert som en<br />

termostat. Derfor vil ikke<br />

feberen stige utover cirka<br />

42 grader.<br />

■ Å måle kroppstemperaturen i<br />

endetarmen gir best nøyaktighet.<br />

Er den 38 grader eller<br />

mer, defineres det som feber.<br />

FEBER ER IKKE SKADELIG<br />

Feber i seg selv skader ikke<br />

barnet, men feber over 40 grader<br />

kan være en belastning for<br />

kroppen. Stoffskiftet øker når<br />

kroppstemperaturen blir høy. Det<br />

betyr at barnet puster fortere, og<br />

barnet trenger mer væske enn<br />

normalt. Ellers friske barn tåler<br />

dette. Men hvis feberen gjør<br />

barnet slapt, så det ikke vil ta til<br />

seg væske, kan det være god<br />

grunn til å bruke paracetamol,<br />

sier Lagerløv.<br />

VEKK BARNET<br />

Når barnet er sykt, bør det vekkes<br />

flere ganger, i alle fall den<br />

første natten. Sjekk om du får<br />

god kontakt. Se etter utslett som<br />

ligner på blodutredelser og<br />

rødfiolette prikker som ikke blir<br />

borte når du presser siden av et<br />

kjøkkenglass mot huden.<br />

Slike utslett sammen med sløvhet,<br />

oppkast og nakkestivhet kan<br />

være tegn på alvorlig sykdom. Da<br />

må lege straks kontaktes.<br />

SIDE 3 APOTEKMAGASINET


– BARN KAN HA<br />

FEBER, MEN LIKEVEL<br />

VÆRE AKTIVE SOM<br />

VANLIG. VURDER<br />

DERFOR ALLMENN-<br />

TILSTANDEN FØR DU<br />

KONTAKTER<br />

HELSESTASJON<br />

ELLER LEGE.<br />

RÅD VED FEBER<br />

■ Har barnet opp mot 40<br />

i feber, men leker,<br />

spiser og drikker som<br />

normalt, er det sjeldent<br />

grunn til å behandle<br />

feberen.<br />

■ Ved feber er det viktig<br />

å lette på klærne slik at<br />

varmen slipper ut.<br />

■ Gi rikelig med drikke.<br />

Mat er ikke så viktig de<br />

første dagene.<br />

■ Fukt barnet med en våt<br />

klut. Dette reduserer<br />

temperaturen en stund.<br />

KONTAKT LEGE<br />

■ Hvis barnet har feber<br />

og dårlig allmenntilstand,<br />

hvis barnet er<br />

under tre måneder og<br />

har feber, hvis feberen<br />

ikke avtar etter tre-fire<br />

dager, hvis barnet har<br />

feberkramper eller hvis<br />

du tror barnet er<br />

alvorlig sykt.<br />

APOTEKMAGASINET SIDE<br />

4<br />

barn_legemidler<br />

- Vurder allmenntilstanden<br />

Det sier helsesøster Brit Rustad ved helsestasjonen<br />

på Stange i Hedmark. Hun legger til<br />

at småbarnsforeldre bør ringe hvis de er usikre,<br />

men de må også huske på at feber og sykdom<br />

hos barn ofte er annerledes enn hos voksne.<br />

– Spiser og drikker barnet normalt og aktivitetsnivået<br />

er som ellers, kan småbarn ha opp<br />

mot 39 i feber i flere dager uten at det er<br />

alvorlig. Intens skriking er i seg selv nok til å gi<br />

barnet kroppstemperatur på over 38 grader.<br />

Men hvis barnet er ekstra kosete og har lite<br />

overskudd, sover dårlig, matlysten forsvinner<br />

– Hvis barnet ikke vil spise eller matinntaket er<br />

dårlig over lengre tid, er det nyttig å kartlegge<br />

hva barnet får i seg av mat og drikke i løpet av<br />

et døgn. Samtidig bør barnet veies for å se<br />

utvikling av vektkurven.<br />

Det sier helsesøster Brit Rustad ved Stange<br />

helsestasjon. I noen tilfeller er barn småspiste<br />

fordi de drikker seg mette på melk. Disse bør<br />

da få servert drikke etter at de har spist.<br />

KAN HA INFEKSJON<br />

En annen årsak kan være at barnet har urinveisinfeksjon,<br />

noe som gir ubehag i kroppen og<br />

og lekelysten og nysgjerrigheten avtar, samtidig<br />

som det også kan ha feber, så bør man<br />

kontakte helsestasjon eller lege, sier Rustad.<br />

Hvis kroppstemperaturen svinger flere<br />

ganger i løpet av noen dager og allmenntilstanden<br />

er redusert ved febertopp, kan det<br />

være tegn på infeksjon, for eksempel urinveisinfeksjon<br />

som er mest vanlig hos jenter.<br />

Helsestasjonen deler ut Norges Apotekerforenings<br />

brosjyre om feber hos barn på<br />

tremånederskontakten. Brosjyren kan også fås<br />

gratis på apotek.<br />

GODE RÅD: – Friske<br />

barn trenger ikke<br />

multivitaminpreparat.<br />

Biovit og Sanasol<br />

inneholder<br />

søtningsstoffer og bør<br />

ikke brukes av barn<br />

under tre år, sier helsesøster<br />

Britt Rustad<br />

og viser til råd fra<br />

Sosial- og helsedirektoratet<br />

om spedbarnsernæring.<br />

mindre matlyst.<br />

– Mat er også maktmiddel. Hvis barnet vil ha<br />

oppmerksomhet, så kan det nekte å spise. Ved<br />

omsorgssvikt kan barnet gjøre dette for å få<br />

foreldrene til å gi oppmerksomhet, selv om<br />

oppmerksomheten da blir negativ. Hvis mor og<br />

far krangler mye, blir matnekt en måte å flytte<br />

fokus, sier Rustad.<br />

Hun legger til at ett- og toåringer kan være<br />

periodespisere. Matlysten svinger.<br />

– Hvis barnet spiser lite, og for barn generelt,<br />

er det noen ting de bør få i seg. Det er tran<br />

eller D-vitamin dråper, kalsium som finnes i<br />

Helst babygrøt<br />

for Hanna (6)<br />

– ALLER HELST VIL JEG HA BABYGRØT. MEN NÅ HAR JEG BEGYNT Å SPISE<br />

BRØDSKIVE MED SERVELAT, SIER HANNA HOEL SVEUM.<br />

Hadde det vært opp til seksåringen i Stange<br />

i Hedmark, hadde menyen vært den<br />

samme som da hun var ett år.<br />

Hver gang foreldrene serverte mat med<br />

en ny smak, begynte hun å brekke seg og<br />

noen ganger kaste opp.<br />

Det startet da Hanna var syv måneder.<br />

Da hun var fire år, bestemte foreldrene at<br />

hun måtte venne seg til nye smaker. Seks<br />

måneder tok det før hun klarte å spise en<br />

hel brødskive uten skorpe. Da hadde hun<br />

begynte med noen få smuler, deretter små<br />

brødterninger, så med litt smør og etter<br />

hvert brødbiter med smør og pålegg.<br />

KALDE PØLSER<br />

Hanna har vært undersøkt av helsesøster,<br />

familiens lege og spesialister på sykehus og<br />

Skriv ned det barnet spiser og drikker Husk nok væske<br />

blant annet melkeprodukter, c-vitaminer<br />

som er i frukt og juice og jern fra kjøttmat<br />

og grønne grønnsaker, sier Rustad.<br />

VARIER MENYEN<br />

Hun legger til at barn kan bli matlei i<br />

perioder. – Da kan jo brødskiva<br />

byttes ut med havregrøt<br />

med frisk frukt,<br />

foreslår Rustad. Hun<br />

anbefaler for øvrig<br />

tran eller D-vitamindråper<br />

til alle barn.<br />

– La barnet få den drikken og maten det<br />

har lyst på ved sykdom.<br />

Det sier avdelingsoverlege Hans Petter<br />

Fundingsrud, leder for barneavdelingen ved<br />

Universitetssykehuset i Nord-Norge.<br />

– Noen barn er vant til bare å drikke<br />

melk. Ved mage- og tarmplager er det ikke<br />

uvanlig at barnet ikke bør ha melkeprodukter.<br />

Derfor er det nyttig at foreldrene har gjort<br />

barnet fortrolig med ulike smaker og konsistenser<br />

når det er friskt, sier Fundingsrud.<br />

– Barn klarer seg fint uten mat noen<br />

dager. Men barnet bør få i seg væske. La<br />

VANSKELIGE MATVANER: – Det er ofte<br />

vanskelig å gå i selskap eller reise på tur.<br />

Hvis vi ikke har med egen mat til Hanna<br />

eller det serveres mat hun ikke vil spise,<br />

sitter hun sammen med oss med tom<br />

tallerken mens vi spiser. Det fører til<br />

mange rare blikk fra andre gjester, sier<br />

Ine Mikkelsen om datterens matvaner.<br />

barne- og ungdomspsykiatri. Ingen vet<br />

hvorfor hun har nektet år etter år å prøve<br />

ny mat, og hvorfor det startet så tidlig.<br />

– Det har vært mange råd. «La henne<br />

være hos oss i fjorten dager, så skal du se<br />

at hun begynner å spise skikkelig» har vi<br />

ofte hørt. Matlyst har Hanna alltid hatt,<br />

men kun på babygrøt, et par typer barnemat<br />

på glass og kalde pølser, sier Ine<br />

Mikkelsen, Hannas mor.<br />

TYGGET MED FORTENNENE<br />

– Vi tenkte at klumper var vanskelig å svelge,<br />

men heller ikke is eller krem ville hun<br />

ha. Når hun spiste ny mat, tygde hun bare<br />

med fortennene og ikke med jekslene.<br />

Dermed fikk hun ikke maten bakover mot<br />

svelget. Fikk hun en kjeks lagt foran seg,<br />

begynte hun å skrike, sier Ine.<br />

Hanne har hele tiden utviklet seg normalt<br />

i forhold til alderen. Hun bærer ikke<br />

preg av ensidig kosthold, der hun spretter<br />

på trampolinen med storebror Jostein (9).<br />

– Det har vært frustrerende å aldri få<br />

visshet. Og hvor mye makt skal man legge<br />

bak kravet om at barnet skal spise? Hvor<br />

går grensen mellom foreldrenes autoritet<br />

og det å skape negative matopplevelser,<br />

undrer Ine Mikkelsen.<br />

barnet få det det ønsker, men konferer med<br />

helsepersonell hvis det har diaré eller oppkast<br />

over flere dager, sier Fundingsrud.<br />

Han anbefaler også ernæringstilskudd<br />

som blandes ut i vann, og som kjøpes på<br />

apotek. Dette kan være aktuelt når barnet<br />

drikker lite og plages med oppkast og diaré.<br />

Når det gjelder mat, mener han det også er<br />

greit å la barnet selv si fra hva det vil ha.<br />

Start gjerne med lettfordøyelig mat som<br />

loff med syltetøy eller leverpostei og bananer,<br />

og vent med middagsmat til allmenntilstanden<br />

og matlysten er bra igjen.<br />

SIDE 5 APOTEKMAGASINET


200 000<br />

NORDMENN LIDER<br />

AV PANIKKANGST,<br />

MED TIL DELS<br />

INVALIDISERENDE<br />

KONSEKVENSER.<br />

KVINNER ER<br />

DOBBELT SÅ OFTE<br />

RAMMET SOM<br />

MENN. MANGE<br />

BLIR TRYGDET I<br />

UNG ALDER.<br />

PANIKKANGST<br />

Symptomer<br />

Behandling<br />

APOTEKMAGASINET SIDE<br />

6<br />

panikkangst_en sykdom<br />

Rammer 200 000 mennesker i Norge<br />

Mange av oss har i en eller annen sammenheng<br />

opplevd en plutselig innsettende klaustrofobisk<br />

følelse med åndenød, tåkesyn, svimmelhet<br />

og hamrende hjerte, som har truet med å<br />

ta fra oss forstanden. For de fleste blir det med<br />

denne ene opplevelsen. Men for svært mange<br />

mennesker – mellom 4-9 prosent av den<br />

voksne, norske befolkningen, og hos dobbelt så<br />

mange kvinner som menn, blir denne følelsen<br />

mer eller mindre kronisk og invalidiserende.<br />

– De fleste kan bli bedre og fungere godt i<br />

arbeidsliv og sosialt med nye behandlingsmetoder,<br />

sier klinikkoverlege Marit Bjartveit<br />

Krüger ved Psykiatrisk Klinikk ved Sykehuset<br />

Levanger.<br />

I følge en større studie Krüger har gjennomført<br />

og som er publisert i tidskriftet European<br />

Archives of Psychiatry and Clinical Neuroscience,<br />

blir svært mange av de som har panikkangst<br />

friske.<br />

– Senere studier jeg har deltatt i viser at<br />

svært mange blir friske med en kombinasjonsbehandling<br />

av kognitiv tearpi (består grovt sagt<br />

i å trene pasienten til å påvirke og endre sine<br />

TEKST<br />

Terje Carlsen<br />

FOTO<br />

Terje Carlsen og Huset<br />

FRA SIDE TIL SIDE<br />

67<br />

APOTEKMAGASINET<br />

EN PLUTSELIG OPPLEVELSE AV PANIKKANGST<br />

«Jeg fikk en følelse av å miste bevisstheten,<br />

hjertet hamret og smertene jaget gjennom<br />

brystet. Du er i noen øyeblikk «sikker på» at<br />

slik inntrer døden! Nummenheten brer seg i<br />

kroppen. Redselen for at noe er alvorlig galt<br />

forsterker ubehaget. Det tok noen minutter før<br />

jeg kjente at jeg var meg selv igjen og tilbake i<br />

den vanlige, normale tilstanden.<br />

En grundig gjennomgang hos lege/medisinsk<br />

poliklinikk gav beroligende svar: «Det er ikke<br />

noen alvorlig «feil» med deg.» Men visse situa-<br />

følelser med tankens kraft – kognisjon betyr<br />

fornuftsbasert erkjennelse) og antidepressive<br />

medikamenter, sier Krüger.<br />

Hun er nå i sluttfasen på en doktorgrad om<br />

årsaker og behandling for denne svært utbredte<br />

lidelsen.<br />

OVERFØLSOMHET DISPONERER<br />

– Årsaken til invalidiserende panikklidelse er<br />

ikke helt klar. Men det er kjent at en kombinasjon<br />

av personlig sårbarhet og store ytre påkjenninger<br />

disponerer for lidelsen. Debutalderen<br />

for lidelsen er gjerne i alderen 15-24 år, og<br />

det er dobbelt så mange kvinner som menn<br />

som rammes av panikkangst. Hvorfor det er<br />

slik, vet vi foreløpig lite om, sier hun.<br />

I følge Krüger er det ikke uvanlig at mange<br />

mennesker i denne gruppen bruker bensodiazepiner<br />

som Valium og Vival eller de tyr til<br />

alkohol for å mestre dagliglivet.<br />

– Dette gir imidlertid bare en kortvarig utsettelse<br />

av problemene. Ikke sjelden ser vi at<br />

panikkangstrammede får avhengighetsproblemer<br />

i tillegg til panikkangsten, når de går lenge<br />

Panikkangst kan kureres<br />

sjoner kan likevel frembringe disse reaksjonene<br />

som jeg føler meg ganske hjelpeløs overfor.<br />

Redselen for selve panikkangsten kan i seg selv<br />

bli ganske lammende. For meg hjelper det å<br />

tenke på hva legen har sagt – dette dør du ikke<br />

av – reise meg opp og gå litt og prøve å<br />

skjønne hvorfor dette skjedde akkurat nå. I de<br />

mildere tilfellene kan en beherskelse av selve<br />

redselen kanskje være nok til at anfallene<br />

etterhvert uteblir.»<br />

(Kvinne i 50-årene)<br />

BEHANDLING: – Pasienter<br />

med panikkangst bør<br />

bruke medikamentell<br />

behandling i 6-12<br />

måneder, sier psykiater<br />

Marit Bjartveit Krüger<br />

ved Psykiatrisk Klinikk<br />

ved Sykehuset Levanger.<br />

med ubehandlede symptomer. En slik avhengighet<br />

gjør panikklidelsen dobbelt vanskelig å<br />

behandle, sier psykiater Krüger.<br />

ANTIDEPRESSIVA EFFEKTIVT<br />

I studien viser hun at de fleste pasientene i<br />

hennes pasientmateriale på 120 personer<br />

hadde god behandlingseffekt med bare antidepressiva.<br />

Studien strakte seg over åtte uker.<br />

Oppfølgingsstudien på 26 og 52 uker er ennå<br />

ikke publisert.<br />

– Kontrollerte studier viser at poliklinisk<br />

kombinasjonsterapi, det vil si en behandling<br />

der vi bruker både medisiner og samtaleterapi,<br />

er tilstrekkelig i behandlingen av denne typen<br />

psykiatriske lidelser. Helbredelsesprosenten er<br />

meget høy, sier hun.<br />

OMPROGRAMMERING<br />

Kognitiv terapi går grovt sagt på å trene pasienten<br />

til å omfortolke tankeinnhold og derved<br />

endre følelsesmessige reaksjoner.<br />

Det kan for eksempel være at pasienten A på<br />

turen til den polikliniske samtalen møtte vennen<br />

B som ikke hilste. A kan da enten tolke<br />

situasjonen som at B ikke ville kjennes ved<br />

ham og kan oppleve en følelse av mindreverd<br />

eller han kan tenke at «du verden, B var bra<br />

distré i dag, det er på tide han roer seg ned»<br />

(mitt alternativer: det er på tide han skjerper<br />

seg) og A kan derved føle seg enda mer ovenpå.<br />

– Poenget er å lære pasienten alternative,<br />

fornuftsbaserte tolkninger til bestemte situasjoner.<br />

Det er folkelig sagt en slags kreativ lek,<br />

der terapeuten «coacher» pasienten til å oppleve<br />

og erkjenne bestemte situasjoner på nye<br />

måter. Det handler altså om å bryte tilvente og<br />

destruktive tankemønstre, fremholder Marit<br />

Bjartveit Krüger.<br />

LETTERE TIL MÅLET<br />

– Men man kommer likevel ikke unna medikamenter?<br />

– Man kommer hurtigere og lettere til målet<br />

ved å støtte seg på visse typer psykofarmaka.<br />

Men kognitiv terapi er i stor grad nødvendig for<br />

å hindre tilbakefall, sier psykiateren.<br />

SIDE 7 APOTEKMAGASINET


SOLHATT KAN<br />

HA EN STYRKENDE<br />

EFFEKT PÅ<br />

IMMUNFORSVARET<br />

NÅR MAN BLIR<br />

FORKJØLET, MEN<br />

DET VIRKER IKKE<br />

FOREBYGGENDE.<br />

APOTEKMAGASINET SIDE<br />

8<br />

naturlegemidler_forskning<br />

Det er en foreløpig konklusjon etter en rekke studier<br />

av solhatt, ett naturlegemiddel mange bruker.<br />

– Problemet med studiene er at de ikke er<br />

grundige nok. Våre konklusjoner er derfor basert<br />

på den retningen rapportene går, sier førsteamanuensis<br />

og farmasøyt Hilde Barsett ved Farmasøytisk<br />

institutt (FI) ved Universitetet i Oslo.<br />

250 ÅR<br />

NATURLEGEMIDLER<br />

TEKST<br />

<strong>Bjørn</strong> <strong>Kvaal</strong><br />

Hva sier forskningen?<br />

Hva er naturlegemidler?<br />

Gravide<br />

FOTO<br />

<strong>Bjørn</strong> <strong>Kvaal</strong>, Huset<br />

FRA SIDE TIL SIDE<br />

811<br />

INNHOLDET STEMMER<br />

Farmasøytisk institutt har<br />

analysert 14 solhattprodukter<br />

som var til salgs i Norge. Bare<br />

ett er foreløpig godkjent som<br />

naturlegemiddel. Det var<br />

rimelig god overensstemmelse<br />

mellom angitt plante og<br />

påviste innholdsstoffer. – Det<br />

gis ofte dårlig informasjon om<br />

hvilken plantedel som er<br />

brukt. For eksempel benyttes<br />

både rot og overjordiske<br />

plantedeler, sier Hilde Barsett.<br />

Virker de?<br />

Hva sier forskningen om naturlegemidler<br />

– En del naturpreparater er døgnfluer, for<br />

eksempel askeavkok. Påstått effekt blir «dokumentert»<br />

av sannhetsvitner i ukebladene. Disse<br />

produktene forsvinner etter kort tid. Naturlegemidler<br />

derimot er godkjente av Statens<br />

legemiddelverk og skal ha hatt en tradisjonell<br />

bruk i minst 30 år, sier Barsett. Solhatt har<br />

lange tradisjoner som folkemedisin. Den er<br />

første gang beskrevet for 250 år siden. I dag<br />

bruker mange solhatt fordi de mener planten<br />

styrker immunforsvaret.<br />

APOTEKMAGASINET<br />

SOLHATT<br />

FOLK VIL<br />

HA HJELP<br />

– For naturlegemidler<br />

skal det foreligge en<br />

dokumentasjon på innhold,<br />

plantedeler og<br />

produksjon i tillegg til<br />

bivirkninger, sier Barsett.<br />

■ Solhatt ble innført fra USA til Europa. Planten<br />

vokser ikke vilt i Norge.<br />

■ Det finnes tre solhattarter som brukes<br />

medisinsk: Echinacea purpurea (rød solhatt),<br />

Echinacea angustifolia og Echinacea pallida.<br />

■ Solhatt brukes for å styrke immunforsvaret<br />

ved øvre luftveisinfeksjoner.<br />

■ Forsøk på dyr viser at solhatt ikke har farlige<br />

bivirkninger.<br />

■ Bruk utover forkjølelsestiden frarådes. Etter<br />

åtte uker bør man ta en pause på minst to<br />

uker.<br />

– Hva er problemet med vanlige legemidler,<br />

når naturlegemidler og naturpreparater selger<br />

som aldri før?<br />

Mange velger egenbehandling med naturlegemidler<br />

eller naturpreparater når vanlig medisin<br />

ikke kan hjelpe dem. Det må vi respektere.<br />

Naturlegemidler kan ha dokumentasjon på<br />

effekt, men skiller seg fra tradisjonelle legemidler<br />

fordi de inneholder mange forskjellige<br />

stoffer som vi ikke har fullstendig oversikt over.<br />

Legemidler har kun veldefinerte innholdsstoffer.<br />

HA RESPEKT<br />

– Vi må respektere personer som ønsker å drive<br />

egenbehandling. Disse kundene kan ofte mye,<br />

så ikke undervurder dem, sier Barsett. – Men<br />

da er det viktig at farmasøytene møter dem<br />

med god kunnskap. Barsett er opptatt av at<br />

farmasistudentene skal lære mye om naturlegemidler<br />

og naturpreparater.<br />

– Uansett er det viktig å huske på at selv om<br />

disse midlene kommer fra naturen, er de ikke<br />

uten bivirkninger. Alt med virkning kan også gi<br />

bivirkninger. Naturlegemidler kan også forsterke<br />

eller svekke effekten av vanlige medisiner,<br />

hvis man bruker begge deler samtidig. Derfor<br />

er det viktig at man spør lege eller på apotek<br />

om det er forsvarlig å prøve naturlegemidler<br />

eller naturpreparater, sier Barsett.<br />

DISSE BØR IKKE BRUKE SOLHATT<br />

Det er ikke rapportert om alvorlige bivirkninger<br />

ved bruk av solhatt bortsett fra noen tilfeller av<br />

allergiske reaksjoner. De som er allergiske mot<br />

planter i kurvplantefamilien som for eksempel<br />

burot, skal være ekstra forsiktige. Gravide, barn<br />

og de som bruker medisiner, bør ikke bruke<br />

solhatt uten at de har snakket med lege eller<br />

farmasøyt. Personer med multippel sklerose,<br />

HIV-infeksjon, eller med autoimmune sykdommer<br />

bør ikke bruke solhatt, sier Hilde Barsett.<br />

LES NØYE: – Les pakningsvedlegget før du bruker naturlegemidler, sier førsteamanuensis<br />

Hilde Barsett ved Farmasøytisk institutt i Oslo. Her ved solhattplanter, som<br />

ikke vokser vilt i Norge.<br />

HVER ANNEN TIME<br />

Hun har studert solhattplanten i mange<br />

år, og tar selv solhatt når en forkjølelse<br />

er på veg. Samtidig innrømmer hun at<br />

hun ikke kan vite om det er solhatt<br />

eller andre faktorer som har slått<br />

tilbake sår hals og tett nese.<br />

– Hva slags råd vil du gi til dem som<br />

vil bruke solhatt?<br />

Hvis man ønsker å behandle seg selv<br />

med solhatt, så mener jeg at man kan<br />

ta anbefalt dose så hyppig som hver<br />

annen time i det første døgnet når man<br />

kjenner at en forkjølelse er i anmarsj,<br />

eller man begynner å få vondt i halsen.<br />

Senere skal man bruke anbefalt dose.<br />

Ellers viser foreløpig dokumentasjon at<br />

man ikke forebygger for eksempel forkjølelse<br />

ved å ta solhatt daglig, derfor<br />

anbefales heller ikke daglig bruk.<br />

Middelet skal bare tas når man merker<br />

at en forkjølelse er på gang, sier<br />

Barsett.<br />

Hva er naturlegemidler?<br />

Dette er preparater godkjent av Statens legemiddelverk<br />

(SLV) i henhold til Legemiddelloven.<br />

De krav som stilles for at et produkt skal kunne<br />

godkjennes og betegnes som et naturlegemiddel,<br />

er i prinsippet de samme som stilles til<br />

legemidler. Man må dokumentere kvalitet og<br />

sikkerhet/uskadelighet. Det stilles ikke krav til<br />

dokumentert effekt, men preparatene skal være<br />

brukt i folkemedisinen i Europa og/eller Nord-<br />

Amerika uten at det er oppdaget skadelige<br />

effekter.<br />

Liste over godkjente naturlegemidler finnes<br />

på Statens legemiddelverks hjemmesider<br />

www.legemiddelverket.no<br />

14 GODKJENTE PLANTER<br />

Disse plantene finnes i preparater som er godkjent<br />

av Legemiddelverket som naturlegemidler:<br />

■ Gingko biloba ■ Johannesurt<br />

■ Løvetann (Prikkperikum)<br />

■ Timian ■ Salvie<br />

■ Lakrisrot ■ Sitronmelisse<br />

■ Valerianerot ■ Kjerringrokk<br />

■ Humle ■ Melbærblad<br />

■ Solhatt ■ Hestekastanje<br />

Av disse lages det 29 produkter.<br />

ANDRE PREPARATER<br />

Naturmidler, naturpreparater m.v. er ulike<br />

betegnelser på produkter som blir regulert av<br />

Næringsmiddelloven, dvs. for disse gjelder kun<br />

de samme lover/krav som for vanlige matvarer/næringsmidler.<br />

Produktene har ikke SLVgodkjenning,<br />

dvs. de har ingen godkjenningsordning<br />

tilsvarende den for naturlegemidler.<br />

BRUKES AV TRE AV FIRE<br />

Verdens helseorganisasjon (WHO) anslår at 75%<br />

av verdens befolkning bruker urtemedisin av en<br />

eller annen type. En undersøkelse fra 2000 viste<br />

at befolkningen i Norge bruker i snitt 90 kroner i<br />

måneden på naturpreparater, mot 59 kroner på<br />

reseptfrie legemidler.<br />

SIDE 9 APOTEKMAGASINET


NESTEN FIRE AV TI<br />

GRAVIDE ELLER<br />

AMMENDE<br />

KVINNER BRUKER<br />

URTEMEDISIN.<br />

FORSKERNE VET<br />

FORELØPIG FOR<br />

LITE OM URTENE<br />

PÅVIRKER FOSTER<br />

OG SPEBARN.<br />

APOTEKMAGASINET SIDE 10<br />

naturlegemidler_gravide<br />

– Mange kvinner blir skeptiske til bruk av vanlige<br />

legemidler når de blir gravide. De frykter at<br />

legemidlene kan påvirke fosteret. De har ikke<br />

alltid den samme skepsisen til urtemedisin, det<br />

vil si naturmidler og naturlegemidler. De ser på<br />

urter som «naturlige» produkter og mener at<br />

det derfor ikke er uheldig å bruke disse. Andre<br />

har brukt urtemedisin før de var gravide og har<br />

fortsatt med dette etter at de ble gravide. De<br />

tenker ikke på at urtene kan ha en medisinsk<br />

virkning i situasjonen de er i som gravide.<br />

Dette sier cand. pharm. Gro Cecilie Havnen.<br />

Under hovedfaget i farmasi har hun intervjuet<br />

400 spedbarnsmødre om deres bruk av urtemedisin<br />

under svangerskapet og om deres<br />

holdninger til denne typen midler. Undersøkelsen<br />

har gitt Gro Cecilie Havnen både en internasjonal<br />

pris og en pris under Farmasidagene i<br />

Norge i 2001. Kartleggingen viste blant annet at:<br />

■ 36 prosent av kvinnene brukte urtemedisin<br />

under svangerskapet. De fleste brukte to<br />

typer. Enkelte brukte opp til åtte ulike urtemedisiner.<br />

■ Cirka 60 prosent mente at urtemedisin kunne<br />

brukes av gravide. Kun 20 prosent mente at<br />

gravide ikke burde bruke urtemedisin.<br />

■ De mest brukte urtene var solhatt, ingefær-<br />

rot, kamille og tranebær.<br />

■ Nesten alle sa de kjente til bruken av<br />

solhatt. Kunnskapen om de andre urtene i<br />

spørreundersøkelsen var liten.<br />

FOR BEDRE HELSE<br />

– Kvinnene brukte urtemedisin for å oppnå<br />

bedre helse eller for å forebygge plager.<br />

To naturlegemidler som selges mye i Norge<br />

1<br />

JOHANNESURT – viktig advarsel<br />

Johannesurt (prikkperikum) inngår i flere<br />

naturlegemidler som er godkjent for salg i<br />

Norge. Preparatene er tradisjonelt brukt i<br />

folkemedisinen ved lett uro, forbigående<br />

innsovningsbesvær og ved lett nedstemthet.<br />

OBS! Bør ikke brukes sammen med<br />

andre legemidler.<br />

Johannesurt, som bl.a. finnes i naturlegemidlene<br />

Hyperiforce, Libramin og<br />

Hypericum, kan gi alvorlige komplikasjoner<br />

ved samtidig bruk med andre legemidler.<br />

Det er holdepunkter for at innholdsstoffer<br />

i johannesurt kan øke nedbrytning-<br />

Fire av ti gravide bruker urtemedisin<br />

en av en rekke forskjellige legemidler slik<br />

at man får mindre effekt av disse. Inntil<br />

det foreligger mer dokumentasjon<br />

omkring dette, bør derfor ikke johannesurtpreparater<br />

brukes samtidig med andre<br />

legemidler, uten etter samråd med lege.<br />

Johannesurt har blant annet gitt redusert<br />

effekt av blodfortynnende midler,<br />

midler som bl.a. brukes ved organtransplantasjoner<br />

og en rekke andre legemidler.<br />

Gravide og ammende bør ikke bruke<br />

midler med johannesurt da vi ikke har<br />

gode nok kunnskaper om det kan være<br />

skadelig for moren eller barnet.<br />

Ettersom johannesurt har vært brukt i<br />

1<br />

folkemedisinen ved lett uro, bør en utvise<br />

forsiktighet ved bilkjøring og bruk av<br />

maskiner.<br />

Det er rapportert bivirkninger som<br />

lettere magebesvær og allergiske reaksjoner.<br />

I sjeldne tilfeller forekommer ekstra<br />

følsomhet for sollys, særlig hos personer<br />

med lys hud.<br />

2<br />

Undersøkelsen gjelder altså ikke de som drakk<br />

for eksempel kamillete for smakens skyld, sier<br />

Havnen.<br />

Det er gjort få andre undersøkelser om forbruket<br />

av og kunnskapen om urtemedisin hos<br />

gravide. Havnen ble overrasket over det høye<br />

forbruket og de liberale holdningene hos<br />

kvinnene hun intervjuet.<br />

2<br />

VALERIANA (legevendelrot)<br />

Det finnes flere naturlegemidler med<br />

valeriana. Det omsettes valerianaprodukter<br />

for 20 millioner kroner hvert år fra helsekostbutikker<br />

og apotek i Norge. Her blir valeriana<br />

primært brukt mot søvnløshet.<br />

En artikkel som var en gjennomgang av<br />

dokumentasjonen for bruk av valeriana ved<br />

søvnløshet sto i Tidskrift for den norske<br />

Lægeforening i 2002. Artikkelen konkluderte<br />

med at flertallet av studiene viser positive<br />

effekter. Men studiene var av kort varighet og<br />

ikke entydige. Få bivirkninger av valeriana var<br />

rapportert.<br />

Valeriana kan derfor være verdt å forsøke<br />

ved milde søvnforstyrrelser. Det trengs mer<br />

forskning for å finne de virksomme bestanddelene<br />

i valeriana.<br />

LITE INFORMASJON: – Familie og venner er de<br />

som hyppigst anbefalte de gravide kvinnene å<br />

bruke urtemedisin. Deretter følger bruk etter<br />

eget initiativ og som følge av omtale i media.<br />

De fleste kvinnene fikk liten eller ingen<br />

informasjon om hvordan de skulle bruke<br />

urtemedisinen, sier cand. pharm. Gro Cecilie<br />

Havnen ved Giftinformasjonen.<br />

Havnen jobber nå ved Sosial- og helsedirektoratets<br />

avdeling for giftinformasjon. Hun<br />

vil nødig anbefale bestemte urter til gravide og<br />

ammende.<br />

SI FRA TIL LEGEN<br />

– Vi har for eksempel for lite kunnskaper innen<br />

dette området til å kunne si sikkert om johannesurt<br />

(prikkperikum) er skadelig eller ufarlig<br />

for fosteret. Derimot vet vi at det er forsvarlig å<br />

bruke en del bestemte legemidler under<br />

svangerskapet, fordi vi har lang erfaring med<br />

bruken av disse. Kombinasjonen legemiddel og<br />

urtemedisin skal man også være forsiktig med.<br />

Søker man råd om bruk av urtemedisiner under<br />

graviditeten og i ammeperioden, er apotek,<br />

lege, helsesøster og jordmor de beste kildene,<br />

sier Havnen.<br />

Et råd hun er opptatt av å formidle, er at<br />

kvinnen bør tenke gjennom bruken av urtemedisinene.<br />

– Solhatt er trolig ikke skadelig for mor og<br />

foster. Men det er heller ikke forkjølelse, som<br />

mange bruker solhatt mot, sier hun. – Og det er<br />

alltid viktig å si fra til legen eller annet helsepersonell<br />

dersom du bruker urtemedisin,<br />

påpeker hun.<br />

HUSKEREGLER TIL GRAVIDE<br />

Cand. pharm. Gro Cecilie Havnen<br />

gir disse rådene for bruk av urtemedisin<br />

under graviditet og i<br />

ammeperioden:<br />

■ Ikke bruk urtemedisin under<br />

første trimester (de første tre<br />

måneder av svangerskapet).<br />

Organene til fosteret dannes i<br />

denne perioden, og risikoen<br />

for at stoffer skal gi uønskede<br />

effekter er størst.<br />

■ Ikke bruk urtemedisin til<br />

behandling av urinveisinfeksjoner,<br />

alle gravide med urinveisinfeksjon<br />

skal behandles<br />

med antibiotika.<br />

■ Gravide skal ikke bruke urtemedisiner<br />

mot vannansamlinger,<br />

fordi dette er en naturlig<br />

del av et svangerskap.<br />

■ Vanndrivende planter kan teoretisk<br />

sett nedsette melkeproduksjonen<br />

hos ammende.<br />

■ For svangerskapskvalme bør<br />

andre råd enn urtemedisin<br />

først prøves ut: for eksempel<br />

kan en prøve å spise kjeks på<br />

sengekanten, vente litt med å<br />

stå opp, ta det med ro/hvile<br />

og spise lite og ofte.<br />

■ Selv om en urtemedisin ikke<br />

frarådes brukt, bør den kun<br />

benyttes i korte perioder.<br />

■ Bruk aldri høyere doser urtemedisin<br />

enn anbefalt.<br />

SIDE 11 APOTEKMAGASINET


Hvis<br />

ulykken<br />

er ute<br />

HVEM SKAL JEG KONTAKTE? – HVIS ET BARN HAR SVELGET NOE, FÅTT NOE PÅ HUDEN ELLER LIGNENDE, OG DU LURER PÅ<br />

OM DET KAN VÆRE FARLIG, KAN DU GJERNE KONTAKTE OSS, SIER FØRSTEKONSULENT HELLE BJØRTUFT VED<br />

GIFTINFORMASJONEN. – VI VURDERER FORGIFTNINGSFAREN, OG GIR RÅD OM FØRSTEHJELP OG EVENTUELL VIDERE<br />

MEDISINSK BEHANDLING. VED AKUTTE ALVORLIGE SYMPTOMER RING 113 (MEDISINSK NØDHJELP).<br />

FORGIFTNING<br />

Forebygging<br />

Kull<br />

Muse- og rottegift<br />

Eteriske oljer<br />

Petroleumsprodukter<br />

APOTEKMAGASINET SIDE 12<br />

TEKST<br />

Helle Bjørtuft, <strong>Bjørn</strong> <strong>Kvaal</strong><br />

FOTO<br />

<strong>Bjørn</strong> <strong>Kvaal</strong>, Huset<br />

FRA SIDE TIL SIDE<br />

12 18<br />

APOTEKMAGASINET<br />

Når du skal kontakte<br />

Giftinformasjonen eller<br />

lege, er det lettere for<br />

dem å vurdere om tilfellet<br />

er farlig dersom du<br />

kan oppgi følgende:<br />

■ Nøyaktig navn på kjemikaliet eller legemidlet<br />

inkludert eventuelle tall og bokstaver<br />

på emballasjen.<br />

■ Hvis det er et kjemikalium, hva det brukes til<br />

og eventuelt navn på produsent hvis det er<br />

oppgitt på emballasjen.<br />

■ Omtrent hvor mye som er svelget eller for<br />

eksempel fått på huden.<br />

■ Hvor lang tid det har gått siden uhellet fant<br />

sted.<br />

■ Hvordan det står til med barnet.<br />

■ Hvis mulig bør en ta med seg emballasjen til<br />

lege eller sykehus.<br />

Giftinformasjonen eller legen vil gi beskjed om<br />

hva du skal gjøre, men det kan være greit å<br />

huske på følgende:<br />

VED BEVISSTLØSHET<br />

Hvis barnet er eller holder på å bli bevisstløst,<br />

må det ikke gis noe gjennom munnen, og det<br />

må ikke gjøres forsøk på å fremkalle brekninger.<br />

Barn som er bevisstløse må ligge i stabilt<br />

sideleie så tungen ikke faller bak i halsen. Pass<br />

på frie luftveier, at ingenting strammer, og få<br />

fjernet slim etc. Undersøk om barnet puster<br />

eller trenger kunstig åndedrett.<br />

SVELGING<br />

Hvis barnet har spist medisiner, giftige planter<br />

eller andre farlige stoffer eller produkter, kan<br />

det være nødvendig å fremkalle brekninger for<br />

å redusere risikoen for forgiftning. Men det<br />

frarådes generelt å fremkalle brekninger i<br />

hjemmet. I tilfeller der brekninger skal fremkalles,<br />

anbefales det at barnet blir brakt til<br />

lege, slik at brekkmiddel blir gitt med helsepersonell<br />

tilstede.<br />

ORGINALEMBALLASJE<br />

White spirit, bensin, alkohol, lut eller andre<br />

ting bør aldri fylles over på saft- eller<br />

mineralvannsflasker. Da kan noen lett ta<br />

feil og drikke av det. Produkter bør alltid<br />

oppbevares i sin orginalemballasje.<br />

forgiftning_forebygging<br />

Tilfeller hvor brekninger aldri skal fremkalles:<br />

1. Ved inntak av etsende væsker som syre, lut,<br />

plastherder (gi straks rikelig med drikke,<br />

helst melk).<br />

2. Ved inntak av lampeolje, white spirit, tennvæske,<br />

møbelpuss (gi 2-3 spiseskjeer med<br />

noe fettholdig f.eks. matolje, smeltet fløteiskrem<br />

eller fløte).<br />

3. Hvis barnet er bevisstløst eller har kramper.<br />

KULL<br />

Tilførsel av medisinsk kull kan redusere ubehag<br />

og forgiftning etter inntak av ulike irriterende<br />

og giftige stoffer. Giftinformasjonen anbefaler<br />

derfor at alle småbarnsforeldre, barnehager,<br />

skoler etc. har preparat med medisinsk kull<br />

tilgjengelig (fås kjøpt reseptfritt på apotek).<br />

Preparat som kan tas flytende er å anbefale.<br />

Kulltabletter er ikke like egnet. Kontakt<br />

Giftinformasjonen eller lege før medisinsk kull<br />

gis til barn.<br />

SPRUT I ØYNENE<br />

Skyll øyeblikkelig med rennende vann fra dusj,<br />

flaske, mugge eller lignende. Vannstrålen bør<br />

være myk, og vannet bør ha en behagelig<br />

temperatur. Hold øyelokkene fra hverandre slik<br />

at vannet kommer til i hele øyet. Det bør<br />

skylles grundig i ca. 15 minutter. Ved etsende<br />

stoffer, spesielt alkaliske, fortsettes skyllingen<br />

også under transport til sykehus.<br />

HUDKONTAKT<br />

Hvis en får kjemikalier på huden, skylles straks<br />

grundig med rennende vann. Tilsølt tøy, armbåndsur<br />

etc. fjernes og huden skylles. Etter<br />

grundig skylling kan en vaske med såpe og<br />

vann.<br />

Dersom det er sterkt alkaliske kjemikalier<br />

(f.eks. lut eller konsentrert ammoniakk) som er<br />

kommet på huden, er det viktig å skylle lenge.<br />

Hvis store hudområder er tilsølt, bør en sitte i<br />

badekar med overrisling av lunkent vann fra<br />

hånddusj inntil fagfolk overtar behandlingen.<br />

INNÅNDING<br />

Hvis noen puster inn damp fra kjemikalier,<br />

gass eller røyk, bringes vedkommende øyeblikkelig<br />

i frisk luft, holdes varm og i fullstendig<br />

ro. Pass eventuelt på de ting som er<br />

nevnt under avsnittet ”Ved bevisstløshet”.<br />

EKSPERT: Førstekonsulent Helle Bjørtuft<br />

ved Giftinformasjonen.<br />

“Giftinformasjonen<br />

Sosial- og helsedirektoratet<br />

telefon 22 59 13 00<br />

– hele døgnet<br />

Informasjonsmateriell<br />

fra Giftinformasjonen<br />

BROSJYRER:<br />

■ Ulykker kan unngås<br />

■ Giftige sopper<br />

■ Prydbusker – er de farlige?<br />

■ Stauder, sommerblomster,<br />

løk- og knollvekster i hagen<br />

– er de farlige?<br />

■ Stueplanter – er de farlige?<br />

■ Viltvoksende planter – er de<br />

farlige?<br />

PLAKAT:<br />

■ Hvis ulykken er ute<br />

Informasjonsmateriell<br />

kan bestilles fra:<br />

Giftinformasjonen<br />

Sosial- og helsedirektoratet<br />

Postboks 8189 Dep, 0034 OSLO<br />

Tlf. 22 59 13 00<br />

fax 22 60 85 75<br />

www.giftinfo.no<br />

SIDE 13 APOTEKMAGASINET


KULL ER KUR<br />

MOT FORGIFTNING,<br />

HVIS DU HAR FÅTT<br />

I DEG SKADELIGE<br />

KULLFAKTA<br />

STOFFER.<br />

■ Medisinsk kull er<br />

spesialbehandlet. Det<br />

er varmet opp til 600-<br />

900 grader. Kullet blir<br />

da finfordelt og porøst<br />

og aktivert.<br />

■ Behandlingen gir<br />

kullet stor overflate.<br />

Mange stoffer binder<br />

seg til denne overflaten.<br />

Dermed<br />

reduseres opptaket av<br />

giftstoffer fra tarmen<br />

til blodet, og giftstoff<br />

og kull kommer ut<br />

gjennom avføringen.<br />

■ Medisinsk kull kan<br />

ikke sammenlignes<br />

med for eksempel<br />

grillkull.<br />

DETTE HJELPER<br />

KULL IKKE I MOT<br />

Jern, bordsalt, alkohol,<br />

tennvæske, white<br />

spirit, eteriske oljer,<br />

syrer og baser bindes<br />

ikke av kull.<br />

APOTEKMAGASINET SIDE 14<br />

forgiftning_kull<br />

Ta kull mot<br />

forgiftning<br />

Gjennom varmebehandling får kullet stor<br />

overflate. De fleste legemidler og planteog<br />

soppgifter binder seg til overflaten<br />

og følger avføringen ut av kroppen.<br />

– Små barn er nysgjerrige og kan få i<br />

seg ting som ikke skal spises. Dette kan<br />

også skje voksne. En liten smak er som<br />

regel ikke farlig, men i noen få tilfeller<br />

kan selv små biter gi store helseskader, sier<br />

førstekonsulent Mette Ekeland i Sosial- og helsedirektoratets<br />

avdeling for giftinformasjon<br />

(GI).<br />

Mange forgiftninger kan unngås hvis en gir<br />

kull raskt. Jo raskere, jo bedre. Derfor er det<br />

viktig å ha kull hjemme, spesielt for dem som<br />

har småbarn i huset.<br />

BLANDES UT<br />

Medisinsk kull finnes som et granulat som må<br />

blandes ut i vann før bruk. Kull som mikstur<br />

som er ferdig til bruk, vil trolig komme i handelen<br />

igjen i løpet av året.<br />

– Til barn over 9 måneder anbefaler vi vanligvis<br />

10 gram kull. Det kan dessverre være vanskelig<br />

å få i barnet kull.<br />

– Voksne kan ta vesentlig mer, følg bruksanvisningen<br />

på pakken, oppfordrer Ekeland. Giftinformasjonen<br />

anbefaler ikke kulltabletter. Årsaken<br />

er at tablettene må knuses før de tas, og<br />

du må ta 40 tabletter for å få anbefalt kulldose.<br />

– BØR LIGGE I MEDISINSKAPET<br />

– Preparat med medisinsk kull bør være en del<br />

av innholdet i familiens medisinskap, mener apoteker<br />

Wolfgang Handl ved Apotek1 Fram i Horten.<br />

Når kunden spør etter medisinsk kull, henter<br />

de ansatte en pakke i tillegg til et informasjonsark<br />

som opplyser om dosering og hva det brukes<br />

mot.<br />

Marita Gundersen fra Moss har nummeret til<br />

Giftinformasjonen på innsiden av en skapdør. Her<br />

henger også en informasjonsplakat om forgiftning<br />

og mottiltak som hun har fått på et apotek.<br />

SÅ RASKT SOM MULIG<br />

For at kull skal ha effekt, må giftstoffene være i<br />

magen eller tarmsystemet. Det betyr at kullet<br />

må gis så raskt som mulig, før kroppen rekker å<br />

ta giftstoffene opp fra tarmen: Gi derfor kullet<br />

innen én time etter inntak av en giftig væske<br />

og innen to timer etter inntak av faste stoffer.<br />

– Hvis en person har kramper eller har nedsatt<br />

bevissthet, skal man ikke gi kull. Årsaken<br />

er at kullet kan havne i lungene hvis pasienten<br />

kaster opp.<br />

KONTAKT GIFTINFORMASJONEN<br />

Kull i seg selv er helt ufarlig, men det er ikke<br />

alltid riktig eller nødvendig å gi kull. Derfor<br />

anbefales det at en ringer Giftinformasjonen<br />

først (telefon 22 59 13 00, døgnvakt).<br />

SVEKKER MEDISINEN<br />

Hvis man har tatt kull på grunn av fare for forgifning,<br />

vil kullet være i kroppen i flere timer.<br />

Hvor lenge er avhengig av hvor mye kull man<br />

har tatt, og hva man har spist på forhånd.<br />

Hvis man fortsatt har medisinsk kull i maven<br />

og samtidig tar livsviktig medisin, vil legemiddelet<br />

binde seg til kullet og bli med kullet ut i<br />

avføringen. Man mister dermed effekten av<br />

legemiddelet.<br />

– I slike tilfeller bør man ringe Giftinformasjonen<br />

eller lege for å få råd, sier Ekeland.<br />

ADVARSEL: – Når det grilles kan barn få i seg<br />

tennvæske, advarer apoteker Wolfgang Handl<br />

ved Apotek1 Fram i Horten. Marita Gundersen<br />

unngår dette ved å bruke gassgrill.<br />

TESTPANEL: – Terningkast seks for farge, én<br />

for smak, mener Hallvard (fra venstre),<br />

Ingrid og Johanna om medisinsk kull.<br />

HJELP: – Hvis det er alvorlige symptomer<br />

på forgiftning, skal man ringe 113.<br />

Hvis man er i tvil, kan man ringe<br />

Giftinformasjonen for å få råd, sier førstekonsulent<br />

Mette Ekeland ved<br />

Giftinformasjonen.<br />

- Smaker som sand<br />

– FLOTT SVART FARGE, MEN DET SMAKER SOM SAND, SIER VÅRT TESTPANEL OM<br />

PREPARATET MED MEDISINSK KULL SOM ER KJØPT PÅ APOTEKET.<br />

Hallvard (6), Johanna (8) og Ingrid (9) synes<br />

det er rart at vi kan drikke kull. Kull er jo<br />

noe de feier ut av vedovnene, eller har på<br />

grillen om sommeren. Men de vil likevel<br />

prøvesmake.<br />

– Se, det bruser! sier Johanna når de rører<br />

sammen vann og kullpreparatet.<br />

Etter hvert som brusingen roer seg, er det<br />

tid for smaking. Alle tre tar hver sin slurk.<br />

BRUK ET STORT GLASS<br />

Hvis barnet synes kullblandingen er<br />

vanskelig å få i seg, så kan den blandes i<br />

cola, is, youghurt eller saft. Hvis du<br />

blander kullet i en drikk, må du passe på<br />

å bruke et stort glass. Brusingen gjør<br />

nemlig at det kan skumme over kanten.<br />

Kull til barn under ni måneder må gis i<br />

samråd med lege eller Giftinformasjonen,<br />

sier Mette Ekeland.<br />

– Du har kullbart, roper Ingrid når Johanna<br />

senker glasset.<br />

Og juryens dom?<br />

Hallvard: – Det smakte ikke godt.<br />

Johanna: – Artig med brusingen, men det<br />

er som å ha sand i munnen.<br />

Ingrid: – Det var ikke lett å svelge, jeg ble<br />

nesten kvalm.<br />

BØR IKKE KASTE OPP<br />

Unngå å kaste opp hvis du har fått i deg<br />

giftstoffer. Det er ofte ikke nødvendig, det<br />

er vanskelig og traumatisk og bør vurderes<br />

av Giftinformasjonen eller lege. Det anbefales<br />

ikke å fremkalle brekninger selv. Dette<br />

gjelder også hvis du har tatt kull for å forebygge<br />

skader. Kullet kan havne i luftveiene<br />

og lungene, som kan gi andre plager. For<br />

øvrig har kull ingen bivirkninger hvis det tas<br />

i normale doser mot forgiftning.<br />

SIDE 15 APOTEKMAGASINET


RENSEVÆSKER,<br />

SANITÆRVÆSKER,<br />

KRAFTIGE REN-<br />

GJØRINGSMIDLER<br />

OG MANGE ANDRE<br />

TING I HVERDAGEN<br />

KAN FORÅRSAKE<br />

FORGIFTNINGER<br />

SOM KAN FØRE TIL<br />

SKADE OG I VERSTE<br />

TILFELLE VÆRE<br />

LIVSTRUENDE.<br />

MUSE/ROTTEGIFT,<br />

ETERISKE OLJER OG<br />

PETROLEUMS-<br />

PRODUKTER ER<br />

GRUPPER SOM<br />

MAN MÅ VISE<br />

VARSOMHET MED.<br />

FAKTA<br />

Giftinformasjonen (GI) fikk i<br />

2001 totalt 215 henvendelser<br />

vedrørende akutte<br />

eller kroniske eksponeringer<br />

for eteriske oljer hos<br />

mennesker. I 17 prosent av<br />

tilfellene anbefalte GI<br />

behandling eller vurdering<br />

hos lege, og i 13 prosent<br />

behandling på sykehus. Over<br />

60 prosent av henvendelsene<br />

involverte barn<br />

under fire år.<br />

APOTEKMAGASINET SIDE 16<br />

forgiftning_symptomer og behandling<br />

Forgiftninger<br />

Eteriske oljer<br />

Eteriske oljer er flyktige og luktsterke. Ulike<br />

eteriske oljer gir tilnærmet samme forgiftningsbilde.<br />

De eteriske oljene har mange bruksområder<br />

som duft- eller smaksstoffer, i massasjeoljer, i<br />

duftlamper, som insektsmidler, i bilprodukter og i<br />

maling. Enkelte av oljene brukes også utvortes til<br />

medisinske formål og innen alternativ medisin:<br />

antiseptisk, kløestillende, mot forkjølelse og mot<br />

muskelsmerter.<br />

BEHANDLING<br />

Hvis noen har drukket eteriske oljer<br />

Gi rikelig væske, helst vann, for å skylle slimhinner<br />

og fortynne den inntatte oljen.<br />

Fettholdige drikker bør unngås da dette kan<br />

øke opptaket av de fettløselige oljene.<br />

Brekninger skal ikke fremkalles, fordi symptomer<br />

som nedsatt bevissthet kan komme raskt.<br />

Det er ikke bevist at kull har effekt ved inntak<br />

av eteriske oljer, og man anbefaler ikke å gi<br />

det. I de fleste tilfeller av inntak av eteriske<br />

oljer, vil man anbefale at personen som har<br />

inntatt oljen legges inn på sykehus for observa-<br />

Eteriske oljer virker irriterende på slimhinner,<br />

øyne og hud. I tillegg gir en del eteriske oljer<br />

fare for andre forgiftningssymptomer ved inntak,<br />

inhalasjon eller langvarig hudkontakt.<br />

Giftigheten av produkter med kombinasjoner<br />

av eteriske oljer er lite studert. Det samme<br />

gjelder effektene av samtidig bruk av eteriske<br />

oljer og legemidler.<br />

sjon. Ved inntak av små mengder av de<br />

mindre giftige oljene, kan man vurdere å se<br />

det an hjemme. Dette bør diskuteres med<br />

Giftinformasjonen i hvert enkelt tilfelle.<br />

Hvis noen har sølt eteriske oljer<br />

i øyne eller på hud Ved søl i øyne bør man<br />

skylle i minst 15-20 minutter. Dersom eventuelle<br />

symptomer vedvarer etter skylling, bør<br />

lege oppsøkes for undersøkelse. Ved søl av<br />

konsentrerte eteriske oljer på hud, bør man<br />

skylle og vaske grundig med såpe og vann.<br />

NOEN ETERISKE OLJER<br />

Eukalyptusolje er blant de mest<br />

giftige oljene. Inntak av under 5 ml<br />

har gitt forgiftinger hos små barn.<br />

Kamfer Symptomer ved forgiftning<br />

med kamfer kan komme<br />

svært raskt, i løpet av få minutter.<br />

Kamferolje er blant de mest giftige<br />

eteriske oljene.<br />

Nellikolje Man har liten erfaring<br />

med forgiftninger med nellikolje,<br />

men inntak av 5-10 ml har gitt<br />

alvorlig forgiftning hos små barn.<br />

Nåletreolje/terpentin/White<br />

spirit Inntak av mindre enn 10 ml<br />

kan gi alvorlige forgiftninger hos<br />

små barn. Det kan ta 2-3 timer fra<br />

et inntak til symptomene kommer.<br />

Tetreolje/melaleucaolje Inntak<br />

under 10 ml ren olje har gitt alvorlige<br />

forgiftninger hos små barn.<br />

Vintergrønnolje 5 ml ren vintergrønnolje<br />

kan gi svært alvorlige<br />

forgiftninger hos små barn.<br />

Muse- og rottegift<br />

Muse- og rottegifter (rodenticider) som benyttes<br />

i Norge i dag, inneholder som regel stoffer<br />

av typen super-warfariner. Tidligere ble warfarin<br />

mye brukt. Warfarin er nå erstattet av<br />

super-warfariner, fordi gnagere har utviklet<br />

resistens overfor warfarin.<br />

HVORDAN VIRKER<br />

MUSE- OG ROTTEGIFT?<br />

Muse- og rottegift virker ved å hemme dannelsen<br />

av bestemte stoffer i kroppen, som er<br />

nødvendige for at blodet skal kunne koagulere<br />

(levre seg). Dette fører til risiko for blødninger.<br />

Mens warfarin vanligvis gir forgiftning først<br />

etter gjentatte doser, kan super-warfariner gi<br />

alvorlig forgiftning etter et enkeltinntak fordi<br />

de er mer sterktvirkende.<br />

Når det gjelder inntak av super-warfariner<br />

BEHANDLING<br />

VED INNTAK<br />

Den irriterende effekten viser seg som en brennende<br />

følelse og smerter i munn og svelg. Det<br />

kan oppstå magesmerter, brekninger og diaré.<br />

Eventuelle andre forgiftningssymptomer vil som<br />

regel komme i løpet av 15 til 30 minutter, men<br />

det kan ta inntil 4 timer før symptomer oppstår.<br />

Typiske symptomer er nedsatt bevissthet, urolighet,<br />

rask puls og feber. I alvorlige tilfeller kan<br />

hos voksne, foreligger det mange rapporter om<br />

forgiftninger. Forgiftninger hos barn har man<br />

imidlertid liten erfaring med, men tilfeller med<br />

blødningstendens er beskrevet, selv etter inntak<br />

av små mengder.<br />

SYMPTOMER<br />

Eventuelle symptomer oppstår først etter noen<br />

dager. Lette forgiftninger karakteriseres av<br />

blødningstendens som kun kan sees på blodprøver.<br />

Ved moderate forgiftninger får man<br />

bloduttredelser, blod i urin og avføring, tannkjøttblødninger<br />

og økt blødning fra små sår og<br />

kutt. Ved alvorlige forgiftninger får man blødninger<br />

i forskjellige indre organer, bl.a. i magetarm.<br />

Massive indre blødninger kan resultere i<br />

at personen går i sjokk.<br />

Inntak hos barn bør alltid følges opp hos lege. Hvis et barn kun har inntatt noen få korn, dråper<br />

eller lignende, gis medisinsk kullmikstur. Har barnet inntatt en større mengde, kan lege vurdere å<br />

gi brekkmiddel innen de første to timene etter inntaket. Det er også nødvendig å ta blodprøver.<br />

Dersom blodprøvene viser at det er blødningstendens, gis det en spesifikk motgift (vitamin K1).<br />

det oppstå koma, kramper og pusteproblemer.<br />

Inntak av eteriske oljer kan føre til at oljen kan<br />

komme over i luftveiene, spesielt ved brekninger.<br />

Dette vil gi hoste, åndenød eller tungpustethet,<br />

og kan i verste fall føre til kjemisk lungebetennelse.<br />

Rapporter tyder på at det ofte ikke finnes<br />

noen klar sammenheng mellom inntatt<br />

mengde eterisk olje og hvor alvorlig forgiftningen<br />

blir. Alle inntak av eteriske oljer hos<br />

barn må derfor betraktes som potensielt farlige.<br />

For mange eteriske oljer foreligger ikke rapporter<br />

om forgiftninger. Disse oljene er trolig lite<br />

giftige, men på grunn av manglende erfaring<br />

bør større inntak av disse alltid følges opp.<br />

HUD<br />

Ved hudkontakt med konsentrerte eteriske oljer<br />

kan det oppstå lokal irritasjon med rødhet,<br />

hevelse og blemmedannelse.<br />

ØYNE<br />

Øyeeksponeringer av konsentrerte eteriske oljer<br />

gir smerter, hevelse og rødhet, men det gir<br />

sjelden varig skade. Synspåvirkning har forekommet,<br />

men synet har normalisert seg igjen.<br />

SIDE 17 APOTEKMAGASINET


FAKTA<br />

Hvert år kontaktes<br />

Giftinformasjonen (GI) etter<br />

uhell med ulike typer petroleumsprodukter.<br />

Av totalt 28<br />

468 henvendelser GI mottok<br />

i løpet av 1999, omhandlet<br />

1203 akutte hendelser slike<br />

produkter. 688 (57%) angikk<br />

barn under 7 år, og for 270<br />

av disse (39%) ble det vurdert<br />

å være fare for forgiftning.<br />

I disse tilfellene dreier<br />

det seg ofte om produkter<br />

med lav giftighetsgrad, men<br />

det er viktig å gi riktig<br />

behandling i de tilfeller det<br />

er nødvendig.<br />

forgiftning_symptomer og behandling<br />

Petroleumsprodukter<br />

Petroleumsprodukter utgjør en sammensatt<br />

gruppe, og er destillater utvunnet fra råolje.<br />

Det kan være snakk om produkter som hovedsakelig<br />

består av rene petroleumsdestillater, for<br />

eksempel bensin, diesel, white-spirit, lampeolje,<br />

fyringsolje, smøreolje og grilltennvæske.<br />

Produkter der petroleumsdestillater er blant<br />

innholdsstoffene er for eksempel oljebasert<br />

BEHANDLING<br />

Hvis noen har drukket petroleumsprodukter<br />

Brekninger skal ikke fremkalles!<br />

Kull vil ikke binde petroleumsprodukter, og<br />

skal derfor ikke gis. Det er derimot viktig å<br />

gi flytende, fettholdig drikke. Dette reduserer<br />

risikoen for at petroleumsproduktet<br />

kommer over til lungene. Det kan være<br />

gunstig å gi for eksempel noen spiseskjeer<br />

mykgjort/smeltet fløteiskrem, kremfløte,<br />

rømme eller matolje. Dette må ikke tvinges<br />

i personen. Da vil brekninger kunne utløses,<br />

noe som øker faren. Oppstår ikke hoste,<br />

irritasjon fra luftveiene, sløvhet, tretthet<br />

eller blekhet de første 4-6 timer etter inntaket,<br />

kan man regne faren som over.<br />

Dersom symptomer oppstår, må en kontakt<br />

legevakt/sykehus.<br />

maling, skokrem og rustbeskyttende midler.<br />

INNTAK<br />

Uhell med inntak av petroleumsprodukter er<br />

ganske vanlige og medfører alvorlig risiko. Det<br />

kan gi symptomer som irritasjon på slimhinner,<br />

brekninger og sløvhet/bevisstløshet. Likevel er<br />

det produktenes tendens til å trekke seg over<br />

til lungene som utgjør den største risikoen.<br />

Dette kan skje selv ved små inntak (slurk/<br />

munnfull), og kan føre til kjemisk lungebetennelse.<br />

Tyntflytende petroleumsprodukter som<br />

white-spirit, grilltennvæske, bensin og lampeolje,<br />

vil lettere spre seg over slimhinnene og til<br />

lungene enn de mer tyktflytende produkter,<br />

som tykke smøreoljer og skokrem.<br />

HUDKONTAKT<br />

Kortvarig kontakt med petroleumsdestillater på<br />

hud gir sjelden alvorlig skade. Produktene er<br />

avfettende og tørrer lett ut huden. Etter mer<br />

varig kontakt kan det oppstå blæredannelse og<br />

utslett i huden.<br />

ØYEKONTAKT<br />

Generelt er petroleumsdestillatene lite farlige<br />

ved øyekontakt. De vil være irriterende og<br />

overfladisk skade på øyet er beskrevet.<br />

Hvis noen har fått petroleumsprodukter<br />

på huden Ved søl på hud bør<br />

aktuelle hudområder vaskes grundig med<br />

såpe og vann et par ganger. Dersom huden<br />

er hel, kan hudområdet smøres inn med<br />

fuktighetskrem for å oppveie den avfettende<br />

effekten av disse stoffene.<br />

Hvis noen har fått petroleumsprodukter<br />

i øyet Dette bør alltid behandles omgående<br />

med skylling med lunkent vann i 15<br />

minutter. Undersøkelse hos lege anbefales<br />

dersom det er symptomer etter at skylling<br />

er avsluttet og øyet har fått roet seg ned<br />

(det vil si 1/2-1 time etter at skylling med<br />

lunkent vann er avsluttet).<br />

apoteket_urter<br />

LØVETANN<br />

Selv om løvetann (Taraxacum officinale)<br />

egentlig er en vakker plante med sine lysende<br />

gule blomster, er den – spesielt av hageeiere –<br />

regnet som et gjenstridig ugress. Inntil<br />

begynnelsen av 1900-tallet var løvetann<br />

sjelden å se i Norge, men den har siden spredt<br />

seg over hele landet. Botanikere har funnet ut<br />

at Taraxacum officinale i virkeligheten er en<br />

samlebetegnelse på mange nærstående arter<br />

som kan se ganske like ut. Plantens<br />

tannete blad er opphav til navnet løvetann, og<br />

den hvite melkesaft i stilken har gitt det<br />

danske navn: fandens melkebøtte.<br />

Om løvetann er upopulær hos oss, blir den satt<br />

større pris på sydover i Europa, der den også<br />

dyrkes. De unge bladene har en frisk, litt bitter<br />

smak og brukes som salat og i supper.<br />

Men det er først og fremst i folkemedisinen<br />

løvetann har hatt stor anvendelse. Betegnelsen<br />

officinale betyr at dette er en legeplante,<br />

og den har hatt mange bruksområder:<br />

Som vanndrivende og avførende middel,<br />

ved urinveisinfeksjoner, leverlidelser,<br />

revmatisme, dårlig fordøyelse, etc., altså et<br />

typisk folkemedisinsk universalmiddel. Av de<br />

kjente kjemiske innholdsstoffer i løvetann er<br />

det imidlertid ingen som peker seg ut som<br />

spesielt virksomme.<br />

På flere europeiske språk har planten et navn<br />

som sier noe om vannlating. I Frankrike kalles<br />

den f.eks. pisenlit (tisse i sengen), og i våre<br />

dager brukes løvetann noe i form av<br />

vanndrivende te. Plantens høye<br />

innhold av kalium kan muligens<br />

bidra til en diuretisk effekt.<br />

Løvetann inngår i to naturlegemidler.<br />

Det ene, Uvalette, inneholder også<br />

kjerringrokk, og preparatet er tradisjonelt brukt<br />

som et mildt vanndrivende middel. Det andre,<br />

Uvacin, inneholder en kombinasjon av løvetann<br />

og melbærblad og brukes tradisjonelt ved<br />

mildt urinveisbesvær.<br />

APOTEKMAGASINET SIDE 18 SIDE 19 APOTEKMAGASINET<br />

latinsk<br />

mat<br />

hva<br />

bruk<br />

effekt<br />

Jens Kristian Wold<br />

Professor<br />

Universitetet i Oslo<br />

tekst<br />

Kjære apotekkunde,<br />

MAGASINET<br />

ANSVARLIG UTGIVER<br />

Norges Apotekerforening<br />

Slemdalsveien 1<br />

Postboks 5070 Majorstuen<br />

0301 Oslo<br />

Telefon 21 62 02 00<br />

ANSVARLIG REDAKTØR<br />

Trygve Fjeldstad<br />

Epost trygve.fjeldstad@apotek.no<br />

INTERNETT www.apotek.no<br />

REDAKSJONSRÅD<br />

Brita Bergh, Per Flatberg, Vigleik Strind,<br />

Unni Eriksen og Kjersti Solli<br />

3 2003<br />

Nordmenn er svært opptatt av været. Har vi ikke noe<br />

annet å snakke om, har vi alltid været som samtaletema.<br />

Sommeren 2003 går over i historien som en<br />

drømmesommer i hele landet – for alle dem som<br />

ikke kan få nok av sol og varme. Andre synes det er<br />

uutholdelig, men uansett er en solrik sommer god å<br />

ha som et minne når ”nettene blir lange og kulda<br />

setter inn”.<br />

Norge er et godt land å leve i. Det får vi stadig<br />

bekreftet i ulike undersøkelser. Likevel syter og<br />

klager mange av oss i det daglige: skattene er for høye, det er for dårlig kvalitet<br />

på skole og helsevesen og det offentlige kommunikasjonstilbudet er skammelig<br />

dårlig. Men vi har flott natur som er tilgjengelig for de fleste av oss, vi har Europas<br />

lyseste sommer og renten er på vei ned!<br />

Antagelig er våre gode levekår en viktig forklaring på hvorfor Norge har et lavt<br />

legemiddelforbruk sammenlignet med andre land. Dessuten ligger det i norsk<br />

tradisjon en puritanisme og dermed en tradisjon for å ”holde ut”, eller ”stå han<br />

av” som de sier nordpå. Litt hverdagsvondt tåler vi. Likevel er det viktig å bruke<br />

legemidler når det er behov for å lege eller lindre en sykdom. Det er legens ansvar<br />

å velge riktig preparat og riktig dose når det er behov for et reseptbelagt legemiddel.<br />

Apoteket har ansvar for at du får riktig preparat og for å gi deg informasjon<br />

som gjør at du kan bruke det riktig. Det er imidlertid du selv som er ansvarlig for<br />

at det faktisk skjer! Får du for eksempel et astma- eller allergipreparat som skal<br />

inhaleres, må du lære deg riktig teknikk, ellers får du ikke den ønskede effekt.<br />

Hvert år selges det store mengder legemidler fra apotek som enten ikke blir brukt<br />

eller som brukes feil. I tillegg til at behandlingen ikke gir den forventede effekt, er<br />

det også dårlig økonomi, både for samfunnet og den enkelte. Det er også en av<br />

grunnene til at Folketrygdens utgifter til legemidler på blå resept er så store som<br />

de er.<br />

Myndighetene er opptatt av å begrense de offentlige legemiddelkostnadene.<br />

Dersom du er fast bruker av reseptpliktige legemidler, har du kanskje registrert at<br />

de er blitt billigere i det siste? Siden i vår har legemiddelmyndighetene hver<br />

måned redusert den prisen som legemiddelindustrien kan ta for visse legemidler.<br />

Det betyr at utsalgsprisen fra apotek også blir lavere, til beste for både offentlige<br />

budsjetter og deg som legemiddelbruker.<br />

Fra 1. november kan du sannsynligvis kjøpe en del reseptfrie legemidler på<br />

bensinstasjoner, i dagligvareforretninger og i helsekostbutikker. Personalet der får<br />

ikke anledning til å gi informasjon om bruken eller gi deg råd. Det vil fortsatt være<br />

forbeholdt apotekpersonalet. Det vil fortsatt bare være på apoteket du kan få hjelp<br />

til å velge det legemiddel som er best for deg, få råd om at du bør snakke med<br />

din lege, eller beskjed om at du ikke behøver å kjøpe noe i det hele tatt!<br />

Inger Lise Eriksen<br />

Styreleder i Norges Apotekerforening, Apoteker, Frogner apotek, Oslo<br />

OPPHAVSRETT<br />

Personene som er intervjuet i bladet uttaler<br />

seg på egne vegne. Deres synspunkter<br />

og uttalelser er ikke nødvendigvis utgivers.<br />

Bladets innhold kan siteres med kildeangivelse.<br />

OPPLAG 46.000<br />

styreleder_mener


aktuelt_neglebiting<br />

Kan gi deg go´negl<br />

HAR DU VILJE TIL Å SLUTTE Å BITE NEGLER, KAN DU FÅ HJELP PÅ APOTEKET<br />

Ingen vet hvor mange som biter negler, og hva<br />

det egentlig kommer av.<br />

– “Go´negl” kan hjelpe til med å få slutt på<br />

bitingen, men det er ikke noe “vidundermiddel”.<br />

Du må først og fremst være motivert<br />

til å slutte. Akkurat som røykekuttprodukter. De<br />

får deg ikke til å slutte med mindre du er<br />

motivert, sier farmasistudent Therese Bakke<br />

ved Frogner apotek i Oslo.<br />

FÅR BITEFORBUD<br />

FRA SIDE TIL SIDE<br />

LAKKER: – ”Go´negl” smaker fælt og kan være<br />

et hjelpemiddel for dem som er motivert til å<br />

slutte å bite negler. Med en gang du putter<br />

fingeren i munnen merker du stoffet, sier farmasistudent<br />

Therese Bakke ved Frogner apotek<br />

i Oslo.<br />

Legen på det norske skilandslaget fraråder sine<br />

løpere å bite negler før viktige konkurranser.<br />

Årsaken er at det samler seg bakterier på<br />

hendene og under neglene, som utsetter<br />

utøverne for smittsomme sykdommer.<br />

KUNSTNEGLER EN PÅMINNER<br />

Kunstige negler kan være en påminner når du<br />

putter fingeren i munnen for å bite av neglen.<br />

– En del kunder mener dette gjør at de etter<br />

Hun betegner bitingen som en uvane.<br />

“Go´negl” bør ikke brukes til barn under fem<br />

år og må oppbevares utilgjengelige for små<br />

barnehender. Stoffet kan virke irriterende hvis<br />

det kommer i sår eller i øynene.<br />

– Hvis du ikke biter negler på tre uker, har de<br />

vokst ut igjen. Da er det kanskje lettere å la<br />

være å begynne igjen, sier Bakke.<br />

For jenter i ungdomsalderen kan det være et<br />

råd å sette på falske negler. Det kan de ordne<br />

selv. Da får de fine negler og kan kanskje<br />

venne seg av med bitingen mens fin-neglene<br />

sitter på.<br />

– Neglebiting er et nervøst symptom og tegn<br />

på indre uro, akkurat som røyking kan være et<br />

forsøk på distansere seg fra uro som ellers ville<br />

ha gitt utslag i form av tromming på bordet<br />

med fingrene.<br />

Det sier barne- og ungdomspsykiater Ketil<br />

Klem ved Barne- og ungdomspsykiatrisk<br />

avdeling<br />

ved Ullevål universitets- NEGLEBITING<br />

sykehus.<br />

Behandling<br />

Mange av de barna han Gode råd<br />

møter i jobben biter<br />

negler.<br />

– De sliter med ulike<br />

plager og hendelser, og én<br />

måte det slår ut på er neglebiting.<br />

Klem betegner ikke bitingen i seg selv som<br />

farlig.<br />

– Vi må skille mellom de som biter for å<br />

trimme neglene, og de som biter så mye at<br />

fingertuppen blir synlig der det egentlig skulle<br />

vært negler, sier han.<br />

hvert slutter å bite, selv om uvanen kan ha<br />

psykiske årsaker, hevder negledesigner Linda<br />

Larsen i Alles velvære på Hamar.<br />

FIRE CENTIMETER I ÅRET<br />

En tommelfingernegl vokser en tiendedels millimeter<br />

per døgn og cirka fire centimeter i året.<br />

Neglene gror raskere om vinteren enn om sommeren.<br />

Fingerneglene vokser raskere enn tåneglene,<br />

og raskest av alle vokser langfingernegler.<br />

MAGASINET<br />

TEKST<br />

<strong>Bjørn</strong> <strong>Kvaal</strong><br />

FOTO<br />

<strong>Bjørn</strong> <strong>Kvaal</strong><br />

FRA SIDE TIL SIDE<br />

20 20<br />

APOTEKMAGASINET<br />

HUSET kommunikasjon & design AS/2429. Formgiver: Maria Bækken. Forsidefoto: Xxxxxxxxxxx

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!