2258 KB - Artikkelriet - frilansjournalist Bjørn Kvaal
2258 KB - Artikkelriet - frilansjournalist Bjørn Kvaal
2258 KB - Artikkelriet - frilansjournalist Bjørn Kvaal
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
KUNDEMAGASIN 3 : 2003<br />
KULL<br />
mot forgiftninger<br />
MAGASINET<br />
■ BARN: LEGEMIDLER ■ SYKDOM: PANIKKANGST ■ NATURLEGEMIDLER: VIRKER DE? ■ FORGIFTNING: FORE-<br />
BYGGING ■ URTER: LØVETANN ■ AKTUELT: NEGLEBITING ■ TA MED DETTE BLADET HJEM
– OMSORG ER OFTE<br />
BESTE MEDISIN<br />
NÅR BARNET ER<br />
SYKT. IKKE BRUK<br />
MEDISIN I UTIDE.<br />
BARN OG LEGEMIDLER<br />
Gi omsorg<br />
Riktig dose<br />
Gode råd<br />
Allmenntilstand<br />
Mat og drikke<br />
APOTEKMAGASINET SIDE<br />
barn_legemidler<br />
Gi omsorg ved feber<br />
– og kanskje paracetamol<br />
FÅ GODE RÅD OM…<br />
På apoteket og helsestasjoner<br />
får du brosjyrer i<br />
”mor/barn”-serien utgitt av<br />
Norges Apotekerforening i<br />
samarbeid med Institutt for<br />
farmakoterapi. Heftene er<br />
gratis.<br />
TREGERE STIKKPILLER:<br />
– Virkningen av paracetamol<br />
kommer senere ved bruk av<br />
stikkpiller enn tabletter og<br />
mikstur, sier farmasøyt Tanja<br />
Holager og allmennlege Per<br />
Lagerløv. – Ofte foretrekkes<br />
derfor et preparat som kan tas<br />
gjennom munnen. Ved kvalme<br />
og oppkast, eller for de minste<br />
barna, kan likevel stikkpiller gi<br />
bedre kontroll med inntaket.<br />
Det sier seniorrådgiver Tanja Holager ved<br />
Regionalt legemiddelinformasjonssenter, (RELIS<br />
Sør), og førsteamanuensis Per Lagerløv ved<br />
Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin ved<br />
Universitetet i Oslo. Sammen med førsteamanuensis<br />
Sølvi Helseth ved Avdeling for sykepleierutdanning,<br />
Høgskolen i Oslo, har de kartlagt<br />
holdningene hos småbarnsforeldre til det febernedsettende<br />
og smertestillende legemiddelet<br />
paracetamol.<br />
TEKST<br />
<strong>Bjørn</strong> <strong>Kvaal</strong><br />
FOTO<br />
<strong>Bjørn</strong> <strong>Kvaal</strong><br />
2<br />
GIS ETT AV TO BARN<br />
Annethvert barn under seks år har fått<br />
paracetamol i løpet av de siste tre månedene,<br />
viser kartleggingen som er gjort i Buskerud.<br />
24 foreldre ble intervjuet.<br />
De sier at det er vanskelig å<br />
se barnet sykt uten å kunne<br />
gjøre noe. Bruk av paracetamol<br />
gir mor og far følelsen av<br />
bedre å mestre situasjonen.<br />
Dessuten er mange foreldre<br />
redde for feber. De frykter at<br />
høy feber kan skade barnet og gi feberkramper.<br />
– Feberkrampe ser skremmende ut. Det er<br />
forståelig at foreldre som opplever dette blir<br />
redde, og de anbefales å kontakte lege. Men<br />
heldigvis er det ikke farlig. Vi har ingen data på<br />
at feber hos barn i seg selv kan virke skadelig,<br />
sier Lagerløv. Faktisk er det mye som tyder på<br />
at feber er en venn i kampen mot sykdom.<br />
Derfor bør man ikke behandle feber uten at<br />
barnet er tydelig plaget av det.<br />
25<br />
FRA SIDE TIL SIDE<br />
APOTEKMAGASINET<br />
Helsepersonell bør ta seg tid til å forklare<br />
hva feber er og at det er en venn, men at de<br />
kan ha paracetamol i bakhånd, sier Lagerløv.<br />
Paracetamol beskytter ikke mot sykdom.<br />
Medisinen forkorter heller ikke sykdomsperioden.<br />
Og at feber går ned med paracetamol,<br />
behøver ikke bety at den bakenforliggende<br />
sykdommen er ufarlig. Det hele kan se fredelig<br />
ut, men barnet må fortsatt observeres nøye,<br />
sier Lagerløv.<br />
Han er overrasket over det høye forbruket av<br />
paracetamol blant førskolebarn. I alderen 1-2 år<br />
er forbruket ekstra høyt. Da er hjemmeperioden<br />
som regel over, dagmamma eller barnehage<br />
blir del av barnets hverdag, ammeperioden<br />
med forebyggende morsmelk er slutt og sykdommer<br />
kommer lettere.<br />
UTRØSTELIGE BARN<br />
Foreldrene sier at barnet oftere er sykt i denne<br />
perioden. Men det behøver ikke bety at barnet<br />
skal ha paracetamol, sier Lagerløv.<br />
Små barn kan være spesielt vanskelig å<br />
vurdere. Tegn på smerte kan være når barnet<br />
er utrøstelig, gråter og tar seg til steder på<br />
kroppen hvor det gjør vondt, og når våt bleie<br />
og sult er utelukket. Større barn kan lettere si<br />
fra hva som plager dem.<br />
Har man en formening om at barnet har<br />
smerte, mener Tanja Holager at paracetamol er<br />
et trygt og nyttig legemiddel å bruke.<br />
– ER IKKE DROPS<br />
– Paracetamol er ikke drops, selv om medisinen skulle<br />
bli å få kjøpt i dagligvarehandelen og på bensinstasjoner,<br />
sier seniorrådgiver Tanja Holager i RELIS Sør.<br />
Hun frykter en slik oppfatning hos publikum hvis salget<br />
av disse legemidlene liberaliseres av myndighetene.<br />
– En del småbarnsforeldre blir redde når barnet blir<br />
sykt. Da trenger de informasjon. Dette kan de få på<br />
apotek, og ikke i dagligvarehandel og på bensinstasjoner.<br />
Apotekene er kanal for helse- og legemiddelinformasjon,<br />
sier førsteamanuensis Per Lagerløv.<br />
GOD HJELP: De ansatte på apotekene er opptatt av uheldige kombinasjoner hvis flere legemidler<br />
brukes samtidig. – Si alltid fra hvis barnet bruker andre legemidler. Visse legemidler bør ikke<br />
kombineres. Vi kan også opplyse om eventuelle bivirkninger, sier informasjonsfarmasøyt Helga<br />
Høifødt ved Frogner apotek I i Oslo. Ebba Cecilie (fire måneder) er med mamma Charlotte Cecilie<br />
Olsen på apoteket for første gang.<br />
Regner ut riktig dose<br />
Mengden paracetamol til barn er avhengig av<br />
barnets vekt. Vanlig dosering til barn er 15<br />
milligram per kilo kroppsvekt og denne dosen<br />
kan gis tre ganger i døgnet. Vanlig anbefalt<br />
samlet døgndose er 45 milligram per kilo.<br />
– Spør på apoteket hvis dette er vanskelig å<br />
beregne. Får vi vite barnets vekt, kan vi finne<br />
ut anbefalt dosering hver gang medisinen skal<br />
brukes og riktig døgndose, sier informasjonsfarmasøyt<br />
Helga Høifødt ved Frogner apotek I<br />
Oslo.<br />
Hun oppfordrer kundene til å be om råd på<br />
apoteket når barn har feber.<br />
– Vi kan gi råd om når man bør kontakte<br />
lege. Vi gir også råd om alternativ til medisiner.<br />
For eksempel at barnet bør ha mindre klær på<br />
seg eller sove med en tynnere dyne.<br />
Apoteket kan veilede om valg av riktig type<br />
medisin, når det er aktuelt. Paracetamol er førstevalget<br />
i mange tilfeller, men noen ganger<br />
må det velges et alternativ. Og medisinen kan<br />
tas som brusetabletter, mikstur, stikkpiller,<br />
tabletter eller det aller nyeste: tabletter som<br />
smelter på tungen.<br />
På apoteket kan du også få gratis måleredskap<br />
slik at barnet får nøyaktig mengde<br />
mikstur.<br />
FEBER<br />
■ Kroppstemperaturen varierer i<br />
løpet av døgnet. Den er<br />
høyest på ettermiddagen og<br />
faller så i løpet av natten til<br />
neste morgen. Samme døgnvariasjon<br />
kan sees under<br />
feber. I snitt er normal kroppstemperatur<br />
36,8 grader, men<br />
hvert barn har sin spesielle<br />
gjennomsnittstemperatur.<br />
■ Feber fremkalles vanligvis av<br />
infeksjoner med virus eller<br />
bakterier. Kroppen frigjør<br />
feberfremkallende stoffer som<br />
har betydning for kroppens<br />
motangrep. Høy kroppstemperatur<br />
skaper også dårlige vekstforhold<br />
for virus og bakterier.<br />
■ Kroppens temperatur er også<br />
under feber regulert som en<br />
termostat. Derfor vil ikke<br />
feberen stige utover cirka<br />
42 grader.<br />
■ Å måle kroppstemperaturen i<br />
endetarmen gir best nøyaktighet.<br />
Er den 38 grader eller<br />
mer, defineres det som feber.<br />
FEBER ER IKKE SKADELIG<br />
Feber i seg selv skader ikke<br />
barnet, men feber over 40 grader<br />
kan være en belastning for<br />
kroppen. Stoffskiftet øker når<br />
kroppstemperaturen blir høy. Det<br />
betyr at barnet puster fortere, og<br />
barnet trenger mer væske enn<br />
normalt. Ellers friske barn tåler<br />
dette. Men hvis feberen gjør<br />
barnet slapt, så det ikke vil ta til<br />
seg væske, kan det være god<br />
grunn til å bruke paracetamol,<br />
sier Lagerløv.<br />
VEKK BARNET<br />
Når barnet er sykt, bør det vekkes<br />
flere ganger, i alle fall den<br />
første natten. Sjekk om du får<br />
god kontakt. Se etter utslett som<br />
ligner på blodutredelser og<br />
rødfiolette prikker som ikke blir<br />
borte når du presser siden av et<br />
kjøkkenglass mot huden.<br />
Slike utslett sammen med sløvhet,<br />
oppkast og nakkestivhet kan<br />
være tegn på alvorlig sykdom. Da<br />
må lege straks kontaktes.<br />
SIDE 3 APOTEKMAGASINET
– BARN KAN HA<br />
FEBER, MEN LIKEVEL<br />
VÆRE AKTIVE SOM<br />
VANLIG. VURDER<br />
DERFOR ALLMENN-<br />
TILSTANDEN FØR DU<br />
KONTAKTER<br />
HELSESTASJON<br />
ELLER LEGE.<br />
RÅD VED FEBER<br />
■ Har barnet opp mot 40<br />
i feber, men leker,<br />
spiser og drikker som<br />
normalt, er det sjeldent<br />
grunn til å behandle<br />
feberen.<br />
■ Ved feber er det viktig<br />
å lette på klærne slik at<br />
varmen slipper ut.<br />
■ Gi rikelig med drikke.<br />
Mat er ikke så viktig de<br />
første dagene.<br />
■ Fukt barnet med en våt<br />
klut. Dette reduserer<br />
temperaturen en stund.<br />
KONTAKT LEGE<br />
■ Hvis barnet har feber<br />
og dårlig allmenntilstand,<br />
hvis barnet er<br />
under tre måneder og<br />
har feber, hvis feberen<br />
ikke avtar etter tre-fire<br />
dager, hvis barnet har<br />
feberkramper eller hvis<br />
du tror barnet er<br />
alvorlig sykt.<br />
APOTEKMAGASINET SIDE<br />
4<br />
barn_legemidler<br />
- Vurder allmenntilstanden<br />
Det sier helsesøster Brit Rustad ved helsestasjonen<br />
på Stange i Hedmark. Hun legger til<br />
at småbarnsforeldre bør ringe hvis de er usikre,<br />
men de må også huske på at feber og sykdom<br />
hos barn ofte er annerledes enn hos voksne.<br />
– Spiser og drikker barnet normalt og aktivitetsnivået<br />
er som ellers, kan småbarn ha opp<br />
mot 39 i feber i flere dager uten at det er<br />
alvorlig. Intens skriking er i seg selv nok til å gi<br />
barnet kroppstemperatur på over 38 grader.<br />
Men hvis barnet er ekstra kosete og har lite<br />
overskudd, sover dårlig, matlysten forsvinner<br />
– Hvis barnet ikke vil spise eller matinntaket er<br />
dårlig over lengre tid, er det nyttig å kartlegge<br />
hva barnet får i seg av mat og drikke i løpet av<br />
et døgn. Samtidig bør barnet veies for å se<br />
utvikling av vektkurven.<br />
Det sier helsesøster Brit Rustad ved Stange<br />
helsestasjon. I noen tilfeller er barn småspiste<br />
fordi de drikker seg mette på melk. Disse bør<br />
da få servert drikke etter at de har spist.<br />
KAN HA INFEKSJON<br />
En annen årsak kan være at barnet har urinveisinfeksjon,<br />
noe som gir ubehag i kroppen og<br />
og lekelysten og nysgjerrigheten avtar, samtidig<br />
som det også kan ha feber, så bør man<br />
kontakte helsestasjon eller lege, sier Rustad.<br />
Hvis kroppstemperaturen svinger flere<br />
ganger i løpet av noen dager og allmenntilstanden<br />
er redusert ved febertopp, kan det<br />
være tegn på infeksjon, for eksempel urinveisinfeksjon<br />
som er mest vanlig hos jenter.<br />
Helsestasjonen deler ut Norges Apotekerforenings<br />
brosjyre om feber hos barn på<br />
tremånederskontakten. Brosjyren kan også fås<br />
gratis på apotek.<br />
GODE RÅD: – Friske<br />
barn trenger ikke<br />
multivitaminpreparat.<br />
Biovit og Sanasol<br />
inneholder<br />
søtningsstoffer og bør<br />
ikke brukes av barn<br />
under tre år, sier helsesøster<br />
Britt Rustad<br />
og viser til råd fra<br />
Sosial- og helsedirektoratet<br />
om spedbarnsernæring.<br />
mindre matlyst.<br />
– Mat er også maktmiddel. Hvis barnet vil ha<br />
oppmerksomhet, så kan det nekte å spise. Ved<br />
omsorgssvikt kan barnet gjøre dette for å få<br />
foreldrene til å gi oppmerksomhet, selv om<br />
oppmerksomheten da blir negativ. Hvis mor og<br />
far krangler mye, blir matnekt en måte å flytte<br />
fokus, sier Rustad.<br />
Hun legger til at ett- og toåringer kan være<br />
periodespisere. Matlysten svinger.<br />
– Hvis barnet spiser lite, og for barn generelt,<br />
er det noen ting de bør få i seg. Det er tran<br />
eller D-vitamin dråper, kalsium som finnes i<br />
Helst babygrøt<br />
for Hanna (6)<br />
– ALLER HELST VIL JEG HA BABYGRØT. MEN NÅ HAR JEG BEGYNT Å SPISE<br />
BRØDSKIVE MED SERVELAT, SIER HANNA HOEL SVEUM.<br />
Hadde det vært opp til seksåringen i Stange<br />
i Hedmark, hadde menyen vært den<br />
samme som da hun var ett år.<br />
Hver gang foreldrene serverte mat med<br />
en ny smak, begynte hun å brekke seg og<br />
noen ganger kaste opp.<br />
Det startet da Hanna var syv måneder.<br />
Da hun var fire år, bestemte foreldrene at<br />
hun måtte venne seg til nye smaker. Seks<br />
måneder tok det før hun klarte å spise en<br />
hel brødskive uten skorpe. Da hadde hun<br />
begynte med noen få smuler, deretter små<br />
brødterninger, så med litt smør og etter<br />
hvert brødbiter med smør og pålegg.<br />
KALDE PØLSER<br />
Hanna har vært undersøkt av helsesøster,<br />
familiens lege og spesialister på sykehus og<br />
Skriv ned det barnet spiser og drikker Husk nok væske<br />
blant annet melkeprodukter, c-vitaminer<br />
som er i frukt og juice og jern fra kjøttmat<br />
og grønne grønnsaker, sier Rustad.<br />
VARIER MENYEN<br />
Hun legger til at barn kan bli matlei i<br />
perioder. – Da kan jo brødskiva<br />
byttes ut med havregrøt<br />
med frisk frukt,<br />
foreslår Rustad. Hun<br />
anbefaler for øvrig<br />
tran eller D-vitamindråper<br />
til alle barn.<br />
– La barnet få den drikken og maten det<br />
har lyst på ved sykdom.<br />
Det sier avdelingsoverlege Hans Petter<br />
Fundingsrud, leder for barneavdelingen ved<br />
Universitetssykehuset i Nord-Norge.<br />
– Noen barn er vant til bare å drikke<br />
melk. Ved mage- og tarmplager er det ikke<br />
uvanlig at barnet ikke bør ha melkeprodukter.<br />
Derfor er det nyttig at foreldrene har gjort<br />
barnet fortrolig med ulike smaker og konsistenser<br />
når det er friskt, sier Fundingsrud.<br />
– Barn klarer seg fint uten mat noen<br />
dager. Men barnet bør få i seg væske. La<br />
VANSKELIGE MATVANER: – Det er ofte<br />
vanskelig å gå i selskap eller reise på tur.<br />
Hvis vi ikke har med egen mat til Hanna<br />
eller det serveres mat hun ikke vil spise,<br />
sitter hun sammen med oss med tom<br />
tallerken mens vi spiser. Det fører til<br />
mange rare blikk fra andre gjester, sier<br />
Ine Mikkelsen om datterens matvaner.<br />
barne- og ungdomspsykiatri. Ingen vet<br />
hvorfor hun har nektet år etter år å prøve<br />
ny mat, og hvorfor det startet så tidlig.<br />
– Det har vært mange råd. «La henne<br />
være hos oss i fjorten dager, så skal du se<br />
at hun begynner å spise skikkelig» har vi<br />
ofte hørt. Matlyst har Hanna alltid hatt,<br />
men kun på babygrøt, et par typer barnemat<br />
på glass og kalde pølser, sier Ine<br />
Mikkelsen, Hannas mor.<br />
TYGGET MED FORTENNENE<br />
– Vi tenkte at klumper var vanskelig å svelge,<br />
men heller ikke is eller krem ville hun<br />
ha. Når hun spiste ny mat, tygde hun bare<br />
med fortennene og ikke med jekslene.<br />
Dermed fikk hun ikke maten bakover mot<br />
svelget. Fikk hun en kjeks lagt foran seg,<br />
begynte hun å skrike, sier Ine.<br />
Hanne har hele tiden utviklet seg normalt<br />
i forhold til alderen. Hun bærer ikke<br />
preg av ensidig kosthold, der hun spretter<br />
på trampolinen med storebror Jostein (9).<br />
– Det har vært frustrerende å aldri få<br />
visshet. Og hvor mye makt skal man legge<br />
bak kravet om at barnet skal spise? Hvor<br />
går grensen mellom foreldrenes autoritet<br />
og det å skape negative matopplevelser,<br />
undrer Ine Mikkelsen.<br />
barnet få det det ønsker, men konferer med<br />
helsepersonell hvis det har diaré eller oppkast<br />
over flere dager, sier Fundingsrud.<br />
Han anbefaler også ernæringstilskudd<br />
som blandes ut i vann, og som kjøpes på<br />
apotek. Dette kan være aktuelt når barnet<br />
drikker lite og plages med oppkast og diaré.<br />
Når det gjelder mat, mener han det også er<br />
greit å la barnet selv si fra hva det vil ha.<br />
Start gjerne med lettfordøyelig mat som<br />
loff med syltetøy eller leverpostei og bananer,<br />
og vent med middagsmat til allmenntilstanden<br />
og matlysten er bra igjen.<br />
SIDE 5 APOTEKMAGASINET
200 000<br />
NORDMENN LIDER<br />
AV PANIKKANGST,<br />
MED TIL DELS<br />
INVALIDISERENDE<br />
KONSEKVENSER.<br />
KVINNER ER<br />
DOBBELT SÅ OFTE<br />
RAMMET SOM<br />
MENN. MANGE<br />
BLIR TRYGDET I<br />
UNG ALDER.<br />
PANIKKANGST<br />
Symptomer<br />
Behandling<br />
APOTEKMAGASINET SIDE<br />
6<br />
panikkangst_en sykdom<br />
Rammer 200 000 mennesker i Norge<br />
Mange av oss har i en eller annen sammenheng<br />
opplevd en plutselig innsettende klaustrofobisk<br />
følelse med åndenød, tåkesyn, svimmelhet<br />
og hamrende hjerte, som har truet med å<br />
ta fra oss forstanden. For de fleste blir det med<br />
denne ene opplevelsen. Men for svært mange<br />
mennesker – mellom 4-9 prosent av den<br />
voksne, norske befolkningen, og hos dobbelt så<br />
mange kvinner som menn, blir denne følelsen<br />
mer eller mindre kronisk og invalidiserende.<br />
– De fleste kan bli bedre og fungere godt i<br />
arbeidsliv og sosialt med nye behandlingsmetoder,<br />
sier klinikkoverlege Marit Bjartveit<br />
Krüger ved Psykiatrisk Klinikk ved Sykehuset<br />
Levanger.<br />
I følge en større studie Krüger har gjennomført<br />
og som er publisert i tidskriftet European<br />
Archives of Psychiatry and Clinical Neuroscience,<br />
blir svært mange av de som har panikkangst<br />
friske.<br />
– Senere studier jeg har deltatt i viser at<br />
svært mange blir friske med en kombinasjonsbehandling<br />
av kognitiv tearpi (består grovt sagt<br />
i å trene pasienten til å påvirke og endre sine<br />
TEKST<br />
Terje Carlsen<br />
FOTO<br />
Terje Carlsen og Huset<br />
FRA SIDE TIL SIDE<br />
67<br />
APOTEKMAGASINET<br />
EN PLUTSELIG OPPLEVELSE AV PANIKKANGST<br />
«Jeg fikk en følelse av å miste bevisstheten,<br />
hjertet hamret og smertene jaget gjennom<br />
brystet. Du er i noen øyeblikk «sikker på» at<br />
slik inntrer døden! Nummenheten brer seg i<br />
kroppen. Redselen for at noe er alvorlig galt<br />
forsterker ubehaget. Det tok noen minutter før<br />
jeg kjente at jeg var meg selv igjen og tilbake i<br />
den vanlige, normale tilstanden.<br />
En grundig gjennomgang hos lege/medisinsk<br />
poliklinikk gav beroligende svar: «Det er ikke<br />
noen alvorlig «feil» med deg.» Men visse situa-<br />
følelser med tankens kraft – kognisjon betyr<br />
fornuftsbasert erkjennelse) og antidepressive<br />
medikamenter, sier Krüger.<br />
Hun er nå i sluttfasen på en doktorgrad om<br />
årsaker og behandling for denne svært utbredte<br />
lidelsen.<br />
OVERFØLSOMHET DISPONERER<br />
– Årsaken til invalidiserende panikklidelse er<br />
ikke helt klar. Men det er kjent at en kombinasjon<br />
av personlig sårbarhet og store ytre påkjenninger<br />
disponerer for lidelsen. Debutalderen<br />
for lidelsen er gjerne i alderen 15-24 år, og<br />
det er dobbelt så mange kvinner som menn<br />
som rammes av panikkangst. Hvorfor det er<br />
slik, vet vi foreløpig lite om, sier hun.<br />
I følge Krüger er det ikke uvanlig at mange<br />
mennesker i denne gruppen bruker bensodiazepiner<br />
som Valium og Vival eller de tyr til<br />
alkohol for å mestre dagliglivet.<br />
– Dette gir imidlertid bare en kortvarig utsettelse<br />
av problemene. Ikke sjelden ser vi at<br />
panikkangstrammede får avhengighetsproblemer<br />
i tillegg til panikkangsten, når de går lenge<br />
Panikkangst kan kureres<br />
sjoner kan likevel frembringe disse reaksjonene<br />
som jeg føler meg ganske hjelpeløs overfor.<br />
Redselen for selve panikkangsten kan i seg selv<br />
bli ganske lammende. For meg hjelper det å<br />
tenke på hva legen har sagt – dette dør du ikke<br />
av – reise meg opp og gå litt og prøve å<br />
skjønne hvorfor dette skjedde akkurat nå. I de<br />
mildere tilfellene kan en beherskelse av selve<br />
redselen kanskje være nok til at anfallene<br />
etterhvert uteblir.»<br />
(Kvinne i 50-årene)<br />
BEHANDLING: – Pasienter<br />
med panikkangst bør<br />
bruke medikamentell<br />
behandling i 6-12<br />
måneder, sier psykiater<br />
Marit Bjartveit Krüger<br />
ved Psykiatrisk Klinikk<br />
ved Sykehuset Levanger.<br />
med ubehandlede symptomer. En slik avhengighet<br />
gjør panikklidelsen dobbelt vanskelig å<br />
behandle, sier psykiater Krüger.<br />
ANTIDEPRESSIVA EFFEKTIVT<br />
I studien viser hun at de fleste pasientene i<br />
hennes pasientmateriale på 120 personer<br />
hadde god behandlingseffekt med bare antidepressiva.<br />
Studien strakte seg over åtte uker.<br />
Oppfølgingsstudien på 26 og 52 uker er ennå<br />
ikke publisert.<br />
– Kontrollerte studier viser at poliklinisk<br />
kombinasjonsterapi, det vil si en behandling<br />
der vi bruker både medisiner og samtaleterapi,<br />
er tilstrekkelig i behandlingen av denne typen<br />
psykiatriske lidelser. Helbredelsesprosenten er<br />
meget høy, sier hun.<br />
OMPROGRAMMERING<br />
Kognitiv terapi går grovt sagt på å trene pasienten<br />
til å omfortolke tankeinnhold og derved<br />
endre følelsesmessige reaksjoner.<br />
Det kan for eksempel være at pasienten A på<br />
turen til den polikliniske samtalen møtte vennen<br />
B som ikke hilste. A kan da enten tolke<br />
situasjonen som at B ikke ville kjennes ved<br />
ham og kan oppleve en følelse av mindreverd<br />
eller han kan tenke at «du verden, B var bra<br />
distré i dag, det er på tide han roer seg ned»<br />
(mitt alternativer: det er på tide han skjerper<br />
seg) og A kan derved føle seg enda mer ovenpå.<br />
– Poenget er å lære pasienten alternative,<br />
fornuftsbaserte tolkninger til bestemte situasjoner.<br />
Det er folkelig sagt en slags kreativ lek,<br />
der terapeuten «coacher» pasienten til å oppleve<br />
og erkjenne bestemte situasjoner på nye<br />
måter. Det handler altså om å bryte tilvente og<br />
destruktive tankemønstre, fremholder Marit<br />
Bjartveit Krüger.<br />
LETTERE TIL MÅLET<br />
– Men man kommer likevel ikke unna medikamenter?<br />
– Man kommer hurtigere og lettere til målet<br />
ved å støtte seg på visse typer psykofarmaka.<br />
Men kognitiv terapi er i stor grad nødvendig for<br />
å hindre tilbakefall, sier psykiateren.<br />
SIDE 7 APOTEKMAGASINET
SOLHATT KAN<br />
HA EN STYRKENDE<br />
EFFEKT PÅ<br />
IMMUNFORSVARET<br />
NÅR MAN BLIR<br />
FORKJØLET, MEN<br />
DET VIRKER IKKE<br />
FOREBYGGENDE.<br />
APOTEKMAGASINET SIDE<br />
8<br />
naturlegemidler_forskning<br />
Det er en foreløpig konklusjon etter en rekke studier<br />
av solhatt, ett naturlegemiddel mange bruker.<br />
– Problemet med studiene er at de ikke er<br />
grundige nok. Våre konklusjoner er derfor basert<br />
på den retningen rapportene går, sier førsteamanuensis<br />
og farmasøyt Hilde Barsett ved Farmasøytisk<br />
institutt (FI) ved Universitetet i Oslo.<br />
250 ÅR<br />
NATURLEGEMIDLER<br />
TEKST<br />
<strong>Bjørn</strong> <strong>Kvaal</strong><br />
Hva sier forskningen?<br />
Hva er naturlegemidler?<br />
Gravide<br />
FOTO<br />
<strong>Bjørn</strong> <strong>Kvaal</strong>, Huset<br />
FRA SIDE TIL SIDE<br />
811<br />
INNHOLDET STEMMER<br />
Farmasøytisk institutt har<br />
analysert 14 solhattprodukter<br />
som var til salgs i Norge. Bare<br />
ett er foreløpig godkjent som<br />
naturlegemiddel. Det var<br />
rimelig god overensstemmelse<br />
mellom angitt plante og<br />
påviste innholdsstoffer. – Det<br />
gis ofte dårlig informasjon om<br />
hvilken plantedel som er<br />
brukt. For eksempel benyttes<br />
både rot og overjordiske<br />
plantedeler, sier Hilde Barsett.<br />
Virker de?<br />
Hva sier forskningen om naturlegemidler<br />
– En del naturpreparater er døgnfluer, for<br />
eksempel askeavkok. Påstått effekt blir «dokumentert»<br />
av sannhetsvitner i ukebladene. Disse<br />
produktene forsvinner etter kort tid. Naturlegemidler<br />
derimot er godkjente av Statens<br />
legemiddelverk og skal ha hatt en tradisjonell<br />
bruk i minst 30 år, sier Barsett. Solhatt har<br />
lange tradisjoner som folkemedisin. Den er<br />
første gang beskrevet for 250 år siden. I dag<br />
bruker mange solhatt fordi de mener planten<br />
styrker immunforsvaret.<br />
APOTEKMAGASINET<br />
SOLHATT<br />
FOLK VIL<br />
HA HJELP<br />
– For naturlegemidler<br />
skal det foreligge en<br />
dokumentasjon på innhold,<br />
plantedeler og<br />
produksjon i tillegg til<br />
bivirkninger, sier Barsett.<br />
■ Solhatt ble innført fra USA til Europa. Planten<br />
vokser ikke vilt i Norge.<br />
■ Det finnes tre solhattarter som brukes<br />
medisinsk: Echinacea purpurea (rød solhatt),<br />
Echinacea angustifolia og Echinacea pallida.<br />
■ Solhatt brukes for å styrke immunforsvaret<br />
ved øvre luftveisinfeksjoner.<br />
■ Forsøk på dyr viser at solhatt ikke har farlige<br />
bivirkninger.<br />
■ Bruk utover forkjølelsestiden frarådes. Etter<br />
åtte uker bør man ta en pause på minst to<br />
uker.<br />
– Hva er problemet med vanlige legemidler,<br />
når naturlegemidler og naturpreparater selger<br />
som aldri før?<br />
Mange velger egenbehandling med naturlegemidler<br />
eller naturpreparater når vanlig medisin<br />
ikke kan hjelpe dem. Det må vi respektere.<br />
Naturlegemidler kan ha dokumentasjon på<br />
effekt, men skiller seg fra tradisjonelle legemidler<br />
fordi de inneholder mange forskjellige<br />
stoffer som vi ikke har fullstendig oversikt over.<br />
Legemidler har kun veldefinerte innholdsstoffer.<br />
HA RESPEKT<br />
– Vi må respektere personer som ønsker å drive<br />
egenbehandling. Disse kundene kan ofte mye,<br />
så ikke undervurder dem, sier Barsett. – Men<br />
da er det viktig at farmasøytene møter dem<br />
med god kunnskap. Barsett er opptatt av at<br />
farmasistudentene skal lære mye om naturlegemidler<br />
og naturpreparater.<br />
– Uansett er det viktig å huske på at selv om<br />
disse midlene kommer fra naturen, er de ikke<br />
uten bivirkninger. Alt med virkning kan også gi<br />
bivirkninger. Naturlegemidler kan også forsterke<br />
eller svekke effekten av vanlige medisiner,<br />
hvis man bruker begge deler samtidig. Derfor<br />
er det viktig at man spør lege eller på apotek<br />
om det er forsvarlig å prøve naturlegemidler<br />
eller naturpreparater, sier Barsett.<br />
DISSE BØR IKKE BRUKE SOLHATT<br />
Det er ikke rapportert om alvorlige bivirkninger<br />
ved bruk av solhatt bortsett fra noen tilfeller av<br />
allergiske reaksjoner. De som er allergiske mot<br />
planter i kurvplantefamilien som for eksempel<br />
burot, skal være ekstra forsiktige. Gravide, barn<br />
og de som bruker medisiner, bør ikke bruke<br />
solhatt uten at de har snakket med lege eller<br />
farmasøyt. Personer med multippel sklerose,<br />
HIV-infeksjon, eller med autoimmune sykdommer<br />
bør ikke bruke solhatt, sier Hilde Barsett.<br />
LES NØYE: – Les pakningsvedlegget før du bruker naturlegemidler, sier førsteamanuensis<br />
Hilde Barsett ved Farmasøytisk institutt i Oslo. Her ved solhattplanter, som<br />
ikke vokser vilt i Norge.<br />
HVER ANNEN TIME<br />
Hun har studert solhattplanten i mange<br />
år, og tar selv solhatt når en forkjølelse<br />
er på veg. Samtidig innrømmer hun at<br />
hun ikke kan vite om det er solhatt<br />
eller andre faktorer som har slått<br />
tilbake sår hals og tett nese.<br />
– Hva slags råd vil du gi til dem som<br />
vil bruke solhatt?<br />
Hvis man ønsker å behandle seg selv<br />
med solhatt, så mener jeg at man kan<br />
ta anbefalt dose så hyppig som hver<br />
annen time i det første døgnet når man<br />
kjenner at en forkjølelse er i anmarsj,<br />
eller man begynner å få vondt i halsen.<br />
Senere skal man bruke anbefalt dose.<br />
Ellers viser foreløpig dokumentasjon at<br />
man ikke forebygger for eksempel forkjølelse<br />
ved å ta solhatt daglig, derfor<br />
anbefales heller ikke daglig bruk.<br />
Middelet skal bare tas når man merker<br />
at en forkjølelse er på gang, sier<br />
Barsett.<br />
Hva er naturlegemidler?<br />
Dette er preparater godkjent av Statens legemiddelverk<br />
(SLV) i henhold til Legemiddelloven.<br />
De krav som stilles for at et produkt skal kunne<br />
godkjennes og betegnes som et naturlegemiddel,<br />
er i prinsippet de samme som stilles til<br />
legemidler. Man må dokumentere kvalitet og<br />
sikkerhet/uskadelighet. Det stilles ikke krav til<br />
dokumentert effekt, men preparatene skal være<br />
brukt i folkemedisinen i Europa og/eller Nord-<br />
Amerika uten at det er oppdaget skadelige<br />
effekter.<br />
Liste over godkjente naturlegemidler finnes<br />
på Statens legemiddelverks hjemmesider<br />
www.legemiddelverket.no<br />
14 GODKJENTE PLANTER<br />
Disse plantene finnes i preparater som er godkjent<br />
av Legemiddelverket som naturlegemidler:<br />
■ Gingko biloba ■ Johannesurt<br />
■ Løvetann (Prikkperikum)<br />
■ Timian ■ Salvie<br />
■ Lakrisrot ■ Sitronmelisse<br />
■ Valerianerot ■ Kjerringrokk<br />
■ Humle ■ Melbærblad<br />
■ Solhatt ■ Hestekastanje<br />
Av disse lages det 29 produkter.<br />
ANDRE PREPARATER<br />
Naturmidler, naturpreparater m.v. er ulike<br />
betegnelser på produkter som blir regulert av<br />
Næringsmiddelloven, dvs. for disse gjelder kun<br />
de samme lover/krav som for vanlige matvarer/næringsmidler.<br />
Produktene har ikke SLVgodkjenning,<br />
dvs. de har ingen godkjenningsordning<br />
tilsvarende den for naturlegemidler.<br />
BRUKES AV TRE AV FIRE<br />
Verdens helseorganisasjon (WHO) anslår at 75%<br />
av verdens befolkning bruker urtemedisin av en<br />
eller annen type. En undersøkelse fra 2000 viste<br />
at befolkningen i Norge bruker i snitt 90 kroner i<br />
måneden på naturpreparater, mot 59 kroner på<br />
reseptfrie legemidler.<br />
SIDE 9 APOTEKMAGASINET
NESTEN FIRE AV TI<br />
GRAVIDE ELLER<br />
AMMENDE<br />
KVINNER BRUKER<br />
URTEMEDISIN.<br />
FORSKERNE VET<br />
FORELØPIG FOR<br />
LITE OM URTENE<br />
PÅVIRKER FOSTER<br />
OG SPEBARN.<br />
APOTEKMAGASINET SIDE 10<br />
naturlegemidler_gravide<br />
– Mange kvinner blir skeptiske til bruk av vanlige<br />
legemidler når de blir gravide. De frykter at<br />
legemidlene kan påvirke fosteret. De har ikke<br />
alltid den samme skepsisen til urtemedisin, det<br />
vil si naturmidler og naturlegemidler. De ser på<br />
urter som «naturlige» produkter og mener at<br />
det derfor ikke er uheldig å bruke disse. Andre<br />
har brukt urtemedisin før de var gravide og har<br />
fortsatt med dette etter at de ble gravide. De<br />
tenker ikke på at urtene kan ha en medisinsk<br />
virkning i situasjonen de er i som gravide.<br />
Dette sier cand. pharm. Gro Cecilie Havnen.<br />
Under hovedfaget i farmasi har hun intervjuet<br />
400 spedbarnsmødre om deres bruk av urtemedisin<br />
under svangerskapet og om deres<br />
holdninger til denne typen midler. Undersøkelsen<br />
har gitt Gro Cecilie Havnen både en internasjonal<br />
pris og en pris under Farmasidagene i<br />
Norge i 2001. Kartleggingen viste blant annet at:<br />
■ 36 prosent av kvinnene brukte urtemedisin<br />
under svangerskapet. De fleste brukte to<br />
typer. Enkelte brukte opp til åtte ulike urtemedisiner.<br />
■ Cirka 60 prosent mente at urtemedisin kunne<br />
brukes av gravide. Kun 20 prosent mente at<br />
gravide ikke burde bruke urtemedisin.<br />
■ De mest brukte urtene var solhatt, ingefær-<br />
rot, kamille og tranebær.<br />
■ Nesten alle sa de kjente til bruken av<br />
solhatt. Kunnskapen om de andre urtene i<br />
spørreundersøkelsen var liten.<br />
FOR BEDRE HELSE<br />
– Kvinnene brukte urtemedisin for å oppnå<br />
bedre helse eller for å forebygge plager.<br />
To naturlegemidler som selges mye i Norge<br />
1<br />
JOHANNESURT – viktig advarsel<br />
Johannesurt (prikkperikum) inngår i flere<br />
naturlegemidler som er godkjent for salg i<br />
Norge. Preparatene er tradisjonelt brukt i<br />
folkemedisinen ved lett uro, forbigående<br />
innsovningsbesvær og ved lett nedstemthet.<br />
OBS! Bør ikke brukes sammen med<br />
andre legemidler.<br />
Johannesurt, som bl.a. finnes i naturlegemidlene<br />
Hyperiforce, Libramin og<br />
Hypericum, kan gi alvorlige komplikasjoner<br />
ved samtidig bruk med andre legemidler.<br />
Det er holdepunkter for at innholdsstoffer<br />
i johannesurt kan øke nedbrytning-<br />
Fire av ti gravide bruker urtemedisin<br />
en av en rekke forskjellige legemidler slik<br />
at man får mindre effekt av disse. Inntil<br />
det foreligger mer dokumentasjon<br />
omkring dette, bør derfor ikke johannesurtpreparater<br />
brukes samtidig med andre<br />
legemidler, uten etter samråd med lege.<br />
Johannesurt har blant annet gitt redusert<br />
effekt av blodfortynnende midler,<br />
midler som bl.a. brukes ved organtransplantasjoner<br />
og en rekke andre legemidler.<br />
Gravide og ammende bør ikke bruke<br />
midler med johannesurt da vi ikke har<br />
gode nok kunnskaper om det kan være<br />
skadelig for moren eller barnet.<br />
Ettersom johannesurt har vært brukt i<br />
1<br />
folkemedisinen ved lett uro, bør en utvise<br />
forsiktighet ved bilkjøring og bruk av<br />
maskiner.<br />
Det er rapportert bivirkninger som<br />
lettere magebesvær og allergiske reaksjoner.<br />
I sjeldne tilfeller forekommer ekstra<br />
følsomhet for sollys, særlig hos personer<br />
med lys hud.<br />
2<br />
Undersøkelsen gjelder altså ikke de som drakk<br />
for eksempel kamillete for smakens skyld, sier<br />
Havnen.<br />
Det er gjort få andre undersøkelser om forbruket<br />
av og kunnskapen om urtemedisin hos<br />
gravide. Havnen ble overrasket over det høye<br />
forbruket og de liberale holdningene hos<br />
kvinnene hun intervjuet.<br />
2<br />
VALERIANA (legevendelrot)<br />
Det finnes flere naturlegemidler med<br />
valeriana. Det omsettes valerianaprodukter<br />
for 20 millioner kroner hvert år fra helsekostbutikker<br />
og apotek i Norge. Her blir valeriana<br />
primært brukt mot søvnløshet.<br />
En artikkel som var en gjennomgang av<br />
dokumentasjonen for bruk av valeriana ved<br />
søvnløshet sto i Tidskrift for den norske<br />
Lægeforening i 2002. Artikkelen konkluderte<br />
med at flertallet av studiene viser positive<br />
effekter. Men studiene var av kort varighet og<br />
ikke entydige. Få bivirkninger av valeriana var<br />
rapportert.<br />
Valeriana kan derfor være verdt å forsøke<br />
ved milde søvnforstyrrelser. Det trengs mer<br />
forskning for å finne de virksomme bestanddelene<br />
i valeriana.<br />
LITE INFORMASJON: – Familie og venner er de<br />
som hyppigst anbefalte de gravide kvinnene å<br />
bruke urtemedisin. Deretter følger bruk etter<br />
eget initiativ og som følge av omtale i media.<br />
De fleste kvinnene fikk liten eller ingen<br />
informasjon om hvordan de skulle bruke<br />
urtemedisinen, sier cand. pharm. Gro Cecilie<br />
Havnen ved Giftinformasjonen.<br />
Havnen jobber nå ved Sosial- og helsedirektoratets<br />
avdeling for giftinformasjon. Hun<br />
vil nødig anbefale bestemte urter til gravide og<br />
ammende.<br />
SI FRA TIL LEGEN<br />
– Vi har for eksempel for lite kunnskaper innen<br />
dette området til å kunne si sikkert om johannesurt<br />
(prikkperikum) er skadelig eller ufarlig<br />
for fosteret. Derimot vet vi at det er forsvarlig å<br />
bruke en del bestemte legemidler under<br />
svangerskapet, fordi vi har lang erfaring med<br />
bruken av disse. Kombinasjonen legemiddel og<br />
urtemedisin skal man også være forsiktig med.<br />
Søker man råd om bruk av urtemedisiner under<br />
graviditeten og i ammeperioden, er apotek,<br />
lege, helsesøster og jordmor de beste kildene,<br />
sier Havnen.<br />
Et råd hun er opptatt av å formidle, er at<br />
kvinnen bør tenke gjennom bruken av urtemedisinene.<br />
– Solhatt er trolig ikke skadelig for mor og<br />
foster. Men det er heller ikke forkjølelse, som<br />
mange bruker solhatt mot, sier hun. – Og det er<br />
alltid viktig å si fra til legen eller annet helsepersonell<br />
dersom du bruker urtemedisin,<br />
påpeker hun.<br />
HUSKEREGLER TIL GRAVIDE<br />
Cand. pharm. Gro Cecilie Havnen<br />
gir disse rådene for bruk av urtemedisin<br />
under graviditet og i<br />
ammeperioden:<br />
■ Ikke bruk urtemedisin under<br />
første trimester (de første tre<br />
måneder av svangerskapet).<br />
Organene til fosteret dannes i<br />
denne perioden, og risikoen<br />
for at stoffer skal gi uønskede<br />
effekter er størst.<br />
■ Ikke bruk urtemedisin til<br />
behandling av urinveisinfeksjoner,<br />
alle gravide med urinveisinfeksjon<br />
skal behandles<br />
med antibiotika.<br />
■ Gravide skal ikke bruke urtemedisiner<br />
mot vannansamlinger,<br />
fordi dette er en naturlig<br />
del av et svangerskap.<br />
■ Vanndrivende planter kan teoretisk<br />
sett nedsette melkeproduksjonen<br />
hos ammende.<br />
■ For svangerskapskvalme bør<br />
andre råd enn urtemedisin<br />
først prøves ut: for eksempel<br />
kan en prøve å spise kjeks på<br />
sengekanten, vente litt med å<br />
stå opp, ta det med ro/hvile<br />
og spise lite og ofte.<br />
■ Selv om en urtemedisin ikke<br />
frarådes brukt, bør den kun<br />
benyttes i korte perioder.<br />
■ Bruk aldri høyere doser urtemedisin<br />
enn anbefalt.<br />
SIDE 11 APOTEKMAGASINET
Hvis<br />
ulykken<br />
er ute<br />
HVEM SKAL JEG KONTAKTE? – HVIS ET BARN HAR SVELGET NOE, FÅTT NOE PÅ HUDEN ELLER LIGNENDE, OG DU LURER PÅ<br />
OM DET KAN VÆRE FARLIG, KAN DU GJERNE KONTAKTE OSS, SIER FØRSTEKONSULENT HELLE BJØRTUFT VED<br />
GIFTINFORMASJONEN. – VI VURDERER FORGIFTNINGSFAREN, OG GIR RÅD OM FØRSTEHJELP OG EVENTUELL VIDERE<br />
MEDISINSK BEHANDLING. VED AKUTTE ALVORLIGE SYMPTOMER RING 113 (MEDISINSK NØDHJELP).<br />
FORGIFTNING<br />
Forebygging<br />
Kull<br />
Muse- og rottegift<br />
Eteriske oljer<br />
Petroleumsprodukter<br />
APOTEKMAGASINET SIDE 12<br />
TEKST<br />
Helle Bjørtuft, <strong>Bjørn</strong> <strong>Kvaal</strong><br />
FOTO<br />
<strong>Bjørn</strong> <strong>Kvaal</strong>, Huset<br />
FRA SIDE TIL SIDE<br />
12 18<br />
APOTEKMAGASINET<br />
Når du skal kontakte<br />
Giftinformasjonen eller<br />
lege, er det lettere for<br />
dem å vurdere om tilfellet<br />
er farlig dersom du<br />
kan oppgi følgende:<br />
■ Nøyaktig navn på kjemikaliet eller legemidlet<br />
inkludert eventuelle tall og bokstaver<br />
på emballasjen.<br />
■ Hvis det er et kjemikalium, hva det brukes til<br />
og eventuelt navn på produsent hvis det er<br />
oppgitt på emballasjen.<br />
■ Omtrent hvor mye som er svelget eller for<br />
eksempel fått på huden.<br />
■ Hvor lang tid det har gått siden uhellet fant<br />
sted.<br />
■ Hvordan det står til med barnet.<br />
■ Hvis mulig bør en ta med seg emballasjen til<br />
lege eller sykehus.<br />
Giftinformasjonen eller legen vil gi beskjed om<br />
hva du skal gjøre, men det kan være greit å<br />
huske på følgende:<br />
VED BEVISSTLØSHET<br />
Hvis barnet er eller holder på å bli bevisstløst,<br />
må det ikke gis noe gjennom munnen, og det<br />
må ikke gjøres forsøk på å fremkalle brekninger.<br />
Barn som er bevisstløse må ligge i stabilt<br />
sideleie så tungen ikke faller bak i halsen. Pass<br />
på frie luftveier, at ingenting strammer, og få<br />
fjernet slim etc. Undersøk om barnet puster<br />
eller trenger kunstig åndedrett.<br />
SVELGING<br />
Hvis barnet har spist medisiner, giftige planter<br />
eller andre farlige stoffer eller produkter, kan<br />
det være nødvendig å fremkalle brekninger for<br />
å redusere risikoen for forgiftning. Men det<br />
frarådes generelt å fremkalle brekninger i<br />
hjemmet. I tilfeller der brekninger skal fremkalles,<br />
anbefales det at barnet blir brakt til<br />
lege, slik at brekkmiddel blir gitt med helsepersonell<br />
tilstede.<br />
ORGINALEMBALLASJE<br />
White spirit, bensin, alkohol, lut eller andre<br />
ting bør aldri fylles over på saft- eller<br />
mineralvannsflasker. Da kan noen lett ta<br />
feil og drikke av det. Produkter bør alltid<br />
oppbevares i sin orginalemballasje.<br />
forgiftning_forebygging<br />
Tilfeller hvor brekninger aldri skal fremkalles:<br />
1. Ved inntak av etsende væsker som syre, lut,<br />
plastherder (gi straks rikelig med drikke,<br />
helst melk).<br />
2. Ved inntak av lampeolje, white spirit, tennvæske,<br />
møbelpuss (gi 2-3 spiseskjeer med<br />
noe fettholdig f.eks. matolje, smeltet fløteiskrem<br />
eller fløte).<br />
3. Hvis barnet er bevisstløst eller har kramper.<br />
KULL<br />
Tilførsel av medisinsk kull kan redusere ubehag<br />
og forgiftning etter inntak av ulike irriterende<br />
og giftige stoffer. Giftinformasjonen anbefaler<br />
derfor at alle småbarnsforeldre, barnehager,<br />
skoler etc. har preparat med medisinsk kull<br />
tilgjengelig (fås kjøpt reseptfritt på apotek).<br />
Preparat som kan tas flytende er å anbefale.<br />
Kulltabletter er ikke like egnet. Kontakt<br />
Giftinformasjonen eller lege før medisinsk kull<br />
gis til barn.<br />
SPRUT I ØYNENE<br />
Skyll øyeblikkelig med rennende vann fra dusj,<br />
flaske, mugge eller lignende. Vannstrålen bør<br />
være myk, og vannet bør ha en behagelig<br />
temperatur. Hold øyelokkene fra hverandre slik<br />
at vannet kommer til i hele øyet. Det bør<br />
skylles grundig i ca. 15 minutter. Ved etsende<br />
stoffer, spesielt alkaliske, fortsettes skyllingen<br />
også under transport til sykehus.<br />
HUDKONTAKT<br />
Hvis en får kjemikalier på huden, skylles straks<br />
grundig med rennende vann. Tilsølt tøy, armbåndsur<br />
etc. fjernes og huden skylles. Etter<br />
grundig skylling kan en vaske med såpe og<br />
vann.<br />
Dersom det er sterkt alkaliske kjemikalier<br />
(f.eks. lut eller konsentrert ammoniakk) som er<br />
kommet på huden, er det viktig å skylle lenge.<br />
Hvis store hudområder er tilsølt, bør en sitte i<br />
badekar med overrisling av lunkent vann fra<br />
hånddusj inntil fagfolk overtar behandlingen.<br />
INNÅNDING<br />
Hvis noen puster inn damp fra kjemikalier,<br />
gass eller røyk, bringes vedkommende øyeblikkelig<br />
i frisk luft, holdes varm og i fullstendig<br />
ro. Pass eventuelt på de ting som er<br />
nevnt under avsnittet ”Ved bevisstløshet”.<br />
EKSPERT: Førstekonsulent Helle Bjørtuft<br />
ved Giftinformasjonen.<br />
“Giftinformasjonen<br />
Sosial- og helsedirektoratet<br />
telefon 22 59 13 00<br />
– hele døgnet<br />
Informasjonsmateriell<br />
fra Giftinformasjonen<br />
BROSJYRER:<br />
■ Ulykker kan unngås<br />
■ Giftige sopper<br />
■ Prydbusker – er de farlige?<br />
■ Stauder, sommerblomster,<br />
løk- og knollvekster i hagen<br />
– er de farlige?<br />
■ Stueplanter – er de farlige?<br />
■ Viltvoksende planter – er de<br />
farlige?<br />
PLAKAT:<br />
■ Hvis ulykken er ute<br />
Informasjonsmateriell<br />
kan bestilles fra:<br />
Giftinformasjonen<br />
Sosial- og helsedirektoratet<br />
Postboks 8189 Dep, 0034 OSLO<br />
Tlf. 22 59 13 00<br />
fax 22 60 85 75<br />
www.giftinfo.no<br />
SIDE 13 APOTEKMAGASINET
KULL ER KUR<br />
MOT FORGIFTNING,<br />
HVIS DU HAR FÅTT<br />
I DEG SKADELIGE<br />
KULLFAKTA<br />
STOFFER.<br />
■ Medisinsk kull er<br />
spesialbehandlet. Det<br />
er varmet opp til 600-<br />
900 grader. Kullet blir<br />
da finfordelt og porøst<br />
og aktivert.<br />
■ Behandlingen gir<br />
kullet stor overflate.<br />
Mange stoffer binder<br />
seg til denne overflaten.<br />
Dermed<br />
reduseres opptaket av<br />
giftstoffer fra tarmen<br />
til blodet, og giftstoff<br />
og kull kommer ut<br />
gjennom avføringen.<br />
■ Medisinsk kull kan<br />
ikke sammenlignes<br />
med for eksempel<br />
grillkull.<br />
DETTE HJELPER<br />
KULL IKKE I MOT<br />
Jern, bordsalt, alkohol,<br />
tennvæske, white<br />
spirit, eteriske oljer,<br />
syrer og baser bindes<br />
ikke av kull.<br />
APOTEKMAGASINET SIDE 14<br />
forgiftning_kull<br />
Ta kull mot<br />
forgiftning<br />
Gjennom varmebehandling får kullet stor<br />
overflate. De fleste legemidler og planteog<br />
soppgifter binder seg til overflaten<br />
og følger avføringen ut av kroppen.<br />
– Små barn er nysgjerrige og kan få i<br />
seg ting som ikke skal spises. Dette kan<br />
også skje voksne. En liten smak er som<br />
regel ikke farlig, men i noen få tilfeller<br />
kan selv små biter gi store helseskader, sier<br />
førstekonsulent Mette Ekeland i Sosial- og helsedirektoratets<br />
avdeling for giftinformasjon<br />
(GI).<br />
Mange forgiftninger kan unngås hvis en gir<br />
kull raskt. Jo raskere, jo bedre. Derfor er det<br />
viktig å ha kull hjemme, spesielt for dem som<br />
har småbarn i huset.<br />
BLANDES UT<br />
Medisinsk kull finnes som et granulat som må<br />
blandes ut i vann før bruk. Kull som mikstur<br />
som er ferdig til bruk, vil trolig komme i handelen<br />
igjen i løpet av året.<br />
– Til barn over 9 måneder anbefaler vi vanligvis<br />
10 gram kull. Det kan dessverre være vanskelig<br />
å få i barnet kull.<br />
– Voksne kan ta vesentlig mer, følg bruksanvisningen<br />
på pakken, oppfordrer Ekeland. Giftinformasjonen<br />
anbefaler ikke kulltabletter. Årsaken<br />
er at tablettene må knuses før de tas, og<br />
du må ta 40 tabletter for å få anbefalt kulldose.<br />
– BØR LIGGE I MEDISINSKAPET<br />
– Preparat med medisinsk kull bør være en del<br />
av innholdet i familiens medisinskap, mener apoteker<br />
Wolfgang Handl ved Apotek1 Fram i Horten.<br />
Når kunden spør etter medisinsk kull, henter<br />
de ansatte en pakke i tillegg til et informasjonsark<br />
som opplyser om dosering og hva det brukes<br />
mot.<br />
Marita Gundersen fra Moss har nummeret til<br />
Giftinformasjonen på innsiden av en skapdør. Her<br />
henger også en informasjonsplakat om forgiftning<br />
og mottiltak som hun har fått på et apotek.<br />
SÅ RASKT SOM MULIG<br />
For at kull skal ha effekt, må giftstoffene være i<br />
magen eller tarmsystemet. Det betyr at kullet<br />
må gis så raskt som mulig, før kroppen rekker å<br />
ta giftstoffene opp fra tarmen: Gi derfor kullet<br />
innen én time etter inntak av en giftig væske<br />
og innen to timer etter inntak av faste stoffer.<br />
– Hvis en person har kramper eller har nedsatt<br />
bevissthet, skal man ikke gi kull. Årsaken<br />
er at kullet kan havne i lungene hvis pasienten<br />
kaster opp.<br />
KONTAKT GIFTINFORMASJONEN<br />
Kull i seg selv er helt ufarlig, men det er ikke<br />
alltid riktig eller nødvendig å gi kull. Derfor<br />
anbefales det at en ringer Giftinformasjonen<br />
først (telefon 22 59 13 00, døgnvakt).<br />
SVEKKER MEDISINEN<br />
Hvis man har tatt kull på grunn av fare for forgifning,<br />
vil kullet være i kroppen i flere timer.<br />
Hvor lenge er avhengig av hvor mye kull man<br />
har tatt, og hva man har spist på forhånd.<br />
Hvis man fortsatt har medisinsk kull i maven<br />
og samtidig tar livsviktig medisin, vil legemiddelet<br />
binde seg til kullet og bli med kullet ut i<br />
avføringen. Man mister dermed effekten av<br />
legemiddelet.<br />
– I slike tilfeller bør man ringe Giftinformasjonen<br />
eller lege for å få råd, sier Ekeland.<br />
ADVARSEL: – Når det grilles kan barn få i seg<br />
tennvæske, advarer apoteker Wolfgang Handl<br />
ved Apotek1 Fram i Horten. Marita Gundersen<br />
unngår dette ved å bruke gassgrill.<br />
TESTPANEL: – Terningkast seks for farge, én<br />
for smak, mener Hallvard (fra venstre),<br />
Ingrid og Johanna om medisinsk kull.<br />
HJELP: – Hvis det er alvorlige symptomer<br />
på forgiftning, skal man ringe 113.<br />
Hvis man er i tvil, kan man ringe<br />
Giftinformasjonen for å få råd, sier førstekonsulent<br />
Mette Ekeland ved<br />
Giftinformasjonen.<br />
- Smaker som sand<br />
– FLOTT SVART FARGE, MEN DET SMAKER SOM SAND, SIER VÅRT TESTPANEL OM<br />
PREPARATET MED MEDISINSK KULL SOM ER KJØPT PÅ APOTEKET.<br />
Hallvard (6), Johanna (8) og Ingrid (9) synes<br />
det er rart at vi kan drikke kull. Kull er jo<br />
noe de feier ut av vedovnene, eller har på<br />
grillen om sommeren. Men de vil likevel<br />
prøvesmake.<br />
– Se, det bruser! sier Johanna når de rører<br />
sammen vann og kullpreparatet.<br />
Etter hvert som brusingen roer seg, er det<br />
tid for smaking. Alle tre tar hver sin slurk.<br />
BRUK ET STORT GLASS<br />
Hvis barnet synes kullblandingen er<br />
vanskelig å få i seg, så kan den blandes i<br />
cola, is, youghurt eller saft. Hvis du<br />
blander kullet i en drikk, må du passe på<br />
å bruke et stort glass. Brusingen gjør<br />
nemlig at det kan skumme over kanten.<br />
Kull til barn under ni måneder må gis i<br />
samråd med lege eller Giftinformasjonen,<br />
sier Mette Ekeland.<br />
– Du har kullbart, roper Ingrid når Johanna<br />
senker glasset.<br />
Og juryens dom?<br />
Hallvard: – Det smakte ikke godt.<br />
Johanna: – Artig med brusingen, men det<br />
er som å ha sand i munnen.<br />
Ingrid: – Det var ikke lett å svelge, jeg ble<br />
nesten kvalm.<br />
BØR IKKE KASTE OPP<br />
Unngå å kaste opp hvis du har fått i deg<br />
giftstoffer. Det er ofte ikke nødvendig, det<br />
er vanskelig og traumatisk og bør vurderes<br />
av Giftinformasjonen eller lege. Det anbefales<br />
ikke å fremkalle brekninger selv. Dette<br />
gjelder også hvis du har tatt kull for å forebygge<br />
skader. Kullet kan havne i luftveiene<br />
og lungene, som kan gi andre plager. For<br />
øvrig har kull ingen bivirkninger hvis det tas<br />
i normale doser mot forgiftning.<br />
SIDE 15 APOTEKMAGASINET
RENSEVÆSKER,<br />
SANITÆRVÆSKER,<br />
KRAFTIGE REN-<br />
GJØRINGSMIDLER<br />
OG MANGE ANDRE<br />
TING I HVERDAGEN<br />
KAN FORÅRSAKE<br />
FORGIFTNINGER<br />
SOM KAN FØRE TIL<br />
SKADE OG I VERSTE<br />
TILFELLE VÆRE<br />
LIVSTRUENDE.<br />
MUSE/ROTTEGIFT,<br />
ETERISKE OLJER OG<br />
PETROLEUMS-<br />
PRODUKTER ER<br />
GRUPPER SOM<br />
MAN MÅ VISE<br />
VARSOMHET MED.<br />
FAKTA<br />
Giftinformasjonen (GI) fikk i<br />
2001 totalt 215 henvendelser<br />
vedrørende akutte<br />
eller kroniske eksponeringer<br />
for eteriske oljer hos<br />
mennesker. I 17 prosent av<br />
tilfellene anbefalte GI<br />
behandling eller vurdering<br />
hos lege, og i 13 prosent<br />
behandling på sykehus. Over<br />
60 prosent av henvendelsene<br />
involverte barn<br />
under fire år.<br />
APOTEKMAGASINET SIDE 16<br />
forgiftning_symptomer og behandling<br />
Forgiftninger<br />
Eteriske oljer<br />
Eteriske oljer er flyktige og luktsterke. Ulike<br />
eteriske oljer gir tilnærmet samme forgiftningsbilde.<br />
De eteriske oljene har mange bruksområder<br />
som duft- eller smaksstoffer, i massasjeoljer, i<br />
duftlamper, som insektsmidler, i bilprodukter og i<br />
maling. Enkelte av oljene brukes også utvortes til<br />
medisinske formål og innen alternativ medisin:<br />
antiseptisk, kløestillende, mot forkjølelse og mot<br />
muskelsmerter.<br />
BEHANDLING<br />
Hvis noen har drukket eteriske oljer<br />
Gi rikelig væske, helst vann, for å skylle slimhinner<br />
og fortynne den inntatte oljen.<br />
Fettholdige drikker bør unngås da dette kan<br />
øke opptaket av de fettløselige oljene.<br />
Brekninger skal ikke fremkalles, fordi symptomer<br />
som nedsatt bevissthet kan komme raskt.<br />
Det er ikke bevist at kull har effekt ved inntak<br />
av eteriske oljer, og man anbefaler ikke å gi<br />
det. I de fleste tilfeller av inntak av eteriske<br />
oljer, vil man anbefale at personen som har<br />
inntatt oljen legges inn på sykehus for observa-<br />
Eteriske oljer virker irriterende på slimhinner,<br />
øyne og hud. I tillegg gir en del eteriske oljer<br />
fare for andre forgiftningssymptomer ved inntak,<br />
inhalasjon eller langvarig hudkontakt.<br />
Giftigheten av produkter med kombinasjoner<br />
av eteriske oljer er lite studert. Det samme<br />
gjelder effektene av samtidig bruk av eteriske<br />
oljer og legemidler.<br />
sjon. Ved inntak av små mengder av de<br />
mindre giftige oljene, kan man vurdere å se<br />
det an hjemme. Dette bør diskuteres med<br />
Giftinformasjonen i hvert enkelt tilfelle.<br />
Hvis noen har sølt eteriske oljer<br />
i øyne eller på hud Ved søl i øyne bør man<br />
skylle i minst 15-20 minutter. Dersom eventuelle<br />
symptomer vedvarer etter skylling, bør<br />
lege oppsøkes for undersøkelse. Ved søl av<br />
konsentrerte eteriske oljer på hud, bør man<br />
skylle og vaske grundig med såpe og vann.<br />
NOEN ETERISKE OLJER<br />
Eukalyptusolje er blant de mest<br />
giftige oljene. Inntak av under 5 ml<br />
har gitt forgiftinger hos små barn.<br />
Kamfer Symptomer ved forgiftning<br />
med kamfer kan komme<br />
svært raskt, i løpet av få minutter.<br />
Kamferolje er blant de mest giftige<br />
eteriske oljene.<br />
Nellikolje Man har liten erfaring<br />
med forgiftninger med nellikolje,<br />
men inntak av 5-10 ml har gitt<br />
alvorlig forgiftning hos små barn.<br />
Nåletreolje/terpentin/White<br />
spirit Inntak av mindre enn 10 ml<br />
kan gi alvorlige forgiftninger hos<br />
små barn. Det kan ta 2-3 timer fra<br />
et inntak til symptomene kommer.<br />
Tetreolje/melaleucaolje Inntak<br />
under 10 ml ren olje har gitt alvorlige<br />
forgiftninger hos små barn.<br />
Vintergrønnolje 5 ml ren vintergrønnolje<br />
kan gi svært alvorlige<br />
forgiftninger hos små barn.<br />
Muse- og rottegift<br />
Muse- og rottegifter (rodenticider) som benyttes<br />
i Norge i dag, inneholder som regel stoffer<br />
av typen super-warfariner. Tidligere ble warfarin<br />
mye brukt. Warfarin er nå erstattet av<br />
super-warfariner, fordi gnagere har utviklet<br />
resistens overfor warfarin.<br />
HVORDAN VIRKER<br />
MUSE- OG ROTTEGIFT?<br />
Muse- og rottegift virker ved å hemme dannelsen<br />
av bestemte stoffer i kroppen, som er<br />
nødvendige for at blodet skal kunne koagulere<br />
(levre seg). Dette fører til risiko for blødninger.<br />
Mens warfarin vanligvis gir forgiftning først<br />
etter gjentatte doser, kan super-warfariner gi<br />
alvorlig forgiftning etter et enkeltinntak fordi<br />
de er mer sterktvirkende.<br />
Når det gjelder inntak av super-warfariner<br />
BEHANDLING<br />
VED INNTAK<br />
Den irriterende effekten viser seg som en brennende<br />
følelse og smerter i munn og svelg. Det<br />
kan oppstå magesmerter, brekninger og diaré.<br />
Eventuelle andre forgiftningssymptomer vil som<br />
regel komme i løpet av 15 til 30 minutter, men<br />
det kan ta inntil 4 timer før symptomer oppstår.<br />
Typiske symptomer er nedsatt bevissthet, urolighet,<br />
rask puls og feber. I alvorlige tilfeller kan<br />
hos voksne, foreligger det mange rapporter om<br />
forgiftninger. Forgiftninger hos barn har man<br />
imidlertid liten erfaring med, men tilfeller med<br />
blødningstendens er beskrevet, selv etter inntak<br />
av små mengder.<br />
SYMPTOMER<br />
Eventuelle symptomer oppstår først etter noen<br />
dager. Lette forgiftninger karakteriseres av<br />
blødningstendens som kun kan sees på blodprøver.<br />
Ved moderate forgiftninger får man<br />
bloduttredelser, blod i urin og avføring, tannkjøttblødninger<br />
og økt blødning fra små sår og<br />
kutt. Ved alvorlige forgiftninger får man blødninger<br />
i forskjellige indre organer, bl.a. i magetarm.<br />
Massive indre blødninger kan resultere i<br />
at personen går i sjokk.<br />
Inntak hos barn bør alltid følges opp hos lege. Hvis et barn kun har inntatt noen få korn, dråper<br />
eller lignende, gis medisinsk kullmikstur. Har barnet inntatt en større mengde, kan lege vurdere å<br />
gi brekkmiddel innen de første to timene etter inntaket. Det er også nødvendig å ta blodprøver.<br />
Dersom blodprøvene viser at det er blødningstendens, gis det en spesifikk motgift (vitamin K1).<br />
det oppstå koma, kramper og pusteproblemer.<br />
Inntak av eteriske oljer kan føre til at oljen kan<br />
komme over i luftveiene, spesielt ved brekninger.<br />
Dette vil gi hoste, åndenød eller tungpustethet,<br />
og kan i verste fall føre til kjemisk lungebetennelse.<br />
Rapporter tyder på at det ofte ikke finnes<br />
noen klar sammenheng mellom inntatt<br />
mengde eterisk olje og hvor alvorlig forgiftningen<br />
blir. Alle inntak av eteriske oljer hos<br />
barn må derfor betraktes som potensielt farlige.<br />
For mange eteriske oljer foreligger ikke rapporter<br />
om forgiftninger. Disse oljene er trolig lite<br />
giftige, men på grunn av manglende erfaring<br />
bør større inntak av disse alltid følges opp.<br />
HUD<br />
Ved hudkontakt med konsentrerte eteriske oljer<br />
kan det oppstå lokal irritasjon med rødhet,<br />
hevelse og blemmedannelse.<br />
ØYNE<br />
Øyeeksponeringer av konsentrerte eteriske oljer<br />
gir smerter, hevelse og rødhet, men det gir<br />
sjelden varig skade. Synspåvirkning har forekommet,<br />
men synet har normalisert seg igjen.<br />
SIDE 17 APOTEKMAGASINET
FAKTA<br />
Hvert år kontaktes<br />
Giftinformasjonen (GI) etter<br />
uhell med ulike typer petroleumsprodukter.<br />
Av totalt 28<br />
468 henvendelser GI mottok<br />
i løpet av 1999, omhandlet<br />
1203 akutte hendelser slike<br />
produkter. 688 (57%) angikk<br />
barn under 7 år, og for 270<br />
av disse (39%) ble det vurdert<br />
å være fare for forgiftning.<br />
I disse tilfellene dreier<br />
det seg ofte om produkter<br />
med lav giftighetsgrad, men<br />
det er viktig å gi riktig<br />
behandling i de tilfeller det<br />
er nødvendig.<br />
forgiftning_symptomer og behandling<br />
Petroleumsprodukter<br />
Petroleumsprodukter utgjør en sammensatt<br />
gruppe, og er destillater utvunnet fra råolje.<br />
Det kan være snakk om produkter som hovedsakelig<br />
består av rene petroleumsdestillater, for<br />
eksempel bensin, diesel, white-spirit, lampeolje,<br />
fyringsolje, smøreolje og grilltennvæske.<br />
Produkter der petroleumsdestillater er blant<br />
innholdsstoffene er for eksempel oljebasert<br />
BEHANDLING<br />
Hvis noen har drukket petroleumsprodukter<br />
Brekninger skal ikke fremkalles!<br />
Kull vil ikke binde petroleumsprodukter, og<br />
skal derfor ikke gis. Det er derimot viktig å<br />
gi flytende, fettholdig drikke. Dette reduserer<br />
risikoen for at petroleumsproduktet<br />
kommer over til lungene. Det kan være<br />
gunstig å gi for eksempel noen spiseskjeer<br />
mykgjort/smeltet fløteiskrem, kremfløte,<br />
rømme eller matolje. Dette må ikke tvinges<br />
i personen. Da vil brekninger kunne utløses,<br />
noe som øker faren. Oppstår ikke hoste,<br />
irritasjon fra luftveiene, sløvhet, tretthet<br />
eller blekhet de første 4-6 timer etter inntaket,<br />
kan man regne faren som over.<br />
Dersom symptomer oppstår, må en kontakt<br />
legevakt/sykehus.<br />
maling, skokrem og rustbeskyttende midler.<br />
INNTAK<br />
Uhell med inntak av petroleumsprodukter er<br />
ganske vanlige og medfører alvorlig risiko. Det<br />
kan gi symptomer som irritasjon på slimhinner,<br />
brekninger og sløvhet/bevisstløshet. Likevel er<br />
det produktenes tendens til å trekke seg over<br />
til lungene som utgjør den største risikoen.<br />
Dette kan skje selv ved små inntak (slurk/<br />
munnfull), og kan føre til kjemisk lungebetennelse.<br />
Tyntflytende petroleumsprodukter som<br />
white-spirit, grilltennvæske, bensin og lampeolje,<br />
vil lettere spre seg over slimhinnene og til<br />
lungene enn de mer tyktflytende produkter,<br />
som tykke smøreoljer og skokrem.<br />
HUDKONTAKT<br />
Kortvarig kontakt med petroleumsdestillater på<br />
hud gir sjelden alvorlig skade. Produktene er<br />
avfettende og tørrer lett ut huden. Etter mer<br />
varig kontakt kan det oppstå blæredannelse og<br />
utslett i huden.<br />
ØYEKONTAKT<br />
Generelt er petroleumsdestillatene lite farlige<br />
ved øyekontakt. De vil være irriterende og<br />
overfladisk skade på øyet er beskrevet.<br />
Hvis noen har fått petroleumsprodukter<br />
på huden Ved søl på hud bør<br />
aktuelle hudområder vaskes grundig med<br />
såpe og vann et par ganger. Dersom huden<br />
er hel, kan hudområdet smøres inn med<br />
fuktighetskrem for å oppveie den avfettende<br />
effekten av disse stoffene.<br />
Hvis noen har fått petroleumsprodukter<br />
i øyet Dette bør alltid behandles omgående<br />
med skylling med lunkent vann i 15<br />
minutter. Undersøkelse hos lege anbefales<br />
dersom det er symptomer etter at skylling<br />
er avsluttet og øyet har fått roet seg ned<br />
(det vil si 1/2-1 time etter at skylling med<br />
lunkent vann er avsluttet).<br />
apoteket_urter<br />
LØVETANN<br />
Selv om løvetann (Taraxacum officinale)<br />
egentlig er en vakker plante med sine lysende<br />
gule blomster, er den – spesielt av hageeiere –<br />
regnet som et gjenstridig ugress. Inntil<br />
begynnelsen av 1900-tallet var løvetann<br />
sjelden å se i Norge, men den har siden spredt<br />
seg over hele landet. Botanikere har funnet ut<br />
at Taraxacum officinale i virkeligheten er en<br />
samlebetegnelse på mange nærstående arter<br />
som kan se ganske like ut. Plantens<br />
tannete blad er opphav til navnet løvetann, og<br />
den hvite melkesaft i stilken har gitt det<br />
danske navn: fandens melkebøtte.<br />
Om løvetann er upopulær hos oss, blir den satt<br />
større pris på sydover i Europa, der den også<br />
dyrkes. De unge bladene har en frisk, litt bitter<br />
smak og brukes som salat og i supper.<br />
Men det er først og fremst i folkemedisinen<br />
løvetann har hatt stor anvendelse. Betegnelsen<br />
officinale betyr at dette er en legeplante,<br />
og den har hatt mange bruksområder:<br />
Som vanndrivende og avførende middel,<br />
ved urinveisinfeksjoner, leverlidelser,<br />
revmatisme, dårlig fordøyelse, etc., altså et<br />
typisk folkemedisinsk universalmiddel. Av de<br />
kjente kjemiske innholdsstoffer i løvetann er<br />
det imidlertid ingen som peker seg ut som<br />
spesielt virksomme.<br />
På flere europeiske språk har planten et navn<br />
som sier noe om vannlating. I Frankrike kalles<br />
den f.eks. pisenlit (tisse i sengen), og i våre<br />
dager brukes løvetann noe i form av<br />
vanndrivende te. Plantens høye<br />
innhold av kalium kan muligens<br />
bidra til en diuretisk effekt.<br />
Løvetann inngår i to naturlegemidler.<br />
Det ene, Uvalette, inneholder også<br />
kjerringrokk, og preparatet er tradisjonelt brukt<br />
som et mildt vanndrivende middel. Det andre,<br />
Uvacin, inneholder en kombinasjon av løvetann<br />
og melbærblad og brukes tradisjonelt ved<br />
mildt urinveisbesvær.<br />
APOTEKMAGASINET SIDE 18 SIDE 19 APOTEKMAGASINET<br />
latinsk<br />
mat<br />
hva<br />
bruk<br />
effekt<br />
Jens Kristian Wold<br />
Professor<br />
Universitetet i Oslo<br />
tekst<br />
Kjære apotekkunde,<br />
MAGASINET<br />
ANSVARLIG UTGIVER<br />
Norges Apotekerforening<br />
Slemdalsveien 1<br />
Postboks 5070 Majorstuen<br />
0301 Oslo<br />
Telefon 21 62 02 00<br />
ANSVARLIG REDAKTØR<br />
Trygve Fjeldstad<br />
Epost trygve.fjeldstad@apotek.no<br />
INTERNETT www.apotek.no<br />
REDAKSJONSRÅD<br />
Brita Bergh, Per Flatberg, Vigleik Strind,<br />
Unni Eriksen og Kjersti Solli<br />
3 2003<br />
Nordmenn er svært opptatt av været. Har vi ikke noe<br />
annet å snakke om, har vi alltid været som samtaletema.<br />
Sommeren 2003 går over i historien som en<br />
drømmesommer i hele landet – for alle dem som<br />
ikke kan få nok av sol og varme. Andre synes det er<br />
uutholdelig, men uansett er en solrik sommer god å<br />
ha som et minne når ”nettene blir lange og kulda<br />
setter inn”.<br />
Norge er et godt land å leve i. Det får vi stadig<br />
bekreftet i ulike undersøkelser. Likevel syter og<br />
klager mange av oss i det daglige: skattene er for høye, det er for dårlig kvalitet<br />
på skole og helsevesen og det offentlige kommunikasjonstilbudet er skammelig<br />
dårlig. Men vi har flott natur som er tilgjengelig for de fleste av oss, vi har Europas<br />
lyseste sommer og renten er på vei ned!<br />
Antagelig er våre gode levekår en viktig forklaring på hvorfor Norge har et lavt<br />
legemiddelforbruk sammenlignet med andre land. Dessuten ligger det i norsk<br />
tradisjon en puritanisme og dermed en tradisjon for å ”holde ut”, eller ”stå han<br />
av” som de sier nordpå. Litt hverdagsvondt tåler vi. Likevel er det viktig å bruke<br />
legemidler når det er behov for å lege eller lindre en sykdom. Det er legens ansvar<br />
å velge riktig preparat og riktig dose når det er behov for et reseptbelagt legemiddel.<br />
Apoteket har ansvar for at du får riktig preparat og for å gi deg informasjon<br />
som gjør at du kan bruke det riktig. Det er imidlertid du selv som er ansvarlig for<br />
at det faktisk skjer! Får du for eksempel et astma- eller allergipreparat som skal<br />
inhaleres, må du lære deg riktig teknikk, ellers får du ikke den ønskede effekt.<br />
Hvert år selges det store mengder legemidler fra apotek som enten ikke blir brukt<br />
eller som brukes feil. I tillegg til at behandlingen ikke gir den forventede effekt, er<br />
det også dårlig økonomi, både for samfunnet og den enkelte. Det er også en av<br />
grunnene til at Folketrygdens utgifter til legemidler på blå resept er så store som<br />
de er.<br />
Myndighetene er opptatt av å begrense de offentlige legemiddelkostnadene.<br />
Dersom du er fast bruker av reseptpliktige legemidler, har du kanskje registrert at<br />
de er blitt billigere i det siste? Siden i vår har legemiddelmyndighetene hver<br />
måned redusert den prisen som legemiddelindustrien kan ta for visse legemidler.<br />
Det betyr at utsalgsprisen fra apotek også blir lavere, til beste for både offentlige<br />
budsjetter og deg som legemiddelbruker.<br />
Fra 1. november kan du sannsynligvis kjøpe en del reseptfrie legemidler på<br />
bensinstasjoner, i dagligvareforretninger og i helsekostbutikker. Personalet der får<br />
ikke anledning til å gi informasjon om bruken eller gi deg råd. Det vil fortsatt være<br />
forbeholdt apotekpersonalet. Det vil fortsatt bare være på apoteket du kan få hjelp<br />
til å velge det legemiddel som er best for deg, få råd om at du bør snakke med<br />
din lege, eller beskjed om at du ikke behøver å kjøpe noe i det hele tatt!<br />
Inger Lise Eriksen<br />
Styreleder i Norges Apotekerforening, Apoteker, Frogner apotek, Oslo<br />
OPPHAVSRETT<br />
Personene som er intervjuet i bladet uttaler<br />
seg på egne vegne. Deres synspunkter<br />
og uttalelser er ikke nødvendigvis utgivers.<br />
Bladets innhold kan siteres med kildeangivelse.<br />
OPPLAG 46.000<br />
styreleder_mener
aktuelt_neglebiting<br />
Kan gi deg go´negl<br />
HAR DU VILJE TIL Å SLUTTE Å BITE NEGLER, KAN DU FÅ HJELP PÅ APOTEKET<br />
Ingen vet hvor mange som biter negler, og hva<br />
det egentlig kommer av.<br />
– “Go´negl” kan hjelpe til med å få slutt på<br />
bitingen, men det er ikke noe “vidundermiddel”.<br />
Du må først og fremst være motivert<br />
til å slutte. Akkurat som røykekuttprodukter. De<br />
får deg ikke til å slutte med mindre du er<br />
motivert, sier farmasistudent Therese Bakke<br />
ved Frogner apotek i Oslo.<br />
FÅR BITEFORBUD<br />
FRA SIDE TIL SIDE<br />
LAKKER: – ”Go´negl” smaker fælt og kan være<br />
et hjelpemiddel for dem som er motivert til å<br />
slutte å bite negler. Med en gang du putter<br />
fingeren i munnen merker du stoffet, sier farmasistudent<br />
Therese Bakke ved Frogner apotek<br />
i Oslo.<br />
Legen på det norske skilandslaget fraråder sine<br />
løpere å bite negler før viktige konkurranser.<br />
Årsaken er at det samler seg bakterier på<br />
hendene og under neglene, som utsetter<br />
utøverne for smittsomme sykdommer.<br />
KUNSTNEGLER EN PÅMINNER<br />
Kunstige negler kan være en påminner når du<br />
putter fingeren i munnen for å bite av neglen.<br />
– En del kunder mener dette gjør at de etter<br />
Hun betegner bitingen som en uvane.<br />
“Go´negl” bør ikke brukes til barn under fem<br />
år og må oppbevares utilgjengelige for små<br />
barnehender. Stoffet kan virke irriterende hvis<br />
det kommer i sår eller i øynene.<br />
– Hvis du ikke biter negler på tre uker, har de<br />
vokst ut igjen. Da er det kanskje lettere å la<br />
være å begynne igjen, sier Bakke.<br />
For jenter i ungdomsalderen kan det være et<br />
råd å sette på falske negler. Det kan de ordne<br />
selv. Da får de fine negler og kan kanskje<br />
venne seg av med bitingen mens fin-neglene<br />
sitter på.<br />
– Neglebiting er et nervøst symptom og tegn<br />
på indre uro, akkurat som røyking kan være et<br />
forsøk på distansere seg fra uro som ellers ville<br />
ha gitt utslag i form av tromming på bordet<br />
med fingrene.<br />
Det sier barne- og ungdomspsykiater Ketil<br />
Klem ved Barne- og ungdomspsykiatrisk<br />
avdeling<br />
ved Ullevål universitets- NEGLEBITING<br />
sykehus.<br />
Behandling<br />
Mange av de barna han Gode råd<br />
møter i jobben biter<br />
negler.<br />
– De sliter med ulike<br />
plager og hendelser, og én<br />
måte det slår ut på er neglebiting.<br />
Klem betegner ikke bitingen i seg selv som<br />
farlig.<br />
– Vi må skille mellom de som biter for å<br />
trimme neglene, og de som biter så mye at<br />
fingertuppen blir synlig der det egentlig skulle<br />
vært negler, sier han.<br />
hvert slutter å bite, selv om uvanen kan ha<br />
psykiske årsaker, hevder negledesigner Linda<br />
Larsen i Alles velvære på Hamar.<br />
FIRE CENTIMETER I ÅRET<br />
En tommelfingernegl vokser en tiendedels millimeter<br />
per døgn og cirka fire centimeter i året.<br />
Neglene gror raskere om vinteren enn om sommeren.<br />
Fingerneglene vokser raskere enn tåneglene,<br />
og raskest av alle vokser langfingernegler.<br />
MAGASINET<br />
TEKST<br />
<strong>Bjørn</strong> <strong>Kvaal</strong><br />
FOTO<br />
<strong>Bjørn</strong> <strong>Kvaal</strong><br />
FRA SIDE TIL SIDE<br />
20 20<br />
APOTEKMAGASINET<br />
HUSET kommunikasjon & design AS/2429. Formgiver: Maria Bækken. Forsidefoto: Xxxxxxxxxxx