VERDAL BAPTISTMENIGHET 100 ÅR - Verdal historielag

More documents

Recommendations

Info

Side 6 lavtlønte. De skulle sørge for at deres menn til enhver tid var representative når det gjaldt deres kledsel, de skulle holde hjemmet i rett skikk, og de skulle som regel også være med ved de mange anledninger. Flere av dem tok aktivt del i menighetens liv som organister og i musikklag. De ble også ofte alene med barneflokken, ettersom mannen som regel var borte i ett eller annet oppdrag. De har hatt stor betydning for menighetens vekst og trivsel. MENIGHETENS GUDSHUS Som nevnt oppførte menigheten sitt eget gudshus så tidlig som i 1882, altså to år etter menighetens stiftelse. Det viste seg etterhvert at huset som fikk navnet Betel ble for lite, og man gikk til det skritt å utvide huset. Det var byggmester O. Røising i Steinkjer utførte tegningene og han kalkulerte og forestod byggingen av huset, og den første søndag i juli 1896 kunne man samles i det nye Betel. Og som Fredrik Nilssen skriver: «Et stort og trivelig lokale med ca. 400 sitteplasser». Menigheten har alltid vært glad i sitt gudshus, og den har til alle tider sørget for å holde det i rett skikk. Det har gjennemgått forbedringer og opp-pussinger, men nu til 100 års jubileet har det gjennemgått en høyst nødvendig utbedring og restaurering. Det har fått ny bordkledning utvendig og delvis og så innvendig. Det er lagt aluminiumsplater på taket utvendig, og nye plater på taket i salen og det er innsatt nye vinduer. Huset har dermed fått en ny stil, som sikkert mange av de eldre i Verdal vil finne fremmed. Den gamle stil ga mere preg av gudshus, og med sin hvite fasade preget det omgivelsene der det er plassert midt i Verdal sentrum. Det bør også nevnes at storsalen har fått ny belysning, likeså har lillesalen fått nye bord og stoler. I tider som er gått har mange funnet vegen til Betel, også mennesker som ikke har hatt menighetstilhørighet. De har funnet seg hjemme her, og delt det åndelige fellesskap med venneflokken. Det er å håpe at også nyere slekter her vil finne et tilfluktssted og et åndelig hjem hvor de kan finne varme og føde for sin sjel. Hva Betel har betydd for Verdals befolkning lar seg vanskelig vurdere, men ett er sikkert, de mange barn og eldre som gjennem tidene er gått inn og ut av dette enkle gudshus, har mottatt varige inntrykk gjennem forkynnelse fra gudhengivne forkynnere og fra undervisning i søndagsskole av lærere og lærerinner med brennende hjerter for menneskers evige ve og vel. MENIGHETENS ØKONOMI Menigheten har aldri mottatt offentlig støtte hverken fra stat eller kommune for sin virksomhet. At menigheten til alle tider har maktet å holde fast predikant og forstander, er nesten å betrakte som et under. Menigheten har selv ved sine gaver og offer holdt arbeidet oppe. Når det gjelder den siste restaureringen av Betel, har vennene vist en enestående offervilje, og mange også utenom menigheten har med glede gitt sin støtte, og det viser sikkert hvilken plass Betel har i verdalsfolkets hjerter. Foruten virksomheten lokalt har menigheten også støttet Baptistsamfunnets ytre misjon, og de øvrige misjonsgrener innen samfunnet. Ideelle og humanitære institusjoner har også mottatt støtte til sitt arbeid. MENIGHETENS GRUNNLEGGER Gjentatte ganger i denne historikk er menighetens grunnlegger nevnt, og en kan ikke avslutte uten å gi en nærmere omtale av Fredrik Nilssen, denne gudhengivne mann som fremdeles lever i mange verdalingers erindring. Fredrik Nilssen var født i Vuku i 1847. Allerede i tyveårsalderen ble han omvendt til Gud, og ved lesing av Bibelen ble han klar over troendes dåp. For å få sitt ønske oppfylt om å bli døpt på bibelsk vis gikk han tilfots de 17 mil til Hallan i Jämtland hvor det var en liten baptistmenighet. De var meget strenge på den tid hvem de lot døpe, og ettersom de tidligere hadde noen nordmenn som «var blitt adskillig svermeriske av seg» ville de ikke døpe Fredrik Nilssen. Med tungt hjerte måtte han vende tilbake til Verdal med uforrettet sak. De ante nok de svenske venner hvilken grunnsolid og gudhengiven og helt igjennem ærlig person de her hadde for seg. Ikke å undres over at Fredrik Nilssen etter dette kom inn i Verdal Historielag Bankgiro: 4440.30.99640 V/ Kjetil Dillan, leder Tlf.: 74 07 09 65 Postboks 148 www.verdal.historielag.org Mobil: 92 29 86 19 7651 VERDAL post@verdal.historielag.org 7660 Vuku
Side 7 sterke anfektelser, og han trodde en tid at det måtte være Guds vilje at han ikke skulle la seg døpe. Men snart stod Bibelens klare ord for ham igjen, og den 29. juli i 1874 ble han døpt i Trondheim av den svenske predikant J. Sundstedt. Den 3. september ble Martha Efskind døpt i Levanger, og hun ble senere Fredrik Nilssens hustru. Etter sin dåp begynte Fredrik Nilssen å vitne om Gud, og han holdt offentlige oppbyggelser som det het på den tid, og flere ble ved hans virke vunnet for Gud, døpt og tillagt menigheten i Levanger. Blandt disse var den før nevnte Bardo Olsen Breding som ble til rik velsignelse for menigheten i Verdal, og senere i U.S.A. I 1886 reiste Fredrik Nilssen til Stockholm for å studere ved de svenske baptisters predikantskole Betelseminaret. Etter fire års studier vendte han hjem til Verdal hvor han stiftet Verdal Baptistmenighet. Han virket i sin hjembygd hele sitt liv bortsett fra kortere predikereiser til andre steder i landet. Tre ganger satt han i fengsel for å ha fulgt sin overbevisning og døpt personer under 19 år. Det kan her være interessant å ta med et lite utdrag av et brev han skriver til sin kollega pastor Helbostad, og som viser det sinnelag som bodde i denne mannen. Det er datert Arendal sellefengsel 28/4 1881: «Uaktet jeg er i fengsel, er jeg dog lykkelig når jeg tenker på våre forgjengere som har stridt for samme tro, hvorledes de hadde hatt det, da må jeg enn mere prise meg lykkelig. Thi vi kan lese i historien om Secundus og Perpetua med mange flere (omkr. år 200) under keiser Septimus Severus ble sammenpakkede i fengslet med offentlige forbrytere og ved forhørene ble martrede på det grusomste, medens jeg her er bleven behandlet med all beskjedenhet og har i fengslet ensom selle. Man lese om Hans Breal på (1500 tallet), hvorledes han for sin tro på Guds ord ble kastet i et smudsigt og fugtigt tårn, hvordan hverken så sol måne eller dagslys. Jeg derimot har dagslyset gjennem et litet 14 rutet vindu så lenge dagen varer, og solen besøker meg kl l, og sender meg sine milde stråler et par timer. - Bunyan satt i fengsel i 12 år uten å vite hvad tid han skulle blive satt på fri fot. Jeg derimot vet, at imorgen kl. 10. 1/2 skal fengslets porte åbne seg for meg og jeg går ut for at samme dag kl. 7 1/2 predike Kristi evangelium.» Sitat slutt. Egentlig burde vi ha sitert hele brevet, men for plassens skyld må det være. Ved sin tredje arrest ble Nilssen lovet av lensmannen å slippe ut mot å betale mulgt, men Nilssen insisterte på at hans sak skulle prøves og vekke publisitet for å vise hvor absurd en lov var som nektet en person under 19 år som begjærte å ble døpt utenom statskirken uten å ha tillatelse fra sin lutherske prest. Det må sies at Fredrik Nilssen i ett og alt var en hedersmann og en nobel og fin ambassadør, ikke bare for den menighet han grunnla og betjente, men også for den Herre hvis ydmyge tjener han var. Nilssen hadde det sikkert ikke alltid så lett økonomisk. Den lønn han fikk av menigheten ville vel ikke alltid strekke til. Etterat han sluttet som fastlønnet forstander ble han kjøpmann og i lengre tid bestyrte han et egglag for hønseholdere. Dette ble senere tatt opp av Samvirkelaget. Han drev også som skraphandler, og småguttene som solgte ham tomflasker lurte seg ofte tilbake og hentet flaskene, og solgte dem igjen til Nilssen. Han kunne ikke tro noe ondt om noe menneske. Som den helt igjennem ærlige mann han var fant han ut at det ikke gikk for en kristen å være forretningsmann. Han kunne ikke nekte slike som hadde det vanskelig å handle på krita som det het, og dem ble det mange av, og vanskelig hadde han for å kreve gjelden betalt. Slik kunne det ikke gå, og for ikke å gå konkurs måtte han ta opp lån i banken, og dette måtte han streve lenge og vel med for å få det tilbakebetalt. Nilssen deltok også i det offentlige styre og stell, og han var innvalgt i Herredsstyret for Venstre. Han var en av dem som stemte imot at Verdalsbruket skulle selges. Han var også med i avholdsarbeidet, og han var med og stiftet logen på Øra. Verdal Historielag Bankgiro: 4440.30.99640 V/ Kjetil Dillan, leder Tlf.: 74 07 09 65 Postboks 148 www.verdal.historielag.org Mobil: 92 29 86 19 7651 VERDAL post@verdal.historielag.org 7660 Vuku
Page 1 and 2: VERDAL BAPTISTMENIGHET 100 ÅR Av G
Page 3 and 4: Side 3 andre som trengte tresko. Et
Page 5: Side 5 UNGDOMSFORENINGEN I mange å

VERDAL BAPTISTMENIGHET 100 ÅR - Verdal historielag

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?