last ned ordlista - Verdal historielag

Trøndersk ordlest / Trøndersk ordliste / Trøndersk ordbok / Trønderordboka 

På Internett finns det ein masse nættsteda der det e lista opp trønderske ord og veindinga. 

På Facebook e det også ei grupp som heite «Heimbrøggi ol' å uttrøkk. Trøndersk skreft å uttale.» Undertegnede har på vægne tå gruppa syjdd sammen eit Exceldokument 

der æ har dyjtta in ord og veindinga frå diverse nættsteda æ har googla fram på Internett. Datafila e langt fra ferdig, og har fortsatt nån døbbeltføringa. 

Ordlesta vil heile tida bli oppdatert, men da språket stadig e i eindring, vijl ordlesta heiller ailder bli heilt færdig. Men feil og mangla, ska vi i fællesskap prøv å fjærn ætti 

kvart. Uinner «ORDTYPE» e det ein del feil, men dét skyildes i hovedsak ein datamæssig sorterings-glipp tå uinnertægnede, som det tar tid å rætt opp. 

På variablan e det sætt opp eit fijlter - og det ska ætti kvart bli ænkelt å sorter på aill ovenstående variabla - f. eks. betydningen av eit ord, ordtype… (KODE bli nok fjærna, 

men det ferrænkle ein del når æ lægg ijnn/rætte opp ting.) 

I Ark-fanan nederst på dokumeintet fijnnes variablan: 

| INNLEDNING | ORDLISTE | Skjellsordbok | KODER | æksæmpla| Stedsnamn | Fornavn | Dyrisk | Ressursa | 

- så du kain lett gå frå det eine arket te det ainnere... 

DATAMESSIG SKALERBART 

Reint datamæssig e dokumeintet lett skalerbart (utvidbart) - i ferrhold te eventuelt å lægg te nye arkfana, fleire nye variabla (f.eks. ein egen variabel om KOR i Trøndelag 

ordet bli brukt/sagt, VARIANTA av ordet, OPPRIJNNELS, ja egentle ka som heilst ainner variabla som meir profesjonelle enn det vi e og ønske, og trøng ferr å katalogiser 

eitt ord/ordtrykk, og vijl bruk tid på. 

HJØLP TE Å OPPDATERE ORDLESTA 

Dersom du ønske å hjølp te å oppdater ordlesta, kain du ta kontakt med undertegnede på kurt.evert@live.no. Ordlesta e også lagt ut som PDF-fil, men dein vijl itj bli 

oppdatert lik oft som Excel-fila. 

FELLESPROSJEKT 

Ordlesta hen e kanskje dein første som overhode e laga som eit stort felles prosjækt, der aill medlæmman i gruppa e med å lage ijnnhoildet! Så dæffer blir heiller itj nån 

enkæltpersona kreditert (unnjtatt uinner 'æksæmpel ' der det e litt længer utgreinga og dæffer litt meir ætterrættele å skriv kæm som har kymmi med det. Men takk te 

aill i hop! Uten dåkkers store kunnskap og innjsats , inga omfangsrik ordlæst - ei ordlest som også ferhåpentlevis vilj vårrå med på å dokumentér ord som e i færd med å 

bli bort frå daglietalen ruindt omkreng i Trøndelag. Eillers har æ det enormt arti når e «rappe» teng på Facobooksida vårres eiller kopiere go'e ord, begrep og veindinga. 

Æ håpe at aill ainner som bidrar med stoff har det lik artig som æ har det! 

Å LÅVVÅ MED ORD 

Æ vilj avslut med ein slags omskriving tå Sylfest Lomheim, profæssor i filologi: Ordan e ueindelige son som dæm variere: dæm e korte og lange, vage og presise, høytidele 

og arkaiske eiller kvardagsle og simple, vanlige eiller skjeldne, vænnlige eiller fiendtlige, tradisjonælle eiller nye (heimbrygga…) norske eiller innjlånte fræmmedord … Vi 

har politiske ord, ideologiske marskøra, tomme frasa, rammanes formuleringa, ramme alvor, humoristiske ordspæll, språkle hjærnevask og uferståele tåkeprat... 

Matematikk e eit viktig språk, spesielt der 'vanle' språk bli fer omtreintle. Dæffer brukes det taL og bokstava som ein konsekvens av at my med nødveindigheit må/bør 

uttrøkkes heilt æksakt. Språk som vanle kommunikasjon meillom følk kain ailder bli nå fer mænneska som gjern vilj ha A4-løsninga eiller eit fasitsvar med tri streka uinner. 

Språk e ailt det i meillom: glede, feruindring, historie, tap, overraskelsa, nye veindinga, seier, nytels, framtidshåp og sorg… Språket e det vi levve i og tå - og med! Og 

språket vårt (trøndersk) ska vi ta vare på, vårrå stoilt tå – og bruk!

Språk e ailt det i meillom: glede, feruindring, historie, tap, overraskelsa, nye veindinga, seier, nytels, framtidshåp og sorg… Språket e det vi levve i og tå - og med! Og 

språket vårt (trøndersk) ska vi ta vare på, vårrå stoilt tå – og bruk! 

Kurt Evert Stenbakk 

(Ein slags administrator og oLinnjsamlar) 

kurt.evert@live.no. PDF-fIL: http://www.verdal.historielag.org/pdf/Tr%F8ndersk%20ordlest.pdf 

HTML-fil: http://www.verdal.historielag.org/publikasjoner/troendersk_ordliste.htm 

Oppdatert : 09.07.2013 Facebook: https://www.facebook.com/#!/groups/349124585138374/ 

Nån tå nættsian vi har «rappa» teng ifrå: 

| Trøndernes fagforening | Trønderske ol å uttrøkk | Trønderske ord - best of | Trønderske ord | 

Ein vakker dag har vi lerdd så my og «rappa» så my tå kvarainner at vi kanskje bli så flink at vi kain møtes te holmgang, te eit nyjtt slag, 

ja ein real ordkrig - på Stiklestad!?

Ord Betydning / synonym i bruk / æksæmpel / forklaring / merknad kode kjønnordty 

1 bismerpund = 6 kg, fra vektenh. «bismer» Sjå 'bøsmar'/'bøsmer' «pund» (1/12 bis. = 500 g) og «mark» (1/24 bis. = 250 g) mvl n s 

1 daler ( også dollar) myntenhet i flere land, DK, Norge: daler, rikstaler daler va hovedmyint i Danmark frå 1537 og i Norge frå 1544 mvl m s 

1 foL (foLing) en mengde (ikke eksakt), ein fang, porsjo ved, høy… ein fol med ved ([det du fekk med i heinnern] vatn [i bøtta]) mvl f s 

1 heiltønn heiltønne. Sjå 'tønn' heiltønnan va på 114-117 liter mvl f s 

1 hælvtønn halvtønne - 57 liter hælvtønnan va på 57 liter mvl f s 

1 hærning ½, halvparten (omtrentelig; ein halv gris, lam, sau..) æ ska å kjøp med ein hærning gris mvl m s 

1 linestamp = ca. 250 angler linestampan vart laga ved at ei tønn vart delt i to mvl m s 

1 marsk eg 'merkestrek på en bismer') vektenhet : ¼ kg. (Mark var 

også myntenhet i Norge og Tyskland) 

1 pel Pel er en gammel måleenhet for volum. I tidligere tider 

ble pel regnet som 1/4 juste eller en 1/12 bolle 

før va det va vanle at følk kjøft umyLLi kaffe i butikken- i så og så mang 

marsk - dærætti mått du sjøl måLLå opp kaffen i ei kværn. I dag får du 

sekkert kjøft kaffen på såmmå måten i spesialbutikka. 

En pel utgjorde da 1/4 pott eller ca. 0,24125 liter som omregnings-enhet. I 

dag regnes pelen gjerne som 2,5 dl. Sjå '1 pott' 

mvl f s 

mvl m s 

1 pott = 0,9651 liter åtte potte rømme, fire merker smør… mvl f s 

1 skjæppe rommål ved kjøp og salg av korn, men særlig av sild og vekten av ei skjeppe sild eller brisling ble regnet lik 20 kg, men ble fra 1935 mvl f s 

brisling = 20 l 

satt til 17 kg. 

1 skrupel/skruppel ca. 0,171 mm, ca. 0,165 mm lang (målet har variert) også brukt som medisinal vektenhet i Danmark mvl m s 

1 snes = 20, brukt my om egg.. snes e my brukt i ferrbinnjdels med ægg mvl n s 

1 spd. = kr. 4,- 1 spesidaler va omtreintele 4 krona, akkerat mvl m s 

1 tomm (tomme) = 25,4 mm, 2,54 cm i metersystemet norrønt þumal. Angis med doble anførselstægn: " (20") mvl m s 

1 tort (tølt, tørt) = tylft = 12, 1 dusin. to tørter tømmerstokker = 24 bera mvl m s 

1 ørte (dansk)1 ørte = 10 penninge eller 12 penninge på norsk har vi 'ort', 'øreskyild' og 'ørten' (gånga) frå ordet 'ørte' mvl m s 

1 ørte ørte = ørtug = kornmål og svarer til: 1 ørte bygg = 1½ tønne, 1 ørte hvete = 2½ tønne, sjå ovenfor mvl m s 

1/4-tønn 1/4-tønne (fjerding) - 30 liter ei 1/4 rengs tønn va på 30 liter, sjå 1 silljtynnj mvl f s 

1/8-tønne (åttring) - 16 liter ei 1/8 rengs tønn va på 16 liter mvl f s 

abakLe / abakLi vrient, tungvindt, arbeid som ligger vanskelig til (f.eks. rør når ting e abakle, da e det vrient, prakki, vanskele, trasi, ijnnfløkt eiller ay adj 

bak ein vask), tungvindt å komme til et sted; bøklåt å kom 

te… 

bøklåt og få det te. Dæm sei 'abakli' oppi Li. 

abbeler (opp): starte på nytt, ta seg sammen, prøve på nytt. 

brukt om å start nåkkå; ta sæ sammen, prøv på nyjtt, vart muligens brukt hs v 

Forvanskning av å etablere? 

for læng sia i Mosvika/Måssvitjen. 

Abel Adams og Evas eldste sønn, bror til Kain, han som drepte Kain å’n Abel sloss om en sabel, så kom`n Noa og høgg ti dæm kloa. Mæn da rfm egn 

(slo i hjel) Abel; 'sabla slåsskamp' 

kom a Ruth, og da vart e slutt! 

aber hake, men, ulempe, uheldig forhold det finnjes sekkert nå som e ber, sei dæm, men det itj nå aber å vårrå 

trønder i Oslo, heiller, akkurat! 

sam n s 

ablegøya ablegøyer, (da. abeløyer 'apeløyer' og gøy) når vi gjær ablegøya gjær vi spilloppa og finnj på artige påfuinn! hs m s 

adel adle, gi adelig rang (adle, adla, hi adla.) arbeide adle mainnen, sa direktør'n og tok langhælg! sam v 

Heimbrygga ord... Side 3 av 484 Heimbrøggi ol'...

adele adelig, fra adelen, av adelig byrd dæm som e arve gods og guill og rettigheta, e adele sam adj 

adjektiv ord som karakteriserer et substantiv og pronomen og som karakteristikkan te adjektiv e sånne teng som størrels, vækt, farge, utsjåan, spr n s 

kan gradbøyes - og bøyes i kjønn og tall. Noen adjektiv får om lukt, smak … og adjæktivan kan gradbøyas (positiv, komparativ og 

mer og mest i stedet for gradb. 

superlativ); tjokk, tjokkar, tjokkest og meir og mæst... 

adsjellig atskillig, ganske mange, ikke så få det va adskjellig mang på martna'n i år. Hu hadd adsjellig my pæng! adj 

adverb ord som er underordnet et verb, et adj el. et annet adv, mæst vanle adv e gradsadverb, stedsadverb og tidsaadverb. I sætningen spr n s 

og som sier noe om grad, måte, sted eller tid… 

«han kom baklængs, e 'baklængs' adverb. 

affál ta farvel med (begravelse) Sjå 'begravels, 'affál, 'avfaL', 'likfaL' rfm v 

aftes i går kveld Sjå 'i aftes' tpe 

ager agere, spille som, late som, agere en rolle som æ agere itj, æ e son!/Koffer læss du som om du meine… hs v 

agg motvilje, antipati koffer e du uvænnli mot mæ og har ein så agg! hs m s 

agger agere, handle, spille som, late som tru det som du vilj, men æ aggere itj, æ e son! hs v 

agn agn; lokkemat; mark, flue, blåskjell, kjøtt, fisk bruke du marsk eiller blåskjellj som feskagn? fjf n s 

agn agne, bruke agn til fisk/å fiske ka e det du agne med du når du feske? fjf n s 

agn avfall etter tresking. Sjå ''trøsking', 'korn' lb n s 

agnfaut agnfauten va den som hadde jobben med å ta unna 

agnene når det vart trøska. sjå 'trøsking' 

det va æ som va agnfauten når vi trøska. lb m s 

agnkuse som ovenfor det va æ som va agnkusa når vi trøska. lb m s 

agnmainn som ovenfor det va æ som va agnmainn' når vi trøska. lb m s 

agnskjell agnskjell til å agne med æ ægne med 'saindskjell' fjf n s 

agnætt (agnét) liten mørk bekkørret/auri agnætt e ein liten mørsk bækkauri vi får vess vi feske i små bækka. mfd m s 

agursk agurk, cucumis sativus, 4. mest dyrka grønnsaken i Tiberius va vijlj ætti agursk og villja ha dæ kvar dag på matboLet - uansjett bfg m s 

verden, etter tomater, kål og løk. Kjent i bibelen og fra da årstid! Agursken har vyrti dyrska minjst i 3000 år i India. Agursk e vældig 

den romerske keiseren Tiberius ville ha agurk på matfatet godt - og fint som pyint på kakskiva. Så itj kom hen å gjørrå nar tå agurken, 

hver dag - sommer som vinter! 

da æksplodere som ein tomat! 

agursknyittj agurknytt, agurknyhet; sommerstoff i avisene, med d¨rlig agursknyheitan e oft skrivvi tå journaliststudeinta som itj har så my å fårrå sam m s 

journalistikk, lite nytt og nyttig stoff (avisene bærer preg med einnu. Det e lite som skjer om sommårn, lite kjøtt og mein-ing i stoffet 

av at det er ferie - også på Stortinget, i politikken og blant og det e lite å ler tå det som står.Og da innjhoildet oft e like unøttig som 

mange av rikssynserene og sam-funnsdebattantene) mang ei tid rægna agursken fer å vårrå, villja det kanskje itj fått plass i 

avisan utafer feritia. 

ailder alder ka e aildern din, om æ må be? Vi har aildersgreins hen på kinon. hs m s 

ailder (ailler) aldri, aldri i livet, slett ikke, på ingen måte ailder i livet, det vijll æ'itj! adv 

aildersgreins () aldersgrense kolles aildersgreins e e ferr å kom ijnn på filmen? m s 


aill hi ei bleim å blås alle har vi våre problemer (å stri med! ), meir psykologisk Ja, aill har vi vel våre sår og ting å stri med. Og det kan oft vårrå veldig godt hs adj 

på! 

einn fysisk meint 

å ha nån t å blås på den bleima! 

aill i hop alle sammen kom hit, aill i hop! pron 

aill min dag gjennom hele livet der har æ bodd i aill min dag, og son vilj det vel bli i fortsættelsa òg. tpe s 

aill på gåla alle på garden/gården aill på gåla daua uinder svartedauen. lb m s 

aill sin dag gjennom hele livet der har dæm bodd aill sin dag tpe m s 

ailldeles helt, fullstendig e du ailldeles på styr? adv 

ailldeles ikke aldri!, slett ikke, på ingen måte ailldeles ikke, e du heilt på styr! 'Toskhau'! adv 

ailldrigen aldri ailldrigen i livet, det vijll æ ikke! adv 

ailler aldri ailler i livet, det gjær æ ikke! adv 

ailler føst aller, helt først hain vart ailler føst! æ e stoilt tå'åm! Ailler føst sa føstmainn Fiat Lux! adv 

aillervolin drar på årene, er blitt slik (gammel) det e vel greit å skriv 'ailldervolin' òg. hs adv 

aillsta alle steder også aillstan og aillstass. Aillstass skan no vårrå, òg! adv 

ailt e såre væll såre; høg grad, veldig, eg: smertelig Når nå e såre vel e det vældig bra, og det e bra. adv 

ailt med måte! Alt med måte, av (norr máti, fra lty mate, eg 'mål'). 

passelig mengde el. grad, måtehold, grense 

ailt med måte - sjøl måtehoild! hs m s 

ailt sea helt siden ailt sea tidenes morgen hi det virri ufred og krig på jorda! adv 

aindbært kaldt å puste ute (slik at pusten vises) det va kaldt og andbært å pust i morges naf adj 

aindørri skispor frå den tid de brukt ei lang og ei kort ski. Sjå 'indårråain dår' uinner æksæmpel si 

aindårråain dår andor/andår er den korte frasparkskia … … man hadde i tidligere tider, skliskia va længer. Sjå æksæmpel si 

ainjsinn (ainjsinnj) være oppmerksom (mang måta å skriv det på!) også 'ainsinn'; ein kain vårrå 'ainjsinn' eiller 'oainjsinn'/'uainjsinn. hs adj 

ainn (puste) pust, ånde trur nok det e mang som vilj skriv det 'annj' òg. hs v 

ainn sett en annen(s) sitt, uvedkommende dein eines brød, dein ainn sett brød. sam pron 

ainn sin en annens, uvedkommende det e nån ainn sin sko sam pron 

ainnakvar annenhver ainnakvar rækk ska stå, sa lærerinnja og sætt sæ. pron 

ainnamainns en annens ainnamainns eiendom ska du'tj bruk uten lov pron 

ainnberr ainner 

ainndan andre juledag ainnda'n e det fæst oppi greindehuset, aill kjæm! tpe m s 

ainndåggå de som hadde travle dager, var i ainndåggån dæm som hadd travle daga, var i ainndåggån; travel adj 

ainndåggåsamt Å hå, og kjennn ansvaret, og få tinga gjort! ainndåggåsomt/ainndåggåsamt kailles det når ein hi ansvar ferr å gjørrå 

ting, særle te eit vess klåkkslætt 

adj 

ainneggel negleflis, hudfliser eller hudsprekker ved naglerota 

ainner andre pron 

ainnera nummer 2 (hunkjønn) tlo 

ainnere alle de andre/aill ainneran 


ainnerledeslainnet anderledeslandet «Det er langt dette Anderledeslandet. Nordover, nordover uten ende.» Rolf 

Jacobsen 

nbf s 

ainnerledestænkanes annerledestenkende æ har bestaindi virri ainnerledestænkanes. adj 

ainnern nummer 2 (hankjønn) tredjen va du, ainnern va æ. Føssten hi vi glømt. 

ainnerstass andre steder 

ainnfeLåt ha det travelt, stressa. utålmodig, urolig, masete (Sjå når du e annjfelåt, har du det travelt og e kanskje kortpusta og utølmodig, 

'annjfelåt'); 

urole og masåt. 'slarskåt arbeid' bli oft resultatet. 

ainnføttes (annjføttes) andføttes, omskåttes, 69-stillingen,) når to personer å liggi ainnføttes e å liggi såmmå lei som ainner'n har hauet, ailtså son at 

ligger i samme seng og den eine snur beina; hi fotan kvarsi dein eine har tærn mot hauputa. Når ein ligg ainføtes/ainnføttes/omskåttes, 

lei, kvar sin rætning i sænga 

bli det plass te fleir i såmmå sænga. Akkurat som sardin i boks/'sildj i tønn'.. 

ainnguLin (annjguLin) tverr, egen, vrang, vrien, brysom. (Ein kain nok også skriv 

det som 'ainnguLu', ainnguLåt, annjguLåt'...) 

når du e 'amplei' og har nok å stå i med, fullt opp med nå', - og stresset og 

maset bli negativt, kain du også bli tverr, egen, vrang, vrien, brysom; 

ainnguLin 

hs adj 

hs adv 

hs adj 

ainnjfeLåt ha det travelt hs adj 

ainnjføtes andføttes,med føtene mot kvarandre, når to personer snur beina såmmå lei som ainner'n har hauet, ailtså son at dein eine har 

adv 

ligger i samme seng og den ene …. 

tærn mot hauputa. 

ainnjliar annerledes, forskjellig, ulik i Namdalen e det mang som sei 'ainnjliar' ferr 'ainntjles' adj 

ainnjsamt travelt æ hi då sainnsamt at æ itj har tia te å skyinn mæ! hs adv 

ainnjsætti! (ainnsætti!) gi akt for! Se etter! Passe opp for! Holde øye med opptrer mæsti bydeform (imperativ): Gi akt på!, Håill eit auge me!, pass på!, 

pass opp fer!, sjåætti (sjå ætti)! Sjå dæ fer! 

hs adj 

ainnjåggå veldig opptatt 

ainnkafft (ainnkaft) hektisk, urolig, travelt (annjkaft/annkaft) kavåt, stressåt, masåt… Mang skrivemåta; annjkaft/annkaft/ankaft hs adj 

ainnmasanes stresset, masete du e så ainnmasanes, nei bærre mas og kjas med det! hs adj 

ainnpust tung pust etter en kraftig etter anstrengelse æ fekk ein så ainnpust ætti æ sprang opp aill trappin i eit jafs! hs m s 

ainnpustin andpusten, tungpustet, overf: hektisk, oppjaget du e så ainpustin! Ka har du gjort? hs adj 

ainnpuståt andpusten, tungpustet, overf: hektisk, oppjaget ka e det du e så ainnpusten og oppjaga fer? hs adj 

ainns (ainnse) legge merke til, bli oppmerksom på, 'ainnsin' hain ainnse teng før vi merske nån teng. hs v 

ainnsa la merke til, la mærske te, ble oppmerksom på æ ainnsa 'a læng før hu såg (la merske te) at også æ va te stess. hs vp 

ainnsimillåm helt uten tid adv 

ainnsin (på) oppmerksom, åndsnærværende, tilstede, følger med i du e oppegåanes og ainnsin og følle rimele godt med på det som skjer hs adj 

timen 

omkreng dæ. 

ainnsjett (ainnskjett) ansett, ein som nyter alm. aktelse; respektert e du ainnsjett e du godt likt og nyt oft respækt. Hu e ainskjett som å vårrå hs adj 

ainnspå passpå, vær oppmerksom på, passpå ainnspå at du får med dæ passet når du fer i mårrå! v 

ainnt om travel, anntj om 


ainntless annerledes, forskjellig, ulik på ein ainnan måte føle æ hain e litte ainntless i dag. adj 

ainntlessar komp. av annerledes, forskjellig, ulikt på ein ainnan måte føle æ hain e einnu ainntlessar i dag. adj 

ainntæft tett i nesa, tett i nassin, tungt for å dra pusten æ vart så ainntæft og fekk problem med å dråggå pusten hs adj 

akan bry seg om 

Aker Verdal'n Aker Verdal (Kvaerner Verdal - Kværner Verdal) ka hadd Verdal'n virri uten Aker Verdal'n - bærre ein aker? sam 

Akertɛpen (Akerteipen,Kværnerteipen)) 

Akerteipen (Kværnerteipen) tape, klisterbånd, limbånd 

som dem brukte på Aker Verdal, nå Kværner Verdal. 

Kuinn vesst brukes te det mæste, sei dæm! 

Brukes te ailt? Itj te å ta opp lyd med, vel? Men nu e det teipa (lagra på 

data'n) at «Akertɛpen' kuinn næsten brukes te ailt. 'Kværnertɛpen' e sekkert 

lik bra dein! Evig eies kuin det teipte! 

vku m s 

akka bakka bonka 

rakka 

barneregler (barneræggel/barneræggla) akka bakka bonka rakka, ækla mækla sjång dång, filli fång issa bissa topp bvl 

akkar akevittdram I Sparbun sei ungdoman «ein akkar» om ein akevittdram mfd m s 

akkar tiarma blekksprut (Todarodes sagittatus) du e aill plass samtile, du e som ein akkar dyr m s 

akkedas akkedering, drøfting, ein trette, disputt: Når ein akkedere sjølve samtalen e ein 'akkeadas' - ein 'kjøpslåingssamtale'. det vart litte hs m s 

om pris, da bli'n enig om/ferrhaindle om 

akkedas om det! Det e my akkedas ifm lønnsoppgjøra. Nån bruke 'akkedas' i 

pris/betaling/akkord. 

meir positiv ferstand: om ein vanle samtale 

akkeder diskutere/ha drøftinger (om)/prute (seg fram til enighet): Så akkedert vi, så drakk vi, så akkedert vi igjæn... Men te slut vart vi enig om sam v 

akkordere), akkedere om betalingen 

prisa og lønn og tariff! 

akkelkul ankelkul (malleol). Sjå hysjilom. Sjå 'hikjilan' , 'åkkelkul' og 

'hukkeLkuL' 

det heittj 'akkelkul' utti Måssvitjen ana m s 

akklimatiser sæ vennes seg til, bli vant til, bli fortrolig med været værsken mænneska, plainta og mang dyr greie å akklimatiser sæ helt te det 

veret vi oft har på vintjern i Norge. 

hs v 

aksel - aksla skulder ana f s 

aksel sæ dra på akslene, trenge seg fram, breie seg. slut å aksel dæ fram, det e itj fint å breis sæ son! hs v 

akselfjøl skulderblad ana f s 

akslott toppenden på korn band lb n s 

akt dæ! pass deg! Vær forsiktig! Ta deg i akt! akt dæ fer ka du sei! 'Du må akt dæ!' Akt dæ, faren min e myyyy stærskar 

einn faren din så… 

hs v 

akt sæ pass sæ (passe seg) hs v 

aktan bry seg om 

akterspeilet speil akter på en båt, overført: rompa, bakenden (helst 

negativt!) 

du e så brei over akterspeilet at æ itj har godt nok sidesyn te å få med ailt! ana nbf s 

al (a:l) lage renner for nepe og potet; ale opp: fø opp, dyrke lb v 

ale sæ itj passer seg ikke, høver ikke Det ale sæ itj for småonga å vårrå oppkjæftig mot vaksinan. hs v 

alkis alkoholikar det e itj så ænkelt og bærre å be ein alkis om å slut å drekk sor m s 

alljskens (aillskens) allslags adj 


allrin gammel hs adj 

almennveien hovedveg gjennom bygda motsatt privat gårdsvei mbf s 

aLmænning allmenning, felles areal, område med felles/allmen Allmenningen i Veita på Verdal'n e minnjer einn Torgallmenningen i Bergen, sam m s 

alo bruksrett bråk, sjau, styr, spetakkel, av halloi. Sjå 'lage aloi' men Det vart opphavet søyi teealo, detSjå såmmå: 'åill' eiller ein plass 'ållj' med allmen bruksrætt. 

hs m s 

aloi bråk, sjau, styr, spetakkel, av halloi. Sjå 'lage aloi' det vart søyi te aloi. Sjå 'åill' eiller 'ållj' hs m s 

alt me sæ berresåvidt 

alterert (fra lat. Alterare: 'forandre'); berørt, oppskaka, opp-jaga, når ein bli angtrert/alterert, bli'n berørt på nå vis, næsten så ein meste hs adj 

oppskjørta, forvirra og litt usikker, sjå 'vårrå oppidi' kontroll'n eit aublekk. (sjå 'æ vart oppi gap' og 'angtrert') 

am stor tønne sjå ämrål' vku f s 

Amerikaner kortspill, med 3, 4, 5… spællera, der det gjailt å få flæst ein fordel med amerikaner va at det ikke va vanskeligar einn at main kuinn bvl 

stekk og dein som byddj mæst fekk vælg tromf 

spæll det på stiganes promille. Amerikaner va karnskje artigst når du va 4 

spællera. 

Ammerikkakoffert Amerikakoffert. Store nesten uhåndterlige kofferter mang brukt store Ammerikakofferta når dæm dro te Amerika trm f s 

amp bry, møde, strev, mas En ampin bansong er en masete unge. hs m s 

ampen innpåsliten (ijnnpåsliten) 

amper snarsint/utolmodig, bråsijnnt, krakilsk, irritabel koffer e du så opphissa og amper? hs adj 

ampin masete, hastig, utidig, utålmodig du e så ampin hs adj 

amplei arbeid, strev, nok å stå i med, fullt opp amplei e i slækt med engelsk employ, fransk emploi. Sjå 'annjgulin' hs adj 

ampstekk person som maser, maskopp sor f s 

ampåt masete, hastig, utidig, utålmodig du e ampåt som ei maskråk og kjåkrauv hs adj 

amrål 0): person som skal kara til seg, eller som er urolig … rastlaus og skal legge seg borti alt, sjp neafer… sor m 

amrål 1): iherdig pers. 2): en som er om-seg , vet å karre til seg., 

3): grådig, gjerrig 4): urolig, rastløs, 5): som legger seg 

borti alt mulig … 

ein 'amråL' e ein som e sleip som ei åm - så armodig at hain jukse med 

vokalan og hi mesta ein bokstav ('r'n), og som råle med sæ (raske med sæ) - 

mæst det som itj e sett eget… og deffer bli ein gjerriknarsk; ein 'gråL' - og 

ein som skrik dersom hin itj får viljen sin! 

sor m s 

andfådd andpusten hs adj 

andnæggel negleflis, hudfliser eller hudsprekker ved naglerota 

andvak søvnløs, også ivrig, (om vind: vedvarande … … som ikke stilne (heilt) 

andæri skispor si n s 

andøve holde båten i ro på samme plassen under fiske å andøv får flestan te, men du må både hammel og ro. v 

angeL angle, fiske med ka e det du angle med, marsk eiller sluk? 

angeL angle, fiskeangel,fiskekrok, av tysk: angeln, kolles angel e det du bruke 

angeLmarsk meitemark æ angLe med angelmarsk dyr m s 


angermonn litt for lite, ikke heilt tilstrekkele f s 

angervolin angerfuill/angerfull ka e du så angervoLin fer? Henne tøLe-veL dagens lys!? adj 

angtrert alterert (fra lat. Alterare: 'forandre'); berørt, opp-skaka, når ein bli angtrert/alterert, bli'n berørt på nå vis, næsten så ein meste hs adj 

oppjaga, oppskjørta, forvirra og litt usikker 

kontroll'n eit aublekk. æ vart litte angtrert da du sa at æ hadd taft ailt æ 

hadd! (sjå 'æ vart oppi gap' og 'alterert') 

aniskrengel aniskringle du hi vel hørd om thomsenklenger? mfd f s 

anke`t likskue, (spørre-)undersøkelse gjerne i dagsaviser På avisspråket sier dem anke`t vess dem går ut på gata for å interjuv 3 på 

m s 

(ungarsk: ankét) 

sistsia side om eit eiller ainna tuillåtæmne. 

ankerdram ankerdram ble tradisjonelt servert gjestene i det de hadde har du smakt «Tautra» ankerdram? vi fekk ås ein framkommar ætti vi hadd mfd m s 

ankret båten og kom i land (etter en slitsom seilas) ankra opp og gått ilaind. På ængelske båta fekk dæm vesst ekstra 

romrasjon når dæm ankra båtan. 

ankerspeilet rompa 

annar navnet på kortskia da det va ei kort og ei lang ski Sjå 'Aindårråain dår' uinner æksæmpel si m s 

annbær så kaldt at pusten vises naf adj 

annj () pust (av ande; puste) så læng æ har ainnja, så e det veL liv i mæ. f s 

annjblæst andpusten (av å ande [puste]), trangpusta du e så annjblæst i dag, ka har skjedd? adj 

annjfelåt (ainnfelåt) Sammenhæng med ann; puste og sammenhæng med når du e annjfelåt, kortpusta og utølmodig, urole og masåt, bli det kansje' hs adj 

speint/strængt som ei fel, og puste tongt - når ein e 

stressa; Utålmodig, urolig, masete... 

slarskåtarbeid' som bli resultatet. Sjå 'annjguLin' 

annjguLin (ainnguLin) tverr, egen, vrang, vrien, brysom. (Ein kain nok også skriv når du e 'amplei' (har nok å stå i med, fult opp med) - og stresset og maset hs adj 

annjsamt det travelt, somha 'ainnguLu', det travelt, ainnguLåt, sjå 'annjfeLåt' annjguLåt'...) 

bli ailtnegativt, e så annsamt/ainnsamt, kain du også bli men tverr, i egen, dag såvrang, skyildevrien, vi påbrysom… tidsklæmma… hs adh 

annjsless annerledes, forskjellig, ulikt det e litte annsjless å bu i by einn i Vera adj 

annjt () travelt adj 

annløgd/annlekt flirfuill (flirfull) adj 

anntint travelt 

anntj om travelt 

anntæft tett i nesa, tett i nassin, tungt for å dra pusten æ vart så anntæft og fekk problem med å dråggå pusten hs adj 

anplei sysselsettingsarbeid 

ans () merke, legge merke til, få med seg hain e så fuill at'n anse ingen teng. v 

ansektet ansiktet Æ vart så 'raulætt' i ainnlæti/annletet hs adj 

ansektsmask ansiktet 

ansimellom oppnådd 

anstrængels anstrengelse, møye, besvær det kain vårrå ei anstrængels å bli flinkar te nå. Men som oftest e det værdt 

det! Fer med my møye og stort besvær, så få vi det te mæste! 

hs m s 


antjless annerledes, på en annen måte, forskjellig, ulik Du vart da så antjless når du kløpt dæ. Ja, hu kløpt mæ antjlessar hen 

gången! 

hs adj 

antjless som skiller seg positivt ut KK e eit antjless dameblad/Det e mæ ein antljes livsform adv 

antjlessar Komp. av annerledes, forskjellig, ulikt (Frosta) det som e einnu meir aintless einn 'aintless' e einnu antjlessar adj 

ap () herme etter, ape etter slut å ap ætti følk! Sjå dæ i speilet! hs v 

aparta utmerket, særlig bra 

appelér appellere, appelere til følelsene, vende seg til noen med 

bønn om medhold 

æ prøvd føsst å appeler te præst'n, men hain vijlla'jt hør på det æ hadd å sei! hs v 

Apps /Apper applikasjoner (dataprogrammer )for Windows 8 apper eiller apps vilj bli det nye norske oLet når det gjeild data dai m s 

appæll appell; kort, inntrengende offordring du har itj nå appæll fer mæ! m s 

apstekk en som aper etter andre oft ein ijnnpåslitanes og masåt person sor m s 

arbe på fastan hjart arbeide før ein har spist frokost det e farle å arbe på fastan hjart. Ete frokost først! v 

arbeidsfølk arbeidsfolk, arbeiderklassen, lønnsarbeiderklassen vi flæstan e frå arbeidklassen, e som arbeidsfølk, og føle sæ fri. sam n s 

arbeidsjarn rivjern, dyktig til å arbeide, kanskje litt autoritær og drivanes kvinnjfølk/mainn; Eit skikkele arbeidsjarn te å arbe! Hu kuinn vel sor n s 

bestemt, men flink og duganes kjærring. 

vårrå litte autoritær og bestæmt, dein tøtta! Sjå 'rivjarn' 

arbeidsoft 

(arbeidsøkter) 

arbeidsøkt formiddagsøkta, ættermiddagsøkta, nonsøkta, kveildsøfta./Dulsofta te kl 

12, nonsofta 12- 4, og kveldsofta 4 - 8./Fjøs, førmeddagsarbe, 

ættermeddagsarbe, fjøs, nonsmat, kveldsarbe 

ay f s 

arbeidsstytj arbeidsstykke, godt stykke arbeid, godt jobba! vi fekk gjort eit godt arbeidsstytj i dag, itj sainnt? Sjå 'stytj' ay f s 

arbesjarn arbeidsjern, litt av et arbeidsmenneske hain hi bestaindig virri eit arbesjarn, ein arbesmaur sor n s 

arbeskraum heller lite arbeidsom person! e du ein arbeidskraum, e du ein 'kraum' te å arbe! sor m s 

arbesstykkj et stykke arbeide vi fekk da gjort eit brukbart arbessstykkj i dag òg! ay n s 

arg sijnt, ferrbainna, sur ka e det du e så arg ferr? Æ har itj gjort dæ nå'! hs adj 

arg tirre, erte du kainn arg på dæ gråstein! hs v 

argas tirre, erte hs v 

argsinjt snarsinna hu e argsinnt og hisse sæ sæ opp ferr ingenteng hs adj 

armkvåle ermelinning (Hitra) Sjå 'kvala' kp m s 

armlæn armlene æ like nu stola med armlæna bæst møy n s 

armo fattigdom, nød fattigdom og nød kainn vårrå ænkelt å bårrå. Det e de sosiale ulikheitan i 

nærsamfuinnet som e problematisk å takkel! 

sam m s 

armstainn å gå arm i arm å gå i armstainn 

armstaup runding på erme ved skulderen 

armstøypinga / stesøsken; mine og dine barn - dæm som bli bragt inn i ei stesøsken går arm i arm som 'ækte' søsken, men e frå ein ainna 'støyp' og e fpm mbf s 

ainnstøypinga nyttj forhold (ækteskap/samboerskap) 

dærmed eg. itj i slækt; stesøsken 

arnakk almanakk Sjå 'ælnakkji' m s 


arrin arg, sint, sur, kranglete, hissig, gretten ka e det du e så arrin, sintj og kranglåt ferr, din surpomp! adj 

arter ert, erter (mang sei 'ei arter' i entall!) sjå 'blomster', 'erter' Det bli itj nå artersup tå bærre ei art. Vi sei ferresten 'ei arter' - itj' ei art'! Vi mfd m s 

rusiner' og 'svesker' 

sei heiller itj 'ei svesk', men 'ei svesker' og 'ei rusiner'! 

artergryta ertergryta mfd mbf s 

arterstuing ertestuing, erterstuing potet, bacon og arterstuing e godt tilbehør, te my slags god mat. mfd m s 

arti morsomt det var arti på fæsten i går kveill! adj 

artioL (artigoL) artige ord som eg. ikke er ment å være morsomme, men vi e fæL tæ å slå sammen ord i Trøndelag ; gammelpræstænka møtt nykar'n n s 

som kan bli det, særlig for ikke-trøndere! Sjå f.eks. sin nedi gammelpotetkjeillarn. Nu trives dæm styggfint og har det kosele og 

'gammel', 'ong', 'stygg' 

styggarti på gammeldåggån. Itjnå støgt å sei om det, sjø! 

artioLa'n artioL det e arti med trøndersk: hen kainn æ'tj bli vårrån sa hårrån ein mårrån og 

og sprang over skårrån så slårrån hang. 

asin av ase; mase og kjase, skynde seg, bli oppspilt , stressa dæm som e asin hi lett fer å åsså sæ opp. Sjå 'åssåsam' hs adj 

asjelle adskillig 

asjur à jour … til dags dato, kommet oppå siden, på 

Det e greit å vårrå asjur med klesvasken når kjærringa kjæm frå arbeid./ Æ 

adv 

bølgelengde, ha nok av (f.eks ved) 

prøve hoill med asjur med faget æ ein gong lerdd. 

asjætt asjett, lite fat, sjå tefat (fra fr - liten tallerken) Asjætten e dårliar ægna ein 'tefat' te å drekk kaffe tå ... vku n s 

Ask og Embla de første menneskene i norr. mytologi Ask og Embla tilsvare Adam og Eva i kristendommen rfm egn 

askonsdag askeonsdag markeren begynnelsen på 'fasten' askonsdag e tradisjonellt ein dag fer å å minnjes mænneskets dødlighet. 

Dan førri i 'feittirsdag'. Sjå 'blåmandag' 

rfm m s 

aspekter () tegn i almanakken 

aspekter () utspjåket dame sor n s 

astronomisk astromomisk, forserkningsord; mye, svært astronomisk høyt tal, adj 

atabak bakover 

ataferr bak, bakom 

atant bakfra, fra baksiden; bakant sjå 'gammeLt atant' prep 

atet bakover, sjå atleinnes/attihopin/bakleinnes hain for atet å datt på røffelle. Hu bekka atet og slo sæ… adv 

atfram bakfram, feilvendt (om genser…) du har på genser'n atfram - eiller feilveindt prep 

atglatt dårlig feste på skiene, slik at en ikke får fraspark: skia e så atglatt adj 

atleinnes bakover hu bekka atet ramla attover/atleinnes og slo sæ ferdærva adv 

atlet (fra gr av athlein 'å kjempe'; muskelstærsk - kraftkar, 

idrættsutøvar, fridrættsmainn: brytar, væktløftar (sjå 'ha 

så atlet fer') 

atlægg åker som isåes gressfrø 

at-lægg åker som isåes gressfrø 

vi som itj va med på de hellenske leikan, men mang gånga føle ås som 

trønderske titana, vi sei bærre: «itius, altus, fortius» = raskar, høgar, 

stærskar! (Det olympiske motto…) 

nbf s 

sor m s 


atoinn attunder, bakom; atom, attom; puinn, poinn både bak og uinner samtidig - at nå ligg bak, men samtidig uinner høgda på - 

sænga, boLet, stolen.. 

prep 

atom (attom bak, bakom, bakenfor noe (både prep. og adv) hain sto atom mæ atom nåva og pælma i sæ atomøl. På skøy sa vi at Bobla 

ha atom-motor/attom-motor! 

adv 

atomforskar atomforsker; ein som drivpå med enormt små ting, men ein trøng itj vårrå atomforskar fer å ferstå at samverskningsgraden tå to 

som uoverskuele, store konsekvensa: 

pluss 2 e (eiller kan bli) fir kåmma ått. (2 + 2 = 4,8!) 

atomforskar atomforsker; vitenskapsmann som holder på med atomer, dæm flæstan tå ås har itj hau som nån atomforskera, men det e itj sekkert ay m s 

elektroner, kvarker og det som mindre er 

dæm ferstår sæ på vårres detaljskunnskap om trøndersk…! 

atomøl stjørdalsøl, romsdalsøl, stupøl, fjøsøl trøndersk elefaintøl mfd n s 

atra sæ ombestemte seg, trakk tilbake utsagnet hain/hu atra sæ. Feiga rætt å slætt ut! Sjå 'å dra fela åt sæ' hs vp 

att fram bakfram (om genser…) du har på genser'n atfram 

Atta Vætte Atta Vætte - ei grend i Skjelstadmarka - i nerheita med fotbaillaget Atta Nætte frå Atta Vætte fra vaint årets bøgdacup… naf egn 

atta vætte avsjæklåm, utenfor folkskikken, da ailtså langt, langt unna, helt på tok, når teng e 'atta vætte' e det hinsides aill sunnj fernuft/einkvar ferrnuft og 

adv 

hinsides enhver fornuft; Da e det itj vættet det hæfte ti! 

Vætteslaust (Selbu) 

kanskje innnjmari langt uinna. Sjå 'avskjæklom' og 'huttaheiti' 

attabak bakover, revers hain datt attabak på blankisen å skamslo sæ. Det bers som oftest bakover adv 

attafer bak, bakom adv 

attafrå bakfra adv 

attant fra lengre tid tilbake adv 

attenje bakende adv 

atter sæ ombestemme seg, trekke seg det å atter sæ e ombestæm sæ, trækk sæ, gå tebake på nå hs v 

atterbå kontraordre på en avtale 

attergløyme ugift kvinne som er kommet over vanlig giftealder det e nok itj så positivt å bli kailt fer ei 'attergløyme', akkerat! sor f s 

atterhaill reservasjon, ingen hemninger, uten hemninger 

atterhall reservasjon, ingen hemninger, uten hemninger 

attest bakerste 

attest vogna bakerste vognen 

attfertrækt trukket for (gardinene) 

attfertrækt trukket for (gardiner) 

attglatt bakglatt skia va attglatt si adj 

attglatt dårlig feste på skiene, slik at en ikke får fraspark 

attglætt bakglatt 

attgløm kvinne som ikke er blitt gift 

attglømt igjenglømt, bortglømt 

atti bak i 

atti iblandet, oppi 


attihopin bakover på ryggen, bakoverbøygd, bratt i nakken, falt baklengs, ramla bakover ('attvidoppin') adv 

attikomme senil, i barndommen 

attikommin senil, i barndommen 

attioppin baklengs. Da fer du bakover - einnstøype, kanskje med 

fotan beint te vers! sjå 'attihopin' og 'attvidoppin' 

det e farle rammel bakover og vidoppin. Du e ubeskytta, særle i bakhauet: 

æ ramla attioppin og slo haul i bakhauet. 

attlæksa/atlæksa på etterskudd 

attlæst låst 

attme ved siden av 

attme ved siden av 

attmed ho ved siden av henne 

attn (att'n , aten) tallordet 18 (atten) når du e aten kain du gjørrå ka du vilj! (Hu som sa at det va først når du va 

66, e kanskje treig tå sæ!?) 

tlo 

att'om bak, overført betydning: stå bak (noe) aill stod attom tetaket. æ stod attom treet da det veijlta. adv 

attover bakover hu ramla attover/atleinnes/attihopin og slo sæ adv 

attpådaljt barn født lenge etter andre søsken, eller en som kommer attpådadaljten kjæm daljtanes, litte ætterpå og e nok å rægn som ein slags m s 

daltende etter - lenge etter. 

attpåklatt. Det e nå som kjæm i tillægg te… 

attpådart barn født lenge etter de andre søskenene - ofte ikke det va mang som sa 'attpådar't istan fer 'attpåklatt'. 'Klatt' og 'dart' e det hs m s 

påtenkt - også kailt fer 'bakmus'! 

såmmå oLet. 

attpåfauk tilbakefall av sykdom det e itj greit å bli fresk når du attpåte får ei attpå-fauk tå sjukdom du truidd 

du snart va fresk tå... 

hs f s 

attpåklatt barn som er født lenge etter sine søsken, 'attpådart' eildst søstera va over 20 år eilder! Så hain va ein skikkele attpåklatt m s 

attpåsup påtår med kaffi sjå 'påtår', 'sokkersup' og 'attpåtår' mfd m s 

attpåte i tillegg til 

attpåtår påtår/påfyll med kaffe tar du ein påtår kaffe? mfd m s 

attrabau avbud 

attrabud eit avbud (Hitra) kain du seind eit attrabud te sælskapet om lørda'n. hs v 

attrabø attrabø 

attrabå avbud 

attrånnå helle bakover, litt bratt eit stolsete kain vårrå attrånnå eiller ein sofa, og kain vårr å on å setti ti… og 

vanskele å kom sæ opp tå, særle fer gammelt følk! 

attuinder attunder, bakom 

attuinner attunder, bakom 

attvioppin bakover på ryggen, bakoverbøygd, bratt i nakken, sjå 

'vioppin' og 'attioppin' 

guten failt baklængs/ramla bakover, vidåpen, med arma og fota rætt ut i 

møkkerreinna. 

Heimbrygga ord... Side 13 av 484 Heimbrøggi ol'... 

adv 

adv 

adv

attåt attpå, noe i tillegg til .. på kjøpet (fra Eidsvollsforsamlinga 

i 1814: «Husk at Gud e attåt!» 

… og attåt (i tillægg) fekk æ ti krona ferr my tebake! (her som adv.) Sjå 'atåt' prep 

attåt-bætt «tilleggsbit» - spekepølse etter grauten, grautpligg, oL ferr nåkkå attåt kaffe'n. Såm jærnast påsmordd å ikke nå sånn søt-vara. mfd n s 

grautplegg, grautplægg, grautpliggi 

F.æks. i lite runnjstysj me pølspålægg attåt kaffe'n når det kjæm besøk, 

eiller kavring me kvitost… 

atåt attpå, noe i tillegg til…, sjå 'attåt' … og atåt (i tillægg) fekk æ ti krona ferr my tebake! (her som adv.) Brød atåt 

kaffen. 

prep 

atåt mæ kom inntil meg kåmm atåt mæ, te sængen, og spæll ein sang, du Peder! prep 

au(g)ja vasspytt som ikke tørker ut på sommeren og ... … som vår og høst med mye nedbør har utvida seg. 

aublekk øyeblikk 

aublenk blinke med augan (øynene) 

aubryn øyenbryn 

auddtaL oddetall tlo n s 

augflækksommår- dagpåfugløye (aglais io) dagsommerfugl, augflækksommårføggel'n kjeinne main med ein gang igjen: aill fir vengan ins m s 

augfår plogfår, plogfure, sjå 'plog' Det e da dein føst fåra som du pløye… Sjå æksæmpel lb f s 

augkvarm øyelokk 

augkvarm øyenbrynene ana m s 

augmål bruke øynene til å bestemme mål og vekt (vekt), ta det på 

filingen, ta det på direkten, ha et godt øyemål. Sjå 

æksæmpel 

har du bra augmål, trøng du ingen tomstokk! Æ tar det på filingen / 

dirækten. Dersom du bruke bærre augmål, da e du skuppellaus da! Du kain 

narr ein onge med å sei: Kain du spreng heim og heint et augmål! 

vku n s 

augo/augoinn øyne/øynene ana nbf s 

augrainn ein liten bit tå (av) noe, fint lite, også åinngrainn urlitte grainn! Eit myggfetthår kløyvd på to e lite! sjå også 'gunåsle' n s 

augsynet rett foran øynene (rætt foran augan) 

augtjenar øyentjener; augentjenar: person som arbeider bare når 

det kan sees av andre, især av overordnede 

brukt, om ein som villja vårrå kun te augans behag. Ein som arbe bærre når 

hain veit at ainner følk (særle sjæfen) sjer på, ein 'strulsar' 

sor m s 

auk () øke, gjøre større, bli dyrere, øke i volum og vekt… prisan auka fra dag te dag, men auke det meir nu, så…! v 

auka melboller bruk ti gammeldags sodd mfd mpl s 

aukvarm øyelokk 

aul () kryr av 

aumjuk ydmyk, beskjeden, saktmodig, underdannig du trøng itj vårrå så aumjuk bestaindig. Du må vis ka du kain! adj 

auras igjæn tettes til (med sand) avleiringer i rør røran auras igjæn med sainn og ainna dritt som kjæm frå ferrurrænsa vatten naf v 

aures igjæn tettes til (med sand) avleiringer i rør Sjå 'auras igjæn' naf v 


aures opp at vannet drar auren (sand/grus/småstein) med seg og Verdalsøra, Ørin og auri e ord som e beslækta med 'aure'; grus og grov naf v 

bygger det opp til sandbanker/grusører 

sainnd blainda med småstein 

auri ørret, fisk, eg 'den som rir, farer fram og tilbake på auren 

(dvs grusbunnen) 

auri e my ber einn laks! Fjellauri og regnbueauri e også nam-nam. dyr m s 

aurleinnjt jord blandet med mye grus. naf adv 

aurleinnt jord blandet med mye grus. naf adv 

aus () øse, vassøse vku f s 

aus tu sæ øse ut av seg, tømme seg; kjefte, snakke på inn- og utpust ein trøng nu'tj nødveindivis å aus tu sæ aill gøra sjøl om'n e ferbainna og 

kjæftåt! 

hs v 

ause ut av sæ får gørra ut av sæ, tømme seg for gørr sladre/slaidder/slaidre hs v 

ausil lita ause til å henge i beiltet, skål med skaft til å ause el drikke av. mfd f s 

ausrægn øsregn, styrtregn, voldsomt regn det e ferrferdele ausregn i dag naf n s 

ausrægn øsregne, styrtregne det rægne så det det ausrægne i bøtta og spainn naf v 

austa østenfor 

austafer østenfor 

austant østfra 

austein pupillen ana m s 

austet pupillen 

ausyna rett foran øynene (rætt foran augan) 

auvepp, auveppan øyenvippe, øyenvippene ana m s 

av og te av og til, (ty. ab und zu) nå og da, til sine tider æ går av og te på kino. adv 

av stad av stede)/av gårde du må av stad/av gårde/nu må du fårrå av stan vess du ska nå det. v 

avdanka utbrukt, utslitt, ikke bruk, spøk.: som har tatt avskjed fra 

tjenesten; en avdanka lærer, om ting: uttjent, gammel og 

ubrukelig, gammeldags 

avdrevje stad der snøen er driven av 

æ føle mæ gammel og avdanka, rætt ut sagt at æ itj æ brukan længer. Heil 

utgått på dato, sjå 'gammel' 

avdrått avkastning (særlig om husdyrhold), produkt ay n 

aveLnj Glødende kull som jernet ble lagt i, 'smiaveLn' Dein glødende køldongen som jarnet vart lagt i kailltes avelnj. ay m s 

aven og te (avenåte) av og til, (ty. ab und zu) nå og da, til sine tider aven og te e æ i Åre (i Sverri) adv 

aveneinnj stadighet, til stadighet adj 

avenneinnj Stadig vækk, ofte, mange ganger oft og uavladele e avenneinnj adj 

avensjuk avundsjuk, avindsjuk, missunnelig æ vart avensjuk da søstra fekk ny sykkel hs adj 

avenåte en og annen gang/ av og til av og te og nu og da og eavenåte 

avfaL ta farvel med, ser dem fare, i moderne versjon; takker av. ordet «avfal» vart brukt om begravelse i Flatanger / Namsskogan. Sjå 'dein rfm v 

'likfal'/'gravfal', 'gravlægging' 

siste avfal/avfærd', 'begravels' 

avgåLe av sted, bort dit kom dåkk avgåle, førri det bli fer seint! adv 


adj

avhies skaller av 

avhoildt (av holde av) avholdt, godt likt, populær det e godt å vårrå lærar når ein e avholdt! hs adj 

avhol avhøl, bortenfor folkeskikken (avkrok) sjå 'hutaheiti' n s 

avhøl rettele avsides sted (avkrok) sjå 'hutaheiti' n s 

avkrok rettele avsides sted (avhøl) sjå 'hutaheiti' naf m s 

avleinnes avsides adv 

avleks ikke mer i bruk, umoderne 

avlæggs ikke mer i bruk, umoderne 

avlæks ikke mer i bruk, umoderne 

avlåggå få i ulage, ut av stilling 

avminnels ting til minne om noe 

avonnjsjuk misunnelig, sjalu hs adj 

avrat rester, rat, skrammel, noe som er kasssert/utsortert det e bærre nå avrat som vart ligganes igjenn ætti vi hadd besøk n s 

avrat, dett enormt nedsettene om en person bli du kailt ferr ' dett avrat', da e det itj nån vænn du snakke med! sor n s 

avreio/avreiå 1. rot, uorden, tilgrising 

avreio/avreiå 2. skarp irettesetting, skrape 

avrå ombestemme seg Sjå 'å dra fela åt sæ' 

avsjeklåm avsides, langt borte fra vei eller tettbygde steder Sjå æksæmpel adj 

avsjækkel utkant, avsides plass, grisgreindte strøk, De henne e ligg i ein avsjekkel, langt frå følk og fe adj 

avsjæklan fjernt fra sivilisasjonen Sjå 'avhol'/avhøl', 'avkrok' adj 

avskerri avskåret hen plassen ligg jammen mæ bra avskerri frå værden! adv 

avskjeklom avsides, langt borte fra vei tettbygde steder Sjå æksæmpel. adj 

avsmak stygg smak, føle ubehag ved, ulystfølelse; antipati æ føle ein stærsk avsmak kvar gång æ sjer'n på tv! m s 

avstadd overmodent (om gras og korn) lb adj 

avstai overmodent korn 

avvel avl; husdyravl, oppdrett, dyrke korn, poteter… æ ska avvel potet så æ har te vinjtern ay m s 

avvel (avell opp) ale, drette opp kossen dyr avle du opp? ay v 

avvell (aveLnj) smiavl, sjå 'aveLnj' uinner æksæmpel det bli ein del smiavvel, fer kaill`n e hælvolis smed. ay m s 

avåt skadedyr som mus og rotte dyr 

babbel snakke utydelig, babble hs v 

babbel utydelig snakk, tullprat, babl bærre babbel e lik ille som babelsk fervirring! hs adj 

bablas'e fern gikk i surr for'n (ham) v 

bagg' hefte, belaste, tynge (Hitra): Det va itj nåkka som bagga’n. v 

bagg () bagge tjukk, rund person sor m s 

bagg () bagge ungdyr,, ungokse særleg oksekalv eller halvvaksen okse dyr m s 

bahljtrin brukt om store klær som var upassende 


ahljtyill kort taum i beisel lb m s 

bahuk ein slags knøl, 'jehuk' jehuk, stuk og bahuk e i såmmå gata! Itjnå å skryt tå og ingen 

hedersbetægnels heiller, akkurat! 

sor m s 

baiLLhaL hardhaus (en som holder hardt på ballen) hain va baiLLhaL sor m s 

baillspræng kåt, yr, stæmningsberusa du går itj ruindt å sei at du har så baillspræng! hs adj 

baillstyrin vanskelig å hanskes med (om dyr) lb adj 

bailltri vanskelig å få til 

bainn () bånd hainnhoinn i bainn og eit spainn i ainner hainna… 

bainnas/bannjas banne ka står du hen å bainnas ferr? v 

bainnlyst bannlyst; lyst i bann; forbudt sprit og tobak e bainnlyst heim te ås hs adj 

bak () bake Æ kainn itj å bak, men æ e rættele flink te å smak! v 

bakafer bakom adv 

bakani bak i adv 

bakanom bak, etter adv 

bakant bakfra hain kom bakant mæ. adv 

bakarsønn sønn til bakeren, sjå 'moro med yrska' uinner æksæmpel bakarsønn' kan itj ferdra wienerbrød! ay m s 

bakfjerding bakerste fjerdepart av ein skrott på et slakt, eller av huda lb m s 

bakhon avskjer som blir saget av tømmerstokk for å få rett flate lb m s 

bakk ut bakke ut, trekke seg ut (av noe) æ villj itj vårrå med på henn sjanspællet meir. Æ bakke ut! hs v 

bakki bakke æ sykla ferrbi a i nyveisbakkin. naf m s 

bakkjølk bakstøtting trm m s 

bak-kjølki bakstøtting m s 

bakkmonn fordel av en bakke/at terrenget haller (Hitra) vi stod øverst og deffer fekk vi eit bakkmonn/ein fordel/eit overtak ferrdi 

terrænget heilla 

naf n s 

bakleinnes bakover hu ramla attover/atleinnes/attihopin og slo sæ ferdærva adv 

baklængs bakfram, att fram adv 

baklængsmål mål, baklengsmål (fotball, håndball, ishockey, etc.) 

fotbailluttrøkk: 

førri vi fekk satt ås skikkele, så fekk vi første baklængsmålet mot ås. fb f s 

baklængssailto baklengsalto æ gjol ein baklængssailto ætti æ hadd skåra mål. m s 

baklås vranglås 

bakmeis bæregrind på ryggen, vidjekurv til kløvsal el. til å bære på ryggen; grovt nett trm m s 

bakmeis vrang type, vriompeis du, din bakmeis! sor m s 

bakmuskrok hjemmelaget og praktisk krok, sjå uinner æks. bakmuskrokan e nån praktisk, heimlaga redskap m s 

bako'la reima som gikk bakover ryggen på hesten og var festa rundt rompa 

bakom nåva bak nova, bak hjørnet, sjå 'nåv' det va bakom nåva vi gjol opp - og tok ein dram eiller to. adv 

bakset () baksete æ har nye bakseta i bilen. npl s 


aksoles i skyggen 

bakst bakst, bakverk, mengde som blir laga på ein gang mfd m s 

bakster bake, det å bake mfd v 

bakster bakverk 

baksterfjøl bakefjøl vku f s 

baksterkaill 1. første mannen som kommer inn en plass etter nyttår, når bakinga har begynt (tilsv. rokkmann) m s 

baksterkaill 2. siste stump av deig til bakster, liten, ufullstendig leiv 

baksterkjerring bakekone, bakefjøl 

baksterkjerring bakekone, bakefjøl 

bakstertrau trau for å lage brøddeig i 

baksthyill plate oppå ovnen eller i gruva til å steike flatbrød på 

baksthyllj plate oppå ovnen eller i gruva til å steike flatbrød på 

bakstjarn steiketakke 

bakstkaill 1. første mannen som kommer inn en plass etter nyttår, når bakinga har begynt (tilsv. rokkmann) 

bakstkaill 2. siste stump av deig til bakster, liten, ufullstendig leiv 

bakstkånnå kvinne som reiste rundt på gardene og bakte flatbrød 

bakstspuddu bakstespyd, baksteredskap, formet som en flat stikke for bakstpuddu e eit bakeredskap ferr å snu læfs og flatbrø' oinner steiking, sjå vku n s 

å ta den utkjevlete flatbrødleiven. 

'spoddo 

bakstved finkløvd ved, brukt under baking 

bakuddu bakevje eiller oddo naf m s 

bakveindt tungvindt, som vender feil vei 

bakvendt tungvindt, som vender feil vei 

bakålt attglatt 

baL () bale med, streve, sjå 'møes' ka e det du bale med? Vi baLe nu med kvar vårres ting! ay v 

balatareim drivrem laget av det gummilignende stoffet balata f s 

balatum 1. gulvbelegg, trykt ull-filt med oljemaling. Tvingu ut tå marskedet tå PVC og ber 

balber barbere de va ein barberar som sa at de va ber å vårrå bar når’n bar ber, einn når’n 

ber bar! 

ay v 

bale bale med, streve ka e det du bale med? v 

balhausi person som baler og strever med ting ein som styre å arbe me stor energi uten å få te så my… din balhausi, du 

bale og streve nu med ailt, og du da! 

sor m s 

baLi møye, å ha problem med, vanskeligheter det e nå bal og møes ay n s 

bali rotete, opp i dong adj 


Ballangrudskeisa ballangrudskøyter, langdistanseskøyter (etter Ivar 

Ballangrud, verdensmester på skøyter) 

Ballangrudskeisa vart også kailt fer panserskøyta/panserskeisa. kp mpl s 

ballber barbere v 

ballerinasko ballettsko kp m s 

ballj balje, vaskebalje, vaskestamp, stamp vi vart vaska i balja på lørdagan 

ballj prakke, ikke få det til 

balljas gå i surr 

balljer snakke tull, røle v 

balljstyrin vanskelig å hanskes med (om dyr) adj 

ballongdækk sykkeldekk, fellesbetegnelse for hel- og halvballong ballongdækkan har stort volum i ferrhold te diameter'n/diameter'n på 

fælgen 

trm n s 

ballongdækksykkel sykkel med ballongdekk æ har kjøft ny ballongdækksykkel. trm s s 

ballongsykkel sykkel med ballongdekk dess tjokkar dækk, dess stør trijllemotstand. syklistan bruke ækstra tyinne 

dækk i dag. men farle ferr ås. 

trm m s 

baLåt problemfyllt, vrient, vanskelig, anstrengende, strev-somt, 

trøblete (trøblåt), tungvindt 

det va balåt å få det te. Kanskje 'abakLe /abakLi', 'bøklåt' også kain brukes. hs adj 

bambustrø hjemmelaget fiskestang av bambus fjf f s 

ban () lite barn, baby hu e jo bærre banet einnu. n s 

ban`tekke ha godt lag med unger hu har godt ban'tekke. n s 

banbragd barnslig væremåte: hs adj 

banbrægdi oppføre seg barnslig. av brægd: adferd dåkk oppføre dåkk banbrægdi, sa dæm på snåsa hs adj 

bandiger gravid kvinne det skjer ut som hu e bandiger i 9. månad… hs adj 

banen banen, fotball- håndballbanen kom dæ tå banen, du spælle som eit … 

banfale barnfakter, barnslig atferd pl 

bank () banke bank i bordet! det blir son! v 

banklein barnesjuk, som skal føde hs adj 

banktre banketre, klubbe som en banka klær med etter vask klean vart lagt på ein stein og banke med banktret. (Hitra) vku n s 

banktre Spøkefult (Hitra): ein gitar! slutt å hammer sånn på banktreet! mus n s 

banlaus infertil, uten unger, barnløs næ, dem e banlaus, dem. hs adj 

banleika barneleiker sjå 'barneleika' bvl fpl s 

banpi barnepike kain du vårrå banpi i kveill? f s 

banrauv barnerumpe hai sjer ut som ei banrauv i fjæset. sor f s 

banskjitblom maigull blm m s 

ban'tekk barnetekke, godt lag med barn ein bør ha godt ban'tekk ferr å arbe i en barnehage! n s 

bantekke ha godt lag med unger hu har godt bantekke. n s 


antjukk gravid kvinne det skjer ut som hu e bantjukk i 9. månad… hs adj 

ban'tække ha godt lag med unger hu har godt ban'tække n s 

ba'ntøl godt lag med ungene, , tålmodighet med unger hu hi tøLmodigheit med ongan, orntle ba'ntøl 

barberar barber(er) Sjå uinner æksæmpel ay m s 

bardus brått, brått på, uventet; hodekulls Det kom bardust på mæ at du vart gravid, så æ trur æ dreg på sjø'n og 

tønke mæ om, sa guten! 

adj 

bardust på plutselig/brått på, eit bardust innfall det kom bærre så bardust på mæ at æ mått kjøp dein motorsykkel'n adv 

barkjuk båt trm m s 

barkjuk (barkjuke) kongle, barkongle (bartjuk); Vi kasta barkjuk på kvarteiner barkjuk e gammelt Inn-Trøndersk navn på gran- og furukongla. OLet 'kongel' tpl f s 

da vi va ongan. 

e kanskje meir vanle i dag. Sjå 'plokk kongla' 

barmarsk barmark naf f s 

barme dyreunge av same kull 

barnel barnåler 

barneleika (banleika) barneleker (brukt både i friminuttene på skola og i fritida) Sjå meir uinner æksæmpel bvl 

barsau barkongle 

barsé i vein bar det av sted 

barsé i vein så bar det av sted 

barselgraut barselgrøt. I Trøndelag var det etter tradisjonen 

I stan fer graut kuinn det også vårrå sveskergraut/aprikosgraut og i dag mfd m s 

rømmegrøt. Sjå 'barselgraut' under 'æksæmpel' 

kanskje eit klesplagg eiller nå ainna åt banet. 

barsk småsijnnt, bøs, stræng, barsk, sint, kvass… Sjå 'morsk' hs adj 

bart bart ein trønder med bart - det va det hu skuill hatt! 

baråtta fakter, fantestreker (fleirtall) 

bas boss, sjef, (eng., fra nederl baas, sm o s bas) sjef e det du som e bas hen? ay m s 

baselusk bakterie hs m s 

bask strev, slag, dask; juling n s 

bask i snøn baske i snøen, lydord: flakse (med vingene) baske med 

armer og bein 

vi baksa oss fram i djupsnø'n / fuglan baksa med vingan v 

baski strevsomt, slitsomt; framkommele men strevat… det va baski å kom sæ over fjelli, snø,vindj og næsten itjnå sekt! hs adj 

basse leik med en ball laget av sykkelslanger trøndersk nasjonalsport fer mang bvl 

bassje basketak hs n s 

batta tak bitt (bitt; norr bit) sjøutr: når fisken sitter, biter når fesken sett, e det 'batta tak'. Når fesken sett, da e det bætt da. fjf n s 

bau () bød (fortid av å be) 

bauk rote, grave (særleg i jorda ka e det du bauke og rote i joLa fer? ay v 


auk sæ bryte seg frem, grave sæ fram Trur æ ska bauk mæ utgjennom dørin ein tur i kveill å prober om ein træffe 

nån filura. Det e så jessvint nårn bur ni ørn sjurdu, eitj så innmari te strækk å 

gå…. Vi bauka ås fram i ein hælvmeter nysnø. 

hs v 

baukanes en som bryter, brauter seg frem på en brøytende måte og 

med stort kraft. 

hain kom baukanes imot vijnn' v 

baukar en som jobber hardt, men tungvint 

bauki slitsomt det e bauki og tongt å gå i nysnø'n adj 

baun beholder på stabburet til å oppbevare slakt. beholder med salt 

be te bustad be te bustad: størr bygningsarbeid ble utført på dugnad av 

'bearlag' 

«be til bustad» var startkapitalen for nygifte par sam v 

be, bedd innvitere, invitert 

bearlag bedarlag, bedelag, gammel tradisjon i det norske 

bondesamfunnet, uformelle bearlag som besto av folk fra 

de nærmeste nabogårdene 

bearlaga vart invitert te familiebegivenheita som dåp, konfirmasjon, brøllup, 

gravferd og dugnad. Det va vanle med to slags bearlag, eit minnjer for dåp 

og gravøl, og eit stør for brøllup og dugnadsarbe. Sjå 'bearlag' uinner 

æksæmpel 

sam n s 

bega stilnet (om været) 

bega seg ut på gikk ut på, startet med v 

begge vona i alle tilfeller 

begravels begravelse et va begravels oppi Helgådaln. En kar gikk rundt å presangtert sæ; Æ e 

brorsånn åt likji. 

hs m s 

begråvvå begrave (begrev, begrov, begrevvi) aill i Norge må begråvvås i vigslajoL (vigsla jord) v 

behljtyill kort taum i beisel 

behøvele behøvelig, det trengs, nødvendig, sjå 'det e itj behøvele' e det behøvele å dusj to gånga kvar dag? Det går så my varmvatten og 

strømmen e dyr nu fer ti'a! 

adj 

beiltreim beltereim ø har fått mæ ny beiltreim kp f s 

beinar beinere (rættar) adj 

beinast/beinest går rett på sak, si noe beint fram / det er beint fram æ tar beinast vegen over ekra. Fårrå beinest heim = fårrå med ein gong, dvs 

adv 

umulig rent, helt umulig 

rætt heim tvært 

beingrinnj skjelett 

beinin hjelpsom, grei; hjølpsom. Motsatt: ubeinåt Når du e beinin e du hjølpsåm, erensfør og staut og grei - beint fram! hs adj 

beinkjen benken itj greit vess du itj får lov te å sitti på resærve-beinkjen eingong! møi mbf s 

beinkjøran direkte, rett frem 

beinkløyvd lettkløyvd, overført: lett, enkel(t) om følk: grei, ærlig, likefram, dirækte, rættlina... 

beinkløyvd ved lettkløyvd, som lar seg kløyve beint, sjå 'det klyvs åt 

mærja' 

om ved: beinkløyvd ved e 'lettkløyvd', uten kvest og tunnur; ei bein-kløyvd 

bjørk. Sjå 'lettkløyvd' 


adj

einkrok trøndersk nasjonalsport: to ligger på gulvet og skal prøve 

å feste … 

… fotgrep på motstanderen, og vippe den andre i gølvet si m s 

beinlaus hain beinlaus! ulyder; vind utafor huset hain beinlaus e ut å fer ikveill. Slit og riv, gjær'n òg! sor m s 

beinnil tvunnet halm for å binde sammen kornbandet Bainnet ruinnt kåinnbainnet. Sjå uinner æksæmpel lb m s 

beinnilknut knuten i bennilen. en måtte å knyte det på slik at … … det skulle holde, og samtidig være lett å få opp 

beinnill tvunnet halm for å binde sammen kornbandet Sjå uinner æksæmpel lb m s 

beinrangel tynn person eta meir, du e tyjnn som eit beinrangel! sor n s 

beinreik midtskill i håret hs f s 

beinråk midtskill i håret hs f s 

beinskerri skåret beint: overført: lett å hanskes med hain e itj beinskerri eiler beinkLøvvi. Du kain vent dæ motstand i aill ferrhåill 

te ein sånn kar. 

hs v 

beinstaupin 

staupe/støype noe i beint i sæ Dersom du staupe/støype nå' beint i dæ, så drekk du fort og gæli: på hs adj 

beinstøypin 

staupen/styrten. Du kain også vårrå rætt på sak; 'beinstølpin' 

beinstølpin rett på sak, muligens fra 'bein' (rak/rætt) som en stolpe e du beinstølpin, går du itj ruindt grauten, men rætt på sak/rakt på sak: du hs adj 

(påle/stølp') - det motsatte av å stavre, stabbe, stampe, snåp te å hauv tu dæ det du mein, beintfram. Sjå 'det e itj nå å fårrå utme 

stolpre ruindt omkring; 

med!' og 'beinstaupin/beinstøypin' 

beinveies uten omveier 

beise drikke øl, men også, fare for kvinnfolk 

beist uhyre 

beitil meisel 

beitmarsk beitemark naf f s 

bekant kjent med det 

bekatråd sterk sytråd 

bekk dette, velte, falle, tippe over einde det e fale å sykkel på hølka. Da e det lett å bekk og skad sæ. v 

bekk atet dette, falle bakover på ryggen hu ramla attover/atleinnes/attihopin/bakleinnes og slo sæ... v 

bekk atet dette, velte bakover æ bekka atet og slo mæ i bakhauet v 

bekk sæ nedåt legge seg nedpå (for å hvile ei lita stund) æ må bekk mæ nedåt og kvil mæ ei lita stuinn. v 

bekkengel djevel rfm m s 

bekksaumsko lærsko bekksaumsko e det såmmå som bæksaumsko kp m s 

bekkvogn hestevogntype; fallvogn, tippvogn (med to hjul) (i mots. til firhjulavogn) Sjå meir uinner æksæmpel trm f s 

bekkåt vaklevorint, leaust, låddålaust, vakklin oft om ustødige bord, stola, møbla… adj 

bekåmmå fått tak i 

belag sæ på belage seg på, gjøre seg klar til; bu sæ på du må belag dæ på at det bli litte veintetid hos dokter'n! sam v 

belli (bellig) 1. billig, rimelig om pris det va bellig, men så va det itj vaL my heiller sam adj 

belli (bellig) 2. lettkjøpt, tarvelig, vulgær; dårlig hu verske bellig! Ja som ei vulgær bellighøn sam adj 

bellighøn dame som er heller lett på trå'n trur du æ e ei vanle bellihøn, eiller? sor f s 


elligsete «billigsete», billige plasser (seter/stoler) på teater, da æ va i operan sist så klappa dæm på belligsetan, ræsten skrangla med møi n s 

konserter, opera… 

juvelan! 

bellihaul (Bellihøl) billighøne, dame som erheller lett på trå'n trur du æ e eit vanle bellihhaul, eiller? sor n s 

beluinn tålmodig, tålmodighet dersom du prøve å beluinn dæ litte, så får du nok te det. hs adj 

beluinnj tålmodig, tålmodighet æ hi itj beluinnj te det henne tuillet! Hi du belunnj te sånnt tuill? hs adj 

belå binde fast noe med tau 

belåten mett (kanskje lit svenskprega) nu e æ mætt og belåten! (belåt'n) hs adj 

bemannj 

den som inviterte til begravelser og bryllupselskap før i det va ein be-mannj (bear-mainn/bear-mannj) som invitert te begravels og sam m s 

(bemannj/bemainn) tida 

brølløp før i tin. Sjå 'bearlag' 

bendel bendil, norr bendill; diminutiv av band. Sjå 'beinnil' band av halmstrå kring eit kornband; vidjekvest ruindt eit lauvkjerv. lb m s 

bendil bånd av halmstrå til å holde sammen et kornband sjå 'beinnil' lb m s 

benningstekk strikkepinner vku f s 

benserten bensinstasjonen (kallenavn) kjøp med nån flaska brus når du e på benserten abb mbf s 

ber bedre (komp. Av bra) det som e ber einn ber, e likar einn ber adj 

ber bær det e godt med blåbær med suker og melk! bfg f s 

bergbokk bergfru, fjelldronning, plante; Saxifraga cotyledon væks på utilgjengelig plassa, oft i bergvægga tpl m s 

berghevvil bergnaus/fjellknaus, 'hevvil' vi hi en fin berghevvil straks bortafer høtta naf m s 

berghynn bergnabb naf m s 

bergnabb bergknatt æ såg bergula på bergnabben naf m s 

bergnabbe bergknatt naf m s 

bergula hubro orn m s 

bers i vei det bærer i veg/av sted; nå starter det igjen: no bers e te med uvér, igjæn! Nu bers det lukt (rætt, beint, bardus) te h… v 

bers utfer bærer utfor det bers utfer vein v 

berskog bærskog bfg m s 

berskogen bærskogen bli du med ein tur oppi berskogen? bfg mbf s 

bertre bærtre, busk som bærer(oftest) spiselige bær bfg n s 

ber-tre bærbusk bfg n s 

bertur bærtur (etter molter, blåbær, tyttebær…) no ska æ ut å hæmp tusljing i 'skarpomkjærvom' (Meråker) tpl v 

berva barmark naf f s 

bes kjetting til å feste rundt halsen på krøtter/dyr. Kjettingen 

som gikk rundt halsen på dyret og fram til festet i båsen 

ble kalt 'bes'. Sjå 'geitbes' 

Beset e todelt. Eitt bes ruinnt hæsj'n på dyre, som så hæktes på det ainnere 

som e fæsta ti inredninga. Vi bruke nok heilst hæsjreim i stan ferr kjætting 

nu ferr tia. Sjå meir uinner æksæmpel 

lb n s 

bes fast å feste/tjore kua (på båsen) kainn du bes fast/tjore fast kua - og oksen står i 'kjøret' lb v 

bese å feste/tjore kua (på båsen) kainn du bes fast/tjore fast kua med kjættingen hen? lb v 

besj (besh) beige fr om ull, 'naturfarget') lys gulgrå el. brungrå æ har ein besj genser (ein besh genser) naf adj 


eskjæn beskjed, Det va litte beskjæn med hainom den! Hain va bestæmt, hain fikk 

uinderstreka at det hain sa va viktig! 

adj 

beskjænn beskjed adj 

besvim besvime, dån tu… æ besvimt da hs v 

besætt svært, enormt my det e bæsætt my følk ut i kveillj! 

betal betale kain du betal ferr mæ? v 

betiss presis 

bett 2. strikke (bett-bett-batt-buinni) det e trivele å bætt/å strekk. Dei hennje sæ at de bli både gensera, skjærf, 

lua og votta… og bettinga kain vi te med kor hæn vi har løst. 

hst v 

bett binde (reip, tau... og alt som kan bindes sammen) æ lerd å bett kåinnbainn da æ va 10 år v 

bett dæm … be i div sammenhenger: bett dem kåmmå, bett 'a kåmmå, bett dåkk kåmmå… vp 

bettń binde ham fast v 

betta strikketøyet, strikkinga, 'betting', det du strikker på (lua, 

votten…) 

nabokjærringa brukt å ha med sæ 'betta' da hu va på besøk. hst f s 

betta 'a betta henne fast dæm betta'a fast ti sofa'n vp 

bettel tigge (frå bettle;: du ska itj bettel på gata. Itj e det rom ferr det heiller! v 

betting strikketøyet, strikkinga, det du strikker på (gensern, lua…) æ tek med mæ bettinga stort sjett overailt hst f s 

bi bie, vente, bi litt! (bi u litte) hoinn bie mens maten e varm, du òg må bi litte! hs v 

bi bli æ bi såmy trøytt ætti æ har itti meddag 

bi strekke til/vare v 

bi med bli med, være med får æ bi med dæ på kino? v 

bidig/bidige hver eneste/som finnes, som er koffer kjæm du ferr seint på arbe kvar bidige dag? adj 

biekso slags høye samesko, ofte med skallebånd og dusk du e godt skodd med biekso, sjå 'lauparsko' kp m s 

bil bil, bilen, bilene: biln, bila, bilan v 

bil () stor øks, bile bila e ei øks me breidt blad te lafting, tælging og ainna 

tømmermainnsarbeide. 

vku f s 

bildækk bildekk det e bæst med vintjerbildækk på vintjern, sei nu æ som itj har bil! trm n s 

bilmekanikar bilmekaniker, sjå 'moro med yrska' uinner æksæmpel bil'n te bilmekaniker'n blir avskilta i tæknisk kontroll! ay m s 

binning strikketøyet, strikketøyet, strikking (også bønning, Sjå 

'betta', 'betting' 

æ har med me binninga (strekkinga) overailt og sett my og bette (strekke) vku f s 

binnjengsstekk strikkepinne, sjå binnstekk, 'bonningstekkæ og 

at strekkpinnja også kailles binnjengstekka e veL omtrenjt det einast æ veit vku f s 

'bønningstekk' 

om hannjarbe 

binnstekk strikkepinne sjå 'binnjengsstekk' e sjer du e flittig med binnstekkan vku f s 


islag utbygg som var vanlig på våningshus, helt eller delvis kailles også ,vindjfang' og 'yttergang' brukt te å hæng tå sæ yttertøy og abb n s 

lukket til skjerming av husets inngangsdør 

rægntøy og te skifting ifrå utesko te sokkelestan. 

bisnåt noe som gjør oppsikt 

bispen å ha de rette forbindelser: å ha bispen til morbror 

biss krangler, småkrangel, kjækkel 

bissmi krangel, uenigheit, småkrangling/kjækkling. av å bitas = å Uinnele te bitasing hen ja, dem bess så busta flaug ruindt dæm. Huff! ka hs adj 

krangel, vårrå uenig. 

ongan biss å ræmje.../og fer ein bissmi det vart! 

bister 1. (norr bistr, fra lty) mutt, morsk, fryktinngytende hain såg ganske så bister ut, ja rætt og slætt sur og ser, morsk, mutt og 

frøktinnjgjytanes… 

hs adj 

bister 2. om vær: bitende kulde, kald vind, bitende vind vi har ei bister kjøllD i dag; vi har eit bistert ver i dag. naf adj 

bit bite, biter, bet, har bitt bit, bit, beit, hi bitti v 

bit sæ i leppa for å styre sorg, harme, trang til å si noe æ bruke å bit mæ i leppa når å får løst te å se nå' æ veit æ itj bør sei hs v 

bitas (bitast) slåss, kjekle, krangle: slut å bitas, onga! når krybba e tom, biss hæstan. (sjå 'bissm'i) v 

bit-sæ-ut me komme på kant med. må du verskele bit dæ ut med aill du snakke med? 

bjellklåvvå klave av vidje, for å henge bjella i. det e itj bjellsauen som har spurt om å få bjellklåvvå. vku m s 

bjokt bøye v 

bjængel krangel; bængel hs m s 

bjængel krangle småkrangle, kjekle hs v 

bjængelkaill kranglete mann; krangelfaint sor m s 

bjænglin kranglete adj 

bjænglinlåt kranglete 

bjønn redskap for å stramme kjettingen rundt tømmeret. Sjå 'sættbjønn' vku m s 

bjønnfaLa bjørnespor, spor etter bjørn, sjå 'faLa' æ e gla så læng det itj æ nån bjønnfala utom husnåva. dyr n s 

bjønnfeill bjørnefelle, bjønnfeilla e som ei stor saks som bjønn sætt sæ fast i, fjf f s 

bjønntrå bjønnntråd; veldig sterk sytråd, kunne brukes til å sy alt 

mulig; knapper, k|lær, seil, sko. Noen hevder også å ha 

brukt den som fiskesnøre 

bjønntrå'n va så stærsk t du greidd næste itj å slit tå'n med heinner'n. Det 

sto "BEAR" på einden tå sneilla. Dein faintes i fleir tjukkelsa. 0 va kansje dein 

stærskasten? 

ay m s 

bjønnvindj tørr, mild austavind seint om hausten (sjå 'bjønnvinnj') brukes om tør og varm vindj om høsten, det vart sagt at bjønn' mått ha 

bjønnvinnj fer å tørsk pælsen ferri'n la sæ i hiet. 

naf m s 

bjønnvinnj tørr, mild austavind seint om høsten ('bjønnvinnj') det vart sagt at bjønn' mått tørsk måssån som'n skoill liggi på heile vintern. 

Sjå 'måssåbjønn' 

naf m s 

bjønnvåk bjørnevåk, mai ifølge folketroen skulle bjørnen komme ut av hiet i mai dyr m s 

bjørsk bjørk, tre av slekten Betula i bjørkefamilien vi har ei fin bjørsk i hagan, gammal, stor og værdi! tpl f s 

bjørskved ved av bjørketre det lokte så godt tå å fyr med bjørskved. tpl m s 

blae (bladet) bladet, avisa æ såg det sto i blae. mda n s 

blaff kort, svakt vindpust, ikke noe å ta hensyn til det går over, ska du sjå! Det va nok bærre eit kortvarig blaff. m s 

blaffer blaffre, flagre; (flagget) flaggdet blaffre i vinjda v 


Lakk pengelens, tom for penger, uten midler… E'n blakk, får'n høgg sæ ei julteill! Sjå 'fåe te å gå ruindt' hs adj 

blakkn miste farven, falme, miste glansen plaststolan hi blakna i sola. Det som før va grønt e nu lysegrønt naf v 

blakna mistet fargen, falma, mistet glansen e nå blakna, så har det vyrti bLakk eiller tåskjinni. Sjå 'skjenni tå' 

blank fer helt uaktuelt 

blankspiker spiker som ikke er galvanisert æ ska ein pakk 2 ein hælv tomm blankspiker vku m s 

blasterfoill andpusten 

blasterfoill andpusten 

blaut bløt, våt, svak, ettergivende æ e blaut på fotan. adj 

blautfesk ettergivvende, svak, blaut person vi bade! blautfeskan kain bli på lainn! sor m s 

blauthjarta bløthjertet, følsom, lettrørt, sentimental slut å vårrå så blauthjarta! adj 

blauthjerta bløthjertet slut å vårrå så blauthjarta! adj 

bLauting bløt, pysete, 'tahljin,' ettergivende person hain e bærre ein stakkars blauting. E vart overmainna tå frykt og feighet, 

men så e æ veL ein blauting, òg da. 

sor m s 

blautkak bløtekake æ fekk blautkak på bursda'n i går. mfd f s 

blautklea våte klær det e itå så lurt å tørsk blautklean derekte på kroppen. Da bli du lett ferkjøla! kp s 

blautmyr vassfylt myr hen e det bærre blautmyr, vi må snu. naf f s 

blautråttin bløtråtten adj 

blautægg egg som ikke er skikkelig kokt mfd n s 

blavått bladvott, vott med en finger (tommeltott) sjå 'vått' uinner æksæmpel kp m s 

ble bla, (ble i avisa )bla (bla i avisa) 

bleik redd. bleik, ettergivende, se blaut 

bleikfeber være blodfattig hs m s 

bleikfis pyse, se blaut 

bleim blemme, gnagsår, blodblemme, fotblemme 

bleinn blende ævart bleinna tå motgåanes(!) trafikk! v 

bleinning blending. bleinning hi vi på billysa. bleinningsgardina va vanle uinner krigen. vi kain bli bleinna tå gull og glitter, 

bleinning hi vi på billysa.. 

m s 

bleinningsgardina blendingsgardiner bleinningsgardina va vanle uinner krigen. møi f s 

bleiv omkom, døde, (fortid) 

blekkn miste farven 

blengs/blengse blingse (med øya), se/ta feil, gjøre ein bommert æ blengsa på klokka med ein tim/hain blengse med augan hs v 

blenk blinke med lysa før ein svinge med bil/moped… Sjå 'bløkt' løset blenka, æ blenka mæ augan, og så vart det mørT, nedpå Verdals-øra! 

Men det bli tydeligvis likt mørtt om det bløkte òg 

v 

blenk ut merke tre i skogen som skal hugges lb v 

bles blåser det bles my i dag vpr 

bles i barten blåse av, ikke ta alvorlig, benekte 


lessi i bursvein grøten var tynn m s 

blest andpusten 

blett mo ålein helt alene, for seg selv, mutters aleine, mo alene... Mo ålein: frå 'bloβ mutterseelenallein' adv 

blett ålein helt alene, for seg selv, ty. 'bloβ mutterseelenallein' æ sett hen på puben blett ålein, har ingen å by opp te dains eingong! Men 

det ber å vårrå mutters alein' enn å vårrå to og alikevæl einsom! 

adv 

bli berri på bøgda få rykte på seg i bygda 

bli birri på bøgda få rykte på seg i bygda v 

bli bærre baillj får det ikke til: det blir bærre baill (tuill/tullball) 

bli ferr blid for (å bli 'fer' - 'bli vari (nå') ka e det du e så bli ferr? hs adj 

bli førster være den som leder an i leik: tikka mæ å vårrå førster (førstermainn)! (se førster) bvl 

bli vari (nå) få øye på, bli oppmerksom på noe, feste seg ved noe, sjå ...og son vart a vari at du va i rommet. Æ fækk augan på dæ, og det straks! hs v 

'å bli fer' og 'vars på' og 'vart itj vari'n' 

Og nu hi vi virri gift i 50 år. Det må'n sei e å bli vari, det! 

blidspeint (blispeint) blid, vennlig e du blispeint e du ein vældi smilanes kar eiller eiLLer dame hs adj 

blifer nå ainna gæli ikke komme borti noe gæli, rote seg bort i noe du må ittj rot dæ borti nå tuill, ohæpp dæ, eiller blifer nå ainna gæli v 

bLikj () , bLiikj gå lettkledd/tynnkledd; «du må itj gå å bliikj»: itj gå son lettkledd, ta på dæ meir klea! hs v 

blindbokk blindebukk;barneleik bvl 

blindinga små insekt 

blindskjær skjær som ligger like under overflaten 

blinkersa blinklys 

blinking tå hogst blinking av trær som skal hogges, merke trær for hogging - dæm brukt gjern ei blinkarøks/blenkarøks når dæm dreiv på med 

ay v 

med to hakk i barken 

blinking/blenking tå tre som sku høgges. 

blinning flue/fluggu, litt stor fluelignende, med blåskjær veldig plagsom for kyr/hester på beite.. ins m s 

blinnjbokk blindebukk;barneleik bvl 

blispeinnjt i godt humør sjå nedafer hs adj 

blisprængt =blispeinntj blidsprengt, i godt i humør (av norr blíðr, eg 'lys', 

'skinnende' og sprengt; at ein blir så glad at ein føle/skjer 

ut som om ein næsten sprænges. (av glede, stoiltheit...) 

Det e adsjeLe ber vårrå glad, blid, i godt i humør, imøtekommanes og 

blidsprængt (blispeinntj), einn å vårrå sliten, utmatta, sint og blod-sprængt. 

hs adj 

blister plystre, suse vi blistra ætti jeintan før i tida og! hs v 

blisterpip plystrepipe mus f s 

blistersup tynn saftsuppe mfd f s 

blobleim blodblemme æ har ei ond blobleim uinner foten hs f a 

bloblæmm blodblemme det e lett å få bloblæmma uinner foten vess du har fer små sko hs f s 

blodblæim blodblemme sjå 'daubloblæm' hs f s 

blodblæmm blodblemme hs f s 


lodkarsk trøndersk svar på Bloody Mary: hjemmebrent og 

neseblod (gjerne etter et slagsmål) 

i blodkarsken ska det vårrå heimbreint og nassiblod! Sjå 'karsk' mfd m s 

blofærsk blodfersk, helt fersk. Overført: ung og uerfaren det e farle og vårrå og og blodfærsk og 'glohærsk' på daman! hs adh 

blogg' (blågg) blogge, skrive i blogg (mod. kommunikasjonsspråk) nån viktigpera har ein egen blogg der dæm skriv uvesentligheitan sin dai m s 

blogg fesk blogge fisk (norr bloðga, av *blod); få til å blø; at du stekk når du blogge fesk skjer du over dein store blodåra fra gjeillan te hjærtet på ay v 

fesk slik at blodet rennj ut. Også bløgg€ 

nyfang fesk; stekk/skjær fesken så dein får blø ut. 

blom - blommen blomster blm m s 

bLomster blomster (mang sei ein blomster i entall!) Ein blomster, blomstern, fleir blomstra, all blomstran. Sjå 'rusin' blm m s 

blott ein saga som hører fortiden til, forgangen, historie 'kamfor' e snart blott ein saga!? Det e veL papirpængan, og!? adv 

blott ålein bare helt alene, sjå 'blått ålein' greit å vårrå blott ålein og blott vårrå sæ sjøl, av å te og! hs adj 

blottar en som ønsker å oppnå seksuell tilfredsstillelse ved å blottar'n e oft nabo'n te kikkar'n - og omveindt - og avhængig tå kvareinner! sor m s 

blotte seg/kle av seg i andres påsyn 

sjå 'å blott sæ' 

bLotto bløyte: gjænnomblaut grunn/jord det bli gjænnombløytt ætti rægnet; blaut jord, gjørme, kliss klass naf f s 

bLu tå sæ (bLufærdi tå bluferdig av seg; blufærdig, tå 'blu'; blyg; genert, 

hain e ein sånn «unnskyild-at-æ-e-te-typen», ein som e litte sjenert, blyg, hs dj 

sæ) 

beskjeden, uinnsele, åkkår, sjå 'bly'in) 

sky, tebakehoilden, blufærdi tå sæ… 

bly` ??? krybbe som husdyr får mat og vann fra. s 

bLy'in (bLyín) blyg, sjenert, bly'in, sjå 'bLu tå sæ' du må itj vårrå så blyin hs adj 

bLytern blyterne (bly-terne) Sjå 'tern', 'fjøsløkt' vku f s 

blækkboks blikkboks,hermetikkboks æ brukt ein matboks/blækkboks som æ putta elektronikken i da æ fekk laga 

mæ ein «fuzz og wawa-boks» te strømgitar'n min. 

m 

blækkpatron blekkpatron til dataskrivere/printere æ sku hatt ein blækkpatron med svart, dai m s 

blækkstijlt helt stille, helt blekkstille det e heilt blækkstijlt på vatnet i dag. adj 

blæng drikke - blanding av vatn, melk og mjøl (drikke til kalver) evt. surmelk el. myse (mussu) el. saup (ofte brukt som tørstedrikk for 

arbeidsfolk f.eks i slåttonn). Også nedsettanes om sempelt drekke: 

tyinnkaffe (svak kaffe); skvip/pessvatn/seppel/dårle HB! 

mfd m s 

blængdaill 1. eit kar, stamp, trebøtte, sjå 'daill'/'blæng' en daill ferr å ha blæng eiller saup oppi vku m s 

blængdaill 2. Skjellsord: en som skryter uten å ha grunn til det Blængdaill e eit nedsættanes oL om ein person - ein «innjholdslaus» person, 

ein som itj hi nå å fårrå me... 

sor m s 

blær () blærete person, overlegen person, kvalming… sor m s 

blæråt en med nesen i været hain e blæråt adj 

blæster blåsebelg blæster'n vart brukt ferr å hoill varmen i avveln! Sjå 'avelnj' ay m s 

bløkt blinke - med f.æks. lysa før ein svinge med bil/moped ein kain også bløkt med augan, og like før at lyset går, kain det bløkt nån 

gånga, sjå 'blenk' 

v 

bløkt når snøen er borte?? 


løtt mo alein (bløtt 

mo ålein) 

helt alene, blott alene, (uten andre til hjelp/uten noens 

hjelp), frå ty. 'bloβ Mutterseelenallein', (bloβ; blott, bar, 

naken, alene..) mutters aleine, mo alene 

bløtt mo ålein blott alene, helt alene, ty. 'bloβ mutterseelenallein'; mo 

ålein: mutters ålein, blet ålein, mo alein … 

«Hain ska gå på ski te Nordpolen (blott) bløtt mo alein, ska itj ha med sæ 

ainna ein fæm kamerameinn og eit helikopter med fersyninga…».«Men det 

e ber å vårrå mutters alein' enn å vårrå to og alikevæl einsom!» Så deffer: 

«Greit å vårrå bløtt mo alein og bløtt vårrå sæ sjøl, av å te og!» 

vess du trives godt i eget sælskap, trøng du'tj føl' dæ blått mo ålein. Det e 

my vær å vårrå ensom i andres sælskap! 

hs adv 

hs adv 

bløyt legge i vann, bløtlegge kain du lægg boks mi i bløyt? hs v 

bløyt (blø:yt) 1. kraftig regnskur det va litt tå ei bløyt vi hadd i formeddag! naf f s 

bløyt (blø:yt) 2. fyllekule vi fekk ås ei rættele bløyt i hælga! hs f s 

bløyt ut sæ bli våt (særlig i klærne) fårrå itj å bløyt ut dåkk i sjø'n, unga! hs v 

bLøytin hi ti 'åm Det «våte» har tatt ham; blitt tørst/hard på flaska det 'våte' har tatt'n; Hain hi ørti haL på flaska. hs v 

bløyttń legge i vann, bløtlegge kain du bløytt'n boksa mi? hs v 

bløytta våte flekker tpe 

blå ferr bli skuffet; det ska du bli blå ferr! da kain æ skuff dæ… 

blåau blåveis blm n s 

blåaug blått øye, blåøye kæm har gjitt dæ det blåauget?| 

blåber blåber villj dåkk ha blåber med melk og sukker? 

blåber overført; enkelt: det e bærre blåber! itj'nå problem! 

blåbjell blåklokke (blomst) 

blågaidd ein slags 'tørgaidd', av bartre (furu, gran) det finnes mang varianta tå gaiddan; blågaidd, snaragaidd, hølgaidd, 

tørgaidd og persona som e så tør at dæm kailles tørgaidda! 

tpl m s 

blåggå blafrer flaggdet/lyset står å blåggå/blafre v 

blåggå fesk blø ut fisk knækk nakken æ fesken så den får blø ut fjf v 

blågunnar fiskeslaget kolmule dyr m s 

blåhoill holde fast, blåholde, tviholde, holde hardt; du må blåhoill på det, ikke slæpp taket! v 

blåhåill holde fast, blåholde, tviholde, holde hardt; når du blåheill, da heill du hardt! v 

blåk(e)-tå sette blåfarge på maten om gryte, særle om jarngryte v 

blåkkå blokkere v 

blåknut blåknute, rangknute, hard knute det kain vårrå lik uløsele som ein 'gordisk knute' å få opp ein blåknut på 

fryssi skoreima! 

m s 

blåknuti blåknute, rangknute, hard knute knute som e vanskele å få opp m s 

blåleir rein leire blåleira e skummel… 

blålåhollj holde fast, blåholde, tviholde, holde hardt; blåhollj på det du har. Dæm stjel som ravna! 


låmagnet blåmanet( Aurelia aurita), samme som 'glasmagnet' kan 

også være livsfarlige, (Ordet manet kommer fra norrønt 

marr 'hav, sjø' og dialektformen neta for 'nesle', sjå 

'breinnmagnet' og 'glasmagnet' 

i Middelhavet bruke dæm varselflagg vesst det bli fer mang samla på eit 

sted. Svøm du der da, e det på egen risiko. Får håp sånne giftige blåmagneta 

itj kjæm te nordligar farvatn! 

dyr m s 

blåmandag om en dag en kjenner seg elendig etter festing i kristendommen e Blåmandag mandagen i uka i fasten begyinne tpe m s 

blåmelk skummet melk 

blån () bli blå, nesten besvime: hain blåna tu. v 

blånatømmer tømmer som har fått blåfarge av å ha ligget for lenge. 

blånekte blånekte, nekte sterkt, bestride hardt det blånækte æ ferr. det va ikke æ som … 

blånæggel negl som er blitt klemt/slått og fått bloduttredelse under neglen 

blånæggel svært gjerrig mann 

blånøye veldig nøye, presis med det ein gjær hain e så blånøye i ailt hain gjær. adj 

blås blåse, blåser, blåste, har blåst bles, blas, hi blessi v 

blås godt (bLås godt) blåse godt, mye vind (bles gått) vess ein sægle 'sæggelbåt' på sjø'n e det heilt greit at det bles godt! Det bles 

god seies oft i stan fer 'bles my', 'bles stærkt'… 

naf dj 

blåsar ein som blåser litt i det, ikke så nøye, hain e ein blåsar og gjær mæst som ein vijll… sor m s 

blåsprit teknisk sprit n s 

blåsså tu bælgen ha avføring: må gå på do blæs ut tå bælgen v 

blåster vindstille 

blåstøa blautt snøslaps, sjå 'slatter' snø som er full av vassdamma naf f s 

blåstøe blautt snøslaps snø som er full av vassdamma naf f s 

blåsur melk skummet melk som syrner 

blåsur mjølk skummet melk som syrner 

blåtimen i skumringen om vinterhalvåret Sjå 'skumt' og 'skomringstimen' naf mbf s 

blått te løst blott til lyst; bare, kun til lyst filmen va blott te løst. Sjå 'blott te løst' adv 

blåtur tur - som andre har bestemt hvor du skal førrri sælskapet va vi på blåtur ruindt om i bøgda… 

blåved misfarga treverk, skyldes angrep av en sopp. Blåve'n råtne fortar, men e raskar å impregner. Oppstår særlig i nyfeillt 

tømmer og nysagd trevirke tå gran og furu som blir lagra fuktig 

m s 

blåvåtta blå votter, pga fargen, strikket i motsætning te fengerhanska, som e tå skjinn kp mpl s 

bodong genser kp m s 

boffel vaffel I Lierne sei dæm 'boffel' ferr 'vaffelkak' mfd f s 

bogtre (på hestegreie) to bøyleforma trestykker som ligger inntil … ... bakre del av halsen og mot bogene vku n s 

boilla boller rusinboilla e godt, det e sjokoladeboilla og berlinerboillan òg! mfd m s 

boilli bolle, kumme ein boilli kain vårrå med rusiner eiller ein kommi ferr å bak i m s 


oilli kumme, bakebolle, fruktbolle… æ bake kak i bakeboillin/bakeboillen ay m s 

boiLt (boiLLt) bolt, stor skrue; skruv vku m s 

boilter sæ boltre seg, ståke, styre, sjå 'tommel i høyet' ongan va på hell'n og boiltra sæ i høyet hs v 

boinster madrass fylt med halm, bolster (norr bólstr), 'bolster' på 

engelsk: lang og smal pute fylt med bommul, fiber 

eg madrass, underdyne. Mang ferskjelliga uttal: boinnster, bonster, 

bolster/bålster/hælmbonster 

møi m s 

bok bok boka, bøker, bøkern f s 

bokk - bokken støtting-fremre 

bokkskjøtt redskap for å ha kornband på staur lb n s 

boklåt bulkete, foldete rugler, ujevn 

bokmålgnål mas om at en skal skrive bokmål - ikke nynorsk skriv ka du vijll, bærre du itj e med på det bokgnålet! m s 

boks boks (uttales båks) med kvadratisk tverrsnitt, treplanke, en planke, trebåks (firkaintbåks) med kvadratisk tværsnittj og dimensjon 

m s 

treboks 3"x3" eiller 4"x4" 

3x3 eiller 4x4 tomma, sjå 'stænder' 

boksferlova intimt samvær før «offentlig status» førri dæm hi søtt på sæ rengan - ailtså ferlåvvå. adj 

boksferlåvva brukt om småkjærester, om unger som er sammen før i tia va det va vanle å vårrå boksferlåvvå,uten at nån følt at det vaå gå fer 

langt eiller at nån å låvvå sæ bort fer godt. 

hs adj 

boksferlåvvå intimt samvær før «offentlig status» førri dæm hi søtt på sæ rengan - ailtså ferlåvvå. 

boksgrei bukseseler (I Trøndelag 'greie vi hæstan') boksgreian bruke æ fer å hoill boksa opp, knivreima har æ kniven i. ks f s 

boksgreia bukseseler, av 'sele på'/'greie på' (hesten) boksgreia e greit å ha! kp fpl s 

boks'n går boksen går; speinn boks (speinn donken/bursken) ska vi leik 'boks'n går'? bvl 

boksombytt bukseskift 

boksreim belterem 

bokssela bukseseler kjøp dæ bokssela, boksa di hæng og slæng! kp fbf s 

bokssæla bukseseler 

bol husvære, bolig 

bol urolig husvære 

ból Eit ból: oppholdssted n s 

bol - bolet -bola f.ex hvepsebol/kvaksbolet 

boLbakk(bolbakke) det du stør båten på; båtstøtte, ein slags bukk; oft laga tå 

naturæmne, dvs. trestamme med to røtter, ialljfallj før i 

tin. 

boleinnj bordpende, plankeende, trestykke 

bolk bulke 

bólkak bløtkake 

bólkle slå på tømmermannskledning (panel) 

variant:to innjoverskråanes, ståanes påla som e spissa i toppen, eit kraftig, 

vainnrætt bol ferbindj pålan nederst - og ein stokk øverst som e forma son 

at dein passe inte utsia tå båten. Ves båt'n itj står støt nut, så e det dårle 

ferklaring, òg! 

vku m s 


ólkledd ferdig påslått bordkledning (panel) 

bolljting kappe råtne ender av ellers friskt tømmer bolljting sa dæm når dæm kappa tå råttineinna på eillers freskt tømmer ay v 

bolost (bordost) om unger som kravler oppå bordet og blir sittende der sor m s 

bols/bolse skulke, skofte, gi skiten i, sluntre unna: æ skulka skolen og skofta jobben, men nu sluintre æ bærre ujnna. v 

bolster madrass av halm 

bolsætt bordsett personan som sett rundt eit bord (bol) 

bom (bomm) kiste/kar med lokk 

bom stiltj bom stille, helt stille, uten en lyd det finnjes kanskje itj eit trøndersk oL fer ein egenskap vi ikke har: at vi får 

det te å versk somat det stiltj som i som i graven.? 

hs adj 

bommerta bomberter, feiltrinn 

bommuillsboks bommullsbukse 

bomsideisi tykk kvinne 

bomsin oppføre seg/ ta seg frem på en klossete/klønete måte 

bomstillje bom stille, helt stille, uten en lyd Sjå 'bom stillj' hs adj 

bom-tur bomtur: ingen hjemme, sjå 'grastur' Det vart bomtur, dæm va itj heim, rekfaintan! trm m s 

bon bonde, bonden, bønder, bøndene bonin -bona - bonan 

bonens guill bondens gull; frau, gjødsle, møkka til gjødsle med! Det seies at itj pæng lukte, men det kain vårrå ein stygg dåm tå bondens 

gull; frau'n! 

lb n s 

bonk bunke, haug, stabel av papirer, bøker De papiran lægg vi nederst i bonken! m s 

bon'knøl bondetamp. Sjå 'knøl' bon'knøl'n e oft' ein dalis sor m s 

bonkåt bulkete (bil, panser…) bonkåt feskboillbåks-bonkåt feskboillbåks-bonkåt feskboillbåks… sei det ti 

gong utn å snoppel, og du e edru nok te å kjør utn å bonk bil'n.... 

adj 

bonningstekk strikkepinne, sjå binnstekk, og 'bønningstekk' I Beitstad sa dæm ei 'bonningstekk' vku f s 

bonningstekka strikkepinner Det bli itj nå bonning uten bonningstekka:-) ikke noe strikketøy uten 

strikkepinne 

vku fpl s 

bonster madrass fylt med halm bolster fra engelsk: lang pute (sofa) eller sengepute møi m s 

bon'tamp bondetamp, rå og fæl kar (lty) bon'tampan drekk oft' som nån svampa, sei det fiine byfølket! sor m s 

bonægg rundballer med halm, sjå 'traktorægg' i ferhoild te hæsjing e bonæggan radi og effektiv. lb n s 

bonåt bondsk det itj greit å vårrå så bonåt og bo i tettast by'n! adj 

boomm stor trekopp til salting av kjøtt og flesk 

bordkleing bordkleing 

borg kjøpe på kreditt, kjøpe på borg, kjøpe på krita. æ kjøpe ingenting på borg. Eillers va det vanle å kjøp på bok/skriv på bok før hs v 

borg trygd, garanti, gå i borg for; gå god for, svare for idet tiagarantere 

æ, det kain æ borg fer, sainn mine oL! hs m s 


org (bårg) slott; befesta festningsverk med tårn og mur omkring, æ har nættopp virri på borgen i Edunburgh i Skottland. Verdt eit besøk eiller abb m s 

ligger ofte på store høyder 

heilst mang fleir! 

borg fer borge for; gå god fer, står til ansvar fer æ borge fer hain! Æ garantere at hain betale tebake! hs v 

borje, broise henge etter bilene om vinteren 

bort i veggjin meningsløst adj 

bortafer bortenfor prep 

bortaferr bortenfor Norden e bortaferr følkskjikken, der det itj kain bo følk, sa dæm vesst i 

antikkens Hellas. Dæm om det! 

prep 

bortant fra adv 

bortdåmna dovna bort, uten følelser æ føle det som om arman og beina har dovna bort v 

bortetme borte ved 

borthæfta forstyrre, forstyrret i arbeidet… æ vart borthæfta på arbeid i dag, men nu må æ itj ferstyrr dæ meir, fer da e 

det æ som hæfte bort dæ! 

hs adj 

borti staur og veggji helt tullete, sykt! Helt vilt! Meningsløst det e borti staur og veggji tuillåt! Heilt borti granskogen hs adj 

borti staur og væggin helt tullete, sykt! Helt vilt! Meningsløst det e borti staur og væggin, heilt sykt! Heilt bort i granskogen, meningslaust! hs adj 

bortme ved siden av. 

bortætti bortover, hænimot prep 

bortåt borttil kjæm du bortåt sænga mi og spæll ein ... 

borvinnj manuell borvinde, drill, handbor - i dag brukes oppladbar ei borvinnj e tohands , men ein 'navar' e eihands (som ein litt stor 

vku f s 

elektronisk drillj 

korskopptrækkar) 

boss (bøss) bøss, smått avfall, søppel det e bærre bosset/bøsset igjen i tobaksspakken. n s 

bosso - bossoa halm-madsrass. Sjå 'hælmbosso' primitivt, men god og lun sengesplass tå hælm, sjå -kryp ni bosson' møi m s 

bot lapp, bot til klær, også mulkt (gitt av politi…) æ har ei bot på buksa. e fekk bot ferrdi æ kjørdd ferr fort. m s 

botjefesk Boknafisk (nordsamisk: boahkkeguolli). Mest torsk: delvis Boknafisk botjefesk/boknafesk e ein variant tå tørrfesk og e rækna som ein mfd m s 

tørket av sol og vind på hjell 

delikatesse 

botnspækt bunnfrosset æ følt mæ heilt botnspækt ætti tur'n ut i mårres. adj 

bottn som gir feste for anker. det va så gruinnt at ankeret bottna lett v 

bottn å botne, gå til bunns, finne sannhetsgehalten i noe hain e god på bottn, sjøl om hain gjær my rart v 

brainnsteftar brannstifter, ildspåsetter m s 

brainnåm fortvilt økonomisk situasjon 

bras brase, steike, (lydhermende ord) æ brase og steike så smøret fræse og knittre i painna ay v 

bras innj brase inn, fare inn i full fart hu brase bestaindig in uten å bank på først! v 

bras sammen falle, brase, brake (lydhermende ord) støte sammen huset brast sammen med eit brak. Dæm brasa sammen og sloss v 

brasan utfordring, problem i hop så klare vi brasan/problem v 

brasanes brasende hain kom brasanes, i ein vess fart in uten å bank på døra først! vp 

brase med brake sammen, ståke, styre med v 


assar brassespark. fotbailluttrøkk: hain fekk te ein rættele brassar, og rett i målet med… fb m s 

brasse brassespark. fotbailluttrøkk: hain fekk te ein brasse, og rett i gåll'n med… fb m s 

bratt-røsta høg vinkel på taket. taket e ganske brattrøsta adj 

brauddj kornspire; når korne spirer (om våren) koinnet brauddje bra om våren. Også 'braudde' og 'brøydde' lb m s 

brautil se brøttill sor m s 

brautin med spisse albuer, ein som brauter seg fram 

bravoli ganske mye 

bre -bredd spre - spredd/smørre/smelte 

bre smør smelte, bråne smør vi brukt å sei å bre smør, når det smeilta. Snøn brer (bråne) når dein 

smeilte, men bli te isbre vess dein ikke smeilte. 

v 

bre snø lage vann av snø, tine, smelte snø v 

bregd, bregder unote/ uvaner - flere unoter/uvaner 

brei frau bre, spre frau, dekke over, gjødsle ut i eit tynt lag dæm breidd frauet med haiinmakt før i tida. Nu sprer dæm det med 

maskina, fraukastera eiller ka det kailles 

lb v 

brei over (norr breiða) bre over, dekke over kain du'tj brei over dyna fer mæ. Høna breidd vengan over kjyllingan v 

brei sæ breie seg, oppta mye plass, gjøre seg viktig du sett nu hen og breie dæ, din viktigper! hs v 

brei utover legge utover vi brukt å brei utover høyet ay v 

breiartaus kvinne som raker under slått og innkjøring av høy. Sjå breiartausa gjikk ætt slåar'n og breidd utover skårinj så gresse' skoill tørk lb f s 

'rakstetaus' 

fortar,og nårr det ha bynt å tørk så mått dæm kå. 

breidd`n/brejdd`n bredde 

breiddamed ved siden av, langs; breiddjme; ved sia tå, attetme, også æ gjekk breiddamed feskvatnet og feska. Men 'fesklausa' va nu som 

prep 

breiddme, attme, utetme, langsme 

fesklausan flæst, fesklaus… 

breiddjfuill fylt til randen, breddfull du trøng itj å fyill glasan så breiddjfuill. Dæm ska bårrås te bola, òg! adj 

breiddjfuill tå fylt til randen, breddfull av dess meir vi drekk og kose ås, dess meir breiddjfuill bli hain tå godhistoria. 

Æ flire mæ hælvt ihjæl! 

hs adj 

breiflir bredt glis, høy latter hs m s 

breij legge over (sengeteppet…) kain du breij sængtæppet over mæ? v 

breij spre 

breijdda me ved siden av 

breijdda me ved siden av 

breijnnhotto brennesle; breinnjhuttu, breinnhotto, breinhætt fleir skrivemåta og uttalemåta på såmmå oLet! Tøfft det! blm m s 

breinn brenne, svi, etse det breinn i hæsjen v 

breinn fer brenne for, ivre sterkt for, være sterkt opptatt av e breinn stærkt fer saken, sa saksformainn' sam v 

breinn sæ brenne seg, svi seg; både fysisk og psykisk æ breinnt mæ på plata og det svei, ja. Æ breintt mæ på aksjekjøpa.. hs v 

breinnheit glodvarm, brennhet, heit uvanlig varm kaffen e breinnheit, kokvarm einnu adj 


einnhotto brennesle (Urtica dioica), ugress en kan lage suppe av: 

dersom du heill fast nepå stelken og trække oppover, ska 

du itj breinn dæ hell. 

Breinnhotto e nå taggåt styggheit (ugras) såm væks litte åver aillt, og såm 

kLeie å svir litte rættele ommen kjæm bortie. Men faktisk itj så værst å lag 

sup tå det. Smake ganske godt! Sjå 'breinnhuttusup' 

blm m s 

breinnhottostuing brenneslestuing breinnhotton e jernhoildig og fin te å lag breinnhottostuing tå mfd m s 

breinnhottosup brenneslesuppe Vi fikk breinnhuttusup' under krigen! Men det e ganske så godt òg! mfd f s 

breinnhuttu brennesle; breinnjhuttu, breinnhotto, breinhætt fleir skrivemåta og uttalemåta på såmmå oLet! Tøfft det! blm m s 

breinnjkált svært kaldt 

breinnjkluss brennmanet av brenne manet (slekten Cyanea) som I Måssvitjen sa dæm vesst 'breinnjkljuss''. Magnet va nå på motoran. Sjå dyr m s 

framkaller svie i huden ved berøring 

'blåmagnet' og 'glasmagnet' og 'klys' 

breinnmagnet brennmanet av brenne manet (slekten Cyanea) som 

framkaller svie i huden ved berøring 

mang tå ås trønderan sei ein 'magnet' istan fer 'manet' - og æ antek at 

'breinnmagnetan' svir meir ein glasmagnetan. I Måssvitjen sa dæm vests 

'breinnjkljuss'' Sjå 'glasmagnet' 

dyr m s 

breiskoffel snøskuffe vku f s 

breisådd korn korn som blir sådd med hånd i en viss bedde lb n s 

brél stekeos 

breng te tausheit bringe te taushet kain du breng ein trønder te taushet? Vess du brenge ein trønder te 

tuasheit, da bli det blækkstiltj i lokalet! 

hs v 

brenganes bringende; hain kom med nån bøker brenganes uinnder arma 

bress/bræss trevler. hvite, svampaktige trevler i kjøttet på dyr - rækna som uetanes 

bri tå løset slå av av lyset, slukke lyset bri tå løset, det e tid fer å lægg sæ! v 

brijllap person som har briller: brillape sor f 

bringber bringebær æ et bringbera rætt frå treet. bæsst da! bfg n s 

brinnj brenne (sjå 'breinn fer') det brinnj godt på bålet v 

brok bukse kp f s 

brok-kjil 1. ein kjile bak (tøystykke) bak i buksa (enden) når dein e 

fer lita. Sjå nedenfor 

vess buksa bli fer lita, da må 'n sætt in eit ekstra tystykj - ein brok-kjil. kp m s 

brok-kjil 2. gylf, krambu, buksesmekk Sjøl om brok'kjil'n egentle e eit tøystyttj i baken på buksa og sjølve gylfen, e 

det nok også vanle å kaill det som dein dække te, det bakom; 

bokssmekken, krambua, pinnjhølet, eiller stailldøra... fer brok-kjil! 

kp m s 

brorin bror hain e brorin min, stor'broroin min, sjø! m s 

brorparten størstedelen, mæsteparten 

brosso, storbrosso fest, storfest 

brotthogg 1. gammal, skjemt øks til å hogge torv og røter med 

brotthogg 2. (om folk) den som må ta på seg grovarbeidet, det ubehagelege o l 


u, brua, brui, bruin bru 

brudulje brysomt 

brufal brudeferd 

brugd så mange kornstrå som en kunne gripe over med to fingre. 

bruk apostlans hæsta bruke apostlenes hester; gå, bruke beina Det kjæm itj nån drosje, vi får nok bruk apostlans hæsta! v 

bruk dor på bruke dor på, dore ned en spiker, dore opp et hull kain du dor ned hen spiker'n hen! Dor opp eit høl te! Sjå 'dor' ay v 

brukan (brukant) noe som kan brukes, brukbar, anvendbar (anvendbart) vess sykkel'n fortsatt e anveindbar, da e dein brukan/kain brukes te å sykkel 

på 

adj 

bruke sølvkroken kjøpe fisk istf. å fiske sjøl 

brukele i samsvar med vanlig praksis, vanlig praksis, skikk og bruk det e brukele å ta tå sæ skoa på trappa, sa mormora mi! Det e brukele å ha 

me sæ ein gave når du e i sælskap te nån som fyille året. 

adj 

brukt forstavelse (typisk trøndersk å sette adj. 'brukt' foran eit 

substantiv for å slå sammen til ett ord!) 

bruktbil, bruktbok, bruktbøker, brukthøn, bruktkaill, bruktkjærring, 

bruktklea, bruktmøbla, bruktsykkel… og ein kain lægg te 'ut': utbruktkaill, 

utbruktkjærring, -utbruktklea.. 

brun gjeitost hvit gjeietost som blir brun… når gjeitmelka sprakk, så vart dein kvite ostemassen tatt opp og pakka i 

forma. Da vart det te kvit gjeitost. Mussunn vart så kokt videre og redusert 

slik at det vart brun gjeitost te slut. 

mfd m s 

brunngrop brunstgrop f s 

brunsokker brunsukker; godteri det e læng sia vi fekk kjøft brunsokker i snor mfd n s 

brunstig brunstig, i brunst, parelysten, løpetid, perioden da 

hunndyr viser paringtrang 

kua e i øksen/yksen, sau'n e i bressen/bresten/blessen, porska e bøL, kattan 

e fyL, hoinnan e løpsk, mærra e hæstgælinn og kvinnjfølk e brunstig heile 

året. Itj så 'hæstgæli', det heiller. 

spr 

hs adj 

brunstmangel Anøstrus (eller diøstrus ), sexuel inaktivitet hos dyr brunstmangel e perioden da dyra e seksuelt inaktiv hs m s 

bruradans dans med brura 

brursprættar forlover (brudenuggen: Asbjørnsen og Moe) En attrativ jobb!, men det e kanskje naturle at det e brudgommen som e 

brursprættarn? Sjå 'brursprættar' uinner æksæmpel 

sor m s 

brursveng en ekstrarunde etter sideveger under brudeferd 

brursving en ekstrarunde etter sideveger under brudeferd 

brus sæ opp fare opp. Sjå 'brushane' (oppfarende person) Ka e det du bruse dæ opp ferr?/hisse dæ opp ferr? hs v 

brus sæ te vise seg fram (på sitt beste), pynte seg. Sjå 'brushan' Vis sæ fram/pyint sæ/vis sæ på sett bæste; om ein som prøve å gjørrå sæ 

litte stør og likar einn hain egentle e 

hs v 

brusanes hår stort hår, om fugler fjær som brer seg i stor fylde Eli Hagen har vel brusanes hår? adj 

brushan (e/i) brushane, vadefugl i snipefamilien hainnen har en stor fjærkrage som dein om vår'n reise uinder kamp orn m s 


ushane oppfarende person. Sjå 'brus sæ opp' Ka e det dåkk hisse dåkk opp ferr, brushana! sor m s 

bruttu (bruttul) sterk, kraftig kar, kanskje litt brutal iframfærden også kailt 'bruttul' og bruttul', broren te brøtill'n. Ein svær brande. sor m s 

bry ordne, stelle 

brygg øl brygge øl; ølbrygging, sjå 'mailtøl' og 'Stjørdalsøl' På Mære brygga dæm så godt eit øl, det for ned'i gjennom magan som eit 

hesteføll, opp i hauet som ein bommolsdott, å ut igjennom røva som eit 

kanonskott. 

ay v 

bryggardøgra bryggjardøgra, bryggeridagene. Sjå 'oppskåk' Perioden fra 9. til 21. desember ble kalt bryggjardøgra eller bryggjardøgri. 

Sjå 'kakelinna' og 'juløl'. 

tpe npl s 

bryte gammelost stupe kråke baklengs 

brægd, brægdi unote, flere unoter 

brækje sau som breker v 

brækk-ekkel kjempe-ekkel 

brækkjarn kubein, brekkjern møte du ein kar med finnjlaindshætt og brækkjaarn, så e det vanskele å sei 

ka som e rætt. 

vku n s 

brækkækkel kvalm, til å spy av, avskyelig, ubehagelig, åtleiåt hain e bestaindig så brækkækkel. Æ må spy! hs adj 

brækk-ækkel kvalm, til å spy av, avskyelig, ubehagelig, åtleiåt hain e bestaindig så brækk-ækkel. Æ må spy! adj 

bræm rester av steikefett som ligger igjen i steikepanna. sjå 'å brei' 

bræmber bringebær, 'hallon' på svensk det e godt med vaffelkak med bræmber på! bfg n s 

brætt fold, brett, kakebrett… 

brætt sæ fram vise seg fram 

brætt sæ ut brette seg ut, si det en har på hjertet (ofte i fortrolighet) 

brø småkaker 

brøbakst brødbakst råmelk e suverent te brøbakst, sei dæm. Sjå 'kjelost' mfd n s 

brød småkaker 

brødbom (brøbom) brødboks, sjå bom', flæskbom, 'julbom', saltjbom' vi hadd brødet (kaka) i en brødbom vku m s 

brøddi - brøddja matfatet til grisen, krybba sjå 'hotto' ay m s 

brødlauskommisjon noe en har lite igjen for 

brødspenning en stabel med flatbrød 

brøidd når kornet kommer med de første spirene 

brølap' brølape, en som slår seg brystet og er sjølskrytete dæm skape'itj nån allmene jubelbrøl, akkurat, dæm som sler sæ på brøstet, 

lage my bråk, e stor i kjæften eiller skryte my tå sæ sjøl… 

sor m s 

brølløp bryllup sam n s 

brølløpsgava bryllupsgaver sam n s 

brørom brødrene (dativ) i førrmeddag va ein tå brørom min og æ va ut på tur og sykkla.. fam mpl s 

brøstban spebarn som syger melk. hain e bærre brøstbanet einnu hs n s 


østbrainn brystbrann, sure oppstøt, halsbrann råd mot 'brøstbrainn': akkevitt med my karve, balanzid, melk, Novaluzid, 

sjokolade. Sjå neaferr 

hs n s 

brøstbrånnå brystbrann, sure oppstøt, halsbrann det bæste rådet mot brøstbrånnå e kanskje å ikke eta eiller drekk det du 

veit at du får brøstbrånnå/brøstbrainn tå! 

hs n s 

brøstbråorni brystbrann, sure oppstøt, halsbrann I Namdalen sei dæm 'brøstbråorni' hs m s 

brøstkass(e/i brystkasse hain har my hår på brøstkassin, men lite på hauet! ana m s 

brøttabjønn stor brautanes, ovlin, halheindt mainnsperson bråttåbjønn' e sekkertbroren te 'brøttil'n og bruttu'n sor m s 

brøttil kraftig, sterk kar, uhag person hain va ein brøttil te kar. Sjå 'brøttil' sor m s 

brøydda isbrodder for å ha på skoene kp mpl s 

brøyddj kornspire; når korne spirer (om våren) sjå 'brauddj' lb m s 

brøyt skyve unna , brøyte brøyt sæ fram. æ brøyte snø v 

brøytbarm brøytekant m s 

brøytstekk brøytestikke m s 

brå snar, rask 

bråddj spire kp m s 

bråddå må absolutt gjøre det. 

bråddåa isbrodder for å ha på skoene kp mpl s 

brådått plutselig; (kom brådått på mæ) det kom brådått på mæ, dått med mæ. Sjå 'dått' adj 

bråkvasst med eing gång 

brån tine, smelte Snøn som faillt i går hi bråna, heildigvis! Sjå 'å brån' v 

brånnå - brånnån halsbrann 

bråsjuttu diaré, magesyke magasjau, sjå 'sjuttu' det e itj nå spessielt arti å vårrå på fæst hos fræmmedfølk vess du får 

bråsjuttu 

hs m s 

bråsså rødvarmet jern bankes sammen, smedarbeid 

brått plustselig; han kom plutselig/overraskende på meg: hainn kom brått på mæ. adj 

bråttom travelt det va da svært så bråttomt du hadd det! adh 

bråttå -bråttåvis stor mengde; det va ei heil bråttå med pæng adj 

bråttåbjønn manuell stubbryter i forbindelse med nybrottsarbeid m s 

bråttåbjønn stor brautanes, ovlin, hardheindt mainnsperson, se brøttil sor m s 

bråveinding bråvending, snarvending (fra et knipetak...), plutselig rykk æ tok ei bråveinding og fijnta'n heilt ut, sa fotbaillspællar'n ætti hain hadd 

skåra seiersmåLet. 

f s 

bu bod, rom f s 

bu u litte vente litt v 

bualapp handleliste m s 

bugran kvistrik gran som folk og krøtter kan søke ly under f s 


uhøvel buehøvel buehøvelen brukes te krumme eiller bua flata vku m s 

builting bulting. Å bulte = kappe bort det som ikke er brukbar til builting, sa tømmerhøggeran. Hen må vi må kapp-bort det som ikke kai ay v 

skurlast 

sælles som skurlast! = bord, panel, plank. Sjå 'lomp tå ein stokk' 

buinnpropp nøggel, bunnpropp på båter. Sjå 'båtnøggel' (Ikke toppa/proppen i buinnen tå båten, der vainnet slæppes ut. Båtnøggel'n e trm m s 

morsomt dersom bunnproppen mangler i livbåten!) ein trespuns te drenshølet i buinn' tå båten. 

buintstong repstang trm f s 

buitt i buitt (fra norr butt; butr), ligge med endene inntil hver-andre; når du ska sag, fæ æks planka som ska vårrå lik lang lønne det sæ æ lægg hs adj 

jevnt 

dæm buitt i buitt. 

buitteinnde butt, avrunda ende av en stokk ein stokk kain ha ein spiss og ein buitt einde; ein spisseinnde og ein 

butteinde 

m s 

buittil fra butt; trekar til oppbevaring av mat, særlig smør, også smørkopp e kanskje eit bra ol på trøndersk fer buittil, sjå 'daill'. Også brukt vku m s 

brukt om ei flaske 

om ei 'flask', sjå meir uinner æksæmpel. 

buk mage, vom hs m s 

bukola rem som går under buken på hest lb m s 

bulkjt avkapp av tømmer bulkjt e det som e råttint og det som itj kan brukas ay n s 

bult avkapp fra gran- eller furustokker pga råte eller krok lb m s 

bunnstång stang som holder høyet fast på vogna. lb m s 

bur kortform av stabbur/stabburet vi har hængt det på bure. lb n s 

bura in fengsla, buret inn, satt i fengsel politi kom å bura' in - medt på natta! hs v 

burani 1. «distriktsbefrukter», graokse av en kar, ein 'ruind- ein burani e ingen person frå Buran, men ein grakaill som for som ein burani sor m s 

breinner', sjå 'fårrå å sløng med slarri'n' 

(avslokse, distriksbefruktar) i bøgda". Itj så positivt kanskje! 

burani 2. okse, avlsokse, graokse det va muligens oksen som var på setra om sommår'n som vart kaillt det... 

hadd eget harem ailtså! 

dyr m s 

bure brøle du bure som ei brølap' v 

bursbru trappa opp te buret; staburstrappa bursbrua e trappa opp te stabburet, men låvbrua e ei årntle bru. abb f s 

bursloft stabbursloft/stabbursloftet det hæng på burslofte, sjå 'loft' abb n s 

burstråpp stabburstrapp abb f s 

bursvala Sval = kjølig . Jamfør Svalbard. Svalgang på stabbur Både på bolighus og stabbur va/e det det einno svalganga/bursvala abb m s 

buruggel ei/ein som ture fram uten hensyn, vulgær person ro dæ ned, di buruggel! sor f s 

bur'uggel spareklubb fra Buran i Levanger burugglan i dein klubben hi haft eit reir oppi Buran i Levanger f s 

bus fram buse fram, storme, ruse fram (uten å tenke seg om) du må itj bus fram på deinn måten, heile tida! v 

bus ut med buse ut med, røpe, ofte umotivert og ubetenksomt slut å bus ut med ailt du veit, slaidderhank! v 

bus`tin (bust:i) bustete, ukammet, ugredd, flurete hår, uflidd hu e bestaindig bus'tin på håret. adj 


usemainn busemann, (fra lty, Butz 'nisse, spøkelse, forkledd i følktrua va busemainn' ein underjordisk vette som en skræmt ongan med rfm m s 

person', eg, 'liten' 

barn med 

busji bustete, ukammet, ugredd, flurete hår, uflidd busji brukes delvis som bustin(busti:n) og buståt på håret hs adj 

busji (buschi) sint, kvass, morsk, truende, morsk hain såg busjin ut - morsk og ferfærdele messfernøgd med situasjon' hs adj 

busji (buschi) tungt, vanskelig, dårlig, ille hvess sjølve livet bli busji, bli mangt husji tongt og tussi. hs adj 

busji vér dårlig vær, styggver, mytti vér uvér det e busji vér i dag, kaldt og ufysele, rætt og slætt husji dårle. naf n s 

busjin bustete, ukammet, ugredd, flurete hår, uflidd Hain e busjin, morsk, buståt, ugreidd, fluråt på håret, uflijdd, sijnt, kvass, 

morsk, truanes... Akkurat som æ e før æ får steilt mæ... 

hs adj 

busjloftet stabbursloftet pass dæ ferr råttinståggån opp te busjloftet? lb nbf s 

buskji stygt; buskji vær Det e støgt vèr ut i dag naf adj 

buskneger «trafikkpoliti med radar» sor m s 

buskspælling samspilling, jam utenfor scene buskspælling e vanle blaint folkemusikera, mus v 

buskåt særl om hårvekst, ha buskete øyebryn/småskog, uflidd æ har buskåt øyenbryn og ræven har buskåt hale. adj 

bussa forlikt, gode venner; vi e gode bussa! mpl s 

bussemainn busemann, sjå 'kusi' eller kusen, 'ondmainn' mainnen med hoven vart kanskje kailt bussemainn' rfm m s 

busseronk busserull, arbeidsjakke i kraftig bomul, oftest blå og kvit, på Inderøya sa dæm sa 'busseronk' og 'pusseronk' fer busserull. Kortformen kp m s 

men fantes i flere ande farger; Nån skriv nok 'busserunk' tå oLet bli kanskje einda vær: 'ronk'. «Du skuilla hatt dæ ein ronk du», sa 

fer å henled te ainna ting einn klea. Sjå meir uinner bæstmora te barnebarnet sett. «Kaillan tok med sæ runken og gjekk ut på 

æksæmpel 

åker'n» 

bust stivt hår ana m s 

bustein forsteina foster m s 

bustinn bustete, ukammet på håret, ugredd, flurete hår. hu e bestaindig bustin på håret. adj 

bustløysar dram skjenkt når dei skålda gris mfd m s 

bustløysar reiskap til å skrapa grisebust med vku m s 

buståt bustete, uflidd adj 

buståt bustete, ukammet på håret, ugredd, uflidd hain e bestaindig buståt på hau'n adj 

buståt skremmende, som reiser bust adj 

buståtpijnn (e/i) bustete, uflidd manssperson kain det vårrå mule at buståtpijnnan kjæm i frå bushen? sor m s 

butiming avlsokse dyr m s 

by`nt begynte, starta vp 

bygg innbygger; ørabygg, vukubygg, levangsbygg) person fra øra, vuku, levanger … m s 

byjnn på nya starte på nytt, starte på friskt mot du kain jo prøv å byjnn på nya. v 

byklåt klønete 

bynne å bli døsin begynne bli trett nu byinne æ å bli døsin. Det e veL bæst å finnj loppekassa!? hs adj 

bynne å sjer ti sola begynner å se solen vpp 


ynnj på nya begynne på nytt v 

bynt /byint / byntj begynt, starta på/med noe godt byint, det, sa lærar'n! vp 

bypist om dem som bor i Midtbyen (Trondheim) sor m s 

byttas me' bytte på v 

bytting bytte om, også ein person som blei forbytta som liten. e va fin som liten, men så kom det nån fainta og ferrbyjtta mæ! sor m s 

byttjlån (byTTlån) byttelåne (jeg låner noe av deg, du låner noe av meg, da vi lån-byTTa syklan da vi va onga - og bøker, Donald og aill slags 

hs v 

byTT-låne vi ting) 

tægneseriblad… Ein kanskje veL sei byittelånt også. 

byåsbona om dem som bor ved Byåsen (Trondheim) det e itj bestaindig greit å vårrå bon i by'n, heiller itj byåsbon. mpl s 

bægge fotan på jorda: ordtak om å være realistisk,fornuftig, forstandig,… , men Deinn som hi bægge fotan på jorda, står stillj! Dein som itj tørs å gjørrå vor 

også om det å ikke få utrette noe som helst: 

nå/slæpp sæ utferr/prøv nå nyttj, trør heiller itj feil! 

bæggel krangel/krangle ka e det dåkker bæggle med!? v 

bækk bekk bækken, bækka, bækkan naf m s 

bækka svart heilt mørkt adj 

bækkakusi se kusi: for å skremme ungene unna bekken: pass dæ ferr bækkakusin! Sjå 'kjeillarkusi' rfm m s 

bækkatråd tråd innsatt med bek (rest av tjære/jordolje ) m s 

bækkerta beksømsko sko syddj sammen med tråd og innjsatt med bek. Sjå 'bæksømsko' kp mpl s 

bækkhuset vannhuset, der klevask og div.anna ting … … som en var avhengig av vatten ble gjort nbf s 

bækk-kus'n se kusi: for å skremme ungene unna bekken: pass dæ, bækk-kus'n kjæm og tek dæ! rfm mbf s 

bækkmølt bekmørkt, av bækk - svartbrun rest av tjære det e heilt bækkmølt ut, itj ei stjærn på himmeln .. naf adj 

bækkmørt bekmørkt, av bækk - svartbrun rest av tjære det e heilt bækkmørt ut, itj ei stjærn på himmeln .. naf adj 

bækksaumsko skisko, sko, storsko sydd sammen med bektråd kp m s 

bækksaumstævvel støvel sydd med bektråd kp m s 

bækksLar se 'kusi': for å skremme ungene unna bekken: bækkslar'n kjæm og tar de hvess du fer nedi bækken! rfm m s 

bæksømsko skisko, sko, storsko, sydd sammen med bektråd ingen vilj ha gammelskian ferdi dagens beksømsko e så moderne at det kp m s 

bælg mage, vom bærre dæ, hain e nymotens har fått stor skibinnjinga bælg i detsom siste! passe… 

ana m s 

bælgdrekk(e) drikke som fyller opp magen; slik at du får stor belg øl, cola etc. e bælgdrekk, og fyille opp bælgen fort og gæli. mfd n s 

bælj skrike, rope, råle, låte, sjå 'ræmjing' ka e det du står å bæjle ferr? Sjå 'jælme' hs v 

bælje rope, skrike, brøle i sinne eller redsel ka e det du står hen å bælje ferr!? Krøttera står å bælje i fjøsi! hs v 

bælje i sæ drikke fort og ufint, sjå 'bælme' æ bælja i mæ ein ti tolv pils, og så tok æ to sistan på styrten! Trur æ. hs v 

bæLjen magen, vomma bæljen te Kaptein Vom e rimele stor ana mpl s 

bæljhoinn person som skriker og brøler mye/høyt ka står du hen å skrik og brøle fer, bæljhoinn! sor m s 

bæljing skriking; bæljing, råling slut med den bæljinga! Det e e ingen som høre på dæ, uansjett! hs v 

bælme drikke, tylle i seg med grådig appetitt hain bælma i sæ glaset på styrten. sjå 'bæmmel' hs v 


æmmel drikke, støype i seg, tylle i seg, sluke i seg, på ein ufin 

måte, sjå 'seppel' (v) 

hain sett heile da'n og bæmle i sæ pils. Itj bruke'n glas ein gång! hs v 

bæmmel noe søl, noe udrekkelig, skvip drekk du tå det bæmmelet? Det smake jo vær ein verst, fy! mfd n s 

bæmmelkaill ein som drikker fort og på ein ifin måte tek du glaset på styrten, e du ein 'bæmmelkaill' sor m s 

bæmmelkopp ein som drikker fort og på ein ifin måte tek du glaset på styrten, e du ein 'bæmmelkopp' sor m s 

bængeL krangel, uenighet, kjekkel ka e det ferr bængel? Sjå 'bjængel' hs m s 

bængeL sleivet, rå unggut; gutt, guttepjokk, guttevalp, guttunge, 

håpefull, knert, pjokk, plugg, ramp, ungdom, yngling, 

lømmel 

(fra lty, nederl stokk, kjepp). hain e bærre ein bængel einnu. sor m s 

bængeL småkrangle, trette (ikke fysisk) ka e det dåkk bængle om, onga! hs m v 

bængeLfainnt kranglefant, kranglevoren person. Sjå 'krangelfaint' hu e dein verst bængelfainnten e hi møtt! Sjå 'kverulaint' sor m s 

bængeLfaint kranglefant, kranglevoren person hain e dein verst bængelfainten e hi møtt! Sjå 'kverulaint' sor m s 

bængeLhøn kranglefant, kranglevorent kvinnfolk i «slækt» med bængelhanin, bængelkaill'n … Sjå 'kverulaint' sor m s 

bængeLkaill vanskelig, kranglete, kranglevorin mann bængelkaill, du e ailler enig i nå æ sei! Sjå 'kverulaint' sor m s 

bængeLkjærring vanskelig, kranglete kjærring du, di bængelkjærring, ka e det du sei! sor f s 

bængelkopp kranglefant, kranglevoren person bængelkoppan krangle my. Sjå 'kverulaint' sor m s 

bængelstaur kranglefant, kranglevoren person hain krangle på ailt, dein bængelstaur'n! Sjå 'kverulaint' sor m s 

bængeLtre vanskelig person dett bængeltre! sor n s 

bængLin kranglevorin, kranglete Det e mang som bli bænglin og sijnt når dæm e på fæst. hs adj 

bængLåt kranglevorin, kranglete hain e bestaindig ækkel og bænglåt! hs adj 

bænk få rett/ rette opp Hain va kanskje bænka både ein og to gonga tidligarm dein spiker'n v 

bænk sæ atåt sette seg til bord bænk dåkk atåt bordan! De et mat å få. v 

bænk sæ ned benke seg ned, sette seg, ta sete bænk dåkk ned ruindt bordet! v 

bænkaspiker spiker som er retta ut (banka flat igjen) lett å træff tommel`n når mainn bænke ut spiker med håmmår`n vku m s 

bænkslitar benkesliter; ein som er reserve og sitter mest på fotball- Det e betænkele å vårrå bænkslitar på eit fotbaillag, næ itj så my å trakt si m s 

bænkspællar /håndball-/reservebenken 

benkespiller; ein som er reserve og sitter mest på fotball- ætti! å vårrå bænkspællar på Rosenborg e itj så my å trakt ætti! Rætt og slætt si m s 

/håndbal-l/reservebenken 

bentænkele 

bærepåsså bærepose/handlepose i plast, papir, tøy… Det e så abakle å sykkel når'n hi styre fuilt tå bærepåssåa. m s 

bærfota berrføtt, uten sko og strømper (sjå 'gå over aill 

støvvelskaft' uinner æksæmpel - på skotøy) 

Dein som har på sæ hosso, hossobaindstrømpa, lugga, sokka, labba, lesta, 

suslabba, lærvlabba, lærvsållabba, Næsnalabba, strømpa, tøva- labba, går 

ihværtfaill itj heilt bærfot. 

kp adj 

bærfråst kulde uten snø på bakken naf m s 

bærføtt barfotet, uten sko og strømper Sjå 'bærfota' kp adj 

bærg () redde, unngå vi bærga ås uinna stormen. v 

bærgan gå ann 

bærghause rund fjelltopp naf m s 


ærgingsvætt egoisme, grådighet 

bærgskjeint grunnlendt, lite med jord over fjellgrunn. 

bærgskrôvvel kløft i berget 

bærhaua uten lue (når det e kaldt), huvlaus adj 

bærheindt uten noe på hendene adj 

bærheindt uten noe på hendene adj 

bærlægga uten sokka (sokker) adj 

bærlæstan uten sko adj 

bærme (fra lty besl med lat. fermentum 'gjær') groms, buinnfall i vin og ainner gjærende drekka mfd m s 

bærme berme pøbel, ramp, byens usleste befolkning, utskudd det va bærre bærmen på by'n i går kveild: vi følket! Ås sjøl! sam m s 

bær'n Elias i grava hive ut og brenne juletreet; å bårrå hain Elias i grava eiller 

å lætt `n ELias få e, e å bårrå ut jultreet fer derætti å 

breinn' oppe: 

«Da vi ELDA opp ting - da fekk han Elias det! Berre å eld oppe - lætt hain 

Elias få e!» Ein ainna ferklaring kain du lesa uinner såmmå oppslagsordet 

uinner æksæmpel 

bærre fer arti på spøk, bare for morro æ gjoL det bærre fer arti! Ja, bærre fer spøk. hs adj 

bærre gap me'n bare tull og tøys med ham, sjå 'gap' det va bærre tuill og tøys me'n. Det va bærre gap me'n! hs adj 

bærre klatter verdigløse ting, unyttige ting; før brukt fleir uttrøkket itj kjøp sånnt klatter! Unøttige ting, men unøttige ting va også å 'klatter'. hs n s 

"klatter" i døbbeL betydning. 

Bærre tonefaillet som skjærdd. 

bærre larv! bare slurv, dårlig arbeid, sjuskete arbeid, unøyaktig bærre larvarbe! Bærre slurv! Bærre sloms! Bærre fjuskarbeid! Bærre slarsk! m s 

arbeid, slumsete arbeid 

Bærre slarskarbe! Bærre slørv! Bærre slørvarbe! 

bært () bart, fri for snø og is, snøfritt nu skin sola, snø'n smeilte og snart bli det så bært at småbærtan kain ut å gå 

i småsko 

naf adj 

bært(e) jente, ei lita bærte, ungjente hu e fortsatt bærre ei lit bært, hu bærta sor f s 

bærtbært automobil, bil. De to første registrerte bærtbærtan i Dein eine va registrert i Oslo og på kongehuset og deinn ainner'n va trm m s 

Norge kolliderte ved Mjøsa! 

registrert (sekkert tå ein riking) på Lillehammer. 

bærva / bærrva bart, ikke snø, tørt uten snø, snø og isfritt det e dårle sparskfør når det e bærre bærva, men med åran e bærva likar 

einn hølka... 

naf adj 

bæsj menneskelig avføring: skit, fæces ongan bruke å bæsj i bleian. hs m s 

bæska det! banneord. 'bætterdø'/bættere. Kamuflert: Beisk død! Sjå Beska det! Trur nok at begrepet brukes fer å uttrøkk overraskels' eiller en bno 

'dæken' 'dyran det! 

slags indignasjon (harme, forargels') 

Bæskadet! banneord. Kamuflert: Beisk død! No hi bæskade nissen fløtte te Son! Sjå 'bætterdø', 'pinade' bno 

bætt bitt, stilling på tenner på mennesker og dyr når munnen 

er lukket 

hain e så uinnerbætt at'n drukne i dusjen. ana n s 

bætt () bit av brødskiven: kain æ få eit bætt tå kakskiva di? n s 

bætt (feskbætt) bitt (bitt; norr bit) sjøutr: når fisken sitter, biter når fesken e villig, da e det 'feskbætt' fjf n s 

bætt i at noe biter; fungere; skarphet; e det nå bætt i kniven/øksa/saga? ay v 

bætta bit, stykke: kan jeg få en liten bit kan æ få ein bætta? m s 


v

ættabrød flatbrød med smør og sild (flatbrød over og under) bættabrød e enormt godt. Prøv med ei skiv' rødbeter te! mfd n s 

bættagryn kjøttsuppe med gryn mfd n s 

bættasup (bættasu:p) betasuppe, kjøttsuppe (også brukt som forskjønna erte-/ grynsup med grønnsaker, kjøtt- el. pølsbita. Ein sailt sauskank gjær så mfd f s 

bannskapsord i stedet for 'bætterdø') 

òg. Kjæm veL tå at ingrediansan e kutta opp i bita - eit 'bætt' 

bætterdø forsterkningsord/ed. 'dæven'. Kamuflert: Beisk død! Når 

ein trønder meine nå': 

bættere, syl og tappjarn ferr eit vér vi fekk i går! Sjå 'pittere' bno n s 

bættere forsterkningsord/ed. 'dæven'. Kamuflert: Beisk død! Når 

ein trønder meine nå': 

bættere, syl og tappjarn ferr eit vér vi fekk i går! Sjå 'pittere' bno n s 

bøgd bygd, spredt bosetting fleir og fleir fløtta in te byan, men heildigvis e det nån som bli igjæn og tek 

vare på bøgdin og kulturlaindskapet òg! 

sam n s 

bøgd spiker bøyd/krokete spiker 

bøgg / bøggen skjellsord for politi (av bug; insekt/feil i datakode) Mang i Sør-trøndelag/Trondheim sei «Bøggen kjæm!» sor m s 

bøgg! bygg! (bydeform) v 

bøgge politi 

bøirn ut bule ut, svelle ut 

bøkkel - bøkle møyesting, å ha vanskelig for/ha problem med å få til noe Du bøkle fælt med henne, sjer æ v 

bøkkel () noe uvørent, klønat, noe vanskelig å få til, det e nå bøkkel å få te/lage bøkkel/lag ugagn n s 

bøkkelhani sterkt uhjelpsom, klønåt, uhag mannsperson bøkkelhani, bøkkelkus(i) bøkkelhøn e nære slækta sor m s 

bøkkelkusi sterkt uhjelpsom, klønåt, uhag mannsperson bøkkelhani, bøkkelkus(i) bøkkelhøn e nære slækta sor f s 

bøkkelstaur bøkkel, mainnsperson som e uhjølpin, klønåt, klumpåt, Bøkkelstauren sætt oft kjæppa i hjula fer ainna følk - og det mer eiller sor m s 

keitåt, uvøren, upraktisk, tung på labben 

minner ubevisst. 

bøkkeltre bæreredskap (trestang) for å bære 2 vassbøtter med en kjettingstump på hvær ende og en krok nederst. Sjå 'bøltre' vku n s 

bøkkeltre uvøren, keitåt, klumpåt, klønåt person Sjå 'bøkkelstaur' sor n s 

bøkkelvolin bøkkel, mainnsperson som e uhjølpin, klønåt, … … klumpåt, keitåt, uvøren, tung på labben adj 

bøkkli vanskelig: det va bøkkli! adj 

bøkklin å være uhag Sjå 'uhag mainn…' adj 

bøkklåt tungvint, vanskelig. Sjå 'krøkkåt' har du ti tommeltotta, da e du ganske bøkklåt da! adj 

bøkLåt klønete i Namsskogan e ein som e bøklåt,ein som bruke unødvendi' my kræfter ferr 

å gjerra nå. 

adj 

bøksanes byksende i røyrvik va dæm byklåt adj 

bøl () brunstig (om purke), sjå 'hu e i øksen' mens porska e i 'bøl' e kua i øks'n! dyr adj 

bøL (bør) byrde, noe som du må bære, tungt eller lett kain du'tj heint ei bøl ved? Sjå 'fang med ved' ein 'foLing' ved f s 

bøLń ut (bøLn ut) utvide seg, øke i volum; overført legge på seg dæ, du har bølna ut i det siste! Kor my veie du egentle? Vess 

hærmetikkboksen bølne, e'e bærre å hiv'n! 

hs v 


øLahank bæreredskap (trestang) for å bære 2 vassbøtter Sjå 'bølhank'/'bøkkeltre'/'børtre' 

bøLd/bøLdi byll/verkebyll; det væks itj kveisa på bøLda det væks itj kveisa på bøLda (børdda) ana f s 

bøLfauk kvinne som blir kåt, som lyster på seksuelt samkvem hu for nu ruindt i bøgda med bøLfaukan sin. Men nu e a gift og har fått sæ 

kaill og unga så det heill! 

hs f s 

bølga i håret bølger i håret; på 'fint' heiter det å lage bølger i håret for hadd du itj naturle bølga, kuinn du lag dæm med å bruk ei spesiell klæmm, hs mpl s 

vann-ondulering, sjå 'onduler' 

sjå 'heimpermaneint' 

bøLhank bæreredskap (trestang) for å bære 2 vassbøtter med ein kjættingstump på kvær einde og ein krok nederst. se bøkkeltre vku m s 

bøling 1. storfe, buskap hele bølingen står ut'nomhus nu om såmmår'n dyr m s 

bøling 2. spøk. om mennesker: hele bølingen; alle hurv, gjeng, ein heil haug. / Naboan hadd ein bøling med onga, men heile 

bøLingen skuill hafft hurv! 

m s 

bølk bulk (i panseret på bilen etc.) det e mang bølka på sykkelskjærman og på bilan m s 

bølk bulke så du har virrri ufersektig og bølka bil'n igjæn, sjer æ v 

bølkåt bulkete bilskjærrmen e bølkåt og skakk s 

bølkåt bulkete (bil, panser…) adj 

bøllefrø spøk.: rampegutt, pøbel. Sjå 'nysfrø' slut å tuill, dett bøllefrø sor n s 

bøllfrø spøk.: rampegutt, pøbel. Sjå' nysfrø' slut å tuill, dett bøllfrø sor n s 

bøLn ut (bøl'n ut) 1. ese ut, bulme ut, utvide seg, øke i volum satskainna bølne ut ætti at satsen har gått. adj 

bøLn ut (bøl'n ut) 2. ovrført: legge på seg dæ, du har bølna ut i det siste! Kor my veie du egentle? Vess 

hærmetikkboksen har bølna ut e det bærre å kast'n! 

hs v 

bøLøks øksa en bærer med seg (i skogen, Hitra) vku f s 

bønning strikketøyet, strikkinga (også binning) du har med dæ binninga overailt og sett nu og strekke (bette) vku f s 

bønningstekk strikkepinne binnjengsstekk, binnstekk, bønningstekk; strikkepinnj vku f s 

bør noe en bør, påligger som vekt, byrde det kain vårrå ei tong bør å bårrå skolesækken, men ættipå så bli børa 

ganske så lett å bårrå! 

v 

børdd byll, kvise, verkekul (bøLd) det væks itj kveisa på børdda. hs f s 

børddj byll, kvise, verkekul det væks itj kveisa på børdda. hs f s 

børddji (bøLdi) Skjellsord om ein ekkel/ufin/toskete mannsperson. Sjå 

'røffelhøl', 'kryskjit', 'karåtskjit' 

ein børddi e ein mainnsperson som e ækkel/ufin/toskåt sor m s 

børde kvise,kveis) : det væks itj kveisa på børda, sjå 'kveis' hs f s 

børdrøffel skjellsord om en skrytete og overlegen person På Inderøya sei dem «børdrøffel» om ein person som e karavoli og 

overlegen. 

sor n s 

børg kjøpe på kreditt, kjøpe på borg, kjøpe på krita. hs v 

børshane krysjit, utlånshai sor m s 

børten reservert, avmålt; høg på pæra, arrogant (Hitra) hs adj 

børtre bæreredskap (trestang) for å bære 2 vassbøtter Sjå 'bølhank'/'bøkkeltre' lb n s 

børtre bæreredskap for f. e ks. to vassbøtter. brukt nedsettende om kvinnjfølk (Hitra) sor n s 


øs () sur - litt sint, (ty. böse) arg, morsk vess du e bøs verske du litte stræng, morsk, barsk, kvass… Storoksi'n borti 

gåL'n va bøøs hainn 

hs adj 

bøsmar bismer, bismervekt... fra vektenheten «bismer» (6 kg), «pund» (1/12 bis. = 500 g) og «mark» (1/24 bis. =250 g). ei vekt med 

vektarmsprinsippet. 

mvl m s 

bøsmer veieutstyr, innretning til bruk ved veiing. mvl m s 

bøss rest,søppel 

bøss (itj det bøss likar) ovehode ikke, ikke i det hele tatt bedre) 

bøssmar bismar 

bøt/bøte reparere 

bøtanes mulig å reparere/mule å bøt 

bøtingsvon noe som kan bøtes. eit håp om at det kan la seg repareres 

bøtte ned regner kraftig: ei storskur 

bøtteropp gjøre om igjen 

bøvelsknoken bøddelens knoke. djevelens knoke. 

bå (nåkkå tå bå:) litt av hvert, av begge deler det vart nåkkå tå bå: litt tå begga dela adj 

bå heinnra på begge hender 

bå to begge to 

bå vona i alle tilfeller 

båddå koes??? kraftig koking 

båeng tvekjønnet individ 

båggå bue, pilbue/pilbåggå, regnbue/rægnbåggå 

båggåsag buesag på båggåsaga e sagbladet fastspeint på eindan på en metallbue/metallbåggå vku f s 

bå'heinnra sli på begge hender 

båilli bolle 

båiLLi bolle, kumme ein båilli kain vårrå med rusiner eiller ein kommi ferr å bak i m s 

båing tvekjønnet individ n s 

båinn barn, unger 

båinnbåinn barnebarn båinnbåinna kom på besøk i dag. Trivele, ska må æ sei! n s 

båinnspækt bunnfrosset 

båinnåt med barn, gravid, på veg 

båkkå bake nei, æ må vel te å båkkå, så dæm får småkkå på bakst'n v 

bålk tid, (lengre) periode; godversbålk bolken meillom første og ainner værdenskrig va itj så ænkel tpe m s 

bålljt bolt, også: skrue vku m s 


åls () (bållse) skulke/skofte skolen/obben, gi skiten i, sluntre unna æ skulka skolen og skofta jobben, nu sluintre æ bærre ujnna! v 

bålse skulke, skofte, gi skiten i, sluntre unna: Sjå over v 

bånna barna fpl s 

bånnsky botten opp! Interj.: Skål! Bånnski, også godkjeint som ein kainn opplåvvå at nån sei 'bånnsky' ætter at dæm har tatt eit glas vatn hs adj 

ætternavn! 

på styrten mens dæm snur glaset på hauet som bevis fer at det e tomt. Men 

det e ingen vits å be nån om å skåålmed vatni glaset… 

bånnådrag kraftig slag adj 

bånster madrass fylt med halm bolster fra engelsk: lang pute(sofa) eller sengepute m s 

bårrå bære du må itj bårrå så tungt! 

bårrå bære, bærer, bærte, har bært bårrå, ber, bar, hi berri 

bårrå sæ åt oppføre sæ, framtre 

bårrå på påssårygg bære noen på ryggen Kainn du bårrå mæ på påssåryggen m s 

bårrå sæ 1. klage, ynke sæ, jamre seg, huffe seg (sjå 'jælme') det e lov og skrik og bårrå sæ/jamre sæ/sutter litte/huff sæ dersom børa e 

ailt ferr tung! 

hs v 

bårrå sæ 2. bære seg økonomisk, stå seg økonomisk, holde hodet jo da, butikken ber sæ, så læng supermarskedan itj konke mæ ut med å sætt sam v 

over vannet rent økonomisk 

ned prisan ei heill månad eiller to! 

bårrå sæ åt oppføre seg/ ta seg frem/te seg ein kain bårrå sæ åt på mang måta. Det e lurar å vårrå snillj og god einn å 

klag og huff sæ. Sjå 'bårrå sæ', betydning 1 

hs v 

bårrås te komme i gang med- bers - bars - berris i mårrå bers det i vei! v 

bårstong bære på noe 

bårstong bærebåre 

bårvinnj bortvinge 

båssa-ponnj-sæ skaffe seg fordeler (Hitra) båssa-ponnj-sæ v 

båsså søle og ødsle. av boss/bøss: 'avfall av høy og halm' orke itj på nå meddag for æ hi båsså poinn så gæli 

båsså ni snøa leke i snøen/rulle seg i snøen/baske seg i snøen æ må vel ut å båsså ni snøa i mårrå. Da ska æ rullj mæ ruindt å vårrå som 

onge igjæn. Å så ska vi ha snøballkrig å bask snøa -suinnt og artig! 

hs v 

båsså på drive på 

båssåkopp en ødsel kar, søl bort tid og penger.. båssåkoppan e flenk te å søl bort tid og pæng… sor m s 

båssårøffel skjellsord for ei sløsete kjerring; sløskjærring hu bruke to fyrstikka når'a ska teinn opp... sor n s 

båthåkkå båtshake vku m s 

båtnspækt bunnfrosset ælva e båtnspækt, så nu e det trøgt å gå på skeisa naf adj 


åtnøggel båtpropp, bunnpropp. Toppa i bunnen av båten, der båtnøggel e ein trespuns te drenshøle i buinn' tå båten. (sjå 'propp' og trm m s 

vannet slippes ut. 

'båtpropp' 

båtpropp propp nederst i båter, livbåter og anna småbåter Det e æ som får båten te å flyt, sa båtproppen te hissigproppen! Men du 

får itj proppa igjen ein politisk lekkasje eiller ein hissigpropp med ein 

rørlæggar, sa journalisten! 

vku m s 

båtsaum båtspiker beregnet for å klinkes sammen med ei ro trm m s 

båttnspækt bunnfrosset ælva e båttnspækt, så nu e det heilt ufarle å gå på isen naf adj 

båttå flatbrød med smør, sild og flatbrød over mfd m s 

båttåsup kjøttsuppe 

båttåsup kjøttsuppe 

båvenlast overlast (til sjøs) 

cerska ca, omtreinjt, cirka det kosta cerska huinnerlappen, trur æ adv 

da bit kaillin da biter kulda, kulda biter, kulda slår i mot deg kaillin kain bit nå ufysele når du e ut på fjorden på vintjer'n naf v 

dabb tu dabbe av, minke, avta, gi etter, slokne, visne æ va rættele rasjinn før i tia, men det dabba tu når æ vart gammel v 

daber tu avta, dabbe av, minke, falle sammen, 'dabb tu' det har dabru tu i omn. Kain u lægg i meir ved? v 

dabre på synet ser dårligere enn før, får dårligere syn synes æ heill på å dabre på synet hs v 

daff () tiltaksløs, lat, slapp, giddsløs hain e bra daff, må æ sei! Gjær ingenteng og vilj ingenteng hs adj 

daffanes saktegående hain kom daffanes bortætter vega... vpp 

daffkaill en daff, giddesløs person hain sett bære og glane i lufta, ein rættle daffkaill! sor m s 

dagja dagen (slutte på dagen) på slutt på dagja bli det 'itj gjort så my tpe mbf s 

dagrappi villgress, sølvbunke, gress, rapp dagrappin e eit vijltvoksanes gras tå slækta Poa tpl nbf s 

dagsommårføggel dagpåfugløye (aglais io) dagsommerfugl Sjå 'augflækksommårføggel' ins m s 

daill eit kar, stamp, trebøtte, litt stor trekumme; 'matlaup' smørkopp, ambar, krukke. Sjå 'smørdaill'/æblængdaill' vku m 

daill tull, (dijll og dallj) ka e det ferr dijll-dallj du heill på med? hs adj 

daill tulle og tøyse ka e det du daille med? hs v 

daillj bort skjemme bort (om unger) ongan bli bortsjkæmt vess du daillje bort dæm! hs v 

dainsesko dansesko få på dæ dainsskoa/dainseskoa og sveng dæ ut i valsen! kp m s 

daja (mett på daja) dagen (midt på dagen) tpe 

daksing få dagslønn, få arbeid på dagskontoret (NAV) v 

dalis en som kommer fra dalen, fra grisgrendte strøk ein ækt dalis har itj så ailt fer mang naboa ruindt sæ, sjå 'avsjæklom'. Mang 

som bur i Oslo e egentle bærre nån 'urbandalisa'! 

sor m s 

daljt dalte, dilte etter, sjå ækom diljtan ætti' hain kjæm diltjanes ætterpå, attpådaljten. hs v 

dalk et dårlig laga produkt, slett utført arbeid (Hitra) Det va bærre dalke'; han for med nå’ dalk. ay n s 

dalk' å dalke, være lite fingernem, ødelegge, skjemme ut et hain dalka- bort heile æmne', sei dem på Hitra. Dersom du e enormt lite ay v 

emne 

fingernæm trøng du store æmna fer å få te små ting. 


dalken som mangler håndlag (Hitra), klønete, uhag vess du e dalken, så mangle du hainnlag. ay adj 

dalkmakar person som mangler håndlag dein snekkarn vi hadd sist, va ein rættle dalkmakar. Vi må riv ned det mæste 

og byinn på nyttj! 

sor m s 

dallj tasle; fare med tull (dillj-dallj) ka e det du dallje med, dalljkaill? hs v 

dallj bort skjemme bort (om unger) v 

dalljkaill sjå 'heimføding' (Hitra) du følle itj så my med tida, du din dalljkaill sor m s 

daLt dalte, dilte etter hain kjæm diltjanes ætterpå, attpådaljten. hs v 

damdara jålete, lita dame hu sjer ut som ei damdara, sjå 'malerskrin' sor f s 

dammåt mange vasspytta/mang vasspytta 

damtekk dametekke, vinnende vesen ovenfor damer n 

da'n-der-på-trøytt trett, helst etter å ha sovet, uvel utilpass, æ e kuråt i dag, rætt og slætt da'n-der-på-trøytt. hs adj 

dangel småtteri adj 

dangelber skitklumper bak i enden Sjå 'skorro' ana n s 

dangellass lite lass trm n s 

dangelmoilt små multebær - histen og pisten 

danserinnepiss dårlig, simpelt drikke, tynt skvip; 'sangerinnj-pillj' om eks. svak karsk el. ordinær tynn kaffe e.l. Sjå 'jomfrumig' mfd m s 

daret tøft, stilig 

darill (darril) liten gutt ein liten darill 

darri(n) dårlig, skral(t) æ føle mæ litt darrin i dag, litte dårlig, skral, ja næsten skruhljin! hs m s 

darris kallenavn på 'litjkar'n (tisselur'n), eg ei uttrekkbar stang nån sei vesst 'darrissen' om litjkar'n sin. Dæm tænke veL da på stanga i ana m s 

som går gjennom et hull i darrisvogna 

hølet på darris'n/darrisvogna. Sjå 'slarrin' 

darris (darrisvogn) vogn med fire hjul; lassvogn; darrisvogn. I følge Tor Erik i motsætning te langvogna, som vart brukt te lasskjøring og hadd to hjul, va trm m s 

Jenstad har vogna muligens navnet sitt etter ein darris: darrisvogna ein type lassvogn med fir hjul, dæm to fremstan va minnjer einn 

litjkar'n 

bakerstan. Sjå 'darrisvogn' uinner æksæmpel 

dart klatt, kain æ få ein liten dart potemos te? m s 

dask dask, slag æ fekk mæ ein dask over fengran m s 

dask daske, slå, denge hain daska te mæ! v 

daskometer stor hammer vku m s 

dass utedo, das kleinchen (tysk): det lille rom, sjå 'do' abb n s 

dassfaidder to og to samtidig på do vijll du vårrå daskfaidder'n min? sor m s 

dassfluggu «utedoflue» dassfluggua e nok i nær slækt med fraufluggua ins f s 

dassmort småfisk, særlig sei i Trøndelag, også sild Dassmort brukes ofte om småfesk som levve ved brygga, kaia o.l fjf m s 

dasspaper toilettpapir kain du fyllj på meir dasspaper på dass? Det e frittj! n s 

dasspapir toilettpapir resirkulert dasspapir tette kloakken og e mang rørlæggeras skrækk. n s 


dativ dativ; kasus(form) for det indirekte objektet. Et ord kan dativsforma: boLi. fjøsi, husom, smien, stailla, hønen, hania, jobbom, spr 

stå i, styre dativ /ha dativsform i dialekten sin 

Kluksbakkom, kyrn .... Sjå meir uinner æksæmpel 

datt tå ramla av/ramlå tå (konkret og overført); hain datt tå sykkeln… æ datt tå da hain snakka om … vp 

dattatå? dattentå? 

dattentåa? 

ramlet hun av..., ramlet han av, ramlet han av henne? 

Også i overført betydning: mista tråden… 

Kjeint ein som gjoL det (datttåa) fra ein bænk da bænken veilta...! (Og 

Dattera te hain som veilta på bænken e i fæmtiåra i dag og har fleir 

datterdattera! Men det veit dæm kanskje itj så my om!) 

hs v 

dau dø daue - daua hs v 

daublobleim blemme med dødt blod, størkna blod under huden. blæm med døytt blod. hs f s 

daubloblemme inntørka blodblemme Det e ei innjtørka blobleim, ij nå vær ein det nei.. hs f s 

dauen ner å være nært døden, holde på å dø (sykdom/ulykke) sjå 'å vårrå dauen ner' hs v 

daufesk slappfisk kom dæ ut, din daufesk/tetakslaus person sor m s 

daugg dogg 

dauhljravvi selvdøde husdyr/villdyr. Jon Suul i i Verdal h .lags årbok 

1950 har noe om dette ordet. (mul.feilstavet) 

Det va hain «Tåskåt-Pelle» som va i Strådalen og «fant døde dyr og fugler»... 

'Det er fortalt at foruten kreperte husdyr åt han både jerv, lom og annet han 

fant som «daulsnravvi», sjå 'døhljkrøtter', 'ravvi' 

dyr adj 

dauhogg slaget som du dør av Olav hellige fekk dauhogget tå Tore Hund n s 

dauhåss slappe muskler, daukjøtt på kroppen (Hitra) æ har my dauhåss ætti slankeoperasjon. Sjå 'håss' hs adj 

daukjøtt dødt vev rundt sår. også om personer som regnes … … som overflødig ved innsparinger, oppsigelser etc. 

dauLp (dƏlp) dølp, dulp, søkk det ei daulp i væ'n. På Verdaln e det kanskje mang som sei dƏlp. naf f s 

daun' tu miste gniste, dabbe tå, miste peppen det dauna tu i omna, lægg på litt meir ved! v 

daupeis doven, ubrukbar, lat person 

daustilla blekkstilla det va daustilla da vi ut og feska naf f s 

daustillje dødstille, helt still, knuskstille det va heilt daustillja i rommet da hain byinnt å snakk! adj 

dautrøytt svært trett det e støggt å sei det, men æ føle me litt dautrøytt i dag hs adj 

dauvatn stillstand 

dauvær vindstille 

davras tu bli svakere 

davver minke 

DDE trøndersk rockeband DDE spælle i Namsos i kveill. m s 

de' e' bærva bart, ikke snø, tørt uten snø naf adj 

de e itj behøvele det trengs ikke, unødvendig, ubehøvelig det trøngs itj, det e itj så behøvele ferr min skyill. adj 

de e itj så hyggle det er ikke så greitt adj 


de fisjles fer mæ det å ha problemer med noe, møes, streve: De fisjles fer 

mæ når æ møes så my at de går heilt i baill fer 

mæ…/Vesst en e stressa, e de å lett fer at de fisjles fer 

ein: det går i stå/stokke sæ for ein… 

Når æ e stressa bli æ treheindt (klønåt) - og æ møes me å få te det æ heill 

på med ... Æ har så knoppelfengra og føle mæ så treiheindt at det fisjles fer 

mæ/at æ møas når æ heill på med (prekkel-)arbeide. Fisjles e fer dæ, 

litjtalsjl! 

hs v 

de va te høven tilpass, som fortjent det va te høven fer'n/fer'a/det va te pass fer'n/fer'a 

de va truggLi å få te e vanskelig, trøblete, sjå 'traudi' der va truggLi å få te e! Rætt og slætt, trøbbli, traudi og trøvvdi! hs adj 

de villa te det ville gå med 

de villa te det ville gå med 

dein siste avfaL farvel, begravelse, gravferd, Sjå 'avfal' å ta farvæll me deinne værden... hs adj 

deinn pølsa va` itj 

længer 

ikke mer å ta av deinn pølsa va` itj længer 

deinn siste avfærd farvel. Sjå 'avfal' å ta farvæll me deinne værden... hs adj 

deiræv velfødd person (Hitra) sor f s 

Dekkdekktimen detektimen, svensk: deckare. Spøkefult: Den tia det tar å skift frå vintjerdækk te sommårdækk. Det va tider det, med 

detektimen - med Simon Tæmplar og Helgenen, Gulguttene, Sherlock 

Holmes og Kruttrøyk... på fredagskveildan 

mda mbf s 

dekkedaria masse krimkrams; hu har bestaindi mang dekkedaria ligganes fram! 

dekkeder' med dikke, dulle med, forvenne unger du må itj dekkeder' som med ongan, dæm bli så forvænt hs v 

dél (lita dél) liten grøft 

delk trekloss delk e ein treklossi ca. 5×5cm stor m s 

demling bindenagle i tømmervegg 

den der 

den kom dæm der kom de vp 

dengel dingle 

denglanes dinglende; vaillanes,ustødig 

denne den, dette, der 

dennj denge,slå 

derimilla ellers 

derimilla ellers 

derre det der 

derre det der 

dersomitj ! banneord: dersom ikke, hvis ikke dersomit! du tar dæ sammen så dæven ta, hain steiki ta, søkki ta, da ska æ 

jammen mæ… gjørrå alvor... tå å gå mæ ein tur! 

bno int 

dersåmitt! banneord, dersom ikke, hvis ikke bno int 

desferutan ein kop, ein som har lite og inteng med sæ e du ein desferutan, har du itj my å fårrå med sor m s 

desferuten foruten, i tillegg, ellers, 'feruten' på dein tia var porto'n desferuten av almindelige breve' 1 shilling prep 

deslag ingenting; ikke noe som helst i dag gjær æ'tj det slag, det får heiller veint te ein ainna dag ay m s 


dess disse, huske; æ kain husk på at vi va oft i leikeparsken og dessa. Men det va før æ fekk 

ein sånn dessmaga. 

hs v 

dessanes dissende (mage, pupper…) «Æ sjer at du hi fått dæ ein orntle dessmaga!» «Ja, men itj snåkk du som har 

sånne dessanes puppa, desspuppa!» 

hs pp 

desse disse, huske; «Æ satt i dessa og dessa i går 

dessmaga stor, dissende mage; 'dessvom' dæm med stor dessmag går ruindt og ber på kilovis tå unødveindig vækt. ana m s 

dessmyr myrtjern som gror gradvis igjen; det desse når ein går på dessmyra naf f s 

desspuppa store, dissende pupper; dissepupper det e tungt det ryggen å ha store desspuppa! ana mpl s 

dessvom stor, dissende mage; 'dessmaga' nu har du fått dæ ei dessvom, ja. Kor my veie du degentle? hs m s 

dessærboL dessertbord Du må itj vårrå 'åkkår'. Du må frampå å bit åttåt. mfd n s 

det bers i vei!! Det bærer av gårde ... nu bers det e i væg igjen. hs v 

det bles godt! det blåser godt; overført; det er på toppene det er 

hardest vær, der det blåser mest og størst konkur-ranse, 

forandringer, utskiftninger, uro rundt folk… 

det e bærre tahlj person det er lite med, lite tess, en som ikke duger til 

stort… Sjå 'tahjlåt (tasjlåt)' 

det e bærre tahljlet 

med dæ 

Det e fleir dåggå 

austafer... 

direkte tale til ein person som det er bare småtterier 

med,en som ikke får til / ikke duger til noe som helst 

sola står opp i øst (aust) ogdet kommer tider etter denne - 

med nye muligheter, sjanser, det blir vel ei råd!… Sjå 

samme oppslagsord under æksæmpel 

Det bles godt på toppan, men det e længer ned vi får probleman og 

verskningan tå ainnerans konkurransetænkning. (Sjå 'bLes godt' 

sam v 

«Det e bærre tahlj med hainom' den», kuinn gammelt følk sei. Det betyidd 

at det va lite me'om, hain va itjnå tess, hain fekk itj te nåkkå, hain dugd itj te 

stort! Sjå 'å gå i bansdømmi' 

hs n s 

det e bærre tahjlet med dæ, dett fahau!| hs nbf s 

det kjæm tider ætti i dag, så ein har/får fleir sjansa, muligheita som i «Du 

ska få en dag i morrå...» Dersom vi itj når å få gjort ein ting idag, så kjæm 

det fleir dåggå ein kain få gjort det på. 

det e det lett (ænkelt) å skjønn, uten nån form fer vanska, uten nån om og 

men; bærre rætt fram, ja, det e grei skuring! 

det e grei skuring det e grei skuring = lett å skjønne, uten vanskelig-heter, 

det er bare rett fram uten noe om og men 

hs adj 

det e høvvele åt dæ! det er til pass for deg! Dette har du godt av, din…! det e høvvele åt dæ, det. Det e ailldeles te måt fer dæ, når du e så son. Dein 

straffa e te pass fer dæ når du e så rampåt! (Sjå 'høvele') 

hs adj 

det e itj nå å fårrå En oppfordring til å gå beint fram - ikke gå attme noe: Du Vess du sei «det e itj nå å fårrå utme med!», da oppfordre du nån te å gå hs v 

utme med! 

oppfordres til ikke gå rundt noe, utmed / attmed, ved beinvei'n, gå rætt fram! (Dein du snakke te har itj nå å vårrå reidd fer og 

siden, langs noe! Du oppfordres til å gå rett på sak, rett kain gå rætt på sak - og trøng itj å gå ruindt grauten, eiller ha ting (bord) 

fram (beinveien)! Sjå 'beinstølpin' 

eiller nån ainna/nå ainna te å støtt sæ fast i.) I motsætning te 'fårrå utnom! 

gå utnom! 

Det e itj så nætt om 

det 

Det er ikke så nøye Det e itj så nætt om det om det e son eiller son, bærre det bli bra! hs adj 

det e itj ut tu veia det er ikke så dumt 

Det e mølder de maler korn dem driv og mel konn ay v 


vor

det e nå hersk! noe dritt, noe træl, søppel... av herkje; binde eller sy 

sammen fort eller binde eller sy sammen fort eller slurvet 

vess du gjær slurvåtarbe og lage te fort og gæli nå som bli kleint og dårle, 

kain nok resultat kailles fer nå hærk/hærsk! (dritt) 

det e som bainnsatt! som besett, pokkers og! Uflaks og! forsterkende skjellsord: som om du va lyst/satt i bainn, og at nån hadd gainna på dæ. Sjå meir 


det e støgt å lesa når det er stygt å lese når en spiser! vi fekk beskjed om at det va støgt å lesa når ein åt. Det va veL ferdi vi itj sku 

ein et! 

ferstyrres tå ikke-åndelige ting, menn heiller sitti iro og ferdøy maten? 

det fLøta mæ my «det gjorde meg raskere»; fekk arbe te flyt lettar, fekk 

fertjenst tå 

det gjekk i ein sveidrei! 1- 2 -3, på en, to tre (tysk: eins! zwei! drei! Feuer frei!), 

sjå 'svei' 

Det fløta mæ my at æ fekk mæ motorsag, sa kailln. Nu flyt æ på motorsaga - 

i forhoill te dæm som bruke bærre øks! 

gjekk det i ein sveidrei, så gjekk det snåft å jessvintj ja. Kanskje det har noe 

med 'svi' (som i svedjebruk): brenne og 'rei': (norr reið 'ridning, ritt') ridende 

følge; at noe sviende, noe som brenner går fort - som ild i tørt gress?? 

ay m s 

hs adj 

hs v 

ay v 

hs m s 

det gjær det no vel? Er det bra nok?, det holder?, det er tilstrekkelig? Det e bra nok?, det heill?, det hyre? v 

Det gjær det! Det er bra nok!, det holder! Det hyrer, Det e bra nok, det heill, det hyre! v 

det gjære norr gera; liv og røre; fart (ogå om enzyma og at ting når syiltetøyet gjære, e det fer seint. Når poffen (satsen) gjære, så sei det hs v 

endre sæ i ein fysisk prossæss) 

poff! Sjå 'ha i gjære' 

det gjær'e det gjør det; holder seg, bra nok! Men kanskje ikke helt gjær de sæ, da gjær 'e sæ. Det gjær'e, men kanskje itj bestaindig heilt hs v 

profesjonelt. 

profesjonelt. Men bra nok te at vi godtar det. 

det gjære no åt mæ ja det gjærer nå hos meg; det spinner tanker i hodet, eller så einten e du fernøgd, sur, sinnja, nå du tænke på som gjære ruindt og ruindt, hs v 

er det satsen som gjærer… 

eiller så ha du sætt på poff som gjære. 

det gjær-sæ det gjør seg,; passer til dæ gjær-sæ med med øl te maten. Vin gjær'e òg! hs v 

det grådd ti åt'om han vart sint 

det går så det snere det går i full fart: i full fart sjå 'fælt te snær' hs v 

det hyre nok, tilstrekkelig, strekke til det hyre ferr mæ! Men det må my åt te, vess det ska hyr som valgflæsk! v 

det kavere fer det garanterer jeg, det kanjeg stå innefor, gå god for Samtale millom far og sønn: Garantert? Står du fer det? Ja, det vædde æ på! 

Ska vi vædd! Kain du gå god fer det? Æ vædde imot! E du sekker på det! OK, 

da kausjonere e! 

hs v 

det kjæm på eit feitt det kan være det samme, 'hipp som happ' kjæm på det såmmå, det skjæl itj nå, såmmå fer mæ! Das ist egal", såm 

tyskeran vijlla ha sakt. 'Das spielt keine rolle' 

hs n s 

det kjæm æ ittj i hau det kommer jeg ikke på (i farten) Nei det kjæm æ ittj i hau (haug). hs v 

det klyvs åt mærja klyve inntil margen, sjå 'beinkløyvd' ved vedhogst kain ein sei 'det klyvs åt mærja' om lettkløvd ved ay v 

det kom dått på plutselig; (kom dått på mæ) plutselig; (kom dått på mæ) adj 

det krisjle i hæsjen det klibrer i halsen, det klør i halsen. Sjå 'krikjle' det krisjle i hæsj'n. men det e vel bærre ferkjøLels, går no over ska du sjå. hs v 


det månnå bra det monner bra, det hjelper det månnå bra/gjær mån vess aill tar i eit tak! Aill månna drar, sa musa og 

pessa i havet! 

det røkk te det er nok, det varer, det er tilstrekkelig det røkk te ferr mæ 

det rømmes itj det rommer ikke/det rommes ikke; ikke plass (til mer) Det e fuillt, sei æ! Det rømmes itj lik mang i lokalet einn aill dåkk som står 

utafer og veinte. 

det seme frå ytterdøra varm/kald luft, det trekker fra ytterdøra, utstøte, spre, det sème frå ytterdøra; det trekke eiller kjøLe frå ytterdøra. Men det lokte 

stråle, lukte fra ovn: godt/dårlig. Sjå 'sème' 

jo nesten litt tå omn og vess en eille/elde hardt. Sjå ' ha rème tu ovna' 

hs v 

hs v 

det sju der ser du, sju! 

det sju! forstår du, skjønner du, vet du, der ser du; sjø! meir eiller minnjer vanle påhæng ætter ein setning i dagligtale spr 

det sjø der ser du, sjø! 

det ska itj aill vala te det er ikke så greitt 

det skin sundt vennskap e.l. går over styr 

det skåLLå i takreinna sildrende lyd fra rennende vann i takrennen lyd av rennende væske/av pissing i bøtta. skåLLå nu bra ni klåssætte hves 

du e helt sprængt å ja 

hs v 

det slag ingenting; i dag gjær æ'tj det slag, det får heiller veint te i … 

det struinte æ i! det strunter jeg i, det bryr jeg meg ikke om! det struntar, jag i, sa svænsken da vi kailt'n sær! Sjå 'struintin' hs v 

det unævnelige undertøy i alle varianter før i tia (arv frå Victoria-tida i England) sku det ikke snakkas om uinnertøy, 

vart dæffer sagt at det va 'det unævnlige' 

kp 

det va bærre så det 

sang 

~ lyden av eit slag, kjenne lufttrykket, sjå 'ørfik', 'ørtæv' Æ fekk mæ ein skikkele smekk over ørstoLan. Det va bærre så det sang hs v 

det va horribelt! det var horribelt; skrekkelig, hårreisende, sjå 'horribel' «Skrækkele, fælt, ferfærdele og håreisanes uhøggele at nån kain finnj på å 

sei nå sånt uhørt! Ja, heilt horribelt!, spør du mæ!» 

hs adj 

det va itj setan ingenting å estimere, respektere det va ijt nåkkå å ta hensyn teIngeneting å repekter. Sjå 'e itj setan' hs v 

det va ly'bært i.. lyden bærer godt i… Det va ly'bært i kveill! det va ly'bært ikveill. Sjå 'lydbært' adj 

det va no ferbaska! ikke som jeg helt hadde tenkt; 'förbaskad', som svensken 

sa det, av 'baske'; slå. Forbannet; tonefaillet og volumet 

avgjær nok kå ferbainna du e: 

Ferbaska og! Ærgele! Det va da nu bra utgjort, og da! Pokker! Fersyne mæ! 

Typisk! Uflaks! Dårle (u)flaks, og! Det va som faan! Filler'n! Det va besætt, 

og ja! Hainn rætt ijnnerle på tå hæv! Pokkersmakt, og! Æ har itj oL! 

v 

hs adj 

det va no fertredle irriterende, ubehagelig, leit, synd, ikke noe særlig… det va nu orntle irriteranes og ubehagele at du sa det son… Ja, det va rætt 

og slætt syind, trasig, itj'nå særle! 

hs adj 

det va nå te flising! det var noe til fnising; flister, fliring kolles flising e det på dokker!? hs v 

det va nå te jælming! fra sv; jamre, skrike, sjå' jælme' brukes om folk når de snakke om det såmmå opp og opp igjen hs v 

det va rættar det var bedre, mer tilfresstillende utført Det va eit likar/ber svar. Det va meir tilfredstilljanes svar/arbe adj 

det viLLa sæ itj det ville seg ikke, gikk ikke, fikk det ikke til det vart bærre 'tras' me'n, hainn fekk itj te nåkkå; det villja sæ itj! 

det vo likar Det ville vært bedre (sjå 'konkjunktiv') det vo villjer! ('villjer = bedre) Det vo likar; de villja verri likar at/om adj 


dett håntre! din tosk, tåpelig, dum kvinne som står og gaper tåpele, toskåt og domt kvijnnfølk som står og gappi, eit grusomt toskhau og 

og ei tokhøn! 

sor n s 

di dennan de der (de andre) di dennan va ukjeint. kor e dæm frå, tru? 

di klægryt ulikandes fyr sor f s 

di må itj fårrå nålles ikke gjør noe som jeg ikke ville ha gjort (vanlig å si når en fårrå med måt', unga. Dåkk må pass dåkk so dåkk ittj rote dåkk borti nå hs v 

skulle ut å reise, ut på sjøen, opp i fjellet…) 

eleindigheit… (vess det by sæ nån anledning så gjær æ det!) 

di sjøpøls kraftuttrykk sor f s 

dialæktfersjæLa dialektforskjeller, ulikheter mellom dialektene (i 

artig med forskjæLan (og aill nyansan) i dialæktan, sjå 'dialæktfer-sjæLa' spr 

Trøndelag) 

uinner æksæmpel, Sjå f.eks. 'u-a og å-a' 

digermægg stor kvinne med åran hi vyrti ei orntle digermægg. sor f s 

dijll tulle og tøyse ka e det du dijlle og daille med? v 

dikkedaria utenomsnakk itj kom med nå dikkedaria! 

dikkeder prate frem og tilbake 

dillj tøys og tull fer nå dillj! adj 

dillj og dallj tøys og tull ka e det ferr dillj og dallj? adj 

dilljer dillre 

dilljerflæsk flesk som dillrer koffer må du heile tida is fram dilljerflæsket dett? hs n s 

dimmelænk dimmelenke, til å telle ned hvor mange dager du hadde … va det å begynn å gjør klar «dimmelænka». fartstid i militæret: blodgut, kp f s 

igjen av militæret: når du da vart veteran, … 

skvais og veteran 

din dopp! fra duppere; imponere; bløffe, blende (fra fr 'narre') ein dopp e ein person som lett lar sæ bløff, imponer eiller bleindes lett tå 

ainners skryt! 

sor m s 

din hånstaur! din tosk, tåpe, mannsfigur som står og gaper din hånstaur - e eit kvesta håntre! - seies det! Sjå 'hånstaur' sor m s 

din håtji Kortform av hånstaur (Roan) ka e du sei, din håtji! Nån sei vesst også 'haji' sor m s 

din klabb! skjellsord: klønete mannsperson får du'itj te de, din klabb!? sor m s 

din oppstopparnassi! skjellsord: din viktigper! nassin pekt opp sjøl om en bøyd sæ ned. sor m s 

din perrill! skjellsord (en lit fisk, småfisk) ha dæ uinna, din perril! sor m s 

din råddå! din råtass! sjå 'råddå' sor m s 

din sjarlatantater «juksetater» det spørs om det e rom fer sånne begrep? Sjå 'jehuk' sor m s 

din stut kraftuttrykk sor m s 

din såle! kraftløs person, stakkar, ein såL e du ein såle e du også ein såLdomm. Sjå 'såL' sor m s 

distriktsbefruktar distriktsbefrukter; Bøgdabækker; avlsver (Hitra) ein som e ganske så sexult aktiv i heile bøgda! hs m s 

ditt daffhøl skjellsord sor n s 

ditt dævglæfs skjellsod sor n s 

ditt gnagsår masekråke, masete sor n s 

ditt håntre din tosk; toskhau ei overlegen klyse som tru hu e ber einn aill ainneran. sor n s 

ditt mehe! din tosk, dumrian, din sål! eit mehe e ein som diltje ætti og itj har egne meininga. Sjå 'mehe' sor m s 

ditt rævhøl bannord sor n s 


ditti ned frå himmela ramla ned fra himmelen; overraska, forfjamsa, 

himmelfallen, forbausa, litt forskemt 

hain såg minjsnt lik ferskræmt ut som hain hadd ditti ned frå himmela - og 

at det va huinner år sia nå sånt hadd sjett sist… Spør Majestetix! Spør du 

mæ! (høvdingen te Asterix og Obelix…) 

hs adj 

På Frosta sa dæm vesst'ditti ned og kimmi bort', på Verdal'n har kanskje 

'ditti ned og kymmi bort' 

hs cp 

nu har æ både ditti og dotti tå og mesta sammenhængen! hs s 

ditti ned og kimmi bort ramlet bort og kommet bort - sies ofte når småting, 

mynter, nåler… ramler på gulvet og «bli bort» 

ditti tå ramlet av, overført: mista oversikten, mosta 

sammenhengen 

divan sofa uten rygg??? møi m s 

djuping en som ofte går dypt seriøst, alvorlig inn i saker og ting, djupingan kain kanskje versk tongsijnna og alvorlig, men har oft svært greie sor m 

en som har djupe svar og djupe spørsmål 

på ka dæm heill på med. 

djupleinnt rikelig med matjord 

djupleinntj rikelig med matjord s 

do do, dass. WC, klossett, avtrede. Das Kleinchen (tysk): det Do' av «to do, gjøre» på ængelsk. Og 'dass' - som betyr det såmmå, kjæm abb n v 

lille rom 

eg. tå «Das Kleinchen» på tysk; 'det lille rom' - der du gjekk og gjoL 

unævnelee ting: 'Gjol i frå dæ!' 

do Imperfektum 'do' - perfektum - hi doi; Hainn eller ho doa , 

vart det sagt. 

meir respektfulljt ennj daua, som skollj brukas bærre om dyr hs 

dobbelknæpt dobbeltkneppet æ har en frakk med dobbeltknæppa knappa adj 

dogg i logg at det er drikke igjen på tønna eller kaggen 

dogglabb ein grasplante, sølvbunke 

doi dødd v 

doinner/dunnjer dundre, brake; ka e det som dujnndre frå nabo'n? mfd v 

doinner/dunnjer dundring, brak, bank, leven s 

doinner/dunnjer rødsprit slut å drekk farle dujnner, gå på polet istan! n pron 

dokk dere. dere kjører vel dere? dokk kjøre vel dokk? adv 

dokk e utiåm dere er i god tid (tidsadverb?) vest nån kom fer tile før i ti'a, sa vi oft: dokk e utiåm - i god tid! tpe s 

dolsi jente sor f 

dom ut sæ sjøl dumme ut seg sjøl, ikke ta seg seg selv så veldig 

det e ber å dom ut sæ sjøl einn å bli domma ut tå ainner! Dein som ailder vor 

alvorlig/seriøst; Det er bedre å dumme seg ut selv enn å tørs å domm sæ ut, trække sæ oft tebake ferrdi hain tar seg sjøl vældig 

bli dummet ut av andre! 

alvorle eiller e litte reidd fer å vis at hain sjøl kanskje itj dug/itj bestaindig e 

dein bæste!? 

dommander herje, bråke, husere 

domp lyd av noe som faller ned s 

dompapp dompapp: fugl før va det va heilt vanle med dompapp på føggelbrættan på vintjer'n orn m s 

dompapp domsnill person … det e mule at hain e så snillj at hain lett bli utnyttja? sor m 

dona dugnad dugnad kommer av ordet dygd, duge til noe v 

dongpuling gruppesex itj dein mæst utbreiddte forma fer sex! hs s 


doning kjøretøy (doningen, doninga, doningan) æ har ein fin, gammel doning i frå 6-talet. Heilt topp å kjør! trm m s 

donk 1.dunk, tønneforma kagge, burk oLet bursk vart også brukt. Donk e bærra ei ainna betægnels vku m s 

donk 2. lyd (jf norr dynkr 'dunk, ståk') bank; kakk, slag slut å donk son i væggen. Æ får itj såvvå! hs n v 

donk(e) 3. å slå, å støt(e), å bank(e). Æ donka te'n i hauet… hs 

donkraft/domkraft jekk (biljekk…) v 

dop dope, sløve ned rus s 

dop selve dopet = narkotikaen = narkotikaen eller rusmiddelet som brukes rus n s 

dophau/dophue om personen som doper seg, eiller ein som har … … så lite ressura at det verske som ein e dopa. sor n s 

dopp duppe; flesk og duppe Æ like å ta mæ ein meddagsdopp ætte æ har itti flæsk og dopp! mfd m s 

dopp en liten lur (sjå 'fesksnørdopp') det e gått å vok'n opp ætti ein liten ferrmeddagsdagsdopp/meddagsdopp 

eiller kveildsdopp 

hs m s 

dor dor, stålbolt med kjegleforma spiss (ty Dorn) dor'n brukes bl.a. te å slå innj spiker og utvid høl. Sjå 'bruk dor på' vku m vp 

dora tu besvimte, mista bevisstheten, dåna Hu gamle Gurine dora tu, å ramla atet innpå Domus hs v 

dore åt falle bevisstløs, besvime, dåne æ trur æ dore åt, æ trur æ 'dåne' hs adj 

dorin (doråt) føle seg uvel, sjå 'dore tu'; æ trur æ dore tu!, 'æ trur æ 'æ trur æ dore tu' ('æ trur æ dåne!'), bli kanskje tå nån også brukt som eit hs s 

dåne!' (sjå også 'orin') 

uttrøkk fer ferbauselse' istan fer: 'Nu vart æ overraska, du!' 

dorme liten lampe med dårlig lys f v 

dorme småsove hain legg ferr de mæste å dorme nedi sænga. adj 

dosigt uklart, disig når brijllan bli dosigt, kainn du bærre puss dæm s 

dott 1. liten mengde; ( blanding eng. dot 'flekk' og lty dutt 'tykk 

klump, kloss'); klump, tjafs: ungkarsoreningas 

internettadress: www.ingen.no (ingen.dott.no) 

døtte mæ ta, vi har mang dotta i Trøndelag: bomuillsdotta, dott.no, 

dott.com, grasdotta, høydotta, hårdotta, kailldotta, kjærringdotta, lodotta, 

nabodotta, oilldotta,politikerdotta, premiedotta, uilldotta, skydotta, 

smådotta, stordotta, tåkdotta: Døtte mæ ta, sa æ da tainn-lægen min døtta 

ein dott inn i gapet mett førri hain bora. Itj va'n hotentott eingong! 

dott 2. dott,fjott, fjols, mehe, tosk, tufs, tuillhau, hu e bærre ei usedvanle usjølsteindig og viljesak dott! sor m v 

dotti ramla æ har dotti og slått mæ. vp 

dotti tå ramlet av, overført: mista oversikten, sjå -ditti tå' nu har æ både ditti og dotti tå og mesta sammenhængen hs s 

dottsup Sjå 'dåttsup' dåttsupen tas når ælgen har dotti/dytti!! mfd m 

dra hanske barneleik bvl adj 

dra te Moss! glede, begeistring over noe! dra te Moss fer ei ælgjakt! hs adj 

drabele veldig, meget, mye det va en drabele porsjon. s 

dragmerr innretning for å dra sjøredskap over og inn i båten, tilsvarar vadbein ay f s 

dragmærr merr som trekkdyr dyr f v 

dragne til komme seg, friskne, bli frisk komma sæ, bli fresk att v 


m s

draL 1. kanskje av 'dra ut' og 'legge bort'? somle, ha vansker for 

å komme i gang med noe, være sein/treg, tulle bort 

ka e det du drale med? / Æ må veL dral mæ te å gjørrå nå, da. Men æ kjem 

itj i gang me nån teng, berre går å drale, ferr det mæste. itjnå draling her 

hs s 

draL 2. sommel, det drar ut i langdrag 

nei, fullJ fart med støvsugervalsen. Sjå 'pjaske' 

kolles dral e det med dæ? ka e det du drale med? n adj 

draLint noe som tar eller noen bruker enormt lang tid, sjå 'dral' og 'tøy ut tia' hs s 

draLkaill person som snakker/gjør mye irrelevant mens det drar i hain e en rættele dralkaill, ailt går så seint at æ bli såå utølmodig! sor m s 

draLkopp somlepave, «sinke» dralkoppan somle så my at dæm sjeilden kjæm te rætt tid! Dæm står vel sor m 

dralsanes slepende (hain kom dralsanes med …) v 

drangel gå sakte, drive, drøle, daffe, være giddesløs, være sein, æ drangla bort nøklan. hain gikk no der å drangla og lætt timan og dagan gå, 

s 

også somle bort: 

og itjno vart gjort. 

drangeldaillj person som drangler en som utsetter ting i det lengste sor m s 

drangellass lite lass i dag hi æ med bærre eit lite drangellass n s 

drangellaup ein som utsetter ting i det lengste du sett nu bærre og sjer tomt ut i lufta, din drangellaup! sor m 

drangelmyr myr med lite multer 

drangelpave person som drangle en som utsetter ting i det lengste s 

drassin (dressin) dresin, (fr draisine, etter den ty. oppfinneren K.F. Drais 

von Sauerbronn, 1785—1851) 

ein dresin e ein lett skinnegåandes vogn eiller sykkel - som brukes tå 

skinnearbeideran i Jernbanen, NSB. Før mått dæm stå og trå, eiller sparsk 

ifrå med fotan. I dag har sæm sjølvsagt motor. 

dravelanjt ørefik s 

dravvel noe godt, eg. en del fra ystingen på sætra mfd n s 

dravveldaill person som liker det som er godt sor m v 

dreg itj snærken tå person som har lite tiltakslyst, lat, lite tiltaksløstin, ein sommelkopp dreg itj snærsken tå kaillgrauten; men så går det itj så fort hs v 

kaillgrauten 

trægost, sjå 'dralkopp' og 'sommelkopp' 

heiller, næ! Sjå 'traukan' 

drekk drikke. meir vulgert.: supe, bæmmel, sjjænk sæ… drekk ølet før det dovne, kyss jeinta før hu sovne! hs v 

drekk sæ fuill drikke seg full, sjå 'sjænk sæ fuill' å drekk sæ fuill e itj nå lurt hs v 

drekk tu drikke ut dåkk må drekk ut, det e meir gosdsaka å få s 

drekkarbøy fyllekule, rangel (over en periode) (Hitra) ædrekkarbøy' kjæm tå 'bøy’ raptus, ri, hs s 

drekkarkul fyllekule, rangel (over en periode) hain hadd ei ferfærdele drekkarkul i heile førrivækkan hs f 

dreks ingenting å ta til med: fer bærre å dreks ætti veia 

dreppel søle ned/dryppe smått s 

drettstikke stikke til å sette gjennom drettlykkja og feste slede og skåk med vku f 

dreven dreven, kyndig 

drevmjill fokksnø 

drevna/drævna aktivitet 

drevvelaint gi ørefik s 

dribblar dribler, ein som dribler. fotbailluttrøkk: drillo va ein stor-dribblar med fotbaill'n fb m s 


trm n

drillj drill, handbor, sjå 'borvinnj' borvinnja e forgjengarn fer moderne elektriske drillja (drijj'n) vku m s 

dringel en molte her, en der adj 

drita foill (drita fuill) dritings, sterkt berusa (dritfoill/dritfuill); dritings hain e drita fuill igjæn/drita foill igjæn hs adj 

drivanes flink/dyktig, bæredyktig: gården e drivanes… hain e ein drivanes kar. 

drivannes kommer i full fart 

drive drive, driver, dreiv, har drevet driv, dreiv, hi drevvi 

drive harselas med spotte, gjøn med, drive ap med (av harselere) dein som driv harselas med følk (driv å harselere med følk) risikere at ein bli, 

spotta og gjort nar tå sjøl! 

hs v 

drivkvit heilt hvit 

droddo noe en drar med seg 

droggo lass v 

drogsa brukte lang tid, halte ut tida, sjå 'draL' da vi va sein i skolveia, så drogsa vi (draLa vi) hs s 

drol sted med mye molte når vi plokka moilt og fainn eit fint område kailt vi det fer 'drol'. Dein som 

kom over det føst ha rætten te å plokk den. 

naf n s 

druilt' drulte, tung, rund jente (fra nederl drol 'rund'?) slank dæ, di druilt! sor f adj 

dryg drøy (i meste laget, overkant mye), som varer det va drygt (drøgt) 100 persona og såg på fotbaillkampen 

dryg over magan stor over magen; gravid v 

dryg ut drøye ut tid, trenere … slik at ting tar unødvendig mye tis. Sjå 'dral' hs adv 

drygen 1. langvarig, langtekkelig, slitsom; drygin; drøgt! filmen vart drygen læng, æ synes også du kain vårrå drygen, sein og 

langtækkele tå dæ! Kain du itj få opp farta, fer ein gongs skyild! 

adv 

drygen godt, og vel, i overkant: Hann va i drygin lat stoinnomte… det synes e i mæste laget, ja koste drygent my! Ka e det du trur om mæ? 

Trur du æ e milljonær eiller? 

hs v 

dryp dryppe; det dryp frå taket når sola … 

drækti gravid (om dyr) v 

dræmm-te slå til, kontant reaksjon 

dræmna aktivitet 

dræms tremse på/ dra på s 

drængkaillj kar som ikke er gift drængkaill'n e ungkar og spælmainn inte hain meste grepet... sor m adj 

drøgt 1. i overkaint, godt og vel (om mengde, lengde, tid) drøgt ei mil e omtreint 11-12 km. adj 

drøgt 2. drøyt, drygen(t) - varte lenge det vara og det drøgt og det tok drygent med tid, men så e'n kjeint fer å 

dryg ut tia, óg da! 

drøip (drøip auan) dryppe dråper (dryppe øynene) 

drøl drøle, hale ut tiden, trenere 

drøle hale ut tiden 

drølin ein som e sein med å få te ting: du e så drølin! 

drøppert gonoré 

drøs skryte s 


drøvtyggera planteetere/drøvtyggere Sjå 'plainteetera' dyr m s 

drøvvelllaup en som får lite gjort (Skatval) sor m adj 

drøy ublu, saftig, grov, rått det va ein drøy pris, drøy reint', og ei drøy histori' sam 

dråddåjælk person?? Sjå 'jælk' 

dråddåværg person 

dråggå dra; ka e det du dreg på? e dét nå å fårrå å dråggå på?. v 

dråggå in åran dra inn årene, trekke seg, legge opp; pensjonere seg sei du at du snart ska dråggå in åran, trur æ du tænke på å trækk de, lægg 

opp (fra arbeidslivet) 

hs v 

dråggå tømmer på dra tømmer på isen/dra tømmer mens det er tele i bakken når vi dreg vi vi tømmer på isen, sørge vi fer å få heim tømret førri det bli ay v 

spekja 

fer tiigt-dvs førri vår`n kjæm fer alvor! 

dråggå tømmerstokka snorke (ofte fordi en har søvnapne; «snorkesyke» det hørres godt når nån dreg tømmerstokka. Æ e operert fer søvnapne, så 

æ veit litte om det…: Nu dreg 'n far tømmerstokka! 

hs 

dråggå ut hale ut/trekke ut tida 

dråk jente 

dråppå drepe, dreper, drepte, har drept drep, drap, hi dreppi 

dråppå dråpe 

dråppå dråpe frå taket når sola begynner å varme s 

dråppåreinn takrenne dersom de e rektig faill i takreinna, så rijnn rægndråppåan rektig lei òg. abb f 

dråppåsnøir snørr som drypper 

dråppåsnør snørr som drypper v 

dråppåtekke reparering av spontak: dråppåtække å dråppåtække bety å reparere spontak ay s 

dråps drops mfd f s 

dråpspåsså dropspose, godetripose; påsså fer å ha påssågodtet i: 

godteripåsså, gåttapåsså, gåttåpåsså, spisspåsså - aill 

påssåan e i papir 

før va det mæst små spisspåssåa i papir dæm brukt te drops og ainna 

godt/godis/gotteri/slekkeri (påssågodt). I dag e påssåan meir avlang - og 

rømme meir. 

mfd m s 

dråpstrut dropspose, sjå 'strut' spisspåsså/trikaintpåsså med gåtteri - gjern i laus vækt mfd m v 

dråsså (dråsså på) bære, bære tungt ka e det hain kjæm dråssån på 

du e itj snau! du er ikke lite frekk!/ du æ'kke snau! du e itj snau, du som skyille på aill ainner! Sjå dæ i speilet, din fleinskaill(e/i)! adj 

du e som poteta brukbar til alt; du er som poteten - brukbar til alt du e som poteta, kain brukes te ailt v 

du gjær itj å kom i du trenger ikke å bry deg med å komme kveld! (Det har vess du tænke dæ, våge dæ på, prøve dæ på å kåmmå i kveild, har det ingen hs v 

kveild! 

ingen hensikt, jeg er ikke hjemme, lukker ikke opp… hensekt! (Uansjett om æ e heim eiller itj, så lukke'ætj opp! Itj fer sånt 

besøk, næ!) 

du gjær itj å prøv du må ikke våge! ikke prøv deg! Ikke kom her! du gjær itj å prøv heiller hs v 


du gjær itj å vårrå så 

karåt 

du trenger ikke være så karete, tøff; æ bryr mæ itj om ka 

du heill på med, æ estimere itj såndre følk som dæ…! 

fy, itj prøv dæ! Uansjett ka du sei! Æ bryr mæ'tj! Æ ainse itj såndre som dæ! 

Du e og blir ein sålhel, ein stakkar og uvesentle pappfigur! Sånne kalhau og 

åndsferlatte nepa som dæ! 

«Akt dæ sjøl du, æ hi ein bror som e my stør og tøffar ein dæ!» «Pass dæ 

sjøl, du! Æ e itj reidd såndre jypplinga, som dæ!» 

hs adj 

du må akt dæ! (ofte en trussel, men også en advarsel om ting kan skje) 

Pass deg! Ta deg i akt; 'akt dæ!' 

hs s 

du må gi dæ tøLa! ta det med ro, vis tålmodighet! (tøL utan) du må gi dæ tøLa og veint på din tur! / Ta dæ tia te å veint! hs f v 

du må itj flyg høger en om en som har vært «der oppe', «langt oppe», men har fer da bli det oft at det bli 'flyg opp som ein storføggel, og dætt ned som en hs v 

vængan ber 

kommet seg ned på jorda igjen: Det e itj lurt å skryt og sjuttutrast! Eiller 'opp som ei løv, ned som ein skinnfeill!' Men som oftast e 

overdriv å prøv å vis sæ ber einn ein egentle e! 

det vel fertjent! 

du ska itj ler far din å 

gjørrå onga 

du må ikke tro at du vet mere enn andre dein som abseluttj ska ler far sin å gjørrå onga, har my å ler hen i værden. hs s 

du vart med dæ! paff, opprørt, ferrbausa, skræmt, mista fortfestet æ såg at du vart (litte) med dæ. Sjå 'æ vart med mæ'. hs s 

dubbel (dobbel) eit garnfløyt , ved fiske; det e et laga trestykke som tauge døbblan va ænklar å bruk når det va skeinis istan fer blåsån, da døbblan fjf n v 

fæstes i når vi sætt garn. (I Belgia e 'Dubbel' eit øl - men gjekk lettar under isen. Blåsån koinn frys fast å dæm. Eit 'garnfløyt' sei dæm 

det bli dublering og dobbelføring, det!) 

på Hitra. 

duggurd (dugurd) måltid i 11- 12 tida (dagr 'dag' og verðr 'måltid') snart får vi duggurdsmat; sildj, potet, flatbrød og vassup'. sjå 'måltid' og 

'duggurd og måltid' uinner æksæmpel 

mfd n s 

duinder hjemmebrent slut å drekk farle duinder, gå på polet istan! mfd n v 

dullj (duill) stelle og småprate, vise overdrevet omsorg for unga du må itj dullj son med onga, dæm bli så bortskjæmt hs v 

dullj med stelle og småprate, vise overdrevet omsorg for unga slut å dullj med ongan, dæm e itj så dom som du trur. hs adj 

dullu låt (dullu låt) dyp tone adj 

dullu/dullugt svak, utydelig adj 

dumdresti ivrig, djerv, pågående, dumdristig, framfus hain e dumdresti og framfus 

dummast bonan får dummeste bøndene får de største potetene mang sa før atet at det va frostingan som fekk støst potetan.Om dæm va sam s 

støst poteta 

dommast bonan òg, det ska vårrå usagt. 

dupp liten hvil med søvn, se 'dopp' æ bruke å ta mæ ein dupp ætti medda'n. hs m v 

dupp (duppe) kork på fiskesnøret (tå nikke, duppe, med hodet) duppa (korska) på fesksnøret bli bort uinner vattnet når det nappe fjf s 

duppedingsa datadingsa/elektriske dingsa (dingz) som vi aillder får te å - eiller at det kjæm ny og ber tæknologi og gjær dæm overflødig. 

dai m 

funger son som det vart reklamert med 

«gadget(s)» e det nye ordet… Sjå 'duppeditt' og 'Apps/Apper' 

duppeditt dings, noe som flyter, dupper opp og ned v 

dupper' dupere; imponere; bløffe, blende (fra fr 'narre') æ lætt me'tj dupper tå dæ, din bleindmakar! hs adj 

durabel svær, veldig, kraftig det va ein durabel stor porsjon! Greie du å eta op ailt? adj 

durabelt svær, veldig, kraftig, sjå 'durabelt uver' vi fekk eit durabelt stor slagsmål på fæsta i går kveild! s 

durabelt uver veldig dårlig vær, uver vi hadd eit durabelt uver i går, har itj sjett så gæli før! naf n adj 


dusemang deppa, mismodig, trist, molefonken, lei sæ, neffer Sjå 'dussemang', 'tuppelur' hs s 

dusinvara dusinvarer; «billigvarer», ordinære, masseprodu-serte, På restaurant: E det betjeninga, maten, drekkevaran, gjæstan som e 

ay m s 

mindreverdige varer, går 13 på dusinet… 

dusinvara? Dersom ja på aill spørsmål: Gå på ein ainna restaurant! 

duskrægn nedbør; ørsmå regndråper (el. Snøfnugg), sjå 'yre' æ vilj itj sei det rægne, heiller at det duskrægne litte naf n adj 

dussemang litt nedfor, ikke i form, skral, småforkjøla, småsjuk, tung- Ein kain bli deppa, messmodig, trist, molefonken, lei sæ, neffer dussemang, hs 

sijnt, lei sæ, skuffa. Av fransk: doucement/doux 'mild' - tuppelurin og tungsinnjt når ein sjer på Dagsrevy'n! Og i tillægg kain ein 

langsom, rolig 

vårrå litte småsjuk og uvæll, sturåt og i dårle form på forhåind… 

duvele/duveli stor s 

duving en slags tørka brød, skikkelig husmannskost tørka kak/brød, flæsk, møssmør, sirup og sokker. Ainna variant: Tørt brød 

stækt i painna med flæsk og feitt, tesatt brunost og ev.litte fløte eiller melk 

mfd m 

dy tie adv 

dy og dala over alt, høyt og lavt 

dyblaut gjennomvåt s 

dyjnngaffel fraugaffel, møkkagreip, gjødselgreip dyinngaffel'n/dyjnngaffel'n har oftest fæm eiller 6 tijnna vku m s 

dynna gjødselkjeller, dynnkjeller, møkkakjeller møkkjeillar, dynnkjeiller. Sjå 'frauhus' abb n v 

dynne fjerte (slippe en fjært) adj 

dynnjblaut gjennomvåt æ vart dynnjblaut ut i rægnet i dag! hs s 

dynnjrokko gjødselskrape (dynnjrak'/frauskrap') sjå 'sjøssgørdyinnj', sjå 'dyjnngaffel' vku f 

dyran det banneord. Kamuflert: Beisk, dyr død! dyran det, Da ska æ sei det vart leven, ja! bno adj 

dyrebar person som er spesielt morsom 

dyretekk dyretekke, godt lag med dyr ein veterinær bør ha dyretekk! n v 

dyrsk /dyrsk opp) dyrke (jorda) lb s 

dyrskamarsk dyrket mark, sjå 'my marsk' i trøndersk Det e my dyrskamark, innjmarsk og utmarsk i Trøndelag. lb f 

dæffer derfor 

dæggern doindre en ed, fy flate!, du store min!... dæggern doindre hainn deise!' Æ må sei det vart litte fart og leven på bno 

hainn deise 

lokalet på jubileumsfæsten nu sist laudan! 

dæken! Mildere bannskap enn: djevlen ta dæ! Dæsken ta! dæsken ta! Sjå 'bættere!' bno 

dækken teppe til hest adj 

dæLgi klissete, mykt, ekkelt Tænk dæ ein gjennomsekti, geleaktig og dellranes sjømanet. Så te du dein 

millom fingran å klæmme te. Da bli de dælgi. 

v 

dæLj slå med stor kraft, slå hardt, denge til det e itj bærre å dælj te følk. Det e ingen som tjene på det! hs v 

dæLj te delje, slå; æ dælja like godt te'åm… æ dælja te'n så hain ramla bakover på rygg hs v 

dæLk 1. kline, klasse, søle; også kline (om kjærester) s 

dæLk 2. kløne, klossmajor sor m adj 

dæLkint klissete, sølete når ein e 'dælkåt' e også 'klissåt', 'sølåt' adj 


dæLkåt klissete, sølete adj 

dæLkåt, vårrå klønåt; å vårrå fælkåt e itj nå smart pron 

dæm de, dem adj 

dæm e skjærdd de er skilt; dæm hi skjærdd sæ… men først skar det sæ! det kain vårrå mang gruinna te at følk æ skjærdd. Ein e at dæm legg i feil 

sæng med feil mainn eiller feil kjærring! 

sam v 

dæm let på det! De påstår det; bestemt. Dæm påstår det! Det ska bli bra ver i mårrå, let dæm på! hs v 

dæm spælla fallari'n siste slåtten på dans (Velfjord) Sjå 'ferlarium' (leven, bråk, ståhei) mus adj 

dæm trøidd sæ godt de gikk godt i lag Dæm hadd det trivele. Dæm leika sæ godt i lag. adj 

dæm vart skryp de levde ikke lenge; han Ola døde tidlig: Hain vart skryp, i Verdal'n, Sparbu, Stod (og sekkert mang fleir plassa kuinn dæm sei: «Hain hs v 

hain Ola. Sjå 'skryp' 

vart skryp», om nån som dødd ailldeles fer tile. 

dæmle det å ikke få gjort noen ting, kanskje på grunn av at å 

demle på nynorsk e: «drikke mykje, supe (i seg)» 

når du supe ti dæ my drekke, bli du dæmlin...Sjå 'bæmmel' adj 

dæmLin kvalm, utilpass, uvel; væmLin æ litte dæmlin i dag, æ føle mæ itj heit god i dag. Sjå 'væmLin' som e det 

såmmå oLet. 

hs 

dæmmel -le -la demre s 

dæmmelvækka uke i juli, minnedag for den hellige Margrete av Antiokia. 

Marit vassause, folkelig navn på 20. juli, viktig merkedag 

for været, også Margitmesse eller Margretemesse 

Rægna det dein 20., vart det dårlig vér i fleir uka. Jakob Våthatt, 25. juli, e 

mijnnedag ferr apostelen Jakob d.e. Va Jakob Våthatt våt, vart det mye regn 

i slåttonna 

rfm mbf 

dæmmer huske helt sikkert/tror v 

dæmp løse dempe lyset, dimme lyset, sjå 'sløkk på løse' vess du dæmpe løse, diminusere du løset; dæmpe det 

dæng jule opp, banke, gi bank, gi stryk dæng'n! bank'n! slå'n! hain e så ækkel, så! 

dæng opp gi juling, jule opp, banke, hain vart dængt opp/fekk stryk da hain sa … 

dængt opp fikk juling, fikk bank. æ vart dængt opp tå storsøstera mi. Sjå' få stryk' 

dærsjomitj hærre va du, dette var fint! Av 'læn'; fin, pen, strøken om bil,… dævven døtte! Æ har fire, fine, nye læne stola, ein strøken bil, ei fin kjærring hs adj 

lænt! 

Kanskje mest frå Trondheim? 

og ei ordlest æ kain støtt mæ te. 

dærsomitj banneord: dæven ta, hain steiki ta, søkki ta bno 

dærsåmittj kraftuttrykk likt 'fan i helvete' 

dært klump, klatt; ein liten dært grønnærter… 

dæsken en ed bno 

dæsken dause skjellsord; fy flate, farsken… bno 

dæsken ta skjellsord; fy flate, farsken… bno 

dæt die, når ungen får brystmelk s 

dæter bryster, pupper (mest barnespråk) omskivning om det å få 

morsmelk: aill smatta vi på dæter da i va små. 

dætt dette, datt, datt, har dætt, dætt, datt, hi døtti 

det vart sagt 'gjeiter' milljom vaksifølk og 'dæter' vess ein snakka te onga. 

Småongan (babyan) fekk 'dæt' = morsmelk. I VƐta (Veita) sa dæm nå sånt 

som: «Gi'n (ungen) dƐta fer å få'n stillj!» 

ana fpl v 


dættanes fallende, dettende; hain kom dættanes nedætti 

dætten ustø, skjanglin 

dætten ustø adj 

dættin ustø, skjanglin 

dævven steike! kraftuttrykk i konjunktiv dæsken ta! Dæsken hain turu, Sjå 'bættere!' bno 

dævven ta! kraftuttrykk i konjunktiv det e støgt å sei dævven ta! bno v 

dævven tuti mæ ta! kraftuttrykk i konjunktiv det e itj nå særle fint å sei 'dævven tuti mæ ta!' bno v 

døbbel å duble, gjøre dobbelt så stor eiller ein kain fæmmdøbbel etc. s 

døbbelføring dobbeltføring, ført opp to ganger, oppført to ganger mang tå orda i ordlesta hen e ført opp med døbbeltføringa eiller fleir gånga, 

ferdi dæm skrives ferrskjellig og det e heiller e itj heilt ænkelt å skriv 

trøndersk! 

m 

døbbelhak dobbelhake han har fått ei stor døbbelhak! s 

døbbeLkagge snoppeldaill, eiller bøkkelstaur i Framværran sa nån døbbelkagge om persona dæm meint va som ein 

snoppeldaill eiller bøkkelstaur 

sor m s 

døbbelpærsj dobbelpers, en perset fold, brett, press æ vijl ha døbbelpærs, ja to brætta i boksa mi! kp m s 

døbbelsæng dobbelseng i eit ækteskap der dein eine legg i eit ainna rom, bli dein ainner hælvdel'n tå 

døbbelsænga brukt som lagerplass. 

møi f adv 

døbbelt dobbelt prøv å brætt arsket døbbelt! Det e døbbelt ergerle! adj 

døbbelt dobbelt; lty og fr fra lat. duplus 'foldet to ganger; dobbelt det va sekkert døbbelt så mang (som sjølvsagt itj e lik mang som 

vp 

så stor', av duo 'to') 

mangdøbbelt) på fotbaillkampen einn dæm truidd sku kommå. 

døft døpt: æ vart nu døft det… s 

døhlj dorsk og lat person, eg 'kadaver', sjå 'dauhljravvi' tå (dødsel) = kadaver, Verdal: Dauhlj (ifølge T. Jenstad) sor n s 

døhljførkje sløv og lat kvinne sor f s 

døhljkrøtter lathans, dovenspeis (Skogn) på Skogn e det følk som sei 'døhlkrøtter' fer ein lathans. sor m s 

døhljkrøtter sjøldøde husdyr, husdyrkadaver, sjå 'kadaver' vart brukt om sjøldaua husdyr. Døhljkrøtter = husdyrkadaver; kjent ord frå 

Måssvitjen før i tin. 

dyr npl s 

døhljlaup tufs, stakkar (Meråker) det e itj sekkert at døhllaupen e ut og laup så my. sor m adj 

døktig dyktig, flink (flenk), av duge, dugende hu e ei rættle flenk pianist og sanger! hs adj 

døktigt gjort bra, godt gjort, dyktig utført (av duge), dugant denne va døktigt gjort, ja!! Sjå 'morsk' - som bra, godt gjort… hs 

dølgsmål ( dølgsmål) i hemmelighet v 

dølj dølge, skjule, dekke over, holde hemmelig, holde noe i du e så dunkel og utydele, æ trur du prøve gjømm uinna nå, ja dølj nå ferr hs s 

dølgsmål; gjøre noe duld: borgjømt, skjult 

mæ. 

døljkaill Ein som dølje nå: gjømme/løyne/dække over/heill 

skjult/stikker (seg) unna: 

døljkaill sor m 

dølk dolk, kort, tveegget stikkvåpen det e lite fint å dølk folk i ryggen, både bokstavle og i overført betydning v 


dølk dolke, bli sveket, bli utsatt for bakholdsangrep hain følt sæ dølka i ryggen tå aill som hain truidd støtta'n. hs 

dølk dolke, stikke hain dølka te'n i ryggen adj 

dølmin trett, sigen. se sigin. æ bli god og dølmin ætti mædda'n 

dølp grop, lite søkk i jorda, hull, fordypning adj 

dølpi, dølpan se dølp (grop) 

dølpåt ujevnt 

dømling bindenagle i tømmervegg 

dømling (demling) bindenagle i tømmervegg 

dømm dømme, dømmer, dømte, har dømt dømm, dømme, hi dømt 

dømm tu avlyse, ombestemme seg Sjå 'å dra fela åt sæ' v 

dømt tu ombestæmt sæ, slått det fra seg nei, det var t itj nå Sydentur i år. Kaill'n hi dømt tu, sjø - og vllj bærre vårrå 

heim i Norge - i vintjerkulda! 

hs adj 

dønn ferdig! ferdig med det/bekreftelsesord; æ e heilt ferdig med det! æ låvve - på tro og ære! hs s 

dørabru kjøkkentrapp, utvendig, brei dørhelle (gjerne ei brei 

steinheille - inngangstrappa til huset). Sjå 'bursbru' 

dørabrua va gjern gjort tå oppskirri gummidækk, nå som vart sælgt på dørin 

tå tateran. Te hælga vart det lagt barkvesta på dørabrua. 

abb f s 

døragotta dørkarm, døråpning, dørgløtte, det at døra e/står på klæm/ abb m s 

døraloft gangloft Sjå 'loft' abb n s 

døratrøkkert dørklinke abb m s 

dørbladet døråpningen Sjå 'dørgott' abb nbf 

dørga fujll sørpa full av brennevin 

dørgen situasjon som varer en lang periode 

dørgende stijll helt stille; hain e dørgende stijll s 

dørgott dørkarm, døråpning, dørgløtte, sjå 'dørgåtta' som ongi hendt det sæ at`n kuinn klæm fengran i ei dørgotto. abb m s 

dørgåtta dørkarm, døråpning, dørgløtte, døra e/står på klæm/åpningen mellom 'dørbladet' og dørkarmen abb m s 

dørrabekkjil dørkarm (eilder uttrøkk frå Verdalen) abb m v 

dørsk (dørsk opp) dyrke (jorda) lb s 

dørslag kopp med sil vku n s 

dørsprekka dørsprekken, døråpningen,åpningen mellom dørbladet og 

dørkarmen. 

nån sei 'dørgåtten', ainner sei 'Sjå døråpningen…, sjå 'gotto' abb mbf 

dørstein steinhelle utenfor inngangsdør 

dørstokkmila vanskelig for å komme seg i gang/ starte på noe/ komme seg ut. vanskelig å ta beslutning. f 

dørstrøkkert dørvrider 

dørsval liten gang innenfor inngangsdør, der snø drev inn. 

døs døse, halvsove 

døs halvsøvne 


døsin søvnig, trett (trøyjtt) 

døtt dytte 

døtt dytte inn/på; hain fekk eit døtt i ryggen 

døtt te åt åm gi han et dytt.. 

døtter datter 

døtter f. datter v 

døttitu falt av, ramla av, ramla ut æ har døttitu mang ein gang når æ has snakka med nån hs 

døvv død 

døy, døyr, do, hi doi dø, dør, dødde, har dødd 

døyt så godt som ingen ting verdt, ikke verdt en tøddel; ikke det døyt 

døøv /døyv lindre, døyve 

dåbbelknæpt dobbeltkneppet 

dåggomte dagom til 

dåggåsvis dagesvis, over flere dager, over fleir daga 

dåkk dere (Nord-Trøndelag) har dåkk nå å sei te det? 

dåkker dere (Sør-Trøndelag har dåkker no å si te det? s 

dåm 1. (norr dámr), lukt, duft; god stygg dåm, vond lukt det kom ein kraftig dåm frå Kraftgrønt-fabrikken På Verdalsøra da det va 

østaver! Det kuinn vårrå ein stygg dåm da bonan fraua! 

naf m s 

dåm tå preg av det e ein egen dåm over Stekstad - faøle at det e nå som e i lufta naf m v 

dån dåne, besvime (av norr dáinn, av deyja 'dø') når nån dåna før i tida brukt dæm luktesailt! De sku vesst hjølp! hs v 

dån tu dåne, besvime, sjå 'dore åt' æ vart så reidd at æ truidd æ dåna tu! hs adj 

dånna (dånnå) drønning, smelling, romling, 'dånn' frå 'dønn': lyda som kjæm tå at lufta utvide sæ raskt i ferbijndels med lyn naf v 

dånnåfjokko kinne ay 

dånnåspeikijn bunnfrosset is/buinnfrøssi is adj 

dårle sjuk, simpelt hs adj 

dårle sparskfør ~ dårlig vær i Trøndelag … om sommeren! det e dårle sparskfør ferr tida, men så e det itj nå snø, heiller! naf adj 

dåråt hs s 

dås eske har du ei dås med snus? f s 

dåse(i) eske f adj 

dåsin treg i toppen Dåsin va litt træg i toppen te å oppfatt ting. Flatanger) s 

dåsin (dåsan) dåsa, oppbevaringseska ka bruke du aill dåsin te? fbf s 

dåsmekkel dåsemikkel (skjellsord), rotsekk sor m s 

dåsmikkel dåsemikkel (skjellsord), rotsekk sor m s 

dåtsup dram skjenket i samband med felling av elg mfd f s 


dått dott, mehe, tosk, tufs, tuillhau…hu e bærre ein dått! Men 

æ sei: ein dått e ein bra tåi , og 

sjøl om vi trøndera itj e nån dotta, mehe, toska, tufsa, tuillhau…, så må dåkk 

husk på at ungkarsforeninga i Norge har domenet (hjemme-sideadressa) 

ingen.no = Ingen dott enno!! Men har du rota dæ bort i dottan, så bli du der! 

sor m adj 

dått dott; grasdott... Bommullsdott Eg. frå norr; noe som e dårlig... Først vart æ ferskræmt, men så kom dett 

dått på mæ at du va son! 

hs 

dått me mæ overrasket, overraska, forbausa, forfjamsa, sjå 'dåvart' æ vart dått me mæ, da kona brådått ein dag sa at æ oppført mæ som ein 

dott, mehe, tosk og tuillhau! Men det va ætti at æ hadd virri på guttetur og 

drikki og ødsla mæ pæng! 

s 

dåttsup dram skjenket i samband med felling av elg eller ved dottsupa ska veL egentle tas ætti at ein har fått laks eiller skutt ælg, men æ mfd m adj 

laksefiske 

trur nok at dein regel'n brytes gansk' så oft! 

dåvart overraskende, plutselig, kom dott på mæ æ va heilt ofervårrånes, da du kom davårt i fuill fart imot mæ! hs v 

e er (av være (vårrå). Jeg er trønder... æ e trønder, æ. Og hærregud ka tøff æ e! s 

e ærfuggel ærføggel'm bli også kaillt ferr e, ea orn m v 

e det er det: æ e trønder æ, e det nå rart æ trives? adj 

e det vale' er det verdt det?, har det slik en verdi? Sjå 'valere' Koffer mase du son? E det vale'? Du kain jo finnj på nå ainna…! Sjå 'ka e'n 

vaL?' 

sam 

e du på styr!? har det klikket for deg? Mista grepet (på rattet): 

ailt e itj heilt på steill, sjer æ!... E du på styr? E du heilt rusk? Har det klikka hs adj 

oversikten, uorden i tankene, ikke helt på stell 

fer dæ? Har du mesta grepet! Har du mesta oversikten!? 

e e te fångs æ e t å fangas: overført:??? æ e fri, og ledig på marskedet??? v 

e ilag være sammen, ha fast følge: 'får æ byinn med dæ?' dæm e ilag ferr tida, så e det slut, og så e dæm ilag igjænn. hs adj 

e itj setan 1. blir ikke respektert, ingenting å bry seg om, ingen ting å ingen hi respekt fer mæ, æ bli itj sjett længer. Æ e itjnå å bry sæ om: Itjnå å hs adj 

estimere (æ bli itj estimert) Noen sier: 'e itj sætan' hør ætte eiller bry sæ om. Itj heilt sekkert at æ e setan. Variere my det 

e itj setan 2. Ikke helt til å stole på hain e itj setan! Kain aillder stol' på sånndre som hain! hs v 

e itj å sy sko ætti… ingenting å ligne på/ta etter/herme etter Lyta, feil, dårlig manera... va det itj æ verdt å sy sko ætti: Hain va itj god å hs adj 

e 'n rætt? er har riktig vel bevart, er han god?.. e 'n rætt vess ein går frå Tydal'n te Snåsa fer å møt kjæresten sin!? hs v 

e nå det å gjørrå på da? har det noen betydning? Er det noen vits? Trenger vi kjærringa te dein dødssjuke kaill'n villja kjøp nyitt kjøken. - E nå det å gjørrå hs v 

virkelig det? 

på da?, sa kaill'n 

e på fotan er på føttene, istand til å gå, gangbar form; gangfør e du skikkele på fotan e du også 'flakkfør' hs s 

e på heill er på hell, slutten sommårn e på heill nu. n v 

eeke ætti veia kjører på vegen (øvre Verdalen: e:ke) Æ beuinnre føLkje såm eeke etti dendårlige veia kvar dag på arrbe adj 

egen sta du ska nu ailltid vårrå sta, du da s 

egenpeis sta person sor m s 

egenporv sta person sor m s 


egenpotet stabeis sor f s 

egenpåLe(i) sta, egen, bestemt person, sjå uinner æksæmpel hain e ein egenpåle. Sjå 'tværpåle' sor m s 

egenpåLi stabeis, sta person sor m s 

egenpåsså envis og uskikkelig unge. sor m s 

egensoLe egen, sta, tverr person sor m s 

egensoLi egen, sta, tverr person sor m s 

egensåLe egen, sta, tverr person sor m v 

eggeL på sæ hisse på seg, oppildne koffer må du æggel på det aill du sjer? s 

eggvona eggstokken til høna, egg som heild på og danne sæ v 

egne sæ passa bra, passe det ægna sæ bra. adj 

eiegod inderlig god, hjertegod pron 

eig jeg (personlig pronomen). Eig e hålling, eig. Før sa dæm sa 'eig', 'meig' og 'deig' oppi Namdal`n, men no bruke dæm 

mæst 'æ, mæ' og 'dæ'. Snåsa: 'eig', 'i', 'meig' og 'deig'.Eig vart brukt 

oppover heile NamdaL'n,unntatt Lierne og Røyrvik 

v 

eig må fli meig først Jeg må stelle meg først vp 

eijnnstøyft for over ende, velta æ 'for over eijnn' og eijnn-støyft fleir gong, rætt på hau'n i grøfta v 

eik i veia fare rundt omkring på veien ka e det dåkk eik son ruindt i veia ferr? v 

eik inn samle inn (om tråd/garn) æ hi nættopp eka inn vass-slangen æ nu -ætte vattninga. v 

eik på sykkel sykle rundt om kring på sykkel) v 

eik tå meir trå løse etter fra hespe/trådvinne/bunt s 

eikerta eiker i hjul to tå eikertan e bort. trm mpl 

eikj spor, løype 

eikkja spor i vegen adj 

eikåt (Ɛkåt) sporete og vanskelig framkommelig vei. På Verdal'n sa vi 

Ɛkåt - med brei æ. Kommer fra 'eikerta' i hjula 

oLet kjæm nok tå 'eikerta' i hjula som grov sæ ned i vei'n og laga dype, 

uframkommelee spor 

trm adj 

eildert følk eldre folk, gamle folk dæ tar længer og længer tid før vi kaille gamle følk fer eildert følk! hs v 

eill finsk brenne bråtebrann nån ganga med dårle resultat, sjå ovafer v 

eill finsk (eill fi:nsk, eill av å svi; svedjebruk; brenne bråte, brenne tørt gress om ring brannvesenet først! Før brukt om bl.a. 'rugfinnjans' metode for å kvittj lb v 

fijnsk) 

våren. Bl.a. «Rugfinner' (Skogfinner) hadde dette som sæ med gammel, tørt gras… I dag bli det rægna som brainnfarle og e ulovle. 

metode: at dæm teint ti grase som itj vart sLi i fjoL… Mang snakke om alllergi også, men akkurat det e nok itj det værste. 

eille i omna fyre, brenne i ovnen; eill i omna det e godt å eiLL ved i omna 

eillervoli opp i årene, blitt som de eldre ellervoli/ellervole s 

eillhæst stor vedkubbe vess du lægg på ein rættele stor eillhæst i o omn før du lægg d', så e det 

kanskje varme i'n når du står opp om mårrån! 

m s 

eillj ild, fyr; varme det e fyr i omna, lægg i nån vedkubba te m v 


eillj (eill) fyre, brenne s 

eilljtång tang som en kan rake med i ovnen vku f s 

eillmørri gnistregn eilljmørri/eilljmørja f v 

eilLt at (eiLdt at) la det bli noe igjen, ikke spise opp alt du må eiLdt litte varmvatn te mæ å, bli det såmmå som: du må lætt det 

værra igjen litt æ te mæ å 

hs 

eilt elte, kna v 

eilt igjæn (eilt ijæn) la det være igjen, holde igjen vi må hægd på maten, så eilt ijæn no mat på fatet 

eimin (t) ekkel søtsmak adj 

eiminn ekkel søtsmak s 

ein' e bra påLørkj! einer er bra å bruke som emne til påler, sjå 'ørkj' einer gir vældig solide påla! Solid pålvirke! Ørdder e derimot vældig dårle 

pålørkj!! 

ay n s 

ein fin daue (daui) en fin død, en fin måte å dø på det e i hvertfaill ber å flir sæ ihjæL einn å liggi å plagas. hs m 

ein fjutt tapp, (tre)plugg, dippedutt adj 

ein heil bråttå veldi mye av noe (folk,personer, penger, ) Det legg ein stor bråttå tømmer nedi ælva. 

ein håbbållvi' vidje som er tatt i håbbålla (mellom vår- og slåttonn) s 

ein julkubbe stor vedkubbe (som skal vare heile julenatta) hiv på ein rættele stor julkubbe, så e det litt varmt i morra tile òg. m adj 

ein liele lætt en fin farge den fargen likt æ godt. 

ein ratvål(å) kvistdunge, raskdunge 

ein repping periode, ri, raptus 

ein soldrope dråpe frå taket når sola begynner å varme prep 

ein stan (sta:n) et sted, en eller annen plass æ må jo ha lagt det ein stan! s 

ein tæv tå en tev tå, smak av, vond lukt, stank, teft av særl om vilt: teft, vær: æ fekk ein tev tå/ein tæft tå m s 

ein åtteng ei åttendels tønne, sjå 'silljkvarter' ein åtteng e ei åttandels tynn, gjern med sillj mvl m s 

ein åtting ei åttendels tønne, sjå 'silljkvarter' ein åtting e ei åttandels tynn, gjern med sillj mvl m 

einar spise, drikke 

einauing person med bare ett øye 

einauing molte med bare en steinfrukt i bæret 

einbe(i)nt einebarn, einboren 

einbeint enebarn, enbåren einebarn, einboren 

eine bør/eina bør uavlatelig, uten opphold. 

einest eneste adj 

einfallaug troskyldig Meråker hs 

einfer ingefær s 

einferøl ingefærøl («brus med smak av ingefær» i dag) æ bestiltj einferøl på ein restaurant i Oslo. Ingen fersto nån teng! mfd n s 

einfær ingefær, ingefærrot einfær ska hjølp mot mang sykdomma, også godt i te og te maten… mfd m s 

einfærøl ingefærøl («brus med smak av ingefær» i dag) kain du kjøp med ei flask einfærøl te mæ? Det e så godt! mfd n adj 


einhaL ekte, ublandet drikke/spise , særlig heimbreinnt; rein Nån bruke det også om mat: Hain sto attme kjøkenbentjen og mauLa mfd adj 

sprit; Hannj tok drammen einhaL. 

kjøttkakan einhaL - uten nå attåt (f.eks potet) 

einhar (einhard) ekte, ublandet drikke/spise , særlig heimbreinnt: Tar du'n kain æ få mæ ein einhal tår tå dæ? E tek det einhardt! (nårn drekk det mfd 

einhar, tar du dein bar 

einhardt, men ainner sei «Æ teèn einast!» 

einhøvd gjøre et arbeide aleine 

eininga stadig vekk, støtt og stadig, heile tida du mase om det såmmå i eininga. Slut å mas! 

einingen stadig vekk, støtt og stadig, heile tida du mase om detsåmmå i einingen. Slut å mas! 

einkare einerbusk 

einkom den eneste 

einlaug avkok av einer einlaugen kain godt brukes når du brygge mailtøl 

einlæstom bare for denne ene adj 

einlætt einsfarvet/ensfarga. Lætt vart brukt om farge; kolles lætt e de på'n, sjå 'lætt' uinner æksæmpel. 

einn - einnin ende - enden 

einna enden: vi satt på einna tå bordet. 

einngavvel tverrende på seng 

einnj ende,opphøre, slutte 

einnjavilljer enda bedre (komp av bra) s 

einnpåli endepåle til hesjer einnpålin e ein skråstijlt påli utfer endjin på hesja lb m s 

einnstaur endestaurer til hesje lb m s 

einnstaur endestaurer til hesje lb m v 

einnstøyp ramle, falle over ende, stupe over ende dersom du einnstøype, ramle du/feill du/stupe du over einne. hs 

einnu ennå (omtid) v 

einnvarsp falle bakover hu einnvarspa/ramla attover/atleinnes/bakleinnes og slo.. 

einnved endeved, ved hvor snittflaten er vinkelrett … … på fiberretningen i veden 

einnå enda (om flere..) 

einravailler noe utenom det vanlige 

eins ærend eneste ærende adj 

einse:r (einskjer) 1).særpreget, sær 2): original, aparte 3): godtroende, dum 

4): enestående, bare denne ene 

nån sei også sjeregen. Det va ein einskjer diamantj! s 

einsjæftkLær 

tvitrekLea, vadmelsklær; vømmålkLea; klea tå vømmøl, Nå tå det likast å sy sæ klea fer å håill kjølda på avstainn. E så godt som kp 

(einkjeftkLær) dvs tå stampa ullty. Sjå 'tvitre', 'vømmøl' 

vindtett, e vatnavvisandes te å me o og itj minst varmt! 

einskens noe s 

einskjæft vadmel, vømmølklær vømmøl, sjå 'einsjæftkLær ' kp m 

einsteinndi bare for 

einsteinnjdi bare for adj 

eintless annerledes, forskjellig, ulik Dæm sei 'eintless' og 'eintlessar' i Inndalen i Verdalen. adj 


eintlessar komp. av annerledes, forskjellig ulik Du skjer eintlassar ut i dag, nu når du hi kjøft dæ nyklea. s 

eir irr, belegg på metall, særlig kopper naf n v 

eir irre kjersktårnet e heilt eira. naf s 

eisti testikkel (muligens brukt [mest] bare om dyr). Kanskje 

ment som 'ei sti'? 

dersom oLet 'eisti' vart brukt om følk, så har halve befølkninga to tå dæm: 

testikla. Ved slakting tå f. eks. gris (råna), e det eisti'n som bli fjerna først. 

Kolles det lukte tå urin', må du spør slaktar'n om. 

ana m s 

eiterkveis sint, arrig person (av eiter; sviende, giftig væske) e du fullj tå 'eiter og galle', da e du nærmest ei eiterkveis. Utrivele 

meinnesjå, dæm, sjer fuL ut, og e sjennerelt messfernøgd. 

sor f s 

eitertask' sint, arrig person (av eiter; sviende, giftig væske) eitertaska e nok ein ner slæktning tå eiterkveisa sor f s 

eitil ekkel, ufordragelig, uspiselig person det va en eitil tå ein person! Ækkel, ufordragele fyr… ein eitil som person e 

kanskje lik uspisele - som eitilan e! 

sor m s 

eitil (eitila/eitla) lymfeknute, fettknute, isterknute, itle på bokmål (i kjeint barn har mang navn: lymfekjertel, fettkul, fettknute, lymfe-knute, ana m adj 

flesket, buken, hodet, men kun på svinekjøtt) - og derfor ister: ein eitil e ein lymfeknute i flæsket på grisen. Skjer ut som ei «spene» i 

er det mange som sier svinekjøttet er ureint og skal ikke bukflæsket og bør skjårrås bort. Eitila i hauet på grisen e itjnå å lag syltj tå, 

spises… (sjå( smultj') 

heiller. Fy grisen! sei dæm mang plassa... 

eitranes ferbainna skikkelig forbannet, irritert (fra eiter= sviende, giftig I dag e æ eitranes ferbainna, nærmest spinnjvllj og farle! hs adj 

eitrått (eitrin) væske) sur, sint, (Skikkele hissig, irritert ferbainna) umulig (fra eiter= sviende, giftig e du eitrått e du umule, sutråt og dirækte utrivele fer omgjivelsan. Kanskje hs adj 

eittj feittj fer mæ væske), likegyldigsjåfor 'eitranes meg ferbainna' 

som det eein eiteitermaur! feittj fer mæ! Knort`n e ein som e bra eitrin/eitrått! 

s 

ekaill ærfugl orn m s 

eker ekre, åker, grasmark lb f s 

ekja bilspor, hestespor, spor etter hjultransport Hen va det glatt nedi ekjan bilspora, hæstspora, hjulspora, sjå 'ekkj' trm f adj 

ekjåt sporete på vegen det e ekjåt og sporåt væga i dag, ka betale vi skatt fer!? naf s 

ekkj spor, løype ('lƏp' i Verdal) f adj 

ekkjåt sporete på vegen det e ekkjåt og sporåt vei'n (vƐn) i dag, itj strør dæm heiller! naf s 

ekkånnj ekorn dyr f s 

el byge, skur, eling (regn og snø) naf n s 

eldslys /eldsløs lys fra ilden; motsatt at dagslys, også eildsløs/ellsløs. Sjå Æ satt å gjoL heimlæksa i eildsløse mang eingång. «Æ sjer itj å tre nåla i naf n s 

'dagslys, eldsløs og skumringstimen' uinner æksæmpel eldsløsi», kuinn dæm sei før. Æ kain tit broder i sånt løs. 

eldsmal så mye ved en legger innpå ovnen i en gang den veden som brenner på ildstedet s 

eLing byge, skur, eling (regn og snø); blåster, rægnelinga og det kom en eLing sei vi i Verdala....stygg skur, vijnd! Elingan kjæm tett nu fer naf m v 

snøkavvia 

tia: rægn og vinD heile tia. 

eljt att / elltj att la det bli igjen/la det være igjen (noe) eljt att nå te dæm ainneran òg v 

ellj fyre, brenne æ ellje med ved i ovn'. 

ellj ha sure oppstøt 

elvrein lauvskogbevokst elvebakke ved en elv v 


emaljertpått' 

(emaljertpott) 

hvit, emaljert potte, emaljepotte; pissepotte. Gjør seg 

godt, og er moderne å bruke som blomsterpotte 

æ kjæm ihau kor d 'skåLLå' ti emaljertpåtta - særle vess vi hadd orntle 

trøkkanes 

emplere flytte, dragse, drasse, eks.: emplere på stolan. 

emuljert l palatalisert l. ikke det samme som tjokk l = «l»! emuljert l skriv vi i oft med ---ill eller ---lj som i kaill/kalj og toill/tolj. spr 

vku f s 

eninga stadig vekk, støtt og stadig, nesten bestandig du mase om det såmmå i eininga. Slut å mas! v 

ennjstøyp ramle, falle over ende hs 

ennjved endeved, ved hvor snittflaten er vinkelrett … … på fiberretningen i veden 

ensvolom spesielt ærend adj 

envis egen, sta, tverr hain e bestaindig envis. s 

eren(n) ærend, tur, budskap, oppdrag kolles erenn e det du kjæm i? Næ æ hai bærre eit eren bakom nåva m v 

es () gjære/når gjærdeigen hever seg. du må veint te at gjerdeigenhi est færdig. 

esj te de hope sæ opp: det esj te med tomflaska - som ska pantas v 

eta spise, ete nån levve ferr å eta, mens ainner et ferr å låvvå. Sjå 'mens du et' uinner 

æksæmpel 

v 

eta nån tu husa spise noen ut av huset; 'snaue spisskammerset' vess du et nån tu husa(n), e du ein storetar som koste my å fø på! Rættele 

dyr i drift! 

hs v 

eta opp maten din spis opp maten din Du må eta opp maten din. Det e støgt å lægg igjen mat som du sjøl hi 

forsynt dæ me. (sjå 'mens du et, må du itj' 

mfd v 

eta på sæ øke, legge på seg æ har itti på to kilo i jula. v 

eta som ein gris spise stygt, spise mye vess du et som ein gris, et du my eiller støgt. (sjå 'søvvel' hs v 

eta sæ innjpå redusere eit forsprang hain åt så ijnnpå mæ, men æ fekk eit ækstra gir. adj 

etanes spiselig det e my som tj e så godt, men mæst bærre etanes. v 

eta-tå spis opp alt: du må eta-tå tællikken, vess itj får du'itj nå dessær. v 

eta-tå () konkurrere ut rival på kjærlighetsmarkedet s 

etterrakster riva ble brukt til å rake sammen siste rest … under slåttonna/langsmed hesja lb n adj 

faillan fot høygravid e du 'høygravid' e du på faillan fot hs s 

faillan/fajllan sjø perioden (tida) fra flo til ebbe naf m v 

faillj i frå ti´le døde tidlig hu failt ifrå ailt ferr tile. s 

faillsjuk (faillsjuka) fallesyke; epelepsi; sjå 'nedfaillssyke' æ hadd ei lærerinnj som brukt å bit i paraply'n sin da hu hadd faillsjukanfaillan 

sin! 

hs m vp 

fainn ti fant frem æ fainn ti ein ti, tolv krona og ga bort… adv 

fainnt fram fant fram æ fainnt fram heilt alein. adj 

fainntåt en som har lyst til å gjøre fantestreker hu e ækkel og fainntåt. Sjå 'ugangskråke' s 


faint fra it. fante 'ung gutt, tjener, soldat', jf. Infanteri (somofte e du ein 'faint' kainn du også bli kailt ferr 'landstrykar', 'tater' 'faranes pakk'. sor m s 

kommer og dreper og voldtar…) 

Ein 'raka faint' e fattig på pæng. 

faks man på hest e like faksen te hæsten ber einn faxan og faxmaskina på arbe! dyr n s 

faL() spor ( i sanden, snøen, livet etc.) aill vilj veL sætt faLa ætti sæ, men det e nån politikera som e sånn 

lettvektera at dem itj sætt fala (spor) i nysnø eingong! 

n s 

faLa spor, merker etter ferdsel (i sanden, bakken, snøen, livet Sjå' fal ()'. Det e mang som kain vårrå på færde: Det skjer vi på 'bjønnfaLa', nbf adj 

etc.)'affál, 'avfaL', brufaL, 'framfaL', 'glafsfaL', likfaL', 

toillfaL… 

dyrfaLa, fotfaLa, gaupfaLa, rævfaLa, ulvfaLa, ælgfaLa… 

faLafus (faLa kjæm tå 'fare'('ferd og fus ein kortform tå 'funksjonell'?) 

Sjå 'ut å falas' 

lett på fot/ ein/ei som kjæm sæ fort fram. (Sjå avfaLa, likfaL: gravferd) hs adj 

faLafuss negativt om personer som farter litt mye omkring. Går 

rundt som en fusse (faLafusse/i). Sjå 'fuss (e/i)' 

Dett lauparreL! E du ut og rek nu igjæn, din faLafuss! Sjå 'farafuss' sor s 

falaring medfart, overhøvling, korreks Sjå 'ferlarium' (leven, bråk, ståhei) hs n adj 

faLasjuk utfærdstrang,utfærdsløst, reisefeber så en nesten blir syk du trøng itj vårrå sjuk fer å vårrå litte faLasjuk, fer da har du nå orntle hs adj 

av lengel 

lauparløst, ja enormt løst te å fårrå dæ ut ein tur! 

faLaug være i stand til å bevege seg, frisk og førlig. motsatt tå 'ofalaug/'ufalaug' hs adj 

fale farlig itj det fale da, å hopp fra høghus? hs 

faleheit skumle saker,farlige greier. 

faleheita farlige greier adj 

faLi farlige greier hs adj 

faLi te beins være i stand til å bevege seg, frisk og førlig. motsatt tå 'ofalaug/'ufalaug' hs 

faljt fatle 

fall skjær i sjøen som sjøen bryter på 

fallér, fallere depe seg, gi seg for god argumentasjon. 

falljas mislykkes 

falljsykj epilepsi vp 

falma falmet, blekna, mista glansen, tapt seg hu e bærre ei falma filmstjærn/skjønnhet (adj i pf pt). v 

falma atet falmet, blekna, mista glansen, tapt seg hu ha falma attet/hu hi falma atet - hu hi tapt sæ. v 

falmas miste fargen/glansen, blekne, visne, tape seg fargen falme tå i sollyset, sjå å 'falm' s 

faLskrin ferdaskrin trm n adj 

famlin famlete, fomlete, usikker, utrygg, rådvill… hain e famlin og leite ætter ol og uttrøkk om ailt, stakkar! hs adj 

fan te hakkfokk travelt; E du i hakkfokka, har du det styggtravelt fy te 'hakkfokk' du hi (korr travelt du hi det!) v 

fank-ti (fang-ti) fatte fyr (om ild), blusse opp, få tak i (om ting) det fank-ti med ein gång æ teinna på omna. Sjå 'fåttå ti' 

fanseri/fansuri snålt adv 

fantomreiddning fantomredning. fotbailluttrøkk: målmainn'n hadd mang fantomreiddninga! fb m s 

farafuss ein som beveger seg som en 'fuss', sjå 'faLafuss' hain fer ut som ein farafusse ruindt omkreng i bøgda! sor m s 

farang lien epedemi, omgangssyke (av fare) det går farang i bøgda, så hoild dæ in om du kain! hs m 


farleheita farlige greier s 

farsk grepp, ugangn (kommer eg. av farri: landstryker. Fant. 

Kan også bety uærlighet, herk, kjeltring 

slut å gjårrå farsk, oppfør dæ som følk! hs n s 

farsk landstryker, fant, i Trøndelag kanskje særlig om unggutter fy, dein farsken! Hain gjær hælvuærlige ting, ugagn og farsk og fanteri heile sor m s 

(småkjeltringer - men ikke kriminelle) 

da'n! 

farsken ta banneord, svakere en fanden ta, fy faen, fytti katta! 'farsken ta' e nok litt mijldar einn fanden ta!, fy faen!, fytti katta! bno n s 

farsklaup ugangskråk, skøyer, ein som gjør ugagn, men med glimt i da vi va på æppelslang, vart vi kailt ferr farsklaupa eiller farskonga! 

sor m s 

øyet, og ikke dirækte kriminelt 

Farsklaupan e nok i slækt med farksongan og farskstauran 

farskonge unge som gjør fark, tull, ugagn, småstreker unga som fijnn på my farsk og tuill, e farskåt. Men det e heilst gjort med 

glimt i øyet og ikke så alvorle at det bli kailt dirækte kriminelt. 

sor m s 

farskpek fantestrek, ugagn, grepp hain ska no ailltid finnj på nån farspek, og da. Heile ti'a! hs f s 

farskprætt fra farsk og prætt (norr prettr) knep, puss; påfunn (gjort kolles farskprætt' e denne, om æ må spør! Slut! Oppfør dæ, di ugangskråk! hs n s 

farskstaur av en ein somliten finner 'farsk'; på fantestreker; skøyer) en 'filur' Sjå sjå 'farsklaup' 'prætt' farskstauran finnj ailltid på nå små 'prætt'. sor m s 

farskstreka grepp, ugagn, tull og tøys (son som farskåtunga gjær) farskstreka e tuill og tøys, men itj så alvorle at du kjæm i fængsel fer det, vilj 

æ mein… 

hs fbf s 

farskstykkj grepp, ugangn n adj 

farskåt unge som finner på mye farsk, tull hain e farskåt. s 

fasi fase; tidsrom, deler av tid, periode det e ein fasi tå livet å bli gammel og pansjonist òg. tpe m s 

fassin no brukes det store gummimatta istan fer fassin f adj 

fastan fastende, edru, sjå 'på fastan hjart' har du sjett?! Hain va fastan i dag; edru! hs s 

fastan dag en dag du hverken har i dæ vått eiller tørt. har du ein fastan dag, da har du ein 'kvitdag', òg - ein dag uten alkohol hs m s 

fastbainngaL gjerde/skigard (skigaL) (staurpar som blir bundet sammen 

med vidjer (beinn) 

på vidjan/beinna blir skia/roan lagt, med tykkeste einden opp. lb n s 

fastbannjgaL gjerde/skigard (skigaL, sjå 'fastbainngaL' på vidjan/beinna blir skia/roan lagt, med tykkeste einden opp. lb n s 

fasten fasten; feires ulikt fra religion til religion: tid for refleksjon, 

bønn, åndelig fornyelse 

fasten e også tida fer botgjøring , sjå 'askeonsdag' og 'feittirsdag' rfm m 

fastna satt fast i noe s 

fastrækk fast tipperekke æ fekk 11 rætt på fastrækka mi. bvl f 

fating botn eller karm på vogn eller slede, … … sete på karjol eller gigg 

fatning sinnsro 

fattas mangler s 

fattigfrans fattiglus, fattifrans, lusefrans hain kler sæ som ein fattigfrans, men har rauva stinnj tå pæng. sor m s 

fattiglus fattiglus, fattifrans, lusefrans, gnier, stakkar stakkars fattiglus! Har itj nåla i væggen! sor m s 

fattiglæmm fattiglem, før: person som fekk fattigomsorg æ e bærre eit fattiglæmm som får hjølp tå fattigkommisjon' sam n s 


fattigsteill fattigstell , understøttelse av fattige gammelt atet opprætta fattigkommisjonan i byan spesielle fattig- kassa som 

skuill dækk utgifta i ferbindelse med fattigsteillet 

sam n 

fauggel heill fesk fugl eller fisk; ingen av delene det e itj værsken fauggel heill fesk s 

fauk 1. innfall; sykdomsanfall, ri hu fekk ei fauk og flaug på flukt. hs f s 

fauk 2. kortvarig styggvær, av fyke naf f s 

fauka sjå 'fauk' 1 og 2. det e mang fauka som ferhåpentlevis går over fort: attpåfauka, bøLfauka, 

hostfauka, nysfauka, toillfauka, tuillfauka, vindjfauka... 

fpl 

faukomte med visse mellomrom 

faukvis med visse mellomrom s 

faulk folk, personer Hi du sjett faulk gå åver boL og bænka med jængla n s 

fauri upålitelig fyr, underlig kar. sor m s 

fausk (norr fauskr; 'ful') morken ved; morken tre e fausk tre e marskitti/marsketti: bærre fausjen med henne! hs m s 

fe får, sau dyr n adj 

febrilsk hektisk, oppjaget, stressa æ leitt heilt febrilsk ætti bilnøklan, æ som itj har bil ein.. 

fedrag band av samanhekta åmer på vandring 

fegd overnaturleg kraft el. vesen i naturen 

fego(d)/figo(d) å ha t.d. ei ku (på) fegod - ha ei leid ku med an… … svar for å levere ho tilbake til eigaren i same stand 

fei feie, feie pipa 

fei fort; gikk veldig fort: det gjekk i ein fei. 

feigsjit feiging 

feigskjit feiging 

feikost feiekost 

feil () feile, gjøre feil 

feile mangle, ty. Fehlen 

feill fell, skinnfell æ fekk på mæ skijnnfeill'n og strauk på dør. 

feill fjære, ælva feill eiller det feill (motsatt: flo) s 

feillskorro felleskår i tre, når trær skal felles er det viktig å bestemme 

fallretning slik at treet ramler «rett vei» 

feillskorro'n va dein skorro’n du saga ut fer å bestæm treas faill-rætning ay m 

feilveindt vendt feil, om genser; atfram du har på T-skorta feilveindt/ prep 

feinn før einn = feinn, tidligere enn (prep og konj), sjå ferri det skjedd i år 10 feinn Kristus. Æ må gjørrå ein tur på do feinn æ fer te by'n. konj 

feinn heller enn/før feinn æ ber om hjølp, sujlte æ. 

feinn snø i fonner 

feinnj før, innen s 

feitgaddj skjellsord te ein litte tykkfallen kar: din feitgaidd! sor m s 

feitgaddj tyri, feit furu. tpl n s 

feiting feit person, sagt negativt om en feit person: din feiting! sor m s 


feittirsdag fetetirsdag er dagen før fasten begynner, dagen før 

'askeonsdag' 

feittirsda'n e ein følkelig fæst uten liturgisk plass i kirskeårsliturgi'n rfm m 

feittj rikelig v 

feittjn bli feit hain har feitjna my sia sist æ såg'n hs v 

feittjn feite opp, gin mat; feittn opp! (Bydeform) vi må feittjn grisen før vi slakt'n før jul 

fejll'n fellen, skinnefellen æ fekk på mæ skinnfejll'n og strauk på dør. vp 

fekk itj strøm fikk ikke innlagt strøm (fekk itj strøm inlagt) vi fekk itj strøm inlagt før i - 65, enda vi buidd ved vatnet som skaffa strøm 

åt bøgden! 

sam v 

fekk smolning fikk bank, fekk juling 

fekk te' fikk til/fekk te vp 

fekk tåa på'n fikk taå på (fotballen). fotballuttrøkk: æ nådd baill'n så vijdt, men æ fekk tå på'n og mål vart det… fb v 

fekkeL fikle, kløne med, plukke, tukle slut å tukkel med jeintan. 

fekkla prakkes, prakkes med å tre på sytråen: fekkla med tråń) adj 

Feklåt Fiklete, klønete, vanskelig å få til. Sjå 'abakle' Det henne hen va feklåt å få te, abakle 

fela ta bannord fy, fela ta! v 

fell fell, visne, falle 

feller´ fingre, fikle, pusle 

fellskatt fellskatt: gratisarbeid en måtte utføre for å få … … ligge attmed ei taus på ein gård 

femfingergaffelen greip med fem teinner også de fæm fingran 

femfingerkloa de fæm fingran. greip med fem teinner 

fenger finger 

fengerbreidda fingerbredden brukt som mål. 

fengerbreiddja fingerbredden brukt som mål. s 

fengerbøl fingerbøl. Fingerbår/fingerbøl: eg 'fingrenes bolig' ~ fingerbøl… vku n s 

fengerbår fingerbøl. Fingerbår/fingerbøl: eg 'fingrenes bolig' ~ fingerbøl… vku n s 

fengerhanska fingerhansker - av skinn Sjå 'hansk' kp m 

fengerhårv fingerharv, se fæmfingerklo ???? 

fengerklå person som fingrer med/på alt s 

fengernavn navn på fengran: tommeltott, slikkepott,langemann, gullebrand og lille petter spellemann… ana n adj 

fengernæmm flink med fingrene hain va fengnæmm, hain trylljekunstnar'n ay s 

fengertupp fingerspiss æ frys lett på fengertuppan ana m s 

fengervåtta fingervotter, strikket Æ bruke fengervotta, som kona hi strekka,sjå 'våtta' kp mpl s 

fengran fingrene hu fengra med nån fispatrona og sprængt tå se fir fengra hs m 

fenka fengsel, fyllearrest 

f'enn før adj 


fennji (feinni) fengen, 1): som fenger, lett tar fyr 2):-smittsom 3): 

snarsint 4): som lett blir forelska el opphissa 5): lett for å 

få barn 6): fengende, engasjerende 

det e my å væl i: 'fennji' kain vårrå om nå som fænge, lett tar fyr, smettsom, 

at ein e snåpsintj, som lett bli ferælska eiller opphissa, nån som har lett fer å 

få onga, e fænganes, e ængasjeranes 

feplat fiklete, klønete, vanskelig å få til. Sjå 'abakle' Det henne hen va feplåt å få te, abakle hs adj 

feplåt klumpåt, klønete, slipphendt får det ikke te. Sjå 'feppel' v 

feppel fiple, tukle, fingre, fomle, slut å feppel med børsa, det e lifsfale! v 

fer fare, reise: ute og reiser e du ut og fer nu igjænn? adj 

fér arti! for artig! for morsomt! Sjå 'bærre fer arti' det va næsten fér arti! Æ flira og råLa tå latter! hs v 

fer og snere med pønske på: lure med, snuse etter, snoke etter, lage ka e det du snere med/pønske på? Å du går å stekk hauet dett borti nå som hs adj 

oppstyr for, sjå 'sner' 

du vil våttå meir om, di snerkjærring! Sjå 'sneran'/'snerkaill' 

fer støtt for kort dein boksa den e fer støtt fer dæ! Du kain like godt kløpp tå 'a litte og bruk 

'a som 'støttboks' 

fer ætter farer etter = være forelska jasså, så du fer ætter hu …? 

fer ætti være forelska/vårrå forælska jasså, så du fer ætti hu …? 

ferakt forakt du har bærre ferrakt ferr fattigfølk, du! 

ferakt forakte du ferakte dæm som æ svakar einn dæ, feiging? adj 

ferarga forarget, irritert på personlig e æ meir ferarga på knott'n når dein epå på sett verste, einn reidd 

fer bjønn og ulv!! 

hs adv 

ferbijnnels forbindelse med… s 

ferbinnels forbindelse, bandasje m adj 

ferbløffa forbløffa, paff, forbausa Sjå 'æ vart med mæ' adv 

ferdaks førgårs s 

ferdigsmurdde snitta ferdigsmurte snitter, sjå 'oppsmord' ferdigsmørdde snitta / ferdigsmurdde snitta serveres oft i selskap mfd mpl v 

ferdongel legge bort uten å huske hvor 

ferdongla tullet bort, glømt hvor tingen er lagt v 

ferdrekki sæ «fordrukket seg», vært helt overstadig beruset mang har feretti sæ, og ferdrekki sæ. E du førreti og mætt, e det sekkert eit 

problem, det òg. 

hs v 

fer-drekki sæ «fordrukket seg», vært helt overstadig beruset sjå 'ferdrekki sæ' hs s 

ferdrykki kadaver fordrukkent kadaver, ødelagt av alkohol,; fyllikk e du som eit ferrdrykki kadaver, har du eit problem, eiller to! sor n adj 

ferdærva forderva, ødelagt, skadd (fra lty, jf sen norr fordjarfa), sjå 'slå sæ ferdærva' hs adj 

ferdærva mat surnet, fordervet mat, skjemt mat, ødelagt mat (fra lty, jf sen norr fordjarfa) I går va æ ut' og åt ferdærva mat, i dag e æ 

heim pg sett mæst på do! 

mfd v 

feres no me e «holder på med det» «Æ fers nu med di»: æ driv nu på litte med det ay v 

feretti sæ forspist seg, spist for mye mang har feretti sæ, og ferdrekki sæ. E du førreti og mætt, e det sekkert eit 

problem, det òg. 

hs v 

fer-etti sæ forspist seg, spist for mye sjå 'feretti sæ' hs 

ferfasele mye v 


adj

ferfers ('forfarast') bli ødelagt, ta skade, gå til grunne, forfalle, pass på så itj det ferfers. Drik dit Øl før det dovner - tag din Pige før hun 

adj 

råtne, surne, skjemmes, ruste; ødelegges… 

sovner! Det som e skjæmt, surna... hi ferferris. Sjå 'ferfærras' 

fer-fert forferdet, oppskaka, skrekkslagen, rysta, sjokkert; Æ va æ e så ung at æ sei ferfærda, oppskaka, skrækkslagen, rysta og sjokk-ert! hs adj 

ferfjamsa overrasket, fortulla, forvirra, satt ut av spill æ følt mæ ferfjamsa, ja rætt ut sagt tatt på sænga! adj 

ferfjåsså forfjamsa, overrasket v 

ferfærras forfalle, ta skade, gå til grunne, av 'forfarast' husan ferfers vess det ingen som bur i dæm adj 

fergappi/ferrgappi forgapet, forelsket; heilt bort i.., også 'fergaft i', 

Det e ei inmari godfølels å vårrå fergappi ti nån! Også «Må ha det, må bærre hs s 

'stormferælska' 

må ha det!». Sjå 'å vårrå fergåppi i' 

fergatringa mange klesplagg utenpå hverandre (sjå også 'ferlarium' og Hvess du har på forskle utapå kjolen, og tar på dæ fjøsklean, og så en kp mpl 

'oinnele falarium' 

gammel jakke utapå der igjæn. Da kain du sei: nu vart'e mang fergatringa, ja 

fergjørrå sæ gjøre feil/gjørrå feil adj 

fergæli for galt, for ille, ikke til å utstå, ikke til å leve med bli det fergæli, fløtte æ længer sør hs 

fergæli/ferrgæli for galt, synd: det va da fergæli. e det nå å gjørrå med det? s 

fergångskånnå (fergongskånnå) husmor i selskap (bryllup ol.) Det e førstedama i eit sælskap, vertsfrua - makker te kjøgemestern, Sjå 

'sjølfølk' 

sor f 

ferinn før s 

feripænga feriepenger itj sløs bort aill feripængan på tuillno da, kjp sprit fer ailt! hs mpl 

ferkveining forvikling s 

ferlarium leven, bråk, ståhei (Hemne) Jenstad: 'ferlarium' må oppfattas som variant av 'falari'. Sjå nedafer n s 

ferlarium 1. falari; stort og vidt klede (Roan). Brukes om klesmundur, 

kleshabitt. Ei spesiell regle i den for-bindelse: 

"De e rokk fer rokk og ring fer ring heile rauva ikring" 

(rokk fer rokk betyr lag for lag) 

ætti T. E. Jenstad: ferlarium vart særle brukt om klær. Spesielt om kolles 

kvinnjan gjekk kledt. Det var ikke fint at f. eks. kjolen hang nedom kåpa 

eiller at en bluse hang nedom jakken. Hvis næn gjekk slik vart det sagt at det 

var fleire ferlarium(a) oppover. ('fergatringa') Sjå 'oinnele falarium'. sår 

'ferlarium' uinner æksæmpel 

ferlekt enig om noe dæm va vænna og godt ferrlekt sam 

feroindringsstol barneleik sett på feroindringsstol bvl 

ferpinna forgjeves s 

ferplaintningslæra ferplantningslæra, soga om bia og blomen ferplaintningslæra kailles også soga om bia og blomen naf f prep 

ferr for det e ferr, æ bli med på det! s 

ferr eit steill! For et stell!: dårlige greier! Vanstell! Ferr eit steill politikeran kainn finnj på! Vainnsteill! sam n 

ferr mån med overlegg, med vilje hain e iskaill og gjær ailt ferr mån 

ferr nåkkå for noe: ka e det ferrslag? e det godt ferr nåkkå? v 

ferr å byinn med til å begynne med ferr å byinn med så trur æ at du bør slut å røyk! adj 

ferraindra forandret du har ferrainnra dæ my i det siste, e du fresk? adj 

ferrainnra forandret du e så ferraindra! Har du kløppt dæ? vpr 


kp n

ferrfers går til grunne, tar skade «Ta de med ro - de e itjnå som ferrfers», brukt 'a svigermor å sei når skoill 

trøst eiller stress ned nån... 

adj 

ferrfjamsa overrasket, fortulla, forvirra, satt ut av spill æ følt mæ ferfjamsa, ja rætt ut sagt tatt på sænga! v 

ferrfårrå forfalle, ta skade, gå til grunne, av 'forfarast' Maten skjæmmes /surnes… Æ skjæmmes vess mat'n står så læng at'n 

ferrfers! 

v 

ferrfårrås forfalle, ta skade, gå til grunne, av 'forfarast' husan ferrfers vess det ingen som bur i dæm. Sjå over 

ferrgjørrå sæ gjøre feil/gjørrå feil 

ferrgæli for galt, synd: det va da fergæli. e det nå å gjørråmed det? konj 

ferri før, tidligere enn (prep og konj) det vilj æ sjå ferri æ trur det 

ferri/ferre dratt: har firri 

ferrkila forkile, sette seg fast. 

ferrkila forstyrret person, nervøs 

ferrkila forstyrret person, nervøs ??? 

ferrkjila oppskaket/oppskaka 

ferrkveina noe i vegen 

ferrkveina noe i vegen 

ferrlekt enig om noe dæm va vænna og godt ferrlekt sam adj 

ferrlåvvå forlovet På 30-talet da det va stor arbeidsledighet og armod, va det vanle at følk 

gjekk ferrlåvvå i mang, mang år før dæm gifta sæ. 

ferrmels akutt sykelig tilfelle 

ferrpinna vanskelig, umulig 

ferrplektanes forpliktende 

ferrskåna forskånet 

ferrsvårrå forsvare adj 

ferrsænka forsinket/forsinka; det å vårå ferrsænka, av sinke,; trenere du e ailltid fersænka, din trægost! Toget e så fersænka at æ lik godt kain gå! hs s 

ferrsænkels forsinkelse; vi e vant te fersænkelsa, vi, sa trægosten! sor m 

ferrtæranes forargelig 

ferruinndringsstol barneleik sett på feroindringsstol v 

ferrvailt ta vare på, i dag sjøtte æ'tj pæng: du ferrvailte pængan bra, du … Pæng e det einast fattigfølk hi nok tå! 

Fattigfolk er itj så sparsom som dæm som e rik. 

ferrvarsel forvarsel, vardøger v 

ferråsså sæ ta i for mye hs s 

fersekringspolis' forsikringspolise det e lurt å ha fersekringspolisen i orden dersom det skjer nå' sam m s 

ferskjæL (ferskjær) forskjell; Ka e fersjæl'n på e'n fæmmkroner og ein tiøring? Svare va logisk nok 4,90. Men ingen tænkt på det, aill svart at fæmmer'n e 

stør einn tiøringen... 

m s 


ferskjæL på forskjell på; noe som adskiller «Det e ferskjæl på å vårrå ein 'atlet'», og å «ha atlet». Bæstemor sa det. Ho 

va fødd i 1874. Og ho va trønder» (W. Roel) 

hs m s 

ferskjæLa forskjeller, ulikheter i leveforhold, kvalitet, smak - og alt vi aildersferskjæL, dialæktferskjæL, gradsferskjæL, klasseferskjæl, 

m 

det andre som skiller mennesker, begrep og ting frå kvalitetsferskjæL, levekårsferskjæl, meiningsferskjæL, prisferskjæL, 

hverandre 

smaksferskjæL, tidsferskjæL… 

ferskråttå skremt/skræmt s 

ferslag for noe: ka e det ferrslag? n 

ferslag forslag 

fersmedele skjendig, skammelig, nedverdigende det e fersmedele og bli fersmådd (veid og fynnji fer lett) adj 

fersmådd veiet og funnet for lett; avslått, vraket æ e vraka, avsli, veid og finnji fer lett. hs adj 

ferstæmmanes forstemmende stemning; bedrøvelig, bedrøvende, 

begredelig, deprimerende, dystert, ensomt, fatalt, 

gledesløst, kummerlig, leit, lugubert, melankolsk, 

mistrøstig, nedslående, negativt, nostalgisk, sorgfullt, 

stusslig, sørgelig, sørgmodig, trist, vemodig, vond, 

ynkelig… 

ferstærkningsord 

(ferstærskningsord) 

det e mang oL som meir eiller minnjer dække 'ferstæmmanes': Vess du 

synes at ailt e bedrøvele, bedrøvanes, begredele, deprimeranes, dystert, 

ensomt, gledeslaust, kummerle, leit, lugubert, melankolsk, mestrøstig, 

nedslåanes, sorgfylltj, stussele, sørgele, sørgmodig, trist, vemodig, vondt og 

ækkelt, e du kanskje litte nedstæmt og nedferr, og har rætt te å føl dæ 

ynkele/ønkele! 

forsterkende ord; hussji bra! husji fint/støgt, kjøLig, frøktele fin, rå-bra, rå-fin, rå-tøff, søye/søyi, gør- 

/gørr-fin/-bra/-smart, reine gæli bra, stygg-bra/-pen/-fin/-smart, utulein, 

voildele bra…. 

fersægjort forseggjort (forsægjort), grundig, gjennomtenkt, 

omtenksomt gjort, laga med omhu og med flid 

det denne va meirsom litte fersægjort; det va gruindig og gjænnom-tænkt 

utført arbeid/laga. Duken va fersægjort/gjort med flid 

fertuilla ute av balanse, forfjamsa, adj 

fertulla ute av balanse, forfjamsa, 

fertæl fortelle s 

fertånnå rømmgraut vanlig graut med tynn hinne rømmegrøt oppå mfd m 

feruindringsstol barneleik sett på feruindringsstol bvl s 

feruten foruten jf norr fyrútan 'utenfor' det va fæm stytja feruten mæ prep 

fervækslingsoL homonym (fra gresk homoios = «identisk» og onoma = men har ulikt opphav og ulik betydning. Fordi de lett blandes sammen spr n v 

«navn»), ord som uttales eller skrives likt, 

kalles de også fervækslingsoL. 

feråsså sæ ta i for mye i Verdal'n feråssån sæ når ein tar i ferr my. hs s 

fesk fisk eta fesk ferr å hold dæ fresk! fjf m 

fesk fisk får du nå fesk? mfd 

feskagn lokkemat te fesking; mark, flue, blåskjell bruke du marsk som feskagn? fjb n s 

feskartaug (fesktaug) fiskesnøre; fiskesnor Sjå vku n s 

feskartaum fiskesnøre; fiskesnor, fortaum feskartaum og fesktaum e veL bra det såmmå vku m s 


hs 

ay 

adj

feskartrø hjemmelaget fiskestang av older, bambus o.l. fjf f s 

feskbætt fisken biter; fesken bit i kveild, det e feskbætt! fjb n v 

fesken vake fisken våker, sjå 'våkkå' fesken vake godt ikveild. Hiv ut snøret! fjf s 

fesklaus (fekslausa) fiskeløse, lite vann, tjern som det påstås ikke er noe fisk i æ trur nok at mang fesklausa e fuill tå fesk, men kjeintfølk e meir reidd fer 

at ainner følk ska kåmmå å fesk opp fesken «dæmmes» 

naf f s 

fesksneill fiskesnelle vku f s 

fesksnik 1. fiskereiskap med mange angla, særle for uer også fisksnik, også 'fesksuL' vku m s 

fesksnik 2. greinkløft til å henge fisk på, fiskehonk også fisksnik -laga tå bjørsk… sjå 'fesksuL' vku m s 

fesksnør fiskesnøre vku n s 

fesksnørdopp 

(fesksnørdupp, 

feskdopp, feskdupp) 

kork, duppe på fiskesnøret som ligger i vannet og 

vipper/dupper rolig fram og tilbake 

(feskdoppa) fesksnørdoppa legg role i vatnet og doppe fram og tebake. Når 

du får napp, våkne a te! Det gjær kanskje dein som heill ti feskstanga òg! 

vku f s 

feskstång fiskestang fjb f 

fesksuL greinkløft til å henge fisk på, fiskehonk s 

fesktrø hjemmelaget fiskestang av older, bambus o.l. fjf f s 

feskvaill/feskvald fiskevald fjb n s 

feskver bra vær til å fiske i; son at fesken bit i dag e det feskver, så nu bit fesken. Dein som itj får fesk i dag e itj nån 

feskar, mein ein tørfesk! 

fjf n s 

fessiballj røyksopp blm m s 

fessj - fessjen fisk (Røros-traktene) æ fekk ein stor fessj fjf m v 

fessje fiske 

fetling 1. skinn av fot eller legg på dyr 

fetling 2. ytre, mindre verdifull kant på skinn 

fetling 3. utkant av bygd, jordstykke e l 

fett-kjærring kraftuttrykk s 

fettlæms vagina ana f s 

fettoter skjellord, kraftuttrykk Sjå 'oter' uinner æksæmpel sor m 

fevillj nordlys adj 

fichli og bachli en artig omskriving av 'feklat' og 'abakle' - noe som er 

vanskelig å få til, ligger vanskelig til, arbeid som krever 

trening… 

det e fichli å bachli om å få te vanskelige musikkoverganga! Ja, ein kain 

fekkel my og det fisjlas (stokke sæ) nok fer ås flæstan før ein får te 

musikkstykka - som e eit par hakk ænklar ein dæm Bach skrev! 

fijnnes itj mæst nesten ( finnes nesten ikke) fijnnes itj mæst s 

fiksfakserier fiksfakserier, fikse, smarte ting, knep i dag e faksen på arbei snart mest æ bærre gammeldags fiksfakseri. npl v 

fil' sag file sag sjå 'fila sæger' uinner æksæmpel ay s 

filljrivar filleriver (brukt på spinnerier, maskin til å rive opp 

stikkede klær, matter…) sjå 'stekkatæppen' 

ein filljrivar vart brukt te å produser 'sjoddy' (resirkulert garn) som vart 

brukt i lærvlabba, tæppen, vattæppen, madrassa... 

hs 

vku m s 


filspon avfall etter metallslip Sjå 'jarnspon' og 'kvæss sag' uinner æksæmpel met n s 

filur fr filou 'lommetyv', lur skjelm, skøyer, luring, sjå 

du e nu mæ ein oinnerle filur. Trur nok at oLet har litt ber valør einn sor m adj 

'farskstaur', 'filuri', 'gufrias' 

lommetjuv på trøndersk; meir artikar, skøyar, blåsar, guader, 'farskstaur' 

fin forstavelse (typisk trøndersk å sette adjektivet 'fin' foran 

eit substantiv for å slå sammen til ett ord!) 

finbil'n, finstua, finboksa, finklean, finstasen, finstua, finvéret… s 

fingerbreidd fingerbredde brukt som mål æ brukt fingerbreidda som mål, itj heilt eksakt men, det fungert! mvl m s 

fingerbreiddja fingerbredden brukt som mål mvl m 

fingerklå person som fingrer med/på alt 

fingernavnan navn på fengran: tommeltott, slikkepott, … … langemann, gullebrand og lille petter spellemann… 

fingernæmm flink med fingrene 

fingertupp fingerspiss v 

fingre fikle, pusle, tjone med, holde på med ka e det du sett å fingre med? 

finhendt flink med hendene 

finj/fenj før enn 

finka fengsel, fyllearrest s 

finkak finkake, kaffebrød - ikke brød (gropkak!) finkak e skoffkak, formkak, sjokoladekak etc. E du matin må du ha kak, e du 

kaffetørst e det fint å ha finkak attåt. 

mfd f adj 

finlætt ansiktspen, fint ansikt smånætt dame med strutteskjørt å hårsløyf, ja finlætt! v 

finmelli finmalt æ sku gjern hatt finmelli kokkaffe ay 

finmelli finmalt (om mel, kaffe…) 

finn åt irettesette, straffe, korrigere 

finner-flu innpåslitende flue v 

finnj finne, finn, fant, funnet finn, finn, fann, hi fynnji s 

finnjkaill same sor m s 

finnjsko skaller, også betegnelse på fottøy av bjørkenever finnene på Finnskogene laga finnsko/finnjsko i eilder tid kp m 

finnskjegg planten nardus stricta s 

finnskjægg myrgras (mardus stricta), seigt gras som ljåen bit dårlig på tpl n s 

finntøykj samekvinne sor f 

finsk tørt gress på rot. s 

finskon finskoa æ hadd blanke gåbortkalosja, fer å ha utom finskon. kp mpl adj 

finspæLt finspilte; Både ein fiolinspæller og ein fotbaill-spællar kain Ka som æ bæst og mæst finslepent, e vanskele og sei. Arve Tellefsen har hs 

driv med finspælling på høgt artistisk nivå 

både storspælLt og finspælt my, Odd Iversen også! Sjå 'vårrå finspæLt tå 

sæ' 

finver fint vær v 

fir senke ned , låre, gi etter (i diskusjon, om tau) kain du fir ned tauet ein hælvmeter? 

fir tallet fire tlo 


fir og åteti fire og åtti (84) i Danmark: 4 og fjærs (firogfirs) det e bra vaksint å bli fir og åteti! Foreløpig bli æ mæst bærre stikki og åtetti, 

æ, sa fjellfeskar'n! 

tlo 

firafotan overført: liggende på alle fire æ ramla på gølvet og vart liggan på firafotan 

firafotom alle fire 

firafotåm krabbe s 

fire merker smør = 1 kg æ vijll ha to merker smør mvl n 

firhøling knapp med fire hull 

firkaint firkant 

firkainta firkantet 

firkanti firkantet v 

firri tå veia bilulykke; kjørt av veien sjå såmmå oppslagsoLet uinner æksæmpel trm v 

firriåt (firri-åt) fart fram; steillt-sæ åt, også ferriåt (ferri-åt) kolles hi du firri-åt fer å bliså møkkråt i klea! hs 

fis fjert 

fisbein haleben 

fisbein haleben 

fisbeinet halebeinet 

fisbli (fisblid) smørblid 

fiseltur sladrehank adj 

fisfernæm tertefin (som Flettetfrid) fra ty.'som bør tas før andre' - 

nehme ich vorher... 

hu e e ailltid så tegjort fin, betydningsfuill og sjølferstått verdfuill, sjå fisfin hs adj 

fisfin fisefin,tertefin, tilgjort fin, tilgjort betydningsfull, tilgjort, sett du å fis og smile og læss som ingenting, da e du vel fisfin, i aill faill der hs adj 

verdifull; «æ e fra Hjemdal og arbeide på Ranhjem» og da. sjå 'vårrå finspæLt tå sæ' 

fisfoill oppblåst mave, full av luft hs adj 

fisfuill oppblåst mave, full av luft hs 

fisin redd, tørr ikke 

fispip en teiting s 

fispong svekling, også om en som fiser mye. sor m 

fisreng fisring (spinxter ani (latin) s 

fissiltut luring, lurifaks, sladrehank kjem fra : fisle – logre, smiske, jatte, sladre sor m s 

fissisopp 1. røyksopp blm m s 

fissisopp 2. skjellsord (sjå 'fissopp' ka e det du sei, din fissopp! sor m v 

fissje fiske dæm sei å fissje på Røros fjf s 

fissopp reddhare, reiddhårrå, Sjå 'reiddhoinn' Sjå 'reiddhårrå' sor m v 

fjakk vandre, reke, ferdes, bevege seg urolig (av flagre), sjå å fjakk e det såmmå som å fårrå ruindt omkring. Fer du å fjakke? Reise hs adj 

'flakk' 

omkring... (Øvre Verdal) 

fjakkas ikke til å stole på/ upålitelig itj te å stol på/ upålitele hs s 


fjakkmakar person, driver med småting sor m s 

fjastre ei som driv med fjas: tøys, skjemt; flørting ka e det tujlle med, fjastre! sor f s 

fjellryp fjellrype (hønsefuggel; slekten lagopus) orn f s 

Fjellsjøhedning ubestemmelig skjellsord Sjå meir unne hedning sor m s 

fjellsko fjellsko det e ferrnuftig å gå med fjellsko i fjellet kp m s 

fjér fjær det vart ei fjér i hatten te mæ, dæ. f 

fjér fjære, gi etter det vektiast e at sænga fjere godt... v 

fjettra (bli fjettra) bli paralysert 

fjol fjord 

fjol`vinter forrige vinter/førri vijnter s 

fjomp tufs, tykk, stiv og klossete person ka e det du sei, din fjomp! sor m s 

fjompnisse fjompenisse, vriompeis og tufs slut å oppfør dæ som ein fjompniss sor m s 

fjon 1. fjon, snøfnugg det snødd bærra nån fjona/fjuni naf n s 

fjon 2. liten skjeggvekst; hain hi bære fjonet på hokkoa dæm føsst skjæggstubban te ein gutvott e mæst bærre fjon ana n s 

Fjordlandmat ferdigmat fra Fjordland, gjøres klar ved å steikes, varmes i Fjordlandmaten e stort sett godt og hi reidda mang ein ongkar frå dårleste mfd m s 

komfyr eller i mokrobølgeovnen 

kosthoillet. 

fjortendåggå fjortendager, sjå 'sju fjortadåggå' det buke å gå ca fjortendåggå meillom kvar gång hain kjæm. tpe m s 

fjun fjon, snøfnugg det hadd gjort sæ med nån fjuni no før jul! naf n 

fjun liten ting s 

fjurru fjære (motsatt: ebbe) naf f s 

fjusk fusk, juks/juks det æ bærre fjusk, joks og fainteri med dæ følkan der, trur æ! n v 

fjuske fuske, jukse (på eksamen) hain vart tatt ferr å fjusk på eksamen, skammele sei nu æ! adj 

fjuskåt fjuskete, slurvete, person dæm e veL bærre slurvåt, fjuskåtkjærringan hs s 

fjuskåtkaill fjuskete, slurvete mannfolk det finnjes nån slurva og fjuskåtkailla på arbe, æ ingen tå dæm! sor m s 

fjuskåtkjærring fjuskete, slurvete kvinnfolk det finnjes mang fjuskåtkailla, vilj æ mein sor m adj 

fjælg stelt, pynta, flidd, rydde (i huset), av å fjelge æ nyvaska og fjælg, sjå 'ofjælg' hs adj 

fjøld en flokk, ein flokki (norr fjǫld), mengde, hop… heile følda va på plass hs m s 

fjølg fjålg: tallrik, mange, mannsterk; vi kain bli fjølg vess heile det e fjølgt i lokalet/det kain vårrå fjølgt i lokalet. Blåbera va itj så stor, men 

faimiljen samlast. 

hu va fjølg. Sjå 'toeina' (motsatt tå fjølg) og 'fåmeinnt' 

fjørdi (vårrå fjørdi) mange (fjølg) det e fjørdi i lokalet/det kain vårrå fjørdi i lokalet. hs v 

fjøsklea gamle klær som ble brukt under fjøsarbeidet få tå dæ fjøsklean og bli med på by'n! kp npl s 

fjøsknakk fjøskrakk, melkkrakk, fjøsstol - med eitt, tre eiller fire 

bein. Det finnjes fjøsknakka med kun en fot óg 

– som du speinne fast poinn rævva, te bruk ved melking i fjøset. Før i tida 

satt dæm på ein fjøsnakk når dæm melka kjyr'n. Sjå 'skammel' 

møi m s 

fjøsløkt fjøslykt, parafinlampe fjøsløkta hæng veL mæst bærre som pyntj i dag. vku f s 

fjøslåndaurn fjøslåndøra kårakaill'n stod i fjøslåndaurn da æ gjekk ferrbi abb mbf 

fjøsnakkmygg stankelbein, ein slags mygg med lange føtter Sjå 'langbein' adj 


fjåg frisk, fyrrig æ vart tankefuill og fjåg (Hans Rotmo) adj 

fjålg fjølg: tallrik, mange, mannsterk Sjå 'fjølg' adj 

fjång fjong (fr fion), fin og fjong, flott, fiks, sveisen, elegant i Stas å ha ein fin og fjång kjole! Trivele å vårrå fjång på håret og i klesvei'n hs adj 

klesveien 

vess du ska på fæst… 

fjåsin ei som driv med fjås: slarv, vas, lausprat Du e så fjåsin. s 

fjåstre ei som driv med fjås: slarv, vas, lausprat ti stijll, dett fjåstre! sor f m 

fjått fjott, person som det er lite og ingenting ved, ein dott, eit fjotten e oft ein usjølvsteindi, viljesvak og naiv person, ja kanskje eit mehe, sor m 

mehe, ein godfjott eit tuillhau, ein stakkar 

ein dott og ein dust, ein godfjott! 

fjåttåt fjollete, dumt de e beint og reint fjåttåt! Æ får fnatt tå ailt det dumme fjollåt-fjåtteriet på 

TV! 

s 

fLagd et flagg sam n v 

fLagd flagge vi flagde fer 17. mai! sam v 

fLagda flagga (fortid) sam v 

fLak flak (isflak) flak, flake, flak, flakan (flækern) s 

flakariv ei stor landbruksrive. sleperive: slæpriv, Sjå 'hjulriv' hestan drog flakariva når vi hersa. vi kjørt høye i donga atmed hersan. vku f v 

fLakk (flakkas) vandre, reke, ferdes, bevege seg urolig (av flagre), sjå 

'fjakk' 

hain flakke omkreng i bøgda og ingen veit heilt ka hain heill på med. hs v 

fLakk tå skaller av (meste fargen på malinga…) adj 

fLakkanes blekk flakkende blikk; urolig, unnvikende blikk hain hi bestaindig så flakkanes, urole, unnjvikanes blekk. hs 

fLakke tå miste fargen/mest fargen v 

fLakkfør i stand til å gå lett og bra (det motsatte tå 'ofaLi'). Sjå 'e dersom du e ‘flakkfør’ e du stand te å beveg dæ lett og raskt: Ein som e lett hs v 

på fotan', 'gångfør' og 'falaug' 

på foten/ farte omkring, eiller ein som hi lauparløsten i orden. 

flakne tå skaller av 

flakne tå skaller av/skalle tå (meste malinga…) s 

flakriv ei stor landbruksrive. sleperive: slæpriv Sjå 'hjulriv' vku f adj 

flaksan flaksende; hu kom flaksanes i vijnda hs v 

flaksanes flaksende hs 

flammaband vevd band av ullgarn 

flangrin kvinne lett på tråden 

flangrin kvinne lett på tråden 

flannerhøń kvinne som skifter kavaler ofte 

flar 1. noe tynt, f.eks gammalt, utslite ty 

flar fjas, vimsing 

flar noe tynt, f.eks gammalt, utslitt tøy 

flar være ekkel, hunden flare s 


flarhøn skjellsord: ækkel kjærring sor f s 

flarhøne skjellsord: ækkel kjærring sor f 

flaråt det å være ekkel 

flasken bredsiden av planke eller sten 

flasser løser seg opp i flak 

flat' flate (slette) s 

flatspuddu flat spade flatspuddu te å snu flatbrøe med vku m adj 

flatteranes flatterende; kledelig, fordelaktig, smigrende hs s 

flattællik flat tallerken/flattalerken; flattællikk Sjå 'tællik' vku m s 

flaug hengebratt berg naf n 

flaug fløy (av å fly) 

flaug forhøyning 

flaug på flyge på; æ flaug på'n og ga ein i pæra… 

flauj/flauje svært brattlendt, med livsfarlige berg. s 

flaus(e) flause, tabbe, tåpelig handling, bommert æ gjol ein stor flaus da æ sa at … m 

fleikkjen liten flekk, satt fast/kom seg ikke av flekken 

flein sår på hestefot???? 

flein hardt islag i snøen 

flein snau, naken stad (jf. fleinberg, fleinskalla) 

fleinberg løst fjell n s 

fleinskaill måne på hode (uten hår på hodet) ana m s 

fleinskaill, din skjellsord, om ein person uten hår ingen vijl bli lik dæ, din fleinskaill! sor m adj 

fleinskailla fleinskallet (uten hår på hodet) s 

fleinskailli, din skjellsord, om ein person uten hår ingen vijl bli lik dæ, din fleinskailli! sor m adj 

fleinskaillåt skallete (uten hår på hodet) hain hi vyrti fleinskaillåt i dæm sist åran ana adj 

fleip' fleipe, tulle, arge, erte, terge, tirre.. ja, vi flƐpe med my når vi e flƐpåt, sei dæm på Verdal'n hs s 

fleis ansikt æ fekk me ein kjatring, rætt i flæisen ana m v 

flekk flikke reparere brukt om å fylle igjen hull … … på vegen med grus. v 

fLi gjøre rent, vaske. Sjå 'fli opp' - æ flir mæ te jul - om det trøngs eiller itj, sa hain Svart'Hans. I fjøset må ein 

fli heile tida. 

v 

fLi deig bort frå gåla! ha deg bort fra gården fli deig bort frå gåla! Vi vilj itj ha sånn pakk hen! v 

fLi fer eiga dør fli/rydde foran egen dør; gå foran som et godt eksempel; du må gå framfer som eit godt æksæmpel og fli fer eiga dør før du ber 

nabo'n om å fli framfer si! 

hs v 

fLi framfer rydde foran det e mang som ferlange at nabo'n ska fli framfør døra si, før dæm gjær det 

fli framfer si ega! Sjå 'fli fer eiga dør' 

hs v 

fLi meig fate Send meg fatet (over bordet) fli meig fatet e kanskje eitt uttrøkk fra Lierne? hs s 


fLi meig gjenge! send meg bestikket! (mulig ordet «gjenge» er frå 

Telemark? 

fli meig gjenge, æ e suilten! vku m v 

fLi opp 1. gjøre rent i huset/rydde i huset/vaske det e oft my å fli opp/rødd opp ætti det har virri fæst AY v 

fLi opp 2. Overført betydning = Å kjefte opp, skjenne. (Sjå 

'hoinnfLi' 

Vi vart oppfliddj/fliddj opp tå lærar'n, men det va oft heilt fertjent...! hs v 

fLi opp tømmer kviste og barke stokkene dæm sa 'Fli opp tømmer' i Måssvitjen når dæm kvesta og barska 

tømmerstokka 

ay v 

fli sæ vaske seg, ordne seg, stelle seg, komme seg i orden ein må no fli sæ ein og annjan gongen og!, så æ vælge å fli mæ i dag nu når 

det e laugardag. Men e òg døktig te å fli mæ te ! Aillt te si tid! 

hs v 

fli sæ på håret klippe seg, ta permanent kvinnjfølka sei at døm må fli sæ på håret når dæm ska te frisørn hs v 

fLi te skitne til (klean, heinnern…) slutt å fLi te nu da onga, æ hi nættopp fLiddj te hælga!! hs v 

fli te sæ/fli sæ te søle på seg, bli møkkete i klærne ungan fli sæ bærre te, så dæm trøng itj finklean i dag… hs v 

flijnter flindre, kaste en flat stein slik at den spretter bortover 

vannet; 

ska vi gå å flijnter stein nedi ælva? s 

flijnterstein flat stein for å kaste flijnter med vess vi ska flijnter, må vi fijnn nån ægna flijntersteina først. m v 

fli'n tu auom (augan) kvitte seg med en som er innpåsliten nå nei, æ fLidd'n tu auom! Æ fekk 'n bort ifrå augsynet! hs v 

fli'n tu auån kvitte seg med en som er innpåsliten nå nei, æ fLidd'n tu auån! Æ fekk 'n bort ifrå synet! hs s 

flinterstein flat stein for å kaste flijnter med vess vi ska flijnter, må vi fijnn nån ægna flijntersteina først. m s 

flir flir, smil, grimase, glis tørsk tå det fliret, din flirkaill ana n v 

flir flire, le, smile Æ ska gi dæ nå å å flir tå, æ! v 

flir åt nån snakke om og gjøre narr av noen slut å flir åt mæ son, æ trur itj på dæ læl. adj 

flirfuill prøver å holde latteren tilbake æ blir så flirfuill at æ knapt greie og hoild mæ… s 

flirhoinn mekkergeit, mekkerkre (skjellsord) noen som hekkra og flira kanskje litt ukontrollert sor m s 

flirkaill håntre, flirkaill, koffer ler, din flirkaill? sor m s 

fliropp en som ler til alt. du e bærre ein fliropp, flire te ailt! sor m adj 

fliroppen latteren adj 

flirsprængt latterfull du verske så flirsprængt i dag, ka e det du har gjort? s 

flirtryne grimase, stygt grin slut å sætt opp eit slikt flirtryne te følk ana n adj 

flisfoillj flirfuill (namsskogan) v 

flister fnise, knise, av flistre; blåse sterkt, kvine, suse. På når du flistre i Trøndelag, da e du 'flistråt - eiller fnisåt, fliråt, og knisåt - og hs s 

trøndersk mer: fnise, flire, knise… 

ungdommele glad! 

flisterhan (flisterhani) fnisete unggutt, sjå 'flisterhøn' æ trur itj det e lik mang flisterhana som det e flisterhøna! Men det e nu 

mainnfølkas meining, det da! 

soe m s 

flisterhøn' fnisete jente, av flistre; blåse sterkt, kvine, suse, helst Ei flisterhøn e bra aktiv i 15-16 års-ailder'n! Og bli'a gammel nok, så sett a sor f adj 

flire, fnise, knise. Sjå også å 'blister' 

veL fortsatt og mimre og knise litte grainne! 

flistrin (flistråt) flirfull fliråt, fjortisa e flistrin. hs v 


flistring fnising, knising, sjå flister , sjå 'det va nå te flising!' æ trur det bli nå flistring i kveild ja, nu når vi ska ha 40-årsjubileum! hs s 

floggo flue floggo, som dæm sei i namsskogan og i iner-namdalen. ins f s 

floing kraftig regnskur, gjerne med vind noen ganger torden naf m v 

flok slå armene om en annen for å holde varmen vi må slå floken ferr å hoill på varmen hs m s 

flok/floke/floki sammenviklet tråd ol. m s 

floka i håre floker i håret, sammenfløkt hår Flokan i håre når du sti opp om mårrån: flokan i håret kain kommå tå at 

tussan ha flætta håre dett om natta. 

hs m v 

floks -flokse vimse - vimse rundt omkring. v 

flokt -flokte er i samme høyde med, på samme nivå adj 

flokåt innfløkt sak, problematisk, vanskelig (å løs opp) håret dett e så flokåt/det e flokåt å løs opp floka s 

flomål det såmmå som nivået som ælva går, dit floa går n s 

flu flue ins f s 

fluggu flue ins f s 

fluggu flue (insekt) det e ei fluggu i maten min! ins f v 

flukt - flukte er i samme høyde med, på samme nivå mønan på husan våres flukte heilt lekkt. s 

flur ugreitt, stridt hår,sjå 'striTT' håret e i flur, stridt og ukamma ana m s 

flurteill 1. kvistrik grantre; bustgråon/bustgrån/bustgran det e mang flurteilla i skogen. Sjå 'teill' sor f s 

flurteill 2. ukammet dame, (også mannfolk), overført: ei flurteill tå eit kvijnnfølk! tpl f adj 

flurteinn flurete hårlugg, uryddig, stritt hår' ukamma, uflidd på håret, det motsatte tå nykamma ana adj 

fluråt ukammet hår, flurete/ustelt på håret hu e bestaindig fluråt på håret, ei rættele flurteill! hs s 

flusk uryddig, stritt hår, hårdusk, hårlugg, pannelugg kløpp flusken din! ana m adj 

flusst rikelig (det er rikelig med - ), rikelig det va flusst opp med mat. s 

flyfijll flyfille, ei som flyr etter karer. Sjå 'ruinnbreinnar' flyfijlla flyr ætti karan og e ganske mainnfølkgælin. sor f v 

flyg fly, flyr, fløy, har fløyet (flyg, flaug, hi flyggji.) itj flyg opp som ein storføggel, og dætt ne som ein sjuttutrast! Sjå 'opp som 

ei løv…' 

v 

flyg på by'n Fly på by'n, rangle, feste, ture Slut å flyg på by'n og bråk som ei kjæftåt brølap', fårrå heiller heim te kona 

og lesst dæ in som ei stijlle mus! 

hs v 

flyjnder flyndre, kaste flate steina så de sprætt … mang ganga bortover vainnflata. v 

fLyt på flyte på; få fortjeneste av noe du kan, har gjort før; æ har erfart at vi flyt på flæsket i det laindet som flyt over tå melk og hs v 

svømme, sykle (ting som sitter hele livet ut) 

honning! 

flækk tenner komme med falskt utidig flir slutt å flækk teinner, din kvølp! v 

flækk tå flekke av, slite av; skjorta mi flækka tå (mesta fargen) s 

Flæskbom kar for å oppbevare flesk i. sjå 'brødbom', 'julbom' og 

saltjbom' 

fæskbom va vel vanle på gåLan før. vku m s 

flæsksvól fleskesvord det e godt med flæsksvól. mfd m 

flætt flette, tvinne, slynge sammen noe bøyelig til et mønster 

(håret, kranser, korger) 

hu har langt hår som hu hi binnji opp te ei tussflætt v 


flætt tå flå, vrenge av, flætt tå dæ klean og gå å lægg då! v 

fLøit fløte tømmer sjå 'fløyt tømmer' ay s 

fløit(i) fløte, kaffefløte bruke du fløyti i kaffen? mfd m v 

flømm over renne over, flyte over det flømm over tå papir på skriveboLet te'n 

flørræ flytt deg 

fløss flass i håret 

fløssbærg løst fjell 

fløsstre løst trevirke v 

fløt 1. fløte, fløte (tømmer) dæm fløta tømmer i mang ælvi før ti'a ay v 

fLøt 2. fløte, gå for fort (om tida): Sjå 'fLøt' uinner æks. (og 'det klokka mi fløte 1 mijnutt i timen, ainner klokka sakke/sænke sæ og dæ tpe adj 

fLøta mæ my') 

flæstan går rætt! Men mi klokk e nu snart 1 tim fer fløt! 

fLøt tidlig, fløt, tidlig ut, forut for klåkka mi e ferr fløt. Hain e tile/fløt/ferrut ferr ailldern s 

fLøt (flø:t) fløte, melkfLøt, kaffefLøt, kræmfLøt i Verdal'n sei vi 'fLøt' om fløte mfd m adj 

fLøt tå sæ (vårrå fløt tå 

sæ) 

være tidlig ute mentalt, tidlig utviklet, før sin alder Når ein e fLøt tå sæ, så har ein lett ferr å ta te sæ lærdom, og e ferrut ferr 

aildern; hain/hu e tile tå sæ! Hu gjekk da hu va ått måna, hu! Hain va sa fLøt 

at 'n vaska bleian sin sjøl! 

hs adj 

fLøter fortere, raskere, fløtere det e fløter å gå tværrs igjænnom skogen. Det går fløter med fly einn med 

tog. 

v 

fløtfaL abortert. Sjå 'selbureis' og 'snåpfal' hs s 

fLøtpotet tidligpotet (Frosta og sikkert mange andre steder) det e godt med sillj og fLøtpotet mfd f s 

fLøtreis uønsket abort, ufullbyrdet svangerskap det vart dessværre bærre ei fLøtreis, det! hs f 

fLøtt flytte æ fløtte te røra, ferr der kjæinne ei frå før 'a. 

fLøtt dæ! flytt dæ; fløtt dæ, du står i veien ferr sola, herr, konge! v 

fløtting flytting, s'sjauing' og 'æmpelering' det bli fløtting te hælga. Ska bli bra my nyhus! ay s 

fLøyelsboks fløyelsbukse fløyelsboksan va stærskar før i tida. kp f s 

fLøyelssko fløyelssko kp m s 

fLøyk floke, trådvase m s 

fLøykes tråd som rotes til v 

fLøyt tømmer fløyte tømmer, føre tømmer nedover elvevassdrag, før i vala fløyta dæm tømmer på ælvevassdragan, før bil og jernbane ay v 

tømmerfløting. 

overtok. Sjå 'tømmervas'/tømmervåL' 

fLøyt tå skumme av fløten i melk, eller i forbindelse med … … kjøttkoking hvor skummet fjernes. ay v 

fLå ta av skinnet . ta et uvanlig høyt beløp; ågerreintepolitikken te utlånshaian e jævle: banken flådd mæ! ay s 

fLåberg slett, flatt berg som det ikke er jord på. naf n s 

fLåkjæft flåkjeft, storkjeftet, litt uvøren person flåkjæften sei oft ting før hain har tænkt sæ om. Sjå 'gauder' sor m adj 

fLåkjæfta storkjeftet Hu e bestaindig litte flåkjæfta! 


flås flåsete person, som flåser, som snakker tull sor adj 

fLåsåt flåsete person, som flåser, som snakker tull s 

fLåt flåte Sjå 'flåttå' trm m s 

fLåttå flåte,helst laget av sammenbundne tømmerstokker. 

kontiki va nok betydele mijnner einn USAs flåte. fiskerf-, 

handelsf-, tankf- , riggf- / krigsf- … 

i utvida betydning e «flåte» ein samling av fly og bila ol. Spantax hadd ein 

heil flåttå tå utrangert meillomdistansefly. 

trm m s 

fLåtællik flat tallerken, flattallerken Sjå'tællikk' vku m s 

fnatt Blir ofte brukt når en ikke utholder en situasjon, f.eks. Kjent gjennom Øystein Sundes LP 1001 Fnatt. Æ får spader! Og æ får fnatt! I hs m 

kløe, eller en alvorlig irritasjon i en eller annen form. Sjå 

'nella', nellå' 

Danmark e vesst 'fnatt' det såmmå som skabb i uinnerlivet. 

fnøs kvinne som blir fort sint; (ei fnøs) v 

foill heindern folde hendene du må foill heindern/fåill heindern når du ber! hs 

foillhave ??? fullbåret 

foilljgæli helt galt, helt feil det e nu foillgæli òg at det e så lite følk ut i sentrum ætte buttikkan hi 

stængt! 

foillstuva fyllt opp, nok bil'n vart foillstuva - med kjærring, unga, stola … s 

foilmån fullmåne Sjå uinner æksæmpel naf m s 

foinn snøskavel naf f 

foinni funnet s 

foL (foLing) en mengde (ikke eksakt), fang med ved, høy... ein fol med ved ([det du fekk med i heinnern] vatn [i bøtta]) mvl f v 

foL dæ heim! kom deg hjem, ha deg hjem, skynd deg… sjå 'kårrå' sjå te å fol dæ heim å eta kaillgraut. hs v 

foL dæ i vein ! kom deg i vegen, skynd deg… fól de i vei ætti ei fol med ved! hs v 

foL dæ opp! meget bestemt ordre om å stå opp fól dæ opp, du må på skolen! hs v 

foL dæ tå vein! kom deg av veien, gi plass! fól dæ tå vein, din haittkaill! æ har det traavelt! hs v 

foL dæ uinna! kom deg bort, skynd deg unna fól dæ uinna, du … hs v 

foL dæ ut! kom deg ut, se til å komme deg ut! sjå te å fol dæ ut å arbe, din latsækk! hs v 

foL dåkk uinna kom dåkk bort fól dåkk uinna, dåkk står i vei'n ferr sola. hs v 

foL i dæ Få i deg, ta til deg foL i dæ maten, før deinn bli kaill! hs v 

fól te hus bringe til hus når vi fóle nå te hus e det itj bærre nån folinga vi snakke om. Næ da snakke 

vi oft om store, fuille lass! 

hs vp 

fóla oss sprang så fort vi kunne; skyndet oss vi fola ås ut så fort vi kujinn adj 

fole meget, veldig, forsterkningsord Det e fole my folk hen i dag adj 

fole bra! veldig bra (kanskje mest fra Nord-Møre!) På Nordmøre sei dæm at teng e fole bra, da e det bra, da! v 

foLing forsyning av noe, ein ny foling ved… ei bøl med ved kain du gå i skjulet og heint ei foling med ved! Sjå 'søying' s 

foLå dårlig føre; snøslaps det e sånt trasi føre i dag; det e folå i dag! naf n 

fommel lete, famle etter 


fommel rot, sommel, seindrektighet s 

fong (snøfong) snøskavel naf f vp 

for over eijnn for over ende, velta, ramla æ veilta på sykkel'n,og 'eijnn-støyft' fleir gong då æ sykla frå puben 

forbreie i slåttonna) snø i mai, gir god avling i slåttonna 

fordærvele veldig 

fordærvele veldig; ferdærva my v 

fore krøtter mate kyr lb 

forfårrås ta skade 

formele som nesten som 

formån/fårmån provosere s 

forrset () forsete æ har nye forrseta i bilen. møi npl 

fort furte 

fort gjort skje, hende fort: det va gjort adv 

fort vækk! fort vekk, rett som det er; ofte det kain fort vækk heinn! Itj umule det! hs v 

fortin furtete, furten, grinete, sur 

fortkåvvå jage bort; jåggå-bort med arman 

fossiljæger paleontelog overført: slektsforsker 

fotabla´ fotblad s 

fotablad fotblad ana n s 

fotafaLa spor, faler etter noe, fotfarer du kain sjå fotafaLa ætti i dæm i snøa, sjå 'faL' og faLa' hs n s 

fotbaillsko fotballsko, med knotter eller skrupigger fotbaillsko e oft med fastknotta eiller skrupigga; 'skrupiggsko' kp m s 

fotbaillspællera: div: fotbailluttrøkk: æ har virri målmainn og keeper, bækk (back), spiss, senterhalf, løpar, indre 

vænstre, libero, indre høyre, ytre vænstre, ytre høyre og senterløpar og 

reservebænkslitar… 

fb mpl s 

fotbaillstængern fotballstengene hain sto som ein mur meillom fotbaillstængern. fb fpl s 

fotbaillstængra fotballstengene hain sto som ein mur meillom fotbaillstængran. fb fpl s 

fotbaillstøvla fotballstøvler først fortbaillstøvlan e hadd va med fastpigga uinner kp m s 

fotbleim fotblemme æ fekk nån saftiga fotbleima da æ gjekk sagamarsjen førri hælga! hs f s 

fotbokt brett på dyna (viktig før i tida da det ofte var dårlig fotbokt på dyna e ein ijnnbrætt i foteinnen tå dyna - ferr at fotan sku hoill kp f s 

isolerte soverom der da kunne bli veldig kaldt!) 

sæ varm 

fotbunad sko, støvler, skotøy, osv. fin fotbuna du har! Sjå 'gå over aill støvvelskaft' uinner æksæmpel. kp m s 

foteinne (foteinnen) fotenden (av en seng) tæppet ligg nedi foteinnjen. Kain di brei over mæ? møi m s 

foteinnin fotenden (av en seng) tæppet ligg nedi foteinnin. kain du brei over mæ? møi m s 

fotfala spor, faler etter noe, fotefarer du kain sjå fotafaLa ætti i dæm i snøa, sjå 'faL' og faLa' hs n s 


fothus brett på dyna (viktig før i tida da det ofte var dårlig 

isolerte soverom der da kunne bli veldig kaldt!) Sjå 

'fotbokt' (fotbukta) 

vi bretta foteinnen tå feill'n/dyna poinni fotan så det vart eit fothus. Før i 

ti’n la dæm ongan i fotenden, som varma godt – heile natta. Så det e greit 

med ei lang dyn. I dag bruke dæm kanskje varmflaska? 

møi n s 

fothyre fotklær; sko, støvler… No ska æ få mæ fothyret først kp n adj 

fotlaus ustø, oft pga at ein e overstadig berusa, stupfoill hain va fuill og fotlaus hs 

fotskammel krakk, knakk; stol uten ryggstøtte, sjå 'fjøskrakk' nån sei 'fotskammil' óg., men det e fortsatt ein krakk/knakk møi m s 

fotstø stigetrinn på traktor, bil … fotstøet påtraktor'n e ailt fer høgt fer mæ. trm f 

fot-sæ få fotfeste v 

fra sæ fra seg, veldig opprørt, ute av seg, fortvila da æ sa at det slut, vart'n uløkkele og fertvila. Da æ sa at e egentle va gift, 

vart'n utavsæ, ja heilt fra sæ! Da æ sa at æ egentle va homo og neger, da 

vart'n så desperat at'n slo! 

hs adj 

frak bra, sjå 'hain e itj rar' det e nån som e frakar einn ainneran, og så e det nån som tru dæm e det. 

Vanlear kanskje å sei: «Æ e itj så frak» eiller «Hain e itj så frak.» 

hs 

framatme langs adv 

framattme lengst frammed; framattme vainnet adj 

frambrøsta stor, omfangsrik, helst dame med store pupper, men Sei du at eit kvinnjfølk e frambrøsta, e det itj så postivt. Da meine du nok at hs 

kanskje litt negativt lada, sjå 'færm' og 'karravolin' hu e litte frampå, stekk sæ fram og e litte sjølskrytåt. 

framfal fremferd, oppførsel, arbeidslyst prep 

framfer foran adj 

framfus ivrig, djerv, pågående, dumdristig hain e bestaindig litte framfus. adj 

framfødd en som har sikret seg økonomisk ??? s 

framkjyting unggut, framvekstring sor m s 

framkyting unggut, framvekstring m 

framlængs fremmover 

framma på fremsiden;æ tok på gensern på framma… 

frammant forfra 

frammetme langs med 

frammi fremme i (frammi båten…) 

frammidi fremme i, går på 

frammigjænnom fremover 

frammonnj fremmed 

frammunn fremmed, gjest s 


frammunn-kar fremmedkar, mannlig gjest kolles frammunkar e det da? m s 

framtauman framtømmene framtauman e vel te hæst det? trm mpl 

framtong tyngste delen er foran, heller framover 

framtøk være flink, til å skjønne ny ting hain har godt framtøk, e litte fer sæ, sjå 'tøk' hs adj 

framvækstring ungdom, dem som vokser v 

frau gjødsel, møkk, naturgjødsel (norr frauð i slekt med tyske 

'froh' ; det som er frodig 

Dæm fraue fælt på 1. mai. Bønder'n! lb v 

frau' (å fraue) lureprompe ,fise, fjerte, lurefise, fise i skjul ja, ja, det e du som sett hen og fraue. hs s 

fraugaffel møkkagreip, gjødselgrep. Sjå 'dyjnngaffel' fraugaffel'n har oftest fæm eiller 6 tijnna vku m s 

frauhau skjellsord det lokte fjøs tå dæ, dett frauhau! sor n s 

frauhus gjødselkjeller, også brukt om do/dass/toalett/WC (for der æ fainnt det i litjlhuset/frauhuset/fraukjeillar'n. Sjå 'frauhus' uinner 

lb n s 

er det du selv som sprer frau; møkk) 

æksæmpel 

frauhæsj person som lukter frau/fjøs det lokte fjøs tå dæ,din frauhæsj! sor m s 

fraukastar gjødselspreder bønder'n bruke fraukastaran på 1. mai, og dæm! vku m s 

fraukastar skjellsord, om ein som sprer løgn og ainna møkk ka står du hen å lyg ferr, din fraukastar! sor m s 

fraulass lass med frau, gjødsel hain må lægg sæ tile, dein som god bonde ska bli, sa guten, da hain låg oppi 

fraulassi! 

lb n s 

frauport gjødselkjellerport vi må byttj frauport, den lek. lb m s 

fraureinn gjødselsrenne, møkkarenne, skitrenne ein kain også sei møkkreinn og møkkerreinn,'sjå 'sjøskøyra' lb f s 

frauskoffel skyffel til å måke møkk med ein kain bruk frauskoffel'n te my rart. lb m s 

frauvér jamt godt med fukt, slik at gjødsla trekker ned i gressrota i dag e det godt frauvér, sa bonin. At det lukte litte gjær itj mæ nå. hain om 

det! 

lb n s 

fredlaus person som er satt utenfor (retts)samfunnet og mistet Kain va Adam og Evas eildste sønn. Ætti at Kain dræpt broren sin (Abel) 

m 

rettsbeskyttelsen/person uten indre fred; uten rast og ro vart’n dømt fredlaus og vart flyktning. Meir står i 1. Mosebok kap. 4… 

fregna fregner s 

freinn før enn, sjå 'feinn' i Måssvitjen vart sagt «freinn», som va sammentrækneng tå «før einn» 

fresk frisk 

fresk frisk, sterk, småsur (brukt om smak) 

frestanes fristende 

friardrops drops som 'utpåkarra' hadde med seg, sjå 'utpåkar' uinner 

æksæmpel 

friardropsa va vess dropsa utpåkaran hadd med sæ da dæm va på 

friarføtter: gjekk oppå loftet te ugifte kvinnjfølk ætte dæm ha lagt sæ 


fribank(e) seg å seie seg fri for skuldingar eller ansvar ??? 

fribank(e) seg . fri seg frå leik (eller kortspel) ved å banke adj 

fripåsti ( fri på sti) fri av seg, ugenert, kanskje litt utfordrende og vovet Hu den va fripåsti; 'utfordranes' og og kanskje litte 'vovet' hs s 

frisparsk frispark. fotbailluttrøkk: frisparsk og mål fb n v 

fritte ut spørre ut; utspørre, (norr frétta) spørre ivrig og 

ka e det mase om heile tia! Du får itj fritta mæ ut meir om henne, din hs s 

utholdende 

nysgjerrigper! 

fritænkar en som tenker fritt fra kirkens autoritet om religion kjerskas autoritet i religiøse spørsmål står svakt hos fritænkarn sor m 

frivelli frivillig adj 

frivoL lettsindig, våget, uanstendig, usømmelig e du frivol kain du ha ein litte frivoli framfærd… hs 

frivoLig lettsindig, våget, uanstendig, usømmelig ja, du e jammen frivolig tå dæ. Æ vilj ith sjå dæ hen, har æ sagt! hs s 

froddo fråde, skum fra munnen på hest som drives hardt. froddon sto ut tå muijnnen på hæsten m 

frostbeit lita snøskur med oppklåring, i kaldvore ver 

frostbeit(e) liten snøeling med påfølgende kulde 

frostbrainn isbrann 

frostbrann isbrann 

frostin person som fryser lett 

frostkjeinnt om plass hvor det er veldig kaldt s 

frostnavar 1. ein sløv 'navar' (som en litt stor korkopptrækker) også sagt om aill slags udugele redskap som kun tjene te å arbeide seg varm vku m s 

fiskere bora ned i en trekubbe for å prøve holde på 

varmen på sjøen når delå inni fjorden med garn 

med (Hitra, kailles også frostsag) Sjå 'navar' og 'nåvvår' 

frostnavar 2. person som har lett for å fryse sor m s 

frukost, meddag, frokost, middag, nonsmat og kveldsmat Da vi unga va på nepplukking og potetplukking fekk vi frukost 07.30 -08.00. mfd m s 

nonsmat og kveildsmat 

Meddag og kvil' (høyhopping) frå ca 11.00-13.00. Nonsmat 15.30-16.00. 

Kveildsmat 19.00. 

frynsegoda 

frynsegoder frynsegodan utgjær kuin frynsan tå f. eks eit budsjætt, ainner igjæn synes hs mpl v 

(fryjnsegoda) 

det å motta fryjnsa e uttrøkk for ein litt fryinsåt oppførsel, mens ainner 

igjen får fryinsåt nerva tå å fryjns så my som ei pænn. 

frys fryse (på fingrene) adj 

fræls frelse, hjelpe, redde også befri fra fangenskap, farer og fræls mæ frå det onde, gi mæ kraft te å vårrå god, gi mæ styrske te å å bry rfm v 

lidelser… 

mæ og gi mæ muligheit te gjørrå nå med det som itj e så bra… 

frælsar frelser, en som får noen til å omvende (vende) seg til en frælseran e veL som frælsera flæst, dæm e frælst! Æ e itj heilt overbvisst, sor m s 

eller annen religion, av norr frelsa 

men ferhåpentlevis så trur dæm sjøl på det, òg! 

fræmmen fremmed, ukjent, sjå 'fræmmen på besøk' hen va det mang fræmmen, men dæm kjeinne itj ås dæm heiller. adj 


fræmmen på besøk NB det trenger ikke være noen fremmede eller ukjente: det kain godt vårrå nabokjærringa som kjæm en tur, men læl sei vi at 'det hs s 

Det kan være naboen! 

kjæm fræmmen'… 

fræmmenbesøk fremmede på besøk, sjå 'storfræmmen' i går fekk vi fræmmenbesøk frå USA. Har itj hauld om dæm før, men det va 

trivele å få sånt storfræmmen på besøk! 

hs n adj 

fræmmenfølk ukjent folk; tilreisende; gjester det va my fræmmenfølk i sælskapet på lauda'n. 

fræmmenkar ukjent kar; kolles fræmmenkar har vi den da? s 

fræmmenord fremmedord ein ska itj bruk fræmmenord så læng det fijnns adekvate synonym! n v 

fræmment, ha sæ ha seg sidesprang å ha sæ fræmment e det mang som itj e fræmmen ferr hs 

fræmmer, fræmst fremste, fremste raden adj 

frøjn skjør, ømfintlig, svak, nauver, nøver, tåler lite du e ailltid oppfarananes, gælnsinntj og frøjn! Sjå 'tøLe lite' hs s 

frøkenfis feminin type Itj blåd opp dæ, din frøkenfis! sor m v 

frøktan redd for/reidd ferr æ e frøktan ferr at det ikke går an på henn sia tå jul! adj 

frøktele skremmende, forferdelig, forsterkende; svært det villj æ frøktele gjærn!/Frøktele te oppstyr med dæ òg! adj 

frøktele fin fryktelig fin, forsterkningsord, sjå 'frøktele' hu e frøktele fin, rætt og slætt styggfin, særle når hu ligg å sole sæ når det e 

kjøli kalt. 

adj 

frøn (frƏn) skjør, ømfintlig, sensibel, svak, nauver, nøver, tåler lite du e ailltid oppfarananes, gælnsinntj og frøjn! Sjå 'tøLe lite' hs s 

frøs hannkatt æ trur storfrøsń te naboń hi dretti på plæna mi! dyr m s 

frøskatt sint katte dyr f s 

frøskatt skjellsord for snerrende, sint kvinnfolk (Skatval) slutt å kjæft, di frøskatt! sor m s 

frøskatt-Anders (sinnatagg) figur av fargemester Olaf Berg fra Stein-kjer 

(kjent som Martin Kvennavika: historier om frøs-katt- 

Anders, Kal Heln, Frøskattanders, Skrytmikkel 

Martin Kvennavika - jorda rundt: Frøskatt-Anders og kjerringa hans, ho 

Valrianna Tanglausbukta som dro med Survik-jekta til Rissa med barselgraut 

til Trampolina Vaterlo, teaterstykke av Hans Rotmo… 

sor m s 

frøskjærring stjerneskudd, også brukt nedlatende om sint dame. hu e bærre ei gammel, sintj frøskjærring sor f s 

frøssimarsk frossen mark, berrfrost naf f adj 

frøssin kald, jeg er kald: æ e frøssin hs adj 

frøssin redd. du er ikke redd! du e itj frøssin! hs s 

frøssinpinnj person som er sårbar for frost og kulde synes du det e kaldt, din frøssinpinnj?! sor m adj 

frøssipå frosset på, blitt dekket av is, isdekt Det hi frøssipå i natt, men det tine vel snart når sola … naf adj 

frøyn svak, tåler lite, sensibel, tander, nærtakende, skjørt, sur, 

hissig, også lett ferr å gå i stykker, sjå 'frøjn' 

du e så frøyn! Næsten lik skjør som rosettbakkels eiller ei krumkak! Ællers 

kan tinga vårrå frøyn og - tynt glass, fine koppa… 

hs v 

fråddå fråde, skumme fra munnen slut å fråddå ved boLet, æ vijl kryiddér maten min sjøl! Sjå 'froddo' s 

fråddå skum fra munnen på hest som drives hardt. fråddån sto ut tå mujnnæ te hæsten. m 

fråggå grave og spørre 

fråskspy egg fra frosk som ligg i vann 


fråstin person som fryser lett 

fråstkjeinntj om plass hvor det er veldig kaldt 

fråstnatt/frostnatt natt med temperatur under null og avlinga fryser v 

fråts fråtse hs adj 

fuffu orntle saker (Hitra) Sjå 'å vis muskla' det henne e ittjnå fuffu, henne e orntle saka (særle om breinnevin og mat. 

Ordtak fra Hitra.) 

hs s 

fuillkaill (fuillkailla) fuillkaill- fyllikk (fyllikker), alkoholiker; fyillikka, drankisa og 

ainna godkara. (Æ trur næsten itj det faintes fuillkjærringa 

på dein tia!? 

fuillkaillan va aillder ful åt ås stakkalongan. Det va heiller dæm æ lerdd nå 

enormt my tå! Trøng itj gå tomheindt hen i livet , sjøl om ein har opplevd 

my fyill og teng som kanskje itj va mæst fernuftig! 

sor m s 

fuillmån fullmåne Sjå uinner æksæmpel naf m 

fuillstuva fullt opp, nok: bil'n vart fuillstuva - tå kjærring, unga kæmpingstola … 

fuillstuva fyllt opp, nok bil'n vart fuillstuva - med kjærring, unga, stola … 

fuinni funnet 

fuintåt variabel i humøret v 

fukt strupen fukte strupen; drikke (litt), ta seg en dram... det e ber å fukt' strupen einn å få kniven på strupen! hs 

ful sint, vond 

fuland dårlig lukt fra munnen (av å ande: puste) 

fuling ein sint person 

fulsnakkan snakker som en er sint 

fumin medtatt adj 

funnjtåt uberegnelig person e du uberegenele og kvass i kaintan e du litte funnjtåt hs 

funntåt ustø, upålitelig s 

furkuinjkar trivele kar sor m s 

furkunjlag trivele lag n s 

furkunjmat god mat mfd m adj 

furkunjt trivelig; trivele en furkunjplass e en trivele plass - oppi Meraker s 

furkunmat festmat, spesielt god mat (furkunjmat) mfd m s 

furrugaidd furrugadd, grå, gammel, tvinna fjellfuru. kjurru men ikke vanlig furuved. Sjå 'tørgaidd' tpl m adj 

furskunt noe som er spesielt; Furskunt og hemlåggå (Oppdal) kan være i matveien,eller i klesveien osv. v 

furt furte, surmule, sutre, bli fornærmet ka står du den å furte ferr? hs adj 

furtin furtete, furten, grinete, sur koffer e du så furtin i dag? hs adj 

furtåt furtete, furten, grinete, sur koffer e du så furtåt i dag? hs s 

furuhevvel furuhøvel hevvlan e mykjy bruka. vku m s 

furuskjold fisk, ein liten «mort» med pigger i Besstan sei dem «furruskjold» ferr mort. dyr m s 

furutre furu furua e stor, stolt og vakker! Hu hi også einegen æmne te å væks og klor sæ 

fast i bærglandskap. Men da e lita og knudråt… 

tpl f s 


fusel ty. Fuselbranntwein, fuselbrennevin med propanol og 

butanol, dårlig brennevin, mest brukt om dårlig 

hjemmebrent (som ikke er brent to ganger) 

nån sei også fussel med to s-a. Fuseloljen koke på105-140 grader og e eit 

stort problem ved heimbreinning. Men fusel'n gjir god smak te Whisky. 

mfd n s 

fuss (e/i) tater, landstryker, skitten /ufliddj/usteilt/sjaskat/ skitåt og hain sjer ut som ein gammel fuss. Ha dæ heim å vask dæ, din motbydele sor m adj 

ein ekkel person (Skjæggfuss, 

fusse! Sjå 'å vårrå fussin' 

fusslokt gammeldags fattigmannslukt, stygg gammel lukt det e ei stygg fusslokt heim hos'n! hs s 

fusstog opptog med uflidde personer såg du fusstoget på 17. mai på Verdal'n? hs n adj 

fussåt uflidde personer, fanter, sjå 'å vårrå fussin' dæm e ailltid så usteillt og fussåt hs adj 

fussåt kledd dårlig kledd , 'fussåtkaill'/fussåtkjærring' koffer e du så fussåt kledd? hs s 

fussåtkaill uflidd mannsperson, fant, sjå 'å vårrå fussin' bli du kailt ferr fussåtkaill, kain du tænk på å kjøp dæ ny klea! sor m s 

fussåtkjærring uflidd kvinnfolk, fant, sjå 'å vårrå fussin' bli du kailt ferr fussåtkjærring, det kanskje på tide å sjå dæ i speilet! sor f s 

fustasi stor tynne 

fustasi stor tynne 

futtull 1. fotjarn, fotklave til hest 

futtull 2. bolt, krampe i kolvlås (ein gammal låstype). 

fy! nørr krafutrykk ifb med banning; skam og tabu. Brukes 

mye til hunder og små barn: Fy! Ikke! 

fy fer skam!, fy skam dæ! fytti grisen, (fy grisen!), fy fa'n (fy fanden!), 

fytte/fytte hælvete, fytte katta (fytte katta!)… Ikke fint, fy! 

fyillepænn fyllepenn. te fyillepænna trøng vi … … pænnsplitt, pænnskaft og blækkhus f s 

fyillkul vedvarende drikking/festing ovr flere dager eiller ein kraftig ænkeltfest. f s 

fyillstamp fyllebøtte, drukkenbolt, fyllik sor m 

fyjll drikking 

fyjllikk fyllefant 

fyjllkalas fyllefest det vart vel fyjllkalas i går kveill? 

fyjllkul vedvarende drikking/festing ovr flere dager eiller ein kraftig ænkeltfest. s 

fyjllkule vedvarende drikking/festing ovr flere dager eiller ein kraftig ænkeltfest. f 

fyk drive, blåse om vind: det fyk omkreng væggan: v 

fyken (få fyken) få sparken, bli oppsagt. s 

fyklakk slags skismurning, skilakk, spesielt under hoppskia Fyklakk, skilakk, skismurning, populært te å ha uinner ski, spesielt hoppskia - 

så dæm gjekk godt og vi kuinn fly/flaug fortar og længer 

si m 

fyl fjert katta e fyL prep 

fynnj før, tidligere Æ lure på ka dæm åt attåt meddagsmata fynnj poteta kom? s 

fyr fyr, kar, mannsperson ka e du ferr ein fyr? sor m v 


bno

fyr opp fyre, fyre opp varme, fyre opp på ovnen Æ har akkurat fyra opp på peis`n, og det 'fåttå ti'/'fatta ti' tvært v 

fyr opp te fyre opp til; diskusjon, krangel, uenighet, bråk koffer må du fyr opp te bråk heile tida? hs 

fyrr gammelt gress fra i fjor. s 

fysak list, slu person, skapning, hain e einuinnerle fysak sor m 

fægd dødsvarsel 

fægdføggel fugl som varsler død 

fæit fet person 

fæl stygg, fæl, upen 

fæling dyktig person; hain e ein fæling og ein ræcer te å arbe. s 

fælt te sner fælt styr, oppstyr, oppstuss, uro; noen er travelt opptatt e nån travel/travelt opptatt med nå, kain du sei: «det va fælt te sner på dæ i hs n s 

med å gjøre et eller annet 

dag!/det va da nå te sner!» Sjå 'fer og snere med' 

fæmfingerklo greip med fem tenner eit greip med teinner kailles også fer fæmfingerklo vku f 

fæmm tallet fem 

fær (ut og fær?) fare, reise: ute og reiser? e du ut og fer? v 

fær ætter fare etter, renne etter guttene/jentene, overført; være ka e det fær ætter e ferrskjellg frå kæm e det du fær etter. I ongdommen hs v 

forelska, sjå 'fårrå ætti' 

for veitjan ætter gutan og gutan ætter veitjan. 

færdi sliten, tappa, svak, utarma, uttappa hs s 

færdigmat ferdigmat, gjøres klar ved å steikes, varmes i komfyr eller i æ har smakt Fjordland Julemiddag. Uferrståele godt, kjøttkakan va det kjøtt mfd m s 

mokrobølgeovnen 

i og rebba smakt te og med godt. 

færdimat ferdigmat det e my påssåmat som e god, særle vess du e ungkar og itj e nå flenk te å 

lag te mat sjøl! Greit og ganske godt! 

mfd m adj 

færm frodig - med former om kvinnfolk. På bokmål og ny-norsk 

har det også betydning som driftig, arbeidsom, flink, 

kraftig… men på trøndersk mener vi mer at: 

færme dama e frodige dama med kvinnjelige forma, med litt store brøst! 

Son årntle kvinnfølk ska vårrå. Nåkkå å ta ti og itj bære ei strip i pysjen. 

hs s 

fæst fest, selskap, kalas… det var stor fæst (storfæst) i går kveill m v 

fæst' feste kain du fæst' fast tauget i treet? s 

fæste festepunkt n s 

fæstsodd frå Trøndelag festsodd fra Trøndelag, vår festrett nr 1, til glede og Fæstsoddet frå Trøndelag e svinaktig godt og e hedra med «Beskyt-tet mfd n v 

nytelse også for matelskere i resten av landet: Sodd betegnelse». Fra før av har også Skjenning, Økologisk Tjukkmjølk fra Røros, 

består tå saukjøtt å storfekjøtt. Sjå 'Inderøysodd' uinner Badsturøkt kjøtt på Namdalsk vis og Fjellmandel fra Oppdal fått såmmå 

æksæmpel 

hedersbetægnelsen. 

fø føde opp, skaffe tilveie mat; nu må du fløtt ut, vi kain itj fø på dæ længer. tross ailt e du 40 år! v 

fø sæ skaffe seg innkomme som me hoinna, som me præsta, dæm fø sæ me kjæften s 


føggel fugl å villj vårrå fri som føggeln! orn m 

føggel eiller fesk fugl eller fisk; ingen av delene det e itj værsken føggel eiller fesk 

føggel heill fesk fugl eller fisk 

føggel og fesk tampen brenner, barnelek der du gjemmer ting og du sku sei om tingen va gjømt føggel, fesk eiller mett i meillom. bvl s 

føggelskræmsel fugleskremsel. vi har eit føggelskræmsel i hagan. n s 

føggelskræmsel fugleskremsel. skjellord om kvinnfolk: dett føggelskræmsel! du skreme kæm som heilst. sor n 

føkj jente, nedlatende 

føkjunge jente, nedlatende v 

føl sæ som ei hakkpøls føle seg som ei opphakket pølse dersom du føle dæ som ei hakkpøls, da trur æ du har fått skikkele kjæft, 

nærmest juling! 

hs 

følj følge 

følj ætti følge noen v 

følk sæ oppføre seg som folk det lønne sæ ailltid å følk sæ/oppfør' sæ som føLk hs v 

føLka sæ blei som folk, ble som alle andre hain føLka sæ hs 

føLkauan oppsyn 

følke (såmmå følke) i slekt, fra samme folket/følket adj 

føLkfakti sømmelig atferd, folkelig opptreden har du god følkfakti oppføre du dæ som følk ska gjørrå! hs s 

føLkfersjæL det er forskjell på folk sam m s 

føLkforsjæll det er forskjell på folk sam m adj 

føLkfuL folkevond, ond mot mennesker, mannevond. Før i tida ble 

folk med psykiske problemer (nerver) ofte kalt følkfuL, 

men mangel på hjelp var nok like viktig. 

når følk e følkfule e dæm nok lite sosialt anlagt. Også dyr, hana, huinna, kyr, 

ælga og vera kain vårrå føLkfuL (farle sintj på mænneska). FølkfuLe følk feile 

følkfakti 

hs s 

følknep folkenepe'; mainepe, spiselig for folk, sjå 'kunep', mainepa (følknepa) e kvit og my minnjer einn kunepa. God i salat, lettkokt mfd f 

'nepslang', og 'neptjuv' 

som grønnsak, god i gryta og til wok - og god å eta rå! 

føLksky folkesky/redd folk, sky, genert adj 

føLksomt mye folk, fullt av folk det va følksomt i folkeparken i går kveild! adj 

følkvætt folkevett, sunn ulærd forstand, sunn forstand det greie sæ oft med vanle følkvætt! hs adj 

føLkåt mye folk, fullt av folk; det va følksomt i folkeparken i går kveild! s 

føLLi følge, gravfølli (gravfølge), følge, n adj 

før i stand til; sprek, duge til æ litte sjaber, men e før i beina. prep 

før i væLn før i tiden (før i verden), tidligere s 

førdan forleden dag, i går, i forgårs, dagen før i går tpe mbf v 

føre det (føre dein) selger; fører det, har det til salgs; sæll det kæm æ det som føre det derre! Kæm e det som sæll den varen? Må ha ein 

sånn ein og, førri det bli bort! 

sam 

føretti (førretti) 40- tallordet, også 'førr'; hain va førr føretti år e ingen ailder! Itj førti eiller førr heill! tlo adj 


førføtt foten, fotstykket på en sokk du e førføtt når du hi avkløpt hossofot kp s 

førkj jente, unge, jentunge, ung kvinne Sjå 'veitjonge' sor f s 

førkjlærv skjellsord om ei ung jente: Ei veitj som itj e værd aill væLa førkjlærvan/førkjlonglærvan trøng itj ha nå ainna einn aildern mot sæ! sor f s 

førkjonge jente, unge, jentunge, tause Sjå 'veitjonge' sor f s 

førkjung jente, jentunge Sjå 'veitjonge' sor f 

førlaust mangel på snøføre adj 

førom humøret, i det laget/humøret hain e i dèt førrom i dag igjæn, sjer æ! hs adv 

førreåt på forhånd adv 

førri norr fyrr, før, tidligere æ drar te Syden førri vinjter'n kjæm. Det vil æ sjå før æ trur dæ! konj 

førri at heller førri at æ spør dæ om råd, fløtte æ te månen! hs adv 

førriat (førri-at) norr fyrr, komp. av føre; før at, førut for, før enn, innen æ lest lælsa like førri-at æ gjekk te skolen. Like førri at æ gjekk s 

førridan forleden dag, i går, i forgårs tpe mbf 

førrig vijnter forrige vinter s 

førrigårs forleden dag, i går, i forgårs, dagen før i går førrigårs va æ på Levanger og kjøft Pizza tpe m 

førrivein foran adv 

førriåt på forhånd 

førster førstemann (nr 1 ) æ vart førster på 60-meter'n! s 

førtja ungjenta, jentungen,jeintå, tausa, veitja Sjå 'veitjonge' sor fbf s 

førtjonga jentunga Sjå 'veitjonge' sor fpl s 

førvækkan forrige uke (av veke) førvækkan va æ i by'n ein tur. tpe f 

føsj inntørket, forvitret tre. 

føskj råtne bord adj 

føskj/føsk råtne bord/tre som er pill råttent 

føsstgongen første gangen føstgongen æ gjol henne va det frøktele vanskele. adv 

føst først (norr fyrstr, eg superl av før(e), jf førre) hu kom føst i mål. Kæm stupt føst øvst frå jærnbanebrua? 

føstani i begynnelsen s 

føstdråppån de første dråpene ved hjemmebrenning når vi breinne sjøl e dæm første dråppåan som kjæm frå heimbreintapparatet 

det vi kaille fer føstdråppåan. 

mfd m 

føtt steg 

føyre sår på en trestamme v 

få få, fikk, fikk, har fått få, fe, fekk, hi fått v 

få dritkjæft få skjenn, få kjeft,bli overøst av ukvemsord du vijl heilst sekkert få dritkjæft når du kjæm heim! v 

få e te å bårrå sæ få det til å bære seg, greie det økonomisk gå med overskudd v 

få ei årning på få orden på det ska vi vel få ei årning på, sår 'årn' 


få en sjødaling i hæsjń få noe i vrangstrupen s 

få flinad få flinad, få skjenn fekk du flinad, ja...da vart'n fertæld kor skape skoill stå m 

få flir få skjenn 

få grein på skikk på, orden på det fekk vi skikk, orden på v 

få hakkmeis få kuldesprekker, småsår på hendene, sjå 'hakkmeis' ein kain å få hakkmeis vesst ein såddå i vatn ut i kjøLden! hs v 

få hætta miste kontrollen, tape fatninga; gå tå skaftet! Gå tå når en meste kontroll'n eiller tape fatningen sei mang at dæm får hætta hs v 

få kjærringskrubb hængslan! få skrubb; få kjeft av kjerringa, sjå 'skrubbkjærring' Kain du skrubb mæ på ryggen, sa æ te kona, men fekk bærre kjæft! Så i dag hs v 

få kneppen få hikke (helst om unger) va Sjåkjærringa 'å hå kneppen' fuL og æ fekk orntle kjærringskrubb! 

hs v 

få kniven på strupen få ein siste frist, advarsel æ fekk kniven på strupen da æ sist va ut å drakk med gutan på puben hs 

få liggarn tå dæ få slutten av brusen, pilsen etc.; kain æ få liggarn/leggarn? 

få mæ ein kjæft tå dæ tår, ein sup får jeg smake på brusen, drammen din.. v 

få opp auan få opp øya. fotbailluttrøkk (om dommeren) få opp auan, du e ei ku! fb v 

få opp augan få opp øya. fotbailluttrøkk (om dommeren) få opp augan, du e ei ku! fb v 

få præsthannja bli konfirmert præsten hi ætj snakka med sia hain ga mæ præsthainna. v 

få på dæ lærvan og 

kom 

klær (klea). kle på dæ, få på dæ klean; få på dæ lærvan og kom dæ på arbe... v 

få på sæ fijllan få på seg fillene/få på sæ klærne æ fekk på mæ fillan i en fart, nærmest sløngt dæm på! v 

få skabben te dæ vask deg! få skabben tå dæ, møkkerhoinn! v 

få skalken tå dæ få skalken; få det heilt på sluten tå brødet v 

få skrubb få kjæft, få en overhaling æ fekk skrubb tå lærar'n i dag. v 

få stryk få juling, få bank æ fekk stryk tå storsøstera mi. v 

få sæ få seg et nummer, ha seksuelt samvær æ ska te nabofrua og få mæ kløft, ja bærre på håret da! hs v 

få sæ ei skråm () skramme, få seg ei skrape (overhaling) v 

få sæ ein på tygga få en på tygga, få sæ ein på muinn/kjæften æ fekk mæ ein på tygga da æ sa at … v 

få ti sæ no få i seg noe næ, ein får vel få ti sæ nå mat! v 

få ti sæ nå' få i seg noe det e veL bæst å få ti sæ nå' mat før ein sultje ihjæl. v 

få tin! (få ti 'n) få tak i vedkommende få ti 'n før det e fer seint! 

få trynband på sæ bli ufarligjort v 

få tyn få kjeft, få kritikk i går fekk æ tyn da æ sa… hs s 

fåfengt arbe arbeid som ikke fører til resultat, sisyfosarbeid det e fåfengt å prøv det! ay n adj 


fåfængt forgjeves, til ingen nytte, fåfengt, nyttesløst bortkasta dét e det fåfængt å prøv sæ på! Det e itjnå som nøtte! Det e ingen gagn i å hs s 

arbeid 

prøv sæ eingong! Nøtteslaust! 

fåill (foill, foiLL) fold, brett vess du fåille opp eit skjørt, bli det ein foill i eit fåillaskjørt da? kp m v 

fåill opp (foill opp) folde opp (skjørt, kjoler bukser, klær..) ay v 

fåill sammen folde sammen, brette sammen, brette opp, legge sammen kain du fåill sammen (foill sammen) faillskjærmen fer mæ ay s 

fåillaskjørt foldeskjørt (foillaskjørt) det va populært med foillaskjørt blaindt ungpikan før i tia kp n adj 

fåLin () betenkt, overraska/forfjamset/skremt, forskrekka, redd; fåLin e ein blainding tå skræmt og betænkt, fælen (ferrfjamsa) og rådvijll: hs s 

'bleik' 

gjeteran på marsjka vart husji fåLin… da dæm såg at Jesus va ei veitjongi. 

Dæm følt sæ kanskje litte 'fåråt', óg. 

fåll felle/fangstredskap for dyr f s 

fåLLaskjørt foldeskjørt kp n adj 

fåmeinnt få, noen få, minste laget med følk på mett inhærredsmål e fåmeinnt det motsatte tå 'fjøLg' sam adj 

fåmeint få, noen få, minste laget med følk det va fåment oppmøte i dag. adj 

fåmen dum, sen i fatteevnen hain e så fåmen at æ har itti meddag før hain e færdig med frukost. hs s 

fåmhau en dom, sein person (Hitra) ka e det du rote med, dett fåmhau! sor n s 

fåmin bleik og sykele, sjer toskåt ut e du fåmin e du litte bleik om næbbet hs s 

fåmnaut svært dum og ekstrem sein oppfattelsesevne på Hitra sei dæm 'dett fåmnaut' der Inntrønderan sei 'dett fehau' ol. sor n s 

fång - fænger snøfonn - snøfonner pass dåkk ferr snøfænger'n! naf f adj 

fånøttes fånyttes, forgjeves, til ingen nytte, fåfengt, bortkasta dét e det fånøttes å prøv på! Det e leksom itjnå gagn ti det, ingenteng nøtte. 

v 

arbeid 

Det hi ingen hænsekt å prøv eingong. 

får æ byinn med dæ? spørre om fast følge ; ska vi være sammen når du e ong og ferrælska e det vanle å sei: 'får å vårrå lamme dæ?', og det 

e det såmmå som 'får æ bynnj med dæ?'. 

hs s 

fårløddifellj langhåra sauskinnsfell kp m s 

fårlønfellj langhåra sauskinnsfell kp m v 

fårrå dra, fare av sted, reise du må itj fårrå å reinn så my på bøgda, din lauparhoinn. Det bli følksnakk tå 

det. 

v 

fårrå il ødelegge; fare ille med itj fårrå il med leikam vi kain itj kjøp nye heile tia! hs v 

fårrå med hårrålabba fare fort over noe, gjøre dårlig arbeid; slurvete arbeid vess du fer med hårrålaabben gjer du dårle arbeid, da driv du med - 

larvarbe', slurvarbe', gjær 'kattvask' 

ay v 

fårrå med hårrålabben hastverksarbeid, dårlig, slett arbeide, eg. fare lett og du må gjørrå orntle arbe, slut å fårrå med hårrålabben, din overfla-tiske ay v 

overflatisk over noe. (harelabber ble visst i tidligere tider uinnasluintrar! (i fortid kain du sei: æ tok bærre og fÔr over det (gølvet, det 

ofte brukt til å tørske støv med!) 

du skuill gjørrå) fort og gæli med hårrålabben…) 

fårrå over fare over fort, sveipe over med vaskekosten det e fort gjort å fårrå over gølvan med ein vaskarkost. v 

fårrå på ha samleie med (e itj så fint språk, akkurat) dein lausbikkja spreng og fer på aill tispan hain rækk over. hs v 

fårrå på dagsing ta tilfeldige dagsjobber/strøjobber nån sei 'fårrå på dagseng' istan ay v 


fårrå på hau'n ramle på hode/dette fremover ikke nå å gå stillje med, ferdi du greie dæ uten nå å støtt dæ te v 

fårrå på sjøn dra på sjøen, ta arbeid på sjøen fårrå på sjøn, men vårrå på sjøa (dativ ay v 

fårrå på tur reise på tur Æ bruke oft å fårrå på tur - te Berlin eiller Wien fer å få luft. hs v 

fårrå te by'n reise inn til byen (for å handle/gjøre ærend) det e oft nødveindig å fårrå in te by'n og haindel. v 

fårrå utnom! (gå 

utnom, sa baugen!) 

gå utenom!, gå rund! gå langs kanten (utme= attmed, ved 

siden av, langs): overført: å gå krokveien, å gå som katta 

rundt grauten, å pakk inn i bomull, å pynte på, å skjule 

noe 

vess du får beskjed om å fårrå utnom, gå utnom, e det ein stærsk 

oppfordring te å gå krokvei'n utom, gå som katta roint grautn, pakk in i 

bomoill, pyint på å skjul sainnheita! - det e det motsatt tå å gå beinvein rætt 

fram og sei ailt som'ein meine eiller som det e. (sjå 'itj fårrå utme med') 

hs v 

fårrå utpå med fare utpå med/dra ut med: båt dein båten e det itj verdt å fårrå utpå sjø'n med! v 

fårrå ætti fare etter; overf: være forelska, hente noe slut å fårrå ætti hu veitja der, hu e itj heilt bra! v 

fårrå å vesnas tillegge noe for stor betydning, lage oppstyr, lage vesen av ka du vesne med? lage styr og vesen tå nå, heilt i onø'n. v 

fårrå åt oppføre seg itj fårrå åt son, det e støgt å lyg! hs v 

fårrå, fer, for, hi ferri dra, dro, drar, har dratt æ har firri ruindt i bøgda og slakta gris. hs adj 

fårrån farbar, mulig å trafikkere, åpen vei vein e såvijdt fårrån. v 

fårrå-ut med fare ut med, oveført, fortelle, si videre, sladre Sjå 'itj fårrå-ut med' hs adj 

fåråt færete, dum fjollete ein får eit rart, fåråt smil når ein føle sæ dom og narra. hs v 

fått sæ kløft 1. fått seg klippet (sjå 'komkløft') kjærringa bruke å få sæ kløft hos frisør'n. ay v 

fått sæ kløft 2. hatt seg dame; vært til sengs med ei dame; samleie æ får mæ kløft hos kjærringa, æ. Bellig og bra! hs v 

fått ti fått tak i, fanget vess at æ hadd fått ti dæ, så skuill du få smak…! v 

fåttå ti (fåttåti) begynne å brenne, ta fyr, blusse opp (og det fåttåti fåttå i det fåttåti inni omna. Bålet fåttå ti. Sjå 'fyr opp'. Sjå også 'teinn opp ti'/'teinn 

v 

fortid) sjå 'fank-ti' 

på' 

fåttåti begynne å brenne, blusse opp, sjå 'fank-ti' det fåttåti så gæli igår at det braint ned eit heilt gåLsbruk s 

gabardinboks gabardinbukse, fra fr av gfr, eg 'vid kappe') diagonalvevd gabardinstoffet va vel mæst brukt i kåpå og kappå, sjå meir uinner 

ko f v 

tøy vevd av kmgarn, ull el. bomull 

æksæmpel 

gaddj sær mann (surgaidd) aill gaiddan e vridd såmmå vein: Som ein vanle gjenga skruv! 

gaddj (furugaddj) tørrfuru, sjå 'tørgaidd' også tærrgaidd, tørforro 

gaffa-teip gaffatape, sterk tape, men kan lett rives fra rullen, kraftig, brei, oft sølvgrå fibertæp som brukes tå trommeslagera (fer å dæmp vku m s 

brukessærleig av musikere, lyd-, lys-, filmfolk... 

lyden) og tå lyd- og lysteknikera 

gaffel i sæ gafle i seg, ete, hive innpå, spise fort og stygt vp 

gaft gapte hain gaft over det mæste, stor i kjæften, sjø! hs 

gagn til nytte s 

gagns mænnesj På skolin skoill ein vårrå eit 'gagns mænnesj'. Bli følk tå å vårrå eit 'gangns mænnesj, e å vårrå te nytte te medmænnesket og sam n s 

sånne. (sjå 'oinnaslointrar') sjå uinner æks. 

samfuinnet. Vårrå velfungeranes og gjørrå rætt og skjæl fer-sæ! 


gagnstre spesielt trevirke som var egnet som trevirke til 

snekkering, sjå 'gagnstre' uinner æksæmpel 

eit tre som egne sæ/gagne/gjær nytten som materiale te å lage nå. tpl n 

gaillkart sur multekart 

gaillsur ekstra sur, av galle 

gaillæppel surt eple v 

gainnj/gannj trolldom. ganne, også som forsterkende ord: melka va æ vædde ein tusning på at gainning stort sjett vart gjort i ein heiller lite god hs s 

gainnsur 

hænsikt. 

gakorrikaill samisk?: spøkefugl, raring, gåppå-lur, udugelig Gakori e eg. eit sted i Alta sor m s 

gál gjerde lb m 

gal`sto merkespåle 

galatippen klitoris s 

gale binge grisen legg i galen lb m v 

galfårrå ferdes mellom gårdene i bygda s 

gallskjuttubræmm dårleg heimbrent (Selbu) mfd n s 

gallur uvøren spøkefugl, også stor, brutal kar, stor, uhandterleg ting o l sor m s 

gallure uvøren spøkefugl, også stor, brutal kar, stor, uhandterleg ting o l sor m s 

galpåle (gaLpåLi) gjerdestolpe lb m s 

galsenkel krampe (u-formet spiker) ein galsenkel vart brukt te å sætt fast saugaln på stølpin! vku m s 

galsto merkespåle lb m s 

galtjyv krøtter som forserer gjerdene lb m 

gammel forstavelse (typisk trøndersk å sette adjektivet 'gammel' gammelbil'n, gammelhoinn', gammelhøn', gammelkaill'n, gammelkjærest, spr s 

foran eit substantiv for å slå sammen til ett ord!) 

gammelkjærring, gammeljomfru, gammellærar'n, gammelost, 

gammelpotet, gammelpræsten, gammelpræstænka, gammelsnø, 

gammeltia, gammel-Øra … 

gammelekker gammel ekre som har ligget lenge. lb f s 

gammeLhimmeln mbf s 

gammel-julkveil'n trettendag jul (jan.) mbf v 

gammeLost holde ut, død tidlig ikveill bli itj æ nån gammelost akkurat s 

gammeLost overført: gammel, hainn vart itj nån gammelost akkurat… sor m s 

gammelsjul gammel-Erik (gammelerik) styggmannj/styggmainn, og e kanskje eit ainna oL fer gammel-Erik? rfm m s 

gammelsnø kornet (snøen var kornete) m s 

gammelstøyten gammelkaren, eldste mannfolket på gården. det e hain som e gammelstøyten på går'n sor m prep 

gammeLt atant før i tida, gammelt tilbake, for lenge siden; 'gammelt atet' før fereildran din va påtænkt og da preteritum va fortid, må kansje bli 

gammelt atant? 

adv 

gammelt atet for lenge siden, før i tiden gammelt atet vart følk gamlar tile s 

gammelti'n i gamle dager, gammeltida I gammeltin va det brukele å lag te bosso på kjøkenet på julnatta, fer da 

feira smaafølket jul i stuggu. 

tpe n adj 


gammelvole nokså gammel sjå 'voLe' hs adj 

gammelvolin virker, har blitt gammel (i tankegangen) dæ, du har vyrti gammelvolin! adj 

gammert gammelt s 

gamp hest dyr m v 

gan rive av strupen på fisk (sild, ørret...) æ hi gana opp sijll og auri. Sjå 'gånnå' fjf s 

gang entre abb m v 

gang å fli opp på gå å rydd på (rommet …) v 

gang åt dø s 

gangklea hverdagsklær; gångklea, kvardagsklea det e itj vanle å bruk gangklean når du e i sælskap! kp pl s 

gangsbjørk trevirke til snekkering, tå bjørsk, sjå 'gangsbjørk' det e også mang som sei 'gagnsbjørsk' eiller bærre gagnstre. tpl f s 

gangspærr gangsperre, stølhet/stivhet i beina, skyldes ofte at en er æ får oft stive og ømme muskla i fotan ætti æ har løpt eiller gått ferr my. hs m 

for dårlig trent. 

Når du har gangspærr føle du dæ trang i skjæra. 

gangøv i stand til å gå s 

ganklabb mat som kleber seg i ganen; brunost, gumme ganklabb ska vårrå mat som klebe sæ ganen… Sjå 'gånnåklister' mfd n s 

ganklæbb mat som kleber seg i ganen; brunost, gumme ganklæbb ska vårrå mat som klebe sæ ganen… Sjå 'gånnåklister' mfd n v 

gap gape, undre seg itj stå hen å gap! s 

gap spøk, pek, ha det moro noens vegne n s 

gappatrast narr/raring, spøkefugl, sjå 'gappilur', 'gåppilur' nån sei 'gappatras't om ein som snakke i tide å utide uten å sei non ting sor m s 

gappi artighet, morsomhet, på spøk hain gjoL det bærre på gappi! hs m s 

gappi ein som står og gaper, undrer seg, måper og ser dum ut ein som står å gape og e ferruinndra over det mæste, ein narr/raring sor m v 

gappi gape, undre seg itj stå hen å gappi! hs s 

gappilur(i) narr/raring, spøkefugl, sjå 'gåppilur' Ein som e lettliva; artigkaill, gappi og ler å fortæl artige historia. sor m s 

gappistaur person, nedsettende ord ein som står å gape og e ferruinndra over det mæste sor m s 

gappitrast en som finner på mye pussig og er lett å høre i andres nærvær sor m adj 

gapskratt (av skratte) god latter med åpen munn vi fekk ås ein god gapskratt da vi såg på Fleksnes i går hs v 

gapskratt' le godt, hjertelig , med åpen munn vi satt og tullja og gapskratta tå kvaraindres historia. hs s 

gaptrast en som finner på mye pussig og er lett å høre i andres nærvær sor m v 

garv garve, lage lær av huder, æ like best å garv lær tå elghud. ay adj 

garva garvet, erfaren, herdet, tykkhudet en g- politiker… hain e garva på fotbaill-laindslaget! s 

gasse hanngås, gåsestegg gasse orn m v 

gasse sæ kose seg hain gassa sæ med god mat og myttji godt drekke te. v 

gasteler leve flott, leve på stor fot, fråtse; i jula ska vi gastelere oss 

med aill slags god mat og drekke 

æ gastelere mæ når æ fråtse i godsaka/æ gastulere mæ når æ kain eta og 

drekk og nyt boLets gleda. Dein som gastelere sæ e meir ein 'gourmand' 

(storetar) ein ein 'gourmet'. Sjå 'storetar' 

gastelering rikelig traktering … da vart det gastelering med kjøtt og pøls, og det som høre attåt! mfd m 


s

gatstølp gatestolpe med lys i dæm skuill vi hæng i gatstølpan! s 

gauda gaudaost; Gouda, fra byen Gouda i Nederland gaudaosten e ikke patentbeskjytta (verna), så dæffer bli'n laga ruindt 

omkring i vaLa - også mang plassa i Norge. 

mfd m s 

gauder luring, flåkjeft, litt likeglad, uvøren person, også brukt som Dein gamle Bør Børson-filmen starte med at nån rope GAUDER!. OLet kom sor m adj 

skjellsord om en tølpersk person som ikke er helt A4. oppr. frå nederlandsk, også tysk ætternavn 

gaukdagen mai. overført: hvis gjøken galer på svart kvist, … … blir det en kald sommer s 

gaukda'n gaukdagen, Gauksmesse, gaukdagen, 1. mai, norda-gauk e go`vers-gauk, og synnagauk e overs-gauk. (frå Oppdal) orn m v 

gauking folkelig betegnelse på ulovlig omsetning av rusdrikk. «å gå på gauketur» e å dra ut tå by'n for å hør på gjøken overført betydn. 

brukt om utflukta. Sjå 'gaukreinn' 

s 

gaukreinn gaukrenn, skirenn med innlagt aktiviteter og ideal-tid.... morrorein: skireinn med innlagt aktiviteter og idealtid. Sjå 'gaukreinn' si n 

enkeltstart, parstart, gruppe/klyngestart. 


gaul gaule, rope, skrike 

gaulek ustyrlig og opprørsk person. en rebell. s 

gaulik broren til 'gauder'n ein Gaulik e nå det såmmå som ein gappisjul. Vanlear før atet! sor m 

gaupterreng ulendt, skogbevokst terreng s 

gauv fokk, gov (gyv), drev, snøgauv, støvgauv, jordgauv, det kain vårrå utrivele med jord, snø og støv i gauven/gyven/gåven; jordgyv naf n vp 

sainngauv, gåv 

snøgyv, støvgyv. / Det va ein utrivele sainngyv som blesst. 

gauv fortid av gyve på, gå løs på, æ gauv laus på'n og fekk 'n i gølvet. /Æ gauv igang med arbeidet med krom 

hals. 

adj 

gauv gjev, (gjevare - gjevast gjævar, gjævast) hendig, praktisk, det va ei gauv kjærring/ein gauv gut. Du e gauv på gammeL oL å uttrøkk, du. 

dugelig, flink, flott; gjæv, framifrå: gauv ungdom, ein gauv 

spelemann 

/ Hain e ein gauv spællemainn. Det finnsj my gauv ongdom. 

gauvar bedre dein førrig kavaler'n heinnes va gauvar einn dein hu har nu. s 

gauveng te' kar bra kar på alle måter. det va ein gauveng te kar. m 

gauver bedre dein førrig kavaler'n heinnes va gauver 

gauving te' kar bra kar på alle måter. det va ein gauving te kar. adj 

gauvt gjevt, storfint adj 

geil 1. seksuelt opphisset, lysten på, brunstig, kåt Sjå 'jeLin' hs s 

geil 2. vei med gjerde på begge sider, gutu, trø; gjeil dyresti, kusti, krøtterveg med gjerde eiller stængsla på bægge si'an mf s 

geil 3. smalt rom mellom eller inni to hus abb mf s 

geil 4. kløft eller gjel naf f 

geit dårlig trematriale 

geit(a)band 

(geitbainnd) 

1. grov, ujamn tråd. 2. BH s 

geitbes kjetting til å feste rundt halsen på geita Sjå 'bes' lb n s 


geitbåt robåt, færing og seksæring med spiss i begge einnan geitbåten har fast ror og lausmast med råsegl. trm m 

geitfuru furu uten al-ved f s 

geitsjekkel trestykke i i munnen på kje, slik at det ikke kan suge melk s 

gemakk rom; fra lty eg 'bekvemmelighet'), int rom, kammer ein invitere iitj kæm som heilst «inn til de indre gemakker» abb n v 

gestikuler gestikulere, bruke håndbevegelser for å uttrykke følelser, Vi kan prat og gestikuler eiller kjæft å slå. Dæm gestikulere my politikeran, 

v 

å gi liv og uttrykk ved hjelp av fakter 

oft 20 i stil, 0 i ijnnhoill! 

gi fri tauma gi råderom/handlerom, sjå 'stramme tauman' du får frie tauma, men du veit ka æ ønske! hs v 

gi sjitkjæft gi drittkjeft, gi noen verbal overhaling dommarn sto og sjitkjæfta heile kampen! fb v 

gi skjitkjæft gi drittkjeft, gi noen verbal overhaling dommarn sto og skjitkjæfta heile kampen! fb v 

gi sæ te å bli en stund/ bli over/ overnatte v 

gi tøL! vær tålmodig gi tøl, det bli din tur snart! v 

gi tøL/gi dæ tøLa vent, ikke vær for ivrig, sjå 'tøLmo' vårrå tøLmodig nu, gi dæ tøLa! hs 

gi vink/få vink barneleik bvl v 

gikk på limpinnjin gikk på limpinnen, overført: ble lurt, sjå 'gå på limpinnjen' dæm flæstan av ås har veL ein eillar ainna gong følt sæ lurt eiller følt at 

dæm gjekk på limpinnjen 

hs s 

gilderverk noe som står ustødig det rækkværsket den vart mæ eit ustødig gilderværsk n adj 

gildferdør gjøre seg kostbar itj vårrå så gilferdør! -som e å gjørrå sæ kostbar, eller å vis littegrainn, men 

hoild nå skjult. 

hs 

giller opp sette opp/bygge noe dårlig, stable opp ustødig itj giller opp son at det bli ustødig 

gisna når noe har trukket seg sammen pga. tørke 

giss på gjette, tippe på det va bærre nå æ gissa på, det. 

gissin gissen (om treverk) s 

gjeil kusti, krøttersti, dyresti, smal veg, trø,(med gjerde på Ein geil e innjala eiller på ainna måte avgreinsa "kusti" som kyr`n brukt på 

m 

sidene) - fra fjøset opp til utmarka. sjå 'geil' 

vei te å frå når dæm skuill melkas sommårstid. 

gjeilla kastrert hanndyr 

gjeillku ku, elgku som ikke får kalv. 

gjeillkånnåvatn tynn kaffe, skvip. (og karskkaffe) s 

gjeita puppen, brystet du må itj klyp 'a på gjeita/gjeitin ana m s 

gjeiter bryster, pupper (barnespråk) omskivning om de å få det vart sagt 'gjeiter' millom vaksifølk å 'dæter' vess ein snakka te onga. ana fpl s 

morsmelk: aill smatta vi på dæter da i va små. 

Småongan (babyan) fekk 'dæ't = morsmelk. 

gjeitfuru furu uten al-ved tpl f 

gjeitfuru furu uten al-ved f s 

gjeitjømmer gjeit, uten gjeitunger; kje, gjømmergeit Sjå 'jømmer' (skrives også gimmergeit) lb m s 

gjeitpuLera mpl f 

gjeitveita kløfta mellom kvinnebrystene (Hitra) Det e mang ein ungsau som har finnji trøst i gjeitveita, trur æ! ana 

Gjeitvika kallenavn på Leksvika veit it koffer, men det har kanskje med antaLet gjeiti å gjørrå? egn v 


gjekk fer presten gikk og leste (konfirmasjonsforberedelser) ein gjekk fer præsten/gjekk og las før i tida rfm v 

gjekk og las gikk og leste (for presten) før konfirmasjon ein gjekk fer præsten/gjekk og las før i tida rfm v 

gjekk å gjeipa gjorde grimaser (sjå jeip) rætta du tunga rætt ut, vrængt auga og sætt tommlingan mot øran, da gjekk 

du å gjeipa te nån. 

hs 

gjekk åt hain sovna (hain va så fuiil) v 

gjekkivei døde hain gjekkiveg i fjor, trur æ det va. Sjå 'gåddivei' s 

gjeliker (gjelikar) gjeliker, person av samme slag, like, likemann. Det e lett æ vilj vårrå i lag med gjelikeran min, altså i lag med dem æ har nå felles sam m 

¨bli verlikt med ein gjeliker 

med. OLe stamme trule i frå tysk. 

gjer henglås adv 

gjera kjerringbriller skygge for sola med handflata over auga også laga briller med fingrane for å fokusere s 

gjerde/skigard staurpar blir bundet sammen med vidjer (beinn). på vidjene blir skiene/roan lagt, med lb f adj 

gjespin gispefull, gispe ofte veint litte! æ så gjespin einno! adj 

gjessvindt fra ty geschwind, rask, radig, på ein smart måte; ænkelt e det gjessvindt e det fort og radig få orden på det. E du gjessvindtj har du hs v 

og snåft, kjapt årna 

lett for å få ting uinna. Sjå 'jessvindtj' 

gjet gjete dyr 

gjev gjev, gjevere (gauvar) s 

gjevær gevær kain du sætt på nyjtt skjefte på geværet mett? våp n s 

gjƐta puppen, brystet du må itj klyp 'a på gjƐta/gjƐtin ana m v 

gji dæ te du må bli hos oss 

gji dæ tida du må vente 

gji dæ! utbrudd ved uventet nytt. gji dæ, du da! Det trur æ'tj på. 

gji ned gir fra seg melka (om ku), yte 

gjikk fer sæ hurtig, raskt: arbeidet gikk fort for seg 

gjikk ivein`n daua, døde 

gjikk te mistet livet 

gjilder ustødig byggverk 

gjilderópp sette opp, bygge noe som står ustødig nokkå som e laga som en dårle konstruksjon. 

gjildri ustødig adj 

gjill farg gild farge/glorete farge det e ein gjill farge på papiret adj 

gjillferdør gjøre seg kostbar sjå 'gildferdør' hs 

gjillj fin, gild - gauv - staut! hs adj 

gjissin/gjissn båt blir utett ved uttørking s 

gjoL opp sloss; avgjordd ein krangel bak nåva - med litte fysisk på fæstan på lokalet va det vanle at ein gjoL opp ein krangel med ein hs vp 

adspredelsa: ein real slåsskamp. 

slåsskamp bakom nåva. Men ættipå tok vi ein dram, og da glømt vi det... 

gjort e gjort det, av gjøre det e itj æ som har gjort e. a 


gjurru (jurru) arbeidslyst, gjørelyst; lyst til å gjøre noe, full av energi, 

virketrang: Idag har æ ein så gjurru. Æ må ut å finnj nå å 

gjørrå! 

gjurru te å hoill på 

(med nå) 

Hain va gjurru i dag/hu e gjurru i dag!: Dæm arbeiddt og 

tjona my og va ivrig/ihærdig te å hoild på: 

ein kain bruk oLet gjurru når ein har ækstra arbeidsløst/har my versketrang 

og ønske kom i gang med å gjørrå nå. Sjå 'jurru' 

e du fresk og opplagt og ivrig, så e du kanskje gjurru te å hoill på med nå 

arbeid tå nå slag, rætt og slætt stor arbeidsløst og stor virskestrang 

ay m v 

gjyv støve . gå løs på v 

gjær gjøre: det gjør ingen ting: det gjær itj nå'! v 

gjær mån det monner bra, det hjelper det månnå bra/gjær mån vess aill tar i eit tak! s 

gjærrigknarsk gjerrigknark, knøl sor m s 

gjærriknarsk gjerrigknark, knøl sor m 

gjærstølp gjerdestolpe s 

gjæser (gjæ:ser) gjess, flertall av gås (fugl), ein gasse ei gås, gåsa, fleir gåsi, aill gåsin - eiller ei gås, gåsa, fleir gjæser, aill gjæsern; 

Heilt greit å sei fleire/mang gjæss og aill gjæssern 

orn mpl v 

gjø (gjø opp) gjøre feit, feite opp, fø gi grisen my feit mat før jul så dein skuill bli feit og god før slakting lb v 

gjøggel gjøgle, drive gjøgl driv du å driv gjøggel med ås? s 

gjøk gjøk, overført; tosk, idiot, suppehue, ka e de du sei, din gjøk! Sjå 'sauphau' sor m s 

gjøkælv fø opp kalven hain e suilten som ein gjøkælv. lb m v 

gjøL (gjøLe) (norr) smigre, rose, smiske, skryte. Sjå 'å jøl', 'å gjøl' å smisk, å ros, å skryt: Slut å gjøl uten gruinn! /My bra ungdom nu ferr tia, 

så æ gjøle tå ongan å æ, ja! /Æ gjøla tå'n Peder! 

hs adj 

gjøLin smigråt, skrytåt, ein person som liker og skryte (av seg og e du gjølin, driv du med overdrivi ros, og du e ein 'gjølstu't, 

hs s 

selv mest) 

skrytshals/skrythæsj, 'skrythau, 'skrytlort, skrytpave… 

gjølstut skrytpave Sjå 'jølstut' sor m 

gjøm kul leike gjemsel 

gjømm gjemme v 

gjørrrå aill te laks gjøre alle til laks, tilfredsstille alle ein kannj itj jørrå allj te laks, sa Vårherre, da 'n skapt sillja, Ein kan itj gjørrå 

aill te laks, og slættes itj toskjen. 

gjørrrå auan gjestbud nyte synet beundre/ønske seg noe en aldri kan få tak i. v 

gjørrå gjøre fra seg, tre av, bæsje, ha avføring, drite, skite Det lægg æ mæ itj borti sa kjærringa når kail`n gjol frå sæ oppi sænga… v 

gjørrå lage v 

gjørrå hanibein gjøre hanebein; være på frierføtter, briske seg, gjøre kur å gjørrå hanibein e det såmmå som å vårrå på friarfota, eiller og å gjørrå kur hs v 

til ei dame; beile, fri 

te ei dam', eiller vårrå på måging 

gjørrå krus på gjøre stas på, gjøre ære på, også gjøre seg til; først gjær Seinar med livet har kona fått blåstænk i krusan, og da e det tid fer å fårrå hs v 

følk krus te kvareinner, så cruise dæm sammen i cruisarbil på cruise i Middelhavet, ja heilst te Karibien… Trur næsten æ må gjørrå litt 

i mang år. Så cruise dæm tur/retur Nordkapp med 

Hurtigruta. 

meir krus på kjærringa! 


ay

gjørrå kråkfot felle noen med beina. fotbailluttrøkk; ulovlig takling: Hain speinnt kråkfot på'n. farle takling! Oppi Vuku sa dæm 'krøkfot', vilj æ fb v 

spenn bein på nån 

tru. 

gjørrå kål på ødelegge 

gjørrå leiggji fikk fart på v 

gjørrå lisj-aug blonke med øya gi ein go-blunk t kjæresten. 

gjørrå lissau blunke med ett øye v 

gjørrå løpp lage sette opp trutmunn, skyte fram leppene som tegn på 

ettertanke, misnøye, flørt etc. 

slut å gjørrå løpp te følk. Det e støgt å gjørrå løpp. hs 

gjørrå nar tå gjøre narr av v 

gjørrå nå te gagns gjøre ting ordentlig, skikkelig; men også i mæste laget, ta i Vess du gjær nå te gagns, da gjer du ting skikkele, og vel så det, og dét e itj hs v 

for hardt, overdrive 

te gagns. 

gjørrå opp ferr sæ betale det en skylder, for det en har ødelagt, gjøre godt du må gjørrå opp ferr det du hi ødelagt! Det e smart å gjørrå opp ferr sæ før hs 

igjen, 

ein ferrlate butikken! 

gjørrå rætt fer sæ gjøre rett for seg, få som fortjent, være verdt det en får 

betaling for, får lønn for, hain gjær-itj rætt fer sæ, dein 

slasken 

gjørrå ætti med sæ ta selvmord 

gjørrå åt ta endelig avgjørelse. sette en stopper. 

hain gjol itj rætt ferr sailte ti supa eingång! Så da fertjent'n bærre pepper, 

dein uinnasluintrar'n! 

hs v 

gjørrålau ledig, bli fri v 

gjørrå-laus 1. frakople, kople fra, frikople noe som er koplet sammen vi må gjørrå-laus jernbanevogna før vi får løfta opp lokomotivet. Da bers e i ay v 

(traktor, tilhenger, campingvogn...) 

vein! Traktor`n, hæsta og ainna kjørty kan gjørrås laus i bakka 

gjørrå-laus 2. fri, løsne, gjøre fri, binde opp... vi mått gjørrå-laus'n før vi fekk'n ut tå bilvraket. Hæsten bråstarte å nekte å 

stopp. 

gjørråslaus uten noe å ta seg til, som ikke har noe (fornuftig) å foreta Uten nå å ta sæ te, som ikke har nå (fornuftig) å foreta sæ, uversksom, 

seg, uvirksom, ørkesløs, kjede seg (järralausi, i Jämtlainn ørkesløs, kjede sæ. «E dåkk gørråslaus, unga? Gå å sammel tomflaska!» 

sei däm järralaustäkta om golfbanen 

(nynorsk: gjerandslaus) 

adj 

hs s 

gjøss gjørme sjå 'jøss' naf n s 

gjøsspaute ein som snakke my, men med lite innhold skrytepave (gjøss = gjørme) sor m s 

gjøsspauti ein som snakke my, men med lite innhold. skrytepave (gjøss = gjørme) sor m 

gla´le gjerne det gjær æ gla'le! s 

gladvarri kvikk (glad) person ein gladvarri e sekkert glad og ferrnøyd ferr å vårrå son som ein e. sor m s 

glafs 1. farlige påfunn, lite gjennomtenkt, uforsiktighet, sjå meir 


Ein glafs gjær, einten bevisst eller ubevisst, ting som ainna følk kvie sæ fer å 

gjørrå. Du hi hjartet i hæLsn når glafsn driv på, men som regeL går e bra. 

«det va itj meininga, æ gjol det på glafs.» 

glafs 2. løsmunna person av glefse, sleivskjefta person Ka e du sei, din glafs og sleivkjæft! sor m 

hs n s 


glafsfali farlige påfunn, lite gjennomtenkt, uforsiktig det va itj meininga, æ gjol det på glafsfali. s 

glafshoinn person som er løsmunnet, av glefse og om ein uforsiktig 

person, ein som lar det stå til 

ka e det du gjær din glafshoinn! Det e livsfarle! sor m s 

glafshuinn person som er løsmunnet, av glefse, og som gjør lite 

gjennomtenkte ting, farlige påfunn 

ka e det du heil på med, din glafshunn! sor m s 

glafshøn løsmunnet kvinne, uforsiktig ka e det du sei, di glfashøn! sor m s 

glafskaill løsmunnet kar, av glefse sor m s 

glafskjærring løsmunnet kvinne, av glefse sor f adj 

glafsåt løsmunna person, uforsiktig med hva man sier; 

itj vårrå så glafsåt i kjæften, huss på at nån hørre på, din glafshuinn! Du e så hs 

sleivkjæfta, farlig, dum, vågal, lite gjænnomtænkt være-, 

handlemåte 

glafsåt at det e livsfarle, sjå meir uinner æksæmpel 

glainsbilda glansbilder æ hadd ængleglainsbilda og julglansbilda med glitter - som vi byttja v 

glamme gjø; bråke, skjelle, bjeffe (om hunder), sjå 'søykje' hoinn' står å glamme heile dan! hs v 

glams glefse, smatte, slafse stygg spisemåte (eg. ny: vere slut å glams med tyggegummi'n! Du må ler dæ å eta ut'n å glams sa mor, fer hs 

uvørden) 

det e så støgt å hør på.! 

glan glo, stirre 

glaninga ansiktet, åssynet 

glaningen fjeset 

glanter spøk, morro 

glas drikkeglass, vindu 

glasbrott glassbiter, istykkerslått glass 

glasbrått glassbiter, istykkerslått glass s 

glasmagnet glassmanet, maneten Aurelia aurita (det såmmå som Ordet manet kjem frå norrønt marr 'hav, sjø' og dialæktformen neta, dyr m 

'blåmagnet' og e kanskje litte snilljar ein breinn-magnetan. 'nesle', sjå 'blåmagnet' og 'breinnmagnet' Sjå 'magnet' uinner æksæmpel 

glasrut glassrute, vindusrute v 

glein gli, skli, ramle æ gleina på isen… hs vp 

gleina te glei, sklei, ramla æ sæggla på glattisen og datt. Går an å glein te på bad'gølve å. hs v 

gleine på isen gli på isen/skli på isen/ramle på isen det e isåt og glatt ut, så pass så di itj gleine på isa hs 

gleinn åpning i skogen, åpen stripe, glenne, lysning i skogen 

glekse felle til fangst av dyr 

glennj åpning i skogen, åpen stripe, glenne, lysning i skogen adj 

gles meillom teinna oppirom, mellomrom mellom tennene hain har gles meillom forteinner'n. adj 

glesteinnt (nn) oppirom, mellomrom mellom tennene hain e glesteinnt 

glinner myse med øynene, eks. når eein har glømt brijllan 

glip litt åpent s 

glipe en liten åpninge, sprekk m v 


glire myse (myse med øynene), blunke, plire glire med auan. Det e nok meir vanle å sei 'plire' medaugan!? hs adj 

glissen langt imellom, tynt (befolket) hen i bøgda e det oft glissent med følk. adj 

glissen på håret tynt hår hain e glissen/pistrin/pistråt på håret. adj 

glissint glissent, tynn i håret, skrint, nakent du har virti så glissin i håret hs 

globert greitt synleg, ikke til å ta feil av s 

glohani 1. lita kake av brøddeig stekt på hylle/plate/omn sjå 'klappaskallj' uinner æksæmpel, eiller 'lappaskaill' mfd m s 

glohani 2. stækt flesk, sjå 'glohani' uinder æksæmpel Vi sa glohani om flesk som ble steikt på åpen varme. mfd m adj 

glohersk liker godt; han er veldig glad i … hain e glohersk på aill kvinnjfølkan! Sjå 'blofærsk' hs adj 

glohærsk liker godt; han er veldig glad i … Sjå 'på haun i' hain e glohærsk på aill kvinnjfølkan! Sjå 'blodfærsk' hs 

glorat fargerik skjærende farge det e greit å ha på sæ fargerike klea, men skjær dæm i augan bli dæm 

gloråt, og ailt e litte i overkaint fargerikt. 

hs adj 

gloråt fargerik skjærende farge dein synes æ e i overkaint gloråt, ja. Sei mæ, har du'tj hørdd om Goethes 

fargelæra og 'komplementærfarga'!? 

glugg/gluggi åpning vegg for lufting mm. 

glunk lyd av vann som renner under isen s 

gluping en flink person; intelligent, gløgg, dugende hu va flenk og vart kaillt ferr ein gluping på skolen sor m v 

glæfs kjerring som glæfse, kjæfte og smeille… hu et sekkert fort, glæfse i sæ på ein stygg, udanna måte, òg…! sor f s 

glæfs i sæ spise på en fort, stygg, udanna måte eta som følk, itj glæfs i dåkk maten som nån dyr! s 

glæfskjærring kjerring som glæfse, kjæfte og smeille… hu et sekkert fort, glæfse i sæ på ein stygg, udanna måte, òg…! sor f s 

glæks felle/fangstredskap for dyr; mårglæks, rævglæks… du sætt nu opp glæks når du ska fang mår, mink, ræv og ainner dyr det e lov 

å bruk glæks te 

fjf m s 

gLæpp glipp, feiltrinn, miss, mellomrom, åpning (avstand mellom hain har ein stor glæpp meillom forteinner'n. Når itj klean dække midja så 

f v 

gLæpp' to gleppe, ting), glippe, miste festet bli fotfæste' det ei gLæpp/gLøppe 

glapp på glattisen. adj 

gLæppin (gLæppint) vanskelig å holde tak i (sleip, sleipt) fesken va gLæppin (sleip), så hain glapp uinna. v 

glætt (glætt ut) miste taket adj 

gløanes (glødanes) glødende' lidenskaplig opptat av æ e glødanes opptatt tå fotbaill og aill ainner TV-sport hs 

glømmboka glemmeboka, glømmebok kor mang sia består glømmboka tå, tru? Det du notere eiller skriv ned, 

glømme duætj så lett. 

gløpp mellomrom, åpning (avstand mellom to ting) v 

gløppe glipp, mellomrom, åpning (avstand mellom to ting) v 

gløppe taket gleppe, glippe, miste taket æ gløppa taket v 

gløyp gløype, svelge fort, støype i seg, sluke i seg maten: gløyp ti sæ maten hs v 

glåmmå glane adj 

glåmøgd person som ser ut et spørsmålstegn i ansiktet s 

glåp glafs, gap, gapstaur sor m adj 

glåpin person som driver med gap, glafs, spelloppmakerei e du glåpin, e du nok litte uhøffle og 'opsternasi' hs s 


glåpstaur (glåppåstaur) en gap, spelloppmaker, en som gjør narr av alt mulig, kop mang vilj kanskje sei at glåpstauran e litte meir uhøffle og opster-nasi einn sor m s 

(forskjellig betydning fra sted til sted..) 

dæm e kopåt? 

gnaglus kranglete person sjå 'tainnvarg' sor f s 

gnaill lydord; kvin, høy lyd, skarp lyd m adj 

gnaillsur knallsint, smellsint, veldig sint/sur/gretten du e se sur at det smeill tå dæ adj 

gnalljhaL veldig hard 

gnarrin egen, sur, misfornøyd s 

gnaur gnisselyd, knirkelyd, utidig mas Kolles gnaur og utidig mas e det på dåkk, aillder fernøgd, onga! hs n v 

gnaur (gnaure) gnisse, knirke, lyd av gniing/gnissing, utidig masing det gnaure og knirske frå gyngestolen. /Det gnaure puinni fotom når en går 

på snøa når d e sprængkaldt! 

adj 

gnaurin sur s 

gnaurkaill sur person :'surkaill', 'maskaill' ein som ferr det mæssta e sur og driv med utidig mas! sor m s 

gnaurkjærring sur person :'surkjærring', 'maskjærring' ei som ferr det mæssta e sur og driv med utidig mas! sor f 

gnavvel spise, gnage s 

gneiks høy lyd. lyd ved f.eks. usmurte hjul. m 

gneilder kvin, høy lyd, bråk, larm 

gneilderkjærring kjeftesmelle, s 

gneildråtkjærring gneldrende, skjellende kone; kjæftsmeill gneillåtkjærringan/gneilråtkjærringan gneildre og ber sæ fælt sor f s 

gneildråtstæmm' gneldrende, hvinende stemme hu har ein ferfærdele gnaildråstæmme hs m s 

gneill (gneillj) gnell, skarp, hvinende, skingrende lyd/stemme det e nå ferfærdele gneill på dein dama, rntle gneilderkjærring! hs n v 

gneill (gneillj) kvine, lyde, bråke bikkja står heile da'b på gårsdplassen og bjæffe gneill hs v 

gneiller (gneilder) gneldre, kjefte, kvine, bråke, larme ka e det du står hen å gneildre med, di gneildråtkjærring hs s 

gneillåtkjærring gneldrende, skjellende kone; kjeftsmelle det heinne sæ æ gneill litte vess æ bli oppi-di, sa gneillåtkjærringa sor f s 

gneillåtstæmm' gneldrende, hvindende stemme hu har ein ferfærdele gnaillåstæmme hs m s 

gneistplugg tennplugg m v 

gnu gnikke, gni v 

gnukke gnikke, gni s 

gnuttu (Meråker) et gnett litt, ørlite grann lite grann, liten bit, smule Inntrøndelag: litte grannj hs n adj 

gnuttu liten (forsterkande, underst.) veldig gnuttu liten, gnuttu grådig (gnuttu li:tn, gnuttu grådi) hs 

gnåggå gnage slik at det blir sår, mase, tenke på ka e det du står der og gnåggå ferr? s 

gnåL mas det e eit evig gnål med dæm ongan, aillder fred å få! hs n v 

gnåL' mase, bråke ka e dåkk gnåle ferr, unga!? hs s 

gnålkaill gnålete, masete mann gnålkaill'n fertjene itj nå ainna einn ei gnålkærring å vårrå gift med! sor m s 

gnålkjærring gnålete, masete kjerring gnåkjærringa e kanskje gift med gnålkaill'n? sor f s 

gnåltre gnålete, masete kjerring sor f 

go`førom blid, godlune hain e bærre og'førom ferr tida. 


go`løttin/goløttin blid, godslig 

góau blunke med ett øye 

goau (godaue) blunke med ett øye 

go'ban snill og rolig unge å, du e no go'banet mett, og du da! adj 

god god - bedre - best, likar god - ber - bæst 

god i farta godt beruset v 

god og drykkjin god og full (pres. part av nynorsk drykken) jain e god og drykkjin i dag, sjer æ! rætt og slætt dritings! hs adj 

god og rar godmodig, snill og god hs adj 

goddæmt mett og tilfreds og i godlage, fornøyd, ro i kroppeb, føler 

velvære. Også ('go'dæmt'), sjå 'mætt' 

Det e ei godfølels, ja, når ein e æ mætt og goddæmt. (Ferr)nøgd og tefreds 

med tilværelsa! Æ sett så godæmt og ør i toppen, å speile fjæset i gloheit 

karsk. Æ sjer mæ sjøl neri kaffekoppen, den lange maska e rekti barsk. (J.E. 

Langfjæran) 

goder slagferdig, dyktig, flink, god til å svare for seg; hain va goder…. s 

godkjinn klem - som kjærtegn nu må du gi hu bæsta eit godkjinn! hs n s 

godlokttaus jåle, pyntedukke. Sjå 'spjåkåt' hu går ruindt som ei godlokttaus. sor f v 

godstoinn (gostoinn) godstund; mang har itj tid te det, ta sæ tid te i go'stuind i 

godstol'n - og bærre slapp av og kos sæ. 

det fint å få sæ i godstoinn der du itj trøng å gjørre eit skaftens grainn. Vi 

trøng det ein gong i blaindt også. Og nu e æ så klar at må hå mæ ei gostuind 

i stressless'n ei go stuind. 

hs 

tpe f s 

godt i tura overstadig beruset du e så godt i tura nu, så æ trur du må ut å luft dæ litte grainn. hs adj 

godt ihoppsætt godt satt sammen; godt oppdratt hain e gpdt ihopsætt! hs adj 

godt på'n da er du godt i farta, litt mer enn varm, berusa e du meir godt på'n, e du på ein snurr og næsten fuill, sjå 'vårrå på' n' hs adj 

godt te motes ved gått mot, (også godt te måss) æ setthen in og e godt te motes når det stygver og sprutrægne ut. hs adj 

godvælli godvilje vess du vise dæ litte godvælli, så møte du godvællighet òg hs adj 

godvælligheit godvellighet vess du vise dæ litte godvælli, så møte du godvællighet òg hs adj 

go'dæmt mett og tilfreds, fornøyd æ e goddæmt, og mætt og ferrnøyd/blid og i godt humør adj 

go'dæmt (go:dæmt) mett og tilfreds, fornøyd nu e æ mætt og go'dæmt, du! Hi gått og virri go'dæmt i snart ei heil vækka 

nu. 

hs s 

go'e bussa gode kamerater hs mpl v 

goffel i sæ ete, gaffle i seg, hive innpå, spise fort og stygt koffer må du aiilti goffel i de maten? hs adj 

goførom blid, (i godlune) hu e bærre goførom ferr tida. hs v 

gogjørrå sæ bli ferdig, godgjøre seg; mailtølet står og godgjær sæ (bli færdig) før det gjær sæ… s 

go'gut snill gutt godguten min! sor m s 

goillbåss løvetainn, leirkaill, hestehov blm m 

goillhøna mi variant av «jeg elsker deg» 

goillongen min gullunge, gullet mitt 

gojærta gavmild, godhjertet s 


gokjinnbein klem - som kjærtegn, godklem, sjå 'godkjinn' no må du vårrå snillj å gji a bæsstemor eit godkjinnbein! hs n 

go'klomp gullunge, gullet mitt kom hit, go'klompen min! m s 

goko tyggegummiaktig kvae, sjå 'gørko' vi kailt det også ferr gørko' og 'goko'. faktisk litte godt og - og det lokte godt 

tå tømmeret når det høgges på vår'n 

m s 

gollbosti løvetainn, leirkaill, hestehov blm m 

golo skøyer 

golokt parfyme 

goloktanes lukte godt s 

golokttaus jåle, pyntedukke. Sjå 'spjåkåt' hu går ruindt som ei golokttaus. sor f s 

golvtu gulvklut, gulvlærv, vaskelærv vku f s 

gom' gomme, melkepålegg, en slags ost. Sjå 'gomm(e)'. Passer Innjkokt, brun gom' e just itj snargjort, men e durabele godt! I Stod sei dæm mfd m s 

bra på brødskiva 

«gommi», Verdalinga sei «gom’» 

gomatrauv 1. person som er glad i god mat (lystmat) og drikke, ein Gomatrauva e gjærn ein som en som heile tida e på jakt ætti nå god-saka,og sor f s 

matkrok, storetar, storspisar, matmons, aldri mett, sjå et uten å hoill måte; ein matmons, storetar, storspisar, gourmand (det 

'sophoinn' og 'åtvoL/åtvaL' 

motsatte av gourmet) 

gomatrauv 2. en som er ute etter 'bein' - særlig innen politikken sjå 'godmatrauv' uinder æksæmpel sor f s 

gomat'rauv Sjå 'gomatrauv' gjerne en som spiser uten å holde måte; storspiser, gourmand sor f s 

gómklabb mat som kleber seg i ganen mfd m s 

gomm(e) gomme, melkepålegg, en slags ost Vidars har «knekklydgaranti».... mfd m 

gommel ufin spisemåte; spise fort og udannet eta som følk! itj gommel i dæ maten! s 

gommen ganen, del av kjeven der tennene er festet, tannkjøtt ana mbf s 

gommi gummeost, melkepålegg, en slags ost Sjå' gom' mfd m s 

gómmi gummeost, melkepålegg, en slags ost Sjå 'gom' mfd m s 

gommin ganen ana mbf s 

gommistrækk gummistrekk vku n s 

gommistævvli gummistøvler godt å ha gummistævvli når det rægne som verst! kp mpl s 

gomp del av rumpa ana m 

gomsy melk som kokes til gomme. mfd s 

gomål godt mål, litt ekstra, slingsringsmonn i positiv forstand når du gjir godmål, da gjir du litte slingrinsmånn - godt over! hs n v 

gon sæ kose seg du gone dæ godt nu, sjer æ! Ja æ sett å gone mæ med ein kaffe! s 

gorrfugge stor fugl ,rovfugl. også skjellsord om folk orn m 

gosnakk godsnakke, overtale, trøste s 

goss vanndamp som kondenserer på vinduet Sjå 'gåss' adj 

gottaklein lyst på godteri (gåttaklein/godtaklein/gottaklein) æ e så godtaklein i dag, har så løst på sjokolade, sjå 'snåttå' mfd s 


gotto (dørgotto) åpning m s 

go'veitj snill pike, godjente, god-jente god'veitja mi! sor f s 

goversdis varmedis godversdis og sekkert mang fleir skrivemåta naf m s 

goversmo varmedis godversmo og sekkert mang fleir skrivemåta naf n 

gra kåt, yr, sterk kjønnsdrift det e nok finar å sei yr einn gra s 

grabokk grabukk, villstyring, «mannsgris» (skjellsord) grabokk e nok eit vale skjellsord for menn sor m v 

graffi ha graffi på – ha grep, peiling på v 

grafs te sæ karre til seg, sjå 'kårrå' dæm som grafse te sæ, gjær det oft på ainnamainns bekostning. hs s 

grafsoter klåfinger, person som klår/beføler slut å klå, din grafsoter! Sjå 'oter' uinner æksæmpel sor n s 

gragailt (gragailte) kåt mann, sjå 'grabokk' ro dæ ned, din gragailt! sor m s 

gragailti kåt mann, sjå 'grabokk' sor m s 

grahøn gra, kåt, yr dame (skjellsord) itj nå spesielt fint å bli kailt fer 'grahøn', vilj æ mein! sor f s 

grainn 1. grann, litte grainn, liten bit, lite grainn: baby vess ein person e grainn, e'n liten som ein baby hs n adj 

grainn (grainnj) 2. være tynn, være tynn og smålemmet hain e så liten og grainn. Æ e næsten reidd å ta i'n. hs s 

grainn i måLe 3. (veldig) tynn stemme; (kar m.) damestemme: sopran e du kar og har sopranstæmme e du grainn i måLet, sei bassan. hs nbf s 

grainn stæmme (veldig) tynn stemme; damestemme, sopran du har så grainn stæmme at æ trur at du egentle e kvinnjfølk! hs m s 

grakaill kåt kar, kåtkaill fingran frå fatet, grakaill! sor m s 

grakveis kåt, gra kvinnfolk itj nå spesielt fint å bli kailt fer 'grahøn', vilj æ mein! sor f s 

gralaup kar med sterk kjønnsdrift grabokk, grafsoter, gratass… Det e tydeligvis mang grakailla laus! sor f s 

grankov() harpiks, ko, kvae fra grantre mang bruk smør fer å bli kvitt grankova vess det på heinner'n tpl f adj 

grannj tynn,liten, baby hain e vældig grannj! hu va bra grannj, ja.. hs s 

gransjur nøtteskrike (Garrulus glandarius) gransjura kailles også skogsjur/skogskjære orn f s 

gransjur skjellsord om ei skrikete dame: hoill fred, di gransjur! sor m s 

granskjægg granskjegg, granlav; skjegglav skjægget som væks på grantre kain brukes som fyill - eit slags 'stry' te nissa, 

troll etc. Gerd Liv Valla røykt granskjægg i sistboka si: «Gi meg de 

brennende hjerter». Abefales - boka ailtså! 

tpl n s 

granteill grantre, grantelle. Sjå 'teill' sei mæ, har du høggd ned dein fine granteilla i hagan!? tpl f adj 

grasalt mye, meget, enormt my det va grasalt my folk ut i gatan i førmeddag, ja nnåkkå vældi! s 

grasbjønn børn som spiser bare gress, sjå 'slagbjønn' grasbjønn påstås det et bærre gras og ber, men hain e nok som ein lur ræv, 

eiller ein ulv i fårklær. Fer nyaar forskning sei at 'n også et kjøtt. 

dyr m s 

grasdonge gressdunge da vi dreiv med 'hæsjing' brukt ungan og leik sæ i grasdongom blm m s 

grasjur kåt jente hen i bøgdå bli a' kailt ferr grasjura. sor f s 

grasmarsk gressmark naf f adj 

grassalt mye, meget, enormt my, vill, fryktelig det va grassalt my følk i gatan i dag. v 


grasser grassere; bråke, støye, herje ved leik, leikeslåss, også leke ka e dåkk grassere med, unga? Dåkk styre og ståke vær einn verst! Nån sei hs 

med ungene: æ grassere med ungan! 

kanskje 'graser' med ein lang a 'graaser'. 

grassvol gressbevokst jord s 

grastass/grastasse bjørn som ikke har fått smaken på kjøtt hain (bjønn') e heildigvis bærre ein grastassi einno! dyr m s 

grastur lite vellykket tur ; bomtur Sjå 'bom-tur' trm m s 

grastust smått med gress, bare gresstuster m s 

gratass kåt kar, kåtkaill, sjå 'grabokk' det yra med gratassa i bøgda, sa dæm før i ti'n! sor m s 

grautdaill grautkrukke. Sjå 'daill' vku m s 

grautkast kast som ikke når fram i skotthyll. si n s 

grautklakk liten grøtbit mfd m 

grautlabb grautomslag 

grautmåkk væske ved grøtkoking 

grautpinne liten saltrett etter kveldsgrauten. 

grautpinnje salt matbit, særlig spekemat etter grøten 

grautpligg salt matbit, særlig spekemat etter grøten s 

grautpliggi grautpligg, grautplægg; Spitjipøls ætti grauta Sjå 'attåt-bæt't. mfd m 

grautvætt melk til grøten s 

gravfal begravelse, gravferd, gravleggelse rfm n s 

gravjarn 1. rivjarn, rasp vku n s 

gravjarn 2. ei som aldri held fred, driv på og grev og mase e skarp i kjeften.. sor n 

gravstøtt gravstøtte 

gre kjlan inn mat/tarmen eller etterbyrden ? v 

greffel ti slå kloa i, ta tal i noe på en stygg måte æ græffla ti'n, og spørdd ka det va hain egentle mein! hs 

greggul stygg og motbydelig kar, vrangpeis 

grei på sele på, ta på greiene for å kjøre: no må du grei på hæsten. adj 

greill (greLL) grell, glorete, skrikende, disharmonisk, uharmonsik det va ein greill farge, står itj, passe itj te nå ainna klea du har på dæ! Det 

kontrast: greille farga; greilt lys, greilt skjær… 

utsagnet va i greill kontrast te det du sa før, vilj æ påstå! 

grein orden/skikk på; det fikk vi skikk på: det fikk vi grein på 

greina på orden/skikk på; det fikk vi skikk på: det va det ænkelt å få greina på 

greinsamt jevnt hele tiden ??? s 

greinsdialækt «grensediallækt - slik mange trøndere snakker på grensen Det e nok mang trøndera i greinsområdan te Sverige som e påverska tå spr m 

greinsmerk til grensemerke Sverige 

svenske dialækta - og motsatt! 

greinsmærsk grensemerke 

greiskei vevskei, eller også trespildrene som lager skil i veven. s 

grekjlan innmat/tarmen eller etterbyrden ? mpl 

grekjlan ? innmat/tarmen eller etterbyrden ? s 


greL unormalt sparsom person; gjerriknark, 'grådipeis' bli du kailt fer ein' grel', bli du sjett på som ein sparsommele gniar sor m adj 

greLin unormalt sparsommele, gnien, grådig, gjerrig, lusete, 

påholden, sjå 'greLåt' 

dein som e 'grelin' bli sjett på som gjærrig og unormalt sparsom hs s 

grelinkaill unormalt sparsommele, gnien, gjærrig kar skjæl dæ frå ein grelinkaill, det e det eneste du får! sor m s 

grelinkjærring unormalt sparsommele, gnien, gjerrig kjærring sor f s 

grelvått unormalt sparsom person; gjerriknark, 'grådipeis' sor m adj 

greLåt unormalt sparsommele, gnien, grådig, gjerrig, lusete, 

påholden, også 'greLin' 

dein som e 'grelin' bli sjett på som gjærrig og unormalt sparsom hs 

gressgreint langt i mellom 

gressin langt mellom ting s 

grevinnjehæng «grevinneheng», løshuden (og flesket) som henger fra grevinnehæng e uinner overarman det, og denne spetaklet kjæm nu ætte ana n 

overarmene på eldre damer 

kvart - ja med aildern, det! 

grevvi gravd 

grijlle kottisa steike, grille koteletter 

grile myse (myse med øynene) s 

grinalus grinete, sutrete, sur dame, jente; ei 'grinlus' kanskje litjsøstra te grinatusen/grintussen soe f s 

grinatus bråkmaker, grettenpeis, grinebiter, sinnatagg, surpeis; bli du kailt fer bråkmakar, eiterkveis, grettenpeis, grinebitar, nauver-påsså, sor m s 

'grintusse' 

sijnnatagg, surpeis eiller fer ein surpormp, ja da trur æ at du fertjene å bli 

kailt fer grinatus, òg! 

grinbitar grinebiter, sur person, 'surpomp' hain e ein skikkele grinbitar. sor m s 

grindsag rammesag Sjå 'grinnjsag' vku f adj 

grinin grinete, sutrete, sur hai e så grinin og sur heile tia. Ailder fernøgd med nå! hs 

grinlus sur person s 

grinnjgut grindgutt grinnjgutan fekk ein tiøring eiller ein småsmyint kvar gång dæm åpna 

grijnna. 

sam m s 

grinnjsag grindsag, oppgangssag grinnjsagga e ei rammesag med flere parallelle blad i såmmå ramme som 

kan skjårrå fleir bord samtile 

vku f s 

grinnjstølp 1. stolpen som grinda er festet i. m s 

grinnjstølp 2. skjellsord: egen, sta, urokkelig person din grijnnstølp! (grinDstølp') sor m adj 

grinåt grinete, sutrete, sur hu e grinåt heile tia, itj ferngd med nån ting! s s 

gris urenslig person din gris! sor m adj 

grisflaks veldig heldig; griseflaks; råflaks, snytheildig, tjuvflaks, hu hadd grisflaks og vaint fleir milljona i Lotto! Ein kain ha grisflaks uten å hs s 

tjyvflaks 

sats pæng på Lotto òg! 

grisgal grisebinge lb m v 

grisgalopp forsvinne fort adj 

grisheildig veldig heldig; griseflaks; snytheildig grisen e grisheildig vess ń overlevvi jula! hs s 

grishæst grisete mann, en som lever i møkk og uorden. du e ein grislæst! bærre møkk og uorden ruindt dæ! sor m adj 


grisk gjerrig, grådig, havesyk, sjå 'greLin' hain e så grisk at hain spare på ailt og kårrå te sæ ailt mule hain kjæm over. hs s 

griskaill ein som tenker grisete ting fy! du skulla sjett de blaan, dein griskaill'n kjøft! sor m s 

griskjærring grisete gammel dame, eller ei med grisete tanker? vess det finnjes griskailla, så må det vel finnjes griskjærringa og!? sor f 

grislæst grisete mann, en som lever møkk og uorden. du e ein grishæst! bærre møkk og uorden ruindt dæ! s 

grispeis skrueredskap ein grispeis e ein vranggjenga resskap fer å vri ut stri skruva med. vku m 

grissin langt mellom stråene på åkeren. 

gristryne grisesnuten 

grisåt grisete, møkette adj 

groinn med groe på av norr gróði) Gammelpoteta kain bli groinn. Sjå 'groåt' adj 

gromm snill, eg. gild, gjev, storartet det va grommt gjort tå dæ hs 

grommgut gutt det blir stelt (kruset) for. også en gutt som er godt likt? s 

grommveitj snill jente, av gild, gjev, storartet hu e ei orntle grommveitj sor f 

groms grumsete, vann som er uklart; det bli my groms i vainnglasan nu ferr tida? 

gromsi grumsete grumsvatten! ka e det kommunen heill på med? 

gromsin grumsete, rusten hain e bestaindig så gromsin i stæmmen. adj 

gromsåt grumsete, rusten, om væske: fylt med grums, uren, uklar, uren: ha grumsete motiver en grumsete tankegang /suspekt ein gromsåt 

adj 

overført: 

fortid, grumsete forhold: Du e så grumsåt i stæmmen i dag. 

grop mindre pen hain e stor og grop. s 

gropkak grovt brød, brødskive av gropt brød bake du gropkak? Eiller e det loff eiller kneipp (kneippbrød)? mfd f adj 

groplætt karakteristikk av ansiktet til en person hain e grop i målet og eillers stor og groplætt i ansektet hs v 

grov ti denni tok opp samme spørsmålet flere ganger hain tok opp att spørsmålet heile tia, ja grov ti denne heile kveilla hs adj 

groåt med groe på av norr gróði), spire, brodd, særlig på korn og gammelpoteten e groåt eiller 'groinn' som mang sei. Også ggræbbåt 

v 

poteter 

græbbkjærringa kain vårrå groåt. 

grubbeL gruble, spekulere, undre seg på, filosofere hain sett nu mæst og grubble og lure hs s 

grubbeL tenkning, spekulasjoner, tankespinn det e ingen realitet, kanskje mæst tankespinnj og innjbildning hs n s 

grubbeLkaill mannlig grubler, tenker, 'filosof' hain sett nu mæst og grubbleog tænke, ein rættele grubbelkaill! sor m s 

grubbeLkjærring kvinnelig grubler, tenker, 'filosof' hu sett nu mæst og tænke, ein rættele grubbelkjærring! sor f s 

grublar person som grubler mye, en som tenker på innfløkte og veit itj om æ vilj kaill mæ ein grublar, æ har tænkt og filosofert fer my te sor m adj 

ofte uløsige problem, sjå 'fritænkar' 

det! 

gruggin blandet med grugg, grumset, uklar, hes, også uvel Æ føle mæ gruggin (uvæL) i hauet når æ bruke feil briLLa! hs adj 

gruggin i haue uklar i hodet, har ikke våkna heilt.. også uvel ('urvin') etter Før hadd dæm ein egen gruggkjel' te å sammel opp kaffegruggin i. I dag bli hs adj 

tidligere «anstrengelser» 

vi gruggin og uklar i hauet og gruggin i stæmmen ætti vi e på by'n og tek ås 

eit glas eiller to. 

gruggin i måLi uklar, grumset, hes, grøtete stemme æ føle mæ så gruggin i måLe/måLi i dag, sjå 'gruggin i stæmmen' hs adj 


gruggin i stæmmen uklar, grumset, hes, grøtete stemme æ føle mæ så gruggin og grautåt i hæsjen at ein skuill tru at æ hadd drikki 

'kaffegruggi'. 

hs s 

gruggkjel egen kaffekjele for å samle kaffegrut på som 'ætterpå vartkokt på nyttj. Sjå 'gruggkjel' vku m s 

gruggmærra svartkjelen sjå 'gruggkjel' vku fbf 

grunnved korallskog, «sjøtre» s 

grutpligg salt matbit, særlig spekemat etter grøten mfd n v 

grúv grue seg til, være belittkymret for; han gruet seg: hainn grúva sæ. kanskje litte lampefeber 

gruvsamt ting en gruer seg til s 

grynsækk grynsekk; overført: pengebok du har vel my pæng i grynsækken i dag!? m adj 

grynåt grynete snøn va grynåt - (om gammelsnø, kornåt snø) s 

grytfotstål svakt, skjørt stål n s 

grytskrubb gryteskrubb, grytekost, skrubbekost mor brukt grytskrubb når hu gjoL rein grautgryta. Æ fekk mæst bærre 

skrubb ('skrøft'), æ! 

vku m s 

græbb ekkel, slu dame. sor f s 

græbb ekkel, slu, sur, usympatisk dame. Sjå 'snip' eit kvijnnfølk som e sur, ufin, troillåt, ækkel sor f adj 

græbbin grebbete, ekkel/slu, sur dame hu e så græbbin! s 

græbbkaill sur kar, ekkel, usympatisk kall ein græbbkaill ferrtjen itj nå ainna einn ei græbbkjærring! sor m s 

græbbkjerring sur dame. alt må gagne henne selv. Sjå nedenfor sor f s 

græbbkjærring ekkel, slu, sur, usympatisk dame. Sjå 'snipsijll' eit kvijnnfølk som e sur, ufin, troillåt, ækkel. græbbkjærringa e søstra te 

græbbsillja og søkenboinnet te snipsijlla! 

sor f s 

græbblus ekkel, slu, sur, usympatisk dame. Sjå 'snipsijll' sor f s 

græbbsilD ekkel, slu, sur, usympatisk dame. Sjå 'snipsijll' Også græbbsillj,som kanskje e litjsøstra te 'græbba' og græbbsjura. sor f adj 

græbbåt ufin... groåt, troillåt og ækkel svårråsjit i kråa.., snipåt, ækkel, usympatisk v 

græffel ti sæ karre til seg, grave til seg. s 

græpp fanteri, fantestrek, fantestykke, farsk litte rampåt 'artigpåfuinn'. Sjå 'sjuttugræpp'og 'troillfal' hs n s 

græv grev, redskap til å hakke, grave med vku n adj 

grævelig banneord; jævlig (græveli læng) bno v 

grævvel banneord; jævlig (græveli læng) æ grævvla i mæ nån æpla og sprang så fort æ kuinn. s 

grøbb hull, grop det e ei stor grøbb i veien. naf f s 

grøftskoffel spesialskyffel til bruk under grøfting vku f s 

grønnskålling jypling, liten narr, guttunge… Sjå 'jyppling' du e bærre ein ong grønnskålling einnu. sor m s 

grønskålling uerfaren ungdom hain e bærre ein ong grånnskålling, einnu. sor s s 

grønår uår lb f s 

grøpp sammale korn mfd n s 

grøtkjerring barselsvisitt hs m s 

grøtstein kleberstein naf m adj 


grøvle ætti 1. legge nesa sæ i (av grave/grev/grev/nese) Vess du 'ligg å grøvle ætti nå', så e det kanskje det at du snuse på nå/vere 

nå/ har tæften ætti nå (som du itj har nå med, men som du kain bruk 

negativt. 

hs adj 

grøvlin (grøvvlinn) nysgjerrig (av grave og grev; nese) du e så grøvlin, din grøvveldaill! Sjå 'grøvveldaill' hs v 

grøvvel 1. legge nesa sæ i (av grave/grev/grev/nese) ka du fer å grøvle ætti da, grøvvelkjærring! hs adj 

grøvvel 2. rot, klabb og babb, møes Det vart my grøvvel framfer fotbaillmålet. Det vart mye grøvvel før vi fekk 

te det. 

hs 

grøvvel i hop rote sammen, samle sammene ved å rote, møes litte s 

grøvveldaill skjellsord om ein nysgjerrig, nesevis person. (av 

grave/grev/grev/nese). Sjå 'kjærringgræv' 

grøvveldaill'n grev og spør om ailt mule! Det seies også at grøvvel'n e 

klønåt/klabbåt og snoplin. Men har du nassin din nedi ailt, så meste du fort 

oversikten og går lett på trynet… 

grøvvel-lur'n bør vårrå i ner slækt med grøvveldaill'n: ein som stekk 

snytskaftet sett borti ailt, ein nysgjærrigper!? 

sor m s 

grøvvellur skjellsord om ein nysgjerrig, nesevis person., (av 

grave/grev/grev/nese) 

sor m s 

grådiglaup grådig person sor m s 

grådigpeis gjerrigknark, sjå 'grel' sor m s 

grådigper grådig person. Sjå 'grel' sor m 

gråfyL gråspurv s 

gråL en som e gjerrig/grelin (grådig), sjå 'greL' hain e bestaindig grelin, har aillder nå' å by på, ein grålpave sor m v 

gråL te sæ grafse til seg dæm som grafse te sæ gjær det oft på ainnamainns bekostning. hs s 

gråLeik når barneleiken går over i gråt itj hoill på så harheindt at det bli nån gråleik! bvl n s 

gråLpave grådig mann (som grafser til seg), sjå 'gråL' hain sett nu mæst å tæLe pæng, ein fæl grålpave! sor m s 

grån gran (tresort, av slekten picea i furufamilien) dæm sei ei grån og meine grån i namdalen. tpl f v 

grån gråne, lysne i håret, det gråne av dag æ gråne i håret, men det gjær vel dem flæstan. 

gråning når det lysner av dag s 

grånskogen granskogen grånskogen, sei dæm i namsskogan. tpl mbf s 

gråontejll grantre (tejll fra telle; ungt bartre) i Namdaln sei dæm 'gråontejll' og 'forroteijll' tpl f 

gråontellj grantre (tellj fra telle; ungt bartre) i Namdaln sei dæm 'gråontellj' og 'forroteillj' v 

gråppå åt sæ berike seg selv 

gråskaidd tykk, mørk skodde/tåke adj 

gråspreglåt gråspraglet adj 

gråspreklåt gråspraglet v 

gråt () gråte, gråter, gråt, har grått gråt, gret, gret, hi gråti s 

Gråunsjur nøtteskrike (Garrulus glandarius) I Iner-Namdalen sei dæm 'graåunsjur' orn f v 

gråvvå grave adj 

gu`nådsle ynkelig, stakkarslig person (guds nådelige person) sjå 'gunåsle' sor s 

guban barn som gudmor og gudfar har bært til dåpen; spesielt å kalle noen for far og mor til gud! f 


gubbjokk ???? 

gudnådsle ynkelig, stakkarslig s 

guds gave gave sjå det som guds gave, sa gammelt følk om nån hadd nån taleinta. hs m s 

guillbost løvetann (Taraxacum vulgari) Sjå 'gullbost (guillbåst)' blm m s 

guillbåsst løvetann (Taraxacum vulgari) Sjå 'gullbost (guillbåst)' blm m 

guillhøna mi variant av «jeg elsker deg» sor f s 

guillklomp gullunge, gullet mitt du e nu guillklompen min, og du da! m s 

guillongen min gullunge, gullet mitt, sjå 'slaidderonge' kom te mæ du, guillongen min! m s 

guillsmed gullsmed ay m s 

guillsmed gullsmed, marihøne; jomfru maris, fly fly! guillsmed, guillsmed, fly, fly, fly! I mårrå bli det finver! ins m s 

guL fargen gul m s 

guLin gulen i egget/plommen i egget mfd mbf adj 

guLin sutrete, klagende, jamrende. I Verdal: Vårrå guLin va du sutråt, klaganes, jamranes, va du 'sanglin', 'gulin' eller 'sålin' hs s 

gullbost (guillbåst) løvetann, (gr leontodon) blader som rovdyrtenner guillbåst e det såmmå som løvtannj, Taraxacum vulgari. blm m v 

gulorganisert organisert i en gul fagorganisasjon (med fagforeninger) - dæm som e gulorganisert vilj æ heilst gi gult kort! Gulpræssa 

sam s 

som ikke er medlem av LO 

(sensasjonspræssa, eg. The Yellow Press) e heiller itj nå' å skryt tå! 

gunnu person som er vrang og tverr sor m adj 

gunnvåsle tam av seg Sjå 'gunnåsle' hs adj 

gunnvåsle være beskjeden eller litt stakkarslig, tam av seg vårrå gunnåsle, sjå 'gunåsle', 'sålin', litte 'tasjhlåt' hs adj 

gu'nårsle være beskjeden eller litt stakkarslig, lite for seg vårrå gunnårsle adj 

gunårsli’ stakkarslig, beskjeden, lite for seg guårsl' sei dæm i Leka ferr folk som e stakkersle/har lite ferr sæ hs adj 

gunåsle stakkarslig, beskjeden, lite for seg; sjenert, 'såLin' dein moilta såg temmele gunåsle ut, sjå litte 'tasjhlåt' hs s 

guss sål bare elendighet, såle under gud sor m s 

gust vindpust det kom eit lite gust ifrå øst naf n adj 

gustin gusten, medtatt s 

gutkjærv gutt, negativt ladet /klengenavnaktig sor m s 

gutknekt gutt, ein liten luring sor m s 

gutlarv guttunge, kanskje litt dårlig kledd ka e det du gjær? gutlarv! sor m s 

gutmort veslevoksen gutt hain e bærre gurmorten einnu! sor m s 

gutongfali guttestreker mpl s 

gutpåsså guttunge sor m s 

gutskælk guttunge sor m s 

gutsyL guttunge, gutvott, gutkvalp, gutkvælp, glunt, strekj hain e nu bærre ein gutsyl og 'strekj' einno. sor m s 

gutsækk skjellsord for guttunge sor m s 

gutsål guttonge, kanskje litt stakkerslig ka står du hen å hæng ferr, gutsål!? Fijnn dæ nå å gjørrå! sor m s 

guttrave guttunge sor m s 

guttravi guttunge sor m 


guttu smal kjørelei i skogen, liten veg (av gate) ikke beregnet på biltrafikk, se gjeil s 

gutu smal kjørelei i skogen, liten veg (av gate) ikke beregnet på biltrafikk, se gjeil f s 

gutvarp guttehvalp (kanskje en som verper; verpesyk, rugelysten hain e bærre gutvarpen einnu. Ein gutvarp e kanskje ein som varpe/værpe sor m s 

på å gjøre noe ugagn 

på å gjørrå nå' - kanskje nå' farsk? Sjå 'varpin' 

gutvarsp guttehvalp (kanskje en som varper/verper; verpesyk, hain e bærre gutvarspen einnu. ein gutvarsp e kanskje ein som 

sor m s 

rugelysten på å gjøre noe ugagn 

varspe/værspe på å gjørrå nå - kanskje nå' farsk? 

gutvått gutt, guttehvalp, negativt ladet gutvotten e sekkert i slækt med gutkvølpen! Itj godt å våttå! sor m s 

gylf lty gülp, tøykant- stolpe som dekker glidelås el. knapper mang sei gylf eiller jylf når dæm snakke om krambua, stailldøra... men sjølve kp m 

(gylfen e åpen!) Sjå 'krambua e åpen' 

gylfen e tøykanten som e meint å skjul det bak. Så kon-klusjon' e at gylfen 

dekke over småvara, krimskrams og litt tå kvart! 

gæli merkelig, pussig, galt næ, det e nu ferr gæli at æ ska få så my… 

gælin galen, sint s 

gælning dristig, uvøren person, ein som tar sjanser hain e ein gælning sor m 

gælnsijnt snarsint 

gæLnskap galskap adj 

gærnsijnt snarsint, kortlunta, bråsint, en som tenner fort. Dæm som når du e gærnsijnt, da e du styggfuL, men akkurat da. Hu e gærnsjint å 

s 

va sjennerelt sintj va ful, 'nater' eiller 'ser'. Sjå 'å vårrå oppfårrånes å angre sæ ættepå, og så dætt a i hop som ein vengskøtti 

gærnsintj' 

tjuddur! 

gærnspørsmål gåter kolles gærnspørsmål e det du kjæm med nu da? n 

gølvfesk gulvås 

gølvklut gulvklut, gulvlærv,gølvtu, vaskelærd 

gølvlærv golvtue, tue til å vaske gulv med, se lærv 

gølvtu golvtue 

gølvtu klut for å vaske gulvet med s 

gølvtuggu klut, tøystykke for golvvask, gulvklut, sjå 'oppetmetu' tåtørskartuggu' e ihværtfaill i slækt med kvareinner. vku f 

gørhøl gjørmehull s 

gørko harpiks, tyggegummiaktig kvae, seig størkna væske fra vi kailt det også ferr 'tyggarko' og 'goko', 'godkov', perleko, faktisk litte godt tpl f s 

nåletrær 

og - som tyggegummi. Sjå 'gårrkov' 

gørkov sjå ovenfor du kain tygg på gørkova. Smake itj så my, men må du så… f 

gørmeill meldestokk (blomst) adj 

gørmøkkråt svært skitten, skitten med jord adj 

gørp gulpe hs s 

gørrbottn søkkebunn, våt myr naf m s 

gørrfuggel stor fugl ,rovfugl. også skjellsord om folk orn m s 

gørrskottt skudd som treffer vomma, ved slakting? lb n s 


gørrskått skudd som treffer vomma, ved slakting? lb n s 

gørrstekk ved slakting: å stikke så mageinhoildet kjæm ut og skjæmme kjøttet ay n v 

gørt tu sæ snakke spydig. Han tømte seg med spydigheter: hainn gørta tu sæ spydigheita! Sjå 'gørte tu sæ' hs v 

gørte tu sæ av norr; gørr, magevelling… få ut gørra, gørte ut, spy ut… vi 'gørte tå' det som e 'gørr' kjedele, og når vi 'gørte tu ås' e det vi som e 

gørr kjedele! (det e heiller itj greit når kråka sett å gørte!) 

hs s 

gørteill tørrtre av eit kvinnfolk hu oppføre sæ som eit uttørska gørteill! sor f s 

gørteill uttørka tre, tørrtre, inntørket tre æ har ei fin gørteill i hagan, som ø bruke te å hæng blomster på tpl f v 

gå gå gå, går, gjekk, hi gått 

gå av brekke i to adj 

gå bærrhaua gå uten lue du må itj gå bærrhaua nu i kulda. kp 

gå ferr é gå inn for det 

gå ferre å gå foran 

gå førri gå foran 

gå i beit av det fr uttr faire la bête ' tape spillet; miste, tape, dæm som spælle' Amerikaner,' Bridge går i beit. «Vi gjekk 3 stekk i beit, så 

mislykkes i å ta stikk i kortspill, eg 'oppføre seg som dyr. da va nok heiller dårle byddj!» 

gå i vei dø, dau 

gå ivein miste livet v 

gå med barsingsmat Gi presang på barselbesøk , eldgammel tradisjon i Norge gå me barsingsmat, som vi sa før. Nån i Trøndelag sa at dæm 'gjekk me hs v 

og Trønderlag 

graut", såmmå ka vi bar me ås. Sjå 'Å løys att huva' 

gå med graut Eldgammel skikk med å gi presang (grøt, kake, godt) på nån i Trøndelag sa at dæm 'gjekk me graut' ('barselgraut') såmmå ka dæm hs 

barselbesøk, 'gå med barsingsmat' = barselgrøt 

bar med sæ. På Snåsa sa dæm 'Å løys att huva' når dæm gjekk på 

barselbesøk. 

gå oinna mæ vekk, bort. (gå vekk fra meg) s 

gå over aille 

overdrive, gå for vidt/langt, ta for hardt i: Herre går over aille støvvelskaft/stævvelskaft: (Med sko som æksemplel: Vi n v 

støvvelskaft 

har vernesko, badesko, uniformsko… Sjå meir 'over aille støvvelskaft' 


gå på limpinnin bli narret 

gå på limpinnjen bli narret v 

gå på limpinnjen en metode fer å fange fluer: Ha lim på ein pinnne: når fluan sætt sæ på dein, så satt dæm fast. Dæm vart lura. Å gå på 

limpinnjin e å bli lura! 

hs v 

gå på skolin gå på skolen I Verdal'n sei dæm «gå på skolen», mens nord ferr Koabjørga sei dæm å «gå 

på skolin». 

v 

gå roindt (gå ruindt) 1. overført; få det til å gå rundt økonomisk, sjå 'fåe te å gå mens mang klage over at dæm itj får det te å gå ruindt økonomisk, får æ det hs v 

ruindt', sjå 'bLakk' 

te gå ruindt, og har så æ greie mæ... Eillers går æ ruindt og fundere og snur 

døgnet ruindt om æ må! 


gå roindt (gå ruindt) 2. ikke sove om natta; snu døgnet på hauet og kanskje Da vi va ung sa vi at vi gjekk roindt når vi itj va i seng om natta. Nu i dag sei hs v 

såvvå litte på da'n 

vesst mang: 'da døgne vi' - kanskje mæst på Østlainnet? 

gå samfængt gå sammen (i hopes) vi går samfængt = vi går sammen 

gå skeis mislykkes, gjøre feil, «komme på glattisen» det gjekk skeis. itj rættele som æ hadd tænkt, nei. s 

gå som ein reipkrok har ondt i ryggen æ har så ondt i røggen at æ går som ein reipkrok. hs m 

gå sæ fast må stanse v 

gå sæ te gå i orden igjen, det blir bra igjen. det vijl gå sæ te, bærre veint! 

gå så de blistre gå så det suser 

gå te krepere, dø 

gå tebakers gå tebake (te opprinnjele tid) 

gå tebakers i tid gå tilbake i tid da må æ gå langt tebakers i tid, ja førri krigen … 

gå ætte sett noen etter i sømmene/kontrollert noe skatteetaten kain itj gå etti aill ijnnbyggeran. 

gå ætti bli lite 

gå ætti gå bak noen v 

gå å bårrå på gå bære på, fysisk som psykisk; bære på ei fysisk bør - det e lættar å bårrå ei tung fysisk bør einn å gå å bårrå på skyildfølelsa og hs 

eller bære på skyldfølelse eller avmaktsfølelse 

makteslausheita ein oft kain føl! 

gå å lesa studere gå å lesa te konfermasjon v 

gå å lesa te 

konfermasjon 

konfirmantforberedelser æ går og les te konfirmasjon te hain Hovd, ja, hain nypræsten i nykjerska v 

gå å trø gå å vente (på no/noen), kjede seg, tråkke fram og tilbake å gjekk og trødd fram og tebake, men du kom itj! hs v 

gå åt sovne i rus; drekk du så my at du går åt; sovne Å gå åt e å drekk så my at du sovne tå rusen: Hain gjekk åt i går kveill. Så i 

dag e'n veL itj nå i storform 

hs v 

gå åt hau'n gå til hodet, bli fort berusa, være innbilsk du må itj lætt det gå åt hau'n te dæ! 

gå´mål rå latter s 

gåbortkalosja kalosjer, gummikalosjer ble introd. i 1830-årene æ hadd blanke gåbortkalosja, fer å ha utom finskon. kp mpl v 

gåddivei dødd hain har gåddivei. Sjå 'gjekkivei' 

gåinna ganglaget vp 

gåLfor reiste, gikk frå gård til gård Før i tida va det my meir vanle at følk (og sælgera) gåLfor bøgda hs v 

gåLfårrå dra, farte, reise fra gard til gard; besøke (både føl, sælgera da vi fòr og sælt lodd gålfor vi bøgda. Før i tida kuinn ein gå på besøk uten å hs s 

og kattfrøsan går frå gåL te gåL). Sjå 'gåLfårråsko' vårrå bedt. Og når vi gålfor bøgda (fór gåLimillom), da hadd vi det vi kailt 

ferr 'laupartrang'. Ingen som gålfer lenger og da ha vi mesta nå verdifuillt. 

Trur den televisjon har mye av skylda. 

gåLfårråsko gåbortsko, 'lauparsko' det e greit å ha på sæ gåLfårråskoa når ein e ut å laupe gåLimeillom kp m 

gåLgut odelsgutt s 

gållschipper keeper, malvakt i fotball Nån sa 'gållschipper' om målvakta fb m 


gåLLå gale (som hanen) gållå - gel - gol - gelli 

gåLveikj jente som er fra gard, fortrinnsvis odelsjente. 

gåLveitj jente som er fra gard, fortrinnsvis odelsjente. adj 

gåLåt (kanskje av 'galen') merkelig, uvanlig, smårar(t), 

småsprø(tt), småpussig, sjå 'hæLvgåLåt' - også litt dumt, 

bakvendt og toskete 

kanskje særlig om damer. Ein kain også sei 'så gålåt!' når nån itj e heilt A4, 

'itj heilt i vater,' litte «smågal»/'småsprø', 'toskåt' og når nån e (litte ækstra) 

morsom! 

hs s 

gåLåtkjærring merkelig, uvanlig, smårar dame hu e nu mæ ei uinnerle gålåtkjærring! sor f s 

gåmmål kraftig stemme n adj 

gångfør gangfør, i stand til å gå; oppegående. Sjå 'e på fotan' 

'faLin' og 'flakkfør' 

Så læng ein klart å gå på fotan va ein gångfør eiller gånghøv hs adj 

gånghøv gangfør Sjå 'gångfør' hs s 

gångjarn vindushengsel abb n s 

gånglag ganglag, måten å gå på ka e det med gånglaget dett, du hailte jo! ana n s 

gångsfesk gytefisk i elver og bekker fjf n s 

gångskånnå «kirkegangskone», sjå 'fergångskånnå'. Dame som har ei gångskånnå va ei som ha virti såpass "rein" ætti at a ha fødd at a kuinn få sor f 

blitt så «rein» etter fødselen at hun kunne gå i kirka igjen… kom i kjerka igjen, trøndersk variant tå "kirkegangskone" - du store verden. 

Sjå også 'fergångskånnå' 

gångsperr stiv og støl i beina f v 

gånnå rive av strupen på fisk (sild, ørret...) æ hi gånnå opp sijll og auri. Å gjørra opp ein fesk vil sei å fjærn innmaten bl. 

men sijll som ska saltes ska ha ijnnmaten på plass, dæffer riv ein ut strupen 

på'n. Det bæste på spikkisijlla e jo isteret. 

fjf s 

gånnåklister «ganeklister» gånnåklister e brunost som klistrer seg fast i ganen mfd n s 

gåppilur narr/raring. Spøkefugl/artigkaill, morromann Sjå 'gåppålur' sor m s 

gåppiluri ein som finner på små fantestreker), ein skøyer, 

Ein gåppåluri e da vel ein som prate uten å tenk sæ om å kjem me my toill sor m v 

moromann, artigkaill, sjå 'gåppålur' 

og tøys. Sjå 'gappilur' 

gåppå gape ka e det står og gåppå/gappi ferr? s 

gåppålur ein som finner på små fantestreker) , ein skøyer, 

nedsettende ord, også brukt som skjellsord, Ein som e lettliva, gappi og ler sor m s 

moromann, sjå 'gåppilur' 

å fortæl artige historia - uten å tænk sæ ferr my om. 

går rand, fure , sjå 'gåråt' f adj 

går og jeipe geiper, går og skjærer grimaser for å uttrykke hån, forakt, 

herming 

når ungan går og (g)jeipe e dæm åtleiåt og går å række tong'! hs 

gårdfårrå gå fra gård til gård 

gårdimeilla fra gård til gård prep 

gårdimeillom fra gård til gård prep 

gårdimijllom fra gård til gård 

gårrkov koe, sjå 'grøkov adj 

gåråt furete, randete, skjoldete, møkkete, stygge flekker furåt, rainnåt, skjoillåt, stripåt, flækkåt: hain gåråt på hærsen . hs s 


gås gås (fugler med veldig mange slektninger) gåseslekten: grågjæser, kvitgjæser, svartgjæser… orn f s 

gås skjellsord om hunkjønnet Du di dumme gås! Ferrstår dæ itj på nån teng, du - itj føggla eingong! sor m s 

gåsauga hermetegn, anførselstegn (ved referat) i Norge sætt vi gåsauga eiller typografiske («») 'hærmetægn' ruindt sitat. I 

Tysklaing gjær dæm også det, men dæm gjær det son: « ... « 

spr mpl s 

gåsflokk gåseflokk (fugler) ein gåsflokk: fleir ein to gåsi/gjæser/gjæsser e ein gåsflokk orn m s 

gåsplogformasjon grågåsa flyr i gåsplogformasjon grågåsa flyg i plogformasjon. Vi ainner grei'itj å gå i takt ein gong! orn m s 

gåss/gåsså damp, os itj slæpp ut gåssån, da bli det kaldt. Pass dåkk ferr gåssån, dein e varm! m s 

gåsskavel formasjon av flygande gjæser, gåseplog Sjå 'gåsplogformasjon' m v 

gåsså gasse i seg, godte sæ, fråtse, dampe, ose ein ska itj gåsså sæ i godsaka - itj kvar dag! v 

gåsså sæ føle skadefryd, godte seg Det e itj fint å gåsså sæ over ainnamainns uløkke! s 

gåsunga kattlabba, gåsunger, rakler på selja Æ kaille e både fer gåsonga og kattlabba, æ. tpl npl v 

gått sæ/gåtta sæ (ty scahdenfroh) skadeglede, skadefrryd, sjå 'å godt sæ æ gåttå mæ godt da hu vejlta med sykkel'n. hs v 

gått tom ferr over' gått tom for adv 

gått ætte gått bak noen v 

gått ætte gått og hentet noe hu har gått ætte ved… v 

gått ætti gått bak noen v 

gått ætti gått og hentet noe dæm gjekk ætti ved… v 

gått ætti sett noen etter i sømmene/kontrollert noe skatteetaten kain itj gå etti aill ijnnbyggeran. adj 

gåttaklein lyst på godteri (slikkeri, snop, smågodt) æ e så gåttaklein i dag, kjøp med nån store sjokoladplata! mfd adj 

gåttasjuk lyst på godteri (slikkeri, snop, smågodt) æ e så gåttasjuk, kjøp med ein stor marsipangris og ei sjokolada! mfd s 

gåvv damp fra matlaging sjå som det ose (ryk og dampe) frå komfyr'n (matos) naf m v 

gåvvå damp fra matlaging det gåvvå bra frå komfyr'n naf 

gååv støvsky, støvrøyk v 

ha ha, har, hadde, hatt ha, hi, ha, hi haft 

ha bailla te ha mot til, er tøff nok til, foretaksom nok, uredd nok, 

handlekraft nok, djerv nok, dristig nok, virksom nok har 

gjenommføringsevne 

har du bailla te å gjørrå nå, e du e tøff nok/ureidd nok/... har du haindlekraft 

og gjennomføringsævne te å få te å løs problemet eiller utfordringan du står 

ovaferr. 

ha bispen til morbror å ha dei rette forbindelsar å ha bispen til morbror adj 

ha de ainnfeLåt ha det stresset, sjå 'ha det aiint' og 'ainnfeLåt' Vess det e my sner på dæ, da hi du det ainnfeLåt. Men fer du å snere, da e 

det nå du lure på, pønske på. 

hs adj 

ha de ainnt ha det travelt e i ainndåggån, puste, ånde, slik at ein blir andpusten, stakkånda, blir hoildt i 

ånde, eiller kjæm i åndeløs speinning. 

hs 

ha dæ tu kom deg ut av ha dæ tu bila 


ha e meir virri hadde det vært mere ha e mär virri - så ha e mer firri: hadd det virri meir, så hadd det firri med 

meir (mɛr), òg! 

hs adj 

ha fått på seg julhaue å vårrå fuill i jula å ha fått på seg julhaue adj 

ha håggå på ha lyst, lysten på noe vess du e håggå på'n, så har du veL løst på'n, òg da! hs v 

ha i emning planlegge; arbeide med æ har det i ømning, snart tar det form òg. v 

ha i gjære holde på med, gjøre, sjå 'det gjære' og såmmå oLet uinner 

æksæmpel 

mang har så my i gjære at dæm får itj te nån teng! hs v 

ha orsk te ha ork til, ha krefter, ha fysisk styrke til går muligens meir på dein fysiske ævnen te å utfør ei haindling, einn dein 

psykiske ævnen/løsta. Sjå 'æ haLe itj' og 'æ hele itj' 

hs v 

ha rèma tu ovna ha sluknet i ovnen det rème frå ytterdøra når det kjøla. Og når det slokna tu ovna så sa dæm at 

det «ha rèma tu ovna» 

v 

ha rèma tu ovna Oppi hen vart det sagt at det rème frå ytterdøra når det kjøla. Og når det 

slokna tu ovna så sa dæm at det "ha rèma tu ovna" 

v 

ha sett / ha sitt viljen sin. Hun skal nå ha viljen sin: hu ska nu ha sett/hu ska ha sitt v 

ha sæ ha seksuellt samvær, samleie hadd du dæ i hælga? 

ha sæ komme av det ha sæ son at (det kjæm tå det , det e (er) son… v 

ha så atlet fer (a:tle:t) ha bekymring for, redd for, ha omsorg for hain ha så atlet fer familjen at hain ailder fekk ro i sjela! hs v 

ha tauman ha kommandoen, ta kontrollen æ like å ha tauman sjøl, sjå 'å bli taumkjørt' hs v 

ha åra framfer sæ er enda ung og har årene foran seg s 

habitt antrekk/antrækk, klebunad/uniform/ ein habitt e det såmmå som ein lebberi! Sjå 'muindur' kp m s 

habittj antrekk/antrækk, klebunad/uniform ein habittj e det såmmå som ein lebberi! kp m v 

hadd sæ samleie, fikk eit nummer… hi du hadd då i hælga? s 

hafelle gjerde n adj 

haft-ti (haftti) tømt (ei flaske, glass…) har du haft ti dæ flaska aillerede, Ja æ har haftu 

hag hendt, praktisk, radig, flink. motsatt: uhag heindt, praktisk, radig, flenk/flink. Det e greit å vårrå hag! s 

hager havre lb m s 

hagergryn havregryn hagergryn e godt, sei nån. mfd n s 

hagergrynkompaniet seniortiltak på Verdal'n, mang eilder på Verdal'n e medlæm tå Hagergrynkompaniet n s 

hageråker havreåker hægger, sa gammelt følk i besstan. lb m s 

haggel hagl det kain vårrå uhaggle når'n e huvlaus, og haggla e stor som ærter! naf n s 

haggelskur haglbyge, haglskur det kom ei haggelskur - og haggla va så stor at dæm ramponert tak og 

pansra på bilan som sto parskert på parskeringsplassa! 

naf f 

haggle bra, godt (det er ikke så bra med ham) ??? 

haggle passe dårlig ??? s 

haggolofesk hardhendt, uvøren person eller meir allment skjellsord sor m 


haggulu byge med ruskevær, kortvarig sterk vind 

haggulufesk hardhendt, uvøren person eller meir allment skjellsord 

hagullu byge med ruskevær, kortvarig sterk vind s 

hahla hasselen (dativ), edellauvskog Lite nætt på hahla i år mfd mbf 

Hahlvikan Hasselvika. Hahl e gammel Måssvik-dialækt. Vart og snakka om Hahlvikan: Hasselvika længer uti fjola v 

haike hike, å be om skjyss Vi haika my te Levanger og drog på pålet, før i ti'n. 

haiker hiker, en som ber om skjyss det va mang haikera i dag. s 

haildbotn botn som gir feste for anker sjå 'haillbotn' naf m s 

haill verk, sting/hald i siden/stikkende smerte i mage- el. 

brystregionen ved fysisk aktivitet, også 'hald', 'hallj'. 'steng 

i sia, 'støng' 

vess du går fort eiller spreng og e utræna får du lett haill i sia. Gammelt råd 

mot haill: dærsom du får haill i sia når du driv på med fysiske utskjeielsa, 

kain du ta ein stein i hainna og klømmt te hardt. Nån sei at du får feskløkk 

dersom du får haill! (fra Nordland?) 

hs n vpp 

haillan holde ord, avholden, pålitelig, tro du må vårrå haillan og ittj fårrå å ha dæ fræmmed! 

haillbotn botn som gir feste for anker gruinna hen gir bra haillbotn fer ankeret naf m s 

haillsmån lite fall i terrenget naf adj 

hain e fuL utom 

væggan 

dårlig vær, styggver Når d e det ortnle 'styggver' ut kain ein sei: hain e fuL utom væggan no, ja! naf v 

hain e itj rar i nektende form er er rar; dårlig, skrantende, hain e skral - 

kan være både fysisk og psykisk; Itj heilt go' 

veintle/veintli?) 

hain va itj rar,nei! Hain va litte dårle - nån gånga fysisk eiller psykisk, eiller 

bægge delan samtile. De e itj rart me åm no, ska æ sei dæ. Det va itj rare 

hs adj 

hain gjoL åt di tok afære og ordna opp, fikk det overstått, oppgjort 

hjølpa; det va dårle hjølp! 

hain fekk ein sluitt på nåkkå: Fekk nåkkå avgjort! hs v 

hain hi gått der overført; død, do'i har'n gått der før, da har'n veL sula opp, da hs vp 

hain hi ståtti! (hu hi han har stått på, jobbet hardt, vært veldig aktiv, ofte om jaaa, hain/hu, hi ståtti, ja! Nån står i, ainner står feran og mang tå ås står ay 

ståtti!) 

noen som har lyktes 

bakom. Det e oft dæm som står bak som arbe og står i haLest, har ståtti 

mæst - og som vi har mæst bruk fer… 

hain riven jkar klarne opp, bli klart vær, lysne opp ainn riven klår. - sa sjølin når de låg an te klarvėr adj 

hain va spøss han var spydig hs 

hain? hå ??? ta i med fingrene adj 

hainn e på bærtur om en som har mistet grepet, ein som rote fælt, … … litt tommelomsk 

hainn e tatt på garne en håpløs type vp 

hainn strauk med han døde hai strauk med ganske ong. s 

hainna! hands. fotballuttrøkk: hain hænsa med vilje! fb mbf s 

hainnbåggå albue ana m s 

hainnbåggådrag alburom, plass omkring en (når man sitter til bords med 

andre folk, når man arbeider ...) 

lebensraum på tysk n s 

hainnbåggårom alburom, plass omkring en (når man sitter til bords med 

andre folk, når man arbeider ...) 

lebensraum på tysk n adj 


hainnbåggåstøyt slå albuen i noe, får strøm i albuen æ fekk eit realt hainnbåggåstøyt s 

hainneln butikken kain du kjøp med ein pakke tobak frå hainneln mbf s 

hainnfeinn handverktøy, bestikk; kniv, gaffel, skjei, 'ty. Sjå også hainnfeinn e nok mæst resskap som hainnværskeran bruke, men kniv, vku n adj 

'hainnspik' 

gaffel, skjei e også greit. Uttrøkket vart kanskje mæst brukt om verktøy som 

va så smått at main kuin frakt det med sæ i ei verktøykass' 

hainnfritt fort og greit v 

hainnfårrå klå, beføle, undersøke med hendene slut å hannfårrå mæ son! din gris! s 

hainnhoinn handhund hainhoinn i bainn, og i ainner hainna eit spainn… dyr m 

hainnhoinn hannhund adj 

hainnhøvele ting som passer sammen; kan bruks sammen, passer som 

hånd i hanske 

dein planken e hainnhøvele hen, kan brukes hen. Passe godt te sett bruk. hs s 

hainnhøvveL handhøvel vku m 

hainnjagar onanering s 

hainnkatta hannkatter dæm hærsens hainnkattan skvætte ruint nova hen dyr mpl 

hainnlargodt en liten ting i en pose som belønning for ventetid. 

hainnlæggen underarmen ana mbf s 

hainnmakt bruke armene, kraft i armene til å løfte, bryte, slå… hain hi orntle hainnmakt, stærsk som ein oks'! Sjå 'makt hs m s 

hainnspik ingenting med spiker å gjøre; hjelpemidler en har for 

hånden - når en trenger det: Må da nøtt sæ tå di'n hi ferr 

hainna! Sjølhjølpin, heite'e òg! 

hainnstærsk sterk i hendene 

hainnstærsk sterk i hendene 

Handspik e det hjølpmidlet som e ferr handa når'n trøng'e. Eint'n de'e i 

skoja, kjøkeni, eiLLer nå'n ainn plass... Og da itj vanlevis nå standard 

reidskap akkerat. 

haintlangar en som er hjelper på byggeplass. s 

hajnnveinning håndvending, raskt, hurtig, radig m 

hakeslæpp hakeslepp. Sjå 'nerkollo' hain vart si i nerkollo - hain vart ståan å gappi... adj 

hakke (hakket) slutproduktet når en skilte ut 'agn' og snarsp' ved tresking, Hakke va vart brukt te 'strø' te krøtter, men å te hønan, som syntes de va ay s 

Sjå 'hakkfokk' og under 'æksempel. 

gjævt å gå å spark ti denne å leit ætte 'lettkoinn'. 

hakkfokk 1. Sterk vind som bles ispartikla bortover i stor fart f naf f s 

hakkfokk 2. travelt, brukt for noe som går fort for seg og krever rask 

og rasjonell handling , Sjå 'fauk', 'hattfokk' og 'hakkfokk' 

uinner æksæmpel! 

e du i hakkfokka, har du det styggtravelt; i hakkfokka va det itj måt på kor 

travelt en ha de når'n skuill skjæl ut hælmen fer sæ, og agn og snarp og 

ainna småtteri fer sæ… Sjå også 'hattfokk' 

vku m 

hs f adj 

hakki usammenhengende, hakkete v 

hakki mæ ta bannord: (konjunktivform av verbet hakke) dævven hakki mæ ta! bno 

hakki ta! mild bannskap; Fy, hakki ta! Men sei du «Hakki (mæ) ta, æ eiller «Hakki (mæ) ta, æ ska knus dæ som lus!», da går nok det over te litt bno 

ska hakk dæ opp i småbita!» 

kvassar bainnskap… 


hakkmat opphakket kjøtt, skjellsord: æ ska lag hakkmat tå dæ! s 

hakkmeis kuldesprekker, småsår på hendene, sår og opp-sprukken "Ren og fin" rengjøring på heindern førdd te tørr hud og masse 'hakk-meis' hs f s 

hud i på hendene i forbindelse med kulde og vann. Var en = småsårhar. Har du hakkmeis, kain du bruk spenol eiller nå 

vanlig plage ved skogplanting 

fuktigheitskræm te å smør in heinnern med. Sjå 'få hakkmeis' 

hakkpøls hakkepølse, laga av innvoller og kjøtt som er kokt med 

krydder og stappa inn i eit pølseskinn. Kan spises kald, i 

skiver som pålegg, eller den kan varmes. 

på gåLa vart det kokt to sorta pøls, blodpøls og hakkpøls (vi kailt det 

læverpøls). Nydele mat, varm som kaild. Den svænske forfattar'n Torgny 

Lindgren meine dein e meininga med livet! Hain om det. 

hakkslått slår ned gress på bakvendte engstykker bekk-kanter osv. 

hakkstokk trau eller brett til å hakke kjøtt på adj 

hakkåt hakkete, usammenhengende LP-lata e gammel og hakkåt, men arti læll! 

hal - hale tole, greie, makte, orke, utstå 

haL (vårrå hal) hard; vær hard! se hal adj 

haLbaill hardfør, litt brutal person sor m s 

haLbaLe tung, vanskelig Sjå 'balåt' adj 

haLbaLi hardfør; tøff, som tåler (kulde, frost, vær og vind, kaldt 

vann: ein tøffing og hardhaus!) 

vi va halbali vi som bada i Løksdalsvatnet når det va musøra på bjørska. hs adj 

haLbaLin hardfør Sjå ovafer hs adj 

haLbar hardfør, brutal hain e ein haLbar og ufin haLhaus. hs adj 

halfødd ein som trenger mye mat hs adj 

haLfør hardfør; planter, dyr eller personer som tåle, makte, utstår, greie, orske my tå ferrskjellige påkjeinninga adj 

haLhaus hard 'haus' = hard skalle, hardfør, djerv person hain tøLLe my og e ein rættele haLhaus adj 

haLi hardfør, tøff, tåler mye, sjå 'haLfør' , 'haLbaLi' Hain e hali, hain som bade i isvatn! HaLi e motsatt tå 'kjeLin' hs s 

haLkanndallbrok bukse som når midt på leggen æ veit itj om æ tøsj bruk haLkanndallbroka mi - sjer mæ'tj sjøl i det! kp f 

hallflø (om gryte) som står eller heng skjevt, så innholdet blir høyere på den ene siden adj 

hallj sting/hald i siden (skrivemåter: haill, haldj…) når en spring, løper eiller driv ainna fysisk aktivitet hs s 

halloi bråk, sjau, støy, styr, spetakkel, uro, Sjå 'aloi' det vart my leven og halloy med derran, ja hs n s 

halloj bråk, sjau, støy, styr, spetakkel, uro. Sjå 'aloi' det vart my leven og halloy med dennan, ja hs n v 

haLn hardne til, størkne, stivne v 

haLne te hardne til… om ein situsjon det vart bråk og ætti ei stuinn halna det rættele te. hs s 

halvarsok mai: da skuill main så hvis ikke mått man belag sæ på at kornet ikke vart modent. rfm m s 

halvhjærne person som ikke er helt «god» sor m s 

halvkanndallbrok bukse som når midt på leggen kp f s 

Halvorsok Hallvardsmesse, Halsok, Minnedagen til skytshelgen for 

Oslo; 15. mai 

bæst såtida e 3 dåggå før og 3 dåggå ætti Halvorsok, buskapen ska frå nu 

finnj føde utendørs... 


mfd f 

rel f

halvskolping framvekstring s 

halvufs mellomstor sei mfd m adj 

hamlætt ansiktsfarge, bleik, sjå nedenfor e du hamlætt, e du litte bleik. Sjå 'lætt' uinner æksæmpel hs adj 

hamlåt hudfarge. Sjå 'lætt' uinner æksæmpel Når nå`n sjer dårle ut og e bleik og sjer klein ut, sei nu aillfaill, at dein å dein 

hi dårle hamlåt. Motsatt om dæm e fresh og raulætt 

v 

hammel ro bakover, å ro med ansiktet i fartsretningen du må hammel bakover, husk nassin ska pek fram! Sjå 'skåt' v 

hammel opp hamle opp med, stå sæ mot, kuinn mål sæ med 'stå sæ' mot, kuinn mål sæ med hs v 

hammel opp med sjøl hamle opp med selv, greie ut med selv, være likemann Det fikse æ sjøl/det kain æ hammel opp med sjøl. 

hamms dekkblad på måilta (molte/multe) s 

hamnhamning beitemark for husdyr lb m v 

handfårrå klå, beføle, undersøke med hendene v 

hangLe hangle, ikke syk og ikke helt frisk; litt sjaber hangle litte i dag? Itj heilt sjuk, men litte sjaber, ja. Kanskje da'n-der-på? 

Litte sånn på hæltållv hælsemessi, da ja 

hs adj 

hanglåt hanglete, småsyk, »hængover», bakrusa æ e litte hanglåt og sliten i dag. hs s 

hani - hanin hane - hanen dyr m s 

hania -hanian haner - hanene lb mpl 

hanibein kurtisere s 

hank hanke æ vijll ha kopp med hank(på)! m v 

hank ijnn hente inn politiet hanka'n ijnn v 

hank in hente inn æ vart hanka in tå politi s 

hannjfeinn verktøy, i daglitale blir også bestikk (kniv, gaffel…kalt det 

samme.) 

ta hit hainnfeinnet! vku n s 

hannjfritt fort og greit 

hannjlar butikk, forretning s 

hansk (norr hanzki, fra lty, eg 'handsko') klesplagg tå skijnn, gommi, silke ol. - te heindern. kp m v 

hanskas med hanskes med, mestre; ha å gjøre med, å forholde seg til hu e vanskele å hanskas med! Det e my rart ein må hanskas med/ forhåill 

sæ tæ vess ein e dørvakt på resturang! 

hs v 

har e på tonga kommer nesten på det; veint litte, æ har det på tonga. vp 

har gått jetoL gått rykter om… /det er sagt så mye pent/skryt om hørre folk sei det, det har gått jetol om hain denen! Sjå 'jetol' hs s 

harang frossen mark, berrfrost naf m adj 

harar hardere, strammere sætt åt skruan litte hardar! adj 

hardar hardere, strammere sætt åt skruan litte hardar! s 

hardhaus einn som tåler mye hain e ein hardhaus, går uten skjæff og huv heile året hs m v 

hardne te hardner til samfuinnet harde te når det det bli mijnner å del. s 

hardvedskaft skaft laget av eik, ask eller annen hard ved vku n s 


hareforskar hareforsker (hårråforskar) reidd hårrå'n! sa hareforskarn! ay m adj 

harselas av harselere; ap, gjøn, spotte hs m s 

harsk harsk, bitter, beisk (også om ein harsk, beisk, morsk tran bli harsk når dein bli gammel. Men før i tida vart tran oppbevart i små mfd adj 

stemme; harsk/morsk i målet) 

bøtta, og da vart trana 'snærskåt' også. Ølet smake harskt… 

harskåt noe som har blitt harskt, bittert, og smaker el. lukter 

skarpt og ramt 

smør og flæsk kain bli harskåt. Ølet smake harskt (bittert/beiskt) tå humle mfd m s 

haspin vinduskrok for å låse vinduet i luftestilling abb m 

hatmat mat ein ikke like biff e hatmat ferr vegetaneran. mfd n s 

hattfokk travelt, sjå ' 'fauk' og 'hakkfokk' det e hattfokk når det fyk og vindjkulan brått bles hattan tå haue på følk n s 

hattkaill en (eldre) herre med hatt. som påstås å vårrå ... … livsfarlig i trafikken, uansett ein træging i trafikken. sor m s 

hau hode ana n adj 

haubry tankearbeid, hodebry hs vp 

haugkommi kommet ihug, husket på… hs v 

hauglægging begravelse. Sjå 'likfal', 'gravfal', 'gravlægging' hauglægging va nok mæst ferr dæm som itj fekk lov te gravlægges på rfm adj 

haugælin sinnsforvirret kjerskgård’n. 

hs 

hauk og due barneleik bvl s 

haukråk stupe hodekråke, gjøre kollbøtte, stupekråke, stupe 

haukråk, gjøre rundkast. 

når du stupe haukråk, ruille du rundtj med hauet eiller framparten først, dvs 

at du gjær ei kollbøtt/gjær eit ruindkast. 'Forlengs rulle ' heite det på 

turnspråket. 

bvl f vp 

hauLd hørt (av høre) nu har æ hauld det òg! v 

hauldes hørtes Det hauldes kring heile bøgda s 

haupin hodepine, skaillbank æ hadd så haupin på sønda'n. hs f s 

hauplagg hodeplagg, lue, huv.. kp n 

haus sæ opp bruse seg opp, gjør seg til 

haus sæ te hause seg opp/hisse seg til??? s 

hauskaut hodeskaut, tørkle, hodeplagg for kvinner mora mi bruke eit gammelt tørkle som hauskat. Æ bli flau! kp n s 

hausmått halsopning på klesplagg kp m adj 

hausterk blir ikke lett svimmel, tåler høyde godt… adv 

haustupanes hodestups, hodekulls hain kom haustupaness gjænnom døra adv 

haustups hodestups, hodekulls hain kom haustups gjænnom døra adj 

hausvak svak for høyder reidd ferr høyda, men ikke direkte høydeskrækk adj 

hautenn hovudhud, hårbotn (og hår) på slakt 

hautennj hårbotn (og hår) på slakt adj 


hautoillinj tommelomsk, ør, svimmel. Sjå 'ferfjamsa', sjå 'dorin' og æ bli hautoillinj og litte tommelomsk, ør og svimmel oppi høgda. 

hs adj 

'orin' 

Ferrfjamsa, ferrtuilla og ferrvirra va æ frå før! 

hautolljen svimmel, ør, susåt i hauet, sjå 'dorin' og 'orin' susat i hauet adj 

hautuillin tommelomsk, ør, svimmel, æ bli hautuillin opp i høgda/æ e orin i hau'n adj 

hautuillåt svimmel, ør, øren, susåt i hauet æ bli lett hautuillåt/susat i hauet når æ kjøre karusæll adj 

hautullin svimmel, ør, øren, susåt i hauet susat i hauet/æ e orin i haun adj 

hautulljin svimmel, ør, susåt i hauet susat i hauet/æ e orin i haun adj 

hautullåt svimmel, ør, øren, susåt i hauet æ bli lett hautullåt/susat i hauet når æ kjøre karusæll s 

hautørskel hodtørkle, skaut før i tida va det mang budeia og kokka som brult hautørskel kp n adj 

hauveik svak for høyder/veik for høyder Vess du e hauvveik e du veik/svak ferr høyda, men du har itj dirækte 

høydeskrækk. E du hauvveik, like du dæ itj nå særle på Besseggen, og du 

hoppe itj i fallskjærm! 

adv 

hauvkuills hodestups, hodekulls ain kom haukuill nedover trappa adj 

havainnslaus ikke verdt å ha, ikke brukbart når en ting ikke e nå å ha e dein havaninnslaus (havannslaus) hs adj 

havant verdt å ha når ein ting va havant, va dein verdt å ha. Sjå 'itj havant' hs s 

havet hanken på bøtta, koppen Havet trøngs veL òg fer at båtan itj bærre ska liggi å rått'n på laind. vku mbf v 

havn i tåttan havne i tottene på hverandre; komme i slåsskamp Det e mang som havne i tåttan på følk når dæm e på fæst! Dæm to ryk 

bestaindig i tåttan, dæm to dåttan! 

hs adj 

hefft gildt, gjevt, populært, også det gjekk radig: det va hefft! (kanskje det har nå med 'Hefe'på tysk: gjær - at noe gjevt e i 

gjære?) 

adj 

heft gildt, gjevt, populært, også det gjekk radig: det va heft! v 

hegd (frå låkkji) være litt sparsommelig (ikke åpne lokket før du må) Ein ska hoill igjen/styr sæ før ein åpne låkket (før du må)! hs s 

heiingshår hår på nyfødde unger hedninghår/hehår ana n s 

heilbotning blindtarm i krøtter (slakt) lb m s 

heile sulamitten alt i hop, hele hurven, alle, rubbel & bit, kvartigrainn, alt 

sammen 

Dein kjøpe æ! Æ kjøpe heile sulamitten! Med hud og hår. m v 

heill holde, holde på, vare, stærkt nok håpet at ækteskapet heill. filmen hoillj på i tri tim. v 

heill i helle i kain du heill oppi litte vatten te mæ? s 

heill og lykke hell og lykke, en hilsen te slut villj æ æ ønsk at ailt heill og løkke må vårrå med dåkk! m v 

heill ponglåset blankt en som bruker mye penger ( åpne pængungen oft) heill ponglåset blankt' e det ferrdi at det e sjelden det bli åpna. v 

heille helle, skråne gølvet heille mijnst 5 grader s 

heillj helle, steinhelle… æ fekk lagt nån steinheilla foran trappa. Fint ka? f adj 

heilstøypin rett frem, rett på sak hu e eit realt og heilstøypint kvinnjfølk! hs adv 

heilt mo ålein helt alene (uten andre til hjelp/uten noens hjelp) det greid æ heilt mo ålein, sjå 'bløtt mo alein' (blott mo ålein) hs adj 

heilt panser veldig bra! Bravo! adv 


heilt ålein helt alene, ty. 'bloβ mutterseelenallein' det e trist å vårrå mutters ålein på julaften. Ja, vær einn å vårrå toeina! sam s 

heim ålein-fæst hjemme alenefest, privatfest (der ungdommen har vi hadd oft 'heim ålein-fæsta' i ungdommen. I dag sei dæm vel 'privatfæst' hs m adv 

fest/selskap mens foreldrende er bortreist) 

og 'privvert/privert istan. Eiller Vorspiel og Nachspiel? 

heimafrå borte fra hjemmet, fra hjemmet, hjemstedet oppdragelsa fekk heimafrå - og gratis! adv 

heimant hjemmefra maten har æ med heimant frå. adv 

heimant frå hjemmefra æ kjæm heimant frå. v 

heimavla (heimavla hjemmeavlet, hjemmedyrket; mat, særlig tobakk (uinner mang dyrska egen tobakk uinner2. verdenskrig. Itj så godt som kjøpatobak ay s 

ord og uttrøkk!) 2. v.krig): Æ e heimavla i frå første stuind! 

kanskje, men« nøden lære naken kvinne å spinne!» 

heimbakabrød hjemmebakt brød brød bakt heim e ber einn kjøpakak mfd n s 

heimbakakak hjemmebakt brød kak bøkt heim e ber einn kjøpakak mfd f s 

heimbakalæms heimbakt lefse heimbakalæms e ber einn kjøpalæms mfd f s 

heimbakst hjemmebakst, brød og kaker bakt hjemme æ like heimbaksbrød bæst! mfd m s 

heimbaktbrød hjemmebakt brød brød bøkt heime mfd n s 

heimbaktkak hjemmebakt brød brød bøkt heime mfd f adv 

heimbreinnt hjemmebrent, hjemmelaga sprit heimbreinnt og karsk, e ber ein dop og knarsk! nyt adv 

heimbrygga hjemmebrygget æ lage heimbrygga, godt og stært majltøl mfd adv 

heimbrøgga hjemmebrygget æ lage heimbrøgga, godt og stært majltøl mfd s 

heimbåkkå kak heimbakt brød heimbåkkå kak e ber ein kjøpakak mfd n s 

heimbåkkåkak hjemmebakt brød brød bakt heim mfd f s 

heimbåkkålæms heimbakt lefse det e itj så mang som låggå heimbåkkålæms længer mfd f s 

heimert hjemmebrent det e godt med ein heimert, sa Sivert og heinta ein hevert. mfd m s 

heimføding ein som bor hjemme i skjørtene til mor si,til han er 35… Ein heimføding e ein person som e ukjeint med (leve)ferhoild og skikk og sor m s 

Sjå 'heimføing' og 'stuppul' 

bruk utafer heimstedet: Før i tida så va du beireist dersom du hadd virri 

utafer kommunegreinsa. 

heimføing tosket, fordi personen ikke har vært ute blant folk, og får hain får heimlængsel fennj hain har firri ut. Men så e'n itj'nå særle 

sor m v 

heimlengsel bare på tanken ved å reise. 

verdensvaint heiller, hain som aillder hi vyrri utafar kommune-greinsa. Sjå 

'heimføding' 

heimgjort litt nedsettende om ting som er sjøl-/heimlaga lite elegant adj 

heimlaga hjemmebrent, hjemmelaga heimlaga og godt laga! mfd adj 

heimlåggå hjemmelaget mfd s 

heim-og-alein-fæst hjemmealene-fest, privatfest heim-og-alein-fæstan kain utart ganske my… hs m s 

heimpermaneint hjemmepermanent; heimpermaneint - oft ved hjølp ta når du gjoL heimpermaneint brukt du ei krølltang. Fer å sjekk at tånga itj va hs m adj 

gammeldags krølltong - uten strøm, sjå 'lægg i håret' sjå fer varm, brukt vesst kvinnjfølkan å lægg tanga på ei avis. Va'a fer varm vart 

permaneint uinnder æksæmpel 

vart papiret brunt. 

heimstrekka hjemmestrikket (luer, sokker, gensere…) æ like heimstrækka sokka bæst. ay s 


heimstrekkagenser hjemmestrikket genser (i mots. til fabrikk-strikket) kjærringa strekka genser te mæ te jul. Sjå uinner æksæmpel kp mpl adj 

heimstrekkahuv hjemmestrikka lue vi har heimstrekkagenser, -huva, -lua, -lugga, -ragga, -skjerf… ay s 

heimstrekkavåtta hjemmestrikkede votter (og luer, skjerf, gensere…) det finnjs heimstrekkavotta i mang varianta. Sælbuvottan e fin! kp mpl s 

heimvætt besøkende som ikke har vett nok til å dra heim (ætti eit besøk): har du itj heimvætt, du? hs n v 

hein bryne, kvesse - kniv, øks med ein hein kain du hein hen ljå'n ferr mæ ay s 

hein brynestein, bryne, (norr hein) Vi like itj sløve ting hen i Trøndelag, så vi brukt ein hein te å slip knivan og 

ljå'n med - og te å kvæss sjurrua med. 

vku f v 

hein ljån' kvesse opp ljåen villj du hein ljånæ ay 

heindt godt handlag, hendt hain e heindt med kniven, øksa, saga… 

heindt som høv passe, høve, hipp som happ, jeg tar det jeg får, sjå 'heint 

som høv' 

Det e itj så nøye ka ein velge / det kjem på det såmmå: Det e heindt som 

høv om ein drekk Lysholm eller Løiten! Kjæm på eitt ut. Æ te det æ får! 

heinnj henne; for henne var det tungt arbeide: ferr heinnj så va e tussi arbe. adj 

heinnt godt handlag: hendig hain e heindt med kniven, øksa, saga… 

heint som høv passe, høve, hipp som happ, jeg tar det jeg får, sjå 'heindt Det e itj så nøye ka ein velge / det kjem på det såmmå: Det e heindt som 

s 

som høv'/'høv som heint' 

høv om ein drekk Lysholm eller Løiten! Kjæm på eitt ut. 

heiri hegre (fuggel) orn m v 

heite hete heite, gammel, kjæm frå du, da? adj 

heitt varmt i dag e det så heitt at æ sætt mæ i skjyggen og kjøle mæ ned. naf s 

heitt i vêret varmt i været nu e det så heitt i vêret at æ kain hiv mæ på hau'n' i sjøa. naf nbf v 

hekke flire, kanskje med tynn, plagsom stemme hain hekkra og lo og snakka bærre tuill... hs s 

hekkersara dame med tynn plagsom latter (Hitra) hu e ei hekkersara, ler og flire heile tida! sor f 

hekse forstyrre s 

hekst hikke, gispe æ har så hekst i dag, skjønn itj' ka som har skjedd… hs f v 

hekst/heksta hikke/hikka, dra fort inn pusten, gispe med samtidig 

innåndingslyd - under gråt el. latter 

hikste/heksta hain heksta fælt ætti luft hs s 

heksti hikke, gisp æ har så rar heksti i dag. f v 

heL sæ går på kulde, smerte: at du utstår, greier orker ein faktisk ska'n hel sæ ut i det hen drittveret? Ska'n hel sæ uti vatnet i hen kulda? hs 

hélan [fysisk] hælenesituasjon: Også 'hæL sæ'. Sjå 'æ haLe itj' 

s 

heLhaus hardhaus: ein som som tåler mer enn andre: Du e hardfør og tøLLi my du, din helhau sor n adj 

héLi hardhaus: ein som som tåler mer enn andre: når du e héli e du hardfør og tøLLi meir einn ainneran, ein hardhaus hs s 

hell høylåve, trappa opp til låven vi brukt å ha traktor'n ståanes på hell'n abb m s 

hella (på hella) oppe på høylåven vi brukt å leik gjømt oppi høyet på hella. abb mbf s 

hellbru låvebru, sjå 'bursbru' og 'dørabru' og 'hilbru' hellbrua e det såmmå som låvebrua - brua opp te låven - 'læmbrua' abb f s 

Hellbrua svingete bru over Stjørdalselva ved Hell Litte spesielt at brua e svingåt Erstatta ei gammel trebru. trm f 


pron

hellj eller v 

hellj på med holder på med; hva gjør du: ka e det du heillj på med? s 

hell'n høylåven Fleir plassa i Trøndelag sei dæm 'lavin' i stan. abb mbf s 

helluka ei luke opp til høylåven, høyloftet; sjå 'læmmen' vi va på hell'n og lurkjeik nerri fjøse gjænnom helluka da kua va på besøk 

hos stammoksen 

abb fbf s 

helsparsk helspark. fotballuttrøkk: hain skåra med eit smart helsparsk! fb n adj 

hemlanes til i himle over, ferbauses over det va hemlanes godt, æ har itj ord! hs adj 

hemLanes dyrt veldig dyrt veldig, himlende dyrt, svinaktig dyrt medda'n va god dein, men så hemlanes dyrt ailt e ferr tia. adj 

hemLe 1. hjemme; vårrå heim, vårrå heim i heimtraktin Sjå meir uinner 'æ hemle med augan!' hs v 

hemLe 2. himler med øya pga av overraskelse og lignende. da hemla æ med augan, da du kom heim med ståkaraktera i norsk! hs prep 

hen her hen e det fint å vårrå, sa guten. Æ kjæm tebake i natt! s 

hen kaill'en denne kulden æ synes my e oppskryittj med vinjter'n æ, særle hen kaill'en vi har. naf m prep 

hen og den her og der Det e fint både 'hen og den'. Dæm som itj bruke 'hen og den', sei 'her og 

der' (som e litt mer stasjonsspråk/urbant) 

s 

hengfonn rasfarlig snøskavl kanskje vi lik godt kain skriv hængfong? naf f adv 

henn vasi ganske snart det skjer vel snart i hen vasi. tpe pron 

henna og denna hun (henne) her og henne der, (om hunkjønn!) henna og denna va fin! (gammelpoteta, kjærringa, jeinta...) Dæm som ikke 

sei 'henna og denna', dæm sei stort sjett 'herra' og 'derra' om hokjønnsord! 

f 

henne det her, dette her henne va fin/herre va fint 

henne hen det her, dette her henne va fint pron 

henne og denne dette (dette her) og (dette derover) (om intetkjønnsord) Det e fint (det) henne laindet! Dæm som itj sei 'henne' og 'denne' sei 'herre' 

og 'derre' om intetkjønnsord! 

n pron 

hennin og dennin denne (han) her og denne (han) der (hankjønn) Hennin (hain her) og dennin (hain der) va fin/herrin og derrin va fin (om 

hannkjønnsord)! 

m 

hent som høv passe, høve, hipp som happ adj 

heppen (hæppen) lysten på, også kåt, yr hu va heppen på … og ein røyk. Æ e heppen på ein is! hs adj 

heppin på kåt, yr, lysten på, oppsatt, ivrig æ e heppin på nå godt/ heppin på nån ((hæppen på nån) hs v 

herkje gnisse, gnage, hindre; hekte borti, skrape, trykke klean herkje når dæm e fer små, , sjå 'hærkj' 

herkjtaum tømme, taume til å hoild igjæn ein hæst … … som vijl gå fortar einn dein han går i tospainn med. 

herktaum tømme, taume til å hoild igjæn ein hæst … … som vijl gå fortar einn dein han går i tospainn med. 

herm ape, ape etter, herme v 

hersk herske, rå; dominere, sjå uinner æksæmpel gud herske og rår, vi følket, vi bærre trør ruindt og spår! sam v 

hersk dritt, noe dårlig; det henne va nå hersk! prep 

herta tå kvart halvt om halvt, fifty-fifty, femti-femti-basis Sjå 'Hært om hært' uinner æksæmpel mvl s 

hertopp (a) hårdusk frammi panna på hest lb m 

hés (å hés jamt) puste (å puste jevnt) 


hesblesanes hesblåsende, andpusten hu kom hesblesanes nedover lia adj 

hesblæsanes hesblåsende, andpusten hu kom hesblæsanes nedover lia 

hese puste tungt: hunden puster tungt i varmen: hoinn står og hese i varma 

hesjisto hull etter hesje fra året før 

hettin barn som e tidlig utvikla. oppvakt barn v 

hev heve (ty. Heben), løfte, svelle (om deig) kain du hev opp stol'n litte grainne fer mæ? Hev blikket å sjå mæ i.. v 

hev glaset! løfte glasse, skåle,sjå skåål! hev glasset, kameratat, nu e det din skål vi ska ta! hs v 

hev kontrakt si opp, oppheve, annulere (kontrakt, leiforhold…) husværten heva leiekontraktan, og snart bli æ veL hevvi ut. sam v 

hev lønn ta ut penger, ta ut lønna det e fer gæli dersom du må betal' gebyr fer å hev lønninga di! v 

hev sjekk ta ut penger fra en sjekk e va i bankan å heva ut ein sjekk i går. 

hev sæ over heve seg over; være for god for, ikke bry seg du må hev dæ over de dummeste kommentaran frå s 

hevvel høvel vku m 

hevvel over høvle, overhøvle, kjefte på s 

hevvelkaur høvelspon, sjå 'kaur' det bli oft my hevvelkaur når du hevvle n v 

hevvell høvle du må hevvel heilt ned te ripen! sa sløydlærarn. ay s 

hevvelspaddi høvlespade vku m s 

hevvill, hevillan bergnaus/fjellknaus, 'berghevvil' vi hi en fin hevvil straks bortafer høtta naf m v 

hi du mesta øran? hører du dårlig? hi du mesta øran? du e så lænnhørdd, sa bestefar, når æ ikke hørdd ætti! hs v 

hi du nå å bit ti? har du fått noe å bite på - har du fått servering - ei «Har du fått dæ nå å eta på?» - itj like «formelt» som «Har du fått 

hs v 

brødskiv, kakskiv? Sjå 'puinn tainn' 

servering?» - akkerat. "Du må kom in å få nå å bit ti,nu som det e jul 

hi e på tonga kommer nesten på det; kain itj komm på det, men æ har det på tunga… vp 

hi etti har spist; æ hi etti før i dag, så æ trur æ må stå over… vp 

hi gjort det har gjort det s 

hikjilan hælene: Kanskje de'e'n Akilles, som e ut å går! Det e ondt å slå sæ på hikjilan/hælan. hs mpl adj 

hikjin en som gjerne vil ha tak i noe s 

hilbru låvebru, sjå 'bursbru' og 'dørabru' og 'hellbru' dæm sei vesst 'hilbru' på Skatval abb f v 

himle med augan himler med øya pga av overraskelse og lignende. ka står du å himle med augen fer, det e ingenteng å bli… s 

himmelsprættn Kristi himmelfartsdag på himmelsprætten bruke vi å vårrå på høtta oppi Vera rfm m v 

hin (hi:n) har (presens) hin nåkkå hain skoill ha sagt? adv 

hin sia på andre siden påhin sia e kanskje på feil si? s 

hinmainn' hinmannen, han som er 'hin' - på den andre siden (Sjå 'no djevelen', 'fanden', 'hinkaren', 'Gammel-Erik', 'Gammel-Sjur', 'onmainn', rfm mbf v 

e hain tysji laus' og 'tykjin'): 

annjermainnj' og 'tysji' e ainna navn på hinmann'. Det e veL hinsides aill 

fernuft at hinmainn' e på hen sia!? 

hipp på hip på, kåt, yr, lysten på æ e hipp på dæ… hs v 

hippen kåt, lyst på (dæ) æ e litt hippen på nå søtt og godt i dag. hs v 

hippen på lysent på, også kåt hu va hippen på … og ein røyk. hs s 


hiss opp hisse opp, terge, egge til, erte, terge, tirre… slut å hiss opp ungan son. Vi har itj tid te å å fårrå te Egge i dag. hs v 

hissigpropp bråsint, oppfarende, hårsår, nærtakende person ein hissigpropp e ein som hisse sæ opp ferr ingenteng, kain godt kailles ferr 

ein 'surpomp'. Sjå også 'nøver' 

sor m 

hitafer på denne siden 

hitant herfra 

hit-te til no, til dags dato, til i dag v 

hiv mæ på hau'n stupe nu e det så heitt i vêret at æ kain hiv mæ på hau'n i sjøa. hs v 

hiv på køL (kƏl) få opp dampen, få opp farta,! hiv på meir køL/køl på nu! v 

hiv sæ roindt! få opp dampen! få opp farta! kom i gang! Skynd deg! hiv dæ roindt! Itj stå den som eit anna mehe! hs v 

hiv sæ ruindt! få opp dampen! få opp farta! kom i gang! Skynd deg! hiv dæ roindt! Itj stå den som eit anna mehe! hs 

hiva (hiva fæst) svært vellykket: det vart ein hiva fæst i går kveild, ska æ sei! 

hivanes kar fremifra mannsperson s 

Hjallishuv Hjallislue, skøytelue brukt av Hjallis (Hjalmar Andersen, Hjallishuva va enormt populær ætti at hain begyint å gå med ei skøytehuv kp f 

en av Norges mest populære og folkekjære 

som va kvit med mønster med det norske flagget foran på huva. Dein kuin 

idrettsutøvere, representerte Falken. 

også ha blå gruinnfarge med såmmå mønster på. 

hjortetrøst legevendelrot (plante) 

hjorthorn smultring 

hjulgång/julgång hjulpar på aksling s 

hjulriv hjulrive, landbruksrive på to store hjul, Sjå 'flakriv' rive som ble brukt til å samle halm og gras med. Sjå æksæmpel vku f 

hjølpin greie seg selv, selvhjulpen 

hjørnesparsk corner, hjørnespark; fotballuttrøkk: itj'nå hjørnesparsk, utspæll frå mål? fb n v 

ho ho, æ hi har nok! svare du 'har nok, æv å!' når nån sei 'Ho-ho æ hi!', så bli aill fernøgd. 

ho kari bjørken bjørkeriset 

hobett/haubett kvalmeanfall, sure oppstøt 

hobla hestehov-blad blm n s 

hoffsar offside. fotbailluttrøkk: det e hoffsar! fb m s 

hoffsarpossisjon offsideposisjon. fotbailluttrøkk: Sjå! hain står i hoffsarpossisjon! fb m 

hogg stikk; akkurat som æ fekk eit hogg i mæ adj 

hoild kjæften hold munnen!, ti still!, hold kjeften! (Håill høl!, hoild 

munnen!, ti stillj!, hoild kjæften!) 

hoill kjæften!, hoill hølet på dæ!, hoill tåta!, hoill kjæft!, hoill fred!, hoill 

muinn! Kanskje det e lurt å be følk om å 'dæmp sæ' istan! 

hs adj 

hoild schnavvla hold munn! Sjå over hoild shnavvla/hoild skravla hs v 

hoild tauman òg overf: styre, bestemme æ like å hoild tauman sjøl hs s 


hoild tritt med holde tritt med; holde følge med det utvekle sæ i samsvar med forutsætningan - og ingen sakke akterut. hs v 

hoildbotn botn som gir feste for anker Det e kanskje meir ferrnuftig å sei 'ti stillj' - som itj fuillt så negativt. naf m adj 

hoill hølet på dæ! hold munnen, ti still!, hold kjeften!hold tåta, hold munn 

(håill hølet på dæ/håill høl!) 

det e kanskje itj så fint å sei, 'hoill høle på dæ' te følk. Det vække nok litte 

negativ oppsekt! 

hs adj 

hoill kjæft! Be noen om å holde stille! itj sei hoill kjæf!t/hoild kjæft! Det e bfinar å sei dæmp dæ! hs v 

hoill snavvLa! hold snavla! Hold still! Old fred! Ti still! Hold munn! hold snavLa på dæ, din pratsjuke storkjæft! hs v 

hoill tå (håill tå) holde av, reservere; legge av kain du hoill tå nån boks maling fer mæ, te æ kjæm i mårrå. v 

hoill tå (håill tå) holde av, være glad i, like, synes om det e godt å hoill tå nån. Det e godt å vårrå avhoildt òg! hs adj 

hoill tåta! hold kjeft! ti still! hold fred! slutt å snakk! hoill tåta på dæ, di kjæftsmeill! hs v 

hoill tåtå på dæ! hold munn! Ti stille! Hold fred! Slutt å snakk knæpp igjæn! Hoild muinn'! Hoild fred! Ti stijlle! hs 

hoillbotn botn som gir feste for anker 

hoinn ta! svak ed/banneord hoinn ta! komm dåkk ut å leik onga! adj 

hoinnbra! veldig bra, dyrisk bra det va rættle bra, eiller hoinnbra som vi kain sei på trøndersk! hs s 

hoinndagan 

(hoinndåggån) 

hundedagene. Den tid sola vandra gjennom stjerne-bildet 

Løven (23. jul - 23. aug.) kalles hundedagene. 

det e fale å bad uinner hoinndagan, sa dæm før atet. I norsk folke- tradisjon 

het det sæ mang plassa at dersom det rægna på første da'n i hoinndåggån, 

villja rægnveret var i fir vækka. Maten har også lett fer å råtten, sjå 'ferfers' 

naf mpl 

hoinner tallet hundre 

hoinner og eitt e ut ingen vei tebake, spillet er tapt, det ser ille ut… No return point/no pouint of return som det heite på godt norsk! 

hoinnerta'l hundretalls 

hoinnfill nedlatende ord om hund v 

hoinnfLi fli opp, kjefte opp, sterk irettesettelse vess du bli hoinnflidd tå nån, e det alvor hs adj 

hoinngammel veldig gammel, svært gammel, utgammel e du hoinngammal e du itj nån ongsau længer hs 

hoinnhus hundehus 

hoinnhus urolig husvære 

hoinnlærv nedsettende om hund 

hoinnskinn hundeskinn - til hansker… 

hoinnskinn nedsettende om hund 

hoinnskjitrus hundebæsj 

hoinntarm nedsettende ord om mannsperson s 

hoinnvænning unødvendig tur, en tur det ikke blir noen ting av sjå 'å gjårrå hoinnveinninga' hs m s 

hokko hake (typisk trøndersk jamning) æ har skjægg fer å skjul dein store hokkoa mi ana f s 

hokkoskår hakeskår, kløft i haka. Av skar, kløft, sjå 'skorro' hakeskår e itj det som 'hareskår', som e ein medfødt sjukdom. ana m adj 


hol sulten, hungri (ha et tomrom innvendig), sjå sopin' og e du så hol du kuinna itti ei heil kak, sei du! Da e du veL både 'matin', 'sopin' hs 

'styggsopin' 

- og tøsst òg da! 

holdrussu hinne (overhud) innom busta på gris v 

hoLLo ut skave ut, hole ut (trebolle) ay s 

hoLLopaidd skjellsord på hannkjønn du e mæ ein bra hollopaidd, og du, din frosk! sor m s 

hoLopadd rumpetroll, padde, en stor frosk dyr m s 

holopaidd rumpetroll dyr m 

holsar stor kraftig person 

holt om tvalt hulter til bulter 

hommel og dommel hulter til bulter s 

hommelpong skjellsord på hannkjønn sor m 

hommelpong humle v 

hommer humre, le med lukket munn adj 

hongri sulten; matin,'hynsjin', 'sopin', styggsopin' vi e heildig vi, vi som slæpp og gå hongri te sængs! sei dæm på Frosta hs s 

hop samling m adj 

hopkjula sammenkrøket s 

hopkjyla sammenkrøket s 

hopp hoppe, ' merr' dyr f v 

hopp (hå:pp') hoppe Bjørn Wirkola va skihoppar'n med 20 i stil! Så hoppan bra òg da! 

hopp bokk hoppe bukk: barneleik ska vi hopp bokk? bvl v 

hopp i høyet leke, boltre seg i høyet på låven; høyet e no byttja ut med det e nok vanskelear og kast høybailla/ruinnbailla (eiller 'bonægg' 

hs s 

høybailla/ruinnbailla (bonægg/traktorægg) 

/traktorægg som det òg kailles) på kvarienner - einn høy! 

hoppetusse redskap til å komprimere fyllmasse (loppe) vku m adj 

horribel horribilis av horror 'redsle'/gj fr fra lat. av horrere 'gyse, æ har sekkert itj rætt te å sei det, men æ synes du e horribel og det du sei e hs v 

bli forskrekket') fæl… Sjå 'det va horribelt' 

heilt fer ille, ja reint ut sagt hårreisanes. Ja te å spy tå! 

horv over (hørv overI 2. overført ha samleie, få seg eit nummer Itj så fint språk, akkurat! men før i tia skryttjmainnfølkan tæ at dæm bådå 

hadd pløyd over eiller hadd horva over nån dama. 

hs adj 

hossin opphovnet hs s 

hosso strømper (tykkere og går til knes eller opp på låret) Å bett sokka/hosso e ein grei hobby , sjå' bett', 'heimstrekkagenser' kp m s 

hossobainn strømpeband kp n s 

hossobåind strømpeband kp n s 

hossolabban sokkelesten kp mpl s 

hossolæst strømpelesten; uten sko på beina hain gjekk bærre i sokk-/strømplæsten/luggan hs m 

hossolæsta ullsokker v 

hossosig strømper som siger ned; trækkspællstrømpa, sjå 'kronisk 

hossosig' 

det værst hossosige e når hossoan heile tida sig ijnni støvlan når du e ut og 

går. Fer kvinnjfølkan e kanskje 'strømpebokssig' vær? 

kp v 


hostfauk hosteanfall e fekk ei hostfauk og greidd itj snakk på læng ætter på. hs f s 

hot trussel Du kain itj hot mæ sånt tuill! m s 

hotto krybbe til gris, hest eller ku du la høy'e ått hæstan opi hotton, sjå 'brøddi - brøddja' abb f s 

hovtong tang for å sko hesten. vku f 

hu bli itj ferrgåen blir ikke gående ugift hu bli itj ferrgåen, hu derra adj 

hu e i øksen 

(øks'n/øksen) 

i brunst; løstin; Kua e i 'øksen'/yksen, og sau'n e i 

bressen/bresten/blessen, porska e bøL, katta e fyL, 

hoinnan e løpsk, og vi mænneskan har vårres ting, vi òg... 

Når kua e i øks'n da e a klar te å få besøk tå oksen - eiller inseminøren! Når 

kua e i øks`n har a æggløsning, og må insemineras eiller paras inan ca. 48 

tima - og da blir det kælv om 9 måna! 

dyr adj 

hu eùfri sagt om mindre pent kvinnfolk hs adj 

hu va itj skirri ferr hun var ikke skåret for tungebåndet hu va rapp i kjæften/ hu hadd lett ferr å snakk, hu hadd ordet i sin makt! sjå hs 

tungbainnet 

'skerri fer tungbåinnet' 

hu va knaillfin nydelig jente 

hu va nuskat søt jente 

hu/hø skjønner du sju/sjø/shu v 

hudflætt hudflette, barke trær, overført: kjefte, skjelle hain hudflætta mæ så æ følt mæ som eit nakent tre! 

huggle veldig (mye) s 

hugguskott et innfall, en plutselig tanke om noe, å ta seg i noe e fekk eit hugguskott (eit plutsele innjfaill) da æ sto in på butikken, det va jo hs n s 

hugås hunngås (fugl, sjå 'gjæser' i banken æ skuill gått fer å få orden på finansan… 

orn f 

huilter te builter rotete, ligger om hverandre 

huindhus hundehus 

huk ti få tak i 

hukgjødd (om gris) vera så godt stelt med mat at'n bli tong i sæssen … men sett på huk og må matast som en unge v 

hukker og skjelve ikke av kjem frost, seghutre; på bakbeina, grøsse h- … og fryse , om dyr: gi fra perleugla sett i treet å hukkre, men æ hukkra og lo (som ikke e det såmmå 

s 

seg skjelvende, kvekkende lyd 

som gapskratt) 

hukku hake hukku heiter sjølvsagt 'hokko' på inernamdalsk ana f s 

hukkukul ankelkul (malleol). Sjå hysjilom. Sjå 'hikjilan' , 'akkelkul' og dæm beinåte utsprenga som fijnnes hænholdsvis på ijnnsia (medialt) og på ana m s 

'åkkeLkuLijn'. Også 'økkelkulin' 

yttersia (lateralt) tå ankel'n. Mang sei veL kunst 'hæl'n /'her'n'. Hokkokul'n 

sa følk oppi Sparbu'n. 

hukkukuln ankelkulen Sjå ovaferr. ana mbf adv 

hukkuondt Det å hå vondt i fotleddene, ved hukkukulen Det å hå ondt ti fotledda, neme hukkukulen (ankelkulen) hs v 

hul ut hule ut (ein trestamme, rirkul…), også 'håLLå ut' Sjå 'rilkul' ay adj 

huli ille/verre adj 

hulijnar kaldere s 

hulluvér styggvær det sjer ut som det bli hulluvér ikveill. naf n adj 


humin urven, dårlig, sliten, uopplagt æ e urvin og slapp og klar, uopplagt, ja humin i kroppa i dag. Fleir sei humin 

om både urvin ti kråppa, og når dæm går å tænke på nå som gneg. 

hs adj 

hummul drag for to hester. (tverrtre med 2 par skjæker) trm s 

humår hunnmår æ fanga ein humår på a200 gr i mårres. Stoilt? Ja! dyr m v 

hur ætti jage bort jåggå bort; hur dæ heim, din gutvott! hs v 

hura jaget æ fekk hura dæm bort (dyra/ungan…), sjå 'hut dæ heim!' hs v 

hursk sæ heim komme seg hjem i ein fart sjå te å hursk dæ heim! hs s 

hursp negativ omtale om en dame ; hurpe hurspan e bestaindig litte hurspåt sor m s 

hurtigpessarsko sko, sjå 'pesskjøLka' hurtigpessarsko'n e grei å smætt på så når du må spring fort ut… kp m s 

hurv flokk, hop, 'bøLing' (mest om dyr) som ein hurv med sujltne ulva. heile hurven sku hatt hurv! m adj 

hurv skjennepreken,kjeft, fikk gjennomgå verbalt, skjenn, æ fekk hurv tå lærarn … Æ fekk my hurv som liten, men som lærar har 'ætj hs v 

refsende, straffende ord 

lov te det! 

hurv sammen samle sammen æ hurva sammen ailt i en dong. adj 

hurvi ufin, se sliten ut, dårlig, elendig (også om vær) hain så sliten og hurvi ut, men så hadd'n jo virri på by'n, òg da. s 

husarbe husarbeid; klesvask, storvask, støvsuging… sjå 'husarbe' uinner æksæmpel sam n v 

husere 1. spøkefult: bo æ husere hos naboen mens æ pusse opp heim v 

husere 2. ødelegge, herje, bråke, romstere ongan husert forferdele og satt leiligheita på hauet. hs adj 

husji veldig, svært, umåtelig, særdeles. Forsterkningsord foran 

adj. Sjå 'kjøli' og 'søye' 

husji fort, husji kaldt, husji langt, husji stor... adj 

husji kaldt hustrig, utrivele, veldig kaldt det e husji kaldt ut i dag. Ihvertfaill utrivele sommårver. adj 

husji lælli svært morsomt, veldig arti husji lælli bruke dæm å sei i Overhalla adj 

husji my veldig mye, kjøli adj 

husji myttji veldig mye, kjøli adj 

husji ondt veldig ondt adj 

husji varmt veldig varmt s 

husji ver åt kånnji dårlig vær for kornet (dårlig kornvær) det heittj det før i tin, vess det vart støggver ferri skolonnja. naf n adj 

husji vondt veldig vondt v 

husjt jage bort. jage bort katten: husjt dæ bort, kattlærv! æ husjta ætti katta … s 

huskaill gråspurv orn m 

huskaldt kaldt i huset s 

huskestu huskestue, leven, oppstyr; sjau får mora mi rede på henne bli det lurven, ja da bli det huskestu da! hs f 

huskji meget, forsterking av adjektiv s 

husk'lapp huskelapp (for hva du skal kjøpe i butikken, noe du skal 

gjøre, skal si…) 

æ glømme oft tå husk'lappen når å går i butikken. Men med å ha skrivvi det 

ned, kain æ ihværtfaill erindjer nå tå det æ skreiv opp! 

vku m s 


husmainn (hos dyr) ketose - stoffskiftesykdom hos kyr Blir for lite glukose i blodet. Opptrer mest i forb. med kælving. hs m s 

husmainn uten jord husmann uten jord, innerst; Sjå 'inderst' ein husmainn uten jord- uten arbeidsplikta vart kailt ferr 'inderst' i tilear 

folketællinga 

sam m s 

husmot bråk, leven, skriking, råling, kanskje også sutring, kLåggåing nu må dåkk ti stillj med dein husmoti dåkkers! Det e nu nå besætt te 

husmot på dokk, unga! Ha dokk ut, skrikarunga! 

hs n s 

husmåsså en sort mose som vart brukt til tetting når ein bygd hus m s 

husmåsså husmose, brukes som tetningsmiddel ved lafting det e dein måssån dæm bruke som tetningsmiddel, og som lægges i 

måssåfaret meillom to tømmerstokka. Sjå 'måddåfar', måssåfar' 

ay m s 

husnåva hushjørnet bakom husnåva va det my som skjedd… abb f 

huss på huske på 

husser herje v 

hussere ødelegge, herje, bråke tyvan husert og ødela my i leiligheita 

hustre uhyggelig adj 

hustri hustrig, småkaldt, hustri, kjøli, surt (om været) det e kaldt og hustri utom nåva i dag. naf adj 

husvarm føle seg velkommen; ein som er kjeint med huset og følkan der v 

hut' hote, hute, true verbalt, ikke fysisk hain trua med skrik og skrål, eilles gjekk de fredele fer sæ hs v 

hut då heim! av hote, hute, true; ha deg heim! Pell deg hjem! Pakk deg pakk dæ vækk! hut dæ heim! Hut dæ langt av lei, heilt te hutaheiti/ (hutta- hs adv 

hjem! 

heiti), dit «pepper'n gror»? 

hutaheiti Otahiti, eit sted langt vekke, langt borte Huttaheiti e ei forvanskning av Ota heiti /Otahiti (Tahiti) adv 

huttaheiti hutuheita. Sjå ovenfor/'atta vætte' Det må vårrå væstafer sol, og østafer månen nån stass v 

hutter småfryse ka e det står og huttre så ferr? adv 

huttiheita langt av lei, hutaheiti/huttaheiti, dit «pepper'n gror» Huttiheita e vel ein plass langt vækk (langtvækkistan), væstafer sol, og 

østafer månen nån stass 

adv 

huttuheita langt av lei, hutaheiti dit «pepper'n gror» Sjå ovenfor s 

huv lue fin huv du har fått, e det 'heimstrekkahuv'? kp n 

hveillsmål melkemengde om kvelden 

hvælv hvelve, helle ut s 

hy hud ana n s 

hybridføggel ein kryssning av to forskejllige øggelarta Sjå f.eks. 'rakkelhane' orn m s 

hyillpaper (hyillpapir) skappapir, hyllepapir. Papir som ein la i skap og hyilla før i vart brukt som beskyttelse mot flækka ol., oft rutåt med fine, gilde farga. 

n s 

tida 

Kailles vel hyillpapir i dag. Sjå 'skappapir' uinner æksæmpel 

hyinn hjørne, muligens opr. Fra nordisk: 'lang, flat benkepute' sjå 'husnåv' abb n 

hyinne på huset hushjørnet s 


hyinntre prippen dame, helst frøken, sjå 'husnåv' og 'hyinn' kjæm muligens tå at hu vart sjett på som «kaintåt»: med ein stiv, klønåt, 

udiplomatisk, uharmonisk, lite hænsynsfuill framfærd. Da at et/ei 'hynne' 

vesstnok frå nordisk ska bety nå sånt som 'lang, flat benkepute' - så e det 

vel uansjett snakk om eit ferhåpentligvis tebakelagt kvinnesyn! 

sor f s 

hyint hentydning, kommå med ein ækkel, lei og provoseranes kommentar. hs n v 

hyint hinte om noe, antyde; hijnt ka e det du står hen å hyinte!? Kain du'tj sei det rætt ut? hs s 

hykkjill ankelkul, hykkjilom, håkkåkul, hukkukul (malleol) også heLsunnu, Sjå 'hukkukul' ana m s 

hykkjilom ankelkulen (malleol) Morfaren min brukt å sei: æ hi så ondt ti hykkjilom! ana m s 

hykkjyll ankelkul, håkkåkul, hukkukul (malleol) Sjå 'hukkukul' ana m s 

hylljkak potetkake, sjå 'hyLLkak' og 'lomp' hylljkak med stekt ægg og flæsk. Skikkele kraftkost, det ja! mfd f s 

hylljå del av kornnbann når dæm skar koinnbainn me sigd ble kvart nek skirri i fleir dela eiller hylljå. lb n s 

hyLLkak potetkake, sjå 'lomp' hyillkaka ligne litte på potetkaka, men e litte tjokkar. Ska vårrå goder med 

nøkkelost på! 

mfd f adj 

hynsjin sulten; matin, hongri, sopin, løstin, styggsopin æ e snavlin i dag og e hynsjin på nå godt/æ løste på nå godt hs v 

hyr 1. låne,leie, (lty hure) kain du hyr med ein tusenlapp te i mårrå? v 

hyr 2.nok, tilstrekkelig, strekke til det må my åt te, vess det ska hyr som valgflæsk! hs s 

hyr 3. hyre; lønn til sjøfolk det e oft at hyra te sjøfolka itj hyre. Men da får dæm veL ut å ta sæ hyr 

igjæn, da! 

ay f 

hyr itj blir for lite det hyr itj! æ vijl ha meir pæng… s 

hyr på sjø'n hyre på sjøen; æ fekk hyr på sjø'n da æ va 15, så vi vart vaksin før … ay f v 

hyre nok, tilstrekkelig, strekke til det hyre ferr mæ! v 

hyre itj blir for lite hyre det aillder ferr dæ? s 

hyrmål kraftig måltid sjå 'måltid' mfd n adv 

hyrten og styrten i full fart, hesblesende hain kom i hyrten og styrten v 

hys (hyys/hy:s) huse noen, gi losji vi hyyse tri studeinta fer ti'a hs s 

hys (hyys/hy:s) hyse, torskefisk, kolje, Melanogrammus aeglefinus f m v 

hys (hyys/hy:s) sutre, klage du sett nu hen å hyse (hyyse)! hs s 

hys (hyys/hy:s) ufordragelig, sutrende og klagende kvinne ei hyys e ei beskrivels på ei uferdragele ei. Sjå 'jørmhys' sor f s 

hysbaill (hy:sbaill) ufordagelig, sutrende og klagende mannsperson ein hyysbaill e ein uferdragele mainnsfigur. sor m s 

hysjil området bak på hel'n og opp te næste leddet ana m adj 

hysåt (hy:såt) ufordragelig, ekkel E du hysåt, så e du passele uferdragele, sutråt og klaganes hs ss 

hytj klepp; stang, klubbe med krok for å huke fisk med hytj og klæpp e det såmmå og brukes te å huk fesk med. fjf m 

hæDDer vart brukt i høyonna s 

hæDDertaug raipkrok, (hæDDer= gammelnorsk hegl=reipkrok), sjå 

'slønntåggjå' 

hæDDertaug og slønntåggå e det såmmå, vku f 


hæft hefte, notehefte, sanghefte æ hi kjøft mæ eit hæft med sangan te åge n 

hæft forsinke, hefte bort du må itj hæft bort dæ son! kom med ein gång! v 

hæft bort forsinke, hefte bort, få ting utsatt ka e det du hæfte bort tida med? adj 

hæftig 2.voldsomt, oppfarende, hissig, heftig lynne, heftig sinne æ har eit hæftig lynne/hæftig sinne! Ja, æ bli lett oppfaranes og hissig, sjå 

'hissigpropp' 

hs adj 

hæftig (hæfftig) 1. (eg. norr heipt 'fiendskap') heftig, hardt, intens, det gjekk hæftig ferr sæ på fæsten i går: Det vart ein hæftig diskusjon sjøl hs 

voldsom; ein hæftig storm 

om detegentle va itjnå å vårrå uenig om. 

hæftjarn narreting, for å få noen til å låne... 

hæftplaster plaster uten sårpute 

hæftplåster plaster uten sårpute v 

hægd spare, holde igjen, økonomisere, har nok med ordet 'hage' 

å gjøre 

du må hægd på/med maten. hs v 

hægd ifrå låkkji spare fra starten, holde igjen, økonomisere, holde måten: Ein ska hoill igjen/styr sæ før ein åpne låkket (før ein må)! Dvs. at du må styr hs 

vise måtehold 

dæ og spar heilt ifrå start av - vis måtehoilld! 

hægd sæ styre seg, være måteholden Må veL hægd sæ ei stuinn før æ drar på Sydentur. s 

hæger hegre (fuggel) orn m 

hægg hegg hæggen e hardt angripi tå lus i år. 

hægger havre 

hæggergryn havregryn s 

hæggri havre hæggri', sei dæm i Namdalen. lb m s 

hægri hegre (fuggel) orn m v 

hækkel hekle, hekling, , Av tysk 'haken'). Sjå 'ut å hækkel…' v 

hækkel fesk hekle fisk med en fiskehekle æ elskeå hækkel sijll. Sjå 'ut å hækkel sijll' fjb s 

hækkelutstyr hekleutstyr, utstyr for hekling vku n 

hækt hempe på jakke . så vidt v 

hækta hektet, avhengig av noe (rus, spill,) det e ber å vårrå hækta på ord einn Bingo! hs adj 

hækten så vidt det går s 

hækting å felle noen med beina. fotbailluttrøkk; takling: Sjå, hain hækta'n! farle takling! ut me'n! fb m 

hæL halv (og hæl på sko…) v 

hæL orke, makte, utstå æ hæl itj meir tå dæ! Sjå' æ heLe itj' hs v 

hæL (hæl itj meir) orke (orker ikke mer) Sjå 'æ haLe itj' hs v 

hæL sæ går på kulde, smerte: at du utstår, greier orker ein faktisk ska'n hæl sæ ut i det hen drittveret? Ska'n hæl sæ uti vatnet i hen kulda? hs v 

[fysisk] situasjon: 

Også 'hæL sæ'. Sjå 'æ haLe itj' 

hæLd om? hæld nesten 

hæLd om hæLd nesten, halvparten, fifty/fifty 

hælda halvt adj 


hældd busji litt skummelt æ synes det e hældd busji når det e heilt stupmørt ut. 

hæLder halvparten det va hæLder så mag (hælvparten) 

hælgamess forbaska s 

hælgarangeL litt mer en bare helgefyll; helgerangel, sjå 'rangel' vess du drekk frå fredags ættermeddag te langt utpå søndagskveild'n kain 

ein godt kaill det fer hælgarangel! 

hs m 

hælgjødd å være nær, nærme seg 

hælkløpping ein som verske pussi 

hælkyting unggut, framvekstring s 

hælledussenålæl ååå sååå fiiiin ein unge (typisk bestemor- og bæstefaruttrøkk!) 

hælledussenålæl så søt og fin du e! Har du sjett nå nuskåt! hs adj 

hællidag glipp/åpning/unøyaktigheit; «malingsglipper», glipper når 

du sprøyter åker/boner gulv (og selvsagt 1. mai,17. mai, 

himmelfartsdagen, 1. og 2. juledag..,) 

hælli-daga humoristk variant; helligdager, «helli-glasset-dager», 

dager det drikkes mer enn vanlig: 1. og 17. mai, 1. og 2. 

juledag etc. 

det bli 'hællidaga' når ein male og det bli glæppa kor det ikke hi vørti mala 

og det bli gjennomskinn tå fargen poinni. Også ein unøyaktig-heit når du hi 

sådd/sprøyta åker/bona gølv... Sjå meir uinner æks. 

hællidaga e veL lik my drekkerdaga, hell-i-glaset-daga, daga i romjula, 

påska..: «Hell i, hell i Olav! Drekk dett krus te bunnjs!» 

ay m s 

tpe mpl 

hælm halm s 

hælmbolster madrass av halm møi n s 

hælmbossoa halm-madsrass. Sjå 'bosso' primitivt, men god og lun sengesplass tå hælm møi m s 

hælmbånster halmmadrass møi n 

hæls ( hæls på) hilse 

hælsbråttes ed. helvetes, helsikes o.l. s 

hælsj hals æ plaggdes my mæ hæljen. ana m adj 

hælsjkeik stiv i halsen, vondt i halsen æ har fått ein så ijnnderle hælskjeik. hs adj 

hælslaus helseløs æ ramla og slo mæ næsten heilt hælslaus. adj 

hæLsLette slitt på hælen (om sko og sokker, strømper) sko, strømpa og såkka som e slitti på hæl'n/helan; 'hæLsLitti' kp 

hæLsLitti slitt på hælen (om sko og sokker, strømper) sko, strømpa og såkka som e slitt på hæl'n/helan; 'hæLsLette' v 

hælsol legge under nye skosåler kp 

hælsondt vondt i halsen 

hælsvondt vondt i halsen s 

hæltim halvtime det e bærre ein hæltim igjen te toget går tpe m 

hæltåle noenlunde bra adj 

hælv halv s 

hæLv kopp, væl! litt over en halv kopp (kaffe, te…), takk! ein hæL(v) kopp, væL, e veL næsten trikvart fuill m 


hælvainna halvannen, en og en halv 1 ,5 hælvainna kilo torsk, takk! adj 

hælvfale halvfarlig, litt farefullt, usikkert dæm kjøre sæ fort i svingen hen at æ synes det hælvfale å gå der. s 

hæLvfjærrømming sor m adj 

hæLvfuill kopp halvfull kopp: Sjå 'hæLvfuill' uinner æksæmpel og 'slå i 

litte' 

optimisten sei hæLvfuill kopp, mens pessimisten sei hæLvtom! Det såmmå 

e e når det gjeld glas også. HæLvfuillt og hæLvtomt ølglas! 

hæLvgjeilla hanndyr som er halvt gjelda: som har berre en testikkel. adj 

hælvgjort halvgjort, ikke ferdiggjort, ikke fullført arbeide det e bærre hælvgjort arbe vess du'tj ryidde opp ætti dæ! adj 

hælvgåLåt (kanskje fra 'galen') merkelig, uvanlig, smårar, småsprø, Itj heilt tulljåt, men ganske nert. E du 'hælvgålåt' e du itj heilt A4, litte hs 

småpussig, sjå 'gåLåt', 'itj heilt i vater' 

«smågal» - og om nån som e (litte ækstra) morsom! sjå 'gåLåt' 

hælvkjyting unggutt 

hælvmoa halvmoden 

hælvner halvnære 

hæLvoLi halvveis, delvis (litt farli) 

hælvoLis halvveis s 

hæLvpansera halvpansere, langdistansekøyter sjå 'krokskøyta', 'krøllskeisa', 'snabelskøya' kp mpl 

hælvsletti halvslitt v 

hælvsåL halsvsåle sko kain du hæølvsål skon? Sjå uinner æksæmpel kp 

hælvt på skrømt bløff/halvt på alvor adj 

hæLvtom halvveis tomt (om kaffekopp, glass…) e du optimist så e koppen hælvfuill, e du pessimist e koppen hælv-tom... 

Det e likæns som me ferkjølels. Tek du medisin så e det over på 14 daga, tek 

du itjnå så e det over på 2 vækka. 

vku 

hælvtulling halvtomsåt person adj 

hælvtør halvtørr vin' e hælvtør 

hælvtørt halvtørt 

hælvvakjin halvvåken adv 

hælvveis jamna «halvveis» trøndersk jamning kassia, nassia, tantea, sjå meir uinner æksæmpel spr 

hælvvolis halvveis, halvt, delvis, på halvveien det va sånn hælvveis, hælvt, delvis, på hælvveien, sånn passe bra 

hæmmis idiot s 

hæmp hempe, lita løkke/stropp på klær, håndklær o l koffer kain du aillder hæng opp håinnduken i hæmpa? møi f v 

hæmp tusljing plukke tyttebær (typper/tyting/) no ska æ ut å hæmp tusljing i 'skarpomkjærvom' (Meråker) tpl 

hæmsel noe som hemmer adv 

hæn hvor v 

hæng henge, henger, hang, har hengt hæng, hong, hi hyngji v 

hæng med gjeipen vise åpent gap [munn,] henge med haka, surmule, også vess du gjekk og gjeipa va det støgt - og du kuinn få orntle hurv tå voksinan, hs v 

furte, gråte sjå å jeipe 

men det e itj nå fint å hæng med gjeipen heiller! 


vku

hæng med jeipen henge med haka; være trist, nedstemt, molefonken, 

sidleppa, være i dårlig humør: furten, når du har solgt 

smør og ikke fått betaling… 

hæng du med jeipen e det hakket før du hæng så my med haka at du e PÅ 

jeipen: på gråten, på kanten til å begynnj å gråt'/rål'. Det e lov å hæng med 

jeipen når du ha sælt smør og itj fått betaling! 

hs v 

hæng med leppa vere sur el. fornærma; vere lei seg, motlaus det e itj'nå å hæng med leppa ferr, di sidlepp! hs s 

hæng på stas henge til stas, henge til pynt. Henge til pynt. Men dersom - Æ kain vel ijt hæng hen bærre te pyint, æ e jo tross ailt staskar'n din! Og hs n v 

du hæng 'bærre te stas', e de kanskje mæst bærre te pyint nu e du jammen med vakker og fin! Snart så e du bærre min! - tænkt 

og har ingan egentle funksjon? 

brudgommen...! 

hæng ti drive hardt ein må heng ti hardt vesst ein ska ha sjans på å bli båst på nå' adj 

hængaksla med hengende skuldre hs v 

hænganes hengende (pres part) s 

hængbjørsk hengebjørsk, tre av slekten Betula. Sjå 'bjørsk' hængbjørska står så fint te navnet tpl f 

hængbratt så bratt at fjellet heller utover adj 

hængfalin lei seg, trist, ein som henger med hodet koffer e du så hængfalin i dag? Sjå 'slukøra' s 

hænghau hengehode sor n adj 

hængin i skuldran med slappe skuldre, hengslete adj 

hængkollo sidleppa, at du trykker underkjeven nedover overført: hakeslæpp; hænglepp, nerleppa, «pelikanhæsj' hs s 

hængskavvel skavl som dannes på lésiden av en fjelltopp og … … som lett utløser snøskred når den løsner naf f 

hænn hvor 

hæns hands. fotballuttrøkk: hain hænsa med vilje! adj 

hærd busji litt skummelt æ synes det e hærd busji når det e heilt stupmørt ut. 

hærd å tvært halvgjort/eller fort å gæli 

hærj (e) ødelegge, rasere, plyndre fienden. av hær; fare fram som det e mang hæra som rasere, hærje og plyjndre sivilbefølkninga. Sjå 'hærsj 

ein hær. 

med' 

hærj med leke hardt med, bråke, lage leven ongan hærja (med leikan) og husert fælt oppå låfte. adj 

hærja merka av eit hardt liv; alkohol, narkotika… narkomanan verske oft litte hærja i ansektet. v 

hærk vanske, noe dårlig: ferr nå hærk! Sjå 'hærsk' v 

hærkj (herkje) hekte borti, hindre; skrape, trykke: kjolen e for liten i 

armkroken; for trang: 

kjolen hærkje i armstaupom, sjå 'herkje' adj 

hærkje i hæsjń krible; det kribler i halsen: (hæske i hæsjen) det hæske i hæsjen. Sjå 'kriklje' hs 

hærmetikkbåks hermetikkboks æ har nån hærmetikkbåksa som har ligge sia … 

hærmetikkbåksåpnar hermetikkboksåpner har du ein hærmetikkboksåpnar æ kain bruk? s 

hærmkråk person som liker å herme/ape etter hærmkråka e som hærmættikråka, dein ape ætti. sor f v 

hærmætti herme etter/ape etter slut å hærmætti mæ, hærmættikråk! s 

hærmættikråk hermekråke, etteraper hærmættikråkan ska du itj ta så alvorle sor f s 

hærmætægn hermetegn, anførselstegn (ved referat) sætt 'gåsauga' eiller typografiske («») hærmetægn ruindt sitat. m 

hærsj herse med, kommandere, husere, bruke seg det e itj nå fint hærsj med følk! 

hærsj med herse med, kommandere, husere, bruke seg koffer må du aiilti hærsj og kommander følk!? adj 


hærsk med besk smak, noe dritt, sjå 'hærk' det smake hærsk v 

hærske herske, bestemme over, rå over slut å hærsk med mæ son, slavedrivar! sam adv 

hært om hært halvt om halvt, fifty/fifty, på femti-femti-basis på fæmti-fæmti-basis. (Hærtta tå hørtt) Sjå uinner æksæmpel mvl adv 

hærta tå hurt halvt om halvt, fifty-fifty, femti-femti-basis Sjå 'Hært om hært' uinner æksæmpel mvl s 

hærvtre stygg kvinne, fruentimmer Du hærve opp hærvijlla på hærvtre'e. Garnhæspa på hæsptre'e. 'hærvtreet' 

e så støgg at hu sjer ut som hu e hørva over/pløya over. 

sor n adj 

hæsblæsanes andpusten; overf: hektisk, oppjaget hain kom hæsblæsanes in døra hs 

hæsj halsen - halsen - halsen hæsj - hæsjen - hæsjan v 

hæsj hesje høy, henge opp høy til tørking det va vanle å hæsj før i tida. Bønder'n/bonan nu ferr tida bruke moderne lb s 

hæsj hesje, rekke av staurer med ståltråd mellom til å 

ruinnbailla/ruindbailla det e itj så mang hæsja(traktorskit/traktorægg) å sjå længer, fer idag hari stan. vi (grønne og kvite) 

lb f s 

tørke/henge høy el. korn på, også til fisk 

traktorbailla med høy 

hæsjbrainn halsbrann melk og sjokolade e bra mot hæsjbrainn hs m s 

hæsjgrop halsgrop æ fekk nå' i hæsjgropa. ana f v 

hæsjing sette opp hesjer, arbeide med hesjer når vi hæsja hang vi opp gras te tørsking. Sjå 'hæsjing' uinner æks. lb adj 

hæsjkjeik stiv i halsen, vondt i halsen æ har fått ein så ijnnderle hæskjeik. hs s 

hæskjbrånnå halsbrann hs m s 

hæsp hespe, trådbundt vku f s 

hæsptre hespetre, garnvinde vku n s 

hæsptre stygg kvinne, fruentimmer du e støgg som eit hæsptre! Sjå 'hærvtre' sor n v 

hæssjoL halvsåling av sko vi fór te skomaker`n fer å få hæssjoL sko'n! Sjå uinner æksæmpel ay 

hæsten e brytti hest som har fått gnagsår av selen pga for stor belastning lb adj 

hæstgæLi ikke så verst, ikke så galt/gæli, nesten helt rett itj så hæstgæli og heiller itj så reingæLi. Det va nu'tj så hæstgæli, heiller! 

(Det va ganske bra.) 

adj 

hæstgæLinn brunstig merr sjå 'kua e i øksen' , sjå 'brunstig' hs s 

hæsthaindel eg. handel med hester; forhandlinger,kjøpslåing om Dein som gjær ein hæsthaindel trøng itj å ha reint mjøl i påssån! Politikeran hs m s 

prinsipper vedr. lønn, pris, tariff… Sjå 'akkeder' 

trøng itj hæst fer å ri på prinsippa, heiller! 

hæsthaindlarpong hesthandlerpung; bærre spør'n Ivar Medaas! Sjå det e plass te meir einn prinsippa, ferhaindlingsresultat og politiske 

vku m s 

'hæsthaindel' 

hæsthaindla i hæsthaindlarpongan! Der kjæm gampen, sei æ! 

hæstkuk hingstens kjønnsorgan. Mest brukt som … … negativ personkarakteristikk; din hæstkuk! sor m s 

hæstkur hestekur, sterk medisin kain du gji mæ ein real hæstkur mot influænsa? hs m s 

hæstsjitrus hestemøkk, hesteruke dyr f s 

hæstskjit hestemøkk, hesteruke dyr f 

hæsttjør kjetting for å binde fast hesten ( i venstre framfot) 

hæsttæggel heste-tegl 

hæståk hår og støv fra hest. 


hævar erge opp voksne og få de til å løpe etter seg v 

hævd sedvane pga lang tids virkning, bruk. tilstand: jorda e i hævd hs v 

høfs løfte opp, dra på seg, trekke på seg (f.eks. buksa) Æ høfsa på mæ klean og strauk på dør adj 

høgar høyere (komp. av høy) Det e høgar bygninga i storbyan einn på bøgda. adj 

høger høyere (komp. av høy) det e mang som har høger tanka om sæ sjøl, einn det vi ainner meine e godt. 

høger høyre ( i retning høyre) villj du gå te høger, går æ te 'vengster' s 

høgerehank høyrehanke på kopper, sjå 'venstrehank' vi har kaffekoppa med høgerehank fer høgerheindte vku m s 

høgersko høyresko og venstresko: Steinar Larsen, Familiens Heilt fram te metta tå 18-talet va det ingen ferskjæl på høgre- og 

kp m 

faktabok, Hubro forlag, 1998 : 

vengstersko. Skoa te bægge fotan va lik rætt, og det spællt ingen roll' kolles 

sko main brukt på kolles fot. (sjå 'vengstersko') 

høgg hugge, hogge adj 

høgganes forsterkende ord: svært det e høgganes kaldt i dag. s 

høggstabbi hoggestabbe på høggstabben kløyve æ ved med øks vku m s 

høggstabbi overført: den som får skylda æ føle mæ som ein høggstabbe, aill klage og hakke! sir m v 

høggti ta tak i s 

høgheLasko høyhelte sko («triumfsko») Det finnjes fiiine, delikate, lekre høghelasko som heite «Ivanaka Trump». Så 

på sånndre sko kain daman gå å vis sæ fram og triumfér! 

kp m adj 

høgmeilt snakker høyt, med høy stemme æ e aillder høgmeilt, æ e førstetenor og har ein stæmme som ber! hs adv 

høgt ned langt ned e det høgt ned, e det nok høgt opp også s 

høkkert en annerledes kar, også bruk om handelsmann råner sor m 

høkkti høytid, selskap (bryllup, mm) adj 

høkt høyt det e høkt uinnder taket i kjerska - ferr tida! 

høl (i buksa…) hull i buksa 

høl i haue høl i hue, vanvittig, bort i natta, heilt vijllt, sprøtt... det e dumt, heilt høl i hauet! heilt sykt! s 

høL i kjøkengølvet! ønske seg hull i kjøkkengulvet, overtført; ønske seg unna vess du skjæmmes over nå (- nå du har gjort og aillder i værden vilj snakk hs 

en situasjon som en misliker veldig. 

om/bli minnja på), ønske du dæ et høL i kjøkengølvet!! 

hølbænkarn navn på narreting … som godtruende ble bedt om å låne/hente i nabolaget 

hølin inhul s 

hølk/hølka holke, isføre, glatta, glattisen. Sjå 'hålt' pass dæ så du itj dætt på hølka! Sjå 'oinnhållt' naf f s 

hølkfør isføre, holke, isføre, glatta, glattisen Det e bærre hølkfør ferr tida. naf n adj 

hølvant erfaren erotiker, treffsikker 

høløgd/høløygd øynene sitter langt inne i hode 

hølåt hullete (om klær, vei…) s 

høn høne høna/hønan f 

høn kvinnelig kjønnsorgan. han ville ha samleie: hainn vijlla ha sæ høn ana f 


hønhau hønsehode, skjellsord om ei dum/toskete kvinne s 

hønnætting fin masket netting æ bruke hønnætting te kaninburet. m s 

hønrauv nedsettende om en person sor f s 

hønsleps damebind kp n s 

hønslæpp egg: karbis med hønslæpp: karbonade med speilegg. mfd n v 

hør ætt høre etter no må du hør ætt! v 

hør ætti høre etter koffer kain du aillder hør ætti? v 

hør åt spørre; æ ska hør åt hu… v 

hørd tiin tå di hørt nyss om det, hørt rykter om det, hørt noe til det s 

hørp hurpe, nedsettende om kvinne sor f s 

hørsp hurpe, nedsettende om kvinne sor f v 

høst høste, ta inn årets avling Nån sjit pæng og høste armo, nån ainna høste in bygg og gulrot… sam s 

høstberku ku som kalver til høsten dyr f v 

høtt ætti/høtt ætte true med å slå, true med knyttneven æ høtta ætti'n v 

høv høve, passe det kan høv bra s 

høv som heint passe, høve, hipp som happ, 'heindt som som' At det kjem på det såmmå. At ein kan velg det eine lik godt som det inner. 

At det itj e så nøye. Kjæm på eitt ut.. 

høve høve) i tilfelle adj 

høvele sånne passelig/passele; passe (straff) det e høvvele åt dæ, det. Det e ailldeles te måt fer dæ, når du e son. Dein 

straffa e te pass fer dæ når du e så troillåt! 

v 

høvvel høvel du må høvvel heilt ned te stripen! sa sløydlærarn. ay v 

høvvel over få sæ eit nummer (samleie) i går høvla æ over… itj dæm fineste oLan du sei om ting du hi gjort.. hs s 

høvvelkaur høvelspon sjå 'kaur' ay n 

høydått sammenpakka dott med høy s 

høygaffel gaffel av stål med langt treskaft. brukes til såting og 

lessing av høy 

høygaffel'n har oftest tre tijnna. vku m s 

høylæmm åpent rom på låven for å lagre høy. abb m 

høymullu høymolsyre 

høystabbi sammenpakka høy på låven s 

høystål lagerrom for høy i låve/løe lb n s 

høysvans traktorredskap til samling og frakt av høy skjer ut som ei slags klo med ca. 6 tinnja nederst og to tinnja øverst -løfte 

ca. 300 kg om gången 

vku n s 

høytong høytang høytong va ei stong som vart festa over høylasset lb f v 

hå ha hi - ha - hafft v 

hå (håa) gresset etter førsteslåtten hå e det græsse'/graset som væks opp ætte slåtten lb 

hå kjæft ufin språkbruk s 


håbailla tiden mellom våronn og slåttonn Sjå 'håvåilla' tpe m s 

håbaillarbe småarbeid i tiden mellom våronn og skuronn ay f s 

håballjarbe småarbeid i tiden mellom våronn og skuronn ay f 

håbbållvi' vidje som er tatt i håbbålla (mellom vår- og slåttonn) s 

håbolla tiden mellom høyonn og skuronn (slåttonn) tiden mellom våronn og slåttonn lb m 

håbrainn håbrand, haiart: vess du fer meir nedi ælva, kjæm håbrainn' og tek dæ. s 

håbåll tiden mellom våronn og slåttonn lb m 

håggå føle hag i!; ha lyst på (også seksuelt) æ e håggå te å gå ni håggån og gjørrå nå hagearbeid. s 

håggå hage, innhegning for husdyr på beite … … hamning for buskap eiller hagen ruindt huset lb m s 

håggåsamt føle hag i v 

håill høl! hold munnen!, ti still!, hold kjeften! det e kanskje meir ferrnuftig å sei 'ti stillj' - som itj fuillt så negativt hs v 

håillj, hållj på holde på du må håillj på pængen din, du får itj meir lommpænga på ei vækka adj 

håinna hands. fotballuttrøkk: hain hænsa med vilje! fb v 

håinnfårrå klå, beføle, undersøke med hendene du kain og føl på et ornament med fingertuppan for å få me dæ 

fordypningan i kunstværsket samtile med det visuelle… 

adj 

håinnstærk sterk i hendene, sterk i klypa hs adj 

håinnstærsk sterk i hendene, sterk i klypa hs s 

håinnveinding raskt, hurtig, radig Ætti at æ kjøft parafinomn va det gjort i einhåinnveinding å få in ve'n ay m s 

håinnveinning håndvending, raskt, hurtig, radig m s 

håkkelkul beinkul ved ankelen, Sjå' hukkukul' Dæm sei 'åkla' mang plassa på østlainnet ana m s 

håkkulå ankelen håkkula sei dæm i Leka ana mbf s 

håkkå dørkrok vku m s 

håLk/håLka holke (holkeis) naf m s 

hålkis hålke, is (hålkeis) naf m 

hållj holde, holder, holdt, har holdt hellj, hollj, hi hylli v 

hållj ti (hållj-ti) holde tak i v 

hållj-ti fot være fadder rfm v 

håLLå ut hule ut (ein trestamme, rirkul…), også hule ut' Sjå 'rilkul' ay adj 

hålt glatt, glattis. Minusgrader ætti rægn. Sjå 'hølk' ikveill e det hålt ut, hølkis! Sjå 'poinnhålt' naf adj 

hålt glatt, isete det e hålt i dag naf v 

håLå ut (håLåut) skjære ut innholdet i noe, f.eks. ein rilkul å gråvvå uttu, steill te tomrom på insia tå nå e å håLå ut s 

håmainnsgleinn vik i håret ana f s 

håmmår hammer håmmår og spiker vku m adj 

håndstærk sterk i hendene Hain e stor og 'håinnstærsk' hs 

håndtering praksis 

hånka ugift. hun ble gående ugift: hu kom på hånka s 


hånnj horn har du eit hånnj i sida te mæ, eiller!? ana m s 

hånstaur dum mannsperson, kop, tosk, dumming!, tammellaup nedsettende om en som gjerne vil være noe til kar, sjå 'staur' Ka e verst: ein 

hånstaur eiller ein egenpåle? 

sor m s 

håntre toskete, tåpelig, dum kvinne som står og gaper tåpele, toskåt og domt kvijnnfølk som står og gappi, eit grusomt toskhau og 

ei tokhøn! 

sor n 

hånå(a) en som ser passe «ut» ut adj 

hånåt hånete, overlegen, stor på det, spottende, gjør narr hain e hånåt; overlegen, stor på det, ferraktfuill og spottanes hs 

håp håpe håpe - håpa s 

håpp hoppe håppe - håppa dyr f v 

håpp paradis hoppe paradis Sjå http://mammanett.no/barn/aktivitet/hoppe_paradis bvl s 

hårflur dame med mye, stort, viltert, ukammet hår du sjer ut som ei hårflur på hauet! sor f s 

hårlugg barneleik bvl m 

hårrav(e) hårlag, hårkledning på dyr 

hårrå hare æ e sprek som ein hårrå 

hårrå øråm lee på ørene s 

hårråhoinn harehund dyr m s 

hårråhuind harehund dyr m s 

hårrålabba harelabber hårråan har hårrålabba, sjå 'fårrå med hårrålabba' ana mpl s 

hårråmor kvinne som ikke passer barna sine hu fer og rek og oppføre sæ som ei hårråmor. sor f adj 

hårråmyjnt hareskår, som har haremunn hs adj 

hårråmynt hareskår, som har haremunn hs v 

hårråsådd tulleord; sådd noe fort og ujevnt, sjå 'fårrå med 

hårrålabban' 

hårråsådd må vårrå når ein som hi sådd koinn eiller grasfrø hi slurva my, 

ferri over med hårrålabban, altså gjort det littelettvintj fer sæ, og hi slurva... 

ay v 

hårsa på styre på, herje på adj 

hårsår overømfintlig mot lugging, overført: at du tar all kritikk Gruinnen te at nån e hårsår e at det e kain vårrå rættele ondt å bli lugga i hs s 

som personlige angrep 

håret! Tar du aill kritikk som personlee angrep, e du også hårsår - i overført 

betydning. 

hårtein hårluggen ana m s 

hårteinna hårlugg ana nbf s 

hårtust hårtuster ana f v 

hårv 1. harve, kjøre over med harv bønder'n bruke horv når dæm pløye, vilj æ mein! lb adj 

hårvele my vældig my det va hårvele my følk i gatan i dag. s 

hårvoll flatt tre som holder en klave sammen laget av en einekvist vku m adj 

håråt mye hår, har langt hår, langhåra; hain e så håråt … … at hain mijnst må vårrå sønn' te ein frisør! Sjå 'løddin' adj 

hås hes, ru stemme, rusten i stemmen vi sang ås hås. s 


håslått høsting av gangslott ??? lb m s 

håss daukjøtt, fett som henger og slenger på kroppen, sjå håss kain bety at ein person hi litte ekstra fett som heng på kroppen, på hs n adj 

'dauhåss' 

ønger persona kan det kalles «valpefeitt». 

håssin hoven, opphovnet Sjå 'dauhåss' hs adj 

håven hoven, opphovna, oppblåst: overlegen, høy på pæra e du tå dein hovne typen e du litte håven/håvin; ja, hoven, oppblåst; 

overlegen og kanskje litte høy på pæra. 

hs adj 

håvin hoven, opphovna, oppblåst: overlegen, høy på pæra du e hovin ujnner augan i dag. hs s 

håvåilla tiden mellom våronn og slåttonn Sjå 'håbailla' tpe m s 

i artikkel for hunkjønn; ei; 'i' som artikkel vart brukt my før. I boL, i veikj, i soL, i tre, i hus, osv. Men ikke hainkjønnsoL. Held nok på å spr m pron 

På aill hunkjønnsord og intet-kjønnsord. 

kjæm bort, heilt… 

i jeg, æ, personlig pronomen ferr meg i kjæm frå Snåsa, i. («I» sagst man auch in Wien!) 

i aftes i aften, i kveld i aftes ska æ bærre glanæ på TV og gjørrå ainna fernuftige teng. tpe adv 

i aill vala hvor i all verden kor i aill vala hu du virri hæn! Lauparhoinn! 

i augkommi kommet i hug, husket på s 

i det vase i det øyeblikket, omtreint da, samtidig det kom besøk akkurat i det vasi at æ hoppa i dusjen. tpe n s 

i det vasi i det øyeblikket, omtreint da, samtidig, da, der og da akkurat i det vasi så skulla lægg må, så ringt du på døra. tpe n s 

i ei haindveinning i en handvending (hainnvænning), på et øyeblikk, fort og det e gjort i ei haindvenning (håindveinning); det e fort og radig gjort, gjort m 

radig gjort; gjort på et øyeblikk 

på eit øyeblikk vess det ska bærre ei ...veinning te! 

i eininga/i einingen alltid, som oftes 

i einsvolåm i ens ærende 

i foill mundur i full stas, riktig reglementert kledd/dresset/pyntet i sin fineste stas: fuillt (rætt, reglementert) utstyrt, sjå 'muindur' s 

i foill stas i full stas, riktig reglementert kledd/dresset/pyntet i sin fineste stas: fuillt (rætt, reglementert) utstyrt, sjå 'muindur' kp m 

i fåfenga til ingen nytte det e i fågenga og prøv det. v 

i haugkommi kommet i hug, husket på v 

i hi hi i Li i, sa bjønn jeg har hi i Li, sa bjørnen i hi hi i Li, æ å! Snåsabjøn og Libjønn møttes uti skogen -Snåsabjønn: i hi hi i - 

Libjønn: i hi hi i Li i 

v 

I hi li i li i Jeg har ligget i Li jeg, som de sier i Li I hi li i li i, som dæm sei i Li 

i hør og heim meningsløst, bort i veggene; hit og dit uten meining int 

i jøsse navn Utropsord: av Jesus . Br. om å uttrykke forferdelse i jøsse navn, e det du som ha gjort henne! v 

i leistainn å gå arm i arm, å gå å leies å gå i leiestainn va kanskje meir vanle før i ti'n? Men i barnehagan går dæm 

oft i leiestainn, og dét e nu smart - særle ut i trafikken 

hs v 

I like Cola Jeg liker Cola I like Cola, som snåsningen lest på ein plakta i London s 

i mainns mijnne så langt tilbake folk i alminnelighet kan huske på i mainns mijnne e ikke så langt som DU huske sjøl, men så langt tilbake folk 

kain husk på. 


m

i milla i mellom 

i mårest i dag tidlig i mårest va æ te lægen 

i mårrest i dag tidlig i mårrest va æ te lægen 

i mårrå i morgen 

i rikt månn i rikt monn, tilstrekkelig, rikelig, nok det har rægna i rikt månn dein sist månan. adj 

i sta nettopp 

i sta nettopp, nylig; sågen i sta. 

i stainn i ordene vi må ha skiutstyret i stainn te påsk 

i stainn te i stand til, kapabel 

i sta'n istede 

i stan ferr i steden for, til erstatning for vi e svart ferr det. ka vilj du ha i stan? 

i yrten og styrten i full fart adv 

i ytja mån overkaintt, overlag, til ovemål, ualminnelig hu va i ytja mån døktig! 

i øksen brunstig, om ku sjå '¨hu e i øksen' 

iddes itj orker ikke å bry seg 

idele evig og alltid adj 

idiotsekker eng. foolproof, enkel, lett, håinterbar det e ein idiotsekker løsning! Prøv sjøl! adj 

idiotsekkert eng. foolproof, håindterbart, ænkelt, ænkelt i bruk, 

idiotsekkert 

det e vel så idiotsekkert/ænkelt at te og mor eiller far får det te. s 

ifaill i fall, såfremt, i tilfelle, dersom ifaill nån villj våttå det, så e æ ikke østlænning. Ifaill det e igjænn litte,så kain 

veL æ ta det, æ! 

n 

iggeltuve sølvbunketuve v 

ihopsætt tilsnakke, irettesette, refse æ vart ihopsætt tå lærarn i går, sjå 'åtsnakka' hs 

ihug omsut for, iver, omsorg det e fint du har ein så ihug med det du heill på med! 

ihuga omtenksom, iherdig, ivrig bra at du e så ihuga med arbeet adj 

ihåggå engstelse. Sjå 'å ihåggås', 'irin' æ va ihågga, ja ængstele før æ satt mæ ned i tainnlægestol'n hs v 

ihåggå se ferr bekymre sæ ferr, være redd for; æ ihåggå mæ mens kailln va ut på sjø'n og det blest opp hs adj 

ihåggåfuill engstelig, bekymra: ihåggåfuLL ein kain itj ires og ihåggå sæ ferr ailt! Det e nok å vårrå bekymra. hs adj 

ihåggåfullj engstelig hs adj 

ihåggåsamt farlig, bekymringsfullt Sjå 'jaftes' (i går kveld) hs 

ihårråkåinn fabeldyr 

ijaftes i går kveld; i går aften (i aftes) Sjå 'aftes' (i kveld) og tpe s 

ijllspåsættar brannstifter, ildspåsetter m 

ijnn i hampen forsterkningsord: det va så ijnn i hampen dåle! heilt vijlt! bort i væggan mæningsløst. 

ijnnerlomm innerlomme adj 

ijnnfløkt vrient, vanskelig tæknologi kain vårrå innjfløkt. adj 


ijnnfuL (innjful, inful) «fuL innvendig»; bitter, slu, lunete, listig, ein sint person: Infule følk e som elefainta: Dæm glømme ailler! E du inful e du også lunåt hs s 

har et Janusansikt; falsk! 

og oft hyklesk. Sjå 'inful' uinner æksæmpel. 

ijnnkast innkast. fotbailluttrøkk: hu kaste lange ijnnkast. fb f s 

ikke det bøss smått avfall, søppel ; ikke det bøss igjæn ikke det minste n 

ikke rætt navvla ikke riktig klok, litt sprø 

ikke vøl ikke prøv dæ! ble brukt når man itj skuill rør nå', ikke ta i noe. prep 

ikreng omkring s 

ikånn ekorn dyr n adj 

ildæmt utilfreds sjå 'goddæmt' (tilfreds) hs s 

ile tau som brukes i forbindelse med utsetting … … av garn og line fjf m adv 

ilein alene adj 

ilhaLi/illjhaLi hardfør adj 

ille te motes motløs adj 

illj ikke så bra adj 

illjt/illt vondt adj 

illplektau tverr, trassig, påståeleg, eller nidkjær ivrig til å drive på hs adj 

illplektig tverr, trassig, påståeleg, eller nidkjær ivrig til å drive på adj 

illt vondt adj 

illvestin utilpass, litt varm (feber) og kanskje litt smerter adj 

ilramsin uvel, småsjuk, også urolig, rastlaus, smånervøs, urvin, 

kroppklein, i bakrus, så det e ingen alvorle lidelse… 

æ føle mæ ilramsin og urvin i dag. På Snåsa brukt mang også oLet om å det 

å vårrå småsjuk, kroppklein, i bakrus 

hs adj 

ilramsinj uvel, småsjuk, også urolig, rastlaus, smånervøs føle du dæ ilramsinj, sei du? Sjå ovafer hs adj 

ilskrik/ilskrike skrike stygt og høyt hs adj 

iltrives mistrives, ilvesas og ilveiltjas (Namdalen) æ går å trøa - veit itj ka æ ska finnj på hs 

impe imponere adv 

in inn, noderne, populært, tilbake strekking og ainna håinnarbe e in igjæn, sei dæm hst 

inabygdesinnen bygda adv 

inant inne fra, inntrønder med Steinkjer som hovedstad I hovedak følk som e 'inant' følk frå Inntrøndelag og snakke inntrønder. 

Dæm frå Uttrøndelag e «utant» og snakke uttrønder. 

adv 

inatil innpå innjordet s 

inderst innerst; leiboer, ord brukt i gamle folketellinger om å leie En husmainn mått ha bondens tillatels fer å kunj ha følk «inderst» (dvs. på sam m s 

indianera indianere vi har itj så mang indianera i Trøndelag. Men det e mang som spjåke sæ opp 

med 'krigsmaling', fer det! 

sam mpl 

infeit/innjfeit ein som ikke sei ka hain meine 

infer innenfor/ijnnaferr 


infernalsk voldsomt 

inful bitter sint person, slu, listig: ein inful fyr frå inant! (inn-trønder). Sjå 'ijnnful' 

ingen breinnhast haster ikke, hast itj s 

ingen kioskveiltar dårlig, lite etterpurt, nisjeprodukt, upopulært produkt; produktet e så smalt, spesielt eiller dårle at det sæll så lite at 

m s 

bok CD, LP… 

ætterspørselen itj true med å veilt kiosken. 

ingen tøddel ikke noenting; æ skjønn itj ein tøddel tå henne! m 

inhøliin hult 

innani utenat 

innertrøylomm innerlomme adj 

innfernalsk djevelsk, helvetes (inferno: Helvete) e du innfernalsk e du muligens djævelsk, hælvetes, grønnjævlig ond tå dæ! 

Sjå meir uinnerr æksæmpel 

hs s 

inngangskånnå kone som kjem til kjerskja første gongen etter en rart at det kailles inngangskånna(å), men einnu rarar e de veL at det kailles sam m 

barnefødsel 

'barnefødsel'? Når vart du født da - som vaksin? 

innhuses innendørs 

innhyses inne, innenomhus 

innhøli innhult 

innjhuses inni huset 

innjhøliin hult 

innjkvannj en eller annen/ein eiller ainna pron 

innjkvart noe, et eller annet 

innjkvart noe, et eller annet, eit eiller ainna adj 

innjmari svært, enormt 

innjponnj ijnnuinder, innunder 

innjsjett innsett, sjett, forsttått/ijnnsett/ferstått prep 

innkva rå det blir vel en eller annen råd, vi får det nok til 

innkvainn noen, nån pron 

innkvart noe eit eiller ainna s 

innleggji lite engstykke/lite ængstøkk lb n 

innmari svært, enormt prep 

innpoinn innunder 

innpuinn inn under/innunder adj 

innpåsettan pågående mot noen kanskje litte 'inåtsettan', klængåt, påtrønganes hs 

innskiple grådig, snur på skillingen 

innvortes innvendig 

innvortes bruk til indre bruk 

innvortes sjølder indre skjelving, t.d. når en er heilt gjennomfrossen har feberrier, 


inom innenfor 

inonni innunder 

inåt inntil kom inåt sænga mi, så sætt du dæ ned, du Petter. adj 

inåtsættan klengete, påtrengende; innpåsliten hu e klængåt og påtrønganes. Lur på ka a villj mæ? hs s 

ir av ire: angre, grue for, bekymring, gåsehudangst æ kjeinne ein ir i mæ, ein urole iver og ængstelse. m v 

ires være utålmodig eller engstlig, ha uro for, være litt redd, du ires nu ferr ailt, og du da! Ein kain itj ires og ihåggå sæ ferr ailt! Det e nok 

adj 

bekymra, smånervøs, sjå 'vårrå irin' 

å vårrå ængstele og bekymra. 

irin urolig/litt redd, bekymra. Sjå 'ihåggå sæ ferr' æ va litte irin før tainnlægen sa ka my det kosta. adj 

isat isete veg, glatt, isføre, som er dekket av is 

isbile isøks, smal variant av barkespade brukt til hull-laging på is. s 

isbråddja isbrodder (isbråijdda); æ va og gjekk med isbråddja i går på blankisen, men glatt læll naf m 

isbukku isterlag på grisen 

isbukku isterlag på grisen 

isgång isgang; isen på ælva løsne og bli med strømmen sjå ' 

is-kangel iskongler som har frosset sammen og henger på trærne s 

issuL lang y-forma kjepp( «isstang» som brukes når du setter du kain bruk ein issul nå du driv med isfeske. Sjå også 'fesksnik, -fesksuL' og fjf m 

garn ved isfiske 

meir uinner 'issuL' uinner æksæmpel 

ista (istad for litt siden, for kort tid siden 

isterbuk innvolsfett adj 

isåt isete veg, glatt det e isåt på vægan i dag. 

itj ikke, aldri s 

itj det grainn ikke det spøtt, ikke noenting æ sov itj det grainn i heile natt! I dag har æ'tj gjort det grainn, ingen 

værdens teng. Itj spøtta ein gang! Ska heiller itj gjørrå det skaft'ns grainn, 

hadd æ tænkt! 

hs n adj 

itj det skaft'ns grainn av skape, la oppstå, ikke det skapte grann; ingenting: det 

var ikke igjen et (guds) skapende grann 

hi du itj det skaft'ns grainn, da hi du ingenting da ./ Hainn gjoL itj det skaft'ns 

grainn, altså ingen værdens teng… Sjå 'kvart skafte grainn' 

itj det spøtt! ikke i det minste, ikke det skapte grann, itjnå! hain e itj det spøtt ber einn ainna følk! Det bryr mæ mett på kneet! hs n v 

itj fårrå nålles pass på så det ikke hender dere noe, ikke gjør noe som jeg di må pass dåkk so di ittj rote dåkk borti nå eleindigheit…. /Ta vare på 

v 

ikke ville ha gjort 

dæ/dokk sjøl - itj bli fer nå! 

itj fårrå-ut med ikke fare ut med, overført: ikke fortelle videre, ikke si 'det e itj nå å fårrå ut-med/det må du itj fårrå ut-med', e det ein fin måte å hs adj 

videre, ikke snakke (offentlig) om, holde skjult. Vess du sei at det ska det itj snakkes (offentle) om, men heiller holdes skjult innjom 

sei: 

familjen. (Kvar einast familje, ska jo minstj ha ein [skammele] 

familjehæmmeleheit!) 

itj greitt å vårrå klein ikke greit å være syk. Av ty klein, syk(elig), dårlig, sjaber, «Sei som drængen på 'n gåL utti bøgda sa ; "E itj så greitt å vårrå klein, nårr hs adj 

itj havant lite ikkeflink verdt (og å ha, overført ikke brukbart 'liten' 

'n når eein dårle."» teng itj (I. va M. havant, Tronsmo) så va Sjådet 'vårrå ubrukbart klein te'og 

itj værdt å ha hs adj 


s

itj heilt i vater ikke helt A4, litt sånn smårar, småsprø, overdreven sjå 'gåLåt' og 'hæLvgåLåt' hs adj 

itj heilt rætt skjefta! sprø, ikke helt god, være i psykisk ubalanse, sjå 'itj riktig E du itj heilt rætt skjæfta, da har' du kanskje mesta fotfæstet, «mesta hs adj 

navla' 

hauet» og e ganske utepass! 

itj meir einnj det mått det var ikke mer enn det måtte være; overført: knapt, testrekkele, men knaft og akkurat på greinsa. Mått nu vårrå såpass, ja! hs v 

vårrå! 

akkurat nok, tilstrekkelig, måtte være såpass 

itj nå håggå på ikke lyst på/til; lyster ikke… æ e itj nå håggå på å gå på kino i kveild = æ ar itj nå løst te å gå på kino i 

kveild 

hs adj 

Itj nå sjLinger! rot, uorden, vansker, avvik; Itj nå slurv! itj nå sjlinger ti valsen, takk! Det e nok rot, uorden, vanska, problem og 

avvik frå før… 

hs adj 

itj nå slurv! intet slurv! itj nå sjlinger' ti valsen, takk! hs adj 

itj rektig navla Ikke riktig vel bevart... du e itj rætt navla/rektig navla, sjå 'Itj heilt rætt skjefta' adj 

itj saint! ikke sant! virkelig, ekte det å' godt å lægg så nån minnjuttj på sofan ætte meddan, itj saint! hs 

itj sakt usikkert. det usikkert om jeg kommer: det e itj sakt æ kjæm v 

itj skussel bort ikke rot bort, kaste bort, søle bort (norr skutla) ødsle, itj skussel bort pængan, dæm ska hyr' i mårrå òg! 'Itj sos bort pængan...' 'Itj hs v 

forøde; Itj skultjlj bort pængan sei vi hen i husi 

vårrå soskopp og rot bort pængan...' 'Itj søl bort pængan! Itj ødsel mæ 

pængan! 

itj støt mæ på Ike støt meg på mansjetten: ikke fornerme meg! Itj fernærm mæ son: Æ synes det e domt at du heile tida prøve å støt mæ hs 

mansjætten! 

son på mansjætten! 

itj taLe om! ikke tale om! Aldri, den er for drøy! Slett ikke, på ingen 

måte 

det kjæm itj på taLe, helt uaktuelt! Det e itj å snakk om ein gong 

itj taLjomm! ikke tale om! Aldri, den er for drøy! Sjå 'itj taLe om' kjæm itj på taLe, helt uaktuelt! Det e itj å snakk om ein gong v 

itj te å spøk med! for alvorlig til å spøke med! Men etter hvert som tida går, Gruinn te at Steinkjer vart bomba uinner krigen (21. april 1940) va at hs adj 

er det mulig å spøke med det meste, så jeg tar sjansen: Levanger såg så stakkarsle ut, Verdal'n såg så rotåt og færdigbomba ut... OG 

så hadd itj tyskeran næsten nå meir flybænsin igjænn. Så dæm mått skjyind 

sæ te å bomb Steinkjer før dæm mått snu og fårrå tebake te Værnes 

flyplass! 

itj varT ikke verdt å gjøre, ikke lurt, utilrådelig, uheldig ein såm e føLkfuL e itj varT å nærm sæ elljer tærg-opp hs 

itjnå ingen ting 

itjnå hæft! ikke hefte bort tida: det e itj nå hæft! v 

itjnå larv hen, næ! intet larv, slurv, dårlig arbeid her, nei: hastverk er lastverk! Gjørrå skikkele arbeid og itjnå larvarbeid, takk! ay v 

itjnå særle utreist lite bereist person, sjå 'heimføding' du eit særle utreist vess du e ein 'heimføding' 

itjnå vår me`n (me a) kvinne som viser lite tiltak v 

Itjnå å bårrå sæ fer! ingenting å klage, sutre seg for, sjå 'bårrå sæ' det e tjnå å bårrå sæ fer, din sutterkopp! hs v 

itjnå å ro Folla mæ! overført: vågalt! Og ingen ting å ropa hurra for! (heller e du sånn kledd/så dårle utstyrt e det vågalt - og itjnå å ro Foilla mæ! (du hs s 

dårlige greier; mat, ustyr, klær...) 

må ha godt utstyr fer å få te nå fernuftig, god råvara fer å lag god mat, 

varme klea fer å tøLli varme...) 


itjnå åt ingen småinsekt, sjå 'åt' Det e bra det e itjnå åt i fjelli einnu. Sverma tå bLlinding, kLægg, knort, my å 

fluggu e lite trivele. 

ins f 

ivileret overlæret s 

jabb snakk, prat, preik ka e det ferr jabb? n v 

jabb snakke, prate, preike ka e det du jabbe om? s 

jabbbæver eins som prater skitprat, tull, hold kjæft, jabb-bæver! sor m s 

jabbdaill pratsom, snakkesalig kaill ka e det du sei, din jabbdaill! sor m s 

jabbis alkohol, - slik at det løsner på tungebåndet (jabbsaft) hain tok sæ ein par tre jabbis, og nu snakke ein vær ein verst! nyt m s 

jabbkaiLi snakkesalig mannsperson ka e det jabbe om , din jabbkailli sor m s 

jabbkaill snakkesalig mannsperson Ein jabbkail trøngt itj jabbis eiller jabbsaft fer å jabb. sor m s 

jabbkjærring snakkesalig kvinnemenneske ka e det du sei, di jabbkkjærring! sor f s 

jabbkråk pratmaker, skravlekjerring ka e det du sei, di jabbkråk! sor f s 

jabbsaft sprit og vin - slik at det løsner på tungebåndet dein drammen hen fungert godt som jabbsaft. nyt f s 

jabbsjur pratsom kvinne, sjå 'sjur' uinner æksæmpel ka e det du sei, di jabbsjur! sor f s 

jabbtrast pratsom person ka e det du sei, din jabbtrast! sor m s 

jaftes (i aftes) i går aften, i går kveld i går jaftes va æ på kino og såg sist'n tå James Bond. Tøfft! tpe 

jakkel jeksel 

jakkeltask ekkel type s 

jakob ættimeddag en som ikke kom i gang med arbeide før langt på dag Jacob Ættimeddag e Hitras svar på Sivert Syvsover sor m v 

jaL gaL sette opp gjerde, gjerde inn æ har drivvi på å jala gal i heile dag. Så nu kain ulven stå der og gappi! ay v 

jaL in (jaL innj) sette opp gjerde, gjerde inn «You can sit on the fence», og sei: «Ein vøLe det ein vaLe. Og det som itj e 

heilt frittj, det jaLe vi in...» 

jale sette opp gjerde, gjerde inn dein e heildig dein som har ein eigen eiendom å jaL-in - også overført, 

kanskje 

jalt hjerte 

jalta (all jalta) hjertene ( alle hjertene) 

ay v 

jaltom (i hjaltom) hjertene (i hjertene) adj 

jam / jamn lik, jevn det va ein jamnspælt fotbaillkamp, men det va bortelaget som skåra! 

jamaldring like gamle vi e jamaildringa, vi to.. adj 

jambrei like bred over det hele hain e jambrei over skuildran som over rauva. v 

jamfot (hopp jamfot) hoppe med begge føttene sammen det e itj så ænkelt å hopp langt jamfot når det e uten sats/tilløp hs v 

jamgammel like gamle, være jevngammel æ føle mæ jamgammel, men hu e nok nån år eilder!? hs adj 


ay

jamne på det jevne det går på det jamne, meint hain Jamne v 

jamne ut jevne ut når vi spælle poker, så går fortjenest og tap opp i længden; det jæmne sæ 

ut i længden 

jamning typisk trøndersk med jamning av vokalan, slik at første og 

sistevokalen oftest blir den samme: 

bære -bårrå, fare - fårrå, gnage - gnåggå - hare - hårrå, komme - kåmmå, 

morgen - mårrå, svare - svårrå, være - vårrå… Sjå 'hælveis jamning' 

jamsides jemnsides på skolen hadd vi konkurransa i å hopp jamsides 

jamskerri full kopp, uten haug/topp på 

jamt likt fordelt utover, flatt som i Jamtland/Jæmtland) 

jamtjukk like tykke 

jamtståan tømmer liten forskjell på tømmeret 

jangel sutre ?? s 

jangeltre person som skifter mening ofte ein som vengle/vingle fram og tebake i staindpunkt sor n adj 

jappel prat, snakk, preik, jabb, sjå 'rappel' det e bærre jappel med dæ, din 'pratskjit'! Slut å jappel! 'Hoill hølet!' hs n s 

jappel prate, snakke, preike, jabbe på ein måt(i) ein som jabbe/prate om ailt og ingenting og som snakke i eit 

kjør; prate på høygir, mens injhoillet går på tomgang. 

hs v 

jappeldaill person som snakker hele tiden ein som kanskje snakke my tuill og går på tomgang, ein pratmakar! sor m s 

jappelhøn snakkesalig dame jappelhøna gjær my rart, men ægg kain a'tj med! sor f s 

jappelkveinnj person som prater mye jappelkveinnja e søstra te jappelhøna sor f s 

jappeltre kvinne som prater mye jappeltreet e broren te jappelhøna og jappelkveinnja sor f s 

jappeltrætt (-træ:tt) person som prater mye jappeltrætta kain veL trøytt ut dæm flæstan! sor f 

jare sømkant på duk o.l. møi m 

jarl sette opp gjerde å jarl eit gjære betyr å sætt opp eit gjære s 

jarndorri bolt, dor, påle sjå også 'dor' vku m s 

jarnspon jernspon - kan være fint som dekor/pynt i glass og kopper jarnspon e spon (flis) og eit slags rødaktig pulver (ræsta) ætti bearbeida met n s 

(sjå også 'høvvelspon' 

(dreid) jarn - som du kain leik dæ med med ein magnet. og 'kvæss sag' 


jarnstaur jernstaur (brukt til å lage/stappe hull med) jarnstaurn hi ein krøll i toppen, spætte e rætt! Kanskje kainn 'n sei at bøndra 

brukt jarnstaur, mens ralleran brukt spætt? 

vku m s 

jarnstaur stapperedskap for å lag hull i jorda ay m s 

jarnstång jernstang hain vart sli ned med ei jarnstång, støggt! m v 

jatt tale, snakke noen etter munnen, ikke si imot bærre jatt med'n, læss som du e enig, itj sei imot - da blir'n såå sur. hs s 

jattkaill person som snakker andre etter munnen jattkail! du bærre jatte med! sor m s 

jehuk ein som ikke er fullt ut menneske, (Hitra) utafor 

På norsk mesforstått/fervanska til jehuk. Oft brukt om jødiske kremmere 

jeil folkeskikken, smal veg (medein gjerde som epå truende sidene), til 'trø' litt av hvert . Ordet ætti fra fjøset ein handel opp tilsom utmarka, haddesegått 'geil'/'gjeil' i kundens disfavør. Sjå 'jehuk' uinner 


spr 

sor m

jeilberjet inngjerdet bergknatt 

jeill kastrere, skjære 

jeillku ku som ikke får kalv s 

jeillsau sau som ikke får lam i løpet av året dyr m 

jeillver kastrert hannsau 

jeillvær kastrert hannsau v 

jeip av geip/gap, lage grimaser, gråte, geipe, smågrine, 

småsipe surmulende - på kanten til å å gråte. gjøre 

grimaser for å uttrykke hån, forakt, herming 

ka sett du hen og jeipe ferr? itj sett der å heng me jeipen længer no! Sjå 'på 

jeipen' ( (norr geipa 'prate, slarve') 

jeit bak-støtting s 

jeit kvinnebryst (lat. mammae) æ såg jeit a på a! ana f 

jeitsleip skogsnegle 

jeitsnok snegle, skogsnegle 

jeitsnåk snegle, skogsnegle s 

jekkert eike (i i sykkelhjul-nav) trm m s 

jekkerteike eiker i sykkelhjulet (fra selve hjulet til navet) trm m v 

jeLe kjele med, kose, leike med, sjå 'jelåtkatt' æ jele me hoinnan æ da , dem e så go å gjelin så hs v 

jele bort skjemme bort jele du bort ongan, skjæmme du bort dem, forkjæle dæm hs adj 

jeLin (je:Lin) kjelen, lysten på, seksuell opphisset, kåt, yr (fra geil) Sjå 'geil' hs s 

jélkatt kjælen katt sjå 'jelåt' og 'jelåtkatt' hs m pron 

jelost hun, henne æ møtt 'a på butikken fpm f 

jelåt adj 

jelåt som liker å kose; kosete (om mennesker og dyr). Sjå 'jeLin' Du e så jelåt heile tida, æ får itj tid te nå ainna einn å klø på dæ! Katta e jelåt 

når dein stryk sæ oppover læggen din og villj bærre kos. 

hs adj 

jelåt ætte avhengig (kjelen) etter kos (fra mor, far; eller andre hu e så jelåt ætte mora at hu knaft kain vårrå nån stass uten å ha 'a heile tia hs s 

personer 

i nerheita! 

jeLåtgris 1. grisunger som liker bli kost med (av mennesker) e litte usekker å om det egentle finnjes næån jeLåtgrisa! dyr m s 

jeLåtgris 2. mannsperson som liker å bli kost med (negativt) jelåtgrisen e sekkert itj nån kosåt gris!? sor m s 

jeLåtkatt katt som liker å bli kost med: kosekatt æ har ei jelåtkatt som ligg å mjaue og villj at æ ska kos med a dyr f s 

jeLåtku ku som liker å bli med kost med, koseku kviga e så jeLåt og inåtsettan at d e olielle å fLi oppi gaLa dyr f 

jemeinsle gjestfri, omgjengelig 

jerken kul på innsiden av fotbladet 

jernlest ekstra-såle på sko 

jesk ormegress s 


hs

Jessenkak Jessenbrød. Jessenkaka ska vårrå vældi hoillbar, kjæm eg. 

frå ein baker Berg på Skogn. 

navnet ferdi ein auksjonarius Ragnar O. Schult-Jessen hadd dein størst 

bestilljinga av kaka, som hain ga bort te familje, vænna... te jul. 

kp m v 

jess'n tørke og bli utett (Hitra) v 

jess'n tu besvime sjå 'dore åt' hs adj 

jessvindtj (jessvindT) 1. fra ty geschwind, rask, rask til å få det til, snedig, radig … snar i veindingen. Sjå også 'rapp på foten' og effektiv. Sjå 'jessvindt' hs adj 

til å gjøre ting, ordner ting raskt 

uinner æksæmpel (også 'jessvint'), sjå 'vårrå jessvindtj' 

jessvindtj (jessvindT) 2. lettvint, snedig, enkelt, på ein smart måte vess du e jessvindt e du effektiv, sjå 'jessvindt' uinner æksæmpel hs adj 

jessvindtj kar, type… en som er omgjengelig, lett å ha med å gjøre hs adj 

jester (jesster) gjær (til baking, ølbrygging…), sjå 'jæster' Da jester'n va i laus vækt, og dæm brukt spisspåssåa ta gråpaper, va det 

vanle å kjøp ein strut jester. 

mfd n s 

jesterdei gjærdeig æ høre gjern på Beatles mens jesterdei'n står og hæve sæ! mfd n s 

Jesussandala sandaler Jesusskoa brukt'n da det va ferr kalt ferr Jesussandalan! kp mpl s 

jetoL/jetord gjetord, rykte, ry, store ord om noe «skrytrykte» hain OLa bar ein huinnerkilos ovn på ryggen i veilaust terreng, og æ skaut 

største ælgen som e skytti... 

hs n v 

jill tå stolt av 

jiller balansere på f.x. en stokk 

jillerverk noe som står ustødig det rækkværsket den vart mæ eit ustødig jillerværsk adj 

jillj fin, gild - gauv - staut! hs adj 

jimmer gimmer, sau, ett-årig søye uten lam (norr gymbr, eg 

'årsgammelt dyr') ungsau 

vaksin sau som itj har fått lam ennå....Sjå 'kvige' dyr f s 

jingla stylter. Sjå 'jængla' (trolig fra gynge [att og fram]) og å 

jangle: gå ustøtt, vingle; gå og slenge 

mang sa også 'jingla' ferr 'jængla' eiller 'styjllta'. Sjå 'å gå på styilta' mpl v 

jiss gjette adj 

jissikt gissent, lite folk… det var jissikt i kinoen i går.. 

jissin gitt etter, morkent; gølvplankan e jissin, så ikke gå på dæm. 

joilla prammen, jolla 

joks juks, (gj ty. fra lat. jocus 'spøk', v 

joks jukse æ såg at du joksa! v 

joks jukse; fare med j- og bedrag, dårlig arbeid, skrap, hain vart tatt da hain joksa på prøven. s 

joldreng 

fillegreier 

odelsgutt lb m s 

joLfokk jordfokk, at der er mye jord og sand i vinden naf n s 

joll pram, jolle f s 

jolmel (r/l) bratt skråning naf m 

jols modent s 


jolslag jordslag, mugg grunnet fuktighet, jordslått mørke flækka tå mugg- og svertesoppa som dannes på tekstila ved foktighet 

og varme 

naf n s 

joLtaus odelsjente (jordtause) sam f s 

joLvæg dørskajoLa som hørre med te 'n gåL lb m s 

joLæppel jordeple; poteter (Solanum tuberosum), (fr: pomme de 

terre, ty: Apfeln aus China) 

Pimpernell, Perr, Kerrs Pink, Beate, Asterix e potetsorta mfd n s 

jomfrumig dårlig, simpelt drikke, av jomfru og mige; late vannet, pisse det smake som dårlig jomfrumig! Sjå 'sangerinnj-pillj', 'danserinnepiss' mfd n 

jordslag jordslag, mugg grunnet fuktighet, jordslått Sjå 'joLslag' s 

jordæppeL jordeple; poteter (Solanum tuberosum); Pimpernell, Perr, Kerrs Pink, Beate, Asterix e potetsorta mfd n 

joskj moden 

jufna (på jufna) dypet (på dypet) adv 

juft dypt det e juft på jupet (djuft på djupet) adj 

jul julefeiring, av jol: lys. Oppr. norrøn midtvintersfest 12. 

januar Nå for å feire Jesus: 

Vi har enormt mye jul i Norge: jul, julaften, julbokk, julbrev, julbrus, 

julbrygg, juldan, juldram, julgeit, julgris… Sjå meir uinner æksæmpel 

julbakst julebakst, mengde som blir laga på ein gang æ bynnje oft med julbaksten tile i desember, men bli det tomt før jul, må æ 

bak ein gong te. 

mfd m 

julband julenek s 

julbok julehefter, juleblad. Tradisjon med at tegneserie-striper Vangsgutan, Stomperud, Billy, Blondie, Fiskerens venn, Smørbukk, Truls og mda f s 

også ble gitt som egne julehefter 

troll, Finbeck og Fia... og med Knoll og Tott som det eldste. 

julbokk gå julbokk: personer s. unger som kledde ut seg og gikk i nabolaget og holdt moro i mellomjula. bvl m s 

julbom boks, kurv til julekaker og julegodt sjå 'brødboks' vi hadd julkan i ein boks vi kailt fer julboks. Sjå meir uinner æks. vku m 

juldan første juledag 

juldram dram skjenket i jula. s 

julgeit julegeit Sjå «julgeit» uinnder æksæmpel rfm f 

julgjeit skremmeting for at barna skulle oppføre seg pent slik at 

de fikk gaver til jul. 

pass dæ ferr julgjeita! di vijl vel ha julgava? f adj 

julhaue å vårrå fujll i jula å ha fått på sæ julhaue 

julhauet er beruset: hainn hi hjulhauet på s 

julhæft julehefte, juleblad. Juletradisjon som kanskje finnes mest 

bare i Norge: tegneserier som egne julehefter 

Julehæftan e egne julenommer av tegneseria med Vangsgutan, Billy, 

Stomperud, Tuss og troll, Blondie...Så uinner æksæmpel 

s 

mda f adj 

juling bank hs s 

julkort julekort me julehilsen Julekort e dein straffa ein kvart år pålægg sæ sjøl ferr de breva main ikke 

fekk skrivvi før i året. 

n s 


julmånen tidsrom som tar til nett før el. jula og varer til neste nymåne sist i januar. tpl mbf s 

julmånin tidsrom som tar til nett før el. jula og varer til neste nymåne sist i januar. tpl mbf s 

julnek julenek, bunt avskårne kornstrå med aks på vu har sætt opp julnek i hagan, vi må tænk på småføgglan, i år òg. rfm n s 

julriv hjulrive, landbruksrive på to store hjul, Sjå 'flakriv' rive som ble brukt til å samle halm og gras med. Sjå æksæmpel vku f 

julskit ein som fer ubedt til folk på julaftan eller juledag s 

julsko finsko ta på orntle julsko nu i jula kp m s 

julteill juletre æ høgd julteilla i skogen. tpl f s 

jultråd sjølvlaga julegave: trådukke. Ungkarene i bygda pyntet aill ugifte kvinnjfølk sku lag trådokka te jul. Dåkkan vart kailt juletråd rel m 

seg med juletråden, og i jula var det mange steder (juLtrå’). Når jula kom, gjekk ungkaran i bygda omkring og tagg jul-tråd. Da 

konkurranse om å være best dekorert. 

dæm kom innj sa dæm «God jul, og juLtrå’!» 

jultufs fillete klær en gjekk med i tida før jul s 

julvækka juleuken, mellom jul og nyttår I julvækkan e det nok mang som tænke på … rfm fbf s 

juløl juleøl, julebrygg. Sjå 'bryggardøgra'. Nåde den som ikke ætti Gulatingsloven var det hjæmmel for å bøtelægg dein som ikke 

mfd n 

brygget til Jul: 

overhoildt påbudet om å brygg eget Juløl. Sjå 'oppskåk" 

julør? hverdager i mellomjula 

jupstål høystål som går i ett fra grunnen til taket s 

juptællik dyptallerken (motsatt av flattallerken) Sjå 'tællikk' vku m s 

juptællikk dyp tallerken tænk å servér lapskaus i juptællikk! vku m s 

jurist jurist, men overført med litt humor: jurist e ein som kain hainnmelk kyr'n! m s 

jurkvist kvist som er svært tjukk innmed stammen adj 

jurru ivrig, iherdig, flittig, energisk Sjå 'gjurru' adj 

jurrug våken og i full vigør 'jurrug om meinnain' (vakkin og i fuill vigør om mårran) Meråker 

juskåt utydelig; han snakka juskåt 

jyn gløtte, lurkikke s 

jyppling jypling, liten narr, guttunge, ung uerfaren (og viktig) fyr, hain e karravolin, kry og overlegen stakkalongi, ein jyppling og ein 

sor m 

jæger og hoinn grønnskolling, å leke sisten (gml.); framvokstring spreng jæger og hoinn framvækstring. 

å spreng jæger og hoinn bvl v 

jæggel stå ustødig, trolig fra gynge(pendle usikkert att og fram og Vess ein klatra opp på noe som var ustødig ble det sagt: hain sto no der å 

s 

å jangle: gå ustøtt, vingle.) 

jæggla heilt t`n datt ne. Sjå 'jængla' og 'å gå på styilta' 

jæggla stylter. (trolig fra gynge [gynge/pendle usikkert att og det e lik lett å gå på jæggla som og sykkel , særle ætte at'n hi lerd'e! Sjå 

mpl v 

fram]) og jangle: gå ustøtt, vingle 

'jængla' og 'å gå på styilta' 

jæl sette opp gjerde; gjerde ay v 

jælin sette opp gjerde (gjerde inn…) ay s 

jælk jelk; vallak, gjeldet hest (norr jalkr) dyr m s 

jælk skjellsord for håplaust mainnfolk Du har itj'nå' å stijll opp med, din jælk! Det bli iailfaill itj mang unga tå de! sor m v 


jælme fra sv; jamre, skrike, (stygg skriking/mjauing/jamring om 

katter). Brukes også om mennesker når de gjentar og 

gjentar ting: 'det va da nå te jælming!' 

når grakattan ræmmskrik støgt, så jælme dæm. ««Fresn jælme, skull ut å fri, 

klämt råmpa heri dörn, å då latt'n bli.» B. Carlssen, Frösön. Sjå 'bårrå sæ, 

'jamre' 

hs adj 

jæm jevn, flat - som i Jæmtland/Jamtland v 

jæmfot hoppe stille lengde sjå 'jamfot' adj 

jæmt jevnt, flatt - som i Jæmtland/Jamtland strø på jæmt med sukker/høvvel jæmnt ned te ripen… 

jæmt my jevnt mye: mye, ofte æ e jæmt my i Sverri: Ja jæmtlandm sjø! adj 

jæmt oft jevnt ofte: mye, ofte æ e jæmt my på Trondheimstur, æ sjø! s 

jængla stylter. Sjå 'jængla' (trolig fra gynge [att og fram]) og å vi gjekk på jængla før i tia. Nu se dæm mæst styjlta. Æ hi sjett faulk gå åver mpl s 

jangle: gå ustøtt, vingle 

boL og bænka med jænglom, Sjå 'å gå på styilta' 

jænglå stylter. Sjå 'jængla' mpl 

jænk sæ jenke seg, tilpasse seg 

jænsvukkukveilln jonsokkvelden; jonsok (etter nordiske jon (for johannes) = st.hansaften i dag 

jær'e gjør det 

jærkjen midt under forsålen 

jærp-rauv en som sladrer på andre 

jærststolpi gjerdestolpe 

jærststølp gjerdestolpe s 

jæster gjær (til baking, ølbrygging…), sjå 'jester' Jæster you, jæster me, jæsterdeig! Gi mæ ein strut jæster! mfd n v 

jætt tippe, tippa gjette/gjetta jætt/jætta, jett/jetta adj 

jæven håttå kraftuttrykk; dæven ta… å banne bno 

jævlas prakkes, får det ikke til 

jøbbersdag bursdag 

jødde mæ! du store min! Høres itj heilt fint ut! v 

jøl (jø:l) gjøle, smigre, smiske, rose, skryte, sjå 'gjøl' å smisk, å ros, å skryt: Slut å gjøl uten gruinn! hs v 

jøl fast gjøre fast, reipe fast eit last har du huska å jøl fast lasta? ay s 

jøldaill skrytepave Sjå 'gjøldaill' sor m 

jølp (hjølp) hjelp, støtte det hjølp itj, uansett ka mye du prøve! v 

jølp (hjølp') hjelpe, støtte kain du jølp mæ v 

jølp a! hjelp henne! (bydeform) v 

jølp åm! hjelp ham! (bydeform) Sjå te å hjølp åm, da! 

jølpin selvhjulpen s 

jølstrut skrytepave; jølstrut (en som strutter av innbilt sjøltillitt?) 

Sjå 'strut' 

jølstruten og jølstuten e nok dein såmmå skrythæsjen!Sjå 'å gjøle' sor m s 

jølstut skrytpave (men som kanskje er dum som en stut) Sjå 'å gjøle' sor m s 

jømmer sau, ett-årig søye uten lam, gimmersau jømmer i Namsskogan, sjå 'jimmer' lb f s 


jørmhys ufordragelig, ekkel og klagende person kanskje jørmhysa e ei hys som e lik uferdragele som jørma? sor f v 

jørrå gjøre, gjårrå jær - jol -hi gjort v 

jørrå go'aug blunke med øya, sjekketriks hu ga mæ eit go'aug, så æ ga eit skeivblonk tebake! v 

jørrå i buksa drite i buksa, skite ut sæ v 

jørrå åt svare tilbake (på en handling), ta igjen 

jørrå åt reparere, gjøre godt, hindre adj 

jørråslaus uten noe å ta seg til, som ikke har noe å foreta seg, 

uvirksom, ørkesløs, kjede seg 

e dåkk jørråslaus, unga? gå å sammel tomflaska! (nynorsk: gjerandslaus) s 

jøshøl gjørmhull (jøsshø´l) jøshøl og jøsshøl naf n s 

jøsmor jordmor ay f s 

jøss utvaska myrmateriale, forholdsvis grovt jøsset kain kåmmå med bækkan uinder flom naf n int 

jøss da! selvsagt, naturligvis, selvfølgelig jøss da, sjølsagt kain æ gjårrå det! hs int 

jøss! for å uttrykke skrekk, forferdelse, sterk undring jøss, for ein fart! I jøsse navn! Jøss, kolles du sjer ut! 

jøsse mæ utropsord: av Jesus; jøss. Brukt om å uttrykke forferdelse Jøsse mæ, e det du som kjæm! int 

jøsses utropsord: av Jesus. Brukt om å uttrykke forferdelse Jøsses, e det du som kjæm! int s 

jøsshø´l gjørmehull , 'gjøsshøl' det e skummelt å fotan i eit jøsshøl (jøsshƏL) naf n s 

jøssmyinnj jøssmyint mønsåskanne (mønsåskainnj/mønsåskainn') feiring ved innvielsesfæst når ein bygning eiller eit eiller ainna ay m s 

Jøssmynn kjøpsskål (jøssmynnj/ jøssmiNN) Det må vårrå lite jøssmynn attpå hainnel’n ay m s 

jøssmyr gjøssmyr, blautmyr æ bryr mæ itj om jøssmyra, sa jøsspautin naf f s 

jøsspauti skrytepave Sjå 'gjøsspauti' sor m v 

jøye mæ! jamre seg, brukt for å uttrykkje støkk, undring, pine, 

harme, glede, ironi: 

oi, oi, jøye mæ! jøye mæ, kolles ska det henne gå! s 

jåddpegg-bilde jpg-bilde (filformat for elektroniske bilder) Det e vanle å konverter' Cr2- og TIFF-bildefilan te jåddpegg-fermat dersom 

du itj ska skriv ut, men bærre ska vis dæm på dataskjærm. 

dai n s 

jåddåkaill sor m 

jåddår valk v 

jåggå jage, sjå 'staurjåggå' 

jåggå opp vekke (frå sænga, dvalen …) 

jåggå ætti/jåggå ætte be noen forsvinne s 

jål' jåle, pyntedukke; jåldåkk fer ei 'jål'! bli 'a kailt, og sjer ut som ei jåLåt pyintedokk gjær 'a òg! sor f s 

jålbokk tåpelig, forfengelig kar sor m s 

jålgeit tåpelig, forfengelig kvinne, sjå 'jålåt' sor f s 

jåltre jåle, pyntedukke sor n adj 


jålåt forfengelig, pyntesyk, som gjerne pynter seg litt mer enn … haindle om klea, oppførsel og språk. JåLåt e du når du driv å pyinte på dæ hs 

normalen 

sjøl over normaln. Sjå 'spjåkåt. 

jårrå gjøre 

jårråslaus uten noe å ta seg til adj 

jås vas, tullprat; laust snakk Sjå 'jåss' 

jåse latterlig/tåpelig person adj 

jåsin latterlig oppførsel, stresset 

jåslått høsting som bare kan gjøres med ljå fordi marka er uslett s 

jåss vas, tullprat, vrøvl, laussnakk: det e mæst berre jåss! n s 

jåssådaill ein som jåsse; driv med vas, tullprat, vrøvl, laussnakk Jåssådaill'n vase, fer med tuillprat, vrøvle, snakke my bærre tuill sor m adj 

jåsåt latterlig, masete, oppjaget, stressa hs pron 

ka hva, spørrende pron ka e det du vijll nu igjænn? 

ka de li (kaeli) hvor mye er klokka: Hu e langt på dag! ein kain også skriv det son: 'ka de li'. Sei du 'kaeli' i utafer Trøndelag, så må 

du nok finnj dæ i litte uferståele hauræsting! 

tpe vpr 

ka du fer ætti? hva gjør du her?/hva har du hær å gjøre? ka du vijll? ka gjær du hen? v 

ka du mein? hva mener du? Hva sier du? ka du mein, ska vi ta ein tur på by'n? 

ka e a hvor mye er klokka kor my e klokka: ka-de-li eiller ka e a tpe 

ka e klokka hvor mye er klokka?: hu langt på dag/kveild/natt! ka e klokka? Klokka e langt på natt! Klokka e langt på dag tpe v 

ka ferre? hva koster det? ka ferre: ka det koste? adj 

ka i huleste? av hul/tom; uten tankegang («høl i hauet», dumt/ ka i huleste, ka farsken, hvorfor det..? ka i huleste granskogen meinte du 

v 

idotisk!) : 

med det. Sjå uinner æksæmpel 

ka my eń vaL? / ka my Hvor mye er den verdt, fra lat., av valere 'være verdt' ha når vi sei «ka my eń (e'a /e det) vaL?», snakke vi nok meir om ka my det e sam adv 

ka my så li? e'a vaL ? samme hvor mye verdi er klokka? som, svare (Nord-Møre, til…: ka my Smøla) e det vaL? 

verd(t) Sjå 'li'e einn langt' kań og 'ke (ka'a/det) de li' koste i krona og øre. 

tpe v 

ka vi'jt lere!!? hva er det vel ikke vi lærer det e vanle å sei 'ka vi'jt lere!!?' når vi lere nå nyitt/nyttj hs s 

kabb trådvinde lb m s 

kabelsko kabelsko kabelsko brukes når dæm klatre opp i telefonstølpa og lysstølpa kp m s 

kadaver dyrelik, åtsel, lik, sjå 'døhljkrøtter' lat cadaver av cadere æ fainn nån saukadavra oppi skogen. Finnj du eit saukadaver, e det kanskje dyr n s 

kadaver 'falle') ødelagt, kraftløst menneske; slapp, utlevd person rovdyr æ sæ slapp som ibjørn, dag atjærv, æ føle ulvmæ eiller somørn eit i nærheita. kadaver, sjå 'Døhljkrøtter ' sor n adv 

ka-de-li (ka de li) hvor mye er klokka? det li langt på dag, svare æ tpe pron 

kafernå hva for noe/hva for slag ka fernå e det? pron 

kafersla hva for noe/hva for slag kaferslag sei du det e pron 

kaferslag hva for noe/hva for slag kerr de e ferrnå. s 

kaffe på skåLa kaffe på fat/skål/tefat/asjett. Sjå æksæmpel Før i tia så slo dem kaffen på skåLa/fatet, så'n skoill 'kauln' fortar. vku fbf s 

kaffebrø kaffebrød: boller, bløtekake, vafler, smultringer… kaffebrød e aill slags bakst som ikke e «kakbrød», dvs. boilla blautkaka, 

vafla, smuiltringa etc. 

mfd n s 

kaffegrugge kaffegrut Det e itj så lett å spå i kaffe som e laga tå fijlterkaffe! mfd m s 


kaffegrugge 

kaffegrugge, sjå også 'gruggin' Kaffegruggen, sei vi på Værdal'n. Gruggin(kaffigruggin sei dæm nordafer, mfd m s 

(kaffegruggi) 

bortom Koatunneln 

kaffestrut kaffetut; røret som stikker fram på kaffekjelen det tute frå kaffestruten når kaffen koke! Smart! vku m s 

kaftan tyrkisk langt, vidt og enkeltskåret klesplagg, orientalsk 

opphav. 

kaftan brukes nok mæst av tyrskere i Norge. kp m v 

kaildkværsk avlive, drepe, drukne, ekspedere, felle, forgifte, gi Ein tå dæm oLan hen bør dækk det å (kaild-)kværsk nån: avliv, dræp, drukn', hs v 

nådestøtet, gjøre det av med, gjøre ende på, gjøre et ækspeder, feill', fergift, gi nådestøtet te, gjørrå det av med, gjørrå einde på, 

hode kortere, henge, henrette, kvele, la hodene rulle, gjørrå nån eit hode kortar, hæng, hænrætt, kaild-kvel, kvel, lætt hauan ruill, 

likvidere, lynsje, massakrere, myrde, skyte, slakte, slå i likvider, lynsj, massakrer, myrd, skjøt, slakt, stekk ned, ta av dage, ta livet tå, 

hjel, stikke ned, ta av dage, ta livet av, vri halsen om på... vri hæsjen om på... Hæng du fortsatt med? Vi kain vi jo gå ut å bruk dein 

sjå 'kværsk' 

vanlegste hænrættelses-metoden: slå i hjel nån tima på ein pub og gjørrå 

kål på nån laangpils. 

kaildsveitt (kaiLsveTT) kaldsvette, bli varm og svett samtidig du kaildsveittje når du frys sveitte samtile, sjå 'sveitt' hs adj 

kaildvoLi litt hustri det e så kaildvoli innjomhus i dag, æ trur dæ bli snø. naf s 

kaillfesk (kaildfesk) ein kaldblodig type hain e role og e kaill som ein kaillfesk sor m 

kaillflir hånflir, hånle fli tå dæ de kaillfliret, din hånstaur! s 

kaillflir hånlatter, stygg grimase hain sætt opp eit støgt kaillflir da æ sa... n s 

kaillgraut kald grøt ha dåkk heim å eta kaillgraut, skjitonga! mfd m adj 

kailljaLi hs adj 

kailljin kaldt gufs, kuldegys; frysningsfornemmelse kalljin bit i nassin/hainn e kailld i dag naf s 

kailljskropp skrukkete gammel mann æ sett nu hen mæst som ein gammel, skrokkåt/skrokkskijnna kar. sor m v 

kaillkauk rope høyt, hyle, skrike æ kaillkauka og ropa høgt på hu mor. adj 

kaillkauk (kaildkauk) kaldt, høyt rop, eit hyl, eit kauk hain sætt i eit høgt kaillkauk, eit hyyyyyyyyyyl! hs s 

kaillkjæft slurk, sup, tår av nå' einhardt; heimbreinnt få mæ ein kaillkjæft tå dæ! mfd m s 

kaillsin far selv i huset æ må spør kaillsin føsst! sor m s 

kaillskropp skrukkete gammel mann æ sett nu hen smæst om ein gammel, skrokkåt/skrokkskijnna kaill sor m s 

kaillskvætt ein sup tå nå' som skuilla virri varmt , ponjs æ tok kaillskvætten tå (kaill-)karsken. mfd m adj 


kaiLLsnavLi litt hustri, småhustri,kald trek, kald vind hain e kaiLLsnavLi i dag, ja, hain e så kaildsnavli i dag at æ trur æ bli in og 

nyte varmin tå kamin' 

naf s 

kaillstøyt slurk, sup, tår av nå' einhardt; heimbreinnt få mæ ein kaillstøyt tå dæ! mfd m v 

kain du bainn på det kann du banne på, sverge på, bruke eder; det ska du det kain du bainn på! Det ska du få svi fer, din råttinpåle! Sjå også 'det e hs v 

få igjen -Med renter!... 

som bainnsætt' og æutgjort' 

kain vel fisjlas fer gå i stå, stokke sæ for ein, sjå 'de fisjles fer me' kain vel fisjlas fer ås og da, ja: kain gå i stå fer ås og da, ja hs v 

kainn kan, kan, kunne, har kunnet kainn, koinn, hi koinna v 

kaintj (kantj) velte:, rulle over ende kantre æ kantja (kainta) på sykkel i går. hs 

kak brødskive æ vijl ha ei kak med sokker, og ei med sirup på. s 

kakbrø brød (som kan deles opp i brødskive/kakeskiver) Eit kakbrø kain deles opp i mang kakskiva. Sjå 'kakskjiv'. 'Tekak' kain også 

deles opp i mang dela, men det e rægna som 'kaffebrø'. 

mfd n s 

kakbåks kakeboks Ka e det du har med dæ i kakbåksen i dag, da! mfd m 

kakelinna mildversperiode før jul. Noen steder også kalt 'lefsetøvær' nån påstår at det i tida før jul va det så mang bakaromna i drift at det naf v 

eller 'lefsetøyra'. Sjå 'læmstø' 'bryggardøgra' 

påverska klimaet son at det vart mildvèr. Sjå Ætte kakelinna kjæm det snø 

og kulde! 

kakk banke (banke på døren) kakk på døra! hu e sekkert heim. s 

kakkhan (e/I) vindhane som lager bankelyder kakkhani bråke fælt når det bles my. m s 

kakmaular glupsk kakespiser, sjå 'maul' hain sett nu den og maule kak, dein kakmaular'n! sor m s 

kakmokk væske (melk, vann) man benytter ved velling til 

brødbaking/kakerøre 

Kakmokket må itj vårrå så varmt at det dræpe gjær'n! ay n s 

kakmåkk væske (melk, vann) man benytter ved velling Vess melka bynt å bli sur, va'a veLegna t kakmåkk.. ay n s 

kaksjiv brødskive æ villj ha kakskjiv med syillt på! mfd f s 

kakskiv brødskive æ vijl ha kakskiv med sokker på! mfd f s 

kaksmula brødsmuler, av brød som ryr, smuldrer opp tå tør kak bli det my kaksmula. Sjå 'smulåtkak' mfd f v 

kal uill karde s 

kalas fest det vart brukbart kalas i går, må æ sei. n s 

kallas fest det vart brukbart kallas i går, må æ sei. n 

kalljsen far selv i huset s 

kallsord kalleord; skjellsord i ferskjellig styrke (valør) hitterværingan sei 'kallsord' når mang ainner trøndera sei skjeillsord n s 

kalosja kalosjer, oversko, av gummi, introd. i 1830-årene æ hadd blanke gummikalosja, fer å ha utapå finskon. kp mpl s 

kalslei/kalsle fosterhinne hos ku f s 

kalvbota baksiden av kneleddet ana s 

kamésen kaméshylla over gruva/peisen; peishyilla (Kamés kommer 

kanskjer fra kammers?) 

kamésen(kaméshyilla e hyilla over gruva/peisen, der ovnan står i dag vku m s 

kamferdråpps kamferdrops har du kamferdråpps i laus vækt? mfd n s 


kamferpåsså pose med kamferdrops i fast form. i flytende form: kan has rundt halsen under for kjølelse mfd m s 

kamfor seddelbok, pængbok, Camfor, Tegnebog. Sjå 'lommbok' , 

'korthoillar' 

har nån sjett kamforet mett? Sjå 'kamfor' uinner æksæmpel kp n v 

kanabbas (kannabes) bryn sæ på kvarainner, små-slåss, slåss, preinas Frå lt. «karnüffeln»: knuffe, puffe v 

kanablas av karnøfle, knubbe, småslåss, leikeslåss på arti Frå lt. «karnüffeln»: knuffe, puffe v 

kanelsnur gjerdeig, med sukker og kanel kanelsnurran e enormt god! mfd m s 

kangel høste inn løv som mat til dyrene s 

kangelkniv selvlaget kniv av en avbrekt ljå vku m v 

kankas småslåss, ertes, være lei ongan va åtleiåt og kankas litte med kvarainner hs v 

kankes småslåss, ertes, være lei hs 

kank-ti nå, rekke, få tak i (om ting), dra på seg (om sjukdom, uty o.l.) adj 

kankåt slem, ertelysten v 

kannabas av karnøfle, knubbe, bites, spøkefullt om å slåss. Frå lt. «karnüffeln»: knuffe, puffe. Sjå 'kanabbas' hs 

kannali underlig kar 

kannjt velte 

kannøflas bites, spøkefullt om å slåss (leikeslåss) Frå lt. «karnüffeln»: knuffe, puffe v 

kanon svært full, drita adj 

kantåt/kaintåt kantete, særlig om oppførsel klønete, stiv, udiplomatisk, uharmonisk hs v 

kanæflas bryn sæ på kvarainner, små-slåss, vårrå vældig … … uenig, slåss. Sjå 'kanabbas' . Frå lt. «karnüffeln»: knuffe, puffe v 

kapp kappes, tevle, konkurrere (av kappes) ska vi sykkel om kapp? v 

kappspreng kappspringe, løpe om kapp ska vi kappspreng fram te grijnna? v 

kappspring kappspringe, løpe om kapp adj 

karagælin vill etter/er i stadig jakt etter mannfolk Sjå 'mainnfølkgælin' hs adj 

karasjuk ei som lengter etter kar, lenge siden sist æ trur hu bærre e karasjuk! hs adj 

karavolen person som synes han er noe, karslig, overlegen Sjå 'karravolin', 'karavolinskjit', krysjit' hs adj 

karavoLin (karravoLin) ein som synes hain er noe karslig - ofte uten grunn; Høg ka e du karavolin ferr, din stakkar! Bør Børson va nok prototype på ein hs s 

på pæra, sjølskrytandes, bæst i klassen, blærat, overlegen, karravolin type, ein karavolinskjit, viktigper med nassin i veret, ein som vijlla 

karåt, brautanes, ein som eig heile joLa 

vårrå nå te kar. Sjå 'karavolinskjit,' uinner æksæmpel 

karavolinskjit viktigper, skytepave: karravolinskit Du e itj så tøff som du late som, karavolinskjit! sor m s 

kardus kardus, (2. ladning for kardesk), kruttpose. frå fr cartouche når vi skjøt salutt me kanonan i mo-parken om mårrån 17. mai laidda vi me 

kardusa 

vku m s 

kardus karduser, (1. pose av grovt papir til) røyketobakk æ har røyketobaken i det vi kaille kardusa rn m adj 

kargælin vill etter/er i stadi jakt etter mannfolk Sjå 'mainnfølkgælin' s 

kark sjå 'karsk' i Mossvitjen og i Verrabotn vart det sagt 'kark'. Ein del østlænninga sei også 

'kark', men det e kanskje mæst fer å itj høres så 'vulgær' ut. 

mfd m adj 

karklein ei som lengter etter kar, lenge siden sist æ tru hu bærre e karklein! hu e opprådd ferr kar. Sjå 'mainnfølkgæLin' og 

'mainnfølksjuk' 

hs s 


karm dørinnfatning . sidekanter på lasteplan abb m s 

karmannj herremann m v 

karnøflas slåss. (spøkefullt uttr.) Sjå 'kannafløs' v 

karra se til å gjøre… krafse, dra til seg noe, sjå 'kårra' 'karra' i Namsskogan. Dæm bruke itj så my u-a og å-a i Namdalen adj 

karragæLin vill etter/er i stadig jakt etter mannfolk hu e karragælin og lægg sæ ned bærre hu sjer ein kar! Sjå 'karklein' og 

'mainnfølkgæLin' 

hs adj 

karravoLin skrytin, skrytvoli, skrytåt, karåt, karslig… … høg på pæra, ijnnbilsk… Sjå 'karavolin' s 

karravoLinskjit skrytepave du e bærre ein sjølhøytidle karravolinskjit! sor m adj 

karri (fra lty) karrig; ussel, tørr, skrinn (joLa va karri - dårle 

jordsmonn); dårle ugunstele ferhold; fattigslig (levevilkår) 

karsk 1. brennevin blandet med kaffe; heilst heimbreinnt; eit 

vanle utsagn om kor stærsk karsken ska vårrå e at du 

plassere en myjnt på buinn’ i koppen, … 

æ har virr i ein karri ørsken, ja! Men dæm flinkastan og mæst fruktbare æ 

kjeinne, kjæm oftest frå ganske så fattigsle og karri (karrigslie) ferhold! 

… og så heille på kaffe innjte myjnten ikke kain sjåas længer. Ættipå fyille du 

på med heimbreint te myinten bli synle igjæn. Sjå 'karskdrekking', sjå 

'teknekt' og å vårrå karsk' 

s 

mfd m adj 

karsk 2. (norr karskr) være sunn, sprek… nu e'n bra karsk igjæn. Lure på ka hain gjær fer å hoild sæ så sprek! hs v 

karskdrekking karskdrikking. Det å drikke karsk. Da det va' fæst på … va det vanle at dæm som drakk karsk hoildt te i «litjsalen», dæm som likt 

s 

lokalet' … 

å dans va i «storsalen»... og nån flaug imeillom… 

karskkaffe selve kaffen som du drikker sammen med hjemme- karskkaffen ska vårrå litte tyinnar einn vanle kaffe, sei dæm som har greie mfd m 

brenten 

på karskdrekking. Sjå 'karsk' 

karskkopp koppen du drikker karsken av gi mæ ein karskkopp med litte tyjnnkaffe s 

karsklag fest med mye heimebrennt og karsksdrikking, sjå 'kark' det vart eit hyggele karsklag i går, æ huske ingenteng! Men at det vart 

heLan i taket og teinnern i tapeten, det kjeinne æ i dag! 

hs n s 

karskprat drikkeprat, fyllerør, fylleprat, alt man snakker om mens karskpraten e veL det mainnfølkan snakke/preike om mens tørpinnjan e på m s 

man svinger på karskkoppen 

dainsgølvet og slønge sæ i dainsen. 

karskver karskvær: (gjerne i jul- og påsketida) når det er så dårlig 

vær at en like godt kan være inne å drikke 

i dag e det karskver, æ trur vi bli på høtta og utnøtte karskveret! naf n v 

karv skjære i biter før i tia karva vi opp skråtobakk og la i pipa 

karvablad karva blad, karva tobakk Ordet tobakk har vi gjennom spansk og engelsk frå TABOKA - som det heitte 

på taino - eit utdøydd carribisk indianarspråk. 

s 

karvastokk karvestokk - til å skjære merke i ved kjøp og salg m adj 

karåt kry, mandig, stolt, litt hovmodig hain e bestaindig litte karåt. s 

karåtskjit kry person, kryskjit, hovmodig person, skrytepave, ein æ ska vis dæ æ, din karåtskjit! Du peke nassin opp, ja! Men nu ska æ grus sor m s 

som går med nassin opp, høgt heva i veret.. 

snytskaftet dett på ein sånn måte at du itj skuill ønska at du va født! 


kasakk (kassakk) damebluse, opprinnelig militært plagg, trekvartlang 

overkjole med vide ermer (fra fr opph fra persisk) 

kass' (kasse, kassi) kasse; fast og ofte rektanguler, firkanta beholder, boks - 

oftest til å oppbevare ting i… laga i plast, metall eiller i tre - 

som va meir vanle før atet. Sjå 'kasse/kassi' neafer! 

I Trøndelag va det vesst ein vid damebluse som skuill dækk magan, når ein 

va gravid: 'tunika' 

bruskass, leikekass, LP-kass, margarinkass, melkkass, nåvkass, potetkass, 

spritkass, søppelkass, værktøykass, ølkass... I tillægg har vi' pængkass' og 

'skolekass', og sekkert adskille mang fleir boksa, dunka, dåsa, kista, skrin 

kp m s 

vku m s 

kassa kassen, betalingsavdelinga i butikk, betalingsluke, i dag 

også der du utføre betaling ved Internettkjøp. 

æska og lægg ting i ... 

nu står det 'Gå til kassen' når du kjøpe ting på Internett, sjå 'pængskrin' vku f s 

kassa mål, goal, fotbailluttrøkk: dein gjekk rætt in i kassa! fb f adj 

kassabel ødelagt, og som klar te å kastas v 

kasse/kassi kasse ein kasse/kassi, fleir kassa/fleir kassia. Oppi Vuku: Mang sei ein kass' eiller ein kasse/kassi. Nån sei to eiller fleir kassia òg. «Ein vku m s 

«To kassa, fleir tantea». «to kassia og to tantea - aillfaill kassi, to kassa, ei tante to tantå sei æ i Sør-Beitstad». Sjå meir uinner 

fer ås som e rørbyddji». 

'hælvveis jamna' uinner æksæmpel 

kast det! kassér det! kast det, bli kvitt det! bort med det v 

kast flijnter kaste en flat stein slik at den spretter botrtover vannet; ska vi flijnter stein? v 

kast glains på kaste glans på, gjøre ære på etter arrangmenet ved egen Det e veL mang dumme kjendisa som trur dæm gjær ære på eit 

tilstedeværelse 

arrangement med blått (blott) å vårrå testess! 

kast klekk kaste mynt mot veggen også 'kasta klekk' (sjå 'kast på - Ska vi kast klekk? ' Kain du veksel? Æ har bærre fæmti øra. Ha hvertfaill itj 

stekka' 

råd te å tap' nå meir! sjå meir uinner æksæmpel 

kast klinkkula kaste klinkekuler (glasskuler - ofte med fine mønster inni) vi brukt bittesmå og meillomstore, store og kjæmpestore klinkekula da vi 

kasta klinkekul. Så hadd vi også nån enormt store i stål (og dæm va nok 

egentle meint fer stør guta; og som hjullager i bulldozera, shovvla - og 

ainna store teng! 

kast kron å myjnt kaste krone å mynt (for å avgjøre valg/uenighet: på dæm e kanskje så protokollert i EU at dæm kaste «avers og revers» - 

fotbaillbanan; avgjøre valg av banhalvdel 

framsia og baksia tå ein myjnt. E det stjærnan som e kron på euroen? 

hs 

bvl 

bvl v 

bvl v 

kast kælv ku som har abortert v 

kast på stekka barneleik, med mynter - før i tia. særlig store, gammeldagse 5-øringa, 'kast klekk' uinner æksæmpel bvl v 

kast på stikka barneleik, med mynter - før i tia. særlig store, gammeldagse 5-øringa, 'kast klekk' uinner æksæmpel bvl v 

kast søppla! kassér det! kast det, bli kvitt det! bort med søppla vi eilla opp eiller vi kasta skrammelet på ratdongen(in)! 

kasta på mæ kom plutsele å mæ 

kasta sæ mat som blei skjemt/skjæmt 

kastbytt usjett bytte, uvurdert v 

kaste flyjnder flyndre, kaste flate steina så de sprætt … mang ganga bortover vainnflata. 


kastkjepp kasteball 

kastspjeld lita skuffe, ause el til å kaste kornet med for å rense det adj 

katta e fyL i brunst, har løpetid, er lystenn Sjå 'hu e i øsken' dyr 

kattklora klort av katt 

kattlabba gåsunger, rakler på selja s 

kattlærv nedsettende ord om katta; ha dæ bort, di kattlærv! To kattlærva 'rauk i hop' i natt, æ vakna tå leveni i tritin å fekk itj bluinn på 

augan før det byint å bli mårrån. 

dyr f 

katt'n mus'n tus'n. barneregler (barneræggel/barneræggla) katt'n mus'n tus'n. bvl 

kattnæggel deformert negl. 

kattskinn/kattlærv katt 

kattskjit katt 

kattskjitrus kattebæsj s 

kattvask lettvask, dårlig utført vask; fårrå med hårrålabben' æ fer med hårrålabben æ når æ gjær kattvask. Rart! Fer det heite kattvask, 

fer det verske jo som at kattan e så nøye tå sæ! 

ay m 

kattøggel kattugle vi hadd kattøggel bakpå sykkelskjærman. s 

kauk rop, hyl, skrik sjå 'kaillkauk' hs n v 

kauk rope høyt kæm e det du kauke på? hs s 

kaukanes høytropende, ropende; han kom kaukanes.. s 

kaukarbibel partiprogram aill partiprogram e nån kaukarbibla sam m s 

kaukhoinn ein som brøler, kauker, roper, skriker bestandig ka e det du står og kauke fer, din kaukhoinn! sor m s 

kaukhæsj skrikhals, kaukkaill, hylskrikar kaukhæsjan e nån skrikarhæsja, hyle, rope og brøle heile tida. sor m s 

kaukkaill mann som skriker og hyler mye, sjå 'skrikhæsj' det e ei overdrivels å kaill aill kaukkaillan ferr operasangera sor m s 

kaukkjærring kjerring som skriker og hyler mye det e ei overdrivels å kaill aill kaukkjærringan ferr operasangerinnja sor f v 

kauln (kaulne) bli avkjølt, kjølne, bli kaldere huinn bi mens maten kaulne( også kausje) v 

kaur /kaure lage tennflis, skjere spon, spikke fliser til kveike: tørre kvister o l til å tenne opp varme med s 

kauri spon til tenne opp med æ lage kauri ferr å teinn opp. m v 

kaurne bli avkjølt, kjølne, bli kaldere hoinn bie mens maten kaurne 

kaurom (på kaurom) på konkursens rand. 

kausi brukt på seilbåter for å stramme vanter, seil m.m. s 

kav ståk, uro, mas, stress det e bærre kav og mas med dæ! Ailt bli så stressa og ainnkaft! n v 

kav (kave) streve, mase, fekte med armene hs 

kavelbru flytebru bygd av stokker og lignende over bløte myrområder. v 

kavere garantere, gå god for, kausjonere, av cavere det kavère æ ferr. Æ ska kavèr at hu den e båinnått, sjå 'det kavere æ fer' hs s 


kaveringsmeinn kaveringsmenn, forløftingsmenn; kausjonister betegnelse på dæm to meinna som før 1799, da troferlovels vart avskaffa, 

skuill garanter at partan ikke va fer nær beslækta eiller at det itj va ainner 

ting i vei'n fer ein ækteskapsinnjgåelse. (Kilde: Lokalhistorieviki.no) 

kavring dask, kraftig slag, omgang, smekk, ørfik, ørtæv, lusing, 

kilevink (kjelevink) også: 'kjatring', 'nassi-styvar' (også 

«upper-cut» på moderne norsk) 

æ fekk mæ ein kavring (ein sættopp) på kjaka da æ sa te'n at hain va, ein 

domm bergenser som itj vesst at «Bergens-sangen» va skrivvi tå ein 

trønder...! 

sam mpl s 

hs s 

kavring hardstekt halvel av en bolle det e ber med kavring med melk ein kavring over øret! mfd m s 

kavvel trådkabbe som hesjetråd (ståltråd) ble kabbet inn … … og nøsta/spilt ut/snurra ut og in fra. Sjå 'trådkabbi' lb m 

kavvere garantere, gå god for det kavvert æ ferr. det vædde æ på. Tårdkabbi s 

kavvi (snøkavvi) byge (snøbyge) naf m adj 

kavåt kavete når du driv å kave og 'åsså' dæ opp, bli du lett kavåt hs adj 

ke du mein? hva mener du? 

ke hænn hvor, kor 

ke(r) de'e volinj 

me'deig? 

hvordan står det til med deg? (Namdalen) korleis står det til med deg? 

keffer hvorfor 

keile 1. smalt sund, lun vik 

keile 2. forgreining av ei elv, eller kileforma pytt … …. som står igjen etter flaum adv 

kelles hvordan, på hvilken måte ein del eilder følk så kelles der mang i dag sei kolles. adv 

kelles voli? hvordan da? adv 

kepala hvor, hvor hen omtrent, også keppala/kepåla kerr på lag. = Hvor?/kahenn/kor henn/kor omtrent adv 

keppåla hvor, hvor hen omtrent, også keppala/kepåla adv 

ker hænn hvor 

kerpassar meters passer til oppmåling av jordstykker 

kerr hvor v 

kerr hvor/hvor hen v 

kerr det li? hvor mange er klokka? Ja, hu e snart tri kvart i fæm, så det lir mot kveild! 

kerr hæn hvor 

Kerr voLinj da? hvordan står det til da kolles står det te/kolles har du det? 

kerre e e hæn? hvor er det? 

kerre e fernå? hva er dette for noe?/hva er det som foregår? v 

kerre e ferr? hva koster det? Kerre ferre? Sjå 'koste pæng' 

kerre e voLi? kvordan er det? 

kerre e voLin? hva er det som foregår? Hordan står det til? ka e de som foregår, ka e det som står på adv 

kerre li? hvor mye er klokka? det lir mot kveill ihværtfaill tpe 

kerrevoLin hva er det som foregår? ka e de som foregår, ka e det som står på? s 


kiL (kast kiL) barneleik bvl s 

kinoset(e) kinosete kinosetan va knaillhard å sitti på. møi n s 

kioskveiltar bra, etterspurt, populært salgsprodukt boka e så god, så bra at ætterspørselen true med å «veilt kiosken». m s 

kissil snurrebass, kjerril, leiketøy. Sjå 'kjissil' du e snåp som ein kissil! bvl m 

kj og sj-lydan kj og sj-lydene: Sjære dæ, ska vi del' ein sjylling før vi går fer nån år sia fikk skoleeleva logopedhjølp vess dæm itj kuinn skjæl mellom spr s 

på skjino? Æ har sjøttkak i sjøleskapet 

skj(sj) og kj(tj). Sjå 'kj og sj-lydan' uinner æksæmpel 

kjake (kjaka) kinn, kjake å har eit sår på kjaka (kinnet) ana f v 

kjams tygge v 

kjask surklelyd i støvlene det kjaska når æ gikk adj 

kjasåt kjasete, trettende, kjas og mas; strev e synes det henne byjnne å bli kjasåt! s 

kjatring kraftig slag; Sjå 'ørtæv', 'lusing', 'kavring' æ fekk med en kjatring (på haka) m s 

kjaulda kaldt gufs, kuldegys; frysningsfornemmelse kjaulda, eit kalt gufs føles/sle in i husa like før det kjæm snø naf fbf s 

kjauldda kaldt gufs, kuldegys; frysningsfornemmelse kjauldda, eit kalt gufs føles/sle in i husa like før det kjæm snø naf fbf s 

kje geitekilling; geitekje (ungene av geita) gjeita har kje, mens sauen har lam. Sjå 'geitong' dyr n s 

kjeftaure storkjefta mann hiold kjæft, din kjæftaure! sor m s 

kjei (kei) (sv tjei, fra romani 'datter') jente; rype; kvinnjfølk æ trur æ må ut å sjå om æ kain fiks mæ eit kjei i kveild! sor n v 

kjei tå (da. ked) lei av, trett av , lenges av kjedsomhet æ e kjei tå å gå hen å trask ålein. Trur æ må få mæ skaff mæ eit kjei 

(kvinnjfølk)! 

hs s 

kjeik kjeik: motbakke det e ein liten kjeik før du kjæm opp te toppen tå bakkan naf f vp 

kjeik opp såg opp, kikka hain satt og kjeik opp på himmel'n og længta bort. s 

kjeikryggen keikryggen, korsryggen æ fekk pluttsele så ryggflaug (hækseskudd) i keikryggen ana mpl s 

kjeillarkusi se kusi: for å skremme ungene unna kjellere pass dæ ferr kjeillarkusin! Sjå 'bækkakusi' rfm m v 

kjeiltres med plundre med, prekle med se ploinner, v 

kjeinn kjenne æ kjeinne ein ir i mæ, ein urole iver og ængstelse. hs 

kjeinn ætti kjenne etter kain du kjeinn ætti om de e kaldt ut? v 

kjeinne kreinner kjenne hverandre oppi Inndaln sei/sa vi at vi 'kjeinne kreinner', men mang hi gått over te 

'kvarainner' nu. 

v 

kjeinnes med gjennkjenne sitt eget v 

kjeinnj ætte kjenne etter kain du kjennj ætti om de e kaldt ut? s 

kjeinntfølk personer ein kjenner det va mæst bærre kjeintfølk i gatan i dag. n s 

kjeipa kjeiper, tollepinner det vi lægg åran i heite kjeipa / tollepijnna trm mpl 

kjeivhennjt venstrehendt 

kjel med stelle pent med/stulle med adj 

kjeLin 1. frossen, tåler lite kulde æ begyinne å frys bærre graderstokken vise minusgrader. hs adj 

kjeLin 2. pysete, redd av seg, engstelig, pysete og redd for 

spesielle situasjoner, engstelig for ukjente ting 

hu va så kjeLin at 'a heLa itj å ta ti fesjen. Hain e kjeLin fer maur og ailt såm 

auLe å kryp. Hu e kjeLin og mørskraddj 

hs s 


kjeLinpinnj(e/i) frossenpinne, en som fryser lett kjeLinpinnjan klage sæ over at dæm frys eiller at det e kalt og hustri heile 

tida. 

sor m 

kjellardel ei grøft som drenerer kjelleren s 

kjellarkus'n se kusi: for å skremme ungene unna kjelleren: pass dæ ferr kjeillarkus'n! rfm mbf 

kjellevenk killevink s 

kjelost dessertpudding laget av råmelk fra etter når kua kalver. kjelost e ein slags råmelkpudding. Rørd typper attåt, eiller kanel. Ainner mfd m s 

kjelstekk negativt om ei som har lett for å fryse; sjå 'frøssinpinnj' Ei kjelstekk e ei som har lett for å frys/ei som e 'kjeLin'/har lett ferr å bli 

frøssin/kaild.. 

sor f s 

kjeng u-forma krok vku m adj 

kjengu-forma krok vku s 

kjeong (e/i) geitekje sjå 'kje' dyr m s 

kjeongfota eg ungene til geita, men brukes om snørr det hang nån kjeongfjota ifrå nassin te snørrungan. Snøra reinn kanskje lik 

fort som fotan te kjeongan? 

ana mpl 

kjeppas med det få ferdig tidsnok. s 

kjerkgångskånnå kirkeganskone sjå 'gångskånnå' sor f 

kjerklæmm galleriet i kirken æ trives væst bakerst, oppå kjerklæmmen! 

kjerridon trefot eller lite bord til å sette lysestake, tranlampe e l på, s 

kjerrillj muskjerill, muskjerrillj, spissmus ei 'kjerrillj' e ei lita spissmus, sei dæm f.eks på Buran dyr f 

kjerringdaue eit slag seig ost 

kjerringkast kast med hengende, strak arm. 

kjersklæmm galleriet i kirken æ føle det e bæst og sitt oppå kjersklæmmen! s 

kjerskset(e) kirkesete kjersksetet va itjnå godt å bli settan på! møi f s 

kjersksetan kirkesetene kjersksetan va itjnå god å bli settan på! møi npl 

kjès noen har i melk for å få dravvel 

kjeslaup osteløpe 

kjesmus kalvemage s 

kjessil snurrebass, kjerril, kissil, kjissil, tjissillj, leiketøy; kjissil du snurra kjessill'n med fengran/heindern og så fôr dein ruindt og bortover bvl m 

laga vi ved å sætt e'n blyaint gjennom ei tom trådsneill.... gølvet. Dæm mått ha bra fart vess du skå få dæm te å snu sæ med pinnjen 

ned. 

kjest kiste, amerikakiste s 

kjet/kjeta (kje:t) kjøttmeis orn f 

kjett kitte (med kitt 

kjett tett adj 

kjetta kilen, kitlen; æ e kjettau(g) uinner fotan/føtn æ e kjetta ('kjåttå') uinner føttern hs adj 

kjift nifst, skummelt, sjå 'kjivt' det e kjift i skogen om natta. Det va kjift å sjå på Detektimen når'n va liten. hs adj 


kjift nok skummelt nok, også spennende nok Hælgenen va speinnanes og kjift nok, synes æ. Men da æ sykla heim i 

mørskre ætti å ha sjett 'Jaget' hos nabo'n, da va æ reidd! 

hs adj 

kjik se opp; kan du kjik opp! 

kjik se, så: kjik opp, sa æ! v 

kjik på daman kikke på damene, lurtitte på damene så va dein eildra kar'n som satt på ein bænk og kjika på daman, men huska'tj 

koffer. 

hs s 

kjikkar en som ønsker å oppnå seksuell tilfredsstillelse ved å 

kikke på andre 

kikkar'n e oft nabo'n te blottar'n - og omveindt - og avhængig tå kvareinner! sor m 

kjil kile s 

kjil tøystykke kp f v 

kjil sæ fast kile seg fast, sette sæ fast, sjå 'brok-kjil' krambu' Vess du kjile fast'n i ein glidelås, bli det ondt! Kanskje det e deffer at mang 

adj 

kjilin kilen; kjettu, kjillin, kjåttå foretrække sjå kjåttå' å bruk pinnjhøl, krambu, pølsbu og stailldør!? 

hs s 

kjillar kjeller abb m s 

kjillevink slag, kjatring, lusing æ fekk ein kjillevink over ørstol'n hs m s 

kjilt kilt (skotsk, 'brette opp') knekort, rutet foldeskjørt kjilt brukes knaft i Norge, men derimot orientalsk 'kaftan' brukes! kp m s 

kjilter skrot, dårlig sammensatt bærre nå kjilter = berre dårlig, fer dårle konstruksjon n 

kjiltres plundre med, prekle med se ploinner, kjeiltres med s 

kjink kink, vrikking, forvridning i ryggen, nakken; har du kjink i ryggen e det ein lett form fer lumbago hs n 

kjinnbein ansiktsbein, kinnbein 

kjinnj kjinne, kjerne smør 

kjinnjtannj hjørnetann adj 

kjinntask sykdommen: kusma hs v 

kjippe tå slenge av, kaste av, vippe av, spille ut, sparke ut det e lett å kjipp (sløng tå/kast tå/vepp tå) tå sæ treskoan, sandalan eiller 

tøflan. Frode Kippe fekk kjippa fotbaill'n ut te corner. 

s 

kjippkjappa tresko, sandaler, lette sko uten hælrygg, tøfler tresko og sandala e lett å kjipp tå kp m s 

kjippsko tresko, sandaler, lette sko uten hælrygg, tøfler tresko og sandala e lett å kjipp tå kp m s 

kjissil snurrebass, kjerril, kjessil, kissil, leiketøy ongan e snåp som ein kjissil! bvl m 

kjistferdig helt utkjørt. veldig trett æ va så klar at æ følt mæ næsten kistferdig! s 

kjitti eks. potetkjitti -oppbevaringsplass f.eks. for potet i kjeller abb m adj 

kjiv skummel, nifs; Det va en kjiv film æ såg i gårkveill hain e jammen med nefs og skummel, rætt og slætt kjiv! (kjift) hs v 

kjivas kjives, kappes, strides, krangle om: ka e det dåkk kjivas om? hs s 

kjivasing det å kappes/strides kolles kjivasing e det på dåkk, onga! hs m s 

kjiveng skummel, utrivelig nifs person; han ser ikke god ut! Hains skjer itj heilt god ut! Hain e skummeL og sjå te, ein rettele kvjiveng. sor m v 

kjives kappes, strides, krangle om: ka e det dåkk kjives om, onga!? hs s 


kjiving skummel, utrivelig nifs person; han ser ikke god ut! Hains skjer itj ailldels god ut! Hain e skummeL og sjå te, ein rettele kvjiving. 

Det fins my kjivinga 

sor m v 

kjon småstulle, gjøre noe det blir lite av/ har liten økonomisk æ kjone nu med frimærskesamlinga mi, æ! du får kjon med blomster'n din, 

s 

verdi men som ein trives godt med. 

du… 

kjonkaill person som steller med småting … … og som trives med småteng og kjon med sor m s 

kjonstu arbeidsrom. der ein kain kjon med ting. e likeså godt å vårrå i kjonstua å få litte fred frå … abb f s 

kjuddur tiur orn n 

kjue tjue (tallordet) tlo s 

kjuggeL kongle, barkongle (bartjuk) nån kailt kongLan fer kjuggel - men mang sa barkjuk fer aill kongla. tpl f s 

kjuk (kju:k) 1. kongle sjå 'barkjuk' tpl f s 

kjuk (kju:k) 2. sopp som vokser på trær formeringsorgan for skjult sopp i trestamma kailles også kjuk. E vanlegst på 

gamle bjørskestamma. 

blm f 

kjur sture 

kjurin sturen 

kjurru tjære 

kjuttul tilspissa treskive til å flekke bark av tre adj 

kjyLin litte lut, framoverbøgd, sammenkrøka hu går bestaindig litte kjyLint, framoverbøgd og sammenkrøka og e heile tia 

litte framluitt 

hs 

kjymester toastmaster,kjellermester s 

kjyn kyrne, kuene (dativ) vi sætt kjyn på kjør bortpå Sagmoa dyr mbf v 

kjynnau være avhengig manga onga e kjynnau tå mor si hs s 

kjyr kuer, kyr Sjå' kui' uinner æksæmpel dyr fpl 

kjyting unggutt 

kjyting og klaging kalging og masing v 

kjyyL gå framoverbøgd, gå sammenkrøka itj gå å kjyyL! Han kjyLa i hop-sæ mot vindj. Sjå 'kjyLin' hs 

kjæft kjeft, kjeve, munn v 

kjæft kjefte, skjenne Å riv kjæft går to veia, mens kjæftbruk e enveis!! Sjå 'å riv kjæft' s s 

kjæftameint munn, det du snakker med; monnj kjæftameintet gårda går kjæften ana n 

kjæftameinte kjeften, snakketøyet s 

kjæftaure storkjefta kar/mann sor m s 

kjæftauri en som kjæfte my sor f s 

kjæftaus kjeftsmelle/kjæftsmeill, stor kjefta kvinnfolk sor f s 

kjæftaus kjæftsmeill (kjeftsmelle) sor f s 

kjæft-aus storkjeftet kvinnfolk hoild fred, di kjæftaus! sor f s 

kjæftdask ørefik, dask i forbindelse med oppkfjefting æ fekk mæ ein liten jæftdask da æ sa… hs m s 

kjæftsmeill storkjeftet kvinnfolk. hoild fred, di kjæftsmeill! sor f s 


kjæftsmeill storkjæfta kvijnnfølk (kvinnfolk) hu hi kjæftsmeilla i ordenm kjæftsmeilla! sor f 

kjæftsmella rappelkveinn, hu hi kjæftsmeilla i orden 

kjæftstærk kraftig i kjæften, bruke stærke ord, storkjæfta stor i kjæften v 

kjækkel kjækle, krangler kjækle, kjækla, kjækla . ka e dåkk kjækkle om! s 

kjækk'l ein krangel (med ord). Sjå 'muinnhøggeri' det e itj fint med son kjækkel. m adj 

kjælighetsvåtta kjærlighetsvotter - med f.eks Selbumønster; brukes når 

par går og leie kvareinner 

på kjærlighetsvåttan går det tri på paret, 2 like (fer dein ledige håinna og ein 

stor 'fellesvått' som kjerlighetsparet har fengran i - samtile. 

kp m s 

kjælin person som liker å kose, klemme, kysse… vpp 

kjæm jeLan kommer og ønsker å kose, sjå 'jeLåt' Åsså inimillom bruke æ og sei det e om kaillskroppen når'n kjæm jeLan en 

sjeilln gång! 

hs v 

kjæmm kjemme, kamm/kamme du må kjæmm dæ på håret. du e så fluråt! 

kjæmm du? kommer du ? v 

kjæmp kjempe, slåss hs 

kjæmpe forstavelse. (typisk trøndersk å sette adjektivet 'kjæmpe' kjæmpearti, kjæmpebra, kjæmpedumt, kjæmpefint, kjæmpegodt, 

spr adj 

foran eit substantiv for å slå sammen til ett ord!) Da bli kjæmpegra, kjæmpehøg, kjæmpekort, kjæmpekåt, kjæmpelang(t), 

det heilt kjæmpe, da vel: 

kjæmpeliten, kjæmpemang, kjæmpematin, kjæmpemæssig, kjæmpesliten, 

kjæmpesnillj, kjæmpesmå, kjæmpeser, kjæmpestor, kjæmpestersk, 

kjæmpesuilten, kjæmpesur, kjæmpetrøytt, kjæmpetørst, kjæmpeurole.… 

kjæmpeartig kjempeartig adj 

kjæmpebra veldig bra, godt adj 

kjæmpedum veldig dumt adj 

kjæmpefin(t) veldig fin, veldig pen hu e kjæmpefin./Det e kjæmpefint at du kain gjørre det fer mæ! adj 

kjæmpefint veldig fint adj 

kjæmpegodt veldig godt adj 

kjæmpegra veldig gra adj 

kjæmpekort veldig kort adj 

kjæmpekåt veldig kåt adj 

kjæmpelang kjempelang, veldig lang adj 

kjæmpeliten kjempeliten, veldig liten adj 

kjæmpemang veldig mange adj 

kjæmpematin sulten, hungri æ e så kjæmpematin at æ kuinna itti ein heil oks' hs adj 

kjæmperole veldig rolig, nesten helt stille det va kjæmperole på fæsten i går. Itj'nå slåssig og bråk! hs adj 

kjæmpeser veldig sur, grinete, gretten adj 

kjæmpesterk kjempesterk, sterk som ein kjempe adj 

kjæmpesur veldig sur, grinete, gretten adj 


kjæmpetrøytt veldig trøtt adj 

kjæmpetørst veldig tørst adj 

kjæmpeurole veldig urole adj 

kjæmpevarmt veldig varmt s 

kjæpp kvist, kjepp m v 

kjæppas konkurrere adj 

kjæpphøg selvsikker og overmodig, stor i kjeften e du kjæpphøy edu oft overmodig og ein kvalm skythæsj hs v 

kjæppjåggå jage, forfølge Sjå 'jåggå' , 'staurjåggå' s 

kjærald/kjørel kar, krustøy, pott, fat - av tre, leire/steingods Sjå 'kjerald' eiller 'kjørel' uinner æksæmpel n s 

kjærlighet på piNNe slikkeri som i ene enden er festa i en trepinne , med 

forskjellig farge og smak. Populert kailt: «hugleik på staur» 

hadd du kjærlighet på pinnje , hadd du nå godt å slekk på. Dæm hadd 

ferskjællig smak og farge og va godt, men tainnlægan kuinn snakk hatskt om 

mfd m s 

kjærring kjerring, gift kvinne 

ein sånn form fer kjærlighet… 

kjærring e eit godt oL fer ei du har kjær! sor f s 

kjærringdailt mammadalt sor f s 

kjærringdaLt mammadalt sor f s 

kjærringgræv nesevis fruentimmer, sjå 'grøvvel' du e så nysjærrig, dett kjærringgræv! sor f s 

kjærringjammer kvijnnfølkjammer og kjærringmas hs n 

kjærringkjæft hake eller krok til å klemme … … banda over kanten på tønne øl med 

kjærringprat kvijnnfølkprat s 

kjærringrokk (Equisetum calderi Boivin) Åkersnelle, reverumpe, 

katterumpe, ekornrumpe, musrumpe, fylarover, jordnøtt, 

rokk, faksrokk, stukkenappe, stukk. 

Ska vårrå over middel hælsebringanes: urindrivanes, regulere fettstoff, 

styrske beinvæksten… SAMISK: Njoammilsuoidni (haregras), galvagorddat 

(rokkegras) og savzarassi (sauegras). 

kjærringråd kjerringråd, folkelig råd mot hverdagssykdommer å lyttj te stijllheten e eit godt kjærringråd, sei Miriam Wicklund! Kjærringråd 

omhaindle oftest løsninga på forskjellig problem tå kvardagsle karakter, 

hikke, ferrkjølsels og flækka på klea og tekstila. 

blm m s 

hs m s 

kjærringskrubb skrubb, skrubb-ber, grisbær, hønebær, lusabær, ikke 

giftig!, 

kjærringskrubben ligne ein del på typpber, også brukt te mænneskeføde blm m s 

kjærringtræffslaidder sjå sladder, rykte det e bærre kjærringtræffslaidder. Itj hør på det kjærringpratet! hs f s 

kjærringæmn kjerringemne, jente som kan gifte seg hs n 

kjærv gutt, negativt ladet /klengenavnaktig 

kjævvel kjevle ut adj 

kjødele med felles opphav, biologisk hu e mi kjødele søster s 


kjøgemester kjømester, kjøgemester, i dag: toastmaster på moderne 

språk 

da det va sælskap på gåLan før i ti'a hadd kjøgemester'n 'fergångs-kånnå' 

som makker. Idag har toastmasteran ainna følk å hjølp sæ med. Og kaillan, 

dæm ska vårrå 'oppvartera' heile tia! 

kjøit - kjøite - kjøittj isen svulmer opp s 

kjøkenhamsen kjerring sor f s 

kjøkenknakk kjøkkenkrakk , sjå' krakk' uinner æksæmpel kjøkkenknakka og fjøsknakka fijnnes med 1, 2, 3 og 4 fota. møi m s 

kjøkkenknakk kjøkkenkrakk æ stole meir på ein gammeldags kjøkkenknakk einn på dæm som hi gjitt 

værden eit finanskrakk! 

møi m s 

kjøLda kulde, ute i kjølda: ute i kulda naf mbf s 

kjølder kulde naf m adj 

kjøle kjøle mykkji, veldig mye. Sjå 'husji' og 'søye' det e kjøle my folk på by'n nå for tida. adj 

kjøLe kjeLin veldig frossen E du 'KjøLe KjeLin', da e du ein kjøLe kjeLinpinnj(e/i)! hs adj 

kjøli meget, forsterking av adjektiv. Sjå 'husji' og 'søye' my/kaldt/varmt/fint: det e kjøli varmt i dag. adj 

kjølig varmt veldig varmt s 

kjølke kjelke vi mått skorsk litte da vi sto på kjølkin i gammel skruddusvinga ja, vess itj for trm m 

kjølkin kjelken 

vi te skogs 

kjølteinnjt ising i tennene, når det drikkes kaldt. adv 

kjømda snart ankommende; æ e snart fram - men ætti skjema. kjæm snart s 

kjømester kjøgemester, i dag: toastmaster på moderne språk Sjå 'kjøgemester' sor m s 

kjøpakak kjøpt, ofte indistribakt brød kjøpakaka e ingenting i ferhoill te heimbaktkaka te hu mor! mfd f s 

kjøpalæms kjøpt, ofte indistribakt lemse kjøpalæms e itj lik god som det vi bake sjøl. mfd f s 

kjøpdram i eldre tider skål som ble drukket for å besegle … … en handel m v 

kjøpt katta i sekken kjøpt katta i sekken; lurt og narra: er blitt snytt! æ betaldd dyrt, men fekk nå verdilaust skrap! sjå 'dusinvara' hs s 

kjør travelhet det e fuillt kjør på arbe, men te hælga ska æ sjøl gå litte 'på kjøret'! hs n v 

kjør kjøre kjøre-kjaul-kjøldd. Vi kjaul heim ve'n sjøl i år. trm v 

kjør sæ åt kollidere, dø ved rattet i bilulykke trm s 

kjørdda kulde, ute i kjølda: ute i kulda naf m s 

kjørdoning kjøretøy trm m s 

kjøret festeanordning, jernbolt for okser, kalver, kyr… sjå 'kjørhel' oksbajlln står på kjør utpå ekra: oksen står tjora fast te ein 'kjørhel' på 

åker'n. 

vku n 

kjørheimblomster bekkeblom s 

kjørhel jernbolt for tjor for hester, kalver, kyr. Før i tida var de av 

tre, sjå 'kjøret' 

Kjørhel va ein jernbolt som tjoret va fæsta te, deinn slo dæm nedi ekra. vku m 

kjøtthau kjøtthue s 

kjøttskrik(e) Lavskrike, fugleart i kråkefamilien, rausjur kjøttskrika kailles ogg ferr 'rausjur' og 'teillskur'. Sjå 'rausjur' orn f s 


sor m

kjøv(e) liten pytt eller dam, lita tjørn naf f 

kjøyes vemmast, ville til å kaste opp 

kjøyle vann som kommer opp og fryser adj 

kjøys hokatt hs v 

kjåk mase, streve (med ingenting) hs adj 

kjåk uro, mas, strev hs s 

kjåk i saurauv stygg musikk (smakssak!) kjåk i saurauv, sa mora mi når hu hauL fæL musikk! mus n 

kjåke på stresse på 

kjåki strevsomt s 

kjåkrauv masekråke dersom du itj slute å mas/strev (med ingenteng) /kjas og mas, da e du ei 

maskråk og kjåkrauv! 

sor f adj 

kjåttau kilen sa'n va kjåttau, når'n va lett å kjåttå hs v 

kjåttå kile, klø slut å kjåttå mæ uinner fotan! Æ trur æ flire ihjæl mæ! hs adj 

kjåttå kilen, kitlen; æ e kjåttå uinner fotan/føtn (tjåttå, kjetta, 

kjettau, kjettu) 

æ e kjåttå puinn fotan/føttern og arman. Det va vanle oppfatning, før, at 

vess vi kjåttå ongan ferr mykjy, så vart dæm stam! sjå 'å kjåttå' 

hs adj 

kjåttåau kilen, som er (over-)følsom overfor kiling (kjåtting) nån sa nok 'tjåttåau' eiller 'kjilen', 'kjilin', kjillin' også hs adj 

kjåttåing kiling sjå 'kjåttå' hs v 

klabb sette seg fast på (skia…) det klabbe fælt på skia i dag. 

klabb! skjellsord: klønete mannsperson m s 

klabbdaill klønete person det e mang som e klønåt: 'klabbdaill', 'klabbkaill', klabbtut', 'klæbb' sor m 

klabbe kladde; det klabbe uinder skia.. s 

klabbert kilevink m adj 

klabbert og klart heilt avgjort, heilt klart; ja son e det! 

klabbføre kladdeføre s 

klabbkaill klønete mannsperson ein som bestaindi har problem med å få te ting sor m s 

klabblag festergjeng, hurragjeng vi va eit heilt klabblag som fæsta og tura i går kveill. hs f s 

klabbsnø våt snø som fester seg under skia naf n s 

klabbtut (kløbbtut) en klønete person; klabbdaill, 'klæbb' slut å rot, din klabbtut! sor m adj 

klabbåt klønete, klabbete, ein som har vanskele ferr å få te teng. Sjå 'bøklåt' v 

klainner på klandre, anklage, skylde på, laste, beskylde æ klaindre dæ, laste dæ, beskyille dæ og gir dæ skyilla fer aill kritikk du 

anklage mæ fer! 

hs s 

klakka tresko æ like å gå i klakka når det varmt og tørt i veret kp adj 

klam i hakket svett i rumpa (rumpesvette), fuktig e du klam i hakket, sveitte du i rauva og har 'røffølsvåttå' hs dj 

klam i rævva svett, fuktig, klam i rauva, svett i rævva Sett du læng på ein stol med kunststoff så bli du klam i rævva. hs adj 


klam på heinner'n klam, svett på hendene mang bli klam på heinner'n når dæm ska håinnhæls på ukjeint følk. Det kain 

jo òg oft føles som om det ligg ei klam håinn overr rommet og trøkke ås 

ned/hæmme ås. 

hs adj 

klamt lummert, varmt, klamt, trykkende vær det e oft klamt og trøkkanes før toLveret kjem - og vi får ei skikkele 

rægnskur! 

naf s 

klaneten klarinetten mus mbf 

klanka skitklumper på dyr 

klappakak bakverk - brøddeig stekt på plate … eiller direkte på ringen på ovnen, sjå 'glohani' 

klappakuttj bakverk - brøddeig stekt på plate …. … eiller direkte på ringen på ovnen s 

klappaskaill lita kake av brøddeig stekt på hylle/plate/omn Sjå 'klappaskallj' uinner æksæmpel, også 'lappaskaill', 'glohani' mfd f s 

klappatøttj lita kake av vanleg brøddeig - stekt på plate/omn steikt på omn, hyllj eiller plat', såmmå som 'klappaskaill', 'glohani' mfd f v 

klar klare, greie, makte, orke, ustå… det henne klare du lett, vess ikke må du prøv haLar adj 

klar sliten, trett, utslitt, ustlått etter anstrengelse Vess du sei 'Æ e klar' på Østlandet, e det mang som trur du e rede til eit 

eiller ainna! Så deffer bør du itj sei 'Æ e klar på dainsegølvet - f.eks. i Oslo! 

hs adj 

klar ferdig, ferdig! (eng. ready) 

klarn opp klarne, lysne, skinne opp; det klarne opp, og snart skin sola.. 

klask dask, lett slag 

klassi klissklass s 

klatt liten bit, dært m v 

klatter klatre, klive (i fjelltoppa, træra, på tak, på den sosiale 

rangstigen) 

det e mang som klatre i dein karriæreståggån, òg. hs v 

klatter bort pæng sløse bort penger, søle bort penger, rote bort, skusle bort tj klatter bort bort pængan... (norr skutla) ødsle, forøde. 'itj sos bort 

hs v 

på handletur 

pængan...' 'Itj vårrå soskopp og rot bort pængan...' 

klatter pæng sløse bort penger, handletur Fattigfolk er itj så sparsom som rikfølk. Så har dæm minnjer tå ailt, òg hs vp 

klauv kløye, klyve, dele ved etc æ saga og klauv ve'n min sjøl - før i tia. Har dy klyvvi… 

klauvhæst hest med oppakning dyr m 

klauvåt klønete 

klavér om skifte ut nagler i trebåt adj 

kleft klippet; kløft/kløpt nån får sæ kleft hos frisør'n. Mang ainner får sæ kløpt. Men resultat e stort 

sjett det såmmå, vilj æ mein. 

hs vp 

kleggflaug mye klegg i lufta 

klei/kleie klø, det klør: det kleie så på ryggen s 

kleikj en/ei som henger seg på overalt (i Verdal'n ca: klƐsj) du klænge dæ inte mæ heile tida, din/di kleikj! sor fm v 

kleikje klenger sæ intil overalt adj 


kleikjin innpåsliten (i Verdal'n: klƐsjåt som i klƐn, [klein]) hu e såå kleikjin og innjpåklistran, æ bli kvalm! 

kleikjåt innpåsliten (i Verdal'n: klƐsjåt som i klƐn, [klein]) hu e såå kleikjin og innjpåklistran, æ bli kvalm! s 

kleim en/ei som alltid skal klemme og kun er innpåsliten og Du e bærre innjpåslitanes, innjpåsættan, kleimåt, klængåt, kleitjåt og ækkel, sor m v 

ekkel 

din klæim! Sjå 'kLeis' 

kleim opp klemme opp/klistre opp/kline opp (med lim) Hen tar vi å kleime opp nån plakata! hs v 

kleim sæ innjpå klemme seg innpå/klistre seg innpå slut å kleim dæ innjpå mæ, din kleim! Du e ein kleitjåt kleimsyl! hs 

kleime på med holde på med adj 

kLeimi seig, sukra, limaktig og smaklaus konsistens på mat når maten smake 'kleimi' har'n ein limaktig og smaklaus konsistens hs adj 

kLeimin/kLeimen klissete, klemmete, ekkel slut å vårrå så kleimin. Det e ækkert og klissåt! hs adj 

klein sjuk, dårlig, sjaber… tænk å heit Klein og vårrå klein. Sjå meir uinner æksæmpel hs s 

kleinar (klƐnar) dårligere, komp av klein. det e klenar fæsta nu fer tia, sei dæm. hs adj 

kleing kledning, (bordkleing) det e fin bol-kleing du har fått opp på væggen m s 

kleint arbe dårlig arbeid; vårrå klein te å lesa (dårlig til å lese) det va kleint arbe, det! Ingenteng tå det du gjær e nå å skryt tå! ay n s 

kleis en/ei som alltid skal kline/klemme/presse seg inntil og Du e bærre innjpåslitanes, innjpåsættan, kleitjåt og ækkel, di kleis! Sjå sor f s 

kun er innpåsliten og ekkel 

'kLeim' og 'kleitsj' 

kleisp en person som har talefeil, sjå 'kLeispåt' Sjå 'klesp' sor f v 

kleisp snakke utydelig, lespe, sjå 'kleispåt' hain kleispe fælt./Vest du e kLespe så lespe du./ hs adj 

kLeispåt lespete, en som lesper (mye). uttale s-lyden med ein kannj vårrå kLeispåt/kLespåt/lespåt sjøl om ein også plages me annja hs 

tungespissen for langt fram mot tennene, 'klespe' lyda einn s-lyden. 

kleitsj Fuillkarran e oft skikkle kleitjåt! Huff, sei æ! Men det e nu itj så mang som 

kleitje længer!! 

adj 

klelaus uten klær, naken, ikke ha klær på kofer går du så klealaus? kle på dæ! kp s 

kLenger kringle (kringle=krengel=klenger (Verdal'n)) før i ti'n kjøft vi klenger og boilla fer ei kron, og det vart mang!! mfd f s 

klengerboillkjørardøtra «kringlebollekjørerdatteren» klengerboillkjørardøtra e dattera te hain som kjørdd ut klengra. mfd fbf s 

klenkhåmmår hammer med et spesielt hode for å klinke med. du bruke ein klenkhåmmår vess du ska klenk metall vku m s 

klenneng lefse; læms klenneng med gommi e godt mfd m s 

klenning lefse; læms klenning med sukker og kanel e godt mfd m 

klesbok dressbukse s 

klesdunk klesdunke, skittentøysdunk bærre kast skitåklean i klesdunken, du! vku m s 

klesklyp klesklype, klype til å hengeopp ting på ei klessnor vku f 

klesombytt kleskifte s 

klesp en person som har talefeil, sjå 'kLespåt' hain har det vi på fint kaille talefeil - eiller tanefein som ænkefru Engelsjøn- 

Glad, villja sagt det… 

sor m v 


klesp snakke utydelig, lespe, sjå 'klespe' og 'klespåt' hain klespe fælt./Vest du e kLespe så lespe du/Følk som plages med å håll 

laustennra på plass, bli gjern kailt ferr ei/ei klesp 

hs v 

klespe lespe, snakke utydelig (særlig at s-lyden blir uskarp) æ e liffe blaff og gliten i leffan, men elles e æ i tiff, toff form! hs s 

klespsyl ein person som lesper, eller snakker ureint hoill igjæn muinn', din klespsyl! soe m adj 

klespåt lespete, en som lesper (mye). uttale s-lyden med ein kannj vårrå kLespåt/lespåt sjøl om ein også pLages me annja lyda einn s- hs s 

tungespissen for langt fram mot tennene, 'klespe' lyden. Også 'kleispåt' 

klikk-klakka tresko me bærre ei reim over resta. Va populær i sluten på 50, starten på 60-åra. kp m 

klin stryke på . søle utover . si til . elske 

klin te kline til/slå til (ein person…) 

klina e tiń fortalte han noen sanhetens ord 

klinkis spille med klinkekuler, 'kast klinkkula' ska vi spæll klinkis? Æ hi kjøft ein ny påsså med småklinkekula! bvl 

klip klype . lukke 

klisje klasse; ikke sitti i søla og klisj te dæ, … … du bli fæl på klean! adj 

klissåt klemmete, klissen, seig, ekkel kleimi' og 'klissåt' og 'kleimåt' (kLƐmåt) i Verdal'n. Sjå 'kLeimin' hs s 

klisterbainn tape/limbånd; teip (tɛp - som dæm sei i Verdala) i dag e det lov å å skriv teip! Fortsatt e det vel lov å bruk klisterbåinn te å 

pakk-in julgavan! Men evig eies kuin det teipte! 

vku n s 

klisterbainnj teip (tape) på moderne «nynorsk» sjå 'musikkbainn' (tape) (tɛp - som dæm sei i Verdala) vku n s 

klisterbåinn tape/limbånd, sjå over limbainn/limbåinn, 'tape' eiller 'teip' - Også 'å teip' som verb. vku n s 

kloa tiń fikk tak i ham hain må bærre vein sæ, te æ får kloa ti'n! s 

kloberg en som greier seg godt sor m s 

klogga tresko kp mpl s 

klokhøn nysgjerrig dame sor f s 

klokhøn verpesyk høne, høne som ruger egg orn f v 

klokka sakke sæ klokka går for sakte, saktner seg vess klokka de hværsken sakke eiller 'fLøte' sæ, så går a rætt! 

klokkhøn verpesyk høne orn f 

klomna sprakk 

klomne bli kløvd, kløyves 

klompåt oppføre seg klumpete, klossete/klønete hain e nu mæ klompåt/hain oppføre sæ klompåt. s 

kloms klums; kløne, klossmajor koffer e du bestaindig så klomsåt? Ailt du tar i kløne du bort! sor m s 

klomsa te å kom over kom over noe helt plutselig, klønete måte å komme over 

noe på , få til noe med litt møye, kanskje itj heilt å ferstå 

koffer… 

det va nok kanskje ein klønåt måte æ fekk det te på. Men ætti litte møye, 

gjekk det. Veit itj heilt koffer, men det fungere jo bra. Det gjær sæ! 

hs v 

klonger nypebusk, viltveksande tornebusk i rosefamilien; nypetorn, jf steinnype tpl m s 

klopp lita gangbru av stokker el stein over bekk, elv, myr å stå utpå kLoppen (også brukt om låvebru, eiller låg trapp; steinhelle) trm m 


klossåt oppføre seg klumpete, klossete/klønete hain e klossåt, ein klossmajor 

klovning stor, vrien vedkubbe 

kluddj skrive utydelig 

kluinder klundre ka e det du kluindre med? Sjå 'de fisjles fer me', 'møes' 

klunnjer klundre, prakke (prakkes med, møes med) ka va det du klunnjra med? 'de fisjles fer me', 'møes' s 

klut klut, lerve til å tørke, vaske med; gølvklut, gølvlærv, klut kuinn også vårrå tøybleia, men det vaheilt før ferdigbleian kom, det! vku m s 

oppvaskklu, 'åvametu'… 

Fer nu bruke dæm kjøpableia - i butikken. 

klys 1. kobbklyse (brennmanet ='breinnmagnet') Mang sei klys, koppklys å brainnklys, sjå 'blåmagnet' glasmagnet' dyr f 

klys 2. spøttklyse s 

klys 3. ufordragelig person, ein drittsekk spøttklysan e klysåt! Son e det! sor f adj 

klysåt klyset; seig slimete e du ei klysåt klysåthøn' e du ganske så klysåt og uferdragele og kanskje ein 

magnet på ainner klysa!? 

hs adj 

klysåt person som er ekkel, hoven, ufordrageleig ka e du står å påstår, di klysåthøn'! hs v 

klyv dele (dele ved), klyve, klatre kain dy klyv opp på låfte? v 

klyv fluggufota flisespikkeri Vess du 'klyv fluggufota' e du opptatt tå flisespikkeri - og oppføre dæ som 

ein kvervulant! 

hs s 

klæbb klønete person; din klæbb! sor m s 

klæbbdaill klønete person sor m adj 

klæbbkar klønete person sor m s 

klægd kløe, sjå 'kleie' æ har ei ækkel klægd på ryggen hs f 

klægg/kleiggj insekt: klegg 

klækks ferdigtygd tyggegummi, gjærne under pulten v 

klæm på fortsett 

klæmm klemme adj 

kLæmmi bra, brukbart sæm spælle 'klæmmi' musikk, ja. v 

klæng klenge, være påtrengende hain e påtrønganes og klænge sæ innjte mæ heile da'n. hs s 

klæpp klepp, utstyr til å fange/huke inn fisk æ bruke ein klæpp når æ huke in fesken vku m v 

klæpp mæ fær æ søkk! kraftuttrykk, erotisk ladet; ta mæ før æ dåne!/fang mæ 

før æ besvime! 

klæpp mæ fær æ søkk! Æ trur æ besvime - hen og nu! hs adj 

klæppin i heinner'n av å kleppe: hogge, huke inn (også fisk). hain e stor og klæppin i heinnern: Stor og stærsk med (fang-)arma som ein 

klæpp - stærsk i hainnklypa/klypa 

hs s 

klæppmelk kløbbmelk, melkesuppe med melboller i. Sea kom Mjølboilla kokt i melk, med kanel og sokker på. Ikke så ailtfer godt!! Æ får mfd n s 

makaronin og åvertok my fer kLæppan i melksupa. ryssj i kroppa, æ, lell om det va vanle da æ vaks opp!! 

klæppsup bollemelk, boller av mel og potet kokt i melk mjøl/eggbåilla koka i melk, det e klæppmelk det! Også 'kløbbmelk' mfd f s 

klæsj liten dæsj ta på ein liten klæsj, bærre mfd m 

klæsji klissete s 


kløbb klubbe hain brukt kløbba når hain slo suinn soffan vku m v 

kløbb klubbe, slå ned æ kløbba'n ned, ænkelt! v 

kløbb ned klubbe ned, slå ned; hain vart kløbba te, og nu ligg ein der og sprælle. s 

kløbb/klubb kumle, raspebaill, raspakak, Snåsakløbb… av råmalt potet og byggmel, kokt i vannbad.Det ska også finnjes dæm som 

vilj ha det som konfermasjonsmeddag 

mfd m s 

kløbbmelk kleppmelk I Verdal'n e det fleir som sei 'kløbbmelk'. Heilt sekkert like godt som 

'klæppmelk! 

mfd n s 

kløft kløft. Sjå 'skorro' kløfta, kløfti, kløftin naf f s 

kløftsukker sukkerbiter ein brukt ei kløftsukkertang (saks) fer å del opp sukkerbitan i to mfd n 

kløi kløe v 

kløiv dele, kløyve ved det e greit å ha ei kvass øks når du kløive ved. ay s 

kløn (e) kløne, klønete (en uhag person) ferr ei kløn! sor m v 

kløn (å kløn) klore, kløne, hu klora ut augan hu prøvd å kløn ut augan tå mæ hs s 

kløng klynge dæm legg i ei stor kløng framfer målet. f s 

kløni kløne du e mæ ein kløni! sor m adj 

klønåt keitete, bøklete Sjå 'bøkkelvolin' v 

kløpp klippe kløppe, kløpt, hi kløpt v 

kløpp auan blinke med øynene s 

kløppar flink person; hain e ein kløppar på gitar'n sor m 

kløv oppakning på hest 

kløvhæst hest med oppakning 

kløvvi delt 

kløyv kløve, kløyve, klyve, dele ved s 

klåfenger klåfinger, person som klår/beføler slut å grafs, din klåfenger sor n adj 

klåfengra klå, fingre; ein person som klår, fingrer på alt mulig hain va klåfengra og pråttå borti i ting hain itj hadd nå med! hs adj 

klåfingra klå, fingre; ein person som klår, fingrer på alt mulig små onga enu åft rættele klåfengra og pråttå/fengre på ailt mule. hs 

klåfull person som ypper til slåsskamp ??? v 

klåggå klage slut å klåggå på ainna følk, gjørrå nå fernuftig sjøl! hs 

klåi kløe 

klåinn ivrig etter å ta på noe, være med på noe 

klåkk klokke s 

klåkk klokke, ur klåkk, klåkka, klåkkan vku f 

klåkkå da? kor mye er klokka? (hvor mange er klokka?) tpe s 

klåmmåbåttå (= «fuktig" "bit»), sjå 'klåmmåbåttå' uinner æks. klåmmåbåttå e den klompen som kua ørte opp fra magan sin! dyr m 

klåmn sprekke, klyve adj 

klår gjennomsiktig; klart vatnet er klårt/klart 


klår kjel for å slå kaffen over på. 

klår klar, motsatt: åreforkalka 

klårn klarne, lysne, skinne opp det klarne opp, og snart skin sola.. s 

klårver klart vær; klarver sjå 'hain riven klår' nag n s 

klåss kloss firkanta stykke tre, metall, plast… vi har også tærninga: kast klåssan, din seigost! m adj 

klåss hoill tett, nær, kloss hold: Klåss hoLL (fra eng. av lat. 'stengt', jf klosett). Snart kjæm æ på klåss hoill, da… adv 

klåss in'te kloss ved, inntil, tett ved (kloss: stengt, jf klossett) vess du heill dæ klåss in'te mæ går dæ bra, ska du sjå! adv 

klåss oppoiNN helt, tett oppunder (kloss: stengt, jf klossett) s 

klåssmajor klønete person/klønåt person sor m s 

klåv skille, i håret f 

klåvvå klave adv 

knaft knapt, for lite, utilstrekkelig, neppe, sannsynligvis ikke lønna heill knaft te pålægg på kaka. vi va knaft fram før … adv 

knaft med tid lite tid det e knaft med tid tpe adv 

knaft nok knapt nok s 

knagg nabb, tapp, pinne (I), krok hæng jakka di på knaggen i gangen, e du snillj! møi m 

knaill! bra, kjempe/kjempebra; helt knaill! 

knaillhal knallhard, veldig hard 

knaillhard knallhard, veldig hard s 

knakk krakk, stol uten rygstøtte, sjå 'krakk' uinner æksæmpel Sjå 'fjøsknakk', kjøkkenknakk' møi m v 

knakk på banke på, slå på, vi knakk sammen i latter og knakka på døra… s 

knakkpøls knackpølse mfd f s 

knakkpøls(e) knackpølse, Knackwurst; av ty. Knacken: knekke, brekke Leiv Vidars har «knekklydgaranti» på knakkpølsa si. Knakkpøls med 

mfd f 

opp, brake; Der Knacker: Knakkpøls. 

potetmos e godt! «En pøølse skal fortæres med føølse... !» 

knalljhard veldig hard 

knap trangt 

knapføtt korte steg 

knark grådig person: gjerrigknark 

knaut/knaute mukke, protestere, kny 

knavren dørvrider s 

kneboks knebukse kp f 

knefallj alterring v 

knegå bønnfalle må æ knegå dæ ferr å få låv? s 

knehøn nedlatende ord du di knehøn, du kain itj lægg ægg ein gong! sor f s 

knepp lite, kort smell, sjå 'å hå kneppen' æ hørdd eit knepp da æ låst opp døra n v 

knepp slag, anslag på en streng; knepp på fiolinstrængan… æ kneppa'n ned (slo'n rætt ned) 


knepp tverr motbakke s 

kneppil stråene som ble brukt til å lage bendil. lb m 

knerk knirke 

knersk knirke s 

knevika delen på baksiden av kneet???? hs m v 

knip tå korte av kain di knip tå litte grainn? adj 

knipin knipen, gjærrig hu va knipin på maten, hu som servert det henne! v 

knis/kniis knise, le dempet ka står dåkk hen og knise ferr? s 

knivas knives, stikke med kniv, konkurrere hardt Vess du knivas kain det lett bli litte kjivt, ja! hs v 

knivreim belte, beltereim; slirreim æ har kjøft mæ ei ny knivreim - te kniven og fer å hoill opp boksa. kp f adj 

knoklåt knoklete, ujevnt, synlige knokler hain e tyjnn og knoklåt s 

knoppeLfengra stive fingre pga frost/kulde/kaldt vann, neggelbitt. fengra som e lite, dårle ægna fer smått prekkel, pga nummenhet, frost, 

leddgikt etc., eiller rætt å slætt uhag me fengråm, bøkLåt. Æ håpe at det 

ikke bli så kaldt i vijnter at æ får æ får næggelbit og knoppelfengra… 

hs mpl s 

knoppeLfengrat stive fingre pga frost/kulde/kaldt vann, neggelbitt knoppelfengrat sei dæm i Sparbu. Stod: knoppelfengråt hs ms s 

knoppeLfingra stive fingre pga frost/kulde/kaldt vann, neggelbitt æ har så knoppelfingra at æ ikke greie å ruill røyk. hs mpl s 

knort knott (insekt), 'knått', 'åt' (å:t), små mygg dæm sei knort i Iner-Namdalen. Knorten kain ødlægg mang en feskartur 

eiller kafferast!! 

ins m s 

knottfyring småved til oppvarming, brukt som drivstoff til mot-orer (s. Hadd dæm fyra med knort istan ferr knott, vart det nok levele i fjellet på 

m adj 

brukt under krigen grunnet bensinmangel) 

sommårstid òg! 

knovLin som mangler handlag, og er klossete, lite hendig, litt ein 'knovLin' person mangle hainnlag, og e klossåt, lite heindig og 

hs v 

klønete person. Det motsatte av 'heindt' 

fengernæm, ein litte klønåt person. Det motsatte tå 'heindt' - ein treheindt 

person. 

knubb () puffe lett v 

knubbing knuffing, puffing s 

knuL klump jordknul naf m adj 

knuLåt klumpete blomsterjola e litt ferr klompåt 

Knut med ljåen kirkehøytid til minne om den danske konge Knud den Kjell fut og kong Knut, jager bonden med ljåen ut: 10. juli og dein dagen lb s 

helliges martyrdød 1086 

skulle slåttoinna begjynn - uansett vér. 

knuvan knokene; æ e sår på knuvan ætti slåsskampen i går. Ein bli sår på knuvan vess ein sler tysk. ana mpl adj 

knuvåt knutete v 

kny kny, lett ynk, ynke sæ, uten å protestere æ gjær dæ, uten å kny! hs v 

knyt knytte v 

knyt nåvvån true med knyttet neve s 

knyttnåvvå knyttneve ana m v 

knægg knegge, le støtvis, vrinske når hæstan knægge, da heite det å vrinsk v 


knæpp knappe knæpp igjen krambua di, dein står åpen. v 

knæpp igjæn bokssiln kneppe igjen buksesmekken æ lerd mæ å pass på å knæpp ijænn bokssiln, så itj måsin kom å tok grannje 

mett… 

hs v 

knæpp igjæn! hold munn! Ti stille! Hold fred! Hoild igjen munnen/hold fred/knæpp igjæn! hs s 

knæppkammers soverom, lite, stille rom, «elskovsrede», sjå 

eit kammers (rom) der du knæppe heinner og ber - og gjær det som på abb n s 

knæppkammers' uinner æksæmpel! 

dansk heite 'kneppe' - og det bli det oft små knoppa tå! 

knært en liten del, einliten dram æ tar mæ ein liten knært når æ føle ferr det. mfd m adj 

knæsj moteriktig; moderne klea du e så knæsj kleidd i dag! kp s 

knøl ein stakkarslig, klosset, gjerrigknark, bondetamp sor m s 

knøLåt da e du som ein knøL, klossete, litt bondsk, stakkarslig ,ein e du knølin/knølåt e du som ein knøL: litte stakkarsle, klossåt, kanskje også sor m s 

heimføding 

ein liten gjærigknarsk tå og ein bondtamp. 

knøppelfengra stive fingre pga kulde, neggelbitt Æ får knøppelfengra når æ frys på fengran. hs mpl 

knøsk knusk 

knøsktør helt tørr 

knøtranes liten veldig liten 

knøtt () noe lite hu e knøttelita, og hain e knøtteliten. 

knøtt liten bitte liten 

knøttliten bitteliten 

knøvel/knøvvel bryte ned, hardhendt behandling av ting hain knøvla avisa og sløngt a i gølvet… Det e støgt å knøvvel pæng! hs vp 

knøvlan nedåt la ham i bakken, brøt ham ned i bakken æ knøvlan nedåt og la 'n nedpå bakken, hs vp 

knøvlin hardhendt 

knøvlåt være ubehjelpelig v 

knøvvel hardhendt behandling 

knøvvel i hop bryte ned, hard hendt behandling av ting. v 

knøvvel nedåt bryte ned, legge i bakken æ knøvlan og nedåt bakken, og har itj stått opp, så legge ein einnu. hs vp 

knåddå kna, knø, elte, massere (helst privat, men oftest av en Æ går te kiropraktor som knække, knar, massere, bryt, veinne, slit og hærje hs v 

manuellterapeut, fysioterapeut, kiroraktor…) 

med mæ. Småreidd nån gånga, særle nå'n knække og vrir på nakken. Men 

det e òg «vondt-godt»! Ætti på e det heilt topp! 

knåddå neåt kna/gnu ned (til bakken), få harhendt behandling det e atskellig ber å bli knaidd einn å bli nedknåddå/knåddå neåt! hs s 

knåddådeig knadeig, eltedeig nån knåddå deig ay m s 

knåddåtraug trefat til å bake i, tretraug, bakstertraug før i tin va det tussi å knåddå te kakdeig'n ni knåddåtrauget vku n s 

knåddåtretraug trefat til å bake i før i tin va det tussi å knåddå te kakdeig'n ni knåddåtretrauget vku n v 

knåkkå knake det knåkkå i gølvplankan når æ går. 

knåppsam vanskelig v 

knåppå pille, pirke på ting (sår) slut å knåppå dæ på rurn, da gror det aillder v 

knåppå tå ta bort, pirke bort æ e så glad i å knåppå bort ruran/sårskorspa hs s 

knåppåkart rur på sår (eg. noe uferdig å pirke på) Æ tøle itj å sjå ein rur, før æ byjnne å knåppå hs m v 


knåsså knase. lydord, krase, knuse noe tørt og hardt i biter knåsså, 'kråsså', knuse noe tørt og hardt i små bita, det knåsså når du går på 

sukker… det knåsså uinner fotan på'n når hain går. 

s 

knått knott (insekt), 'knott', 'åt' (å:t), mygg det e my knått i fjelli om da'n ins m s 

ko () kvae, treharpiks ko e godt som tyggegommi (tyggis) f s 

ko´v kvae, treharpiks ein ble seig på fengran tå å få ko'v på dæm! f s 

koa kvae, treharpiks teillkoa va god som tyggis fbf 

kobbklys brennmanet/glassmanet. adv 

koffer hvorfor; tå kolles årsak med du det, koffer meine du det? Koffer sei vi trønderan 'koffer'! I norsk rettskrivning lerdd vi at «hv-ord»" va 

lett å mester fer trønderan, fer dæm uttales med «k»: kæm, ka, kor, koffer, 

kvar, kvardagsle, kvareinner osv. Uinntak e hværsken og hvilken. Koffer? Jo 

dæffer! Det e bærre son! 

spr s 

koft kofte, strikket jakke: strekkajakk æ fekk mæ ei heimstrekka koft te jul. Fin, itj saint! kp f vp 

koillsægla abortert. Sjå 'selbureis' , 'fLøtfaL', snåpfaL' hs s 

koinn korn, (havre, rug, hvete etc.) konnet bli bra vess vi får ein periode med godt koinnvinnj! lb f adj 

koinnan kunnskapsrik: ein som e koinnan (motsatt okoinnan) en som er flink på et/flere bestemte områder. hs 

koinnbainn kornband s 

koinnmo kornmo: lyn uten lyd (for langt unna) koinnmo e på når koinnet e moa og derav namnet. naf m 

koinnpik pik som ble slått i kornstauren ved opphenging av kornband s 

koinnvindj kornvind, god vind for at kornet skal tørke koinnvinnj' kom va nå som aill kornbøndern ønska sæ, sjølvsagt! naf m 

kojørsk vill, karavolin 

kokamat mat som er kokt 

kokanes kokende 

kokas kokes 

kokfesk kokt fisk, fisk til middagsmat mfd 

kokkel småprate 

kokkstrek sot- eller kullflekk i ansikt eller på fingrene v 

kola veppen stryke med, dø (att kola vippen) svensk/finsk kola veppen' bli brukt som betegnels på å stryk med hs 

kolaup det at det renn ut koe (kvae) fra et tre, også sprekk i veden der det samler seg koe i blærer 

kolekvijnt en skvett med brennevin får æ med en kolekvinjt tå dæ? 

koling raring, rar person; kolingen, en svensk figur… 

kolle vippen dø (kola fra finsk = dø) 2): stupe, gå åt v 

kolles hvordan; kolles da? 

koløra farger 

kom at igjen kom tilbake igjen her har du ein fæmmer. kom at igjæn når du bli… vpp 


kom diljtan ætti kom diltende etter; hain kom diltjan ætti, daljten! (Vi 

trønderan e kanskje som nån impulsive pingvina: vi flyr 

høgt inte vi har fått tænkt ås om!?) 

dein som kom diltjan ætti va ein trægost og ein daljt. Hain kuinn også vårrå 

som mæ, ein påssåbærar, ein som går i bakgruinn' og ber påssåan med ailt 

det unødveindige kjærringa har kjøft! Eit såkaillt pakkæsel! 

hs vp 

kom i hau(g) kom i husken, husket på æ kom i haug at æ sku te tainnlægen i går, først i dag!| hs 

kom i orden komme i orden v 

kom i tura komme i gang/bli ajour, min tur! 

kom mæ'itj tå flækka kom meg ikke av flekken (unna) 

kom te bli født 

kom te vart født s 

komagga komagger, samisk sommerfottøy av garvet dyrehud komagga e samisk sommersko laga tå dyrehud, va varmt fottøy når dæm vr 

fyltj med tørt sennegras 

kp mpl s 

kombinertutøvar kominertutøver, udrettsutøver kombinertutøveran driv med langreinn og skihopping si m s 

komfermant konfirmant rfm m s 

komfermasjon konfirmasjon rfm m 

komfermere bekrefte adj 

komkløft kumklippet, klippet på håret (slik at det ser ur som det er du sjer bestandig så kumkløpt ut når du e nykløft. Synes kanskje du bør hs s 

brukt ein kumme. Sjå 'fått sæ kløft' 

vurder ein ainna frisør når du ska få dæ kløft. 

komm' kumme, bolle for å servere i, lage pannekkerøre… ein kain oft lur på om mang sætt ein kommi på hau'n te ongan og kløppe 

ætti kaint'n!? 

vku m 

komm a feil kommafeil, det å sette kommaet feil i ein setning: 'ikke det e ber å komma feil, einn itj ha nån å kommå feil med, sa dein nybakte spr 

vent, æ kjæm!' og 'ikke, vent te æ kjæm!' 

farin te ferloveden sin! 

komm i hau huske, minnes 

komm(a) komma til rette tid, i siste liten v 

komma utpå brannan koma i knipe eller nød, få økonomiske problem å komma utpå brannan, få økonomiske problem s s 

kommers (kommærs) eg fra handel ( (lat commercium 'handel'): spetakkel, 

oppstyr, leven, ståk, turing; moro, oppstyr… 

det vart da fælt te oppstaindels, oppstyr og kommers, ja. hs n s 

kommi (komme) kumme, bolle for å servere i, lage pannekkerøre… e har ferskjællige kommia æ sætt brød i og nån æ bruke te vaffelrør vku m v 

kommihau komme i hug, huske, erindre, 'kommå ihaug' kain du kommihau dein gongen vi møttes, vi to? hs 

kommærs styr og ståk, liv og røre det va da nå te kommærs! v 

kommå komme kain du kommå med ein gong, æ trøng litte hjølp! v 

kommå i orden komme i orden, få ordning på noe når æ kjæm i orden, da ska du sjå v 

kommå i rætt tid komme tidsnok; dvs før det hele starter du din 'dralkaill' ('sommelkopp') kjæm aillder i rætt tid! hs 

kommå ihaug v 

kommå på huske, minnes, 'kommå ihaug' kain du kom på/kain du kommå på da vi… hs s 

kommå på lægd være underlagt fattigdomsomsorgen, sjå 'lægd' krets av garder som skaffa midler til eks hæren el. fattigfølk sam n 


kommå sæ bli frisk, friskne, komme seg 

kommå te vala født, bli født 

kommå tå miste tråden, miste sammenhengen s 

komplementærfarga farger som; som utfyille kvareinner te ein heilhet, passe 

kvareinner, komplementere kvareinner, nå som gjær at vi 

mænneskan synes det e estetisk fint, harmonisk, og gjær 

at vi like det vi skjer. 

Mænneskeskapte farga e aintles einn fargan vi har i natur'n, der aill fargan 

passe sammen, bestaindig! Mørskeraudt og grønt sammen får oft ein 

møkråt verskning. Grønt og gult kain bli dirækte støgt. Æksæmpel på 

komplementærfarge: rød - grønn, blå - oransj, gul - lilla... Sjå Wikipedia og 

http://snl.no/farge fer detalja 

naf mpl s 

konfermasjonssko konfirmasjonssko finsko te konfermasjon' heite konfermasjonssko kp m s 

konfermasjonssøndags konfirmasjonssøndagsettermiddagskaffeslabberassamtale Fint ol å træn på å sei vess du har virri på by'n ilag med gugutta boys og ska sam n s 

ættermeddagskaffesla 

bberassamtaleæmne 

emne 

test promillen før du snakke med kjærringa/samboer… 

kongeL kongle, barkongle (barkjuk/bartjuk) vi plukka kongel (kongla) i barndommen og tjent nån krona på det. tpl f s 

kongro edderkopp, tarantella. vevkjerring, kangro det e mang kongroa i hagan. Kain lign på langskankmygg ins f 

konjunktiv latin coniunctīvus, av coniungere, «sammenbinde» ('ønskeform', 'bydeform', noe heIlt 'tænkt) Sjå uinner æksæmpel spr s 

kop dum, nysgjerrig person som står og måper, ein 'gappi som 

skjer ut som hain hi ramla ned frå månen… 

Står du glane, med muinn' hælvåpen og haka nedpå brøstkassa, da e du ein 

kopsækk, du òg! Kopen e kanskje litjbroren te kopstaur'n! 

sor m s 

kop norr kópa) glane, glo stirre, kope, måpe kop - kope - hi kofft hs v 

kophau skjellsord: dum, nysgjerrig person itj stå å sjå dum ut, dett kophau! sor n s 

koplåster plaster/sårsalve av (gran)koe, dyretalg ein kain også skriv 'ko-plåster' mh m s 

kopphainnduk klut for å tørke oppvasken vku m s 

koppklys brennmanet det e mang koppklysa i ælva uinner hoinntia. dyr f s 

koppklys skjellsord: ekkel, kvalm og ufordrageligperson du oppføre dæ dårle, di koppklys! sor f s 

kopplærv vasketue, fille, koppklut, støvklut hu sløngt kopplærva i hauet på mæ, og æ… f s 

kopptoggo klut for å tørke av med, oppvaskklut hu sløngt kopptoggoa i hauet på mæ, og æ… f s 

kopptu klut for å tørke av med, oppvaskklut hu sløngt kopptua i hauet på mæ, og æ… A har tatta te tu! f s 

kopptuggu klut for å tørke av med, oppvaskklut hu sløngt kopptuggua i hauet på mæ, og æ… f s 

koppvatten vann for å ta oppvasken med n s 

kopstaur person som står og koper, litt dum, nysgjerrig ein slæktning tå 'hånstaur'n. Itj stå å sjå dum ut, din kopstaur! sor m s 

kopstauri kopstaur, kopete person kopstaur'n e nok ein slæktning tå 'hånstaur'n sor m s 

kopstur skjellsord: dum, nysgjerrig person ka står du hen å kope fer, kopstaur! sor m s 

kopsækk kopstaur, kopete person sor m 

kopåt dumt adj 

korkjijnn småsyk, uvel, trøtt, uopplagt, Sjå 'kortjin' ein e 'korkjijnn' når ein føle sæ gjængrodd i nassin/hæsjen hs adj 

korkjin småsyk, uvel, trøtt, uopplagt, urvin, Sjå 'kortjin' æ føle mæ litte korkjin i dag. Sjå 'kortjin' hs s 


korn/kornkjærna korn er grassorta med frø som kan etast vanlegvis ætti å ha vyrti mala te mjøl eiller gryn lb n v 

korro/ korre kurrer (slimer) adj 

korska dum dum, kårka dum; 'tett i pappen' Hain e heilt korska hs adj 

korska tett tett i nesa, nassin føles som dein e korska igjæn med ein korsk hs 

korsktern' korkterne Sjå 'tern', 'fjøsløkt' 

korsmesse mai på denne dato skulle grinder og gjerder for … … vinterveier kunne stenges. s 

korthoillar 

kortholder vi har bankkorta vårres i korthoilleran, som e eit meir moderne oL fer vku m adj 

(korthoildar) 

'kamfor'. 

kortjin småsyk, uvel, trøtt, uopplagt. Æ vart da så kortjin i 

hæsjen - både gruggin og sår i hæsjen. Sjå 'korkjijnn' 

ein e 'kortjin' når ein føle sæ gjængrodd i nassin/hæsjen. Ferdi det kjennjes 

ut som ein kork ni der kansji? Sjå 'korkjin' 

hs adj 

kortluinta snarsint, snåpsint, bråsint, hissig e du kortluinta e du ganske 'snåpsintj', vilj æ mein hs s 

kortspæll (og ainna kortspill; amerikaner, Bridge, Casino, fæm-kort, Lygar, Tenåringan spelt lygar'n, vri åtter'n, Casino eiller "Olsen". Og va itj det bra bvl n s 

arti korttidsmijnne- 

tidsferdriv) Olsen, kortidsminneforeningen Propphoinn, Spar-dam', Sprætt-Nils, vri-åtter… «Du nok, korttidsmijnneforeningen, kuin vi også spæll brættspæll populært som kailt Kina-sjakk teflon-ligan eiller Ludo. Yastzy hadd hs mbf s 

foreningen 

koskjp korp/ravn m 

kostbar i klevei'n person som bruker mye penger på klær v 

koste pæng koster penger… sjå 'kerre e ferr?' det e itj kaffen i koppen som koste pæng, men gruggin som ligg igjænn i sam 

kovlaup det at det renn ut koe (kvae) fra et tre, koppen. også sprekk Sjå 'kaffegrugge' 

i veden der det samler seg koe i blærer 

koåt fått kvae på seg æ e så koåt på fengran. v 

krabb krabbe; hain går så sakte at æ føle æ må krabb ved sia tå'n. s 

krafskjærring ufaglært barselehjelp (ufrivillig jordmor); eit heiller stærkt Æ e nok ein ufaglært jordmor, men veit ka krafseredskapet kain vårrå.... og sor f 

nedsættanes oL fer ufaglært barselshjælp! 

ka krafsing kain før te! 

krafsull små, dottete ull (av dårleg kvalitet) brukt som fyll … … i dyner, madrasser m.m., også sagt om treull s 

kraga krave brætt ned kragan din. kp m s 

kragg forvokst, kroket tre; dårle skog, krokåt, kveståt. Skogsarbeideran like ittj sæ når dæm kjæm borti småkragg. Dårle 

fortjeneste i forhold te arbeide. 

tlm m 

krak- krake hoste opp slim fra hals adj 

krakilsk trettekjær; kranglet; hissig, oppfarande; bli krakilsk tå hain vart heilt krakilsk, villj og ustyrele da æ sa at'n drakk fer my! Ja rætt og hs s 

alkohol, vill, ustyrlig, umulig å håndtere 

slætt så slo'n sæ vrang og va heilt umule! 

krakspjøt svartspett orn m v 

kraL tegne, krote, rable (rabbel) ikke kral i boka, dein ska leveres tebake te biblioteket! hs adj 

kraltj dårlig mannskap, unyttig person s 

krambu landhandel, uspes. av lt. 'kram' ; selge småting, ofte brukt opprinjnele betyddj 'kram' eit flyttbart teltjtak/handelsbu (Das laden) - no abb m v 

nedsettende - skrap, verdiløst krimskrams.) ('kram', lt - brukes det ailtså om forskjellig smågods. Vi kjeinne igjæn ordet frå ord som 

drive landhandel) 

«kramkar» og «isenkram» - jernvarer. 


krambua e åpen buksesmekken er åpen (når stailldøra e åpen kjæm pass dæ så itj 'litjkarn`n' kjæm fram! Så: ha igjæn krambua di, pølsa di ramle hs s 

ponny'n ut!) 

ut. 

kramkara kramkarer, lokale «bygdekremmere» folk som dro rundt i 

bygdene og solgte småvarer 

Sjå 'kramkara' uinner æksæmpel sam mpl s 

krampetrækk krampetrekk, kramper; ovført når du eller en 

diktaturets siste krampetrækk va å feir sæ sjøl med ein påkosta og storsLått sam n adj 

organisasjon, parti, styre ligger nede for telling 

partifæst! Ein kain også sei 'krampetrækninga' 

krampetrækning sammentrekning av muskel under krampe Sjå 'krampetrækk' og 'sunnustrækk' hs v 

krams klemme, famle, lete hs 

krams v. klemme, famle, lete s 

krangelfaint en som alltid krangler slutt å mas, din krangelfaint! sor m s 

krangellaup kranglete person du e mæ ein krangellaup, krangelfaint! sor m s 

krank dårlig, syk æ e så krank i dag hs m 

krank dårlig, syk s 

krattspjøt hakkespett orn m s 

kraum saktegående, krypende, stakkarslig, hjelpeslaus, tuslete Sjå på deinn kraumen! /Det kom da nån krauma (nån sjela(i)! Sjå 

sor m adj 

kar, kryp, stakkar, filur, svekkling, tahjl/tahl 

'arbeskraum' 

kraumåt krypende, stakkarslig, hjelpeslaus, ofaLi vess ein bli leggan, kain en fort bli litte kraumåt hs pron 

kreinner hverandre Kvareinner! Vi må ta vare på og hoild ti kreinner! hs 

kreista tu sæ presset ut av seg/snakke ut på litt spydig måte 

krek llite, ynkelig vesen et stakkars lite krek hain e ein feiging og eit usselt lite krek n s 

krek () krek, stakkars du, dett krek! sor n v 

krek () kreke seg, karre seg krek dæ opp, latsabb! 

krek sæ kreke seg framover/, karre seg opp... hain kreke sæ åt sennjen kvar kveill. v 

kreng krenge, helle til ei side båten krenge nedi vatnet. s 

krengeL trinse på skistavene, av verbet krenge si f v 

krengsnakkan snakka fort. 

krenguddu vannstrøm som går i rundt v 

krepper dø hain kreppert da hain va nettifæm. adj 

kresin kresen du e jammen med kresin, lik'itj nå'! v 

krest pine ut det siste/trykke ut/presse ut æ kresta ut det siste a hadd, sa væktløftarn. 

krest tu sæ si noen ord 

kretæng grateng v 

krikjle klø, krible; det kribler i halsen: Sjå 'det krisjle i hæsjen. det kriklje i hæsjen. Råd mot krikljing i hæsjen: gurgeL med litte sitronsaft, 

varm melk med honning hjølpe óg 

v 

kriljt ??? krible adj 

krimfollj forkjøla fuillsarva tå ferkjølels. Sjå 'krimsjuk' hs s 


krimplinkjol krimplinkjole; med permaneinthår, krimplinkjole og beige 

frakk, va du klar fer fæst! - på 60-70-talet 

Ingrid Bjørnov begyint som niåring i kor fer å få ein rau og fin krimp-linkjole. 

Dæm trøngt itj strykas, men mang sei at kjolan lokta sveitt bærre du såg på 

dæm. Sjå meir uinner æksæmpel 

kp m adj 

krimsjuk forkjølelse. på svensk: «krimmsjuk» f.eks. i færøyisk, der «krim» betyr «snue». I ny-islandsk har man ordet 

«augnekrim» /uillsarva tå ferkjølels 

hs s 

krimskrams pynt, pyntegjenstander, utsmykninger hain har my krimskrams ståan fram. f adj 

krimåt forkjøla Sjå 'krimsjuk' hs s 

kringel trinse på skistavene, eg. av verbet krenge si f s 

krinkelkrok rom, gang med mange hjørner og vinkler abb m v 

krisjle klibre, klø sjå 'krikjle' hs s 

krokkjærring krokete, ofte gammel kjærring sor f s 

krokmor tverrstykke som binder sammen draget for to hester f s 

kroknassi krokete nese hain har ein rar kroknassi m s 

krokskøyta krokskeiser, sjå 'snabelskøyta', også 'halvpansera' nån sei 'krokskøyta' (Meråker) når dæm snakka om snabelskøyta kp mpl adj 

krokåt krokete vriddj eiller bøyd i fleire retninga, f.eks. ei krokåt furugrein. s 

krokåtkjærring krokete, ofte gammel kjærring hu går nu ruindtsom ei gammel krokåtkjærring. sor f s 

krokåtspiker bøyd spiker før i tida brukt dæm æ bænk krokåtspiker'n vku m adj 

krokått krokete vriddj eiller bøyd i fleire retninga, f.eks. ei krokått furugrein. s 

kromkakstruill krumkake, kromkakestrull Kromkak e godt! mfd f v 

kromp krympe klean krompe i vask! 'Sjå krømp', 'skromp' og 'å skromp in' vp 

krompa krympet æ trur klean hi krompa i vask! 'Sjå krømp' og 'skromp' kp s 

krompingsmån plagg som er for store og blir passelig etter vask det e godt krompingsmån ti boksa, bærre sjå ætti vi har fått vaska 'a ein 

gong. 

n adj 

kronglin kronglete, vanskelig det va kronglint å finnj fram hit. adj 

kronisk hossosig plages med som strømper som hele tida siger ned kjeinne du nån som plages tå kronisk hossosig, kain vi kanskje kaill'n fer 

'Hossosigen' eiller 'Trækkspællstrømpa'!? 

hs m s 

kroppklein småsyk. Sjå 'tufs' og 'småtufs' æ føle mæ kroppklein i dag, litt sånn 'da'n-der-på-form' hs s 

krottogrøt fruktcoctail mfd m s 

krubbit krybbebitt, «trebitt», sjå 'krøbbit' hæstan 'tainna' på treversket i krubba, også på stanga der fleire hæsta stod. dyr n s 

kruiddi krydder mfd n adj 

krukljin skrøpelig v 

krullj hop sæ bøye seg sammen vi likt å krullj i hop ås i høye' hs s 

krushoinna billige nipsfigurer nån like å gi bort "krushoinna" (fellesbetægnels på diverse bellige 

nipsfigura) i gave fer å gjørrå krus på nån. 

mpl s 

krusty krustøy; kopper og fat krus e og ei betægnels på steingods eiller leirgods - krusty fer æksæmpel e 

det såmmå som koppa og fat 

vku n s 


krut-tynnj hissigpropp krut-tynnjan e oft 'nøver' og 'hissi' sor f s 

krut-tønn hissigpropp krut-tønnan e oft nån hissigproppa, sjå 'hissigpropp' sor f 

krykk krykker; krykj, kryi'tt det e greit å ha krykka å stø sæ på vess ein e sliten. s 

kryning snøballkrig bvl m v 

kryp ni bosson krype til sengs, gå å legge seg, sjå 'bosso' det e godt å kryp ni bosson (sænga/'låppkassen'/loppkassa' s 

krypsyl skjellsord: stakkar, lus, krek, mehe, sål, dott, tufs… ka e det su sei, din krypsyl! sor m s 

krysjit skrytepave, storkar, overlegen blei, storskrytar, ein som e ein krysjit av ein stoorboon hadd mang 'krysjitreinner'. Krysjiten e oft sor m s 

karåt uten gruinn. 'skrompskit' 

Brautanes, har enormt stor sjøltillit, kry, og æg heile vaLa! 

krysjitreinner når bonden hadde så mye jord at han kunne tillate … seg å så tynjt eiller flækkvis. Som oftest va det vel såmaskina som 

fjuska/juksa. 

lb fpl s 

krægda meslinger, barnesykdom, smittesjukdom med 

æ trur de flæstan hi hatt krægda som liten (av norr krefðusótt og kregð hs m s 

krækling forkjølingssymptom krekling, krypende, lyngaktig og utslett; dvergbusk krille (blå bær) 'krek'). både typpber Når einog hikrækling krægda bli'n ska vårrå rauprekkåt god å lag i ansektet likør tå. og Kong (eiller Sverre på heile brukt blm m 

kræsen Empetrum nøye nigrum 

vesstnok krækling te å lag vin ætti at hain fekk jaga dæmtyske vinhaindleran 

v 

kræv kreve, forlange du ska itj bære syt og kræv (kråvvå), du må yt litte sjøl òg! s 

krøbbit (krøbb-bitt) krybbebitt, «trebitt», sjå 'krubbit' hæst som har sykele trang til å bit i krybba. Det e meir eiller minner en 

sjukdom som ænkelte hæsta hi. (mang mænneske òg!) 

dyr n adj 

krøbel av da. krøpling, dårlig, skrøpelig, æ har ein bil som e krøbel og eit hus som e krøbelt. adj 

krøbelt lite og trangt (trongt) æ har eit krøbelt bad, eit krøbelt kontor ... og krypin. hs adj 

krøkkat krøkkete, vanskelig, tungvindt å få det til Sjå 'bøkklåt' s 

krøkkel type som ikke får det til; ein krøkkete person sor m s 

krøkkelhau type som ikke får det til; ein krøkkete person sor m adj 

krøkkåt krøkkete, vanskelig, tungvindt å få det til Sjå 'bøkklåt' v 

krøL sæ opp dra seg opp; krype, kreke seg opp krøl dæ opp tå sænga, din latsabb! hs v 

krøLe kraule, kry, yre (med smådyr, mark...) også auLe, 'åmmå' det krøLe med følk i dag. Det krøLa med maur utafer maurtua. s 

krølla ti håri krøller i håret æ hadd krølla ti håri da æ va liten, men no e æ hårlaus og sliten. ana fpl s 

krøllskeisa snabelskøyter der skøytejernet har en snabellignende 

spiss foran 

krøllskeisan eiller snabelskeisan va forløpern te panseran kp mpl s 

krøllskøytå krøllskøyter, sjå 'snabelskøyta', 'krokskøyta På Steinker vart det sagt både krøllskøytå og krokskøytå. Nån tå dem va 

med skruva, og nån va med reimi. 

kp mpl v 

krømp' krympe, trekke seg sammen, skrumpe inn, sjå 'kromp' utgiftan te klea krømpe itj i takt med at klean krømpe i skapet. (Dæm bli 

dessværre bærre motsatt proporsjonal). Snø'n krømpa fort bort 

v 

krømt kremte hain sætt nu mæst og krømte …. adj 

krøppelfingra stivfrossne fingre, av krøpling; funskjonshemmet ufør 

person 

Du greie itj å få te my når du har fingra som e heilt stivspækkt tå kulde. hs s 


krøtter kuer, kyr kua har 4 maga: vomma, bladmagen, nettmagen, og løypen (løpen) dyr m adj 

krøttersle forsterkende ord v 

krøyk bøye, krøke seg hs 

krå krok, hjørne 

krå krok, hjørne innendørs 

kråk ??? v-formet brusk under hestehoven 

kråkert kråkfot s 

kråkskjel elvemusling dyr n 

kråkter () kråketær (tæra til kråka) 

kråkter () utydelig, uleselig skrift henn kråktera ferrstår ingen! adj 

kråppklein småsyk, 'syk i hele kroppen' (kroppklein), sjå 'tufs' æ føle mæ kråppklein i dag, litt sånn 'da'n-der-på-form' hs adj 

kråppklein syk i hele kroppen s 

kråppsspråk kroppsspråk oppte meir einn 90 % tå språket e muligens kroppsspråk! Kropps-språk 

ferstår aill! 

spr n v 

kråppå på klore på, pråttå på, fingre på, pirke på slut å kråppå på maten, det e fleir som vilj fersyn sæ! hs 

kråskap hjørneskap, ofte trekanta v 

kråsså krase (lydord), klemme sund, knuse, sjå 'knåsså' det kråsså i skårrån v 

kråttå kritisere, klage på, pirke/persk Sjå 'pråttå' hs v 

kråttå ti kritisere, klage, pirke på/persk Sjå 'pråttå' hs s 

kråttålaup en som støtt kritiserer og klager kråttålaup sei vi om ein som støtt kråttå sor m s 

Ku klein klan en mannfolkklubb på Snåsa for menn som mangler ein må rægn med at medlæmman i Ku klein klan må meild sæ uttå klubben sam m vp 

damer, savner noen hustruemner… 

vesst dæm får sæ fast kvinnjfølk!? 

kua kasta kælven abortert, kanskje mæst spontanabortert vess kua kasta kælven va det ein omskrivning fer at hu abortert hs s 

kuittlåkk flyndre (fisk) dyr n v 

kukkelure kukelure, sitt stille og lure, gruble, gj lty fra nederl ka sett du å kukkelure på? Kokkelur/kukkelur' e også ei sjøsneggel med hus, hs 

koekeloeren 'sitte innestengt, lure 

fin å bruk te agn! 

kukælv kalv av hunkjønn 

kul (tykk l) fotball adj 

kul bækka mørt helt mørkt v 

kul dæ ned ro dæ ned, kjøl dæ ned, trolig fra norr kœ́ la/kóla: kjøle, ta det kuli, kul dæ ned med ein Coola! Det e ailt ferr varmt te å ha så så stor hs adj 

gjøre kaldere. Eng: cool/cooly; kjølig 

arbeidsløst nu - i hen varmen! 

kul umule kul/helt umulig, ikke gjørlig, særlig vanskelig det e kul umule å få te det. æ må ihvertfaill øv! s 

kullu redskap til å ta ut asken ut av ovnen. vku f adj 

kulmørkt ut bekmørkt ute Sjå 'stappmørt' adj 

kulryggja pukkelrygget hs 

kulsmit eller vakar i form av staur med glaskuler på adj 

kuLsvart helt mørkt, svarte natta, kul= køl det e stappmørt om vijnter'n på kulsvarte natta 


kultræl fløyt av glaskuler inni ei treramme s 

kuLu kole, kåle, gruvelampe, tranlampe; trankoLo, trankuLu før i ti'n brukt dæm ei kuLu fer å lys opp i gruvan. Dæm brukt tran i fer å få 

lys 

vku f 

kummur rakler på løvtrær s 

kunep kunepe, turnips (fôrnepe): nepe brukt til fôr til dyr. turnips og kunep e det såmmå, og bli dyrska kun som dyrefôr, sjå 'følknep', mfd f 

Kunepa e ferdig seint på høsten og bli derfor litt 'trå, sjå 'å 

bli trein' 

'nepkåling', 'nepslang' og 'neptjuv'. Og 'kålrot' uinner æksæmpel 

kunnj kunne adv 

kunst kun, bare det va kanskje meir vanle før i tia å bruk ordet 'kunst' i stan ferr 'kun' og 

bærre'!? 

s 

kuppeLhau skallebank, hodepine; da'n-der-på-skaillbank/da'n-der-på- ein kuinn nok godt ha kuppelhau/skaillbank uten å vårrå dirækte sjuk. hs n 

haupin' 

Oftest va det sjøvferskyildt og ingen syintes syndj på dæ. 

kuppelrygga bøy øverst i ryggen 

kuppelryggja bøy øverst i ryggen 

kuppelstein naturformet rund stein 

kuppulstein litt større rund stein. s 

kur kur, behandling å ska på kur te uka og SPA mæ hs m v 

kur() føle seg uvel: ikke helt i form æ kure ætti gårkveill'n, men heilgigvis e det bærr sønndag i dag…! hs adj 

kurin uvel, ikke bra, utilpass, urvin; men æ kjæm vel med opp tå Æ byjnne å dra på åra, og bli fort kurin ætti anstrængelsa. Kanksje ein hs s 

startgropa ætte kvart… 

orntle hæstkur kain hjølp mot kurinåtheita mi?. Sjå 'kuråt' 

kurus kuruke Sjå 'kuskjitrus' dyr f adj 

kuråt trett, helst etter å ha sovet, dagen-der-på-trett, uvel æ e litte kuråt, klar og upplagt, rætt og slætt da'n-der-på-trøytt i dag. Så hs s 

utilpass, Sjå 'kurin' dagen-derpå-form 

vart det ein hardkveill òg da. / Det heinne æ hi verri kuråt, ja 

kusa ytre kvinnelige kjønnsorganer, vulva pass på kusa di nå du e på fæst ana f s 

kuse nesebuse hs m s 

kusi eller kusen norr tilnamn kúsi, busemann; skrømt, 'ondmainn' mainnen med hoven vart kanskje kailt kusin. Kusin: søskenbarn på svensk! rfm m s 

kuskjitrus/kuskjitruk kuruke Det e aillder nå artig å tråkk på ei kuskjitrus dyr f s 

kuskjitruv (av ruve) klatt med ekskrement fra kuer: kuskitruve Det e aillder nå artig å tråkk på ei kuskjitruv dyr f 

kustus lat. custos 'vokter', tukt, skikk, disiplin; holde ro orden mobiltelefona, lesebrætt og aill ainner uteneomfagle teng ferrstyrre 

skoleuinnervisninga. Så læreran har eit svare strev med å hoill kustus på 

ongdommen i dag. 

kusåt uhyggelig, fælt s 

kutrø innhegning, innhegnet jordstykke for kyr; beitemark kjyra står my å trør (tråkke) i kutrøa. Sjå 'trø' lb f 

kuv kul, ujevnhet 


kuvending rask ombestemmelse Sjå 'å dra feLa åt sæ' 

kuvennjing rask ombestemmelse 

kuvin konveks flate 

kuvåt med kul på ryggen 

kva? hva s 

kvaks veps å få ein sinjt kvaks in i bil'n nå du kjøre på E6 trøng itj vårrå nå artig! ins m s 

kvaksboL 1. vepsebol vi har mang kvaksbol på høtta, men da vi aill nån plass å overnatt' ins n s 

kvaksboL 2.forsamling av egenpåLa, særinga der aill kjæmpe fer sine ting, der får du eit vepsbol sam n s 

kvaksbolhani hissigpropp sekkert broren te sijnnataggen, hissigproppen og Frøskatt-Anders! sor m s 

kvakspjøt hakkespett orn m s 

kvala bred armlinning, ermelinning, mansjet't Sjå 'armkvåle' kp m v 

kvaLa kvaler, pinsler, helvetes kvaler æ føle valgets kvala når e ska avgje stæmm'. sam v 

kvalan armene no må du sjå te å bræt opp kvalan, veitj !! ana 

kvarainne hverandre 

kvarsen hver sin pron 

kvarsin hver sin s 

kvarsin gång hver sin gang m pron 

kvart skafte grainn Guds skapte grann: alt, hver en bit; (sjå 'grainn') han åt opp kvart skafte grainn. Sjå 'itj det skaft'ns grainn. 

kvarter fjerdepart av tønne s 

kvartflask kvart flaske, det var mange som ofte kjøpte seg ei kvart 

flaske bitter på Vinmonopolet før i tida. 

Det va nok mæst eit byfenomen, men vi har jo bya i Trøndelag òg: Det e 

mang ein tøsst stakkar som har stått i gåLsdromma og tatt sæ ei lita 

kvartflask bitter før dagen begyNNt orntle. 

mvl f pron 

kvart'ner hver annen, hverandre kvarteinner, kvarainner, einainn… 

kvassøgd med skarpt, stygt blikk vp 

kvauld ti sæ drakk fort, ha i seg raskt, sjå 'styrtdrekk' og sup' hain kvauld i sæ fæm hælvlitra på ein tim! hs 

kve ski'n tjærebre skiene 

kvefte (om vind eller røyk) slå ned/inn 

kveftin røyken slår ned gjennom pipen s 

kveillsuttu den siste arbeidsøkta på dagen ay f s 

kveis 1. kvise, blyll; det væks itj bøLda på kveisa! Det væks itj kveisa på børdda! (bøLda) ana f s 

kveis 2. veldig negativt om personer av begge kjønn Kain gå på både utsjåan og oppførsel. Sjå 'kveis' neaferr sor m s 

kveis 3. en liten rundorm (parasitt) som kain vårrå i fisk, særli i Og i overført betydning; ækkel person, ein parasitt. Sjå meir uinner 

dyr f adj 

levvra. Itj nå lekkert. 

æksæmpel 

kveisåt kvisete, byllete det e mang som e kveisåt i pubertet'n. Skuill tru at dæ va nå som skuill ut. hs adj 

kvekk kvikk, sprek, humørfuill, 'livåt' og glad, snåptænkt, ha 

overskudd, opplagt… 

(kvekk) i hauve/tankegangen. hain va kvekk te å komm når det va nå godt 

på borde. 

hs s 


kvekkopp livlig person hain e bestaindig ein sånn kvekkoppkar sor m s 

kvekksølv i rauven urolig, aktiv person, barn som ikke kan sitte iro ei kain sei at unga som ikke kain sitte i ro på fanget, har kvikksølv i rauva hs m 

kvelti mål ??? skingrende stemme 

kvennj kvern s 

kverulaint 

kverulant; person som ofte klager/føler seg dårlig i Verdal'n sei mang ein 'meinplegg' når dæm tænke på ein kverulant. sor m 

(kverrulaint, 

behandla, trettekjær person; en kranglefant (nån se Kverulaintan bængle og lægg imot ailt! kverulaintan e oft både perskåt og 

kværrulant) 

'kverrelaint' 

kranglin! Sjå å 'bængel', 'krangefaint' 

kvervulant en som vrenger og vrir på alt som bir sagt v 

kvervulering vrenge og vri på alt som blir sagt. dein som bedriv flisespikkeri eiller å 'klyv fluggufota' e nok ein kvervulant. hs s 

kves hveps; kvaks I Ytternamdalen sei dem kves mens intrønderan sei 'kvaks' ins m s 

kvesboL hvepsebol,kvaksbol kvesboLe va på størrels me n hainnbaill ins m 

kvesker hviske, tiske, snakke lavt æ kveskre - og du kveskra v 

kvess'n kvesse, spisse (blyanten, karsken, drammen...) Vi må kvæss'n litte (karsken)! Ungan kvæsse mæst blyainta, dæm... hs 

kvest kvist (på trær…) 

kvest kviste: kvesta godt da haun prøvd å spreng ferrbi. adj 

kvett foruten, fri for adj 

kvettati/kvetta ti likegyldig for mæ kolles det går s 

kvettatikar likeglad, uvøren kar sor f s 

kvettatitøtt likeglad kvinne, uvøren kvinne sjå 'tøtt' sor f v 

kvi seg kvie seg, grue for, ha liten lyst til (tillitsverv) dæm flæstan kvie sæ fer å ta på tillitsværv i eit samfuinn vi har ailt. hs v 

kvi sæ fer (norr kvíða) kvie seg for; gruv sæ te, ha lite løst te fleir gong kviddj/gruvd æ mæ te å fertæL at æ ha speint fotbaill'n igjennom 

fjøsvinnjauge. Eillers skjønne vi godt at kattan har lite løst te å gå ut i 

styrtrægnet. 

hs 

kvi`ll sutre s 

kvig () kvige: hokjønna storfedyr som e eilder einn eitt år, og som 

ikke hi kalva einnu. Sjå også 'jimmer' 

eit kjenneteikn på ei kvige e at juret knapt e synle, og lite utvekla. dyr f s 

kvigkælv kalv av hunkjønn dyr m adj 

kvijnnfølkgal glad i damer adj 

kvijnnfølkgælin glad i damer s 

kvijnnfølkkleikj mann som er innpåsliten på damene kom dæ bort, din kvijnnfølkkleikj! sor m 

kvikksølv i rauven urolig, aktiv person. barn som ikke kan sitte i ro på fanget. v 

kvil meddag hvile middag; sætt sæ i godstol'n eiller strækk sæ ut på 

soffan og kvil meddag i ei stuinn eiller to… 

vess ein ska pass vækta, e det lurar å ta sæ ein sykkeltur einn å kvil meddag! hs v 

kvile sjømming hvile middag, hvile i skumringstimen æ sett i godstol'n og halvsøv i hælvmørkret hs v 

kvinnfolkgælin glad i damer s 


kvinnfolkkleikj mann som er innpåsliten på damene kom dæ bort, din kvinnfolkkleikj! sor m 

kvinns-kvinns lesbisk 

kvister tynn i stemmen 

kvister tynn i stemmen adj 

kvit i auåm hvit i øya; bleik, hvit i ansiktet dæm e bærre bleik, ailltså kvit i fjæset - eiller auåm, som dæm sa, gammelt 

atet. 

hs s 

kvitaugstein pupill, sjå 'å sjøt kvitaugstein' hain vart så sintj at vi såg bærre kvitaugstein' på'n! ana m s 

kvitaustein pupill, sjå 'å sjøt kvitaugstein' hain vart så sintj at vi såg bærre kvitaustein' på'n! ana m s 

kvitdag hvitdag (det motsatt av 'røudag ~ helligdag) kvitdag kain nok også vårrå ein dag du itj ska rør alkohol. tpe m s 

kvitsømme kvitveis (hvitveis: Anemone nemorosa) kvittsømmer e eit hærle oL på kvitveisa! blm f s 

kvitsømmer hvitveis, hvitsymre: Anemone nemorosa kvitsømmer e det såmmå som kvitveis blm f 

kvittinn kvarts 

kvittinn kvarts v 

kvælanes luft kvelende luft, var, tung luft (for lite oksygen i lufta) det e så kvælanes luft hen at å må ut å pust! naf s 

kværrvil (kværvillj) hårhvirvel, flekk, punkt på hodet der håret legger seg til håret lægg sæi ferskjellig rætninga på haue. Kanskje hain egentle hadd ein ana m v 

kværsk alle kvele, sider. drepe, Sjå gjøre 'naturle ende faill' på kvervil, æ ska kværsk hain som dæ hadd som ei eitt lus! hår Sjåpå 'kaildkværsk' hauet og heintesveis? 

hs s 

kværvel hvirvel i håret, sjå 'kværrvil' når håre lægg så i ferskjellig rætninga på haue ana m s 

kværvil/kværvill hvirvel, ringstrøm i vann ei oddo i ei ælv kailles også ferr kvervil naf m v 

kvæss kvesse får æ lov å gå fram å kvæss blyainten min? vp 

kvøLd i sæ drakk fort, ha i seg raskt hain kvøld i sæ 5 hælvlitra på ein tim! hs adj 

kvølmt lummert, ved tordenvær naf 

kvølmt lummert, ved tordenvær v 

kvølv velte, helle ut (melka i vasken…) kvølv ut surmelka i vasken vp 

kvølva veltet Æ kvølva ein tellik sodd i fanget på han som satt på sida.. 

kvåss hviske s 

kyn kyrne lb mpl 

kyrsj bli stille! v 

kyrst! hysj! (Imperativ) kyrst med dæ! hs v 

kyss mæ i rauvva! kyss meg bak! hs 

kyss mæ i rauvvakjol kjole og hvitt 

kyssve(d) planteslaget tysbast 

kyttil tilspissa treskive til å flekke bark av tre 

kæLk kalk s 

kæLkbil kalkbil, tankbil som frakter kalk Det går mang kælkbila ifrå kælkdrefta opp i Tromsdalen i Verdalen. trm m s 

kæLLI harde jur før kalving - jurødem I Øvre Verdal'n kaille vi det kæLLi hs m 

kæLv bjellens bevegelige del s 


kæLv kalv lb m v 

kæLv kalve; føde når kua kælve før a onga ana 

kæLv () velte æ kælva med sykkeln i går. 

kælv/kælve kalve: isbreen kalver vp 

kæLva velta kælva på sykkel! sist æ kælva med sykkeln v 

kæLvdains ustø, hoppende løp på kalvene når de slippes ut om våren. s 

kæLvdans kjelost lb m 

kæLven hi døtti tu det har blitt stilt, om personer kælven hi døtti tu bjellen 

kæLvklein ku som skal til å kalve 

kæLvørt mjødurt (blomst) 

kæLvåt klossete, bøklåt pron 

kæm hvem 

kæm hvem v 

kæm e du uinna nedstammer fra, i slekt med, fra hvem nedstammer du; kæm du e uinna?/Kæm e du oinna?/Kæm e du i slækt med? Kæm e 

fereldra/bæstefereldran din, da? «Æ e uinna 'om far" sa guten!» 

sam v 

køL kull s 

kølbåkks kullboks kai du gå å fyill på kølbåkksen? m 

kølmilbotn planert bunn til kullmile 

køLmørt helt mørkt adj 

køLsvart helt mørkt, svarte natta, kul= køl det e stappmørt om vijnter'n på kllsvarte natta 

køLv snu, vende ting s 

kørgfæst korgfest; spleiselag: at en tar med mat og drikke og deler: når ein dele på utgjiftan ved at aill tar med sæ mat og drekke sjøl, kailles det hs m 

æ va på kørgfæst 3. juledag og hadd med… 

fer kørgfæst. Smart og rimele fer aill! 

køy legge seg 

køy køye, køyeseng 

køysæng køye, køyeseng v 

køyt is som sveller køyte, køytt, køytt s 

kåbbklys brennmanet dyr f s 

kåbbklys ekkel, kvalm og ufordralig person (koppklys) sor f 

kåffer hvorfor 

kåffår hvorfor s 

kåinnbainn kornnek lb n s 

kåinnstaur kornstaur lb m s 

kåinnstål lagerrom for korn lb n s 


kåinnsuL Y-formet kvist på kornstauren (for fisking har vi 'fesksnik', 

'fesksuL', issuL'… 

Y-forma kvest som vart satt mot kornstaur'n fer at det nederste kornbandet 

ikke ikke skuill dætt ned på jorda og ferr at kåinnstauran sto litte stødiar. 

kåinnvinnj varm vind som tør ker kornet om høsten 

kåk fest 

kåk leilihet, hus 

kåkkeler lage mat, koke 

kå'lbuill nymotens skogsmat s 

kåldong kåldonge, overført: en folkeansamling ongan lå i ein haug og sloss m s 

kålhau kålhode, dumming, dummskalle person som ikke er spesielt lur/skarp/flink sor n 

kålles hvordan 

kållsæggel forlise s 

kållådong en folkemengde samlet. m 

kållås (ligg å kållås) sur ved som ikke vil brenne skikkelig 

kållåt ku uten horn s 

kålrabistapp kålrabistappe. Mange navn: kålstappe, rotgraut, 

pøls med kalrabistapp med litt kraft/feitt oppå e rættele godt! Også med mfd f s 

'nepgraut', 'kålgraut' 

sailtskank å groppøls! 

kålstabbirapp kålrabistappe, barnespråk kålstabbirapp, det smake godt det òg! mfd f s 

kålva velta 

kålå brenne dårlig s 

kålådong stor mengde m 

kåm te bli fødd 

kåmman farbart v 

kåmmå komme 

kåmmå komme, kommer, har kommet: kjæm, hi kommi 

kåmmå i tura komme i gang/bli ajour, min tur! v 

kåmmå sæ på fotan komme seg opp etter å ha vært sengeliggende 

kåmmå te bli fødd v 

kåmmå te greins med ordne opp 

kåmmå te kløppti(d) komma til rette tid, i siste liten 

kåmmå tu komme seg ut av, unnslippe en situasjon 

kåmmå tå spore av, miste tråden, miste sammenhengen æ kom tu da du ferstyrra mæ! 

kåmmå ut i e bli utsatt for noe du kjæm nu ut ferr ailt, og du da! v 

kåmmå uttudi miste konsentrasjonen, komme ut av det, miste oversikten æ kom uttudi, og rota det te fer mæ sjøl, og nu må æ start frå start igjæn, 

ein gong te… 

hs v 

kåmmå-sæ laus frigjorde seg, kom seg løs, unna en tvangssituasjon æ greid å kåmmå-mæ laus i frå heinder'n hains og sprang-uinna! v 


vku f

kåmmå-te bli født æ kom-te på Levanger sykehus. I dag sei dæm Sykehuset Levanger - med 

omveindt ordstilljing. E dæm norsk dæm som hi bestæmt de? 

hs v 

kåmmå-utfer nå bli utsatt for noe det kjæm sjeilden nå godt uttu at ein kjæm-utfer ailt! hs v 

kåmt at gjen kom tilbake igjen ekornet kom at igjen. fram med frøan! s 

kångro edderkopp det e mang kångroa i hagan. ins f s 

kångrovev spindelvev Sjå kångroveva på væranda'n ins f s 

kånnj korn lb n s 

kånnå kone kånnåa e fin, dattera finar. f adj 

kånnåmæssig konemessig, damete, frøkenmessig dæm skoan (klean, tingan) e nuveL litte fer kånnåmæssig fer dæ!? hs adj 

kånsti pussig s 

kåppklys brennmanet det svei da æ breinnt mæ på ei kåppklys f s 

kåppår kobber n 

kåra levevilkår, vp 

kåra valgt til, velge ut, premiert, kårå til konge hu vart kåra te banens bæste,itj værst! s 

kårbolig boligen kårfolka bodde i Sjå 'kårkaill' lb n adj 

kårka dom korkete, svært dum adj 

kårka tjett forkjøla s 

kårkaill mannen i kårboligen, av «føderåd» = folge, kår, livøre, rett (f.eks. korn, melk, poteter, ved) som den gamle eier av et gårdsbruk sam m s 

til husvære og bestemte ytelser 

forbeholder seg av den nye 

kårkjærring frua i kårboligen Sjå'kårkaill' sam f s 

kårlei vera (midlertidig) ute av funksjon ligge/stå i kårlei sam f 

kårner corner, hjørnespark; fotballuttrøkk: kårner og mål! vi har skåra, sier'n e vår! v 

kårrå ! se til å gjøre… krafse, dra til seg noe, sjå 'karra' kårrå dæ heim å eta kaillgraut! Sjå 'fol dæ heim', 'pakk dæ heim' hs v 

kårrå borti røre overfladisk i, berøre v 

kårrå dæ heim kom deg hjem, sjå 'foL dæ heim' pell dæ heim, kårrå dæ heim, fol dæ heim adj 

kårrå full (kårrå fullj) svært beruset på'n kaint, påsægla, drykkjin, overstadig berusa, i farta, ælke follj, godt i 

tura, tatt sæ nån fer my og e langt ifrå edru. 

hs v 

kårrå sæ fram slepe seg fram (sakte), arbeide sæ fram (med ulyst) det va så vidjt æ greidd å kårrå mæ fram te sænga hs v 

kårrå sæ heim karre seg heim, sjå dialæktferskjæLa' karra sæ heim hs v 

kårrå sæ ned karre seg ned til noe, slepe seg ned til, f.eks fra et rom Sagt på gammelheimen: nu må æ vel kårrå mæ ned frå rommet og ned i hs v 

ned til et annet 

matsal'n. 

kårrå sæ opp karre seg opp (av senga, stolen, sofaen nu må æ kårrå mæ opp tå godstol'n å gå mæ ein tur! hs v 

kårrå sæ tu sænga karre seg ut av; komme seg opp sengen æ bruke å kårrå mæ tu sænga om mårrån hs v 

kårrå sæ åt seinnjen karre seg til seng, slepe seg, komme seg til sengs nu må æ vel kårrå mæ åt seinnjen og lægg mæ nån tima. hs v 

kårrå te sæ karre til seg, tilegne seg (ofte på ein lite fin måte) slut å kårrå te dæ ailt du sjer på! Slut å kårråte dæ! hs v 

kårrå ti pirke i, rote rundt i, krafse på, skrape i slut å pråttå, pårrå, persk, rot roindt (ruindt) i, krafs på, skrap i hs v 

kårrå tu skrape ut, grave ut nu må æ veL å kårrå tu aska tu omna v 


kårrå uttu skrape ut, grave ut du må kårrå ut aska tu omna v 

kårrå åt sæ karre til seg, tilegne seg (ofte på ein lite fin måte) æ hi kårrå åt må teng på ein ufin måt. Også før kårrå dæm åt sæ. hs s 

kårråkaill krafse, redskap for å skrape småstein, jord , aske ol. æ bruke ein kårråkaill når æ ska fei aska uttu omn. Kjækt å ha! vku m s 

kårråkar krafse, redskap for å skrape småstein, jord , aske ol. æ bruke ein kårråkar når æ ska fei aska uttu omn. Kjækt å ha! vku m adj 

kårråvainn vanskelig i matveien, kresen nøye på maten hain e så kårråvainn (kårråvannj) i kosten hs s 

kåstele (kostele) 1. kostelig; (norr kostuligr, lty), dyr, kostbar det va bra kåstele, ja! Kosa mæ bra da, ja. hs adj 

kåstele (kostele) 2. kostelig; (norr kostuligr, lty), svært bra, god kjærringa mi, hu som e kosthoildsøkonom, og har virri kjøkkensjæf i fleir og 

trævdve år, kose sæ kostele når æ prøve å lag mat! Det va ei kåstele 

historie, dein ganga, sei 'a! 

hs adv 

kåtelætt kåttelætt kotelett fra fr. 'co'telette' som betyr fra «ribben». mfd m s 

kåting kåt, yr person ska samfuinnet gå framover, da e vi vel avhængig tå nån kåtinga… sor m s 

kåtkaill kåt, yr mannsperson du sku sjett de blaan hain kjøft, dein kåtkaill'n sor m s 

kåtstaur kåt mannsperson Sjå 'staur' sor m s 

kåtsækk grabukk sor m 

kåvelbru flytebru bygd av stokker og lignende over bløte myrområder. adj 

kåvli rotete, uorden, uten orden ( av verbet kave) hen e det så kåvli at æ ikke får pusta. v 

kåvvå kave, ubehjelpelige armbevegelser hain låg i vatnet og kåvvå fer livet. Å kav ætti nåkka: Æ mått kåvvå mæ opp 

tå ura. 

hs s 

kåvvå koie, sjå 'nølkåvvå' og 'råddåkåvvå' vi hadd eit lite rom som vi brukt te spiskammers. Det rommet kailt vi fer 

kåvvån eiller nølkåvvån. 

abb f v 

kåvvå med arman ubehjelpelige armbevegelser; kave med armene når du i nød, e det greit å kåvvå med arman! hs 

labank 2. en slags stor høvel s 

labank tverrslå på dør e l for å halde borda rette sagbenk vku m v 

labb gå på en spesiell måte, sakte, slentrete gange s 

labb labb, pote på dyr dyr m s 

labba fottøy av tova ull, sjå 'lærvlabba' 'stekkalabba' Dem va god og varm så leng det va tørt og kaldt. Men når det vart mildver, 

da va dem itj brukanes! Sjå 'stekkatæppen' 

kp mpl v 

labbanes labbende, slentrende ganglag hain kom labbanes ætti veia. v 

labbe gå tungt, traske, sakte, slentrende gange hain går og labbe ruindt uten mål og meining s 

labbsole såle strikket av strie, innsmurt i tjære labbsolen brukes på labban kp m vp 

lada (lada børsa) ladet (ladet geværet) hain lada børsa og skaut - blenk! s 

lag selskap, fæst det vart eit fint lag n 

lag ein kioskveiltar lage eit produkt (bok, CD) som bli så bra et det kailles ein boka e så god, så bra at ætterspørselen true med å «veilt» aill 

ay v 

bragd 

kiosken/utsalga. 

lage aloi bråke, sjaue, støye, styre, lage spetakkel - av halloy koffer lage dåkk heile tia så my alo(i). Sjå 'aloi' hs adv 

lagele passende, høvelig, bekvem (størrelse, tidspunkt...) kjæm æ lagele? Æ sto lagele te ferr hogg! v 

lager lagre adj 


lagle passende, lagelig/laglig, høvelig, bekvem, guntstig hain stod så lagle te, rætt ut 'luggum' så æ bære slo'n ned, æ da! v 

lag-te lage, lage til, kan nok også skrive «lagte» eiller «lag'te» kain du lag-te ein kopp te te mæ! Kan du lagte ei pøls med brød i lomp, med ay 

(men det bør vårrå greit å bruk bindestrek der ein vokal e 

kutta ut, virti bort) 

sennep og ketsjup - og my løk, te mæ, takk! 

lagåmt te lå så godt til rette s 

lainn land, rike,stat; kongedømme, keiserdømme... Norge e eit lainn det e godt å ha heimlængsel te når ein e på feri! n v 

lainn' (lanD) lande, nå bakken fra lufta (flyplassen) eller havna (fra flygeran lainne på bakken kvar dag dæm, og det bør dæm vess dæm e på hs s 

vann) på en fornuftig måte; uten å crashlainn 

arbei å ska heim… 

lainnstrykar tater, landstryker, fant, skitten, ustelt, ekkel person dæm rek ætti veian og rote te livet vårres, laindstrykeran sor m s 

laka lake, oppløsning av salt/sukker og vann til oppb. av 

matvarer: fisk, agurk, rull, sylte… 

vi lægg fesk, agursk, ruill og sylt i laka. mfd f s 

lakabjønn latsabb; ein rættele lakabjønn ska vårrå ein latsabb Mang sei vesst lakajønn te ein person dæm e forbainna på fer eit eiller 

ainna. 

sor m s 

lakatarm skjellsord etter en fisk din lakatarm! sor m s 

lakenskrækk lakenskrekk, redd for å legge seg, natteravn æ like å vårrå opp om natta, det e veL lakenskrækk det heite. hs m s 

lakksko lakksko kp m adj 

lam'e i lag med, sammen med 

laming dum type 

lamme i lag med, sammen med v 

lamme (lmme med) i lag med, sammen med sjå meir uinner æksæmpel hs s 

lamsækk, lamming dum type sor m 

landfull breddfull (om elv med stor vannføring) 

langan lei på lang avstand; æ såg'n på langan lei. s 

langbein stankelbein, ein slags mygg med lange føtter. Sjå 'stankelbein' uinner æksæmpel ins m adj 

langdryg langvarig, langtekkelig filmen va langdryg/langtækkele s 

langfaling en som kommer langveis fra, ein fremmed kolles langfaling e du da? Du som e så ukjent! hs m adj 

langfengra langfingret, tyvaktig hain e langfengra hs adj 

langfengråt tjuvaktig, tyvaktig hain e langfengråt og stjel som ein ravn hs adj 

langfingra langfingret, tyvaktig hain e langfingra og knabb/kvarta/staL/stjaL my tå det hain hadd. hs s 

langfotkallj stankelbein Sjå 'langbein' ins m s 

langfredagsfloa langfredagsfloa, sjå 'sprænglaudan' Kom "langfredagsfloa" sammen med storm fra væst, koinn det gå hardt 

utover både båta og naust. 

naf f adj 

langhåra langhåret ungdommen va langhåra før i tida adj 

langlett med langt ansikt Sjå 'lætt' ana adj 

langliva person som lever lenge s 

langnep nepe, sjå 'nepkåling' uinner æksæmpel langnepa va mæst brukt, ferr deinn ga mæst avling. mfd n s 

langoft/langøft lang arbeidsdag ay f 


langorv langt skaft til ljå 

langsamle tid lengre tid 

langsamt kjedelig adj 

langsintj langsint, sint over tid (motsatt av snåpsintj) når du e langsinjt e det over tid, næsten medfødt, sjå 'nater' hs adj 

langskanka med lange ben ana s 

langskankmy stankelbein, ein slags mygg med lange føtter Sjå 'stankelbein' uinner æksæmpel ins m s 

langskankmygg stankelbein, ein slags mygg med lange føtter Sjå 'stankelbein' uinner æksæmpel ins m 

langskrukka magen 

langskræppa munnen (plukke bær i l.) ??? 

langstaur vaskestaur 

langstø om ku som slutter tidleg å mjølke før kalving om ku som «står bort» lenge 

langstång langfinger 

langsætte langs med; hain rek nu mæst langsette vega. 

langsætti langs med; hain rek nu mæst langsetti vega. 

langsåmt ensomt 

langt tebakers langt tebakers i tid 

langt tebakers i tid langt tilbake i tid da må æ langt tebakers i tid, ja førri krigen … s 

lanka lanker, lty lank 'bein, fot' , fork. for puselanke ana m 

lannj urin fra husdyr s 

lantern lanterne, parafinlampe (på båter) sidelanterne, grønn på styrbord (høyre) og rød på babord (venstre) side; 

topplanterne (blankt) lys. Sjå 'tern' 

vku f s 

lapp lapp, bot til klær, overført: beskjed, bot (mulkt), førerkort æ har fått ein lapp med besjed om det/hain fekk lappen på atenårsdan'n sin. m v 

lapp lappe, bøte, stoppe, 'vøle', reparere klær, såle sko kain du lapp boksa mi? Æ har fått eit høL i rauva. ay s 

lapp Skjellsord for same sor m s 

lappaskaill lita kake av brøddeig stekt på hylle/plate/omn Sjå 'klappaskallj' uinner æksæmpel 'klappatøttj' mfd f s 

larv dårlig forseggjort arbeid, dårlig handling, slurv, fusk det e bærre larvarbe! Ingenting stæmme heilt! ay n s 

larv likeglad, slurvete person larvein e sekkert i slækt med slarskhoinn' sor m s 

larvarbeid slurvete, dårlig arbeid det bli mæst bærre larvarbeid når hain gjær nå! ay n s 

larvhøn slurvete dame, ei som gjør dårlig arbeid ei som gjær larvåt arbe, kain vi kaill ei 'larvhøn', søstra te larvstaur'n sor f adj 

larvin slurvete, gjør dårlig/unøyaktig arbeid hu e larvin når hu arbei, larvhøna hs s 

larvstaur slurvete mann, ein som gjør dårlig arbeid, slask hain e 'slarskåt' og unøyaktig når hain arbe. Broen te larvhøna. Sjå 'staur' sor m adj 

larvåt dårle kledd person, lite nøye i klesveien, sjusket hu går bestaindig så larvåt kleddj/lærvåt kleddj/sjuskåt kleddj hs adj 

larvåt (larvin) slurvete, larvete arbeid, sjusket, sjå ovenfor og 'lærvåt' når du e larvåt gjær du larvarbe, ein kain vårrå larvåt kledd, men flæst sei 

muligens 'larvåt' (slurvåt) når dæm meine dårle arbeid 

hs s 

lasaronkrans når mannsperson er langhåret i nakken ana m adj 


lasjinn mindre pen i tøyet hu e lajinn kledd hs s 

lassunge lite lass, siste lasset når det ikke blir heilt fullt sist billasset vart bære ein liten lassunge. trm m s 

lathans lat person du e ein lathans, og legg og dreg dæ te langt på dag. sor m s 

lathhoinn lat person lathoinn e godt i slækt med lathansen sor m s 

latmark (latmarsk) skjellord for ein lat og giddeslaus person han sett og glane heile dagen, dein latmarken! sor m s 

latporsk lat person, hunnkjønn) latporska e søstra te lathoinn' og sekkert i slækt med aill latstauran sor f s 

latsabb doven og lat person, 'latstaur' sor m s 

latstaur lat person hain gjær ailder eit slag, ein ferrfærdele latstaur! sor m s 

laudan lørdagen te laudan e det fæst på lokalet tpe mbf vp 

lauft bort løpt, reist bort æ lauft bort te nabo'n da æ hørdd alarmen v 

laug sæ bade før i tida brukt dæmå laug sæ på laugarda'n - som e laudan hs v 

laup farte omkring; hu laupe mæst ruindt omkreng, … … og e ailder heim. hs s 

laupa lauper, en slags bolle med anisfrø eller karve dæm brukt sirup te å pænsel te ein gyldenfin farge oppå laupan mfd fbf s 

lauparbikkje løperbikkje: herreløs hund det e heilldigvis itj så mang lauparbikkja som flakke omkreng. dyr f s 

lauparførkj løperjente, jente som er glad i i farte rundt omkring (mest lauparførkja e kanskje dattera te lauparkjærringa - og i slækt med 

sor f s 

i samme kommune,,,) 

lauparkjeian, lauparveitjan 

lauparhoinn løperhund, også om personer; ein som flyr mye ute hainn e nu en rættele lauparhoinn dyr m s 

lauparkatt dame som springer mye på bygda lauparkattan e kjeint fer lauparløsta si sor f s 

lauparkjærring løperkjerring (laupkjærring) ei som er glad i å besøke 

naboer… og uten noen særlige baktanker og ingen 

'vidfjurru' 

Men lauparkjæringan kain også spreng ruindt i bøgda og vårrå opptatt 

tå/bryr sæ om ailt og ingenting og kanskje fårrå med my slarv? Mora te 

lauparførkja? 

sor f adj 

lauparløst lyst til å dra på besøk (til naboer og venner…) æ har son lauparløst, æ trur æ tar på lauparskoa og tar ein tur ut… hs s 

lauparsko komager, beksaumsko, ut-på-farta-rundt-omkring-sko, sko som e go' te å gå i og å laup i/fart'/gå ruindt omkreng (i bøgda) med. kp m s 

skoa du har på når du e ut å laupe; heimlaga lersko, kain 

godt vårrå nå sånt som finske/samiske 'biekso' 

Ment i overført betydning: du trøng itj ha sko på. 

lauparstræng løypestreng/løpestreng oppspent streng for å sende ting 

etter 

ståltråd/kabel som hæng i frijtt faill meillom eit øvre og eit nedre 

fæsteponkt, brukt te å frakt ting med. Kainn også brukes te hoinna og 

«umule» onga. 

vku m s 

laupartass (e/i) liten gutt som er mye ute å farter; laupartassi sjå 'lauparhouinn' , 'lauparkjærring'… sor m s 

laupartid brunsttida for visse hunndyr tispan har laupartid, da e det bæst å pass på tpe f s 

laupartrang utferdstrang, lyst til/behov for å farte (helst småturer) laupartrang' og 'lauparløst' e nok nært beslækta med kvareinner. hs m s 

laupartur korte småturer, ærend i butikken, hos naboen… æ tar mang laupartura om formeddan, særle i butikkan.'Æ va og laupa i går', 

kain du se vess du va på laupartur i går. ': Sjå 'sprengtur' 

m adj 

laupat person med reiselyst, stor utfærdstrang hainn e nu laupat, en rættele lauparhoinn hs s 

lauphoinn løperhund i brunsttida tispe som flyr it i laupatida dyr m s 


lauphuinn løperhund, også om personer; ein som flyr mye ut, eiller fra sted til sted sor m s 

laupstræng løypestreng/løpestreng Sjå 'lauparstræng' vku m adj 

laus på tungebåindet lett for å snakke, sjå 'løsn' på tungebåindet' tunga og snakkinga går meir eiller minner tå sæ sjøl… hs s 

lausaks korn som ligger igjen på åkeren det e bra det vart så lit med lausaks igjæn på årker'n. vku f s 

lausdreft «løsdrift» av dyr; kuer, okser det e lausdreft no fer tia. Næst'n itj lov å bes kyr'n længer. lb f s 

lauskar innleid assistent, hjølparbeider, heilst hæstkjørkar ved Ein som jobba ruindt på gårdan. Kain også bety ungkar (ein som e fri og lb m adj 

lessing og lossing 

frank - ubinnji, uavhængig) 

lauskjæfta løskjeftet, løsmunna, sjå 'lausmuinna' og 'å vårrå 

lauskjæfta følk bør'n itj fertel nå om dæ sjøl te. Før du veit oLet om det, så hs s 

lausmuinna' 

veit aill my meir om dæ, einn du veit om dæ sjøl! 

lauslomm veske til bunaden kp f adj 

lausmuinna å snakke før en tenker… sjå 'å vårrå lausmuinna' hs s 

lausong(e/i) utenomekteskapelig barn, sjå 'lausunge' kolles lausong e du, må du ferrtæl! sam m 

laussloppen løssluppen - eg. om dyr som er sluppet løs) ustyrlig, vill på vår'n e oft følk lausssloppen, ustyrle og vllj - ja som nån staillståtte hoppa! hs adj 

laussloppent løssluppent, ustyrlig, vill det vart bra laussloppint utpå kveill'n, ja! hs adj 

laust liv diaré s 

laustenner løse tenner, gebiss ana npl 

laustliv diaré s 

lausunge barn født (før) utafor ekteskap/samboerskap - barn mor unga født utafer ækteskap/samboerskap - frå tidligar forhoild bli kailt sam m s 

har fra tidligere forhold (mannen slipper unna!) 

lausunga. Itjnå fint begrep akkurat. 

lausåker pløye opp att der det har vært korn før. Vi pløyjdd fer å få te kåinnåker. Vi aLa fer nep å potet. lb m s 

lavin låven; læmmen, hell'n lavin' e det såmmå som låven abb mbf 

le sæ bevege seg 

le sæ bevege seg 

le, lee ledd i skigard, gjennomgang i gjerde 

le, ler, lo, hi ledd le, ler, ledde, har ledd 

le´ver mildvær 

le´ver mildvær 

lealaus smidig, ustø, svak sammenføyning s 

lebberi (fr.livré) = antrekk, klesdrakt, klebundad, 'habitt' nedsettende: det e etj onnjele lebberi hannj går ti me’n-gång. kp n 

leddi (hi leddi) lide (har lidd mye ondt) 

leet litt , noe v 

lefle med flørte med, smiske, jatte med, innordne seg du må itj leffel med fienden! Kain nok også brukes som 'tute med ulvene' hs 

leger lavere, mindre enn/låger einn, kortar (i høyde) 


legg fer mæ synes å huske 

legg ferr med noe som passer meg godt, prep 

legg frammi ligge foran, det (den) som ligger fremst (i et rom, på topp, det legg frammi ved bilruta, hain legg frammi i teten, hu legg frammi [sykkel- hs v 

i en tet. 

]feiltet, hain legg frammi, heilt på topp, kartet legg frammi, heilt ved tavla… 

legg på véret vente på bedre vær, tider, overvinne vanskeligheter æ trur æ legg på véret og veinte te vindj'n løye litte hs 

leggar'n siste dråpen i en brennevinsflaske. 

legn ligne 

legna itj grisa dårlig gjort (om arbeide), støgt 

legna itj grisen dårlig gjort (om arbeide), støgt adj 

legst lavest, nederst: Låg - leger - legst (også puinnst) ein kain få god utsikt tå å vårrå legst på rangstigen, òg! sam 

lei sæ litt nedfor, ikke i form, tungsijnt, molefonken, … … skuffa, dussemang 

leik leke 

leike sura barneleik; leike sisten ska vi leik 'sura'? bvl 

leirskrepp hestehov s 

leistainn å gå arm i arm, å gå å leies å gå i leistainn n s 

LeitjeL En svivel, eit treledda dreibart ledd med krok i eine einnen og som vart brukt til å kople sammen redskap og drag for hest. På Hitra sei vku m 

, sjå 'strækkfesk' 

dæm ‘leitje’ - som i prinsippet e ein svivel te fesksnør 

lek lekke, være utett; støvlan min lek. 

lék lekk adj 

lekt likt, det som har samme form vp 

lekt likt; hu va godt lekt. 

lekt sæ likt seg 

lemainn lemen (dyr) 

lemster støl, stiv, sjal, stjeL, sjå 'læmster' og 'ofaLi' Da e du smått 'offaLi'. Æ sjaLne lett bort der e sett. Sjå 'å vårrå sjal' s 

lemus ukontrollert muskeltrerkninger ved øynene e det lemus som plage dæ eiller e detmæ du godblunke te? hs m adj 

len fintfølende finfølanes 

lepli lettvint s 

leppa lepper; munnen, kjønsslepper, sårlepper.. du e så fin når du har rau læbestift på leppan! ana fpl 

lepple lettvindt adj 

leppsi (leppsidtj) «som ei sid leppe», ovverført: ujevnt ved kanten / ujevnt i 

fallen når en sydde sjøl (på skjørt, kjoler…) Også skakt, 

råskakt. 

skjørtet vart leppsidtj ('stoddovidtj') te mæ når æ tok skjørte te storsøstra 

mi og «ruilla opp 'e» i lenninga.; Va om å gjørrå å unngå at skjørte vart 

leppsidt, ujevnt i faill'n/kainten når'n syidd sjøl. 

lepre sagt når katten drikker melk 

lér lære ka e det dæm lere på skolen i dag? 

lerkje små kvister v 


kp

les () låse; les du døra når du går? 

lesa lese les, las, hi lessi 

lesa te konfermasjon konfirmantforberedelser gå å lesa te konfermasjon s 

leshæst lesehest hain va ein leshæst på skolen, og hain gjekk ailltid og lest i bøker i 

friminuttjan 

sor m adj 

lesnadsgåan’ gammal nok til å gå for presten e du lesnadsgåan’ e du gammel nok fer å gå fer præsten 

lessvårrå sæ gi seg til kjenne 

lett opp - hi letti opp åpne, late opp v 

lett som ei fjør overført: lite betydningfull, uviktig, uten betydning, uten 

tyngde (argumentatorisk, faglig, økonomisk...) 

sei følk at du e lett som ei fjør, da e du kanskje ein betydningslaus 

'lettvæktar' og bør skaff dæ meir tøngd - ihværtfaill ber argumeint! 

hs adj 

lettklyvvi lettklyvd, overført; lett, enkel/enkelt det va lettklyvvi ved! Sjå 'beinkløyvd' adj 

lettkløyvd lettklyvd, overført; lett, enkel/enkelt det va lettkløyvd ved! Sjå 'beinkløyvd' 

lettmelkan kua er lett å melke adj 

lettpåverskele lett påvirkelig; lettpåvirkelig, lett å overtale. Nånn e enormt lettpåverskele og trur på ailt! Sjå 'lettpåverskele' hs 

lettrodd robåt som glir lett i vannet 

lettvijnnt radig, enkelt (lettvindtj) s 

levangkost langkost (piasavakost) Sjå 'løvangskost' vku m s 

levangsbygg person fra levanger m 

leven bråk v 

levér in (lever innj) 1. levere inn (tippekuponger, lotto, militæreffekter, 

timelister, oversikter, regninger 

du må husk-på å levér in tippinga førri fristen! Æ synes det e viktigar å levér 

in timelesta, æ! Milittærklean har a levert innj - ferlængst. 

levér in (lever innj) 2. å dø (litt spesielt, kanskje) Nei, no skjer æ i dødsannonsan at no hi'n (hi'a) levert innj! Får håp at hain 

stod i rætt kø! 

levna te komme til live, våkna te (også ætti ein låg i koma) 

levær mildvær, især mildt etter en kuldeperiode 

hs v 

li bli straffet for noe bestaindig e dæ æ som får li! 

lidele uttrykker at noe er ekstra fint/stygt etc. lidele fin, hu dama! 

lidle uttrykker at noe er ekstra fint/stygt etc. lidle fælt… adv 

li'e langt? hvor mange e klokka? Det kain li langt på natt før nå spør 'li'e langt? tpe 

ligete ogå, liketil 

ligg oinna! gå vekk, stikk! pell dæ vækk, 

ligg uinna! gå vekk, stikk! pell dæ vækk, 

liggi fer ligge for, passe for. musikk har bestaindig liggi ferr a'! s 


hs

liggi i skjelsmess (liggi i 

skjæjsmæss) 

ligge i skillsmisse (-forhandlinger) På gammelt trøndermål: 

æktskjælna(d) 

det kain vårrå mang gruinna te at følk legg i skjelsmessferhaindlinga. Ein e at 

dæm legg i feil sæng med feil mainn eiller feil kjærring! Men det går du'tj 

ruindt å mæsse om! 

liggi langflat ligget langflat, i hele sin lengde s 

liggi på latsia ligge på latsia, late seg, drive dank, ligge å dra seg ka fer ei si legg ein på når ein ligg på latsia? Det e nu bæstsia, det da - på 

rygg med smørsia opp! Når æ legg på latsida, legg æ på ryggen og glane ut i 

værden og tænke på de'n kain utsætt te sia! 

hs mbf 

liggi runn jligge med klærne på 

liggi ti e det ligger noe i det v 

liggi tiddi stått på, arbeidet hardt; Hold på heile tida og jobba hardt. Kaill`n hi liggi tiddi å jaLa i det siste! Da e du ivrig å heill på med nå. Du kan hs v 

liggi tiddi være betatt av noe liggi tiddi med arbeid, f.eks. 

hs v 

lik far sin han var lik far sin, han var faren sin opp av dage hain va lik far sin 

lik vis fortsatt like klok 

lik, vårrå så lik være så snill (å gjøre noe) adj 

likar likere, bedre; ailt går likar nu ferr tida. det går likar no! s 

likfaL begravelse, gravferd, gravleggelse, gravferd rfm n adj 

likgla (likegla') likeglad, likegyldig, uinteressert, uvøren, likesæl,lite nøye e du likgla med kolles du sjer ut, uinteressert i sang og musikk, litteratur, hs s 

med, upåvirket; blåser en lang marsj i, gir blaffen i historie, kunst... itj bryr dæ om politikk, samfuinnsferhoild og ainner følk, 

stillje dæ likegyldig te fattigdom og nød, lite nøye med å gjørrå rætt og skjell 

fer dæ, blæs ein lang marsj i klima-spørsmål, kain du gi blaffen i å bli 

kameraten min! 

likglasoli likegladsol; likeglad, ein som blåser en lang marsj i, gir likglasoli'n e it itj så nøyi med nå, om det går utover ainner eiller sæ sjøl. sor m s 

blaffen i det meste 

Ingen positiv person akkurat! 

likji liket, den avdøde sjå 'begravels' nbf 

liksom (lissom) på en måte, nesten, tilsynelatende. Men brukes av av 

mange som 'forstår du, skjønner du, vet du, ser du' 

meir eiller minnjer vanle påhæng ætter ein setning i dagligtale, sjø! spr 

sam m 

liksæling likeglad person. s 

liktå liktorn æ har ein stor liktå som e ond når æ går i småsko! ana m 

likæns av samme type (sort). brukes også som … takk, det samme!. 

linnet undertrøye 

linnj rundt surre rundt (om snøre) 

liomte (li om te) at det lakker og lir mot noe : om ei lita stoinn "liomte litt" det byinne å li om te te vi må fårrå !! Liomte æ slæktning te 'tiomte', 

'dåggåomte' faukomte', 'promte', 'skuromte', 'stuinnomte', og 'stykkjomte'… 

tpe v 

lir tu sæ snakke stygt om noen ??? ka e det du står og lire tu dæ! hs s 


liryp lirype (hønsefuggel; slekten lagopus) orn f 

lisja om ei lita jente s 

lisjen om ein liten gut mbf 

lisjfenger lillefinger æ fekk blånæggel på lisjfengern idag 

lisjtå lilletå s 

lissfenger lillefinger ana m s 

lissteill lite tre tpl f 

lite nætt på hahla i år lite nøtter på hasselen i år i Hasselvika sei dæm: «lite nætt på hahla i år» adj 

lite shaina lite pent antrukket, lite pynta (skinner lite) hain va itj spesielt «shaina» te å vårrå gjæst i brølløpp. Sjå 'ofjælg' hs adj 

lite sjainna lite pent antrukket, lite pynta (skinner lite) hain va itj spesielt«sjainna» te å vårrå gjæst i brølløpp. Sjå 'ofjælg' hs 

liteban nyfødt unge 

liten liten-mindre-minst mijnner-mijnst 

litenvoli relativt liten adj 

litevoli i minste laget hs adj 

litj liten. forstavelse: (Brukes også til egen-, og kallenavn: Litj- 

Petter, Litj-Gunnar, litj-Stongon…) 

litja, litjbanet, litjguten, litjkaren, litjongen, litjpikan, litjveitja… hs s 

litja hun lille; minstejenta og om små damer vi kaillt a' bærre ferr litja. sor f s 

litj-guten lillegutten hain e bærre litjguten einno sor mbf s 

litjjarnet strykehjern(et) - uten strøm Sjå æksæmpel vku nbf s 

litjkaren (litjkar'n) lillekaren, penis, slårrån… Sjå 'krambua e åpen' røyke du sigar lukte det 'storkar' tå dæ, men litjen e like liten… ana mbf s 

litjl forstavelse: litjkaren, littj-guten, litjveitja… sjå 'litlj' s 

litjlaudan onsdag = «lille lørdag»; onsdag = mevukku. Før 

kristendommen ble innført påstås torsdag å være 

helligdag i Norge: 

litjlaudan påstås stamme frå dein tida torsdag va 'hælligdag' i Norge, men 

om dæm faktisk feira litjlaudan e kanskje meir usekkert! Nån sa vesst 'litjmusaften' 

om litj-laudan. Lur på ka dæm tænkt da! 

tpe m s 

litjlteill lite tre tpl f s 

litjmus lita mus; overført lita jente, veitunge... da vi va fjortisa sprang vi ætti 'litjmusan', sjøl om vi tij heilt vesst ka vi sku 

gjørrå med dæm! 

sor f s 

litj-måjen av svigersønn, svoger Sjå 'måg (måjen)' sam mbf s 

litjstrekjen gutten/guten/guta Sjå 'strekj' sor mbf 

litjvaksin veslevoksen 

litj-veikja lillejenta s 

littegrainn noe, bare litt, svært liten del, smule, urliten, urenes lite æ e littjgrainn nysjerrig, det trur æ du e òg. n s 

littegrainne noe, litt , sjå 'litterainnj' n s 

litterannj noe, bare litt, svært liten del, smule kan æ e littgainn nysjgjerrig, det trur du e òg. n 

littja lita jente, dame etc. e det du som e litja i huset. Æ e storin i nabohuset v 


liv i lærvan liv i kroppen, liv i skrotten, det står til livs, det går bra, 

sånn bob, bob 

Son går nå dagan… det e liv i lærvan hs v 

liv i lærvån liv i kroppen, liv i skrotten, Sjå ovenfor Son går nå dagan… det e liv i lærvan hs s 

livstytj Livstykke eller liv, navn på ulike typer tettsittende, liv/livstytja e klea som bæres sammen med kjole og skjørt - og det finnjes kp n adj 

ermeløse klesplagg som dekker overkroppen. 

solliv 

livåt 1. preget av aktivitet og virksomhet det va livåt hainndel i forrætningsgatan nedi by'n i dag! hs adj 

livåt 2. livete, livlig, muntert, kvikk det vart livåt på fæsten i går, ja./Det vart liv i lærvan i går kveild, vilj æ sei! hs s 

livåt 3. sterk, intens hu har jammen mæ ein livåt fantasi! hs m adj 

livåt person livlig, humørfylt og kvikk person hain e ein livåt person og like ailltid å sving sæ hs s 

ljådøgg dugg i gresset som gjør at ljåen biter bedre (vanndamp Når ein slo på døggblaut gras, beit ljåen bæst, sa dæm gamle slåttkarran… naf m s 

som har fortettet seg ved avkjøling ) 

sjå meir uinner æksæmpel og 'mårråsdøgg' 

ljåslått høsting som bare kan gjøres med ljå fordi marka er uslett eiller bratt. I Alpene [Alpan) kain det nok bli my ljåslått, 

kain æ tænk! 

lb m v 

loe tå ullhår som slites av/løsner av strikka/vevde klær/plagg det loe fælt tå uillgensern din. Kanskje det finnjes nå middel du kain ha i 

klesvasken som kain hjølp? 

s 

loft loft fer uten kjøkkenlofte: ytterlofte, stulofte og inner stulofte. Og oppom aillt 

herre, hadd vi mørklofte.... 

abb n v 

lokt () lukt, duft/stank (dersom det lukter godt/stygt) det va ei uinderle og ukjeint lokt! E det du som står bak henne? v 

lokt (lokt') lukte, dufte/stanke (dersom det lukter godt/stygt) gå å vask dæ! Det lokte sveitt tå dæ! s 

lommbok lommebok, seddelbok, pengebok (Camfor/Tegnebog), sjå i dag går det meir i plastkort og korthollera, så det e nok mang som itj kp f 

'korthoiller' 

ferstår oLan 'lommbok' eiller 'kamfor', 'Camfor' og 'Tegnebog'. 

lommer tele i jorda før snøen kommer adj 

lommert lummert, varmt, klamt, trykkende vær det e oft lommert før toLveret kjæm - og vi får ei skikkele rægnskur! naf adj 

lommert ubehagelig varmt det e lommert, så det bli væl rægn snart. 

lommtørskel lommetørkle har du eit lommtørskel? æ må snyt mæ i nassin. s 

lomp 2. vedkubbe, veakubb, veakubbi, vedlompe, sjå 'tørvlomp' ein vedlomp kain vårrå ein stor avkappa bit tå ein trestokk, så stor at du 

kain bruk ein som høggstabb'. 

fyr m s 

lomp' 1. lompe, flat, myk, rund «lefselignende» kake som er knækkpøls med lomp, stærsk sennep, ketsjup og råløk e hærle! (Sjå mfd f v 

bakt av mel og poteter: potetlomp', sjå 'hyLLkak' 

'vedlomp') 

lomp tå ein stokk (av lump) skjere bort/hogge av et råttent stykke av en 

trestokk 

henn stokken e så råttin at vi må lomp' tå'n litte. Sjå 'builting, og 'vedlomp' hs s 

lompen arbeidsklær, arbeidstøy, kanskje særlig for 

gruvearbeidere; sjå 'ha på lompa' og 'gå ti lompa' 

husk å hiv skitåtarbeidsklean i skitåtklesdonken/skitåtklesstronken! kp fbf s 

longmos lungemos - med rødbeter, poteter, løk long'mos med rødbeter og løk - og myttji akkevitt: kjæmpegodt! mfd m 


lonk småtrave v 

lonk på varme opp 

lonka vatn halv-varmt vann, lunkent vann 

loppfengr| mistet følelsen i fingrene s 

loppkass(e(i) loppekasse, seng det å godt å kraul sæ oppi loppkassen møi m 

loppkjefta valen på leppene, vanskeleg å snakke (pga. frost e l), s 

lortfaille buksebaken i gamle dagers sæggebukse itjnå særle å vårrå kort i lortfaille når de e djupsnø… kp n s 

lortrommi bakende ana nbf 

lortåt skitten. hain e bestaindig litte lortåt i klean. s 

losjakk losjakke Søk 'pjekkert' på google.com, Sjå 'pjekert' her kp m 

losjér bo midlertidig, leie hus hos noen 

losletti/loslitti loslitte klær 

lottorækk lottorekke v 

lovere spasere, gå sakte, rusle rundt, uten mål og meining vi lovert litt ruinnt omkreng. v 

lovvå love noe, forplikte seg til noe æ lovvå, på tro og ære hs v 

lovvå bort love bort, også love mer enn du kan yte tilbake vess du hi lovvå bort dattera, e du snart svigerfar. Har du låvvå dæ bort te 

djævel'n, e du itj heilt god! 

hs s 

LP-entuiasta feinsmekkere som mener at all musikk høres bedre på Dæm mæst ivrige LP-entuiastan sei at dæm spælle musikken sin på ein 

m adj 

platespiller (grammafon) enn på CD/DVD 

tællik. 

lubbin lubben, god-ruind, trinn det e ber å vårru lubbin og goruinn einn småfeit. Sjå 'trubbin' hs v 

lugg lugge, rive i håret lugg , lugga, har lugga hs 

lugg sokk s 

lugga ragger, ullragger, hosso ta på dæ luggan, det e gølvkaldt. kp mpl v 

lugge i sporet det klabber på skia det lugga fælt i sporet i dag, så æ mått smør om skia. s 

luggu liggeunderlag n adj 

luggum grei, passelig, passe hain stod så 'lagle' te, rætt ut sagt, heilt luggumt plassert, så æ bære slo'n 

ned, æ da! 

adj 

luguber lat. lugubris 'sørgelig', trist, dyster, uhyggelig, mistenkelig, 

suspekt, tvilsom 

ein luguber sak, det e nåkkå som ijt heilt tøle dagens lys. s 

lun plass, sidegrein av ei elv Ei lun e ei sidegrein ja, eller ein plass der ølva rinnj roleg naf f v 

lunnj tømmervelte (tømmerluinnj), kjøre frem tømmer vi har ein lunnj i skogen vi kjøre fram tømmeret frå ay 

lur lure, narre, ligge på lur v 

lur sæ te lure seg til; ein hvil, røyk'paus', litt tid - med gutta.. å lur sæ te nån teng kain vårrå smart. My vær e å 'lur te sæ' - te ting! hs V 

lur sæ uinna lure sæ unna dein som lure sæ uinna, bli oft lagt orntle mærske te...! HS v 


lur te sæ… lure/narre til til seg/tuske til seg … noe ( slik at du tror at 

andre ikke ser det/forstår det/(be-)merker det!); ikke 

stjæle fra noen, men uansett på grensa til tyveri; skaffe 

seg fordeler på andres bekostning… 

dein som lure te sæ nå, har eit problem eiller to. Du kain godt kle dæ ut 

som eit lam - eiller vårrå som ein laindsfaderle statsminister (som går mot 

følkets interæssa), eiller vårrå ein moderne kristen-præst (som itj trur på 

Gud)… Men følk vilj finnj ut tå teng 'ætti kvart - sjøl om det kain ta lang tid 

og bli histori før nån må stå te ansvar.. 

luranes lurende v 

lurdrekk smugdrikke alkohol hu lurdrekk kvar dag. Men det e bærre hu som lure sæ sjøl hs s 

lurdrekking lurdrikking: hain lure sæ bærre sjøl med dein lurdrekkinga si hs m v 

lurpromp lureprompe ,fise, fjerte, lurefise, fise i skjul (sjå også 

'skråppåskjit' 

sett du hen å lurprompe nu igjæn. Æ sjer det på dæ, sjø!, sjå 'promp' hs s 

lursk grov staur Vømmøl Spelemannslag brukt ein slik som rytmeinstrument mus m v 

lurt opp i stry lure, narre; føre en fullstendig bak lyset (av stry = strie) hu kasta blår i augan på mæ, så æ vart lurt opp i stry hs s 

lurvleven lurveleven; fælt ståk, spetakkel, voldsomt leven det va da myttji styr og fælt te spetakkel på ongan i dag. Det bli fort my kjåk 

og ståk og lurvleven når barnebarna e på besøk. 

hs n adj 

lurvåt lurvet, sjusket, dårlig kledd hu e lurvåt i tøyet hs s 

lurvåthøn lurvet, sjusket, dårlig kledd dame sjå kolles du skjer i klean,lurvåthøn sor f s 

lurvåtkaill lurvet, sjusket, dårlig kledd mann få på dæ orntle klea, din lurvåtkaill! sor m s 

lurvåtkjærring lurvet, sjusket, dårlig kledd dame gå å få på dæ dæ nå likar kjol', lurvåtkjærring! sor f s 

lus stakkar, gnier, grådiper, gjerrigknark, sjå 'grel' I ner slækt med grådigkaill'n, grådiglaupen, grådigpeisen og ainner gniera sor f s 

lusar «luser», fotbailluttrøkk: når ein sparske fotbaill mot eit mål og ein står heilt frammi med målet og 

veinte på baillen… 

fb m v 

luse ikke ta i/satse nok, ofte brukt om skihopp. også brukt når ein sparske fotbaill mot eit mål og ein står heilt frammi med 

målet og veinte på baillen… 

fb s 

lushatt tyrijelm, meget gidtig plante blm m 

lushårv luskam 

lusin grådig 

lusing ørefik adj 

lusinn om en som er redd for å satse, som ikke er modig nok 

lusk liten varme 

lussi langnatt feiring mellom 12 og 13. des., Luciadagen, lussinott; 

historien om Lucias heroiske innsats for de svake 

13. des. vart kalt Lussinott, Lussinatt, som vart rægna som dein længste og 

mørskeste natta i året etter den romerske kalender. 

hs 

rfm adj 

lussji varmt varme i ovnen det e kaldt ut, men vi har det lusji varmt in. adj 


lussji å godt varmt og godt lussji og godt, sei dæm i Namdalen 

lusåt lusete, befengt med lus, opptrevlet (om vaier) s 

lutfesk lutefisk; tørrfisk av torsk (og lange, brosme), luta og særveres med (maindel-)potet, erterstuing, bacon, mysost, grop sennep, mfd m 

vanna ut igjen 

sirup, heimlaga flatbrød, juløl og akevitt. 

luur narre 

ly lun, le 

ly halvvarm adj 

lybært (lybert) lyden bærer bra, lyd som høres godt. det e så lybært i kveill at æ syns æ hørre dæ heilt hit naf adj 

ly'bært/lydbært noe som bærer (lyden) godt… lyden overføres ber enn normalt, eks. når det e vinjdstille/mevijnd naf v 

lyg lyge, snakke usant ka e det du står hen og lyg ferr, din lyghæjs! 

lygarbleim blemme på tunga s 

lygarhoinn løgnhals sor m v 

lyge lyge, løy, har lygi lyge, laug, har lyggi s 

lygstaur en som lyger mye; kanskje ein slags 'lystløgnar' slut å lyg, din lygstaur! sor m adj 

lyitt/lyidt lyden bærer langt, av låte, ljome langt. Sjå 'lyttj' Når det e lyitt i ei boligblokk skyldes det oft tykkelsa på væggan/mangel på 

isolering. 

lykkj løkke adj 

lyn ferrbainna lynende forbannet hs adj 

lynanes snåp lynrask, veldig rask, 'lynsnåp' sjå 'snåp' hs 

lynelj lyn 

lynferrbainna lynende forbannet v 

lynsnåp lynrask, sjå 'snåp' Hu e så lynsnåp at hu har firri før vi veit oLet tå det. 

lyr kaste, slå 

lyre ventil 

lys' lyse, lyser, lyste, har lyst lyse, lyst, hi lyst adj 

lys i bainn lyse i bann, bannsette; forbanne, nekte, forvise, utelukke æ e familjens bortreiste og sorte får og æ føle det som æ e lyst i bainn og hs 

(eg. fra den katolske kirka) 

utlokka ifrå det gode sælskap! 

lysann dag midt på dagen. midt på lysende dagen s 

lysji (lyssji) varme: når det byjnne å bi lysji …. … så heill varmin på å kjæm/kjeinnes. Sjå 'lyssji' m 

lysji varm lunken (særlig om kaffe) Gammel nynorskform: ljoske e karskkaffen lysji varm nok? (lyssji varm) adj 

lysji varmt varmt, godt og varmt det e godt og lysji i rommet , nu! s 

lysmansjett lysmansjet't; krage på lysestake vku m v 

lyssj på kjela varm opp kjelen med kaffe kain du lyssj på kjela, æ vijll ha ein karsk 

lyssji varme, svak varme fra et ildsted æ må sjå te å få nå lysji i omna! s 

lyssji varme/varmi. mellomting mellom varmt og kaldt godt at de e lyssji i omn på kveildsti' m 

lysstølp lysstolpe v 


lyster 1. lystre fisk; fange/spidde fisken med lystergaffel når ein lystre fesk, bruke main lys (lommløkt...) og ein lystergaffel fjf v 

lyster 2. lystre, høre etter, rette seg etter, være lydig mot: å få men, det e lurt å lyster feraildran! Det kain vårrå dirækte farle vess rattet på hs s 

ungan te å lyster, nei det kain vårrå vanskele, det! bil'n din itj lystre! Sjå uinner æksæmpel 

lystløgnar lystløgner, en som alltid lyger, gjerne på en sånn måte at 

en selv bør forstå at det bli avslørt som løgn 

nån tå lystløgnaran lyg så det rinnj tå dæm og kain vårrå onskapsfuill, men 

dæm flæstan har oft historia som e så fantastisk og usainnsynle at det kain 

vårrå ei kultopplevels' å hør på det! 

sor m v 

lyt være nødt til, må adj 

lyttj lydt det e så lyttj at æ høre nabo'an når dæm snorske. v 

lyttj tyvhøre ka står du å lyttje på, nysjærriper! s 

lyyt (ly:t) lyte (norr lýti, av ljótr 'stygg') skavank, feil (fysisk som 

psykisk) 

æ har mang lyta, sei dæm som itj har nån feil sjøl! hs m s 

lægd komme under tidligere tiders fattigdomsomsorg, sjå lægdfølket gjekk frå gård te gård og vart kailt fer 'lægdkjærring', 'lægdkaill' sam n s 

'komme på lægd' 

og sekkert fer 'lægdonga'. Det e bra at nå' går framover! 

lægd / lægde noe av åkeren som har lagt seg ned pga. regn det æ lægd i koinnåkern pga rægnet. lb f s 

læge lege med medisinsk utdannelse, doktor (trenger ikke å ha 

doktorgrad i medisin…) 

Æ håpe at lægen som kjæm e ein kaffedoktor, sa gammel'n på sjukeheimen! ay m 

læger nattlig overnattingsplass 

lægg legemsdel . trestamme, vik på sagtindene 

lægg att grave igjen, annen betydning å glemme v 

lægg fotan på nakken legge fort i veg; æ la fotan på nakken og reist med opp og sprang så fort æ kuinna! hs v 

lægg håret legge håret, i 'leggevatn'/læggvatne da daman fekk lagt håret før i tia, va det nok fargen i leggevatnet som ga 

dein blålilla fargen som så mang gamle dama hadd på håret. 

hs s 

lægg i håret bølger i håret Ved hjelp av vann-ondulering) før i tia skuill det da vårrå litte lægg i håret!, sjå 'bølga i håret' hs mpl 

lægg i sæ legge i seg, spise du lægg i dæ så, at det skjer ut som… v 

lægg sæ borti legge seg oppi, bry seg med æ lægg mæ'tj borti ka det du gjær på fritida, men hen e det æ som 

bæstemme! 

hs v 

Lægg sæ neppå legge seg ned/nedpå dersom du e kurin når du står opp, kain du liggi å dra dæ litt te. v 

lægg sæ oppi bry seg med i stedet for å bry seg om, at en ikke bryr seg 

fordi en er redd for at det får konsekvenser å bry seg 

som kjerringa sa: Æ lægg mætj oppi e - da kailln sjeit i sænga… hs v 

lægg sæ pal legge seg så lang en er, ofte på trass, sjå 'sætt sæ pal' kjærringa går og lægg sæ pal når hu itj får viljen sin. hs 

lægg sæ te bli værende v 

lægg sæ te legge seg til, venne seg til ein kain lægg te sæ dårle vana, uvana, … eit fer høgt ferbruk.. hs 

lægg te legge til 


lægg ti sæ spise fort og mye 

lægg tå ta av, legge til siden kain du lægg tå skia ferr mæ. æ kjæm tebake om ein… 

lægg åt bruke mere kraft adj 

lægg åt litte ækstra legge til litte ekstra krefter, ta i litt ekstra det e mang situasjona ein må legg åt litte ækstra hs s 

læggvatn leggevann, veske til å legge håret med Læggevattn med farg va kLissåt og hæLvparten låg i gjænn på puteváret, 

men fiiiine damer, med blålilla hår, det va det ja. 

n 

lægn, længna lengde, lengden s 

lægsbekyttera leggbeskyttere fotbaillspælleran gjær lurt i å bruk læggbeskyttera kp m s 

lægvatn n 

lækehåmmår hammer med spiss pennehode??? 

læl læll, allikevel, likevel adv 

læll allikevel, likevel arti læll! adj 

lælli artig, morsom; lelli hain va husji lælli hs 

lælli komisk/morsomt adj 

lælli morsomt, artig s 

læmbru låvebru (bru opp te læmmen), sjå 'hellbru' i Verrabotn sa vi læmbru om låvebrua abb f v 

læmma suinn partere, dele opp slakt… Sjå 'låmma suinn' I Flatanger blei slakta 'læmma suinn' da dæm partert slaktet… ay s 

læmmluka luke fra lemmen (loftet) ned til fjøset ('helluka') 'læmmluka' e oftest luka ned frå læmmen og ned te fjøse, det abb fbf 

læmne - læmna friskne s 

læms lefse Det e så godt med læms med kanel og sokker på! mfd f adj 

læmster støl, stiv, sjal, stjeL (Namdalen) æ kjeinne mæ stiv, støl i kroppen hs s 

læmstø 'lefsetøvær' eller 'lefsetøyra' vart sagt 'læmstø' før det vart vanle og bruk oLet 'kakelinna' naf n adj 

læn fin, pen, strøken om bil (Trondheim) Sjå dein læne bila! fire fine, læne stola! Det va lænt adv 

læng lenge, lang tid Hi du verre opp læng, du? sa mora. - Ja, æ hi no tissa to gong, svårrå guten adj 

længna mat som er bortimot halvskjemt: maten e længna v 

længs slengte han til side æ længsa'n oinna adj 

lænn mild, svak, svak smak på f.eks kaffen kaffen va lænn på smak. Karsken va lænn; lite sprit og my kaffe mfd 

lænne artig, morsomt adj 

lænnhørdd tunghørt, svakhørt, som hører dårlig overført: ein som høre det hain sjøl vilj… sjå neaferr hs adj 

lænnhørt tunghørt, svakhørt, som hører dårlig også ein som ikke hører på irættesetting og læss som ein itj høre. hs s 

læns lense, pumpe i elveførene det finnjes mang lænsa i ælveføran i Norge, sjå 'tømmerlæns' vku f v 

læns lense, pumpe, tømme en båt for vann båten tar ijnn vatten, vi må læns! adj 

læns ferr tom, fri for, mankerer; Sjå 'pænglæns' æ får itj gjort meir i dag, æ hi gått læns ferr spiker. ay s 

lænsmainnssøvn lensmannssøvn, sover lett, være på vakt og «er for-beredt 

på å ta tyvene på fersk gjerning.» 

kaill'n min snorske så fælt at æ søv med bærre eit auge og det bli mæst 

dårle lensmainnssøvn på mæ! 

hs m s 


lænsmainnssøvn lur, lett søvn æ fekk me ein liten lænsmainnssøvn i førrmeddag. m s 

lærarkveis kanskje ein sint, arrig lærer? dein lærarkveisa vi har, itj god ska æ sei! Sjå 'eiterkveis' sor f s 

lærkula fotballen. fotbailluttrøkk få ut lærkula, itjnå sommel! fb f adj 

lærnæmm lære fort s 

lærv vasketue, fille, koppklut, støvklut, kopplærv tørsk tå bordet med lærva. f v 

lærvas leikeslåss s 

lærvasko lervete sko, utgåtte sko, utslitte sko æ har eit par utslitt, utgått sko som det e bærre lærvan igjæn tå. kp m adj 

lærvat temmelig forsoffen type s 

lærvdåkk filledukke f s 

lærvfrans dårlig kledt person, fillefrans sor m adj 

lærvinn slurvet s 

lærvkaill lærvåt kaill, kledt i dårlige , fillete klær sor m s 

lærvlabba Sjå 'labba': Lærvlabban vart itj strekka, dæm vart sydd nesnalabban, som hi gummisåla, tøle meir fokt enn lervlabban, som ha kp mpl 

ihop tå lærva /tøyræsta og utsletti gølvmatta 

stekkasåla. 

lærvsko lervete sko, utgåtte sko, utslitte sko æ har eit par utgått sko, skikkele utslitt lærvsko s 

lærvtu klut for å vaske gulvet med har du ei lærvtu? æ vijl vask gølvet. f adh 

lærvåt fillete, ekstra dårlig kledd du kain vårrå dårle kledd: lærvåt i klesvei'n. hs 

læss lesse, ha på lasset æ læsst på lasteplanet 

læss som late som v 

læss som ein vale late som ein bryr seg om noe (en ting) slut å læss som du vale det, din lygstaur! hs v 

læsshør late som en hører etter v 

læss-læss-læss-letti late som æ læss som æ e døv 

læssom late som en gjør noe: vi bærre gjær det på læssom! 

læt att lukke igjen læt att døra, vi frys ihjæl! adj 

lætt mild, linn, farge. Scarlet = rødme. Sjå æksæmpel hain har ein mijld og lætt ansektsfarg. kolles lætt e det på kjolen? v 

lætt att lukke igjen lætt att døra, vi frys ihjæl! v 

lætt det te i mårrå! la det bli til i morgen! OK! Æ lætt det bli te i mårrå! Det va ein gång ein hårrå - som skuill ut ein tur å fårrå, men så va e så my 

skårrå - at hainn mått lætt'e vårrå - te i mårrå! 

hs v 

lætt mæ vårrå! la meg være (i fred)! lætt mæ vårrå i fred! Din maskopp! hs v 

lætt vårrå la være lætt vårrå å gjørrå denn! 

lætt åt lukke lætt åt døra, vi frys ihjæl! v 

lætte vårrå! la det være Dein som itj vil eta henn kjøttkaka ut`n potet kain bærre lætte vårrå! 

lættåtklea fargerike klær; kvitklea å kolørtklea før skjæLdd dem millom lættåtklea å kvitklea. 

læven bråk s 

læverhægg sting, stikk i magen/siden (Meråker!) hs n s 

læverhøgg sting, stikk i magen/siden (kanskje fra Hedemark!) du kain få steng i magan sia vess du overanstrænge de hs n s 


lævvert leverpostei lævvert e nok mæst eit sløngoL fer leverpostei, det!? mfd n 

lødde lodden adj 

løddin lodden, hårete hain e løddin på hauet. adj 

løddin lodden, hårete, langhåra Sjå 'løddin' v 

løft løfte, heve opp Det bli my skrik å leven tå å løft hani`n ette styL`n. s 

løgnhæsj løgnhals m 

løkk på reisa god tur! 

løkkas -løkkes -løkkas være heldig, lykkes 

løkkspånnå to ekstra spener bak de vanlige fire, hos ku. s 

løktteinnar en som har det travelt, ironisk ment e du ansatt som 'løktteinnar' har du det styggtravelt, særle på sommårn! Æ 

va løktteinnar uinner studietida, æ! 

sor m 

lømm gjenlyd 

lømmen gjenlyd 

lønnfell ein fell med lange hår 

lønnfyl slippe en stille fjert. slippe fisen ut på tøfler. s 

løppa leppe, sjå 'leppa' løppa, løppa, løppån, sjå 'snusløppkaill' ana fpl adj 

løppsidt ujemt ved kanten (på skjørt..) vi sa at skjørta va løppsidt vess skjørtet va litte ujamt nemme kanten kp adj 

løppåt ujemt ved kanten (på skjørt, kjoler…), sjå 'leppsi' vi sa at skjørta va løppåt vess skjørtet va litte ujamt nemme kanten kp 

lørdan lørdagen adj 

lørvåt fillete hain e bestaindig litte lørvåt i klean. 

løs lys; lys i huden hu e så løs i hua (huden). hs n s 

løsann dag midt på dagen. midt på lysende dagen m s 

løse lyset, overført: elektrisitet kain du teinn på løset, slokk løse, dæmp løse… sjå uinner æksæmpel naf n s 

løse føgla løse fugler, fengselsfugler, småkriminelle - som ofte går 

inn og ut av fengsel 

løsk vedkubbe. kjæm kanskje fra ordet «løskar», som brukes i 

folketællingan: ‘kar uten fast arbeid’, ferkorta «løsk» 

sjøl om det e lensmainn' som bure in løsføglan, så e det fængsels-betjeintan 

som ordne buret! 

sam mpl s 

lægg i ein løsk i omna m 

løske lete etter eller fjerne lus og lusegg fra hårbunnen adj 

løslætt lys i fargen (ansiktet) Sjå 'lætt' uinner æksæmpel' 

løsmor jordmor først skjer du løse, og så bli du ferløst tå ei løsmor. Itj værst start på livet 

det. 

sam f s 


løsn' på tungebåindet løsne på tungebåindet: eg. med et snitt i tunge-båndet 

(som er for stramt) for å få det på glid slik at det blir 

lettere å snakke/spise 

vi løsna på tongbainna fer å få det på glid så at det sku bli lettar å snakk og å 

eta: Hain/hu løsna på tungebåindet: hain/hu fekk tunge-båindet på gli; og 

snakka litte lett og ledig, næsten tå sæ sjøl… 

hs s 

løsrægning strømregning fra løsværsket (Eelektrisitetsverket) sløkk løse, løsrægninga e stor nok! sam f s 

løssijin lysskinn æ såg løsskjiin frå bålet n 

løssji mellomting mellom varmt og kaldt godt at de e lyssji i omn på kveillsti s 

løsskjæn lysskinn det va eit fint løsskjæn frå bålet n 

løsst (det var løsst) lyst (det var lyst) 

løsst på lysten på, kåt på æ har løsst på dæ! 

løst lyst 

løstin ha lyst på 

løstin på lysten på, kåt på s 

løsverke' E-verket. Elektrisitetsvrket; løsværkje' og løsværske' det va nån frå løsverske' i går og læ opp nån kursa i huse' ay n s 

løsværsket lysverket; elektrisitetsverket frå løsværsket får vi løs og strøm. ay nbf 

løye spakne, stilne: vijnd'n løye. s 

løyert nederl luier; svøp, surring poselignanes plagg te å lægg spedbarn i, kuinn brukes te dåpen kp m s 

løyp barken slipper på treet, om våren v 

løyp, farte, farter, fartet, har fartet: løyp, laup, hi løppi 

løype flekke barken av trær i sevjetiden v 

løyse att huva gi gave til nyfødt barn. v 

låddå koinn legge opp kornband på låven (stålet) adj 

låddålaus 1. lealaus, løs i ledd og sammenføyninger, hengslete, 

vaklevorint, vakklin 

når ein føle sæ loddålaus står'n og «dirredarre»: står litte å vengle og e 

ustødig, ein føle sæ rætt og slætt 'darrin' og så vidt ein hæng ihop 

hs adj 

låddålaus 2. lealaus, svikter i sammenføyningene, ustødig bolet e og stolan e låddålaus og venglåt, sjå 'bekkåt' 

låg lav, kort 

låg no ti e/liggi ti e var noe (sant) i det/ligger noe i det 

låggå lage, lager, laget, har laget s 

låggå lue, (norr loga), fyr,flamme, ild iljld'n braint med ein fin låggå m v 

låggåbrainn brann med åpen flamme båLflammen sto som ein låggå og lyst opp heile nabolaget v 

låggåbrinn brenne med åpen flamme adj 

lågmeildt lavmeldt, svak stemme hain e bestaindig litte lågmeildt. 

lågsko damesko, finsko 

lågsko lave sko s 

låkkåtarm skjellsord etter en fisk din låkkåtarm! sor m v 

låmmå suinnt partere, dele opp slakt… Sjå 'læmma suinn' tru om æ greie å låmmå suinnt e? ay v 


lån låne kain æ få lån huinner krona tå dæ? 

lån våningshus v 

lån løs låne ild lån eill, bety e at dæm før i tin mått åt nabon å få tak i flamme (eill) vess det 

brainn ut i grua, da fyrstikkå einda itj va oppfoinni.... i dag brukt om korte 

besøk. 

v 

lån pæng på asjætt låne penger på kreditt, et råttent lån uten sikkerhet; lån Vess du låne pæng på asjætt, sløng dæm kainskje pængan ætti dæ og spør 

s 

låna pæng våningshuset på asjætt, det itj så lurt: 

itj om sekkerhet. Eit råttint 'terra-lån'! 

lb fbf adj 

långdryg langvarig, langdryg filmen va långdryg og kjedele. v 

låni (å gå i låni) være utleidd 

lån-ta låne uten å spørre 

låppin knoppelfinget av kulde s 

låppkass(e/i) loppekasse, seng, 'bosso' nu ska æ lægg mæ te i låppkassen møi m s 

lårhøn () diger hevelse med påfølgende blåflekk grunnet et krafig æ fekk mæ ei skikkele lårhøn: ett kraftig slag/sparsk på lårmuskeln/låret og fb f v 

spark, slag på låret/lårmuskelen 

fekk ein diger blåflækk ætterpå. 

låsså lese slut å låsså i så dårle lys, det skade augan! hs 

låt låte, låter, låt, har lått låt, let, let, hi letti (leti) v 

låtin ha lyst på hain e ailtid litte yr og låtin tå sæ! hs v 

låttin har lyst på, for eksempel mat) æ e låttin på … hs 

låttå te låne/låne ut s 

låvebru sjå 'hellbru, hilbru' (også 'bursbru' og 'dørabru') veilte du med traktor'n utafer låvebrua har du eit problem! abb f v 

låvvå leve låvvå livet! Gjørrå det mens du kain! hs 

låvvå tå leve av: main kainn lovvå tå luft og kjærligheit, … … men bærre kuinn ei stuinn. 

låvvånes levende s 

magabeilte magebelte til Smoking (rundt livet på mannfolk) magabeiltet va populært te og lægg baillkort i ( i de britiske kolonian) kp n s 

magadrag dra røyken heilt ned på lungan; hain tok eit så stort magadrag at hain vart blå… n s 

magafyllj mat med lite næring i mfd n s 

magamål mangel på dannelse, ingen grense; hain har itj magamål. ein dag et'n te hain sprekk. n s 

magaræmp kort periode med diaré, løs maga (laus maga), sjå 'sjuttu', har du magaræmp har du laus maga, dvs at det som kjæmut i frå bakeind'n hs f 

'rappelmaga' 

e tæmmele reinnanes. 

magasjau magetrøbbel, vondt i magen, diaré, sjå 'sjuttu' har du magasjau har du ein form fer diaré; laus maga (lausmaga) 

magn bli mager, magres, bli tynn, tynnes adj 

mailli mye (mykji) bli det nå maiLLi moilt i fjellet i år? 

mainn mann, menner meinner, meinnern s 

mainn i huset mannen i huset mbf 

mainnbisk mannevond s 


mainnfølk mannfolk, mann, herre e det nåmainnfølk hen? m adj 

mainnfølkgal vill etter mannfolk, glad i mannfolk hu har bestaindig virri litte mainnfølkgal! adj 

mainnfølkgælin vill etter mannfolk, glad i mannfolk hu har bestaindig virri litte mainnfølkgælin! adj 

mainnfølksjuk ei som lengter etter kar, lenge siden sist æ tru hu bærre e mainnfølksjuk hu e opprådd ferr kar. Sjå 'karklein' hs 

mainnhusin alle i huset, alle på garden: 

mainnjamt jevnt over 

mainn-mainn homofil 

mainnsgris mannsgris: en som har uanstendige tanker om det annet kjønn. 

maisnø, e som saugjø snø i mai, er som å ha på saugjødsel adj 

mak (norr mak n 'gjøremål, mellomværende', av lty adj 

(ge)mak 'høvelig'; i mak og ro; ha det godt, trivelig, kose 

seg 

Det høve mæ makele når æ kainn sitti hen i mak og ro og kos mæ, med nån 

trønderske oL og uttrøkk. Eillers e det e nok umak og utrivele jævelskap i 

vala, vilj æ mein! 

hs adj 

makelaus makeløs, uten sin make; enestående kolles kain dæm makeluse barnebarna vårrå makelaus dersom dæm e gift? adv 

makelaust snill enestående snill! hain e makelaust snillj hs s 

makk /marsk mark (til å fiske med…) æ ægne med makk. Sjå 'agn' fjf m s 

makko langunderbukse, longs nu e det så varmt i lufta t du godt kain ta tå dæ makkon, kjelinpinnj! kp m s 

makt makt, fysisk evne, ork, kraft, krefter til å uføre noe har du makt te å løft vækti fleir gång i vækka, kain du veL hjølp mæ med æ 

høng opp gardinan òg! 

hs m v 

makt makte, orke, utstå, æ skjønne itj kossen hu makte å få te ailt det hu heill på med! hs vpr 

makta som rår makta som rår, bestemmer, rår hen e d makta som rår! sa kailln og hivd ut skinnhuva i stan fer katta! sam s 

malerskrin jåle, pyntedukke. Sjå 'spjåkåt' hu går ruindt som eit malerskrin. Det e nok også mainnfølk som går ruindt 

som nån puidderførkja, malerskrin og spjåke sæ te. 

sor n 

malli mye, meget 

malli veldig rar s 

mammadailt gutt som det blir stelt (kruset) for. ein som e … … stærkt avhængig av mor - fysisk/psykisk sor m 

mang mange, tallrike, atskillige, ikke så få; maang! bli di mang, sei du? E dåkk mang? Maang nok, sei æ! Sjå uinner æksæmpel hs adj 

mangeltre redskap for å rulle og stryke klær s 

mangfoill (mangfoild) mangfold, artmangfold, diversitet. ( Det er bedre å mangfoild haindle om å ler, utforsk og respekter ferskjæLan innad i ei sam n s 

integrere enn å asimilisere: gi avkall på egenart) 

grupp' tå mænneska eiller dyr (samfuinn). 

mangla mangletre fjøl med håndtak som ein rullje manglestokken fram og tebake med vku n 


mangmeinnjt mange mennesker 

mangsless forskjellig 

mangstass mange steder v 

manker mangler det mankere huinner krona i kløbbkassa. v 

mankere mangler s 

mannhusingen alle folka på en gard, i ei grend e l mpl 

mannjemannj en homoseksuell 

mannjmannj en homoseksuell 

mannjtillj overbygg , hylle rundt skorstenspipa på kjøkkenet s 

mansjætt mansjet't, bred armlinning nederst på eit erme/kragen på 

skjorter. Sjå 'lysmansjætt' 

nån kaille det også fer 'kalvan' kp m 

mantill overbygg , hylle rundt skorstenspipa på kjøkkenet 

marias kvinne som siste trumfen ved å ta opp stakken … … og snu enden mot den hun var sint på. 

marketti markspist 

markitti markspist s 

markkryper at fotballen går langs bakken: fotbailluttrøkk: det vart ein lur markkryper, og målmainn' hadd itj sjans i det heile tatt! fb m 

markstokk kopp med makk v 

marn oppløse adj 

maroder dårle, ondt i kroppen, mørbanka, 'ofaLi', uvel, skadet, æ e litte 'skral', stiv, læmster og maroder i dag, ætter skitur'n oppi Vola. Æ e hs v 

dårlig form: uvel, skada, dårlig form, skral, arbeidsufør; maroder i kråppa og har reinsel ti musklåm. Sjå 'skruitjlin' og 'å verra skral'. 

utmattet, lemster, vondt her og der 

Sjå diverse sysonyma på 'maroder' uinner æksempel 

marsjer marsjere, gå i ordna flokk, gå i samla flokk Sjå såmmå oLet uinner æksæmpel s 

marsk mark = ¼ kg = er 250 gram gammelt atet va organ så og så mang marsk når dæm kom te mvl n s 

marsk mark, også utmark. Det e fint skifør i bymarska i hælga. f adj 

marsketti markspist av skadedyr ståggån va marsketti, ein råttinståggå adj 

marskitti markspist av skadedyr møblan e marskitti/æplan e marskitti, sjå 'måttetti' s 

marskklyse mark til å agne med (fisking) når vi ægne med fleir marska samtile kaille vi det å ægn med ei marskklys. fjf m s 

marskkrypar at fotballen går langs bakken: fotbailluttrøkk: det vart ein lur marskkrypar, og målmainn' hadd itj sjans fb m v 

marskspist markspist av skadedyr, sjå 'marskitti' møblan e marskspist/æplan e marskspist, sjå 'måttetti' egn 

Martin Kvænnavika figur av Olaf Berg fra Steinkjer: historier om Kal Heln, kjent som polfarer, skipper på Survikjækta, samurai hos mikadoen i Japan, fpm s 

Frøskattanders... Sjå 'frøskatt-Anders' 

fredsmeklar og storlygar av Kong Oscar IIs hossobandsorden 

martna markedsplass, salgsuke, salgsdager; Rørsomartnan, I Trøndelag har vi martna i mang bya: Levanger, Røros, Steinkjer, Namsos, 

m s 

Namsosmartnan, Steinkjermartnan 

Verdal'n, og sekkert på dæm minnjer plassan òg. 


masjin maskin masjina, maskinan vku m s 

maskopp masete person slut å mas, maskopp! Også 'åssåbøtt' og' åssåkopp' sor m s 

maskråk masekråke, masete person ka e det du vijll nu igjæn, maskråk! Sitt stijlle! sor m s 

maskåpp masete person slut å mas son, din maskåpp! sor m s 

masstu (matstue) 'størhus', bryggerhus, ildhus, grovkjøkken; va oft det 

såmmå som størhu, med gropkjøken og vaskerom i eitt. 

Va oft ein del tå stulåna, eiller eit eget hus 

masstu e eit hus ferr koking, baking og storvask (har vaske- og 

skyillemuligheita. Kain veL brukes som kjøLerom fer melk og lignanes. 

abb f adj 

masåt masete koffer e du bestaindi så masåt? hs v 

mat () mate, gi mat, fore kain du gå ut å mat hoinn? Æ trur nok dein e matin. mfd s 

matbåks matbåks få sjå! Ka hi du fer godt i matbåksen i dag, mon tru? mfd m s 

mathoinn en som er som en hund etter mat, alltid sulten hain et som ein mathoinn sor m v 

matin sulten, hungri e'n itj sultjen, e'n hongri eiller matin! hs s 

matkott matbod, spiskammers det va my godt å fjinn i matkottet. matkottet va oft rommet inafer kjøkenet 

kor matvaran va. 

abb n s 

matlaup kopp for å ha niste i, sjå 'daill' matlaup e ein slags kopp som dæm ha nesta si nirri før i ti'n vku m adj 

matlei lite matlyst Koffer e du så matlei ferr tida? hs adj 

matløst matlyst, lysten på mat, appetitt æ har itj nå' særle matløst ferr tida, rætt og slætt ingen appetitt. hs s 

matmons person som er glad i god mat; dessuten e fråtsar'n, godmatrauva, matkroken, matmonsen, stor-etar'n, 

storspisar'n, sophoinn', soptarmen og slukhæsjen meir og minnjer i slækt! 

sor m s 

matnep matnepe, sjå 'kunep'. i Nord-Norge: Målselvnepa før i tida brukt ongan å ståLLå nep, sjå 'nepslang', 'neptjuv' mfd n s 

matpakk matpakke, niste Æ bruke bestaindig å ha med mæ matpakk på arbe. mfd m s 

matpakk matpakke, niste, nistemat før i tiin va det vanle å ha med matpakke på skolin - to kakskiv med med 

brunost på og to med kvitost. 

mfd m s 

matræsta matrester itj kast matræstan usortert! mfd mpl s 

matsåa lite mat (igjen) æ har bærre nå matsåa igjæn i kjøleskapet. mfd npl v 

mauel maule (av ty Maul; munn) fråtse, snavle, stormeta ein det godt å mauel i sæ nå snavvel som rebb, spekemat og sånne ting. Æ hs v 

ting. Når du maule et du pålægg uten kak; Akkurat nu maula kvitost te frukost i dag og skar skiv ætti skiv kvitost og putta i muinn' 

maule æ joLber! 

ut'n å bruk ost'n som pålægg på kakskiva. Sjå meir uinner æksæmpel 

mauelhoinn en som er glad i å maule (pålegg, ost, skinke…) slut å eta bærre pålægg, din maulhoinn! sor m s 

mauelhuinn en som er glad i å maule (pålegg, ost, skinke…) slut å eta bærre pålægg, din maulhuinn! sor m 

maul () maule (av ty Maul; munn) fråtse, snavle. Når du maule et før atet vart det va sjett på som ein dødsyind mauel før i tida. Så god råd 

s 

du pålægg uten kak; spise uten å drikke til 

hadd itj følk før! 


maulhoinn en som er glad i å maule (pålegg, ost, skinke…) se mauling sor m v 

mauling det å spise bare en ting : pålegg, ost, skinke, men kun én ting av gangen. v 

maulopp 'e maule opp det å eta bærre en ting om gongen: pålegg, ost, skenk etc. mfd v 

maur murre, knaker v 

maur i kroppen uro i/smerte i kroppen hs 

maurveilt uhell, fadese hain gjor eit maurveilt 

maurveiltar 1 uhell, feil, sleivfeil, fadese. han gjorde ein fadese: 

maurveiltar 2 varp, storfangst; storverk, mesterstykke Inderøy Sparbu, Beit. ,Stod 

me`n gång alltid, bestandig 

me'aillers middelaldrende 

mebøgd midtbygd 

med det såmmå med det samme 

med det såmmå med det samme 

med ein gång straks! kom med ein gång! 

med kvart litt om senn 

meddi -medja midje - midjen s 

medesin medisin gapskratt e god meddesin mot det mæste. Humor og ein dagle dose latter 

skuill vårrå å få på blå resæpt! 

hs m 

medfølels medfølelse, empati, innlevelsesevne, evnen til å sette seg medfølels (empatheia) burdd kanskje virri dein «8. dødssyndj'n», sjå 'de sju rel 

inn i andres livssituasjon/tankemåte 

dødssyndan' uinner æksæmpel 

medt på natten midt på natten 

medterst midterst, i midten s 

medtsåmmår midtsommer, midt på sommeren (rundt St. Hans) Vess skårrån ber ein hæst medtsåmmårs, da bi det ein sein vår! tpe m 

meferri skadet s 

mehe tosk, dumrian, fjols, fe, dott, tufs, stakkar, tuillhau… Usjølsteindige persona, dotta og svæklinga finnj vi i heile Norge: ein som 

diltje ætti og itj har eigne meininga. 

sor n s 

Meieriprodukta Meieriprodukter: ay npl pron 

meig meg, mæ som dæm sei på snåsa: gi meig ein mainn! 

meilla malje 

meiller korn ferdig til å bli malt s 

meillomjul mellomjul, romjula, starter 27.12., og 1. og 2. juledag e 

ætti loven hælligdaga. Sjå 'romjul' 

nån sei meillomjula, ainner sei milljomjula/mylljomjula, ainner igjæn sei 

romjula. Og mang sei det e plass te både rom i meillomjula og i milljomjula… 

meinfør ufør adj 

meiningslaus meningsløs(t), helt uten dypere mål og mening dein som innjsjer at tilværelsa e meiningslaus, kain bruk tia te nå fernuftig. hs 


tpe f

meinniskj menneske s 

meinplegg kverulant (Verdal) du e nu må ein bra meinplegg, og du! sor m s 

meis pikespeider Nu når hakkmeis- og kjøttmeis-sesongen snart e over, har vi bærre 

bakmeisa på ryggsækken te småmeisan og ei bakmeis tå ein speidarmeisledar 

igjen. 

sor f adj 

meisin dårlig hs s 

mekk med problem, vanskeligheter det va det my mekk med. ay n v 

mekke med mekker med, reparerer på, holder på med ka e det du mekke med på bilen? ay v 

mekker, mekra flire, le ka e det du står hen og mekre fer, din mekkerbokk. hs s 

mekkerbukk ein som mekre og flire my, ofte unødvendig ukontrollert mekring sor m s 

mekkergauk ein som mekre og flire my, ofte unødvendig ukontrollert mekring sor m s 

mekkergauk enkeltbekkasin (Ikke dobbeltbekkasin) fugø orn m s 

mekkergeit ei som mekre og flire my, ofte unødvendig. ukontrollert mekring sor f s 

mekkve problemer (det er mang mekvea med) ay mpl s 

mekkvea prakk/plunder, bry, problemer, vanskeligheter; «mye Det va nu nå ekstra mekkvea med det hen arbeidet, og! Bærre ekstra prakk ay mpl 

mekk med det» 

og pluinnder… Nån sei også 'vekkvea' 

mekveillskaffe ?? kaffe i halv sekstiden ??? 

mekveld ettermiddagsmat s 

melakaill hestehov, leirkaill leirfivel, Tussilago farfara (fra sandmel melaill'n e frå Taraxacum i kurvplantefamilien. Nedi Melan (Verdal'n) kjem blm m s 

og koll; topp ~ i botanikken) 

melakaill'n tile. 

melakoll hestehov, leirkaill (sjå over) nedi Melan kjem melakaill'n tile. blm m s 

meLbakken mel; sandbakke/sandmel, overgang til dypt vann melabakken (meLn) e der der går over fra grunjt te djupt vatn (i sjø'n). Vi 

våddå te Melabakken når vi bada, kom vi dit varte brådjupt. 

naf mbf 

melk å kveilla melke til kvelds v 

melka hi krava melka har frosset når 'melka hi krava' e det ein tyinn is på 'a. 

melkkæLv person som er veldig glad i melk. ein som drekk my melk e ein 'melkkælv' 

me'll/melle fellesnavn på alt ugrasfrøet som … … blir skilt ut når en rensker kornet 

meller ugressfrø s 

meLLi mølje (tradisjonsmat: flatbrød, ribbefett og sirup, mysost). matrett som besto av kjøttkraft med suinnbrytti flatbrød oppi, sjå 'milli' mfd s 

Også kalt 'milli' /'millji'. Sjå 'søvle' 

uinner æksæmpel, Sjå også 'mølje' 

melljer male korn på mølla, korn som skal males allerede eller er 

malt (Sparbu) 

Sjå 'møLder'/'mørder' ay n 

mén gong alltid slik, bestandig adv 

men læl alikevel, lell, men dog krangelfainta, egenpåla og persona som tviheill på det dæm mein, tross 

manglanes argument, sei oft te slut: 'men læl!» 

menesele sparsom 


mengong alltid 

mengång straks! det må du gjørrå mengång! 

meniselli varsom adj 

mennesele 

forsiktig med å bruke penger, sparsommelig, preget av brukt om følk som va sparsommele (fersekti me å bruk pæng), kanskje hs v 

(menneserle) 

sparsomhet; en som unner seg selv lite 

særlig på egne vegne! Brukt son i Øvre Verdal i alle fall! 

mens du et, må du itj mens du spiser må du ikke… lese, støtte hode… Sjå 'mens du et' uinner æksæmpel hs 

mersk dæ! merk deg!, pass deg!: mærsk det det du, dett sauhau! s 

mesferståels misforståelse, feilaktig oppfatning Sjå 'messferståels' uinner æksæmpel hs m 

mesfårrås misforstå 

mesgjørrå gjøre feil 

meshør høre feil, misforstå 

mesk sæ kose seg med mat nu ska æ mesk mæ med pizza, pils og pølsa 

meske blande, røre ihop 

meskåmmåhau huske feil 

messbytj feilbytte 

messerabel i dårlig tilstand 

messfers tar feil 

messhør høre feil 

messløkka mislykket, gravid: hu havna i messløkka. 

messløkkes misslykkes, forfeile æ messløkkes kvar gång! 

messmijnnas huske feil 

messmonn forskjellsbehandling, forfordeling adj 

messoinle sjalu, misunnelig, anelse 'svartsjuk' æ e bærre messoinle, itj svartsjuk! hs 

mess-snakk forsnakke seg æ mess-snakka mæ, og nu veit heile bøgda det. v 

messtrivas mistrives, vantrives æ føle mæ uvæl og messtrivas i by'n hs 

messtrøst ikke til trøst, mistrøste 

messtrøstig ikke til å trøstes, mistrøstig adj 

messuinle sjalu, misunnelig, anelse 'svartsjuk' hs v 

mesæ (me-sæ) forfjamset, overrasket, ute av balanse, 'oppide' æ vart ganske me mæ og 'oppi-de' da æ mærska at kamforet va bort! hs pron 

mett mitt (eiendomspronomen) ailt de henne e mett, bærre mett! 

mett a daja midt på dagen 

mett i to to like deler 

mett på natta midt på natten 

mett ætti bare det nødvendigste vaske golvet midt etter 

metta midtbanen (fotballbanen) 


mettn midten adv 

mettvåggås midtveis mettvåggås e medt imillom te den plassen en ska te s 

mevukku midt i uken; onsdag - som e 'litjlaudan' på mevukkusda'n ska æ på tur. tpe f v 

mige pisse mig -meig -miga 

mijlli malt (korn) 

mikeli mikelsmesse . september s 

mil (skuvmil) møllespill bvl f 

milla mellom det mæste e milla mæ og himmel'n! 

millerti imidlertid s 

milli mølje (tradisjonsmat: flatbrød, ribbefett og sirup, mysost). matrett som besto av kjøttkraft med suinnbrytti flatbrød oppi, sjå 'milli' mfd s 

Sjå 'søvle' 

uinner æksæmpel, Sjå også 'mølje'. 

millj flatbrød oppbløtt i kokende vann, fett og sirup på Sjå 'meLLi' og 'mjeillj' mfd m 

millommatkak tekak,tekake 

milte opp å mjuke opp jur og tøye i spenar før mjølking 

minner mindre konj 

minners uten at, med mindre 

minneskj ellers 

minnj () hukommelse 

minnjaug god hukommelse 

minnjers hvis ikke, uten at s 

minnjerværdighetskom 

plæksbart 

mindreverdighetskompleksbart - kunne eldre folk si til 

ungdom som holdt på å anlegge bart, til dem som har 

bare noen få hår på overleppa... 

når vi trønderan først anlægge ein bart, e det ingen liten og uinnsele 

minnjerværdighetskomplæksbart akkerat, men oft ein stor og tøff 

trønderbart - med plass te my rart i! - Ein skikkele snørrbrems! 

mismonn forskjellsbehandling, forfordeling adj 

misserabel i dårlig tilstand, miserabel adj 

mistænkele mistenkelig, muffens, ugler i mosen det e mistænkele stillje frå dein kainten fer tida. hs s 

mjeillj mølje, juleaftensmat servert kl. 12 Sjå 'meLLi' mfd f s 

mjellj flass; et slags «pulver» i skinnet til hester; «mjøl»; eg. 

døde hudseller (Pityriasis capitis) - svensk mjäll = flass 

Hæstan hadd eit slags "pulver" i skinnjet - som eit mjøl - flass - som også 

vart kaillt 'mjellj'. Flass kan også vårrå eit symptom på sjuk-domma som 

psoriasis , soppinfeksjon eller hodelus 

mjølkgryn melkesuppe 

mjølkrampe trestativ ved veien til å sette melkespannene på til henting adj 

mo i kneom slapp/skjelven i knea hs adv 

mo ålein helt alene ty. 'bloβ mutterseelenallein', sjå 'bløtt mo ålein' hs adj 

moa moden repsbera e ber når dein e moa. Sure kart'n kain føgglan gjærn få. bfg 

moa modnet, kornet var ferdig til å skjerast kornet e moa og nu må det skjæras. 


ana m 

hs n

moa () tid for v 

moas (moes) modnes stekkelsbera e bæst når dein e moa bfg 

modnas modnes 

moes modnes s 

moiltkart multekart typpber e no bære blåber i ferhoild te moilt! bfg mbf s 

mokkasina mokkasiner kp mpl 

mólarbe arbeide jevnt hele tiden 

mole på står på med arbeide adj 

molefonken mismodig, trist, slukøret hain e molefonken, kanskje litte med sæ i dag. v 

molestrere ødelegge, knuse 

molestrering høylytt aktivitet v 

mólpå arbeide jevnt hele tiden, uten hvile ay 

mommel mumle s 

monnjvika munnvike, i munnen hain hadd ein sokkerbit i monnjvikåm og slursjpa kaffen gjænnom 

sokkerbiten. 

ana mbf 

mor mor mora, mødri, mødrin s 

moràs morass n1 (fra lty gj gfr fra mlat mariscum, av lat. mare fuktig område, myr, mylandskap, myrlende, myrdrag, sump, villmarsk, naf n s 

'hav') myr, myrlendt terreng, marsk, sump 

villniss 

moras (morass) avfall; rat og skrammel, rammel, rask, rusk, ætterlevninga, 

rasket som blir igjen ved hoggestabben 

På trøndersk brukes det om rat og skrammel, rammel, rask, rusk, ugras, 

'kragg', ætterlevninga: «Vi hi my moràs ni kjeillera. Skrot og rat.» Det som 

nån betrakte som moras bli verdifullt fer nån ainn. Jfr. Loppemasrked. 

morken råtten v 

morkeng flinking, drivanes person i Måssvitjen (før i tin) konnj både karra å kvinnjfølk vårrå morkenga ja. Trur 

å det konnj bli brukt om krøtter, f.eks. Geita e mork te å klatter 

oppgjænnom bærje. 

ay v 

morsjt bra, det va bra, fint tusen takk, det va morsjt at du tok med avisa te mæ! hs adj 

morsjt bra, veldig bra når nå e morsjt e det rættle bra adj 

morsk bra, flink! godt gjort, dyktig utført, duganes. Oft brukt om 'Morsk' brukes også om å vårrå dugan, dyktig, (av å duge) flenk, morsk te å hs adj 

noe som va snedig eiller verska godt; mykjy bruka om arbe: «Nu va du morsk ja!», kain seies te unga vess dæm f.eks hi klardd nå 

rættle bra ting, positive, eigenskapa om persona og ting: som e litte vanskele å få te, knyt sko'n f.eks. Denne va døktigt gjort, ja!! 

Ein morsk gaffel, i morsk riv, i morsk veikj, ei morsk 

snøskoffel. 

/Hain e morsk (flink) på skolen! 


m

morsk småsijnnt, bøs, stræng, barsk, sint, kvass, truende, 

bestemt, streng, myndig, sjå 'barsk' 

hain såg litte busjin ut, ferfærdele messfernøgd med situasjon'. Hain såg 

skikkele morsk ut!: Hainn såg myndig, stræng og bestæmt ut! 

hs v 

morsk sæ gjøre seg viktig, tøffe seg, briske seg, yppe seg Dein som 'morske sæ' tøffe sæ/gjær sæ litte viktig/e litte karåt/kjække sæ hs v 

morsk te å arbe flink til å arbeide hain va morsk te å arbe, eit 'rivjarn' te å arbe. ay v 

morske sæ (moskjk sæ) gjøre seg viktig, karåt, tøffe sæ, kjekke seg vess du 'morske dæ', da tøffe du dæ/gjær du dæ vektig/e litte karåt. hs adj 

morsking flinking, drivanes person hu/hain va ein morsking te å arbe ay v 

mos suinn mose, gnu sammen æ like å mos suinn poteta i sausen adj 

moskjk flink hain e moskjk te å arbe, ein som e fer sæ og flink… hs v 

moskjt bra, det va bra, fint tusen takk, det va moskjt at du tok med avisa te mæ! hs 

móta på ha lyst til adj 

motbakk motbakke, oppoverbakke det e i motbakkan det går oppover! naf 

motskår skår i ytterkanten av jordstykke, motsett veg 

mov - moven fingrene dovnet bort s 

muindur mundur, særl spøk. om mundering, klesdrakt, klea, uniform, habitt, sjå 'i foill muindur' kp n adj 

muinnhøggeri munnhøggeri, kjekling, kjekkel, krangling, tretting kolles mujnnhøggeri e denne? Slutt å preinas! s 

muinnskoill av å skoille (skåldeO; forbrenne hud, løsne hud. 

Munnskold; brenne seg i munnen, også sagt om å brenne 

seg på tunga 

muinnskoill du har fått muinnskoill når du har forbrent tunga på noe 

varmt 

vi kaille det at vi har fått 'muinnskoill' - når ein får i-sæ nå fer varmt i muinn' 

og breint sæ - også på tunga. 

muinnskyill en tåre å slukke tørsten, å skylle, rense munnen 

vi bruke begrepet 'muinnskoill' når vi har ferbreinnt tunga. Det e feritid, så i 

kveild kain det bli ein 'muinnskyill' eiller to? 

e du i ein varm ørsken, edet godt med ein muinnskyill - fer å å ræns muinn' - 

og slukk tørsten, sjølsagt! 

muinnspæll munnspill; blues-Harmonica,både kromatiske og vanlige Det finnjes både kromatisk og vanle muinnspæl, som hi ferskjellig lyd på inog 

ut-ton. Har slitti ut fleir huinner gamle blus-muinnspæll og mang gitara. 

hs n s 

hs n s 

mus m 

mujtt misførnøyd, mutt 

mukljn småtygge på noe. s 

mulin mulen på hesten mbf 

mulinn el. molinn sur, i dårlig humør 

mulktert bli bøtelagt s 

mulpåsså sekk med høy som man henger over hodet til hesten. dyr m 

multekart multekart 

multlje tygger på noe s 

munjdur mundur, særl spøk. om mundering, klesdrakt, klea, uniform, habitt; i full munjdur: i fuillt (rætt, reglementertutstyr kp n s 


munndur klebunad/uniform eller lignende kp n 

murbe lita hylle på kjøkkenet, til kaffiboksen. s 

murru mare, drøm, mareritt, i folketroen: kvinnelig vette som setter seg på brystet til en som sover; mareritt hs m s 

murru ti kroppa muskelsmerter, kribling, uro i kroppen, sjå 'reinnsel ti 

kroppa' og 'maroder'. Mang som hi det nu om dåggån: 

kribling i fotan når vi sett fer læng i ro. Det påstås at ein kain bett fast ein 

rau uilltråd ruindt foten vess ein har murru og at det ska hjølp. Nån kain sei: 

æ hi sånn murru ti kroppa, bli vel uver… 

murrukvesst soppsykdom på bjørk 

mus musa, musi, musin 

musarter musevikke (blomst) 

musbakken venusberget s 

musfeill musefelle greit å ha ei musfeill dersom du får firbeina mus i huset. vku f 

musikkbainn (tape) lydbånd, musikkbånd, lydbainn, musikktape; med 

musikkassetta som avtakar (musikktɛp - som dæm sei i 

Verdala): Evig eies kuin det teipte! 

før atet va det vanle med musikkbainn, som vi spællt tå på lydbåïnnspællera. 

Så kom musikk-kassettan som vi spællt på kassætt-spællar'n. Sjå 

meir uinner æksæmpel 

hs m 

mus n s 

musjellar liten kniv, lommekniv 

muskjerril lita mus 

muskjerrilj lita mus 

muskus parfyme s 

musskit avføring fra mus m s 

mussu 

mussufingra 

ostemasse - myse mussu e eit ræstprodukt tå ysting tå kvitost mfd m 

mussukuittj lite kvinnemenneske 

muttj misfornøyd, mutt 

my massevis, mye 

my mygg adv 

my gått mye godt; vanligvis, ofte, i høg/stor grad, stort sett Det e nu my gått sålles, ja; oft at det e son/my gått (mang gånga) at det my 

følk i skisporet når det e finvér. 

adj 

my jåss mye tullprat, mye vrøvl, laussnakk det e my jåss/my toillprat me'n! 

my marsk i trøndersk Det er mange ord med 'marsk' i Trøndelag. angelmarsk, agnmarsk, barmarsk, bymarsk, frøssimarsk, grasmarsk, 

inmarsk, kilomarsk, kvartmarsk, kålmarsk, latmarsk, marskedsplass, 

marsketti, marskklys, marskkrypar, markspist, sleipmarsk, utmarsk, 

ægnmarsk, ångelsmarsk... 

spr adj 

my over sneppen me over snippen overført: han er flink, klok, rask til… adj 

mygodt ofte, hyppig, mange ganger; som oftest æ e mygodt/som oftast på tirsdagsklubben på stampuben 

myildra meget, mye 

myillra myldret 

myjldra myldret 


mykkji meget, mye 

myrbust herbust fellesnavn på smalbladete gresslignende planter. s 

myrsnip (myrsni:p) myrsnipe, fuggel og skjellsord om ei dame, sjå 'snip' æ kjenne ei myrsnip på to fota og ut`n vænga, æ sor f 

myrstrup myrtange v 

mys lukke øyne og munn, myse, se på, blunke med øya ka står du hen og mys ferr? Æ det nån du lurkjike på? Sjå 'æ sett å myse på 

frøknan…' uinner æksæmpel 

hs 

mysj vond lukt adv 

mytji gått mye godt; vanligvis, ofte, i høg/stor grad, stort sett maang ganga e det my følk i skisporet når det e finvér. adv 

mytti gått mye godt; vanligvis, ofte, i høg/stor grad, stort sett det e my gått at det my følk i skisporet når det e finvér. 

myttji skrik og lite mye skrik og lite ull; mye oppstyr,kjas og mas uten særlig «det e nå me di når purska ska kløppas.» Da bli det 'myttji skrik og lite uill'. hs 

uill.... 

grunn, mye arbeid, men med dårlig eller unyttig resultat 

myy mye, meget 

mægg megge, hespetre sur, sijnt, ækkelt kvijnnemænneske 

mæling et mål = 1000 kvadratmeter s 

mælm malm va det mælm dæm hadd i gruvan i Malm? grs n s 

mælmpannj malmpanne; steikepanne/gryte i støpegod steikpainn og/eiller gryte av støypgods. vku f v 

mæng sæ blande seg med, menge seg med, mingle æ synes du ska ut å mæng dæ med følk, æ. Itj sitti hen og tørsk! hs s 

mænniskj menneske n v 

mærk merke mærk dæ det, din slask! s 

mærr skjellord for ei sur, grinete dame lærerinnja går ruindt og e sur og grinåt, hu e ei mærr! sor f s 

mærr voksen hunnhest, hoppe i Oslo-politiet e det itj plass te nån mærra. Sjå 'politihæst' dyr f s 

mærrabitt hardt klyp på innsida av låret æ fekk eit mærrabitt på ijnnsia av låret. hs f s 

mærrabætt hardt klyp på innsida av låret æ fekk mæ eit mærrabætt på innjsia tå låret. Inderøy gårdsbryggeri har eit 

godt øl med namnet «Mærrabætt»! 

hs f s 

mærraflåar skjellsord om en kar å vårrå ein mærråflåar høres itj bra ut. sor m s 

mærrakaill karamell! Søte gode Smørbokk-karamælla mærrakalla va Smørbukk-karamella som vi fekk kjøft fer 5 øra. mfd m s 

mærrhost kraftig hoste har du mærrahost, hoste du kanskje som ei hoppanes mærr hs m v 

mæsk sæ kose seg med mat æ ska mæsk mæ med fire pils og ein pizza og… s 

mæss messe, preke, tale ka e det du står å mæsse ferr hs f s 

mæss messe; i middelalderen (før 1537) ble var det flere messer 

som ble feiret til minne om helgener. 

det finnjes mang mæssa: St. Hans (døperen Johannes' fødselsdag 24. juni), 

Olsok (Olavsvaka / olsok 29. juli, Allehelgensdag (1. november). Julmæss, 

myttårsmæss… 

rfm f s 

mæssingnubb liten messingspiker æ har brukt mæssingnubba te å fæst stoffet med. vku m 

mæst nesten ( finnes nesten ikke) fijnnes itj mæst s 

mæsta itj nesten ( finnes nesten ikke) det e mæsta itj mestera igjæn i mesta. n s 


mæsta skøy mest for sky, moro, gap, fjas, leven, skjemt det va nu mæsta skøy hs n adj 

mætt mett, veldig godt forsynt, fått nok av (med mat og drikke). når du e mætt, da e du litte meir ein 'go'dæmt'. Da har du fått meir einn hs adj 

Du kan også være mett av en situasjon eiller opplevelser: nok! Det e tri grada av mætthet; god og mætt, stappmætt og nå iNni 

reise, kultur, historie… 

hælvete mætt. Og da har du fått nok! 

mætt mett: når skeia dætt æ kaill'n mætt når kniven dætt e mainn mætt, hi æ lerdd hs v 

mætt' mette (mætte, mætta, hi mætta) Jesus mætta 5000 stykkja med nån brød og nån feska. / Når musa e mætt , 

da e mjølet beiskt! 

v 

møas møes', prakkes, streve med å få til et eller annet. (møes, møddes). Æ møas rætt som det, æ. 'de fisjles fer me' v 

møes møes, prakkes, streve med å få til et eller annet. Æ møas, møes, og kluindre og plages / men ingenteng nøtte når det ska 

styres og mases. / Ferr, når æ streve med henne/ og stresse med denne / så 

fisjles det fer mæ - og ailt går i stå! 

s 

møggel mugg Det e my møggel på osten, så dein vilj æ'tj ha. n 

møggeLlokt mugglukt 

møggeLsmak muggsmak 

møgglåt muggent oste e møgglåt, itj eta'n! v 

møirn mørne adj 

møkker unyttig ting: det e bærre nå møkker. adj 

møkråt skitten s 

møL verdiløst produkt, makkverk, skrot, tull og tøys Det e my møL på TV'n! Bærre toill/bærre tuill! n s 

møLder (møLD:er) 1. det å male korn på mølla. 2): korn som skal males eller møLder e å måLå kornet på mølla og/eiller kornet som ska males eiller e ay n adj 

nettopp er malt. Av måLå/male 

myLLi opp; malt korn. Også 'mørder', 'melljer' 

møLigt overskya. Sjå 'møLi, Svensk: molnigt väder det e oversjya naf adj 

møLin 1. dyster, grå Hain va bra «møLin», ja! (hain va itj heilt edru). hs adj 

møLin 2. overskya, dystert eller grått, Sv: moln, molnigt väder; Veret e møLi (dystert og grått)./Og når'n e mølin, e vel itj humøret meir einn naf s 

møLi el. møLigt: Hain e mølin, sa kaill'n da han såg høvele? Rimele svart i augsyna. Himmeln kain vårrå mølin når det brygge 

væstover himmeln, kjæm'n in te kveilla tru? 

opp te tolver. /Mølin vart d sagt uti Flatanger vess vinterhimmelen vart 

svart mot væst og ein snøkavi va i anmarsj. 

mølje trad.mat i Trøndelag og Buskerud. Melli finnes også som 

'nordnorsk' rett, men da med fersk skrei, lever og rogn 

(Sjå 'meLLi' og 'mjeillj') 

(på Fjelldal) i Nordland va fesk (torsk ), rogn, lever og kraft fra koking av 

såmmå. Deri dyppa ein hjemmebakte store leiva tå flatbrød!! 

mfd s 

møln mølle æ ska te mølna med nå korn føsst. ay m s 

møLnar møller hu arbe som møLnar på møLna ay m v 

mølne på skyer til det mølne te nu. Det e veL bæst å ta innj klean før det hølje ned. naf adj 

møLtappa tunge, mørke skyer. Sjå 'møLin, og 'oversmøL' naf v 

mønster mønstre, mønstre på en båt… æ mønstra på da æ va 15 år, sia det har æ'tj vorre så my heim. 

mønster stå frem, vise seg fram som et forbilde 


mønsterfang mønsterfange 

mønsås topp-åsen på taket s 

mønsåskainn kanne som en bruker til å servere (mønsåskannj) mønsåskainna brukes i selskap for dem som har bygd et hus vku f s 

mørder 1. det å male korn på mølla. 2): korn som skal males eller møLder e å måLå kornet på mølla og/eiller kornet som ska males eiller e ay n s 

nettopp er malt. Av måLå/male 

myLLi opp; malt korn. Også 'møLder', 'melljer' 

mørkloft kvist æ va ein snåptur oppå mørkloftet (kvestn) abb n adj 

mørklætt mørk i fargen (ansiktet) Sjå 'lætt' uinner æksæmpel' v 

mørn mørne (ved å henge opp eller ligge i kjøleskap) det e lurt å mørn storfekjøttet (elg, okse…) først vess du ska lag biff s 

mørna mølla - og levert korn på mørna vart det mijlli kåinn. lb m s 

mørskloft kvist æ va ein snåptur oppå mørskloftet (kvestn) abb n adj 

mørsklætt mørk i fargen (ansiktet) Sjå 'lætt' uinner æksæmpel' s 

møsmør eit gyllent smørbart pålegg, sjå 'møssmør' I Sverige har dæm 'Mesmør’, men der e det det såmmå som prim. mfd n s 

møsmørost møssmørost, variant av brunost/mysost Sjå nedenfor mfd m s 

møssmør gyllent smørbart pålegg på brødskiva, saupgraut, litt 

mørkere og skarpere i smaken enn vanlig prim 

I Sverige har dæm 'Mesmør’, men der e det det såmmå som prim. mfd n s 

møssmørdopp saus med mysost til klubb (kumle) på klubben, mein mang, at det må værrå møssmørdopp, og bacon og 

erterstuing. Nån bruke også møssmørdopp på lutfesken. Nam, nam, nam! 

mfd m s 

møssmørflekka fregner møssmørflekka' e kaillnavn ferr frægna hs mpl s 

møssmørhani en som er glad i/elsker møssmør hain bli villj i augen når nån nævne møssmør! sor m s 

møssmørost variant av brunost/mysost kak med møssmørost e godt! mfd m s 

møsåskannj kanne brukt i selskap for dem som har bygd et hus mfd m v 

møte væggen møte motstand, gå tom for krefter møte du væggen, har du ihværtfaill ein å støtt dæ te! hs v 

møyes strever, plages, møes, møyes æ plages, møes og møas, men ingenteng nøtte. 

møykkjarenn skitrenne bak husdyrene 

må te må til, det e det som trøngs v 

må te pærs: ska, må, vårrå nødd te å gjørrå nå’ ein itj like/har løst te, 

gjænnomgå nå’ ubehagelig. (av (skam)pæl/påle 

Æ mått te pærs igjæn og pærs uniformsboksan min sjøl. Pærsen (rekorden) 

vart ti på ein dag. / Æ må vel te pærs einten æ vil eller itj! 

måddå bjørnemose til å tette mellom stokkene ved lafting i dag bruke dæm itj måsså, men nå som kailles ferr «laftevatt» ay m adv 

måddå imens, samtidig, i mellomtiden Æ tek mæ en kaffesup måddå du vaske gølvet. v 

måddå suinn del opp i småbiter, mose, lage til noe smått 

nån sei måddå suinn om operasjona der stort vart te smått, «å måddå ay s 

(sagmodd/sagmugg/spon/flis) 

suinn» - om mat, e det såmmå som å «mos potetan i sausen». 

måddåfar spor som hugges ut ved lafting (Besstan) gropa mellom to stokka i en tømra vægg. Sjå 'måssåfar', 'husmåsså' ay n s 

måddår redskap for å merke av for måddåfaret. tømringsuttrykk/lafteuttrøkk ay n s 


s

måfå/måffå på måfå; på slump, på lykke og fromme, til ingen nytte, 

skudd i blinne, på sparket, ta det på gefyl'n 

æ gjekk fram og tebake bærre på måfå, men det va fåfængt, ja eit skudd i 

blinnje! Men son e det når ein fer uten å våttå kor det egentle bers hæn. 

«Det e ber å gå på slump, eiller på lykke og fromme einn å skjøt på måfå!» 

måfåskjøtt en sjanse å ta fer di på måfå, heiler har dåkk nån mål og meining? s 

måfåtur tur på måfå, på lykke og fromme, tur til ingen nytte reise rundt omkring uten mål og mening, sjå 'måfå/måffå' hs m s 

måg 1. kvit, grein, kjepp brukes å om langkjæppen som 'en trer kaffekjel'n på når'n koke kaffe over 

bålet.. 

vku m s 

måg (måjen) 2. Svigersønn, svoger, (norr mágr) Svigersønn, svoger eller kanskje meir friar? Maken/friarn te barne-barna 

kain ein kanskje kaill litjsvoger, litjmåjen eiller måg-måjen! 

fpm m 

måggå mage 

måggåm magen. vondt i magen: ont i måggåm 

måggåsjau vondt i magen, diaré s 

måillt (moillt) molte det e my måillt i butikken, og lettar å plokk a der. bfg f s 

måjen svigersønn faren heinnes syntes måjen va ein … m 

måjen svigersønn. faren heinnes syntes måjen va ein … … rættele gauving te kar. se gauv 

måkk væska som ein tyinne ut brødeig eller graut med kan være melk, vann el . 

måkkå måke, spa, gråvvå uinna snø… s 

måL mål, goal i fotball, hånball, ishoykey.. Kårner og mål, kårner og mål si n 

måL stemme, språk, 

målameinn/er bildekort i kortstokken 

målemnet ta opp en sak, et anliggende bera/bårrå opp målemnet 

målestang (passer) som måler cm i mellom steg. adj 

måLet stemmen hain e litte grop i måLet, ja sjølve stæmmen da. Men eillers snillj. hs s 

måLfaL mårfar, spor etter mår har du sjett spår ætti ein mår dyr n 

måLhåvvå når kornet har brukt opplagsnæringen og begynner å ta opp næring fra jorden 

måLLhållå åker dekket av brodd 

måLLhåvvå når såkornet har brukt opplagsnæringen og begynner å ta opp næring fra jorden v 

måLLå male korn, male vegg, male et bilde, male kaffe bønder'n fer te møLna ferr å få måLLå kornet sett. Æ må først måLLå kaffe, 

ættpå må æ måLLå maindla te fyrstkaka æ ska bak. 

lb s 

måLLåmaindla malte mandler æ må måLLå maindla te fyrstekak mfd mpl s 

målmainn keeper (fotball, håndball…) fotbailluttrøkk: æ e målmainn på b-laget. fb m 

målmainn målmann, nynorskbruker æ e målmainn og bruke nynorsk når æ skriv … s 

måltid det var mange måltid med servering før i tida - og de 

skyllte og vaska kopper for hvert måltid!: 

det vai mårrånskaffe - mårrånsmat (frukost) - førmeddagskaffe - 

førmeddagsmat (lunsj) - meddagsmat - nonsmat - ættmeddagskaffe - 

mekveillskaffe - kveildsmat - nattmat… 

hs n 

mfd n s 


mån gjør monn, nytte, det er nytte i at… det va te mån, det va te hjølp, det, hjalp på… sjå 'å strækk te'. Det e mån ti 

ailt sa musa og pessa i havet! 

hs n v 

mån ti monne, det hjelper: det 'månnå' det månnå på når det e mån ti nå, og det hjølpe på at det e mån ti 'e, òg. Og 

når det e mån ti nå, så hjølpe det, gjær ein situasjon nå lettar… Og månnå'tj 

dét, så får ein veL prøv på nyttj, da! 

hs s 

måna måneder tpe m s 

måndag mandag det e måndag mårrå blues tpe n 

måni månen s 

månløs måneskinn naf n 

månløst månelyst 

månn tru gadd vite (av monne) tru om det hjalp,månn tru? v 

månna det monnet, sjå 'mån': 'det månna bra!' nei, de e de itj nå mån ti, nei - heilt håplaust… v 

månnå monne, det øker/monner, det hjelper: 'mån ti' det månnå bra på no, daga'n bli længer å længer nu i februar. v 

månnå -månnås øke, det øker/monner, ha fremgang v 

månnå på skynde seg s 

måpstaur person som står og måper sekkert ein slæktning tå 'kopstaur'n, sjå 'staur' sor m s 

mårfeill mårfelle: kravene til en dyrefelle dyrfeill) bør være: fjf f adj 

mårkin morken, råtten, halvråtten, skjør æ har nån morkne støvla, ja dæm e heilt råttin. 

mårn/marn tøy som løses opp 

mårrå morgen 

mårrådan morgendagen - neste dag 

mårrånsmål melkemengde om morgenen s 

Mårråsdøgg morgendugg (før sola står opp…) Mårråsdøggen gjol ar d va lettar å slå graset. Sjå 'ljådøgg' naf m adj 

mårskinnj morken, råtten, halvråtten, skjør s 

mås (måse/måsi) måke orn m 

måssbøgg ein som kommer fra Mosvika Du kain itj sei Mosviking te ein frå Mosvika. Det itj bra! s 

måssi mose i Namdalen e det fleir plassa dæ, sei 'måssi' blm m s 

måsså mose hain vart så gammel at det vækst måsså på'n. blm m s 

måssåbjønn skjellsord. Kan også være steiner, trær… - som det vokser 

mose på - og som ligner bjørnefigurer. 

ein 'måssåbjønn' kain kanskje vårrå ein stein, eit gammelt, veilta tre som 

det væks måsså på - og som ligne litte på ein bjønn. Sjå 'bjønnvinnj' 

måssådått mosebit s 


sor m

måssåfar mosefar, spor som hugges ut ved lafting Stokkan i såmmå vægg bli føyd sammen ved å høgg eit V-forma spor langs 

uinnderida tå overlegganes stokk. Sjå 'måddåfar' 

ay n s 

måssågaidd kallenavn for hjemmerulla sigaretter av mose! laga tå måsså ogdasspaper, sjå meir uinner æksæmpel mfd m 

måssåtørv mosetorv 

måsægg måkeegg 

måt måte, metode 

måt på måte på greinse ferr; det må da vårrå måt på? 

måt på prøve klær, sko: æ fekk mått på mæ nån klea… adj 

måt på sner måte på styr, mas, noe ein pønske på, lure med, lage det må da vårrå måt på sner på dæ! Da stresse/reinne du rundt dæ sjøL som hs s 

oppstyr for 

jo-jo 

mått mott (eng moth) møll, midd, små skadedyr, sjå 'uty' (Råd Mott' kailles 'Møll' (eit dyr som male i støkker) når går det går på klea. dyr m vp 

mot mått: ein kuin bruk naftalinkula i kleskapa) 

'Mott' kailles 'Midd, eiller muggsopp når det går på fesk, mjøl (Husmidden 

har vi i sænga). 'Mott' kailles 'Mått' (borebille) når det går på treværsk. Sjå 

'måttetti' 

mått måtte, av må; æ mått ailltid gjørrå det æ fekk beskjed om. Du slapp uinna, du! v 

måtte (måt-te) måle, tilpasse, måte til Vess du ska ha nå te å pass, da må du måte te. ay v 

mått-etti spist av stripet borebille sjå 'måttetti' v 

måttetti (måtteti) spist av stripet borebille. Sees i treverk og møbler når eiller "Mått" som det ofte kailles på folkemunne. Så 'måttetti' og 'møllspist' 

v 

disse lagres fuktig . Kalles også fer markhull ~ marskhøl og e ikke heilt det såmmå; Møll går på klea, mens borebille (mitt, mott, mår) 

markspist - av skadedyr 

går på treverk. 

mått-itj måtte ikke, slapp å gjøre (et eller annet æ slapp, æ mått-itj gå gjørrå det i dag. Ja, æ fekk lov te å veint te i mårrå 

med å gjørrå husarbeidet! 

hs v 

mått-itti spist av stripet borebille sjå 'måttetti' pron 

n´ han æ ga tebake boka te'n 

n´kalljkjøl kald trekk v 

naggel nagle sammen, feste med nagler æ e så nagla sammen i fotan at æ må vis eget paper om det når æ e ut og 

flyr 

naggel negl 

naggel negl 

naggel fast nagle fast 

naggelhau naglhode 

naggelsast nagle fast 

nakjin naken 

nakki nakke s 

nakk-kjeik nakkekink, vrikking, forvridning, kink i nakken æ har lett får å få nakk-kjeik (nakkekjeik) når æ brætte hauputa fer høgt. hs n s 


nakk-kjink nakkekink, vrikking, forvridning, kink i nakken har du nakkekjink e du som oftest heilt stiv i nakken. Sjå' kjink' hs n s 

Namdalsgomm Namdalsgomme. Sjå 'gomm(e)' Fremstilles ved oppkoking av løpefelt ostemasse og mysekonsentrat. 

Namdalsgomm på brødskiva e godt. 

mfd m 

namn (namne) gi navn, døpe, kaille, kaille opp 

namnet (såmmå namnet) person med samme navn v 

nar gjøre narr av, spotte (mobbe) Dæm som gjær narr e vel nærmast e å vårrå narr sjøl! v 

nar narre, lure det e itj fint å nar ongan med skrøna, fertæl dæm heiller nå dæm må lur' og 

tænk ætti på. 

hs adj 

naraktig narraktig, latterlig, tåpelig, innbilsk narakti, latterle, tåpele og innjbilsk. Det kain vi veL aill vårrå frå tid te ainna. hs s 

narr/narri narr, klovn sor m v 

narra opp i stry lure, narre; føre en fullstendig bak lyset (av stry = strie) hu kasta blår i augan på mæ, så æ vart narra opp i stry s 

nassakusi nesekuse, buse, tørket snørr (av: kúsi, busemann:) mainnen med hoven vart kailt kusin i mang varianta... ana m 

nassi nese: å gå med nassin i veret: hain e stoilt og kry og føle sæ litte overlegen s 

nassia nese: snøret reinn frå nassia ana mbf s 

nassibjønn nesekuse, buse, tørket snørr (av: kúsi, busemann:) Også 'nåssåbjøinn'. Sjå 'nassikus' og 'kuse' hs m 

nassibló, nassibloe neseblod, neseblodet 

nassiburru(an) nesebor(ene) s 

nassidråppå nesedråpe, rennende nese det e greit å bruk nassispray og lommetrørskle vess det rinnj my nassidråppå ana m 

nassiferkjøld neseforkjølt s 

nassikus nesekuse, buse, tørket snørr (av: kúsi, busemann:) itj pråttå nassikus, det e støgt! Sjå 'kusi', 'nassibjønn' hs m s 

nassikusi nesekuse, buse, tørket snørr (av: kúsi, busemann:) det e støgt å pråttå bort nassikusin! hs n s 

nassin nesa koffer lægg du nassin din i ailt? Nysgjerrigper! ana mbf s 

nassistyvar nesestyver; kraftig slag på nesa æ fekk mæ ein krafig nassistyvar på fæst i går. hs m s 

nassistyvar slag over nesen æ fekk mæ ein real nassistyvar, men æ hadd veL itj nå med denne å gjørrå, 

kanksje heiller! 

hs m 

natan nat, fuge, tettemiddel mellom f. eks. trebord natan på båten min e laga ta gommi adj 

nater 1. eg. arg og sint. Sur på noe, indignert, hatsk, i slækt 

med nativ - medfødt/ av natur. (pågå-ende/generelt 

agressessiv om fluer/insekter) 

e du nater e du fuL/sur over tid og e heile ti'a indignert, næsten hatsk. 

'Nater' bli nok også brukt om pågåanes, innpåslitan(es) eiller ækkel (om flua 

insækt): flua e nater åt dyra, knotten e nater når sola går ned! 

hs adj 

nater 2. iherdig, rask, energisk, innbitt, innpåslitende, men også Det e kanskje dein mæst negative betydninga tå oLet vi bruke mæst tå i hs s 

stri, kranglevoren, oppfarende og ilter 

Trøndelag: hain vart så innfernalsk innåtsettan 

naterpeis uforsonlig person ein naterpeis e ein orntle ufersonle person sor m s 


nattboL nattbord lite bord - ved siden av senga (i Sverige heter det 

nattduksbord(!) nattygsbord og sängbord) 

æ har mang bøker ligganes på nattboLet møi n s 

nattboLsduk nattbordsduk æ bruke eit fint lite lommtørskeL som nattoLsduk kp m 

nattes ti/nattestid om natten 

natt'ravn natteravn, en som er oppe på natta æ e nu ganske så fernøgd med å vårrå ein skarve nattravn, æ da! Dessuten e 

æ broren te nattuggla, Mårråsføgglan synes æ'tj nå om! 

nattvak som ikke sover om natta 

nattvakkjin utensøvn s 

nattvukku måltrost, også nattvuku måltrast e vanle trøndersk ord ferr nattvukku orn m s 

naturle faill 1. naturle fall; foss, i tærrænget. det e eit naturleg faill i tærrænget og husan legg topgrafisk rektig i ferholld 

te det. 

naf n s 

naturle faill i håret 2. naturlig fall i håret: bølger - Æ hi naturle faill!Sa filosofen: Håret dett tå heile tida! Og det som itj dætt 

tå , væks gjænnom haue og kjæm ut poinni haka! 

ana n s adj 

nauanøtt 

nødt til,som ein nødløsning, når andre løsninga ikke e i E du nauanøtt, så må du finnj ein nødløsning/kriseløsning: I naua får'n grei 

m 

(naunøtt/nauanødt) sikte, noe som en må ha, trenger i en krise, noe en kan sæ med ein nødløsning/kriseløsning: «I nøden spiser fanden fluer!» - og 

gjøre bruk av i eit nødsfall; til nytte i nøden. (I nøden må nauanøtta e da at du et 'fluer' (fluggu). Uttrøkket har opphav i tysk («In der 

man greie seg så godt man kan, med det man har, selv om 

det er lite og kanskje dårlig. ) 

Not frisst der Teufel Fliegen»). Belagt 1575. 

naube/nau-be stå på kne og be for 

nauende forsterkende ord 

nauggel skinnbandasje på finger adj 

nauver person som fort kain bli sint, tåle lite kritikk, og bli lett sur, … og e dæffer litte utsatt. Ein nauver person kain vel godt kailles surpromp hs s 

oppfaranes, nærtakan, hårsår, sårbar … 

eiller hissigpropp. Sjå 'frøjn' 

nauverpåsså person som fort kain bli sint, tåle lite kritikk, og bli lett sur, 

nærtakan, hårsår, sårbar … Sjå 'sotnæver' 

e du ein nauverpåsså e du veL ein serpål(e/i), surpomp og tildels ein 

sauterkveis/eiterkveis/gærnfrainns og hårsår hissigpropp, og da!? 

sor m adj 

nauvert: det va nauert negativt; bare så vidt, utilstrekkelig, knapt, akkurat, nære det va akkurat 'på håret', rættele nauvert!/Heilt i siste liten, bærre så hs s 

på. Sjå også 'snevert'/'snævert' 

vidjt,bærre såvidtj, nere på. Sjå 'knaft' 

navar spiralbor, trebor, kan også hete tømmermannsbor eller navar e ikke eit eihands bor og deffer lite ænklar ein borvinnja, men også vku m s 

spikerbor, sjå nåvvår' og 'frostnavar'. 

navarn' kain brukes te å lag høl i tre. 

navvel navle te og med Adam og Eva e tægna med navvel! ana m s 

nazikusi barn av nazister, (kusi = styggmann' selv) unga tå nasistan vart mobba med stygge tilrop som f.eks. din nazikus! dåkk 

nazikusa, nazikusin kjæm! 

sor m adv 

neafer nedenfor adv 

neant nedenfra hain kom neant sentrum før hain drog på fjellet. adv 

neante nedentil adv 


neate nedentil motsatt tå åvate,medja e vel skjæLe (skillet) adv 

nedetme nede ved /ælvekainten…) du bær vask dæ neate før du fer tæ lægen. s 

nedfaillsyke fallesyke; nedfallssyke, epelepsi Før i tia sa dæm at dein og dein dødd tå nedfaillsjukeOgså plainta/blomster 

får nedfaillsykeætti kraftig rægnver - og må oft bijndes opp. 

hs m adv 

nedigjænnom nedigjennom/ned gjennom 

nedimellom ned gjennom 

nedlagt ku ku som er kalveklar s 

nedlu veltet tre, rotvelt, nedfallstrær, sjå 'rotveilt' tre som har blåst ned - tå storm eiller orskan... naf m 

nedri nedri; det var en nedrig handling, kun te nytte … … til egen fordel adj 

nedsarva dårlig vedlikeholdt husan vart fråfløttå og nu e dæm nedsarva og rivningsklar. adv 

neduinn (neduinner) nedunder; lenger ned (adv) hain bur i etasjen neduinn mæ prep 

neduinn (neduinner) nedunder; lenger ned (prep) hu e blå neduinn augan i dag. adv 

neduinnst i nederst i, lengst under i dein legg neduinst i avishaugen 

nedåt ned til adv 

neetme nede ved adj 

nefalljssjuk epileptisk hs adj 

neffer deprimert, trist, lei seg, molefunken, deprimert, sorgfull, 

motlaus, gåen, utafer 

koffer e du så neffer og lei dæ i dag? - Det e ferdig æ a utafer og heilt nedi 

kjeillarn - psykisk! Sjå 'dussemang' 

hs adj 

nefs (nefst) nifst jf norr nefsa 'tukte, refse'; skummel, uhyggele, Æ synes mangt e nefst,særle skrækkfilma. Exorsisten synes æ va i nefsaste hs adj 

skræmmanes 

laget,ja i overkaint nefs . 

neger og grijnnstøilp en blanding av mange ulike ting, skjellsord: hain e bærre ein blainning tå neger og grijnnstøilp sor mf 

neisti gnister v 

neistkast(e) mobbe s 

nek nek (julenek), skjellsord: tufs, tåpe Nu har hængt opp eit nek i hagan. Det ainner neket sett i sofan og søv! sor n v 

nekke te baill'n nikke til, skalle til ballen. fotbailluttrøkk: hain nekka'n rætt i mål. fb s 

nella små røde flekker på huden, utslett (elveblest?) æ fekk nella; overførrt: æ fekk fnatt! Vess du får nella og 1001 Fnatt, e du i 

nærheita te å bli krakilsk og hakke før du får spader! Reine vanvidd, spør du 

mæ! Sjå 'fnatt' og 'nellå' 

hs mbf s 

nellå små røde flekker på huden, utslett (elveblest?) det va itj nå artig med å få nellå. Sjå 'nella' - som e det såmmå hs mbf s 

nelo veltet tre, rotvelt, nedfallstrær, vinnjfall, 'rotveilt' trean dætt ne eiller bekke når vijnn’ bli fer stærsk. (Flatanger) naf m s 

nelu veltet tre, rotvelt, nedfallstrær, vinnjfall, 'rotveilt' tre som har blåst ned - tå storm eiller orskan... naf m s 

ne'lu veltet tre, rotvelt, nedfallstrær, vinnjfall, 'rotveilt' tre som har blåst ned - tå storm eiller orskan... naf m s 

neluggu veltet tre, rotvelt, nedfallstrær, vinnjfall, 'rotveilt' tre som har blåst ned - tå storm eiller orskan... naf m s 

ne'luggu veltet tre, rotvelt, nedfallstrær, vinnjfall, 'rotveilt' tre som har blåst ned - tå storm eiller orskan... naf m adv 


nemme ved siden av, nære æ like itj at følk står så nemme med at dæm står inafer intimgreinsa 

nemme ælva ved elven s 

nep' nepe, mainepe, kunepe, matnepe, turnips.. Sjå 'nepkåling' uinner æksæmpel mfd f s 

nepkveinn nepekvern, sjå nepkveinna bruke æ te å plaint blomster oppi om såmmår'n… vku f v 

nepkåLing kåling av nepe, innhøsting av neper sjå 'nepkåling' uinner æksæmpel ay v 

neplugging innhøsting av neper; nepeplukking (nepkåling) e du på neplugging, rotlugging eiller potetplokking, da e du 'på haun' ni 

åker'n. 

ay s 

nepløkt lykt laga av 'kunep' det va arti å lag nepløkti tå kunepa når det vart mørt om høst'n f v 

nepplukking innhøsting av neper; nepeplukking sjå 'nepkåling' uinner æksæmpel ay 

neppå ned på prep 

neppå nede, nedpå, legge seg nedpå dersom du kurin når du står opp, kain du lægg dæ litte neppå igjen. s 

neprot neperot, sjå 'nep' uinner æksæmpel mfd f v 

nepslang nepeslang; «nepetyveri» - «stjele» neper i nepe-åkeren det kain da itj vårrå det verste du har gjort dersom du kun har virri på hs s 

hos nepebonden 

nepslang!? 

neptjuv nepetyv, nepeslang; «nepetyveri» - «stjele» neper i nepe- neptjuvan rappa nån nepa når dæm va på 'nepslang', ja. Men neptjyvan va hs m adj 

åkeren hos nepebonden 

veL itj dæm som gjoL mæst skade på avlinga… 

nepåt nepa dum; trehau, kålhau domm som ei nep, går det an å vårrå så nepåt? hs 

ner kommi svak, nær døden 

ner´me nedentil, nederste delen 

nergåan nærgående, innpåsliten 

nerkollo underkjeve. overført: hakeslepp; hengeleppe, nerleppa hakeslæpp; hænglepp, nerleppa: hain vart si i nerkollo - hain vart ståan å 

gappi... 

nerleppa vart si pesonen vart uferrnøgd s 

nerloggo veltet tre, rotvelt, nedfallstrær trean dætt ne eiller bekke når vijnn’ bli fer stærsk. naf m 

nerluggu vindfelt tre, helst gran. Sjå 'nedlu' adv 

nermest nærmest, superl. av nær due dein nærmesten ferr mæ 

nerri nede i (han ligger nede i) 

nerrimeillom ned gjennom/mellom adv 

nerrimellom ned gjennom/mellom 

nert nære 

nertakan nærtakende, bli lett såra 

nervøs kortspill adj 

nessi friskt; Huff det va nessi! fresk vindj: hussji, nessi, lælli, freskt - som dæm sa på Hålloinn naf 

nesst nederst (motsatt øfst = øverst) 

nestmat nistemat s 

netetmelærv gulvtue, gulvklut, gulvfille netetmelærv va ei gølvtu, Sjå 'åvåmelærv'/'åvvåmelærv' vku f 

netti tallord: nitti 


nettn tallordet 

nevvel ta i mat med bare fingrene 

neåtkommin langt nede, hjelpeløs, på felgen 

ni- forsterkende førsteledd til verb og adj.: ni-tøst, nii-stirr 

ni (hiv-en ni) ned i (kasten nedi) 

ni bøgdn nede i bygden 

niarbe intens arbeide 

ni-arbe arbeide hardt 

ni-be ligge å be, be innbitt 

nifst/nist motbydelig, ufyselig 

nilesa lese mye, som før en e ksamen adj 

niskåt forferdelig niskåt uver dete i dag! hs v 

niss nisse; i barnespråk; late vannet, pisse du må gå å niss før du lægg de 

nistirr se på samme tingen lenge 

ni-tøst veldig tørst v 

no e hain tysji laus I folketroa va 'onmainn'/'tysji'/'tytsji'/'tykji' ~ 'Satan' eiller 

'Gammel-Erik'. Var det ekstra dårlig vær [styggvér] (regn, 

storm, lyn og torden…), 

sa mang at 'no e hælvete laust' eiller 'no e hain tysji laus' uti her. Men æ 

betakke mæ, ferr hain 'tytji- va vel nordlænning, hain! Men, det finnjs dæm 

som sei at hain e godt kjeint i Trøndelag òg… 

no e tytjin laus Nå er «styggen» på ferde Da e d sjøle 'styggen' som e på ferde. Hain Tykje sei dæm vel 

nordlendingan.... 

no og nu språkskillet mellom no og nu: Koa/Røra starte ca på noLsida tå Koabjørga, det vil sei ca. på Rørasi'a - der dæm sei 

no, ho, groinn, loinn, moinn, roinn, soinn… På Verdal'n med u… 

rfm v 

spr v 

no ska'n t pærs: av til pæls til (skam)pælen) hs v 

no vart du oppidi nå ble du: oppgira ... Ivrig, oppskjørta, forfjamsa, 

nu vart du oppide! Æ sei: oppskjørta, alterert; berørt, oppskaka, oppjaga! hs adv 

overraska; satt ut! Men også nysgjerrig! 

Og nån sei; ferbausa, overraska, ferfjamsa, interessert, æ vil hør meir…! Æ e 

nolafer (nolaferr) nord for satt Sjå 'no ut! og Sjånu' 'me-sæ' om kor språkskillet mellom nu og nu går. 

nolant/nordfra nordfra 

nolom/nordom nord for adj 

nommin følelsesløs æ he heilt nommin i heinner'n hs s 

non mat kl 15, fra lat. nona (hora) 'niende (time)') måltid servert ca. kl 15. sjå 'nonsmat' og 'måltid' mfd n s 

nons nons, måltid servert ca, kl 15 om ettermiddagen eta til nons. Mang åt nok seinar, men kailt det nons: mfd m s 

nonsmat nons, måltid servert ca, kl 15 om ettermiddagen, nona nonsmaten va eit vanle måltid te suiltne hardtarbeidende kropps-arbeidera. mfd m s 

(hora) 'den niende' timen etter kl 06 

Vart servert ca. kl 15, og va i hovedsak tørrmat 

nonsoften rundt tretiden om ettermiddagen sjå ovenfor. mfd m 


nonsøft middagsøkt 

nordaferr nord for 

norri Norge 

norskan nordmennene s 

nothæft notehefte æ hi kjøft mæ eit hæft med sangan te Vømmøl Spelemannslag mus n s 

nov hjørne , husnåv; hushjørne det va mang kara som gjekk bakom nova og gjoL sånn småting… abb f v 

nu ød-æ-la det! nå ødela jeg det, av norr leggja i eyði hoff, nu ød-æ-la det (nu ødæladet) - ein trøndersk språrkblomst! hs 

nubb småspiker, spiker s 

nubbe/nubbi dram mfd m adj 

numin (nummen) (norr numinn , eg 'fratatt, berøvet') lammet, maktes-løs, 

følelsesløs 

æ e nummin i fengran/tera. Fengran va nummin tå kulde. hs adj 

numin i kroppa dovnet bort, nummen i kroppen æ føle mæ litte numin i kroppa i dag. Hainda har dovna bort. hs s 

nuperella nuppereller (da: orkis; eng: tatting, fr: frivolité, it: håindarbeidstæknikk der ein lage blonda tå ringa og bua som igjæn e laga tå ay mpl s 

chiacchierino, sv: frivoliteter, ty: schiffchenspitze knuta (www.nuperelle.net/om/). 

nuppa nupper, liten ujevnhet i hud (små kveisa, hudorm) el. tøy 

(lodotter fra ull-hår som er slitt av) 

når gensern har virti nuppåt har' fått nuppa. Ein kain også sei at dein loe. kp mpl s 

nupulla??? middagslur, ettermiddagslur Sparbyggin sei å ta sæ ein nupull når dæm vilj ha sæ ein meddagslur 

/ættermeddagsdopp 

hs m aj 

nuv nedtrykt; flau, flat, motløs, også hårtopp, lugg Sjå 'nuvin'. Sjå 'ta nuven tå' hs s 

nuve sau med korte ører/hummer uten klør: Overført 

avvæpna/tatt brodden fra, sjå 'nuv' 

e du ein hummer uten klør, føggel uten venga, eiller tiger uten teinner, da 

føle du dæ avvæpna / tatt brodden / nedtrykt / flau/ motlaus og kanskje 

beseira. Du te itj nuven tå mæ, aillfaill! 

hs m adj 

nuvin liten, sammenkrøket føle du dæ nuvin e det nån som har tatt nuven tå dæ! hs 

ny forstavelse (typisk trøndersk å sette adjektivet 'ny' foran nybil'n, nyfølk, nyhus, nyhøtta, nykar'n, nyonge, nykaill'n, nykjærring, spr s 


nynabo'n, nypræst'n, nyski, nysko, nysykkel… 

nybér (nyberku) dame som nettopp har fått barn. Kvinnfolk har råmelk i 

starten: gulaktig og viktig for barnet. 

nå'n bruke 'nyberku' om kvinnjfølk som nættopp har fått onga. sor f s 

nybér (nyberku) ku som nettopp har fått kalv Nyberku e ei ku som nyle hi kælva. Nå'n bruke det om kvinnjfølk å. dyr f s 

nybersku ku som nettopp har kalvet nyberskua har nættop kølva/kalva/kælva dyr f 

nyfikjen nysgjerrig på noe nytt 

nyfykkjy velsmakende adj 

nyggl bunnpropp i båter 

nykkjelhånk nøkkelknippe s 

nylainn/nylannj nyland, nybrottslainn det va kanskje fernuftig å bruk ein nylainnsplog vess du sku ryddj nylainn! 

(sjå plog) 

naf n 

nyle nylig, nettopp 

nylåe/nylåddå gjenvekst etter slåtten s 


nymælk lonka mælk lonka mælk kailles «såppi» i Namsskogan mfd s 

nyp nype. Sjå 'klonger' æ har aillder likt nyp nå særle. bfg f s 

nysfauk serie med flere nys. atsjo! æ fekk ei nysfauk hs f s 

nysfrø pøbelaktigm, rampete jente. Sjå 'bøllefrø' kjem eg. fra den gifige planten 'nysrot'. Sjå 'sebadilljfrø' sor n s 

nysiltmelk nymelka melk fra kua; kumelk. Melka vart kaillt sildråppå 

mens hu va lunken fra kujuret, avkjølt ble den kaillt nysiltmelk. 

Også brukt om melk som var igjen i silfilten 

hvess dein sto så læng at dein surna og vart til ostemass og mussu, vart dein 

kaillt sjør. Sjå 'skrappelmelk'/'nymælk', 'såppi' 

mfd n s 

nysrot sabadillefrø/sebadillefrø. giftig frø av liljeplanten skaper voldsom diaré. Sjå 'nysrot' uinner æksæmpel blm f 

nyss førri, like før adv 

nyss førri like før det va nyss førri, men æ greidd å spreng fort på do. v 

nyss i (det) få greie på, få véret av, nyss om nå' (hæmmele) æ fekk nyss i det på butikken! s 

nyttjårsbokk å gå nyårsbokk; utkledde personer som besøker naboer på nyttårskvelden. rfm m s 

nyårsbokk å gå nyårsbokk; utkledde personer som besøker naboer på nyttårskvelden. rfm m adj 

næbbin nesevis, groåt, græbbått, uttidi, snipåt, person som svare 

frækt/utidig… 

ufin... troillåt og ækkel svårråsjit i kråa.., snipåt, ækkel, hs s 

næbbsilD (næbbsillj) nebbete kvinne, noe mindre brukt om menn, men dæm e næbbsillja e sekkert i familje te næbbsjura. Trur kanskje itj snipsillja e nå sor f s 

sekkert lik ille, dæm og! 

ber! Sjå meir uinner æksæmpel 

næbbsjur nebbete kvinne, nesvis, frekk; Næbbsjura bruke veL 

næbbet my, te å vårrå nesvis og frækk og kain vårrå orntle 

næbbin/næbbåt: 

nesevis, groåt, græbbått, uttidi, snipåt, ei som svare frækt/utidig… e ufin, 

troillåt og ækkel svårråsjit i kråa... sjå 'sjur' uinner æksæmpel 

sor f adj 

næbbåt nesevis, groåt, græbbått, utidi, snipåt, svare frækt, «E du næbbåt og, gut?? Æ-ska-fertæl-dæ-ein-teng-æ: du e såmmy næbbåt, 

du att! Snakke imot, ailder enig med nån, kjæfte og smeille. Fy!» Sjå 

'næbbin' 

hs 

næggel negle, negl (tånegl) s 

næggelbit stikkende frostsmerte i tær el. fingertupper stekkanes frostsmerte i tær el. Fengertuppa. Æ hadd my næggelbit om 

vijnter'n, sa postbudet. Sjå 'knoppelfenga' 

hs m s 

næggelsprætt neglesprett, kald på neglene hs m 

næggeltrång smerte ved nedgrodd negl 

nælla utslett 

næmnan verdt å nevne s 

næpgræv skarpt, kvast kvinnfolk / ulikandes person grev også brukt te å gråvvå opp nepa og poteta sor n adv 

næppe neppe, trolig ikke, sannsynligvis ikke; knapt, snaut det æ næppe nå'n som trur at det bli son, sekkert itj!? s 

næringsvætt sansen for at det lønner seg sor n adj 

nærmar nærmere, kom. av nær kjæm du nærmar nu, så sler æ te dæ 

næst nistemat 


nætt lite og pent. søt om person eiller små dyr 

nætt førri like før, nettopp (nettopp) 

nætt om sparsom v 

nætt om sett sparsom, bruke minst mulig, sparsommelig det e lurt 'å vårrå nætt om sett' - rætt å slætt å vårrå litte sparsom hs 

nætt som det e plutselig v 

nætt træft noe tilfeldig, når noe rel. usannsynlig inntreffer det va nætt træft at æ møtt dæ på, ferr æ trudd du va i Syden 

nætt ætte like etter 

nætt ætti like etter v 

nætte skåre mål. fotbailluttrøkk: hu nætta ettå ti mijnnutt, rætt k kassa! fb adj 

nættheindt netthendt, flink til å arbeide, med godt handlag. nættheindt e å vårrå flink te å arbeid, ha eit godt haindlag, at du e ein 

fingernæmm person 

s 

nættmat nattmat innji nætt'n e det nættmat å få (Hasselvika) mfd n 

nævel (nævvel) beføl, klå på, håindfårrå, krafse på; vi nævla på veitjan før i tia, og! s 

nævveLdaill beføl, klå på, håindfårrå, krafse på; fengrå tå fatet, din nævveLdaill sor m 

nø klinke v 

nøanøtt noe en må greie seg med i et nødsfall se nauannøtt 

nødd tvungen til, må 

nøgda tilstrekkelig 

nøggehøl hullet (toppa) i båten hvor vannet slippes ut. 

nøggel fingerbandasje, fingerhylse sydd av mykt geiteskinn for beskyttelse av skadet finger. s 

nøggel lita nett kvinn/dame nøggel vart nu hvertfall brukt om ei lita nætt dame sor f 

nøggelhøl s 

nøkka forskjellige luner, sære vaner, nykker (om personer) Når du hi nøkka, så e du itj grei å ha med å gjørrå. Du hi nærmest lagt dæ te 

spesielle uvana som kain bli ein pest og ein plag fer dæm ruindt dæ. 

hs mpl 

nøkkablom vannlilje s 

nøkkelhølkjikar nøkkelhullkikker; nysgjerrigper slut å vårrå så nysjærrig, din nøkkelhølkikkar! sor m s 

nøkkelost ost som stammer fra Leiden i Nederland nøkkelosten kjæm frå Leiden i Nederland, og by'n har NØKLA i byvåpnet! mfd m s 

nøl ei som nøle, ei/ein (liten) ferrsekti person sol f v 

nøl nøle; ka e det du nøle ferr? hs adj 

nølin forsiktig, nøysom s 

nølkåvvå lite, lunt rom, ofte brukt somspiskammers? vi hadd eitt lite rom uinder trappa i gangen, med ingang frå kjøkenet so vi 

kailt fer 'kåvvån' eiller 'nølkåvvån' 

abb f v 

nøne eta nonsmat, sjå 'måltid' nonsmaten vart servert ca. kl 15 og va i hovedsak tørrmat mfd adv 


nørmest (nørrmest) nermest, superlativ av nær det e du som står mæ nørrmest nu, ætti mora e dø. s 

nøtt nytte av , bruke ka nøtt e det i denne? m adj 

nøver knipen, knuslete, smålig, sur person, ein grinebiter; Dæm som e nøver/nauver koinn vårrå både opp å ne, men dæm mått'n hs adj 

person som som fort kain bli sintj, tåle lite kritikk, bli lett 

sur, e oft nærtakan, hårsår, sårbar. 

fårrå fersekti med, mens dæm som va 'nater' va i dårle hummør mengång. 

nøvert knapt, utilstrekkelig. sjå 'nauvert' - 'nøvert' e kanskje einnda meir 'knapt',/'knaft' akkurat litte meir 'på håret' 

einn 'snævert', sa han Sivert og tok ein hivert… 

hs 

nøyte sæ en som driver på sent og tidlig??? adj 

nøytin arbeskar en som nytter ut materialet fullt ut også som sparsom, grådig/gjærrig ay adj 

nå let (leet, le't) mye, veldig mye… nå let e MY, rætteLe, veldig, inni hampen my! hs adj 

nå te sner måte på styr, mas, noe ein pønske på… da reinne du ruindt dæ sjøl og styre med nå. Sjå 'måt på sner' hs 

nå te steill problem som kom ble fiksa. ??? adj 

nå tå bå' litt av hvert, litt av begge deler/ litt av begge to nå tå bå' kainn vårrå my tå mangt, eiller nåkkå tå kvart. Litte bægge delin 

eiller litte tå kvart 

adj 

nå tå kvart litt av hvert det e nå tå kvart, og te kvar og ein på det bolet hen! 

nå! forsterkende ord,veldig 

nåjan redd 

nåjja reidsel, angst; æ fekk nåjja da æ mått… 

nåkkå noe 

nåkkå te sner noe tol styr, oppstyr det ska æ sei dæ, vart nåkkå te sner! adj 

nåli (mang nåli) nåler (mange nåler) 

nålin (all nålin) nålene (alle nålene) adj 

nåmin bortdovna, vissen, dårlig form; Æ føle mæ litte nåmin og Vess du føle det litte udefinert sjuk og slapp, da e du litte urvin, sjaber, hs 

'maroder' i dag. 

sliten, uopplagt , tappin, utappa, skruhjlin. 

nån noen v 

nån hi stærva noen har dødd; hain hi stævra og hu hi stævra, 'To starve' 

på norsk-amerikansk/engelsk, Zu Sterben… 

ein har veL lagt ned (vandrings-)staven da og lagt sæ i pænnalet hs 

nån lonnje noenlunde 

nån lunnje noenlunde 

nån stan noen steder 

nån stass noen steder 

nån stess noen steder adj 

når sjø'n gjekk kvit ruskevær med hvitt skum på bølgene på sjøen når sjøen gjekk kvit sa dæm hainn går i skjortarman… naf 

nårje Norge 

nårri Norge 

nåslag et eller annet vi finnj veL nåslag som passe v 


nåsså legger nesa i, lukte, snuse, snoke i ting/etter godteri Ka e det du nåsså på i spiskammerset? Sjå 'snåsså' og 'snåttå' hs s 

nåssåbjønn ein som legg nesa si si ting, nysgærrigper Sjå 'snåttåbjønn' og 'snåttålur' sor m s 

nåv hjørne , husnåv; hushjørne det va mang kara som hi verri bakom nåva, det e deffer det væks så my fin 

breinnhotto der! 

abb f s 

nåvkassi novkasse (fyllingspanelte rom) sjå 'nåvkasse' under nåvkasse e 'bordkleding' som e snekra rundt laftinga på nåv'kassen og på abb m s 

æksæmpel 

langvæggan på f .'æks. ei trønderlån og ein del gamle storgåLa 

nåvvå neve ana m s 

nåvvår handbor for å lage hull i trevirke, sjå' frostnavar' også kailt navar og e eit eihands bor! Sjå 'borvinnj' - som e tohands vku n adj 

nåvvåtak håndtrykk, håndslag , hilse med neven gir du mæ eit nåvvåtak på det? adj 

obelundsom utølmodig Sjå 'otøLmodig' hs adj 

obsalvang observant hu e ein liten obsalvang ungi hs 

obsternasig frækk, nesevis, opprørsk, oppsættsig; ein person som e næbbåt og oppkjæftig. ailtså kranglåt og e stor i kjæften, 

og som alltid har no å sei imot… 

s 

odelsveitj odelsjente f adj 

ofainnsle 

uformele, stor og klompåt; ofainnsle stor - nå som e nå gæli med (uharmonisk i) fasongen - nå stooort og vanskele å håindter, sjå hs 

(ofainsle/ufainnsle) uhøvele, upassanes, smaklaust, 

også' ofainnsle', 'ufainnsle' 

ofakte gjøre ugagn, upassende ting adj 

ofaLau stiv, støl, lite bevegelig, 'maroder', ondt hen og den stiv og støl og vanskele fer å faLes/ferdes… det motsatt av 'ofaLi' e 'faLi': hu 

e sprek: fresk og faLin/fresk og faLan 

hs adj 

ofalaug stiv, støl, lite bevegelig, 'maroder' det motsatt tå 'ofaLi' e 'faLi': hu e sprek: fresk og faLin hs adj 

ofaLi (offalli, oppfaLi) ikke kunne ferdes/vanskelig for å ferdes), stiv, støl, skral, 

lite bevegelig, 'maroder', ondt hen og den 

det motsatt av 'ofaLi' e 'faLi': hu e sprek: fresk og faLin/fresk og faLan hs adj 

ofalin får ikke til noe, stiv og støl, i dårlig form, dårle te å falas, Æ sett nu mæst heim å sture. Æ e ofalin ferr tida, og får itj te nå'. Kjæm hs adj 

litte 'maroder' 

mæ'itj ut ein gong! 

ofanjsle lite pent, gjerne om klær, sjå 'ofainnsle' huha på ufanjsle klea og va lite shaina te å vårrå gjæst i eit brølløp adj 

ofansin dårlig fasong adj 

oferlekt uenig om noe. Sjå 'ferrlekt' dæm va ovænna og oferlekt om ailt hs adj 

Ofervårrånes uforvarende, eg. uten forvarsel, utilsikta og uoppmerksom Når du e 'ofervårrånes' og 'uoppmerksom', bli ting oft 'utilsekta' - at det ikke 

heilt va meininga, ferdi ein ikke hadd tænkt sæ om heilt. 

hs adh 

offali stiv og støl, dårle te å falas; 'maroder', ondt hen og den æ e ofali i dag ætte å ha klatra opp te toppen tå Galdøpiggen… Så i dag e æ 

stjeL og oLik te å gå. 

hs adj 

ofjælg uflidd, ustelt, sjuskete, ubarbert, ufyselig, av stelle: stelle, Hain va ofjælg, 'usteilt-, sjuskåt, lærvått, skitåt, slarkåt, skjæggåt, ukløpt, hs adj 

fli 

rætt ut 'lite sjainna' te å vårrå gjæst… 


oflidd (uflidd) den som ikke vasker seg er uflidd, også i klærne dæm som itj har fliddj sæ, e ofliddj/ofjælg (usteilt, sjuskåt, ubarbert, 

ufysele... av stelle: stelle, fli) 

hs adj 

oflijdd (uflijdd) den som ikke vasker seg er uflidd, også i klærne Sjå ovafer hs adj 

oft (nonsoft) økt (ettermiddagsøkt) Sjå 'arbeidsoft' ay 

ofyse ekkelt, skittent adj 

ohag uhag, bøklin, bøklåt, lite hendt, klønete, upraktisk Ein som e litte ohag kain fort sjå sæ hag ti nå som e gjort tå nå'n som e litte 

meir hag! Sjå 'hag', 'ohag' 

hs 

ohaggle passe dårlig v 

ohildrandedu du store min! Og gildrandande, du! Ohildrandedu!, hu e e fin! Ohildrandedu!, Snart e a min! 

Ohildrandedu!, æ e kar! Ohildrandedu! Snart e æ far! så mågen! 

int 

ohæpp sæ skade seg, slås seg. Sjå 'ohæppa sæ' uinner æksæmpel æ ohæppa mæ på isen, men kamforet tok fer fer det værste støytet. hs 

ohåggå ulysten 

ohårvele i meget stor grad 

ohårvele adj. i meget stor grad s 

oillonnerboks ullunderbukse kp f s 

oillsokka ullstrømper, ullsokker kp mpl s 

oilltæppe ullteppe møi n s 

oilltæppin ullteppe Godt og årn sæ ei bosso på soffan når'n e urvin, me oilltæppin og put og ei 

go bok og radion bærre lågt på. 

møi n s 

oinn onn lb f v 

oinna (uinna) nedstammer fra, i slekt med, fra hvem nedstammer du; kæm du e oinna?/Kæm e du oinna?/Kæm e du i slækt med? Kæm e 

fereldra/bæstefereldran din, da? 

sam prep 

oinna fer oinna unna for unna, her går det unna/fort, slag i slag Hen går det oinna fer oinna, sa gut'n, hain satt på dass og åt kak. Sjå 'uinna 

ferr uinna' 

s 

oinnabakk (uinnabakk) utforbakke, nedoverbakke sei ka du vilj om oinnabakka, men det e i motbakkan du får vist ka du står 

fer! 

naf m s 

oinnareinnet unnarennet: hoppsport: hain lainna på kulen i oinnareinnet si nbf adj 

oinnaslointrar unnasluntrer. Sjå 'gagns mænnesj' «Hain gjol itj rætt ferr sailte ti supa eingång! Så da fertjent'n bærre pepper, 

dein oinnaslointrar'n!» 

sor m s 

oinnasluintring når man lurer seg unna oppgaver: du driv bærre med oinnaslointring og larvarbe! hs v 

oinnbe sæ be om å slippe det må æ næsten onnbe mæ. 

oinnele underlig, litt rart s 

oinnele falarium merkelig klessammensetning (du ferdes med), brukt om 

klesmundura, kleshabitta 

merkeli klessammensetning: uinnerle falarium du fer med, sjå 'ferlarium' kp n s 

oinnele filur underlig figur/person, sjå 'filur' hain e mæ ein oinnele filur! sor m 

oinneli underlig, uinnerli, rart/snålt 


oinner under adj 

oinnerboks underbukse 

oinnerferstått underforstått 

oinnerhokko underhake, dobbelthake («pelikanhals» Sjå 'uinnerhak'/'døbbelhak' ana f s 

oinnerhokko underhake, dobbelthake («pelikanhals») sjå 'hokko' ana f s 

oinnerklea undertøy; det unevnelige, fra Victoria-tida kp n 

oinnerskjort uinnerskjorte 

oinnertøy undertøy; det unevnelige, fra victoria-tida adj 

oinnesam sjenert hs s 

oinnhokko underhake, dobbelthake («pelikanhals») Sjå 'hokko', 'sihokko'/'uinnerhak' ana f adj 

oinnhålt glatt isføre (nysnø på speilblank is) glatt under snø'n/det e fånøttes å strø når det e oinnhålt naf 

oinnrin undrende adj 

oinnsam sjenert hs adj 

oinnsele sjenert, blyg, sky, beskjeden, tilbakeholden, beskjeden; Hain e ein sånn «unnskyild-at-æ-e-te-typen», ein som e sjenert, blyg, sky, 

adj 

«unnskyld at jeg er til», sjå 'åkkår' 

tebakehoilden…'Uinnsele' sei dæm i Verdal'n. 

oinnselen sjenert, blyg, sky, beskjeden, tilbakeholden oinnselen sei vi på Hitra hs adj 

oinnst/oinnjst nederst, superl. av oinner kain du gi mæ det oinnst papiret - det som legg nederst? s 

oksballj liten oksekalv, flere okser fleir oksballja, oksballj dyr m s 

okshøvvel oksehøvel, tomannshøvel okshøvel'n e ein tomainnshøvel, særlig kjeint frå tømmermainnsyrsket vku m s 

oL ord eit oL kain vei meir einn det tøngst løftet. n s 

ola-boks olabukse, dongerybukse, snekkerbukse dongerybuksan kailt vi ferr ola-boks da æ va ong kp m s 

oLdelingsfeil ordelingsfeil: lamme lår, stum tjenar, syke pleiera nuskafaenmæitjnånferskemæifleiroLdelingsfeil m 

Ole Dole Doff barneregler (barneræggel/barneræggla) Ole Dole Doff - kinkeliane koff- koffeliane , bisken bane - Ole Dole Doff bvl adj 

oLek skadd, handikappet, også litt dårlig: urvin Sjå 'ofaLi' hs v 

olek sæ skade seg hs adj 

oLfattig ordfattig, en som har, mestrer få ord; en som sier lite og Vi trønderan bli fernærma når nån sei at trøndersk e i olfatti språk, sjå spr adj 

ingenting 

'oLfattig språk?' 

oLhag (ol'hag) ordhag; flink til å ordlegge seg hu e bestaindig olhag- og behagele å hør på. hs adj 

oliele leitt (ikke til å like) Sjå 'liele' hs adj 

oLinn uvel e e litte oLin i dag, såmmå som 'orin' sjå 'maroder' hs s 

olreip rep laget av lær vku n 

Olsen kortspæll, nå det såmmå som vri'åtter når du hadd eitkortigjæn mått du sei «Litj-Olsen». Når du va færdig skuill du 

sei «Olsen» 

oluggu dårleg natteleie 


olåt ulyd adv 

om norr um; om, via over æ lægg bestaindig sommårferi'n om slæktninga i Trøndelag. prep 

om (oom; omen) svak, dump lyd, norr ómun 'røst' æ høre omen frå by'n nårver og vindj står rætt naf n s 

om enannj hulter til bulter, i et eneste rot heile huset e sætt over styr og ailt sjer ut som det ligg om enannj s 

om nån huinnerår om noen hundre år (e ingenting glømt) [Om hundre år er 

alting glømt, skreiv Hamsun…] 

om nån huinnerår vilj kanskje arkeologan lur på ka dein litje dingsen som 

legg ved sia tå lævningan e fer nå! (Les dæm henne, så veit dæm det e 

mobil'n,! 

om så ska vårrå uansett, i alle tilfeller vess det itj e nånn ainna utvei... 

om´me nære på; de va nere om'me 

omak bry, ta seg det bryet, sjå 'takk fer umakjen' kain du jørrå dæ deinn omaken adj 

omakraidd umakredd. en som ikke vil ta seg bryet med, uvillig til å enn det som absolutt trengst; redd for ekstra bry; doven; lat, arbeidssky, 

adj 

gjøre no mer enn vanlig, som skyr å gjere meir 

giddeslaus: Hain orsk'itj å vårr'me og ta eit tak 

omakreidd umakredd. Sjå 'omakraidd' hs s 

ombaktskak brød bakt i ovnen mfd f 

omból om bord (buss, båt, fly, tog...) adv 

om'bærgele ubergerlig, umåtelig, overvettes; ubergele/ubærgele stor, stersk, kaild v 

ombårra unnvere; 'uinnvårrå' kain du ombårrå traktor'n te tirsda'n!/Ombèr du traktorn te tisdan? / Vi kain 

itj uinnvårrå postombæringa på laudagan! 

adj 

omeinainn annen hver gang, vekselsvis, om hverandre på trøndersk meir; omhverandre, hultert i bultert, usortert 

omferladels unnskyld 

omferlatels unnskyld 

omflina rengjøring 

omflinad renovere - pusse opp adj 

omframt Uvanlig; ikke medregnet, i tillegg, utenom, særlig «av og attpå, itj medrækna, i tillægg, utenom. Omframt dem så va det sekkert 10 

v 

te», «no å da» 

stykkja te. 

omfårrås gå i mot/forbi hverandre -uten å møtes vi omgikkes ferdi at de va kulanes mørt. Vi omfors me kvarainner s 

omgang fikk bank, fikk juling, fikk en runde med pryl hain fekk så skikkele omgang i går kveill. m 

omgangen farang, omgangssyke æ hadd omgangen i går, men i dag e æ fresk. v 

omkaLfatre endre fullstendig, snu opp ned på du kom og omkaLfatra planan min, æ som skuill te å gå… hs 

omkommin opprådd s 

omkrok omvei, vei som ikke fører rett til målet det e ein omkrok å gå ruindt fjellet, men må vi, så må vi. m 

ommbårrå unnvære, klare seg foruten omber, ombar, omberri 

ommhall område, teig 

ommkomme opprådd, bortkommen 

ommskåttes om en annen s 

omnbaktkak kake bakt (stekt) i ovn ost(e)kaka og iskaka vijll æ ikke ha i omn'. mfd f 


tpe n

omnsbakakak brød stekt i ovnen 

omnsbåkkåkak brød stekt i ovnen s 

omnskråa «ovnshjørnet» - kråa/hjørnet der ovnen står det e kosle på veakassin atme omnskråa, så meir uinner æksæmpel abb fbf s 

omnstæktkak kake stekt i ovn ost(e)kaka og iskaka vijll æ ikke ha i omn'. mfd f v 

områ sæ tenke seg om Æ må områ mæ litte først! 

omsalaus utan bekymringer 

omskarves lagvis i kors adv 

omskoftes andføttes, Sjå 'ainnføttes' 69 heill 96 kjæm på eitt ut, omskoftes bli det vel uansjett! 

omskottes motsatt til hverandre ??? adv 

omskrævs med ein fot på kvar side, eks. ein sykkel æ sætt omskrævs på hæstryggen. 

omskråvvånes sittende og skreve over noe adv 

omskåttes andføtes Sjå 'ainnføttes' 

omsteindi nøyaktig, nøye… s 

omsteindigheit situasjon - være med barn, gravid, ytre vilkår, forhold, 

faktor, formildende o-a 

fra lty, etter lat. circumstantia, eg 'det som står omkring, er knyttet til noe' m adv 

omtreinnt cirka, omtrent, om lag, lty um(me)trent, av trent 

'omkrets, grense' 

hain e vel omtrejnnt 50 år. adl 

omtreinntle omtrentelig, noenlunde nøyaktig tala e bærre omtreintle. s 

omveLing omgang; bank, juling, skjenn «Hain skulla haft sæ ein omveLing» sa vi når vi følt at nån fertjent ein 

omgang, einten som juling, ruindjuling eller kraftig skjenn. 

hs m s 

omvøleng restaurering ay m adj 

on () vond hai e så grinat at æ lure på om hain e dirækte on! hs s 

ondmainn djevelen sjøl; gammelerik, 'styggmannj', kusin, sjå 'kusi' - ondmainn' va dein figurn de vaksinan skremt ås ungan med. Når hain vart rfm m v 

også 'bækkakusi' og 'kjeillarkusi' 

næmnt vart vi stilld og snillj… 

onduler ondulere; bølge. krølle (hår), legge (hår) i bølger å onduler håret, kjem frå fransk onde; bølge, Men fint ska det vårrå! hs 

ong forstavelse (typisk trøndersk å sette adjektivet 'ong' foran 


onggut, onggutdjævel, onggutpøbel, onggutlort, ongsau, ong-veitje, 

ongveitjlort, ongvott, ongvottlort.. 

spr v 

ong føde, få unger katta onga i går. hs adj 

ong ung hs adj 

ongdiger gravid, svanger hu sjer ut som hu e ongdiger, nu igjænn! 

onggut unggutt s 

onghorv ungehorven, alle ungene heile onghorven vijlla ha is. m 

ongkrøtter ungdyr s 

ongnætt ungdyr(kviger, kalver) dyr n s 

ongsau ung sau, uerfaren ung gutt/mann Det e mang ein ungsau som har finnji trøst i gjeitveita! sor m s 


ongtæv liten jente som gjør seg negativt bemerket sjå' tæv'; som tispe sor f s 

ongveitj ung jente f adj 

ongåt gravid, svanger hu e ongåt igjænn, sjer æ. adj 

ongåt (ungåt) gravid: er med foster, som skal ha barn, svanger; båinnåt: nånn bli ungåt bære nabon hæng ut uinderboksa på snora... Eiller ungåt tå 

at kailln sætt tøflan uinder sænga… Hu satt ailder på toget! fer hu e reidd hu 

bli båinnåt vess det ha sitti ein kar på sete førri a. 

hs 

onna land fra land 

onnjele underlig, litt rart, merkelig hain ha bestaindig virri ei unnjele skrue hs s 

onnjhokko dobbelhake ana f d 

onnjhukku dobbelhake ana f adj 

onnjhålt unnaglatt, glatt under snøen. Sjå 'poinnhålt' det e onnjhålt ut no, ta på dæ isbråjdda/'isbråddja' naf 

ont () vondt 

opfer ovenfor s 

opp i stry lure i stry; før noen fullstendig bak lyset æ vart ruindlura, ført bak lyset, og ættipå vart æ lura og narra opp i stry! hs n v 

opp som ei løv, ned 

som ei skjinnfeill 

Opp som ei løve, ned som ein skinnfell. Om en som har 

vært «der oppe', «lang oppe», men har kommet seg ned 

på jorda igjen: 

Opp som ei løv, ned som ein skjinnfell kain vårrå det såmmå som: 'Flyg opp 

som ein storføggel, dætt ne som ein sjuttutrast.': «Når æ teinne på aill 

pluggan, og så går lufta ut av ballongen ganske fort…» Sjå 'du må itj flyg 

høger en vængan ber' 

oppafer ovenfor 

oppant ovenfra vp 

oppeilla oppbrennt, opptent. Passivt språk ratet vart kasta på båLet og oppeilla. Kanskje ber å sei at ratet vart kasta på 

båLet og breint/teinnt ti. 

vp 

oppeLLi oppvokst, av elde , (norr elda) gjøre gammel æ e oppeLLi oppi Gustadbakkan hs prep 

oppetme oppe ved, helt intil, nært ved; oppetmed sei mæ, hr du'tj egne fota, du?!Itj stå å kLin dæ heilt oppetmed mæ! s 

oppettmetu klut, tue til å tørke med; Støvklut, sjå 'tretu' Du bruke veL støvtørk, vask av det som er frittj fram på gulvet og du slæpp å løft opp vku f s 

oppetmetua når du oppettmevaske? 

matta eiller føtt på ting. 

oppettmevask støvtørk, Støvtørk, vask av det som er frittj fram på gølvet og du slæpp å løft opp matta eiller fløtt på ting m 

oppfer ovenfor; også oppferr prep 

oppflott fiskestim som går i vassflata dæm bur oppfer ås, ein stytj opp i bakkom hen! 

oppflott også overført om teikn, varsel om noko 

oppgjeldt mellomlag i handel 

oppgrevvi oppgravd 

opphissa opphisset adv 

oppi det være midt oppi i det, være en del avhandlingen) det e my vær å vårrå mett oppi det einn sjå det på TV, ('vårrå oppidi') hs adv 


hs

oppi di (oppidi) være midt oppi i det, være en del avhandlingen) vårrå mett oppi di, situasjon'n, engasjert… sjå 'vårrå oppidi' hs adj 

oppi e oppe i det, oppskjørtet æ vart så oppi e da da braint te naboen, sprang ruindt mæ sjøl og… hs adv 

oppi høgget her her i nabolaget/området/strøket hen i nabolaget/området/strøket har vi det bra 

oppi sula til skrevs adj 

oppigap veldig overrasket, oppskjørtet æ vart oppi gap, sjå 'æ vart oppi gap over' hs adj 

oppildjna fyr og flamme, begeistret for koffer e du så i fyr og flamme, ingenting å bli oppildjna ferr! hs s 

oppipork kort som snur seg med billedsiden opp under utdeling til kortspillrunden. bvl f s 

oppiporsk kort som snur seg med billedsiden opp under utdeling til kortspillrunden. bvl f s 

oppirom mellomrom, åpning, avstand mellom noe, gap i tid … også pause. Hain har eit stort oppirom meillom forteinner'n. n v 

oppitredd har greie på s 

oppkast kvistdunge, jorddunge, haug av oppkasta jord, kvist taka opp oppkast grefta (sparbu) n s 

oppkast spy (når du er syk), det å kaste opp under omgangssyke æ e plaga tå kvalme og oppkast hs n s 

oppkast (oppkaste) grøft el gruve som jorda er kasta opp. Sjå 'tværskol' og Oppkast vart itj brukt om ei åpen grøft, heller itj om ei stekkrennj ponnji 

n s 

'oppkasteæ under æksæmpel 

vein, sjøl om dennj konnj vårrå steinsætt. 

oppkomling en som nylig har kommet seg høyere på rangstigen, nyrik, ofte uten dannelse. Oppkomlingan mangle oft gangsyn sor m 

oppkomm ('e) ile: vannkilde/vannåre. Olavskjelda e eit oppkomme. Dersom dein itj e det, e det nån som har 

plassert ein spreng puinni! 

naf s v 

oppkomm ('e) personer: ongdom, oppvakstrin, avkåmm, hain e eit oppkom tå historia frå gammelldåggån. hs s 

opplætt oppholdsvær, uten nedbør det e opplætt, ailtså opphoillsvér naf n 

oppløkt letta opp på den eine enden eller sida om for eksempel stein 

oppløkti letta opp på den eine enden eller sida 

oppoinni oppunder 

oppom ovenfor s 

opprækksgarn garn som er brukt før til strikketøy før; gensere, luer, Før i tida va det vanle å rekk opp gamle strekkaklea te opprækksgarn. Tå det kp n 

skjerf, votter etc. 

kuinn ein strekk nye plagg. 

opprådd mangel av noe må itj lætt 'n opprådd ta dæ adj 

oppservang oppmerksom adj 

oppsina ku som har slutta å melke før hun skal kalve Stina og Lina og dæm som hi sina (Hans Rotmo) lb s 

oppskjær oppskårne kjøttvarer brukt som pålegg/pølsepålegg æ va på slaktarutsalget og kjøft oppskjær i laus vækt. mfd n 

oppskråma med mange skrammer 

oppskvoilli is is som har svellet opp s 

oppskåk smakstest, prøvesmaking av juleøl Sjå under 'juløl' uinner æksæmpel ay n adj 

oppskåkkå oppskaket, skaket opp, rystet æ må sei at æ vart oppskåkkå da æ såg polspritprisan i dag! hs s 

oppslått 1. skår som blir slått med ljå i kanten av et stykke før en kjører slåmaskina (fleirtal oppslåtta) lb n s 

oppslått 2. (i fleirtal) påfunn, påskott hs n adj 


oppsmord oppsmørt, oppsmurte, ferdigsmurte snitter servert på 

eget fat på bordet , sjå også 'påsmørd' og 'snitta' 

oppsop rester, det som er igjen, eller nedsettende, botn i bøtta 

oppsmord kakskiv delt i to med ægg og sildj, hæstpøls og kanskje danskruill 

på laudagskveillan ... luksus! Sjå 'ferdigsmørdde snitta' uinner æksæmpel 

oppsprætta sprettet opp 

oppstainnels oppstandelse, oppstyr: det va da svært te oppstainnels! adj 

oppstanasi (obstanasi) frækk, nesevis, opprørsk, oppsætsig; ein person som er … som e næbbåt å oppkjæftig, ailtså kranglåt og e stor i kjæften, karåt og hs 

trassig, tverr, en som setter seg opp mot noe… 

som ailltid har no å sei imot…Sjå 'å vårrå oppstanasi' 

oppstannjels oppstandelse, oppstyr: det va da svært te oppstajnnels! s 

oppstapp ny is oppå gml islag (Inderøy /Sparbu). oppstappen kujnn gi etter. da vart vi blaut på fotan - men gammelisen 

under var som regel sterk nok. 

naf m adj 

oppsternasi oppsetsig, frækk, sjå 'oppstanasi' det sammeligne æ me å vårrå karåt, åsså kansje sånn følk såm svårrå litte hs s 

oppstoddo vinterstått laks (fisk) uhøfle å snakke litt støgt førri dæm hi tænkt sæ litt om føsst. 

fjf m s 

oppstopparnassi nese som peker litt oppover ana m adj 

oppstyilta oppstyltet; unaturlig, høyttravende; også pyinta sæ o Du har eit oppstyilta vesen - vess du hi eit oppstyilta, unaturle, tegjort, hs s 

overkaint my! av stylte, eg 'satt på stylter') 

kunstig og konsturert språk, og konsekvent bruke adekvate synonyma istan 

fer gode 'norske oL! 

oppstyjlta affektert, tilgjort, unaturlig hain e såå unaturle, tegjort, ja rætt ut sagt oppstyljta! hs adj 

oppsuttu en tilstelning med mat (for damer) - syforening s 

opptikkjitorni opptatt-tone, opptattsignal i telefon. Da kan du si: Kæm opptikkjitorni i Namsskogan. Ein gong i ti`n (telefonsentral-ti'n) va det fleir 

f s 

du ringt te da? 

på lina... å da va dijt nå opptiton næi… aill koinn lyttj... 

opptiton opptattone, opptattsignal i telefon: opp-ti-ton: Da kan du æ rengt mang gånga i går, men æ fekk bærre ei opptiton i telefon'. Så 

f 

si: Kæm du ringt te da? 

einten jabbe hu fælt eillerså har a lagt røret på sia tå telefon'! 

opptrækt terget opp: hain e sjølopptrækkanes! hain e lett og trækk opp… 

opptøk godt resultat sjå 'framtøk' og 'tøk' hs adv 

oppuinn oppunder (adv) det e bærre oppuinn du hi prestert før! prep 

oppuinn oppunder, nær (prep husan leg oppuinder fjellet. Vi rodd bærre uppuinner lainn. s 

oppvarstera oppvartere, de som hjalp til i større selskap, sjå 'å varst det va mang oppvarstera i høgtiom… Dæm som hjølpt te! Dæm som va sam mpl 

opp' 

med å varsta opp! Det e nok langt meir vanle å sei 'oppvartera' og 'varta 

opp' i dag! 

oppæld oppfostret prep 

oppå over 

oppåvatn overvann på isen etter mildvær. adj 


mfd

opsternasi frekk, nesevis, oppsetsig (uspes. omdannelse av lat. 

obstinatus, av obstinare 'være stri', egensindig 

Du e såå oppsternasi, frækk, kjæpp, utidig og oppkjæftig! hs adj 

orin uvel, kvalm, svimmel,; skaillbaink (generelt uttrykk), sjå æ føle mæ litte orin i dag, sjå 'dor åt'. E du ækstra orin, bli du kanskje 'dorin hs adj 

'sømnorin' 

i hauet' (doråt) og føle dæ så uvæll at du trur du dore tå…«Æ e svimmel og 

føle mæ urvin og øyin.» 

orin i haun vondt i hodet, svimmel, skallebank æ plages med å vårrå så orin i haun ((orin i hau'n), sjå 'dor åt' hs 

oroskråk en som ikke kan holde seg i ro lenge s 

orsk ork, kraft, makt til, styrke til, utholdenhet når teng e eit orsk går det meir på dein fysiske ævnen te å utfør ei 

haindling, einn den psykiske motviljen. Sjå 'æ hele itj' 

hs n v 

orsk orke, makte (mest fysisk) æ orsk 'itj meir! Æ e trøytt og klar! Sjå 'ha orsk te' hs v 

orsk 'itj meir orker ikke, greier ikke, makter ikke mer Nårr ætj årske e æ lat å giddaslaus, å vess æ VERSKELE itj årske, ja da haLe 

æ heiller itj. Sjå 'æ haLe itj', 'æ heLe itj' og 'ha orsk te' 

hs v 

orske itj orker ikke, greier ikke, makter ikke,utstår ikke Sjå 'æ haLe itj', 'æ hele itj' og 'ha orsk te' hs v 

orske itj meir orker ikke, greier ikke, makter ikke mer Sjå 'æ haLe itj', 'æ hele itj' og 'ha orsk te' hs 

os ose, røyke det ose fælt tå bilan i bakgård'n. v 

ospålla like god, ubrukt (av uspilt) dein e lika god, ospållå, ubrukt! 

otallaus uten skyld (ikke å klandre) 

otende tan full fart 

otepass utilpass, uvel s 

oterfjøl skjellsord om ein person som vaier fram og tolbake- som Hain va så foill at'n vaia fram og tebake som ei oterføl styrt av nån som rodd sor f adj 

ei oterfjøl uten styring 

urøddig! Du di 'oterfjøl'! Sjå 'oter' æksæmpel 

otidi utålmodig , rastløs, masete, rastlaus, masete hs adj 

otrångsmål unødvendig det vatr i otrångsmål, her tur'n hs s 

otto krybba, sjå 'hotto', og 'brøddi - brøddja' når vi gikk å «stilt» hesta, så fyllt vi opp otton med høy. hs m s 

oty pakk, herk, ramp det e my oty i gatan i kveill! sam n s 

oty snylte- og skadeinsekt (som lus, lopper, veggdyr, skadedyr 

på planter ol. 

det e my oty i klesskapet ins n adj 

otøLmodig utålmodig sjå 'obelundsom' hs v 

ovales ta vare på 

ovelpeis hardhendt person, som turer fort fram, uforsiktig ein som e ovlin e hardheindt (haLheindt), uvøren, skjødeslaus… adj 

ovelskap uvørenhet sjå over hs s 

overdrivels det å overdrive, bruke for sterke virkemidler Du e fullj tå overdrivelsa! Sjå pleonasmet 'som smør på flæsk' m adj 

overheindi overhendig, overveldende, voldsomt hain va overheindi stærsk. adj 

overhendi overhendig, overveldende, voldsomt æ tok i så overhendi at æ ramla attover på rygg. s 

overhøringskjol overhøringskjole; brukt da du sku høres tå præsten overhøringskjolen va knaillgrønn krimplin og konfirmasjonskjolen va kvit 

krimplin. Kvite krimplinkjola va nokså umule å farg. 

kå m s 


overklasse adel, eller personer fra øverste samfunnsklasse/ adel; vi flæstan vijl ha like rættigheita og del på godan. Det e nok rikfølk i Norge, sam m adj 

overklasse med arvelige rettigheter 

Så vi trøng itj nå adele overklass i tillægg 

overlag ualminnelig, overvettes æ har ein ein overlag snillj og fin gut. adj 

overmoa overmoden stekkelsbera e itj nå god vess dein e overmoa. Itj repsen heiller! bfg s 

overreinnsel trekkveg for elg mellom skogvokst markområde, over veg, myr ol trm n adj 

oversmøL tunge, mørke skyer. Sjå 'møLin, og 'oversmøL' naf adj 

overveildanes overveldende, imponert; te å ta tå sæ hatten tå! æ e overveildanes imponert! Æ tar tå mæ hatten! hs adj 

overveildanes seier overveldende, imponerernde seier Æ e imponert! Ja, overveildanes imponert! over resultatet: 5 - 0 og seier te 

Rosenborg over Brainn! 

hs adj 

overvættes veldig, stort, sjeldent det va overvættes my følk i gatom i dag sam adj 

ovlekt ufagmessig utført arbeide det henne e så dårle at det må vårrå ovlekt arbe. ay adj 

ovLin uvøren, skjødeslaus, likeglad, hardhendt, uforsiktig Itj vårrå så harL me tengan! Sjå uinner æksæmpel hs adj 

ovLåt uvøren, skjødeslaus, likeglad, hardhendt, uforsiktig du e så ovlåt, ødelægge ailt du tek i, di ovellhøn! hs s 

ovveLhoinn hardhendt og uforsiktig person ovvelhoinnan e ovlin e hardheindt (haLheint), uvøren, skjødeslaus… sor m s 

ovveLhuind hardhendt og uforsiktig person ovvelhuindan e ovlin e hardheindt, uvøren, skjødeslaus… sor m s 

ovvelhøn hardhendt og uforsiktig dame du e så uvøren og hænsiktslaus, di ovvelhøn! sor m s 

ovveLknekt hardhendt og uforsiktig person e ein øvør'n eiller haLheindt person sor m s 

ovveLpeis hardhendt person ein fæling te å vårrå ovlin/hardheindt/uvøren/skjødeslaus… sor m s 

ovveLpong ein ovølen (skjødesløs, uvøren) person; ovvelhoinn, Ovvelpongen e ovlin me pungen sin, enten den med tiøringan eller dein sor m adj 

ovvelskap ovvelpeis uvørenhetog ovvelstaur. 

med ein som kronjuvelan. e hardheindt/ Sjå 'ovlin' uvøren/skjødeslaus uinner æksæmpel kain bedriv ovvelskap hs s 

ovvelstaur uvøren, skjødeslaus, likeglad, hardheindt ein som e ovlin e hardheindt, uvøren, skjødeslaus… sor m adj 

ovølen skjødesløs, uvøren, uforsiktig, vilter, respektløs, ein som e du ovølen, 'vale' du det itj - bryr du dæ ikke om det/tar du itj vare på hs adj 

skjøt spurv med kanon, Sjå 'ovlin' 

det/steille du itj godt med det/dæm… 

ovølinj uvøren, uforsiktig, vilter, respektløs, ein som skjøt spurv 

med kanon, Sjå 'ovlin' 

hu e så ovølinj med ailt hu tar i. Sjå 'ovlin' , 'vøle' hs 

p og t (t og p) På trøndersk var det mer uvanlig at konsonantene p og t Vi har ord som døft, groft, kjøft, kløfft, knaft, løfft, roft, skaft, slæfft, stuft. spr 

kom direkte etter hverandre før og folk sa visst-nok Det bli nok blaint ønger følk meir vanle og sei døpt, knæpt, (d)jupt, løpt, 

konsonantene f og t i stedet: 

skapt, slipt, slæppt, stupt i dag. 

PAD perske- og avspisningsdepartementet tuilleord fer Kirke- og underisningsdepartementet (KUD) tlo s 

painn panne (øverste og fremste del av hodet) du har så mang rynka i painna ana m s 

painnlugg hår som henger ned over panna kløpp painnluggen, æ sjer itj augan din! sa lærarn… m v 

pakk dæ heim pakk deg hjem, sjå 'kårrå', 'fol dæ heim' pell dæ heim, kårrå dæ heim, fol dæ heim, sjå te å kom dæ heim s 

pakkenellik lite pakke dæ, da va mang pakkenellika uinner jul'treet. m s 


pakklæmmar pakkeklemmer, nysgjerrigper pakklemmar/pakk-klæmmar/pakkeklæmmar e nok ein slæktning tå 

påssåkjikeran og nøkkelhølkjikeran. Aill æ aktiv like førri jul! 

sor m adv 

pal helt i ro; urørlig, sitte helt ro, stå helt i ro, ligge helt i ro: sitti pal i ro på stol'n, stå urørle, liggi pal på soffan uten å rekk sæ: Mang e 

stiv og litte ufløttbar når dæm sett pal framom tv-skjærmen og glane på 

sport. Sjå 'æ legg pal!' og ''nækte å sti-opp!' 

hs 

palatalisert l emuljert l. ikke det samme som tjokk l = «l«! palatalisert l skriv vi i oft med ---ill eller ---lj som i kaill/kalj og toill/tolj.. spv v 

pale sæ fjerne seg, gå vekk trave langsomt, småspringe hs v 

paling -palinga ta føttene fatt s 

pannj panne æ fekk ein kul i painna da æ skailla borti takbjælken ana f s 

pannjkak pannekake i dag ska vi ha pannjkak med sokker og blåber, nam, nam! mfd f s 

panorama vidt utsyn, rundskue det e fint panorama fra toppen på Snasa naf n s 

panoramautsikt Panoramutsikt, vidt utsyn, rundskue. Sjå 'pleonasme' Egentle sku det hoill med å sei -panorama' - som betyr 'vidt utsyn', 

naf m s 

under æksæmpel 

'rundskue' 

pansera snabelskøyter, lengdeløpsskøyter (med og uten sko) æ hadd panserskeisa som æ batt fast på bæksaumskon me solide lerreima. kp fpl s 

panserskeisa lengdeløpsskøyter Sjå 'pansera' kp fpl s 

paper papir; bevis, dokumentasjon har du papir på det? n s 

paperpåsså papirpose det e meir miljøvænnle å bruk paperpåssåa einn plastpåssåa m s 

papirbærepose bærepose/handlepose i papir papibærepåssåan e nok meir miljvænnle einn plastikkbærepåssåa m s 

papirpåsså bærepose/handlepose av papir så dåk har itj nå fleir papirpåssåa igjæn! Da tar ein 'plastpose', da! m s 

papirstruill papirstrull, papirrull, ihoprulla, tynn plate; rull m s 

parafinlamp fjøslykt, parafinlampe vku f s 

pargas bagasje, reisegods, oppakning; skrapgods kain du hjølp mæ med pargaset mett? trm n s 

parola paroler; Slagord! e du ailt heil ålein hen i vaLa trøng du itj å bry dæ om å lag 1.mai-parola, sam mpl v 

parris hoppe paradis kjeinningsord Sjå 'håpp paradis' eiller å gji nån eit stekkord... 

bvl v 

pass dæ! flytt deg ! pass dæ, su skjygge ferr sola! v 

pass dåkk pass dere, se opp for, vokt dere pass dåkk onga så diitj dætt framover å fyk attvioppin å sler i hel (hƐl) dåkk. v 

pass lankan! pass lankene; beinene! lty lank 'bein, fot' pass lanka! Du tar så plass, din breiflir! hs v 

pass på så itj det ta vare på ting så det itj bli ødelagt/ vær reidd for tingen; pass på at itjnå ferfers!: «drik dit øl før det dovner - tag din pige før hun 

adj 

ferfers ! 

Så ein kain itj la ting ferfårrås! 

sovner!» Sjå 'ferfers' 

passanes passende, høvelig Det va eit passanes navn! s 

patta bryst, patter, pupper, jur, kvinnebryst ('tits' og [big] jur, patta, puppa, kvinnjfølkbrøst. Og i tillægg har vi sjølve bryst-vortan, ana f v 

'boebies' på engelsk-norsk) 

spenan, sugevortan som det kjæm melk ifrå. ('å gi melk') 


paul småkjefte; småskjenne kjerringa gjekk å paula på kaillń. 

paut boks s 

peinnpoinnjen pengepungen (pe:innpoinnjen) lommebok 'pængpungen' e kanskje meir vanle ein'peinnpoinnen' Sjå 'kamfor' mbf v 

peis på mer trøkk, peis på, kom igjæn, stå på, nu onga! v 

peise arbeide fort og uvørent v 

pekk -pekka borti pikke - pikke borti s 

peL strev, styr, mas Det va nu nå peL, det henne ja. Det e itjnå peL å få heim mer einn ein peL 

akkevitt te jul... Sjå '1 pel' 

m v 

peL streve, styre på med, rote med, trøbble med Hain peLe nu på… hain streve og styre nu på. Æ peLe med å tre nåLa. hs v 

peL ned drive stokka ned i bakken det bråke my når dæm pele pålan ned i gruinn' på nabotomta ay v 

peLe med rote med, tulle med, trøbble med ka e det du peLe med?/ka du rote med? hs v 

peLe på med arbeide med, holde på med nu har vi peLa på med henne arbeidet i heile dag, vi tar kveill! hs v 

pell dæ tå veia! kjør til siden!; pell dæ tå veia, æ har det travelt! 

pelle knart dram s 

pelliblæng dårlig drikke, skvip, tynn kaffe. Sjå 'blæng', og'ænglemig' også kalljt polletipillj/gjeillkånnåpillj… ailt fer tyjnn kaffe mfd n v 

pemp drikke vi pempa og drakk og preika bærre tuill… s 

pepperkak pepperkake mfd f s 

pepperkakhus pepperkakehus mfd n s 

peppermyintplætta peppermyntepletter Du kain bruk ca 2 dl sukrimelis, ca 2 ss kræmfløte og 3-4 dråpa med 

peppermyintolje, itj meir! 

mfd mpl s 

peppernøtter pepperkakedeig som er laget som små runde nøtter det e itj meir smak i peppernøttern einn i pepperkak… mfd npl s 

perillj småfisk også ein figur i Vangsgutan - lihljbrorin te'n Per å'n Pål. dyr m v 

perk pirke borti noe, sjå 'persk', 'prått'' itj perk dæ i såret, da gror det aillder! adj 

perkåt pirkete, nøyaktig, sløydlærarn e rættele perskåt! høvvel ned te ripen., sa'n og va kvass i 

målet». 

hs s 

perr kjøttbolle i gammeldags sodd mfd m s 

perril småfisk fjf m s 

perrkokko potetkake dæm sei perrkokko oppi Li ferr potetkak mfd f v 

persk pirke, sjå 'kråttå', 'pråttå' itj persk dæ i såret, da gror det aillder! 

persk på pirke på, pirke på et sår: ikke persk dæ i såret! da gror det itj! v 

perskåt pirkete, nøyaktig sløydlærar'n e bestaindig såå perskåt! «Høvvel ned te ripen», sa'n og va 

kvass i målet. 

hs s 


personle egenskapa Personlige egenskaper. Mennesket er så mangt: egoistisk, grådig, ondsijnna, imøtekommanes, solidarisk, sniljt, godt, 

sjenerøst... Det vi mangle, e eit samfuinn som dyrske fram de sæks siste 

egenskapan, og ikke heile tida fore dæm førstan. 

sam n adj 

pertentle nøye og akkurat, flittig, kanskje litt for nøye du har vyrti så pertentle og stiv. v 

pes puste, pese høyt hain puste og pese s 

pess piss, urin, overført: tull og tøys, rør det e bærre gammelt pess på nye flaska! n v 

pess () pisse du pesse meir einn du får i dæ. v 

pess nån oppover 

ryggen 

gjøre noen til lags, være opportunistisk koffer ska du bestaindi pess sjæfan oppover ryggen? s 

pessbleia bleier, pissebleier hain e blaut igjænn! ska vi sætt på'n pessbleian? mpl s 

pessblås urinblære gå å blåsså tu pessblåsa di. ana f s 

pessbøtt pissepotte pessbøtta stod uinner sænga. f s 

pesshoinn ein som slær læns der hain fijnn det ferr godt ein som pesse oft. sor m s 

pessjæLka avklippete støvler, gamle gummistævla som er avskåret sto i gangen å va lett å smett fotan nerri når ein skul bakom nova ein tur om mpl s 

ved ankelen. (av jelk?; kastrert hest) 

kvelden 

pesskjøLka avklippete støvler Sjå 'pessjælka' kp mpl v 

pesslokt lukt av urin det e stram pesslokt frå vijllkattan i bakgård'n. hst adj 

pesslonka lunket, pesslonka kaffe= halvvarm kaffe hen servere dæm bærre pesslonka kaffe! s 

pessmaur maur, vanlig skogsmaur ins m s 

pesspott potte til urin, pissepotte, ofte under senga har du gått i søvne og brukt tøflan som pesspott? f s 

pesspått potte til urin, pissepotte, ofte under senga f 

pessregn pissregn (nedbør) det e så my pessregn at æ … naf 

pessregn pissregne (om nedbør) det rægne nå heilt ferr j… i dag! pessrægn! naf s 

pessreinnj pissoar f v 

pess-stainnar ereksjon som hindrer vannlating s 

pess-stokk skjellsord din stygge pess-stokk sor m adj 

pesstrøng(t) pissetrengende, kjenne trang til å late vannet; dotrøngt æ vart så pesstrøng at æ greidd næsten itj å hoill mæ, sa tomten ætti hain 

hadd støft i sæ litt ferr my juløl. 

adj 

pestilens epedemi s 

piasavakost langkost, sopelim, Sjå 'løvangkost' vku m m 

piin smerte æ har ein sånn rar piin i leddan. hs s 

pijll pille, tabelett æ putta i mæ rættele mang pijlla, men det vart kanskje ferr my? hs m s 

pijllbaill tullball, tulling, raring sor m 

pik jernspiss 

pikade (pika det) banneord (av lettere sort) 


pilbåggå pilbue v 

pill penis; tisse, pisse (jamfør sv pilla 'ha samleie') æ må pill (litt barnespråk) hs s 

pill (pi:ll) pille, tabelett æ putta i mæ ein trætten, fjorten pilla hs m v 

pillj på vasken pisse på vasken, urinere da vi va små og det va bærre utedo å gå på, ,fekk vi piLLj på vasken når det 

va østavind og 20 minus u 

hs adj 

pillj råttin pill råtten, oppmorknet slik at den lett kan pilles fra 

hverandre med hendene 

ein råttinståggå trøng itj vårrå pillj råttin, men itj så lur å bruk'. hs adj 

pilljråttin gjennområtten, gått helt i oppløsing, så råtten at det kan 

pilles fra hverandre 

ein råttinståggå trøng itj vårrå pilljråttin, men e på vei te å bli det. adj 

pilljråttint gjennområttent, gått helt i moralsk oppløsning, pillråttens det fnnjes lainn i væLa med styra som e pilljråttint, men dæm går dessværre sam 

styresett; moralsk forkastelig styresett 

itj i oppløsning bærre tå å pillj på dæm. 

pilljt smågutt 

pin høl, gylf 

pin pine, smerte 

pinade banneord Sjå 'bætterde', 'bæskade' bno 

pinin grådig s 

pinlus grådig person sor f s 

pinnjasko pinnesko/pinnasko, pluggasko: forløperen til de mer Pinnasko er det samme som pluggasko - sko der solen er festa til overleret kp m s 

moderne bæksaumskoa (beksømsko) 

med treplugga (skopinnja). 

pinnjkjøtt pinnekjøtt, tradisjonsmat røkt dampa pinnjkjøtt tå lam, særvert m rotgraut med potet ti e godt. Ein 

eiller fleir akkevitt e veL itj te å uinnvær, heiller. 

mfd n 

pinsria mye nedbør nettopp i pinsa s 

pinsrosso mye vind (med nedbør) nettopp i pinsa. Sjå 'rosso' av rosse: vindkast, flage, kastevind, vindkule naf m 

pinsthælja pinsen, pinsehelgen, av pentakoste kirkefest på den 50. dagen etter påske f s 

pinægg lite egg n 

pipen mannlig lem s 

pipstælk lang, tynn person, kommer kanskje fra piperenser? sor m s 

pipstælka føtter ferr nån tyjnne pipstælka du har! mpl s 

pipstølka føtter ferr nån tyjnne pipstølka du har! mpl adj 

pirin tander, sart, ømfintlig, sensibelm,fintfølende hain har vyrti liten og pirin. adj 

pirium drukken, småfull æ va litt pirium i gårkveill. v 

pister klynke kort æ hørdd at 'n pistra litte. adj 

pistrin pistrete, smått og dårlig, glissent hår hain e pistrin på håret adj 

pistråt pistrete, smått og dårlig, glissent hår hain e pistråt på håret 

pittere banneord, sjå 'betterdø', 'bættere': virkelig!, 'dæken' Æ bruke itj å bainnas te vanle, men... dæsken tuti ailtså, bættere, jarn og 

syltapp - dèt va ondt da æ ramla og slo mæ, så innj i...! 

bno adj 


pitterliten veldig liten hain va pitterliten som liten, hain òg. v 

pjaske gå eller arbeide seint, rusle, pusle, sjå 'pjuske' æ pjaske mæ heim hs v 

pjaske med pusle med (noe),'sjå 'pjaske' og 'tjone med', 'småtjone': ka å pjask med nå e det såmmå som pusle med/ å tjone med nå (i aillfaill på hs adj 

e det du pjaske/tjone med? 

nynorsk), Sjå 'tjåttå' 

pjatt (norr pati 'prat') tomt snakk, vås sjå 'tjatt' hs s 

pjekkert kort dobbeltkneppet ulljakke med brede slag og vertikale tidligere mest brukt av sjøfolk. Norge kaille vi gjærn pjekkert'n ferr losjakke kp m s 

stikklommer - uten glidelås 

og heite på nederl: piejäcke/ pijjekker/pijjecker/pijjjakker 

pjolter/pjålter blandet drikk av mineralvann og forskjellige brenneviner, ordet i bruk fra 1880-åra, tilsv. amerikansk 'highball', dansk 'sjus' og svensk mfd m v 

særlig whisky eller druebreinnevin. 

'grogg' .Må ikke ferveksles med 'pons'! 

pjuske tjone, arbeide sakte når æ pjuske, da tjone æ: arbe sakte og kvile jamt! hs 

pjuski pjuskete, ikke frisk 

pjuskåt ustelt, uflijdd 

pjækkert kort dobbeltkneppet frakk, jakke av ulltøy tidligere mest brukt av sjøfolk 

pjårrå pirke 

pjåttå pirke 

pla brukt (brukte) s 

plainteetera planteetere/drøvtyggere (som har flere mager og spiser drøvtyggeran e plainteetera, som e ein pattedyrgruppe som kjyr, sau, gjeiter dyr m 

plapper planter); snakk, preik, gaffelbukker, prat oksedyr, hjortedyr, sjiraffer, (avkommet kailles som oftest kælv (kalv) 

n v 

plapper ty: plappern, snakke, preike, prate, sladre… Sjå 'slaidder', 'slaidderhank' s 

plapperkjærring av ty: plappern og kjærring; pratesyk dame, ei som sier plapperkjærringan plappre ivæg ute'n å tenk sæ - heiljl iti om det e heilt sor f s 

masse som skulle vært usagt 

saint og ihværtfall itj om konsekvensan tå plapperet sett. 

plapperkveinnj ty: plappern og kvern; pratesyk person; som sier masse 

som skulle vært usagt 

plapperkveininna male og male på det såmmå. Sjå 'plapperkjærring' sor f s 

plastikkbærepåsså bærepose/handlepose i plast kain æ få ein plastbærepåsså? Å dåkk hi itj det, næ! m s 

plastikkpåsså plastikkpose dersom dåkk itj hi plastikkpåssåa, da tek æ ein 'plastpose' istan! m s 

platåsko platåsko kp m adv 

plent helt, endelig, absolutt nekte Sjå 'plent umule' adj 

plent umule helt umulig, ikke gjørlig, særlig vanskelig det e plent umule. itj sjans! 

pleonasme overflødighet. Eks: Norsk nordmann fra Norge - som 

snakker norsk med nordmenn, Sjå 'pleonasme uinner 

æksempel 

Utilsekta pleonasma (retorisk ettertrykk og betoning; å sei det såmmå fleir 

gånga med forskjellig ord som betyr næsten eiller heilt det såmmå), e 

sætninga som «smør på flæsk»; ridende rytter te hæst. Stedsnavn: 

Nesoddtangen, Holmenkollåsen, Sanddøldalen 

spr adv 

plett ilein helt alene, mo alene, ty. 'bloβ mutterseelenallein' Sjå 'blett mo ålein' og 'mo ålein' adv 

plett ålein helt alene, mo alene, ty. 'bloβ mutterseelenallein' Sjå 'blett mo ålein' v 

plister plystre vi plistra ætti jeintan før i tida og! s 

plisterpip plystrepipe vi laga plisterpip tå selja om vår'n. mus f s 


plog 1.(norr plógr) plog; ard, hæstplog, nylaindsplog, snøplog; 

Aill hestplogan ha eitt skjær, seies det… 

ein plog e eit redskap te å pløy med - eiller ryddj snø med. Grågåsa tænke 

veL-itj son når dæm flyg i plogformasjon, men det e effektivt! 

plog' 2. ploge; pløye, pløye land, bæstefar ploga og ryidda sæ rydning. Æ heite Rønning og heile slækta kjæm 

frå frå Rydningsplassen 

plog' 3. overført: brøyte sæ nyttj lainn, gjørrå nå nyttj, gjørrå dein som ploge nyttj lainn e oftest ein som har sjett nok tå ting som itj 

eit pionerarbe; plog nyttj lainn! 

fungere ætti hænsikten, eiller går ailt fer sakte… «Greit at nån må plog nyttj 

lainn! Æ må må bærre pløy færdig åker'n føst, æ», sa bonden… 

vku m v 

hs v 

hs s 

plogformasjon plogeformasjon; gåsplogformasjon grågåsa flyg i plogformasjon. Vi ainner grei'itj å gå i takt ein gong! sam m v 

plogja ploga s 

plogna plogfurer det bruke å bli plogna tå plgja lb v 

ploinndre plundre, plundre med hefte med. se prekkel ka e det du ploinndre med? v 

ploinner plunder, bry, besvær få mye plunder og heft det e bærre ploinner og heft med dæ! v 

plokk kongla plokke kongler: Vi plokka kongla (barkjuk/bartjuk) da vi Kuinn jo tjen nån krona på det. Særle vess det va «frøår». Men det va tongt 

v 

va i tenåra.: 

å klatter-opp i grantretoppan. Men ihvætfaill fin trim! 

plokk strul plukke, når en plukker bær bak/etter at noen … … har plukket adj 

pluinndre plundre, plundre med hefte med. Sjå 'prekkel' ka e det du pluinnre med? v 

pluinner plunder, bry, besvær få mye plunder og heft det e bærre pluinner og hæft med dæ! v 

plut prute slut å plut, betal ka det koste. s 

plutingsmånn hvor langt ned selgeren er villig til å gå (bestæmt på forhånd) n vpr 

plyster plystre vi plystra ætti jeintan før i tida og! s 

plædd pledd, teppe det e godt å lægg s' uinner plæddet og lesa i ei god bok møi n 

plægd s 

plægg plagg kp n s 

pløgdbord høvlabord med not og fjær n adj 

pløsin oppsvulmet, pløsete hai e så pløsin i ansektet i dag hs s 

pløsin(n) oppblåst, opphovnet v 

pLøy' (plø:y) pløye, skjære igjenom (med en plog); Vi pløyjdd fer å få te 

kåinnåker. Vi mått pløy fer å aL-opp nep og potet. 

Overført: pløye, komme sæ fort igjænnom, (sjå også 

'augfåra') 

æ pløyd fort gjænnom sist sian i boka æ hoill på med! Bøndern, dæm klage 

og pløye og fraue heile året, sei byfølket. Vi evigstudeint-an vi, pløye 

gjænnom avisa, bøker og loppemarsked, vi - ætti nå nyjtt! Ainner trøndera 

har nok med å pløy hava og og pløy sæ gjænnom folkemængdan! Sjå meier 

uinner æksæmpel. 

hs v 

pLøy ned pløye ned, rasere, ødelegge; 'høvvel ned' om du bli pløya ned eiller høvla ned, bli veL næsten lik jævlig. hs v 

pLøy over pløye over, høvel over (det karan gjærmed daman) pLøy over og høvveL over, va det såmmå i sin tid. Æ sei itj meir! hs adj 

plå pleier å være; bruke å vårrå, kortform fer pleie å vårrå: plå 


plåster plaster s 

poddipersjakke jakke i poddipers, fr: Peau de peche = ferskenhud! mang hadd podepersjakke, poddopers, poddipers … fleir varianta kp m s 

podres poteter mfd mpl s 

Podædes poteter, pottedes (Solanum tuberosum); Pimpernell, Perr, Kerrs Pink, Beate, Asterix e potetsort mfd mpl s 

Poedes poteter gammelt folk på Jådåren mfd mpl s 

poeseskak potetkake A bæssmor stækt poeseskak på kjøkkenovn’ mfd f s 

poff sats til heimbrenning/råstoffer som er blandet sammen til 

gjæring , sjå 'å sætt på poff' (poff - lydhermende ord om 

når satsen putrer og går) 

det va arti å hør på når poffen 'poffa', putra og gjekk. Vi drakk nok ein del 

dårle og ufærdig poff da vi va ong, men vi kjeint'n godt i hauet! Og i magan 

dag'n derpå. (sjå 'sætting') 

mfd m v 

poff (poffe) dytte hain poffa mæ så hart i ryggan at æ har ondt einnu. s 

poff / puff puff (noe å sitte på med oppbevaringskasse under) æ har languinnerboksa, lugga, votta og skjærf i puffen min. møi m 

poinn buhælm undermadrass. halm som undermadrass. 

poinn-breisel underlaken i senga møi n 

poinnbu undermadrass. halm som undermadrass: hælm so poinnbu 

poinnfeill underfell s 

poinnhokko underhake, dobelthake 'uinnhokko i Verdal'n, Sjå 'sihokko'/'uinnerhak' ana f adj 

poinnhålt glatt under snøen. Sjå 'ujnnhålt'/'onnjhålt' det e poinnhålt ut no, ta på dæ isbråjdda naf adv 

poinni under 

poinnjen pengepung; deinn som itj hi auån opp, fe hå poinnen opp 

poinnji boli under bordet 

poinnji bordet under bordet 

poinnst nederst 

pokka (pokka nødt) helt nødt s 

pokkel poker Gammelkaillan sa 'pokkel' om poker. Kanskje dæm heilst villja spæll 

'klespokkel' og hadd løst te å vis fram pokkel'n sin? 

bvl m v 

pol ut bailln! spark ut ballen! fotbailluttrøkk: pol ut bailln, helt te ainner sia! fb s 

polar langt spark. fotbailluttrøkk: dein gjekk langt ja ein rættele polar! fb m 

poli en, poli to, poli tri, barnelek poli en, poli to, poli tri,..... politi - rema en, rema to, rema tri, rema... bvl 

polis politi s 

polisen politiet (svensk) det e greit å ha fersekringspolisen i orden i eit samfuinn som pizzan'n kjæm sam mbf 

politi og røvar sisten, 'Politi og røver'. Politi og røvar (sisten) vi sa vi «Ti på Detdøra va Politi fortar som einn sa polisen. «Ti bøddi»/«Tibydd»/«du e tatt» når dæm fanga nån og bvl s 

bøddi»/«Tibyddj»/«Du e tatt» og «Du e fri». 

røveran sa «Fri» når dæm befriddj nån. 

politihæst politihest, (oftest kastrerte hingster) hester brukt i i Oslopolitiet e det bærre vallaka, kastrerte hingsta. Så der e det itj plass te dyr m s 

rytterkorps i politi. 

nån mærra! Kor e likestillingsombudet? Sjå 'politihæst' 

politisk vainnsteill politisk vanstell Itj i Norge da, hen e ailtt på steill! Næsten! sam n s 


pollætt brikke eller merke brukt som billett eller betalingsmiddel, vi bruke pollætta te vaskemaskina og tørsketrommel'n i vaskeriet. Mang 

kontrollmerke 

bruke polætta når dæm e på solstuido og tar kunstig sol. 

pollættneger en som går i solstudio og bruner seg med kunstig sol pollættnegeran e dæm som sværge te solstudio og som vilj bli gammel og 

skrukkåt læng før det e naturle å bli det. 

polvåtta polvotter, skinnforede votter med vindtett, syntetisk stoff dæm hadd sekkert itj syntetiske polvåttå dæm først polfareran! Men 

ytterst, sjå 'uillvotta ' 

dagens moderne polvåtta e god og varm - og finnjes i mang farga. 

bet m s 

hs m s 

kp mpl adj 

ponnj under 

ponnjbu strø under husdyr s 

ponnjstakk underskjørt pk m s 

pons punsj - består av sprit etter egen smak (men ofte 

hjemmebrent før i tida, særlig utpå natta!). Noen sier 

muligens 'punch' om det samme 

cognac, varmvatten og sukker. Vart servert i egne ponsboilla i glass med ei 

stor aus i, eiller frå ei mugg'. Vart brukt i stør sælskap som brølløp og 

ruinndaga. Men pons'n vart oft ailt fer søtt fer følk med sukkersjuk! Sjå 

'karsk' - som historisk sjett har virri ein god erstatning. 

pople 

poppel småkjefte . bobling ved koking s 

poppelkjærring ei som går og småskjeinnes te stadigheit sjå 'sjeinnes' sor f 

pork ligge å dra seg, purke 

pork purke v 

porkful surmule 

porksøtta kusma 

porktysk prøve å snakke tysk, med oppkonstruerte former s 

porro rest, det som er igjen: gammelhestan får bærra ræstan; det som drøssa ned frå hotton/krybba, det 

som vart ligganes igjen i bått'n. 

m s 

porrojælk 1. av porro; rest, og jælk: øk: gammelt øk, kastrert hæst Hæsta som åt vraka fòr fra storfe, sau dyr m s 

porrojælk 2. «restematspiser», en som spiser restene eller spiser det 

andre ikke vil ha/vraker. Sjå 'eta opp maten din' 

ein porrojælk (pårråjælk) e ein ræstmatetar. av (jelk/jælk: øk, (gammelt øk, 

kastrert hæst) 

nyt m 

sor m v 

porsk ligge å dra seg, purke 

porsksøv purksove, sove hardt v 

porsksåvvå purksove, sove hardt s 

porsktysk prøve å snakke tysk, med oppkonstruerte former n s 


porsktysk ( leike-språk, 

«finnji-på-språk») 

uferståele babbel: av kaudern 'drive kramhandel' og 

welsch 'velsk') uforståelig språk snakka av franskmenn i s. 

ty.: «Ich sprisshe dutch flobssent, iber mot griese føhlern: 

Ich spreche deutsch fliesend, aber mit groβe fehlern» 

kaudervelsk, malibarisk og porsktysk kain brukas om uferståele språk, 

einten det hørres uforståele ut fer dennj såm hørre, el. dennj såm snakke, 

og prøve å få de te å hørras ut som et språk (eks: Harald Heide Steen) 

(oppr. tysk) eller "finn-på-språk" såm ongan sei. (K. Ertsås) 

spr n s 

porv gutt, ungdom e du ein porv, e du ein gutvott/gutspørv sor m 

posin oppsvulmet v 

potetferi potetferie med innhøsting poteter det va vanle at ungan va medå plukke potet i potetferi'n ay s 

potetferi potetferie, høstferie potetferi e å plokk potet næsten gratis - ferr bonden. m s 

potetløyp potetkake; klappakak Sjå 'sættløyp' mfd f s 

potetpræsta potetprester som agiterte for å innføre poteter i det 

norske kostholdet 

- for ca 250 år sia va det mang «potetpræsta» i Norge… rfm m 

potetrainn potetfure, potetrand s 

potetrainn potetrad lb f s 

potetstapp potetstappe, potetmos det e godt med pøls med potetstapp og rå løk! mfd f 

potetstol potetgress, som har vokst opp fra poteten s 

pototis poteter. Sjå 'podædes' i Flatanger sei dæm »pototis» mfd m 

pott /potta potte (pokerpotte), pissepotte under senga tidl. restaurant på steinkjer: potta 

potta tett heilt tett i nesen… æ æ potta tett i nassin… s 

pottetsjur Nøtteskrike, kan fores med matavfaill og kokt potet og kailles deffer 'potetsjur'/'pottetsjur' orn f adj 

prakk møye det e my prakk med det arbee 

prakkas møyes, streve med noe, plages med noe … … som er vanskelig å få til s 

prakki arbe besværlig arbeid å, det va prakki arbeid. n s 

prakkmakar person som liker å drive på med noe som er … … problematisk å få til sor m v 

preinas småkjekle, trette. Sjå 'muinnhøggeri' ka e det dåkk preinas om? Må de preinas son, unga? Sjå 'kannabas' hs adj 

preinasing småkjekling, småkrangling, diskusjon koffer driv dåkk på med son preinasing heila tida? hs v 

preine erte, terge dæm preina før i tida, før det vart finnji opp mobbing. adj 

preinin småertende du e så preinin i dag. s 

preinstekk person som liker å erte, terge; ertekrok hu/hain e ei prenstekk! Og kanskje litte 'åtleiåt' sor f adj 

prekkel nøyaktig pirkarbeid, nøyaktighetsarbeid som ofte er smått 

og vanskelig å få til, krever finmotorikk og tid 

kolles prekkel e det du heill på med nu? I gartneriet prekLe dæm små 

plainta, det e prekkeLarbe, det… 

ay v 

prekkel prikle, pusle med noe smått og ofte vanskelig, som ofte ka e det du prekle med? æ prekla kålplainta på plainteskolen, skikkele ay v 

krever finmotorikk og tid. 

prekkelarbe… 

prekkelarbe arbeide med noe smått. Sjå 'prekkel' som oft kain være vanskele å få te ay n adj 

prekkåt prikkete, så 'rauprekkåt' æ vart prekkåt i ansektet og på heile kroppen da æ hadd 'krægda' hs adj 

preklåt nøyaktig pirkarbeid, som ofte er vanskelig å få til. det kain vårrå preklåt å tre ei synål, så ein får ta tia te hjølp. ay s 


premiidiot premieidiot, ekstra dum du e så idiotisk at du skuilla hatt premi! sor m prep 

preposisjona ubøyelig ord som står sammen med et substantiv og angir atant, austant, bakant, bortant, frammant, heimant, hitant, inant, neant, spr adj 

forholdet som ordet har til andre ord... 

noLant, oppant, sørant, utant, væstant, østant, åvant… 

presentér et brett for å bære mat, kopper og lignende på. serveringsbrett s 

primstav «overtroens» kalender fra middelalderen på på primstavan vart religiøse rituala og høytida rissa/skrivvi innj vku m v 

probber probere; prøve kain du itj probber boksa føsst!? v 

prober probere, prøve, undersøke du må prober dein nye akevitten dæm har på polet! v 

promp' prompe; fise, slippe en fis, fjerte, slippe ut helst bare luft), slut med dein prompinga! Sjøl om du hævde at det itj lokte, så kain du'tj hs adv 

sjå 'skråppåskjit' 

blås i ka æ mein. 

promte absolutt, med en gang promte! det må du gjørrå med ein gång! s 

propp noe du stenger med ; plugg, tapp, tampong vku m v 

propp' proppe; drite, ha avføring, ( Sjå også 'båtpropp' vess du føle du må propp, da e du 'propptrøngt' - og bør gå på do (fer å ta ut 

proppen og få det ut…) 

hs v 

propp igjænn tette noe (hull i bakken, rør) stanse en lekkasje du får itj proppa igjen ein politisk lekkasje med ein rørlæggar hs v 

propp igjænn hølet! tette hullet; hold fred! Ti still! hold kjæft, propp igjæn høLet,din pratmakar! hs v 

propp i-sæ proppe i seg; overfylle, stappe i seg ves du går heile da'n og proppe i-dæ så my mat,e det itj rart du bli så tjokk. 

Itj rart du får høL i teinner'n heill! 

hs adj 

proppa fuilL 

full av noe; oftest mat, alkohol… Eller a dårlig sam- Har du sjett nån kjendisjournalista som e proppafuill tå egenkjærlig-heit, hs adj 

(proppafull) 

vittighet, energi (kraft), kunnskap, mot, overmot… bellimat og dyr-Whisky, ja, da har du sjett dæm flæstan! 

proppfuill overmett, proppfull av mat (og drikke); når æ e proppfuill, kainn-æ'tj bli fuillar, trur æ! s 

propphoinn ein som propper mye; er mye på do e trur at at det e ber å bli kailt 'propphoinn' einn 'drittsækk'! sor m s 

propphoinn kortspill: taparn vart kalhljt propphonnj! Va arti fer ongan. eitt kort te kvar - snu kortstokken og trækk eitt kort, det må du stekk, eillers bvl m v 

Eit mule tips te spæll med barnebarna! Da ska dæm får ler- må du "eta" kortet. Sist ferdig = propphoinn og mått poinn boLe å søyk! Itj 

sæ ka ein propphonnj egentle e! 

akkurat Bridge! Men artig! 

propptrøng propptrøngt; ha avføring: må gå på do æ e propptrøng! Kor e nærmest dassen? 

prutningsmåinn hvor langt selgeren er villig til å gå ned prutningsmåinnet e bestæmt på forhånd s 

præstkammerat de du ble konfirmert sammen med Præstkammeratan e dæm vi vart komfermert i lag med rfm m s 

prætt (norr prettr) knep, puss; påfunn mot noen. Sjå 

'farskprætt' 'gap' 

å gjørrø nå'n et prætt d.v.s. skøyerstrek/gjørå nån eit pek/puss hs n v 

pråttå pirke på, kritisere (sjå 'kråttå') slut å pråttå på ailt (kritiser ailt)! hs v 

pråttå borti pirke på; persk borti itj pråttå bortu rura, da gror det aillder! hs v 

pråttå i pille i; persk i det e støgt å pille sæ i nassin!/dete støgt å pråttå sæ i nassin! hs v 

pråttå på å fingre på, pirke på ('kråppå på'), møes litte Ka du pråttå på me. Ka heill du på å småmøes med? hs s 

pråttåhag like å pirke med småting har du pråtthag like du å prekkel med småting hs m s 


pråttåkaill ein som liker å pirke på alt, fingre på ting slut å fenger på ailt, din pråttåkaill! sor m s 

ptro signal til hesten om å stanse. n 

puff dytte, puffe s 

pugghæst pugghest, en som pugger og leser mye hain va ein pugghæst på skolen, og hain gjekk ailltid og lest i bøker i 

friminuttjan 

sor m s 

puidderførkj jåle, pyntedukke. Sjå 'spjåkåt' hu går ruind som ei puidderførkj sor f prep 

puinn tainn under tennene; gebisset: overført; få noe å spise «Du må kom in å få litte puinn tainn ætt som det e jul», sa kjærringa hs prep 

puinni under, lavere enn, lenger nede på en målestokk hai ngjekk eit år puinni mæ på barneskola. 

puinni bordet under bordet det va vanle at hain drakk sæ sjøl puinni boLet. 

punnfell (puinnfellj) liggeunderlag i senga - fell av snauklippet sauskinn. det e godt og varmt å ha ein puinnfeillj tå sau i sænga. møi m s 

punsjboill punsjbolle; pønsjboill, pønsjboilla godteri med cognack, sjokolade og sukker. Farle godt! mfd m s 

pursk purke s 

pusseronk busserull, arbeidsjakke i kraftig bomull, blå og hvit på Inderøya sa dæm sa 'pusseronk' og 'busseronk' fer busserull. I 

Namsskogan sa dæm pusseronk, og va laga tå tvitre. 

kp m 

puste på ta en liten hvil s 

puttisa puttiser, lange, brede tøystrimler som vikles i spiral 

omkring leggen istedenfor gamasjer. Engelsk 

uniformseffekt. Brukt i India og i 1. verdenskrig, puttees. 

Avløst av leggins og seinere anklets… 

vi ruiLLa puttisan roint leggen fer itj å få snø inuinder buksa. I dag har æ 

heimstrekka læggisa istan, men dæm e ein meir nymotens greie. 

kp m s 

pyrroman pyroman, brannstifter, ildspåsetter det e bærre pyromana som like brann! m 

pysj, pysji kjerr, ris - kjerret, riset s 

pysje buskaset; bushen, buskene det va i pysje (buskase, buskan) det forgjekk på St. Hansaften. Og det e det 

mang som e låvvånes bevis fer! 

tpl mbf 

pæLa peler, støvler, sjå stævveL' Nu går det over aill støvvelskaft, sa Drillo og brætta ned pælan! 

pællar medisinpille v 

pælm kaste, slå, knuse æ pælma ein stein' litte ferr langt, og knust nån ruta. v 

pælm i sæ drikke mye og fort, 'styrtdrekk', ete med grådig appetitt æ pælma i mæ ein nån pils, ja. Sjå 'bemmel' hs v 

pælm ut kaste ut (fra et idrettslag, lokale etc.) først pælma æ i mæ litt ferr mang pils - og vart pælma ut frå puben. Ættipå 

så vart æ pælma ut tå fotbailllaget åsså! 

fb v 

pælm ut sparke ut fotballen. fottbailluttrøkk: Sjå te å pælm ut baillæn, da mainn! fb s 

pæng penger; myinta, seddel, seddla, kapital Pæng e det einast fattigfølk hi nok tå! Vi bli fattig dersom vi tillægg pængan 

fer stor verdi! 

bet mpl v 

pænggras ein pengeurt s 

pængkausi person med pengemakt sor m adj 

pænglæns tom for, fri for penger, mangle penger, blakk æ e pænglæns, kainn du hjølp mæ med nån krona? s 


pængskrin kontantbeholdning; pængskrin (pængkass) te oppbevaring aill ferening som har inog utbetalinga gjær lurt i å ha eit pængskrin som vku f s 

av pæng/vækselpæng 

dæm kain ha kontanta i. 

pænn penn pænna, pænni, pænnin f s 

pænnal (av penn) pennal, boks, etui til å ha penner, blyanter, Når du bli lagt i pænnalet e du ferhåpentle dau og det e kjerskgåL'n som bli vku n 

viskelær i. Nån sei nok 'pænal' med ein n. 

næste stopp. Sjå' å bli lagt i pænnalet' 

pænnskaft penneskaft adj 

pæra (pæra fullj) sørpa full æ vart pæra i går kveild, men så va det god fruktsmak tå spriten òg! hs 

pærrimot stå imot 

pærrint strevsomt s 

pærs rekord, personlig rekord, bestetid ka æ pærsen din på 60-metern? E det nå som veit pærsen (rekorden) i å 

pærs boksa? 

m v 

pærs klea presse, stryke, lage press (i bukser, skjorter…) æ pærse dressboksa mi sjøl. Det mått vårrå ein sylskarp og bein pærsj (pers) 

i dressboksa! Det va forræsten moderne me terylen-buksa med slæng i, i 

min ongdom. Nån gjoL det ænkelt og la buksa poinni madrassen om natta 

fer å få skikkele pers! 

kp s 

pærsj pers, en perset fold, brett, press, sjå 'døbbelpærsj' kain dy lag te ein pærsj på finboksa mi? kp m v 

pærsj presse, stryke, lage press (i bukser, skjorter…) nu må æ te pærs med å pærsj boksan te strekjen. kp s 

pærsplagg plagg, klær som det er vanlig å perse Ein kopphåindduk i bomuill va bra å bruk som pærsplagg kp n s 

pærsplagg presseklede, eit tynt tøystykke, sjå 'pærs' ein må ha eit pærsplagg når ei pærse klea, eit tyinnt lommtørskel kain gjørrå 

susen. 

kp n v 

pæs puste, pese 

Pæsta Pesta, søstera til mannen med ljåen (folketro ifb.m 

personifisering av pesten/svartedauen) 

pæt lite, ynkelig vesen, stakkar 

pø om pø litt etter litt vi får ta det litte på om på, vi. 

Pesta va kledd i svart og gjekk fra gård til gård og bragt sykdommen med 

seg dit hu drog. Sjå æksæmpel 

pøjll sparke en amerikansk fotball hardt s 

pøls pølse får ætj ei pøls, så håppe æ i ælva i ølvijlla! mfd f s 

pølsmakar pølsemaker, sjå 'moro med yrska' uinner æksæmpel pølsmakeran et itj pøls! ay m 

pønsk tenke v 

pønsk ut tenke ut, fundere på, lure på vi får nok pønsk ut ein ber løsning. prep 

Pøra på Øra (Verdalsøra) Æ ska te Pøra - ein nå spesiell måte å slå sammen oL på? s 

pørriln pikken, litjkaren, slårrån ana mbf s 

pørsj pølse mfd f 


rfm

pøtjht (riste med munnen) nei! v 

på bertur på bærtur, ute på vidda, uten peiling, rote seg bort du e heilt på bertur, du har itj peiling! Du har itj snøring! v 

på borg kjøpe på borg, kjøpe på kreditt, kjøpe på krita. ein kain også sæll på borg, da sæll ein på kreditt, gjern mot garantia hs adj 

på bærven på bara, bart, ikke snø, tørt uten snø det går på bærva når det e bart og snøen bli bort naf 

på bå`visa av bå' 'begge' I tilfelle, i såfall; 'fer aill tilfeillers skyild æ te med mæ paraply på bå`visa (i tilfelle… regn/i tilfelle det bli vêromslag) adj 

på faillan fot høygravid: hu e på faillan fot. hs adj 

på fastan hjart på fastende hjerte; ikke spist, at du ikke har smakt mat når du ska ta blodprøva e det viktig at du må møte te doktern på fastan hjart hs v 

på fengertuppan beherske noe veldig godt, på rams, utenat dæ kain æ på rams/det kain æ på fengertuppan ay 

på fetthåret med liten margin, akkurat tidsnok… æ nådd det akkurat på fetthåret! 

på flyan flækken straks! det må skje på flyan flækken. adj 

på haLin «på halen», overført: så vidt, knapt, på hengende håret, Det va på halin at æ gav opp: det va bærre så vidtj, knaft, på hæng-anes hs 

akkurat så vidt 

håret... 

på harde livet hardt, intenst v 

på haue (hauet) på hode der traff fu spiker'n på hauet prep 

på haun på hode; på hauet, opp ned; oppned hain hadd det voLdsomt travelt og kom på haun in gjænom døra. Glasa 

bruke æ å sætt på hau'n ini skapet. 

s 

på haun i (påhaun i) på hodet i; med hauet først i en situasjon, ha det veldig brukt når en går løs på ein oppgave eiller utfordring: å gå på haun inni det, hs n prep 

travelt 

og håp på det bæste. 

på haun ni mata Overført: sulten og veldig glad i ('glohersk') i mat e du påhaun ni mata, e du både matin og 'glohærsk' hs 

på hell avtagende, nedatgående, sovne inn: hain e på hell. 

på hi si'a på ainner sia v 

på Hitra og stabbeL 

geitskjit 

straffarbeid for uskikkelige unger! Langt unnna, var det og! itj verst å bli skræmt med gjeitskitstabling på Hitra! Det va passele straff fer 

uskikkele onga, orntle fåfængt sisyfosarbeid! Nån vart trua te å dra te 

Ogndalen - som betyr skærkkens dal, tå norrønt ógn, 'skrekk; den 

skremmende'. Så det passe jo bra! 

hs adv 

på hækta så vidt, akkurat i tide sjå 'på håret' 

på hæktan på hekta, på håret, knapt at, nøvert, akkurat (i tide) på hæktan at æ nådd det. 

på hæktan håret akkurat i tide s 

på høgget være klar/rede til innsats, parat til angrep hain e på høgget, sjer æ! Fer nu e det mat å få. Sjå ' vårrå på høgget' hs n 

på høvvet ikke helt edru 

på håret på nippet, bare så vidt, nær på, næsten; det va på håret æ e på neppet te å sei at næsten, på hækta, på hæktan håret, akkurat, 

akkurat i siste lita, knaft/knapt, bærre så vidtj og nøvert, e lik bra! Hvertfaill 

nere på! 

hs adj 

på jeipen på gråten, på kanten til å begynne å gråte, sjå 'hæng med 

jeipen' 

hæng du med jeipen e det hakket før du hæng så my med haka at du e på 

jeipen: på gråten, på kanten til å begynnj å gråt' 

hs s 


på kainten-vits på kanten-vits, litt grov vits, grovis, men my godt bærre Det va ein som snakka om russetida som sa: I dein tida va e: å fårrå på - å hs m s 

uskyldig og søt; 

fårrå tå - og å fårrå! 

på kjøret feste hardt i en (kort) periode hain e på kjøret igjæn, men så e'n pæriodedrankar, og da! hs nbf prep 

på knean på knærne; stå på knea, krype på knea, liggi på knea har du hørdd om hain som fekk beskjed om å møt på rep. i militæret og 

skuill møt på Kne… Hain kom krypan hain.... 

v 

på knean ætti på knærne etter; forelska, gal etter æ va heilt på knean ætti a. Vesst itj kolles fot æ skuill stå på! hs v 

på laupartur på farta, ute på besøk, hos naboen… korte turer hu e ut på ein liten laupartur i kveild. Kjæm sekkert heim snart hs v 

på laupen på farta, ute på besøk, hos naboen… korte turer hu tok itj telefon, så hu e vel på laupen ikveill! hs 

på mån med overlegg, med hensikt det va son meint, med vilje, hensekt og på mån 

på nar på spøk 

på nari på spøk 

på narri på spøk 

på rakk og dus på lykke og fromme æ for nu mæst på rakk og dus, og …. 

på ranga vrangsiden, se ranga s 

på røde rappen straks, med en gang, på flyvende flekken hu kjæm veL på røde rappen - på flyganes flækken? hs m adj 

på skråss på skrå, skeiv, hellende nedover gamla på Moss pessa på skråss! Men gamla hos ås, pessa ti`n dås! adj 

på skøy for moro, på leven, for å ha det arti æ sa det bærre på skøy 

på slomp på slump, på måfå, tilfeldig, ikke være så nøyaktig av seg, Æ tar det på slomp (ikke så nøye på målan) æ når æ lage vaffelkak. Hain va 

men ta det på gefyl'n 

itj rare snekkar'n. Det gikk mæst på slomp. «Det e ber å gå på slump, eiller 

på lykke og fromme einn å skjøt på måfå!» 

på stannjan fot på stående fot, med en gang, straks s 

på tampen på slutten, i siste liten, på enden Æ nådd å gjørrå det, men det va akkurat på tampen hs m adj 

på tok galen, tosket, sjå 'tøk' Æ tru dåkke på tok, speinna gæl’n! hs prep 

på Ørn på Øra. dativ av av Øra (Verdalsøra) Ref. til tysk an, auf, ska på Øra, e på Ørn. Analogier: Ska på Innjerøya, e på Innjerön, ska uti 

hinter usw.: 

Måssvitja, e i Måssvitjen, ska på Ronglan, e på Ronglåm. 

påbailla påkledd litt for mye klær, har på litt mye klær. 

påfell langhåret sauskinnsfell, oppåfell 

påferre/påferri hatt samleie (med noe av hannkjønn) 

pågåanes påtrengende adj 

påhoillan påholdende ailt e uinderskrivvi med påhoillan pænn. hs adj 

påholden påholden, gjerrig, en som holder på det en har ein som heill på det ein har, e gjerrig og sparsommele: påhoilden hs 

påkker banneord, pokker å!, helsikes! kom dæ påkker i voild, du skygge fer sola! bno s 

pål (e/i) 1. gjerdestaur, stokk, sjå 'påLa' uinner æksæmpel påLa e vektig! Bærre ein e fri dæm inomhus! lb m s 

pål (e/i) 2. stabukk, sta person, sjå 'påLa' uinner æksæmpel hain e ein uinderle påle; sta, eigenrådig og urokkele sor m adj 

pålin sta, egenrådig, tverr, urokkelig hain e pålin adj 

påLåt (vårrå pålåt) sta (være sta), egen, urokkelig du e nu bestaindig så eigenrådig og pålåt, og du! adj 


på'n beruset e sjer du e litte på'n igjænn, ta dæ sammen! adj 

på'n kaint påsægla, drykkjin, overstadig berusa, i farta, ikke helt edru du e litte på'n kaint, sjer æ./Da va'n godt i farta/Tatt sæ nån fer mang hs s 

påppår pepper vi trønderean kain vri og vendj og vårrå kreativ, men 'påppår' e rætt og slett 

ein dialæktvariant av 'pepper' 

mfd n v 

pårift påpekt æ fekk e no pårift son, ja v 

pårrå pirke, klå på itj pårrå dæ son i såret, da gror det ailler. s 

pårråjælk restematspiser pårråjælken et dein maten ainner itj vilj ha! sjå 'porrojælk' sor m s 

påsagar sagbruksarbeider påsagarn sto over og dro, mens poinnsagarn sto under og fekk all sagtafsen 

i auån/augan! 

ay m adj 

påsmørd påsmørt, påsmurt, sjå 'oppsmord' Påsmørdd brødskiv med makrell i tomat e godt og suinntj! mfd s 

påsså pose har du ein påsså æ kain ha varan i? vku m s 

påssågodt smågodt - kjøpt i løs vekt mfd n s 

påssågått smågodt - kjøpt i løs vekt mfd n s 

påssåkjikar Nysgjerrig person; nysgjerrigper; påssåkikar; påssålur ein som ailtid ska sjå nedi påssån/ein som ska kjeinn på pakka/julgava og e 

ailtid nysjærrig 

sor m s 

påssåkjikkar nysgjerrigper; påssåkikkar; påssålur Sjå 'påssåkjikar' sor m s 

påssåmat posesupper; ferdigmat - som du kan varme opp i micro- æ like påssåmaten frå Toro, særle dein som heite 'Gulasjsuppe'. Artersupa e mfd f s 

påssåsup' bølgeovnen posesuppe, Toro eller etc., i komfyren. ofte heilt ferdig, må bare varmes også æ likebrukbar påssåsupan god. frå Toro, særle dein som heite 'Gulasjsuppe'. Artersupa e mfd f s 

opp, eller settes poteter og grønnsaker til … 

også brukbar god. 

påssåtråvar en som dilter bak; ein bærer sor m 

påstelin porselen 

påstelin porselen 

påståele påståelig, ein som står på sitt 

påsættan/påsettan påtrengande, innpåsliten; vanskelig å bli kvitt, ekstra sårbar, hårsår 

pått forsterkingsord 

pått (påtte) potte, pissepotte, blomsterpotte… adj 

påtta tjett helt tett (i nassin) Å bli potta tjett kvar vår på gruinn tå høysnua æ har hs s 

påtår påtår med kaffi, påfyll med kaffe vess hu itj villja ha 'attpåsup', 'attpåtår', påfyill,'påtår', 'sokkersup', 

'ættipåfyill' eiller 'ættipåtår', så hadd'a veL drikki nok kaffe da? 

mfd m s 

ra (potetra) rad (potetrad) lb f s 

rabagast fandenivoldsk, frekk person hain e ein rabagast og viljstyring. sor m 

rabbagast fandenivoldsk, frekk person hain e ein rabbagast og viljstyring. 

rabbel skrive fort og utydelig kolles rabbel e det du skriv ned? v 


abbel rable, tørne, klikke for, bli sprø Du trøng itj vårrå sprø, sjøl om det nån gånga klikke i sekringsboksen nu når 

russen vise sæ fram! Og det kain rabbell eiller tørn over fer kæm som heilst 

når ungan hærje som værst! 

hs s 

rabbeldaillj ein som rabble, hurtigsnakkende person sor m s 

rabbelkaill sprø mannsperson en det har rabla/klikka ferr sor m s 

rabbelkjærring sprøtt kvinnfolk ei det har rabla/klikka ferr sor f s 

rabitera gærninger mpl v 

rabla fer blitt tullerusk, blitt tullete; sprø, en det har klikka for/ein 

som har tørna over 

har det rabla fer dæ, har du virtu litte tuillerusk, tuillåt eiller sprø! hs 

racer dyktig person; hain e ein fæling og ein racer te å arbe. s 

racersjuttu ekstremt løs mage, 'sjuttu' sjå også 'bråsjuttu' hs m adj 

radi rask, grei(t), radig, lurt, på ein smart måte, fort gjort; 

'jessvindtj', lettvindtj 

Det va radi gjort. Går det radi, e det gjort i ein håinnveinding, gjort på et 

øyeblikk/fort og radi gjort: Ætti at æ kjøft parafinomn va det søyi radig å få 

in ve'n i fjoL. Sjå 'radi' uinner æksæmpel 

radig tå sæ arbeider fort, smart, er snar, er effektiv hu/hain va radi! s 

radiokabinætt radiokabinett, ofte med platespiller og plass til plater inni æ husse på at det vart lagt mang plata oppå kvareinner, og dæm datt ned 

ætte kvart som dæm vart færdi. På ainner sia tå kabinættet va radion. 

rtm n v 

raffn gå opp i sømmen v 

rafnas me sæ komme til bevissthet, komme til seg sjøl, bråvåkne Da æ rafnas me mæ' bli ' da æ ''kom te bevissthet, kom te mæ sjøl, 

bråvåkna',ja da så… 

hs 

raft takbandet på veggen 

ragat ein rotstokk under vannoverflata i elver og vann s 

ragg ullsokk, tykk og strikket sokk det e godt å ha på varma når det e gølvkaldt kp m v 

raggel sjangle, ragle, fare hit og dit nån ragLe gårdimeillom og hit og dit, att og fram og te sies.. hs s 

raggfot underste delen, selve foten av en strikka ullsokk sjå 'raggfota' uinner æksæmpel kp m s 

rainn rand, kant, grenselinje, svetterand du har ei stygg sveittrainn i skjortkragen. m 

rainns med plutselig kommer på noe som vi har glemt s 

rainnsel ransel, skoleransel, skolesekk, ryggsekk æ fekk ny rainnsel idag m s 

raka faint fattig person, ein som har tapt alt (konkurs) Mang har drikki sæ te raka faint, mens dæm veinta på Lottorækka sku slå te! sam m s 

rakkel dårlig arbeid, fillegreier; bærre rakkel, nå ordentle rakkel det e nå rakkel/dårle arbeid! Det e bærre nå orntle rakkel, ailt du heill på 

med 

hs n v 

rakkel flakke omkring, farte, drive, slenge rundt, rusle, gå uten hain rakkla ruindt frå gård te gård - egentle uten nå mål og meining. 

hs s 

noe egentlig mål. (Pilestredet i Oslo vart før i tida kailt fer 

'Raklestrædet'.) 

Nabokailln heim på Sparbu brukt å sei at no skoill n rakkel heim åt a Anna. 

rakkel rakle, aks med enkeltbygde enkjønnete blomster både pila og bjørsk har rakla - og solber, rips ol. tpl f s 


hs

akkelhane 1. kryssning/hybrid mellom orrfugl og storfugl: orrhøne/røy og tiur (overvekt på røy og orrhane) orn m s 

rakkelhane 2. omstreifer, tå: «rakle»: 'flakke omkreng', farte… hain e som ein rakkehani som streife hvilelaust omkreng… sor m s 

rakkelhani 2. omstreifer, tå: «rakle»: 'flakke omkreng', farte, hain e som ein omstreifar som flakke ruindt, driv og sløng omkreng i bøgda sor m s 

rakkelhani 1. kryssning/hybrid av orrhøne/røy og tiur Sjå ovenfor orn m s 

rakkelskap f.eks. eit kleskap som byjnne bli lealaust, raklin, … … og e på vei te å dætt/rammel sammen. n s 

rakla kattlabba på seljetrær mpl adj 

raklin lealøst, vaklevorent, se rakkelskap adj 

raklin ustø gange v 

rakn gå opp i sømmen boksa rakna i saumen. v 

rakne gå i oppløsning, overf. Gå fra hverandre det e bær at strømpebuksa rakne einn at ækteskap og familja rakne v 

rakster rake med rive eller barbere s 

raL jabb, snakk, prat, tomt snakk, løst snakk, sludder kom ijnnom, sa kjærringa, så får vi ås ei ralstoinn. hs n v 

raL jabbe, snakke, sladre, prate, preike, prate tull om, bable kæm e det du rale med i telefon'? Babyan sei vi raLe når dæm bynne å lag 

lyda. 

hs s 

raLbaill ein som snakker tull sor m adj 

raLin (raLi:n) uklar tale, tullsnakk, tullpreik hain e så ralin fer tida, æ ferstår ingenteng! adv 

raLing prating, tullprating, preiking det vart my raling og tuillprating i går kveild, men så va stæmningen ganske 

så høg, òg da. 

s 

raLkaill ein som snakker tull, tullebukk kæm e det du rale med i telefon? Ralkaill! sor m s 

raLkjærring ei som snaker tull, tullkjærring sor f s 

raLstoinn tid med jabb, tomt snakk, kjærringsladder kom ijnnom, sa kjærringa, så får vi ås ei ralstoinn. f s 

raLstuinn tid med jabb, tomt snakk, kjærringsladder kom ijnnom, sa kjærringa, så får vi ås ei ralstuinn. f adj 

ram sterk det va ram kaffe, det. 

ramm dyktig, fæl(ikke stygg, men heller flink hain va ramm te å arbe! 

ramm fæl 

ramme alvor fullt alvor v 

rammeL ramle, falle, velte v 

rammeL romle, tordenen «ramler» naf s 

rammeL skrot, avfall; også styr og bråk, uro kolles rammel har du fått tak i dag? n s 

rammeLdaill brøkebøtte, en som prater mye; en som det er mye 

'rammel' og styr med 

rammeLkaill person som er ustødig, har problem med balansen; lett 

for årammel/ snoppel. Sjå 'snoplåt' 

vess ein rammeLdaill hi på snoppeLskoa bli det farle. Kanskje litte i slækt 

med snoppelkaillen og snoppeldaillan òg. 

sor m s 

rammelkaillan e sekkert i slækt med snoppekaillan! sor m s 


ams ramse, ordrekke, regle, lekse kunne lange ramsa utenat æ kuinn det på rams f s 

rams urolig Ei rams e ei som e urole, heill på me my på ein gång, snakke fort å my. Styre 

på fer fullt uten stans. 

sor f s 

ramsin ramsene, ordrekkene, reglene,leksene; ramsan æ kuinn læksa utenat - feinn æ vart hørdd! mbf adj 

ramsin urolig, rastlaus. Sjå 'ilramsin' adj 

ramsinn urolig, rastlaus. Sjå 'ilramsin' 

ramsåt klåfingret, urolig 

randheilt når snøen dekker heile bakken, utan berrflekker 

rang vrang, umulig adj 

rang auan se skjevt v 

rang katt (ranga katt) range katt; henge etter hendene, føre føttene mellom Når du range katt, hæng du ætti heinnern og føre fotan meillom heindern bvl 

hendene og går rundt: Vi leika ås og ranga katt i høyet og gjær eit ruindkast. Sjå meir uinner æksæmpel 

ranga vrengte: hu ranga genser'n tå sæ. 

ranga ut vranga ut 

rangan vrange, vrangside 

rangbainn vrangband, vrangbård på genser, strømper mm s 

rangbannj vrangband, vrangbård på genser, strømper mm kp n adj 

rangbesma person umedgjørlig person s 

rangel rangel, fest, fyllekule ska vi fårrå te by' og ta ås ei vekkas rangel? hs m v 

rangeL rangle, feste, ture når du rangle bli du oft fotlaus og vagge att og fram og te sies. hs s 

rangheL vanskelig person sor m 

ranghør feiloppfatte 

ranghørres misforstå, feiloppfatte v 

rangla rangla, festa, tura hs 

rangla tå mistet grepet på virkeligheten 

ranglås feil ved lås slik at det ikke kan åpnes. adj 

rangseL vrang, feil side ut: med innsiden ut adv 

rangseLt omsnudd, snudd feil vei, omvendt påselet, på vranga: Mot-sols! Kain også brukes om vænstregjenger, vænstrekjøring. Nån dainse 

v 

med innsiden ut 

rangseLt, og det ska vesst vårrå styggartig! 

rangsnu forvrenge, snu på hodet; vrangsnu æ va heilt vrangsnuidd da æ kom ut fra Vinmonopolet, men så va det så 

stort og uoversektle at æ mesta rætningen, òg da! 

hs 

rangsnuddj egensindig, egenrådig, adj 

rangsnuiddj komme ut av kurs. (rota seg bort ) adv 

rangsoles motsols adj 

rangstelljt vrang, tverr, sur 


angsurr tvinn på snøre v 

rangsvøl (rangsvøLi sæ) få noe i luftrøret; Det e ækkelt å få nå i rangstrupin, ja. å rangsvølLi sæ e å få eit fræmmedlegeme i luftrøret. Itj'nå å trakt ætti!! Ja, hs 

(også 'vrangsvøl' og 'strøy sæ' 

næsten så en trur en krepere! 

rangsøvd søvnløs 

rangveinn vrenge (et klesplagg) 

rannjåt stripete adj 

rap rape v 

rapp i kjæften snartenkt, rask til å prate hu e rapp i kjæften, må æ sei! Sjå også 'på røde rappen' hs adj 

rapp på foten snar, rask hurtig, effektiv, lettføtt, sjå 'snåp' hain e rapp på foten og det hain gjær, gjær'n radig og 'jessvindt'. hs v 

rappel snakk, preik adv 

rappel snakke fort og høyt, rappling s 

rappeldaill en som snakke my, ein som preike, skravle my (men med lite innhold) også plapperkveinnj, plapperkjærring sor m s 

rappeldallj en som snakke my, ein som preike, skravle my (men med lite innhold) også plapperkveinnj, plapperkjærring sor m s 

rappelkjærring ei som snakke my, ein som preike, skravle my (men med lite innhold) også plapperkveinnj, plapperkjærring sor f s 

rappelkveinn person som snakke fort, høyt og meget ei rappkjefta og taletrængt kjerring; rappelkveinn sor f s 

rappeløsj ei som snakke my, ein som preike, skravle my (men med lite innhold) også plapperkveinnj, plapperkjærring sor f s 

rappla snakka fort, høyt, og mye v 

rapple snakke mye ka e de du rapple så fælt om, sjå 'rappel' og 'jappel' s 

rar 1. lat. rarus 'sjelden', underlig, merkelig, påfallende hain e mæ nu ein uinnerle og rar 'filur' hs adj 

rar 2. dårlig, skrantende (fysisk og/eller pskykisk hain e itj rar, næ, men heiller litte skraintanes. De e itj rart med åm no om 

da'n, ska æ sei dæ. 

hs adj 

rash, rasj småunge det va æ mot rasjet! sor n adj 

rasjin/rasjinn effektiv, rasjonell, rask (og nøyaktig) i arbeidet, dyktig, snåp i veijndingen, å ha litte framaførr albåggån, rask te å få teng uijnna, hs s 

effektiv, lett på foten, sjå 'snåp' 

radig/flink te å arbe/har orsk te å få uinna arbe i fuill fart… 

rasjonga småunger, guttunger, jentunger ha dåkk heim å eta kaillgraut, rasjonga! mpl adv 

raskar, høger, stærskar citius, altus, fortius = raskere, høyere, sterkere brukt som Det Olympiske Motto; raskar! Høger!, stærskar! - e likt bra - fer 

ein trønder! 

si adj 

raskjin effektiv, rasjonell, rask sjå rasjin s 

raspakak kløbb, kumle, kompe, raspakak, Snåsaklubb snåsakløbb med flæsk og brunost ijnni og duppe utaferr mfd f s 

raspjarn raspejern, råkostjern du kain bruk eit raspjarn når du raspe gulrøtter. vku n s 

rat rask, skrot, søppel, skrap, avfall: På Verdal'n ligg i dag … Så på Verdal'n kasta vi ratet på Ratmelen/Rathaugen. / Du må kassér det! n s 

Verdal Rådhus ca. på dein plassen kor avfalls-/rat- 

/søppelplassen, rathaugen låg før i tida. 

kast det, bli kvitt det! bort med søppla/skrammelet! 

rathaug rask-, skrotdunge, søppeldynge, ratdonge(i) det skjer ut som ein rathaug utendørs, ryddj opp! m adj 

ratåt full av rusk, full av rat og skrammel v 

rau tuń snakket veldig fort orda rau tu'n som om hain hadd nånn ætti sæ. adj 


aud i ansektet rød i ansiktet, rødme, 'ansektet, og raulætt' I ongdomma e'e mang som bli styggele fort "raud i annsekti!! Ainner får 

"raud hamlætt"! 

hs s 

raudag helligdag (det motsatte av 'kvitdag') du trøng itj å are på raudaga tpe m 

raudbu planten geiterams s 

rauk 1. (uspes. jf norr torfhraukr 'torvstabel') stabel av løv, sætt koinnbainn i rauk/ sætt koinnbainn te tørsk, ein stabel med stein e ei ay f v 

torv, ved o l, steinrauk (steinstabel) 

steinrauk, ein stabel med ved; vearauk 

rauk 2. legge kornband i dunger ay vp 

rauk 3. røyk, glapp, mista, tapte muligheten til noe der rauk cupfinalebilætten!/der rauk pokal'n!/Der rauk fæstrækka mi i 

tippinga! 

hs vp 

rauk i hop (rauk ihop) sloss, kom i slåsskamp det røktes at dæm rauk i hop på fæsten i går hs v 

rauk slæptauget …der røyk slepetauet: slepetauet røyk på østlandet der rauk jammen mæ slæptauget og! Kollles ska vi få opp bila, da!? vp 

rauk tu (rauk tå) røyk av (brannen, bålet, pipa, sigaretten…) det rauk tu pipen da æ fyra opp med Tiedemands Gul. Og det rauk tå 

sigarætten då ei teint' på'n. 

adj 

raulætt rød i kjinnene, ser godt ut, ser frisk ut, ser sunn ut mot-sols! Kain også brukes om vænstregjenger, vænstrekjøring. Nån dainse 

rangseLt, og det ska vesst vårrå styggartig! 

hs s 

rauost rødost, kanskje vanlig brunost/mysost. SNL skriver at ost av søt melk som under kokingen skilles ved tilsetting av sur melk. Vanlig mfd m adj 

rødosten er det samme som haglett, haglette 

på Dombås og muligens på Oppdal 

rauprekkåt rødprikkete (om klær, duker, om prikker i ansiktet….) du bli rauprekkåt når du hi 'krægda'. Du kan også ha rauprekkåt kjole hs s 

rauræv rødrev dyr m s 

rausei gammelsalta sei; gammelsei rauseien e kvardagsmat ruindt kysten, ikke æksportvare. dyr m s 

rausjur Lavskrike, fugleart i kråkefamilien, rauskjur, teillsjur, Har evne til å etterape lydene til en rekke andre fugler og kan ha et 

orn f 

kjøttskrik(e) 

eiendommelig lydregister 

rauskjegg kortspill bvl s 

rautjoks lavskrike, nøtteskrike, gransjur På Snåsa vart det sagt 'rautjoksa' orn f s 

rauv rumpe ana f s 

rauva rumpa ana fbf s 

rauvahomp rumpeball ana m s 

rauvgomp rumpeball ana m s 

rauvhomp rumpeball ana m s 

rauvhøl endetarmsåpning ana n s 

rauvskinn røvskinn ana n s 

rauvskorro rumpesprekken; rørlæggersprekk, sjå også 'skjitjøl' Det e rørlæggeran som har størst rauvskorro. Sjå 'røffelskorro' ana m s 

rauvsleikar smisker, ein smiskete person, ei som innynder seg ein rausvsleikar smeske og e kvalmanes smeskåt, sjå 'sleik' sor m s 

ravans overtak, fordel sor m s 

raveldallj en som serverer for mye tomt snakk Sjå 'ravveldaill' sor m v 


avvel av ravle: ramse opp; vase, tøve; skravle; skrøne snakke utydelig og fort hs s 

ravveldaill vaskopp, tøvkopp, skravvelkopp, skrønkopp ka e det du sei, din ravveldaill! sor m s 

ravvelunge av ravle: ramse opp; vase, tøve; skravle; skrøne,: ungen te … ravvelungan e nok vanle freske unga - unga som leike, skrøne, vase, tøve sor m adj 

ravveldaill'n? kanskje litt negativt, men… 

og har det artig - son som suinne, positive unga ska! 

ravvi upålitelig person 

rebb ribbe v 

rebb ribbe, stjæle, flå 

rebba ferr tomt for 

rebbsteik ribbesteik adj 

refLåt riflete, rillet, med ujevn overflate, sjå 'rugLåt' æ har ugjænnomsektele reflåtglas i badevindauget. hs s 

reft rift (i tøystykke etc),ein sprekk,ei revne æ sjer du hi fått ei reft i boksa di. v 

regjær leike og herje s 

regndreppel fuktig luft med ein og ainnan regndråpa naf m 

regnskjøl kraftig regnvær 

regulator veggur 

rei re opp senga 

rei rettholt, helt rett planke 

rei opp re opp senga v 

reidd fer redd for æ e itj reidd fer nå, sa angstbitar'n hs s 

reiddhårrå reddhare, angsbiter, feiging, kujon… ein kain veL også sei dott, feiging, kujon, raiddhårrå, reiddhonn, pingle, 

pusling, pyse, stakkar, svækling, tøffelheilt, usling. 

sor m v 

reiddj fer redd for æ e itj reidd fer nå, sa angstbitar'n hs s 

reidsel redsel, skrækk, gru, frykt, angst reiddsel og angst e ein dårle rådgjivar hs m 

reikj falan finne og følge sporene etter noe(n) 

reikkj trekke ut tråden fra garnnøste. 

reikkjgarn trådene blir trekt ut av et strikket plagg og brukt på nytt 

reimi remmer s 

rein 1. åkerkant - der hvor slåmaskina ikke kom til kainten på ei ækker kaille vi rein, dern itj kom te me slåmaskina. lb f s 

rein 2. jordstykke i Gudbrandsdalen va det eit jordstykke ved sia tå ekra. lb f s 

rein 3. Innmark for gjeiter inmark fer gjeiterń lb f adj 

rein 4. ublandet; 'einhaL' det e rein sprit, itjnå tuill! s 

rein 5. bratt skråning ei bratt skråning kaille vi ei rein. I Steinkjer har ein bydel som heite Reina; naf f adj 

rein gæli (rein-gæli) bort i veggene, helt galt skråninga det e så reingæli, frå Gullbergaunet sprøtt, æ gir opp opp! mot Skjeftehaugen. 

hs adj 

reingæli bort i veggene, helt galt hain e så reingæli ijnnbilsk, ja det e nå' borti ivæggan gæli me'n. hs 

reinhækla ekte, ærlig, grei s 

reinhåindkle ren handduk reinhåindklea finnj du nederst i skapet på do. møi n 


einhåinnkle ren håndduk møi n 

reinhåndklea rene håndklær 

reinklea rene klær, nyvaska klær v 

reinlesa lese sammenhengende, uten å stotre. vess du sei 'prøv å reinlesa henne' te ein unge, ska du bainn på det at det bli 

litte hakking og stotring! 

hs 

reinn dæ ein tur! ha dæ ut, spring deg ein tur, luft deg! 

reinn mjøl utbakingsmel 

reinn mæ i hu huske på, forekjæm mæ; det reinn mæ i hu 

reinn sæ ake 

reinn sæ ein tur komme seg ut og få luft, springe, jogge ska vi reinn ås ein tur oppi vola. v 

reinn å fåti! løp å kjøp! … det e haindelstaind'ns credo - og trosbekjeinnels på marskedets 

guddommelige vælsignelsa! 

v 

reinne rauva si på det hain sleit seg ut på det. hainn reinnt rauva si på det hs 

reinner render, kanter, grenselinjer hoppskia har tri reinner. mpl s 

reinnill Linerle, ringerle, 'skjetteL' i Namsskogan Linerle (Motacilla alba), vippestjert, også 'rinisLe' orn f 

reinnj på ski gå på ski 

reinnlykj renneløkke s 

reinnsnurru snare. ofte brukt til å fange rype med da laget av messingtråd. fjf m s 

reinnstaur endestaurer til hesje lb m v 

reinnsæ ake, ake sæ ein tur vp 

reinnt røva si på det han tapte ??? s 

reinsdyrkak kjøttkaker av reinsdyr dæm heimlaga reinsdyrkakan smake ækstra godt, synes æ mfd f s 

reinsdyrssko slags finnsko, skaller finnjskon va tå reinsskinn - med skinnreimi og flammebåind… kp m s 

reinsel (reinnsel) styr, ståk, rensel, trafikk, renning (verk i kroppen), sjå 

'murru' 

Det kain vårrå my styr og ståk og my trafikk, men det e mæst fer 

ongdommen det. Vi gamlingan, vi har nok mæst besøk tå reinsel (værsk) i 

kroppen, vi!» 

hs m s 

æ har så reinsel (værsk) i fotåm og læggåm at æ må lægg mæ nedpå hs m 

reinsel i kroppen uro i kroppen, verk i kroppen, stikkende smerte, 

'sunnustrækk', 'sonnodrått' 

reinselmaga rensel i magen, magesmerter v 

reinskriv renskrive kain du reinskriv hen brevet fer mæ? adj 

reinsnakkan en som seier meininga si rett frem hain e så reinsnakkan at det kain gjårrå ondt! s 

reinssel ti kroppa muskelsmerter, sjå murru ti kroppa' og 'maroder. mang som hi det nu om dåggån! hs m v 

reint mjøl i påssån ærlig: har du reint mel i påssån? … … sa læinsmainn te mæ. æ som e melbonde! adj 

reintoillåt svært tullete, sprøtt, steike sprøtt, galt, tuillåt det e ferr reintoillat gæli. s 

reipkrok trekrok festet i enden av reipet. for å stramme til reipet. Sjå 'sløyntåggå'/'sleinntåggå'/sløngtåggå' vku m v 


eipåt stramme til du må reipåt litte strammar! s 

reiregg egg som ligg igjen for å sikre at høna verpe på reiret igjen n v 

reis bust reise bust, sette seg til motverge, sinjt huind ka e det du reise bust ferr? v 

reis åt reise til v 

reise bust sette seg til motverge 

reis'klar reiseklar, rede for/til, parat, forberedtoverført; forberedt dæm som e reisklar fer døden har oft virri sjuk læng. Eillers æ parat og hs s 

for siste reis; døden 

reis'klar fer ein tur te Syden - ihvertfaill om vijnter'n! 

reiva bleier f s 

reivonge bleieunge m s 

reivongi bleieunge m s 

rekfaint rekefant, en som reker rundt om kring (på besøk hos 

naboer og venner og drar fra sted til sted) 

rekfaintan e itj slækt med faintan, men rek gjær dem te gangns! sor m v 

rekk rikke æ rekk 'itj må tå flækken. v 

rekkj rekke, følge v 

reks knirke 

rekster flakke omkring 

reksterkjærring kvinne som flakker mye omkring 

rekti riktig s 

reL (re:L/reel) 1. nedsettende ord om katter og tisper. mulig fra 'rele 

seg'; bukte, krøke seg framover? 

Rel (med lang e): FoL dæ ut, di katt-reeL! Dekk! dett hoinnrel! Sluttj å 

'søyk', dett hoinn-reL!! Lauparrel! OLet kain kommå tå 'å laup' og 'rele seg'; 

bukte, krøke seg framover - Uansjett, aill 'reLan' e nån krek!? 

reL (re:L/reel) 2. nedsettende ord om mennesker; gutreL, kjærring-reL kor bli 'e tå denn ve'n du skuill bårrå in, kaillreel. "Itj lægg dæ borti kaillreel, sor n 

kvinnfølkreL, lauparreL, mainnfølkreL 

henne e kjærringsnakk!" 

reme lukter stramt v 

rème slukne når det slokna tu ovna så sa dæm at det "ha rèma tu ovna" 

remedi redskap, utstyr 

remedie redskap, utstyr 

rengblomster ringblomst s 

rengel ringerle, Linerle (Motacilla alba), vippestjert, rengel skjetteL i Namsskogan. Sjå 'rengel' uinner æksæmpel orn f s 

rengila ringerle, også 'rinisLe' Linerle (Motacilla alba), vippestjert orn fbf s 

rengput ringpute ei put(e) (gifte-)rengen legg på; rengput f 

renjsel uro 

rennj renne 

rennj tu omna slokne i ovnen 

rennjarbakke akebakke s 


dyr n

ennjsel ti kroppa muskelsmerter, sjå murru ti kroppa' og 'maroder' mang som hi det nu om dåggån! hs m 

repetis vending i slått (musikk) 

repp ti tenne på fyrstikk 

repp tå rive av 

reppil kortvarig foreteelse s 

repps rips, ripsbær det e godt med nyrør repps bfg n s 

repsber ripsbær repsber med sukker og vaniljesaus e frøktele godt! bfg n s 

repsberkart ripsbærkart repsbera e bæst ætti dein e moa. Kart'n e fer føggla bfg m s 

resber ripsbær bfg n v 

resp rispe æ respa me litt på kniven. s 

respber ripsbær bfg n s 

ressber ripsbær bfg n 

rest riste, rister, ristet, ristet -reste - resta - resta s 

resærvetrønder nordlænning, nordmøring sor m 

rettar bedre, beinere (beinar) 

rettele veldig, forsterkende det smakt rættele godt. 

ri raptus, ri 

rianes ridende; hu kom rianes på … 

rikele rikelig, tilstrekkelig, i rikt monn. Sjå 'tilstrækkele' æ fekk eit rikele lass med ved… s 

rikfølk rike personer (på gods og gull, kapital) rikfølk bidrar minnjer og har oft lite å rutt med når nå' ska betales sam n s 

rikmainnsklassen rike personer (på gods og gull, kapital) rikmainnsklassen har my god og guill, men oft minsjt å bidra med… sam n s 

ringel - ringla Linerle, ringerle, (Motacilla alba), vippestjert: 

ringerla, ringla e det såmmå som linerle, nån sei 'reneilla' om føggel'n, men orn f s 

fylkesføggeln i Telemark. 'skjetteL' i Namsskogan 

det e kanskje mæst i Telemark? 

ringelstekk f 

rinnj opp i fesksø uten resultat 

rinns minnes, komme på 

rinns ferr mæ forekommer meg 

rip ti tenne på 

ripmot/ripmåt stillbart strekeredskap til snekkerbruk 

rips purunge, fjortisdame s 

rirkul rikule, rilkul, kåte. eiller 'rikul', pga sjukdom på trea; trea Ein kan lage fine fruktfat, treboilla, barnevågga, lampa, knivskaft, små tpl m s 

har hatt 'ei ri' med sjukdom. 

drekkekar... tå rirkula. Sjå 'rirkul' uinner æksæmpel 

risboilla risboller: Smeilt delfiafett og sjokolade sammen. Avkjøl. 

Pesk æggdosis tå egg og sokker. 

Rør innj kaffe og delfiafett/sjokolade. Eilt ferrsektig innj puffet ris. Sett boilla 

med skje på matpapir. Avkjøl og oppbevar i kjøleskap fram te særvering. 

riv rive, rasere, ødelegge æ bruke ei riv' når æ råkkå lauv i hagan. Ainner riv ned ting - uten å gi ein 

einast tanke te dæm som har byggd det opp… 

mfd mpl v 


v

iv kjæft diskutere, snakke sammen, samtale står dåkk hen og riv kjæft nu igjæn. Populært sagt: Å riv kjæft går to veia, 

mens kjæftbruk e enveis!! Sjå 'kjæft' 

hs v 

riv snærkjen tå person med lite tiltakslyst, lat, lite tiltaksløstin, trægost, ein sommelkopp riv itj snærsken tå kaillgrauten; men så går det itj så fort hs v 

kaillgrauten 

sjå 'dralkopp' og 'sommelkopp' 

heiller, næ! Sjå 'traukan' 

riv sæ laus rive seg laus, gjøre seg fri, kaste tøylene riv dæ laus og bli med i dainsen! Ut på gølvet og finnj dæ ei taus! hs s 

rivar hissig arbeidsmann, vil få ting fort unna hain e ein rivar te og arbe! sor m s 

rive rive, rake, råkkå ein råkkå lauv med ei riv vku f 

rive rive, river, rev, har revet riv, reiv, hi rivvi v 

riving kjæfting, uenighet, kvass diskusjon hs s 

rivjarn driftig kvinne hu e eit skikkele rivjarn; det va ei rivjarn tå ei kjærring! sor f s 

rivjarn/rivjærn 1. rivjern; kjøkkenredskap til å rive grønnsaker rivjarn' e ei kjøkkenrasp, som e kjækt å ha! vku n s 

rivjarn/rivjærn 2. rivjern, dyktig, skarp kvinne eller mann: Sjå 'arbeidsjarn' drivanes kvinnjfølk eiller mainn; person som kain vårrå tungerapp og kvass i 

replikken. Hu va eit rivjarn te å arbe! Overrasjint kvinnjfolk 

sor n v 

ro i rauva ro i baken, ro i rævva, lite tålmodig, kan også være lat og 

lite arbeidsvillig, ofte lite flink til å «ta i et tak» 

ein som itj har ro i rauva, like sæ itj heim, og må vælg oft ut å laup når det 

det ska gjårrås nå i heimen! 

hs s 

rockesko dansesko Rockesko, populært når æ va fjortis - ferr læng si da rocken kom! kp m vp 

roft ropte, kauka. Fortid av rope æ roft høgt og kauka på hu mor. Sjå 'f og t' s 

roinnbreinnar mannsperson som står i med flere kvinner samtidig roinnbreinnar'n/ruinnbreinnar'n va vel nabo'n te flyfijlla. sor m adj 

roinnjuling skikkelig bank 

roinnrænsk rense fisken uten å skjære den opp i buken s 

roinnspuddu rund stekepinne brukt til å rulle ut leiven på bakstjernet vku m s 

rokkert rockard, treningssulky, hestevogn med to hjul. (Sparbu) rokkerten har fjering i sjølve hjulopphænget, og har justerbart sæte så main trm f 

Kanskje meir kjeint i Sverige? 

kain fløtt akseltrøkket fer å ferainder balanseringa. 

rokklåt uslett 

rokko spade av tre 

role rolig, roligere 

rolear roligere hain e my rolear nu. 

rom rom, stor: hu va ferr rom ferr mæ! 

romdryg tar stor plass 

romes raus s 

romikasko romikasko, tøysko med gummisåler og glidelås midt oppå 

- unisexmodell, svart, ankelhøg, hvitt fòr 

romikaskoa va god når det va kaillt og tørt, men my dårliar i slapsføre kp m s 

romjul romjula, mellomjul, Av rúmheilagr: «som ikke trenger å mang sei det e plass te både rom i meillomjula og i milljomjula… sjå tpe f 

holdes strengt hellig» (Wikipedia). 

'meillomjul' 

rommel romle, 'buldre' f.eks i magen, lavfrekvent 


ommes være plass til 

rommes være plass til 

rommskinna løs elastisk tøyelig hud 

rompdrag brukt under slakting når barn ble for nærgående: de skulle gå til naboen å lån rompdrag! 

rompreim lærrem som bak rundt halerota på hesten 

romptange innste del av? halen på dyr 

romptange innste dela på halen på dyr. 

rompvesk nervøs og ubrukelig merr 

romsas me sæ vakner og rører på seg 

romskinna løse hudfolder som kan legges i folder 

romsle romslig, har plass til… v 

romste'r (romstere) 1. herje rundt, bråke, holde leven ungan bråka, husert og romstert uti stua. No må di sætt dåkk iro onga! Itj 

hoill på me den romsteringa. 

hs v 

romste'r (romstere) 2. romstere, rote, skape uorden; rot det det tjyvpakket hadd romstert og rota det te nå forferdele hs v 

romstor krever mye plass adj 

romt for stor/for stort, for romsli skjørtet e fer romt fer med/boksa e fer rom s 

ronk’ dongerijakke, knappet foran, helst med patentknapper av messing (Leka) kp m adj 

ronnj rund hu va ganske god og ronnj som lita 

ronnjlett som har rundt ansikt 

rontj rundt v 

rop' rope, (trol fra ty., jf norr hrópa 'baktale') bruke sterk 

stemme, skrike, kauke kalle på kyrne 

som du rope i skogen får du svar! (svar på tiltale!) hs 

roppeltol likeglad s 

roppåkoll uroskråke Meråker sor f s 

rosso av rosse: vindkast, flage, kastevind, vindkule naf m 

rosåt med mange roser fin, rosåt genser du har på! v 

rot bort sæ (rot sæ rote bort seg, tulle bort seg (både fysisk og psykisk; mista når du rote bort dæ i ein by, skyildes det kanskje at du hi tuilla bort dæ hs s 

bort) 

grepet, oversikten) 

psykisk óg. Det kjennes litte psykisk å tull bort sæ i fjelli og 

rotblaut 1. rotbløyte, skikkelig regnskur; På Finsås lerdd dæm (i nån plassa defineres ei rotbløyt som 30 mm nedbør i løpet av eitt, to døgn, naf f s 

1958) at ei rotbløyte e lik 25 mm nedbør! 

men rotblauta kain vel vårrå bra fer bønder'n, ihværtfaill! 

rotbLaut 2. rotbløyte, fyllekule det vart ei rotblaut i går, ja! hs f s 

rotbLotto rotbløyte, fyllekule, sjå 'bLotto' vi hadd ås ei rættele rotblotto i går aftes. hs f s 

rotbløyt 2. rotbløyte, fyllekule det e to slags rotbløyt - den eine bra og ainnern minnjer bra - iaillfaill dan 

derpå! 

hs f s 

rotbløytt 1. rotbløyte, skikkelig regnskur det e bra fer koinnet at det bli nån skikkele rotbløyta nu på vår'n naf f s 

rotboL ustelt hus det skjer ut som eit roboL i åt'om, og ein rathaug utendørs! abb n s 

rotgraut mos av kokt kålrot og potet; rotgraut sjå 'kålrot' uinner æksæmpel mfd m s 


otgrøt mos av kokt kålrot og potet; rotgraut sjå 'kålrot' uinner æksæmpel mfd m s 

rotkaill kar som roter det til (kanskje mæst ferr sæ sjøl) sor m s 

rotkopp person som roter det til (kanskje mæst ferr sæ sjøl) sor m s 

rotsækk person som roter det til (kanskje mæst ferr sæ sjøl) rotsække, drible bort sor m 

rotveilt veltet tre, rotvelt, nedfallstrær, sjå 'nedlu' 

rotåt rotete, uorden (om rom) fli opp på rommet dett, det e ferrfærdele rotåt! s 

rubank lang høvel til avretting av store emner vku m 

rubb og raka alt i hop s 

rubbel og bit det hele, alt, rubb og stubb , hver smitt og smule hain åt opp rubbel og bit, ja kvar smitt og smule. Itj blainn rubbel og bit oppi 

painna med smør å flæsk. Det bli fer kraftig kost! 

m s 

rubelgut skjellsord for ein 'jubelgutt', storfester som er stinn av 

rubler, styrtik/nyrik på rubler ('Champagnegutta') 

rubelgut' - ein storfæstar - kain brukes om ein som får så my betaldd i rubel 

at hain har gruinn te å jubel! Sjå 'rubelguta' uinner æksæmpel. 

sam m adj 

rufsåt allmenntilstaind rufsete allmenntilstand, elendig, dårlig form, sjå 'maroder' æ føle mæ litte skral og 'nåmin' i dag, ja æ føle at allmenntilstaind' e heiller 

rufsåt . 

hs 

rugeløstin verpesyk, lyst til å gjøre noe ugagn… sjå varspin', gutvarsp' hs adj 

rugg stor det e'n heil rugg 

ruggel røre på adj 

ruglen (ruglin) som lett lar seg rugge på: ustødig bord eller stol hs adj 

rugLåt 1. riflete, rillet, med ujevn overflate sjå 'reflåt' hs 

rugLåt 2.spraglete; småspettet, med broket mønster æ e har ein ruglåtdress og eit ruglåttæppe. sjå 'røglåt' og 'røvvlåt'. s 

ruidd (ruDD) kjepp, pisk, sveipe kanske det har noe med å rydde å gjørrå. Du rydde iaillfaill plass vess du sler 

om dæ med ein kjæpp, pisk eiller sveip 

vku f s 

ruinnbailla rundballer (ruindbailla) moderne greier i stedet for å før i ti'a, førri ruinnbaillan (traktorskjiten/traktoræggan) kom, kuin ongan lb mpl s 

oppbevare halm/høyet som lå på låven. Sjå 'hæsj' tommel og styr på oppi høyet på låvan. Sjå 'hopp i høyet' 

ruinnbreinnar mannsperson som står i med flere kvinner samtidig ruinnbreinnar'n va vel nabo'n te flyfijlla. sor m s 

ruinndopp skål (av alle rundt bordet, sjå 'skåål' Nu tek vi ein ruinndopp, karra!! hs m adj 

ruinnjuling skikkelig bank 

rulle sildtynne ta sammen to og to og rulle seg nedover en bakke. 

rulle tynne ta sammen to og to og rulle seg nedover en bakke. 

rundbreinnar parafinlampebrenner der veiken danner en ring 

runkaill en som kan runer??? 

runkjærring ei som kan runer??? v 

runnjståLLå rundstjele, stjele alt, sjå 'ståLLå' æ vart runnjstillji da æ va i Roma sist hs 

rur sårskorpe s 

rusin, rusiner rosin, rosiner (mang sei 'ein rusiner' i entall!) vi sei heilst 'ei rusiner' - itj 'ei rusin'!. Sjå 'svesker', 'arter', 'ærter', 'blomster' mfd f s 


usk småtteri, noe lite får du nå rusk i auget, e det nok stort nok, skuill æ tru! n 

ruskje my veldig mye s 

ruskver ruskevær; surt vær med vind og nedbør det e ufysele ruskver i dag, så det e veL bæst å bli på lainn! naf n adj 

ruskåt ruskete, dårlig vær; hain e ruskåt i dag, fjorden det e surt, ruskåt ver i dag. Fjor'n e ruskåt når bølgan e kvit, sa feskeran før i 

tia. Sjå 'når sjø'n gjekk kvit' 

naf v 

rusta te brøllåps klar til bryllup nu e vi godt rusta te brøllåps, det e ingenteng som mangle, trur æ. adj 

rutåt rutete du kain legg te eit substantiv ætti adj. 'rutåt' å få fine kombinasjona: 

rutåtboks', rutåtduk, rutåtdyn', rutåtfrakk, rutåtjakk', rutåtnætting, 

rutåtgardin, rutåtgenser, rutåtjakke, rutåtskjort… 

s 

rutåtgaL nettinggjerde med 'ruter; rutåtnætting vi har ein rutåtgaL; nættinggaL åt hønån vku m s 

rutåtgenser rutete genser e har fått ny rutåtgenser som e kvit og blå kp m s 

rutåtkak med brunost vaffelkake med brunost rutåtkak med brunos', ja det va 'ganklabb' det! mfd f s 

rutåtskjort rutete skjorte det e fortsatt populært med rutåtskjorta blaindt mainnfølkan. kp m s 

ruv 1. haug, stabel, dynge (gammelnorsk 'hrufa') før va det baksterdaga på gålan og baksttausa stabla flatbrødet i ruva (lagt i 

stabla) og på toppen vart det lagt nå tongt som press så at flatbrødet sku 

hoild sæ flatt. 

f s 

ruv 2. klatt med ekskrement fra dyr sjå 'kuskjitruv' dyr f v 

ruv(e) ruve; overført; virker stor, åndelig; 'ruvende' mens ongdommen «rule», så e di vi vaksinan som ruve. Hamsun ruve i i 

litteraturen, mang ainner ruve meir fysisk i tærrenget. 

adj 

ruvanes ruvende, plasskrevende, omfangsrik, stor i dein store pælsen sin verska 'n stor og ruvanes. hs v 

ruve noe som ruver, har stort omfang, er stort, høyt… : kornsilo'n ruve fælt i tærrenget og Ibsen ruve i litteraturen adv 

ruvele stor stor, ekstra stor s 

ry 1. rykte, omdømme hain har godt ry, omdømme hs n v 

ry 2. (norr hrjóða 'kaste utover, spre') drysse, smuldre, sjå det drøsse my tå blomster'n og rymatta i gangen. Juletra, dæm har ry på sæ hs s 

'ryin' 

fer å ry. Og det som har lett fer å ry, e vel ryint, ryr lett og smuildre lett opp 

ryddolf hjelpemann i et band , ryddegutt, crew æ jar jobbasom ryddolf ferr mang band. sor m v 

rygg rygge (bil etc), bakke å rygg lastebil med hængar itj så ænkelt bestaindig, s 

ryggflaug hekseskudd, plutselig vond i korsryggen æ fekk pluttsele så ryggflaug (hækseskudd) i keikryggen hs f s 

rygghaill vedvarende ryggsmerter, sting, verk i ryggen hs n 

ryggspenning ryggtak s 

ryggtavLa ryggtavel, ryggen ana mbf s 

ryggtavveL ryggtavel, ryggen ana m adj 


yin (ryinn) som lett ryr sund/smuldrer opp; ryint ryinkakak ryr lett og blir smula hs s 

ryinkak tørt brød; brød som smuler, brød som smuldres opp, sjå her innpå (indre dela av Innherred) sei vi kakskiv. E dein tør, så bli a ryin - ei mfd f v 

'kaksmula' og 'ryinkak' 

ryin kak. Sjå 'smulåt' 

ryk ryke; det ryk frå pipa. v 

ryk i hop ryke sammen, slåss koffer må du ryk i hop med følk kvar gång du e påp fæst!? v 

rykkj rykke det rykkje i kråppen, håpe det ikke e Setedalsrykkja! s 

rymgraut rømmegraut dæm sei 'rymgraut' mang plassa i Namdalen mfd m s 

ryp overført; fiks jente, litt av ei dame det var mang brukbare rypa på fæsten i går! sor f s 

ryp rype (hønsefuggel; slekten lagopus) ferr å få ei ryp te å bli te ei røy, sei du! det e bærre å gift sæ me a... orn f s 

rysj i kråpp (rysj i av rysje. Skjelving/grøss i kroppen, gys, gysninger, iling, Når æ et sure drops får æ rysj i kråppen. Kjærringa får rysj i kroppen når hu hs n v 

kroppen 

grøss, få frysninger/gåsehud/: Også eit eit uttrykk for å sjer ei feit kongro/ein slange/orm. Du får det tå silljkløbb? Æ fær det tå su 

vise avsky for noe 

appelsin, ainner får det tå spesielle lyda. 

rysj opp ugras rive opp ugress ay s 

rysjkapp rysjekappe Vi har ei rau rysjkapp framfer julgardinan kp f s 

ryss guttunge, småunge, russ (Av lat. (cornua) depositurus: 

'som skal legge av seg (hornene) 

Sjå ryssen, som dæm hærje! hs m v 

ryssjes grøsse v 

ryt snorke s 

ræcer dyktig person; hain e ein fæling og ein ræcer te å arbe. sor m s 

ræft om rift etter, etterspørsel n s 

ræft ætti sterk etterspørsel n s 

ræggel regle, barneregle sjå -barneleika' bvl f s 

rægn regn (nedbør) det e så my rægn ferr tida at æ bli lei… naf n v 

rægn regne (om nedbør) det rægne nå heilt ferr j… i dag! naf s 

rægnhyr regnhyre, regnklær har du rægnhyr og ha på dæ i rægnveret kp n s 

rægnskyill regnskyll, regnskur naf n v 

ræk reke hu ræk no mæst roinnt om i bøgda. v 

rækk rekke, nå, komme tidsnok. Sjå 'røkk' skyjndt dæ, eilles rækk du'tj tåget! Vatnet rækk opp te knea, men det rækk 

te det og, ferr å bli blaut… 

v 

rækk falan lete sporene v 

rækk opp rekke opp strikketøy, rekke opp ein genser… Æ rækt opp rækk opp hainda vess du trøng hjølp!Du rækk opp te skapet vess du står på 

v 

det mæste æ strekka. Det vart bærre toill. 

en stol! Rækk opp strekkinga… 

rækk te rekke til, gå opp til, duge, månne vatnet rækk (mæ) te knean. Det rækk itj te ferr mæ v 

rækk tunge rekke tunge Det e støgt å rækk tong! v 

rækk ut rekke ut, strekke ut; rækk ut hainda vess du ska over vei'n. s 

ræklengan sundrevne klær det va bærre ræklengan igjæn tå klean ætti æ va i slåss.. kp m s 

rækling rester under slåttonna, også 'ætterakster overført: det e bærre rækLinga (ræsta) igjæn, så de e bærre å hiv e! ay m s 


æl skrot, rask, søppel, noe som ikke er brukbart det henne æ bærre ræl! n s 

ræmflir et meget bredt glis, flir hain sætt opp eit ræmflir. n v 

ræmflir flire, glise bredt, flire så en nesten skriker hain sett nu der å ræmflire. v 

ræmjing skriking; bæljing, råling det va da nå tæ ræmjing og bæljing. Ti stillj, ræmmhøL! hs v 

ræmm skrike, rope, råle, låte, sjå 'ræmjing' ka e det du står å ræmme ferr? Sjå 'jælme' hs v 

ræmmihøl unge som ræmmer, skriker; skrikerunge det va da nå te bæljing og ræmjing! Ti stillj dett ræmmihøL! sor n s 

ræmmj skrike, rope, råle, låte; ka e det du sett å ræmmje ferr? v 

ræmmskrik skrike, rope, råle, låte; ka e det du står å ræmmskrik ferr? Sjå 'jælme' hs v 

ræmpling liten okse, årsgammel kalv dyr m s 

ræms 1. remse (trol av reim) strimmel, tøyremse du må kløpp tå ei ræms åt mæ. f s 

ræms 2. remse, ramse, regle æ kuinn heile ræmsa på rams; æ kuinn rægla utenat. 

ræms opp liste opp kain du rams opp ræmsa fer mæ? hs v 

ræns rense dressen må rænsas v 

rænsk renske, rense v 

ræs fart, tempo det va det fælt te ræs det va på hu dama der! m s 

ræsanes som forflytter seg hurtig hain kom ræsenes nedætti vegen adj 

ræsanes fort rasende fort, som kom i full fart, hurtig hu kom ræsanes fort nedætti veia. adj 

ræst rest , det som er igjen m s 

ræstan restene nu e det bærre ræstan og mijnnan igjen tå… mpl s 

ræstmatetar restematspiser, en som spiser det andre ikke vil ha ein porrojælk (pårråjælk) e ein ræstmatetar. av (jelk/jælk: øk, (gammelt øk, sor m s 

(vraker), sjå 'porro', 'porrojælk 

kastrert hæst) 

ræstmeddag restemiddag, middag laget av rester restmeddag e vanle på laurdagan. mfd m s 

rætt riktig, også riktig navla det va rætt gjort tå dæ. adj 

rætt fram liketil, uten omveier, uten utenomsnakk; sei det som det 

e, 'snakk beint ut', snakk frå lævra, uten snikksnakk 

i ei begravels i Trøndelag vart det servert sodd med godt flatbrød te, og det 

va nån som kommentert flatbrødet. Da var det ein av familien som sa: «Ja, 

det e godt, og de e liket som hi baka». 

hs adj 

rætt kjøl riktig gjenge (få det på rætt kjøl) vi fekk båten på rætt kjøl adv 

rætt læng rett lenge, riktig lenge siden det e rætt læng sia vi møttes sist. adv 

rætt navla riktig navla, frisk i sjela hs adj 

rætt ned rett ned adv 

rætt opp rett opp, rett ned adv 

rætt ut strekke ut, banke flat v 

rætt åt mærja rett til margen når det går rætt te mærja, kain det føles ækkelt hs m s 

rætta rettsiden vess du vrænge skjorta di, så kain du ta'n på på rætta òg… adv 


ættar bedre, mer tilfredsstillende det va rættar gjort adj 

rættele mye, meget det va rættele my følk i gatan i dag. adj 

rætterer reparere, lappe, stoppe v 

rættesætt irettesette v 

rættkymmi rettkommen adj 

rættkømmi rettkommen adj 

rættno snart adj 

rættnu snart adj 

rættskaffan rettskaffen, redelig adj 

ræv rev, luring dyr m s 

rævglæks revesaks, fotsaks for rev. Sjå 'rævsaks' Fotsaksa/rævglæfsa e forbudt å bruk te fangst på ræv i dag fjf f s 

rævkjørd (om hest) kjørt med for tungt lass 

rævkrok trøndersk sportsgrein der begge ligger på gulvet og ein skal prøve å feste fotgrep på motstanderen. 

rævn revne, sprekke 

rævn sprekk buksa di har rævna i rauva. hs v 

rævpeis geitrams (blomst) blm m s 

rævromp engrevehale (blomst) 

rævsaks revefelle, åtefelle for rev. Sjå 'rævglæfs' rævsaksa e heiligvis ulovle i dag: ferrdi dein påføre ræven ferr my lidelsa. fjf f s 

rævtitj revetispe 

rævvaferkjølar kort frakk/lang jakke kp m s 

rævvaforkjølar kort frakk/lang jakke kp m s 

rævvelonga fingervotter der fingrene er klipt av; pulsvanter, 

rævvelonga e fingervotta der «fengran» kløpt tå; håindleddvarmera og kp mpl s 

håndleddvarmere 

pulsvanta e ainner vanle oL. 

rævvis kraftuttrykk for en homofil Å sei 'din rævvis!' e ikke nå særle fint. At nån e homofil får hold. sam m s 

rø rydde 

rødd rydde no må du sjå te å rødd opp på rommet dett, din rotkopp! hs v 

røddi ryddig, ordnet ja, det e fint og røddi på rommet dett nu, men æ kjeinn da, gutvott! hs adj 

røddill vorteutvekst på huden til dyr ana m s 

rødning rydning oldefar rødda sæ rødning i skogen, og i dag heite familienavnet fer Rydning sam m s 

røffel rumpe, baken, enden, setet… «rima internates» og du Rønning. sei itj te ei yndig, pen byfrøken at «du har jammen mæ eit pent røffel!» 

Dein når du'itj så langt med! 

ana n s 

røffelatet sette rumpen bakover; snu, vende, rygge dersom du sætt røffelet atet, veinde du rumpa bakover og fer heim adv 

røffelhøl sette rumpen bakover; snu, vende, rygge nån sei 'skjithøl' eiller 'røffeltapp, 'røffeL-tut'n eiller bærre 'røffelet. Men sei 

du bærre 'baken', så e det nok litte meir ansteindig - og det støte itj så mang 

heiller! 

ana f s 


øffelhøl skjellsord om ein som har mer i rævva einn i hauet du trøng itj sei te mora di at du bli kailt fer eit røffelhøl! sor n s 

røffelskorro kløfta mellom rompebaillan, røffelsprekken; «rima Smaken e som baken, dein e delt tå eit røffelskorro. Sjå 'skorro' og 

ana n s 

internates» 

'røffhølskorro', uinner æksæmpel 

røffelsvotto svette i rumpa Det e i røffelskorr'n du kain bli plaga me røffelsvotto hs f s 

røffelsvåttå svette i rumpa har du røffelsvåttå e du ganske 'klam i hakket' hs f s 

røffeltapp endetarmsåpning, «rima internates» røffeltapp e eit ganske nedlatanes ord fer ein åpning mot verden! ana m s 

røffeltapp skjellsord Bli du kailt 'røffeltapp', trøng du itj fårrå heim å skryt tå det! sor m s 

røffelunga (røffelonga) drittunger, småunger som ikke kunne tørke se selv Røffelungen e ein drittunga som itj e tør bak, og som itj greie sjøl å tørsk sæ 

bak 

sor m s 

røgg rygg æ har ondt i røggen! hs m s 

røgg rygge (bil etc) kain du røgg litte bakover? v 

røggplaga ryggplager æ har bestaindig hatt litte røggplaga. hs mpl s 

røglåt ruglete, ujevn, uhøvla, hølåt, vaklende, sjå 'røvvlåt' ujævn, ustø, vaklanes; ein røglåt/ruglåt vei/stol/person adj 

røkk rekke, nå, komme tidsnok. Sjå 'rækk' skyjndt dæ, eilles røkk du'tj tåget! Vatnet røkk opp te knea, men det røkk te 

det òg, ferr å bli blaut… 

v 

røkk te holder til alle, nok tilstrekkelig det røkk te i massevis ferr mæ, meir einn nok! v 

røkk te (i fotan) rykke til (i føttene) det røkke te i fotan når det gammeldainsmusikk på radio'n v 

røkkel legge kornband i dunger, sjå 'røkLe' det va vanle med ti bainn i kvar dongen førri dæm skuill opp på staur! Når 

dæm vart hengt på stauranm så skuill aksa vendj mot sø,r fer da tørska 

dæm fortar... 

lb v 

røkkel rukkel, hopen, de mange æ mot røkkla! Vi (få) mot heile røkLa hs n s 

røkLe legge kornband i dunger det va vanle med ti bainn i kvar dongen førri dæm skuill opp på staur! lb v 

røkte rykte, ru, sladder vi hadd eit godt røkte førri du gjekk på bøgda og laug støgt om ås! hs n s 

røL' snakk, dumt, tomt snakk, tullprat kolles røl' e det du bryr det med? Det e bærre tuillpreik! hs n s 

røLe snakke domt, snakke uten innhold, snakke tull vi satt veL heile natta nærmest og røla og drakk hs v 

røLin uklar, oppfører seg ugreitt du e så røLin i dag at æ itj trur eit sekuind på ka du sei, din rølkopp! hs v 

rølkopp person som snakker mye du trøng itj stol på ein røLkopp sor m s 

rølprat tullprat, tull, tomt snakk det denne e bærre rølprat! Slut å røl! hs n s 

rømmas få plass, romme, være plass til det rømmes mang der det e hjertrom v 

rømmes få plass, romme, være plass til det rømmes mang der det e hjertrom v 

rønn rønne, falleferdig bygning dein faillfærdige rønna vart rivvi fer nån år sia. No e det minnja… abb f s 

røranes rørende det er røranes at du bryr det sæ my om bæstefereildran din! hs adj 

rørbygg personer fra Røra rørbygg sei oilloinnerboks, no, inpoinn... groinn, loinn, moinn, roinn, soinn.. 

Sør fer Koa-tunnel'n (Verdal'n) bli det meir gruinn, muinn.. 

egn m s 

rørels følelser 


ørlæggersprekk rumpesprekken til ein rørlegger. Sjå 'røffelsprekk' ska du sjå ein orntle røffelsprekk, kain du lurkjik på ein rørlæggar! ana m s 

røsk' (røske) rive med seg, rive å slite når det e flom i ælva så røske a ailt mule med sæ. v 

røske og slit river og sliter vess du itj snart slute å røsk og slit så my i leikan din, går dæm suinn! v 

røssle kar stor, kraftig kar; hain va ein stor og røssle kar, men hadd itj nå meir å skryt tå. hs m s 

røsslåggå lukt av nyslaktet dyr (slakt) røsslåggån sema imot ås da vi kom te gården. ay m s 

røst rust (på jern og stål som dannes i fuktig luft) dein røstfrie sykkel'n min ligne mæst på ein røsthaug! naf n s 

røst ruste, irre (om metall) det e my røst på blækktaket naf v 

røst røst, stemme hain har krafig røst, men søng som ei kråk ana f s 

røste møne 

røståt rustete ekkertan på sykkelen min e røståt. Har du nå røstfjernar å lån mæ? naf adj 

røståtspiker rustet, rusten spiker vku m s 

røståtstæmme rusten stemme (ofte dagen-derpå-stemme) Oi! Du har røståtstæmme i dag. Ka va det du gjord i går, må æ spør! ana m s 

røt sæ få rot, slåm rot 

røvvlåt ruvlete, , ujamn, knudrete, uhøvla, hølåt det e itj arti å eek ætti ein ujamn, knudråt, uhøvla, hølåt vei adj 

røysa lysken æ fekk med eit sparsk, så nu har æ ondt i røysa. ana mpl s 

røyt røyte, felle hår, miste hår katta røyte så fælt. Det e fæffer soffan e fuill tå katthår. v 

røytsommar fuktig sommer med skade på avling 

røytsåmmår fuktig sommer med skade på avling 

røytver langvarig duskregn naf n s 

røytægg siste ungen i en barneflokk som ikke er gift 

røytægg ubefruktet egg 

rå /råa innvendig hjørne abb n s 

råddå rask omkring hoggstabben (høggflis, vearask, skottrådd, sagmel (sagmådd) og sag- og øksflis ruindt høggstabben i vedskjulet heite ya m s 

vedrask), sjå 'skottrådd' 

også 'råddå' 

råddå ein som går rætt på, uten å tænk sæ om ein litte urole person, kain vårrå ein råtass også. sor m s 

råddåbaill (raddåbaLi) urolig, aktiv person; rabbagast, råddåbjønn, råddådaill, «umule unge som itj kain/vijl sett i ro på fanget, ugangskråk, ein/ei som har sor m s 

urokråke, sjå 'råddårauv' 

maur i buksa. Sitti i ro, di råddrauv!» 

råddåkaill ein som går rett på, uten å tænk sæ om ein heiller villj kaill 

råddåkåvvå dårlig koie, hus, enkelt byggverk råddå e vel heillst ei beskrivels tå kvalitetn på kåvvån... abb f s 

råddårauv urolig, aktiv person; råddåbjønn, råddådaill… vanle å sei te småonga: Nu må du setti i ro litte, di råddå-rauv! sor m s 

råddåsjur ei som går rett på, uten å tænk sæ om eit heiller vijltert kvijnnfølk, sjå 'sjur' uinner æksæmpel sor f s 

råddåstaur urolig, aktiv person; råddåbjønn, råddådaill… råddåstur'n e nok i slækt med råddårauva, råddåbjønn og ainner overaktive 

følk med kvikksølv i rauva. (Kvikksølv i reven, som nån eilder følk sa. 

sor 

råin en som ordner opp 

råkaild (råkaill) svært kaldt 


åkhevvel spesiell høvel med buet høveltann 

råkk sykkel 

råkkå rake med rive kain du råkkå plæna før du gjær nå ainna!? ay v 

råkkå sæ barbere seg 

råkkå ætti/råkkå ætte rake sammen med rive; rake etter, sjå 'rakster-kjærring' Vi råkkå ætti under høykjøringa og når kornet ble støyra (kornbainda blei 

tredd ned på spisse staur - fer tørsking) 

ay v 

rål 1. dyrelåt, (av råle): skrik, skrål; tøys. ka e det ferr rål? n s 

rål 2. gråte, skrike, skrikhyle, skråle; bable ungen låg i sænga og råla mens mora bærre skreik og kjæfta! v 

rål (rål med sæ) raske med seg sjå 'amrål' v 

råmjølk første melka etter kalving lb n s 

rån råne 

rånnå fossande fråde på en bølge (Hitra) som reinn tebake etter å ha slått mot land, sjå 'ælva rånnå' naf m s 

rånnåve tryneband på slaktegris 

råppå ti tenne i en fyrstikk 

rårainn brødet blir ikke stekt helt i gjennom 

råsjinn av rå, hardhendt. fotbailluttrøkk: råsjinn kalt vi dæm som speint nån på læggan, spes.om det va bortelage 

som gjol det... Sjå 'råtamp' 

fb 

råsjlåggå lukten av nyåpnet slaktedyr sjå 'råsslåggå' ay adj 

råskakt som ikke har rett vinkel 

råskinn råskinn te å arbe. sterk å uthoillannes. Sjå 'råsjinn' ein som ikke spare sæ. eit råskinn i trafikken. sor n s 

råslag deler av slakt som kun kan nyttes til fôr eller er ubrukelig. innjvollan på slaktedyret ga ein varm fuktighet (råsslågå). Skjæra og ainna 

åtselsføggla like nok innjvoillan, men pga bakteria e det ferr følk lite bra å få 

slekt i f.eks. sår. 

ay adj 

råsslåggå ved slakting: lukt/stank fra varm damp, fuktigheten fra 

innvollene på slaktedyret. Fra' råslag' 

råsslåggån e varmdampen tå dyret nårn range tu innmaten og dampen sle 

opp. Når det va slakting skuill vi itj bruk flæske eill kjøtte fennj råsslåggån va 

bort - og da va kjøttet kalt. 

ay adj 

råsså stresse på ka e det du råsså (på) med? hs v 

råsså i fægden stresser fånyttes for at de snart skal dø redd for å dø. (at det stilne. Sjå 'rosso') hs v 

råsså tå sæ renne av seg det verste, særlig kåtskapen Spreng dæ ein tur og råsså tå dæ! Sjå 'rosso' og 'åsså tå sæ' hs v 

råtamp av rå, hardhendt. fotbailluttrøkk: hain speinne i fotan i stan fer baill`n. råtamp! sor m s 

råtass av rå, hardhendt. fotbailluttrøkk: hain speinne i fotan i stan fer baill`n. råtamp! sor m s 

råttegt hadde svær matlyst: hainn åt rått og råttegt adj 

råttfeill rottefelle greit å ha ei stor råttfeill dersom du har råtta i huset. vku f s 

råtti råtten, råttent, dårlig gjort, ille ille at slikt hender adj 

råttin moralsk fordervet, dårlig gjort det e my som e råttint i vala, hen e det itj så verst! adj 

råttin råtten,holder på å gå i oppløsning pass dæ ferr råttinståggån opp te busjloftet! adj 

råttipotet råtten potet henne va ei råttipotet. adj 


åttiskårrå gjennomslagsføre på skare dvs. at skia går gjennom snøen, sjå 'skårrå' naf m s 

råttismak rotten smak 

råttistokk råttnet trestokk 

råttiver (råttivêr) lummert vær; lummert, stilljt og foktig vêr ('åtvêr') I det vere sa vi at det va råttiver fer høy og kåinn naf n s 

råttromp stikksag 

råvelle å ta makten fra noen å ta ravelle av noen… ta makten fra… 

råvvådallj en som raver fra seg et arbeid 

sabadilljfrø norsk slektning; nyserot, giftig frø av liljeplanten sabadilla - 

som du nyser av. Sjå 'sebedijlla' 

sabadilljfrøan ble lagt i sænga ferr å kværsk utøy og lus, også blainda med 

smør og smurd i hodebuinn' 

blm n s 

sabb subbe, også brukt om å søle og rote. 

sabbint før () vått føre 

sabla pokkers, fordømt, forferdelig (forsterkningsord) eit sabla vær. Det va da sabla ferrdømt òg! adj 

sabla greit! veldig, mer einn heilt greit! Det e sabla greit ferr mæ! adj 

sabla liv forferdelig et s- vær Det va eit sabla liv på fæsten i går adj 

Sabla ondt veldig vondt det gjord sabla (jævle, frøktele, ferrferdele...) ondt adv 

sabla slåsskamp forferdelig slosskamp ein trøng itj sabel ferr å lag ein sabla slåsskamp! v 

sabla stor veldig, enormt stor hain va sabla stor adj 

sable ned meie ned; slå hardt og ettertrykkelig æ sabla'n ned, hardt og ettertrøkkele v 

sably my veldig mye det va sabla my følk på martnan i år! adj 

sagbokk benk for saging av ved 

sagflis flis, spon etter saging (sjå 'jarnspon' sagflis e stør og gropar einn sagmodden, som e som fint mel ay f s 

sagmodd sagmugg, spon, høvelspon (sjå 'jarnspon') det bli fort ein stor sagmoddong når du står i skjulet og sage ved. 

sagmådd sagmugg, spon, høvelspon (sjå 'jarnspon') det bli fort ein stor sagmåddong når du står i skjulet og sage ved. ay m s 

sagogrynsup saftsuppe med sagogryn mfd f s 

sagstellingan gårdssag 

sagstol stativ til å legge en strange på for å kappes 

sagtafs sagflis sagtafsan e stør ein sagmodd- som heilst e som støv, mel ay m s 

saindskjell sandskjell til å agne med, så 'agnskjell' Sandskjell e negravd i sainda og har eit langt rør (peis) som det puste 

igjennom. 

fjf n s 

saindsvullu sandsvale, sjå 'suLLu, 'svuLLu', og 'svuLLu' saindsvullua bygge reir i saindtak/grustak… orn f s 

sainndrømt sanndrømt: når man har drømmer som går i oppfyllelse 

saint forsikring, ed: det ska æ gjørrå sa saint æ heite St. Peder. hs adj 

saint overraskelse n', det e itj saint! hs adj 

saint sant, riktig, korrekt, treffende når saint ska seies, e dæt bæst å hold kjæft! Ihværtfaill tryggest! (og ailt du 

les i avisan e saint, bortsjett frå det du har førstehåinns kjeinnskap te..! 

hs adj 


saint tar seg til noe, huske på plutseleig hva en skulle … ja, det va saint, det va egentle kaffe æ skuill kjøp! hs adj 

sakk slakke, senke, minske æ sakka på farten, men 

sakke farten gå saktere, saktne farten v 

sakke sæ saktner seg, sjå 'fLøt' nån sei at klokka sænke sæ eiller sakke sæ, men klokka mi går rætt! v 

sakt fortalt, sagt det e itj sakt at æ … v 

sakturle ein som tar ting med fatning - noe treg adj 

saltbræmm bunnfall av salt i flytende fett. 

saltjbomm (sailtbom) kar for å salte ned kjøtt. vku m s 

salvet liten duk, serviett 

sambeit(e) det å låne hest av kvarandre for å få kjøre med … … tospann (beite) 

Samegiella lea hui 

vattis 

ska bety «Samisk er veldig vanskeleg» Det e nok mang i Trøndelag som skuilla ønska sæ eit kurs i samisk 

(sørsamisk. Da får vi einda ein ein fernuftig teng å bruk nå tå oljepængan på! 

samfengt usortert 

samfængt av å fenge sammen: ordne, samle. på auksjon: da byr vi på hæstn, plojen, slåmaskina, hårven og bekkvogna....samfengt! v 

samrå rådføre med 

samsnakkas snakke sammen, drøfte sammen 

samsnakkes snakke sammen, drøfte sammen 

samtile samtidig, et eller annet som faller samtidig i tid Det va ein som sa at opptitona kom frå Inndalen. Æ truddj nu at opptitona 

kom tå at nån ringt samtile, æ! 

adj 

sandala sandaler Jesus brukt sandala, såkailt Jesussandala kp mpl s 

sangel sutre og småklage 

sangellus en som ofte småklager 

sangelskå tynn skareskorpe som blir knust når en trør på ho 

sangeltre sutrende dame 

sangerinnj-pillj dårlig, simpelt drikke, tynt skvip; 'danserinnepiss' om eks. svak karsk el. ordinær tynn kaffe e.l. Sjå 'jomfrumig', ænglemig mfd m s 

sanghæft sanghefte æ hi kjøft mæ eit hæft med sangan te Terje Tysland n 

sanglin sutrete, klagende, jamrende. I Verdal: va du sutråt, klaganes, jamranes, va du 'sanglin', 'gulin' eller 'sålin' hs adj 

sangtveistans St. Veitsdans; huntingtons syndrom; Setedalsrykkja; Huntington vart også kailt «Setedalsrykkja', og det vart sagt at ein fekk hs m s 

ufrivillige bevegelser, personlighetsforandringer, vansker sjukdommen på gruinn av fer my innavvel. Dein ført te ifrivillige bevægelsa, 

med sosial fungering og tap av fysiske ferdigheter. (St. personligheitsforandrina, vanska med å funger sosial og rykninga i kropper. 

Veit: den hellige Vitus, som kunne hjelpemot nervøse 

rykninger). 

Skjønne godt at innavvel itj e nå å skryt tå! 


spr

sarv søl, klineri, snøsørpe, sjå 'nedsarva' og 'sarv i hop' , sjå kolles sarv e det du et? Det e my sarv på veian nu om vårn, særle når dæm 

n s 

'surv i hop' 

bli dårle vedlikehyilli. 

sarvi vått føre Det bli fort sarvi tå hen veri! Ja, snøsørspåt på veian! adj 

sarv'-ihop blande i hop noe fort og slurvete (særlig bakst/mat) æ sarva bærre ihop nå kveildsmat førri æ la mæ. Sjå 'surv ihop' 

sarvåt sølåt, klinåt få tå dæ sarvåtklean, møkkersækk! adj 

sat-ty (satty) (eufenisme for satan) satans!, søitti! Søren!, søtten!, (på De va da som søtten/søitti/satty! Satti my/satty my tå nå. Ferfærdele my tå bno adj 

svensk: sat-tyg = jäkelskap) 

nå/besætt my følk i sentrumsgatan i dag! 

sau, sau saun, saui, sauin dyr m s 

saubarteill bar av kraftvokst gran, benyttet som sauefor lb f s 

sauhau sauhode, dumrian, fehau (fehode) tpl f s 

saujømmer sau, ett-årig søye uten lam, gimmersau Sjå 'jømmer' og 'jimmer' dyr f s 

saukru innhegning ved seterhuset for å samle inn sauene om natten. 

saumfårrå se nøye etter, gå noe etter i sømmene (saumene), Vess du nånngång hi verri skikkele avhængig tå tobakk og du nånn-gång 

v 

ransake nøye; også saumfærra. hain saumfor mæ med skoill vårrå så uheilldig å bli læns fer tobakk, da saumfer du alt som e tå 

augan, dein … 

lommå ætti ein eillgammel sneip!!! 

saumingsmån gjøre plass for sømmen adj 

saup vann som blir igjen etter kjerning av smør saupa e væske som bli att når smøret har skilt sæ ut uinner kinning, sjå 

'saup' uinner æksæmpel 

mfd s 

sauphau tåpe, kop, dumming, suppehue, s.gjøk, idiot, tosk hain e dommar einn ein suppegjøk sor m s 

sauppeis tåpe, kop, dumming, suppehue, idiot, tosk sauphauet har itj my i skoilt'', mæst bærre 'saup' sor m s 

saupskaill(e(i) tåpe, kop, dumming, suppehue, idiot, tosk saupskailli sjøl, dett sausnæbb! sor m s 

saupskoillt tåpe, kop, dumming, suppehue, idiot, tosk saup er en blanding av vann og skummet melk) sor m s 

saupskolljt tåpe, kop, dumming, suppehue, idiot, tosk sor m s 

Saupskåilt tåpe, kop, dumming, suppehue, idiot, tosk sor m s 

saurbørdd skjellsord om person det syrer/saurer/stanker av det stanke/syre/saure (død og dævel) tå dæ, di saurbørdd! sor f s 

saure gjøre urein, skitne ut, møkke til hu saure te klean, og det syre død og ferrdærvels tå 'a. v 

sausnæbb muggelignede kopp for å ha saus i sætt fram sausnæbbet på bordet, du! vku n s 

sausnæbb nebbete dame og nebbet mann - som kanskje sauser det ti stillj, dett sausnæbb! (Det va kanskje mæst kvinnjfølk som vart kail sor n s 

te fer sæ sjøl 

sausnæbb, fint e det ikke!) 

saustirre å glo uten å feste blikket på noe som helst hain sett og stirre domt ut i lufta hs v 

sauter sutter, jammer, klaging, masing, semring oinnele sauter på dæ! hs adj 

sauter sutre, klage seg, mase, semre (jf sv sämre komp.) slut å sauter og jammer dæ son! hs v 

sautere steike, brune raskt i panne over sterk varme mfd v 

sauterkopp sur, grinete person, sutterkopp ka e det du sette hen å sutre fer, sauterkopp!? sor m s 

sauterlås sutrete, sutterkopp, 'sutterlus' I Ytternamdarn sa dæm sauterlås om en person som gikk å sautra og bar 

sæ. Sauterlåsen e sekkert i slækt med sutterkoppen. 

sor m s 


sautrin sutrete adj 

sceneskrækk sceneskrekk, angst, frykt stå lammet å fekk sceneskrækk og greidd itj få eit ord. m s 

schmett og schmyg få det til 

schnavvel godteri 

schnedig bra 

schvær stor (person) 

schø! skjønner du! 

sea siden 

sebadilljfrø nysrot. Sjå 'sabadilljfrø' nån kai også skriv det som 'Sebbedillja' n s 

sebedillja klengenavn på (god og trinn) jente «Go-veitja mi» - uten tanke på sebadilljafrøet - som e giftig! Sjå 

'sebadilljafrø' 

sor f s 

sedda siden, senere 

sei sier. hva sier du for noe? ka du sei ferr nå!? 

sei det ja, si det 

sei, sei, sa, hi sakt si 

seigliva person som tåler mye før en dør v 

seiglus treiging 

seigost dorsk og treg person, treiging, sein til å stå opp, sein til å 

arbeide, sein og lat 

når ainner folk fór heim, va du ailltid ein sægost - tok aillder kveill! sor n s 

seindrøl ein som er treig tå sæ 

seinkveill sent om kvelden 

seinkveillj sent om kvelden 

seinkveillj'n sent om kvelden 

seinna senga hain legg mæst i seinna og snorske møi fbf s 

seinrådd treg til å bestemme sæ adj 

seintænkt tenke sent, treig i fatningen hu e rætt og slætt seintænkt. adj 

seinvoLen ikke så snar av seg lenger, noe sein; seinvoLin hain hi vyrti gammel og litte senvoLen tå sæ adj 

seinvoLi ikke så snar av seg lenger, noe sein; seinvoLin hu hi vyrti gammel og litte senvoLi tå sæ adj 

seinvoLin saktegående, litt treg i bevegelsene (ofte noe som sjøl om ein med aillder'n kain bli litte seinvolin i bevægelsan, kain einn 

adj 

kommer med alderen) 

fortsatt vårrå rask i hauet. 

seistn tallordet 16 

sekkel sikkel hs n s 

sekkel sikle v 

sekkeldaill en som sikler mye, snusløppkaill/snusleppkaill liten unge eller ein som e matin å sjesse på nå gått... sor m s 

sekkelsmekke smekke er til å henge på brystet til barn og eldre når de søler. m s 

sekt sikte på, renske, sikte mo det it lov å sekt med våpen på følk! v 


selbureis abort. helst brukt om kvinner som ble sendt bort … … for å føde i hemmelighet: òg også kailt 'sælbutur' hs f s 

Selbuvotta Selbuvotter, strikka Selbuvåttan/Selbuvottan e strekka ætti selbumønster kp mpl s 

sème utstøte, spre, stråle, lukte fra ovn: godt/dårlig det sème' på langan lei. Det sème tå omn når ein eille hardt. Det sème og 

det rème så d gjær nån mån! 

v 

semmer sutre, klage seg, ynke, semre (jf sv sämre komp.) nu må du slut å semmer son! Semmerdaill! hs v 

semmer sutter, klaging, mas ka e det ferr evigvaranes semmer med dæ? n s 

semmerdaill sutrete kar ka sett du hen og semre fer, di semmerlepp!? sor m s 

semmerlepp person som sutrer, klager, og henger med leppa du sett nu hen og hæng med leppa, sin semmerddaill sor m s 

semmert dårlig, skralt, veldig dårlig det e semmert arbe! Det e semmre greier! Det va ein semmer vin! hs adj 

semmertre semrete, sutrete kvijnnfølk som semre, sutre slut å sutter, dett semmertre! sor f s 

semrar/semmrar Komperativ av semmert (sv sämre) semrar/semmrar: dårlear, klenar, itj lik flink… hs adj 

semrin sutrete, klagende, jamrende. koffer sett du den og e så semrin? Sjå 'sanglin', 'gulin' og 'sålin' hs adj 

semråt sutrete, klagende, jamrende du e sur og semråt i kveill. 'sanglin', 'gulin' og 'sålin' hs adj 

sengel singel person hu e sengel igjæn fer tia! Greie ailler å hoill på ein kar! m s 

sengkammers soverom hu legg æ søv i sængkammerset. abb n s 

sengnåvvår narreting, for å få folk til å spørre etter dette; rød og grønn overledning, brukt kaviar… m s 

senkel krampestift til gjerde. pusse treflate/ski med sinkling m s 

sennagras saman bruke sænnagræss i skaillan istan fer lugga. Godt å varmt me sænnagræss. Sjå meir uinner æksæmpel blm n s 

separertmelk skummet melk mfd n s 

sepotedes såpotet lb f s 

sepotet settepotet mfd m s 

sepparertmelk skummet melk mfd n s 

seppel slurpe, supe i sæ (gjerne fort, stygt og gæli) peple ut. Sjå 

'bæmmel' (v) 

ka e det su sett å sepple i det? Vi seppla og drakk… mfd v 

seppel () nedsettende om drikkevarer; dårle (drekke-)vara kolles seppel/skvip/dåle drekkevara e det du særvere? mfd n s 

seppeldaill person som slurper, ein sølgjøk, sølgauk du sett nu den å slurspe, du din seppeldaill! sor m s 

sepperer skumme melk med separator lb v 

sepperertmelk skummet melk lb n s 

ser () sur, sint, humørsyk, mutt, gretten, grinåt på Innherred bety de veL ein grinåt pers, ei serkveis. sørafer e sær meir 

særegen, spesiell pers., men i negativ ferstannj 

hs adj 

serani gmlno: sidan runni, korngroe i legde/ spire i akset/grønne når koinnet spirer på nytjt ætti ein tørskeperiode brukes oLet Serani 

lb m s 

aks sammen med modent korn. 

(Beistad) Sjå 'syrani' og 'sirånnå' 

serine kjeks, julekake 

serine kjeks kjeks, julekake 

sering sur, sint person din sering!, hain e bestaindig bærre ser! sor m s 

serkveis surpomp, suring, sinnatagg, surkveis hain sett nu den og sture, dein særkveisa sor m s 

set () sete, benk har du nyjtt set i bilen? n s 


setan ok, men ikke helt bra, sjå 'e itj setan' mang politikera e itj setan. Ok, men itj heilt te å stol' på. hs adj 

setan setene: sete, seta, setan (bilsetan, kinosetan, kjerk-setan, setan i stolan i kinosalen e rau. Men kjersksetan ska vesst vårrå ond å sitti møi npl s 

stolsetan, sykkelsetan, traktorsetan…) 

på, det trur æ bispesetet i Nidaros hi bestæmt! Sjå 'sætan' 

sete'n respektere æ sete'n itj = respæktere'n itj v 

sett i klisteret tatt, fanget (av helst situasjonen) æ føle at æ sett i klisteret og får itj gjort ainna, sjøl om veit at… hs v 

sett pal sitte pal, rett opp og ned, ofte også i trass æ sett pal å glane på TV-sporten. Men du sett pal heilt te du får viljen din! 

Sjå 'sætt mæ pal 

sett ut i skjortarman sitter ute i skjorteermene; overført: varmt! vess du sett ut i skjortarman i Trøndelag, da e det finver og varmt! hs v 

settan til å sitte i kjersksetan e von å bli settan i. vpp 

setti fer krus og kainn bli oppvartet. motsatt: å sætt på ringt traktement 

shaL (sjaL) støl, stiv, sjal, lemster (læmster - i læmman), stjeL 

(Namdalen) 

vess du sei at nån e ein shal type, så meine dæm ein stivbeint person. hs adj 

si seig, utholdende 

si () te å arbe dyktig til å arbeide, hain va si te å arbe 

sibein ribben, sidebein ana n s 

sibuka sid mage, mage som henger e du sibuka e du bukåt, framting og har litte pondus. ana adj 

sidrauva sid i baken, sidrumpa du e så sirauva at æ sjer langt opp rauva di. Kle på dæ som følk! hs adj 

sidrompa 1. sid i baken, sidrumpa; kort i lortfaillet, sirævva dagen sæggera e sidrompa, itj såspesielt fint, spør du mæ! hs adj 

sidrompa 2. naiv, troskyldig, kanskje litt lettlurt det e ber å bli kailt 'sidrompa' ferdi ein e snillj og god, litte sein tå sæ, 

troskyildig og litte lettlurt, einn å vårrå sidleppa og ækkel! 

hs adj 

sidtong skjeivt lasta adj 

sigin sigen, trøtt, dorsk, litt slapp, gjespete æ bli oft sigin ætti medda'n. adj 

sihokko dobbelhake hain har fått sihokko med aildern. ana f s 

siin når kua slutter å melke lb v 

sijllkløbb klubb med sild i. Sjå 'kløbb' ska du ha sijll i kløbben, e du sekkert itj frå Trøndelag. mfd m s 

sikollo sidleppa, at du trykker underkjeven nedover; sur overført: hakeslæpp; hænglepp, nerleppa, 'pelikanhæsj' hs adj 

sildråppå varm melk direkte fra kua. også brukt om melk som var 

igjen i silfilten. 

sildråppå va nysilt, lunken melk rett fra kua lb m s 

sildsmeill 1. når det er så mye sild … … at dein blir præssa opp i fjæra 

sildsmeill 2. kraftig smell av garnkagge som træff sjøen (varsle godt fiske) 

sileppa sidleppa; sur, gretten hæng sileppa ned te tredje knapphøle,da e`n rættle sur! hs adj 

silljkvarter ¼ tønne sild, lita tønne sild, av lat quartus; ¼ og eit ½ kvarter e sjølsagt ein åtteng. Sjå 'åtting'/'åtteng' mvl n s 

silosvains silosvans, landbruksredskap (bærerive) med lange tinder av fjærstål til å samle og transportere freskt gras lb m s 

simalag snakkesalig, trettekjær, påståeleg, også fornærma i følge Tor Erik Jenstad, også: simålug, simålau. Kor snakkes det?? hs adj 

simmel simle, hunnrein dyr f s 

simålau snakkesalig, trettekjær, påståeleg, også fornærma 


sin () når kua slutter å melke kua sina opp - kua slutta å melke dyr v 

sin () tu når kua slutter å melke kua sina tu - kua slutta å melke dyr v 

sinasmak smak på melk før kua har tørrperiode mfd m s 

sinnjet to'n ble sint; sinnjet to'n da hain fekk skylda ferr å ha knust galsruta. vp 

sip () sippe, smågråte, smågrine, sutre ka e det du står hen å sipe ferr? Sutterveitj! hs v 

siplus ei som har lett for å smågråte, sutre ka e det du står hen å sipe ferr, di siplus? sor f s 

sipsild (snipsillj) person som det skal lite til for å skrike ka e det du står hen å sipe ferr, din sipsillj? sor f s 

sipskrokk () en som lett tar til tårene ka e det du står hen å sipe ferr, di sipskrokk? sor f s 

sirauva (si:rauva) sidrumpet, sid i buksebaken sæggera'n nu tedags - dæm e sirauva, dæm! hs adj 

siropskak-gut bortskjemt gutt sor m s 

sirævva sidrævva sæggera'n nu tedags e sidrævva kp adj 

sirånnå gmlno: sidan runni - og av ’sid’ i betydning ’sein’ og rune 

‘renning, spire’ 

Sjå 'serani' lb m s 

sist i dåggån gravid, nær opptil fødsel adj 

sist på tid'n norr síðastr, på det siste; like før noe skjer; fødsel, døden; hu går nu sist i dåggå, sist på ti'n! Så nu e det like før hu ska fø og det kjæm sam adj 

dommedag: da vi aill «lægg på røret» 

ein ny værdensborgar te vaLa. Vælommen, ska du vårrå! 

sitong skjevt lastet adj 

sitte pal (å setti pal) sitte heilt i ro å sitti pal og glan på TV-sporten. sjå 'pal. Sjå 'æ legg pal!' hs v 

sitti sitte, sitter, satt, har sittet sitti, sett, sat, hi sitti v 

sitti på stanga sitte på (sykkel-)stanga får æ sitti på stånga? Kanskje va det klesplaggan som gjoL at Kvinnj-følkan 

brukt å sitti sidelængs på stanga? Dæm va ve'l litt mer nøye på det før i ti'n, 

òg? 

trm f s 

sitti som væggpryd være den (s. jenta) som ikke bli bjuden til dans det e itj nå artig å vårrå på dains og bli settanes som væggpryd! sam adj 

sjabbkaill pratsom, snakkesalig kaill hain e bærre ein sjabbkaill! sor m s 

sjaber småsyk, litt dårlig person som ikke føler seg helt frisk: Da e`n itj heil bra sjøL, heiller hs adj 

sjahlterbikkj gneillerbikkj (gnelderbikkje), bikkje som gjør (gøyr) my dyr f s 

sjal 1. sjal, gj. eng. shawl fra persisk, stort skuldertørkle godt å ha eit selksjal te å sløng over skuildran når det e litte kaldt. kp n s 

sjal (vårrå sjal) 2. støl, være stiv og støl; Æ e stiv/støl/sjal/læmster i muskulaturen ætti fjelltur'n i går. hs adj 

sjalabais/sjallabais fuktig sammenkomst, fest. Kommer kanskje fra 'jolly 

boys' - 'glade gutter' eller spansk, arabisk. 

det vart ei rotblaut i går, ja! eit skikkele sjalabais! det vart litt tå eit sjallabais! mfd n s 

sjaLne bort bli støl, stivne, sjå 'å vårrå sjal' æ sjalne bort der æ sett... Må vel rør litte på skrotten! hs 

sjangel sjangle, rave, gå ustødig hain sjangle fra og tebake - fra grøftkaint te grftkaint v 

sjangelmy myhank, stankelbein, langskankmy, Sjå 'stankelbein'uinner æksæmpel ins m s 

sjanglin ustødig gange mang har ustødig gange når dæm e fujll eiller sjuk 

sjau bråk,hard arbeid. Sjå 'magasjau' vi hadd stor sjau med taket. adj 

sjau () bråke, sjaue, larme nabo'n sjaue så fælt. Æ får itjj såvvå! v 

sjauing flytting, sjauing 'æmpelering'; løft og fløtt og bårrå det vart my løfting og sjauing tå møbla, men du e vi ferdig! ay v 


sjeblakak skjebladkake, lapper/svele nån kaille det sjeblakak, nån ferr lappa/svele. mfd f s 

sjeft på Sjefte på, sette skaft på redskap; øks, ljå etc. Sjå 'sjæft på' ay v 

sjeiblakak skjeibladkake, lapper/svele (laget med eit skjeiblad) nån kaille det skjeiblakak, nån ferr lappa/svele… mfd d s 

sjeinhauk (sjænhaukI overført; en litt vimsete person som ikke holder 

retningen, er ustø i kursen og full av innfal 

sjeinhauken sjeine ut fer det minjste og mesta rætningen på do sor m s 

sjeinis tynn, nattgammal is det e farle og færdes på sjeinisen. naf m s 

sjeinnas kjefte, skjelle, bruke munn, irettesette kofer skjeinnas du på mæ? Æ har itj gjort nå! v 

sjeisa skøyter, langrennsskøyter; sv 'skridsko' av å skride æ gjekk my på sjeisa i barndommen. kp mpl s 

sjeiså skøyter, langrennsskøyter gjekk du på sjeisa da du va liten? kp mpl s 

sjek () snarbygd gjerde 

sjeklas komme i ulage eller uorden, bli ødelagt v 

sjel støl, stiv, sjal, læmster æ e sjel og læmster i kroppen. hs adj 

sjer ser,iakta æ sjer det/æhar sjett det v 

sjer bækkmørt ut det ser svart ut, lite sannsynslig at det går … det sjer bækkmørt ut, så det blir nok ingenteng tå de? 

sjhjlabrød flatbrødstykke til underlag istf. tallerken 

sjhmett og schmyg få det til 

sjhnavvel godteri 

sjhnedig bra 

sjhvør stor 

sji ski sji, sjia, sji, sjin si m s 

sjin opp skinne opp; sola sjin opp, og det bli godvér 

sjin tå blir for tørt til gress/korn, blir uttørket. lb v 

sjinnhellig falsk, skjinnet bedreg. ein person som utgir … … sæ for å vårrå from, men som e hyklersk. adj 

sjinnjblaut våt til skinnet adj 

sjitfin tertefin, høy på pæra, ein viktigper adj 

sjitkjæft kjeft, drittkjeft, verbal overhaling æ fekk sjitkjæft m s 

sjitkjæft skjellsord for en som kjefter mye - uten grunn hoill fred, din sjitkjæft! sor m s 

sjLarv 

sjluff 

sladder. hva er det for noe sladder: ka e det ferr nå skjlarv? 

sjoff et trykk eller støt 

sjonk kollidert, kræsjet kjørd sjonk vp 

sjortkrage skjortekrage du har en flækk på skjortkragen. kp m s 

sjortkragi skjortekrage du har ei stygg sveittrainn bakpå skjortkragin/skjortkragen kp m s 

sju forstår du, skjønner du, der ser du; sju! shø! shuddu! meir eiller minnjer vanle påhæng ætter ein setning i dagligtale spr 

sju tallordet 7 (syv) e sei sju, æ sjø! Sa sjømainnen ætti hain kom heim frå de sju hav. tlo m s 


sju fjortadåggå om en hel «evighet» av uviss lengde (en kan også si 'sju når ting tar tid, kain ein sei at det vare langt og læng og at det går i langdrag: tpe f s 

fjortendåggå'/'sju fjortendaga') 

«i ei heil fjortadåggå hoildt æ på med hen tuillet.» 

sjuan syvende 

sjuddu forstår du, skjønner du, der ser du; sju! Shø! tpl 

sjukling syk person hs m s 

sjur skjære, fugl: pica pica: ikke kødd mæ skjura, sa… … bonden. Ferr da bli det dårle avling! sjå 'sjur' uinner æksæmpel dyr f s 

sjur, sjura vagina grasjura itj reidd fer sjura si! sor f s 

sjurdu ser du; sjurrdu, sjer du 

sjurru rundbøyd sigd ei sjurru e ein ljå i miniatyr,men kjækk å ha: Sjurrua va radi å bruk når skuill 

slå unna gras som ha vøksi oppi straumgaLan 

vku m s 

Sjursmessdan 23. desember: lille juleaften, også kalt vaskedagen Sjå meir uinner Sjursmessdan uinner 'æksæmpel' rfm m s 

sjuskåt sjusket, lurvete, dårlig kledd, slurvet, uordentlig hai e bestaindig sjuskåt i kelan adj 

sjuskåtkaill sjusket, lurvete, dårlig kledd mann få på dæ orntle klea, din sjuskåtkaill! sor m s 

sjuttu løs mage diaré, farang, sjå meir uinner æksæmpel det e itj nå spessielt arti å vårrå på fæst hos fræmmedfølk vess du har sjuttu 

og må dass heile tida! 

hs adj 

sjuttugræpp fantegrep, fantestykke, upopulær avgjørelse. Sjå 'græpp' det va eit sjuttugræpp å lægg ned skolen! n s 

sjuttulur drittsekk, en urenslig person hain e ein ækkel og ursensle sjuttulur, stanke tå'n gjær det òg. sor m s 

sjuttulur en luring/ liten sprett, som lurer seg selv du lure dæ sjøl bærre, din sjuttulur! sor m s 

sjuttulur (sjuttuluri) kortspill: (sjå kortspæll) kortspæll - som fæmkort, der det gjeill å ikke ta det siste stekket - da bli du 

sjuttuluri ætte å ha taft 3 gong. 

bvl n s 

sjuttuondt mavesmerter adj 

sjuttutrast gråtrost: men gråtrost e trøst nok! dekke du itj te berbuskan med nætting, så kain du vårrå sekker på at 

sjuttutrasten et opp my tå solbær og reps. 

orn m s 

sjyldfølk slektninger n s 

sjyllfølk slektninger slæktninga fam n s 

sjyss på ligne på hu sjysse my på bæsteferreildran v 

sjæfta kjærring eit brukandes kvinnfølk jfr at ei øks må vårrå sjæfta fer å kuinn brukas. Ei usjæfta øks e itj brukandes 

te nåkkå 

adj 

sjækt pram, jolle f s 

sjæL angå, gjelde, rake, vedkomme, det sjæl itj mæ! vpr 

sjæL skille mellom, skjelne mellom, holde fra hverandre e kain itj sjæL meillom vodka og cola vpr 

sjæL itj mæ vedkommer ikke meg det sjæl itj mæ! vpr 

sjæL mæ itj vedkommer ikke meg sjæl mæ itj! æ har ingenteng med det og gjørrå! vpr 

sjængelmy stankelbein ei som sjængle my. Sjå 'langbein' ins m s 

sjænk brennevin, sjenk Takk fer sjænken! Det e godt med ein liten sjænk ein gang i blaindt. mfd m s 


sjænk sjenk (møbel, lang skapbenk med plass … … for kopper, kar og drikkevarer…) møi m s 

sjænk skjenke/vie en tanke, forære, gi noe til noen pængen vart sjænka te kjerska. hs v 

sjænk sæ foill drikke seg full æ sjænka me foill i går kveill, men æ va itj dein einesten. hs v 

sjænk sæ fuill drikke seg full å sjænk sæ fuill e itj nå lurt, betal pæng ferr å sløv sæ ned! hs v 

sjænk ti skjenke i, helle opp sjænk ti ein dram te dæ sjøl. Òg. v 

sjænngras ugress, kveke blm n s 

sjænning trøndersk flatbrød, passer bra til sodd sodd uten sjænning, bli som pøls uten brød. mfd m s 

sjænnis tynn, nattgammal is det e farle og færdes på sjennisen. naf m s 

sjø, det sjø! forstår du, skjønner du, vet du, der ser du; sjø! shø! Sjå 'sjø, det sjø', sjurrdu, sjer du, uinner æksæmpel spr 

sjøl uthus 

sjøl sæ bare seg sjøl, alene hain sjøl sæ; hain og bærre hain ailein. æ å sett sjøl mæ (heil alein) 

sjøla mor e det du som e sjøla i huset? du sjer jo så ong ut. fam f pron 

sjøldaua selvdød det e sist gången æ betale ærstatning ferr dein sjøldaua kanin' din! adj 

sjølen familiær rang (sjefen: far) og du e sjølen! Hain far i huset? fam m pron 

sjølfølk vertskap sjølfølket kailtes òg vertskapet i høgtiom, sjå 'fergångskånnå' sor n s 

sjølhjølpin greie seg selv, selvhjulpen 

sjølin familiær rang (sjefen: far) og du e sjølin! Hain far i huset? fam m pron 

sjølråan bestemme selv æ vijll vårrå sjølråan. adj 

sjøl-sin sin egen 

sjølsmett mitt eget 

sjølstørta selvdød adj 

sjøl-sæ alene 

sjølvheinnt skjelve på hendene v 

sjølvhennjt skjelve på hendene v 

sjølvhjølpin greie seg selv, selvhjulpen adj 

sjølvin skjelvende; æ e litte sjølvin på heinnern i dag... 

sjølægan selveid: æ æ sjølægan i eget hus. kjøpt og betalt tå banken. 

sjø'n gjekk kvit bølgene på skjøen er hvite; veret e 'ruskåt' hain gjekk kvit, ja! ... sa feskeran (sjå 'ruskver' og 'ruskåt') naf adj 

sjør surmelk 

sjøskøyra frauvatn, gjødselvann av skit, frau som renner ut av 

fraukjeller, sjå 'sjøssgør' 

Sjøskøyra/skjøsskaura/sjøssgøra, det e fraulaindet eller vatnet og gjørma 

(gørra) som samles utafor frauhusportan. Sumpen utom fraukjeillarn. 

lb nbf s 

sjøss på ligne på Hain e som snytty ut tu nassin på far sin... v 

sjøsse på slekte på, sjå 'slækt på' æ sjøsse på foreildran min, æ! fam v 

sjøssgør skit, frau som renner ut av fraukjeller Datt i skjøssgøra når æ va lita.., sjå uinner æksæmpel lb n s 


sjøssgørdyinnj skiten som renner ut av fraukjellerne blir til en 

sjøssgørdyinnja e sumpen utom fraukjeillarn. Sjå 'dynnjblaut' og 

lb m s 

illeluktende sump/dam med gørr (sjøssgør) 

'dynnjrokko'/'dynnjrak' 

sjøt skyte æ sjøt mæst med haggel, hånnvåpen har æ'tj. v 

sjøt i hop tau knytte sammen tau det bli fer kort, vi må sjøt i hop nån taug v 

sjøtt skjøtte; ha omsorg for, ta vare på,passe på, forvalte, 

bruke fornuftig... 

du ferrvailte/sjøtte pængan bra. I dag sjøtte æ'tj pæng, æ kjøpe mæ ein is! hs v 

sjøtt sæ bra ha en god opptreden: vi sjøtta ås bra, i motsætning te det ainneran gjol… v 

sjøtt åt mæ! hørt sånt tull! 

sjøtta itjnå tok itj hænsyn te nå i går sjøtta æ'tj pæng, familie eiller vænna. v 

sjøttas på slekte på: æ sjer du sjøtta på farin din. 

sjøtte en runde til. en omgang til å ta en sjøtte 

sjøtte itj sjå 'sjøtt' motsatte av å ta vare på, passe på…; misbruke, 

sluntre unna, tar ikke hensyn 

i går sjøtta æ'tj pæng, familie eiller vænna. Itj sjøtta æ jobben heiller! hs v 

sjå se,øyne, stirre, glo sjå, sjer, såg, hi sjett v 

sjå dagranda å sjå bar hud på følk, når klean ikke hæng ihop i veikryggen v 

sjå hag i like, være (hemmelig) forelsket, ha lyst på æ sjer hag i dein bil'n! Itj det at æ trøng nybil, men kanskje læll… hs v 

sjå i kavin se tiden an, vente på noe vi får sjå tida an og veint på ber tida./ Vi få lætt e bero ei stoinn ! v 

sjå sæ hag i ha lyst på, også være forelsket (sjå 'itj nå håggå på') Æ sjer mæ hag ti dæ!! Det e fint å vårrå hag ti nån, særle når dein ainner'n 

veit om det! 

hs v 

sjå te se til, etterse, besøke kain du sjå te tante Anna når du først e på de kaintan!? v 

sjå te å kom dæ heim! se til å pakke deg hjem (gjerne fortest mulig!) Sjå 'fol dæ 

heim', 'pakk dæ heim' 

sjå te å kom dåkk heim, ongpakk! Fortar einn tvært! v 

sjå te å lægg dæ! se til å legge deg! kom dæ te sæng! Hiv dæ te køys! du må sjå te å lægg dæ, du ska tile opp i mårrå! hs v 

sjå uhag i mislike noen det sjer ut som du sjer uhag i følk du ikke kjeinne frå før!? hs v 

sjåfager pen hu e så sjåfager og ven, rætt og slætt pen! hs adj 

sjåløkt fjøslykt f s 

sjånnå sagt når kyra spring med rompa høyt til værs, … … gjennom skog og kratt for å få av seg bitende insekt 

sjånnå oppetme være plagsom, innpåsliten v 

sjå-om besøke du kainn jo sjå-om a tante Anna når du først e på de kaintan!? v 

sjåppå ihop samle sammen, rydde opp eller fli tå... kain du sjåppå i hop på bolet? sjåppå ihop tølan (saker'n) din. v 

sjåppå tå samle sammen, rydde opp eller fli tå... kain du sjåppå tå bolet? sjåppå tå boli . v 

sjårøytt katt som er pjusket i pelsen dyr f s 

sjårøyttkatt katt som er pjusket i pelsen dyr f s 

ska på bua skal i butikken (lokale kjøpmannen) æ ska ein tur på bua å kjøp nå' småtteri. v 

ska still hestom å 

kvella 

gi hesten kveldsforet v 


ska vi slæng 50-talls-uttrykk for å danse swing v 

ska vi sLå føLLi? overført: skal vi bli isammen? bli i lag? bli kjærester ska vi 'slå følli'? - eit spørsmål med oft langvarige konsekvensa hs v 

skaal skade på stemjern 

ska'beist ku som alltid gjør skade 

skabelon skapning m s 

skaberakkel 1. skaberakk, ting som er i dårlig forfatning, som ikke æ har eit skaberakkel tå ein bil, hæng næsten itj sammen. Sænga mi va eit hs n s 

skaberakkel henger 2. skjellsord i sammen, om enstygg stygg, tingest, stor, hengslete, monstrummonstriøs 

person 

forferdele bli du kailltskaberakkel. ferr eit skaberakkel, har du kanskje itj utseende med dæ? sor n s 

skaffelin dårlig 

skaidd () skodde, tåke dis skaidd e (klam) luft fylt med små, svævanes vainndråpa som dannes ved 

avkjøling uinner duggpunktet, og som gir dårle eiller ingen sikt 

naf m s 

skaiddkløyvar skaddkløyver', skyskraper, høyhus det e itj nå' mang skaiddklyvera på lainnsbøgda, heildigvis. abb m s 

skaiddkløyvar viktigper, en med nesa i sky, skyhøyt hevet i været slut å skryt, din skaiddkløyvar/skaiddklyvar sor m s 

skaiddlamp tåkelys til bil bruk skaiddlampa når det e skaidd. trm f s 

skaijlåt skallete, fleinskallete hs adj 

skailder skvalder, snakk i utide, bråk, prat, leven 

skailla skaller, samesko kp m s 

skaillan i mål score mål med hodet: fotbailluttrøkk: hain skaillan i mål. fb 

skaillbank hodepine hs m s 

skaille - skaillen skalle, isse 

skailli -skaillin skalle, isse 

skailter småskjenne 

skakkelsky hest som er redd for å gå inn i skjækene. (skjækern) å vårrå skakkelsky: også kallt «skåkraidd/skåkreidd» og «Skåksky» v 

skakkjørt mislykket, skakkjørt 

skakk-kjøld mislykket, skakkjørt 

skaL tå skalle av, revne, flekke malinga skale tå. v 

skalkjæfta som mangler tenner 

skallfrøs ein slags tjukk skinnhuve (skallfrøshuv). Kjeint ifrå Selbu skalfrøshuva va ei tjokk skinnhuv te å bøy/dra nedover øran. adj 

skamfer sæ og skade Stjørdalsområdet. 

seg 

Skamkråa Skammekroken Vi mått sitti i skammekroken når vi gjol nå gæli - før i tia mbf s 

skammel krakk, knakk; stol uten ryggstøtte, sjå 'fjøskrakk' ein skammel e en stol ut'n ryggstø, og gjern me i høl te å løft'n ætti. møi m s 

skammfårrå sæ skade seg, slå seg, 'ohæpp sæ', ødelegge seg vess du ikke passe dæ, vijl du skamfårrå dæ snart! (slå sæ ferdærva) v 

skammvætt vett til å skamme seg, selvinnsikt, sans for det … … som sømme sæ. har du itj skammvætt, du? adj 

skamraske skamfara, ødelegge, også overraske, overrumple 


skamskøtti skadeskutt 

skamslå [ainner] slå fordervet, skamslå andre i et slagsmål De e ferrskjæl på «å skamslå sæ» [sjøl] og «å skamslå» [ainner];. Når du 

skamsler ainner, så sler du nån ferrdærva/skade dæm hardt. 

v 

skamslå sæ bli hardt skadet, ramle å slå seg æ skamslo mæ da æ veilta på sykkel'n i går kveill, det va styggondt i aill faill v 

skamvætt vett til å skamme seg, selvinnsikt, sans for det … … som sømme sæ. har du itj skamvætt, du? 

skank fot 

skanksup kjøttsuppe kokt på skank 

skanktre trestykke til å henge opp slakt etter. 

skaple passelig 

skappaper(skappapir) skappapir, hyllepapir. papir som ein la i skap og hyilla før i som beskyttelse mot flækka ol. oft rutåt med fine, gilde farga. kailles 

n s 

tida 

hyillpapir i dag. 

skaprotte en som finner seg godbiter i skap og lignende sor f s 

skaptrønder ein som itj e trønder, men som beundre trønderan - f.eks. ein nordlænding m s 

skarpar lut kraftigere medisin/virkemiddel 

skarplægg skinnlegg - skinnleggen: læggbeinet/skarplæggen/skarsplæggen/skjinnlæggen ana m s 

skarpomkjervom antrekk om morgenen før en har fått på seg klærne. hs adj 

skarpomkjærvom lettkledd (Meråker) dårleg, ufullstendig, slurvete påkledd. lettkledd - betægnels brukt om påkleinga når du itj heilt hi fått på dæ klean hs adj 

skarsp skarp, rask til å tenke, se sammenhenger hain e skarsp, trur itj det e my hain går glipp tå! hs adj 

skarspar lut kraftigere medisin/virkemiddel (komp. Av skarp) æ trur nok vi må bruk skarspar lut dersom vi ska løs dét problemet. adj 

skarsping skarping, en som er rask i tankegangen hain e ein skarsping, trur itj det e my hain går glipp tå! 

skarsplægg skinnlegg -skinnleggen skarplæggen/skarsplæggen ana m s 

skart skarpt, sterkt, kvasst Æ skjøt bærre med lauskrut æ, mang ainner skjøt med skart! Du må itj ta 

det så SKART, ta det litte role! 

adj 

skart føre skarpt skiføre hen e det skart føre i dag naf n s 

skarvåt skral, elendig, dårlig form æ føle mæ litte skarvåt i dag, rætt og slætt e æ i ein rufsat allmenn-tilstaind hs adj 

ska't simpel bordende. 

skaut skaut (hodeplagg) tørkle, sjå 'hauskaut' sjå, hu bruke tørskleet som skaut! kp n s 

skaut mål lage mål. fotbailluttrøkk: hain skaut rætt i målet. keper'n hadd itj nubbsjans! fb v 

skav skave av barken av et tre (norr skafa) skrape, skjære med nå. Ja det e nok meir interesangt å skav tå nån bita kjøtt frå eit fenalår einn 

v 

skarpt redskap 

å å skav tå tre, sa skogsarbeidar'n. 

skavjarn skavejern; skarpt, krumt jern til å skave med vku n s 

skavvel snøfonn, snøskavel naf f s 

skeiv Ikke rett ifht. norm: f. eks; døra va så skeiv at'a gjekk itj igjen. Og så har vi vindskeiv… og «hain 

va skeiv». Sjå 'skeivt' 

adj 


skeivblonk blunke med øya. Sjå å gjørrå litj-aug æ skeivblonka te a', og hu go'blonka te mæ! v 

skeivt ikke rætt, skakk, skrå, det e 'skeivt' når noe ikke står beint opp og ned (ikke 90 grader) adj 

skerri lik; han va som skerri tu rauven åt… adj 

skerri fer tongbannji lett for å prate, ordet i sin makt, ikke skåret for 

tungebåndet; muinnrapp 

itj skerri fer tongbannji/tungbainnet, Sjå 'velskerri fer tungebåindet' hs adj 

ski ski ski, skia, ski, skin si m s 

skibindjinga skibindinger. oppfunnet av Bror With i 1927, en tåbinding det fantjes mang ferskjellig typa skibinnjinga . Rottfeilla va ein tå dæm som vku m s 

skiekkja for skispor, langrennsski. skiløype va sjåorntle 'ekkjåt' populær 

adj 

skigal skigal, 'gal'/vill etter å gå på ski! Eller helst en «sports-gal» 

- en som er svært interessert/vill etter/hekta på å se på 

skiidrett - helst på TV fra sofakroken. 

å vårrå ein skigal person har ingenteng med 'skigaL' å gjørrå, heiller itj 

galskap. Ein 'skigal' person e nok my i slækt med ein som e ganske 

'fotbaillgal' eiller 'sportsgal', ein som e enoormt interessert i å sjå idrætt på 

TV - frå godstol'n! 

hs adj 

skigaL skigard, gjerde lb m s 

skihoppar skihopper. hoppsport Bjørn Wirkola va skihoppar'n med 20 i stil! si m s 

skijLtje med skilte med, reklamere med, skryte, vise fram du trøng it skijlt med ailt du kain! hs v 

skijnnlægg skinnlægg Sjå 'skarplægg' ana m s 

skikk sedvane, orden, sjå 'få skikk' på' det e ein skikk hos ås å eta opp ailt når ein sjøl har lagt det tællikken hs m s 

skillingsboill' skillingsbolle skillingsboillan kosta ein skilling boillen - før i tia! mfd m s 

skiLtje ( skijlLte, sjihlje) ekkelt, flaut: skiltje, da e det ækkert og flaut, Det e litte skiLtje, men æ hi dåle med nå attåt kaffea./De`va skiLtje nær æ 

ramla på skiom rætt framom ailt fælke. 

hs adj 

skingelspeinne hårspenne kp f s 

skinnfeillmeling svigersønnen må arbeide for datteren i huset v 

skinnfeillskatt arbeid som kommende svigersønn måtte gjøre … … for svigerforeldrene 

skinnhællig falsk skjinnet bedreg, ein person som utgi sæ for å vårrå from, men e hyklersk. hs adj 

skirri tu såmmå læsten snarlik, brålik, ligne en annen i første øykeast??? Æ synes dæm sjer ut som dæm e skirri tu såmmå læsten. Sjå 'snåplik' hs v 

skiskøtar skiskytter norges bæste? Emil Hegle Svendsen! si m s 

skismolning skismurning si m s 

skit skitt, møkk, aføring, ekskrementer Skit la gå, sa kaill'n og drog i snora! hs m m 

skittin roint traint'n skitten rundt munnen et barn som hi etti kak me sjokoladepålægg bli fort skittin roundt 

traint'n/skittin ruindt truten... 

adj 

skitupp spissen på ski æ brakk skutuppen på høgerskia da æ va på skitur i marska i går. m s 

skjaber ikke i form, litt dårlig æ e litte sjaber i dag, men itj heilt sjuk heiller. hs adj 

skjanglin ustødig hain e sjanglin i dag, trur hain må ro sæ ned litte - med ein kaffe! hs adj 


skjeft/skjefte skjefte på, sette skaft på redskap; øks, ljå etc. eit geværskjefte kailles også ferre geværskjefte og geværkolbe våp n s 

skjefte sette skaft på redskap øksa bør være godt sjæfta. Eillers kain du træff følk! ay v 

skjeggfusse skjellsord om ubarbert mann sor m s 

skjeggfussi skjellsord om ubarbert mann sor m s 

skjeiblakak skjeibladkake, lapper/svele (laget med eit skjeiblad) nån kaille det skjeiblakak, nån ferr lappa/svele… mfd f s 

skjeifaL uhell når du hi gjort ei skjeifaL da hi du verri skikkelig uheildig. F. eks. kjørt utom 

vein med bil og ruilla rundt. 

hs f s 

skjeill bjeffe 

skjeillhoinn bjeffende hund dyr n s 

skjein gli, skli; æ skjeina med sykkel'n på isen i går. 

skjeinnas kjefte, skjelle, bruke munn, irettesette slutt å skjeinnas på ongan! v 

skjeinnes skjenne, kjefte, skjelle, bruke munn hu skjeinne på aill og ailt, Sjå 'skjeinnes' uinner æksæmpel hs v 

skjeinnhauk Fjellvåk (Buteo lagopus), fjellhauk sjå 'sjeinhauk' (sjænhauk) orn m s 

skjeiv skon gå skoene skeiv v 

skjeker hestedrag sjå 'strekkja' trm fpl s 

skjeles åt skilles ad 

skjelitj dæ angår ikke deg det skjel itj dæ, din nysgjærrigper! hs v 

skjellhoinn bjeffende hund 

skjelsmess 

skillsmisse , av norr missa; 'tap, eiller savn'. Før du er skilt Da skjelsmess kjæm tå norr missa, som betyr 'tap, eiller savn', synes æ det sam m s 

(skjælsmæss) 

sies det: Dæm legg i skjelsmess. Sjå 'dæm e skjærdd'. e ufernuftig at så mang præsta ferdømme det tapet og savnet som følk 

faktisk føle ved ein skjelsmess! 

skjemt sløv (om eggen på kniv o.l.) 

skjengle skingle, klirre i glaset 

skjenkeleinnin den frie enden på et rep 

skjennas skjenne, kjefte på 

skjenni tå mista glansen, farlma, mista fargen; «æ hi skjenni tå», sei eit ferhoild som hi kjølna tå, e vel også skjenni tå. Men sola, dein skjin hs adj 

mang når dæm byinne å mersk aildern… 

uansjett om det e gråvér og at my hi bLakna. 

skjer skjer, hende: hva er det som hender. ka e det som skjer? vp 

skjettel Linerle, ringerle, 'skjetteL' i Namsskogan Linerle (Motacilla alba), vippestjert orn f s 

skjevil avbarket løvtre, også sagt om en sær mannsperson 

skjikjel e te ferr ein ødelegge for en 

skjikjle dårlig, maroder hs adj 

skjingelspeinn hårspenne kp f s 

skjingelsspeinn skillespenne, hårspenne, «midtskillsnål». Brukt sammen sammen med cutting var sjingel den mest populære frisyre i 1920- og vku f s 

(sjingelsspeinn) med vinnefrisyre fra USA. Sjå uinner æks. 

begyinnelsa av 1930-åran, shingelspeinnan va dæffer populær… 

skjinnhuv skinnlue; også 'skjinnlu, 'skjinnluv' om vintjer'n bruke-æ ha på ei skjinnhuv med fÔr i og med ørklaffa kp f s 


skjinnlægg skinnlegg Sjå 'skarplægg' ana m s 

skjithel(sjithøl) drittsekk, lite triveleig kar, ein som itj e positiv, men sei bi ein 'drittstøvvel' meir ækkel ein hain som e bærre ein liten bakpart, ein sor n s 

my dritt og kjæm med skjitskjæft… 

skjithel? 

skjithøl endetarmsåpningen, røffelhøl', 'røffhølskorro' skjithølet ligg i dalføret innjafer 'rauskorro' («rørlæggersprekken» ana m s 

skjitkjæft kjeft, drittkjeft, verbal overhaling, æ fekk skjitkjæft m s 

skjitreinna gjødselsrenne, møkkarenne, skitrenne ein kain også sei møkkerreinn og fraureinn,'sjå 'sjøskøyra' lb f s 

skjitrus ruke, avføring f s 

skjittivatn skittent vann det e'itj så lurt å vask sæ i skjittivatn. n s 

skjittrøngt bæsje-trengende, må på do gå på do, dersom du e skjittrøngt! adj 

skjitvekti veldig viktig, betydningsfull ka står du hen og gjær dæ skjitvekti ferr? adj 

skjitvektigper overlegen person, høy på pæra, viktigper din skjitvektigper! sor m s 

skjitvikti overlegen, høy på pæra, viktigper ka står du hen og gjær dæ skjitvekti ferr? adj 

skjitviktigper overlegen, høy på pæra, viktigper din skjitviktigper! sor m s 

skjitåtklea skittentøy 

skjitåtvatn skittent vann 

skjluggu gjenstand for å 'treske korn' 

skjortblaut skjorte gjennomvåt av svette 

skjortsnepp skjortsnipp, nedre del av skjorte 

skjuLe skottet, vedskjulet kain du gå uti skjuLe og heint nå ve abb nbf s 

skjur skjære 

skjur skjære orn f s 

skjurru sigdlignende redskap 

skjuttu løs avføring, diaré (uttu, skjuttu, racerskjuttu) har du skjuttu har du fer ein kort periode ein tynnj, hyppig avføring i store 

mengda 

hs f s 

skjutturæmp kort periode med diaré; laus maga magasjau,sjuttu, 

sjuttuæræmp 

diaré eiller magaræmp e tynnj, hyppig avføring i store mengda hs s s 

skjuttutrast gråtrost, bjørketrost, fjelltrost og skittrost (Turdus pilaris) Skjuttutrasten hække over heile laindet. Kanskje skjuttutrasten skit meir ein orn m s 

trostefugl med askegrått hode 

føggla flæst? 

skjyllfølk slektninger n s 

skjylli, skjyllåg skyld, i gjeld til 

skjyllåg skyld, i slekt med 

skjynt sæ skynde seg i dag hi æ så mykji å gjørrå, at æ hi itj tia te å skjynt mæ! v 

skjyt spurv med kanon skyte spurv med kanon;bruke overdrevent kraftige midler vess du skjøt spurv med kanon, bruke du nok litte overdrivi middla mot vor v 

mot en motstander 

motstaindern'n din! (sjå 'spurv i tranedains') 

skjyttja vedskjulet eig har de ein plass uti skjyttja abb nbf s 

skjæff skjerf hain går uten skjæff og huv heile året. kp n s 

skjæft på sjefte på, sette skaft på redskap; øks, ljå etc. ay v 


skjæft/skjæfte norr skepti, av skaft, håndtak, særlig på håndskytevåpen. våp n s 

skjæfta kjærring eit brukandes kvinnfølk - jfr at ei øks må vårrå sjæfta fer å kuinn brukas. Ei usjæfta øks e itj brukandes 

te nåkkå 

adj 

skjæfte sette skaft på redskap du må skjæft øksa di godt, så du itj træffe nån! ay v 

skjæggfuss skjellsord om ubarbert mann 

skjækkas blitt vridd 

skjækkel trestykke i munnen på dyr, slik at de ikke kan suge melk 

skjæl skille 

skjæl (skjæl tå) drepe, helst om skadedyr 

skjælalaust vilt, ukontrollert 

skjæling redskap i grua for å henge opp gryta på. 

skjæm sæ skamme seg 

skjæmm ødelegge, skjemme 

skjæmm bort skjemme bort, lære bort uheldig oppførsel v 

skjæmm dæ! skjem deg! ta deg sammen! 

skjæmmas skamme seg 

skjæmmeløgd skjeløyd 

skjæmt overmoden 

skjængelmy stankelben 

skjænk servere 

skjænning søtt flatbrød 

skjænntor torever uten regn 

skjænnår tørkesommer med avsvidde åkre 

skjær e kte, pr, fullstendig 

skjæranes falskt om falske, ustemt toner 

skjærgrastuv gresset rundt kuruker. 

skjødder skjelvinger 

skjøggfusse skjellsord om ubarbert mann 

skjøl () skylle 

skjøLder skelving, ristende bevegelser i kroppen pga anstrengelse, 

muskelstivhet 

det e itj bra å vårrå ein skiskjøtar å få skjølder i fotan når du ska skjøt 

ståandes. Itj bra å få skjølder i fotan heiller når du skjøt ligganes. 

hs n s 

skjøling kortvarig voldsomt regnvær naf m s 

skjølregne styrtregne: i dag skjølregne det. 

skjølrægn styrtregn v 

skjølv skjelv adj 


skjølvassbøtt bøtte med kjøkkenavfall 

skjølvatn skyllevann 

skjølvheindt skjelve på hendene 

skjømmel skjele 

skjønn () forstå, oppfatte naf n s 

skjønne itj béra skjønner ingen ting 

skjønne på verdsette, vurdere 

skjønnskreft skjønnskrift; skolefag om det å lære å skrive fint æ hadd så dårle hainnskreft på folkeskolen, at det såg ut som kråka ha sjitti 

bortåver arske, men det va syndj hu ittj sjeit lite jemnar. 

f s 

skjør sur melk 

skjørder skjelving 

skjørrå skjære 

skjørrå sæ knute på tråden, forholdet går i oppløsning 

skjørrå sæ skade seg 

skjøss ætte jage etter 

skjøss ætti jage etter 

skjøssgør jage etter sjå 'sjøskøyra', -sjøsgør' lb n s 

skjøt () skyte 

skjøt fart skyte fart v 

skjøt i vere vokse v 

skjøt med skart bruke skarp ammunisjon e bruke skarp ammunisjon: æ skjøt med skart! 

skjøt med såbørsån sagt om kvinnfolkjeger. 

skjøt på forlenge noe 

skjøtas på ligne på 

skjøtes på slekte på, også ligne utseendemessig og i væremåte hainn skjøtes (sjøss) vel mæst på dæm ein e uinna. hs v 

skjøtte yte, gi 

skjøtte itj pæng bruke mye penger 

skjøtti i vere vokst 

skjålljåt/skjåillåt skjoldete, ujevnt 

skjållåtskjørt skjoldeskjørt kp m s 

skjånnå vifte med rumpe mot innsekt 

skjåppå føre ut varer på skip 

skjårøyte røyte av ulla, flekkvis 

sko sko, sommersko, vintersko, høstsko vi kain sko åss bra vi i Norge, så mang typa sko vi har råd te. kp m s 

skoffel dytte, puffe til, hs v 


skoffel () spade, snøskoffel vi bruke ei skoffel te skoffel uinna snø/måk oinna snø vku m s 

skoffel oinna skyve vekk, dytte unna; måkkå uinna æ skoffla'n uinna. Lett som bære dæ! hs v 

skoffel uinna skyve vekk, dytte unna v 

skoffkak skuffekake, langpannekake, 'tekake' laga i stor 

langpainnkak/'tekak' laga ilangpainnform, oft med sukker og kanel, også mfd f s 

langpanneform 

med sjokolade 

skoft () skofte, være borte fra arbeid, skulke, sjå 'bols' det e itj nå' lurt å skoft skolen! v 

skogleies veg i gjennom skogen 

skogsjur nøtteskrike, skogskjære (Garrulus glandarius) 

skogstut en sløke (angelica silvetris)??? 

skoidd tåke Sjå 'skaidd' naf f s 

skoidda skodder, lemmer vi sætt skoidda på vijndaugan mpl s 

skoill, skåål, skåle og 

skåLLå 

fire ord som er ganske like, men som betyr heilt 

forskjellige ting: På spøk sei æ at e 'æ skåle med grisen, og 

spare skoillinga te seinar' 

når det skåLLå i taktreinna, pessreinna, dassen..., så siljdre det... Vi skååle 

(skoille, skåille, skålder på bokmål) både grisa og maindla (og fengran vess vi 

får dæm i smuilt) ... 

skoillt skalle, hode 

skoillt, få in i skoillten få inn noe i hodet, forstå: det må du da få in i skoillten! ditt nek! 

ay v 

skoilt skalle dein som har lit i beina har oft meir i skoilt'n - og omveindt ana m s 

skol hauv stø hodet med armene (sitte å tenke på no annet); det va Det va vær einn å bainn i kjerska dersom ein satt med hauve i arman og hs v 

støgt å skol hauvvet mens ein åt. 

tænkt på nå ainna ein mat når ein åt!? (Villja bli straffa tå Gud?) 

skol opp hesjån støtte opp, rette opp hesjene lb v 

skolehau skolehode, flink til å lære, ha hode for å lære (mye) hain va eit orntle skolehau i ungdommen n s 

skoLhau «skolehode»; flink på skolen hu hi bestaindig virri eit orntle skolhau hs adj 

skol'idrætt skoleidrett, idretsøvelsert som skoleelevene gjorde i 

friminuttene på skolen - og til skoleidrettsstevner 

skollo avfallsvann 

På 60-talet hoppa vi jamfot og triskrett, støytt kul, tok ryggtak, støyft stong, 

sprang 60-meter'n, hoppa længde og høyde og speint fotbaill... 

si m s 

skollobøtt avfallsbøtte 

skoloinna innhøstingstid/tresketid/skjæretid for korn 

skolonna innhøstingstid/tresketid/skjæretid for korn kjæm tå 'skole' og' onn' = (hardt) arbeid lb fbf s 

skol'rainnsel skoleransel, skolesekk, ryggsekk ongan ber ferr tonge skol'rainsla, mein nu æ! m 

skolstaur «støttestaur», kornstaur; hæsjstaur, koinnstaur Vi brukt to einnpåla, men ainner stappa 3 skråstaura på einnom i stan! 3 sist 

stauran i hesja! Sjå meir uinner æksæmpel 

lb m s 

skolætta skoletter, ankelsko, ankelhøy sko har du kjøft nye skolætta nu igjæn!? kp mpl s 

skoLånnj skuruonn; da ungan va med skuronna lb f s 


skomakarøskj eske med skomakerverktøy vku f s 

skomakerkjærring kjærringa til skomakeren, skomakerkjerringa Skomakerkjærringa og smemærra e ailltid skolaus! sjå 'moro med yrska' 


ay f s 

skomp dytte 

skomp ti dytte til (døtte te) 

skompelskott ringeakta person, utskuv, mobbeoffer 

skompelskudd ringeakta person, utskuv, mobbeoffer 

skomringstimen halvmørke, i skumringen, i skumringstimen det byjnne bli skomt og hælvmørskt i skomringstimen. Sjå 'blåtimen' og 

'skomt' uinner æksæmpel 

naf m s 

skomskåtti skumringen 

skomt halvmørkt. Sjå 'skumt' det byjnne bli skomt og hælvmørskt ut. Sjå 'blåtimen'. 

skoning påsydd skjørt til forster kning 

skorro jamning tå skar/skard, ferrstått som en dal, ei kløft, en og som ei kløft meillom puppan, haka (hakeskår), rævva...; huss på å vask 

m s 

sprekk, ferrdypning i naturen; Skorrovatn! 

dæ oppi skorro`n før du lægg dæ! Sjå også 'feillskorro' 

skorromali kvinne som er lett på tråden sor f s 

skorSk i bakken gå å sparke i bakken, gå å slentre mens du sparke til hvess du går å skorske i bakken, løfte du itj fotan orntle når du går. Litt hs v 

småstein, plystrer og koser deg… 

upraktisk, men mang går son å slentre og kose sæ… 

skorSk/skosjk bremse, (skorsknedi), skorske med foten - nedi isen/ å brems med fotan va feigt. Vi sto på sparskmeian og skorska da det gjekk 

v 

grusen/ bakken - ferr å brems med f.eks. sparsk, sjå 'strik' ferr fort, men det va itj lov å skorsk når vi laga tog tå sparskan. Det kain 

vårrå lurt å skorsk når det går ferr fort i lange nedoverbakka. 

skott, fikk skotte diaré, få/ha skotte kanskje litt spøkefuilt om «skyte frå rævva»: diaré, sjuttu! hs adj 

skotte skottet, vedskjulet før i tida va æ my og heinta ved i skotte. 

skotthyllj trøndersk sportsgrein m. munker eller «hyllj» «hyllj» fra helle av jern eller stein si f s 

skottrong 2.humoristisk; no som sitter som et skudd, men er buksa satt som eit skott i midja og va fin og trong nedover låra! Son som hs adj 

samtidig trang. 

særle kvinnjfølka ønske at ei stram boks ska vårrå! 

skottrong' 1. det siste spantet i endene av en klink - bygd robåt sjå 'skottrong' uinder æksæmpel trm f s 

skottrådd (skåttrådd) rask omkring hoggstabben (høggflis, vearask, skottrådd, 

vedrask), sjå 'råddå' 

sagmel (sagmådd) og sag- og øksflis ruindt høggstabben heite 'råddå' ay m s 

skoty fottøy kp n s 

skraill et håndtak for pipenøkler med frihjulskobling ei skraill e eit slags håindtak fer bruk sammen med pipenøkla vku f s 

skraill skrall; kraftig buldrende lyd: tordenskrall, drønn vi hørdd eit drønn og ein buldranes lyd, og så kom rægnet! n s 

skraint(skrainte) skrante, være syk 

skraintin (skraintiN) småsyk, skrantende, ikke helt bra; hangler e du skraintin, da skrainte du da; e litte småsjuk, sjaber, hangle - føle sæ itj 

heilt bra... Så e går å hangle og føle mæ skraintin 

hs adj 


skrakkel å lage 'skjærelyder', lyden som skjæra lager sjura skrakkle my mens sjurungan lere sæ å flyg orn v 

skrakkelsjur dame som ler høyt, og eller snakker mye. skrakkelsjura ler høgt og snakke my, kanskje uten å ha så my å sei. Sjå 'sjur' 


sor f s 

skral elendig, dårlig form, sjå 'maroder' æ føle mæ litte skral og 'nåmin' i dag, ein rufsat allmenntilstaind. hs adj 

skrammel lyd en ikke liker, ulyd, høyfrekvent lyd 

skrammel romle, bråke; ka e det du skramle med?, v 

skrammel skrot, søppel, avfall kolles skrammel e denne? n s 

skrammel in samle inn (til et eller annet formål); kollekt vi fekk skramla in nån krona te eit godt fermål v 

skrammellyd romlelyd, brå k, leven 

skrammelvæg dårlig veg 

skrammelyd lyd en ikke liker, ulyd, høyfrekvent lyd 

skramp 2. hovudskolt. ana m s 

skramp 1. stor, kantete, mager skapning (kar eller hest). sor m s 

skramp 3. kjerne på krabbe. 4. dårleg, hard jord (leirskramp) naf adj 

skranglin/skranglåt mager, tynn 

skrantin () (skrantinj skrantende, som skranter dårlig, besl med skrinn: dårlig til Har du skrainta på vækkasvis, da e du nok litte skraintin, og det går på hs adj 

skjrantiNj) 

å gå eks. 

stompan, og du du føle 'skruhljin' og 'småsjuk', ja kanskje litte veik og' 

småtufs'.! 

skrapkake siste ungen i søskenflokk, «skrapkake» 

skrapnase «ha du spella skrapnase?» - sagt til den som har skrapa opp nasen sin. 

skrapnase også navn på et pinnespell. 

skrapnassi har du spella skrapnassi - sagt til den som har skrapa opp nasen sin. 

skrappelmelk sur melk. (klompåt=skraplin) når sildråppån hi stått så læng at dein hi surna å vørti klompåt mfd n s 

skrapslått åkerreiner og steinete småarealer i innmarka … … ble slått lb f s 

skravvel prat, preik, snakk, følksnakk det e væl heilst skravvelkjærringan som bedriv skravvel hs adj 

skravvel skravle, snakke mye du skravle høl i hauet på mæ, di skravvelbøtt! v 

skravvelbøtt snakkesalig type, i famile med ei 'skravvelkjærring' hoild kjæft, di skravvelbøtt! sor f s 

skravvelkjærring snakkesalig dame/skravlebøtte, ei som alltid prater, ei skravvelkjærringan heill ailder stillj, og veit oft det mæste ei vækka før det sor f s 

som prater i tide og utide 

skjedd! 

skravveltrætt snakkesalig dame/skravlebøtte hoill fred, di skravveltrætt! sor f s 

skre () avkapp, bitene/materialrestene som blir igjen av bord, 

planker, tapet, tøy… 

materialrester, avkapp etter et arbeid. Skjenningskre e godt å snavvel! m s 

skrei torsk, fra 'skride': betyr vandreren skreien vandre frå Barentshavet og bli oft feska i Lofoten… dyr m s 

skreiddar skredder skreiddaryrsket e snart heilt bort, dessværre ay m s 

skreiddaronge(i) ungen til skredderen, skredderungen skreiddarongan går uten klea, ihvertfaill med dæm dårligst klean! vor m s 

skreiljj skrell, ekko det kom eit skreillj frå naboen… n s 

skreillj gi gjenlyd, drønne, smeille dæm spælle musikk så det skreillj i væggan. v 


skrekkel le v 

skrekkellaup person som lager mye skrål og leven sor m s 

skrel () skrik v 

skrellskott streifskott, bomskott, eller skremmeskott (også i overført forstand) v 

skrem skremme 

skrem bort skremme bort/jage bort v 

skresam blir mye avfall v 

skri skrider mot, nærme seg, jula nærmer seg; det skrir mot jul v 

skrijnnes blir tynnere hs v 

skrind (skrinnj) vinterslede, finslede for persontransport; kanefart (vanlig Sluffa var norsk og skrinda svensk, av peddik. Namnet"korg-skrind" vart oft trm f s 

ord i Sverige før i tida) 

brukt på ein slik finslede for persontransport 

skrinnekker ekre første året etter gjenlegg lb f s 

skrinnes (skrijnnes) blir tynnere hs v 

skrinnest tynnes ut 

skrinnj () tynn, mager, utarma, skrinn jord joLa va tyinn og skrinnj, utarma ætti mang års utarming naf adj 

skrinnjvole mager hs adj 

skrinnjvoli mager hs adj 

skroikkjin skrukkete hs adj 

skrokk rynke, skrukke, sjå 'slamsåt' og 'skropp' æ har mang skrokka i ansektet og nån i klesskapet. ana m s 

skrokkansekt person med masse rynker sor n s 

skrokkfjæs person med masse rynker hain sett nu den på bænken med skrokkfjeset i alvorlee foillda. sor n s 

skrokkhau person med masse rynker du har ein del rønka vess du bli kailt fer 'skrokkhau!' Ikke fint sagt! sor n s 

skrokki/skrokkin rynkete (rynkåt), skrukkete hu har vyrti skrokkin med åra ana adj 

skrokksjit skjellsord om mannfolk din skrokksjit, få på dæ orntle klea! sor m s 

skrokkskijnnkaill gammel skrukkete mann ka e det du sei, din skrokkskijnnkaill sor m s 

skrokkskijnnkjærring gammel skrukkete dame ka e det du sei, di skrokkskijnnkjærring sor f s 

skrokkåt ustrøket, rynkete; hain e skrokkåt frå før av, nu går'n med skrokkåt klea og. adj 

skrokkåtkaill skrukkete gammel mann sor m s 

skrokkåtkjærring skrukkete gammel dame sor f s 

skrokkåttroill skrukket gammel, trollete dame sor t s 

skromp (skrompe) minke, avta, krympe da sola kom skrompa snø'n fort . Da vi va på byhaindel skrompa det in fort 

innji lommboka. Sjå også 'kromp' og 'krømp' 

v 

skrompskit skrytepave. Sjå 'krysjit' (skrytepave) hain e bærre ein karåt skrompskjit. sor m s 

skrompskjinn skjellsord om om eldre folk av begge kjønn fy, dæm sei at vi bægge har vyrti nån gamle og ijnntørska skromp-skjinn! 

Og sjøl e dæm itj tør bak øran, eingong! 

sor n s 

skropp skrukke, rynke, sjå 'skropp' skjorta e ustryki og e som ein stor skropp. f s 


skroppan skrukkene, rynkene (brukes nok mest som skroppan i sjøl om æ e gammel og skrokkåt, så synes æ skrokkan har sin egen sjarm, æ. hs adj 

ansektet) 

Det e også levd liv - mett eget! 

skroppåt skrukkete, rynkete skjorta e skroppåt, kain du stryk 'a ferr mæ? /Hu har vyrti så skroppåt i 

ansiktet, men det e veL aildern som kjæm og tar tak. Botox hjølpe kanskje 

på rønkan, men itj på aildern. 

hs adj 

skroppåtkaill skrukkete gammel mann hain hi vyrti ein gammel skroppåtkaill. sor m s 

skroppåtkjærring skrukkete gammel dame hu hi vyrti ei gammel skroppåtkjærring. sor f s 

skroppåtklea rynkete, skrukkete klær, duker, gardiner... kain du stryk skroppåtklean fer mæ! hs adj 

skrott (skrått) tynn liten person nu e'n så gammel at hain ligne mest på ein tyinn liten skrott sor m s 

skrubb kjeft, irettesettelse, bank, pryl; overhøvling æ fekk skrubb i går da æ komm heim så seint frå skolen! hs v 

skrubb ulv, varg, gråbein æ e suilten som ein skrubb, så æ får vel gå i skogen å plukk mæ litte 

kjærringskrubb (grisbær, hønebær, lusabær, ikke giftig!) 

dyr m s 

skrubb' skrubbe seg (med ein skrubb) det e ber å bli skrubba på ryggen einn å få skrubb! Når du bli vaska på 

sykehusa før du ska opereres bli du skrubba ned fra topp til tå med ein 

'Hibiscrub' 

hs v 

skrubb sæ godt skrubb sæ godt når ein ein vaske sæ du resikere skrubb tå kona vess du itj skrubbe dæ godt på ryggen! hs v 

skrubbhevvel grovstilt høvel bruk bærre skrubbhevvel'n, du! Æ trøng tj nå finhøvvla panel. vku m s 

skrubbkjærring vaskehjelp, ailtså renholdarbeider, vaskhjølp, 

skrubbkjærringan fer veL ruindt med skrubben og får de tøngst 

sor f s 

vaskarkjærring og ainna hedersord 

vaskejobban, der du må skrubb, gni og arbe læng og hardt fer å få det 

skrubba og reint. 

skruddu vrien, brysom, vrang person (av skruidd) hain e vrag og ferskruidd, skruddu'n! Sjå 'skrue' sor m s 

skrue skrue, pussig raring, original du e mæ nu ein pussig skrue! , sjå 'skruddu' sor m s 

skruhjlin uvel, tappet, sliten, maroder, skrantin, elendig Når'n e 'skruitjlin' og litte 'skral'/'tappin'/uvæl eller 'maroder'! hs adj 

skruidd vridd, vrang, forskrudd hain sæss å vårrå ei skruidd særing og vriompeis! hs adj 

skruillkaill skrullet kaill sjå dein skruillkaill'n! Hain sett å sole sæ i rægnet! sor m s 

skruillkjærring skrullete kjærring hu e bærre ei gammel skruillkjærring, sei dæm! sor f s 

skruillåt skrullete, ikke heilt riktig navla. Men du trenger ikke være e du litte skruillåt, e du litte 'villj i topplokket', litte sprø, kanskje litte koko, hs v 

psykisk gal, spikka gæl'n' koko eller sprø 

men sjelden psykisk gal/spikka gæl'n. 

skruillåtkjærring skrullete kjærring; 'skruillkjærring' sjå på dein skruillåtkjærringa! Vatne plæna mens de rægne! sor f s 

skruitjlin uvel, tappet, sliten, maroder, sjå 'skruhjlin' Når'n e skruitjlin og litte 'skral'/'tappin'/uvæl eller 'maroder'! hs adj 

skrukjlin dårlig å se til, har tapt seg 

skrukjlåt dårlig å se til, har tapt seg 

skrukk bærkopp 

skrukkjel tape seg skrukjle sæ bort 

skrullttinnj dårligere til beins 

skrumptroll som skjellsord: ditt skrumptroll; sor n s 

skrupiggsko fotballsko med skrupigger æ fekk fotbaillsko med bærre fastknotta kp m s 


skruppellaus skruppeløs/uten skrupler, motsatt: skrupuløs Sjå '1 skrupel/skruppel' adj 

skrupptroll bille ins n s 

skrupulaus fuill av betenkeligheter, svært samvittighetsfull skruplaus e motsatte tå skruppellaus hs adj 

skruv () skrue kain du hjølp mæ med å løsn' skruvan! vku m s 

skruv baill'n skru ballen. fotbailluttrøkk: hain skruvd baill'n ruindt mur'n. fb s 

skruvbaill skrue i ballen. fotbailluttrøkk: ha seindt i veg ein lur skruvbaill. fb m s 

skruven litj-kar'n, penis, pikken, slauri, slårrå det e kanskje itj det fineste oLet, men det høre med… ana m s 

skruvro mutter 

skruvskeisa skruskøyter, for å skru fast på sko kp mpl s 

skryft skjenn (få skjenn), få kjeft, satt på plass… i YitternamdaLn sa vi "skryft", sjå 'skrøft hs adj 

skryp -skryft forsvinne fort, udrøy(t), odrøy, odryg, lite varig konjakken va skryp, men så va'n god òg da! /Ve'n brinnj opp fort - e skryp 

når dein e knusktørr. / Maten e skryp når dein e god! 

adj 

skrythoinn en som skryter mye slut å spring ruindt som ein skrythoinn. sor m s 

skrytin skrytåt, skrytvoli, skrytåt, karåt, karslig… … høg på pæra, ijnnbilsk… Sjå 'karravolin' hs adj 

skrytlaup en som skryter mye; ein som går ruindt og mæst skryte tå skrytlaupen e vel litjbroren te skrytpaven og ner slæktning tå skrytlorten, sor m s 

sæ sjøl 

skrythoinn' og aill ainner karravolin skrytåtlorta. 

skrytlort smigråt, skrytåt, ein person som like og skryt hold kjæft, din skrytlort? Det e bære tuill og overdrivelsa du gørte tu dæ! sor m s 

skrytåt skrytin, skrytvoli, karåt, karslig… … høg på pæra, ijnnbilsk… Sjå 'karravolin' adj 

skræft skrytt,skrøyt lærar'n skræft tå elevan. Sjå 'å skræpp' vp 

skrækkellaup person som lager mye skrål og leven sor m 

skrækkelsjur dame som ler høyt, og eller snakker mye, sekkert litte 

skrækkele, òg? 

skrækkelsjura e sekkert søstra te skrakkelsjura og skrækkellaupen sor f s 

skrækklaup sor m s 

skræpp ei skreppe; overført; dame, litt av ei dame det va litt av ei skræpp! sor f s 

skræpp lærveske for å bære på ryggen kor har du gjort tå skræppa di f s 

skræpp skreppe, le, skratte ka e det du skræppe tå, din fissilur? v 

skræv -skråvvå skreve v 

skræve skrittet æ fekk mæ eit sparsk i skrævet hs mbf s 

skrøft (få skrøft) skjenn (få skjenn), få kjeft, bli irettesatt, å bli satt på plass, 

å få ein oppstrammer, få en skjennepreken 

æ fekk skrøft tå lærar'n i dag, men det va nok ferrtjent! Alternativt: Æ fekk 

skjeinn og vart læksa opp nå rættele tå lærerinnja i dag! I YitternamdaLn sa 

vi "skryft" 

hs v 

skrøfte irettesette v 

skrølin irettesette??? adj 

skrømt () spøkelse, spøkelse(r), gjenferd; tusser og skrømt på den 

garden 

det va gjænfærd på dein går'n, både spøkelsa, skrømt og tussa, og småfølk. rfm n s 


skrøvveldal dal med bratt og ulendt terreng med ei skare det fijnns store og små skrøvveldala - med bratt og uleindt terræng med ei 

skorro ni, f.eks ein bækk, eller ein trong dal. 

naf m s 

skrøvveldal'n dal, stort og langstrakt søkk i terrenget ei oleint og smal bærgskorro der de kain rijnn i bækkasekkel naf mbf s 

skrål lyd, larm adj 

skrål () bråke, larme v 

skråm () skrape, skramme, overfladisk sår (konkret og overført): få sæ e ei skråm ana nbf s 

skråmåt oppskrapa/oppskråpa, oppskrapet bilsjkærmen e skråmåt. adj 

skråp (isskråp) skrape isskrape) 

skråp/ veiskråp skrape/ veiskrape vku f s 

skråppå skrape for eksempel: radioen skråppå 

skråppåskjit en skikkelig fjert, fis, kæm va det som slapp dein skråppåskjiten? ana m s 

skråppåskjit fjerte, fise skikkele, sjå 'promp' ka sett du og skråppåskjit ferr? Slut med dein skråppåskjitinga, det lukte 

heilt ferfærdele! 

hs v 

skråppåskjit om en rar, underlig mannsfigur: ein filur hain e bærre ein ujnnerle skråppskjit! sor m s 

skråppåtarm tarm som er hengt opp for senere bruk. 

skråsekker skråsikker; urokkelig sikker, helt sikker på noe, også æ e itj heilt skråsekker, men det e nok ber å vårrå usekker og ha eit 

hs adj 

påståelig inntil det feilaktig dumme 

skråblikk te det mæste, einn å vårrå skråsekker, på tyinn is og ha dårle 

fæste! 

skråttå skremme, jage 

skråvvå skreve, skritte 

skubb (skubb-te) dytte, puffe til brått og plutseleig, også støte - Itj skubb-te guten! - OK! Men hain stod så lagle te, va svaret! hs v 

skubb-borti skubbe borti, støte borti, det æ ækkelt å gå tur med følk som heile tida skubbe borti. Koffer ska dæm 

gå så enormt nere? 

skuddfot'n skuddfoten. fotballuttrøkk: hain har ein skuddfot som e ber ein de flæstan. fb m 

skuddreidd skuddredd hs adj 

skugg eller skugge blank, glatt is naf m s 

skuggi skygge naf m s 

skuggraid skyggeredd, nervøs det e itj greit å værra skuggraidd hs adj 

skuggreddj skyggeredd, nervøs hs adj 

skuggreidd skyggereidd (skjyggreidd), lettskremt, redd for sin egen det kain nok vårrå vanskele å skrem ein som ailder e spesielt lettskræmt, hs adj 

skygge; redd, engstelig uten grunn 

reidd, ængstele eiller itj e nå skuggreidd tå sæ. 

skul () skule, se på 

skumt halvmørke, i skumringen, i skumringstimen det byjnne bli skumt og hælvmørskt ut. Sjå 'blåtimen', 'skomt' naf adj 

skureng det e grei skuring = lett å skjønne, uten vanskelig-heter, 

det er bare rett fram uten noe om og men 

det e det lett å skjønn, uten nån form fer vanska. hs adj 

skuring det e grei skuring = det må være slik Sjå ovafer hs adj 

skuromte regnbyger av og til. 


skurtrøsk skurtrøske skurtrøska hi dein egenskapen at a både sker å trøske koinne. førri 

skurtrøska si ti va denne to ferskjelli operasjona... 

lb f s 

skurv stygge flekker på epler og pærer… 

skurvåt skurvete, hudsykdom i hårbunnen med skorpedannelse, 

se skurv 

pæran e så skurvåt i år! fy! adj 

skut' skute, norr skúta, fartøy, skip; seilskut' æ hørdd kanonskut frå seilskuta! trm f s 

skut (sku:t) skudd æ hørdd eit skut (skuut) før æ ferlot skuta n s 

skutmask skuddmaske, skytemaske, slaktermask det va vanle at bygdeslakteran brukt skytemask/slaktarmask før i tida. ay f s 

skuul på skule, se på v 

skuvparris barneleik paradis s 

skvailler skvalder, høyt snakk eller skrål adv 

skvailler () snakke høgt, skråle, skrike v 

skvalder snakke i utide 

skvar (om vatn) skvulpe, kruse når det renn over en grunne. v 

skvar/skvarra skråstille (skvarra) v 

skvarra (om vatn) skvulpe, kruse når det renn over en grunne. v 

skveill opp hovner opp, sveller opp/sveille opp v 

skvettku ku som har sluttet å melke. lb f s 

skvætt liten mengde; ein skvætt vatn i ansektet fer våk'n kain æ få ein skvætt tå brusen din? Æ tar mæ ein skvætt kaffe! mfd m s 

skvætt skvette, søle te bilan skvætte fæLt om vintjer'n v 

skvætt' gi fra seg væske i små mengder; sprute, sprøyte hainnkattan og gammelkaillan 'småskvætte' my (tisse) hs v 

skvætte-te skvette til, søle til det va ein bil som skvætte te mæ nå ferferdele i dag. Nu sjer æ'tj ut! v 

skvættin skvette: en som er lettskremt om ein skvetten person. æ e så skvættin i dag… adj 

skvættku ku med lite melk dyr f s 

skvølp skvulpe det skvølp over dersom du tappe bøtta ferr fuill. Bøtta skvølpa over mfd v 

skvållå skylle v 

skyildt skyldet, hadde et økonomiske mellomværende v 

skyill skyld, gjeld, ha plikt til, ansvarlig for for feil og mangler, 

legge skylda på 

Deinn som aillder ijnnrømme skuill ferr nå', bli mistænkt ferr det mæste. f s 

skyill skylde på, gjøre ansvarlig for feil/mangler itj lægg skyilla på aill ainner. Du e med på det du også! v 

skyill tå skylle av (tallerkener, kopper…) kain dy skyill tå koppen min? v 

skyillbøtt 1. bøtte te å ha skyller, avfall i; vku f s 

skyillbøtt 2. tirade, voldsom strøm av skjellsord æ fekk ei voldsom skyillbøtt tå kjærring hs f s 

skyldfølk slektninger tjokkast slækta n s 


skynt sæ skynde seg: i dag hi æ så mykji å gjørrå, … … at æ hi itj tia te å skynt mæ! v 

skyss’ fauten å å tre av på naturens vegne. å bårrå ut avføring … … etter følk som va nødd til å gjørrå frå seg ijnnendørs. v 

skyt skyte, skjøt, har skutt skaut, har skytti v 

skyte med skinnbørsa slippe en fjert: å skyte med skinnbørsa v 

skyte med skjinnbørsa overført: slippe en fjert, slippe ut luft: fise å skyte med skijnnbørsa kain lukt ganske fælt! hs v 

skøl/skjøl skylle v 

skøLn tå falle av, flasse av æ vart så 'solbreint' at hua skaLa tå v 

skøLna tå skallet av, flasset av malinga skølna tå/flassa tå vp 

skøssgør frausiget fra møkkadungen - også brukt om dungen frauvatn, sjå 'våtta' lb m s 

skøtti skutt 

skøttistein skarpkantet stein etter sprengning 

skøy moro, gap, fjas, leven, skjemt det va mæst bærre ferr å ha det skøy! hs n s 

skøye lage leven, moro, fjase, skjemte vi skøye bærre, itj alvorle meint hs v 

skøyi morsomt, arti det e skøyi at dæm snakke ainnsles på Steinkjer einn i Besstad'n adj 

skå tynn (is)hinne 

skå:k skjeke drag for hest, sjå 'strekkja' 

skåddj tåke 

skåill skolde -med kokende varmt vann, sjå 'skåål' dæm skoille grisen fer å rak tå hår og bust (også skååle grisen) ay v 

skåilt (skoilt) skolt, hode 

skåkk riste 

skåkk skokk, flokk, ansamling, folkemengde 

skåk-raidd hest som er redd for skjekene hs adj 

skåldre ta busta av grisen 

skåLLå 1. en spesiell lyd; kanskje mæst tå rinnjanes vatn, det æ pessa i bøtta så det skållå. Det rægna så det skållå i takreinna. Nån sei hs m s 

siljdre i 

også 'skåLa', og da bli det: 'de skåLå når ein pesse i spannja' 

skållå 2. ta busta av grisen ay s 

skån dæ spare, skåne deg, unnta deg fra 

skåp flåse 

skåpin skrapet til beinet; tynn, mager du skjer så skråpin ut! Sei mæ får du'tj mat? hs adj 

skåppå lage, kreere 

skåppå sæ te skape seg, gjøre seg vrang og umedgjørlig/bli vrang og stri itj skap dæ!/itj gjørrå dæ vrang! Småongan kain skåppå sæ te på butikkom 

vess dæm itj får viljen sin; leika, brus og gotta… 

hs v 

skår avslått remse i eng 

skårrå 1. skare (hard overflate på snøen) når skårrån ber hæst og slea ved St. Hans, bLi e sein vår! naf m s 

skårrå 2. skjære (skårrå brød…) av norr skera kain du skårrå tri kakskiva te mæ? ay v 


skårrå på hoinnja vise alderdomsstegn v 

skårrå sæ (skårrå-sæ) 1. skjære seg, på kniv på glass… det 

skårrå sæ (skårrå-sæ) 2. skjære sæg, overført gå i oppløsning det e mangt som kain skårrå-sæ å gå i oppløsning: parferhoild, 

samboerskap, ækteskap, vænnskap.. 

hs v 

skårrå tå ein lomp' skjære av en lump, ende ev en råtten stokk kain du skårrå-tå ein lomp tå einden på hen råttistokken? ay v 

skårrå-opp skjære opp ska æ skårrå-opp nå kak te dæ? ay v 

skårråspon () spon fra felling av tre med sag, økseflis ay n s 

skårråspon () tynn person ka e det du sei, din spee skårråspon! sor n s 

skårrå-te skjære til, tilpasse, forme ay v 

skåt skåte, ro ein båt i den retning en vender ansiktet. det e det samme som hammling. Main skyv åran frå sæ istan for å dra dem 

mot sæ. Sjå 'hammel' 

v 

skåt (skåte) stang/skyvbart stang til å skyve fram en båt med vku f s 

skåte dørstengsel, slå vku f s 

skått skott, vedskjul vi har ved i vedskottet, vi. abb n s 

skått skudd n s 

skåttraidd skuddredd 

skåttå treet skåttå tå my: kort tre, som er tykk ved rota … … og smalne av my mot toppen. v 

skåttå tå skrape av v 

skåvvå skave, skjære av v 

skåål skolde -med kokende varmt vann, sjå 'skåill' når ein skuill få tå hår og busta på grisan, må grisan skåålas. ay v 

skåål! interj.: skål! Bånnski! botten opp! nu heve vi galset og tar ås ein skåål! hs v 

slabbedask lat person, slask, ein slurv, slubbert (eng. slapdash) sett du hen og hæng, din slabbedask! sor m s 

sLabboL (sLabol) slubbert, slabbedask, slask, slurvete, uvøren, lat, 

giddeslaus person; lathoinn 

sett du hen og bærre hæng og gjær ingenteng, din jævla slabbol! sor m s 

sladderunge sladderunge, unge som drar hjem til foreldrene og sladrer slaidderungan brukt bestaindig å fårrå heim og slaidder (og kanskje laug sor m s 

om alt mulig, en feiging; kujon 

dem veL my) om ka ainner ongan gjoL mot dæm: guillongan! 

slados (sLados) lat person, driver dank; lathoinn, sjå 'sLabol' ein slados ska vårrå ein lat person, ein som driv dank; lathoinn, sekkert 

broren te slabbedaskan, slubbertan og ainna latsækka. 

sor m s 

slafat (sLafat) lat person, slubbert… sjå 'slados' sor m s 

slafs () slafse, ete, spise maten fort og ufint v 

slafse slafse, ete, spise maten fort og ufint det e itfj fint å slafs når ein et! v 

slagbjønn slagbjørn; bjørn som har fått teften av kjøtt og, sjå slagbjønnan seies å ha fått tæften tå kjøtt, blod og nån ganga 

dyr m s 

'grasbjønn' 

mænneskeblod 

slagbol bord som kan trekkes ut æ har eit smart slagbol på veranda'n. tar itjnå plass! møi m s 

slagne visne, bli mykt v 

slagrægn kraftig regn, kraftig regnskur det hælsikes slagrægnet ødelægg rosan min! naf n s 

slagvijnndu vindu som e ferr å åpnes/vindu som kan åpnes abb f s 


slagvinnaug vindu som e ferr å åpnes/vindu som kan åpnes abb f s 

slaidderhank slaidderhank ty: Plappermaülchen (Strauss) ka e du sei, din slaidderhank! Slaidderhank ska sjøl ha bank! sor m s 

slaidderhøn sladderhøne sjå 'slaidderkjærring' sor f s 

slaidderkjærring sladrerkjerring, sladresyk person, ei som farer med Sladderkjærringan e bestandig oppide! Fer dæm «veit» ailt og har lerdd sæ sor f s 

sladder, overdrivelser og løgn 

kunsten å gjørrå ei fjer te å bli te 5 høns! 

slakk ætti gi tau, slakke etter, slakke tømmene: slakk tauman! v 

slaktbetta slaktebit (tå kjøttet) som slaktarn/medhjølparn får i tillegg slakteran som for ruindt i bøgda og slakta fekk mang ein gong ei fin 

ay m s 

til betaling for selve oppdraget 

'slaktbetta"' attåt betalinga . 

slaktbætta slaktebit, sjå ovenfor i forbijndels med slakting. ay m s 

slaktbåttå slaktebit, sjå ovenfor i forbijndels med slakting. ay m s 

slammer () slamre, slå hardt itj slammer så gæli med døra! v 

slammer med døra slamre, slå hardt med døra v 

slamsin (slamsinn) av slamse; henge og slenge; formløs, slapp og formløs, 

slurvete (også 'slemsin') 

ein bli litte meir slamsin med årå. Det e my (også daukjøtt) som hæng og 

slæng, òg. Men når flatbrødet e slamsint, da e det slappt og mjukt! Buksa og 

kle kain vårrå litte stor og slamsin òg. 

når du har slanka det enormt, eiller tatt slankeoperasjon, kain du bli ganske 

så slamsin i flæsket, så at det hæng og dengle! Slamsåt! 

hs adj 

slamsin i flæsket flesk som henger og slenger, 'daukjøtt', 'lausflæsk' 'laus i 

fesken' som ikke fyller skinnet: My slams da! 

hs adj 

slapp og klar sliten og trett, doven. E du berusa kain du sei: æ e liffe blaff og gliten i leffan, men elles e æ i tiff, toff form! hs adj 

slappfesk lat person, ein som driv dank, daufesk lathans, ein giddesløs person sor m s 

slapsfør slapseføre, snør bløtt: blautsnør, sjå 'slatter', 'blåstøa' det e ferrferdele splapsfør i dag, næsten umule å bevæg sæ uten-dørs. naf n s 

slarkpav (e/i) slabbedask, slubbert, slendrian slarkpaven gjær stort sett eit slarkarbe sor m s 

slarkåt slurvete (slurvåt), også lealaus æ har ein slarkåt kjølk. adj 

slarskhøn () eit slurvtre: «ei som itj skjøtte sine eiendela/verdia og itj bryr sæ så my om kolles det sjer ut rundt sæ, og som itj gjær nån ting 

årntle!!! 

sor f s 

slarskpav (e/i) slabbedask, slubbert, slendrian, slask, slados slarskpave e kanskje faren te slarsktauran? Slarskåt e dæm aill! sor m s 

slarskstaur slabbedask, slubbert, slendrian, slask, slados sor m s 

slarskåt slurvete (slurvåt) adj 

slarv sladder, rykte, slurv, dårlik arbeid vess du slarve uinna arbeidet, bli du også kjeint fer å vårrå ein slarv adj 

slarv () sladre, arbeide skjødesløst, slurve, slarve vekk; somle bort. Ka e det du slarve så ferfærdele med? Vi har det 'ainnkaft!' ay v 

slarvkjefta en løsmunna person, ei/ein som farer med sladder dein som slarve fer oft me fusk og slarv (unøyaktigheta) hs adj 

slarvåt slarvete, sluvrete, unøyaktig adj 

slarvåt arbe unøyaktig arbeid: slurvarbeid ay n s 

slarvåtarbe unøyaktig arbeid: slurvarbeid ay n s 

slatter sludd, slapseføre, sjå 'slapsfør', 'blåstøa' sludd heite slahtti på nordsamisk. naf n s 

slaure slamp 


slauri din slauri! brukes på følk ein e irritert på Sjå 'sløuri' sor m s 

slefft sleipt, slimete (om underlag [føre], fisk..) det va nu bra slefft på bakken i dag, men så har det rægna my og da. 

svaberge kain vårrå slefft når det rægne sjøl mett på såmmårn… 

adj 

sleik 1. hårfrisyre med brylkrem hain går ailltid ruindt med dein sleiken, og så lokte det brylkræm tå'n og da! hs m s 

sleik 2. smiske, slikke , sleike slut å sleik mæ oppover ryggen, di smeskkjærring! hs v 

sleik 3. vaskerstaur vku m s 

sleik () din sleik!: din smisk! din slƐk, som mang i Verdal'n sei! sor m s 

sleikåt ein sleik, smiskete person vku adj 

sleildn sjelden 

sleiln sjelden 

sleintråt slentrende gange, lett og ledig gange, kanskje uten mål og 

meining 

hain e sleintråt i ganglaget, sparske småstein, og smile i aill rætninga. hs adj 

sleipmark () snegle, kålmark, sleip fyr, sleip mann 

sleipmarsk sleip fyr, sleip mann æ betalt ferr my te dein sleipmarsken! sor m s 

sleipmarsk snegle, kålmark, lsi m s 

sleiv trø ned hælkappa på sko 

sleivkjæfta storkjeftet 

sleivspark sleivspark. fotbailluttrøkk: det e my klabb og babb og sleivsparsk. fb 

sleivsparsk sleivspark overført betydning. Sjå 'sleivkjæfta' det var eit domt sleivsparsk tå mæ å sei det… n s 

slekk () slikke; itj sitti son og slekk dæ om muinna! v 

slekk og ingenteng slikk og ingenting, svært liten mengde m s 

slemsin sjå 'slamsin' ein bli litte meir slemsin med årå hs adj 

slengerkaint kant på bord, særlig til sjøs i storm mått vi ha slingerkainta på bordan ferr at itj ting sku rammel i gølvet 

når det slengra som mæst. 

møi m s 

slengs avskjær av kjøtt 

slenntåggå støtting til lunning; slønntåggå slønntåggå e eit enkelt taug/reip fer å kjør f. eks. berre ein tømmerstokk! vku f s 

slepsknut () slipsknute ska æ hjølp dæ å knyt slepsknuten? kp m s 

slepsnål slipsnål sjer du har ny slepsnål. kp f s 

slerreim knivreim, beltereim du snakke breittj og dalis vess du sei 'slerreim'? kp f s 

slesk sleip, ekkel, glatt,falsk og innsmigrende hain e falsk og ijnnsmigranes. hs adj 

sletthært glatthåra 

sli plæna slått plenen æ har sli plæna. vp 

slingrekaint kant på bord, særlig til sjøs i storm mått vi ha slingrekainta på bordan ferr at itj ting sku rammel i gølvet 

når det slingra som mæst. 

møi m s 

slipa kar insiktsfull mann m s 


slipeinnen toppenden av et tømmertre 

slipeinnin toppenden av et tømmertre 

slippersa slipperser, tøfler, innesko uten hælkappe kp s 

slipteill grantre som bare kan nyttes til tremasse og papir. tpl f s 

slir' slire, (norr slíðr) skjede til kniv, sverd el. sabel.) vku 

slir () slure, spinne hjul, spole, hylster, futteral Itj'nå å vårrå reidd fer! Æ har kniven i slira, så æ e itj farle! vku m s 

slirreim knivreim, beltereim, buksereim (reima va jo også æ har kniven min hænganes i sliren i slirreima, søl om det itj heilt e lov. Æ kp f s 

nødveindig fer å hoiLL opp boksa!) 

som bruke kniven bærre på spikking og nødveindig teng… 

slit slite (slit, sleit, hi sletti/slitti) æ har slitti ut mang buksa, nån dressa,fleir vænna, men e slites nu fortsatt 

med såmmå kjærringa, æ da! 

hs v 

slit strev, mas, kjas, hardt arbeid det e eit slit å vårrå kar, sa'n og byitta litt på det…! hs v 

slit () slit, mas, hardt arbeid… 

slitar sliter; arbeidskar med tungt fysisk arbeide; orntle 

arbeidsmænnesk 

sliteran va persona som gjennom år hi haft eit hardt fysisk arbeid. Det va 

mang tå dæm før i tida. 

sor m s 

slo sæ ferderva slo seg fordervet, slo seg hardt 

slodos () slabbedask sor m s 

slointerstoinn tid hvor det ikke er så travelt og vi kan slappe av litt. 

sLoms kar som alltid kommer borti ting sor m s 

sLomsoks (e/i) kar som alltid kommer borti ting hain e ein klønåt slomsokse sor m s 

sLomsåt uvøren og uordentlig Æ synes du e ein slomsåt slabbedask! Sjå 'sloms-oks' hs adj 

sLu slu, listig, lur - negativt lada slesk, sleip adj 

sLuff slede med seter æ har ein sljuff hængan ætti hæstan. trm m s 

sLug () klok, lur, kunnskapsrik, smart, sLøg (forskjellig fra slu!) Hain e slug, rættele belest, klok og smart - ein sluging. Men når ein f.æks. 

sei at «hain typen den, hain e slug»,, så bli det nok fer dæm flæstan 

oppfatta litte negativt; nærmest slu, listig og berægnanes. 

hs adj 

slugar sluere, smartere (komp. av slug) det e itj smart å læss som du e slugar einn du e! adj 

slugger ein råsterk, brutal bokser. eng., av slug 'slå' slugger ska uttales som sløgger -med ø. sor m s 

sluggu treskeredskap, også 'sluu' (nærmar ferklaring utbes!) ei sluu sei dæm oppi Ogndalen. I Verdal'n sei vi sluggu,eit reidskap som vart 

brukt før dæm moderne trøskemaskinan kom. 

lb f s 

sluinter oinna sluntre unna, vri seg unna v 

sluinter uinna sluntre unna, vri seg unna v 

sluinterstuinn tid hvor det ikke er så travelt og vi kan slappe av litt. 

slukøra slukkøret: tam, flat, flau, skuffa, litte me sæ. lei sæ. eg. at det va e'n slukøra gutongi som kom heim i dag ætte å ha tafft fotbaill- 

adj 

ørene henger ned - som hos hunder. 

kampen. Sjå 'hængfalin'. 

slumsækk feiging, umandig person; reddhare sor m s 

slumsåt uvøren og uordentlig Sjå 'sloms-okse' adj 


sluring matrett som skoghuggere spiste, sjå 'sluring' uinner sluring e hagergrynsgraut, iblainna litte mysost, særvert med steikaflæsk. mfd m s 

æksæmpel 

Godt og næringsrikt! 

slurjp ti sæ slurpe, supe i seg på en ufin måte hain sett med sokkerbiten i monnjvikåm og slursjpe kaffen jennom sokkere. mfd v 

slursjp () slurpe, slursp; spise ufint; hain sætt der og slursjpe i sæ supa. hs v 

slurvhøn slurvete (slurvåt) dame. Sjå 'slarskhøn' hei e ei slurvhøn. ingenteng bli årntle! sor f s 

slut ein slutt, ende, utgang (Predikativt: slutt; over, forbi, mang plassa i Trøndelag sei dæm bærre ein 't' i slut, og det må et itj bli slut m s 

ferdig, omme, tomt: ferholdet e slut! Det e slut millom på! Heilt te slut vilj æ sei at itj slute å bruk ein 't' sjøl om ainner følk bruke to 

dæm! Det e slut, filmen e over og ut...) 

't'a i værbet 'å slutte'. 

slut' slutte, stanse, opphøre nu må du slut med henne tuillet. Ainner følk sei, nu må du 'slutt'…! v 

slut å leit slutt å lete Sjå meir uinner æksæmpel 

slutten på slutten på noe, siste rest av noe 

slæfft a slapp henne (av slæpp: slippe) æ slæft a (bøtta; det æ hadd i hainna) og sprang som ein tykji v 

slækt slekt, familie, slag, art, familie, hærkomst det va mang sjømeinn i familjen. m s 

slækt på slekte på, nedstamme fra, ligne på (av utseende 

Æ va fin som liten, men så kom det nån fainta og ferrbyttja mæ. Sjå 'kæm hs v 

natur/vesen) 

du e oinna', sjå 'sjøss på'. 

slæmm () dyktig, flink hain va slæm te å arbeid/spæll kort/gitar… hs adj 

slæmm () slem, ufin, plagsom hain har vyrti slæmm på gammdåggån hs adj 

slæmming te å arbe dyktig arbeidskar hain e ein råtass, ein rektig slæmming te å arbe! ay adj 

slæpanes slepende; hain kom slæpanes på to tunge kofferta… vp 

slæpp løsfjell som detter ned n s 

slæpp slippe slæppe -slæft -slæft/slæppe-slæfft-sløppi v 

slæpp tå/tu bli gal, miste grepet heilt det verske som hain hi slæppt tå heilt. hs v 

slæpp ætte gi etter (f.eks tau) du må slæpp ætti meir tau! v 

slæppheindt en som ikke holder fast på det han holder i, bruke for mye mister fort grepet i bokstavelig betydning, overført: du måitj vårrå så 

adj 

av noe 

slæpphendt me pengan din 

slærvkjæfta en løsmunna person, ei/ein som farer med sladder dein som slarve fer oft me fusk og slarv (unøyaktigheta) hs adj 

slærvrasko Med slævrasko og lua under handa. Itj torsa vi å skoft, itj Itj torsa vi å bli riktig forbanna. Det va den tida da augan va blå. Og kua, hu kp m s 

tors vi streik. 

va berre kælv. Hans Rotmo og Vømmøl 

slø ukvass, uskarp, sløv (om redskap) øksa e så slø, kainn du hjølp mæ å kvæss 'a? adj 

sløffen likeglad adj 

sløgd bekkedal, ende på myr, dalsøkk naf f s 

sløgger ein råsterk, brutal bokser. eng., av slug 'slå' slugger ska uttales som sløgger -med ø. sor m s 

sløkk slokke kain du sløkk av lyset, v 

sløkk løse slå av låset, slokk lyset sløkk løse, løsrægninga e stor nok! hs v 

sløkk på løse! slå på lyset! Tenn lyset! kain du sløkk på lyset, det e så mørtt! v 

sløkking slukking v 


sLøng 2. henge og slenge - uten noe fornuftig å gjøre Itj stå hen og sløng, unga! Gjørrå nå fernuftig! hs v 

sLøng () 1. slenge, kaste hain sløngt ut fotbaillen meir ein hælve banen. hs v 

sløng me sLarri`n slenge rundt med penisen; lage barn, gjørrå ungåt itj fårrå å sløng me slarri`n. Det vække det oppsikt! Sjå 'burani' hs v 

sløng med leppa ikke sin noe overilt/ si noe en ikke skulle ha sagt slut å sløng med leppa om ting som du ikke kjeinne bakgruinn te… hs v 

sløngjen svimmel hs adj 

sløngtåggåbon sløngtåggåbonan driv går'n meirsom på slump. Sjå 'sløngtåggå' lb m s 

slønntåggå strammereip på høylass. Sjå hæDDertaug' og 'reipkrok' slønntåggå e eit enkelt taug/reip fer å kjør f. eks. berre ein tømmer-stokk! vku f s 

sløppi tå mista grepet/taket, mista forstanden, rabla for Det hainsåmmå e så 'toki' somathæddertaug æ trur æ hainn hi sløppi tå! hs v 

slørvåt slurvete (slurvåt) adj 

sløuri en slask eller en sla'dos, slabbedask, slarsk ein sløuri e ein som itj vil arbe eiller itj jær arbe årntle! sor m s 

sløv ukvass, uskarp (om redskap) adj 

sløving sløv, lite konsentrert person sløving, sett og søv heile da'n! Kom dæ opp frå soffan, våkn opp! sor m s 

sløynntåggå strammereip på høylass. Sjå 'reipkrok' Sjå 'reipkrok, sleinntåggå', slønntåggå. vku f s 

sløytåggå strammereip på høylass. Sjå 'reipkrok' Sjå 'reipkrok'/'sløyntåggå'/'sleinntåggå', slønntåggå. vku m s 

slå slå, slår, slo, har slått slå, sler, slo, hi sli v 

slå av'n prat slå av en prat, ha en samtale det e hyggele å slå av'n prat med følk du møte m s 

sLå føLLi slå følge, gå sammen; føljas åt (sjå 'ska vi slå føLLi' Æ e sø mørskreidd, så! Så vilj du'tj slå følli med mæ - hvertfaill et stytj tå 

vei'n?, sa hu som egentle va stormferælska! 

hs v 

slå ned ørstol'n og 

sætt dæ! 

overført: du er velkommen, du får slå deg ned! Du får slå ned ørstoln og sætt dæ! Ta tå dæ boksa å bli ei stoinn! hs v 

slå på skåka og meine si en ting, men tydelig sikte til noe anna: sei ein ting, men skåk: stang (stenger) som ferrbijnd vogn eiller sleden med hestens seltøy. v 

merra 

tydeleg sekt te nå ainna. 

slå på trån ringe, telefonere kain du'tj bærre slå på trån førri du kjæm!? Uttrykket «slå på tråden» kjæm 

tå at telefonan i gamla daga mangla urskiva og at dæm delt éi og såmmå 

telefonlina. 

v 

slå sæ avta, brukt om stigende temperatur: kaln (=kulden) sle se no 

slå sæ ferdærva slå seg hardt, slå seg fordervet æ ramla på isen og slo mæ ferdærva! v 

slå ti litte slå i litt (kaffe, vann…) du får slå ti litte øvst oppi kåppen, sjå 'hælvfuill' hs v 

slå tysk slå hverandre over knokenekunne også bruke en ska vi «slå tysk»? Dein som blør først, har taft! Nån sa 'slå knuv mot knuv'. bvl 

kortstokk; 

Sjå meir uinner æksæmpel 

slå tå slå av du kain itj slå tå værden med å hoill igjæn augan! v 

slå tå litte sla av litt, også begrense seg kain du itj slå tå litte ferr kjeintfølk iaillfaill!? hs v 

slå tå løset slå av av lyset, slukke lyset kain du slå tå lyset, det e så lyst hen! Nån sei også 'bri tå løset' v 

slåkkåmån slingringsmonn, litt å gå på n s 

slåkkåmånn slingringsmonn, litt å gå på, godmål, sjå 'gomål' nu har du fått nok slåkkåmonn! nu hi du'tj meir å gå på n s 

slåp lang, tynn, lite arbeidsom person 


slårrå lang person din slårrå! sor m s 

slårrå skruven , slårrå, litj-kar'n, slarrin, pikken, beinnar'n Din forbainna slårrå (slauri), sa vi til dem vi var irritert på hs m s 

slårrå slauri, pikken, litj-kar'n, beinnar'n det e veL itj det fineste oLet ein kain bruk, heiller itj om langt følk! ana m s 

slåssarkul slagsmål det vart ei orntle slåssarkul på fæsten i går, men æ kom mæ uinna! hs f s 

slåttgraut festmåltid med rømmegrøt når onna var ferdig mfd m s 

slåttgrøt festmåltid med rømmegrøt til onnefolket mfd m s 

slåttoinn onn ved slåttetid (onn: arbeid) slåttoinn betyr hardt arbeid i slotten, bokstavele taLt. lb f s 

slåttoinnhjølp hjelp under slåttearbeidet. lb f s 

slåttoinnsgraut festmåltid med rømmegrøt til onnefolket mfd m s 

slåttonn slåttonn: da det blir slåttet/høstet lb f s 

smaaL bråk - rammel ?? 

smak () smake, evne til å fornemme søtt, salt, surt og bittert, vårres fæm sansa e syn, hørsel, lukt, smaksfølelse eiller smaks- 

v 

smalhans smakssans; 

lite å leve av, små, usle kår fernæmmelse: det vart smalhans detætti smak atitj vinå gjekk godt. konkurs. sam n s 

smalmånad første månad eller første tre mnd. ved graviditet m s 

Smart-telefon moderne mobiltelefon med uttallige «smarte» funskjoner, ein Smarttelefon e ei lita, kraftig datamaskin som har så funksjona og e så dai m s 

så smart at du ikke kan bruke den… 

«smart» at det e næsten totalt umule å ring me'n. Smart!? 

smatt smatte (lage en smellende lyd når en spiser) slut å smatt så gæli når du et! hs v 

smatte på suge på smatt på eit drops. hs v 

smeggel spikke med kniv. 

smeill smell, brål, torden… v 

smeillfeit smellfet, svært feit før va æ raulætt, ruind og smeillfeit. ana adj 

smeillfin veldig vakker, pen, fin 

smeillpapir kruttlappa, kruttpapir n s 

smeillvakker smellvakker av smell/støt; svært vakker, særs pen, fin du e så smeillvakker at æ får eit smeill i sjela. adj 

smeilt(e) smelte, tine, bråne Æ smeilte og mjukne i knea når æ sjer nån som har det ondt! v 

smeisk smiske v 

smekk kraftig slag, kjatring, lusing æ fekk mæ ein skikkele smekk over øran/smekk på fengran! m s 

smekka te mæ … slo til meg hain smekka te mæ hardt over ørstolan. v 

smekker fin og slank, smal spinkel du som e høg og rank, har ein smal og smekker båt, og ei kjærring som e 

smekker og passe smal ruindt medja, du får itj klag! 

hs adj 

smekkfoill fylt til randen, dørgende full stykket går for s-e hus adj 

smekkfuill fylt til randen 

smemærra smedmærra; kona til smeden, sjå 'moro med yrska' uinner 

æksæmpel 

Skomakerkjærringa å smemærra e alltid skolaus, sjå 'smemærr' yro f s 

smerillåt sukkersøt av vesen 


smerin for søt. (om mat eller personer) du e så smerin at æ bli kvalm! hs adj 

smerrilljåot klemmete, (overdrevent) smørblid ja, da e du kleimåt og kanskje overdrevent smørblid adj 

smeståm de minste 

smett smitte 

smiaveLn Glødende kull som jernet ble lagt i smia Sjå 'avel'nj' uinner æksæmpel ay m s 

smilehøl smilehull 

smilhøl () smilehull 

smoiltn smelte eta isen før dein smoiltne! v 

smol te slå til v 

smola e tin sa det direkte til han v 

smole e tin sa det direkte til han 

smultj smult (av isteret fra svinekjøtt som blir vannet ut, smeltet smultjet brukes te matlaging, særle te frityrsteiking, te fôr og te å lag te såp. mfd n s 

og silt) 

Sjå 'eitil' 

smulåtkak tørt brød; brød som smuler, brød som smuldres opp, sjå kaka går i oppløsning når dein bli tør, smuldre, ryr bort når du prøve å skjær mfd f s 

og 'ryinkak' ('kaksmula') 

ei kakskiv. Det bli bærre 'kaksmula' igjæn tå det. 

smutthøl smutthull, løsning, ei veit, ei smette; smal åpning det e rikfølka som bruke smutthølan i skattelovgivningan mæst§ n s 

smuttu trang passasje, veit, smette, ei 'smuttu' e eit smætthøl du så vidtj kjæm gjænnom f s 

smætt neddi komme ned i noe trangt 

smætt oppi putte opp i , komme oppi noe trangt 

smætthøl smutthull, ein åpning, løsning 

smættinnjitåsko sko, sjå 'pesskjøLka', 'hurtigpessarsko' Jesus-sko fer å bruk på stranda, eiller slippers fer å bruk dagle kp m s 

smøau smørøye i grøten 

smør te driste seg til, ta sjansen, grip situasjonen v 

smørau smørøye i grøten mfd n s 

smørblid veldig blid adj 

smørdaill smørkopp, krukke, ambar liten rund treboks til å ha smøret i (mots. ein laup) mfd m s 

smørje røre, tull det e bærre ei stor smørje f s 

smørkjinn smørkinne, av kinne (norr kirna, i slekt med kjarni redskap te å kjinn/kjærn smør (smær) i; stavkjinnj vku f s 

smørsia smørsiden; den siden av ei brødskive som smøret er 

påsmurt. Sjå 'kakskiva ramle' uinner æksæmpæl. 

Koffer ramle kakskiva bestaindig ned med smørsi'a ned? Gruinnen te at 

kakskiva ramle ned med smørsia ned e at du hi smørdd a på gæli sia... 

mfd fbf s 

smøystol løkke eller hempe til å tre en reimende gjennom for å halde han inntil reima 

små -smer -smest små -mindre -minst 

småbrø småkaker mfd n s 

småetan småspist, ein som spiser lite itj vårrå så småetan, ferrsyn dæ. adj 

smågodta smågodt, godterier, sjå 'snavveL' kain du kjøp med nå smågodt mfd n s 

småhustri småkaldt æ syes det e småhusti i kveild! naf adj 


småillå brake, knuse v 

småillå'n nedåt slå ned person; småillån nedåt! slå'n ned! v 

småiltn smelte, tine, bråne, renne bort naf v 

småiltna (småLtna) smelta, tinte bort; rainn bort/raintj bort; bråna-bort softisen småiltna-bort fer-mæ før æ fekk sukka mæ. naf v 

småiltne (småltne) smelte, tine, bråne, renne bort naf v 

småkailla underjordiske vesen, også småkallja 

småkak småkaker,kjeks æ bruke å dupp småkakan i kaffen. My suinnar einn sokkerbita! mfd f s 

småkjings småpenger 

småkkå smake. Sjå 'smak ()' kain du itj småkkå på kaka? småkkå på ferbuden frukt… v 

småle småskåren, trangsynt; gjærrig, grådig, lusåt e du småle e du heilt det motsatte tå raus hs adj 

småle gjort dårlig gjort! småskåren, trangsynt ta s-e hensyn påholden, gjerrig, smålig gjort! adj 

smålæmma spinkelt bygd person hs adj 

smålætt karakteristikk av ansiktet til en person. hs adj 

smålåt'n smålåten, beskjeden, stillferdig, stikker seg ikke fram, | ein som itj stekk sæ fram, beskjeden og stijllfærdig. Sjå 'å vårrå smålåten' adj 

småningåm litt om senn, etter hvert hu freskna te sånn småningåm. konj 

småsjølan ungfolket på gården mpl s 

småsjøtt liten forskjell mellom flo og fjære adj 

småsko damesko, finsko æ har småskoa i ein plstpåsså. kp m s 

småsko og storsko innesko (finsko) og utesko småsko og storsko har itj nå med størrelsa å gjørrå, kun med korr dæm 

brukes. Så du kain godt ha strl 47 i småsko! 

kp m s 

småskvætt' gi fra seg væske i små mengder; sprute, sprøyte hainnkattan og gammelkaillan 'skvætte' my (tisse) hs v 

småspik småspiker, nubb vku m s 

småsår bli lett såra (og vonbroten) adj 

småtjone småpusle, arbeide/stulle med, «lettere husarbeid» æ går nu hen å tjone og heill på med mett. Sjå 'tjone' v 

smått fer dæm ha dårlig råd; det e litte smått ferr dæm nu ætti fabrikken … 

smått om seinn (av senn; samtidig, på én gang) smått om senn, smått om litte ætti kvart, så kjæm æ… Smått om seinn bli det din tur, ska du sjå! Sakte naf n s 

litt, litt om litt, litt etter hvert 

men sekkert lakke det mot hælg! 

småttå 1. smette, smal åpning, smutthull det e ei lita småttå meillom husa f s 

småttå på sæ smette på seg; smått på sæ buksa hs v 

småttå uinna smette unna; smætt uinna hs v 

småtufs litt ufrisk, skrøpelig, kjenne seg uvel/ussel, småsjuk æ føle mæ litte småtufs i dag. hs adj 

småtøkt lite kravstor. fornøgd med lite, lever i dårlig hus … … og små kår, men glad for det som dæm har. 

småvoli heller lite 

smååt (småååt) knott, plagsomme, små insekter ailt smått som bit eiller et på dæ e smååt ins f s 


snakk beint ut snakke 'rætt fram, være direkte, uten utenomsnakk, uten 

noen dikkedarer. 

snakk med kløvd tung 

(snakk med klyvvi 

tong) 

snakke med kløvd tunge: være falsk; snakke med to 

tunger: si en ting til noen, og annet til andre; 

dæm snakka meir beint ut, før i tin. I ei begravels va det ein som presentert 

sæ som «brorsånn åt likji». Presist, uten utnomsnakk, det! 

'snakk med delt/splitta; to tonga: sei ein ting til noen, og no ainna te ainner; 

'snakk med kløvd tung': vårrå falsk som eit Janusmænneske 

hs adj 

hs adj 

snakk åt snakke til, irettesette, refse v 

snarkji snerk, sjå 'snærsk' det bli snarkji på kLæppmælka, sei mang i Namdalen mfd m s 

snarlik ligner ved første øyekast adj 

snarp lange agn fra bygg/havre 

snarp () hissig, rask til å protestere 

snarsp brodd på kornaks lb m s 

snarv småspise mellom måltider v 

snau snau, naken, bar sjå 'snau' uinner æksæmpel adj 

snau ferr helt tom, fri for, mangel på vi e snau ferr sokker. adj 

snaubeit beite gresset helt ned 

snauhaua snauhaua hain e snauhaua. det e deffer hain bruke tupé. 

snaukjøLd barfrost, veldig kaldt uten snø det føles så styggele kalt når det bærfrost /snaukjøld naf f s 

snaukjørd barfrost, veldig kaldt uten snø det føles så styggele kalt når det bærfrost/snaukjørd naf f s 

snaukledd bar, snaukledd, dårlig/ferr dårlig kledd hain går bestaindi fer snaukledd. Rart hain itj frys? hs adj 

snaukløpp kløppe håret heilt snaut kæm va det som snaukløppt son? Sjå 'kumkløft' hs v 

snaukløpping snaukløpping tå hår e greit, men itj lik greit med skog. hs v 

snaus snause; stjele, naske, sjå 'snausing' hain vart oppsagt ætti hain vart tatt fer snausing på arbe hs v 

snausing mild form for naskeri, mange kalle det for 'frynsegoda' Snausing e ein mild form for nasking, gjern frå arbeidsgiver. Stort sett 

snause main småting som binders, pænna og post-it-blokka, og sjelden noe 

større ting. 

hs v 

snaveL noe godt å spise, smågodt det e snavell! Fantastisk godt! Hu e som snavvell! mfd n s 

snavLi i minste laget, snaut, knipent sjå 'sneppLi' når det e snavli e det nåkkå det e lite tå; det e litte snaut med mat hs adj 

snavlin (snavvlin) lyst på godteri, lyst på nå godt å maule æ sjer du e snavlin i dag. Hen, ta nån pølsbita te, din snavveldaill! hs adj 

snavveL noe godt å spise, smågodt kjøp med nå snavvel fer fæmti krona. n s 

snavvel småspise det e godt å snavvel gåtta. v 

snavveL spise, noe godt å spise æ snavvle i mæ ein påsså potetguill, fort og gæli! hs v 

snavveldaill person, liker smågodt du et gåtta (gotteri) heile tida, din snavveldaill! sor m s 

snavvelvolin lyst på godteri, lyst på nå godt å maule du e snavvelvolin i dag, sjer æ. Sjå 'gottasjuk' mfd adj 

snavvlåt lyst på godteri, lyst på nå godt å maule når du e snavLåt har du løst på godteri, løst på nå godt å mauel i dæ. mfd adj 

snedi rask til å få det til, effektiv, hendig det va eit snedi påfuinn! adj 

snedi snodig, rar, litt merkelig person, pussig, lur snodig: rar, litte mærskelig, men òg slu, listig og lur adj 


sneikavring 2. litt «snill» irettesettelse, påpekning av en feil, advarsel, 

verbal kilevink, ekkel, støtende sleng-bemerkning 

æ ga a nån sneikavringa, og æ trur hain tok irættesættelsan! Så nu e'n 

advart! Sjå 'kavring' 

hs m s 

sneikavring 1. kaffebrød ,sjå såmmå oLet uinner æksæmpel sneikavring vart brukt som kvardagskaffebrø mfd m s 

sneilljkvit helt hvit adj 

sneillstol snellestol, snellestativ der en linner inn noe på ein sneillstol e ein stol (eit stativ med tri vanrætte pinnja som går ruindt ein 

aksling, som du kainn linnj-inpå, sneill-inpå fesksnøra, garn, hæsjtråda… 

ay m s 

sneilltrå sytråd hst m s 

sneivæg veg som går på skrå oppover. naf m s 

snekkar snekker faren min e snekkar. ay m s 

snekkarboks snekkerbukse æ hadd ei snekkarboks ha tommstokklomm og sæla kp f s 

snell(e)stol stativ for å sette rokksneller i. vku m s 

snepp () krage, snipp hain har itj my over sneppen (dum). kp m s 

snepp () liten del av skjorte, lommetørkle, duk….) kp m s 

sneppen snippen, skjortesnippen kp m s 

sneppesnau ribbet for alt av verdi æ føle mæ sneppesnaua fer ailt hs adj 

sneppLe knapt, litt for lite, det var knapt, sjå 'snavLi' det var snepple, snaut, litte fer lite, knipent med mat hs adj 

sneppLi knapt, litt for lite, det var knapt: det var snepple, snaut, litte fer lite, knipent med mat hs adj 

snepplin(n) kort eller trang, for liten (om klær) enkelt, om matordning æ hi vyksi tu gensern min! Så nu e'n eit nommer ferr lit'n, snau, litte trang, i hs adj 

(brukt unnskyldende) 

minjst laget, ja reint ut sagt litte snepplin. 

snepplint enkelt om matordning - i minste laget dein hen særveringa (maten/matsteillet) vart litte ferr snepplint - i minst 

laget! Det vart ei snepplin særvering. 

hs adj 

sneppvoli i minste laget genser'n har vyrti sneppvoli, i minjst laget. adj 

sneppæska snippesken, eske til å ha skjortesnipper i; overf. Om å Æ va aten da æ pakka sneppæska og fløtta heimant. Nok va nok! I dag har æ hs mbf s 

pakk sneppæska og flytte,… reise sin kos.. 

fleir skjorta einn æ har bruk fer… 

sner' styre med, lure med, pønske på (sjå 'fælt te sner') ka e det du lage slikt oppstyr ferr? Ka e det du fer å snere med? hs v 

sner () styr, oppstyr, uro, oppstuss, sjå 'fer og snere med' kolles sner e det med dæ? det va da nå te sner på dæ,sa a mor når æ for 

fort in og ut tå dørin 

hs n s 

snéra laga oppstuss, sjå ovenfor hu for og snera ruindt med sett hs vp 

sneran lurende (luranes) hu kom sneran/'snåvan', framluitt med augan på stælk hs adj 

snerkaill ein mann som fer å lure, pønske på noe, snoke hain kom sneran/'snåvan og framluta med augan på stælk! sor m s 

snerkjærring damesom fer å lure, pønske på noe, snoke ka e det du fer å pønske på, snerkjærring!? sor f s 

snerp korte agn fra bygg, havre 

snerp/snersp snerpe, snerpete dame sor f s 

snerr borti sneie bort i v 

snerspåt snerpete, person som snurper munnen sammen hain i sur, grinåt og snerspåt! hs adj 


snerspåtkaill snerpe, snerpete mann hain e sur og snerspåt, ein rættele snerspåtkaill! 

snerspåtkjærring snerpe, snerpete dame Hu e ailltid sur og snerspåt, snerpåtkjærringa sor f s 

snerte sneie, berøre så vidt 

snertinn fornærmet, ogå brukt om en sprek person 

snes / sneis = 20, brukt my om egg.. mvl n s 

snett opp lage nye gjenger på skrue kain du gjæng opp/snett opp hen skruen ferr mæ!? 

snetting gjenger på skrue snettingen på skruen e slitti bort, vi må gjæng opp 'n på nyttj! m s 

snevert i minste laget, 'nauvert' det bli ferr snevert med kuin ein hivert, sa hain Sivert adj 

snik sleiping, luring, unnasluntrurer, sleipmark. Også ein som slut å snik dæ uinna, din sleipmarsk og uinnasluntrar! Dein som snik i kø'n e sor m s 

jukse i kø'n: snik i køn. Sjå 'gagns mænnesj' 

ein snik, og sånne følk e itj følk, og bli det ailder følk tå! 

snip (sni:p) prippen og usympatisk kvinne. Sjå 'græbbkjærring' eit kvinnjfølk (uten vænga) som e snipåt, næbbåt, nesevis, sur, ufin, troillåt, 

ækkel, græbbått,ei som oft svare frækt og utidig! 

sor f s 

snip (sni:p) snipe (vadefugl fra fam. Scolopacidae) snipa høre med te vadeføgglan og har oftest laaangt næbb orn f s 

snipsijll prippen og usympatisk kvinne. Sjå 'græbbkjærring' eit kvijnnfølk som e sur, ufin, troillåt, ækkel sor f s 

snipsild prippen og usympatisk kvinne. Sjå 'græbb' eit kvijnnfølk som e sur, ufin, troillåt, ækkel sor f s 

snipåt person som er: sur, græbbått, utidig, sjå 'snip' adj 

snitta snitter, brødskiver delt i to; 'ferdisgsmurdde snitta' snitta e ferdig 'oppsmord' kakskiva servert på eget fat - gjern med nå godt 

pålægg. va vanle i i sælskap før i tida, 

mfd mpl s 

sno vind, litt surt vinddrag, vindtrekk, drag i lufta naf m s 

snobb forfengelig narr, jålebukk; opptatt av penger, status, du e kun ein snobb og strebar, og lægg vækt på pæng, oppførsel og stil, men sam m s 

sosial posisjon, kler, fine vaner… 

du e itj verdt skiten uinner skoan min! 

snobb nedover snobbe nedover, være tilgjort fattig, late som du er 

fattigere enn du er, dekadent; moralsk forfalt, livstrett, 

blasert). (itjnå ber og snobb oppover...) 

æ synes det e ufint og lat som ein kjæm i frå ei leger sosialt lag einn ein 

egentle kjæm ifrå, ved f.eks å kle sæ i utvaska og hølat klea. 

sam v 

snodig rar, pussig, underlig du e mæ ein snodig fyr/det va snodi at vi møttest på ein som uinnerle måt! adj 

snok 1. slange av familien Colubridae, særlig om buorm dyr m s 

snok 2. snoke, snike, lure ætti, stikke nesen i, snuse, pønske på hain går bestaindig ruinndt og snoke ætti nå å bry sæ om v 

snokhoinn nysgjerrig person, en som legger seg opp i ting Ka står du hen og glane ferr, din snokhoinn! sor m s 

snokin snokende, nysgjerrig adj 

snokkå nysgjerrig 

snoppeL snuble (snoppel-snopla-snopla) og æ datt det e mang som snoppLe i fyilla, sjå 'snopLin' og snubLin' hs v 

snoppeLdaill person som er ustødig, har problem med balansen; lett det verske nok som at snoppeLdaill'n e i slækt med snoppekaill'n og 

sor m s 

for å snoppel. Sjå 'snoplåt' 

rammelkaill'n 

snoppeLkaill person som er ustødig, har problem med balansen; lett 

for å snoppel. Sjå 'snoplåt' 

snoppelkaillæn e oft litte upraktisk, stiv og stakkersle sor m s 


snoppeLsko sko «en ramler rundt i», ofte finsko snoppelsko kain vårrå finskoa eiller de skoa du tok på når du drog i eit 

sæLskap som utarta og dærætti snoppla dæ heim i. HøyheLa sko e også lett 

å snoppel i. 

kp m s 

snoppLin lett for å snoppel/snubbel, ustødig i ganglaget det kain vårrå farle heile tida å vårrå snopplin og dårle te beins hs adj 

snopplåt lett for å snoppel/snuble, ustødig i ganglaget ein som e snopplåt tå sæ, e ein som oft itj løfte fotan når ein går. hs adj 

snortin sur ka e det du står og e så snortin ferr? adj 

snu døgnet på hauet snu døgnet på hode (og kanskje såvvå litte på da'n) Det e itj nån vits i å gå ruindt og snu døgnet, dersom du itj har nån (ei 

julteill?) fer å få det te å gå ruindt med. Og går det ruindt fer dæ, så gjær 

det det fer mæ, òg! 

hs v 

snu kappa ætti veri 

(snu kappa ætti 

vindj'n) 

slutte opp om det som for tiden er mest populært; vårrå 

opportunistisk, kaste alle prinsipper på båten, også å være 

litt pragmatisk og medgjørlig… Sjå 'verhane' 

snur du kappa ætti vindj'n /veri, e du ein opportunistisk og usjøl-steindig 

værhane som gjær det du trur e mæst lønnsomt - her og nu. I positiv 

meining, så e'e kanskje dæm klokestan' som gjær det. Litte meir negativt, 

når de bli gjort ferr å oppnå vinnjing og egne fordela. 

hs v 

snu kofta ætti veri smiske, snakke noen til lags pess nån oppover ryggen, sjå 'værhane' som opportunist hs v 

snu rangsia te vanskelig person hu snur rangsia te ailt, ingenteng nøtte! v 

snu ut gråkofta vise vrangsiden, bli morsk og streng, snu gråsia te, kvesse når nå'n snur ut gråkofta, så bli pærson' morsk og stræng! Heilst når nå'nn hs v 

klørn sjå 'vis vrangsia' 

ainn hi verri litte ferr vanskeleg. Særle e'e ongan som kan få kofta te å 'vis 

ranga, ut'. 

snubbeL snuble, ramle sjå 'snåv' hs v 

snubLin lett for å snuble/falle sjå 'snoppLin' hs adj 

snurphøn dydig, kry og arrogant dame. sor f s 

snurphønkjærring snerpete, ei som lett tar moralsk anstøt, tilgjort fin dydig dame sor f s 

snurpåt snerpete, tilgjort fin, dydig, kry og arrogant dame som lett 

tar moralsk anstøt… 

koffer e du så snurpåt? sor f s 

snurr snurre å snurr nån rundt litjfinger'n. Sjå uinner æksæmpel hs v 

Snurrebass- 

Konkurransen gikk ut på å holde snurrebassen «oppreist» Dein som «snurra» bæst, vainnt bvl m s 

konkurranse 

lengst mulig. 

snurrhøn /snørrhøn dydig, kry og arrogant dame. Sjå 'snursphøn' sor f s 

snurrin på en snurr, påseilet, ikke full, men heller ikke edru e du snurrin, e du godt på en snurr. hs adj 

snurrugal´ minigjerde av bjørkekvister for å få ryper inn i snaren fjf m s 

snursphøn snerpete, ei som lett tar moralsk anstøt, tilgjort fin dydig dame sor f s 

snursphønkjærring snerpete, ei som lett tar moralsk anstøt, tilgjort fin dydig dame sor f s 

snurspåt snerpete, som lett tar moralsk anstøt, tilgjort fin koffer e du så snurspåt? adj 

snurt småfornærma, furten, sur, surmulin hain verske småfernærma og furtåt - hele tida! hs adj 

snuru/snurru snare, fansgstredskap, rypesnor Sjå uinner æksæmpel fjf m s 

snusfernuft tørr, selvtilfreds, selvgod, barnslig fornuft e det snusfernuftig å eta snus? hs m s 


snusfernuftig snusfornuftig, veslevoksen det e artig å hør på snusfernuftige onga, da e det mang kloke oL! hs adj 

snusleppkaill en som sikler snus gammelkailla som bruke snus bli oft' kail ferr 'snusleppkaill' sor m s 

snusløppkaill en som sikler snus gammelkailla som bruke snus bli oft' kail ferr 'snusløppkaill' sor m s 

snusmaular mann som spiser mye snus mfd m s 

snyferbainne veldig forbannet lærar'n vart snytferbainna da æ skaut viskeler på'n hs adj 

snyitt kjøpt katta i sekken; lurt og narra: er blitt snytt! æ betaldd dyrt, men fekk nå verdilaust skrap! sjå 'dusinvara' hs v 

snytanes ferbainna veldig forbannet lærar'n vart snytanes ferbainna da æ skaut viskeler på'n hs adj 

snytskaft nese (nassi) hadd æ hatt eit så støgt og langt snyskaft, hadd æ nok vurdert om ein 

kosmetisk operasjon va tingen! 

ana m s 

snytti tu nassia tå veldig lik,ligner på hu e som snytti tu nassia tå mora si, ligne næsten på prekken! hs v 

snytunge snørrunge, smabarn, småunger snytungan e så ung at dæm itj it greie å snyt sæ sjøl så snørra hæng my frå 

nassin. 

sor m s 

snærk snerk, hinne på (særlig) kokt veske; på kakao, graut, 

kleppmelk, sauser, tran…, sjå 'snærsk' og 'snarkji' 

Det snøre sæ i hæsjen når æ tænke på snærk på kakao'n, særle på tran med 

snærk. Klæppmelka, grauent og sausa 'snærske sæ', Sjå 'snærsk' 

mfd m s 

snærpin snerpete, person som ikke tåler ikke spøk e du snærpin, da e du 'snærspåt' hs adj 

snærre snerre, dyr som flekker tenner og knurrer ein kain også sei at hain snærra i fyilla, snakka utydele hs v 

snærsk hinne på (serlig) kokt veske; grøt, kakao, Varianter e: Heim te mæ bli det 'snærsk' på graut'n, kakkao'n og kLæppmelka. Men tran mfd m s 

'snærk', 'snærskjk ', 'snerskjk', sjå 'snarkji' 

drekk æ kvar dag, så deinn bli det itj nå snærsk på! 

snærske sæ bli snerk (hinne på på kokt veske); grøt, kakao, tran… kakkao'n, grauten og kLæppmelka har lett fer å snærsk sæ. mfd v 

snærskåt (særlig om kokt) veske som har fått hinne på seg sausa, kakkao'n, grauten og kLæppmelka har lett fer å bli snærskåt! mfd adj 

snærspåt snerpete, person som ikke tåler ikke spøk hs adj 

snærspåtkkjærring snerpe, snerpete dame, kvinnfolk sor f s 

snært 1. med fynd og klæm,kraft i, brodd i det va eit innlægg med snært i!/kraft i/brodd i! hs m s 

snært 2. piskeslag, slag, rapp «Det va snært i slaget den, ja!» 

snært tå skimt av, skimt tå «Itj bli snurt, men æ såg bærre snerten tå'n!» hs n s 

snærta borti kom borti, sneia; ein kain snært borti mænneska, bila, æ snærta borti ein ainnan bil å det vart ei stygg skråp på framskjærma. hs v 

situasjona… 

((Nån sei kanskje 'snerta borti' istan) 

snærtin snerten, søt, pen om yngre jenter. Men mer vakker om «Ei snerten snelle!» Slager fra 60 talet med Wenche Myhre. Karran ska hs adj 

yngre, veldreide damer 

vårrå barsk, tøff og stilig! 

snævert i minste laget, 'nauvert' det bli ferr snævert med hævert, sa hain Sivert adj 

snøbaillfør kramsnø slik at det e lett å lag snøbaill: i dag e det godt snøbaillfør! ska vi kast snøbaill? naf n s 

snøblindt dårlig sikt i fjellet når konturan i landskapet e bort, da e det snøblindt 

snøbreie ??? ei snøbreie i mai er ei ??? 

snøfjon snøfnugg; snøfjun det hadd virri fint med nån snøfjona nu før jul. naf n s 

snøfjun snøfnugg; snøfjon det hadd virri fint med nån snøfjuni nu førri jul. naf n s 


snøflis snøfille 

snøfång snøfonn, snøhaug, haug med sammenfykki snø/ snø som 

vinden har blåst i hop 

pass dåkk ferr snøfænger'n! Det kain gå snøras! naf f s 

snøhøl plass hvor det alltid er mye snø det e mang plassa som e nån orntle snøhøl naf n s 

snøhøtt snøhytte vi grov ås snøhøtta i snøfænger'n/snøfængi'n f s 

Snøkavi snøvær Imed vind: uvérsrussi/rosso) Snøkavi - styggversrussu - eLing, de e sånn ver som vi hi når det e dårle vér. naf m s 

snøliv (snø'liv) snørliv, kjøpt eiller heimsydd singlett med stroppa te 

strømpan på, som vart brukt fra ein va 3-4-år gammel. 

OBS! Ikke det samme som snøreliv! 

te og med gutan kuinn bruk snø'liv innjte dæm ca. 10 år. Fersmedele! Men 

dæm mått da å hoild strømpan på plass, dæm òg! Sjå 'snøreliv' - og ''snø'liv' 

uinner æksæmpel. 

kp n s 

snølærv snøflak, snøfille det kom da nån snølærva naf f s 

snømakster måke vekk snø 

snørbrems bart hainn hadd ei krafti snørbræms ana m s 

snøreint fritt for snø i trea. 

snørliv snøreliv, (undertøy/overdel med hemper i), 

strømpeholder; korsett 

eitt snøreliv vart brukt te å snør inn så daman fikk ei utrule smal medj 

(midje) . Sjå 'snø'liv' uinner æksæmpel 

kp n s 

snørn rinnj tu nassia snørra rennet ut av nesa 

snørpavi/snørpave skjellsord om person 

snørrbrems bart sjå 'trønderbart' ana m s 

snørre rinnj tu nassin snørra rennet ut av nesa 

snøs blåse i nesen 

snøskoffel snøspade 

snøspætt snøflekk om våren 

snøvel tullprat, tullpreik 

snøvlåt snøvlete, ein person som snøvler, prater utydelig adv 

snøvvel snøvle, snakke utydelig og gjennom nesa æ e liffe slaff i leffa, men eillers i tiff, toff form, fekk æ nu snøvla fram v 

snøvveldaill av snøvle: ein som snakke ureint eiller utydele ler dæ å snakk reint. snøvveldaill! sor m s 

snøvvelhoinn av snøvle: ein som snakke ureint eiller utydele ler dæ å snakk reint. snøvvelhoinn! sor m s 

snøvvelkjærring av snøvle: ein som snakke ureint eiller utydele ler dæ å snakk reint. snøvvelkjærring! sor f s 

snåft raskt, hurtig, raskt fort det va da snåft gjort. adj 

snåk (snok) sneile, snegle dyr m s 

snåL rar, snodig, underlig å vårrå rar e kanskje itj så snålt i Trøndelag!? hs adj 

snåLt underlig, rart, snodig adj 

snåLværg raring sor m s 

snåLåt (snåLin) rar, snodig, underlig hain e ailltid så snåLåt og e vanskele å få grep på. hs adj 


snåop snar, kjapp, hurtig, effektiv, rasjonell dæm sei 'snåop' i Namdalen, i Verdal'n sei vi 'snåp' hs v 

snåov snubble dæm sei 'snåov' og 'snubbeL' i Namdalen, i Verdal'n sei vi 'snoppel' hs v 

snåp snar, kjapp, hurtig, effektiv, rasjonell, sjå 'lynsnåp' Hain e ailltid snåp med å få færdi arbeidet. Sjå 'rasjin' hs adj 

snåp i snunan rask i vendinga hs adj 

snåp i veinninga snar, rask, hurtig, effektiv, lettføtt, du hæfte itj nå my vess du rapp på foten/rasjin/snåp i snunan/rask i 

veinninga, snåp i snuingåm og lettføtt... 

hs adj 

snåpfaL så kort tur at dein vart avlyst; abort Sjå 'selbureis', fLøfaL', sægla tå' hs f s 

snåpgjort snargjort, kort; det va eit snåpjort besøk 

snåpgælin snarsint, hissig, bråsint hs adj 

snåpingåm kort tid tpe 

snåplik snarlik, brålik, ligne en annen i første øykeast dæ du, du e snåplik søstera mi. Hainden va snåplik Elvis. Æ synes dæm sjer 

ut som dæm e skirri tu såmmå læsten. 

hs v 

snåppå flik, bit av m s 

snåpreis kort, rask tur, snartur, abort næ, det vart nu bærre ei snåpreis på ås. f s 

snåpsijnt snarsint, hissig, bråsint det såmmå som snåpgælin hs adj 

snåpsintj snarsint, hissig, bråsint å vårrå snåpsintj e det motsatte tå 'langsintj' hs adj 

snåptur kort, rask tur, snartur næ, det vart nu bærre ei snåptur dein henne gången. f s 

snåpvei snarveg æ tar snåpveien meillom husan. m s 

snåpveinning rask måte, liten rask tur æ va ein snåpveinning/snåptur på butikken … m s 

snåpvæg snarveg m s 

snåpvænning rask måte, liten rask tur æ va ein snåpvænning/snåptur på butikken … hs m s 

snåsså stikke nesen i, snuse, snoke, sjå 'nåsså' du går du nu å snåsså ætti ailt, og du. hs v 

snåssålur ein person som stikker nesa i alt, snoker etter noe, ein 

'nysgjerrigper' 

ka e du stekk nassin di i, din snåssålur!? sor m s 

snåttin på nå godt! lysten, snoker etter noe godt æ så snåttin på nå godt! Sjå 'godtaklein' hs v 

snåttå snoke, snike, lure ætti, stikke nesen i: derre har du itj nå vi brukt snåttå i skapan om det skoill vårrå nå ein koinni snavvel ti ås vess vi hs v 

me å gjærra, så bærre hoild dæ uinna! 

va litte 'gottaklein'. sjå 'snåttåbjønn', 'snåttålur' 

snåttåbjønn ein person som stikker nesa i alt, ein 'nysgjerrigper' slut å stekk nassin oppi ailt, din snåttåbjønn! Sjå 'nåssåbjønn' sor m s 

snåttålur ein person som går rundt å snoker; 'nysgjerrigper' ka går du å snoke ætti, din snåttålur! Stekk nassin din i ailt! sor m s 

snåv snåve, å snuble / å komme over æ snåva over ei fin oppskrift v 

snåvan snublende, komme ramlende over noe hu kom 'sneran'/snåvan og framluitt med augan på stælk! hs adj 

sodd sodd (av syde, noe som er kokt), suppe med fåre-kjøtt, 

trøndersk nasjonalrett, serveres i konfirma-sjon, bryllup 

og i større selskap og lag. Sjå 'fæstsodd frå Trøndelag' 

potetan, kjøttet og grønnsaker ska kokes ferr sæ sjøl ferr å vårrå ækt sodd. 

serveres med skjænning/flatbrød. Innherredssodd og Inderøy-sodd - 

kulturarv i kvar ei skjei! Sjå 'Trondheimssodd' - som e grismat! Sjå' 

Inderøysodd' uinner æksæmpel 

mfd n s 

soddboilla soddboller; finmalt fårekjøtt ækt soddboilla skå lages tå fårekjøtt - sau! mfd mpl s 


soddbøtt soddbøtte, brukt som hulmål, volummål, ca 2 liter. iflg. 

Birger Jørstad: «ei spainn på ein å'n hæl liter» 

fainn du my moilt? næh... det vart da ei soddbøtt! f s 

soddgjesp en tufs og en sterkt redusert person: toskhau! Ein som itj skjellsord på nån som itj e nå meir val einn å bli kokt sodd på. Ein slækning sor m s 

bryr s, gjespe te ailt som syde, koke 

tå soddhårrån. (sodd e i slækt med 'syde', 'koke') 

soddhårrå en tufs og en sterkt redusert, trøtt type; toskhau! sjå over, og ein lik grei ferklaring uinner æksæmpel sor m s 

sofaslitar sofasliter; latsabb, sløving, lathans, inaktiv TV-titter ein 'sofaslitar' legg oft og glane på TV istan ferr å å vårrå aktiv og kåmmå sæ 

opp og ut i skog og hei… 

sor m s 

soinn i stykker, ødelagte, sundrevne klær: soinnrækla klea adj 

soinnknustra istykkerknust speilet vart knustra soinn da hain kasta ei flask på det. v 

soinnsmållå slått i stykker hain fekk småillå soinn teinnern på sist fæsen. hs v 

sokjlåtkoppa oppvask, skitne kopper sætt sokjlåtkoppan i opvaskmaskina vku mpl s 

sokker sukker vilj du ha sokker eiller sirup på brødskiva! mfd n s 

sokkerbit sukker to sokkerbita te kaffen, takk! mfd m s 

sokkerdråppå påfyll av kaffe med sukker i villj du ha ein sokkerdråppå te? mfd m s 

sokkerklyp sukkerklype i Trøndelag bruke vi sokkerklypa mæst ætti vi har bada i sjø'n! vku f s 

sokkersjuka diabetes, sukkersyke., går sterkt på føtter og synet: Uten 

medisin e sokkersjuka dødele. 

ei langtidsverskning av sokkersjuka e at du lett kain dåmn i fotan, og få 

rennjsel, stekking eiller 'murru' i fotan. Verst e åreferkalkninga, som e farle 

fer hjerte. 

hs m s 

jo, æ kainn vel ta ein liten sokkersup te. Sjå 'påtår' mfd m s 

sokkersup påfyll, påtår med kaffe med en sukkerbit eller strøsukker 

attåt 

sokætta sukketter,søtningsstoff i stedet for sukkerbiter æ bruke sokætta istan fer sukkerbita i te'n mfd mpl s 

soL sol sol, sola, soli, solin 

sóLan sålene 

solber solbær solber e godt på brødskiva. bfg f s 

solbreint solbrent (slik at huden 'skøLna tå') det va lett å bli solbreint på ryggen når vi gjekk å tynna nep, ja! hs adj 

soldråpe dråpe frå taket når sola begynner å varme naf m s 

soldråppå dråpe frå taket når sola begynner å varme 

solhatt hylle/plate på toppen av murpipe 

solhyll skjærme for sola med/handa, slik at en ikke blir blendet. 

soli,solin, solia,solian likeglad person, sjå 'sål' sjå ' egensoLi' og 'likgladsoLi' sor m s 

soLLo svale 

soLLostyL (soLLostyr) svalestjert, svalehale (halefjæra på en svale) sollostyl'n e stjerten, halen eiller like godt sagt baken te svalen orn m s 

soloraid soloraid: fotbailluttrøkk: hain Kotte va kjeint ferr aill soloraidan sin. (Kotte spælt på Steinkjer da dæm 

va god!) 

fb n s 

solræven tar dæ du sovner i sola, svimmel og rar i sola v 


som ei skreilla appelsin snau, sårbar og avkleidd når du må bårrå byrdan som e dæ sjøl, føle du dæ kanskje litte snau, sårbar 

og avkleidd! Sjå 'sneppesnau' 

hs v 

som ein rettjatråd person som farer fram og tilbake -kanskje uten retning, «ein som fer som ein rettjatrå' hi e bestandig travelt! Fer fram og tebakers, hs m s 

mål og mening 

hit og dit, ørkeslaus. Hi du strekka feil nån gång og måtta rækt opp? 

Rettjatrå'n fer fram og tebakers uten stains!» (R. Kjesbu) 

som ein åvsaga dall legga-ti-de som ein åvsaga dall; ha det svært travelt Uttrøkk frå Hitra. Sjå 'åvsaga daill' hs v 

som sildj i tønn trangt om plassen, som sardin i boks legg du som sildj i tønn, legg du lik trongt som sardin i boks. hs v 

som smør på flæsk unødvendig, dobbelt opp; som smør på flesk: Ridende Utilsekta pleonasma (retorisk ættertrykk og betoning, sei det såmmå fleir spr 

rytter til hest på ein gamp. Å rygg attover. Å 

framprovosere. Overdrivelse. Sjå 'pleonasme' 

gånga på forskjellig vis) kailles som «smør på flæsk». Sjå uinner æksæmpel 

sommeldaill mann som er treg av seg sor m s 

sommelhau rotete person, somlete, bruker mye tid på alt sor m s 

sommelkjærring rotete kjerring, somlete, bruker mye tid på alt sor f s 

sommelkopp rotete person, somlete, bruker mye tid på alt. Sjå sommelkoppen/dralkoppen/trægosten; e nån sinka og riv itj snærkjen tå sor m s 

''dralkaill, 'dralkopp', eiller 'kommå i rætt tid' 

kaillgrauten, akkurat. Hain kjæm heiller bittelitte ferr seint te ailt, 

somti (som-ti) av og til, noen ganger, stundom, nå og da ein og ainnan gongen e det meir einn «all right!» m s 

somtin av og til, noen ganger, stundom, nå og da 

son slik når æ sei son, så meine æ son! gjørrå det son, du! 

son går nu dagan sånn går nå dagene det e liv i lærvan og son går nu dagan… hs v 

sonnodrått senestrekk, mange varianter: sunnatrækk, sunnu-trækk, 

sænnastrækk/sænnatrækk/ 'sånnåstrækk'. I Iner- 

Namdalen heite det gjern sonnådrått. 

gammelt kjærringråd mot sunnistrækk i læggan/låran ska vårrå: rau ulltråd 

rundtj anklan, og det funke som bære d (men fargen må vårrå rau.) Sjå 

'sunnustrækk' fer forklaring 

hs m s 

sool (so:L) legge nye såler under på sko. kain du sool det hen skoparet fer mæ. ay v 

soop () snuse etter noe ka e det du går soope ætti? hs v 

sop () koste adj 

sophoinn 1. ein som alltid er sulten og spiser hva som helst: ein sophoinn e itsj så nøye på ka hain foLe i sæ tå boLets gleda, e nok itj så sor m s 

Slektninger: 'sophoinn' og jå 'gomatrauv' 

nøye på mængden heiller! 

sophoinn 2. i overført betydning om en person som soper til 'sophoinn' kain i i overførdd betydning brukes om ein som hensyns-laust sor m s 

seg/karrer til seg noe på andres bekostning: 

kårrå åt sæ mæst muLe rikdom og ferdeLa. 

sopin sulten, sjå 'hongri', 'matin', 'styggsopin' æ e sopin så æ ska hiv inpå ei kakskiv eiller to hs adj 

soplim sopelim soplim e laga av bjørk-kvist, mens piasavakost e laga tå fibra frå 

piasavapalmen 

m s 

soptarm sulten person som spiser opp alt, fort og gæli eta som følk, din soptarm! Sjå 'sophoinn' sor m s 

sosljåt sølete hs adj 

sotar villstyring, tilsvarende blåsar, om person ein sotar e kanskje litte slækt ti ein 'gauder'? sor m s 


sotheL ubestemmelig skjellsord kanskje sotheL'n e i slækt med heLhau'n - hain som e haLfør og tøLLi my, 

sotnegern som e heiller mørsk, sotnæver'n som e ein hissig-propp og 

sotængel'n som va maskingut på sjø'n? 

sor m s 

sotneger vældig mørsk neger æ trur itj det e nu lurt å kaill nån fer sotneger! sor m s 

sotnæver hissigpropp kanskje i slækt med ein 'nauverpåsså'? sor m s 

sotængel brukt nedsettende av dekksfolka om maskinfolk på båter 

(de som ble sotete og møkkete av oljesøl i maskinrommet) 

det va før i tia' eit tradisjonelt motsætningsforhold mellom dækks-følk og 

maskinfølka på båta. / Eiller kanskje de e feiarn, ein sotåt ængel med kost 

sor m s 

sovat (såvat) sløv, glømsk. 

og ståggå! Eiller ein ængel med skjit på vengan? 

ein bli sovåt og glømsk med åran hs adj 

spaddi spade 

spainnsmak melk som ble oppbevart i blikkspann fikk lett spannsmak 

spajeres av spa, grave og spørre ,skjer, hender, foregår (Fosen) : ka e det som spajeres hen? Det tok til å gå det ordet at-; Det spajértes at hu hs v 

Sjå 'det spajeres at' 

hadd kjøft sæ nye sko. 

spak temmet dyr 

spakkel sparkel, kitt 

spakna avtok, minka 

spannako tyggegummiaktig kvae, sjå 'gørko' Goko heite i spannako Namsskogan m s 

spannreim reim skomakaren batt fast skoen til låret sitt med når han sydde sko 

spannreim reim skomakaren batt fast skoen til låret sitt med … … når han sydde sko 

spanska influensaepedemien 1918 - 1919 i europa 

sparsk sparke; sparsk fotbaill æ sparske på a-laget på snåsa. fb v 

sparskel sparkel, kitt v 

sparskføre sparføre: mye snø og lett å bruke sparkstøtting bli det ferr bra sparskføre kain du 'skorsk' nedi med føttern! trm n s 

sparskstøtting sparkstøtting 

spasersko spasersko æ bruke egne fine spasersko nå å ska spaser mæ ein tur. kp m s 

spavendt/spaveinnjt jord som er snudd med spade 

speggelglatt speilglatt, speilblankt det e spæggelfør og spæggelglatt i dag naf 

spegill speil sjå dæ i speggil'n før du går ut blaindt følk! vku m s 

spegli farefullt, usikkert, glatt, speilglatt, speilblankt føre det e spegli glatt i dag og skummelt og usekkert å gå adj 

speik tele 

speikkaldt spekende kaldt (spƐkkalt i Verdal i dag e det speikkaldt ut, fy så 'steikkald't det e! 

speinn sparke opp 

speinn () sparke; speinn fotbaill 

speinn donken barnelek; spenne på dunken, speinn boks, boks'n går ska vi speinn donken? Nån sa sparsk bursken eiller speinn boks; 'boks'n går' bvl 

speinn ferr hæsten sette hesten i skjækene sjå 'strekkja' trm v 

speinn opp sparke opp 


speinn ti/speinnj ti ta i et tak 

speinnanes spennende 

speinne sparke 

speinnes sparke i tomme lufta. 

speinning spenning 

speinnj ferr hæsten speinnj ferr hæsten 

spekkujammenlere spekulere mens en lærer noe nytt æ å, lere jammen mæ my rart mens æ sett hen å spekulere tuo v 

spekuler spekulerer, undre seg på, gruble, grunne på Hadd følk spekulert lik my på kossen dem skoill spar pæng som kossen dæm 

skoill bruk pæng, hadd flestan hatt nok.... 

v 

spelakenseng himmelseng. møi f s 

sperrill småfisk 

spers pent kled person 

spesiell typ' type, kar, mannsperson hain va ein spesiell typ', må æ sei. sor m s 

spigill speil Sjå dæ i spiggil'n før du går ut blaindt folk! Vi såg ås i spiggil'n på Verdalsøra 

òg, Ihvertfaill mang tå ås! De e da nå bra føLk hen i brøllåppe, sa kail'n, hain 

såg sæ sjøl i spiggil'n. 

vku m s 

spijnna gal spinnvill, av å spinne/veve; overført fra: tull og tøys det e bærre vev, pølsvev, ja hain e spijnna gal!? adj 

spijnnvillj sprø, av å spinne adj 

spik () spiker 28/75 å 34/95 va 3 tomm å 4 tomms spiker før i tin.... vku m s 

spikar spiker m s 

spikarjarn bøygd jern, flatslått med kløft i ene enden til å dra ut spiker med. n s 

spikerhåmmår spikerhammer vku m s 

spikhatt trakt eller rør som fanga opp røyken frå spikhylla, den plata en brente spik på for belysning abb m s 

spikjin tynn adj 

spikjipøls spekepølse mfd f s 

spikkje speket adj 

spikkji som i spikkjisild adj 

spila sprikte vp 

spiLLer ny helt ny; også ubrukt, ikk brukt før æ har fått mæ spiller ny boks, heilt ny, har itj hatt a på einnu! Æ føle mæ 

spiller ny ætta æ har bada! 

hs adj 

spillj søle itj spillj son med melka! v 

spilljer nakjin helt naken adj 

spilljer ny helt ny adj 

spilljer nyttj helt ny ad 

spilljes unytte v 

spirrevipp stakkar, liten spjelete mann, stor i ord, liten på jord… spirrevippen e oft ein liten spjæling som oft 'yppe te bråk', ein oppstanasi 

kryskit. Sjå 'karavolin' 

sor m s 


spiskammers matbod, matkott (latin: camera - fransk: chambre - eit det va my godt å fijnn i spiskammerset. matkottet va oft rommet inaferr abb n s 

(lite) rom) 

kjøkkenet. 

spissbur (spissburi) underlig mannsperson, luring, 'gappilur', 'gåppåluri', 

farsklaup, spilloppmaker 

Mainnskape hains Martin Kvennavika, va nå'n spissbura! sor m s 

spisskammers matbod, matkott, matkammer det vart my snavling i spisskammerset. abb n s 

spissko spisss-sko, finsko du e fiiin i dæm nye spisskoa kp m s 

spiss'n spisse på; kvess'n (blyanten, karsken, drammen...) vi kvæsse på/spisse på karsken når dein e fer tyinn. Vi må spiss'n/kvæss'n! 

Ungan spisse mæst blyainta, dæm... 

hs v 

spisspåsså spisspose spisspåsså/trikaintpåsså med gåtteri - gjern i laus vækt m s 

spissrotgang det å gå spissrot, veldig ydmykende anger Sjå uinner æksæmpel m s 

spitoL hån, ironi, (av lty spit 'hån') spydig bemerkning det e mangt eit spitol frå deinn muinn' n s 

spitord hån, ironi, (av lty spit 'hån') spydig bemerkning det e my hån og spitord me'n. n s 

spittji en svak og spelemmet person sor m s 

spittjimat spekemat mfd m s 

spittjipøls spekepølse mfd f s 

spjeill spjeld, plate, luke; avstengnings- og regulerings-ventil for 

luft, gass o l 

spjåkkjærring jåle, pyntedukke; maleskrin, pynteskrin det finnjes nok nån (få) spjåkkailla, òg. Men det e nok vanlegst at kvinnfølka 

e det: spjåkkjærringa! 

sor m s 

spjåktre jåle, pyntedukke finnjes det nå vær ein jålåt vaskedama som pyinte sæ te, som om dæm 

skuill på fæst? Spjåkåt spjåktre, kaille vi sånt! 

sor n s 

spjåkåt som gjerne pynter seg og er forfengelig, se jålåt sor s 

splitter fullstendig, aldeles hs adv 

splitter naken helt naken, av fullstendig, aldeles du e splitter pine gal! hs adv 

splonka helt 

splonka ny helt ny 

spoddo bakstespyd, baksteredskap Sjå 'bakstspuddu' vku n s 

spokn flyfille 

spol () spole, spole på glattisen 

spol (spole, spoli) spole, halefinnen på ein fisk fjf m s 

spolnad spørsmål, spurnad på nynorsk m s 

spon flis av tre; høvelspon-, sagspon-, metallspon, 'jarnspon' og så har vi takspon (treskiva) som brukes te taktekking ay n s 

sponjarn sporene, broddene bak på skjekene (hestedrag, drag for sponjarna (jarna/beslaga) sett heilt nedpå skjækra - og bremsa når det bars trm n s 

hest) 

uinna nedover bakkan! Sjå også 'strekkja' 

sponshøle tappehull i tretønne 

spontak taktekket av spon (tynne treskiver) spontaka e laga tå takspon! abb n s 


spontan impulsiv, brå og ofte lite gjennomtenkt vi trænderan e spontan og impulsiv - inte vi har fått tænkt ås om! hs adj 

spreng springe (spreng, sprang, hi sprengi) itj stå hen og hæng, spreng dæ ein tur istan. v 

sprengfart tilsprang til diverse hopp 

sprengmadrass madrass med stålfjærer 

sprengpæng betaling til den som eig hingsten, for å få ei merr parra 

sprengtur løpetur, joggetur, trimtur i Trøndelag e det få som sei at 'æ ska ta mæ ein løpetur'. Ein ska nok heiller 

ta sæ ein sprengtur… 

m s 

sprengvatn springvann 

sprettlort/sprettskit kry, overlegen person Sjå 'sprættlort' sor m s 

springsteppsko steppesko kp m s 

springsteppsko kp m s 

sprutsjuttu veldig løs mage, diaré sjå 'sjuttu' uinner æksæmpel hs m s 

sprykkji sprakk, av sprekke, også revne, briste (klær, isen…) På bøgdakino: sei mæ, har poff-flaska du sprykkji?! Det lokte så fælt hen! vp 

sprytjy sprukket 

spræll () sprell, påfunn, ei utskeielse, eit sidesprang; «det har nok 

oft minnjer konsekvensa å sitti å spræll med beina på 

bryggekaintan einn å spræll (gjørrå eit spræll) i senga te 

nabokjæringa. 

spræll' vart mæst brukt om seksuelle sidesprang før i tia: Ja, det va my 

spræll på'n. Men nu e'n skjærdd, og ja! 

hs adj 

spræll () sprelle du trøng itj sitti hen og spræll så my med fotan at det sjer ut som du e e ein 

fesk som legg å sprælle ned i båten 

hs v 

spræng kolikk hos dyr, smerteanfall i magen m s 

sprængkåt kåt, baillan sprænge dyr m s 

sprænglaudan springflo (i påska) Påskesøndag kommer på «første Dæm sa 'sprænglaudan' i Mossvitjen når dæm meint laudan milljom naf m s 

søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn» 

langfredan å påskdan. Det har veL med at det i løpet tå dagan millom 

(Vårjevndøgn er vanligvis 21. mars). 

palmesøndag og påskesøndag vilj vårrå ein fullj-måne med påfølg-anes 

sprængflo og sprængfjæra. Sjå 'langfredagsfloa' 

sprængskaille bli skallet ned. fotbailluttrøkk: hain fekk sæ ein sprængskaille, og nu legg'n bærre. fb 

sprængskailli bli skallet ned. fotbailluttrøkk: hain fekk sæ ein sprængskailli, og nu legg'n bærre. fb 

sprængt sprengt 

sprængt sæ tok det for hardt og måtte gå ned et «gir» 

sprængtrå sprengtråd, kan ogå brukes til kabler tl høyttalere… grænn, gul åg blå sprængtrå linnja ruinnt eikertan va bra tøft ja! vku m s 

sprætt sprette, hoppe hain sprætt ruindt som ein sprættbaill v 

sprætt sprette, åpne opp 

sprætt () ein liten sprætt = in liten kar sor m s 

sprætt blautkaka forsyne seg først av bløtkaka kain du sprætt blautkaka? v 


sprætt dælk barneleik - kaste kniv i bakken for å dele opp land: «Kast 

lainn', Kapp lainn» 

Det e mang som har sprætta dælk, men ingen som husse ka det går ut på? bvl v 

sprætt opp sprette opp (flaska, buksa) 

sprætta ble tatt dyden på 

sprættkaildt sterk kulde 

sprættkalt sterk kulde 

sprættlort skjellsord: en jålåt og forfengelig type som sprætt… omkreng, men egentle e ein sjøloppskryitt lort/skjit sor m s 

Sprætt-Nils kortspill bvl 

sprættoppkaill en som blåser seg opp for ingenting ein sprættoppkaill e ein karavolin tasjlkaill sor m s 

sprøkk isprukket 

språkgreins språkgreinse. Det er mange språkgrenser i Norge. Ei tå språkgreinsan i Trøndelag går ca. ved Koatunel'n - ved Bjørga, før du 

kjæm te Inderøya. Uinna/oinna… 

spr f s 

språksåkailtprofessor språksåkaltprofessor; en som tror han vet bedre og påstår ein språksåkailtprofessor e nok oft ein språkproffæssor, men trøng itj vårrå spr m s 

hvordan og hva som er riktig måte å skrive og å uttale ting spesielt utdanna/flenk i dialækta. Dærsom nån påstår kolles (det «norske») 

på... 

språket ska vårrå, får ein sånn ein problem! 

språtna sprukket, revnet i sømmen, raknet i sømmen boksa har språtna på innjsia tå låret vp 

språtne spjære, gå opp i sømmen (sjå 'rakne' d et e bær at buksa språtne einn at ækteskap, familja og små-samfuinn 

rakne 

v 

sprått'n spjere, revne i sømmen v 

språttna sprukket, revnet i sømmen boksa har språttna på innjsia tå låret vp 

spuddu stekepinne brukes når du lage lefse,kling og lems… Ein kain også vårr 'tyinn som ei 

spuddu' 

vku f s 

spurv i tranedains være underlegen æ føle mæ som ein spurv i tranedains når vi spælle mot vor m s 

spyeling trang til å spy, spykvalm 

spyfluggu spyflue, stor blåskinnende flue som legger egg på du høre på navnet at spyfluggua e stygg, stor e 'a og. Dessuten så e 'a ins f s 

matvarer, Calliphora 

klissåt! 

spyklein være kvalm, uvel, spykvalm hs adj 

spyolen være kvalm, uvel, spykvalm hs adj 

spyttkake siste vaffelkaka som blir steikt 

spyvorin være kvalm, uvel, spykvalm æ føle mæ spyvorin, ja kvalm hs adj 

spægli farefullt, usikkert, glatt, speilglatt, speilblankt føre det e spegli glatt i dag og skummelt og usekkert og 'hælvfale' å gå naf adj 

spækkfjøl skjærebrett til brød, kjøtt… 

spæl sauehale 

spæll spille, jfr. spållå; spæll/spålla ein slått åt mæ spælle, spælla, hi spælt 

spæll komfoli en rampestrek/barnestrek ein brukt eit feskarsnøre og fæsta det med ein tægnestift på vinjdaugsrama 

og gnuidd med komfoli… sjå uinner æksæmpel 

bvl 

spæll på kam spille på kam; utstyr: Kam og matpapir. æ huske på kor det kjila på leppan. Sjå 'spæll på slurva' hs v 


spæll på slurva spille på slurva; verdens mest mobile instrumeint Å spæll på slurva e å nynn eiller å søng mens ein slår på uinderleppa med 

ein finger. Sjå 'spæll på kam' 

hs v 

spællet e taft det er over, forbi, ferdig nu e spællet taft, dersom det itj skjer ei uveinta heinding 

spællfakteri bløff, juks, bedrag, blendverk, humbug, narreri, illusjon, driv du med joks, bedrag, humbug, narreri og teater, driv du nok med hs n s 

sjarlataneri, teater 

spællfakteri også. 

spællstrænghys havmus, fisk (Chimaera monstrosa) havkatt, gullhå, uinder linefeske fekk dæm ein fesk dæm kailt fer spællstrænghys. Fesken e dyr f s 

hågylling, spelstrenghyse, levremus, levrekulp 

sekker god dein. (bli oppte 1,5 m lang og veie 2,5 kg) 

spællt bort sæ «spilt bort seg»; rota bort sæ, tuilla bort sæ, satt sæ sjøl å har spællt bort mang sjansa, mein aillder virri så langtned - og på sidelinja hs v 

på sideljina, ødelagt fer sæ sjøl:, med arbeid, alkohol, at æ har tippa eiller spællt på Lotto. Fer det eit sjansespæll som kain 

narkotika, politikk, religion … 

ferklaras matematisk! 

spænning spenning 

spærr sperre v 

spærr i mot øve motstand 

spætt spett (brukt til å bryte med) besl med *spidd, spiss) spiss æ bruke eit spætt e te å bryt stein med, mens æ bruke ein jarnstaur te te å vku n s 

stang av jern 

stapp høL med - høl te hesjstauran. 

spættåt spettet, flekket 

spø/spuddu stekepinne som dæm bruk nå dæm laga læms, … … flatbrød, potetkak og skjænning vku m s 

spøir spor 

spøkji farlig 

spøl spørre Bærre spøl hain Kristian!/SpøL/spør du mæ?/Rætt som ein spøL hs v 

spøl () spinne med bil... (hjulene spinner) når du spøle går det ruindt og ruindt, men du kjæm itj tå flekken. v 

spøla spola på glattisen; æ spøla fælt på glattisen i går… vi spøle når vi meste fæste på glatt uinnerlag.. v 

spølrokk spolrokk, sjå 'spøl' spøL opp/spol opp tråd , f. eks.på symaskina vku m s 

spøn sparke opp 

spør spørre spør, spordd,? hi spordd 

spørfinn en som spør mye 

spørfinnj (e) i kråń nysgjerrigper, ivrig etter å få vite ting (om andre) Du spør som ein spørfinnj i kråń. Sjå 'snåttålur' sor m s 

spørna Sklispor etter dyr i snøen spørna e spora ætti nå`n som hi spøla (på isen) nbf s 

spørv spurv, fuggel av finkefamilien gulspørv, snøspørv orn m s 

spøtt () spytte, sjå meir om 'spøtting' uinner æksæmpel dæm va fæl te å spøtt snus og skrå før i tida. hs v 

spøttbakk kopp på golvet for å spytte snus og skråtobakk. Det sto spøttkopp på mang butikka. Villja itj ha svineriet på gølvet. Før i tida 

va det også spøttbakka på offentle plass og i kjerskan. 

vku m s 

spøttgryn skall fra dårlig malt? havregryn somspyttes ut 

spøttkak' siste vaffelkaka som blir steikt mfd f s 

spøttklys spøttklyse, spyttklyse ana f s 

spøykji dårlig utsikt for 


spåddå spade vku m s 

spållå spille 

spånnå spene 

spånnåber misfoster av bær (frostskadet) bfg n s 

spånnåtråkk spenetråkk 

S-påsså (æsspåsså) S-pose (Pose fra Samvirkelaget, med en 'S' på) det finnjes S-påssåa både i papir og i plast - og Prix har Prix-påssåa vku m s 

sta () tverr, egen (om person/dyr) 

stabeist egen, tverr person; stabokk sekkert søskenboinne te stabokken og i nert slækt med stuppul'n… sor n s 

stabokk stabukk, egen, tverr, sta person, ikke til å rikke du, din stabokk. du gir dæ aillder! sor m s 

staill stall, fjøs, bygning for hester og dyr, nå også for tog, trikk, 

sykler; togstaill, trikkestaill, sykkelstaill 

Jesus fødtes i ein fattigsle staill i Betleheim abb m s 

stailldør stalldør; «buksesmekk» ha igjæn stailldøra di! hæsten viljl ut! 

stainnar ståpeis, ståpikk, beinnar, erigert penis 

stakk tin innfall: ka stakk det in? ka gjekk te tin? 

stakkal gutt, guttunge,' framvåkstreng', tass, av stakkar (norr 

stafkarl 'tigger', sjå 'stakkar', 'jypling', 'stakkalonge' 

eg. kanskje bærre ein lite ussel skapning. (motsatt: førkj eller 

førkjung/førkunge) 

sor m s 

stakkalgælin jente som e (litt ferr) glad i gutter hu e vijll og stakkalgælin! adj 

stakkalonge guttunge, gutvott, gutkvalp, gutkvælp, gutsyl hain e nu bærre ein stakkalonge bærre einnu. sor m s 

stakkalung(i) guttunge, gutvott, gutkvalp, gutkvælp, gutsyl hain e nu bærre ein stakkalunge bærre einnu. sor m s 

stakkar stakkarslig type, av stakkar (norr stafkarl 'tigger', eg 'kar 

som går med stav'); 

Du fekk itj bli med du da, stakkar! sor m s 

stakksto rest etter høystakk 

stallstått (staillstått) vilter og ustyrleg, yr etter å ha stått lenge på stall 

(eventuelt støl og stiv) 

På vår'n e oft følk laussloppen, ustyrle og vllj - ja som nån staillståtte hoppa! hs adj 

stamp stamp, badestamp, badebalje møi m s 

stamp stampe; stamp tungt i bakken, gå tungt v 

stamp vaskekar/vaskebalje (ballj) m s 

stampanes stampende, gikk tungt hain kom stampanes nedætti lia. v 

stannjan fot med en gang, straks 

stannjan fot på stående fot, med en gang, straks 

stapeis egen, tverr person, egenpåle; fra ein 'stabbe' til 'stabeis',' 

stabeist'? Kanskje artigar å sei 'stapeis' einn 'stabeis'!? 

stapeisen e sekkert søskenboinne te stabokken, ainna stabeist og i nert 

slækt med stuppul'an… 

sor m s 

stapinnje egen, tverr, sta person, ikke til å rikke du, din stapinnje. du gir dæ aillder! 

stapp ti grautn røre i grøten 

stappende mølt bekmørkt ute det e kul stappende mølt naf adj 


stappende mølt bekmørkt ute 

stappende mørkt bekmørkt ute kul stappende mørkt naf adj 

stappfuill stappende full, overberusa når æ e stappfuill, kainn 'ætj bli fuillar, trur æ! adj 

stappmætt overmett, proppfull av mat (og drikke); når æ e stappmætt, kainn 'ætj bli mættar, trur æ! adj 

stappmørt helt mørkt, svarte natta, 'bækkmørt' når vi sei at nå e stappmørt, kain det itj bli mørskar. adj 

stappteit kjempedum 

stapåLe (i) sta person sjå meir uinner æksæmpel sor m s 

starri en liten gutthvalp ein starri kain også vårrå ein liten spe, semmer og såLin stakkalong sor m s 

starri stær starrin e eit sekkert vårtægn. orn m s 

starva gikk ustøtt hain starva sæ åt sengjen...ustø på beina. v 

starve gå seint og ustøtt v 

stass (nån stass) sted (noen steder); ska du non stass, nu i rægnveret? 

staup beger, krus gi mæ eit staup øl! vku n s 

staup / staup om døde (daua) hain va vel ein 70 år da hain staup om. Sjå 'stuft' hs vp 

staup i sæ drikke (fort og gæli) hain støft i sæ ein ti, tolv pils før hain bynntj å drekk karsk! hs v 

staupåt væg humpete veg 

staur redskapen 'staur' er vanlig (typisk trøndersk) som suffiks 

(uselvstendig del av et ord som etterstilles...) til å lage 

skjellsord med: 

Vi har mang 'staura' som e meir og minnjer i slækt: bængelstaur, 

bøkkelstaur, farskstaur, hånstaur, gappistaur, kopstaur, kåtstaur, larvstaur, 

latstaur, måpstaur, ovvelstaur, slarskstaur, vengelstaur… 

staur og vægga så borti granskogen, heilt, galt, heilt sprøtt… så borti staur og vægga, heilt sprøtt 

staureinni staur-ende 

staurfoill/staurfuill døddrukken 

staurhenning tykk synål 

staurin lite smidig, stridig 

staurjåggå skysset av sted på en svært ublid måte heill du'tj fred nu, så ska æ staurjåggå dæ henifrå og langt bortom værdens 

einnde! 

hs v 

staurkoij oppreist hesjestaur rundt et tre 

staurkoinn sette kornband på staur for å tørke 

staurkåj oppreist hesjestaur rundt et tre 

staurkånnj sette kornband på staur for å tørke 

staurtre gran egnet til å lage hesjestaurer av staurgrån. det va der vi lagra hæssjistaur'n ståan me' spissen opp tpl f s 

staurvåttå samling av hesjestaur 

staut (eng. stout, eg 'sterk, solid') solid bomullslerret, snill, 

hjelpsom, real, trivelig, kjekk, real, grom: hain va eit 

drivanes flott mænneske, rektig så staut. 

et va ein staut gut, det. «Et du graut, bli du staut, (et du kløbb, bli du støbb, 

et du sillj, bli du snillj», drekk du stout, bli du staut, et du fesk, heill du fresk 

osv.) 

m s 

hs adj 

stavlaust er i god stand; (hainn går no stavlaust, sjer æ ) 

stavver stavre seg , gå ustøtt Sjå te å stavver dæ heim. Hain stavra sæ te sængs. v 


ste ambolt 

steike ta skjellsord 

steikkaldt stekende kaldt! (stƐkkalt i Verdal) i dag e det 'speikkaldt' ut, fy så steikkaldt det e! naf adj 

steikmørt helt mørkt, svarte natta de e steikmørt ut, heilt jævla mørt. adj 

steikpainn stekepanne det e trivele når flæsket frese i painna og kaffen koke og avisa ligg… vku n s 

steikpannj steikepanne 

steikvarmt stekende varmt (stƐkvarmt i Verdal) i dag e det speikkaldt ut, fy så steikkaldt det e! 

steill håret stelle håret- enten hjemme eller hos frisør, sjå 

'heimpermaneint' 

før va det mang som tok 'heimpermaneint', la håret i (farga) lægg-vatn og 

ruilla det opp og brukt gammeldags krølltång. I dag brukes det gele, 

hårskum, hår-fønar, elektrisk krølltang og sekkert my ainna rart. 

hs v 

steill sæ stelle seg, få orden på. Sjå 'årn' æ ska bærre steill mat og steill håret før å går å steille mæ i polkø v 

steill té lage til; kain du steill te nå mat te mæ? v 

steindau helt død 

steinhal hard som stein 

steinhard hard som stein 

steinkjeinnjt jord med mye stein i 

steinåt mye stein 

stekkalabba fottøy av tova ull, sjå 'lærvlabba' 'stekkalabba' Sjå 'labba og stekkalabba' uinner 'æksæmpel' kp mpl s 

Stekkatæppen Gammeldagse stekkatæppena va lagd tå nåkkå som heitt 

'sjoddy' (resirkulert garn), dvs at følk levert inn gamle 

uillgænsera (uillklea) 

som vart karva opp og gjort om te eit slags uillflak som var syidd - stekka - 

sammen lag på lag. Stekkatæppena va utrule tong, men varm! Sjå 'filljrivar' 

kp n s 

stekkelsber stikkelsbær det e my stekkelsber på Stekstad bfg n s 

stekla stylter 

steklinga stiklinger blm mpl s 

stekstad stiklestad slaget på stekstad, 27. juli 1030. olsok 

stempil redskap i smia man slo hull med. 

steppsko steppesko kp m s 

stepæng lønn til tjenere 

sterkvatn sterkt vaskevann: sterskvatn Nån bruke det uttrøkket/oLet når dæn hi ti my såp ti vaskarvatnet - at det 

bli næst'n kvittj tå grønsåp. 

n s 

sterr opp? hisse opp, terge, tirre opp, fyre opp i ein diskusjon slut å sterr opp ongan son! v 

sti opp stå opp (frå sænga…) æ fer min del syns d e vektiar å pass på å vårrå vis å sti opp tu rætt sæng, 

einn å sti opp tu sænga på rætt vise. 

v 

stikkelsber stikkelsbær stikkelsber e godt, men e no bære blåber i ferhoild te moilt! bfg n s 

still gi mat til krøtter 

stiLLe høyde stille høyde stille høyde e fy-fy! Det heite høyde uten tilløp. 


stiLLe længde stille lengde stille lengde e fy-fy! Det heite længde uten tilløp. si m s 

stilljvolin stillferdig, litte snakkesalig person 

stiltra gikk stilt inn; han stiltra sæ in?? 

stinti slitsomt 

stiv i flink i, flink til en eller annen ferdighet; stiv i norsk, stiv i æ e itj stiv i rægning å nårsk, sa gut'n. Men så e æ dessto stivar i gymnastikk, hs adj 

sråk, stiv i regning, stiv i gymnastikk. 

da sjuh. 

stiv i ryggja stiv i ryggen, vondt i ryggen; kjæm oft med ailder'n hoff, nu byinne 'n å bli så stiv at, sa kaill'n, hain hadd ont i ryggen. (Men det 

e nok ber å vårrå mjuk i ryggen - og stiv … i rægning!) 

ana v 

stivakraga stivet skjortekrage/skjortesnipp 

stivasnepp stivet skjortesnipp 

stjel stiv, støl, sjå 'læmster, 'sjal' stjeL e å verra støl i Iner-Namdalen stjeL hs adj 

stjel stjele, sjå 'ståLLå': det pakket fer ruindt og stjel. når du stjel nå, så e det kainskje ei meir bevisst haindling einn 'å kvart', og ' 

å knabb' nå - som muligens e meir impulsivt. 

hs v 

stjel (vårrå stjel) støl, stiv (være støl) 

stjelna stivnet 

stjernlaue stjerneklårt 

stjernlødde stjerneklårt 

stjernløe stjerneklårt 

stoddovid 

(stoddovidtj, 

stoddovitj) 

«stå ut vidt», overført: ujevnt i kainten (oppstår nok 

særlig når du syr noe skjøl, sjå 'leppsiddtj') 

eit plagg kain vårrå stoddovidtj i kainten. Det kain nok også duka og gardina 

vårrå. om eks. Eit laken e stoddovidtj der diagonalan itj længer e lik lang 

(Høylandet) 

kp adj 

stoinnom-te av og til 

stojnnomte en og annen gang/ av og til; stuinnomte av og te og nu og da e stojnnomte 

stokkflogge fiskegarn er stokkflogge når dei er fulle av fisk 

stokklegge klabbe under og framfor meian på ein slede v 

stolset(e) stolsete n s 

stopp reparere strømper; kain du stopp strømpan min… v 

stopp itj pæng bruke (mye) penger; tar ikke vare på pengene sine) hain stopp itj pæng: skjøtte itj pæng, ødsle med pæng, søle bort.. hs v 

stoppsopp stoppesopp, soppelignandes versktøy te bruk ved idag e det vel ingen som gidde å stopp strømpa og sokka længer. Nu e det vku m s 

stopping tå ragga, lugga, uillsokka… 

bruk og kast som gjeild. 

stor forstavelse (typisk trøndersk å sette adjektivet 'stor' foran 

eit substantiv/annet adjektiv for å slå sammen til ett ord!) 

storbon, stordiger, stor'en, stor'in, stordram, stordrekkar, storetar, 

storferlangan, storfræmmen, storguten, storgåL, storkjæftåt, stor-klevask, 

storonga, storpessar, storspisar, stortosk, storvask… 

spr adj 

stor stor, svær, diger hain e enormt stor hs adj 

stor på lo i toppform? hs adj 

stor på ruv no som virker større enn det det egentlig er Veit du likheten mellom ein nordlænning og en gammeldags 5-øring? - 

Bægge e stor på ruv, men lite verdt. 

adj 


storbon () storbonde, bøndernes «adelsmenn» mang husmeinner har veL ailltid meint at mang tå storbonan itj har gjort sæ 

ferrtjent te nå ainna einn det livet vi levve! 

lb m s 

stordiger kvinne på slutten av svangerskapet. hs adj 

storendes nok stor nok, mere enn nok. 

storetar person som er glad i mat, matkrok, storspiser lystmatetar, 

(det motsatte av gourmet) 

gjerne en som spiser uten å holde måte; storspiser, gourmand. Sjå 'gasteler' sor m s 

storferlangan storforlangende, kravstor adj 

storfræmmen sjeldne gjester; amerikagjæsta i går hadd vi storfræmmen frå USA! Og da tok vi på ås finklean og så bars 

det fram med finduken og finkoppan! Sjå 'fræmmen' 

adj 

storgåL storgård, stor bondegård dæm flæstan tå storgåLan i Trøndelag e rimele god stainn. sam m s 

storjarnet strykehjern(et) - uten strøm Sjå æksæmpel vku nbf s 

storkar en som er litt stor på det, skrytepave De lokte storkar hen, men æ sjer ingen! - Å det hadd verri vær om de hadd 

lokta 'litsjkar' og vi hadd sjetten. 

sor m s 

storkjæfta stor i kjeften hain e storkjæfta adj 

storkjæftåt en som bruker mye kjeft (kjæftkaill/kjæftkjærring) hu e storkjæftåt adj 

storklevask når mye klær ble vasket samtidig vi tar storklevasken på mandagan. m s 

storlætt karakteristikk av ansiktet til en person. adj 

stormfyring kraftig fyring i ovnen v 

stormkyss avskirri appelsin med sukkerbit ijnni. ein klæmme det mot munnen og syg ut safta. mfd n s 

stormsup stormsuppe, turmat/til sjøs storsupa e oft med potet, kjøtt og grønnsaker i ein blanding mfd f s 

storromma som krever mye plass gi litte plass! du trøng veL itj vårrå så storromma at det bli plass te bærre ein 

på hen sia tå boLet. 

adj 

storsjøtt stor forskjell på flo og fjære 

storsmale stor hendelse 

storspisar person som er glad i mat, matkrok, storspiser lystmatetar, 

(det motsatte av gourmet) 

gjerne en som spiser uten å holde måte; storspiser, gourmand sor m s 

stortosk 1. stor torsk (fisk) æ fekk ein stortosk på kroken. Så i mårrå bli det tosk-meddag! dyr m s 

stortosk 2. kraftidiot, tufs, dumming, tosk… ka e værst å bæst tå ei næbbsiLL og ein stortosk, ska tru? sor m s 

stortøk kravstor: det blir aildri nok, storforlangende, stor på det hain æ bra stortøk og snakke om at ailt e myyyy ber heim hos hain! Men så 

e'nlitte stooor på det, òg! 

hs adj 

stortøkt kravstor: det blir aildri nok, storforlangende hain æ stortøkt og snakke om at ailt e ber heim, sjå 'småtøkt' hs adj 

storvoli relativt stor, storvokst hu va storvoli, itj va a gravid heiller hs adj 

storvolin blitt stor, virker stor hs adj 

storvæges! storveies, storarta! langt langt over ferveinta: flott!, bra æ har næsten itj oL! Det henne utført du så uttulein styggbra, reint 

hs adj 

gjort!, godt utført arbe! styggbra! stygg-godt! 

stovæges! Det va svært! Styggbra utført! Sjå 'overveildanes' 

straffar straffesparsk. fotbailluttrøkk: det e straffar! inge tvil! fb 


straffesparsk straffesparsk. fotbailluttrøkk: det vart dømt straffesparsk. dommar'n e ei ku! fb 

stram opp snakke til æ vart stramma opp tå lærarn i går, men så hadd æ jo skulka nån tim òg da. 

stramme tauman frie taumene, gi mindre spillerom/handlerom æ prøve å stramm innj tauman, fer hain e så villj…! hs v 

strange (i) trestamme, stamme av tre hain e så stærsk at 'n ber fler stranga på skuildra, samtile tpl m s 

strauk med døde (daua) hain strauk med i ong ailder vp 

straumkvervill strømhvirvel i bakevje sjå 'kvervil' om hår naf m s 

strekj (stre:kj) gutt, gutten/guten/guta. Jenstad mener at navnet kan 

komme av at ein streks fort kan komme sæ over lang 

strekninger. Sjå 'stretjen'/'liltjstretjen' 

vart nok kailt ein strekj/strekjen ferdi hain gjoL mang artige påfuinn med 

fante-/narre-streka, - og ainna (forhoildsvis uskyildige) småspræll/spælloppa 

- puss, spikk og pek. sjå 'gutvott', 'gutsyl' 

sor m s 

strekk strikke kona strekke my hst v 

strekkagenser strikket genser (oftest ment som hjemmestrikket) du kain også sei 'heimstrekkagenser' i eit ord kp m s 

strekkahuv strikket lue (oftest ment som hjemmestrikket) du kain godt sei 'heimstrekkahuv' i eit ord kp f s 

strekkajakk strikket jakke (oftest ment som hjemmestrikket) du kain godt sei 'heimstrekkajakk' i eit ord kp m s 

strekkakoft strikket kofte (oftest ment som hjemmestrikket) du kain godt sei 'heimstrekkakoft' i eit ord kp f s 

strekkaskjærf strikket skjerf (oftest ment som hjemmestrikket) du kain godt sei 'heimstrekkaskjærf' i eit ord kp n s 

strekkja streikkjan/kjættingan/taugan e i stan fer 

'skjækra'/'skjekern': hestedrag, drag for hest 

Sjå'strekkja' uinner æksæmpel trm mbf s 

stren () strene, pile, lange ut, gå rett over, krysse æ strena rætt over plassa hs v 

strenanes strenende, gå rett over, krysse for i lange skritt hain kom strenanes i fuill fart rætt over gårdsplassen hs vpp 

strepp strippe, strippel, kle av sæ klean vandre vidt omkring 

stretjen gutten/guten/guta Sjå 'strekj' sor mbf s 

strett holde igjen 

strett imot holde igjen, motsætt sæ å kjæmp mot naturkræftan æ fåfængt, så slutt å strett imot. v 

strid (norr stríðr ); sta, egen, stri hain e strid og egen, stritte imot når det itj går hains rætning, men så har nu 

arbeidt og stridtj my fer å få det te, òg! 

hs adj 

striforkle forkle som ble benyttet i fjøs og til grovarbeid striforkleet e laga tå stri' kp n s 

strik bremse dæm sei 'strik' når dæm skorske i Namsskogan. Vi strike med foten nedpå 

isen/grusen/ bakken - ferr å brems med f.eks. sparsk 

v 

strika bremsa æ strika med fotan når æ bremsa vp 

striks streng, nøye, akkurat, bøs, nøyeregnende; itj'nå slinger i 

valsen, stræng, nøyerægnanes 

hu e bestaindig så striks på det, itj nå slinger i valsen der i gåLn, nei! Hu e 

rætt og slætt bøs tå sæ! Sjå fer dæ ei jordmor ... stram og alvorle.. hu e 

striks hu! 

striTT 2. stridt hår, stridt skjegg dæm som har stort, viltj og stridtj skjægg, e oft litt son sjøl! 

hs adj 


striTT (stridtj) 1. stridt, hard, slitsom, vanskelig, problemfylt; tussi,tungt, 

sjå 'strid' 

dein som har hatt ein stri barndom, har oft stridtj med det seinar òg! Livet 

kain vårrå ein kamp medmyttji motgang - men heildigvis også medgang! 

Det va stridtj å kåmmå sæ over fjelli - i det veri vi fekk! 

hs adj 

striTT (stridtj) 3. drøy, overdrevent vess du ferlange så my, så e det fer stridtj (bli det fer stridtj fer'n) hs adj 

stroffn (ståffn) kveles v 

strokka stryket (i elv) 

strokkjern kinne 

stromp dyp kjele med lokk, dunk av tre, kan også bety strømpe Litte filosofisk: Djup som ein kjele - tørst som ei kagg'/tørst som ein dunk vku m s 

stronk smalt kar 

struint' strunte: ikke bry seg om 'det struinte æ i', æ bryr mæ'tj om ka du sei, uansjett! hs v 

struintin stiv, sær og tverr person, en som ikke bryr seg, sjå 'det dersom du bli rægna fer å vårrå ein struintin person, bør du tænk på om du hs adj 

struinte æ i!' 

bør tø opp litte grainn! 

strul høytapper som har ramlet av høylasset. 

strulsar Ein som strulser, fra lt tysk 'strullen', stråle. En pisser med Ein strulsar på trøndersk, bli da nå sånt som ein som pesse følk ætti ryggen, sor m s 

kraftig stråle: «en som viser seg fram» 

ein som smiske, og oppføre som ein 'augtjenar' 

strupdråggå v 

strupen/strupi'n strupen, øverste delen av luft- og spiserøret vi har tri «rør» i hærsjen: luftrøret, spiserøret og vrangstrupin ana m s 

strut 1. kremmerhus, sjå 'dropsstrut' og 'kaffestrut' ein spisspåsså tå paper kuinn bli fylt opp med my godt, for eksempel de 

legendariske heia-karamellan 

m s 

strut 2. tut, støtt (kort) rør som stikker fram æ knøtte tørkleet som ein strut. m s 

strut' (strutte) 3. strutte, svulme, svulme strutte av stolthet, sunnhet det e mang som strute (strutte) tå oppsvulma sjøltillit uten å ha gruinn te 

det. Da e det ber å strutt tå sunnheit! 

hs v 

stry 1. hælm å ainna rask oppi båsen så dyran kuinn liggi mjukt 

og tørt, åt grisom kanskje. 

sagmådd vart brukt oppi kubåsan. Men sekkert olik praksis frå plass te plass. lb n s 

stry 2. grove trevler av hamp el. Lin; dyttestry Det seies: Dyttestry mellom vinduåpning og karm. Strø mellom bord og 

planker.Men sekkert det såmmå. Sjå neafer. 

n s 

stry 4. mellomlegg (en planke eller lekt) i en bord- eller stry va også ei lækte vi la i meLLom når vi stabla plank,for tørsking. (Med så ay n s 

plankestabel 

mang betydninga ordet stry har, så e det itj rart at'n lett kain bli lurt opp i 

stry (strye) 3. tettingsmiddel for rør, og for vinduer og dører, åsså stry!) Rørlæggeran bruke strye på rør som e jænga, fer å få skjøt'n tett. Isolasjon ay n s 

kailt ænglehår. 

når'n hi sætt in vindu å døri fer å få det tætt, altså eit tættingsmiddel. 

stryk stryke æ stryk skjortan min sjøl, sa uteliggarn. v 

stryk me dør, dauer - når ein tå ås stryk me, så fløtte æ te Syden, sa kjærringa. hs v 

stryk åvsted legge avsted v 


strykanes strykende 

strykjarn strykehjern æ bruke strykjarnet eit parr gong i vækka, æ! vku n s 

strykkji me er død 

stryL, stryl'n rotende(n) på kornband lb m s 

stryLeinnj () rotende av kornband lb m s 

stryLeinnj () spøkefult om person med stor rumpe 

strækk strekke v 

strækk strikk (gummistrikk) vess du strække strækken ferr langt, så sprekk e'n! m s 

strækk te strekke til, være nok, det monner det strækk te bra nu, det monne! v 

strækkfesk strekkfisk, strammemekanisme til vaiere sjå 'leitjeL' vku m s 

strængt sætt holdt i stramme tøyler. 

strø båsså poinn strø sagflis under husdyrene eg 'avfall av høy og halm' lb v 

strø om sæ strøm om seg, være rundhanda, ødsle med penger du ødsle, e ruindhåinna og strør bestaindig om dæ med pæng! v 

strømpebokssig strømpebukser som siger ned æ veit itj ka som e verst æ tå 'hossosig' og strømpebokssig! kp v 

strøy sæ få noe i vrangstrupen (fremmedlegeme i luftrøret) æ vrangsvøldd mæ og fekk så 'strøyhost', sjå 'rangsvøl' hs v 

strøyhost hoste en får når en får noe i luftrøret strøyhost kain vel også kailles 'vrangsvøLhost' hs adj 

strøypeløkke løkke festet bak hjørnetennene og over trynet … … på grisen, for å få han tam og flyttbar. 

stråffn kveles 

stråkk-kjærn trekinne/trekjerne 

stråkkå farte omkring hs v 

stråsse streve f.eks. etter bær v 

stubbgølv man spikrer en list i nedre kant av golvåsen og … … lager stubbgolv ved å legge bord på tvers oppå 

stubbhosso løsmunnet person 

stubbhosso strikket leggvarmere 

stubbåker kornåker etter kornet er skåret 

stufil original 

stuft /stufft stupte, i vannet, legge seg til sengs… æ stuft tile te sængs./har du stuft frå 10-metern?. Sjå også 'staup' hs v 

stuggu stue 

stugris () bortskjemt og lat person kom dæ ut i natur'n, di stugris sor m s 

stuk ein slags knøl. Sjå 'jehuk' jehuk, stuk og bahuk e i såmmå gata! Itjnå å skryt tå og ingen 

hedersbetægnels heiller, akkurat! 

sor m s 

stuk () presse sammen 

stuk foten forstue foten æ stuka fotan min da æ ramla hs v 

stuk i hop presse sammen 

stuk sammen presse sammen 

stunnjomte av og til adv 

stup () stupe de tøffestan stupe fra 10-metern! v 


stupfoill (stupfuill) overstadig beruset, drykkjin, veldig godt i farta du bli nækta i døra dersom du e så stupfoill som du e no! hs adj 

stuppuL 1. fundamentet til et klokketårn, sv. klockstapel Ein sokkel te statue kailles ein stuppul og. Sjå 'stuppul' uinner æksæmpel m s 

stuppuL 2. stakkarslig, tamlete, upraktisk person, 'heimføding' sta og tverr, umedgjørle, litte træg og «stiv»,«tung'» person, 

egenpåle/stapåle/tværhæl, ein stuppul e sta som ein påle(i) 

sor m s 

stuppulåt eins som oppføre stakkarslig, tamlete, upraktisk Sjå ein 'stuppul' sor adj 

stur mistrives, furte, sture 

stuss () tenke, klippe (håret) 

stuss tå høvle tverrenden på et trebord, klippe håret stuss bærre litt i nakken 

stusse på tenke på 

stussele stusselig, langtekkelig, kjedelig, tomt, tamt det kain vårrå stussele når du sett alein og det e .. adv 

stussjle kjedelig 

stuur (stu:r) mistrives, furte, sture v 

styban av stebarn (ensom kommer i annen rekke) sam m s 

stygg (støgg) forstavelse og adjektiv. Det e styggele/støggele my tå styggarti, styggblid, styggfint, styggbra, stygg-gammel, stygg-godt, stygg-gra, spr 

nåkkå… (typisk trøndersk å sette adjektivet 'stygg' (støgg) styggheildig, styggmy, stygghøg, styggkalt, styggkåt, stygg-lite, stygglæng, 

foran eit substantiv/annet adjektiv for å slå sammen til ett styggmainn', stygglangt, styggmang, styggmatin, styggmy, styggondt, stygg- 

ord!) 

stærsk, styggser, styggsnillj, stygg-stor, stygg-suilten, styggstøgg, styggsur, 

styggtile, styggvarmt - og sekkert styggele (støggele) mang fleir… 

styggarti veldig morsomt teaterstykket va styggart og vi lo og flira så tåran trillja. hs adj 

styggblid veldig blid hu e bestaindig så styggblid! hs adj 

styggele my meget, forsterkende prefiks det e styggele my godt i dein kroppen! hs adj 

styggetile veldig tidlig; støggtile hain fløtta heimant frå styggtile. Sjå 'stygg' hs adj 

styggfint veldig pent, pent… det bildet hen e styggfint. Sjå fer ei styggfin solnedgang! hs adj 

styggfæl flink; hain e styggflink te å sparsk fotball... hs adj 

stygg-gammel veldig gammel hain e så stygg-gammel at det væks måsså i øran og ein heil småkog og 

buska på nassin. 

hs adj 

stygg-gra ekstra gra grakattan e vesst stygg-gra? hs adj 

styggheildig veldig heldig e du styggheilødig vess du vinnj i Lotto? hs adj 

stygghøg veldig høy, høg - brukt om en lang person osv. hain e stygghøg og kraftig, ein orntle atlet tå ein kar. hs adj 

styggkaldt veldig kaldt det e så styggkaldt i dag at æ trur æ bli ein. hs adj 

styggkåt veldigkåt, uvanlig vårkåt, veldig lysten på sex hain e så frækk og styggkåt at æ bli reidd. hs adj 

styggmannj skremmenavn på den vonde, 'gammelerik' styggmainn e kainske i slækt med kusian. Sjå 'kusi' rfm m s 

styggmatin veldig sulten, sjå 'matin' og 'styggsopin' e du så styggmatin at du har itj tid te å ta tå dæ ytterjakka? hs adj 

styggmy veldig mye, veldig mange det e styggmy følk i gatom i dag. hs adj 

styggondt veldig vondt æ har styggvondt i foten hs adj 


styggser veldig sur, grinete, gretten hu e bestaindig så styggser at æ itj tørs snakk med 'a. hs adj 

styggsopin veldig sulten, sjå 'sopin' æ va så styggsopin at æ delt eit heilt kakbrød i fir og åt heile kaka! hs adj 

styggstærk veldig sterk hain e så og styggstærk,men så træne'n my òg da! hs m 

styggstærsk veldig sterk hu e styggstærsk i fotan, men så går hu enrmt my på arbe, òg da! 

styggstøgg veldig stygg e du styggstøgg, da e du stygg, da! Hvertfaill uvanle støgg hs adj 

styggsur veldig sur, grinete, gretten hai e su styggsur at ingen tørs nærm sæ'n! hs adj 

styggvarmt veldig varmt det e styggvarmt i sola. 

styggvérsrussu kortvarig styggvær. Sjå 'rosso' og 'uvérsrosso. av rosse: vindkast, flage, kastevind. Nån sei også 'styggvérsrussu' naf m s 

styjlta (styLta) stylter, trestang med fottrinn et stykke oppå. Sjå 'jæggla' æ lage må styjlta da æ va liten, aill ongan i gata gjoL det. trm m s 

stykkjomte' forskjellige jordstykker, stykkjevis og delt Det betyr at du har fleir jordstykkja som e oppdelt/stykkjvis/itj ligg 

sammenhænganes 

lb m s 

styL halefjær, styrfjær, stjert på fugl vess du strør sailt på styL`n på ein føggeL så bli`n vesst tam. orn m/n s 

styL nederste del av eit strå; rota av eit kornband; stilk ein 'styL' kain også vårrå stælken på eit kornbainn. Sjå 'styr' lb m s 

stymor stemor sam fpl s 

stynnj stund 

styp stupe, stuper, stupte, har stupt styp, staup, hi støppi hs v 

styr (styL) halefjær, styrfjær, stjert på fugl vess du strør sailt på styL`n på ein føggeL så bli`n vesst tam. orn m/n s 

styrlaus ustyrlig adj 

styrslea spiss-slede 

styrsleda spiss-slede 

styrtdrekk supe, styrtdrikke, drikke veldig fort (ofte på oppfordring), 

sjå 'pælm i sæ', 'bæmmel' 

vi har det travelt!, så du får styrtdrekk ræsten tå brusen! Ta det på styrten! hs v 

styrthjælm hjelm, styrthjelm 

stytj 1. liten bit, bit av noe, del av noe, part av noe; kakestykke, du kain få eit lite lite stytj tå ting ting som kain deles og stytjes opp: 

ay n s 

såpestykke, veistykke; Stykke - stykkje - stykkj - stytj arbeidsstytj, jordstytj, kakstytj, musikkstytsj, rægnestytj, såpstytj, 

teaterstytj, tekakstytj, veistytj, åkerstytj… 

stytj opp dele opp, stykke opp i biter/deler kain du stytj opp tekaka fer mæ? ay v 

stytj oppom stykke ovenfor, høyere opp æ bur eit stytj oppom butikken, te vænstre fer butikken prep 

styttj 2. stykke, avisartikkel, historie, epistel du som e journalist kain vel skriv eit stytj i avisa om henne! n s 

stæggel steile, 'hesten steiler'. reiser seg på to hæsten stæggle når hain bli reidd. v 

stæggel opp få noen til å steile, hisse opp, terge Sjå 'sterr opp' v 

stælk stilk (plantestilk) lang, tynn person m s 

stæmmerætt - og (kvinnelig) stæmmerett - fra rikmenn til menn til all-menn Når kvinnjfølk har rætt te å bestig skafottet, bør dæm også ha rætt te å sam m s 

friheten te å mein nå stemmerætt, innført i 1913 i Norge (Sjå meir uinner bestig talerstolan ( Olympe de Gouges, 1791). Prinsippet «éit mænneske, 

uten å bli hængt… æksæmpel) 

éin stemme», fekk vi heildigvis i Norge - 1913. 

stæmpla overført: merket, påsatt klistrelapp hain vart stæmpla ferr livet (ferr det hain gjol tile i ongdommen…) vp 


stænder stender, stolpe, bjelke, tak- og gulvbjelke ( sjå 'boks') stænderan e det primære vertikale konstruksjonselementet i væggan i eit 

trehus med bindingsverk 

m s 

stændera stendere, bjelker, tak- gulvbjelker, sjå 'boks' stænderan i huset vårres va iværtfaill totomfir, gølvåsan tritomått og 

takspærran totomsju. 

mpl s 

stængra stengene (alle stengene) flaggstængra, målstængra) aill stængra fpl s 

stængrom stengene dativ av stængern, på stængra (akk.) mbf s 

stængråm stengene (på alle stengene) på all stængråm) 

stængsel stengeme kanisme/noe somstenger 

stærrint vanskelig å handtere 

stævLin stavrete, gå stivt og usikkert starva sæ opp trappa / stavra de du stævlin, går du litte usekkert og stavråt, stølpint, og litte ubehjølpelig hs adj 

sæ på beina 

på nå vis… 

stævveL, stævLi støvel, gummistøvel, sjå 'stævvel' uinner æks. æ mangle stævvlan min, det e nån som har messbyitta stevvlan sin! kp m s 

stævvli, stævlin støvler, støvlene, gummistøvlers sjå 'stævvel' uinner vi stævla no oss avgårde, uansjett føre og fottøy ! Kom no fram te slut! ( kp mpl s 

æksæmpel 

som regel !) Sjå varianta av ordet 'stævvel' uinner æksæmpel 

stø sikker, trygg. Stødig, traust æ e itj så stø i tysk som æ sku ønsk! adj 

stø støtte, sykkelstøtte, underhold s 

stø sæ støtte seg stø sæ på ein vegg, stø sæ på ei krykk hs v 

støń te bli stødig 

støbbåker kornåker etter kornet er skåret 

støggheit styggedom 

støggheit styggedom 

støggkleinheit venerisk sykdom 

støidder tjuveri 

støip åt velte 

støkkerer sette inn nye deler 

støLder tyveri tjueri, fra lty) forbrytelsen å stjele det e my stølder med de følkan… adj 

stølder tyveri, veskenapperi, lommevyveri Sjå 'stølder' hs n s 

støLmåL eit slags måleband samansett av lekker til å måle krøtter (særleg hest) med 

stølp stolpe m s 

stølp' stolpe, stokk, påle, Målstang i ballspill: Stølpen og ut! - hain står der som ein stølp og e heilt urokkele. Vi har også grindjstølp, 

m s 

eiller Stølpen og innj! 

gjerdestølp, løktstølp og telefonstølp' 

stølpsko stolpesko, kabelsko sjå 'kabel'sko' kp m s 

støng sting, søm (på klær og først syidd lægen fæm støng, så fekk æ ny støng i boksa. n v 

størder tyveri, veskenapperi, lommevyveri det e my størder i butikkan eiller i gatan når det e my følk og trøngsel; 17. 

mai, før jul osv. 

hs n s 


størhus norr steikarahús; hus til å bo i på en seter, sjå 'masstu' størhus e eit hus ferr koking, baking og storvask (har vaske- og skyillerom. 

Kain veL brukes som kjøLerom fer melk og lignanes. 

abb n s 

størkn stivne, størkne v 

størkn størkne, stivne v 

størt styrte kain du størt ned ein rask tur tebutikken og kjøp ægg? v 

størthjælm hjelm, styrthjelm hain e så vijlter at'n burdd bruk størthjælm. kp m s 

størtne går over fra flytende til fast form 

størtregn regnet styrter ned, styrtregne det størtrægne, har du ein parraply? naf v 

støst størst, komp. Av stor hain e eildst, men itj støst tå ås ongan! Dein støssten, det æ mæ! adj 

støt (støyt) slurk/slursk, sup, tår, smak tå (vatn, øl etc.); få mæ ein støyt tå flaska di! mfd m s 

støte sæ slå seg, for eksempel ved fall v 

støtt kort. Sjå 'fer støtt' buksa di e ailt fer støtt, men minskjørtan, dæm va ailler støtt nok - fer gutan 

iaillfaill! 

adj 

støtt ofte, fast, sekkert æ tænke støtt og oft' på familiefølk som har dødd adv 

støttar kortere hain e minjst 10 centi kortar einn mæ! adj 

støttboks' kortbukse, shorts æ sjer du har fått på dæ støttboksa. Det e vel litte kaldt einno!? kp m s 

støtting kort slede til ved/tømmer kjøring (bukk og geit) trm m s 

støttog stadi støtt og stadig; ofte, hyppig, med jevne mellomrom vi sei støtt og stadig, oft også om fer korte klea: f.eks. frakka og boksa. Og e 

boksa kort nok, så bli a te ei 'støttboks'! 

støvelskaft støvleskaft, også stævelskaft Sjå 'gå over aill støvvelskaft' uinner æksæmpel kp n s 

støvla støvler, støvlene ø har nye støvla. kp mpl s 

støyft stong salto med mest mulig strak kropp støyft stong e å gjørrå ein sailto med mest mule strak kropp si m s 

støyp i sæ drikke, tylle fort i seg,\, 'bæmmel', sjå 'gløype' du må støyp (stƏp) i det ræsten tå hælvliter'n med ein gong! hs v 

støypar mygglarver støyparan kan vårrå ei helsikes plage i brønnan! ins n s 

støypar person som har støyping som yrke e e yrskesstøypar, æ ay m s 

støypgods støpegods/støypegods; gjænstainda som e støfft, som e 

lages ved støyping 

støfft gjenstainna og støfftgjenstainna e støypgods, sjå 'malmpainn' vku n s 

støypjarn støpejern n s 

støyr tre kornband på staur for tørk v 

støyt/støtar sup, liggarn kain æ få mæ ein støyt tå dæ? mfd m s 

støyt/støyt på støt, støte på, traff æ støyta på hu Klara på butikken i går. v 

stå stå stå, står, sto, hi stått v 

stå fast ikke kunne svare æ står fast, denne greie æ aillder! v 

Stå med fotan i kors Stå med føttene i kors Slut å stå med fotan i kors og klæmm dæm sammen når du e pesstrøng. Gå 

på dass! 

v 

stå på haue stå på hode v 

stå på haun stå på hode v 


stå på heinnern gå på hendene/stå på heinnern v 

stå på pinnj' fer stå til tjeneste, være svært tjenestevillig æ orsk'itj å stå pinnj fer dæ heile tida! Gjørrå det sjøl, kaillskjit! hs v 

stå på tå hev være stolt av, kry, selvbevisst hain går med hauet høgt heva - og med nassin opp! adj 

stå rygg mot rygg å stå rygg mot rygg Rygg mot rygg, da går itj verden framover akkurat! v 

stå sæ (å stå sæ) holde seg, holde seg (frisk å sunn), tåle, holde lenge!, 

vare lenge! Melka står seg dårlig (surner) i tordenvær 

(elektromagnetisk stråling) 

Trur du maten villj stå sæ te hælga? Trur du blomster'n vilj stå sæ mens vi e 

på tur? Det e nu'tj sekkert det står sæ/at det heill - om nån som hi vørti 

kjæresta. Maten står sæ længer i kjøleskapet. 

stå sæ akkurat stå seg akkurat, klare/greie seg akkurat, overleve plaintan sto sæ akkurat mens vi va på ferietur v 

stå sæ mot stå seg mot, 'bombesikkert' husan i Norge står sæ godt mot joLskjølv, men så har vi tij så mang 

store/krafige joLskjølv heiller, heildigvis! 

v 

stå sæ te kvarainner stå seg til hverandre, passe sammen, kle hverandre også klea og farga står sæ te kvarainner; det betyr at at det passe 

sammen/kler kvareinner! 

v 

ståfer standin' for sjølfølket/sjølingan; vertskapet dæm fungert som «standin» fer sjølingan i stør sælskap sor m s 

ståggå stige, leider vku m s 

ståggåleina sidestolpan i ein ståggå vku fbf s 

stålkornbinge kornrom på låven abb m s 

ståLLå stjele, generelt, mens 'ståLLåtå' er meir konkret stel - stol/stal-stilli hs v 

ståLLå opp hisse opp, egge, still opp mot.. du trøng itj ståLLå opp dæ så jævlig! Ta det lognt! v 

ståLLåtå stjele fra noen mens offeret merker det; itj ståLLåtå mæ StåLLåtå, stjele tå nån mens offeret mærske det. Og det heite bærre 'å hs v 

ailt æ har! Æ har itj lommbok, mobil og kortet med mæ! ståLLå' når du stjel frå nån ukjeinte- som itj mærske det der og da. 

StåLsætt sæ herde, gjøre sterk aill motgangen hi stålsætt mæ, trur æ! v 

ståLå stjele ståLå - steL el. stjeL - staL el. stjaL v 

stång stang æ har sykkel med stång på, stångsykkel f s 

stång in stang inn, Ftrballuttrøkk det var stång in fb f s 

stångsykkel stangsykkel, cross-sykkel før atet va det va populært med stångsykkel med langsete trm m s 

ståpæls gåsehud æ e så reidd at æ føle at æ har fått ståpæls hs m s 

står itj på ingen vansker, intet problem, 

står itj på mæ greit ferr mæ, heilt greit… ittjnå problem, det står itj på mæ. Æ bli med! Greit! 

stårkn stivne, størkne v 

stårrå stirre 

stått opp med gæli stått opp med feil for; være gretten å sur, sjå 'sti opp' hain e så sinnja og sur i dag. Æ trur hain må ha stidd opp/stått opp med gæli hs m s 

fot'n 

fot i dag mårres! 

ståttå stotre 

ståvvå stave 

ståvvå stave 

subb dra på foten: hain subbe med foten nedi bakken når hain går. v 


v

subb sjusket, lurvete, dårlig kledd mann din subb! sor m s 

subbanes subbende; hain kom med det eine beinet subbanes ned i bakken. adv 

subbdass sjusket, lurvet, dårlig kledd mann få på reine klea, din subbdas sor m s 

subbkaill sjusket, lurvet, dårlig kledd mann din subbkaill, få på dæ reine klea! sor m s 

subbåt sjusket, lurvet, dårlig kledd person (heilst meinn) hain e bestaindi så subbåt! adj 

sugaronge diebarn 

suggin (vårrå suggin) gå å slenge. være lat. v 

suhjlabrød flatbrødstykke til underlag istf. tallerken Suhjlabrød ska vårrå flatbrødstykkj te underlag istan fer tallærsken. mfd n s 

suhjlmat-kvarter beholder for restemat, sjå 'suhljmat ' suhljmat vart lagt i ein behålljar (Suhjlmat-kvarter) vku n s 

suhljmat matrester (suhjle), sjå 'suhjlmat-kvarter' suhljmat vart lagt i ein behålljar og brukt te grismat mfd m s 

suinn i stykker. sundrevne klær: suinnrækla klea. 

suinn og fresk sunn, frisk æ føle mæ suinn og fresk hs adj 

suinnknustra istykkerknust æ like suinnknustra potet med my brun saus på adj 

suksé sukses's, hell, framgang, lykke i dag måle mang syksé i ferrhoill te kortvarig ferrbruk - ikke ka dæm klare å 

skap tå varige værdia. 

sam m s 

suL y-formet gren/tre; kjepp brukt til fisking sjå 'fesksnik, fesksuL, 'issuL' (og koinnsul' tå koinnet…) vku m s 

sul opp «rulle inn» fiskesnøret, fiskeredskapen inn på en suL, sjå Reiskapen vart linna opp på ei suL ætte eindt fesking. Så når du sula opp, så fjf v 

suL opp gå trett, å gi seg, avslutte, dø (Trolig fra Hitra) kolles står de te me kailla di da? Nææ, ittj nå særle, hain sula opp) gjekk i 

væg i går... Sjå uinner æksæmpel 

hs v 

sullamitten alt sammen æ tar heile sullamitten, kjæm ifrå Høgssang 6,13: 'heile den kristne 

kyrkjelyden' 

m s 

suLLu svale; soLLo, svuLLu, låvesuLlu, saindsvuLLu, tårnsvuLLu låvesuLLun bygge reir oppå læmmen på låven orn f s 

suLLustek vku f s 

sunnjatrækk senestrekk, sjå 'sunnustrekk' æ plages oft med sunnjastrækk i låret hs m s 

sunnu sene, også 'sonno' sjå 'sunnustrækk' ana f s 

sunnubærv senene vises godt ana f s 

sunnustrækk senestrekk (av strekk), vanligst om natta. 1. seneforstrekning, 

2. smertefull, krampaktig sammen-trekning av 

muskulaturen 

Gammelt kjærringråd mot sunnustrækk i læggan/låran: rau ulljtråd rundtj 

anklan, og det funke som bære det (men fargen må vårrå rau!) Utstrækning 

eller tøyning av dein aktuelle muskel'n e nok lik bra!!! 

hs m s 

sunnutrækk senestrekk, sjå 'sunnustrekk' 'sånnåtrækk' Æ har sena, / der ainner har sonno / Ein tredje har sunnu / mens ein fjerde 

har sænna / Ein fæmte sei at det heite sånnå. / Nån har trækk, mens ainner 

har strækk / Men aill har vi 'krampetrækk'! 

hs m s 

sup sup, tår, dråpe (av noe drikkbart) kain e få ein tår tå dæ? Ihvertfaill legar'n!? mfd n s 

sup supe, drikke, kanskje litte ufint, sjå 'bæmmel' sup i dæ ræsten i ein fei, vi hi det travelt! hs v 


sup suppe, hjemmelaget eller posesuppe fra butikk æ like hæimlagasupa my ber ein påssåsupan - frå butikken. mfd f s 

sup ti dæ! drikk fort!, støyp i i deg!, sup i deg! (sup i sæ) sup ti dæ råsten tå pilsen, så går vi te næste plass! hs v 

supe ætti annj super etter pusten, trekker pusten hardt/tungt når æ supe ætti annj!, da annje æ/puste /dreg pusten tongt innj. hs v 

suplur en som drikker mye hs v 

sur sisten, 'Politi og røver'. Politi og røvar (sisten) vi sa vi «Ti Det va Politi som sa «Ti bøddi»/«Tibyddj»/«du e tatt» når dæm fanga nån bvl 

bøddi»/«Tibyddj»/«Du e tatt» og «Du e fri». 

og røveran sa «Fri» når dæm befriddj nån. 

sura barneleik; leike sisten ska vi leik sura?, Sjå ovenfor bvl 

surgras symre (planten) 

surhøne klukkhøne, skjellsord klokkhøn, klukkhøne sor f s 

surkveis furt, surpomp, suring, sinnatagg, serkveis sor m s 

surmul surmule, furte, ka sett du å surmule ferr? din surmul v 

surmul(e/i) ein person som alltid surmuler, furter din surmule/surmuli) sor m s 

surmulanes molefonken, surmulende - på kanten til å begynne å 

gråte, se jeip 

ha ei bestaindig litte amper og surmulanes. adj 

surmular ein person som alltid surmuler, furter din surmular sor m s 

surmule furte, v 

surmulin furtin , grinåt, i dårlig/slett? humør adj 

surpomp ein sur, gretten, litt sinna person, grinebiter person som oft e sur og grinat, ein grinebiter sor m s 

surpromp ein sur, gretten, litt sinna person, grinebiter ein somoft e sur og sinnja sor m s 

surpæt sur, gretten, ynkelig person, grinlus Du e bestaindig så grinåt, di surpæt! sor f s 

surramitten alt sammen, hele menigheten, sjå 'sulamitten' æ tar heile surramitten, rubbel & bit 

surv person, som grise det te, rotsækk, 'survlaup' (kanskje fer å få fram kjønnet te surven, så e det e sekkert heilt greit å sei survkaill og sor m s 

mæst ferr sæ sjøl). 

survkjærring også 

surv bort rote bort, glemme, rote det til for seg sjøl: æ har surva bort my rart, kanskje mæst mæ sjøl, sa surven hs v 

surv ihop lage mat, blande i hop noe fort og slurvete (særlig 

bakst/mat), sjå ('sarv i hop') 

det kain jo vårrå greit å surv i hop nå godt ein fredagskveill hs v 

survlaup person som grise te my, rotkaill (kanskje mæst ferr sæ sjøl) sor m s 

sus i særsken sus i serken, (Nu vart det fart, liv og røre!) nu æ ska æ sei det vart sus i særsken, ja! 

susanes susende; hain kom susanes i fuill fart ferrbi mæ mens æ kjørdd bærre i 100! v 

susar blåsar, person som fæste my blåsar, person som fæste my soe m s 

susar suser, hardt skudd. fotbailluttrøkk: hain seindt ivæg ei susar som snerra overleggarn… fb 

suslabba heimsydd labba te vinterbruk. Sjå 'labba' tova tå ullj me skinnjsåle/sydd tå fleir lag oppsprætta gammel kåpa kraftig 

vømmølsklea o.l. 

kp mpl s 

sussljåt søl og griseri. også om været med regn, snø og slaps. 

sussljåtkoppa kopper full av matrester 

susåt svimmel, ør, susete æ vart litte susåt i hauet i går, ja. 

sutjlkopp oppvask 


sutt på tåttan suge/sutte på tottene/tommeltottene; spare ein bli itj rikar tå å sutt på tåttan! sam v 

sutt på tåtten suge/sutte på totten/tommeltotten; spare nu har æ sutta på på tåttan i 14 daga. Nu sler æ mæ laus og kjøpe mæ nå 

orntle mat! Fire pils og ein Pizza! 

sam v 

sutter sutre, mase, klage, ynke ka e det du står og sutre ferr? v 

sutter sutter, mas, klaging, ynking det er bærre sutter og mas med dæ! Sjå 'sauter'. adj 

sutterdaill sutrete kar du e nu mæ ein sutterdaill, og du! Bære mas og kjas! Du e sekkert i slækt 

med siplusa, sipsildja og sipskrokka! 

sor m s 

sutterkjærring masåt kvijnnfølk, maskjærring du e ei sutterkjærring! bære klaging og masing! sor f s 

sutterkopp masåt person, maskopp, sutterdaill, sur person Sjå 'surpomp' sor m s 

sutterkveis sur person Sjå 'surpomp' sor f s 

sutterkåpp masåt person, maskopp, sutterdaill, sur person Sjå 'surpomp' sor m s 

sutterlus sur, grinete person, sutterkopp sor m s 

svains 1. bakdel, hale, stjært, dyrehale, revehale, hestehale nu stekk æ svainsen milljon bein og flykte! dyr m s 

svains 2. svans, diverse landbruksutstyr: tigervains, høysvans, silosvans vku m s 

svane (å svane) bli mindre, om en hevelse som går ned hævelsa svalne/hævelsa på foten hi svana hs v 

svang sulten, hungri Når dæm e sujlten i Leka e dæm svang. Æ e heilt hol og kain eta eit heilt 

brød (ei heil brødkak) 

hs adj 

svange lysken, lysken te dyr 

svangn avta 

svangna hevelse som va på retur, ga ætti 

svart tomt for; det e heilt svart ferr kaffe... 

svartń tu besvim/besvime 

svarthossosjuka sjalusi å, det e vel bærre svarthossosjuka som rir'n! hs adj 

svarthøl avsidesliggende plass i sterkere ordelag 

svartkopp kaffekopp med stærk kaffe ? 

svartn besvime 

svartpæng svarte penger, penger det ikke er betalt skatt av opp i dein rikmainnsås'n den e det vel my svartpæng sam mpl s 

svartsjuk sjalu, slik at du nesten blir sjuk av det - ikke at du e messuinnele ferr at nabo'n har finar bil, men at naboen kanskje 

like kona di litt ferr godt: Sjøl om æ like nabokjærringa, trøng du itj å vårrå 

så svartsjuk! 

hs adj 

svartsynndag svartsøndag 

svartvækka siste heiluka før jul æ ska bruk svartvækka te å gjørrå ailt æ ikke fekk gjort før i år! m s 

svasne hevelse går ned (steinkerområdet)? 

svei 1. fart; det gjekk i ein svei: fort og greit! Sjå 'det gjekk i ein 

sveidrei!* 

i ein svei: fart, i fuill fart, fort og greit: tysk: eins! zwei! drei! Feuer frei! m s 


svei 2. kvist for å drive krøtter med; lang og tyinn lauvtrekvest pass dæ å vårå snillj, vess itj får du smak på sveia/lauvtrekvesten! lb m s 

svei 3. skrense vi sveia nerr vi skrensa me' sykkel'n (Namdalen) hs v 

sveill svelle (deigen sveill/sveille) deigen sveill bæst på fuillmåne. v 

sveip sveipe norr sveipa, bet. 2 e. eng. sweep, eg 'feie') i Verdal'n sei mang svƐp vku f s 

sveip over det e minnjer farle å sveip (svƐp) over gølva einn å arbe på ein minesveipar 

(med å sveip in mina.) 

hs v 

sveittje svette, bli overoppheta og varm te å vårrå så tjokk, så sveittje du lite, sa beilarn som villja vårrå høffle! hs v 

sveittjlokt svettelukt; sveittjlukt det e ei fæl sveittlokt i rommet. Kæm e som itj har dusja? hs m s 

sveittjåt svettete, som svetter my hain e så sveittjår bestanig, store flækka uinner arman og stanke tå'n, det 

gjær det òg! 

sveittjåtskjort svettete skjorte, utsvettet skjort (som ofte stanker) få tå dæ 'sveittjåtskorta' di, det stanke ferfærdele hen! kp f s 

sveittlapp en person som svetter mye vask tå sveittjlokta, din sveittjlapp sor m s 

sveittrainn svetterand. Sjå 'rainn' sveittreinner i huva, hatten og på skjortkragan… m s 

sveiv dreie rundt 

svelm røyk, matos, brentlukt 

svemlanes svimlende; det e svemlanes høge hus i new york, … … men fy så avsides det legg i ferrhoild te vera! adj 

svemlen svimmel 

svemmel svimmel 

sverri sverige 

svesker svisker (mang sei 'ei svesker' i entall!) sjå 'blomster','erter', 'rusiner' mfd f s 

sveskergraut sviskegrøt mfd f s 

svettj svette 

svi fer svi for, lide for, unngjelde dæ va æ som svei fer det: mått svi ferr, lei fer, mått unngjeld fer det. hs v 

sviar noe som skjer som er dårlig 

svinakti god veldig god 

svinarv vassarve (ugressplante) 

svinarvi svinarv = vassarve (ugras,) 

svindyrt veldig dyrt 

svinheildig griseflaks, glaks tur, du e svinheildig, du som itj tippe! adj 

svinmærrkatalåg mannfolkblad leses oft med ei håinn… 

svinpæls skjellsord om mann 

svinuheildig uflaks, utur (motsatt av griseflaks) du e svinuheildig, du som ailler vijnn… adj 

svorta svartna 


svuLLu svale, også sollo, sulu vess svullua flyg høgt bli det finver. Og æ som såg mang svuLLua i går! orn m s 

svær garantere, gå god ferr; det svær å på v 

sværri sverige 

svøL (svøLLi) svelge du må svøLLi uinna fortar!, din seigost! hs v 

svøLLi svelge, godta, akseptere Denne svøLLi æ itj!! Tru du æ trur på Jul'nissen! hs v 

svårrå svare svårrå, svare, svardd, hi svardd hs v 

svårrå sæ itj det lønner seg ikke. Sjå 'det ber se ikke' det svårrå sæ itj å driv egen kolonihaindel i dag. ay v 

svårrå te svare til, e lik (=), samme som v 

svårråskjit ein som blander seg inn i ting en ikke har med. nesevis, ufin... troillåt og ækkel svårråsjit i kråa.., snipåt, ækkel. Ein svårråskjit e ein 

adj 

uttidi, snipåt, ein som svare frækt/utidig… 

som bestaindig lægg sæ borti ailt 

svårråskjit i laji ein som blander seg inn i ting en ikke har med. nesevis, 

uttidi, snipåt, ein som svare frækt/utidig… 

Vart brukt om ås ongan når vi la oss oppi de vaksinan snakka om… adj 

syg tåta suge på tommelen/tommelfingeren slut å syg på tåtan, du e tross ailt vaksin nu! v 

syiltkraft syltkraft, krafta som blir igjen når du lager sylte melle med syiltkraft e godt! Sjå 'Melli' uinner eksæmpel mfd f s 

syindan søndagen æ kjæm te syindan.... tpe mbf s 

syinnepæng penger som er uredelig tilkommet 

sykkelset' sykkelsete, sykkelsess æ har nættopp kjøft mæ sykkelset' med polstring. Mjukt å sitti på. trm n s 

syklan syklende; hu kom syklan nedover bakkan… adv 

syklanes syklende; hu kom syklanes nedover bakkan… 

syksé sukses's, hell, framgang, lykke Sjå 'suksè' sam m s 

syljt sylte vi hadd bærre færdiglaga syljt te jul. v 

syljt sylte vi syljta my tå bera frå hagan i år. v 

syljt ned sylte ned, legge unna, spare å, knarsken har vel syljta ned nån krona! v 

syljtetøy syltetøy n s 

sylljststokk syll, svilla (svillstokken) på grunnmuren sylljstokken e den nederste stokken i ein laftavægg. abb m s 

syltjlabba syltelabber mfd mpl s 

syn dæ vise deg 

syna ansiktet 

synes itj om liker ikke 

synnafjelling en som kommer sør for Dovre vart brukt om østerdøla og gudbrandsdøla som fløtta te Trøndelag m s 

synndan søndagen 

synnj i stykker, sund adj 

synnjadrag vindtrekk fra sør 

synnjdan søndagen 

synnjsli slått i stykker 


syp in puste inn 

syp ætte annj supe etter pusten/supe etter luft syp du ætte annj, da dreg du pusten tongt (in) hs v 

syra død og dæven luktet stygt sjå 'syrbørdd' hs v 

syrani/syrhani gmlno: sidan runni, korngroe i legde/spire i akset/ kornet 

spirer på nytt etter tørkeperiode 

grønne aks sammen med modent korn. Sjå 'serani' og 'sirånnå' lb 

syrbørdd (syrbøLd) skjellsord om person det syrer/saurer/stanker av det stanke/syre (død og dævel) tå dæ, di syrbørdd! sor f s 

syre lukte, stanke det lukte og syre ferrdærva tå dein kar'n v 

syrgras fellesbetegnelse for småsyre og matsyre tpl n s 

syrin overlegen, storsnuta, hoven, syrlig , spydig, ironisk hu kjæm ailltid med eit syrint svar og e såå syrin og karåt at det syre tå'a. hs adj 

syrn (syrn melka) tilsette kultur slik at den syrner v 

syt syte, klage, sutre, akke seg, besvære, bære seg, gråte, 

jamre, klynke, kny, okke seg, skrike, tute ynke 

ka e det du står hen og syt fer? Gjørrå nå ferrnuftig istan! hs v 

sythøn/sythan(e(i) sytende, klagende, sutrende person hoill fred, sythan/sythøn! sor fm s 

sytkaill sytende, klagende, sutrende mann hoill stillj, sytkaill sor m s 

sytkjærring sytende, klagende, sutrende dame hoill stillj, sytkjærring! sor f s 

sæ seg pron 

sæ imilla seg imellom det få dåkk orden opp i sæ imilla! 

sæg seig/utholdende/treg hs adj 

sæggel på rauva skli på rumpa v 

sæggel på sjø'n seile på sjøen, være utesom ansatt på sjøen æ sægla på sjø'n på heile 60-talet. Nu e æ bærre ei laindkrabb' ay v 

sæggelbåt seilbåt det e greit at det bles når ein sægle på sjø'n trm m s 

sæging ein som er seg og utholdende sor m s 

sægla sjonk forliste vp 

sægla tå abortert, ('snåpfaL', 'fløtfaL', selbureis') kanskje mæst spontanabortert hs vp 

sægliva seigliva, person som tåler mye før en dør bli du 100 år e du iallfaill sægliva hs adj 

sæglus treiging sor n s 

sægost dorsk og treg person, treiging, sein til å stå opp når ainner folk fór heim, va du ailltid ein sægost - tok aillder kveill! sor m s 

sægpining pine som varer lenge 

sækk sekk 

sækkihop ?? riste sekken slik at innholdet komprimeres 

sæks tallet seks 

sælbutur abort; hu gjord sæ ein sælbutur… sjå 'selbureis' hs m s 

sæll selge, selger, solgt, har solgt sæll, sælt, hi sælt 


sæll flæsk underkjolen vises; æ sjer du e ut og sæll flæsk i dag, og det e moderne no, at underskjørta 

gjærn ska hæng litte neom kjolin.... 

sæll skinnet før bjønn love mer enn en kan holde: du må itj låvvå ut at nånn ska få kjøp bjønn-elgkjøtt tå dæ fyjnn du hi skøtti 

e skytti 

nån bjønn eiller ælg. 

sælli selje 

sællt smør uten føle seg narret, eg en veldig dårlig handel! Hi du sælt smøret, men itj fått att daill'n - føle du dæ nok lura tå nån; Hain 

betaling 

såg ut som hain hadd sællt smør uten å få betaling, og hadd eit usekkert, 

overraska og litte fåråt smil, ein blainning tå både overraskels og skuffels.» 

v 

v 

hs v 

sælskapsblær' selskapsblere «stor» slik at en trenger sjelden å gå på på 

do 

nu har æ itj verri på dass på heile kveild'n, Så æ har nok e stor sælskapsblær. ana f s 

sæmat treg 

sæmpel en samling av noe, for eksempel staur. 

sængbænk benk av tre som trekkes ut til seng sængbænken e litt ferr kort og ferr hard te å såvvå godt på. m s 

sængferlægger matte, foran senga. godt å ha ein … … sængferlæggar vest gølve e kaldt nårń sti opp. m s 

sænggavla sengegavler, endefjølene på ei seng sænggavlan består tå fotgavvel, sidegavla og hode- haugavveln møi mpl s 

sænggavvel tverrende på seng 

sænghæst gymnastikkapparat med 4 bein vi bruke sænghæsten te å hopp over si m s 

sænghæst skjellord for en som ligger og sover/later seg mye kom dæ opp din sænghæst! sor m s 

sængklea sengetøy 

sængleggan sengeliggende 

sænk gå sent . fire ned v 

sænk farta senke farten v 

sænna sene, sjå sænnastrækk' 'og sunnustrækk' i Flatanger sei dæm 'sænna' fer ei sene (sunnu) ana f s 

sænnastrækk senestrekk, sjå 'sunnustrekk' Flatanger sei vi sænnastrækk. Vi har itj nå sunnu der bærre sænna. Også i 

Verrabotn seies det 'sænnastrækk' 

hs m s 

sænningkveill kvelden før stort kalas 

særsk serk, (norr serkr) underplagg for kvinner det veL itj så mangs som bruke oLet særsk længer… kp n s 

sæss (sykkelsæss) sete, (sykkelsete), beslekta med å sitte, overført; sæssen va hard å sitti på. Ein kain vårrå tong i baken/sæssen. Og ein kain 

m s 

bakenden 

sitti (godt eiller dårle) på ein/sin sæss. 

sæss vårrå sies å være slik; sies å vårrå son det må da du våttå, som sæss vårrå lærar"!! hs v 

sæt' (sæte) sete sjå 'set' n s 

sætan setene (sør-Trøndelag), sjå 'set' det va vanskele å sett godt på haLe kjerkssæta møi npl s 

sætt bot på av bøte: reparere, bøte, lappe isammen æ bøte klean, stævlin og sætt bot på sykkelslangen min v 


sætt i hop () 1. sette sammen, montere æ sætt i hop datamaskina, og æ 'sættopp' datamaskina. Når du sætt i hop 

nå, da sætt du sammen, montere. Når du sættopp ein PC, ein TV, 

smarttelefon, så konfigurere du instilljingan på utstyret. 

ay v 

sætt ihop () 2. irettesette, kjefte på, stramme opp æ vart satt ihop nå frøktele innjmari tå lærar'n! hs v 

sætt kak lage deig til brød æ heill på å sætt kak. Vess du smør dæ med tølmo', bli det veL nån nybakte 

kakskiva medsmør og brunost på, te dæ òg! 

mfd v 

sætt onga te værde sette unger til verden ska dåkk snart sætt te nå onga, dåkk da hs v 

sætt opp sette opp verktøy, håret, veisperringer, utstyr det e så my du kain sætt opp (håret, vægbomma, verktøy, elektron-iske 

dings, men sætt du opp ungan mot mæ, da bli æ sur! 

sætt opp ungan hisse opp, egge opp ungene slut å sætt opp ungan son. Dæm bli heilt krakilsk! hs v 

sætt sæ i kardusen ta på sæ finkstasen/finklean: i overgangen mellom munnladegevær og baklader var det ein 

overgansperiode at svartkrutt og kule var pakka i papir, i porsjonspakninger, 

kalt karduser. etterkvart fekk ein pakningen i messing-hylse, med 

fenghette i bakenden. Da vart namnet patron. 

kp m s 

sætt sæ ned sette seg ned sætt dæ ned, du Petter - og spæll ein slått te mæ! v 

sætt sæ pal sette seg pal, rett opp og ned, oftest i trass æ sætt mæ pal innte æ får viljen min! Sjå 'sætt sæ pal' hs v 

sætt sæ på sin høge sette seg på sin høge hest; være overlegen, opptre det e mang som sætt sæ på sin høge hæst og opptrer som nån håvne blæra, sam v 

hæst 

overlegent/hovent, være hodmodig 

sjøl om det e bærre unøttige teng dæm hi gjort. 

sætt sæ te ble sittende vi sætt ås te hen vi, e det vesst vanle å sei fer tia. hs v 

sætt te 1. blande i, tilsette (ved baking, matlaging, øl-brygging) når en lage painnkakrør så må`n sætt te mjøl. Sjøl om det kanskje itj e heilt 

behøvele, så sætt æ te tomtebrygg og gelatin i mailtølet. 

ay v 

sætt te 2. sette i veg, starte fra, sjå 'tørs sætt te' Når vi va ongan, så sætt vi te på ski såmmå kor bratt bakkan va hs v 

sætt ti rope høyt, skrike, brøle du trøng itj å sætt ti sæ jævla høgt! Di brølap'! / Mora sætt ti te ongan: Det 

e fali å 'sætt te' hen! 

hs v 

sætt ætti dra til/skru fast mutter kain du gå over bil'n og sætt ætti hjulskruvan? ay v 

sætt åt stramme til (skruer)skru til/trekke til ; sætt åt skruan litte haLar! Nån gånga e'e åtsætt så gæli at d e ummule å få 

opp (skruv opp) 

ay v 

sættbjønn strammemekanisme for å stramma kjættingen over 

tømmerstokkan med … 

… når det vart kjørd fram tømmer med hæst.... vku m s 

sætting ('setning' = sats), 'poff', det å sette noe, generelt om 

produksjon av heimbreint, øl, vin… 

æ har satt på ein sætting poff/maltøl, Stjørdalsøl mfd m s 

sættløyp potetkake; klappakak Sjå 'potetløyp' mfd f s 

sætt-opp sette opp verktøy (som hoggjarn), datamaskiner, æ har sætt-opp datamaskina sia 80-taLet, ønska og sættopp mårfeilla og ay v 

mekaniske ting, utstyr, sjå 'sætt i hop'og 'sætt på' sættopp rægnestykkja om ka som lønne sæ - og itj. 

sætt-te sette i veg, starte sætt-te på ski v 

sætt-ti åt snakke til, kjefte på, stramme opp deinn du sætt ti åt bli snakka-te, og mottakarn bli tesnakka hs v 

sø væske fra avkok 


søgd sliten, færdi, tappa, avsvekka, utarma, uttappa, trøytt, Hainn va oft søgd og klar ætte en lang arbessdag. Æ e Rættele klar! 'Ut- hs adj 

utslitt, ustlått ætti anstrengæls. 

tussa' og ferdig mainn! Utsletti og trøytt! Sjå 'Skruhjlin' 

søgd og nøgd tå daja trett og fornøyd av (arbeids-)dagen. Sjå 'søgd' e du 'søgd' og 'nøgd' tå daja ... og da e det godt med ein god sofa og lægg 

sæ og glan i væggen - ihværtfaill i nån minuttj! 

hs adj 

søgg halvsurnet ( ei søgg golvtue) 

søji forsterkningsord vældi mang/my, hussji mang/my adj 

søkka dom veldig dum 

søkkblaut søkk våt 

søkkbott'n bunnløs, typisk leirbunn i vann 

søkkbåtten bunnløs, typisk leirbunn i vann 

søkki ta en mild ed 

søkkmyr hengemyr, synkemyr (myr uten botn) det påstås det e mang som har søkki ned og blitt bort i søkkmyra naf m s 

søkktong veldig tung 

søl bort sløse bort æ søla bort pængan på lotto og spæll. v 

søLbøtt 2. person som søler og roter mye sor f s 

søLbøtt sølebøtte, skyllebøtte, avfallsbøtte; avfaillsbøtt sjå 'skyilbøtt' te å ha skyller i. vku f s 

sølk sette flekker 

sølksam skittensom 

sølksam skittensom 

søllbrætt sølvbrett æ vijll ha særvering på søllbrætt! n s 

sølvkroken å bruke sølvkroken = kjøpe fisk istf. å fiske sjøl 

sømm svømme v 

sømm, sømm, sømt, hi 

sømt 

svømme, svømmer, svømmer, har svømt 

sømnorin Kommer veL kanskje av 'orin': uvel, kvalm, svimmel; vess du e 'sømnorin' e du kanskje litte kvalm og svimmel og har kanskje litte hs adj 

haupin, skaillbaink. 

skaillbank like ætti at du hi våkkna 

sømnorom i halvvåken tilstand 

søndagshaupin hodepine, skallebank - dagen derpå vanle med litte skaillbank eitter ein fuktig lørdagskveild… 

søndagssko finsko, spissko (søndagsættermeddagssko) før brukt aill mainnfølka søndagssko - te og med på lørdagan kp m s 

søng synge, synger, synger, har sunget søng, søng, song, hi syngji v 

sønganes syngende 

sønging synging 

sønk synke hjælp, vi sønk! v 

sønnakønna svigerdatter (kona til sønnen) også 'sånnakånna' hi du vaksinunga, e det vanle å ha både sønnåkønnåa og måga: sam f s 

søpp ??? det søpp i myrn 

sørafer sør for 

sørani frasør 


sørant sørfra 

søthåra(n) hår i nakken, ved øret eller i tinningen, der det er vondt å lugge 

søtt ??? stelle/se etter 

søtti tallord: sytti 

søttn tallordet 17 

søvel(søvvel) setermat, sjå'søvle' mfd n s 

søvl sæ godt søle til seg hain 'søvla sæ godt no' mfd v 

søvle MeLLi, mølje; matrett av kjøttkraft fra pålegg (sylte, rull..) 

som vart laga ætti julgrisen va slakta. Serveres med bryti 

flatbrød + ribbefett oppå 

søvveL ein grautaktig masse; Mat som f.eks. grisi (grisan) kainn 

få. 

matrett som bestod av kjøttkraft med sundjbrytti flatbrød oppi, og da rantj 

det fett nedover haka, og da "søvla`n sæ godt". Vart ætti trad. servert kl. 12 

på julaften (Buskerud og Trøndelag) 

dessuten e det å nå følk som et som nå grisi. Dem søLe på sæ, og det søLe 

som da rinnj utover kainn kaillas søvveL. (Men 'søvle' e godt!) 

mfd f s 

mfd n s 

søvvel bort søle bort hain søvla bort pængan på fyill og tuill! hs v 

søvveldallj sølekopp (også søveldaill) Det e mang tobeinte som e nån søveldailla/søvveldailla! sor m s 

søye forsterkende ord (av voksen/stor sau?): veldig. Sjå 'husji', 

'kjøle' 

det va søye arti/å trøy sæ obærgele vældi my hs adj 

søyi forsterkende ord: veldig. Sjå'husji', 'kjøli' det va søyi my følk i gatan i dag hs adj 

søyi godt svårrå! veldig godt svart Søyi godt svårrå! Æ sei itj meir! hs v 

søyi radig veldig greit, enkelt, sjå 'radi' det va søyi radig å få in ve'n i år. hs adj 

søyi te pedala store fotblad, stor føtter Dæ, hain hadd vel nå søyi store pedala! adj 

søying enda en porsjon, ny forsyning av noe, ein ny foLing; også æ hi steillt te ei ny søying me hyillkak! Nu kjæm'e einnda ei søying med mvl f s 

brukt om eit lass/ubestemt mengde: Æ har bakt ei søying snø! Nu kjæm einda ein ny søying med Trøndersodd! / det kom «ein søying 

me boilla i dag… 

reklame i posten i dag». 

søyk (søkt sæ) sutre, klage seg, mase, semre (jf sv sämre komp.) hoinn' sto og sƏta sæ/sƏka sæ/søyka sæ på gåLsplassen. hs v 

søyk (søykje) hoste; stønne, å 'søøk mæ' (sƏk mæ), 'glamme' ein hoinn søykje sei vi, og vi mænneskan søykje og hoste hs v 

søykjes ætti lengter etter, lyst på 

søyr 1. stanke, avgi ei ækkel, stygg lukt. kjæm tå søyr(e): Det lukt' itj godt tå' det som søyre: det e mang som går og søyre i såmmå 

v 

gjørrå at nå' råtne (rengbarsk eit tre ) 

klean. I Vømmøldal'n var det godt mørna tiur - som syra død og dæven! 

søyr 2. søyre, ringbarke et tre så det dør… vess du søyre trean, skave du bort borsken ruindt treet (ringbarske) så det 

daue. 

v 

søyt (søyt sæ) sutre, klage seg, mase, semre (jf sv sämre komp.) hoinn' sto og sƏta sæ/sƏka sæ/søyka sæ på gåLsplassen. hs v 

så liten porsjon 

så så så, sår, sådd, hi sådd v 

så gåLåt! så sprøtt! Om noe som er godt utenfor A4-oppførsel sjå 'gåLåt' og 'hæLvgåLåt' hs adj 


så ne`r alt unntagen 

så ner som bortsett fra 

så som så utrygt 

så ut tu lein ute av kurs 

såddhårrå blanding mellom en tufs og en stakkar. det er en redusert person. Sjå 'soddhårrå' sor m s 

såddå lettvindt vasking æ mæ såddå over gølvet litte først. Sjå 'få hakkmeis' v 

såddåtu rask vask og rydding. 

såddåtå koste over med kost 

såg snett te så passe anledning til, snett også 'farsk', 'knep' hain såg sett snett te å gjørrå det da ingen såg på! Hain såg snett te å gjørrå 

farsk og græpp! 

hs v 

såggå trøtt, trett 

såkk strømpe (tynn og kort ) kp m s 

såkk strømpe (tynn og kort ) 

såkk suge v 

såkkå 'såkkå kort' sake kort, gi etter vise hvilken farge ein vijll at makkern skal spæll. v 

såkkå ætti sakne farta v 

såkånnj korn som skal såes lb n s 

såL kraftløs stakkar, pyse, litt feig person Også 'såldomm' og 'sålpijnn' sor m s 

såL såle sko hælvsål og hælsål sko kp v 

såLdomm kraftløs person, stakkar, pyse, litt feig også 'sål' og 'sålpijnn' sor m s 

sålin skral, stakkarslig (helsesvak), pysete, litt feig; sutråt, 

klaganes, jamranes, orntle tahjlåt, sjå ein 'sål' 

Sjå 'tahjlåt' og 'gulin', 'sanglin', hs adj 

sålles slik, sånn! du kain itj bu sålles! det e bærre sålles! adv 

såLLå på sele på hesten lb v 

såLLåpinnje orepinne, låsepinne, selepinne - i tre, også metall høla i sjækern låses med ein sållåpinn(e)/selepijnne. trm m s 

såLLåput/såLåput del av seletøy til hest trm f s 

såLLåstekk seletøy, orepinne, tresplint oppr. brukt som 

sållåstekkan brukt vi når vi skoill grei på hæsten. Idag lage dæm modærne trm m s 

låsemekanisme, for å feste sjæker`n til hesteselen sållåstekka tå metall. Sjå 'sållåpijnn'. 

sålpijnn (e) stakkar, stymper, taper, tufs gå å lægg dæ din sålpijnn! sor m s 

sålvalli en stakkarslig person sor m s 

sålvått mindre flink person, stakkar, pyse, feiging vilj du slåss, din sålvått! sor m s 

sålå stakkarslig, pysete, litt feig hs adj 

sålåt svak, stakkarslig, pysete hain e pysåt/sålåt hs adj 

såmmå løa aill i hop bli like alle sammen til slutt 


såmmå namnet samme navnet, person med samme navn det e mang med såmmå fornamn og ætternamn. n s 

såmmå trailten tralt (fra trille) vane, som før, nederl trant 'langsom 

bevegelse'. ensformig og vanemessig virksomhet 

det mæste går nu i dein daglige, gamle eiller såmmå trailten. mbf s 

såmn tå sovne av 

såmn åv forsove seg 

såmy akkurat nok 

sånn slik 

sånnåkånnå svigerdatter (kona til sønnen), også 'sønnakønna' hi du vaksinunga, e det vanle å ha både sånnåkånnåa og måga sam f s 

sånnåstrækk senestrekk, sjå 'sunnustrekk' Æ sei sånnåstrækk,e frå Frosta hs m s 

såpkokar dorsk, udugelig person, tåpe, dumming, fehode æ som truidd det va fernuftig å kok såp! Men det e veL æ som e dorsk, 

udugelig , tåpåt og eit dumt fehau! 

sor m s 

såpp tømmerslep; tømmer i dunga Sjå 'såpp' uinner æksæmpel ay m s 

såppi lunket melk. Sjå 'nysiltmelk' lonka mælk kailles 'såppi' i Namsskogan mfd s 

sår såre, påføre sår, krenke, fornærme æ såra ælgen bærre, så vi må ut å fijnn'n igjænn! v 

så-rainn/så-rand unøyaktig såing? hvor det bli stripa i kornå kern 

såre liten såre; høg grad, veldig liten, eg: smertelig lite Det har såre liten verskning på mæ. Det bryr mæ'itj! adv 

sårrå på danne seg isskorpe 

sårrås halvfryse, vatnet sårrås, når det kun blir sørpe 

såttå avsats i terrenget 

såvvå sove , søv, såv, hi søvvi 

såvvå sove 

såvvå med ir`n ti sæ redd for å sovne av/sovvå med uro i kroppen 

såvvå på tenke over 

ta ta, tar, tok, har tatt ta, tek, tok, hi ti v 

ta a te tu, du! bruk den (trusa, underbuksa ol) som klut! kain du itj ta ta a te tu, du! v 

ta blauten trekke seg, miste motet 

ta blauten trekke seg miste motet 

ta det kuli ta det med ro 

ta det role ta det rolig, ta det kuli Sjå 'kul dæ ned' som betyr litt det såmmå. hs v 

ta e fer god fesk tru på det som blir sagt 

ta e ferr god fesk tru på det som blir sagt 

ta 'e fort skjønne/lære fort v 

ta fer stenge av, verne 

ta flir'n tån forklare nån sannheita, slik at personen skjønne alvoret. 


ta fotan på ryggen! komme seg fort av sted, springe æ tok fotan på ryggen og sprang heim så fort æ kuinn! hs v 

ta grein på ta vare på. finne ut 

ta me godta 

ta nuven tå 1. sette på plass 2. overgå 3. ta ifra noen gnisten å ta motet /lysten fra nån, sjå 'nuve' og 'nuvin' hs v 

ta nån på seingja komme før ein ainna har stått opp, overraske 

ta på dæ lompan! ta på deg arbeidklærne, ta på deg arbeidstøyet ta tå dæ lompa og kom dæ ut i arbe! kp fbf s 

ta ræs ta fart 

ta sæ ber tid ta seg bedre tid, mer tid, avsette mer tid Æ skuilla nok ha ti mæ litt ber tid tpe f s 

ta sæ i vari passe seg 

ta sæ ner tå ta det innover seg/ 

ta tak bryte kamp 

ta ti bruke makt 

ta tjuvrokket legge på sprang så fort en kan 

ta tjuvrokket legge på sprang så fort en kan 

ta tu grovstampa skjelle ut, gi grov kjeft 

ta tøgna (ta tøgnda) ta tyngste delen. bestaindig e det æ som må ta tøngda! hs v 

ta uttu vali å ta eller bruke av noe før det er verdt noe eller før det lønner seg (f.eks. potetene) hs v 

ta ætti etterligne, herme, ape slut å ta ætti mæ heile tia! Du bli sjett domt på! hs v 

tablett hylle: for liten og spinkel før bøker, men sterk nok for nips (Sør-Trøndelag) møi m s 

tablætt tablett, sukkerbit m s 

tafs/tafse på klå på, beføle slutt å tafs. prøv dæ på nån på din aillder v 

tafses opp/tafsas bli opprevet v 

taggel hår av ku- eller hestehale 

tahjlin skral, stakkarslig (helsesvak), pysete, litt feig. Sjå 'sålin'/'sålåt' adj 

tahjlsur skral, stakkarslig (helsesvak), pysete, litte feig dame smak på hen drammen du, di tahjlsur! Sjå 'sålin'/'sålåt' sor f s 

tahjlåt (tasjlåt) skral, stakkarslig (helsesvak), pysete, litt feig. Dårlig i 

husken, lite tess… Sjå 'bærre tahjl' 

hjølpemidla og værkty kainn også vårrå tahjlåt, fer dårle fer det ein hi tænkt 

å bruk'e te. Følk som ittj vil smak på nå dæm på ferhåind hi bestæmt sæ fer 

at dæm ittj like, æ e veL litte tahjlåt, og. Sjå 'sålin'/'sålåt' 

hs adj 

tahljkar skral, stakkarslig (helsesvak), pysete, litte feig kar Sjå 'sålin'/'sålåt' sor m s 

tainn (tannj) tann (hos dyr og mennesker) haien har fine teinner (Bertold Brecht) ana f s 

tainner tygge 

tainnhallj tannkjøtt 

tainnkost tannkost, tannbørste vi va kanskje itj like flink te å bruk tainnkosten før i tia. phg m s 

tainnlægebår tannlegebor æ har nættopp virri te tainnlægen. Glad ferr at hain bærre har ei elektronisk 

eihåindsbor! Sjå 'borvinnj' og 'navar' 

vku n s 


tainnpin tannpine hs f s 

tainnreinnsel tannpine Sjå 'reinsel' hs f s 

tainnvarg en som ikke har lyst til å gi seg, som har lyst til å krangle 

og viser tenner; aggressiv 

storbroren te tainnvargen e krangelfainten. litjbroren e gnaglusa sor m s 

tajnnvarg en som ikke har lyst til å gi seg, som har lyst til å krangle Sjå' tainnvarg' sor m s 

tak ti åm tiltak i han 

takan passende størrelse 

takdråppå vann som drypper fra taket 

takjlin lite flink 

takk fer det, såmmå 

ijænn 

takk det samme 

takk fer umakjen umaken=gjerningen… Takk fer hjølpa: Takk fer umakjen= hs v 

takk ferr skifte takk for laget ved matbordet 

takkel takle, takkel'a!, /henne), takkel'n! (han) (i fotball, håndball, ishockey etc.) æ takkle itj nå mer tå der bråke! v 

takkel talje, sijldtalje, fisktalje f s 

taksky om hester (dyr) som ikke vil taes inn fra beite hs adj 

takspærr taksperre 

takt takt, vending, delav ein slått mus m s 

taktro tretak under takstein osv. 

taLa (tjaL) tele i jorda taLa og tjaLe to alternativ frå Iner-Namdalen te tåLLå naf m s 

talatrængt taletrengt, om snakker lenge adj 

talek (ta:lek) tallerken ta hit ein talek (ta:lek) (Verdalen) vku m s 

taljtåt tosket, dum, barnslig adj 

tallik tallerken vku m s 

tamLen usikker, hjelpesløs Sjå 'tamlin' hs adj 

tamLin glemsk, surrete, litt åreforkalka (Mosvika), usikker, hain hi vyrti tamlin/tamlåt med tida. I Mosvika e du åreferkælka, dvs. har hs adj 

hjelpesløs 

litte dårle hukommels når du e tamlin. 

tamLåt glemsk, surrete, litt åreforkalka hu har vyrti tamlåt med aildern. Når du tamle e du tamlåt. hs adj 

tammel rote, somle, dra ut tida ka du tamle med nu? Tammellaup! hs v 

tammel sommel, seindrektighet det e bærre tammel med dæ, din tammeldaill! hs n s 

tammel bort rote, somle bort slut å tammel bort tida, vi har be:r ting å bruk tida te! hs v 

tammeldaill somlekopp, litte glømsk person tammeldaill'n enok i slækt med tammelkjærringa og tammelkaill'n sor m s 

tammeldallj somlekopp, litte glømsk person slut å sommel, din tammeldallj! sor m s 

tammelkaill mann som somler bort ting, litte glømsk person sommelkopp tammelkaill! sor m s 

tammelkjærring dame som somler bort ting, litte glømsk person det bruke tid, di tammelkjærring! sor f s 

tammellaup glømsk person, sor m s 


tammellegg glømsk person, sor m s 

tampen brinnj tampen brenner, være nært et mål (som er gjemt) vi brukt å leik 'tampen brinnj'da vi va liten. bvl vpr 

ta'n! ta ham! (i fotball, håndball, ishockey etc.) kom igjæn, ta'n, kom igjæn, ta'a! 

tank tanke/fylle bensin… 

tannjbærr som viser tennene 

tannjgale tannrekke 

tannjkjøl/tainnjkjøl ising i tennene 

tannkjøl ising i tennene 

tannreinsel tannpine æ har så tainnreinnsel at æ trur æ må ring tainnlægen! hs m s 

tante (faster og 

moster) 

Tante er i første rekke betegnelse på enten fars søster, 

tidligere også kalt faster, eller mors søster, tidligere også 

kalt moster. 

De fleste bruker også begrepet om inngiftede kvinnelige ektefeller av mors 

og fars søsken. (Kilde Wikipedia) I Sverri sa dæm også 'tant' og 'farbro som 

høflighetsform te voksne dæm itj va i slækt med 

sam f s 

tapar taper, ein som har tapt alt (sosial nød) mang har taft ailt pga av samfuinnsferrhollan dæm levve i! sam m s 

tapp dott 

tapp ti vatn fylle i vann 

tappin tappa, svak, utarma, uttappa, sliten, maroder, urvin Sjå 'humin', 'nåmin', 'tappin' 

tappjarn stemjern, tappjern 

ta-på kle ta på klær. Kan også skrive ta-på og te-på og tok-på ta-på dæ lean, vi skal straks ut! hs v 

tapå klea (ta-på) ta på klær. Kan også skrive ta-på og te-på og tok-på syes du bør tapå dæ klean sjøl! Tross ailt e du 20 år nu! Æ tepå klean sjøl, og 

æ e bærre 5 år! 

hs v 

tart til du må veint tart (te at) du bli vaksin./ Æ veinte tart de e færdig æ. prep 

tart tart (norr tartr) liten laks, svele, tert mfd m s 

tart tidspunkt litt frem i tid. itj så læng tart no. 

tasi etasjeovn vess du dainse ned ein stor tasiomn, da bli det leven i lokalet og my sotstøv! m s 

tasiomn etasjeovn, brennkammer nederst og flere etasjer vi har ein tasiomn i ainneretasjen som e laga tå Trolla brug vku m s 

tasjelkaill stakkar, person, det e mindre med sor m s 

tasjlkaill stakkar, person, det e mindre med sor m s 

tasjlunge puslete unge sor m s 

tasjlåt lite flink, person som det blir lite med, stakkarslig feig og ubesluttsom adj 

tasjtåt tosket, dum, barnslig adj 

tasksmell ballspreng 

tassel pusle v 

tastaturnerd En som skriver mye og fort på datamaskin/PC vi som skriv my og fort på PC e oft nå'n musesjuke tastaturnerda sor m s 

tatjlunge puslete unge 


tattatetu tatt den til klut (buksa, jakka, håndduken…) æ å to a te tu. Æ å hi tatt a te tu. tatt/brukt a som (kopptu/koppklut) f v 

tatu (ta-tu) ta ut vess det bli 'tatu - tetu - totu - titu' bli det også 'ta-tu, te-tu, to-tu, ti-tu' ay v 

taug tau, sjå 'taug' og 'taum' vku n s 

taugeinnj tauende du må knyt opp blåknuten i taugeinnjen før du trer det igjænnom… vku m s 

taugstomp liten hyssing 

taum rep, tau, taume, fiskesnøre, band, snor vi bruke tauma te hæsten og ein taum kain vårrå eit fesksnøre m s 

taumbokta enden av hestetømmene (selve krummingen) 

taumlykkj løkke på tømmen 

taumlykkj løkke på tømmen 

taus jentunge f s 

tausheit taushet, det å være/bli taus, stillhet, få noen til å tie: (Sjå 

'breng te tausheit' og 'no vart det bom stiltj'! ) I trøndelag 

sei vi heilst at det va stiltj i lokalet - ikke at det va taushet i 

lokalet! 

æ ska breng dæ te tausheit/stilljheit, æ, bærre veint din pratmakar! Ber å 

sei: Æ ska få dæ stillj, æ..! Men finnjes det verskele eit trønd-ersk oL fer ein 

egenskap vi itj har: at vi får det te å versk som at det stiltj som i som i 

graven.? Sjå -tausheit' uinner æksæmpel 

hs adj 

tauskjærring ugift kvinnfølk, ei ung tausunge det e heildigvis sjeilden at når ei tauskjærring (ugift frøken) bli gift, bli a' 

kuin te ei skrikåtkjærring! Synes eillers at tauskjærringa og 'drængkaill'n 

burdd sli-sæ sammen: gifta sæ! 

sor f s 

tauskjærringsjel nattsvermer, en som leter etter ugift kvinnfolk tauskjærringsjela får itj sjelefred før hain har fått tak i ei tauskjærring sor f s 

tauskjærringæmn en som går rundt å jakter på «kjerringemner»; ein ka e du da når du e kar og går ruindt på natta og føle dæ som eit 

sor n s 

nattsvermer 

tauskjærringæmn? Jo, ein nattsværmar! 

tausmåg frier til hushjelpa, sjå 'måg' hain tausmågen den, hain e det i fart i, sa gamla! Æ hi prøvd'n sjøl! sor m s 

tausong(e/i) jentunge sor f s 

tausveitj tjenestepike sor f s 

tavi tave; tafatt, stakkarslig person. På nynorsk: liten skapning, e'n tavi e itj så søyi opplyst og itj så vældi interissert i samfuinn og struktur, sor m s 

ein som fomle, ein vaskopp 

går no der å suille med sett, sjå 'tavvi' 

tavin(tavvåt, tavviåt) tafatt, stakkarslig, initiativløs. frå 'tave'; ein klut, 'tu' på vi sa muligens 'tavåt' på Verdalsøra når ein person va litte tafatt, stakkarsle hs adj 

trøndersk; Når du e/føle dæ som ei oppvriddj og 

hænslængt tu, da e du kansje 'tavvin/tavåt'/'tavviåt'? 

og mangla initiav te å gjørå nå. Muligens va oLet «tavvin/tavviåt» 

tavvi 1. person som det er lite med; tafatt person Sjå 'tavi' sor m s 

tavvi dyr som e vanskele og hoild styr på, uregjerlig nån meine at eit tavvin dyr e nån som veks dårle, e slapp og tam. Vess eit 

dyr e 'tavvin', e dæm kansje tafatt, lite medgjørle og uregjærle; vanskele å 

styr 

dyr m s 

te til ta med ein pils te, te mæ/vi ska ti te (pils) prep 


te einnes til endes 

te ennes til endes 

te gagns til gangns, sjå 'det monne' 

te gangs så det monner 

te gangs sjå det monner, til nytte det månnå bra' det henne, ja! Det va br te hjølp hs adj 

te inga nøtt' til ingen nytte, ubrukelig, fånyttes, dein e te inga nøtt, det e leksom itjnå gagn ti det m s 

te natta / te natta til natten Te natta ska æ sovvå viltj og uhæmma - og heilt ålein! 

te pass som fortent det va te pass ferr dæ! Du ferrtjent dein! adj 

te ræns til rens dressen må seinnas te ræns. v 

te stæss tilstede 

te veies fremskaffe ting 

tebake til striskjorta 

og havrelefsa 

Overført: av med penklæra og på med arbeidsklær Nu e det kvarda'n som veinte ognu må vi tebake til striskjorta og havrelefsa. kp v 

tebakers tilbake (gå til opprinnelige posisjon) langt tebakers, da det heile starta, va det sæ son ... 

tebakers tilbake (tebake) 

teer løse opp, tære opp 

tefat mellomstor tallerken, skål under kaffekopp lægg tekaka på tefatet, du! Eiller drekk du kaffen frå tefatet. n s 

teflijdd (tefliDD) tilflidd, flekkete, møkkete, skitten, tilsølet, grisa til kvite klea bli lett teflijdd (flækkåt, møkkråt, skitåt, lortåt, tesøla…) 

tegli lite 

teill (teillj) bartre, gran, grantelle, furu, furutre det e bærre bartrean vi kaille teillja. sjå 'tellj' tpl f s 

teillbjønn ekorn (trebjørn) har du sjett nå'n teillbjønna i det siste, du? Æ hadd ein teillbjørn på 

føggelbrætte i dag. 

dyr m s 

teillsjur Lavskrike, fugleart i kråkefamilien, kjøttskrik(e) teillskjur kailles også ferr «kjøttskrik» og «rausjur». Sjå 'rausjur' orn f s 

teinn opp ti tenne opp (i ovnen) æ teinne opp ti omn' eiller peisen v 

teinn ti tenne på (slik som pyromaner gjør) pyromanan teinne ti hus. Men dæm e jo sjuk! hs v 

teinne fort snart til å tenne, breinnbart tørt gras e enormt breinnbart og teinne fort hs v 

teinne på tenne på (få lyst på, bli kåt på) æ teinne på dæ! hs v 

teip tape, klisterbånd, limbånd: På Verdal'n har dæm også dein lagre vi, itj på teip, men på data'n! sjå klisterbainn uinner æksæmpel og vku m s 

«Akerteip, og ¨'Kværnerteip' 

'musikkbainn' (tape) 

tek vinnende vesen/væremåte det har'n jammen mæ teket på n s 

tekak tekake, kaffebrød laget i form, serveres oppdelt det e godt med kaffe med ein sokkerbit og ei gammeldags tekak mfd f s 

tekke vinnende væremåte, overbevisende væremåte hu har godt tekke med ongan i barnehagen! Du e flenk! hs n s 

teknekt toddy, te med sprit (gjerne rom) vess du e ferkjøla e det godt med ein teknekt eiller fleir… mfd m s 

teldragels tildragelse, hending, episode det va ei tedragels kl øilløv på laudagskveill'n, men vi fekk heildigvis stainsa 

slåsskjæmpan med ein gong! 

m s 

telefonstølp telefonstolpe, kan også være lysmast samtidig ætter at dæm innjført mobiltelefon, e det fær som hi fasttelefon. Så 

framover bli veL minnjer behov ferr telefonstølpa, skuill'n tru. 

trm m s 


telenor Televerket var vel så bra! Televerket (Televærsket) med stor T va nok eit like bra navn! sam egn 

telfelatele tillitvekkende, virke sannsynlig, det verske så telfelatele, men det trøng itj vårrå son ferr det. 

telhjølpen til hjelp (være til hjelp) 

tellitong tiriltunge tellitonga eiller tiriltunga e yindig og dufte godt! blm f s 

tellj telle: ungt bartre: gran, furu det e bærre gran og furru som kailles 'tellj', så ein sei itj «ørderteill», 

«bjørskteill» osv 

tpl f s 

tellstå tilstå æ må tellstå at det va æ som gjoL det v 

tén tærne Tita- tåta -tåLLårota-måkkåfrua-storegubben sjøl hs fpl s 

tengels svært tandert, svakelig kvinnfolk (Hitra) sor f s 

tengest svært tandert, svakelig barn eller kvinnfolk (Hitra) sor n s 

tennj’ terne (fuglen) orn f s 

tennjve opptenningsved kain du lag te nå tennjve når du e uti vedskjulet m s 

tepp spiss; skotepp, 

tepp velte, tippe, 'tupp' æ mesta balansen og teppa ruindt på sykkel'n v 

tepp neppå gå varsomt v 

tepp opp bikke opp v 

tepp over tippe over, klikke, tørne, bli gal det teppa over ferr mæ, da du sa at e e… v 

teppa neppå nå såvidt nedpå, balansere æ teppa neppa så æ itj skuill veilt på sykkel'n. v 

te-på kræftan tappe for krefter, avkreftes det tarpå kræftan og arbe tongt. hs v 

tepå kræften tappe for krefter, avkreftes det tepå kræftan og arbe tongt. hs v 

teras opp ruste opp pass dæ så du ikke tæras opp a sjalusi. v 

tering /tæring) sykdom, tuberkolosoe det va ganske vanle med teringfør i tida. m s 

tern fjøslykt, parafinlampe, blytern, korktern vi sa tern(a) om fjøsløkta i flatanger også. men heim vart petromaxen my 

brukt. 

vku f s 

tern terne olet vart å brukt om garnbruke te fesking. aill garn måtte ha ei tern som 

main bl.a. fæsta kork eiller steinband te. 

fjf m s 

tern terne (fugl) ei tern stupt imot mæ orn f s 

tern terne, tjenestekvinne, kammerpike, brudepike, ungpike terna (ongpia) ledsage prinsæssa. hu kain også vårrå ei skjønnhetsdronning; 

brudepike 

f s 

tern tæra, tærne hain plages med tern. fpl s 

terr opp! (terg opp!) hisse opp, tirre opp slutt å terg opp ongan! v 

tesjåan utseende: kolles e du teskjåan! kolles e det du sjer ut! n s 

tesnakkan som det er mulig å snakke til hain e nu tesnakkan… adj 

tesnakkanes som det er mulig å snakke til 

testann/telstannj tilstand 

testæss tilstede, på plass adv 


testå tilstå v 

testå (telstå) tilstå 

tetak tiltak nav har mang ulike tetak ferr arbeidsledig ongdom. n s 

tetaksom tiltakslysten, driftig, foretaksom hain e bestaindg ivri og tetaksom. adj 

tetrun trolig adj 

tetrun trolig 

tev pust, ånde (vond lukt, stank) kjeinne/vêre teven tå nå'n i nakken: føle nå'n bak sæ m s 

ti i. hva er det i dette; ka e det ti henne? prep 

ti tak i har du ti ti det? 

ti tallordet 10 tlo n s 

ti () tie v 

ti a te tu brukt den (trusa, underbuksa ol) som klut æ har ti skjorta di te tu! /æ hi ti a te tu, æ å! v 

ti stillj hold munnen!, ti still!, hold kjeften! ti stillj med dæ, jabbkaill! Sjå 'hoill hølet på dæ' hs v 

ti tu berji mindre pen hu e som ti tu berji. adj 

ti tå tatt av (særl. lagspill) fottbailluttrøkk: hain vart ti tå laget, ti tå banen… fb v 

tiast oftest adv 

tibailltur barneleik bvl m s 

tiddi betatt av 

tidgåan ofte på uønsket besøk 

tidsangivels tidsangivelse æ kjæm torsdan i oktember kl kvart over hælv! Så vårrå heim! tpe m s 

ti'e (sjå ti'e) vente litt 

tifått fått tak i 

tigersvains lang sag, slik at den skulle ta store stokker vanle hos tømmerhøggeran før motorsaga og hogstmaskinan kom og tok 

over. Mang laga eit lite håinntak på eine sia så tå svainsen son at to stykka 

kuin sag samtidig. 

vku m s 

tihlt' tilte, (fra eng.) stille på skrå, bikke, også i overført æ tihlta my da æ spælt flipperspæll. Eillers så kain det tihlt fer mæ når nån hs v 

betydning 

snakke om vinnjersjansa i Lotto! 

ti'in tidend, nytt, nyheter 

tikka tinge på seg tur, førster, andrer: tikka mæ og vårrå føst! 

tikke mæ å stå ønske om å få starte bvl v 

tikkji tå blæsta (filmtittelen) Tatt av vinden(!) Ein OverhaLLing kom frå kino. Ein kompis spoL om ka ferr'n film hainn ha 

sjett: «De va nåkkå me, tikkji tå blæsta!» Svårrå'n. 

v 

tikkjia te tuggu! tatt den til klut f s 

tilaus kort kort mindre enn ti. (dersom alle får kort mindre enn ti, skal det stokkes og gies på nytt.) bvl 

tile tidlig eit praktisk råd: det e ber å kåmmå samtile einn fer tile! adj 

tilear tidligere,før jo, æ hørdd det tilear i vækkan adv 


tilesåmmår tidligsommeren, før St.Hans i år trur æ det bli tilesåmmår (våres tile). / På tilesåmmår'n e det lite åt oppi 

fjelli, men veint te høsta, da kain det bli heilt ille! 

tpl m s 

tilstrækkele tilstrekkelig, mer enn nok, i rikt monn adj 

tim time nu e det bærre ein tim te toget går. tpe m s 

timas bry seg 

times itj ikke råd til 

times tid om en times tid æ kjæm om ein times tid, kanskje. tpe m s 

timlus gjerrig person sor m s 

tin nyhet (Hitra) På Hitra sei dæm 'tin' og 'utin'; dårlig nyttj f s 

tin ti nyss om h har hørdd nyss ti v 

tiomte en og annen gang/ av og til, dann og vann, nå og da av og te og nu og da e tiomte 

tipperækk tipperekke æ fekk 10 rætt på dein faste tipperækka mi bvl f s 

tissdag tirsdag tpe m s 

tissdan tirsdagen tpe mbf s 

tissnok tidsnok, kommet i tide, ennå tid nok Spøkefullt: Det e tiss-nok når påtta e fuill… ihværtfaill te å tømm p.. adv 

tiver mildvær naf n s 

tivinter mild vinter 

tjaL (taLa) tele i jorda taLa og tjaLe to alternativ frå Iner-Namdalen te tåLLå naf m s 

tjask smatte når en spiser hain sett nu og tjaske i sæ maten. v 

tjater masing, pjatting det va da nå te tjater på dåkk unga hs adj 

tjatt mas, pjatt hs n s 

tjatt snakke, skravle, prate med, også tøyse med ka e de du tjatte med? Også: det e my tjatt og mas med dein typen! hs v 

tjatter masing, pjatting hs v 

tjet (tje:t) kjøttmeis det va my tjet ti koinnbanni orn f s 

tjettbøgd kraftig, storvokst 

tjettgreintj tettbebygd gårder 

tjettgrendt tettbebygd gårder 

tjettmelk syrnet melk 

tjihlter prekkelarbeid; noe en møes/prekkle det va nåkkå tjihlter det vi gjoL i går ay adj 

tjihltre møes med, sjå 'prekkel' a du tjihltre med du da? Reparere du ei gammel klokk og itj får aill smådelan 

på plass? Det e værtfaill tjihlterarbe det... 

ay v 

tjokk tykk 

tjokk tykk, feit, omgangsrik nå, så tjokk og omfangsrik du har blijtt! adj 

tjokk l (L) tjukk l. sjå 'emuljert l'/'palatalisert l' tjukk l (L) hi vi i høl (hull) hal (hard) og bole (bordet) og som i å vårrå fuL, å 

bu på ein gåL, at vi må tøL mykji 

spv 

tjokkbåttnasko sko med tykke såler tjokkbåttningan e god og varm om høsten kp m s 

tjokklæggen baksiden av skarpleggen 


tjokklæms tykklefse, ugjæra bakverk tjokklæms med smør, sokker og kanel, kain vi få nå ber? mfd f s 

tjokkmelk syrnet melk av tettegress mfd n s 

tjokksjøtt gromset vann, dårlig sikt ned mot botnet vatnet e tjokksjøtt når det e gromsåt naf adj 

tjokn -tjokna tykkelse -tykkelsen 

tjommi trolig fra eng. 'cham': romkamerat, , som går tilbake til «Cham» betydde én man delte rom med. «Kamerat» er en annen avledning sor m s 

«chambe» - rom, værelse, kammer(s). 

av det samme.Vi sei 'kompis', 'kamerat', 'venn'. 

tjoms blid, trivele, likandes person ein blid og trivele person. Tjoms va kompisen te Skipper'n. Roinn, triveli' å 

gla' til karbis. Ein snurri', liten hatt og stiv bart ha'n, å… 

sor m s 

tjon åss leke seg, more seg, leike sammen: Vi fekk beskjed om å gå (nordover e leiken kanskje litte meir erotisk og intim, ferr dæm leike/tjone hs v 

og tjon oss, og da meinnt dæm leik åss. 

med kvareinner: Så når nordlænningan tjone, kain det vårrå intimt og 

hæftig! 

tjon(e) pusle, arbeide med, stulle med, sjå også 'fingre' ka e det du tjone med. Har du'jt ber å gjørrå? Sjå 'Tjon' uinner Eks. v 

tjonarbeidar en person som liker å pusle med sine ting, arbeide med, person som like å tjon med ting, arbeide med ting - på gruinn tå interæsse, ay m s 

stulle med sitt 

ikke at det ska lønn sæ så my økonomisk og personlig. 

tjone med pusle med, holde på med noe tjonarbeid æ like å tjon med sånt tjonarbeid ay v 

tjonkaill en som går og pusler og steller med sitt, gjerne hobbyen person som like å tjon med, arbeide med ting - på gruinn tå interæsse, ikke ay m s 

tjonstu sin: leikestue, hagan, dukkestue blomster, frimerska, 

at Vi leika det ska mylønn medsædokka så my i tjonstua økonomisk (Sparbu) og personlig. 

abb f s 

tjor kjetting/tau festet fra påle ti kjetting el. tau hæsten står og slit i tjoret. Går du i tjor, da e du tjora (binnji) fast da lb n s 

tjor tjore, binde, sjå 'tjor' Da bruke du kjætting/tau te å bijnn fast ku/hest (husdyr) ferr at at dæm ska 

beit på eit begreinsa område.Vvi tjora fast kua med ein kjætting gjænnom 

grima, som va fæsta te ein påle 

v 

tjore fast tjore fast, binde fast, sjå 'tjor' vi tjora fast hæsten i staill'n v 

tjornstu leikestue, dukkestue vi leika my med dokka i tjornstua (Namdalen) abb f s 

tjorrobre tjærebre , stryke på tjære hus og skia vart å tjorrobrædd. Sjå 'tjurru' og 'tjurrubre' ay v 

tjorrro tjære tjære (norr tjara, eg 'det som stammer fra tre') nån sei også 'tjurru' m s 

tjuddur tiur tjuddur sei dæm oppi dala. orn m s 

tjukklæms tykklefse, ugjæra bakverk tjukklæms med smør, sokker og kanel, kain vi få nå ber? mfd f s 

tjukksjøtt grumsete i sjøen /av alger o.l.) naf adj 

tjukn bli tykkere adj 

tjurin uopplagt adj 

tjurru tjære (norr tjara, eg 'det som stammer fra tre') brunsvart, 

tyktflytende væske 

nån sei også 'tjorro' m s 

tjurrubre sette inn med tjære/tjårrå æ hr tjurrubreidd kano'n. ay v 

tjurrubre tjærebre , stryke på tjære æ tjærabreidd kano'n min, men både æ og hain sokk/søkkt! v 

tjurrupijnn trepinne til å røre i tjære vku m s 


tjurrupinnji trepinne til å røre i tjære vku m s 

tjyvflaks veldig heldig, utrolig heldig; griseflaks; snytheildig, råflaks hain hadd tjyvflaks tjyven som kom sæ uinna - uten å bli tatt tå politiet. Men 

næste gong bli'n veL ferhåpentle tatt! 

hs adj 

tjyvkjeinn bli stemplet som tyv det e itj nå artig å bli tjyvkjeint! Verst e det nok når du e uskyldig! hs v 

tjyvlaup tyvaktig person sor m s 

tjyvlån tyvlåne, låne noe uten å spørre først; tjuvlån ein sykkel, når du tjuvlåne ein ståggå tå nabo'n , låne du'n uten tillatelse men levere'n hs v 

leika, ståggå... Tjuvlåne du ein bil, kain det bli meir alvor...! tebake -oft uten at nabo'n mærske det det eingong. 

tjyvraddj tyv, en som stjeler det e mang tjyvraddja ut og fer når det e my følk i gatan. sor m s 

tjyvraidd tyv, en som stjeler dæm tok ein tjyvraidd på Samversket i dag! Æ såg det sjøl. sor m s 

tjyvtak overraskende overtak (mottiltak som setter motparten ut av spill. n s 

tjæra (tjærra) tjære, bek (destillasjonsrest av tjære/jordolje) du må smør på eit lag te med tjæra, eillers søkk kano'n din, trur æ! n s 

tjømda snart, æ e snart fram, og kjæm snart. adv 

tjønnfrosk stor frosk æ fekk fanga ein tjønnfrosk. dyr m s 

tjønnfrosk tosk, skjellsord ha dæ bort, din tjønnfrosk! sor m s 

tjåka fuillt stappfullt adj 

tjåkfuillt stappfullt adj 

tjåki arbe ensformig arbeide ay adj 

tjåttaug veldig kilen æ e tjåttaug uinner føtten adj 

tjåttå 1. fikle, tukle med, sjå ' pjaske' Ka du tjåttå mé? Ka du taljsle mé? å pjask eller fekkel med nåkkå. Ka du 

held på å tjåttå med? 

tjåttå 2. kilen, kitlen; æ e kjåttå uinner fotan/føtn ('kjåttå') æ e kjåttå puinn fotan/føttern og arman, sjå 'å kjåttå' hs adj 

tjåttåau kilen, som er følsom overfor kiling nån sa nok 'kjåttåau' også hs adj 

to tak, tæl, kraft; det e bra to ti'om: bra tæl i ham n s 

to e fort (tok e fort) tok det fort, overført: skjønte/lærte det fort hu tok det så fort at ingen greid å følli',a ætterpå hs v 

to hæsta sto i ein stall barneregler (barneræggel/barneræggla) to hæsta sto i ein stall, så feis den ene så det small, snipp ,snapp snute, du e 

ute, råttiægg! 

bvl 

to typa kjærringa to typer koner det e dæm som mase, og så e de dæm som mase heile tida. hs f s 

to´k toskeskap e du heilt på to'k (tokåt) hs adj 

toan to, de to der. dåkk toan den 

tobak (to:bak) tobakk, sjå karvablad mang ruille, nån kjøpe piptobak, mens ainner røyke færdirøyk nyt m s 

tobaksplainte tobakksplante, sjå 'heimavla' mang dyrska tobaksplainten "Virginia" under krigen. nyt m s 

toddor tiur toddor sei dæm i namdalen orn m s 

toeina bare to i lag, sjå 'fjølg' (mange) vi sett nu hen mæst toeina og veinte på besøk. I går va vi aten, i dag bærre 

toeina. 

hs adj 


toillbaill bare tull og tøys kolles tuillbaill e det herre? Det e toillbaill det, som bruke feskbaill te 

fotbaill! 

hs t s 

toillbaill snål kis; tuillbaill, en som fer med my tuill toillbaillan e nån orntle toillbokka! Driv bære med toillbaill, tullj og tøys og e 

itj så nøye på framfærda si. 

sor m s 

toillfakte overdrevne fakter 

toillfaL((e/i) uvettig framferd, med mye tull og tøys sjå 'faL' hs n s 

toillfauk tullete påfunn, innfall, ri, sprøtt innfall; tuillfauk kossen toillfauk e det du har no! hs f s 

toillflir tåpelig kvinnfolk, ei som tuller og ler sor f s 

toillflir tåpelig kvinnfolk, ei som tuller og ler sor f s 

toillhau tulling 

toillhøn tåpelig kvinnfolk, ei som tuller og ler sor f s 

toilljsjur dumt, tåpelig kvinnfolk sjå 'sjur' uinner æksæmpel sor f s 

toillkuk tåpelig mannfolk, ein som tuller og ler ka e det du sei, din toillkuk! 

toillkuk tåpelig mannfolk, ein som tuller og ler sor m s 

toillsjur dame som gjør tullete ting (sjå også 'massjur') toillsjur brukt om kvinnjfølk som gjær my rart/har my rart før sæ 

toilltre dumming, tåpe. Sjå 'tuilltre' «Det e minnjer ulovle å gift sæ me eit tuilltre, einn å fergift'e!» sor n s 

tok tosk, tåpe, sein person, tulling kolles tok e det som står der å hæng? sor m s 

tokhau tulling, tåpelig, dumt mannfolk har du itj nå ber å gjørrå einn å stæhen og hæng, tokhau! sor n s 

tokhøn tullete, tåpelig, kvinnfolk hu oppføre domt. Ja som ei tokhøn sor f s 

toki tåpelig, idiotisk, fjollete det hain sa va så toki at æ trurnæst'n at'n hi 'sløppi tå' hs adj 

tokkel tukle, ødelegge, stelle med, holde på med ka e det du tokkle med? v 

tokkelkar ein mann som møes og tukler med alt, vanskelig for å få det til, ein klabbdail sor m s 

tokkelkjærring ei kjærring som møes og tukler med alt, vanskelig for å få det til, eit klønhau sor f s 

tokspaddi tåpe, Sjå 'tokhau', 'tokhøn' å vårrå ein 'tokspaddi' e ein betægnels på ein som va utrule tåskåt!! sor m s 

tokt () straffe, jule v 

tokt finnonga barneleik bvl 

tokåt tåpelig, toskete, forhastet og impulsivt e du tokåt? har du tænkt å sei ailt det? hs adj 

tol torden høre du tola, du Ola? naf n s 

tollepijnna kjeiper, tollepinner det vi lægg åran i heite kjeipa / tollepijnna trm mpl s 

tollj tull det e bærre toilj og fanteri! adj 

tollj tå bli forvirret, uklar 

tolljfali tullete påfunn 

tolljfauk tullete påfunn, innfall, anfall 

tolljri anfall av galskap 

tolljåt gal, sprø, ikke riktig bevart 

tolrammel torden, (lyden) 


toLreidd redd for torden 

toLskremt skremt av torden hs adj 

toLslått tordenskrall 

tolver/tolvér tordenvær det e mang som e reidd fer tolvér. Før i tia vesst dæm jo heiller itj ka det va 

fer naturfenomen de egentle va. 

naf n s 

tolv-fenning størrelse på et areal - målt med tolv-fenningspassar. tolfenning, er et gammelt flatemål som ble brukt i landbruket for å angi 

størrelsen på åkerstykket 

lb m s 

tomheintj uten noe med seg 

tomle 1. boltre seg, ståke, styre, sjå 'tommel i høyet' ungan tomla sæ frittj på gølvet (og i høyet om høsten) hs v 

tomle 2. tumle, rave, falle, anstrenge seg, tumle med et problem æ tomla me mett; plana, idea og problem hs v 

tomli tomt og lite 

tomlin forvirret. Sjå 'tommelomsk' æ bli tomlin øg ør i hau'n, tå hen bråket! hs adj 

tomlin i haue forvirret. Sjå 'tommelomsk' hs adj 

tomling tommelfinger 

tomlæsst (lastebiler) uten lass; tomlæstbila det bi støy og ferrurrænsing tå tomlæssta lastebila òg! trm adj 

tomlåt i hau forvirret. Sjå 'tommelomsk' hs adj 

tommel i høyet leke, boltre seg i høyet på låven før i ti'a tommla ongan sæ my i høyet. sjå 'hopp i høyet' hs v 

tommel sæ rote seg (til -eller til gjøre no) nu ska æ tommel mæ på kjøkkenet og møvvel nå snavvel. hs v 

tommel vækk miste, rote bort koffer tommle du bort ait du får!? Pass på tenagn din ber! hs v 

tommelomsk svimmel, uklar, ør; tomlin, tomlin og ør i hau'n æ føle med litte tommelomsk og glømsk med åran hs adj 

tommeltått tommelfinger har du fleir tommeltåtta einn ti, da trur æ du e orntl klønåt! ana m s 

tomminga(n) uten last på bil etc, sjå 'tomlæsst' trm mpl s 

tommlæsst uten lass adv 

tomsin tullete, tåpelig, 'tomsåt' hs adj 

tomsing dum person, vimset person sor m s 

tomsåt tullete, råpelig hs adj 

tomtre tomflasker 

ton flagg tone flagg, vise sin mening v 

ton reint flagd si sin mening rett ut. 

tong () tunge pass tonga di, slaidderhank! ana s 

tong i sæss'n (tung i baktung, litt treg, bedagelig, lit lat; ein som e tongsæssan, tung i sæssen kain godt brukes om ein som lett bli settanes, litte lat og ikke hs adj 

sæssen) 

tung i sæssen/tong i sæssen 

kjæm sæ ut. 

tongbedd tung å be/vanskelig å be, ein person er oft ein som e vanskele å overtal/eiller be om nå' hs adj 

tongblæst andpusten æ vart så kortpusta og tongblæst! hs adj 

tongføtt tung på foten hs adj 


tonghørdd tunghørt, tungt for å høre hu e tonghørdd og høre ka a vijl! hs adj 

tongmelka ku som er tung å melke kua e tongmelka lb adj 

tongmelkan ku som er tung å melke kua e tongmelkan lb adj 

tongnæmm som har tungt for å lære hain e tongnæmm adj 

tongsijnt tungsint, sørgmodig, trist, lei seg, sorgfull koffer sett du den og e så tongsijnt adj 

tongsintj tungsint, sørgmodig, trist, lei seg, sorgfull koffer sett du den og e så tongsintj adj 

tongt bevæpna tungt bevæpnet ( adj i pf pt:) politiet e nån gång tungt bevæpna, debattainten har argumeint adj 

tonner` grassere, hussere, også kjefte og smelle v 

tonnor (tunnur)- 

Tennar = bokmål (norr 

þinarr) 

skrå ved, tett, hard ved på skjeivvokste bartrær. Sjå 'tunur' tre med tonnor e håplaust tremateriale, men vart brukt te sledemeia. Vess 

det gnaure og knerske ti gølvi når du går, kan det vårrå tonnor/tunur ti 

gølvåsom! Sjå 'skrå ved' uinner æksæmpel 

tpl adj 

topp i (o:) toppe i, putte i pass på blodsokkeret, topp i dæ nå mat! v 

topphuv topplue, lue det e ei strekkahuv ut'n skjærm kp f s 

topphøn kvinne som vil vise seg frem sor f s 

toppleie å dra folk etter luggen: handtere dem påen hardhendt måte 

toppleie å gå tett omslynget (om kjærester) v 

toppleie å leie hest etter panneluggen (toppen) 

tores tørre, tør, turte, turt tors, tors, torsa (tursa) 

torhåmmår svart sky som varslertorden 

torro turru, tvarre, tvårrå fint å lag turru tå toppe tå jultreet. Sjå 'turru' vku f s 

tort urt, korgblomstra plante med blå blomst 

torvhesj torvhesja ble brukt til å tørke torva i. torva vart skjært i firkainta på ca 25 x 25 x 5 cm med 'tørvrukkun'. Vart my 

brukt te å fyr i omnan med, og brukt til strø i fjøset. 

ay f s 

tosk torsk (fisk) får du nå tosk? mfd m s 

toskhau tosk, tåpelig person slut å mas, dett toskhau! sor n s 

tossdan torsdagen tpe n s 

totomfir tykkelse på trebjelker/trestolper. Sjå 'stænder' som e to tommer tykk å fire tomma brei. Sjå 'boks' - som e firkainta ay m s 

tottovijll vilter jente, også tomsete kvinnfolk sor s 

tov/ tove), tø´v å tove ragger hst v 

tovig sammenfløkt 

tovin sammenflettet 

traint, trainten munn, munnen 

trakte´r servere mfd v 

traktorsko traktorsko traktorsko med rågommisoLa kp m s 

traktorægg rundballer med halm, sjå 'bonægg' kjært barn har mang navn: bonægg, ruinnbailla, ruindbailla, traktorægg, 

traktorskjit… Sjå 'hæsj' 

lb n s 

tralhél treg og tverr person 


trall trall, ein liten sang kain du spæll ein trall te mæ, du petter mus m s 

tralljt småtrippe v 

tralt/traljt trø omkring 

tramp trø, trampe, fram og tilbake, sjå 'tråddå' ka e det du går å trampe ruindt fer? hs v 

tramp trøe, trampe på ein rokk/vev sjå 'trø' (som rokk/vev) og 'truddu' vku f s 

trampert trøsykkel , trømoped: sv trol av motor og pedal, lett 

motorsykkel som også har pedaler., Også brukt om 

trøsykkel, men opprinnelig sykkel med ein liten 

hjælpemotor, også kailt knaillert… 

det kuinn vårrå tongt å trø trampertan i gang, men fekk du dæm først i gang 

gjekk dæm like godt som ein ainna moped. 'Trampert' kjæm tå at du mått 

tramp /trø mopeden (knaillerten) i gang. 

trm m s 

trampin ein som trår fram og tilbake! e du trampin går du fram og tebake, Sjå 'tråddåværg' hs adj 

trampinkaill mann som går fram og tilbake og får intet gjort ein trampinkaill e ein som går å trampe å itjnå får gjort sor m s 

trampinkjærring dame som går fram og tilbake og får intet gjort ei trampinkærring e ei som går å trampe å itjnå får gjort sor f s 

trang i kålen teit, dum 

tranjt munn 

trankollo kolo, kåle, gruvelykt, tranlampe; trankoLo, trankuLu før i ti'n brukt dæm trankoLLoa, som dæm brukt tran i fer å få lys vku f s 

trapptre gelender rundt trappåpning 

tras strev, kjas, mas, slit hs n s 

tras me'n strev, kjas, mas, slit med ham (og 'tras me'a: henne) det bli my mas, kjas og tras me'n. Så my tras at'n itj får te nåkkå. hs n s 

trasi 1. vanskelig, kjedelig, besværlig et trasi arbeid hain e så vanskele, kjedele og besværle at æ sovne når hain snakke. hs adj 

trasi 2. leit, trist, dårlig det va da trasi; det va da leit, da! På trøndersk bli nok trasi meir brukt som 

brukt 'dårle', 'ækkelt', 'fælt', 'leit', 'støgt', 'trist'… 

hs adj 

trasig vanskelig, kjedelig, besværlig et trasig arbeid Æ vilj ut! E det ber å vårrå trasig einn å vårrå trassig?! sa kaill'n som itj villja 

hør på meir kjærringprat. 

hs adj 

traskaill person som maser, kjaser og strever med mangt… kå du mase, kjase og streve, din traskaill! sor m s 

traslaup person som det er litt mindre med. trasig kar sor m s 

trassin trossete; som motsetter seg, ikke vil… sjå 'trossin hs adj 

trasskaill person som er oppsetsig, gjenstridig, har motstand mot du gjær som æ sei! Bli heim, sa kjærringa da kaill'n villja ut med gutan på sor m s 

mye og mangt 

fotbaillpub! 

trasspjøt småspove 

trast trost (fugl) orn m s 

trastskjit fregner har du trastskjit i ansektet e det itj så farle. Vær å få det ovenfra og i hauet! ana mpl s 

traudi trå, treg, tung/vanskelig å få opp, også 'trøvvdi' nån sei 

også 'truggLi' (Verdal'n) 

traug avlangt trefat 

det et traudi skifør'i dag. Skoffa e tong/træg/traudi å få opp. Vess ei skoff va 

traudi å få opp, så kuin du smør tælglys på kaintan. 

hs adj 


trauhél treg og tverr person 

traukan treg, sein av seg, en person som må overtales til å gjøre 

noe 

e du traukan, e du litte træg, ein 'dralkopp', 'seigost' og 'trægost': Hain sala 

itj hæsten og rei såmmå dan. 

hs adj 

traurin treg 

travale vanskelig 

trave gutt 

travel kommer kanskje av fr travail 'arbeid') i dag e så travel opptatt at æ itj har tid te å skyinn mæ! hs adj 

tre nåla sette sytråd i synål 

tre, treet, tre, trean tre 

trebit når hesten biter i krybba 

tredań tredje juledag 

treeina tre (3) personer samlet 

treen hard som tre adj 

tregræv potetgrev av tre 

treheindt klossete, lite hendig, litt klønete person. Det motsatte av e du e så treheindt, at du bli kailt ferr 'din trenåvvå!', da trur æ itj du e hs adj 

heindt 

snekkerkyndig og finsnekker, akkurat! 

treheindt / trehendt / 

trehenntj / treheint 

trehendt, uhendt; klossete, lite hendig, litt klønete 

person. Det motsatte av 'heinnt'. Sjå 'uheindt' 

du e så treiheinnt og bøkLåt at æ bli kvalm tå å sjå på!/ein med ti 

tommeltotta/ein ohag person. /Ein som e trehendt trur æ itj e nå 

finsnekkar, snarar tvert i mot. Så 'treiheint' uinner æsæmpel 

Vess du itj høste rabarbraen før St Hans bli'n treinn og lite brukbar te 

syltjetøy og rabarbragraut. Kjeinnes ut som du får treflis i munnj' 

tresil: ein hemgjort sil som det vart lagt einerkvasta i botnen før melka vart 

sila. Eineren e desinfiserende.. 

tresil: ein hemgjort sil som det vart lagt einerkvasta i botnen før melka vart 

sila. Eineren e desinfiserende.. 

hs adj 

tre'in, tre-in) tre-in trå, stram, litt harsk smak (norr þrár) med treaktig 

konsistens (masse), (sjå 'kunep') 

hs adj 

trekjærald redskaper gjort av tre som bl.a, vart brukt på setra i gamle 

dager. (treskurd). Sjå 'kjærald' uinner eks. 

vku n s 

trekjørald redskaper gjort av tre som bl.a, vart brukt på setra i gamle 

dager. (treskurd) 

vku n s 

treklappi hakkespett orn m s 

treL hard hud inne i neven: arbeidshud ana m s 

treLe på arbeide jevnt og trutt vess du treLe ay v 

trenaggel nagle av tre vku m s 

trenæggel nagle av tre vku m s 

trenåvvå din trenåvvå e et skjellsord brukt om ein som e trehendt sor m s 

trepelflask flaskemål ei trepelflask = heilflask (0,75 liter) mvl f s 

trepiLLa trepiller; pellets dæm brukt my meir tå trepiLLa før i tia m s 

treppelflask flaskemål ei treppelflask = heilflask (0,75 liter) mvl f s 

treskjeiåm treskjeene 

tresåt klossete adj 


trett tut, trakt; lat. trajicere 'helle fra et fat over i et annet') æ bruke ein trett når æ heille over mailtøl frå mailtøldunken vku m s 

trett (tre:tt) ein treitte, krangel, ordstrid, krangel, munnhoggeri koffer må dåkk trett heile da'n, finnj på nå likar hs m s 

tri kvart te tælv tre kvarter til tolv (12) no e klokka tri kvart te tælv. (ailtså kvart på tolv) tpe n s 

trikaint trekant 

trikainta trekantet 

trillbår/trijllebår trillebår 

triNN trinn, rund, 'trubbin' god og rund, litt overvektig før tok æ omkrong kjærringa mi,no går æ ruindt 'a! hs adj 

triplommægg egg med tre plommer 

trivækka tre uker 

tro under taktekkingen er det et bordlag som kalles tro 

troillfaL (troLLfaL) fanteri, fantestrek, fantestykke, farsk hs adj 

troillfauk kortvari behov for å være trollete; farskåt, gjøre nå ugagn, troillfaukan og troillåtfauk - kortvarig behov for, innfaill med løst te å vårrå hs f s 

smådjævelskap 

troillåt, gjørrå nå farsk, sprætt eiller ugangn 

troillonge /troillongi) person under 16 år som ikke har det helt klart for … … seg hvordan man tilpasser seg sor m s 

troillåtonge uskikkelig unge, ofte litt ondskapsfull unge, atal, slem, 

ekkel unge; slut å vårrå troillåt, din ækkle 

troillong/troillåtong! 

i Trøndelag meines det nok at ein troillåt onga e meir uskikkele, ækkel og 

slæmm einn dirækte vondskapsfuill - ja, når dæm itj gjær som fereildran sei, 

ailtså! 

sor mpl s 

troillåtonge uskikkelig, litt vondskapsfull, slem, ekket, atal 

trollstut mjuk, porøs beintapp inni kuhorn 

tromf igjænnom trumpfe igjennom/presse igjennom du trur du kainn tromf ihjennom ailt det du har løst te du! hs v 

tromlin fyldig 

tromp trumf, trumfkort, av triumf (lat triumphus 'sigersferd', vess du trur du har ein tromp (eit trompkort) i arma, så må du tru om igjæn! sam m s 

seiersglede opptog etter ein seier) 

Fer det e æ som bestæmme! 

tromp igjænnom trumfe igjennom, overstyre, bestemme over hodet på 

noen 

hain får ailltid trompa igjænnom viljen sin, dein trasskaill'n! Sjå 'trompin' HS V 

trompin trassig, ein som e trassig, mutt, tverr, uomgjengelig dein som e trompin vilj bestæmm og præss igjennom ting hs adj 

Tron/Trond Tron, mannsnavn: opprinnelse i de norrøne Þróndr og 

Þrándr som ble brukt for å vise at personen var fra 

Trøndelag, det vil si «trønder». 

tronas(t), trones bli bedre, flinkere, utvikle seg 

tronas(t),trones bli misforma (om materiale) 

Trondheimssodd Trondheims-sodd, skvip på hermetikkboks; grismat. Sjå 

sodd 

Ordet þróndr kan ha sammenheng med verbet þroásk, som betyr «vokse» 

eller «trives». 

egn n s 

det e itj lov å kaill det sodd!! Men Innherredssodd og Inderøy-sodd - 

kulturarv i kvar ei skjei! 

mfd n s 

tronnover Egenpåle, tverrpåle, stabeis Dæm sei 'tronnover' ferr ein 'tværpåoLi' i i Namsskogan sor m s 

tronno-ver tverrpåle, stabeis, egenpåle (sjå uinner æksæmpel) ein 'tronno-ver' e ein 'tronnover' sor m s 


tropphyLL troppill; tråpphyLL tropphylljan vart brukt fer å hindjer hæsta… sjå 'troppiLL' trm n s 

troppiLL tjor (tau eller kjetting) mellom forbena på hesten troppilljan vart brukt fer å hindjer villje og urole hæsta te å spreng (det vart 

ille (ondt) å tropp', (gå, trav, løp'…) Kanskje nå fer urole unga også? 

trm n s 

tross' 1. kraftig tau, vaier, kjetting (brukes til sleping, tauing og 

fortauing av noe) 

Stør skip, som f.æks.Kielfeærja har så store og runge trosse, at dæm må 

bruk svære maskina fer å håindter dæm.«Æ trur vi fertaue båten hen. Kain 

du kast ut trossa?» 

vku f s 

tross' trosse, motsette seg; sette seg opp mot noe(n) vi hadd ein hælseminister som trossa røykeferbudet og røkkt på 

Stortingskonteret sett!, sei æ som itj tørs å gå på røiddt lys eingang! 

hs v 

tross ailt ty. trotz) trass alt, tross alt, til tross for alt, uansett, tross uansjett, sjøl om, tross aill motgang, så vilj æ det, og det, og det...Æ gir itj hs adj 

all motgang 

opp! tross ailt! 

tru sæ te true seg til du trur kanskje du kain tru dæ te ka du løste du!? hs v 

tru sæ, å betro seg/samle mot til å gjøre noe å tru mæ te dæ ferrdi æ stole på dæ! Sjå 'å tru sæ' hs v 

truan te truende til du e truan te ailt du, men æ e itj reidd dæ ferr det? hs adj 

trubbin/trubben god og rund, støttføtt og lubben ein støttføtt og lubbin og goruinn, tettvokst plugg med korte bein hs adj 

truddu trøbrett på rokk/vevstol, sjå 'trø' truddu e trøbrættet på ein rokk/rokken. Vevstoln e utstyrd med trøå vku f s 

trug () true hain truga mæ te e. hs v 

truga truger, for å gå oppå snøen med kp mpl s 

truggin overvektig 

truggLi trå, treg, tung/vanskelig å få opp, også 'trøvvdi' det va det truggLi å få te hs adj 

trúl (slutt å trul) true (slutt å true) v 

trummul person som oppfører seg vanskelig sor m s 

trur mæ itj te di tørre, stole på seg selv Tørs itj, har itj løst: æ trur mæ itj te di hs v 

trutmåttå stappmett adj 

truttjne svelle ut tre som settes i vann truttjne/ svelle ut. v 

truus truse 

tryga på stavan trinsene på skistaven vku fpl s 

tryn falle fremover og lande på ansiktet hu tryna på sykkel'n og sjer itj ut i dag. v 

trynband/trynbainn ???? 

tryne ansikt, fjes hain sjer my gammlar ut i tryne. ana n s 

trynemjøl 1. snus. 2. ansiktspudder. 

tryntørsk/tryntørk skjellsord 

tryt minke 

trædve tallordet: tretti 


trægar ein sirup tregere (trægar ein sirup) kain itj vårrå nå trægar einn stappmætt og melkdigre kyr som bærre siiiig i 

vei. Sur vart dæm og om dæm itj fekk siiiiiig i egen fart.. 

hs adj 

trægost temmelig treg fyr og vil præss igjennom ting 

træL hard hud inne i neven: arbeidshud ana m s 

træl noe som er vanskelig å få te det va nå træl å få te henne. Æ møes og plages og træle med .. ay n s 

træle vanskelig adj 

træle med å ha vanskeligheter med/møes med; ka e det du træle med? (har vansker med/møes med) v 

træli vanskelig å utføre 

træmm sæ fram bane seg frem hs v 

træms på (dræms på) bære på vess du går å træmse på nån ting, e det kanskjedet å dråggå eiller bårrå 

tongt på nån ting!? 

hs v 

træmsa og bar slet og bar, dra på; dråggå på hain gjekk nu heile ti'a og træmså på dein tunge ryggsækken hs vp 

træn (trænet) forsyningstropper, (av fr. train: militærutstyr 'trække', af 

senlat. traginare). Og nån sa nok 'trænet' om trainet 

(toget) før i tida… (men militært treæna, det va dæm i 

hvertfaill!) sjå uinner æksæmpel! 

Hans Rotmo (i sangen 'Mattis og 1905'): Trænet (fersyningstroppan) låg på 

Sjørddarn, dæm kannj vi bære glæm. Vi frontsoldatan låg ved fronten, 

myttji længer fræm. (Kanskje i døbbel betydning: Kanskje meint som at 

fersyningstroppan også kom med 'trænet' (toget) som stod på Stjørdal 

stasjon? 

mil n s 

trætt' trette, krangle hs v 

trætti tallordet 30 

trættn tallordet 13 

trø 1. innhegning, innhegnet jordstykke, beitemark (for dyr). kjyra står my å trør (tråkke) i trøa (innjhængninga). Angeltrøa e opp-rinnjele lb f s 

Sjå 'kutrø' og 'fesktrø' 

et innjgjerda område - ei trø kor dyra trør i. 

trø 2. sted der det er tråkka mye (f.eks på tunet) ungang leike sæ borti trøa. f s 

trø 3. hjemmelaget av fiskestang av older, bambus… æ bruke å lage mæ ei fesktrø tå ei ørdderstang. vku f s 

trø 4. trå, tråkke (norr troða) Itj trø i graset nu når det spire! hs v 

trø (trøe) trøbrett på rokk/vevstol, sjå' tramp', 'truddu' trøbrættet på ein rokk kailles trøa. Vevstoln e utstyrd med trøå vku f s 

trø dainsen danse (i en spesiell dans) kom dæ opp og bli med å trø dainsen hs v 

trø over trå over, vrikke ankelen (foten) æ trødd over o vrekka foten hs v 

trøbli trøblete, problematisk, vanskelig det henne va meier einn trøbli å få te, sjå 'abakle' hs adj 

trøkk trøkk, få seg en trøkk (også psykisk) æ fekk mæ ein orntle trøkk da du sa… m s 

trøkkanes trykkende 

Trøndelagsfylkan Trøndelag fylke (av norrønt Þrœndalǫg og þrœnd(i)r: den Fylkan der trønderan trives bæst, e vel i trøndelagsfylkan det; Sør-Trondelag naf n s 

trønder trønder, fra norr fl þrœ́ ndir el. Þrœ́ ndr; dein som trives, dein som e stærsk og trives! Sjå 'Tron' egn m s 

trønderbanen NSBs tog, jernbanestrekningene mellom Oppdal - Røros 

og Trondheim - Steinkjer 

det e trivelig å ta Trønderbanen og tre-toget in te Trondheim, sa hain Trond 

Trondenes 

trm mbf s 


trønderbart bart, skjegg på overleppa - ingen liten 'minnjer- 

det va ein stor og krafig trønderbart æ skuilla hatt! (sa utenriks-minister ana m s 

værdighetskomplæksbart' akkerat! 

Barth Eide) 

trønderdialæktan trønderske dialekter. Det e kanskje lik mang trønderske det e nok meir populært å vårrå trønder i Oslo i dag einn det va før i ti'a. spr mbf s 

(trøndersk) 

dialækta som det e kommun? 

Mang sørafer skjer på trøndersk som ei slags «artikardialækt»! 

trønderfæst trønderfest, fest med mange trøndere: hælan i taket og e det fæst med mang trøndera bli det fort 'heLan i taket og teinnern i hs m s 

tenner'n i tapeten. 

tapeten' 

trønderhovedstan trønderhovedstaden: Det e Tronhjemm i by'n som e trønderhovedstan! naf m s 

Trønderlag eit lag med Sør- og Nord-trøndere (finnes i Oslo og flere ..- og er oppførdd vi ås som trøndera flæst, som oft e når ein va ong og hs n s 

byer): det va mang som va med i Trønderlaget i Oslo før i hadd fløtta te storby'n: la an trønderbart, drakk karsk, og sjækka opp 

tida. Det var fester, hytteturer og sosialt… 

trønderpian. Daman hadd vel sine metoda, dem òg, vilj æ mein… 

Trøndsk Lærerstemne lærerstemne for lerere i trøndelagsfylkene det e kanskje mæst lærera som bruke oLet 'trøndsk'? Trur nok det lik 

bra/rætt og sei 'trøndersk lærerstemne', men det e kanskje nedlagt og lagt 

in uinnder lærerutdanninga på HiNT? 

n s 

trøng trenge; hå behov fer pæng, mat, luft, vatn, søvn æ trøng itj meir einn tomta og kjærringa di, sæ bøgdas rikeste… hs v 

trøngan trengende; må på wc/do æ va så trøngan at æ næstein itj nådd fram det dassen! 

trøngsmål/trengsmål nødvendighet det e itj nå trøngsmål, men e skuilla gjern lånt dassen din hs n s 

trør sæ godt å gå godt i lag Dæm har det trivele. Dæm leike sæ godt i lag. 

trøsk treske 

trøskar arbeidskar som er med treskingen. 

trøske/trøska sparke/slå 

trøsking trøsking e arbeidet med å skill ut matnyttige kornkjerna og plaintedela ein ikke kain eta (aks, agn, snerpe og halm). lb f s 

trøstdrekkar trøstedrikke v 

trøstdrekkar trøstedrikker, ein som drikker for å dempe sine sorger… sor m s 

trøsykkel tråsykkel av (norr troða) æ fekk trøsykkel før æ gjekk skikkele, men så e æ 'fLøt', æ da! trm m s 

trøvvdi trå,treg, tung/vanskelig å få opp, også 'traudi' det e trøvvdi skifær' i dag. Skoffa e så trøvvdi å få opp. Vess ei skoff va 

trøvvdi å få opp, så kuin du smør tælglys på kaintan. 

hs adj 

trøy å leke, sjå 'trøy sæ' di måitj vårrå så anndåggåsam onga, leik dåkk ein ainnan plass så diitj ramle 

å dætt ni steinrøysa 

hs v 

trøy sæ leke seg, more seg, ha det artig Dem ha det trivele og leika sæ godt ilag. / Arti å sjå når ongan trøye sæ ilaag 

i snøn. / Det e arti å sjå ongan leik sæ og ha det arti! 

hs v 

trøyheit moro, plass for å leke 

trøysamt trivelig, artig, morsom, underhaldande, interessant adj 

trøysåmt trivelig, artig, morsom, underhaldande, interessant adj 


trøytt trøtt, sliten, matt, slapp, lei av æ e slapp og klar idag, rætt ut sagt trøytt. Men så e da lei tå det henne 

tuillet òg da. 

hs adj 

trøytt ut trette ut hu trøytte ut mæ heilt fuillstendi' med ailt pratet sett! v 

trøyttanes bli trett av, trettes av 

trøyttjn bli trett 

tråddå trø, trampe, fram og tilbake, sjå 'tramp' du går nu hen å tråddå ruindt ut'n å gjørrå nå fernuftig. hs v 

tråddåverg! ein som trår fram og tilbake! Sjå 'trampin' Din tråddåverg! Du går som tråddåverjen! Ja, du heild ut og går att og fram 

mens du veinte! Men det e min tur føsst! 

sor m s 

trådkabbi trådkabbe som hesjetråd (ståltråd) ble kabbet inn … … og selvfølgelig nøsta/spilt ut/snurra ut og in fra. Sjå 'kavvel' lb m s 

trådsneill trådsnelle 

tråe ski ski som glir dårlig vess du har tråe ski, må du ta på nå ainna smørning. si m s 

tråillåt slem 

tråki vanskelig 

tråkkeltråd tråd for å feste sammen tøystoffer. 

trålljåt uskikkelig 

trång trang 

tråpphyill/tråpphyLL 

tråpphyill/tråpphyLL 

hylla/hella som ligger på inngangstrappa det va vanle med ei stor hell på kjøkentrappa før i tia. abb f s 

tråpptre rekkverk på trapp. 

tråss trosse sjå 'tross' hs v 

tråssin (vårrå trossin, trossete; tråssåt: ein unge/ungdom som motsætte sæ e du vaksin og oppføre dæ son, da e du meir egenrådig og egoistisk… Sjå hs adj 

vårrå trossåt) 

aillt… 

meir uinner æksæmpel 

tråvåsså ugrei vase med hesjetråd. 

TTT-kar ein trægost; ein ting-tar-tid-kar, sommelkopp ting-tar-tid-karran e sæ træg at vi ainneran har kymmi tebake og begyint på 

ein ny arbeidsoppgave før dæm har fått starta.. 

sor m s 

tu åm ut av han 

tu() fille, vaskefille kainn du gji mæ ei tu te å tørsk tå bole med? vku f s 

tufs tust, tafs, tjafs, floke hårtufs ana m s 

tufs tåpelig person, dumming, svak person, svekling du e ein tufs! sor m s 

tufs ufrisk, skrøpelig, kjenne seg uvel/ussel, småsjuk æ føle mæ litte tufs i dag. Sjå 'småtufs' hs adj 

tufsin småsyk (kroppklein) æ e litte tufsin i dag, kanskje æ e sjuk? hs adj 

tufsåt tufsete (av tusser; tussete), sammenfiltret, floket; lurvet; 

forvirret. Sjå 'tussflætt' 

Hain har så tufsåt hår, får itj nån kam gjænnom det! adj 

tuggu munnfull, mat i munnen (av tygge) mfd f s 

tuill bort sæ (tuill sæ tulle bort seg, rote bort seg (både fysisk og psykisk; mista når du rote bort dæ i ein by, skyildes det kanskje at du hi tuilla bort dæ hs v 

bort) 

grepet, oversikten) 

psykisk óg. Det kjennes litte psykisk å tull bort sæ i fjelli og 

tuill og tøys tull og tøys, Sjå 'pleonasme' n s 


tuillbaill tåpelig mannfolk sor m s 

tuill-bort tulle-bort, rotebort, miste (oversikten, ting, sæ sjøl…) e du einsom tuille-bort (rote bort) fotbaill'n - e du ein orntle tuillbaill, ein 

«fotbailltuillbaill», kanskje. 

hs v 

tuillfaint tullefant, en som finner på mye tull og tøys dæm som tuille my heile ti'a risikere å bli kailt ferein tuillfaint sor m s 

tuillfakta (i) tullete oppførsel, gjøre seg til, neds: tilgjort, uekte 

oppførsel 

oppfør dæ, og slut med de tuillfaktan! fpl s 

tuillfaL uvettig framferd, med mye tull og tøys sjå 'faL' hs n s 

tuillfauk tullete påfunn, sprøtt innfall, ri, anfall; 'toillfauk' kolles tuillfauka e det du heill på med? Sjå 'fauk' f s 

tuillflir tåpelig kvinnfolk, ei som tuller og ler sor f s 

tuillhau tåpelig mannfolk eiller kvinnfolk gå heim, dett tuillhau! sor n s 

tuillhøn tåpelig kvinnfolk, ein som tuller og ler tuillhøn, du kain itj speil mæ eit speilægg ei gång! Æ får løst te å sprøyt dæ 

med rundop! 

sor f s 

tuilljri anfall av galskap Sjå 'tuillfauk' f s 

tuilljtre tåpelig kvinnfolk, ein som tuller og ler, tåpe; litt tåskåt på «Det e vanskele å klatter te topps i eit tuilltre!» «Det e også minnjer ulovle å sor n s 

ein snillj måti 

gift sæ me eit tuilltre, einn å fergift'e!» 

tuilljåt gal, sprø, ikke riktig bevart adj 

tuillkråk kvinne som gjør tullete, litt sprø ting, litt vilter tuillkråka e sekkert i slækt med tuillsjura sor f s 

tuillku tåpelig kvinnfolk, ei som tuller og ler a e det du sei, tuillku? (tuillhau, tuillhøn, tuillkuk, tuillsjur) sor f s 

tuillkuk tåpelig mannfolk, ein som tuller og ler ka e det du sei, tuillkuk! sor m s 

tuillsjur kvinne som gjør tullete, litt sprø ting, vilter av seg tuillsjur e kanskje bra i slækt med tuillkråka, sjå 'sjur' uinner æksæmpel sor f s 

tuilltre dumming, tåpe sor n s 

tuillåt gal, rar, smårar, sinnsyk sjå, 'tullerusk' og 'rabla fer' hs adj 

tullerusk tullet, fra vettet; vill: (ein det har 'rabla fer' E du heilt tullerusk? Eiller e det æ som har klikka? hs adj 

tulljfauk tullete, underlig påfunn hs f s 

tullup frakk kp m s 

tung som ein stein overført: betydningfull, viktig, avgjørende det e ber vårrå tung som ein stein einn å vårrå 'lett som ei fjør!' hs v 

tungbedd tung å be/vanskelig å be ein person som er vanskelig å overtale hs adj 

tungnæmm lærer sent -tunglært hs adj 

tungsijnnt tungsint, sørgmodig, trist, se dussemang æ bli oft tungsinnjt og neffer når æ sjer på Dagsrevy'n på TV! hs adj 

tunhyill (tunhyLL) flat stein,som ble lagt på steiner oppå murpipa. fungerte som røykhatt. abb m s 

tunika vid bluse for kvinne (eg. en kappe - fra Roma) tunikan var mæst brukt utapå langbuksan kp m s 

tunnur skrå ved, tett, hard ved på skjeivvokste bartrær. sjå 'tonnor' tpl f s 

tunur tunur (vridd treplanke) i bartre, gran, furu: Tre som veks sålles at det bli skeivbelastning eller trykk på årringan. I bratta 

f.eks., og det bli ei vindskjeiv og skakk 'tørgaidd' (furu). Sjå 'skrå ved' uinner 

æksæmpel 

tpk adj 


tupp spiss (skitupp, skotupp…) Sjå 'tepp' m s 

tuppelur nedstemt, mismodig, trist dame, sor f s 

tuppelur(e) sture, være mismodig, være trist, ka sett du å tuppelure ferr? hs v 

tuppelurin nedstemt, mismodig, trist, (en som sitter og sturer) Når'n e "tuppelurin" e'n lei sæ, litte trist, og messmodig. Sjå 'dussemang' hs adj 

tur dur, larm m s 

tur feste, ture (bl av reise og tur) Vi fæsta og tura og ødsla med pæng…, (lty turen, duren 'vedvare') hs v 

tur tur, flaks laget hadd tur da dæm ikke taft! adj 

tur fram ture hardt fram hain ture fram fælt - uten hænsyn! hs v 

tur jul feire jul, feste (lty turen, duren 'vedvare') vi ture jul i jula rfm v 

ture dure, feste vi fæsta og tura og ødsla med pæng. v 

turkaill snurrebass m s 

turru tvare; eg en tørka pinne, eit kjøkkenredskap til å røre i i tidligar tia vart øverst greinkrans på juletreet brukt til turruæmne. Turrua vku f s 

gryter og stampe med. Mange navn: torro, turru, tvarre, 

tvårrå, sleiv 

kain kanskje kailles ferr dein første mixmaster’n? 

turvin mager og bustete hs adj 

tuske tuske til seg noe; å skaffe seg noe på tvilsomt vis ay v 

tuskhaindel byttehandel (ved kjøpslåing og knep) det va my meir tuskhaindel før i tia, men itj så my nu når ailt må slåas in på 

kassamaskina, og det bli registert automatisk 

ay m s 

tuskhainnjel byttehandel (ved kjøpslåing og knep) det va lett å blur lura når du sjøl dreiv på med tuskhainnjel! ay m s 

tusljing tyttebær (typper/tyting/) Ut å hæmp tusljing i skarpomkjærvom (Meråker) tpl n s 

tussa underjordiske vesen i folketroen det va mang som truddj på tussa og troill før i tia rfm mpl s 

tusselabba tusselabber; skoa som tussene, småfolket brukt vi fekk ailler sjå tussan (småfølket). Og dæm gjekk så stilljt at dæm sekkert 

mått bråk tusselabba 

rel mpl s 

tusselaidd hjelpeløs person du skjer mæ ut som ein liten tusselaidd! sor m s 

tussflætt tussefletter. Sjå 'flætt'/'floka i håret'/'tufsåt' Det e når manen på hesten flætte sæ sjøl (tå tussan!) hs f s 

tussi(g) tung(t), slitsom(t), anstrengende, strevsom(t)… tussinar -tussinast. dein siste motbakken va tussi! Sjå æksæmpel adv 

tussåt tussete; ufornuftig, tåpelig, åndsvak, sinnsyk Det e nok itj pussi at dæm som æ tussåt oft itj ein gong ferstår at dæm 

tusse ut hjælpepersonell eiller familjan sin 

hs adj 

tusterteill skjellsord du skjer ut som ei tusterteill på hauet, di tusterteill! sor f s 

tusterteill tre med lite vokster ei tusterteill e eit grantre med lite og dårle utvekla greina. p.g.a. 

mager/dårle gruinn 

tpl f s 

tut tut, trol fra barnespråk om noe som stikker fram, to og 

fleir tuta, tuti 

vi har grammafontut, flasketut - og tuten peke. vku m s 


tuti lydord, av tute. Konjunktiv; ønskeform om at noe skal 

skje, påkalle noen... Krafuttrykk/skjellsord av varierende 

styrke 

Bæsken tuti! Dæsken hainn tuti! Dævven tuti! Hain tuti! Hoinn tuti! Tute e 

lydord fer 'tute' eiller 'ule' - og det bli itj så fint når det e dævven og sånndre 

vi tute med/ætti, kanskje. Sjå 'betterde!' 

tu-ti tatt ut av; uttu-ti (uttuti) æ like oliven når stein e tu-ti og fyilt med kvitløk og ainna godt! hs vp 

tuuv lita kvinne sor f s 

tuv() gresstue e lit tuv kainnveilt eit stort lass! f s 

tvartfer 1. på tvers, sidelengs, tvers ovafer og på tvers når æ ligg tvartferr ni sænga, bli det meir ein diagonal stilling. hs adv 

tvartfer 2. lite samarbeidsvillig, egen og sta Legg du tvartfer i sænga og tar aill plass, e du egen og sta. Æ og kain vårrå 

tvartfer nån gånga men det går over 

hs adj 

tvartfersløyf tversoversløyfe, proppel kp f s 

tverheL tverr og sta person, egenpåle… sor m s 

tvibei? hjul riste? hjul på plogen 

tvidobbelt så rart veldig rart 

tvihoild tviholde, holde, se blåhåill 

tvikrokåt veldig bøyd; hu va gammel og tvikrokåt… hain flira tvikrokåt som ein lealaus tomstokk! adj 

tvitre vadmelsklær, vømmølkLea vadmel heite tvitre i NamdaL'n, sjå 'einsjæftklær' kp n s 

tvurru Tvare, Turru, ja! vart brukt te å kok graut. tvurrua e eit adi resskap å rør typpera me ja! vku f s 

tvær ut tvere ut, gjøre unødvendig langt, dryge ut tida hain pratmakarn greid å tvær ut møte - sekker med ein hælvtim hs v 

tværan må'n minkende måne - ne hain e tværan, sjø. Sjå 'vaksali' og 'væksan måne' naf v 

tværanne minkende måne 

tværas diskutere, krangle v 

tværheL tverr og sta person, egenpåle… sor m s 

tværpåLe tverr og sta person, egenpåle… sor m s 

tværpåLi tverr og sta person, egenpåle… sor m s 

tværran må'n minkende måne - ne hain e tværran. Sjå 'vaksali' naf v 

tværrhæL (tværheL) tverr og sta person, egenpåle… sor m s 

tværrpåle (tværpåLe) tverr og sta person, egenpåle… Sjå 'tværrpåle' sor m s 

tværrpåli (tværpåLi) tverr og sta person, egenpåle… sor m s 

tværrskinn lite samarbeidsvillig, sta og egenrådig person sor n s 

tværrslæpp slippe plutselig v 

tværrsnu snu plutselig v 

tværs midtskips 

tværskijnn lite samarbeidsvillig, sta og egenrådig person sor n s 

tværskinnj lite samarbeidsvillig, sta og egenrådig person sor n s 


bno

tværskol grøft, stikkrenne, sjå 'oppkast' I Verrabottn sei dæm 'tværskol' fer ei grøft eiller ei 'stekkreinn' f s 

tværslæpp slippe plutselig v 

tværsnu snu plutselig v 

tværsnu snu plutselig 

tværspaddi spade med tvert blad 

tværsveng tverrsving 

tygg (tygge) tygge, spise, ete v 

tygga munn, kjæften 

tyggarko harpiks, hard kvae som tygges som tyggegummi kanskje det fungere bæst som muinnlim? sjå 'gørko' f s 

tyggis tyggegummi m s 

tyinn tønne 

tyinn som ei spuddu tynn som en stekepinne; veldig tynn, mager; 'skrinnj' e du tyinn som ei spuddu, e du nok ganske så mager og skrinnj, lik tyinn 

som om nån sei 'tyinn som eit spætt'. 

hs adj 

tyinnar tynner 

tyinnkaffe tyn kaffe, brukt til skjenking av 'karsk' aill fæstlokalan med respækt fer sæ sjøl hadd egne kjela med tyinn-kaffe! 

Fer det va bærre tyinnkaffe karskdrekkeran drakk, sjø! 

mfd m s 

tyinnstava tønnestaver 

tyjki mannen med hestfoten 

tyjnnar tynnere 

tykil for fort 

tykjin mannen med hestfoten, mannen med ljåen Sjå 'no e hain tykji laus sor m s 

tykkjil tilspissa treskive til å flekke bark av tre 

tyn tyne, pine, drepe 

typpber tyttebær mang sei også 'typper' - lik godt fer det! bfg n s 

typper tyttebær typpber e no bære blåber i ferrhoild te moilt, mein nu æ! bfg f s 

typperhani en som er glad i tyttebær æ e ein typperhani som like troillkræm sor m s 

tyrrill stav med trinse i enden til å stampe rømmen under kinning ay f s 

tyræms stykke tøy 

tysko tøysko æ brukt tysko med gommisåla kp m s 

tyt kvine, gråte, gnåle, mase, kakle, prate,mumle, tute v 

tyt sprenge på, presse ut feittet tyt ut. Vatnet tyt ut gjennom sprekkan i vasstøinna v 

tyt typpebær bfg n s 

tyt ut tyte ut, tyte fram, særlig på grunn av for liten plass flæsket tyt når hain bøye sæ. v 

tyve, tjue tallordet 20 

tyvkjærring vanskelig kvinnfolk, ikke nødvendigvis kriminell sor f s 

tyyt små knupper i huden 


tyyt () sige frem 

tæft pust, ånde hoinnen fekk tæfften tå føggel hs m s 

tæften av lukt; vére noe i lufta, hunden fikk lukten av elgen hoinn' fekk tæften tå ælg/ein tæft tå ælg v 

tæften tå lukt; vére noe i lufta, hunden fikk lukten av elgen æ' fekk tæften tå høn'/ein tæft tå ælg v 

tækkel redskap for å hugge ut takrenner i tre 

tæknbok tegnebok 

tæL telle v 

tæL med telle med æ vilj tæL med v 

tæL saui telle (telle sauer) tæl du mæ? sa sauen. Æ vilj tæles med æ òg! v 

tælanes/tællanes tellende 

tæld tellt 

tældń fortalte ham, rådde han til 

tælg(tj)okse kjøttmeis orn m s 

tælglys talglys, lys støypa av talg tælglys e tå tælg, starrinløs e tå stearin. Da dem støpt tælgløs tå sautælg, 

lokta det sau når det brainn! 

vku n s 

tælgløs talglys, lys støypa av talg tælgløs e tå tælg, starrinløs/stærrinløs/stearinløs e tå stearin vku n s 

tælle på knappan teller på knappene; bli utolmodig og vil finne på noe vi tælle på knappan når det bli knapt/knaft - med mat, tid, ferståels', 

næstekjærligheit… Sjå 'knaft' 

hs v 

tællekk tallerken vku m s 

tællik tallerken, fat, fra fr talloir el. it. tagliere på Steinkjer så sa dæm tallik, på Verdal'n så sa dæm tællik, på Skogn så vart 

det sagt 'fat' 

vku m s 

tællikk tallerken, fat, fra fr talloir el. it. tagliere etå tå tællikken din først, så får du dessær! Hiv på ein par poteta på 

tælliken, æ kjæm straks! 

vku m s 

tæmm temme v 

tæmpel redskap for å holde veven utspent. 

tæms på slepe på noe tungt v 

tænkan/teinkjan det kain vårrå så/kain vårrå det/tænkelig 

tænkt tu dømt av, sluta og tænk son… 

tænnissko tennissko, tøysko, tysko kp m s 

tæpp omkreng pakke omkring/pakk omkreng (med uilltæppet) Sjå 'oilltæppe' møi n s 

tæppen teppe/tæppe Sjå 'oilltæppe' møi n s 

tæppentrækk teppetrekk møi n s 

tær/tæra tær: tittil, tåtil, tillerot, mæggelfru, litlj-tå, store 

litlj-tå, tåtillj, tilljerot, makafrø, store gubbin sjøl/Tita- tåta -tåLLårota- ana fpl s 

gubbehesten - eller 

måkkåfrua-storegubben sjøl 

tærpentikkel pendel på en veggklokke 

tærsp terpe, pugge vi tærspa på glosa v 


tærspe terpe, pugge v 

tæv slag (med hånden), hard dask over øret, fik; ørefik æ fekk mæ ei orntle tæv, sjå 'ørtæv' hs f s 

tæv teve, 1 puste (tungt), 2 lukte vondt hs v 

tæv teve, tispe, neds: kvinne med lav seksualmoral: Hu va ei også brukt om tøyte, tøs. Kanskje ikke lik ille å bli kailt 'tæv' i Trøndelag som sor f s 

uinderle tæv! (negativt lada) 

i ræsten tå lainnet. Sjå 'ongtæv' 

tø () tine (tine opp); hain tør opp ætti nån dramma… 

tøddel en tøddel, liten bit, sjå litte 'grainn' æ skjønn itj ein tøddel tå henne! hs adj 

tøffla /tøffla tøfler, innesko kp mpl s 

tøfjøl vaskebrett 

tøggis tyggegummi 

tøgna tå vekten av??? 

tøgnd tyngde, overført; innflytelse, påvirknigskraft har du samfuinnsmæssig tøgnd, har du påverskningskraft i tillægg! sam m s 

tøgnd tyngde, vekt, (norr þyngd, av tung) m s 

tøitt jente, litt nedsettende 

tøjtt jentunge f s 

tøk (norr tœ'kr 'takande'; av ta ) snar til å oppfatte, lærenem, hu lærenæm og gløgg, rætt og slætt 'fløt' tå sæ. Hain flenk te nye teng, hain hs adj 

gløgg; tiltaksom, dugende til noe (flink) 

duge te my, e lærenem, gløgg og får te teng fort, sjå 'fløt' 

tøkt syntes, mente 

tøl finne seg i, tåle, utstå, være allergisk mot noe Æ tøLLi itj meir! Hain tøLe e'n støyt/trøkk. Æ tøle itj dein fyr'n! v 

tøle leke Ungan tøla på heile dan - og bråka! Katta satt puinni omna, tøLa me sine 

små onga... " osv. 

hs v 

tøle itj nån ting tåler ingen ting bleikfis, du tøle itj nån ting! v 

tøLe lite skjør, ømfintlig, svak, nauver, nøver, tåler lite haun e ømfinjtle og nauver og tøLe lite før hain sprætt opp hs adj 

tølg bruke tollekniven for å skjære spon Sjå 'tølg' uinner æksæmpel ay v 

tøLgkniv tollekniv vku m s 

tøLkniv tollekniv har du ein tølkniv å lån mæ? vku m s 

tøLLe bort floke til. eks, floke til garnet, floke på fiskesnøret 

tøLLi spikke med tollekniv v 

tøLLi tåle , utstå, makte, sjå meir uinner æksæmpel æ tøLLe itj at nån heill på å tøLLi med tøLLkniven min hs v 

tøLLi itj nån teng (han) tåler ingen ting hain tølli itj nån teng, svæklingen! v 

tøLLkniv tollekniv my rart å bruk kniven å spikk på, så æ gjekk oft med ein tøLLkniv da æ va 

liten. 

vku m s 

tøLmo tålmodighet smør dæ med tølmo! hs f s 

tøLmodig tålmodig hs adj 

tømm tu tømme, tømme ut av; dåkk må tømm tu, så bli det snart meirkaffe å få v 

tømmerdræft skogavvirkning, tømmerdrift det e fysisk my lettar å driv på med tømmerdrift i dag ay m s 


tømmerlæns kjede, lenke ol. til å samle opp og hindre spredning av 

flytende materiale på vannet 

tømmervas tømmervase, tømmerfloke (brøyt) i elva under 

tømmerfløting, floke av festna tømmerstokka 

sammenhækta tømmerstokka i ring, slik at det som flyt løst på innjsia itj driv 

av gårde med vindj og strøm. 

når stokkan kila sæ i hop/fæsta seg på kryss og tvers på utstekkanes steina 

eiller ainna hindringa ni ælven, brukt dæm te og med dyinna- mitt ferr å løs 

opp tømmervasan. Fale greier! Sjå 'fLøyt tømmer' 

ay f s 

ay m s 

tømmervåL tømmervase, floke av festna tømmerstokker når stokkan kila sæ i hop ni elven. Sjå 'tømmervas'/'fLøyt tømmer' ay m s 

tønn tønne til sild, også brukt te badestampa og vaskestampa. tønnan vart for det mæste brukt te sailting tå sijld, eiller te lagring tå mat; 

korn, mjøl, kjøtt, øl... 

vku f s 

tørblækkpænn kulepenn før va det vanlig å kjøp ny blekkpatron når tørblekk-pænna gikk tør. itj 

bærre å kast heile pænna da nei. 

vku f s 

tørgaidd 2. spydig, ironisk om en som er hard, strid, tverr bli di kailt ein tørgaidd bli sjett på som ein hard, stri og tverr type. sor m s 

tørgaidd glnorsk 1. tørrgadd, tørr furru «Tørrgadd forbindes med fjell-tur, i botanisk forstand eit tre, oftest furu, med avbrutt topp som e ut-tørska på tpl f s 

gaddr, som betydde bål, svartkjel, svart kaffe, fiskevatn, trivsel og en fortjent rot. Gaidd med tvijnna og fervriddj form bli i Midt-Norge gjern kailt 

pigg, odd 

rast med god og usunn nistemat. (H.M. Iversen) 

snaragadd/snaragaidd eller tørrgaidd. Merk at aill tørgaiddjan e vridd 

såmmå vein som ein rættgjænga skruv! Sjå 'rirkul' 

tørk opp tørke opp kain du tørk opp på gølvet ætter dæ!? v 

tørrill stav med trinse i enden til å stampe rømmen under kinning ay f s 

tørrnæm treg i oppfattelsen hain e ailltid treig og tørrnæm tå sæ hs adj 

tørrpinnj uhumoristisk person, tørrpinne vi hadd ein lærar som va ein rættele tørrpinnj sor m s 

tørrsjit fjert, fis det va vesst bærre ein tørrsjit, så det gjekk bra? hs m s 

tørrsjit fjerte, fise itj sitti og tørrsjit son, det stanke meir einn ka du trur hs v 

tørrteill tørt tre tørrteilla e søstera te gørteilla tpl f s 

tørs våge, tørre tørs du dæ? v 

tørsj sætt te tør sette utfor (ned en bakke, fra hoppet..) ska tru om hain tørs sætt sæ ned nedover hoppbakken? Sjå 'sætt te' hs v 

tørskoddj (tørskoDD) gå uten å bli våt på bena æ har kjøft ny sko som e vainntett, så nu kain æ gå ruindt tørskodd adj 

tørv torv brukt til fyring og til strø i fjøs ay f s 

tørvhesj tørvhesja ble brukt til å tørke torva på Sjå 'torvhesj' ay f s 

tørvlomp' torvlumpe (av lump); torv som er skåret i lumper (biter) - tørv skjærdd opp i lompa (tørvlomp), va god og belli fyring før i tia. 

fyr f s 

brukt til fyring 

Tørvlumpan mått stables og stå litte te tørsk først. 

tørvrukku torvspade til å skjere torv med, kailles også ein 

'tørvspaddi' 

Æ riv mæ i hauet og rake tå mæ skjegget, men trur æ satste på at det e ein 

'spåddå', ja spaddi!: Ei tørvrukku vart brukt til å skjære laus torva nedi 

myra, som vart skjært i firkainta på ca 25 x 25 x 5 cm. 

vku f s 

tørvstrø strø av torv vi brukt tørvstrø i fjøset. ay n s 

tøst tørst æ e så tøst i dag, æ som drakk så my i går hs adj 

tøstdrekk tørstedrikk brus med sokker i e dåle som som tøstdrekk. Drekk vatt'n! adj 


tøtsj tøtsje, berøre ballen svakt. fotbailluttrøkk: hain tøtsja baillen bære så vijdt. fb v 

tøtt tøyte, jente, litt nedsettende, vidløftig jente det e itj nå spesielt fint å kaill nån fer ei 'tøtt'! sjå 'viløfti' sor f s 

tøtte snål jente sor f s 

tøttj jente, litt nedsettende sor f s 

tøv tull, tøys, nonsens, idioti… ka det ferr tøv? hs v 

tøv () tove ragger hst v 

tøv () tøve, tulle ka e dåkk står hen og tøve med? hs v 

tøvalabba tøfler av tøva ull, sjå labba tøvalabba e varmt og godt kp mpl s 

tøvas filtre sammen v 

tøvavotta vott/vante som er tovet tøva votta e varmt. Itjnå som uill kp mpl s 

tøvavåtta vott/vante som er tovet tøva våtta e varmt. Itjnå som uill kp mpl s 

tøvfjøl brett for å tove sokker ol. kp m s 

tøvlin lite he hs adj 

tøvvel møyes, prakkes, plages hs v 

tøvvellegg møyes, prakkes, plages hs v 

tøy ut tia tøye ut tiden; hale ut, bruke mer tid enn det som egentlig Dein som bruuuke dryyygent laaang tiiid på nååå og tøøøye (haaaaaale) ut hs v 

trenges, bruke dryyygent lang tid på noe 

tiiiiiia, får det travelt når det gjeilds! 

tøylærva oppkløpt gammelklea brukt te å vev matta kp fpl s 

tå tå -tåa - tær - tærne tå -tåa - ter - ten (tern) ana f s 

tå utav, av 

tå ti tatt av, hu vart ti tå banen… 

tåe eller tai enfoldig 

tåette oppspist, spist av 

tåetti oppspist, spist av 

tåfis vond fotlukt det lokte tåfis tå fotan din. vask dæ! 

tågneggi oppspist, avgnagd 

tåhætt forsterkning frampå skoen, tåhette 

tåkfyrst tåkefyrste, en som sier noe bevisst uklart for å villede (en 

som prøver å vanskeliggjøre/skjule sine egentlige 

hensikter) - ofte for å holde på egen makt og innflytelse 

tåkkås slåss,håndgemeng 

tålabb stor strikka-labb til å ha utanpå skoa 

tåll tallet tolv 

tåLLå tele (tele i bakken), frossen jord; Det e my tåLLå (speik) i 

joLa nu når det har virri så kaldt i vinjter! 

itj tru på'n! Hain e ein tåkfyrste som bærre snakke uklart og ønske å skjul ka 

hain egentle meine og står fer! Hain bruke tåkeprat fer å holdj på makta si. 

Bli også sagt at tåkefyrstens tåkeprat e fer å imponer omgivelsan, men det e 

kanskje meir tvilsomt... 

spækt jol. Ein må tøLLi my tåLLå i jola når ein bor i vintjerlainnet Norge, ferr 

tåLLån e rættle djup i år. Sjå 'å tåLLå' 

sor m s 

naf m s 


tåLLå ti juret/juri harde jur før kalving - jurødem; stolme, trutne jur kua/ kviga har tåLLå ti juri/juret. I øvre Verdal'n kaille fleir det 'kæLLi' og 

muligens 'TåLLå' i Ogndalen. 

hs m s 

tåLLådryg en som snakker lenge - og kanskje litt omstendelig e du tållådryg, høres det ut som du e taletrængt; snakke drygt my' hs adj 

tåLLåhiv telehiv det å så my tållåhiv på veian ferr tida at æ like itj å kjør. Sjå 'røglåt. naf n s 

tåLLåpinnj (tåLLpiNNa) kjeiper, tollepinner; Det ræmje godt i tållåpinnjan (kjeipan det vi lægg åran i heite kjeipa eiller tållåpijnna og dæm e fer å hoild på plass trm mpl s 

- det kjæm my lyd. 

årån når'n ska ro 

tåmmåsfenger tommelfinger 

tånnæggel tånegle 

tånnå dra i. dra i juret te kua: tånnå i juret 

tåp () tåpe, dumskalle sor m s 

tåpe dumskaille sor m s 

tåphau dumskaille sor f s 

tåpolar langt spark med bruk av tåa. fotbailluttrøkk: dein gjekk langt over, ja ein rættele tåpolar! fb m s 

tåpphuv topplue (sjå 'Hjallishuv') æ bruke topphuv om vintjern. Æe reidd fer hauet mett! kp f s 

tåppå tape 

tårnsvuLLu tårnsvale, sjå 'suLLu tårnsvuLLua bygge reir i kjersktårn ol. orn f s 

tårrå liten tasse 

tåsk torsk (fisk) får du nå tåsk? mfd m s 

tåsk tosk, ubegavet person, dumming tåskan trøng itj vårrå tåskåt! sor m s 

tåskhau tosk, ubegavet person, dumming tåskhauet e tvellingbroren te toskhauet! sor m s 

tåsknåvvå tosk, ubegavet person, dumming det veit itj du, din tosknåvvå! (tåsknåvvå) sor m s 

tåskåt gjøre noe svært dumt/toskete 

tåskåtast mest toskete, det dummeste, det mest toskete 

tåsparsk sparke ballen med tåa. fotballuttrøkk: det vært eit bra tåsparsk. fb n s 

tåsæspeinnjt sparket av seg 

tåsæspeinnt sparket av seg 

tåttavijll vilter jente, også tomsete kvinnfolk 

tåttå dra i spenene på ei ku, nappe høydotter ut av høybingen. Du kain tått høy: riv ut små dåtta me høy frå ein høybinge oppå hellen, eiller lb v 

Du kan tåtte på to måter : 

du kain tått ei nybresku ti spånnåan straks ette hu hi kælva fer å stimulere a 

te å gi meir melk. 

tåtuilla komme ut av fatning 

tåtulla komme ut av fatning 

tåvaskarlørv støvklut 

u litte (urlitte) veldig, veldig lite, nesten ingenting, i grainn det e sæ u lite at det sjer knaft med mænneskeauga. hs adj 

u-a og å-a (u og å) u-er og å-er. Sjå 'dialæktferskjæLa' under æksæmpel Dæm bruke itj så my u-a og å-a i Namdalen. spr 


uansinn ser og hører dårlig. uoppmerksom 

uansinn ser og hører ikke så lett 

uavlatele uten stans 

uavlatele vedvarende, uten stans 

ubehøvla grov(t), uhøflig opptreden, mangler oppdragelse hain e bestaindig så ubehøvla! adj 

ubestæmmele 

slæktskap 

ubestemmelig slektskap, opphav ukjent e du fjortnmænning med Ravlokatta, så e det ganske langt ut i slækta fam s s 

ublu motsatt av blu 'unnselig': grovt ubeskjeden (veldig hen e det skamlaust, uansteindig og uhørt dyrt! Går du ruindt naken, e du hs adj 

usjenert), skamløs, uanstendig, uhørt, uten blygsel kanskje litte usjenert og ublu tå dæ, vilj æ tru! 

ublu pris overpris, ågerpris det henne va ublu prisa! m s 

uddu evje (i bakevje) 

uetanes uetende, ikke til å spise det henne e fuillsteindig ueatanes! 

uetele ikke spisende 

ufainnsle noe stor og klompåt ufainnsle sa vi om nå som va ailltfer stort og ikke passa. Itj va'e fint heiller. 

Følk koinn vårrå ufainnsle og, men dei koinn vi'tj sei! 

adj 

ufainnsle uformele, stor og klompåt: smaklaust, nå gæli med (uharmonisk i) fasongen: Æ sydd ein kjeldress på 

dåle augmål og utan mønster. Hain vart ufainnsle. Og utslitti feinn 'n va 

tivyksi… (sjå også ofainsle') 

adj 

ufaLi ikke kunne ferdes/vanskelig for å ferdes), stiv, støl, skral, 

lite bevegelig, 'maroder', ondt hen og den 

det motsatt tå 'ufaLi' e 'faLi': hu e sprek: fresk og faLin hs adj 

uferlekt uenig om noe. Sjå 'ferrlekt' dæm va uvænna og aillder ferrlekt om nånteng. hs adj 

uferrdagele ufordragelig 

uferrlekt uenig om noe. Sjå 'ferrlekt' dæm va uvænna og aillder ferrlekt om nånteng. sam adj 

ufervaranes utilsiktet, uten å mene det æ kom te å gjørrå det heilt ufervaranes. hs adj 

ufervårrånes uforvarende, eg. uten forvarsel, utilsikta og uoppmerksom Når du e 'ufervårrånes' og 'uoppmerksom', bli ting oft 'utilsekta' - at det ikke 

heilt va meininga, ferdi ein ikke hadd tænkt sæ om heilt. 

hs adj 

ufesk fisk som ikke blir regnet som menneskemat feskløkk sei du? æ får bære uetanes ufesk! fjb m s 

uflijdd / ufliddj pjuskat, ustelt, uflidd dæm som itj har fliddj sæ, e ufliddj/ofjælg (usteilt, sjuskåt, ubarbert, 

ufysele... av stelle: stelle, fli) 

hs adj 

ufyllfat (ufyillfat) ein som aldri får nok; ufullfatått hain e som eit ufyillfat: ailltid fer lite, sor n s 

ufåtten (fårrå i) å reise uten noe spesielt mål 

ugangskråk ugangskråke, finner på fantestreker, småfarsk f s 

ugjænkjeinnan ugjenkjeinnelig, ukjennelig du e så ugjænkjeinnan med … tupé! adj 

uhag bøklin, bøklåt, lite hendt, klønete, upraktisk motsatt: hag: heindt, praktisk, radig, flink, Sjå 'uhag mainn' hs adj 

uhag i mislike noen, avsky noe(n) æ har ailltid følt ein slags uhag i honnom! hs adj 


uhag mainn bøklin, bøklåt, lite heindt, klønete, upraktisk 

mannsperson. Sjå ‘uhag mainn’ uinner æksæmpel. 

ein uhag mainn trøng mytjy ørtj: Ein klønat/ubehjølpele/upraktisk mainn 

trøng stort emn/mang æmna/tilgang til mye material (ferr å få te nå). 

ay m s 

uheindt / uheint trehendt, uhendt; klossete, lite hendig, litt klønete Det e fale å vårrå i nerheita tå ein bøkkelstaur som e treheint/uheint når hs adj 

person. Det motsatte av 'heinnt'. Sjå 'treheindt' 

hain har ei øks i håinna...! 

uhepp sæ skade seg, gjøre seg noe æ ramla på isen og uheppa mæ. hs v 

uhorvele my meget mye vi fekk uhorvele my ferr pængan da vi va i Sverri adj 

uhyggele veldig (mye) det va uhygele my flk i gatan i går kveillj adj 

uhæpp sæ skade seg, anna form av 'ohæpp' æ uhæppa mæ på isen i går hs v 

uillsokka ullstrømper, ullsokker heimstrekka uillsokka e varmest kp mpl s 

uillsokka ullstrømper, ullsokker hi du på dæ uillsokka, heill du dæ varm på føttern/fotom! mpl s 

uilltæppe ullteppe Sjå 'oilltæppe' møi n s 

uillvotta ullvotter, sjå 'blåvåtta', 'polvotta' tøva uillvotta e gosort, lik varm sjøl om dæm e blaut. Sjå æksæmpel kp mpl s 

uinn unne det uinne æ dæ v 

uinna nedstammer fra, fra hvem nedstammer du; kæm du e oinna?/Kæm e du uinna?/Kæm e du i slækt med? sam v 

uinna unna ha dæ uinna, ha dæ vækk! prep 

uinna ferr uinna unna for unna, her går det unna/fort, slag i slag På fæsten gjekk det oinna, og slag i slag. Sjå 'oinna fer oinna' prep 

uinna land fra land 

uinna nån unnet, ønsket noen alt godt æ uinna dæ ailt godt! vp 

uinnabakk utforbakke, nedoverbakke i uinnabakkan satsa vi på at på bræmsan på sykklan hoill. m s 

uinnabakk utforbakke, nedoverbakke, overført nedover ætti skillsmissen, gjekk det mæst uinnabakk me'n 

uinnabætt underbitt n s 

uinnareinnet unnarennet: skihopping: uinnareinnet; bakken nedenfor hoppet si nbf s 

uinnasluintring når man lurer seg unna oppgaver: du driv bærre med uinnaslointring og larvarbe! 

uinnasuintrar unnasluntrer. Sjå 'gagns mænnesj' «Hain gjol itj rætt ferr sailte ti supa eingång! Så da fertjent'n bærre pepper, 

dein uinnasluintrar'n!» 

sor m s 

uinnele rar, smårar 

uinnele underlig, rar, smårar 

uinnerdrivels underdrivelse, for varsom uttrykksmåte. Eksempel: Hain der Hitler, hain skuill verri tesnakka, hain! ana m s 

uinnerhak underhake, dobelthake Sjå 'sihokko', 'poinnhokko', 'døbbelhak' ana f s 

uinnerhokko underhake, dobelthake ana f s 

uinnerklea undertøy; det unævnelige, fra Victoria-tida kp n 

uinnertøy undertøy; det unævnelige, fra Victoria-tida kp n s 

uinnhokko underhake, dobelthake s 

uinnhålt unnaglatt, glatt under snøen. Sjå 'poinnhålt' det e ujnnhålt ut no, ta på dæ isbråjdda naf adj 

uinnsele sjenert, sky, blyg, blyin, tilbakeholden, beskjeden «unnskyld at jeg er til»sjå 'oinnsele', 'åkkår' hs adj 


ujnnhålt unnaglatt, glatt under snøen. Sjå 'poinnhålt' det e ujnnhålt ut no, ta på dæ isbråjdda naf adj 

ulagele (olagele) upassende, (til upassende tid), sjå 'upassandes' hain kjæm nu mæ bestaindig på eit ulagele tidsponkt. adj 

ulagle upassende, sjå 'upassandes', ubekvemt tidspunkt du kjæm ulagele, æ har itj tid i dag. adj 

ulekt å se noe som ulekt: at man synes det er vanskelig og gruer seg adj 

ulster ullfrakk kp m s 

uluggum ubrukelig 

uløkkesføggel ulykkesfugl 

umakraidd en som e reidd ferr å arbe, arbeidssky, træg og sein. hainn riv itj snærsken tå kaillgrautn! Sjå 'omakraidd' adj 

umota ulysten 

umotele motløst, tungt, trist 

umotin ulysten, uvillig, motlaus 

umotsamt lite oppløftende 

umule umulig 

umåtsåm pass itj (passer ikke) 

unglaus barnløs, ungelaus, uten barn; Kvige uten kalv: ongnætt, 

gjeit uten lam: gimmer/gjimmer/jømmer 

kviga hi itj hatt kælv, gimra hi itj hatt lam, og ungveitjan bør vel veint nån år! hs adj 

ungsau ung uerfaren gutt/mann Det e mang ein ungsau som har finnji trøst i gjeitveita! sor m s 

unnaløyfta unnabakke 

unnj unne det unnje æ dæ. v 

unnserlig/unnselig sjenert/litt forsiktig 

unota unoter, uvane, uskikk; dårlig oppførsel kain du spæll ætti unota? hs mpl s 

unøn, onøn uten at det er nødvendig 

unådig fornermende 

uradig kronglete, vanskelig å få til 

uregjærle uregjerlig, umedgjørlig, vanskelig å hanskes med 

urendes lite ørsmått 

urokråk en som ikke kan holde seg i ro lenge 

uropank urolig krabat 

ursmå veldig små 

ursmått veldig smått 

urven føler seg uopplagt, småfrossen adj 

urvin uvel, sjaber (ikke syk) i dag e æ urvin i hauet og frøssinn og uvæll i kroppen adj 

urænsa urenset 

urænska urenset 

urøddi' uryddig, rotete, uordendentlig sætt dæ ned! Det sjer så urøddi' ut når du står! adj 

usnakka usnakket 


usteilt ikke stelt seg, dein som itj steille sæ risikere å bli karakterisert fer å vårrå skitåt, slarskåt, 

skjæggåt, sjaskåt, sjuskåt, ukløpt, ofjælg, usteilt, ufliddj... 

hs adj 

ut med dommar'n fotbailluttrøkk: ut med dommar'n, ijnn med kua! fb v 

ut med dommer'n fotbailluttrøkk: ut med dommer'n, ijnn med kua! fb v 

ut og laup ut og farte, på småturer jasså, du e ut og laup? Sjå 'ut på laupen' også uinner æksæmpel v 

ut på laupen ute og farter, men helst korte turer, ærende i burikken gå «e på laupen, sei du! Æ e ut ei liten tur på laupen, æ å!» Godt begrep fer å hs v 

på snarvissitt, korte besøk 

vårrå på besøk eiller når du e ut å fer på småtura/småærend… 

ut tu ut av 

ut å falas ferdes (ute og ferdes, kanskje eg. ut å sætt faLa/spor ætti e du si staind te å fårrå ut å falas e du falafus (i stand te å gå) og falaug (i hs v 

sæ), sjå 'flakkfør' 

staind te å bevæg dæ, og brukbart fresk og førle) 

ut å hækkel sijll hekle sild med en fiskehekle; fiskesnøre med blylodd i Ut å hekkel sijll starte i slutten av juli og videre utover ettersommer’n og fjb v 

enden med mang kroka. Av tysk 'haken') 

høsten. 

uta blank å ina krank a. fin utenpå, men dårlig på innsida: Det e itj gull ailt som "Kalkede graver" - uttrykk fra Bibelen. Fint ska de vårrå, sjøl om heile rævva hs adj 

glimre! 

e bar. Sjer bra ut uttapå men inni… 

uta blank, men ina b. ulv i fåreklær, Ein som vil vårrå likar enn den e ja. Fin Fiiin herre/dame, men med tvilsom moral og oppførsel når det bers te hs adj 

krank 

ytre fasade 

stykkje. 

utani ute fra/ute en plass 

utant ute fra, fra ut-trøndelag med Trondeim som byyyn hain e utant frå og snakke uttrønder. Sjå -inant adv 

utapåklea yttertøy når det e kaldt må ta på utapåklean når vi ska ut. kp npl s 

utavær vestavær med vind 

utefreds misnøyd 

uten nå hæft uten å hefte bort tid (kaste bort tid) uten nå hæfft. det gjær æ straks! 

utenpåklea yttertøy 

utet ut etter 

utetmed ved kanten 

utfauel sjøfugl 

utfer utfor (alpint) 

utfer/utferr utfor (prep) 

utgammel svært gammel 

utgjort! (av utgjøre, eg 'forgjort, forhekset') når noe uforutsett 

kommer i veien: 

ferbaska! Det va da nu bra utgjort, og da! Pokker!Fersyne mæ! Typisk! 

Uflaks! Dårle (u)flaks, og! Det va som faan! Te filler'n og! Det va besætt, og 

ja! Hainn rætt ijnnerle på tå hæv! 

hs adj 

utgångarsau sau som går ute hele året 

uthøvvi uthivd; uthøvd, kasta ut, hivd ut, pælma ut hain bråka fælt på fæsten, så det va heilt rætt at hain vart uthøvvi! hs vp 

uti skåtti uti vedskjulet hain e uti skåtti og sage ved abb nbf s 

uti studørn uti stuegangen 


utid upassende tidspunkt 

utidi frekk, utålmodig, rastløs, masete hu e bestaindig frækk og utidi! 

utin dårlig nytt (Hitra) På Hitra sei dæm 'tin' og 'utin'; dårlig nyttj f s 

utlerdd utlært, ein som har lært eit yrke fult ut (hovedfag) dein som rægne sæ som færdig utlerd e itj utlerd, men færdig! vor 

utme ute ved, attmed, ved siden av sjå ' Det e itj nå å fårrå utme med' prep 

utmødd utmattet adj 

utold verk, smerte, daudkjøt i sår 

utom sæ frekk, pågående hs adj 

utpåkar nattefrier 

utpåkara (utpåkarra) mannfolk på frierføtter; frier, utpåkar, brukte gjerne stige 

for å klatreinn til sovene ungjenter 

Va da uskyldig moro denne da, men kuin sekkert vårrå fale å bruk ståggå 

ferr å kom sæ opp te soverommet te dein unge mø! 

hs m s 

utrenga utringet 

utrøngsmål noe unødvendig, ein unødvendighet vess du gjær nå i utrøngsmål, gjær du nå som itj e nødveindig. n s 

utseggi seget ut 

utsjæklingan avsidesliggende sted 

utsjåan utseende, se ut som 

utskjeilljt utskjeldt, få kjeft 

utskott utskudd, utenom det vanlige 

utsparsk fra mål ta/gjøre utspark fra mål: fotbailluttrøkk: ingen kårner! utsparsk fra mål. fb n s 

utsparsk frå mål ta/gjøre utspark fra mål: fotbailluttrøkk: ingen kårner! utsparsk frå mål. fb n s 

utspæll utspill fra mål. fotbailluttrøkk: utspæll frå mål. fb n s 

utsøvvi utsovet (og uthvilt) hain verske sprek og utsøvvi. 

uttetmetu støvklut, tørkeklut, gulvtue, gulvfille sjå ' åvvåmelærv' vku f s 

uttu ut av; drikke ut av flasken, ut av ein situasjon æ drekk bestaindig uttu flaska/Kolles ska æ kom mæ uttu hen problemet? prep 

uttu lein ute av kurs 

uttu velten veldig mye nå så gæli, borti staur og vægga, borti hampen adj 

uttuitti oppspist, tomt, e det uttuitti, næ, da e det itj nå meir igjæn. adj 

ut-tussa sliten, færdi, tappa, avsvekka, utarma, uttappa, trøytt, e du ut-tussa e du nøgd å søgd tå daja!! Æ e Rættele klar! 'Ut-tussa' og hs adj 

utslitt, ustlått ætti anstrengæls. 

ferdig mainn! Sliten og trøytt! 

uttuveia ut av vegen 

uttælma utmattet adj 

utudi ut av det, noe av det det kom itjnå uttudi prep 

utveinnjes utvendig 

utvortes utvendig itj prøv dæ! Spriten e bærre te utvortes bruk! adv 

utvårrån u-utholdelig 

uty insekt, se utøy det e my uty i gatan i kveill! ins n s 


utøLmodig utålmodig sjå 'obelundsom' hs adj 

utøy 1. pakk, herk, ramp det e my utøy i gatan i kveill! sam n s 

utøy 2. snylte- og skadeinsekt (som lus, lopper, veggdyr, 

skadedyr på planter ol. 

det e my otøy i klesskapet. Brukes nok også om klægg, mygg, knott ins n s 

utåt ut til 

uvelli uvillig 

uvershøl plass med mye uvær 

uvérsrosso kortvarig styggvær. Sjå 'rosso' av rosse: vindkast, flage, kastevind. Nån sei også 'styggvérsrussu' naf m s 

uvilli uvillig 

uvornsli håpløst, liten sjanse, uten forventning Sjå 'vonsle' hs adj 

uvætti ufornuftig, uvettig 

uvølinj uvøren, uforsiktig, vilter, respektløs, harhendt hain e så uvølinj i klesvei'n. Sjå 'ovlin, 'ovølinj', 'vøle' hs adj 

va vade, vasse v 

va () vadested i elv 

va da nå te gnål det var da noe til mas, kjas, uvesen; 'gnaur' det va da nå te gnål! Sa gubben te kjærringa hs n s 

va på hæktan håret på nippet, næsten; det va på håret det va på hæktan håret at vi nådd fram te 9-forestijllinga. hs adv 

vadatryg snøringen rundt trærne som er tint bort. fordypningen i snøen rundt trærne. s 

vadbein (vabein) (norr váð), rull du festa på ripa fer å dra fesksnøre over Ei ruille som va fæsta på båtripa vart brukt te pilking/pelking vku n s 

vadde lekt! 

(vadDe'lekt) 

nektende form; avvisende respons: Helt uaktuelt! Alldeles 

ikke! Fullstendig uaktuelt! Never! Aldri! 

vaddelekt! (vadDe'lekt) nektende form, avvisende respons. ailldeles ikke! Absolutt 

ikke! Aldri i verden! Slett ikke! (Vaddelekt, vaddeuferlekt, 

vi bli ailler ferlekt!) 

vaddesålekt! nektende form, avvisende respons. Alldeles ikke! Absolutt 

ikke! Aldri i verden! Slett ikke! 

«det sjer æ på ferr å vårrå fuillsteindi uaktuelt ferr me.» Ailder! Det gjær e 

itj, ailder! Ailler i vaLa hellj! Never! (Gjern uinnestreka med klargjøranas 

kroppsspråk) 

… på noe som anses for å være fullstendig uaktuelt for mottaker: Aildeles 

ikke! Ailder i værden! Itj tale om! Never! ('vaddesålekt') 

hs adj 

hs adj 

Ailler i vaLa hellj! Never and never for ever - på moderne norsk. Sjå 

'vaddelekt'. 

hs adj 

vadelektsæ! typisk! ja sånn kan det gå. vadelæktsæ! Va det itj lekt sæ! Rosenborg taft Cup-finalen!? hs adj 

vadråt flerfarvet (om klær/dyr) 

vaffel vafler, vaffelkaker nystækt vaffel med margarin og sokker e godt! mfd f s 

vaffelkak vaffel, vaffelkake, sjå vaffelkak med nyrørd joLber og rømme e godt!! Brunost eiller kvitost e 

heiller itj reingæli, men heilst da vaffla e kaild. 

mfd f s 

vagganes vaggende (pres. Part.) hain kom vagganes i mot mæ. 

vaill vald, elgvald 

vaill, fer å vaille dra rundt uten mening 

vaillanes vaillanes, ranglanes 

vaille valle, rangle, vingle 


vainnkoppa vannkopper, barnesykdom med utslett 

vainnstell vanstell, vanrøkt, dårlig stelt, 'politisk vainnsteill' det huset e vainnsteilt, skjer itj ut in der. sam n s 

vainnsæng vannseng I et ækteskap der det ikke skjer nånting, kain vi døp vainnsænga ferr 

stijllehavet. 

møi f s 

vainntruin mistenksom 

vakkel være ubestemt, ikke greie å bestemme seg; vingle fram æ vakkle meillom Høyre og Venstre - miillom høgt og låkt - og får skjeilden hs v 

og tilbake… Sjå 'vakkelvoLin' 

bæstæmt mæ! Æ veit vel itj ka æ vilj!? 

vakkelmodig fra vakle; stå, gå ustøtt; holde på å falle, ustø 

vakkelvoLin 

fra vakle, stå, gå ustøtt; holde på å falle; ustødig person,; BoLet har vyrti vakkelvoLint og låddålaust. Sjøl kain æ bli vakklin i sjela og hs adj 

(vakkelvorin) 

leaus, låddålaust om bord..., blitt vaklete (vakklin (adv) trua - og heilt skjølvin i knea tå begeistring når æ e ut i værden og sjer sjå på 

vakklint...) 

gammel, men oft faillefærdig arkitæktoniska pærla… 

vakker pen, velskapt vakrar - vakrast 

vakkerhainna gavmild???? 

vakkin og i vigør våken og full vigør sjå 'jurrug om meinnain' adj 

vakkjin våken 

vakklin bekkåt, ustødig, lealaust, låddålaust (om underlag). bordet har vyrti vakklint. stolen e vaklin. 

vakklin ein som e usekker på sæ sjøl og vengle fram og tebake i 

ein diskusjon 

koffer e du så vakklin? bestæmm dæ! 

vaksali nymåne, voksende måne - ny sjå 'tværran må'n' naf v 

vaksan nymåne, voksende måne - ny hain e vaksan naf v 

vaL sette opp trestikker langs veg æ følge ein varda/vala rute i fjellet. Sjå 'å åvale' ay v 

vaL verdt, det er mye verdt det e my val, det må du itj sæll. Fer det vilj bærre stig i verdi! adj 

vaL nån Ta ansvar: da hi æ ansvar fer å følg opp nån ... Sjå 'valere' sånn at dæm hi det bra, f.eks ongan min, barnebarna og foreildra min som 

hi bynt å kommi te ailders og års! 

hs v 

vaLa verden Æ trives i vala. sjå' i aill vala' adv 

vaLe nokka bryr seg om, setter pris på, har ansvare for, styrer med, 

sjå 'åvale' 

æ vale arbeide mett, familien, ongan, livet, vaLa og framtida… hs v 

valere fra lat., av ekvivalerere/valere 'være verdt', ha samme Ka my e det vaL? Oft meir einn du trur, særlig vess du itj måle det i krona og sam v 

verdi som, svare til, oppveie, sjå 'e det vale' 

øra. E det vale': 'e det verdt det!' 

valgflæsk valgløfter - oftest uten verdi i praksis valgflæsket kain du ta med dæ heim å steik sjøl! sam n s 

vali varde (noen sier også 'vare' mang sei 'vali' når dæm snakke om ein varde. Men lik bra det! abb m s 

valli () ein sål sor m s 

valli/vallje rotete person sor m s 

vallj? holde på på med noe som ikke blir helt bra 

val'n (i vian val'n) verden ( i vide verden) 

valør verdi, fargetone, nyanse, betydningsnyanse det e itj så lett å ferstå kolles valør eit oL har på trøndersk m s 


vane vane, tradisjon vane -vanin/vanen -vana -vanan m s 

vannskjøtt stelle dårlig med v 

vansmækt mistrives, vantrives, lide sterkt (av mangel på noe) æ vansmækte/vantrivas/'messtrivas' og tæres tå å sitti alein hs v 

vanvetti høl i hue, vanvittig, bort i natta, heilt vijllt, sprøtt... det e sprøtt, heilt sinnsykt, ja heilt vanvetti! adj 

vâr sky, beskjeden adj 

vardøvvel sjuskete, lat, udugeleg kvinne. kan også vere forvarsel, vardøger 

vari 'a vari henne, vart oppmerksom på henne 

vari 'n vari ham, vart oppmerksom på ham 

vari åm vart oppmerksom på ham 

varm pinsvukku varsler en kald sommer rfm f s 

varm pinsvækka varsler en kald sommer rfm f s 

varmstein (varmsten) ein varm stein,; ein varm 'foteinnstein' da æ va lita varma mor murstein og la i sænga i foteinnin . Sjå meir uiner 

æksæmpel: 

vku m s 

varpin 

har nok noe med å verpe/varpe å gjøre. En som er litt «Du må itj vårrå så varspin!» E du varspin, e du oft litte græbbåt - og kanskje hs adj 

(varspin/varpi'n) bråkjekk, frekk og spydig; rugeløstin 

værspsjuk og rugeløstin på å gjørrå nå farsk. 

vars, bli vars på bli oppmerksom på æ vart vars på det føsst i går. hs v 

varsøvd vakner lett æ e så varsøvd fer ti'a, våkne tå dein minjste lyd. v 

vart itj vari'n ble ikke oppmerksom på ham, la ikke merke til ham vart itj vari'n feiNN de va fer seiNt hs v 

vart settan ble sittende æ vart settan å glan på TV-sporten! vfp 

vart ståan ble stående hain vart ståan og kop vpp 

varte gut eiller ba`n? ble det gutt eller jente?! Signalisere kanskje synet på det vart det gut eiller ba`n e ein heiller spesiell (heildigvis gammeldags) måte å hs vp 

sterke og det svake kjønn? 

spør om kolles kjønn det vart på ongen! 

varte gut eiller veitj? ble det gutt eller jente? varte/vart det gut eiller veitj? hs vp 

vas tåpelig snakk, sludder, pølsevev, tullsnakk, tøysprat sjå 'vås' hs adj 

vas' (vase) vrøvle, snakke tull, tulle, tøyse, sjå 'våse' Ka du fer å vase med, din vaskopp hs v 

vasbaill rotkopp, en som vaser det til, sjå 'vas' du e mæd ein vasbaill! sor m s 

vase (vasi) floke, noe som er sammenfiltret; tråder, ull, hår, kvister, 

tømmer (ei tømmervas): Skjønn itj kolles æ ska få opp 

vasa på fesktauet. 

når du floke feskesnøre i sneilla får du ein vasi. Før i tin når d vart fløyta 

tømmer, koinn d bli ein vasi å som koinn vårrå vanskeli og farle å løys opp i. 

vasi ganske snart i det hen vasi: 

vasi vase æ trøng ein blomstervasi te blomster'n æ har plokkka te dæ. vku m s 

vask vaske v 

vask og steill vaske og stelle: Trønderan har mang ord på ting vi kan 

bruk te å vaskmed/tørsk støv med ('filler som det heter 

mange andre steder) 

gølvfillja, gølvkluta, kopplærva, kopptua, tretua, småtretua, tørskekluta, 

støvlærva, øvermedlærva, åvvåmelærva. Og har vi itj finnji ås rætt tu, tar vi 

t-skjorta te tu. 

n s 

hs v 

vasklærv vaskeklut, oppvasketue, vaskeklut, vasketue 

vaskopp person som rører, vaser, tullebukk sor m s 


vaskopp rotkopp, en som vaser det til, sjå 'vas' du e med ein orntle vaskopp! 

vassdam sølepytt 

vassfly/vassflyg øynene eller munn fylles med vann 

vassflyt når det renner tårevæske fra øynene pga. vind og … … ikke sinnsbevegelse, sier man at øynene vassflyt 

vassfól bøtter vann f s 

vassfól (st) 2 bøtter vann 

vassin -vassi vassen uten smak 

vasska'lt kulde som virker som kaldt vann på kroppen 

vasskoks vassause, vass-øster, sjå 'øster' sør-samisk: koksa om ein trekopp (uthula av rilkul) te kaffekopp vku f s 

vasskæLv ein som liker å drikke vann/glad i å bade ein som drekk my vatn e ein 'vasskælv'/ein som like sæ i vatnet sor m s 

vasskæLv bille som dukker i vatnet (Dytiscidae) e avhængig tå luft ferr å låvvå, kjæm opp med bakparten først ins m s 

vasskæLv fostervannet hos kua (ligger innanfor forsterhinna) det e my forstervatn i ei ku, fostervatnet bli kaillt ferr vasskælv ana m s 

vass-sig vann som sig i hellende terreng 

vass-strut vannstråle, vasssprut (vass-sprut) sætt opp vasstruten, det e så dårle trøkk på slangen! m s 

vasstynnj tønne for å lagre vann i. (før springvannet kom) 

vatråt flerfarvet (om klær/dyr) rilljåt og stripåt dække vel det såmmå. Husse på da æ va lita å faren min sa 

det om katta vårres, om «mønstret» på katta. 

hs adj 

vattń vanne, gi vann; æ ska på kjerskgård'n og vatt'n grava te mora mi. 

ve´l fernøgd helt overgitt, rådløs, litt sjokkert??? 

vea 1. vade,vasse; våddå På Frosta sei dæm 'vea' når ainner trøndera sei 'våddå': Frøken ut i vatnet 

vea, vatnet rakk a opp te knea. Frøken ut i vatnet skretta, vatnet rakk a opp 

te … 

hs v 

vea 2. veer, periodiske smerterfør fødsel; fødselsrier det e vanle at kvinnjfølkan har vea førfødsel'n hs mpl s 

vea 3. veden, fyringsveden Hi du vea ferdig fer næste vinter? mbf s 

veabøl ei fange vedskier nu fole du dæ åt skjulet å heinte in ei veabøl - ei bøl ved f s 

vealaus tom for ved, 'velaus' 

vearask vedrask, sagmel (sagmådd), sag- og øksflis, råddå Sagmel (sagmådd) og sag- og øksflis ruindt høggstabben ya n s 

veaski vedskive kain du itj hiv på nån veaskiva i omna? m s 

veaskog vedaskog; skog med høvelig ved lb m s 

vedkubb vedkubbe, vedstokk som ikke kløyvd, stor 'lompæ ein kuinn bruk store vedkubba (lompa) som høggstabba òg. fyr m s 

vedlomp' vedkubbe, vedstokk som ikke kløyvd kain du hiv in nån vedlompa i omna? fyr m s 

vedskått skott, vedskjul abb n s 

veggjen veggen 

vegskråpe sladrekone vegskråpa får med sæ ailt som rek ætti vægan, skikkele nøye på å få med sæ 

ailt, og gjern litt te! 

sor f s 

veiamat niste 

veijtong (e/i) jente, ungjente Sjå 'førkj' f s 


veijtonge jente, ungjente Sjå 'førkj' f s 

veik veik, svak, avkreftet æ e svak i arman, veik og sykele i ryggen og regjeringa e itj heilt bra dein 

heiller. 

hs adj 

veik i arman veik, svak i armenen Hain Per brukt å bøy ei jarnstang over litjkar'n,men nu e'n gammel og har 

vyrti fer veiki arman! Men eillers e'n stærsk nok. 

hs adj 

veikj jente 

veikja jentungen 

veikrygg korsrygg æ plages med ondt i veikryggen og går my tvikroka ana m s 

veilt velte æ veilta på sykkel'n i går og for åver ørderstyret og ni sykkelskogen! v 

veinjt vente 

veinjtan ventende 

veinnjreis måtte snu/vendereise 

veinnmøl vadmel, vømmøl, vømmelstoff, vømmølklær Sjå 'vøinnmøl' og 'einsjæftklær' kp n s 

veint vente v 

veintan venter på 

veintele/ventele antagelig, trolig, ventet 

veintlevis muligens, svært trolig 

veintlje kanskje 

veit grøft, lita gate 

veit trang passasje, gate, vei, smette; 'smuttu' æ e oppvyksi i knivstekkarveita uten at det har gitt mæ så mang sår f s 

veitja jentungen f s 

veitjonge jente, ung frøken, pike sor m s 

veitjonggælin gutt som e (litt ferr) glad i jenter hain hi bestandi virr heilt veitjonggælin! adj 

veivanes viftende 

vejtonglærv skjellsord om ei ung jente, sjå 'førkjlærv' ha dæ heim æ eta graut, vejtonglærv! sor f s 

vekk skarp bøy 

vekkel sæ trø over (i ankelen), vrikke foten, tråkke over æ vekkla mæ nå så besætt hen om dan. E har vrekka foten/æ har tråkka 

over. 

hs v 

vekkme ekstra my snakk 

vekkvea prakk/plunder, bry, problemer, vanskeligheter Det va nu nå ekstra vekkvea med det hen arbeidet, og! Bærre ekstra prakk 

og pluinnder… Nån sei også 'mekkvea' 

ay mpl s 

veklint ustødig (om underlag) 

velaus tom for ved 

velli villig til 

vellj makt 


velskerri fer 

tungebåindet: 

lett for å prate, flink til å snakke har ordet i sin makt, (har 

lett for å snakke); lett fer å snakk; muinnrapp 

E du skerri/velskerri fer tungebåindet, har du lett ferr å få tunga på gli: 

«Hain hadd lett for å prat, flink te å snakk, hadd ordet i sin makt, hain va 

muinnrapp og verbal, dein skravvelkaill'n…» 

hs adj 

veltin ustødig, snar til å velte 

vemling uten smak 

vemmeLmaga kvalm, utilpass, med dårlig mage Sjå 'vimmeLmaga' hs adj 

vengel vingle, vingle fram og tilbake, vingle på sykkel, være Det e ber å vingel/vengel/vårrå uenig med sæ sjøl einn bestaindig å vårrå 

v 

usikker, 'Sjå vingel' 

enig med siste talar! Æ vengla på 

vengelpave en vinglete person 

vengelstaur person som ikke har bestemt seg. 

vengelstaur person som vingler/ikke greie å bestemme seg sor m s 

vengelstaur person som vingler/ikke greie å bestemme seg sor m s 

vengelstekk tankeløs person hainn e som ein' åvsaga daill' 

vengster venstre (i retning venstre) går du te høger, vilj æ gå te vengster 

vengsterheinnjdt keivhendt 

vengstersko venstresko sjå 'høgersko' kp m s 

venkel vinkel/ grader 

vennegnag meningsforskjell mellom venner 

venning kort tur 

vennj vende, snu v 

vennjmøl vadmelstøy, vømmølsklea, vømmølstoff sjå 'veinnmøl' og 'einsjæftklær' kp n s 

venstrehank venstrehanke på kopper, sjå 'høgerhank' vi har også kaffekoppa med venstrehank fer veinsterheindte vku m s 

vepp balansere, vippe fotball (fotbailløutrøkk:) æ veppa fotbaill'n mijnst 1000 gångå på ein gång! fb v 

vepp basse lek med ball av oppklippte sykkelslanger 

ver saubukk, vær 

vér vær; finvér, styggvér, mildjvér, kaildvér, rægnvér det e fint utevér i dag. Sjå 'vér' uinner æksæmpel naf n s 

vér nåkkå få teften av noe, lukt, situasjon hoinn' véra ælgen læng før vi såg'n. Men så har'n vérhår og da! hs v 

ver tåń lukten av 

vérhår sanseorgan; lang bust på overleppa («følehår») hoinnan vére my som vi mænneskan itj harpeiling på. ana n s 

verkvil lettare ver etter uver også lengre periode med opphaldsver. 

verlam lam av hankjønn 

verlekt (verlikt) forlikt, kommer godt overens, være, bli venner det kain vårrå lett å bli verlekt med ein gjeliker (likemainn) hs adj 

verpklein verpesyk høne 

verskningsfuill prøvd, effektiv, virkningsfull, probat det e eit verskningsfuillt middel mot ferkjølels adj 

versletti/verslitti påvirket av vær og vind 

veskiv/vedskiv vedskive sjå 'øLgubbi'/'øLgubbe' n s 

vesp visp s 


vesp visp v 

vespsnekkar håndverker, som er dårlig i faget sitt; hain e bærre ein vespsnekkar, ein blækkenslagar som itj va særli go i fage 

sett. 

ay m s 

vess hvis 

vess tid bestemt tidspunkt 

vessń visne v 

vessna visnet v 

vestant vestfra 

vestantfra vestfra 

vettras bli redd 

vettras/vettres bli klokar, bli forstaindig v 

vettras/vettres bli redd ??? v 

vettres bli redd 

VƐta (Veita) Veita på Verdalsøra itj nå rart vi vƐt (veit), vi som kjæm frå VƐta! egn 

vi e sjøL ås i kvellj oss bare to det e bærre vi toan, ongan ska itj vårrå heim i kveill 

vi greie brasan eg. tau, talje på seilskip for styre seilene med sammen greie vi brasan og overvinnj aill vanskan og strabasan. trm mbf s 

vi låg i eitta vi lå i beste skispor v 

vi pLå det vi pleier det, det er vanlig det…; det e brukele det, det det va eitt eildder æktepar som satt og åt på julkveilln. Så sei kaill'n: - tru hs v 

skjer som oftest, det ja! 

om vi levvi næste jul? Kjærringa svårrå: ja, vi plå no det! 

viar ina einn uta ikke så dum som en ser ut som du e my viar ina einn uta. 

viderverdig ikke å skryte av. ikke noe særlig. 

vidfjurru person (særlig dame) som farer mye omkring, har 

'lauparløst' og som e litte vidløftig: lettliva (positivt) 

så du fer vidt omkreng i bøgda og vefte med fjøra? Bli du gravid tå det, så bli 

du nok kailt fer ei 'vidfjurru', ska du sjå! 

sor f s 

vidfjurru (vif(j)urru) være vidfaren, fare vidt omkring, sjå 'vårrå vidfjurru' får du (fertjent eiller ei) eit rykte som ei vidfjurru, har du muligens firri 

ruindt omkreng og vefta litte med fjøra di og kymmi i uløkka. (Fjurru e 

jamning tå fjær/fjør!?) 

hs adj 

vidløftig lettliva, oft om eit vijltert kvinnjfølk hu e vidløftig og lettliva, ja. Fer ruindt og e som ei 'vidfjurru'. hs adj 

vidoppin utstrukket på ryggen, helt åpen Sjå 'attvidoppin' hs adj 

vidåpen helt åpen hs adj 

viik sagja bøye sagtindene til annenhver side etter mål. 

viis vise v 

vijller likere, bedre det e ingenteng som vijller einn å vårrå bæst 

vijndaugsgått vinduskarm 

vijndu vindu 

vijndushasp vinduskrok for å låse vinduet i luftestilling 


vijnn rekke, nå (få tid til) vainn- vuinni 

vijnn på, vinn me rekke, nå (få tid til) 

vijnn sæ komme seg, bli bedre 

vijnn sæ te bli ferdig 

vijnnaugd skjeløyd 

vijnnaugd skjeløyd 

vijnndaug vindu 

vijnndu vindu n s 

vijnnfoill oppblåst mave, fisetrengt 

vijnnfuill oppblåst mave, fisetrengt 

vijnnhani værhane, sjå 'værhane' som opportunist dein står på toppen tå eit møne og lætt så led tå vér og vinD vku m s 

vijnnhøL plass med mye vind/vindfull plass mang plassa i Vinne e trækkfuille vinnjhøl naf n s 

vijnnkul vindkule, vindkast, kastevind taket blesst tå i ei skikkele vijnnkul. naf f s 

vijnnrosso sterk vind. Sjå 'pinsrosso', 'uvérsrosso' av rosse: vindkast, flage, kastevind naf m s 

vijnnt forvridd 

vijnnøgd skjeløyd adj 

vijnnøgd skjeløyd 

viktång tang for å vike sagtinder med. (viketang) 

vilj du ha nå te livs vil du ha noe å spise/drikke Vil du ha nå te livs? Ha nå mat eiller drekk… Ganske vanle at eilder følk sa 

det te ungan fer å fersekker sæ at dæm ikke va matin når dæm for ut… 

hs v 

viller komp av bra: bedre, likere; ber, likar, sjå 'villjer' villersboks, villersjakke osv = litte likar einn kvardagsklean adj 

villi villig til 

villjengs-sei brukes om småsei - opp til ca 1 kg Mens ainner følk sei det om millomster sei på 2-3 kg. dyr m s 

villjer komp av bra; bedre; ber, likar e i itj likar/ber/villjer einn at æ like sånn mat. Sjå 'viller' hs adj 

villjsjur vill, vilter, ustyrlig og uregjerlig jente sjå 'tuillsjur' og 'sjur' uinner æksæmpel sor f s 

villjspik vill, vilter, ustyrlig og uregjerlig jente, 

villsjur vill, vilter, ustyrlig og uregjerlig jente sjå 'tuillsjur' og 'sjur' uinner æksæmpel sor f s 

viløfti innviklet, omstendelig, komplisert, vanskelig å håndtere, Ijnnvikla, omsteindele, vanskele å håindter, ja. Det henne byjnne å bli viløfti! hs adj 

uregjerlig, vidløftig… 

(vidløftig - det e vidløftig/viløftig å løft nå som e vidt!) 

viløfti person urolig, ein vilter person, lettlivet, vidløftig person hain e vijlter, urole, lettlivåt og aill stass på ein gång! hs adj 

vindaug vindu kain du lætt opp vindauget?/kain du lukk opp (!) vindauget? abb n s 

vindaugsblom vindustre 

vindaugspekkar liten stiftehammer 

vindfauk kortvarig sterk vind vindkast, flage, kastevind, vindkule naf f s 

vindkul kort periode med sterk vind. vindkast, flage, kastevind, vindkule naf f s 

vindusgått vinduskarm hain sett i vindusgåtten og veinte på… abb m s 


vindøgd skjeløyd, ein som skjeler, blingser dæm sto rygg mot rygg å såg kvarinner mett i auån. hs adj 

vingel/vengel vinglanes (vinglende … på sykkel) Sjå 'vengel' v 

vingelstaur person som vingler/ikke greie å bestemme seg sor m s 

vingelstekk hobby, tidsfordriv med … 

vinn (vinnj) ein fis, ein fjært 

vinn (vinnj) vind 

vinnarnommer vinnerlodd 

vinnaug vindu 

vinnaugsblom vindusplante m s 

vinnaugsgått vinduskarm m s 

vinnaun vinduskarmen m s 

vinndaugspost den nederste delen av vinduskarmen hvor plantene står 

vinnfoill oppblåst mave, fisetrengt 

vinnj vinne (bli først) v 

vinnj dør skjev dør 

vinnj itj det rekker, når; det rekker/når jeg ikke. 

vinnjaug vindu n s 

vinnjaugstre potteplante innendørs 

vinnjaustre potteplante innendørs 

vinnjfoill (vinnjfuill) 1. vindfull; om været det bles bra i dag, ja. Hain e vinnjfoill i dag! naf adj 

vinnjfoill (vinnjfuill) 2. vindfull; maga full av vind: fistrøngt, fisin det kain vårrå vanskele å hoild på ting ein itj heill i heinner'n så e du du 

orntle vinnjfuill, kain du kanskje gå ut ein tur å slæpp ein fri! 

hs adj 

vinnjkul kastevind, vindkule 

vinnjle lettvint adj 

vinnjle lettvint 

vinnjskjeiv vridd 

vinnjsletti vindslitt 

vinnjt forvridd 

vinnjøgd skjeløyd, ein som skjeler, blingser sjer du to hælgi mett i vækka, da e du litte vinnjøgd! Sjå 'vindøgd' hs adj 

vinsterhannj venstre hånd 

vinter-ferrill'n melkeveien på himmelen. spå vinterværet 

vinterfevill'n melkeveien på himmelen. spå vinterværet 

vinternakka torvmyr som hadde frosse og derfor var ubrukelig til torv 

vioppin vidåpen, løsmunnet. Sjå 'å vårrå vioppin. når nå`n e vioppin og slæppe tu sæ både det eine å det ainnere tå slaidder 

og slarv, så e det det såmmå som 'å vårrå lausmuinna' 

hs adj 

vippe basse lek med ball av oppklippte sykkelslanger 

vis klok person adj 


vis vise 

vis vise, sang æ kain mang visa tå prøyssen f s 

vis vrangsia (vise vise vrangsiden, , bakside, innside, vise fram den 

det e mang fine sida med dein kar', men du sku ha sjett'n når hain bli morsk, hs v 

vranga) 

dårlig/utiltalende siden 

sintj og sur og vise vrangsia' si! Sjå 'snu ut gråkofta' 

vissń visne 

vissen vissen 

vissin visen 

visvass (av da.: våse) vas, tull, tøys, sludder, vrøvl, tøv sjå 'vas' hs adj 

viså (mang viså) viser (mange viser) 

visåm visene (på visene) f s 

visånn visene 

visånn/visan visene/sangan 

viåpen vidåpen, som er helt åpen døra stør på viåpent gap. adv 

viåpen muinn vidåpen munn, forbauselse, overraskelse, nysgjerrig Når du skjer på ein heindelse med viåpen muinn: e det med overraskelse, 

ferbauselse og kanskje eit åpent sinnj 

adj 

viåpent smil åpen, tillitsfuill imøtekommende Når du kjæm med 'viåpent smil', kjæm du 'åpen, tillitsfuill og på ein 

imøtekommanes' måte. 

adj 

viåpne arma åpen, tillitsfuill, imøtekommende Når du kjæm med 'viåpne arma' og eit 'viåpent smil', kjæm du 'åpen, 

tillitsfuill og på ein imøtekommanes' måte. 

adj 

viåpne sainsa slippe alle sansene fri Når du møte natur'en med 'viåpne sainsa', e du ut å villj bærre syg te dæ aill 

kraft og energi som du bærre makte. 

adj 

vo vo er konjunktiv av å vårrå Det vo likar; de villja verri likar at / om v 

voinni i Lotto vunnet på Lotto deit e grisheildig dein som vinnj i Lotto bvl v 

vokkofuri skuffekake med kanel og sukker 

voksterêr varmt vær med rikelig fukt. 

voksterle i vekst 

vokstervêr varmt vær med rikelig fukt. 

Volangskjørt skjørt: Det finnes to typer volang skjørt: Hel-vonlang og Halv-volang. kp n s 

voldele forsterkende ord. Veldig, ferstærkningsoL styggele, søyi, vældig my følk i gatan i dag, ja! 

voldele my vældig my 

voLe forsterkningsord: veldig i synes du krype te køys vole tile! (Veldig tidlig) 

voli (voLi) hvordan, som er slik; liten tå sæ, rask tå sæ, sein tå sæ, hu e aillti sååå: småvoli, snåpvoli, seinvoli, stijllvoli, storvoli, tilevoli, 

hs adj 

stillje tå sæ, stor tå sæ, tile tå sæ, kvardagsle tå sæ…: vækkasvoli… Æ e tom fer adjæktiv! 


volin hvordan, som er/har blitt slik/ligner aildervolin, angervolin, bøkkelvolin, gammelvolin, hælvvolin, karra-volin, 

(kerre e) volin?/kerrevolin?, krangelvolin, mangvolin, seinvolin, småvolin, 

snavvelvolin, snåpvolin, stilljvolin, storvolin, styggvolin, vakkelvolin 

vollhøy fint gras 

hs adj 

vombekk den første svarte avføringen som kalven får etter fødselen kalles vombekk 

von håp, mulighet vona -voni - vonin 

vonheim Vonheim (av von, håp, ønske, forventning…) er ofte Det e mang som itj har fått napp på Vonheim. Sjå von' og' vonsle' og 

navnet på festlokaler i Norge! 

Vonheim uinner æksæmpel 

vonn vond adj 

vonn adj. vond 

vonnsle håp, eller ein stor sjanse utsikt, forventning Vornsli' i Iner-Namdalen. Eller ovornsli', alt ettersom... hs adj 

vonsle håp utsikt… håp i hænganes snøre: Det e vonsle i Sonnji vonnsle/vonsle/vornsli kjem tå 'von' - håp, utsikt, forveintning eiller at nå e hs adj 

(Skarnsundet) når det e flo mett på dan. 

rimele, trule eiller tænkele. Sjå 'vonnsle' 

vontes jeg ventet noe slikt æ veinta nå slikt; æ vontes det hs v 

vorti blitt vorti/virti/vyrti v 

vrangpåli (vrangpåle) vrang person, vriompeis, umulius, kverulant sor m s 

vrangsvøL sæ vrangsvelge seg, få noe i halsen det e farle å vrangsvøL/vrangsvøLLi sæ/strøy sæ. Ja, næsten så ein trur atein 

krepere! 

hs v 

vrangsøvd komme på utur med søvn og hvile og blir grinete helst om unger som ikke får sove. 

vreddil/vriddil dørvrider 

vrekk vrikke æ vrekka foten i trappa… v 

vrekk vrikke v 

vrekkel sæ vrikke foten æ vrekla foten på fotbaillbanen… v 

vræL vræle, skrike, skrike, gråte høyt, gaule, vrele slut å vræl så høgt! hs v 

vrøvvel tull, tøys kolles vrøvvel e det du fer med? adj 

vrøvvel tulle, tøyse ka e det du står hen å vrøvle med? v 

vrålåk av 'vrål': vræle og 'åke'; kjøre: fartsvidunder, dollarglis, 'Vrålåk' brukes som ein fellesbetegnels på amerikanske bila/standsmæssige trm m s 

luksusbil, standsmessige biler. 

bila som vises fram og skrytes på på bilstævna. 

vukku uke f s 

Vuku-tola Vuku meieris første traktor bråkte veldig, som om det var Vuku meieris første traktor bråka så my at dein vart kailt ferr 'Vuku-tola', trm m s 

tordenvær som kom forbi 

særle da dein kjørdd med tomme melkspainn! 

væ´r verre adj 

væg veg, vegen, vegene: vein, væga, vægan m s 

vægamat niste mfd n s 

væggimeillom fra den ene veggen til den andre æ vart kasta væggimeillom tå kona… adv 


væggimijllom fra den ene veggen til den andre æ vart kasta væggimijllom tå kona… adv 

væggpryd jenter/ungfrøkener som satt langs veggene på dans på før i tida vart veijtan som satt attme væggen og veinta på å bli byddj opp te hs n s 

lokale, som ikke ble bydd opp til dans - ofte de minst dans kailt 'væggpryd'. / Vi brukt oLet om veitjån som vart settanes ferdi 

attraktive jentene 

ingen tå gutan villja dains med dæm. 

væggpyint veggpynt; malerier, bilder og pyntegjenstander som vi har så stor slækt at æ greie med næsten bærre med familjebilda og 

n s 

pynter opp veggene i et hjem/lokale 

brøløppsbildan tå slækta som væggpyntj! 

væggpyntj veggpynt, sjå over 

væggstykj dør,ytterdør, innerdør ha igjæn væggstykkje! det bli kaldt! Ta med det væggstykkje å gå! abb n s 

væglaust uten vegforbindelse adj 

vægskråp veiskrape vi savne dein tida da vægskråpa kom regelmæssig trm f s 

vægåskjæLe kryss, veikryss, veiskille (veiskjæle ) der to veia møtes eiller skjæles e det eit væggåskjæLe n s 

vækka uke nu e det bærre ei vækka igjen te jul! f s 

vækkarklokk vekkerur f s 

vækkarklåkk vekkerur f s 

vækkasvis ukesvis adj 

vækkavoli/vokkovoli hverdagslig, som i hverdagen kvardagsle: at ein f.eks. itj e kledd ferr anledninga, ailtså kledd litt sånn 

vækkavolo 

adj 

vækkhaft hivd, hivdvækk, skrota, kasta: nei, det skrotet hi æ haft vækk. ska du ha nå tå det, må du kjør te ratmelen. 

skrotet e vækkhaft te… 

v 

væks te vokse til 

væks tu klean vokse ut tå klean/klærne blir for små 

væksan bli større 

væksan måne voksende måne. (sjå vaksali'). Folketru og kjærring-råd fer lettest å få ta busta, skuill slakt grisan på væksan måne. Slaktknivan vart naf m s 

om væksan måne, kanskje heilst fuillmåne; 

kvassa da. Fødsla går lettar når ongan kjæm på væksan måne og på fløan 

sjø. Gjærdeig'n heve bæst òg! 

væksanes voksende 

vækslanes vekslende 

væl velge v 

vælsegnels velsignelse, glede, lykke, godkjenning itj rart at klåsætte va ei vælsegnels da de joL intåg i heiman. m s 

væm opphovnet håndledd, senestrekk, sjå 'murru' æ vart væm i hainda, eiller at du kuin få sunnustrækk / senestrækk hs s 

væmLin kvalm, utilpass, uvel æ bli væmmlin i magan tå fer my kaffe å blautkak hs adj 

væmm opphovnet håndledd, sjå 'murru' æ vart væmm i hainda, eiller at du kuin få sunnustrækk hs adj 

væmmel kvalm, utilpass, vere kvalm, bli kvalm, uopplagd Æ vart så væmmel: æ vart spyklein og kvalm - bærre ved tanken. hs v 

væmmelmåggå dårlig maga, kvalm, spyklein sjå ¨væmlin' og 'vimmeLmaga' hs adj 

væmmelt lummert, i tordenvær f.ex naf adj 

væmmin smakløs 

væng vinge 


vænn venn 

vænn sæ på venne seg til noe 

vænn sæ te vennes seg til, bli vant til, bli fortrolig med Ein må bærre vænn sæ te at det mangt ein itj like, men æ vænne med 

aillder te henn vintjerkuilda! Sjå 'akklimatiser se'. 

hs v 

vænnagnag vennskapelig krangel 

vænnsle vennlig 

vænsterhåinda venstre hånd 

væpna politiaksjon bevæpnet politiaksjon det hadd virri ein bevæpna politiaksjon i Børsa i hælga ay m a 

vær verre -vær - værst adj 

værgtæmming vilter guttunge 

værhane (værhani) ustadig, vinglet person; ein smisk; opportunist, ein som 

'snu kappa ætti veri' 

værhanen skifte staindpunkt ætti omsteindigheitan og kæm hain snakke 

med. Sjå 'snu kofta ætti veri' 

sor m s 

værj/værg ulv, varg 

værkjkty verktøy, 'ty sjå 'hainnfeinn'/'hannjfeinn' vku n s 

værkmor det innerste av en verkebyll 

værkmora kjernen i en verkebyll 

værm varme, (norr vermi ) nånn værme opp dama si, mens ainner værme opp maten, mens ainner 

varme opp te fæst. Greit når resultatet bli godt - og varmt! 

v 

værpklein verpesyk, person som er syk etter å fortelle sladder hs adj 

værra være 

værseng omgang med kjeft eller juling. hs m s 

værsing omgang med kjeft eller juling. hs m s 

værsk verke det værske i arma og bein hs v 

værspe ægg verpe egg det nøtte itj å gjæt deinnj høna som vilj værsp bort te nabo'n.. v 

værst verst 

værsting versting 

væss -væsses når det siver væske fra eit sår 

væstafer vest for 

væstant vestfra 

væstavijnn vind fra vest 

væstavinnj vind fra vest 

væstom på vestsiden av 

vætt vett, fornuft sjå 'følkvætt' 

vættlaus uforstand, uen vætt, sprø, ustyrle 

vævvel tull, tøys 

vøgg barneseng, vugge møi f s 

vøinnmøl vadmel, vømmøl, vømmølstoff, vømmølklær sjå 'veinnmøl' og 'einsjæftklær' kp n s 


vøL / vøLe verdsette, bry seg om, ta vare på, stelle, reparere, sjå 'ka 

my e det vaL' 

det e vanle at ein vøle det ein 'vale'. Det motsatt tå å vøl nå e å vårrå 

uvølin(j). Itj rør'e = denne vøle du'tj! «Du vøle river ser eg», sei 

Kvistadbonden te gamal-Jostein i Spelet om Heilag Olav. 

sam v 

Vømmøl folkerockband med Hans Rotmo i spissen Vømmøl va med å gjoL trøndersk populært i heile Norge. Takk! mus n s 

vømmøl vadmelstøy, vadmelsstoff, vadmelsklær … og trøndersk musikk-/kulturfestival. Sjå 'einsjæftklær' kp n s 

våddå - va - våddå va, vade: bada du i ælva i går? næ, æ bærre våddå. v 

våddåmykjy ha det ugreit/ha det travelt 

våddåstævli langhalsete støvler/vadestøvler våddåstævli'n e fin å ha når ein e nedi ælva. 

våddåtryg snøringen rundt trærne som er tint bort. fordypningen i snøen rundt trærne. 

våffelkak vaffel, vaffelkake våffelkak med egg og salami e en høydare. 'Boffel' i Lierne og våffel i resten 

av Iner-Namdalen 

mfd f s 

våg gammelt vektmål n s 

våg våge, tørre du kain bærre våg dæ!/æ våge det, sjøl om det e farle. v 

våga veddet 

våga våget, turte 

våggå veie, ha en viss vekt æ trøng itj å våggå mæ. æ veit at æ hi lagt på mæ. Kain du våggå opp ti kg 

potet og fir kilo æppeL? 

v 

våggå barneleik, står rygg mot rygg og låser hverandres … … albuer og bøyer vekselvis i ryggen. 

våggåmat underleggingsstykke for spett og lignende (vektarmprinsipp) 

våggåskjæl veiskille, vegkryss, veikryss n s 

våghælsj våghals, (dum-)dristig person sor m s 

våghæsj våghals, (dum-)dristig person sor m s 

vågmat støttepunkt, underlag for ei våg under løftestong brukes te å vei, bryt eiller løft nå vku 

vågna risiko 

vågåskjel veiskille, vegkryss, veikryss n s 

våilldele veldig, meget, svært (f.eks svært mye) 

våinn vånd, jordrotte, vannrotte (Arvicola amphibius, 

nærmest slæktningan e marskmus og fjellmarskmus. Kattan fange og leike dyr m s 

hamsterfamilien), dk: mosegris, sv: vattensork 

med dæm, og et dæm ætterpå. 

våkkå vake (jamning av 'vake') ; fisken vaker godt i kveld fesken våkkå (vake) godt ikveild: kjæm opp i, sprætt i vannjflata fjb v 

våkkå over'a vake over henne hs v 

våkkå over'n vake over han hs v 

våkkåhøL «vakehull» (hullet du borer for å drive isfiske) på Hitra heite hølet i isen eit 'våkkhol' (sjå 'våkkå') fjf n s 

våkkåmainn trekjepp til isfisking. (sjå 'våkkå') Kvest som du feste taumen i når du feske på isen. Når det bit, da bøye'n sæ 

(pinnjin som main knyt fesksnøret på). 

fjf m s 

våle farlig, risikabelt 

våmmbekk den første svarte avføringen som kalven får etter fødselen kalles vombekk 

våmmfyll mat som fyller mer enn den gir næring ofte hurtigmat (gatekjøkkenmat) 


våmskott skott i vomma på dyr (hjort) våmskott/våmskudd n s 

vår tiltak 

vårbær/vårber ku som får kalv om våren 

vårkjømt vårlig (om stad) der det blir tidleg vår. 

vårknipa fôrmangel om våren 

våroinn våronn: vårarbeid onn betyr våraarbeid og det va nok hardt før i tida. lb f s 

vårpin bråkjekk, kry av seg, karåt, krangliin,stornosat, værspin, 

rugeløstin 

hs adj 

vårr utidig, tomt, plagsomt snakk; tomprat, vås (Hitra) n s 

vårra i hop me nånn være ilag med noen det e ingen som vijl vårrå i hop med mæ! 

vårren som fer med utidig snakk (Hitra) hs adj 

vårres vårt 

vårrkopp ein fer med utidig snakk (Hitra) sor m s 

vårrå være, va - hi virri du må gjern vårrå som du e, men itj hen! sa dørvakta v 

vårrå beinin hjelpsom, grei. Motsatt: ubeinåt Når du e beinin e du hjølpsåm, staut og grei - beint fram! hs adj 

vårrå beit fer nå være i beit for noe, mangle noe æ mangle itj nå, men det e itj greit å vårrå beit fer idea dersom du levve tå å 

vårrå oppfinnjar, sa oppfinnjarn. Itj greit å gå i beit heiller, sa hain soms 

spællt amerikaner. 

sam v 

vårrå bratt i spælle(t) rett i ryggen, kry, stolt v 

vårrå ein fæling te flink til noe, morsk, dyktig til; å arbeide… hain e ein fæling og fuling te å søng, dekt, spæll, tægn, sparsk fotbaill, reinn 

på ski 

hs v 

vårrå fer sæ være frampå, holde seg fremst … … og ikke være beskjeden hs v 

vårrå finspæLt tå sæ være litt nøye på det, litt fiiin på det, være tertefin og du et itj ka som heilst tå mat f.æks, og et oft lik lite som ein føggeL. I 

hs adj 

fisefin (tilgjort fin) 

vårråmåten e du motsætningen te ein grophyL. 

vårrå fjælg være stelt, pynta, flidd, rydda (i huset), av å fjelge: v 

vårrå fjølg være mange. av fjølg: fjålg: tallrik, mannsterk vi kain bli fjølg vess heile faimiljen samlast. sjå 'fjølg' hs v 

vårrå fleipåt være fleipete, hs adj 

vårrå frø være fruktbar 

vårrå fæL te nå… flink til noe, morsk, dyktig til; å arbeide, springe, studere, 

sove; også å gjørrå noe i meste laget; overdrive 

e du fæl te nå, e du flink, morsk døktig te -… å arbe, lat sæ, reis', spreng, 

snakk' (kanskje fer my, fer høgt...), spøtt (langt), studer', såvvå… Sjå ein 

'vårrå ein fæling te' 

hs v 

vårrå gropgjort grovbygget hs adj 

vårrå guLin være sutrete, jamrende slut å ønk dæ! du må itj vårrå så guLin; sutråt, jamråt, klaganes! hs adj 

vårrå gunåsle være beskjeden eller litt stakkarslig, litte 'tasjhlåt' Kanskje det kjem tå nån sånt som eit for «Gud nådelige vesen»? hs adj 

vårrå i tura er brunstig/øksen, sjå 'hu e i øksen' når kua e brunstig, så e a i tura hs adj 

vårrå i tåttan på 

kvareinner 

være i totene på hverandre; håndgemeng, slåss du havne bestaindig i tåttan på følk når du e på fæst! hs v 


vårrå innpå ha lite eller igenting igjen 

vårrå irin være urolig/litt redd, bekymra, smånervøs. Sjå 'ihåggå sæ 

ferr' 

det e normalt å vårrå irin vess præsten kjæm på besøk. Sjå 'ir', 'ires' hs v 

vårrå jessvindtj være effektiv, arbeide godt… sjå 'jessvindtj' ein som e jessvindtj får ting gjort uten å spekuler fer my. hs v 

vårrå klam være heit, varm og e du klam, e du heit, varm,og sveitt ('sveittåt') hs adj 

vårrå klein te lite flink til, dårlig til forskjellige ferdigheter; ikke greit å 

vårrå klein te å lesa, skriv, rækn, svøm… sjå 'stiv i' 

det e itj'nå greitt vess'n e klein te å gjørrå nå, ei heiller å vårrå sjuk og 

småklein. Und der Klein ist ist immer der kleiner, sagte Kommisar Derrick. 

hs v 

vårrå nætt på e være «akkurat» være knipen, gjærrig, grådig; nøytin du e nætt på det vess du e akkurat og itj gjir nå slingringsmånn… hs v 

vårrå oainnsinnj være uoppmerksom, sjå 'ainnsinn'/'ainjsinn' æ va litte oainjsinn i dag, og gikk mæ rætt innj i ei glasdør me ansektet først hs adj 

vårrå oppi di være opphisset 

vårrå oppidi oppskjørta, alterert; berørt, oppskaka, oppjaga, engasjert, oppskjørta, forvirra og litt usikker, 'æ vart oppi gap over' hs adj 

vårrå på byn farte på restaurant, gå lysløypa det e artig ta på sæ pub-te-pubskoa og vårrå på byn og gå lysløypa v 

vårrå på høgget være klar til innsats, parat, rede til kamp Æ e bestaindig på høgget, men så e æ sønn tå ein tømmerhøggar òg! hs adj 

vårrå på 'n svei «være på en svir», sjå 'vårrå på'n'. Sjå 'svei' e du på 'n svei e du snart fuill, drukken eiller godt bedugga; varm hs adj 

vårrå på sjøa være på sjøen /arbeide på sjøen (dativ) fårrå på sjøn (men vårrå på sjøa.) ay v 

vårrå på tjukken gravid, som er med foster, som skal ha barn, barndiger, Itj rart det bli mang avkom!: Hu e ban'diger og tong, hu e gravid, hu e på hs v 

svanger (fra lat. av gravis 'tung') 

tjukken, hu e på kjokken, hu e på vei, hu e båinnåt, hu e såson! Hu ska ha 

onga, hu e ongåt! 

vårrå på tå hev rede, klar te, oppreist, klar te å spring: hain står på tå hev og ska te på tur. hs adj 

vårrå på'n fiin i farta, i finfarta, på ein snei, berusa (godpussa og 

varm, men ikke full = meir einn 'godt på'n') 

det e godt å vårrå litte på'n! Det å godt å vårrå edru óg! hs adj 

vårrå romp-vesk kyr, hester som vifter mye med halen 

vårrå ser sur, sint, humørsyk, mutt, gretten lærar'n vår e ser og kjøfte heile da'n! hs adj 

vårrå skyildig bli dømt skyldig hain må vårrå skyildig, hain e ihverfaill dømt ferr det! 

vårrå skyildig 

vårrå striks 

skylde, noe, en tjeneste, penger mellomværende 

vårrå sær spesiell, har egne meninger, særegen du e nu litt fer dæ sjøl og du, men trøng du vårrå så utprega sær? hs adj 

vårrå så lik være så lik det går itj an å vårrå så lik uten å vårri i skyjld! 

vårrå telhjølpen til hjelp (være til hjelp) 

vårrå trein(tre-in) trå, harsk, harsknet (oftest uspiselig og har blitt tre-aktig i kålrota kainn vårrå trein (tre-in) da e dein fer grop; som å tygg på treværsk hs adj 

konsistensen/smaken) 

(sjå 'kunep') 

vårrå varm fiin i farta, på ein snei, litt berusa sjå 'vårrå på'n' hs adj 


vårrå verin være vanskelig, lite samarbeidsvillig: væremåte som vårrå (som) verin - å vårrå som sauen; sta = stabukk. , vårrå som ein skikkele hs adj 

væren: vårrå sta: 

stabukk!: 'vårrå veråt' 

vårrå veråt være vanskelig, lite samarbeidsvillig vårrå (som) verin - å vårrå som sauen; sta = stabukk hs adj 

vårrå vidfjurru fare vidt omkring, ha lauparløst. (Fjurru e jamning tå Å vårrå vidfjurru: person (særlig dame) som farte my omkreng, har 

hs adj 

fjær/fjør!?) (Sjå ei 'vidfjurru' - negativt) 

'lauparløst' og e lettliva (positivt). Sjå å vårrå utiom' 

vårrå ætti henge etter, tape terreng til de framom, vårrå ætti skjema. dét e det vel itj my å fårrå ætti! prep 

vårrå åtboLåt Umulig eller rampete , sjå 'åtboL' slut å vårrå så årbolåt, rakkeronga! hs adj 

vårrån levelig 

vårrås kvie seg for noe 

vårskjørpa vårfornemmelser 

vårvarg en som er sulten, mager og utrivelig å se til (Hitra) sor m s 

vås tåpelig snakk, sludder, pølsevev, tullsnakk, tøysprat sjå 'vas' hs adj 

våsdaill person som snakker tull. våsdaill, det e det du e! sor m s 

våskaill mannsperson som snakker tull våskaill, det e det du e! sor m s 

vått (våtta) hanska, fingvått, fingervåtta Vi har mang ferskjellig våtta i Trøndelag. Sjå meir uinner æksæmpel kp m s 

våtta hansker, votter ta på dæ huva og vottan når du går ut! Det kaildt ut. kp mpl s 

våtta vass-sig under gjødsel Sjø frau lb f s 

våttå varde 

våttå vite, vet, visste, har visst (veit, vesst, hi vesta) det må du da våttå! det itj hannj veit, e itj verdt å våttå! v 

våttåtå å vite om, kjenne, kjenne til ein kain itj våttåtå aill. v 

våvvå veve 

y y, bokstaven y, sjå 'lesp' som talefeil Æ greidd itj sei 'Y' som liten. Så æ sa f.eks.: 'sjå fliet!' Men ein dag på 

barneskolen sa æ Y når det skuill vårrå ein I. Så nu går ailt likar... 

spr n s 

ybel sjaber, uvel 

yderst (yderst falè) svært (svært farlig) 

yl rope, skrike stå itj der å yl! v 

yl skrik æ hørdd eit yl i nabolaget… v 

yle rope, skrike ka e det du yle ferr? v 

ypp (sæ, dæ) tirre, erte til strid jasså, du yppe dæ te kamp? v 

yppe te bråk legge opp til bråk/slagsmål, egge til/hisse til strid dæm som yppa te bråk vart regelrætt lagt i bakken.. hs v 

yppin kranglevoren 

yppin kranglevoren 

yr oppspilt, stemningsberuset det e mang som bli yr tå glede vess dæm vinnj i Lotto hs adj 

yre myldre, vrimle det yre tå liv i Øragatan i dag. hs v 

yre nedbør; ørsmå regndråper (el. Snøfnugg), sjå 'duskrægn' æ vilj itj sei det rægne, heiller at det yre litte naf n s 

yrfokk tynt snøfokk (Hitra) naf n s 


yrkånnj yrkorn, lite snøkorn naf n s 

ytterle framifrå, sjelden, uvanlig 

yttermån gjøre sitt ytterste 

yv’ sæ ut gjør seg større; utvide seg hs v 

yven bred og ruvende (Hitra) På Hitra e 'yven' at du e brei og ruvanes hs adj 

yvin stor og bred, reiser bust, brisker seg, morsker seg.. rompa på kattan bli ækstra yvin når det e hoinna i nærheita. Føglan bli også 

yvin når det e kaldt. Håret bli yvint når du tuppere det… 

hs adj 

yvvifaLa farang/omgangsyke, liten farsott/epedimi har du 'yvvifala' e du ramma tå «farang»/«omgangssyke» i Meråker hs m s 

yvvifalu farang/omgangsyke, liten farsott/epedimi har du 'yvvifalu' har du «farang»/«omgangssyke» i Meråker hs m s 

æ jeg; æ trønder æ, og hærregud kå tøff æ e! … … sang Åge Alexandersen og Prudence pron 

æ attre mæ angre seg, gå fra noe en har lova, sagt, ombestemme seg, 

skifte mening og vil gjøre om en handel, avtale… 

vess du trække dæ, da feige du ut… Æ attra mæ,ombestæmt mæ, skifta 

meining og trakk mæ frå heile avtal'n - uten atterhaill. 

hs v 

æ e byidd må ta en pause (knyte skolissa o.l.) 

æ e i a æ å jeg er medlem av Arbeiderpartiet, jeg også mang mått heilt te Stortinget fer å hør på b-sia! sam v 

æ e itj rar jeg er ikke syk æ e itj rar har æ sagt! Æ vilj ut henifrå sykesænga. hs adj 

æ e itj val nå længer jeg er ikke verdt noe lenger det e ferferdele trist vesst eilder følk sei 'æ e itj val nå længer'! Da må vi ta 

ås sammen og vis at vi 'vale' dæm! (Vi vøle dæm vi vale!) 

sam n s 

æ e te å fangas jeg er til å fanges: æ e te å fa tak i. overført: æ e fri, og ledig på marskedet 

æ haLe itj går på persona (om det å utstå, orke meir av ein person 

(psykisk): (Når ætj haLe e det nå fært nå eiller nå 

ubehagele, ækkert osv.) 

æ heLe itj går på kulde, smerte (at du ikke utstår, greier orker ein 

faktisk [fysisk] situasjon): 

Æ haLe itj dein fyyr'n!/ Æ hale itj å ta di den svineriet! /Æ hale itj å hold på 

med kyr lenger! Æ hale itj å sjå på dæ længer. Sjå 'æ heLe itj og 'orske itj'. 

hs v 

Æ hele itj å bad/gå ut i kulda /Æ hele itj å sjå det!/Æ hele itj å stå ut hen og 

frys længer./Æ hele itj smærtan. 

hs v 

æ heLe itj utstår, greier orker ein faktisk , sjå over heLe itj, orke itj sa vi på Inderøya hs v 

Æ hoill på å gjoL-il mæ Jeg holdt på å skamslå meg, skade meg Æ hoill på å gjoL-il mæ da æ ramla ned frå taket. Itj fårrå sålles at du 

skamslær dæ! Huff, itj skamfårrå dæ. 

hs v 

æ kjæm tebakers sju Med fernyet styrke; æ kjæm stærkt tebake (inte da sett æ «æ kjæm tebakers sju argar», blir vel nå såmmå som å låvvå å kom tebake hs v 

argar 

hen å kvesse våpnan/argumeintan 

med «nykvæssa utstyr»/ ber argumeinta... 

æ kjæmmihau jeg kommer på, jeg husker, jeg erindrer, jeg minnes æ kjæmmihau krigen, sa dæm før i tida. Får vi itj får bruk fer det… hs v 

æ legg pal! nekte å stå opp, nekte å flytte seg opp av senga æ legg pal, æ vilj liggi! /hain låg pal og nækta sti opp! Sjå 'æ nækte å sti opp' hs v 

æ mådd itj meir jeg greide ikke mer, rådde ikke over mer, var ikke herre til æ greidd itj, klardd itj, orska itj, rådd itj over meir. Og nu e itj herre over, rår s vp 

mer 

æ'tj over nå meir… 

æ nækte å sti opp nekte å stå opp, nekte å flytte seg opp av senga æ nækte å stå opp, æ vilj liggi hen pal! Sjå 'æ legg pal!' hs v 

æ sa smør æ trur ikke det blir noe av det 

Æ tok te me å jeg begynte med… æ bynnt å gå, men da det tok te med å rægn, da gjekk æ heim. vp 


æ trur æ dåne jeg tror jeg besvimer! (sjå 'orin' æ trur æ dåne!' bli kanskje også brukt som eit uttrøkk fer ferbauselse' istan 

fer: 'Nu vart æ overraska, du!' 

hs adj 

æ va på drævi drivgarnsfiske etter sild æ va på drævi' sa folk når dæm va på drivgarnsfiske ætti sijll. Det va vanle i 

Trondheimsfjorden te først utpå 50-tallet. 

fjf n s 

æ vart med mæ jeg ble forbausa/litt skremt, paff/forbløffa/lei seg æ vart ferrbausa/skræmt/paff/ferbløffa/mesta fotfæste. Sjå 'du var med 

dæ'. 

adj 

æ vart oppi gap over ble veldig overraska (av/over noe), oppskjørta, i undring vart du oppi gap, da vart du oppigap da - orntle overraska, oppskjørta - oppi hs adj 

over noe, sjå også 'angtrert' 

unjdring over nåkkå! 

æ vart vari jeg oppdaget, la merke til da æ vart vari at Kari egentle heitt Mari, sjønt æ at dæm va enægga 

tvellinga! 

hs v 

æ vesst itj mi arme jeg visste ikke min arme råd; æ va desperat, oppråidd, såg vess du itj veit din arme råd, vilj æ foreslå Kirkens bymisjon eiller 

hs adv 

rå.... 

ingen utveg,: æ trøngt hjølp! 

Frælsesarmeen! Eillers så æ vi rik nok te å gi rom te aill og krøkka te 

vandreran, te dæm som har det vanskelear ein ås!? Uansjett: dein som itj 

har rå te å del nå, dein e arm, dein! 

æ væmmes bli kvalm, føle avsky (ved tanken) æ væmmes bærre ved tanken v 

æ væmmes! jeg føler avsky æ væmmes!! hs v 

æ våge dæ æ jeg har tro på deg, stoler på deg… vil skryte litt av deg, … æ hi tru på dæ, æ! Æ syns om dæ, du e flink! Det e litte meining i det du hs v 

jeg… 

sei, ja! Du e rætt pærsjon' t å å'rn opp ti henne, du! 

æg jeg (personlig pronomen deæm sei 'æg' på Fosen pron 

æg eie, ha, inneha v 

ægar eier, innehaver m s 

ægg egg 

æggel eggle, krangle, hisse opp du greie å æggel på dæ ein gråstein, og du! 

æggelpav(e) en som egler, en 'krangelfaint' sor m s 

ægn () egne, bruke mark, blåskjell, flue som agn til fisking ægne du med marsk, eiller bruke du fluggu? fjf v 

ægna egnet 

ækkelfjært ekkel person, ekkel type sor m s 

ækker eng til høyslått 

ækkerslått gress som slåes med slåmaskin for hesjing 

ækkert ekkelt 

ækseng kveke, sjænngras, sjå eksin i I Måssvitjen vart ækseng og sjænngras brukt omeinannj. tp m s 

ækser herje, bråke. 

æksere/æksert gjøre militærtjeneste 

æksing kveke, sjænngras; ugreit ugras å ha i åker'n, og rota «går Bærre Glyfosat som hjølpe da, sei nån, Men ein kain også kjøp ei gås eiller ei tpl m s 

heilt ned te Kina» 

and å lætt dein beit i åkern, dein tek både æksing å snægla. 

æksplofaenmædert det eksploderte for meg det æksplofaenmædert fer mæ da æ såg på nyheitan i går kveild! tuo v 


ækstremt kortvækst ekstremt kortvokst; dverg; kortvoksthet e det snakk om ein som e ækstremt kortvækst, kain du sei at det kom saind hs m s 

ækt ekte, ublandet, «ren» iæ sko'n e ækt når'n trønder, feis , æeiller sjø! at (Kain hainæva sei såsom kortvækst æ hælvt atnordlænning) hain satt på mattkainten hs adj 

æktskjælna(d) skilsmisse sjå 'skjelsmess' og 'liggi i skjelsmess' og 'dæm e skjærdd' sam m s 

ældesmærr avelsmerr dyr f s 

æling snø- eller regnbyge det kom ei æling frå sør… naf m s 

ælke follj sterkt/overstadig beruset, på'n kaint, påsægla, drykkjin, 

godvarm, eit par for mye 

du kjæm itj in hen når du e så ælke follj og har tatt meir ein eit par fer mang. 

ælle mælle missi barneregler (barneræggel/barneræggla) ælle mælle missi, du ha fissi! ælle mælle må, du ska stå! bvl 

ælles ellers 

ællingen, mællingen, barneregler (barneræggel/barneræggla) ællingen, mællingen, løvangsguten, slo te kjærringa me vaskekluten! de skal bvl 

vaterlandsguten 

du ha ditt støgge troill, fordi du ikke kainn tæll te tolv 

1,2,3,4,5,6,7,8,9,10,11,12... 

ælnakke (ælnakki, almanakk (gr almenikhiaka frå semittisk) kaleinder'n e bærre ein liten del tå arnakken/almanakken - som har mang 

m s 

ælnakkji) 

ainner opplysninga: om tid, mål og vækt, valuta, flod og fjære, ferrkortelsa, 

flaggdaga, merkedaga, hælligdaga… 

ælsjen om dyr: tam, temt, prega av mennesket På Hitra sei dæm ælsjen/æsjen om dyr som e tam eiller prega tå mænneska. adj 

ælsk (æ:lsk) elske, holde av, dyrke, forgude, beundre det e godt å ha nån å ælsk! Og det e godt å bli ælska! hs v 

ælva rånnå isgang i elven; isen på ælva løsne og bli med strømmen æ huske godt når Ogna og Byaelva rånna. Da va det stor isgang, og da vest 

vi at våren va i anmarsj! Steinkjerelva rånnå om vår'n… 

naf v 

æmn materiale til å lage noe av 

æmne på ta til med 

æmning opptakt, noe som er iferd med å bli til, ta form ei ny ti e i æmning… f s 

æmpeler atbeide (av eng. employ), sjå 'sjauing': brukes når'n fløtte æ må æmpeler på den tonge kassa. Når du æmpelere bli det mang løft, my ay v 

på nå tongt eller løfte nå. Eks: 

å fløtt på og og my å bårrå på. E vart klar t aill æmpeleringa. 

æmpelering flytting/sjauing av tyngre ting det vart my æmpelering tå tonge høyttalera da æ spælt i bænd m s 

ængelunga engleunger, flinke, snille barn vi ængelungan trøngt ailler nå 'skrøft'! mpl s 

ænglemig av å mige: pisse; tynne te, tynn kaffe piss ænglemig ska vårrå nå skikkele tyinn te!, piss; ailt udrekkele skvip! mfd adj 

ænk enke hu e ænka ætti hain per f s 

ænkeltknæpt enkeltkneppet adj 

ænkling enslig 

ænkmainnssørja enkemannssorg 

ænkom einkom, særlig, spesielt, ens ærende, akkurat i et bestemt det e oft trist når præsten kjæm. Da kjem 'n i ænkom (i ens ærende) med eit hs adj 

ærende/hensikt, av berre ein grunn 

trist budskap; ærende, dødsbudskap… Æ kjørd i ænkom på Øra fer å få ti 

dela på Felleskjøpet. 

ænkom enkene (dativ av enkene) ænkom i Vuku har det lettar i dag einn før!? sam fpl s 


æppel eple n s 

æppelslang epleslang ska vi gå på æppelslang ikveill? m s 

æppeltre epletre ingen haga uten mijnst eitæppeltre. tpl n s 

æreskjær ærskjær, omhyggelig med omdømmer, ærgjerrig æ like å få rose ferr arbeidet æ gjær! ja, æ e æreskjær! adj 

ærgele ergelig, trist, forargelig, irriterende, kjedelig de va nu ærgele og da. adj 

ærn = alen = ei underarm = to fot ~ 1 alen er ca 62 cm langt mvl f s 

ært tirre, erte, arge slut å ært litjsøstra di! v 

ært opp tirre opp, erte, arge slutt å ært opp litjsøstra mi! v 

ærtas tirre hverandre, småerting (ikke mobbing) slut å ærtas! onga! v 

ærter erter (mat), fleir ærter, ærtera, aill ærtern… lægg mærske te at vi sei' ei ærter'/'arter' - itj 'ei ært'! Sjå 'svesker' mfd f s 

ærtkrok person som erter mye. ein som like … … å ert opp følk, uten å vårrå vondskapsfuill sor m s 

ærtstekk ertekrok du e nu mæ ei erstækk, og du! sor f s 

æsjen om dyr: tam, temt, prega av mennesket Sjå 'ælsjen' og 'æsjin' 

æsjin kosete dyr, sjå 'jelin', 'jelåt', 'ælsjen' dyr som er kosklein så e dem æsjin (Flatanger-traktene). hs adj 

æstemer ta hensyn til, akte, respektere hainn æstemere nå itj meir enn sjiten poinn skoń 

æstemert hensyntatt, tatt hensyn til, respektert hain e godt estemert på bøgda. adj 

æstimere estimere, verdsette, bry seg om, anslå, vurdere hainn æstimere nå itj meir enn sjiten poinn skoń v 

ætte reglom etter reglene, etter forskriftene (dativ) det e ingen som parskere ætte reglom nedpå Øra mbf s 

ætte rætta i virkeligheten, hvis det er som det skal være 

Ættelætt slump, siste slumpen, rest (det« etterlatte») kain æ få ættelætten på flaska, kain dæm sei på Hitra. m s 

ættergivanes ettergivende, svak, blaut adj 

ættesettan som kjenner ettervirkning etter noe Æ vart lite ættesettan ætte gårnatta. hs adj 

ætti etter 

ætti kvart litt om senn, etter hvert det bli bra ætti kvart. hus freskna te ætti kvart. konj 

ætti nån/ætte nån etter noen 

ætti rætta egentlig 

ætti rætti egentlig 

ættirakster rester under slåttonna, også 'rækling' og 'ætterakster' riva ble brukt til å rak sammen siste rest uinder slåttoinna/langsmed hesja lb m s 

ættisettan noe vart settan igjen (i kroppen) æ kjeinne ættervirkninga av noe (gårkveilln, træninga…) 

ættiskvætt noen dråper som kommer etterpå, ukontrollert etterpissing 

ættiåt/ætteåt etterpå, i ettertid du må gjørrå det i dag, det e ferr seint ættiåt; i mårrå adv 

ættlætt fargerest Sjå 'lætt' uinner æksæmpel m s 

ættsetta varig virkning (Noe som «sitter/varer» lenge) ein bli fort mætt tå supa, men det e itj så my ættsætta ti'a f s 

ævla makta/klara, orka, mestra, utstod hu ævla itj me'n længer! hs vp 

ævvel, ævle makte/klare, orke, mestre, utstå Æ ævvle itj det henne / æ kain itj hold styr på ailt... v 

æåtoatetu jeg og tok den som klut: æ å to a te tu. æ og hi tikkji a te tuggu! ay f s 


øbbin småfornærma (småfornærmet, snurt hu e bestaindig litte øbbin og snurtj! hs adj 

øddefaintlægge rasere, ødelegge, tråkke ned! )som en elefant kan) itj øddefaintlægg' ailt du kjæm over, din ødefaint! tuo v 

øddefanitjlægge rasere, ødelegge, tråkke ned! Du må itj øddefanitjtlægg' ailt du kjæm over, din råheL! tuo v 

ødditjlægge!! (tulleord) ikke ødelegg det!; Æ vilj it ødditjlægg' e heilt, men æ har 

spekkujammenlert koffer det æksplofaenmæ-dert, og va 

det nu du som øddefaintlægga det! 

Eiller kanskje det e æ som ødde da lægg'e sjøl! Men da har æ 

ødeailldeleslagte, da! Øddefanitjlægg'e: Sjå 'nu ød-æ-la de!' 

hs v 

ødebetterdelegges det ødelegge, betterde; Ødde-bættere-ailldeles-i-lægge!!! Det ødebetterdelegges når det eksploplutselidere...og da e råe dyr 

tuo v 

Sjå 'ødelægg' 

gode...eiller va det rådyre? 

ødelægg (øddelægg) ødelegge norr leggja i eyði Du ødde-fan-itj ilægge det! Æ øde og du lægg det! hs v 

ødlagt ødelagt glideslåsen på boksa e ødlagt adj 

øfst øverst (motsatt: nest = nederst) adv 

øft arbeidsøkt; hain gauv sæ på einda ei øft ay f s 

øgd tå maten kvalm av maten, brakk seg og ble kvalm av maten æ satt og øgd må tå maten, har itj virri så kvalm ved eit matboL før! hs v 

øikj emne, virke såj 'ein' e bra påLøikj' ay n 

øikji virkesdag, ikke helg 

øikjidag virkesdag, ikke helg 

øilløv tallordet 11 

øister vassaus/vassause; øyster Sjå 'øster' vku f s 

økkjidag yrkesdag. Hverdag Ja, så vart e økkjidag da. Så nu bli det bærre å få på sæ striskjorta og vænn 

sæ te å eta hagerlefs igjæn. 

tpe m s 

økse hugge til med øks 

øksen brunstig (om ku) sjå 'hu e i øksa' hs adj 

økshåmmår det flate partiet bak på øksa 

økt økt, arbeidsøkt. Arbeidsdagen var inndelt i flere økter: i gammeldåggån vart det i dein anledning gjern sagt om funksjo-næran 

(kontoristan) at: Dæm byinne når arbeidsfølk hi gjort oinna ei økt, å slutte 

når arbeidsfølk hi ei økt igjæn. 

ay f s 

ølakt (tykkl) ødelagt 

ølder or, ørder, oldertre tpl f s 

øldertunnur noe som ikke eksisterer (tunnur finns bare i bartrær: for å 

narre unger…) 

kain du gå å heint ein boks øldertunnur te mæ? (sjå 'tonnor'!) m s 

øLgubbe (øLgubbi) 1. varm luftlomme Du kunj kjeinn dæm når du va ut og sykla. naf m s 

øLgubbe (øLgubbi) 2. vedskive stor vealomp/vedskiv som breinnt læng i omn' m s 

øLhus varmt rom, kommer kanskje av ulme/'øLme' sjå 'øLgubbi'/'øLgubbe' og 'ølkjersk' abb n s 

ølhus ølhus, pub, skjenkested, kro hvor du får mest bare øl. det e itj nå ølhus hen! Spaten-kjellar'n i München e eit kjeint ølhus! My følk, ay n s 

Mange kroer i Danmark heter noe med ølhus … 

høg stæmning og høgt volum blaindt øldrekkanes tyskera! 


ølin kjælen, klengete kviga va bra ølin. 

ølkagg lita øltønne mfd f s 

ølkjersk ølkirke, små kirker styrt av bygdefolket hvor de helt opp mang plassa i Trøndelag (og Norge) va det vanle med ølkjerska før i tida, rel f s 

til 1750-tallet ulovlig drakk øl til minne om St. Olav, Maria, 

Jesus Kristus og Gud. 

der dæm servert øl, https://langhaugen2c.wikispaces.com/Sunniva 

øllmainnvein, hovedveg gjennom bygda motsatt privat gårdsvei mbf s 

øllmænning almenning sam mbf s 

ølløv tallordet 11 tlo 

ølm sinna, folkevond 

ølmainnveia allmennvegen, offentle veg 

øLme ulme, brenne svakt, gløde; øLme godt i omna. Sjå Messnøyen øLma i middelailder'n med store utfordringa og prob-læm ætti 

v 

'ølgubbe' 

pesten. Det e hævda at det va moralsk oppløsning, fyllj drekking, slåssing, 

fæsteligheita der det sekkert gjekk varmt fer sæ! 

ølrøyk uklar luft, i varmt vær, disig 

ølseppel dårlig øl dersom ølet e så dårle at følk sei ølseppel, e det kanskje heimlaga? mfd n s 

ølvokk åpent høl i isen ??? 

ølvør alvor 

ømmis ? ymse, forskjellig, ulik adj 

ømsi, (ømse) det varierer 

ømskjinna ømskinnet, nærtakende (Hitra) koffer e du så ømskjinna hs adj 

ømt snakke, ymte hu ømta nå' om at æ skuill kåmmå å besøk a ein mårrå. v 

ømta frampå snakket (snakka frempå), ymta 

øngel yngel, yngle 

ønk ynke ka står du å ynke dæ ferr?, din spuhoinn! v 

ør sandbanke (av sand som aures opp) naf f s 

øran ørene (vondt i ørene) æ hadd ein lærar som løfta elevan ætti øran hs nbf s 

ørddertrø hjemmelaget fisketang av or/older fjf f s 

ørder oldertre, or, ølder, tresort tpl m s 

ørderved ved av oldertre, or, ølder tpl m s 

ørdervedkubb(e) vedkubbe fra or, ørder (older) kain du hiv innj på ein ørdervedkubb i ovna? tpl m s 

ørfik kilevink, ørefik, slag på øret. Sjå 'kjatring', 'lusing' det kainn oft vårrå ein lærepænge å få sæ ein ørfik. f s 

ørin svimmel, ør Ein kuinn bli litte ørin i hauet tå å vårrå på Ørin og drekk pils… hs adj 

ørk arbeidstid, arbeidsdager (Hitra) ørk og hælg og natt og lysan dag døgnet rundt; til alle tider. ay f s 

ørkj / ørkje emne Herre treet kain no bli eit bra ørkj t ein hersjestaur. ay n s 


ørkji yrke, virke ørkji betyr rætt å slætt arbesdag... Brukbare dåggå de sju tpe m s 

ørkjidag yrkesdag -motsatteav helligdag ørkjidag nu igjæn, ja tpe m s 

ørlappstol ørestol, møbel med 'ører' - til å sitte i vi har fire ørlappstola i skinnj møi m s 

ørlite veldig lite, litte 'grainn' det vart ørlite grainn fer myttjy, fer lite, sa kaill'n. 

ørskjægg kinnskjegg du har så stort ørskjægg at du sjer ut som ein skjæggfuss ana f s 

ørsnellj øyenstikker; augenstekkar vart du reidd da ørsneilla kom? Det vart æ! ins f s 

ørstol det synlige ytre øret: øremuslingen æ fekk med ei ørtæv på ørstol'n. v 

ørstolan øret, det synlige ytre øret æ fekk mæ ein skikkele smekk over ørstolan, så det sang. ana mpl s 

ørstøng øreverk, ørevondt, øresting æ bli bort frå arbe nån daga, æ har fått så ferrfærdele ørstøng. ana f s 

ørti ørten (førti, femti…) da æ va ong hadd æ ørti tusen i gjeild. Nu e æ gjeidfri, men vørti dessto 

meir tong.. 

tlo 

ørtæv (ør'tæv) kilevink (killevink) ørefik, hard dask, slag på øret. Sjå 

'ørfik', 'kjatring', 'lusing': 

æ fekk med ei ørtæv så det sang - og æ begyinnt å blø. Dersom du har virti 

kritisert eiller irættesætt verbalt, kain ein sei nå sånt som at «æ fekk mæ ei 

rættele verbal ørtæv.» eiller «Æ sku gjærn ha byTTa dein ørtæva med ein 

lærepænge!» 

hs f s 

ørvink kilevink (killevink) Sjå 'ørfik', 'kjatring', 'lusing': ørvenken varma godt over ørtstola, det ja. hs m s 

ørvondt ørstøng, ørsting, øreverk, ørevondt æ har ørvondt og bli heim i dag. hs n s 

østant østfra hain kom østant i dag, vinnja adv 

øster vannøse, vatnaus, vassøster, vassøyster, koks, treause. På 

sørsamisk: guksi/guksa/koksa om ei treause (koksa i Ytter- 

Namdalen) 

vass-øster (østra, østri, østrinn/øyster, øystra, øystrinn). 'Koksa' eiller 

guksi/guksa e vesstnok sørsamisk fer ein uthula rilkul som e laga te fer å tjen 

som kaffekopp eiller treaus'. 

vku f s 

øv trene, øve, påfunn mot noen dersom du ska bli god te nå, må du øv, træn, øv og træn einnu meir. v 

øvermelørve støvklut æ e itj sekker på kor dæm sej øvermelørve, men litt tå ei lørv! vku f s 

øy sæ (ø:y sæ) øye seg, brekke seg, være kvalm, uvel æ vart så kvalm at æ mått øy mæ. Sjå 'å øy sæ' hs v 

øydd sæ var kvalm æ øydd mæ fælt, da mang på båten spyidd. vp 

øyin (vårrå øyin) være kvalm, uvel æ va øyin og spykvalm i morges. adj 

øyster vannøse, vatnaus øystra, øystri, øystrinn vku f s 

å bokstaven å. Typisk at mange ord får å-lyden i Namdalen. 

Sør for Snåsa bli det sagt ø 

Det går ei klår vokalgrense mellom Iner-Namdalen (unntatt Li) og Innherad. 

Typisk er tårt-tørt, kårg-kørg, hål-høl. Og i jamning, som t.d. vatta-våttå, 

klaga-klåggå, varra-vårrå. 

å att nå å eie noe hainn ått itj hæggri åt hæstom. Æ ått itj mat i huset eller klea å ha på. v 

Å avmaintle avmantle; fjerne plasten rudt en kabel eller ledning når vi avmaintle ein ledning må vi skÅllå-tå eiller skaL-tå, skreill-tå, fjern 

eiller ta-bort... plastkappa ruindt ledningen - son at maintel'n (kjærnen) står 

(naken) igjæn. 

ay v 

å bakk bakke, rygge, fra svensk 'backa' Bakka, bakka for fa'an, seijer svensken… og hon backa helt hit från Falun. s 


spr

å bekk å velte på sykkel æ bekka på sykkel'n da æ sykla heim frå puben. Dein mått på verkste, og æ 

på lægevakta. Demokratisk. 

v 

å bekk sæ (ned) å legge seg ned æ trur æ bekke med nedåt på sænga litte nu, trøytt, sjø! v 

å blenk tre å blinke tre; å merke trær som skal felles, høgges, sages Det vil sei å mærsk trean som ska høgges. Og da bli det lett fer dæm som ay v 

ned - med kjøperens spesielle merke 

skal feill dæm og finnj dæm… sjå meir uinner æksæmpel 

å bli fer få øye på, bli oppmerksom på noe, feste seg ved noe, sjå 

'bli vari (nå) 

Æ vart fer nå rart i dag......Æ vart fer en gammel kjenning på Ør`n hs v 

å bli kaildkværska å bli myrda (myrdet) sjå 'kaildkværsk' hs v 

å bli lagt i pænnalet å bli lagt i kista (helst av begravelsesbyrået) Sjå 'pænale' uinner æksæmpel sam v 

å bli svartøgd få mørke øyne; missunnelig, sjå 'svartsjuk' hu e svartøgd og enormt avensjuk på aill og ailt! hs adj 

å bli taumkjørt tvangsdirigert, detaljstyrt, brukt makt mot Æ like itj å bli taumkjørt og detaljstyrt. Æ vilj gjørrå det på min måt! v 

å bli tesnakka å ble snakket til; bli kjefta på, bli tilsnakket bli du tesnakka e det du som e mottakar'n fer kjæften. hs v 

å bli trein (tre-in) bli trå, bli harsk, harskne til, bli mer treaktig, når rabarbran bli tre-in' bli'n treaktig og uetanes. sjå 'å bli tre-in' adj 

å bli treinn (tre-inn) bli trå, bli harsk, harskne til, bli mer treaktig i konsistens rabarbran bli tre-in (harskne) når dein bli tørrar/seigar/meir og meir treaktig 

adj 

og smak (tresmak) 

og uetanes utover ættersommårn. 

å bli åv med bli av med, bli kvitt; få solgt unna få sællt (uinna). Og vess du itj bli åv med, da får du itj sællt det; du bli itj 

kvitt det, men breinn in med det. 

ay v 

å blink eit tre merke eit tre, lage eit hakk i barken på tre, sjå 'blenking tå Før i tia blenka dæm tre som skoill høggas, gjern ein blink/merske på to ay v 

hogst' 

sida, så det sku vårrå mæst mule synle. 

å blott sæ blotte seg, vise kjønnsorganene blotteran vise på sykele vis fram kjønnsorganan sin, fy! hs v 

å bløyt ut sæ blaute ut seg, bli våt du må itj fårrå son at du bløyte ut dæ. Du ska ha klean på skolin i mårrå, òg, 

bærre så du veit det! 

hs v 

å blåk(e)-tå sette blåfarge på maten (om gryte, særleg jarngryte) 

å brei spre graset jevnt utover marka for at det skulle tørke. brei om mårrån, snu te meddags og råkkå i skåra om kveilln. va det skikkelig 

v 

«kjenn om breia e tørr» va uttrykket når den skulle 

undersøkes. 

go'vér, va høye tørt på tri dåggå, og ber tørhøykvalitet fekk du itj. (Sjå 'å kå') 

å bruke sølvkroken kjøpe fisk istf. å fiske sjøl v 

å bryte gammelost stupe kråke baklengs 

å brån bråne, tine, smelte (om is, snø, margarin…) mykne om 

personer 

Det e så kjøli varmt at æ trur at æ bråne! Sa smøret som lå i ei tine. v 

Å bu avsjeklom(t) å bo avsides til (der det ikke går spor: låm) æ bur avskjeklom(t). Sjå 'avsjækLåm' uinner æksæmpel adv 

Å bu avsjækLåm(t) å bo avsides til (der det ikke går spor: låm) æ bur avskjklom(t). Sjå 'avsjækLåm' uinner æksæmpel adv 

å bu i avsjækLåm å bo avsides til (der det ikke går spor: låm) æ bur i avsjæklom, sjå 'dalis' sam m s 

å bu sæ forberede, planlegge, gjøre sæ klar /rede til æ bur mæ te brøllup hs v 

å bu sæ te ordne på forhånd til, planlegge til selskap... år e nærma sæ kælving sa faren om kua: Hu bu sæ te! hs v 

Å bu te forberede. Sjå 'å vårrå buidd': forberedt ska vi bu t litte mat? Æ hi budd te klea åt dæ v 


å by sæ te å by seg til, vise seg fram for salg det byr mæ imot når horan byr sæ te fer salg. Det e nok ber å bu sæ te nå 

einn å by sæ te fer salg! 

hs v 

å bæmmel drikke, supe/støype i seg, tylle i seg, sluke i seg, på ein ufin å bæmmel e å drekk fort og på en ufin måte; tømm glaset i ein sup/på hs v 

måte, Sjå 'dæmle' og 'seppel' (v) 

styrten/på staupen! 

å bårrå æ bærre (å bårrås - bers- bars - hi berris) i Iner-Namdalen sei dæ, å barras(t) - bers - bars - hi barres(t) v 

å bårrå over med bære over med noe; overbærende, mild, skånsom Vess nån har gjort nå som itj e heilt ætte takt å tone så må vi værra litt 

overbærende med det og sjå gjænnom fengran med det 

adj 

å dor tu (å dor åt) besvime, miste pusten ('dore åt') hu gamle Gurine dora tu, og ramla atet innjpå Domus hs v 

å dra fela åt sæ! (dra å dra fela til seg; å trekke seg fra noe, ombestemme seg, Ja, fy fela ta! Først sei du ja, og nu sei det nei! Kain du'tj ailler bestæmm du, hs v 

fela te sæ) 

ikke gjøre det alikevel; fy fela ta 

ailtså! Uansjett: Har du dratt fela åt-dæ, da har du gjort ei 'kuveinding' og 

attra dæ, dømt tu og ombestæmt dæ... 

å dørkas(t) stige i pris 

å falas bevege seg, gå, ferdes (sammenheng med 'ut å sætt 

faLa/spor ætti sæ') 

sjå 'faLi' og 'flakkfør' hs v 

å fales bevege seg, gå , ferdes, sjå ovenfor sjå 'faLi' og 'flakkfør' hs v 

å falm (å falm tå) falme blekne, visne, tape seg, miste glansen fargen falma tå i sollyset v 

å fank-ti (nå) få tak i (om ting), dra på seg (om sjukdomn, uty o.l.) 

å far sæ å ligne faren sin 

å fjælg sæ stelle seg, pynte seg, fli seg nu må æ ta mæ på tak og fjælg mæ te hælga. hs v 

å fli sæ å stelle seg/gjøre seg i orden/vaske seg snart færdig, æ ska bærre fli med litte først! v 

å fli sæ te å gjøre seg møkkete/bli møkkete, få klæra i uorden itj fli dæ te son, du ska ha på klean i morrå òg v 

å flæsk te ta i/slå til skikkelig, du ska æ verskele flæsk te, bærre sjå! v 

å fribank(e) seg 1. å seie seg fri for skuldingar eller ansvar 

å fribank(e) seg 2. fri seg frå leik (eller kortspel) ved å banke 

å før sæ oppføre seg, være dannet før dåkk, onga! bårrå dåkk åt - son at aill bli fernøgd! hs v 

å få stå få erigert pen... is På bedehuset: - Hain står fer mæ heile tida, både dag og natt, sa'n Peder - 

Nå, det e nu Jesus hain meine, sa kona litte gjenert. 

ana 

å få sæ ei skråp få seg en skrape, få sæ ein overhaling æ fekk mæ ei rættele skråp tå lærar'n i går. hs v 

å fåe te å gå ruindt å få det til å gå rundt; strekke til, så det hyrer (ikke mer får du det te å gå ruindt, så får du einnan te å møtas. (sjøl om det kanskje e sam v 

enn akkurat), sjå 'gå ruindt. 

'nauvert' og på greinsa te det du løste på. Men det går...) 

å fårrå beinest beint fram, med en gang fårrå med ein gong, dvs rætt heim tvært v 

å fårrå beinvei'n ta korteste, raskeste vei, snarvei når ein fer beinvei'n tar'n snåpvei'n (æ tok snarvei'n over jorde/ ekra/ 

plæna te nabo'n 

v 

å gi melk gi melk, amme sjå 'dæter' og 'patta' ana v 

å gi nå'n ein værsing å gi noen juling, bank, omgang e du itj stillj nu, så fertjene du å dæ ein værsing, hs v 


Å gi sæ natur'n i vold kaste alle hemninger (Alt som e godt, e enten umoralsk 

eller usuntj!): 

Da kaste du hæmningan over bord, gir søren i kosthoildsrutina, over-sjer, 

mang rætningslinja, og lætt dæ driv med tå plutsele innskytelsa. 

hs v 

å gjer henglås drive dank v 

å gjera auan gjestbud nyte synet, beundre eller ønske seg noe en aldri kan få 

tak i. 

æ, du må bærre gjera auan gjestbud, hu bli ailder di, uansjett! v 

å gjera kjerringbriller skygge for sola med handflata over auga også laga «briller» med fingrane for å fokusere v 

å gjøl gjøle, smigre, smiske, rose, skryte Hain va en ufysele gjølstut! (skrythals, næsten løgnaktig). Å gjøl tå sæ sjøl e 

ikke så bra, men gjøle du tå maten, bli kokken glad! 

hs v 

å gjørrå 

unødvendige turer; springe rundt seg selv, «hunde- hoinnveinninga e dæm turan du reinne rundt dæ sjøl som det itj bli nån ting hs v 

hoinnveinninga vendinger», vendinger «slik som hunder gjør» 

tå. Sjå 'hoinnvænning' 

å gjørrå nå i 

gjøre noe som ikke trengs å gjøres, noe det ikke er noe vess du gjær nå i utrøngsmål, gjær du nå som itj e nødveindig, itj nå gangn ti n s 

otrøngsmøl 

gangn/nytte i 

å gjørrå og som kanskje må gjørrås på nyttj. 

å godt sæ over (gått være skadefro, godte sæ over ainners tabba,feil, uheill og vess du godte det over nå, så fryde du dæ over ainners mesløkktheit (når hs v 

sæ over) 

mesløkka prosjækta 

ainner mesløkkes).det e støgt å godt sæ over ainners tabba, feil, uheill og 

mesløkka prosjækta! Men det e lovle godt og godt sæ med nå godt(eri)! 

å gørrstekk å stikke så mageinnhaldet kommer ut og skjemmer ut kjøttet, ved slakting 

å gå i bansdømmi å gå i barndommen, også 'å gå i banstømna' vess nån byinnt å gå i barndømmi kuinj ein også sei at 'no byinne det å 

tahljes fer 'a/fer 'n/fer hu/fer hain/fer dæm'. Sjå 'det e bærre tahlj ' 

hs v 

å gå i hossolæstan å gå kun med strømper, men uten sko hain går ruindt i huset bærre i hossolæstan. kp v 

å gå i sjortarman å gå uten jakke, av 'erme på skjorte' når det e varmt nok går æ bærre i sjortarman kp v 

å gå kanossagang canossagang: det å gjøre en ydmyk og ufrivillig bot Sjå 'å kryp te korset', 'gå spissrotgang' sam m s 

å gå på styilta å gå på stylter: 'eg. å gå på tynne bein på Øra gjekk vi og vengla på styilta. sjå 'jængla' hs v 

å ha håind på ha kontrollen (over noe/en situasjon) æ hi håind på situasjon' nu, einn du, har du kontroll'n du? hs v 

å ha ondt i hysjilom Det å hå vondt i fotleddene, ved hukkukulen. Sjå 'hysjil' Det å hå ondt ti fotledda, neme hukkukulen (ankelkulen), det e ondt å slå 

hysjilom/hikjilan 

hs adv 

å ha stå ha erigert pen…is Sjå 'å få stå' ana 

å haindhå Å hansk, å haindhå, å finger på, å håinter...... v 

å hola husmainn utnytte andre, f. eks. å dyrke jord svært nær innåt (og kanskje over) grensa til naboen, eller ta 

meir av sin rettmessige del når en et graut av samme fat 

å hypp potet hyppe, å dekke til potetene med jord det lønne sæ og ta bort ugræsset samtile med at ein hyppe poteta! Sjå 'å 

hækt potet' 

lb v 

å hækt potet rydde unna ugrasset fra potetene når vi hækte poteta, fli vi vækk ugraset. når vi hyppe poteta grev vi oppåt jol. lb v 


å hæmp tytjling! plukke tyttebær Håpp over håggånj ti 'skarpomkjærvom' å hæmp tytjling! (Hopp over gaLen i 

nattklean å plokk tyttebær) 

hs v 

å hå kneppen (helst brukt på småunga) hikke, sjå 'få kneppen brukas i Verdal'n om hikke, særle sånn knepp småongan får, og såm jærn 

lage en litn smeill/knepp-lyd, dæffer navne 'kneppen'. 

hs adj 

å håill sæ haL på nå stå på sitt, litt egenrådig og nekte å forandre mening stå på si mening , stå på meininga, heill på sett hs v 

å hålå husmainn Sjå 'å hola husmainn' Sjå 'å hola husmainn' 

å ihåggås bekymre sæ ferr, være redd for; æ ihåggå mæ mens kailln va ut på sjø'n og det blest opp hs v 

å jal gal å gjerde inn/ut med gjerde, å sette opp gjerde lb v 

å jel kose med, leike, klenge, klemme æ like å jel med katta, sjå 'jel' hs v 

å jøl (av gjøle) smigre, smiske, rose, skryte Hain va en rættele jølstut! (skrythals, nesten løgnaktig) v 

å karter kartere, om å registrere post, gods ved innlevering, det vart brukt om å registrer bl.a. post og reisegods, sjå såmmå oLet uinner trm v 

innføre på liste og motta kvittering for innleveringen æksæmpel 

å kjøyes vemmast, ville til å kaste opp 

å kjåttå å kile, sjå å vårrå 'kjåttå', sjå også 'å tjåttå' æ like itj å bli kjåttå uinner fotan, da hyle æ høgt! hs v 

å kliv klatre: kliv, kleiv/klivvi, sjå 'klatter' ongan får tj lov te å kliv i trean i barnahagan i dag. Dæm kain jo rammel ned 

å slå sæ! Men motorikken te ongan bli stadig dårlear og dårlear. 

hs adj 

å klæpp kleppe, bruke klepp for å fange/huke inn fisk æ bruke å klæpp fesken sjøl fjf v 

å knabb stjele, å ta, å rappe, kvarte, stållå/stjålla Eg fra nederl. knabbelen, knappen: ete, gripe fort. Sjå 'å kvart' hs v 

å knaut(e) mukke, protestere, kny 

å korslegge «legge over i svingene» - på skøyter 

å krugg å legge seg ned på æ krugge med nepå litte grainn/æ bekke med nedpå hs v 

å kryp te korset krype til krusifikset og gjøre bot, gjøre seg liten, legge seg æ angre mæ og søke hjølpa som æ før har avvist/Nån gong må vi kryp te 

v 

flat, ydmyke seg; 

korset og be om hjølp. Sjå også 'spissrotgang' 

å krøL sæ krype sammen, kreke seg sammen (som eit krek) det e godt å krøL sæ i hop nedi sænga - og gjørrå sæ liten hs v 

Å kuinn nå på rams kunne utenat preposisjonan på tysk har æ pugga, så dæm kain æ utenat! v 

å kvart kvarte, å ta, rappe, stjele forsyne seg ulovlig… Så 'å stjållå' hain vart ti fer å ha kvarta ei flask pils på butikken./det e itj fint å stjållå! hs v 

å kvefte (om vind eller røyk) slå ned/inn 

å kå snu høyet, i lange «striper» på marka. mye arbeide, sjå meir uinner æksæmel og 'å brei'. lb v 

å leiast å gå arm i arm, å gå å leies vi like å gå å leies/leiast 

å leies å gå arm i arm, å gå å leies vi like å gå å leies/leiast 

å lir tu sæ (lty liren, eg 'spille på lirekasse') å lire av seg; rams opp, Det du lire tu dæ, kain du oft kanskje på rams, f.æks ei ræggel. Trøng itj å 

framfør mekanisk 

vårrå nå særle fernuftig og klokt, fer det! 

hs v 


å løys att huva Gi presang på barselbesøk (Snåsa). Sjå 'gå med graut' På Snåsa har dæm' begrepet 'Å løys att huva' når dæm gjir presang på 

barselbesøk. Kaillles ainner plassa i Trøndelag 'Gå med barsingsmat' 

å milte opp å mjuke opp jur og tøye i spenar før mjølking 

hs v 

Å måddå suinn del opp i småbiter, mose, lage til noe smått 

(sagmodd/sagmugg/spon/flis) 

sjå 'måddå' v 

å måg (måges) bli kjæreste med en jente, gå på friarføtter å måg e å gå på friafota - karra ailtså, men det e vel meir slut med det. Kain 

e træff sæ te på nættet kanskje? Nættmåging.... 

hs v 

å neistkast(e) mobbe 

å nep å høste neper ætti vi høsta innj nepan hadd vi nepan oppi ei nepkveinn lb v 

å nøne (å none) spise nonsmat, sjå 'nonsmat' eta nonsmat v 

å nør opp med nøre opp med tennved/småved, nøre opp i peisen æ nøre opp med småved når æ tenne opp i ovn' v 

å nør opp oinner nøre opp under, hisse opp til/egle opp til strid må du bestaindi' nør opp uinner aill uenigheit?! v 

å pæss/pæssa pisse, urinere v 

å røyn på butte i mot, gå tungt, miste krafta/kreftene, bli trett og oft røyne det på mot sluten tå arbeidsda'n - både på kræftan og humøret. Ja hs v 

sliten 

det kain ta på mot sluten tå da'n. 

å sel julosten sin forsnakke seg, si noe en ikke burde 

å sèt akte, ære, ta hensyn til vi kan sèt på det- v 

å setti fer krus og kainn å bli oppvartet. (motsatt: å setti på ringt traktement) 

å sett-oppstyr 1. (om katt) sette rumpa i veret 

å sett-oppstyr 2. sprike med føttene slik at en ser underklærne 

å sin tu når kua slutter å melke lb v 

å sjæft Sjefte på, sette skaft på redskap; øks, ljå etc. ay v 

å sjøt kvitaugstein «å vrenge øya», sjå 'kvitaugstein' (også sætt kvitaugstein) å sjøt kvitaugstein e når du' vrænge' augan på ranga. Følk kuinn bli så gælin 

at du såg bærre såg kvitaugstein' (puppill'n) på dæm. 

hs v 

å sjøttas på slekte på du sjøttas bra på faren din. v 

å sjå dagranda å sjå bærre huda på folk når kleda ikke heng i hop i veikryggen 

å sjå døden i kvitauget være i en situasjon der en føler at døden truer / innhenter 

deg 

har du sjett døden i kvitauget, bli du itj så reidd får å låvvå - på godt og ondt! q v 

å sjå i kavin se tiden an, vente på noe hs v 

å sjå mån på nå' å sjå ein hænsikt i nå', å sjå råd fer nåkka, sjer muligheta - at det månne - at det e gjort med åverlægg ? v 

å skikk å skikke, sende, sende avgård, sende vekk.. kain du skikk mæ brunosten? /Æ skikka pakken med posten i går. ay v 


å skikk bud på å sende bud på æ skikka bud på lægen v 

å skjøt spørv med bruke for sterke midler mot en veik motstander el. i en 

v 

kanon 

liten sak 

å skjøtt' laten min gjera noe for meg (ei tjeneste, ærend e l) 

å skjårøyte røyte av ulla flekkvis 

å skromp in krympe, sjå 'kromp' og 'skromp' vess du skrompe in, krømpe du. Ætti du e 25 e det bærre nassin og øran 

som væks. Så uasnjett sjer det ut som du minnjer med aildern. 

hs v 

å skræpp skryte dæm skræppe i Namdalen, når dæm skryt tå nå'n. v 

å skvar eller skvarra 1. skråstille (skvarra) 

å skvar eller skvarra 2. (om vatn) skvulpe, kruse når det renn over en grunne. 

å skvar eller skvarra 3. skvarra-tå – kappe av, korte av. 

å skyss’ fauten å tre av på naturens vegne. bårrå ut avføring … … etter følk som var nødd til å gjørrå frå seg in. v 

å skyt/skaut åran forsterke årene mot slitasje ved keipen 

å skåppå sæ te skape seg til, gjøre seg til noe (oftest bedre) enn en ikke er gjørrå sæ te nå ein itj e: «Slut å skap dæ!/slut å skåppå dæ!/slut å gjørrå dæ 

tæ!/slut å brisk dæ!/slut å gjørra dæ ber einn du e!/slut å gjørrå grimasa!...» 

Slut! Slut å gjørrå dæ te nå du itj e! 

hs v 

å sluff (sjluff) subb(e) (II), sleiv(e), slenge. /ein sljuff: Sjå 'sluff') gå å sløng/gå æ slæng; dråggå fotan v 

å slå læns å lense seg (pumpe ut); urinere, tisse, pisse vi brukt å slå læns bakom nova, ihvertfaill før i tia! hs v 

å snåov snåve på nynorsk; snuble, snuble over/komme over æ snåva over ei fin oppskrift, sjå 'snåve' hs v 

å sovvå ruindt sove med klærne på både med arbeidsklean eiller 

fæstklean på: 

det e fort gjort å sovvå ruindt med de lænstolan vi hi i dag… v 

å stains (sta:ins') stanse, stoppe æ mått stais litte og kvil mæ. Nu må du stains! Sjå 'å stan' v 

å stan (st:an) stanse, stoppe (kanskje svensk påvirkning?) æ mått stan litte og kvil mæ. Nu må du stan! Sjå 'å stains' v 

å stjållå stjele, ta, rappe, sjå 'å kvarte' hu vart tatt fer å stjållå ti Prince hs v 

å stokklegge klabbe under og framfor meiane på slede 

å strækk te å strekke til, nå opp til, nok, tilstrekkelig, monne æ strakk itj te, nådd itj opp, rakk itj opp, klart itj det.... hs v 

Å stå og jængel å stå ustødig. Sjå 'jengla'/'jæggla' står du å jængle, står du ustødig v 

å svi lage brennevin, smerte, gjøre vondt, etse…. sjå meir uinner æksæmpel 

å svi av bruke, brenne av ein kain svi my pæng, sjå 'svi' uinner æksempel hs v 

å syg på tåtten å syge på tommeltotten slut å syg på tåtten, du e 20 år nu! v 

å sæll smør uten å få å bli narret/lurt; Hi du sælt smøret, men itj fått att daill'n - Hain såg ut som hain hadd sællt smør uten å få betaling, og hadd eit hs v 

tebake daill'n 

føle du dæ nok lura tå nån; 

usekkert, overraska og litte fåråt smil, ein blainning tå både over-raskels og 

skuffels.» 

å sætt på brygge (sette på sats, sjå' å sætt på poff'' Æ sætt på sats/poff/mailtøl/Stjørdalsøl/tomtebrygg/vin. hs v 

å sætt på å sette noe i aktivitet Å sætt på blenkløsa/løsa/blåløsa/alarmen/bræmsan. v 

å sætt på onga å sette på unger, gjøre gravid hain fer i ruindt i bøgda og sætt på onga, dein grabokken! hs v 

å sætt på poff å sette på sats til hjemmebrenning du kain også sætt påvin, mailtøl og øl… mfd v 


å søøk mæ (sƐk mæ) hoste, stønne (bjeffe om hunder); med brei verdalslyd; æ hørdes ut såm en buhoinn der æ jikk å søøk. Ein hoinn søykje sei 

sƐk mæ, æ søykje' 

(bjæffe), og vi søykje og hoste 

å såpp å slepe tømmer (som er i dunger) Sjå'såpp' uinner æksæmpel ay v 

å såvvå ruindt sove med klærne på Sjå; 'sovvå ruindt'. v 

Å ta de på fyrhoven... å ta arbeidet på fritida å ta arbee på fritia v 

å ta kuten (å ta kut'n) (eg 'gå bøyd') løpe, renne, å komme seg fort unna; spreng 

fort ... vårrå snar te å kom sæ vækk 

hain tok kut'n - hain for av gårde i en vess fart! Gå fort: hain kute sæ av sted hs v 

å ta nuven tå 2. sette på plass 2. overgå 3. ta ifra noen gnisten å ta motet /lysten fra nån, sjå 'nuve' og 'nuvin' hs v 

å ta uttu vali å ta eller bruke av noe før det er verdt noe eller før det lønner seg (f e ks potetene) v 

å tjåttå å kile, sjå 'å kjåttå' hs v 

å tonner` grassere, hussere, også kjefte og smelle 

å toppleie å dra folk etter luggen: handtere på enhardhendt måte v 

å toppleie å leie hest etter «panneluggen» (toppen) 

å toppleie å gå tett omslynget (om kjærester) v 

å tronas(t), trones 2. (om materiale) bli misforma, få form som ei tro 

å tronast, trones 1. bli betre, flinkere, utvikle seg 

å tru sæ å vise seg fram, tøffe seg. Sjå 'tru sæ' (betro seg) som er å Sparbun brukt ongdomman herre ferkortninga minus adverb som tøff, hs v 

det motsatte! 

sterk, døktig osv...Hain Ole trur sæ.....negativt lada uttrøkk. 

å trækk støtt å trekke korteste strået, korteste strået tapt hvess du trækt støttast strået va det du som hadd taft! v 

å tuL på arbeide med noe, ganske intenst æ tuLe nu på som bæst æ kain! Det å arbe eller hoild på med nå jevnt og 

trutt!æ tule på intenst æ å, men nån daga sose æ berre… 

ay v 

å tværas krangle 

å tænk koffert tenk litt grovt om det andre kjønn, med erotisk/seksuell 

undertone – uansett alder 

slut å tænk koffert! hs v 

å tøv å tove ragger ay v 

å tåLLå snakke; snakke med: tållås med. Ein kain ha my å tåLLå/tållås om. v 

å tått høy å snu høy riv ut små dåtta me høy frå ein høybinge oppå heill’n lb v 

å varra snåop v 

å varst opp varte opp, servere, gjøre stas på, sjå 'oppvarstera' å varst opp e å server eller gjørrå stas på nån med å bårrå ti dæm det dæm 

trøng! Å bli oppvarsta tå kailla e nu stas, det og da! 

hs v 

å vart opp varte opp, servere, gjøre stas på, sjå 'oppvartera' Mer å vart opp e å server eller gjørrå stas på nån med å bårrå ti dæm det dæm hs v 

vanlig enn å si 'å varst opp' 

trøng! Å bli oppvarta tå kailla e nu stas, det og da! 

å vask koppa å vaske kopper, oppvask, koppvask Merskele uttrøkk! vi vaske koppan!! Som om vitj vaska fat, bestikk osv. v 

å vera bratt i spælle(t) rett i ryggen, kry, stolt 


å verra skral dårlig form, sjå 'maroder' d du skral, e du itj heilt i form fer øyeblikket. hs adj 

å vettras/vettres 1. bli klokare, bli forstandig 

å vettras/vettres 2. bli redd. 

å vis feskboilla fiskeboller, overført: vise muskler (og at en har kraft) det henne e itj nå feskboilla! Det henne e ækt muskla! (sjå fuffu) hs v 

Å vis marias vise rompa (naken) som forakt (Frol), blotte rompa Det va oft kjærringan som vist baken mot ein person, kasta opp skjørtet og 

v 

å vis muskla vise muskler: dette er orntlige saker! (sjå 'fuffu') klappa dehenne sege på itj nå skjinka fuffu, sånei! detDet smaill. henne e orntle saka, itjnå joks, hen! hs v 

å vis rauva /rævva vise rompa (naken) som forakt, så å vis marias å trekke bort klede og vise enden som forakt v 

å vis røffelet vise rompa (naken) som forakt, så å vis marias å trekke bort klede og vise enden som forakt v 

å væL ti å velge mellom når du har nå å væl ti har du mangt å væl meillom, vælg millom.. v 

å vårrå buidd være forberedt, innstilt æ du buidd te i kveill?/Bæst å vårrå buidd på det mæst! hs v 

å vårrå dauin ner å være nært døden, holde på å dø (sykdom/ulykke) dein som hi virri dauin ner, veit oft å sætt pris på livet! v 

å vårrå døsin å være trøtt, søvnig, av å døse, halvsove, dorme æ e døsin, sløv, trøytt og litte utaferr i dag! adj 

å vårrå fergaft i nån å være forelsket i, fortapt, stormforelsket sjå 'fergappi' og 'å vårrå fergaft i nån hs adj 

å vårrå fergåppi i nån å være forelsket i, fortapt, stum av beundring. Etter ty., eg æ hi virri fergåppi i dæ i årvis, ja æ e ailldeles på knea, heilt fertapt, stum tå 

adj 

'gape, glo for mye på noe' 

beundring - ja, lammanes ferælska! 

å vårrå frammidi 1. frampå, framfus, oppjaga, hodestups hain låg frammidi å va dein føsten som kom fram. hs v 

å vårrå frammidi 2. å være frampå, pågående, stikke sæ fram da e du ubeskjeden, frampå, pågåenes og stekk dæ fram hs adj 

å vårrå fussin oppføre seg som en 'fuss': tater, landstryker, skitten/ufliddj/usteilt/sjaskat og ækkel person hs adj 

å vårrå gjill kry, stolt, Når du e gjill er du gladkry på greinsa te ståilt v 

å vårrå gærnsintj snarsint, bråsint, kortlunta, en som tenner fort; å vårrå Næ sjå hen e startknappen te gærnsintjmotor`n sa ei tå tantan min og trøkt hs adj 

gærnsint e å vårrå snåpsinntj, ilter./Å fårrå opp som ei løv 

og lainn som ein skinnfeill. 

på navveln… Da vart broren gæLin, så det verska godt! Sjå 'gærnsintj' 

å vårrå haLbaLi hardfør, tøff, tåler mye, sjå 'haLfør', 'haLi' Hain e halbali, hain som bade i isvatn! HaLbali e motsatt tå 'kjeLin' hs adj 

å vårrå haLi hardfør, tøff, tåler mye, sjå 'haLfør', 'haLbaLi' Hain e hali, hain som bade i isvatn! HaLi e motsatt tå 'kjeLin' hs adj 

å vårrå i skyill med å være i slekt med, skylde på vi e i skyill, sjøl om du itj like det. sam v 

å vårrå i vijnna være i vinden; populær; godt likt, avhoilT, omtøkt. Elvis, Men sjølvsagt; dæm som e i vinnja, e heilst heilt låvånes. «Æ må sei du e i hs v 

Evert Taube, Prøysen, Mozart, Beethoven, e vel meir og vijnna!», bli nå sånt som: «Æ må sei du e populær! (avhoildt, godt 

minnjer i vinnja einnu. Også omsverma, og i aktivitet likt...).»Men: Dein som e i vijnna, står i fare fer å bLås bort… 

å vårrå igjænknæft å være igjenknappet; overført: lukket, stille av seg, genert, dein som e igjænknæft e også åtknæft og itj så pratsom. Det kjæm knaft eit hs adj 

lite snakkesalig, lite meddelsom 

oL ifrå dein munnj'. Kanskje hain e litte 'følksky'? 

å vårrå karsk (norr karskr) være sunn, sprek kolles går det an å vårrå så karsk og sprek? hs v 

å vårrå kjeLin 1. ha lett for å fryse, tåler lite kulde (sjå 'å vårrå haLi', og 'å æ e kjeLin, særle når det e ækstra kaldt utendørs. Godt da med eit uilltæppe hs adj 

vårrå haLbaLi' 

og ei god bok, og massevis tå kaffe! 


å vårrå kjelin 2. pysete, redd av seg, engstelig, pysete og redd for 

spesielle situasjoner, engstelig for ukjente ting 

å vårrå klyvvi fer å snakke med to tunger: si en ting til noen, og annet til 

tongbainnet 

andre; snakke med kløvd tunge: 

å vårrå kløyvd fer å snakke med to tunger: si en ting til noen, og annet til 

tongbainne 

andre; snakke med kløvd tunge: være være falsk og slesk 

å vårrå lausmuinna (innsmigrende) 

å snakke før en tenker, si ting som burde vært usagt, 

å«lekke som ein sil», snakke mye tull og tøys, spre 

dumme, ofte usanne ting, fare med sladder… 

hu va så kjeLin at 'a heLa itj å ta ti fesjen. Hain e kjeLin fer maur og ailt såm 

auLe å kryp. Hu e kjeLin og mørskraddj 

hs adj 

Sjå å vårrå kløyvd fer tongbainne' hs adj 

'snakk med delt/splitta; to tonga: sei ein ting til noen, og no ainna te ainner; 

'snakk med kløvd tung': vårrå falsk og slesk som eit Janus-mænneske 

når nå`n e lausmuinna og slæppe tu sæ både det eine å det ainnere tå 

slaidder og slarv, så e dæm vioppin òg. Sjå 'å vårrå vioppin' 

hs adj 

hs adj 

å vårrå læns tom, fri for, mankerer; Sjå 'pænglæns' æ får itj gjort meir i dag, æ hi gått læns ferr spiker. ay adj 

å vårrå nætt om sett sparsom, bruke minst mulig, sparsommelig, kanskje litt 

gjærrig 

det e lurt 'å vårrå nætt om sett' - rætt å slætt å vårrå litte sparsom og gjærrig hs v 

å vårrå om-sæ (omsæ) være våken å bry seg seg om, ha omsorg for, ta ansvar for einn må vårrå litte omsæ og fersæ vess'n ska få nå mesæ og tisæ! (NB!! 

trøkke' på rætt plass!!!) Sjå meir uinner æksæmpel' 

hs v 

å vårrå oppstanasi være uhøflig, nesevis, småfrekk, en som setter seg opp 

mot noe 

dein som e oppstanasi e oppkjæfti og smæfrækk uhøffele. hs adj 

å vårrå ramsin å være urolig Det e itj nå' å vårrå ramsin ferr adj 

å vårrå semmer dårlig, skral det e semre saker hs adj 

å vårrå sjal støl, være stiv og støl (sjå 'stjel' og 'sjaLne bort'); Æ e stiv/støl/sjal/læmster i muskulaturen ætti fjelltur'n i går. hs adj 

å vårrå sjæfta passe godt, tilpassa, sitte godt på plassen sin vårrå skaft te/vårrå som skaft te nå' 

å vårrå skerri fer flink til å snakke. Snakkesalig, en som 'snakker som ein Tonga sløng å lage ol' med og uten meining på innj- å utpust ! v 

tongbainne 

foss' 

å vårrå skjæfta passe godt, tilpassa, sitte godt på plassen sin vårrå skaft te/vårrå som skaft te nå' 

å vårrå smålåten smålåten, beskjeden, stillferdig, stikker seg ikke fram, hain va ailltid nøgd med lie og tok itj størst biten tå bLautkaka. Hain va hs v 

nøyer seg med lite 

heiller litte uinsele og beskjeden og sto stijllfærdig i bakgroinn. 

å vårrå syrin overlegen, storsnuta, hoven, syrlig , spydig, ironisk sjå 'syrin' hs adj 

å vårrå utiom fare vidt omkring, farte, vårrå i farta, ha lauparløst. Sjå 'vårrå vidfjurru' hs v 

å vårrå vaksinert mot være vaksinert mot - ikke bare medisinsk, men også mot det e mang som verske vårrå vaksinert mot ærle arbeid. Misantropen e hs v 

kritikk, mot arbeidslyst, innlevelse,… 

vaksinert mot empati og ferståels… 

å vårrå vioppin være lausmunnet Sjå 'vioppin' hs v 

å ævvel makte, greie 

å ørt (ø:rt) (ørte) drøvtygge, tygge drøv, jorte, sjå 'krøtter' og 'årt' årt: tygge om att føde som blir gulpa opp i muinn'./Kua gulpe opp maten 

ætti den hi verri i magen å vyrti oppbløitt og da fintygg a maten på nyitt. Hu 

tygg drøv el ørte som vi sei. 

ana v 


å ørt ut (tå sæ) male på noe, ørten ganga: si det såmmå ørten gångå å ørt' vart brukt i sammenhæng med når følk mol og mol på det såmmå - 

gjentok og gjentok såmmå tengen, sjå 

hs v 

å øy se brekke seg, bli kvalm det heite å 'øy sæ' når ein brække sæ feinn ein kaste opp... hs v 

å øye være kvalm, uvel, få spyfornemmelser å øye, øye, øydd, øydd hs v 

å åsså (på) jamning av ase; mase og kjase, styre for hardt, streve, slut å åsså dæ opp son, ro dæ ned, ta det kuli. Det lønne sæ heiller itj å hs v 

bråke med, stresse i vei, bli oppspilt 

'ferråsså sæ'! (ta i fer my) 

å´m sommerfugl-larve å´ma, å´ma, å´man ins f s 

åbit lite, enkelt måltid før en gjikk i fjøset åbiten tok du før dein eigentlege frukosten. mfd n s 

åbryen sjalu, misunneleg, ijnnpåsliten, brysom, plagsom 

åbør for sterk vind På Hitra sei dæm 'åbør' når det e fer stærsk vinnj te å sæggel i. naf m s 

åddå vrimle, kry, aule, krøLe; da æ kom oppi marska så va det det kryr, vrimle, aule, krøLe og åddå tå låvvånes ting, mens det kuin kryr tå hs v 

så det åddå tå knott. 

ber og ting som står fast 

ådåggå har ikke tid til å vente Æ hi itj ådåggå te å vejnt på henne hen. Ådåggå = Hi itj tid, klare itj å vent. hs v 

åfløy flyfille; færra som ei åfløy (Hitra) E du ei 'åfløy', sei dæm på Hitra om ustadige kvinnfolk som er ”alle manns 

eiendom”. 

åfylljfat storetar, person som er glad i mat, matkrok åfylljfatet fyllje fate så det itj e plass te meir sor m s 

åggå age, respekt hs m s 

åggålaus ustyrlig, uten respekt (agg) hs adj 

åggåsamt spennende hs adj 

åill støye, bråke, lage lyd, støyende lek og virksomhet ka e dåkk ållje med, onga!? Sjå 'ållj' og lage 'alo' hs v 

åillj (åålj) bråk, styr, spetakkel det vart litte åillj i aftes når gutan mesta sølvet uinner ski-VM hs n s 

åinntim onnetimer i forskjellige onner. tpe m s 

åkerpassar 2 meters passer til oppmåling av jordstykker 

åkertjuv hjort (dyr) som kommer inn på innmarka åkertjuvan e itj nå populær blaindt bønder'n, itj så rart, som dæm et! lb m s 

åkkeLkuLijn ankelkul (malleol), sjå 'hukkukul' Mang navn: 'akkelkul', 'hakkelkul' , 'hikjilan', hysjilom' ana m s 

åkkå ake, flytte, skyve forsiktig 

åkkår beskjeden (te å ferrsyn sæ), blyg, sjenert, tungbuden/tung 

å be 

Itj vårrå åkkår, ta frampå og bit ti dæ, nu! Nu må må de fersyn dokk! De må 

itj vårrå åkkår!! (beskjeden i matfatet) Du må itj vårrå åkkår. Du må frampå 

å bit åttåt. (Sparbu, Ogndalen) 

hs adj 

åLbåggå albue ålbåggåstøt og enkemannssorg e lik ont, og vare lik læng! seies det. kajlles 

også hainnbåggå 

ana m s 

ålein alene adv 

ålett tar det ein får/ et det ein får; altetende e du ålett på Hitra e du ikke nøye på maten og tar det som ein får hs adj 


ålkjøys lake (fisk) 

ålle holde leven 

ållj bråk, styr, spetakkel det e bærre ållj med dæ; styr og spetakkel heile tida! hs n s 

ållj støye, bråke, lage lyd, støyende lek og virksomhet det bLi litte ållj på ongan om juLkvelljn, når det bers te å pakk opp juLgava. 

Sjå 'åill' og lage 'alo' 

hs v 

åLLå innj på sæ bli utsett for 

åLLå nån oppi augan v 

åLLå opp ale opp grisbønder'n åLLå opp gris, saubondæn ållå opp sau lb v 

ållås formere seg v 

ålmas bli sint 

åm skjellsord; sleip type/sleiping korr mang marsk veidd du ved fødsel'n, di åm! sor f s 

åm åme, mark ins f s 

åm, åma, åman sommerfugl-larve(a) ins f s 

åmm honom, til ham pron 

åmmå 1. kryr, yre det åmmå! hs v 

åmmå 2. varmer fra, brukes og om varm luft (damp): De åmmå tå kråppen, det åmmå tå myra hs v 

ånau urolig, utilfreds (psykisk), om f. eks. krøtter (Hitra) adj 

åndsdværg åndsdverg, ein som er veldig korttenkt, lite smart det e vanskele å verg sæ mot åndsverga! sor m s 

ångelmarsk agnmark å vri sæ som ein ångelmark (Hitra) vårrå svært motvillig, uløsten på … dyr m s 

åot knott, plagsomme små insekter; mygg, småfluer: mang sei åot i Namdalen, mens Inn-Trønderan sei 'åt (å:t) med lang å ins f s 

åppå mase, sjå 'åppåsam' slut å åppå son på mæ, di uferdragele åppåsjur! hs v 

åppålur masekråke åppålur'n e kanskje ein som småkrangle, mase og stresse opp ainner, mens 

hain sjøl lure sæ uinna (arbeidsoppgavan). 

sor f s 

åppås drive ap 

åppåsam masete, innpåsliten, kranglevoren du å se masåt/innjpåsliten/krangelvorin hs adj 

åppåsjur masekråke sor f s 

årelatas årelates årette ble brukt nar nån skulle årelates og va redskapet som vart brukt når 

dæm stakk høl gjennom skinnejt fer å få det te å blø. 

hs v 

åri året (mange dager i året) det e mang dåggå i åri tpe n s 

årlatas blodtappes 

årn ordne (mat, håret, blomsterbedet, klær, billeter, tur...) æ ska bærre årn mat, årn håret, årn klean og årn opp ætti ongan før æ sætt 

v 

også reparere noe som er ustand (biler…) 

mæ ned med PC-en og årne nån rægninga og ein Sydentur. 

år'n ordne , sjå 'årn' hu e på badet og år'ne håret v 

årn opp ordne opp, rydde sjå 'årn' årn opp ætti dåkk onga! Nu har dåkk rota te nok! v 

år'n opp i ordne opp i, sjå 'årn' vi kvinnjfølka må oft år'n opp i det rotet mainnfølkan lage te v 


årning orden, 'kommå i orden' Sjå te å få årning på rotet. v 

årrætt kile en kile som settes i skaftet på ei slægg eiller ei øks, ferr å hoild skaftet på 

plass så det ikke ska løs’n. 

vku m s 

årsvesst som skjer kvart år som med sikkerhet hender hvert år 

årt drøvtygge, tygge drøv, jorte, sjå 'krøtter' og 'ørt' ørt: tygge om att føde som blir gulpa opp i muinn' ana v 

årvakin årvåken 

åråm årene. i årene som gikk: i åråm som gjekk 

ås ås, høydedrag 

ås (plogås) del av plog 

ås (åås) vi, oss vi har det bra, heim hos ås, sa trønder'n! pron 

åsj bagatelliseringsuttrykk: e det så ille? 

åsså i ein påsså og så i tillegg 

åsså måsså i ein påsså tullsnakke, tulleregle/barneregle: «Åsså måsså i ein påsså og så sup ti ein sækk» kuijn vi finnj på å sei når vi itj 

hadd meir å ferrtæl. 

bvl v 

åsså opp sæ hisse seg opp (jamning av ase) terg opp-sæ koffer må du åsså opp dæ så heile tia? (åsså-opp-sæ) hs v 

åsså sæ å mase og kjase, skynde seg, bli oppspilt (jamning av ase) koffer må du åsså dæ så gæli heile tida? v 

åsså tå sæ rase fra seg (jamning av ase) Ro dæ ned, gå i skogen å åsså tå dæ! - din maskopp! v 

åssåbøtt masekopp (jamning av ase; mase) slut å mas, di åssåbøtt! Sjå 'maskopp' og 'åssåkopp' sor f s 

åssåkopp masekopp (jamning av ase; mase) slut å mas, din åssåkopp (sjå asin) sor m s 

åssåkopp masekråke (jamning av ase; mase) du e som ein åssåkopp, bære mas og kjas med dæ! sor m s 

åsså-på stresse på, gjøre det hektisk for sæ vess du åsså-på, bli du oft stressa og resultatet bli dårle hs v 

åssåsam oppkavet, oppspilt, masete dein som åsså my, e oft åssåsam! hu e oppspijlt og masåt, rætt og slætt 

åssåsam! Sjå 'asin' 

hs adj 

åstå sammenslåing; av sted å … nu ska æ åstå hainnel lammelår te påsk! (effektiv i trønderdialækt!) v 

åt (å:t) 'knott', plagsomme små insekter; mygg, småfluer: ailt smått som bit eiller et på dæ, sjå 'knort', 'åter' som også e eintall tå 'åt' ins f s 

åt a til a, til henne sætt bort ein stol åt a! pron 

åt grisåm til grisene (åt grisåm = dativ) 'suhljmat' vart lagt i ein behålljar og som mat åt grisåm dyr m s 

åt vækkan til uken åt vækkan ska æ te tainnlægen. 

åtboL! din ramponge! Din rakker; troillonge! Sjå 'åtboLåt sammenhæng med 'ormbol': Troillongan oppføre sæ som dæm kom i frå 

eit «åtbol» (bor, reir - der åta, mygg, klægg (som ungan kain vårrå!), smådyr 

som bit og plage dæ, og ainna små ækklinga heill te! Nån orntle rakkerunga. 

hs m s 

åtdrokkje så full at ein ikkje står på beina lenger (Hitra) hs adj 

åtdrukkjin døddrukken hain låg åtdrukkjin i grøfta. 


åtdrykki så full at ein ikkje står på beina lenger/har sovna åt hs adj 

åter e 

åter knott, plagsomme små insekter; mygg, småfluer, ailt smått som bit eiller et på dæ e smååt/åter ins n s 

åtesaks/åtsaks åtesaks, der åtet festes til saksen, som utløses ved at 

reven drar i åtet. 

ulovle å bruk i Norge idag. fjf f s 

åteti tallet åtti tlo 

åtfál atferd, oppførsel, (av sette spor, fare seg åt) åtleia skoill ha verri åtsnakka fer åtfaLa si! hs m s 

åtfaLa adfærd, oppførsel (sette spor) åtleia skoill ha verri 'åtsnakka' fer åtfala si (Itj fala dæ åt son!) hs m s 

åtgaum oppmerksomhet, jubel, ære, aktelse (nynorskoL), gaum Hain vækkt stor åtgaum; Vi brukte sei det bære på skøy! Men vække du hs m s 

(norr gaumr) 

åtgaum vlj æ tru at det e ganske så positivt meint! 

åtknøtti knytta fast vp 

åtlei person som kjeder seg, lei av det meste at hu e sur e ferrdi hu e så åtlei ailt snakket om … Åtlei bruktes myttji godt 

om ongan når dæm ailler koinn gi fred eiller håill sæ oinna me utidigheitan 

sin 

adj 

åtleiåt irriteranes, innpåsliten, plagsom, tråillåt, ækkel person Hain e ækkel og troillåt heile da'n og fijnn på farsk når hain itj har nå ber å 

bruk tia på! Ein kain også bli åtleiåt når ting e kjedele. 

hs adj 

åt'n til henne kain du ta hit ein stål åt'n (te 'a/til henne) prep 

åtsnakk tilsnakk, irettesettelse hain godtok/tok itj åtsnakk! Ein rættle egenpåle(i) hs n s 

åtsnakka tilsnakket, irettesatt, refsa hu vart åtsnakka tå lærarn. Sjå 'ihopsætt' vp 

åtsnakkanes … som det er mulig å snakke til eller irettesette hain e nu åtsnakkanes, se dæm du hvertfaill! hs vpp 

åtsætt strammet til v 

ått hadde, eide 

ått tallet åtte 

ått 'a til ham (dativ) 

ått åm til ham (dativ) 

åttdåggå en uke, ei vækka, eg. 8 dager! Beatles synger «Eight days 

a week». Sjå meir uinner æksempel 

ått'n til henne (dativ) 

åttå eide 

åttå spise 

I dag e de onsdag, det som heindt sist onsda'n, heindt ferr åttdåggå sia - og 

det e jo ått dåggå sia når vi rækne me bægge onsdagan, men nu vil vel de 

flestan sei at de hendt fer ei vækka sia… 

tpe mpl s 

åtvaL /åtvol / åtvål uallminnelig matglad person; slukhals; 'sopinhoinn' Sjå 'sophoinn' og 'gomatrauv' sor m s 

åtvara advarte (om uheldige følger, konsekvenser…) du e hærmed åtvara, det henne e gå-åt-vara! hs adv 

åtvêr vær der åta trives og blir plagsom når det e åtvêr e det oft lummert, stilljt og foktig vêr ('råttiv naf n s 

åtåm å si til (ham) 

åt'åm til ham 


åv gå av, stikke av, ødelagt, i støkker 

åvafer ovenfor, ovafor 

åvaferr ovenfor, ovafor det henne legg åvaferr mett nivå. 

åvale (å åvale) bryr seg om , har ansvare for, styrer med hain åvale arbeide sett. Sjå 'vale nokko' hs v 

åvana ovenfra prep 

åvant oppe fra hu kjæm åvant dala. prep 

åvante oventil adv 

åvarp jevning 

åvate oventil adv 

åvers til rest, overs æ har bærre småpæng te åvers. har itj nå åvers ferr m s 

åvfotografert avfotografert Sjå 'åvti' vp 

åvre sæ ovre, (norr ofra, besl med over, eg 'løfte, reise opp') tre kakdeig'n åvra sæ og vart stor og fin. Når nå åvre sæ, trer det fram eiller 

v 

fram, komme opp, vise seg; ese 

kjæm opp, heve sæ/løfte seg og bli stør. 

åvsaga daill tankeløs person; ein som har det travelt: Sjå legga-ti-de 

'som ein åvsaga dall' ha det svært travelt. 

hainn e som ein åvsaga daill, og spreng tankelaust omkreng når hain arbe. sor m s 

åvsægjort avgjort det vart nu åvsægjort son. Itjnå få gjort med det i dag. hs adj 

åvti fotografert, tatt bilde av heile familien vart åvti (tatt bilde tå) te fotografen! vp 

åvti tatt av (banen, laget) vart du åvti tå åv eiller titå banen? Det e spørsmålet! vp 

åvvåbol All slags nedbør - snø, hagl, sludd og regn! E det lyn, 

torden og rægn samtile, da e det skikkele åvvåbol; 

styggvér 

i dag e det finver og sol, og det kjæm veL heiller itj nå åvvåbol te kveill'n 

heiller, ferhåpentle (snø, hæggeL, sluddj og rægn!) 'Åvvåbol' brukes nok 

mæst om skuri, itj om sammenhængandes rægn el. snø. 

naf f s 

åvvåfer ovenfor æ bor åvvåfer skolen, eit stytj oppom nyveien, rætt te venstre fer… prep 

åvvåmelærv støvklut, tørkeklut, gulvtue, gulvfille, nån sei/skriv også åvvåmetua må fram no og da. Nån brukt åvvåmelærva te å vask innjte vku f s 

'åvåmelærv'. 

gølvlestan, sjå'vask og steill' 

åvvåmetu støvklut (Selbu) også 'åvvåme'tu' vku f s 

åvvånet - åvvånt ovenfra, oppfra prep 

åvvåpå ovenpå, oventil æ va åvvåpå loftet ein tur og der… prep 

åvættes overlag mye Æ vart itj så åvættes begeistra ferr hen ordlesta! adj 


KJØNN ORD BETYDNING FORKLARING OM HVA OMRÅDE OM HVEM STYRKE 

Din Alkis! Alkoholisert mann eller dame Neds. om b. kj. Laster Mat/Drikke Voksne Svakt 

Din Attpåklatt! Siste barn i rekken, født lenge etter den forrige Neds. om unger Småunger FramtoningBarn/Ungdom Svakt 

Di Bakmus! Alminnelig skjellsord Neds. om kvinner Kåtskap Kjønnsdrift Voksne Svært Sterkt 

Di Bellighøn'! (e) Ung dame som er lett på tråden Neds. om kvinner Kåtskap Kjønnsdrift Voksne Svært Sterkt 

Di Belligkjærring! Dame som er lett på tråden Neds. om (eldre) kvinner Kåtskap Kjønnsdrift Voksne Svært Sterkt 

Dett Bellignummer! Dame som er lett på tråden Neds. om kvinner Kåtskap Kjønnsdrift Voksne Svært Sterkt 

Din Bengel! Lang, slank, skranglete ungdom Neds. om gutter Utseende Framtoning Ungdom Svakt 

Din Bengelfrø! Lang, slank, skranglete ungdom Neds. om jenter Utseende Framtoning Ungdom Svakt 

Dett Bengeltre! Lang, slank, skranglete ungdom Neds. om jenter Utseende Framtoning Ungdom Svakt 

Din Blautsækk Feiging, usling, kujon Neds. om b. kj. Feighet Framtoning Voksne Svakt 

Din Bondeknøl! (Bon'knøl) Bonde, bondeknøl Neds. om menn Bønder ArbeidslivUngdom/VoksneMiddels 

Dett Brukthøn'! (e) Skilt dame Neds. om kvinner Skillsmisse Seksualdrift Voksne Sterkt 

Din Bruktkaill! Skilt mann Neds. om menn Skillsmisse Kjønnsdrift Voksne Sterkt 

Din Daill! Latsabb, giddeslaus person Neds. om menn Latskap Framtoning Voksne Svakt 

Din Dangel! Treg person som får lite gjort Neds. om menn Tregskap Framtoning Voksne Sterkt 

Din Dangeltre! Treg person som får lite gjort Neds. om menn Tregskap Framtoning Voksne Sterkt 

Din Dass! Stygg, fæl type Neds. om menn Utseende Framtoning Voksne Sterkt 

Din Dassmort! Slappfisk, tørpinne Neds. om menn Utseende Framtoning Voksne Sterkt 

Din Dovenknekt! Latsabb, giddeslaus person Neds. om menn Latskap Framtoning Voksne Middels 

Din Dovenpeis! (Dovenpɛs!) Latsabb, giddeslaus person Neds. om menn Latskap Framtoning Voksne Middels 

Din Dovenpæls! Latsabb, giddeslaus person Neds. om menn Latskap Framtoning Voksne Middels 

Din Drittstøvel! Drittsekk, tosk, tufs Neds. om gutter Oppførsel Framtoning Voksne Sterkt 

Din Drittunge! (Dritung'!) Drittsekk, tosk, tufs Neds. om unger Småunger Framtoning Barn Middels 

Din Dumskaill' (e) Dumskalle, godtroende menneske Neds. om menn Dumskap Forståelse Voksne Middels 

Din Dumsko! Dumskalle, godtroende menneske Neds. om menn Dumskap Forståelse Voksne Middels 

Din Dumskoilt! Dumskalle, godtroende menneske Neds. om menn Dumskap Forståelse Voksne Middels 

Din Dumsnut! Dumskalle, godtroende menneske Neds. om menn Dumskap Forståelse Voksne Middels 

Din Dumstaur! Dumskalle, godtroende menneske Neds. om menn Dumskap Forståelse Voksne Middels 

Din Dumstut! Dumskalle, godtroende menneske Neds. om menn Dumskap Forståelse Voksne Middels 

Din Dåskopp! Dumskalle, godtroende menneske Neds. om menn Dumskap Forståelse Voksne Middels 

Din Dåsmikkel! Dumskalle, godtroende menneske Neds. om menn Dumskap Forståelse Voksne Middels 

Din Dåssbukk! Viljesløs og tiltaksløs person Neds. om menn Viljesløshet Arbeidsliv Voksne Middels 

Din Dåsså! Viljesløs og tiltaksløs person Neds. om menn Viljesløshet Arbeidsliv Voksne Middels 

Din Egenpål! (Egenpåle!) Egenrådig person Neds. om (eldre) menn Egenrådighet OppførselUngdom/VoksneMiddels 

Din Fattigfuss'! Fattiglem Neds. om b. kj. Fattigdom FramtoningUngdom/Voksne Sterkt 

Din Fattiglus Fattiglem Neds. om b. kj. Fattigdom FramtoningUngdom/VoksneMiddels

Din Fattilæm Fattiglem Neds. om b. kj. Fattigdom FramtoningUngdom/VoksneMiddels 

Dett Fehau! Dumskalle, godtroende menneske Neds. om b. kj. Dumskap Forståelse Voksne Sterkt 

Din Fekkelstaur! Kløne, lite praktisk Neds. om menn Klønethet Framtoning Voksne Sterkt 

Dett Feskhau! Dumskalle, godtroende menneske Neds. om menn Utseende Framtoning Voksne Sterkt 

Din Feskmort Tam, kjedelig fyr Neds. om menn Kjedsommelighet Framtoning Voksne Middels 

Din Fettsləkar! Kåt, ungdom eller mann Neds. om menn Kåtskap Kjønnsdrift Voksne Svært Sterkt 

Din Filur! Rar, underlig figur Neds. om (eldre) menn Utseende Framtoning Voksne Svakt 

Dett Fishøl! (Fishəl!) Drittunge, tosk Neds. om unger Småunger Samfunnsliv Barn Middels 

Din Fislort! Drittsekk, tosk, tufs Neds. om b. kj. Småunger Framtoning Barn Middels 

Dett Fjastre! Fjasete, flåsete dame Neds. om kvinner Useriøsitet Framtoning Voksne Middels 

Din Fjortis! Ungdom Neds. om ungdom Ungdommer Framtoning Ungdom Svakt 

Din Fjøsskit! Alminnelig skjellsord Neds. om menn Bønder Framtoning Voksne Sterkt 

Dett Flaggstangfrø Lang, slank, skranglete ungdom Neds. om ungdom Utseende Framtoning Ungdom Svakt 

Din Flatlus! Alminnelig skjellsord Neds. om b. kj. Utseende Framtoning Voksne Sterkt 

Din Frauhals! (Frauhɛsj!) Bonde, bondeknøl Neds. om menn Bønder ArbeidslivUngdom/Voksne Sterkt 

Din Frauhau! Bonde, bondeknøl Neds. om menn Bønder ArbeidslivUngdom/Voksne Sterkt 

Din Frauskit! Bonde, bondeknøl Neds. om menn Bønder ArbeidslivUngdom/Voksne Sterkt 

Din Fuss'! (e) Ustelt voksenperson Neds. om menn Urenslighet Framtoning Voksne Sterkt 

Din Fusskaill! Ustelt voksenperson Neds. om (eldre) menn Urenslighet Framtoning Voksne Sterkt 

Din Fusslaidd! Ustelt voksenperson Neds. om (eldre) menn Urenslighet Framtoning Voksne Sterkt 

Din Fussung' (e) Stygg, fæl unge Neds. om unger Urenslighet Framtoning Unger Svært Sterkt 

Din Fysakk Stygg, fæl type Neds. om menn Urenslighet Framtoning Voksne Sterkt 

Di Førkjunglørv! Flyfille, ikke helt stueren Neds. om jenter Useriøsitet Oppførsel Ungdom Middels 

Dett Fårhau! Dumskalle, godtroende menneske Neds. om b. kj. Dumskap Forståelse Voksne Sterkt 

Din Gappisål! Dumskalle, godtroende menneske Neds. om b. kj. Dumskap Forståelse Voksne Sterkt 

Din Gappitosk! Dumskalle, godtroende menneske Neds. om menn Dumskap Forståelse Voksne Sterkt 

Din Gappitrast! Dumskalle, godtroende menneske Neds. om menn Dumskap Forståelse Voksne Sterkt 

Din Gjerrigknarsk Gjerrig mann Neds. om menn Gjerrighet Oppførsel Voksne Middels 

Dett Gjønhau! Dumskalle, godtroende menneske Neds. om b. kj. Dumskap Forståelse Voksne Sterkt 

Dett Gjøntre! Dumskalle, godtroende menneske Neds. om kvinner Dumskap Forståelse Voksne Sterkt 

Dett Grauthau! Dumskalle, godtroende menneske Neds. om b. kj. Dumskap Forståelse Voksne Sterkt 

Din Gris! Person som griser, søler Neds. om unge og gamle Griseri Mat/Drikke Voksne Middels 

Din Grisetar! Person som griser, søler når en spiser Neds. om b. kj. Griseri Mat/DrikkeUngdom/VoksneMiddels 

Din Grisgut! Person som griser, søler Neds. om gutter Griseri Mat/Drikke Ungdom Middels 

Din Griskaill! Kåt, gammeil mann Neds. om (eldre) menn Kåtskap Kjønnsdrift Voksne Sterkt 

Di Griskjærring! Kåt, gammeil kvinne Neds. om (eldre) kvinner Kåtskap Kjønnsdrift Voksne Sterkt 

Din Grisunge! Unge som griser, søler Neds. om unger Griseri Mat/Drikke Barn Middels

Din Gutkvølp! Drittunge, tosk Neds. om gutter Småunger Framtoning Ungdom Middels 

Din Gutlarv! Drittunge, tosk Neds. om gutter Småunger Framtoning Ungdom Middels 

Din Gutpål! (Gutpåle!) Drittunge, tosk Neds. om gutter Småunger Framtoning Ungdom Middels 

Din Gutraidd! Drittunge, tosk Neds. om gutter Småunger Framtoning Ungdom Middels 

Din Gutskit! Drittunge, tosk Neds. om gutter Småunger Framtoning Ungdom Middels 

Din Gutsækk! Drittunge, tosk Neds. om gutter Småunger Framtoning Ungdom Middels 

Din Gutsål! Dumskalle, godtroende menneske Neds. om gutter Dumskap Forståelse Ungdom Middels 

Din Guttosk! Dumskalle, godtroende menneske Neds. om gutter Dumskap Forståelse Ungdom Middels 

Din Gutvott! Drittunge, tosk Neds. om gutter Småunger Framtoning Ungdom Middels 

Din Gørr! Drittunge, tosk Neds. om gutter Småunger Framtoning Ungdom Sterkt 

Di Gørr! (Gərr!) Dumskalle, godtroende menneske Neds. om jenter Dumskap Forståelse Ungdom Middels 

Din Gørrklump! (Gərklump!) Drittunge, Tosk Neds. om gutter Småunger Framtoning Ungdom Sterkt 

Di Hurp'! (e) Drittkjerring Neds. om kvinner Utseende Framtoning Voksne Sterkt 

Dett Hæsptre! Sur, sint dame Neds. om kvinner Oppførsel Framtoning Voksne Sterkt 

Din Hæstkuk! Drittsekk, tosk, tufs Neds. om menn Oppførsel FramtoningUngdom/Voksne Sterkt 

Din Hæstlort! Bonde, bondeknøl Neds. om menn Bønder ArbeidslivUngdom/Voksne Sterkt 

Di Håkjærring! Alminnelig skjellsord Neds. om (eldre) kvinner Utseende Framtoning Voksne Sterkt 

Din Hånbaill! Dumskalle, godtroende menneske Neds. om menn Dumskap Forståelse Voksne Middels 

Din Hånbukk! Dumskalle, godtroende menneske Neds. om menn Dumskap Forståelse Voksne Middels 

Din Hånkaill'! Dumskalle, godtroende menneske Neds. om (eldre) menn Dumskap Forståelse Voksne Middels 

Din Hånskaill! (hånsjkaille!) Dumskalle, godtroende menneske Neds. om menn Dumskap Forståelse Voksne Middels 

Din Hånstaur! Dumskalle, godtroende menneske Neds. om menn Dumskap Forståelse Voksne Sterkt 

Dett Håntre Dumskalle, godtroende menneske Neds. om kvinner Dumskap Framtoning Voksne Middels 

Din Julbukk! Dumskalle, godtroende menneske Neds. om menn Dumskap Forståelse Voksne Middels 

Din Julniss'! Dumskalle, godtroende menneske Neds. om (eldre) menn Dumskap Forståelse Voksne Middels 

Din Jål(e)! Jålete dame, litt pen på det Neds. om kvinner Jåleri Framtoning Voksne Svakt 

Din Jålbukk Jålete mannfolk Neds. om menn Jåleri Framtoning Voksne Svakt 

Di Jålkjærring! Jålete dame, litt pen på det Neds. om (eldre) kvinner Jåleri Framtoning Voksne Svakt 

Din Jålung! (e) Jålete unge Neds. om b. kj. Jåleri Framtoning Ungdom Svakt 

Din Kailldævel! Sint, gammel mainn Neds. om (eldre) menn Oppførsel Framtoning Voksne Sterkt 

Din Kaillfarsk! Sint, gammel mainn Neds. om (eldre) menn Oppførsel Framtoning Voksne Sterkt 

Din Kailljævel Sint, gammel mainn Neds. om (eldre) menn Oppførsel Framtoning Voksne Sterkt 

Din Kaillkrok! Gammel, ofte litt lut mannsperson Neds. om (eldre) menn Utseende Framtoning Voksne Sterkt 

Din Kaillskrott! Gammel, ofte litt lut mannsperson Neds. om (eldre) menn Utseende Framtoning Voksne Sterkt 

Dett Kjærringbeist! Drittkjerring Neds. om (eldre) kvinner Oppførsel Framtoning Voksne Sterkt 

Dett Kjærringfe! Gammel, ofte litt stakkarslig kvinne Neds. om (eldre) kvinner Utseende Framtoning Voksne Sterkt 

Di Kjærringhurp'! Drittkjerring Neds. om (eldre) kvinner Oppførsel Framtoning Voksne Sterkt

Di Kjærringkrok! Gammel, lit krokete dame Neds. om (eldre) kvinner Utseende Framtoning Voksne Middels 

Di Kjærringlørv! Drittkjerring Neds. om kvinner Oppførsel Framtoning Voksne Sterkt 

Di Kjærringrott'! (e) Drittkjerring Neds. om (eldre) kvinner Oppførsel Framtoning Voksne Svært Sterkt 

Dett Kjærringrøkkel! Drittkjerring Neds. om (eldre) kvinner Utseende Framtoning Voksne Sterkt 

Di Kjærringskrott! Gammel, ofte litt inntørka kvinne Neds. om (eldre) kvinner Utseende Framtoning Voksne Sterkt 

Di Kjærringskrømt! Gammel, ofte litt inntørka kvinne Neds. om (eldre) kvinner Utseende Framtoning Voksne Sterkt 

Di Kjærringsål! Feig, ussel dame Neds. om (eldre) kvinner Feighet Framtoning Voksne Sterkt 

Dett Kjøtthau! Dumskalle, godtroende menneske Neds. om b. kj. Dumskap Forståelse Voksne Middels 

Din Kjøttulf! Dumskalle, godtroende menneske Neds. om menn Dumskap Forståelse Voksne Middels 

Din Klabbdaill! Kløne, lite praktisk Neds. om gutter Klønethet Framtoning Ungdom Middels 

Din Klabbhoinn! Kløne, lite praktisk Neds. om gutter Klønethet Framtoning Ungdom Middels 

Din Klump! Kløne, lite praktisk Neds. om gutter Klønethet Framtoning Ungdom Middels 

Di Kløn! (e) Kløne, lite praktisk Neds. om gutter Klønethet Framtoning Ungdom Middels 

Di Knehøn' (e) Feig, ussel dame Neds. om kvinner Klønethet Framtoning Voksne Middels 

Din Knøl! Gnien, gjerrig person Neds. om menn Gjerrighet Oppførsel Voksne Sterkt 

Dett Kommunistsvin! Kommunister av begge kjønn Neds. om b. kj. Politikk Samfunnsliv Voksne Svært Sterkt 

Dett Kopptutryn'! (e) Mindre pen kvinne Neds. om kvinner Utseende Framtoning Voksne Sterkt 

Din Krøpling! Sykelig, gammel person Neds. om menn Helse Framtoning Voksne Svært Sterkt 

Din Kujokkar! Bare for ekte mannsgriser! (som har prøvd!) Neds. om menn Kåtskap Kjønnsdrift Ungdom/VoksneSensur! 

Dett Kålhau! Dumskalle, godtroende menneske Neds. om menn Dumskap Forståelse Voksne Middels 

Din Kåtbukk! Kåt, ungdom eller mann Neds. om menn Kåtskap Kjønnsdrift Voksne Sterkt 

Din Kåthoinn Kåt, ungdom eller mann Neds. om menn Kåtskap Kjønnsdrift Voksne Sterkt 

Din Lakabjønn! Alminnelig skjellsord Neds. om menn Utseende Framtoning Voksne Middels 

Din Larvung' (e) Ustelt unge Neds. om unger Urenslighet Framtoning Unger Svært Sterkt 

Din Latbukk! Latsabb, giddeslaus person Neds. om menn Latskap Framtoning Voksne Sterkt 

Din Latfainnt! Latsabb, giddeslaus person Neds. om menn Latskap Framtoning Voksne Sterkt 

Din Latfarsk! Latsabb, giddeslaus person Neds. om menn Latskap Framtoning Voksne Sterkt 

Din Latfuss'! (e) Latsabb, giddeslaus person Neds. om (eldre) menn Latskap Framtoning Voksne Sterkt 

Din Latgamp! Latsabb, giddeslaus person Neds. om menn Latskap Framtoning Voksne Middels 

Din Latgris! Latsabb, giddeslaus person Neds. om menn Latskap Framtoning Voksne Middels 

Din Lathans! Latsabb, giddeslaus person Neds. om menn Latskap Framtoning Voksne Middels 

Din Lathoinn! Latsabb, giddeslaus person Neds. om menn Latskap Framtoning Voksne Middels 

Din Latmark! Latsabb, giddeslaus person Neds. om menn Latskap Framtoning Voksne Middels 

Din Latsabb! Latsabb, giddeslaus person Neds. om menn Latskap Framtoning Voksne Middels 

Din Latslamp Latsabb, giddeslaus person Neds. om menn Latskap Framtoning Voksne Middels 

Din Latstamp! Latsabb, giddeslaus person Neds. om menn Latskap Framtoning Voksne Middels 

Din Latstaur Latsabb, giddeslaus person Neds. om menn Latskap Framtoning Voksne Middels

Din Latstokk! Latsabb, giddeslaus person Neds. om menn Latskap Framtoning Voksne Middels 

Din Latsækk! Latsabb, giddeslaus person Neds. om b. kj. Latskap Framtoning Voksne Middels 

Di Lauparkjærring! (Ləparkjærring!) Flyfille, ei som flyr og sladrer Neds. om (eldre) kvinner Sladder Oppførsel Voksne Middels 

Di Laupkjærring! (ləpkjærring!)Flyfille, ei som flyr og sladrer Neds. om (eldre) kvinner Sladder Oppførsel Voksne Middels 

Din Lausung'! (e) Barn utenfor ekteskap Neds. om unger Kjønnsdrift Voksne Middels 

Din Lort! Drittsekk, tosk, tufs Neds. om menn Urenslighet Framtoning Voksne Sterkt 

Din Lushoinn! Ustelt unge Neds. om unger Urenslighet Framtoning Unger Svært Sterkt 

Din Lusunge'! (e) Ustelt unge Neds. om unger Urenslighet Framtoning Unger Svært Sterkt 

Din Lørvunge! Ustelt unge Neds. om unger Urenslighet Framtoning Unger Svært Sterkt 

Din Mainnsgris! Kåt, gammel mann Neds. om (eldre) menn Kåtskap Kjønnsdrift Voksne Sterkt 

DettDi Mekkergeit Flirfull jente 

Di Mekkerkre Flirfull jente Neds. om jenter Useriøsitet Ungdom Sterkt 

Din Melafuss! Voksen person fra Ørmelen Neds. om (eldre) menn Verdalinger Geografisk Voksne/eldre Middels 

Din Melakus! Voksen person fra Ørmelen Neds. om menn Verdalinger Geografisk Voksne Middels 

Din Melaramp Rampunger fra Ørmelen Neds. om ungdom Verdalinger Geografisk Ungdom 

Din Møkkerlort! Drittsekk, tosk, tufs Neds. om menn Urenslighet Framtoning Voksne Sterkt 

Din Møkkerstaur! Drittsekk, tosk, tufs Neds. om menn Urenslighet Framtoning Voksne Sterkt 

Din Måssåbjønn Alminnelig skjellsord Neds. om menn Utseende Framtoning Voksne Middels 

Dett Nazisvin! Nazister av begge kjønn Neds. om b. kj. Politikk Samfunnsliv Voksne Svært Sterkt 

Dett Nøl! Person som nøler Neds. om b. kj. Nøleri Samfunnsliv Voksne Sterkt 

Di Nølkjærring Kvinne som nøler Neds. om (eldre) kvinner Nøleri Samfunnsliv Voksne Middels 

Din Pesshoinn! Alminnelig skjellsord Neds. om menn Framtoning Voksne Sterkt 

Din Premi(e)idiot Dumskalle, godtroende menneske Neds. om menn Dumskap Forståelse Voksne Sterkt 

Din Premi(e)tosk! Dumskalle, godtroende menneske Neds. om menn Dumskap Forståelse Voksne Sterkt 

Din Raddis! Radikal ungdom (SUF-ML) Neds. om ungdom Politikk Samfunnsliv Voksne Middels 

Din Raidd! Liten krabat Neds. om unger Størrelse Framtoning Barn Sterkt 

Din Ramp! Rampete Neds. om ungdom Oppførsel Ungdom Svakt 

Din Rasstapp! Drittsekk, tosk, tufs Neds. om menn Framtoning Voksne Svært Sterkt 

Din Rassunge! Drittunge, tosk Neds. om unger Størrelse Framtoning Barn Sterkt 

Din Raupular! (Rəupular!) Veldig Neds. om menn Neds. om menn Kåtskap Kjønnsdrift Ungdom/Voksne Svært Sterkt 

Din Rauræv! (Rəuvræv!) Rødhåret gutt, ungdom Neds. om gutter Utseende Framtoning Ungdom Middels 

Din Rotsækk! Rotkopp Neds. om b. kj. Uorden FramtoningUngdom/Voksne Svakt 

Dett Røffelhøl! (røffelhəl) Drittsekk, tosk, tufs Neds. om b. kj. Framtoning Voksne 

Dett Røkkeltre Lang, slank, sjanglete jente Neds. om jenter Ungdom 

Din Råddå! Rå, hardhendt Neds. om menn Framtoning Voksne Middels 

Din Råddåfis! Rå, hardhendt ungdom Neds. om ungdom Framtoning Ungdom Middels 

Din Råddåtamp Rå, hardhendt Neds. om menn Framtoning Voksne Middels

Din Råddåtass! Rå, hardhendt Neds. om menn Framtoning Voksne Middels 

Din Råskijnn! Rå, hardhendt Neds. om menn FramtoningUngdom/VoksneMiddels 

Din Råtass! Rå, hardhendt Neds. om menn OppførselUngdom/VoksneMiddels 

Din Råttinstokk! Drittsekk, tosk, tufs Neds. om menn Oppførsel Voksne Svært Sterkt 

Dett Sauphau! (səphau!) Dumskalle, godtroende menneske Neds. om menn Dumskap Forståelse Voksne Sterkt 

Din Saupskoilt! (səpskoilt!) Dumskalle, godtroende menneske Neds. om b. kj. Dumskap Forståelse Voksne Sterkt 

Din Sekkeldaill! En som sikler, snuskaill! Neds. om menn Sikling Oppførsel Voksne Middels 

Din Semmeldaill! Sytete person, stakkar Neds. om (eldre) menn Sytskap Oppførsel Voksne Middels 

Din Semmelhau! Sytete person, stakkar Neds. om menn Sytskap Oppførsel Voksne Middels 

Di Semmerkråk! (e) Sytete person, stakkar Neds. om jenter Sytskap Oppførsel Voksne 

Din Skabbhoinn! Ustelt voksenperson Neds. om menn Urenslighet Framtoning Voksne Sterkt 

Din Skapdrankar! Alkohilisert mann eller dame - som drikker i skjul Neds. om b. kj. Laster Mat/Drikke Voksne Middels 

Din Skaphomo! En som ikke har stått fram som homofil Neds. om b. kj. Kåtskap Kjønnsdrift Voksne Sterkt 

Din Skarvpæls! Ustelt voksenperson Neds. om menn Urenslighet Framtoning Voksne Sterkt 

Din Skitfyr! Drittsekk, tosk, tufs Neds. om menn Kvalmskap Framtoning Voksne Middels 

Din Skithoinn! Drittsekk, tosk, tufs Neds. om menn Kvalmskap Framtoning Voksne Middels 

Dett Skithøl! (Skithəl) Drittsekk, tosk, tufs Neds. om b. kj. Framtoning Voksne Sterkt 

Din Skitlabb! Drittsekk, tosk, tufs Neds. om menn Kvalmskap Framtoning Voksne Sterkt 

Di Skitræms'! Drittsekk, tosk, tufs Neds. om kvinner Voksne 

Din Skitstøvvel! Drittsekk, tosk, tufs Neds. om unge og gamleKvalmskap Framtoning Alle Sterkt 

Din Skjuttulur! Drittsekk, tosk, tufs Neds. om menn Kvalmskap Framtoning Voksne Sterkt 

Din Skjuttutrast! Drittsekk, tosk, tufs Neds. om menn Kvalmskap Framtoning Voksne Sterkt 

Dett Skrukktroill! Gammel, ofte litt inntørka kvinne Neds. om (eldre) kvinner Utseende Framtoning Voksne Sterkt 

Dett Skrømt! Gammel, ofte litt inntørka kvinne Neds. om (eldre) kvinner Utseende Framtoning Voksne Sterkt 

Din Skråppåfis! Drittsekk, tosk, tufs Neds. om menn Kvalmskap Framtoning Voksne Sterkt 

Din Skråppålort! Drittsekk, tosk, tufs Neds. om menn Kvalmskap Framtoning Voksne Sterkt 

Din Slabb! Tvilsom type Neds. om menn Kvalmskap Framtoning Voksne Sterkt 

Din Slabbert! Tvilsom type Neds. om (eldre) menn Kvalmskap Framtoning Voksne Sterkt 

Di Sladderkjærring! Sladderkjærring Neds. om (eldre) kvinner Sladder Framtoning Voksne Middels 

Din Slarsk! Slark, unnasluntrer Neds. om menn Unnasluntring Oppførsel Voksne Middels 

Din Slarskbaill! Slark, unnasluntrer Neds. om menn Unnasluntring Oppførsel Voksne Middels 

Din Slarskhoinn! Slark, unnasluntrer Neds. om menn Unnasluntring Oppførsel Voksne Middels 

Di Slarvhøl! (Slarvhəl!) Sladderkjærring Neds. om (eldre) kvinner Sladder Framtoning Voksne Sterkt 

Di Slarvkjærring! Sladderkjærring Neds. om kvinner Sladder Framtoning Voksne Sterkt 

Din Sløvhoinn! Sløv person Neds. om menn Sløvskap Framtoning Voksne Middels 

Dett Sløvtre! Sløv kvinne Neds. om (eldre) kvinner Sløvskap Framtoning Voksne 

Din Snusleppkaill! En som sikler, snuskaill! Neds. om menn Sikling Oppførsel Voksne Middels

Din Snørrunge! (snərung'!) Drittunge, tosk Neds. om unger Småunger Framtoning Barn Middels 

Din Sommelhau! Treg person - en som får lite gjort Neds. om menn Unnasluntring Oppførsel Voksne Middels 

Din Sommelkopp Treg person - en som får lite gjort Neds. om menn Unnasluntring Oppførsel Voksne Middels 

Din Sophoinn! Sulten mann eller ungdom Neds. om menn Sult Mat/DrikkeUngdom/VoksneMiddels 

Din Soskopp! Rotkopp Neds. om menn Uorden OppførselUngdom/VoksneMiddels 

Din Soss! Penere, bedrestilt ungdom Neds. om ungdom Politikk Samfunnsliv Ungdom Middels 

Di Spissmus! Lita, spiss dame Neds. om (eldre) kvinner Voksne 

Di Spjåkkærring! spjåkete, jålete dame Neds. om kvinner Voksne 

Dett Spjåktre! spjåkete, jålete jente/dame Neds. om kvinner Ungdom/Voksne 

Dett Spøkels! (e) Gammel dame Neds. om (eldre) kvinner Voksne 

Din Stakuk! Egenrådig person Neds. om menn Egenrådighet OppførselUngdom/Voksne Sterkt 

Din Stapeis! (Stapɛs!) Egenrådig person Neds. om menn Egenrådighet OppførselUngdom/Voksne Sterkt 

Din Storetar! Storspiser Neds. om b. kj. Ungdom/Voksne 

Di Storskryt! Skrytende kvinne Neds. om kvinner Voksne 

Din Storskrytar Skrytende mannsperson Neds. om menn Voksne 

Din Stuppul! Dumskalle, godtroende menneske Neds. om menn Dumskap Forståelse Voksne Sterkt 

Din Stuppul! Gammel kar, ynkelig, stakkarlslig person Neds. om menn Voksne 

Din Stuppulkaill! Dumskalle, godtroende menneske Neds. om menn Dumskap Forståelse Voksne Sterkt 

Din Stuppulkaill! Gammel kar, ynkelig, stakkarlslig person Neds. om menn Voksne 

Din Stuppulsau! Gammel kar, ynkelig, stakkarlslig person Neds. om menn Voksne 

Din Stut! Egenrådig person Neds. om menn Egenrådighet Oppførsel Voksne Middels 

Din Suffer! Radikal ungdom (SUF-ML) Neds. om ungdom Politikk Samfunnsliv Voksne Middels 

Din Sylta nazist! Nazister av begge kjønn Neds. om b. kj. Politikk Samfunnsliv Voksne Svært Sterkt 

Din Sål! Dumskalle, lite for seg Neds. om menn Dumskap Framtoning Voksne Middels 

Dett Sålhau! Dumskalle, lite for seg Neds. om b. kj. Dumskap Voksne Middels 

Din Såpskaille! Dumskalle, godtroende menneske Neds. om menn Dumskap Forståelse Voksne Sterkt 

Din Tarm! Sleip type Neds. om menn Sleipskap Framtoning Voksne Sterkt 

Din Tarmdaill! Alminnelig skjellsord Neds. om menn Sleipskap Framtoning Voksne Sterkt 

Di Tarmhys'! Sleip type Neds. om b. kj. Sleipskap Framtoning Voksne Sterkt 

Din Tinnaramp Rampunger fra Tinden Neds. om ungdom Framtoning Ungdom Middels 

Dett Tokhau! Dumskalle, godtroende menneske Neds. om b. kj. Dumskap Forståelse Voksne Sterkt 

Din Tomskaill'! (e) Dumskalle, godtroende menneske Neds. om b. kj. Dumskap Forståelse Voksne Sterkt 

Din Tosk! Drittsekk, tosk, tufs Neds. om b. kj. Kvalmskap Framtoning Voksne Sterkt 

Din Toskhau! Dumskalle, godtroende menneske Neds. om b. kj. Dumskap Forståelse Voksne Sterkt 

Din Tosknåvvå! Dumskalle, godtroende menneske Neds. om menn Dumskap Forståelse Voksne Sterkt 

Dett Trehau! Dumskalle, godtroende menneske Neds. om b. kj. Dumskap Forståelse Voksne Sterkt 

Din Trehæst! Tørrpinne Neds. om menn Oppførsel Framtoning Voksne Sterkt

Din Trekuk Alminnelig skjellsord Neds. om menn Dumskap Forståelse Voksne Sterkt 

Din Treskoilt! Dumskalle, godtroende menneske Neds. om b. kj. Dumskap Forståelse Voksne Sterkt 

Di Tuillførkj'! Useriøs jente Neds. om jenter Useriøsitet Seksualdrift Ungdom Middels 

Di Tuillgjeit! (Tuillgjɛt!) Useriøs dame Neds. om jenter Useriøsitet Seksualdrift Ungdom Svakt 

Din Tuillgris! Mann som flørter Neds. om menn Kåtskap Kjønnsdrift Voksne Svakt 

Dett Tuillhau! Dumskalle, godtroende menneske Neds. om b. kj. Dumskap Samfunnsliv Voksne Sterkt 

Di Tuillhøn'! Flyfille, rotefille Neds. om kvinner Dumskap Framtoning Voksne Svakt 

Din Tuilling Sprø, rar, underlig person Neds. om b. kj. Rarhet Framtoning Voksne Middels 

Di Tuillkjærring! Useriøs dame Neds. om (eldre) kvinner Useriøsitet Framtoning Voksne Svakt 

Di Tuillmus! Useriøs dame Neds. om kvinner Useriøsitet Seksualdrift Voksne Svakt 

Di Tuillmærr! Useriøs dame Neds. om (eldre) kvinner Useriøsitet Framtoning Voksne Svakt 

Din Tuillstokk! Dumskalle, godtroende menneske Neds. om menn Dumskap Forståelse Voksne Middels 

Dett Tuilltre! Dumskalle, godtroende menneske Neds. om (eldre) kvinner Dumskap Forståelse Voksne Sterkt 

Di Tupphøn'! (e) Useriøs dame, jente Neds. om kvinner Useriøsitet FramtoningUngdom/VoksneMiddels 

Din Tusselaidd! Gammel kar, ynkelig, stakkarslig person Neds. om menn Utseende Framtoning Voksne Sterkt 

Din Tørpijnne! Kjedelig, tam person, en som lærer sakte Neds. om menn Framtoning Voksne 

Din Tørrfesk! Tam, kjedelig fyr Neds. om menn Oppførsel Framtoning Voksne Sterkt 

Di Tøytt! (Tøyte!) Flyfille, ung jente Neds. om jenter Useriøsitet Framtoning Ungdom Sterkt 

Din Ungramp! Rampete Neds. om ungdom Framtoning Ungdom 

Din Ungsau! Ung, kåt ungdom Neds. om gutter Kåtskap Kjønnsdrift Ungdom Svakt 

Din Vasbaill! Rotkopp Neds. om menn Uorden Oppførsel Voksne Middels 

Din Vashau! Rotkopp Neds. om b. kj. Uorden Oppførsel Voksne Middels 

Din Vaskopp Rotkopp Neds. om menn Uorden Oppførsel Voksne Middels 

Din Vasskælv! Tørst unge, også en som er glad i det våte Neds. om unger Laster Mat/Drikke Barn Svakt 

Dett Vastre! Rotkopp Neds. om (eldre) kvinner Oppførsel Voksne 

Di Veitslørv Flyfille, ikke helt stueren Neds. om jenter Oppførsel Ungdom 

Di Veitsunglørv Flyfille, ikke helt stueren Neds. om jenter Oppførsel Ungdom 

Din Verhan' (e) Opportunist Neds. om b. kj. Politikk Samfunnsliv Voksne Middels 

Dett Vrak person i dårlig form Neds. om b. kj. Helse FramtoningUngdom/VoksneMiddels 

Din Øraramp! Rampunger fra Øra Neds. om ungdom Verdalinger Geografisk Ungdom Middels

ORD BETYDNING EKSEMPEL 

Aindårråain dår Den korte frasparkskia, 

frasparkskia man hadde i 

tidligere tider, skliskia va 

længer. 

atlet (fra gr av athlein 'å kjempe'; 

muskelstærsk - kraftkar, 

idrættsutøvar… 

Andor/ andår er entallsformen av skispor, andåråain e bæstæmt form flertall - ailtså skispora. Dår e det samme som dokkers: 

Fasit: Skispora dokkers! Sted: Brukt i Meråker gammelt atet. "Mi færd ætti i aindårråain dår oppi file"/ Vi fulgte etter i skispors 

ders oppi fjellet! Så det så. (L. E. Ringen) 

Vi som itj va med på de hellenske leikan, men mang gånga føle ås som trønderske titana, vi sei bærre: «itius, altus, fortius» = 

raskar, høgar, stærskar! (Det olympiske motto…). Sku Nordthug har ferlæst sæ på det...! (Vi ainneran gjær som Atlas og ber 

værden på skuildran!) 

augfår plogfår, plogfure Det e da dein føst fåra som du pløye og som du sekte ætti videre. Sea så lægg du motskåra opp mot augfåra, på kvar si. Så 

augfåra bli altså i metta på åkerstykkje når du e færdi me å pløy… 

augmål bruke augan te å bestemm mål Amerikanerans augmål e sekkert my stør, så stort som ailt e der. Det e bærre norske laksefeskera som kain mål sæ med dæm! 

og vekt (vækt) 

Dersom du bruke bærre augmål, da e du skuppellaus da! 

aveLnj Glødende kull som jernet ble Skoill en smi kniva eiller anna eggverkty me karbonstål, va de vektig at avelnj va rein, og at'n ha råkkå uttu slagge. Va det slagg i 

lagt i i smia 

aveljn hjølpt de itj kor my boraks du brukt, emne koinn sprekk opp når du herda. Rett herdetemperatur e ca. 750 grader C, 

eiller når stålet meste magnetismen. (J. Bøe) 

avsjæklåm avsides; der det ikke går så Hain xx ifrå Nordvera va ein gong på 70-talet og besøkt barnbarnet sett i Oslo. … Da hain va trøgt tebake i Vera vart’n spurdd 

mange spor, (å bu litte abakle 

te) 

om kolles det va i Oslo. «-Jo, i Oslo va det store bygg, jævlig my følk og enorm trafikk. Men, men du dæven så avsides det låg!» 

bakmuskrok en heimlaga krok «Ligner en ovnskrok. Nyttig for bygningsarbeidere: Noen plater er vonde å bære fordi de er for breie. Får iTj skikkele tak. 

Bakmuskroken forlenger handa. Godt tak med krok!» (P. O. Molberg) 

barneleika barneleker (brukt både i i skolefriminuttjan eiller i fritia hoildt vi på my på med Høl i hatten, 10-baillturn, 12-baillturn, gjøm pil, gjømt, krigsball (nån sa 

(banleika) friminuttene på skolen og i kanonbaill), hoppa taug, hoppa paradis (hoppa parris), speinn boksen, stupt haukråk (gjern på plædd in i hagan) , spællt fotbaill, 

fritida) 

kasta haindbaill. Og på vintjer'n gjekk vi gjern på ski, laga snømeinner og kasta snøbaill! På jøbbersdaga va e; Ta den ring og la 

den vandre, Bro bro brille, gjøm nøkkel etc. 

barselgraut barselgrøt. I Trøndelag var det I stan fer graut kuinn det også vårrå sveskergraut/aprikosgraut og i dag kanskje eit klesplagg eiller nå ainna åt banet. Når eit 

etter tradisjonen rømmegrøt barn vart født, va det vanle at mora låg te sængs i fleire daga. Etter at hu kom sæ opp og kom til krefta, kom slækt, vænna og 

naboa på besøk med barselgraut. rømmgraut vart te og med brukt mot spedbarn-sjukdomma! Nån ska ha brukt 

rømmegrautfeitt på sår barnehud, og det vart brukt varme grauttomslag ved verskefenger, øresting og tainnpin'. (kilde: 

Kildenett) 

Heimbrygga ol' Side 452 av 484 Heimbrøgga ord

earlag bedarlag, bedelag, gammel 

tradisjon i det norske 

bondesamfunnet. uformelle 

bearlag som besto av folk fra 

de nærmeste nabogårdene 

Beinnill Tvunnet halm for å binde 

sammen kornbandet 

bekkvogn hestevogntype; fallvogn, 

tippvogn (med to hjul) 

bes kjetting til å feste rundt halsen 

på krøtter/dyr. 

brursprættar forlover (brudenuggen: 

Asbjørnsen og Moe) 

buittil fra butt; trekar til oppbevaring 

av mat, særlig smør 

busseronk busserull, arbeidsjakke i kraftig 

bomul, oftest blå og kvit, men 

fantes i flere ande farger 

bær'n Elias i grava hive ut og brenne juletreet; å 

bårrå hain Elias i grava eiller å 

lætt `n ELias få e 

Bearlaga vart invitert te familiebegivenheita som dåp, konfirmasjon, brøllup, gravferd og dugnad. Det va vanle med to slags 

bearlag, eit minnjer for dåp og gravøl, og et stør for brøllup og dugnadsarbe. «Bearlage e vel de 

gålan å de følke som bruke å samlas te sosiale lag, både brøllop å begravels. Oft begrensa te ei grend eller bestæmte gåLa. 

Enten va du innafor, eiller så va du utafor. Å vårrå utafor va itj langt uinna sosial utestenging...(R.Veimo). 

«Faren min fertærd at det i gruinn va fleir 

bearlag å hør te i, variert i størrels/ geografisk utstrækning. Det største vart aktivert når det va brøllop og begravels, minder 

utstrækning i ainna sammenhænga. Hi fått mæ fertæld at det te og med va ferveinta å finn nån å gift sæ me innafer bearlagan - 

itj rart da at forfedran vart slækt med sæ sjøl mang gong! (L.E. Ringen) 

Før i tida, når dæm skar kåinne med sjurru eiller slåmaskin batt dæm kåinnbainna sammen med ein bunke koinnstrå som dæm 

forma som eit slags "magabijnn" fer å håill kåinnbainne sammen - det kailles beinnill. 

«Brukt my bekkvogn før i tiin, når æ va me å kjørd ut frauv om vårn.» (B. A. Sagen) «Hi 

plokka my, både potet å stein i bekkvogna.» (O. Dahl) «Vart og 

bruka te: gruskjøring, potetkjøring, nepkjøring, steinkjøring, jordkjøring. Ælles aiLt som va tongt, og bærre skuiLL teppas uttu 

vogna.» (J. M. Daling) 

«Va no bestaindi bes på kjyn før i værden, men det vart jo ferainnra når det vart nyar innredninga i fjøsan...» (E. J. Roel) 

«Lausdreft no fer tia. Næst'n itj lov å bes kyr'n længer.» (S. H. Skei) 

En attrativ jobb!, men det e kanskje naturle at det e brudgommen som e brursprættarn? »Ein 

kar i distriktet som e ein god fermidlar og fertælar hi fertærd mæ at det å bli spord om å vårrå brursprættar va en ære og at 

det gjærn va en som va hilli fer å vårrå nåkkå te kar på aill vis som åft fekk "æra" og gjørrå jobben fer brugommen. Ære og ære 

fru blom....» (L.E. Ringen) 

Også brukt om ei 'flask; buittil: flaske (fr: bouteille = flaske, eng: bottle, sv butelje, ty beutel: (bag, sækk, påsså te oppbevaring 

av ailt mulig) 

Og i Sverige, uinner Bellmans tid såg dæm dagslyset i restaurangan meir igjennom 'butelje-botten' (flaskbotten) einn gjennom 

røykskyan ... 

«Historia ferrtæL om i kjærring ifrå bygda som va i Namsos å gjekk ferrbi ein tå "byens" finere manufakturferrætninga, der det 

hængt ein bussarunk i vijnndue. Ho gjikk in og bortåt ækspeditørn å spør:" Hi du ronka?" Naturli nåkkå bryidd så sei sælvfølgeli 

striken: "Næi, det ha eig itj"! "Jau" sei kjærringa, "eig såog det i vijnndui".» (G. Leirvik) 

Ein artig og god ferklaring: «Da vi ELDA opp ting - da fekk han Elias det! Berre å eld oppe - lætt hain Elias få e!» På Wikipedia 

står det at dein såmmå «Elias er en av de mektigste profetene i det gamle testamentet. Han ble tatt opp til himmelen «i en 

ildvogn med glødende hester», noe som varslet Kristi himmelfart..» (Kilde: Wikipedia om Nidarosdomen. Så uansjett om kor vi 

har opphavet te uttrøkket frå, så va Elias kjeint med ildj, hain! 


dagsløs, eldslys 

/eldsløs og 

skomringsstimen 

darris 

(darrisvogn) 

dagslys, lys fra ilden;og 

skumringstimen 

vogn med fire hjul; lassvogn; 

darrisvogn. I følge Tor Erik 

Jenstad har vogna muligens 

navnet sitt etter ein darris: 

litjkar'n 

dativ dativ; kasus(form) for det 

indirekte objektet. Et ord kan 

stå i, styre dativ /ha dativsform 

i dialekten sin, sjå neaferr om 

'nep'! 

De sju 

dødssyNdan (og 

den åttende) 

de syv dødssyndene (og den 

åttende) 

' ...i rættele gammeldåggån va det vanle itj å bruk ainna lys einn det litje som va igjæn tå dagsløs + omnsløse i tida millom dag 

og kveill - teint itj lys førri det va heilt mørt. Ætti at vi fekk elektrisk lys ha vi tatt med oss ordet i aill faill.' (L. E. Ringen) 

«Eillsløs e det såmmå som 

løse frå eilln på gruva før i ti`n-læng førry vi vart fødd. Dårle arbesløs, dein tia da følk snakka sammen og fertærd historia og 

gjol teng som itj krævd så my lys.» (L. E. Ringen) «Jo, men i meir moderne tid sa dæm e om 

kveldsløs generelt. Seie ennu hen. F.eks. : Æ sjer itj å broder bunad i eldsløsi!» (A. Bergsmo). 

«Næmle. Vi hi ti med oss uttrøkk som hi sammenhæng med 

teng frå før i ti`n - det e det som e så arti med dialækta! Og du sjer definitivt itj å broder bunad i eillsløs næi- det kain æ skriv 

i motsætning te langvogna, som vart brukt te lasskjøring og hadd to hjul, va darrisvogna ein type lassvogn med fir hjul, dæm to 

fremstan va minnjer einn bakerstan. «Ferr å 

samenlign' litte me "støtting og bakkjølk" / "bokk og geit", så e avstand millom julsættåm regulerbar, ferr lang eiLLer støtt last. 

Ein lang bom, bett sammen framhjula med bakhjula. på bómma e''e bora haul, med jamm miLLomrom. Bómmen går ijænnom i 

slags hyls, som òg hi i haul me likæns dimmensjon som på bómma. Bakjula kaN da dråggås bakover, eiLLer framover, og låsas 

me'n bolt som går igjænnom haula, ætte ka som e praktisk ferr længda på de som ska kjøras.» (J.M. Daling) 

«...Ei darrisvogn har 4 hjul, og e uttrekkbar i lengderetningen, og 

har ei stang (darris) som forbinder fremre og bakre hjulgang.Det er for å kunne kjøre lass med varierende lengde, f.eks tømmer 

og ved. Det er derfor det er ei darrisvogn.» (K. Dillan) 

«Dativen er nesten gått ut av bruk. Men den som ikke er vokst opp med levende dativ, er det vel vanskelig å ta det på 

gefühlen. Men den som har lagra einstass med bakgrunn i aktiv bruk, kan med bevisst språkbruk ta den i bruk, og den vil melde 

seg når sammenhengen innbyr til det. Begynn med gammelt folk som har tatt vare på målet sitt. Særlig om temaer der 

gammelmålet melder seg eks om gårdsbruk o.l. Hvis en må konstruere dativ, f.eks. ut i fra tysk, faller det ikke naturlig å gjøre 

det. Men da skjønner en mer av hvorfor den og den kasus-forma er brukt. Interessant !» (L.E.Ertsås) 

«... ETT avvik mellom tyske og trønderske 

datovregler: På tysk styrer zu dativ , på trøndersk (og bokmål) styrer te/til genitiv . Men åt styrer dativ . Ellers er det mange 

artige uregelmessige dativformer, f.eks. hankjønnsord som slutter på -a og intetkjønnsord som slutter på vokal. Det blir: va på 

martnåm, hi ondt i magåm, sett ombol i flyn, hi ondt i knen.» (J.E. Langfjæran) 

Dativsord: boLi, fjøsi, husom, smien, stailla, hønen, hania, jobbom, Kluksbakkom, kyrn, krem, gåLa, fjordinga, omna, guta, 

skoja, Ølvilln... «Æ bur på 

Kluksbakkom oppi Ølvilln. I mårrå ska æ åt fjøsi . Kald vind gjær at d bli kaldt i husom. Kan itj sløkk tu omna næ. Hi mat på 

De sju dødssyndan og den åttende: 1. Hovmod (på latinsk superbia), 2. Grådighet (avaritia), 3. Begjær (luxeria), 4. 

Misunnelse (invidia), 5. Fråtseri (gula), 6. Vrede (ira) og 7. Latskap (acedia). Og dein 8.: Empati (empatheia). Total eiller delvis 

mangel på Empati e nok dæm som gjær dæm sju førstan mule. Dein åttan dødssynden må gis like stor oppmerksomheit som 

aill ainner, kanskje meir, og bekjæmpes på aill måta, fer dein e nok opprinnjelsen te dæm sju første. 


Det e fleir dåggå 

austafer... 

det e som 

bainnsatt! 

sola står opp i øst, og det 

kommer nye tider… 

som besatt! besætt, pokkers 

og! Uflaks og! forsterkende 

skjellsord: 

dialæktfersjæLa dialektforskjeller, ulikheter 

mellom dialektene 

Uti Flatanger vart setningen "fleir daga austafer" brukt, og det betyr vel, som tidligere nevnt at ein ny dag begynne med at sola 

kommer opp i aust. (N. Olufsen) 

«Når du ska gjørrå nån ting - å så får du itj te e, sjøl om du prøve så godt du kan med aill kræftan du har: Det va som bainnsætt! 

Det va no bainnsætt som dein hæsten sætt sæ på bakfotan og da. Tværsætt sæ. Ein skuill næsten tru at det va nån som ha 

gainna!» (Ø. A. Aarstad) Sjå einda meir uinner 'utgjort' 

det e artig med forskjæLan (og aill nyansan) i dialæktan. Nån 'kårrå sæ' heim og ainner 'karra sæ' heim. Det har med kor ein 

kjæm ifrå, det, og kor ein ska. I Namdalen bruke dæm itj så my 'u-a og å-a' som sørover i (Nord-)Trøndelag 

duggurd og måltid i 11- 12 tida (dagr 'dag' Hæstan hadd også behov! Mang måltida hadd med hæstens behov for kvile. Ætter to timas innjsats trøngt hæstan ein pause 

måltid 

og verðr 'måltid') 

òg, eillers va det myttji som gjekk i stå… 

ferdigsmørte oppsmørt, oppsmurte, «Va nu i mang år med på kjøkenet når det vart arrangert bingo fer idrættslaget og da sto vi nu og smord opp fat på fat på fat - 

snitta 

ferdigsmurte snitter servert på men det va itj å server kakskiv med kvitost og brunost der nei! Der skuille heilst vårrå finar pålægg einn som så jaælles varte 

eget fat på bordet , sjå også bære rønking på nassin! Heint det va nå`n som løfta på pålægget fer å sjekk om det va meirismør og itj margarin uinner å!» 

'påsmørd' 

(L.E. Ringen) 

ferlarium 1. falari; stort og vidt klede E du kledd som på Roan, ferlarium, falari! / Med stora klea og føle dæ fri? / Da e du falara, og ferlora ferklara / med lurium, 

(Roan). 

larium og pirium hatt, / nå dorian ditt og litt darian datt! 

firri tå veia bilulykke; kjørt av veien «Det va ei kjærring... det henne va i gamle dager... hu for åt nabon, som nættopp ha slakta ein gris... Hu kom sparskan 

feræstn... Hu lura på om itj a kuinn få et hærd grishau å litte blod... så hu ha nå mat te jul hu å... Itj aill som ha så 

my å rutt med at dæm ha mat på boLet bestandig... Jo da hu fekk da det... fekk ferræsten et hælt hau å og nånn liter blod... 

Kjærringa gla å fernøyd sparska 

heim... Glatt å uleint va det... Plutsele ni ein bakke, så for a utom vein 

å i grøfta, med både sparsken,haue å bloet.. Like ettepå så kom prestn ferbi.. Hva gjør de dær nede mitt kjære medmenneske... 

Æ ha firri tå veia, sa kjærriga... Prestn kika på det som va 

ruindt sparsken, så sa han: Kanskje det var godt det ble slik, dette har ikke blitt noe menneske allikevel...» (R. Haugen) 

Fjellsjøhedning ubestemmelig skjellsord «Om æ itj huske feil: 'Ein «hedning» e ein person som bur så langt frå by'n (på heden!) at hain itj har hørdd Guds ord', står det 

sånn cerska i dein størst tyske språkordboka; Duden... Om ein 

'Fjellsjøhedning' bli frælst tå henne, e vel heiler tvilsomt... Men eillers 

va det ei gruv på Røros som heitt fer 'Fjellsjø'. På morsia va det ein tysk gruveingeniør som arbeidt på Røros... Mora mi va 

snåsning - og kristen tå sæ... Så æ e kanskje ein 

ækt Fjellsjøhedning - og det e kanskje håp fer mæ òg!» 

fLøt fløte, gå for fort (om tida): Nån sei at klokka fløte (sæ), sænke (sæ), eiller sakke (sæ), men klokka mi går rætt! Og mang unga e så fLøt at dæm går når 

dæm e 10 månad og byinne på universitet før dæm e ferdig med ungdomsskolen... 


frauhus og papir fraukjeller, gjødselskjeller, 

møkkakjeller, også brukt om 

do / dass / litjlhuset / toalett / 

WC 

«Nå`n fjøs ha gruinnmura og kjeillar uinner fjøse- dæm ha møkkjeillar eiller fraukjeillar. Dæm som ha fjøs ut'n kjeillar uinner ha 

frauhus attme fjøse. Det va kvift å gå på utedo der det va fraukjeillera- kailltrækk om vintern…» (L.E Ringen). «Uff, ja, 'n mått 

lersk'e poinni kaintn, å vårrå styggsnåp me å ha på låkke, eillers kom'e i retur i vill fart, å strauk en stakkar oppåver ryggen.» (A. 

K. Lyngstad) «... Det mått vårrå gammelavisa eillers 

smetta trøkksværta tå.... Kjøpapaper vart sætt fram når det va veintan følk og da vae sånn næstn smørpaperslag på ruill, itj my 

soft nei!» (L.E Ringen). «Denn smørpapere på roill ha æ fertrængt, fer nå så 

ferfærdele! Først mått'e knøvlas t gagns feinn d koinn brukas utn å jørrå ont - å einda bærre spredd'e utåver, i sta'n fer å tørsk. 

Værdns værste oppfinnels, trur æ!» (A. K. Lyngstad). «Va heller itj godt når d itj va nå gammelaviså. Da vi mått bruk ukebla. 

Mått knovles skikkeli før bruk dæm å...» (O. Dahl). 

«Likast ukeblae va Allers, d va laga tå meirsom avispaper, gropar, å ittj glainspaper. D va ækkelt å 

Fuillmån Fullmåne Brøddeigen (gjærbaksten) hæve sæ bæst på fuillmån. Kvijnnfølkan e mæst fruktbar óg, sa dæm før i tia. Så det e mån ti måna! 

(-og itj bærre flo og fjæra som påverskes tå at vi har månan.) Åsså mått vi slakt grisen ! 

gabardinboks gabardinbukse, fra fr av gfr, eg «Hi da vel hatt gabardinboks. Åsså krimplinkjol.» B Mathisen. 

'vid kappe') diagonalvevd tøy «Gabardin var moderne før i tia, gult slips, mørsk gronnboks med oppbrætt, rauskjort og traktorsko med brylkrem i håret, 

vevd av kmgarn, ull el. bomull mang kjække gutta dein gongen og. (S. Hovdekleiv) «Gabardin va 

gagns mænnesj På skolin skoill ein vårrå eit 

itj berre te såmmårboksa nei, Det va meir likt terylen. Det vart brukt te karradressa og drakti og kåpa og jakka.» (G. Øksnes 

«Åsså ha karran gabardinkapp, det ha i vært faill faren min.» (A. G. Røkke) 

«Nu heite det sæ at oppdrage fer skolin haindle om at "Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å 

'gagns mænnesj'. Bli følk tå kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og 

sånne. 

utforskartrong."» (L. E. Ringen) 

gagnstre / spesielt trevirke som var egnet Trevirke som e vokst på ein «gagnle» måte, spesiell krok/bøy eiller lignanes. Bøyd slik skjæker til ein slede eiller vogn f. eks. bør 

gangstre som trevirke til snekkering vårrå. Likeledes meia til slede/støtting o. l. Det vart høggd te nættopp te det færmålet og tørsk i fleir år, bjørsk i mijnst 7. 

Gaukreinn skireinn med innlagt aktiviteter 

og idealtid 

glafs løsmunna person, uforsiktig 

med hva man sier; sleiv-kjæfta, 

lite gjænnomtænkt være-, 

handlemåte 

Gaukrenn betyr at vi kler oss ut i alle mulige kostyma og vi går på idealtid. Det e lagt ijnn flere poster med bl.a. slalom, 

kuleløype, luftgeværskyting, lassokasting og spørsmål. Tillatt med enkeltstart, parstart, gruppe eller klyngestart. Klassisk, fristil 

eller andre stilarter er tillatt! Kreativitet i kostyme og stilart er en fordel. 

vess du e glafsåt så e du ein glafs - som: 

1. ufersektig med ka du sei: sleivkjæfta og snakke før du tænke... 

2. ufersektig, ovlin, hardheindt... og gjær ting som de flæstan sei e domt, vågalt, farle... 

Om det e i betydning 1. eiller 2., kjæm fram tå con tekst (sammenhængen) oLet bli sagt i; om det angår muinn' (1.) eiller heile 

værmåten, kropp, arma, fota.. (2.). 

glohani stækt flesk på åpen varme Vi sa glohani om flesk som ble steikt på åpen varme. Fleskebiten ble montert på en pinne. Trekkåpningen på vedkomfyren var 

så stor at vi lura fleskepinnen gjennom den. Godt! (P.O. Molberg) 


godmatrauv en som er ute etter 'bein' - 

særlig innen politikken 

gå over aill 

støvvelskaft 

overdrive, gå for vidt, ta for 

hardt i: Det e ingen kunst å 

overdriv: 

ha i gjære holde på med, gjøre, sjå 'det 

gjære' 

Hakkfokka å ha det travelt (begrep med 

opphav i tresking) 

heimstrekkagens 

er 

hjemmestrikket genser (i mots. 

til fabrikk-strikket) 

Ein kain veL sekkert sei godmatrauv om ein som sett my på rauva , men e egentle ein strebar, ein som strebe ætti personle 

vinnjing - med færrest mulig ansvar og plikta, men med rættigheita te å møt på mang fæstmøta og tilsteilninga med myttji god 

mat og massevis tå gratis drekke. Sånndre gomatrauva finnjes det nok mang tå - både i politikken og innjafer yrkeslivet. 

Herre går over aille støvvelskaft: Men vi har fotbunada som aurlaindsko, badesko, ballerinasko, ballættsko, barnesko, biekso, 

brudesko, brølløpssko, buldosersko, bunadssko, bunassko, bækksaumsko, bæksømsko, bæstemorsko, curlingsko, dainsesko, 

finsko, finnjsko, fjellsko, fjellstøvla, fjøssko, flatsko, fotbaillsko, fotformsko, førføtt, gnagsårsko, gommistævvli, gåbortkalosja, 

gåbortsko, hossolæsta, hælmtøffla, hælvpansera, høgersko, høgheLasko, høstsko, ishockeyskeisa, Jesus-sko, joggesko, kallosja, 

kinasko, kjippsko, konfermasjonssko, krokodilljskinnjsko, krokskøyta, krøllskeisa, krøllskøytå, kvitsko, labba, laindance-sko, 

lauparsko, lersko, lærsko, lærvlabba, militærsko, Næsnalabba, pansera, panser-skeisa, pensko, pesskjøLka, piggsko, pinnjasko, 

pubsko, pub-te-pub-sko, rockesko, romika-sko, rågommisko, sandala, sjeisa, sjeiså, skailla, skaLLa, skinnjsko, skruknottsko, 

slippers, slævrasko, smættinnjitåsko, småsko, småstævla, snabelsko, snoppeLsko, snutsko, sommersko, spasersko, 

stekkalærva, storsko, storstævla , straindsko, stæ(v)vli, støvla, suslabba, søndagsko, såkka, såla, støvlætta, såmmårskotøy, 

traktorsko, tresko, truga, turnsko, tusselabba, tyessko, tysko, tænnissko, tøvalabba, tøysko, uniformssko, vengstersko, 

vernesko, vijntersko... Men at mang går i trasiga skor, e itj bærre min feil. Men dein som itj har finnji sæ eit passele skopar nu, 

Æ har virri på fæst i Kairo med Fathi Arafat og dein offisielle ledelsen fer PLO og Røde halvmåne og fekk sjænka overgjæra øl, 

whisky og sånn ting som musliman påstår dæm itj drekk. Men så har jo overvåkningspolitiet heile tia vesst ka æ har i gjære - 

både før og nu, skuill æ tru! Også at æ hi satt på poff og mailtøl som ailder fekk gjæra-sæ heilt ferdig... 

«Trur det skriv sæ frå trøsking før i tia, eiller maskinering som de vart kalla. Stasjonærtrøskan skjælt ut hælmen fer sæ, å og agn 

å snarp og ainna småtteri fer sæ. De henne vart kjørd igjennom ei 'hakkmaskin' - å de va itj måt på kor travelt en ha de når'n 

skull ta uinna denne, å støvet som sto ruindt dein stakkar'n som ha deinn jobben va et heilt fer jæ..... hakkfokk!» «Hakke som 

va slutprodukte vart brukt te 'strø' te krøtter, men å te hønan, som syntes de va gjævt å gå å spark ti denne å leit ætte 

'lettkoinn'. Dvs korn som det 'var så lite mat i' at det bles ferbi koinnuttaka.» H. Ness, Mimregruppa for ørabyggi) 

Kjærringa strekka genser, huv, skjerf og votta te mæ te jul. Æ syns det e fint med heimstrekka teng, og det e bra at nån heill på 

tradisjon' med å strekk sjøl - og itj bærre gå ut å kjøp det ein har bruk ferr! 


helligdaga glipp/åpning/unøyaktigheit; 

«malingsglipper»… 

hen og den, her her og der (prep), hun, han, 

og der, henna og denne… (Der dæm sa 'hen, 

denna, dennin den, henne', osv. har i særle 

grad ønger følk begynt å sei 

'her, der, herre'.... 

hersk herske, rå; dominere, være 

rådende, diktere 

«Æ har tova hatta, å da brukt æ å hold dæm opp mot lyset for å sjå om d ha vorti nå "helligdaga" Dvs om det skein igjennom 

nån plassa…» (S. Bjørnes) 

Det henne hen va vanskele! Eit fersøk: HENNA OG DENNA (Pron): hun (henne) her og denne der, (om hunkjønn!): henna og 

denna va fin! (gammelpoteta, kjærringa, jeinta...) Dæm som ikke sei 'henna og denna', dæm sei stort sjett 'herra' og 'derra' om 

hokjønnsord! HENNE OG DENNE 

(Pron): dette (dette her) og (dette derover) (om intetkjønnsord): «Det e fint (det) henne laindet!» Dæm som itj sei 'henne' og 

'denne' sei 'herre' og 'derre' om intetkjønnsord. HENNIN OG DENNIN ((Pron): denne (han) her 

og denne (han) der (hankjønn): «Hennin (hain her) og denning (hain der) va fin»/«herrin og derrin va fin (om hannkjønnsord)!» 

Hen: Her (prep): «hen e det fint å vårrå, sa guten. Æ kjæm tebake i 

natt!» Hen og den (prep): hen og den/her og der. «Det e fint om vår'n -både hen 

og den»/«... både her og der». 

vess ikke befale, beordre, bestemme, bestille, dekretere, diktere, dirigere, dominere, fastsette, foreskrive, for-lange, forordne, 

kommandere, kontrollere, pålegge, sjefe, styre, dække nå tå det å ‘hersk’, da e det nån ainna som rår. 

husarbe husarbeid; klesvask, storvask, støvsuging… Det e æ som støvsuge, vaske litte og pusse støv og nipsfigura heim te ås. Oppvasken tar vaskemaskina sæ tå. Gølv-vasken, 

klesvasken, storvask og vindjusvask e sætt bort te kjærringa - og krangel'n om matlaginga og ræsten tå husarbeidet gjær vi 

sammen. 

Hækt potet Rense potet for ugress Når vi hækte poteta, fli vi vækk ugraset, når vi hyppe a, grev vi oppåt jol. Når denne bli gjort maskinelt, e skjæret kraftigar og 

går jupar når poteta hyppes. 

hælvfuill kopp halvfull kopp: Om nå e hæLvfuillt eiller hæLvtomt, har veL med augan som sjer!? Optimisten sei hæLvfuill kopp, mens pessimisten sei 

hæLvtom! Det såmmå e e når det gjeld glas også. HæLvfuillt og hæLvtomt ølglas! ? 

Hælvsål Halvsåle (sko) Faren min hælvsåla skon vårres istan ferr at vi gjikk te skomakern å fekk sætt på nye såla pujnni dæm 

hælvveis jamna «halvveis» trøndersk jamning Det e nån substantiv som har vokalen som ein del av stammen (bærre halveis "jamna") og ikke feill bort i bøyninga. eks: starria, 

spaddia, nassia, til og med tantea (best.entall).' (K. Ertsås) I Ogndalen sei 

dæm 'to kassia, å to nassia... Det va fleir på Verdalsøra som sa 'to kassia...' og kanskje at vi hadd 'fleir tantea' og. 

Hært om hært Fifty/fifty, halvt om halvt Å så va det hain i England som under krigen averterte hønseboller til salgs. På spørsmål måtte han innrømme at det ikke var 

bare høns i bollene, men også hestekjøtt. Blandingsforholdet : ein hest og ei høne. Det bli også hært om hært! 

hæsjing sette opp hesjer, arbeide med 

hesjer, tørke gress 

Mang sei det va ei fin ti når de va hesjing på gålan, men ainner sei det va itjnå arti' me' hæsjing. Lange daga, tunge tak, lite følk 

og oft nå ueindele strirægn! Det va også 

«knort, blinning, klægg!! Va trivele i finver, tørver, og bra my mainnskap - kaffepausa i grasdongom!» (A. Bergsmo) 

hæssjoL halvsåling av sko «Hen i gåLa brukt vitj skomakarn næ! Pappa arbet på garverie og fekk me my ler(lær)-ræsta heim,så han hæssjola skon vårres;) 

Syns sjån nemme ovn hen der'n satt me den arbe'e! Æ kuin sitti aldeles paralysert nemmen å sjå på at gjoL nå me trån.. vae 

bækk d heit denne han klina inn trån me tru...?» ... (A. L. Berntzen) 


Ijnn i hampen Forsterkningsord: Det va så Det e også ijnn i hampen mæningsløst og framstijll eiller røyk hasj og marihuana. (Planten hamp brukes bl.a. te å framstijll hasj 

ijnn i hampen dåle! 

og marihuana.) 

imperativ ren 'ønskeform9 modus som beskriv verbets forhoold te faktiske forhoild og te nån ønske og vilje. Imperativ uttrykke en befaling eller et 

direkte forbud, gå!, hopp! eta! drekk! Spreng! sykl! Stå! 

Inderøysodd sodd, suppe med fårekjøtt og «Festsodd fra Trøndelag skal bestå av soddboller laget av fårekjøtt og storfekjøtt, kokt fårekjøtt og storfekjøtt i terninger, 

storfekjøtt, trøndersk soddfett og kjøttkraft. Soddet skal ha en karakteristisk smak av får og muskat.» (Steinkjerleksikonet) 

nasjonalrett, serveres i «I Innherredssodde e d både storfe å saukjøtt. Men d e nå som hete ælgsodd å. Da e d brukt ælgkjøtt istan fer sau å storfe.» (B. 

konfirmasjon, bryllup og i Svenning) 

større selskap og lag. Har fått «Oppskrifta som Inderøy Slakteri bruke e hovedsakelig basert på ei soddkokarkjærring på Mære Samvirkelag sin resept. ( det 

«Beskyttet opprinnelses var gropkjøkken i kjellern på gamle Mære S- lag). Her blei det laga innherredssodd. Inderøysodd e som'n Bjørn sei et 

betegnelse» 

hainnelsnavn. Innherredssodd laga etti tradisjonsoppskrift e ækte sodd, små smaksforskjella kain det vel vårrå, og æ syns 

Inderøysodd e best! Høn i sodd, som hain Reitan prøvd sæ med, e som å bainn i kjærka.» (J. Bøe) 

inful/ijnnful bitter, slu, listig, ein litt sint, 

ofte ein veldig falsk person: 

innfernalsk djevelsk, helvetes (inferno: 

Helvete) 

issuL lang y-forma kjepp «isstang» 

som brukes når du setter garn 

ved isfiske 

jehuk ein som ikke er fullt ut 

menneske, (Hitra). Ordet 

Jehudi = jøde - og jehuk må 

seies å ha eit sterkt antisemittisk 

opphav 

jessvindt 

(jessvindT) 

1. rask til å få det til, snedig), 

radig til å gjøre ting 

Når nånn kain vårrå inful tå sæ, da e dæm nån lur ræva te å skjul følelsan/meiningan. Men, itj tru saken e glømt. 

Vedkommende kan slå tebakers med f.eks ein træffanes replikk når høve kjem… (L. E. Ringen) Infule følk har oft eit Janusansekt 

og smile utad, verske hyggele og så vææældig høffle og omtænksom. Men insia/ainner sia tå ansektet dæmmes e 

fervriddj tå eget sinnje og lunefuiillheit, falskheit... 

«Når det e varmt og du går i fjelli, da kainn knort, my, fluggu, blinding og klægg vårrå temmele infernalsk.», kain mang sei. E DU 

innfernalsk, e du muligens djævelsk, hælvetes, grønnjævlig ond tå dæ! Infernalsk (lat infernu...) Betyr nå sånnt som djevelsk, 

hælvetes, orntle sjeneranes. At «knort, my, fluggu, blinding og klægg» kain vårrå temmele jævlig og infernalsk inspåslitan, 

ferstår æ godt! Men har du sjett nok sorg, død og ferdærvels ( virri i eit orntle inferno), synes æ ei sånn beskrivels ble væL 

overdrivvi, meir som å skjøt spurv med kanona. 

«Ei issul brukes te å få tauan under isen sånn at ein får sætt garnan. Issula ser ut som en y nederst og med eit tværtre oppe 

sånn at ein får styrt isstonga under isen får å fram tauan. Litt vanskeli å forklar men det e søye enkælt når ein bruker det.» 

(B.A.Sagen). Sjå 'suL opp' længer ned. Sjå også bilde på http://tinyurl.com/art9ktn 

På norsk mesforstått/fervanska til jehuk. Oft brukt om jødiske kremmere ætti ein handel som hadde gått i kundens disfavør. 

Din jehuk 

tå ein sjarlantantater! På Hitra ska 'jehuk' vårrå ein som ikke e fulltj ut mænneske, litte utafer følk-skikken, ein som e truanes te 

litt tå kvart. Så det bli ein person som e ein slags knøl, ein stuk eiller bahuk (som e i såmmå gata!). Itjnå å skryt tå og ingen 

hedersbetægnels, akkurat! E du sjarlatantater i tillægg, da e du ille ut å kjøre! 

Ein lærar påstås å ha sagt: Jævla jehuka, æ ska 

rævkjør dåkk aille mainn! Kanskje nordnorsk: Når det rauk ti stor fesk, kunj det bli sagt: no e det den store jehuken du får! 

Vess Du e jessvindtj, e du rask til å få det te, snedig, radig te å gjørrå ting, … snar i veindingen, rapp på foten og effektiv… 

Vess DET e 

jessvindt, e det ænkelt, greit, lett, snåft gjort (snåpgjort), radig å få te / e det ein smal sak å gjørrå det. 


jul julefeiring, av jol: lys. Oppr. 

norrøn midtvintersfest 12. 

januar. Nå for å feire Jesus. At 

vi har så mange ord med «jul» 

i må bety at jula er viktig for 

veldig, veldig mange, så en kan 

vanskelig stille seg helt 

likegyldig til julefeiringa: 

julbom juletradisjon: boks, kurv til 

julekaker og julegodt 

Vi har enormt mye jul i Norge: litj-julaften, jul, jula, julaften, jul'akkevitt, julansjos, julbakst, jul'besøk, julblad, julblomster, 

julbokk, julbord, julbordmat, julbrev, julbrus, julbrygg, julbrød, jul'cruice, juldan, juldekt, juldram, juldress, julduk, 

jul'evangieliet, jul'eventyr, julflæsk, julforestilljing, julfæst, jul'feri, julfilm, julfred, julfrimersk, julgalla, julgardina, julgava, 

julgeit, jul'gitar, julglas, jul'glede, julgodta, jul'gudstjenest, julgeit, julgløgg, julgris, julgran, julgraut, jul'hilsen, jul'historia, 

jul'honorar, jul'hæfta, julhælsing, jul'hælg, jul'humør, julkaffe, julkak,julkalas, julkalender, julkarsk, julklea, julkonsert, julkopp, 

julkort, jul'kryssord, julkveill'n, jul'lys, julmarsipan, julmat, julmeddag, julmusikk, julmæss, julnek, julnisse, julnissdrakt, 

julnissmask, julnøtter, julost, julplat, jul'pils, jul'plan, julpost, jul'presang, julpynntj, julpøls, julrebb, julreis, julruill, julrus, 

julsalm, julsang, julsigar, julsijll, julsong, julsyltj, jultid, julsko, julsnø, julsprit, julstæmning, julstjærn, jul'stri, julsælskap, 

jul'tallærsken, julteater, julteill, jultrafikk, jultre, jultrefæst, jultrepynntj, jultråd, jultrådskyting, jul'tur, julvækka, julængla, juløl, 

julølboks, julølflask, julølglas, og romjula og meillomjula (og sekkert mang te) 

Artig å viktig å ivareta gamle tradisjona: 

«I julbomma samla ongan forskjellige godsaker dem fikk tak i i tiden før jul. Det kunne værra drops, sjokolade, frukt eller en og 

annen julebakst. Dette ble så tatt fram for å kose seg med i julehelga.» (N. Olufsen) 

julgeit julegeit Vi hadd stor respekt fer julgeita førri jul, hu for å sneik sæ ruindt å føld med ås, hain olde på kåret ha nu sjetta tilear, å det ha a 

farmor òg, men vi ongan såg'a ailder. Hu brukt vesst å gjøm sæ oppi skotti, men ikke oppi veaskjulet, fer vi mått heint ved sjøl 

om det va mørt. (K.Hjelde) 

julhæft julehefte, juleblad. tegneseria 

som egne julehæfta. 

Juletradisjon som kanskje finnjes mæst bærre i Norge: Julehæftan e egne julenommer av tegneseria med hæfta som 

Vangsgutan, Billy, Stomperud, Tuss og troll, Blondie, Fiinbeck og Fia, Snøfte Smith, Skipper'n, Smørbukk og med Knoll og Tott 

(Knold og Tot i skole, 1911, som det eildste i Norge). Det legg tydeligvis my fertjenest i julehæftan, så utvalget utvides stadig: 

Walt Disney-hæfta i lange bana med Donald, Mikke Mus og Langein, Onkel Skrue. Så har vi Asterix, Hårek, Flåklypa, Tommy og 

Tigern, Pusur, Viggo, Tom og Jerry, Knerten, Mormor og de åtte ungene, Lucky Luke.... 

julriv Hjulrive «Hjulriv e'i arti instrument. To stor hjul, kanskje'n haLLainna m høg. Bak e'e mang mang rund, kromma stålbøyla, kromminga 

framover. Mett i miLLom hjulom e'e i "slåmaskinset" ferr kjørkara. Han dirrigere de'denn tinnan opp og ne, me'n fotpedal. Når 

tinnanspissen e nepå joLn, så dreg dæm me sæ grase, som heilst må vårrå hælv eiller heiltørt. Maskina bli bruka te å sammel 

samen grase/høye i strænga. da bli'e ænklar å kom me skuvriven og kjør inåt hesjom. Æ heiLL næstn på å glømme tå å sei, at 

de'e'n hæst som dreg utstyret. Denne va i aktivitet som mykjy godt gutongan fikk jørrø.» (J.M. Daling) 

juløl juleøl "juleølet har sterke røtter helt tilbake til 1200-tallet i Norge. Daværende kong Haakon den Gode bestemte at det til jul skulle 

brygges øl for ett mål malt per voksen person på alle gårdene i landet - og jula skulle vare så lenge ølet rakk. -Den gang 

arrangerte alle gårdene såkalt oppskåk hvor naboer og venner ble invitert til prøvesmaking av årets juleøl. Da satt gjerne 

bonden og klagde over at ølet var for svakt, mens gjestene skulle skryte, forteller bryggerimester Olaug Flakne i Ringnes." 

Kilde: Hemmelig juleøl på www.aperitiff.no 

ka i huleste? av hul/tom; uten tankegang 

(«høl i hauet», dumt/idotisk!): 

ka i huleste, ka farsken, koffer det..? Ka i huleste granskogen meinte du med det. Dersom du tar i litte ækstra: ka i huleste 

hælvete, heiteste gjoL du det ferr!? Mijldar variant: Ka i huleste e det du hi fijnni på? Da slæpp kanskje vedkommende å ta 

tur'n nedom der det e heitar einn varmt. 


kaffe på skåLa kaffe på fat/skål/tefat/asjett På 1700-talet vart det blaindt herskapsfølk i Sverige og nedover i Europa sjett på som fiint og drekk kaffe frå fat, og det va eit 

uttrøkk ferr gjæstfriheit å fyllj gjæstens kopp og fat med kaffe. Men på 1760-talet byntj dæm ved det franske hoffet å drekk 

bærre tå koppa. Og ætter det vart det upassanes og drekk fra fat. Kilde: nca.se. 

kakskiva ramle 

ailltid på 

smørsia? 

brødskiva ramler alltid på 

smørsiden?; den siden av ei 

brødskive som smøret er 

påsmurt. 

kamfor seddelbok, pængbok, Camfor, 

Tegnebog. Sjå 'lommbok' , 

'korthoillar': 

Kolles sia ramle egentle kakskiva på? Substantivan A-sia, B-sia, baksia, bortersia, bortsia, bæstsia, finsia, framsia, godsia, 

høyresia, innjsia, innjersia, kortsia, langsia, latsia, nedsia, oppsia, oversia, pensia, poinn-/puinnsia, rangsia, rættsia, skyggesia, 

smørsia, solsia, uinnersia, utsia, vrangsia, vænstresia, yttersia dække nok dæm flæst tilfelleiL-Lan. Eiller går kakskiva ned på 

høykantj - rætt ned i muinn'? 

Kammen i kamforet e kanskje fer at du ska greie dæ økonomisk? Eiller kanskje fer at du mått kamm' dæ før du gjekk in te 

banksjæfen og ba om lån? … Uansjett e kamforet og papirpængan snart ein saga blott (bærre historie), og i dag e det 

korthoilleran som fôre ås med pæng… 

karavolinskjit viktigper, skytepave I pur ongdomma diskutert ein gjæng ungguta, ein sirkusartist. Aill, ner som ein beundra artist'n. Deinn einen sa: "De skuill æ 

greidd òg, vest æ har træna!" KaravoLin va'n ferrdi hainn trudd e sjøl! (J.M. Daling) 

kast klekk og kast kaste mynt mot veggen også Kast myint - mein å mijnnest at det va - mot væggen og at du sku strækk ut fengran fer å ta motstaindarns myint (heilst ein 

på strek 

'kasta klekk' 

stor fæmøring). Det krævdes ein vess presisjon og va itj bærre flaks. Men som oftest va 

de de støst gutan, med størst og længst fengra, som vaint og gjekk heim og va mæst sid-tung - tå fæm-øringa. Eillers så va det 

også varianten med at vi 'kasta på strek' - at du kasta myint på strek - både bak og framfer streken. Huske itj meir i farta. Men 

fæm-øringan va bæst, da òg. (At fæm-øringan gjikk ut tå produksjon, skyildtes 

(blaindt ainna at dæm kosta meir å lag, einn pålydende... At vi i Norge har kron'støkket som minstje myint, sei ganske så my... 

Men bærre tænk på Euro'n og at dein fortsatt deles i 100, slik at minjstemyinten, som e omtreint lik stor som ein gammel norsk 

ubrukbar myint å kast på stekka med, ein cent - e verdt bærre ca. 0,8 øra! Men så e det my som har klekka fer EU, òg fer tida!) 

kj og sj-lydan kj og sj-lydene Æ tar tjangsen(!) som mang sei i Oslo: «Sjære deg, skal vi gå på skjino? Ska vi sjøre bil dit? Dersom du sjøper billetter først, ska 

du få eit sjyss på sjinne. Etterpå kan vi gå å sjøpe en sjylling på gatesjøkkenet. I morra tar vi skjøttkaker til middag, eller hva 

med en Pizza med sjøttdeig.» Synes personlig at det ikke er noe 

fint, men mange språkforskere hevder at fenomenet har kommet for å bli og at vi som er så konservative at vi vil beholde K-'n 

først sjæmper ein tapt kamp. «Ungdomma i Trondheim snakke sånt språk dæm å. Liker 

ikke. Men vi som e litte opp i åran klare vel itj å stopp det.» (B.A Sagen). «Vi kain vel vårrå enig i at det e en feil utvikling av 

språklyder, men ka kain vi gjørrå? Fer nån år sia fikk skoleeleva logopedhjølp vess dæm itj kuinn skjæl mellom skj(sj) og kj(tj).» 

(R- Håskoll) «Når vi snakke om kj og sj-lyd - de e vesentlig forskjell på kjede og sjede, rom fer 

mesferståelså der.» (l. Moen). «Stor feskjæl på kyss og skyss å!» (R. Håskoll) 

kjærald/kjørel kar, krustøy, potter, fat - av 

tre, leire/steingods 

Kjerald eiller kjørel kjæm vel av ordet kar, og eit kjerald e itj nødvendigvis av tre, men også av leire/ steingods. Lagging var den 

mest brukte teknikken når dem steillt te trekar. Revsaksi og lignende fangstredskap vart oft vaska i einlaug for ta bort 

"menneskelukt". Desinfiserende 


klappaskallj lita kake av vanleg brøddeig - 

stekt på plat', hyllj eiller omn 

(Klappaskallj og klappatøttj e det såmmå.)Flatbanka/klappa kakbrødei, steikt på omn, hyllj eiller plat': Når det vart igjæn ein 

liten klomp deig ætti brødbaksten, vart det klappa flat flatt og stækt på omna.Vess husmora va sein ut med brødbaksten, va 

det snarar å steik klappaskallj' når det skull værra nonsmat. Nån har som tradisjon og ha klappaskaill som mårrånsmat på 

julaften. 

klein sjuk, dårlig, sjaber… I Trøndelag kain du vårrå banklein, gottaklein, karklein, kosklein, kroppklein, kælvklein, spyklein og værspklein. E du alein og 

kvinnfølkklein nok, kain du dråggå te Trondheim å kjøp dæ finklea hos Klein, fer så å fårrå te Snåsa og meill dæ in i Ku Klein 

Klan! 

klisterbainn tape/limbånd; teip «Klisterbainn ferbinn æ med rulln med brun, litte brei papirteip som sto på disken og som ha en slags behåiller med vatn puinni 

så dæm kuinn dråggå limsida gjænnom så teipen - eiller limbainne- kuinn brukas te å lim med!» (L. E. Ringen) 

klåmmåbåttå (= «fuktig" "bit») «Vess ei ku slutta å ørt, koinn a få spræng, å i verte faill stryk me! I dag årdne dyrlægen sånne ting, men før i tia-fram te 1920åra, 

mått bønnern hjølp sæ sjøl. Ein dræng, eller gutongi vart da seint te nabogårn fer å be om å få KLÅMMÅBÅTTÅ fra ei fresk 

ku. Guten mått setti på trappa å veint te bon sjøl ha heinta klåmmåbåttån ut av kua. Klåmmåbåttå (= "fuktig" "bit") e den 

klompen som kua ørte opp fra magan sin! 

klåmmåbåttån ned i hærsen på kua si, å hu starta å ørt igjæn!» (L. Ryan) 

Når guten kom heim, trøkt'n 

knæppkammers soverom, lite, stille rom «Hvis du tenker deg ei lita stue med gang og lofttrapp, gjestestua til høyre, kjøkkenet til venstre og "kneppkam-merset" 

mellom kjøkkenet og stua, så ser du ei husmannsstue fra gammel tid. I "kneppkammerset" stod det gjerne en divan som man 

kunne sove middag på, men også foreta seg andre ting. Avledet fra dansk, tror jeg. Verbet "aa knebe" har vi arvet derifra. (A. 

Nilsen) 

konjunktiv latin coniunctīvus, av 

coniungere, «sammenbinde» 

(sjå imperativ) 

På trøndersk (og mang ainner språk) eit eget modus tå værbet. uttrykke ofte eit ønske, ein befaling, ein mulighet eiller 

nødveindighet ('ønskeform', 'bydeform(befalingsform', noe heIlt 'tænkt'). I Trøndelag 

brukes det ein del kraftuttrykk (bainnskap). Og ein del følk bruke hypotetisk konjunktiv: («Det vo» = Es wäre på tysk.) Det vo 

værsken viller heill vær! Låvvå kongen! Kom dæ opp tå sænga! Hvess æ va dæ! Hvess æ hadd muligheten te å vårrå dæ. Kuinn' 

du vårrå å så snillj å seind mæ sailtet! Gid det faintes...! 

krakk knakk, stol uten rygstøtte, Om dein e høg eiller låg, firkainta eiller ruind, om det e knakk eiller krakk, skammel eiller skammill, eiller ein fjøs-knakk med ein 

to, tre eiller fir fota: Æ stole nu meir på ein gammeldags kjøkkenknakk einn på dæm som hi gjitt værden eit finans-krakk! 

kramkara kramkarer, lokale 

«bygdekremmere» folk som 

dro rundt i bygdene og solgte 

småvarer 

Før i tia hadd vi kara som gikk omkring i bøgdin å sællt småvara, som skoreima, kamma, såp å ainna "goloktanes" f. eks., og 

dæm vart kaillt fer "kramkara". Førri jul ha dæm fine julkort, og i påsktia va e bilda me ægg og kjoklinga naturlevis. Ætti kvart 

vart dæm så moderne at dæm for me sykkel, å vi ha da nån sånne i Verdaln [og ræsten tå Trøndelag] å. (K. Andersen) 


krimplinkjol krimplinkjole; med 

permaneinthår, krimplinkjole 

og beige frakk, va du klar fer 

fæst! 

«Det vart liksom itj vaska ætte ein gångs bruk da vettu. Åsså va romma full tå tobakkslokt. Blanda med litte sveitt tå dansen og 

bellig parfyme, vart e ei jævlig lokt fer å seie mildt.» (G. Øksnes) «Ha hatt en en blå 

krimplintunika i min ongdom, ja, me søllkainnta på arman og roinnt heisj`n. Du ska tru hainn va fin, men om deinn lokta fært, d 

husi eg itj, men d gjord`n sekkert.» (M. I. Riise) «Krimplin va jo så lettvint, de va 

leksom starten på å få vaska kjolan litte ofter einn ka ein koinn før. Vesst da itj ber, syns det va fint...!» (A. Engstrøm) 

«Det likast me krimplinplagga va at'n ittj trångt å 

veint på at dæm tørkas, vess dæm va sentrifugert va'e bærre å lett dæm på tvært trån i sauman va tør.» (A. K. Lyngstad) 

«Æ sydd krimplinklea t heile familien og slækta. Radi , fer æ 

slapp å kast over sauman. :-) Og så sydd æ pærs ti boksan, Å itj minst, æ slapp å stryk.» (A. G. Rømo) 

kui kjyr, kyr, kuer Det va nå turista som va oppi Vera ein såmmår. Så fekk dæm sjå at det va nå kjyr som gikk utti Veresvatne. Dæm stoppa ein 

stakkalong og spord: "Hvorfor går kuene ute i vannet"? Guten svarrd: " Å, det e vel fer at melka itj ska surn". (B. Stiklestad) 

kveis veldig negativt om personer av 

begge kjønn 

Kain gå på både utsjåan og oppførsel. Vi ha mang kveisåt kveisa og ainna utrivele følk (også i Trøndelag): eiterkveisa, grakveisa, 

grettenkveisa, gørkveisa, jammerkveisa, lærarkveisa, nauverkveias, serkveisa, småkveisa, surkveisa, sutterkveisa... 

kvæss saga kvesse saga « Jarnspon bli'e når'n file sæger og! Det va arti ferr ongom da'n far kvæst sag. Vi samla opp filspon, teint ti fyrstikk, strødd spon 

over flammen. Da neista'e som julfyrværka som fanns i deinn ti'n.» (J.M. Daling) 

kålrot kålrot «Kålrota e mykjy meir verdifull einn nepa, meir tørrstoff i'a. Fullj tå vitamina ...særle C ... "Nordens appelsin." I rå tilstand, rætt 

frå åkra e e skikkele knask. Rotgraut og saltkjøtt e'itj å ferakt, de heiller. (J.M. Daling) 

lamme (lmme 

med) 

i lag med, sammen med Æ va med og sparska fotbaill lamme gutongan da æ gikk barneskolen, husse på at dæm håpa æ skuill kjøp joggesko når æ sa æ 

skuill ha nye vårsko! Ællers va det speinnanes når det nærma sæ 17. mai, og om en kuinn gå bærlægga med knestrømpa eiller 

om en mått ha på strømpeboks''!' ( S. Kjesbu) 

ljådøgg dugg i gresset som gjør at ljåen 

biter bedre 

lyster lystre fisk/lystre, høre etter, 

rette seg etter… 

Lætt Farge (I Dublin heter det å 

rødme ferr 'Scarlet') 

(vanndamp som har fortettet seg ved avkjøling ) Når ein slo på døggblaut gras, beit ljåen bæst, sa dæm gamle slåttkarran… 

«du i slåttoinna før sola sto opp mårran. Da va d litt fukt i graset som gjoL at ljå`n beit ekstra godt når ein slo. Men da mått ein 

værra opp tili. (N. Olufsen) 

Vi lystra fesk i Ydsebækken (Øsseælva) som liten, men da lystra vi itj fereildran! For det va itj lov å lyster, fesk ailtså! Meir om 

lystring tå fesk kain du f.eks. lesa på http://no.wikipedia.org/wiki/Lystring 

Æ kain itj lætt vårrå: Det e itj lætt (ænkelt), som trondhjæmmer’n sa det. På nynorsk e «lætt» det samme som «mild» og 

«linn». Eillers på trøndersk betyr det «farge», som vi har i «einlætt» ~ einsfarga, «finlætt» ~ ansiktspen, «groplætt» ~ litt 

grop/nifs (lite pen…), «hamlætt» ~ bleik, løslætt ~ litt lys i fargen, mørsklætt ~ litt mørsk i fargen, «raulætt» ~ rødle, fresk 

ansiktsfarge, «ættlætt» ~ fargeræst... Det henne e itj «smålætt» eingong, men fargerik og fargeglad som æ e; Bli det itj lættar 

vér og «opplætt» ~ oppholdsvær i mårrå, trur æ at æ lætt vårrå å gå ut og tar mæ ein tabbelætt i stan. 


løse (teinn løse, 

slåkk løse, dæmp 

løse…) 

lyset, overført: elektrisitet det va mang som fekk løse så seint som på 50- og 60-taLet, ja at dæm fekk innjlagt elektrisk strøm. Nån 

slokke løse og nån dæmpe det. Tøffar hain som sa «Fiat Lux', og det vart det - løs! Ein frå Hammerfæst som arbeiddt på Eværsket 

på Verdal'n sa te mæ at det va ein tile slæktning, ein orntle elektrikar som va dein føsten som kom med løse, hain 

hadd virri i på værdens einde og tatt det med sæ - te Trøndelag! 

magneta maneter Det ska finjess: blæremagnet, kolonimagnet, kubemagnet, skivemagnet, småmagnet og rebbmagnet:. Glasmagnet eller 

blåmagnet og breinnmagnet ede to mæsta kjeintan i Norge. Mang sei også klys, kobbklys eiller koppklys og brainnklys. 

mang mange, tallrike, atskillige, ikke 

så få 

maroder dårle, ondt i kroppen, 

mørbanka, 'ofaLi', uvel, skadet, 

dårlig form: uvel, 

marsjer marsjere, gå i ordna flokk, gå i 

samla flokk 

Æ huske på sommår'n 1977, da vi va 37 eiller 38 stytja (Verdalinga) på «Dasslokket» som møttes (uteserveringa te Trostrupkjeillarn, 

på Karl Johan). Og vi drakk nu, preika, flira og og tuilla som ungdomma frå Verdal'n flæst. Kelner'n ga opp og servert 

og servert maaang runda te ås aill, raaaringan frå Trøndelag... Ætti nån tima tok 'a mot te sæ og sa: - Kor maaang e det igjæn i 

Verdal'n nu? (Det va nu ei 'kåstele' histori, synes nu æ da!) 

Mang synonym på maroder: Dersom du itj e arbeidsufør, dårle, dårle form, læmster, lite bevægele, mørbanka, ofalaug, ofaLi, 

har ondt hen og den, ondt i kroppen(a), føle dæ orin, skada, skral, skruitjlin, sliten, småsjuk, småskral, stiv og støl, svak, svækka, 

tappa, urvin, utarma, utmatta, uslitt(i), uttappa, uvæll, vondt her og der og heiller itj har nån kjeinte, sjukdomma, da trur æ du 

e ganske så fresk og faLin! 

«Da det i Finnmark vart snakk om koss transport de tyske soldatan skoill få heim, va det ein finnmarking som sa: "Dem kan 

pinadø få gå hjæm.... ja dem kan ferr han helvedes rødkokte gammel-Erik få lov te å gå fjæra hjem…» (J. Bøe) 

mauel (maul) maule (av ty Maul; munn) «Surven satt å maula kjøttkak på en gål oppi Volhaugen. Du må eta potet å , sa kjærringa på gåln. Den som itj et henn kjøttkaka 

fråtse, snavle. 

uten potet, e itj vaL mat, svårrå Surven.« (A. G. Rømo) 

mens du et, må mens du spiser må du ikke… Du må it lætt igæn nå på tællikken! Du må eta opp maten din. Det e støgt å lægg igjen mat som du sjøl hi forsynt dæ me. Du 

du itj 

må heiller itj skoL hauvve når du et; du må itj bruk albuan å stø opp hauet med. Det va vær einn å bainn i kjerska dersom du 

satt og støtta hauvet med albåggåan (og dermed vist at du tænkt på nå ainna ein mat) når du åt! Da villja du bli straffa tå Gud 

ferdi du va så utakknæmle! Vi fekk også beskjed om at det va støgt å lesa når ein åt. Det va også eit tægn på utakknæmligheit 

ovenfer Gud og vårt eget daglee strev fer å få brød på bordet! «Å stø' haue - det e nå med det værste æ sjer nån 

gjær attme matboLe' fræmdeles, dein dag i dag!!! Barnelær-dommen sett godt!!» (R. Nessemo) 

I dag sett følk med store klompåte «Smart»-telefona, PC-a, iPhona 

eiller lesebrætt og les samtile som dæm et ved matboLet! Itj nå ber det! 

messferståels misforståelse Husmora va lei tå at karan va utom husnåva å pessa, fer så å kåmm inn å stekk nåvvån ni sukkerskåla. Så hu ba hushjelpa finn ti 

sukkerklypa.... Hushjelpa messfersto litte, hu hengt opp sukkerklypa utom nåva... 

milli melli, mølje. Tradisjonsmat Skuill serveres kl 12 på dan på julaften. Groft flatbrød nerri tallerken, med god kjøttkraft ætti rulljkokinga over, så strødd vi på 

skava mysost. Nammm. Og da sku julølet serveres fer første gong! «Melli tå 

syiltkraft med juløl atåt (tomtebrygg åt ongan, mailtøl åt vaksifølket) klokka 12 julaftan va startn på jula når æ va ongen. 

Flatbrødet vart itj brytti i småbita men i bita som passa så vidt nerii tælliken førri feit, godsmakan kjøttkraft ætti koking tå syilt 

og ruilla vart sli over.Søvvel va meir kvardagskost, kakskivbita med varm melk og kanel og sukker va skikkele "banmat". (L. E. 

Ringen) 


Moro med yrska moro med yrker Bakarsønnan kan itj ferdra wienerbrød! Bil'n te bilmekaniker'n e avskilta i teknisk kontroll! … og sønn te frisørn har længst hår! 

Pølsmakeran et itj pøls! … og skomakerkjærringa og smemærra e alltid skolaus! Skreiddarongan går uten klea! Sønn te 

bademester'n kain itj svømm! 

musikkbainn 

(tape) 

lydband, musikkbånd, 

musikktape; musikkassetta 

måssågaidd kallenavn for hjemmerulla 

sigaretter av mose! 

nepkåling nepeinnhausting. Les å bli 

klok!: (hen florere det med 

dativsforma!!!) 

Før låg vi også klistra inte radio'n og hørdd på musikk. Vi hørdd også musikk frå bainn, kasætta og EP- og LP- plata. I dag e det 

itj moderne å ta opp lyd på msikkbainn længer. Fer det e jo ein sekvensiell lagringsmetode og deffer såå frøktele gammeldags 

og gått ut på dato, og sekkert utsælgt frå lager... I dag e te og med CDplata 

gammeldags, og mang vilj heiller ha komprimert lyd i MP3- og MP4-format. Heiller itj «evig eies kuin det teipte!» gjeild 

vess tlænger.Vi ferstår det, men like det ikke! 

«vi ongan såg at dæm som va vaksin roilla sæ en sigarætt med tobakk å paper - vi prøvd det såmmå, men vi ha ingen tobakk, så 

det vart måsså å dasspaper [avispaper]. altså ein måssågaidd - som smakt pyton--. det va nok årsaken te at mang tå oss ailler 

bynt å røyk skikkele tobakk. (L. Ryan) 

De fanns rund "kunep" òg. De va reine "barneskireinne" å kål deinn sort'n! "Langnep" va mæst bruka, ferr deinn ga mæst 

avling. Vi som to opp (kåla) deinn, vart skikkele træna te vi skull bynn på skogsarbesæssongjen. Ein tå lang-sortom ha så fint i 

namn som: "Bortfeller", eller nå sånt. Hu kuinn vårrå både ti og fæmt'n cm tjokk og 30-40 cm lang. Øvst part'n, eiller deinn 

del'n som sto over jola, va blåfiolætt på hammlætt, længer ne va'a kvit. Ti - fæmt'n cm kuinn stå ne i jola. Så de va itj akkurat 

"frøkenarbe", å haust denn stygga. Læll om frøkenan i deinn ti'n, va vel så robust som nu ferr tia. Avlinga pr daa (meling) va 

vanlegvis rundt 6 - 7 tonn. Ætte at klomprotsmett'n kom inn te Innherad, så 

kome'n nyutvekkla sort. som vart kalla ferr "Imuna". Om itj imun, så va'a iallfall mykjy stærkar mot klomprot'n! "klomprot" e'n 

soppsjukdom, som gjær at neprota bli messforma og full tå utvæksta, og rotnings-prosæss'n går skikkele fort. Ætte i vækka 

eiller to, 8- 9 tim ferr da'n, i full krig me de'denn beistom ... Ja, da va'e, sjøl i deinn ti'n, lov å næmn at veikryggjen bynnt å bli 

litte småækkel. Kålinga va bærre bynnelsa på neparbe'e. Da vi kåla, så la vi nepa i reinner langs raom, kål'n vart lagt i donga. Alt 

Nubben No te æ nubben din, sa farin min og kleip mæ over nassin. Så sætt'n tomlingen sin millom pekfengern og langstonga te bevis. 

Og tru du'tj hain hivd'n! 

nysrot sebadillefrø, giftig frø av «I år 590 f.Kr. beleiret greske bystater den tungt befestede byen Kirrha i det sentrale Hellas. For å knekke innbyggerne i den 

liljeplanten sabadille/sebadille opprørske byen forgiftet grekerne drikkevannet med nyserot, som blant annet forårsaker voldsom diaré. Da innbyggerne lå 

igjen syke og avkreftet, var det en smal sak å innta byen og legge den i ruiner. Angrepet er historiens første giftangrep mot 

sivile!» (J.Bøe) 

næbbsilD nebbete kvinne, noe mindre «Det verste e når du må slit med surpompa, snipsilli og næbbsilli på arbe..... Rensle humor og spetakkel hi dæm itj ferståels fer 

(næbbsillj) brukt om menn… 

mens ironiske og sure kommetara e dæm ækspærta i.» (L. A. Ringen) 

messferstått og uinnervurdert sånt følk e i egne auga!!!» (L. A. Ringen) 

«Og så så 

nåvkassi bordkledning , sjå 'nåvkasse' «Ruint laftknutan, itj nødveidigvis bærre på hjørna men på langvæggan å. Ei tradisjonell trønderlån hi sålles fleir nåvkassa, På 

under æksæmpel 

stulåna på Brusve på Levanger - nu museum - e det fæm nåvkassa på langvæggen i tillægg te på hjørna`n. Meir vanle med to i 

tillægg te hjørna`n.» (L.E. Ringen) 

Ohæppa sæ Skada sæ/slo sæ/uhæppa sæ "Heppa" e eit gammelt, nynorsk-ord for lykke. Ohæppa e rætt å slætt det såmmå som ulykke. Derme e de mang som hi 

ohæppa sæ, både sålles å ansles… 


oLfattig språk? ordfattig, en som har, mestrer 

få ord; en som sier lite og 

ingenting 

omnskråa «ovnshjørnet» - kråa/hjørnet 

der ovnen står 

oppkaste grøft el gruve som jorda er 

kasta opp. Sjå 'tværskol' 

«Æ bli faktisk fernærma når æ les det denn toille om at trøndersk e i olfatti språk. Følk frå ainna plassa trur sekkert d ferdi dæm 

ittj sjønne ka vi sei, å ittj minst ittj hørre varriasjonan i tonefaill som jær at betydningen ferainnres raddikalt.» (A. K. Lyngstad) 

oter lite presist definert skjellsord 

Omnskråa e «kråa der vedovnen sto... bestemor brukt å sitti attme der å strekk, og nån ganga satt hu framom og ha fotan innj i 

luka der vi tørka ved !!!! sekkert godt å behagele»... da det va som kaildest. (A. Løe) 

Vi bruke vel oppkaste og grøft når det bli litte størrels på dæm, og ei tværskol når vi tar f.eks. ei lita stekkrenn. Brukt å ta ei 

tværskol i gårdsvein når det regna my, og itj veigrøfta tok oinna alt vatne, så itj grusen skoill fårrå heilt neppå riksveien. (B. A. 

Sagen) 

I skjellsordbøkern te Tor Erik Jenstad står det lite og ingenting om oter som skjellsord, men nå særle positivt e det nok ikke å bli 

av varierende styrke 

kailt «fettoter» eiller «oterfjøl»! Det finnjs mang minnjer fine skjellsord på «oter»: oter, oterbiff, oterfjøl, oterhælvett, oterkuk, 

oterlæst, oternakke, oterpeis, oterpikk, oterpung, oterskalle, otertiss, otertryne. Så har vi analoter, fettoter, formørka 

grøftoter/grøftoter, grafsoter, kjøttoter, kåtoter, pessoter, pissoter, pungoter, slogoter, snørroter, treoter. Æ e lutra lutra, som 

ein oter vjilla sagt det! 

ovlin Uvøren, skjødeslaus, likeglad, En skjemmeløgd kar i frå Binndaln, va ovlin med ei ifrå Inndaln. En olile tosk, ein sleip liten frosk... Så vi huran tebakers te 

hardheindt 

Binndaln! (R.Veimo) 

permaneint permanent Æ huske på Nesle'-permanenten æ. Mora mi va frisørdame I gode gamle dager, og om seinhøsten satt det dama på række og 

rad med permaneintruilla i håret. Det som va spesielt med nesle-permaneinten va dein kjemiske reaksjonen som vart når ein 

dyppa papiret som skuill over ruillan i ei væske og fæsta papiret over hårruillan.. Ganske fort vært det utvekla røyk, og det såg 

ut som det rauk tu hauan te daman. Trur det svei ein del, fer det vart brukt ei veft med kaldluft te å dæmp pina. Nærmar jul 

kom daman igjæn te frisødama. Nu skuill håret stussas og bølgan skuill på plass. Fer nu ha en del tå de krampaktig krøllan gått 

ut tå permanenten . Den gången va det itjnå millomting - einten stritt hår eller afrokrølla.» (B. Mathisen, [språket e «tuppert» 

littegrainne...]) 

Plattdains Plattdans (om sommeren helst) Ein påseila type dainsa sæ utfor plattingen. Det vart my fliring da han dokka opp å ropt te dæm som spælt, KORDAN E DET 

DOKK SPÆLLE GUTA??? 

pleonasme overflødighet. Eks: Norsk Som smør på flesk, fynd og klem, tull og tøys, alle og enhver, rygge bakover, ro og fred, frisk og sunn, rubbel og bit, null og niks, 

nordmann fra Norge 

frekke fornærmelser, Jeg så det med mine egne øyne. Rundt i ring eller en rund sirkel… 

pLøy' (plø:y) pløye, skjære igjenom (med en Æ føle det e enormt viktig at vi i fellesskap pløye opp nån gamle oL opp te overflata, så vi kain ta vare på dæm før dæm bli 

plog)… 

bort'! 

pænale pennale, her som kiste «Nårr pænale bli næmt, kom æ på ein episode oppi bøgda, der nabo'n kom å spoL om 'n kuin få lån kista, da hu gamlemor ha 

dødd plutsele. Gubben ha ei som 'n ha årna te sæ sjøl, i påveinte at 'n sjøl kveilla. Da nabo'n sa fram erene sett, fikk 'n te svar, 

at de gjikk itj næ. "Du kain itj de", sa 'n, "ferr plutsele som æ går henn, ligg æ der, å da står æ der."» (I. Trondsen) 

Pæsta Pesta (svartedauen) Søstera te mainnen med ljåen. Pesta va kleidd i svart og gjekk fra gård til gård og bragt sykdommen med seg dit hu drog. Hu 

hadd med seg ein sopelim og ei riv. Kom hu med sopelimen, vijlla aill på gården dau. Dersom hu kom med riva, vijlla nån 

overlåvvå. 


pål (e/i) 1. gjerdestaur, stokk. 2. 

stabukk, sta person 

påLa det e mang påLa i Trøndelag 

radi rask, grei(t), radig, lurt, på ein 

smart måte, fort gjort; 

'jessvindtj', lettvindtj 

Raggfota underste delen, selve foten av 

en strikka ullsokk 

Ein kain pel med mangt, men sjøl om æ kain vårrå litte pålin eiller pålåt så har æ hørdd det ska finnjes ailt frå egenpåla, 

råttinpåla, stapåla, tværpåla, vrangpåla og storpåla som stuppula og stølpa. I laindbruket hi vi 

hvertfaill einnpåla, gaLpåla og hæsjpåla. Så påLa e ein viktig sak det! Bærre ein e fri dæm inomhus! 

I ferhold te hæsjing e traktoræggan som ligg på ekran enormt radi! Dæm hi det nok ikke så vældi sosialt, dæm som produsere 

troktorægg på akkord, og dårle betald e dæm vel og, ætti som dæm må håild på døgne ruinnt. Men radi og effektivt e det - fer 

bonan! 

Bæstemora mi brukt å rækk opp/kløpp tå sjølve «raggfoten» på raggen når den var utslitt. Hu tok opp masker fra det som var 

igjen av raggen og strikket så ny «raggfot». Raggen var dermed som ny igjen. Gjenbruk! (T.V.Hagen) 

rang katt henge etter hendene… - da vi ranga katt hang vi ås på magan oppå ei stång eiller eit rækkverk tå nå slag, hoill fast med heinnern, hoppa ti litte fart og 

så ranga vi oss ruindt stånga/rækkverket ein runde (gjoL eit ruindkast) (L. E. Ringen) «Når vi ranga katt,, 

så stod vi gjern på låvbrua på hella, og stupt kråke n edi høyet. (Inderøya) . Dæffer va det kailln ropa: kom dok ut derifrå, æ vil 

itj ha helln foillranga tå katt" :-))» ( A. K. Tørlen) Ein variant. «Ungen sto 

framoverbøyd med hendene stukket mellom lårene så den voksne, som sto bak, fekk tak og løfta. Dermed ble det en vrengning 

av det. Dæven, de herre va itj lett å ferklar.» (A. Skrataas) 

rengel ringerle, Linerle (Motacilla 

alba), vippestjert 

rirkul rikule, rilkul, kåte. eiller 'rikul', 

pga sjukdom på trea… 

rubelguta skjellord for ein 'jubelgutt', 

ein storfester som er stinn av 

rubler, nyrik på rubler 

røffhølskorro 

(røffelskorro) 

kløfta mellom rompebaillan, 

«rima internates» 

saup vann som blir igjen etter 

kjerning av smør 

Ringla e så nætt og artig! Spak og nergåan om vårn. Bygge oft reir i hulrom og bærgvægga og lignanes mænneske-skapte ting 

som steinmura. «Æ steillt 

te'n steingaL, ferr 30-35 år sea. Der hi ringla reir kvart år. Når onga'n bli såpass, så kjæm heile fam. treppa'n opp på 

gårLsplass'n. To rein"farga" i fjera kjæm i spissa, åss'n 4 - 5 - 6 kjæm ætte. Dæm hi litte meir uklår greinsa i svartkvit hamlætta 

sin. Æ kainn stå læng attme vindauge og sjå på dæm. Æ bli så lett te sinns, at æ kainn "lett" i lag me dæm. Bli næst'n "Nils 

Holgerson." Trur næst'n at æ ha "dårle" verkna på lisjdottra mi også. Da hu va lita, så bruka hu å sei: "Lingla e nill!"» (J.M. 

Daling) 

«Rirkul av furu har ellers vært ettertraktet trevirke for treskjærere. Mange dekorative, rustikke drikkekar, tallerkener og 

fruktfat av furu fins på hytter og i peisestuer som genuine uttrykk for en rural fjellkultur – og som en gave fra tørrgadden.» 

H.M. Iversen http://my.opera.com/Haraldmi/blog/2008/05/16/torrgadd) 

Rubelgutan e de nyrike finansgutan frå oligarkiet (fåmannsveldet) i Russland som fæste og ture og ødsle med pæng - dæm 

som f.eks. drar te Åre på skiferi, kjøpe sæ nyttj skiustyr, klea og snøscooter... Når dæm drar heim, sætt dæm igjæn ailt utstyret. 

På norsk: 'Champagnegutta'. 

og så va det mannspersonen, Vidkunn Røffhølskorro, som kom te sorenskriver'n i Inderøy i 1946 fer å søk om navneendring. Jo, 

med det navne skjønne æ jo godt at du vil ha navneendring... Ka bli det nye navnet?, spord skriver'n. Det blir Nils, sa mainn... 

Nils Røffhølskorro! (J. Bøe) 

saup e vatn som blir att etter kjerning av smør. Separert melk eller skumma melk blir det når fløte og helmelk skilles ved 

separering. 


sennagras saman bruke sænnagræss i «På Karlebotn internatskole i Nesseby innerst i Varangerfjorden var det eit eige "sennarom" der sennagraset (som skulle 

skaillan istan fer lugga. brukast i skallane) vart tørka! Da forstår vi kor viktig sennagraset var! (E. M. Holder)» 

sigarrøyking Sigarrøyking Det lokte storkar, men æ sjer'n itj... Det ha verri vær vess det ha verri omveinnjt - at det ha lokta litjkar, og vi ha sjett'n! (Kain 

godt brukes når det e nån som røyke sigar og agere litt stor!) 

sjur mang oL med 'sjur' i på Hen kjæm nån tå dæm: Skrakkelsjura ler høgt og snakke my, kanskje uten å ha så my å sei. Æ 

trøndersk 

sekkert itj heilt ajour, men idag e det akkurat eit hælvt år te Sjursmessdan. Eillers så trur 

æ at skrakkelsjura e søstra te skrækkelsjura og skrækkellaupen. Granssjura og jabbsjura', dæm e i familjen, og e ganske så 

skrikåt, dæm òg, og heilt sekkert i familje te næbbsjura. Grasjura e itj reidd fer sjura si, hu! Men hu e langt utafer, næsten itj i 

slækt med nån ainner sjuri. Tuillsjura og massjura dæm e i nærmar familje. Gråunsjura har venga, og nån tå dæm finestan finnj 

du i Iner-Namdalen. Råddåsjura e heile tia ustyrele og kain vanskele tæmmas te å bli nå ber einn ei villjsjur. 

Gammel-Sjur sjøL bur heildigvis så in i huttuheita avsjæklåm at vi itj møte'n så 

oft. 

åppåsjura! 

- Itj kødd med sjura (pica pica), sa bonden. Fer da bli det dårle avling! - Sei æ, 

Sjursmessdan 23. desember: lille juleaften, 23. des. kailles også 'vaskedagen', ferr da sku ailt vårrå færdivaska te jul - også sæ sjøl. Nån sei også at på Sjursmessdagen sto 

også kalt vaskedagen 

mainnfølkan i skjulet og hogg ved så det skulle hyr over nyårshelga. «Dæm som sto opp sist på Sjursmessda'n, vart kaillt ferr 

Gållåmoinn Ga'lstaur». I tillægg hævde Wikipedia at dan har navnet ætti sjura, «som forsov seg for hu merka ikke forskjell på 

dag og natt.» Så det e my kreativt... 

sjuttu diaré, magesyke, farang… Det e mang måta ein kain beskriv å vårrå dårle i magan på: få bråsjuttu med brunsup/gulsup, ha gulsjuttu og maLe væggen gul, 

Uansjett: det e det nå farsken ha laus maga og magasjau med sklibæsj, ha magaræmp, få racersjuttu, ha rappelmaga, ha reinnsjuttu, ha omgangssjuka, få 

te skit å få! 

pesse frå røva, få sprutsjuttu... Så, hen e dets å my dritprat at æ like godt sei: Uttu, smuttu, spruttusjuttu / Racersjuttu, æ bli 

kvalm! / Kjæm det meir reinsselsjuttu, / får æ kanskje tømt min tarm! 

sjø, det sjø! påheng etter en setning; 

forstår du, skjønner du, vet du, 

der ser du; sjø! sju! (og liksom) 

Sjø!» 'forstår du, skjønner du, vet du, der ser du; sjø!' e for mang' eit «vanle» påhæng ætter ein setning i daglig-taLen. I England 

sei dæm «You know?»/«isn't he?» o.l., i Tyskland: «nicht wahr?» Men påhænget e kanskje mæst ægna fer å negere(redusere) 

verdien tå egne utsagn. Samtile som ein søke bekræftels' på eget utsagn, så vilj ein fer å garder sæ, hiv på nå på sluten tå 

utsagnet, men med nå' som også redusere verdi'n tå det. Brukes muligens mæst i arbeiderklassen og blaint kvinnjfølk??? Det e 

iaillfaill sekkert at sosial stratifikasjon (lagdeling) og ulikheta prege aill samfunn, og at sosial klasse, status og kjønn har 

betydning fer kolles du snakke/ordlægge dæ... 

sjøssgør skit, frau som renner ut av Datt i skjøssgøra når æ va lita og hold på drukna æ, det sett i mijnne, glømme ikke den lukta og smaken. Mamma trudd aller æ 

fraukjellere 

vart rein nå meir (G. Granheim) Sjøssgøra, sa dæm i Måssvitjen, sjå 'sjøskøyra' 

Sjøtt Friarn såm tok me kjærestn på byn: villj du kjør trikk elljer villj du ha appelsin? Idag sjøtte æ 'tj pæng... 

skappapir skappapir/hyllepapir skappapir vart brukt som beskyttelse mot flækka ol., oft rutåt med fine, gilde farga. Brukes itj nå særle nu længer, men på 

gammel treinnredning så trøngtes det, ferr lukt og feitt sætt sæ i treet. Vart heilst fæsta med tægnestifta ferr at det skuill liggi 

iro. 


skjeinnes skjenne, kjefte, skjelle, bruke 

munn 

skolstaur «støttestaur»,kornstaur; 

hæsjstaur, koinnstaur 

«Æ va åstå kjøft mæ sko her i Bodø en dag. Ækspeditrisa såg på mæ da æ ha tredd på mæ i par, og sa: Korsjen sjeinnes dæm? 

Det va da æ mått ferklar at sko'n ittj sjeintes i det heile tatt.» (A.K. Lyngstad) Sjå 'kj og sj-lydan' længer opp. 

«På vårres bruk vart det brukt skoLstaur i kvar einni på hæsja. 4-5 m lang, spiss i grainnast einnin. Stappa så roteinnin i jorLa å 

spissn i et eget spor i einnstauran i kvar hæsja. Dærme så va det ingen teng som stakk utom einnan.» (G. Leirvik) 

Skomt Skomringstimen Skumringstimen, før i tin, va når kveldsmørket overtok for dagslyset og tranlampå'n vart teint. Bonningen tatt fram, ei god 

historie ruindt grua fortalt, å'n far sjøl i huset, koinn sætt sæ ned med spikking ætte dagens strev å gjøren.... (N. Olufsen) 

skottrong det siste spantet i endene av 

en klink - bygd robåt 

Skrå ved skrå ved, tett, hard ved på 

skjeivvokste bartrær 

«det siste spantet i endene av en klink - bygd robåt, og det er til å holde sammen den siste enden mot stevnene. "Eg rodde ut 

på seiegrunnen, det var om morgonen tidleg---------Så drog eg til han med fiskestongi, so datt han uvett tilbaks i rongi. Eg vart 

so glad eg tok til å kvad---" .» 

«De kainn vårrå tunnur ti grana å. Når du klyv a, sjer e ut som du heill på å rænska banan... Plankan' bli som propælla vess dæm 

bli leggan fer læng oppå låven... (R. Veimo) «Kaill'n oppi LeirådaLa sto å klauv ve, menn lompan va tong kløyvd, så de månnå 

lite. Nabo'n kom å såg de denne, åsså sa 'n ; "E itj så rart de da, de e Skrå ve."» (I. Tronsmo) 

sluring også kalt slurring oppskrifta på sluring: 

«Fleskebiter brunes i panne. Slår på ei halv ause med vann. Rører inn havregryn og lar det boble ei stund. Tilsetter 2-3 egg som 

slut å leit slutt å lete «Som ein som rest sæ å sa i matsaln på lainnbruksskolen på Mære en gong det skuill vårrå kjøttsup te meddags: Sluitt å leit 

guta, æ hi finni kjøttbit'n!!» (L. E. Ringen) 

slå tysk slå hverandre over knokenekunne 

også bruke en kortstokk; 

Vi brukt "å slå harLnavva" me kvarainner. Knuv mot knuv. Deinn som fikk slå først fortsætt inte ainnermainn va snarar t å dra 

sæ oinna, å føstemainn bomma. Så va det omveint. Da va vi sjikkeli sårknuva før vi ga oss.» (G. Leirvik) Ja, når vi slo tysk, så 

blødd vi. Men det e jo mang som hi blødd uinner tyskeran... 

snau naken, bar Du kain vårrå snau, snauskailla, snauhaua og bruk tupé, snaukledd og frys, snaukløpt som ein sau, sneppesnau (rebba ferr ailt 

tå verdi), snau ferr: (helt tom, fri for, mangle nå)... mens dyra kain snaubeit graset...Og nei du, du e itj snau! (du er ikke lite 

frekk!), du som skyille på aill ainner! Sjå dæ i speilet, din fleinskaill(e/i)! ?? 

sneikavring kaffebrød «Mor steika nå hu kaillt fer sneikavring. Trilla ut deig som hu trøkkt flat og steika i ovn,så skar a det opp i kavringa og tørka 

dæm i steikovn ættipå.» (A. Staven) 

snurr snurre E du på ein snur, e snurrin og fer ruindt å vase med snurrebassen din, kain du få snøre i båinn, men det kain bli my snurr på 

trå'n, òg. Mang kjærringa kan vel snurr kæm som heilst ruindt litjfengern vess dæm servere nybakte kanelsnurra. 

Snuru/snurru Snare, rypesnor Jmf Skjæråsen: Du ska itte sætta snuru straks du ser et haraspor 


snø'liv snørliv. Ofte heimsydd singlett 

med stroppa te strømpan på, 

som vart brukt fra ein va 3-4-år 

gammel 

soddhårrå tufs, toskhau, stakkar (sodd 

kommer av syde; noe som er 

kokt) 

Bokmål- og Nynorskordboka påstår snørliv og snøreliv e det såmmå: korsætt. Men i Trøndelag sei mang at snø'liv e dialækt 

fer snørliv, og det e ei undertrøy med 4 strækk te å fæst strømpan på! Snøreliv e nå helt ainna! Det e korsætt, det! 

Et snøliv va oft ein heimsydd singlett med stroppa te strømpan på, som vart brukt fra ein va 3-4-år gammel. Mens eit snøreliv 

vart brukt te å snør inn så daman fikk ei utrule smal medj (midje) 

Alternativ ferrklaring, og sekkert lik grei: Soddhårrån hoppe ruindt ætti mat - sodd! Ækt trøndersodd e skikkele godt og ein 

soddhårrå, kain jo deffer vårrå ekstremt glad i sodd: Ein som fer frå gL te gåL fer å få gratis mat. (Og dein som ailder vilj betal 

fer sæ e vel ein tufs, toskhau, og stakkar!) 

som smør på som smør på flesk Trur kanskje at uttrykket betyidd at ein trong itj smør steikpainna når ein skull steik flæsk. Men det va før i tia det, mens det va 

flæsk 

flæsk på grisen. I dag må ein bruk smør på flæsk fer itj å breinn det fast i painna. (N. Olufsen) 

spissrotgang det å gå spissrot Å gå spissrogang va ein militær straff som i eilder tid vart idømt for desertering eiller ainna grovar militære overtredelsa. Dein 

skyldige mått med naken overkropp og heinder binnji foran på brøstet gå langsomt meillom to rækka soldata, som aill skuill 

gi'n eit kraftig slag eller stekk på ryggen. Avskaffa i Norge 1814. Det vart vesstnok praktisert ein gong på Steinkjersainnan under 

krigen. «Ein kar herfra mått gå spissrotgang på Sainnan fordi han hadde solgt slakt av sølvrev til tyskeran og kailt det spekalv.» 

(N. Olufsen) 

spæll komfoli en rampestrek/barnestrek Ein brukt eit feskarsnør og fæsta det med ein tægnestift på vinjdaugsrama og gnuidd med komfoli eiller issopor, nå' som ga ein 

innjmari lyd innjendørs. Dersom det kom ut nån så var det bæst å reinn og gjømm' sæ. Så det kuinn bli my my reinsel på en 

kveild, ja, men kor arti vi syntes det va. «Tänk dä eitt hus om kveiln 

å i stua sett e ein kaill å les. Hainn hi e rättele kosele,fer ailt e så stille å fredele. Da bli e plutsele eitt ferfärdele gnissel på 

vindue å hain hörre nån som storflire i mörkre utafer. Jäkla ramp, sei kailln fer sä sjöl, nu e däm hen å spälle komfoli gjänn, 

ferbaskade kjeltringan.» (K. Andersen, Mimregruppa for ørabygg) 

spøtting spytting «En ainnan kaill va frøktele fæl te å spøtt aillstass. Kjærringa såg sæ lei på denne og fekk tak i en spøttkopp som a sætt attme 

stol'n åt kailla. Kaill'n såg sæ irritert på den nye gjænstain' som va plassert på gølvet og sa surt te kjærringa:"Sjå te å hå vækk de 

denn koppen ælles så spøtte æ ni'n"!» (R. Håskoll) 

«De va en kaill hen borti Vinnesbøgd'n som brukt å løft opp plata ti vekomfyrn å spøtt nerri omn. Ein gong de va besøk der å 

sjøLa ha sætt på kaffen, messgjor'n sæ å løfta låkke tå kaffekjel'n, å spøtta nerri dein... 

I Vinne kirke hang det et lite skilt oppe på galleriet hvor det stod: "spytt ikke i kirken"...» 

R. Veimo) 

stankelbein stankelbein, ein slags mygg 

med lange føtter. 

Må vårå enormt populær fer ainna navn e dudud, feifot, fjøsnakkmygg, flyfly, gammalmygg, helikopter, høyhest, langbein, 

langfothank, langfotakongle, landyr, langemann, langfotkaill, langføtting, langskankmy, langskankamygg, langskankmygg, 

langstett, menkjekrakk, myhank, myhenkje, myrhank, myskank, peikefot, spillemann, sprellemann, skjangelmy, skjængelmy 

(sjængelmy - som sjængle my) - men e heildigvis bærre ein heilt ufarle skapning. 


stekkalabba fottøy av tova ull, sjå 

'lærvlabba' 'stekkalabba' 

strekkja streikkjan/kjættingan /taugan 

e i stan fer skjækra 

Stekkalabba va «fleire lag med vadmel, formet som ein soli. De ble stikka sammen med hyssing. Ein helv.... jobb. Mått bruk 

tang for å klar å trekk nåla igjennom. Så ein raggsokk og overdel av vadmel som ble sydd fast på sålen. Dermed hadde du ein 

stekkalabb til bruk i kalde dager.» (N. Olufsen) «Min morfar laga fine 

labba med plugga såler og snøring. Vi kalte dem turistlabber. I det daglige brukte vi "lærvlabba." I klasserommet stod de tett i 

tett rundt vedomnen. De ble ofte så våte at de speikte på tur heim fra Binde skole.» (P.O. Molberg) 

«I gammel dåggå da leika æ millom hæstfotom, før æ bynnt å kjør me hæstom. Streikkja vart bruka te horving, for eks. dæm 

vart bruka te å dråggå reidskapen. Ein einn i 

reidskape ainner einnen i oLringjen på hæstgreii, ei streikkj på kvar si tå hæsta. Dæm va laga tå kjætting eiLLer tjokt taug 

(hamp). Te de mæsta tå jordarbeingsreidskapa vart dæm bruka. Skakkla joL stort sjett såmmå nøtta.» (J.M. Daling) 

strykjarn/litjarn Strykejern - uten strøm Sjøl om det kaldt i husa før i tia kuijnn ein få litte varm luksus i foteinden på sænga: Strykjarnet va ijnnhol og me ei luk i 

bakeinna. Inni der låg'ein laus bolt, som vart lagt ijnni kjøkkenkomfyr'n og oppvarma. Når dein va glovarm, vart’n tatt med ei 

ijldtong og lakt ijnni strykjarnet, som dæretti vart sekkra. 

stuppul Klokketårn Et frittstående klokketårn e en stuppul (klokkestøpul). Det står fer sæ sjøl å lage my lyd, men gjer ellers ingen ting. Som en 

ainnan stuppul... 

stæmmerætt - og 

friheten te å 

mein nå uten å 

bli hængt fer 

det… 

(kvinnelig) stæmmerett - fra 

rikmenn til menn til all-menn 

stemmerætt, innført i 11. juni i 

1913 i Norge. I New Zealand 

1893, Sør-Australia 1902, 

Finland 1902, USA i 1920 - 

Storbrittania: 1928 

stævvel støvel ('boot', 'rain boot', 'rain 

boots' - på moderne norsk!?) 

suL opp gå trett, å gi seg, avslutte, dø, 

sjå 'issuL' lenger opp 

Når kvinnjfølk har rætt te å bestig skafottet, bør dæm også ha rætt te å bestig talerstolan ( Olympe de Gouges, 1791). 

Prinsippet «éit mænneske, éin stemme» (og det uavhængig tå kjønn, klasse og inntækt), fekk vi heildigvis i Norge - 1913. 

Uten å bli hængt ut 

heilt, kain ein ein vel på ein humoristisk måte skriv: Det finnjes bættere mæ næsten itj fleir græbba og græbbåt græbbåtsjura 

igjæn hen, sei nån tå dæm sist græbbåtkaillan som bur igjæn i Trøndelag. Fer dæm har emigrert te Gräbbestad i Sverige - der 

dæm høre heim! Men fer itj å bli tatt fer ein ækkel svårråsjit i kråa, og 

fer å uinngå skafottet, akkurat som Olympe de Gouges, hu som skreiv kvinnerættserkleringa i 1791 gjoL (vart hængt i 1793 tå 

det franske revolusjonsrådet...), så vilj æ gratuler aill kvinnjfølkan med at dåkk har hatt stæmmerætt i 100 år i mårrå - og har 

rætt te å vårrå så næbbåt som dåkk vilj! 

Det e fleir varianta tå ordet 'stævvel'. Hen e nån tå dæm: stævLa, stævLi, stævle, støvla, støvli. Mang bruke gummi-støvla..., 

jaktsttævvli.., militærstøvla..., motestøvla..., rægnstøvla..., slagstøvli…, storstævla..., småstøvla… Og nån bruke avkløpte pæLa… 

Men har du itj finnji dæ eit par støvvla nu, kain du bærre gå å vårrå blaut på fotan, du! 

Uttrykket brukt vi når de va på tide å avslutte fisketeinten pga svart hav eiller morild, seiner e det blitt til et uttrykk for å 

avslutte. Kjæm vel tå at fesksnøre va på ei sul, dvs Y-forma tre-stytj som vart hængt te tørk på naustveggen. Hainn avslutta 

nåkka gjøremål...: hain "sula" opp heilt / hain greid itt meir...eiller hain gikk i væg. 

såpp tømmerslep; tømmer i dunga Ein såpp kjenne æ godt te ja, vess det e eit tømmerslep som itj e laustømmer i ei læns, men tømmer i «dunga». Kvar tå 

dongåm vart kaljt ein såpp, å verbet å såpp vart brukt om prosessen . På bokmål vesstnok "en mose". Trur itj at såpp vart brukt 

om tømmerlonnja på lannj. (J.E. Langfjæran) 


tausheit taushet, det å være/bli taus, 

stillhet, få noen til å tie: 

«To feskera i Trondheim skuill ro te Bergen. På brygga i Trondheim gleina dein eine å for på rauva. Hainn rest sæ opp å sa: "Æ 

datt". Dein ainnern sa itjnå. Så rodd dæm te Bergen. På brygga der datt dein ainnern. Når hain rest sä op sa`n: " Æ å". Dæm sei 

at trænderan e ordknapp ja.» (K. Andersen) 

ti (Prep) I, inni Har du tatt ti'n, sa ungveita og lo genert. E'n ti no? - Næh kjeinne ingen teng. Einn no? - Jo no e e vest nå der ja, jooooo no e'n 

ti..... 

tjon(e) pusle, arbeide med, stulle med Æ tjone i snekkerstua mi. Rolig småarbei uten tidspræss, itj aillti lik nøttig, itj aillti det bli nå færdi resultat, men aillti lik arti. Ein 

kain veL også kaill det fer «kjærestarbe». 

treheint, 

trehendt uheindt, 

klønete, båkkelstaur, uhendt Det e fale å vårrå i nerheita tå ein bøkkelstaur som e treheint og uheint når hain har ei øks i håinna...! / «Va i militæret i lag 

med ein som knekt litjfingern dan spælt kort! Skull ta siste stekket i Amerikaner og prestert å hekt fast'n i bordkanten!! Både 

trehendt og ohag da trur æ!!» K. Dillan. / «Hi dokk hørd om han som va så trehendt at'n braut av fengran når'n tørka sæ i 

rauva.....?!!» / « Nei men æ ha hørd om hain som fekk flis på såmmå plassen i såmmå øvelsa ferdi hain va treheint.» L. E. 

Ringen: 

træn (trænet) forsyningstropper (av fr. train: 

militærudstyr 'trække', senlat 

traginare) 

tråssin (vårrå 

trossin, vårrå 

trossåt) 

tussi og vårrå 

fussi… 

trossete; tråssåt: motsette 

seg, seg seg opp mot, gjøre 

noe tross råd… 

det er tungt å være fusse, men 

verre å være fant 

tællerægla trønderske telleregler (fin 

måte å lære unga å telle på!) 

Og nån sa 'trænet' om trainet (toget) før i tida: «... Heitt jo train på ængelsk og det tok vel ei tid førri dæm fainn et norsk ol - 

dæffer fernorska dæm kanskje opprinnelsa...»... «!Uansett synnes æ de e arti å ha hatt ei bæstemor som sa/omtalt toget som 

træne. Tænke på ka dein generasjon hi opplevd tå framskrett innafer kommunikasjon: Jernbane, damp-båt, bil, sykla, fly..... vi 

ha vel daua tå minner! (L.E. Ringen) 

dein som e trossin/tråssåt e oft ein unge/ungdom som motsætte sæ aillt, itj vilj hør på ainners råd, men gjær ting på på sin 

egen måte/vilj finnj ut tå ting sjøl. Vess du e tråssin/tråssåt, gjær du ting på tross tå... at det e lovle/ulovle, 

fernuftig/ufernuftig, rætt eiller gæli, om du tjene eiller tape på det... Og trassaildern, fer mang, vare heile livet. 

de e tussi å vårrå fussi, men væ:r' å vårrå fannjt: "Ein fussi kain kanskje bærre ta sæ ein dusj og skift klea, mens ein fantj må 

kjæmp mot kulturell og sosial stigma, og dermed vårrå buidd på tunge kliv i hierarki-trappa." (J. Bøe) 

«Ein to- Lappa sko | Tri fir - tinnja riv |Fæm sæks- La t væks | Sju ått - Batt'n vått | Ni og ti - Kvesta viv | Ællæv tælv -La innj 

gælv | Trettn fjortn -Åpna portn | Fæmtn sækstn - Lærte læksn | Søtt'n aaat'n - gjekk på gaten | Nitt'n tju - Leid ei ku, over ei 

raumåla bru - Å det vakskje kjose e elj du.» (Rennebu-dialækt) «Ein og to- gjol`n sko | 

tre og fir-Per me slir | fem og seks-baka kjæks | sju og ått-sjeit i pått | ni og ti-ut å fri | ellev og tolv-træft eitt troll | trætten og 

fjorten - lokta få lorten | femten og seisten - så feisn | søtten og atten-gikk på gaten | nitten og tju-gikk over ei gammel og 

hølåt bru. (Ukjent opphav) 

«Vi brukte verbet å tøLg når vi laga såLLåpiNNa. Jeg hørte at Per Ward sa å tøLLi. Han var spøkefull da jeg spurte om han hadde 

det bra: "Nei. Æ tøLLi itj nåå længer. Æ tøLLi itj spon heiLLer!"» (P.O. Molberg) 

tølg å bruke tollekniven for å 

skjære spon 

tøLLi tåle , utstå, makte TøLLi du eit tøLknivstekk i magan eiller to, eta lyspæra, liggi på spikermatt, og sluk tøLLkniva og sværd, da e du veL så hardfør 

at du tøLe å ta tå dæ skjorta nu i såmmårvarmen. Eiller e det fer kaldt fer dæ - hen i Trøndelag? «Æ tøLLi nesten itj 

å hør på vermeldinga fer det meildes snø. Ferresten åt hoinn min nå bederva mat i går - og det tøLLd itj hainn!» (Ø. M. Aarstad) 

Og vesst du tølli ein te, kain du lesa dein over om 'tølg'! 


u og a u-a og å-a Vokalen u er nok meir brukt sør for Namdalen enn i Namdalen. T.d. ordet furru er forro i Namdalen, likeeins turru-torro, luinnloinn. 

Og det er typisk at kårrå blir karra, på same vis som fårrå blir farra, og vårrå varra. i Namsosingane og delvis 

ytternamdalingane er avvikarar her, ved at dei seier færra og værra (Fosenmål). (I. Staldvik) 

uhag mainn klønete mannsperson Prøysens Jensemann skoill lag syboL med mang skoffa i åt mora, og som eindt opp med spekefjøl. Mang hobby-snekkra får te 

my spon, ja, æ mangle ailler teinnve... (J. Bøe) Bra å ha mytji lestversk hvess d e ein uhag person som ska lægg opp taklestin. 

(G. Haga) 

uillvotta ullvotter Tøva uillvotta e gosort, ja, lik varm sjøl om dem e blaut. Feskaran brukt ferresten å bløyt dem i sjø'n feinn dem tok dem på, slo 

ut mestparten av væta mot æsinga, slo flok i to minutt, og sea va dem varm på fengran… (J.Bøe) 

ut på laupen ute og farter, men helst korte vi har my 'lauping' i Trøndelag: farsklaupa, gralaupa, grådiglaupa, krangellaupa, lauparbikkja, lauparhoinna, laupar-katta, 

turer, ærende i burikken gå på lauparkjærringa, lauparførkja, skrytlaupa, skrækkellaupa, survlaupa, tammellaupa, traslaupa, tahlj-laupan og dæm som bærre e 

snarvissitt, korte besøk ut å laupe. 

Og har du lauparløst og fått lauparstræng, eiller bærre må ut i laupartia, kain du ta på dæ lauparskoa og fårrå dæ ein laupartur, 

eiller fårrå ut på laupen og eta nån laupa eiller smak på kjeslaupa eiller kolaupa... Men e det nån som 

kainn ferklar koffer vi hi så mang sammensætninga med "laupar" på trøndersk? Truddj vi va eit role følkslag som laupt lite... 

utpåkara 

(utpåkarra) 

mannfolk på frierføtter; friere «Det va ein utpåkar som ha virri så heldi at'n fikk overnatt på "tausloftet". Da han kom ned om mårrån, så vartn bedt te frukost 

av bonden sjøl!! Han stottra frå sæ et slags svar på invitasjonen: Takk!!! Æ e så godt fersynt!!!» (K. Dillan) 

varmstein ein varm stein,; ein varm 

'foteinnstein' 

vér vær; finvér, styggvér, mildjvér, 

kaildvér, pessvér, rægnvér, 

snøvér, drittvér, pessrægnvér, 

solskinnsvér… 

vonheim Vonheim (av von, håp, ønske, 

forventning…) navn på mange 

festlokaler 

«22 februar [...] ble kalt PER VARMSTEIN. Fra den dato begynte det å tine.Det tæret på isen nedenfra,så den ble farlig.Går noen 

på isen etter denne dagog han faller i vannet, er ingen pliktig til å redde ham.Ble ikke begravet i kristen jord.» (W. Roel) 

Ikke bærre isen som bynne å 

tin! Tållån i joLa bynne også å gå på den daton-uansett vær og kuldegrader! Og den "går" 1 cm i døgnet kunne min kilde 

fertæL! Tru han vet ka'n snakke om fer han hi moLarbet i vægvesene i all si ti! (A. L. Berntzen 

Det e my vér og uvér i Norge, og om vér og uvér bruke vi trønderan (og nordlændingan) ev. hainkjønn: «Hain sjer busjin ut, ja!» 

«Hain e fuL utom væggan no, ja!». «no e`n svart og stygg!». «Da æ stei opp om mårrån va`n ko bLå. Lei om litte grainn vart`n 

Løddin omkring - og feinn æ fekk på mæ boksa så sto e tu om (styrtrægnet). Når det e sola det e snakk om, så 

e det sælvfølgeli ei hu!!! Æ vére nå i lufta sa vérmainn': Det 

føsst året får vi einten arbeidsvér, badevér, busji vér, drittvér, feskvér, ferivér, finvér, frauvér, godvér, hulluvér, høstvér, 

innjevér, kaildvér, knortvér, mildjvér,myggvér, pessvér, rægnvér, røytvér, skitvér, snøvér, solskinnsvér, sykkelvér, såmmårvér, 

tolvér, utevér, vintjervér, vårvér og te høsten bli det storm og orskan, overskya og med fleir uvérsrossoa i veinte! 

Det e von i hænganes snøre! Så va det feskar'n som itj fekk nå napp på Vonheim! Seinar i livet sa'n eingong: - Æ skjønt 

etti æ vart gammel nok, at det ikke va fesk det va snakk om på greindahuset. Men det e von når ein har ferstått at ein itj kain 

kast ut snøret sett aill plass, òg! 


vått (våtta) hanska, fingvått, fingervåtta Vi har mang ferskjellig våtta i Trøndelag. Hen e nån tå dæm: Vess det kaldt ut kain du ta ta på dæ blåvåtta, fengervåtta, 

fingvåtta, heimstrekkavåtta, kjærlighetsvåtta, polvåtta, Selbuvåtta, tøvavåtta eiller uillvåtta... Men e du ein sålvått tå 

ein gutvått og bærre ein stakkarsle grelvått, har du vel itj råd te værsken tørt eiller vått! 

æ hemle med 

augan! 

æ sett å myse på 

frøknan 

Æ himle med augan og bli 

stum tå beuindring: 

lukke øyne og munn, myse, se 

på, blunke med øya, plire lurt… 

å blenk tre å blinke tre; å merke trær som 

skal felles, høgges, sages ned - 

med kjøperens spesielle merke 

å karter kartere, om å registrere post 

og gods ved innlevering, 

innføre på liste og motta 

kvittering… 

å kå snu høyet, i lange «striper» på 

marka. 

å svi lage brennevin, smerte, gjøre 

vondt, etse…. 

å vårrå om-sæ 

(omsæ) 

være våken å bry seg seg om, 

ha omsorg for, ta ansvar for 

Fet sjå hen: «Dæm va hemLe, men da da dæm såg opp på hemLingen, hemLa dæm med augåm.» ... og ... «Før va æ ei 

råddårauv som ranga katt å va med på mang ei skeifaL. Dæffer fekk æ skrøft å nå sneikavringa. Somti vanka det å kjatringa å 

skrøft. Nu e æ ein gammeL grå snik som sett hemle i sofan å e ofaLi.» (Ø. M. Aarstad) 

Har du ækstra mørske solbriljja kain du lurkjik og mys på kæm du vilj - uten nån mestanka. Ja da, 

Det e lov å plir - og glimt lurt bak brilljan! / Det e lov å flir - så tåran kjæm trilljan! / Det e lov å sjå - sjøl om du sett litte 

maskert! / Og snart e det vår - og ailt bli så vakkert!!! 

Det vart brukt ei egen bLenkøks. Ferrsjelli kjøpera ha kvar sett bLenkmærk. «Det va hærredsskogmestern som ha blenkøksa å 

mærka trea som skoill høggas. Når det va tømmermåling vart stokkan mærka me kjøparns mærke me ei mærkesøks. Det va 

vældi vekti når tømmere vart fløyta i ælvin.» (B. Svenning) 

«Merkes dem som hogges skal! (som K. Rørvik skreiv det ) 

«Det va itj nå som vart seint med lokalbåtan mellom Namsos og Trondheim eiller stoppestedene mellom der som itj ble 

kartert. Det var flere papirer måtte til før varene ble tatt ombord. Både følgebrev og generalkart. Følgebrevet fulgte varen dit 

den skulle, mens generalkartet viste hva som ble sendt fra det aktuelle stoppestedet den gangen.» (N. Olufsen) 

Enkelte kvelder mått en lage kjemmer av høyet og legge det opp i såter hvis det var fare for nedbør om natta. mye arbeide i 

motsetning når en nå sitter på traktoren og lager rundball. Sjå 'å brei'. (N. Olufsen) 

i tillægg te å svi sæ ein skvætt, kain ein også svi av nån krona på bytur, eiller svi bort ein formue på kortspæll på pub. Og det 

kain vårrå smærtefuillt, det og. Og når det svir - reint bokstavle - da smerte det og gjær vondt. Og ein kain få svi vess en svir tå 

huset te nabo'n, og sett du å les med tælglys, kain du svi både fengran og augbrynan, samtile mens grauten bli sviddj på plata. 

Uansjett: Det e einn sainn svir og utsøkt nytelse og hår på vakker musikk!... 

Ein må vårrå litte om-sæ og fer-sæ vess'n ska få nå me-sæ og ti-sæ! Eillers ein kain strø om-sæ med så mangt: Ska'n få haft-sæ, 

må ein oft gi-sæ, hverfaill smør-sæ med tøLa og føst, leik-sæ og kos-sæ før ein lægg-sæ. Ska'n få godt oL påsæ, 

må'n itj bærre sitti å klø-sæ og vri-sæ uinna og vårrå bærre sæ-sjøl-sæ. 

Og dein som itj vilj at det ska bli nåkka igjæn ætti-sæ, kain bærre sætt-sæ, kvil-sæ, ja, gråvvå ned-sæ, og slut å sjå-sæ om fer å 

få med-sæ det som skjer bak-sæ eiller ruindt-sæ. Veit du'tj nå 

meir nu, e det på tide å ro'sæ, slut å lægg ut-sæ med ailt og aill og heiller prøv å skaff-sæ vænna og ainner som bryr-sæ! 

Uansjett om det ein gørte tu-sæ e nå tuill...!» 

åttdåggå uke, vækka Ei vækka e det samme som åttdaga. Da skoill to vækka bli seksten daga, men nei da, det bli bærre fjortendaga. Derre kain dokk 

prøv å få våre nye lanidsmeinnt te å ferstå. (N.Olufsen) I mang kultura tælle 

ein med både dein dagen ein tælle fra og den siste dagen, altså 8-daga. Fjortndåggå e vel en meir "moderne" måte å tæll på. På 

fransk sei main quince jours (15 dager). På (gammel-)hebraisk brukes også denne tellemåten. Beatles søng "Eight days a 

week"....(K. Ertsaas) 


KODE for sammenheng 

BETYDNING Vil bygge på denne etter hvert og endre kodene til mer det som er vanlig. 

- bruker bindestrek (-) noen ganger for å markere at vi har en slukt vokal, f.eks 'lag-te' istan fer lagete eller at du ikke puster mellom to ord 

() Laaang vokal 

(Ə) Verdalsk ø-lyd, som i dør, smør og følk (fƏlk) 

(Ɛ) Verdalsk æ-lyd, som i ren rƐn. klƐn, sƐn 

abb Arkitektur, bolig, bygg, bygninger,hus bygningsdeler, rom 

adj Adjektiv 

adv Adverb 

ana Antatomi, kroppen, hår og skjegg (for mennesker og dyr) 

ay Arbeids- og yrkesliv 

bet betalingsmidler; penger, mynter, sjekker,obligasjoner, kredittkort, kontantkort 

bfg Bær, frukt, grønnsaker 

blm Blomster, urter, sopp, botanikk 

bno Bannord 

bvl Barn- og voksenlek, kortspill, pengespill, lek, leker 

dai Data, elektronisk utstyr, kommunikasjon 

dyr Om alle slags landdyr/havdyr, fisk 

e: laaang e 

egn Egennavn 

fam familie, slekt 

fb Fotbailluttrøkk 

fjf Fiske, fangst, jakt, friluftsliv 

fpl Hunnkjønn,pluralis (flertall) 

fyr fyring, energi, elektrisitet strøm 

grs grunnstoff 

hs Helse, sykdom, fysisk og psykisk tilstand/lyster/lyter/væremåte, framtreden, oppførsel 

hst Håndarbeid, hobby; strikking, hekling, sying, toving.. 

i: Laaang i 

Ins Insekter, Larver, åmer, småkryp, insekter 

int interjekson, utropsord 

konj Konjunksjon 

kp Klær, sko og all slags påkledning, belter, moter, sengeklær, duker, gardiner, innredning 

L Tjukk L - (skal prøve å sette det når det er ekstra tykk L i uttalen) 

'l' Enkelt anførselstegn: i hovedsak ord og vendinger som blir et nytt oppslagsord 

lb Landbruk, landbruksutstyr, landbruks- og skogindustri, skogbruk, 

m Maskulin (hankjønn) 

Trøndersk ordlest Trønderske ol'...

mbf Maskulin, bestemt form 

mda Media, aviser, TV, bøker, film 

met metaller 

mfd Mat, føde, måltid, krydder og drikke, slikkerei, godteri, lyst på mat/drikke 

mh Medisin 

mpl Maskulin, pluralis 

mus musikk, band, orkestere, musikkutstyr, musikkavspillere 

mus Musikk, musikkinstrumenter, utstyr 

mvl Mål, vekt, lengde 

møi Møbler, inventar, duker, pledd… 

n Nøytrum (Intetkjønn) 

naf Naturfenomen, vær og vind, landfenomen og geografi 

nbf Nøytrum bestemt form 

npl Nøytrum pluralis 

nyt Nytelsesmidler; øl, sprit, tobakk, narkotika… 

o: laaang o 

orn Læren om fugler, fugler 

phg Personlig hygiene 

pl Pluralis (flertall) 

pref prefiks 

prep Preposisjon 

pron Pronomen 

rfm Religion, religiøse handlinger, religiøse høytider, tro, folketro, mytologi 

rn Rusmidler, narkotika, nytelsesmidler 

rtm Radio, TV, musikkanlegg 

s Substantiv 

sam Samfunnsforhold og politikk, meninger, ytringer 

si Sport og idrett, samt dets utstyr 

sor Skjellsord i varierende grad /personkarakteristikker (positivt/negativt) 

spr Språk, språkvitenskap 

tlo Tallord 

tpe Tid, periode 

tpl Trær, gress, busker og planter, ved 

trm Transportmidler, tog, bil, bildeler, sykkel, kjelker, bæreinnretninger, kofferter, bager, forflytning; reiser 

TT tjukk dobbel T med en blandingslyd av i og j i tillegg. 

tuo tulleord 


v Verb 

vfp Verb, perfektum partisipp (sammensatt fortid) 

vku Verktøy, kjøkkenutstyr, redskap, redskapsdeler, ovner, utstyr, spiker, skruer, håndverk og håndverksutstyr 

vor vanlige norske og utenlandske ordtak 

vp Verb, Perfektum, preteritum (fortid) 

vpp Verb, presens partisipp 

vpr Verb, presens 

våp Våpen, våpendeler, patroner, utstyr til våpen 

æ: Laang æ: gjæ:ser 


UTTALE SKRIVEMÅTE UTTALE SKRIVEMÅTE 

Bergyr'n Bergugleberget Nolbær (L) Nordberg 

Bolong (L) Bulling Nøddala (L) Nodal 

Brattber Bratberg Ramberåm Ramberg 

Brembu Brøndbo Røssje Rødskje 

Brembu Brøndbo Setter Sitter 

Bresset Braset Stekstad Stiklestad 

Bæri Berg Stentjer Steinkjer 

Bærshaugen Bergshaugen Stussjen Stubskinn 

Bæsjmon Bergsmoen Sælnes (L) Selnes 

Bæsjmon Bergsmoen Sølbærråm (L) Solberg 

Børgin Borgenfjorden Såsægga Susegg 

Bållgala (L) Ballgård Tjålgåm Kjøglum 

Ebber Eidberg Tjålgåm Kjøglum 

Einnjber Inderberg Trånnhjæmm Trondheim 

Fjal (L) Fjær Tylljom Tyldum 

Folån Folen Måssvik Mosvik 

Fætta Fætten Vellj Velde 

Gollong (L) Gulling Værnbun Vannebo (Skage) 

Grinnjberåm Grindberg Vånnåbu Vanebo 

Honnjsåkra Undersåker Yinnber Ingeborg 

Hærschan Halsan Ælnan (L) Elnan 

Hærttu Heltuv Ælnan (L) Elnan 

Hørdin Holden Ælnes (L) Elnes 

Hørschta Holstad Ælneshøgda (L) Elneshøgda 

Hålloinna Høylandet Ælneshøgda (L) Elneshøgda 

jJiLtn og jiLtvatne Gilten Æmmlia Almli 

Jærnsett Hjelmset Ærti`n Alte 

Jørstad Hjulstad Ærtvatne Altevann 

Komland (L) Kumland Øgla (L) Uglen 

Kærnes Kalnes Ølber Ålberg 

Kørschta Kolstad Ølvijln (L) Ulvilla 

Levang Levanger Øschen Efskind 

Løsbærri Lysberg 

Mekkvoill Mikvold 

Mællhus Melhus 

Målber (L) Molberg 

Heimbrøgga ol' og trønderske uttrøkk 

Eit lite utvalg stedsnavn frå ruindt 

omkreng i Trøndelag – son som 

dæm uttales og son som dæm 

skrives. Det påstås at mang 

stedsnavn som hi ein skrivemåte 

som e vældi ulik uttalen egentle e 

danske skrivefeil... 

Kom med fleire!

UTTALE SKRIVEMÅTE 

Ainnersj Anders 

Arnlått Arnljot 

Benjamen Benjamin 

Bergyr'n Bergugleberget 

Berret Berit 

Bærlåt Bergliot 

Embjør Ingebjørg 

Embret Ingebrigt 

Ɛnar Einar 

Eit lite utvalg fornavn 

Kom med fleire! 

Ɛ - blainning mellom e og æ (Verdal'n) 

ə - ein ø-lyd som i dəra [døra] )Verdal'n) 

Erek Erik UTALE SKRIVEMÅTE 

Guinnar Gunnar Kvesta Kvistad 

Gurru Guri 

Harraillj Harald 

Håkkå Håkon 

Kal Karl 

Krestian Kristian 

Krestine Kristine 

Krestjan Kristian 

Marjus Marius 

Marsjtin Martin 

Olleus Olaus 

Pennella Pernille 

RƐdar Reidar 

Røynåll Reynold 

Sevrin Severin 

Torskill Torkild 

Tåmmås Thomas 

Tåssten Torstein 

Ymber Ingeborg 

Ymbranna Ingeborg Anna 


ADJEKTIV SOM SUBSTANTIV 

slagfærdig som ein bjørn 

stærsk som ein bjørn 

eincella som eit blautdyr 

søvnig som eit dovendyr 

sparsom som eit ekoinnj 

hukommels som ein elefanntj 

stor som ein elefanntj 

sta som eit esel 

fresk som ein fesk 

flat som ei flyinnder 

sprætten som ein fole 

Å KARAKTERISER MÆNNESKET - MED DYRISKE EGENSKAPA 

Det e arti kolles vi telægg/overføre mænnesklige egenskapa te dyra - både på godt og ondt. Særle følk med katta og 

hoinna e «flink» te å tillægg sin egne kjæledyr mænnesklige egenskapa. Og mang (kanskje særle kvinnjfølk) kjøpe sæ 

hoinna som ligne litte på dæm sjøl!? 

Ferr å finnj ut nå om kolles eigenskap vi tillægg dyra - og kanskje mæst ås sjøl, kain vi jo prøv å sætt det opp alfabetisk, 

son som hen. Fleir/mang tå sammenættingan e kanskje litt tvilsom. 

fri som ein føggel Verb SOM SUBSTANTIV PREP HVOR som ein SUBSTANTIV 

grasisøs som ein gassell hopp som ein hårrå i skogen som ein bjørn 

stri som ei geit kakkel som ei høn i lufta som ein frosk 

rask som ein geopard klatter som ei apekatt i lufta som ein føggel 

stygg som ein gorrillja klatter som ei geit på båsen som ei ku 

møkkråt som ein gris knægg som ein hæst på båsen som ein oks 

nesevis som ein grævvling pip som ei mus i fjellet som ei ryp 

dum som ei gås skrik som ein stukken gris i lufta ei ryp 

stoltj som ein han(e/i) spinnj som ein edderkåpp på fjellet som ein sau 

årvåken som ein hauk søng som ein føggel i trea som uggel 

yr som ein hingst søng som ei lærske i skogen som ein ælg 

trofast som ein hoinn såvvå som eit murmeldyr i lufta som ein ørn 

stærsk som ein hæst vagg som ei gås 

værspesjuk som ei høn vrailt som ein gris 

reddj som ein hårrå vri sæ som ein slang' 

sprætten som ein hårrå 

jeLin som ei katt SUBSTANTIV PREP SUBSTANTIV 

leikåt som ei katt elefaint i glasshus 

mjuk som ei katt fesk i vatnet 

liten som ein kolibri fy grisen! 

hås som ei kråk(e) føggel i lufta 

kopåt som ei ku svin på skogen 

sintj som ein kvaks 


sintj som ein kvaks 

tjokk som ein kvalross 

kælvbeint som ein kælv 

glad som ein laks 

sprelsk som ein laks 

snijll som eit lam 

bli som ei lærsk 

søng som ei lærsk 

slu som ei løv(e) 

følelseslaus som ein marsk 

grå som ei mus 

kjapp som ei mus 

reiddj som ei mus 

frækk som ein mås (må:s) 

olm som ein okse 

stærsk som ein okse 

sprek som ein ongsau 

rask som ein panter 

stasele som ein pingvin 

fargerik som ein påføggel 

tjuvaktig som ein ravn 

feig som ei rott' 

listig som ein ræv 

lur som ein ræv 

dum som ein sau 

stripåt som ein sebra 

dau som ei sillj 

lang som ein sjiraff 

haL som eit skalldyr 

giftig som ein slange 

reddj som ein spurv 

gavmild som ein storsk 

dum som ein stut 

rask som ein tiger 

sintj som ein tyr 


klok som ei uggel 

sultjen som ein ulv 

langbeint som ein ælg 

grasiøs som ein ørn 

stum som ein østers 

glatt som ein ål 

sleip som en ål 


NAVN PÅ INTERNETTRESSURS Utvalgte HJEMMESIDER Til HVA 

1 Bokmålsordboka/Nynorskordboka http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi?ordbok=begge Leksikon 

2 Store Norske Leksikon http://snl.no/ Leksikon 

3 WikipediA http://no.wikipedia.org/wiki/Portal:Forside Leksikon 

4 NRK Hordaland - språkspalten 

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_hordaland/programmer_nrk_hordaland/sprakspalten/363427 

9.html 

Språkspalte 

Dagens dato http://www.dagsdato.no/index0.html Historie 

Dansk ordbok http://ordnet.dk/ddo/ Dansk ordbok 

Digitalt museum http://www.digitaltmuseum.no/ Museum 

Fremmedordbok - WikipediA http://www.ordbok.com/fremmedordbok/no-leksikon.html Fremmedordbok 

Gamle norske måleenheter http://www.maritimt.net/arkforsk/norskem.htm Mål og vekt 

Harald M Iversen http://my.opera.com/Haraldmi/archive/?startidx=200#comments Språkforskning 

Juridisk ordliste http://www.jusstorget.no/dictionary/default.asp?Letter=A Juss 

KILDENETT http://www.kildenett.no/portal Historie Trøndelag 

Korrekturavdelingen http://www.korrekturavdelingen.no/ Språkregler 

Kystmuseet - museene i Sør-Trøndelag http://www.kystmuseet.no/slekt-og-lokalhistorie/lokalhistorie/hitra-ordbok Ordbok 

Merkedager http://www.atfoss.com/merkedager/Merkedager.html?hundedager.htm Merkedager 

Metlex - Meteorlogisk institutt http://metlex.met.no/wiki/Hovedside Naturfenomen 

Mårråkbygg http://marrakbogg.no/-/bulletin/show/232388_dialekt-ord Trøndersk 

Norsk Landbruksordbok https://wiki.umb.no/NLO/index.php/Hovudside Ordbok 

Norsk ordbok -folkemålet http://no2014.uio.no/perl/ordbok/no2014_resultatliste.cgi Ordbok 

Norsk/Svensk | Svensk/Norsk ordbok http://www.ordbok.com/svensk.html Ordbok 

Norsk-Tysk orbok (Enkel) http://www.ordbok.com/tysk/norsk-tysk-norsk.html Ordbok 

NRK - Ord og uttrykk fra Trøndelag http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_trondelag/programmer_nrk_trondelag/1.79261 Trøndersk 

Ord og uttrykk http://ordoguttrykk.wordpress.com/dagens-ord/ Historie 

Ordbloggen http://ordblogg.wordpress.com/ Etymologo 

Ordsiden.no http://www.ordsiden.no/ Ordbok 

Overhalla-dialekt for begynnere http://olemski.blogspot.no/2012/09/overhalla-dialekt-for-begynnere-b.html Trøndersk 

Samisk ordbok http://www.risten.no/exist/risten/index.html Samisk ordbok 

Synonymordboken postis.org http://www.synonymordboken.postis.org/ Synonymer 

Trøndersk ordlest http://www.verdal.historielag.org/pdf/Tr%F8ndersk%20ordlest.pdf Trøndersk 

Trønderske ol og uttrøkk http://student.umb.no/~tf/old/diverse/ollest/ordlest.html Trøndersk 

Trønderske ord - Verdalsbilder http://verdalsbilder.no/TronderOrd.php Trøndersk 

Tysk-Norsk ordbok (Enkel) http://www.ordbok.com/tysk-norsk.html Tysk-Norsk ordbok 

Verdalsord fra Volden, Vuku http://www.varslot.net/magne/dialekt/dialekt.html Trøndersk 

Vox populi (Folkets røst, VG) http://2176.vgb.no/ Debatt 

Trøndersk ordlest Internettressurser Trønderske ol'...

Wikipedia - Island http://is.wikipedia.org/wiki/Fors%C3%AD%C3%B0a Leksikon 

Wikipedia - Færøyene http://fo.wikipedia.org/wiki/Fors%C3%AD%C3%B0a Leksikon 

Wikipedia Norge http://no.wikipedia.org/wiki/Portal:Forside Leksikon 

Wiktionary http://no.wiktionary.org/wiki/Wiktionary:Forside Ordbok 

Yrjar Heimbygdslag http://www.yrjarheimbygdslag.no/index.htm Historielag 

Trøndersk ordlest Internettressurser Trønderske ol'...

last ned ordlista - Verdal historielag

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?