Menighetsblad nr 2 2011 - Jeløy kirke

Jeløy menighetsblad
Nr. 2 2011 årgang 47
God sommer!

VELKOMMEN TIL JELØY KIRKE
Juni:
05. juni kl. 11.00: Gudstjeneste v/ Pettersen. Nattverd. Dåp.
12.juni kl. 11.00: 1. Pinsedag. Gudstjeneste v/ Frantsen. Nattverd.
13. juni kl. 11.00: 2. Pinsedag. Gudstjeneste v/ Frantsen. Dåp.
19. juni kl. 11.00: Treenighetssøndag. Gudstjeneste v/ Pettersen.
Nattverd. Dåp. Søndagsskole.
26. juni kl. 11.00: Gudstjeneste v/ Frantsen. Nattverd. Dåp.
Juli:
03. juli kl. 11.00: Felles gudstjeneste i Moss kirke v/ Rangøy. Nattverd.
10. juli kl. 11.00: Felles gudstjeneste i Jeløy kirke v/ Frantsen. Nattverd. Dåp.
17. juli kl. 11.00: Felles gudstjeneste i Moss kirke v/ Rangøy. Nattverd.
24. juli kl. 11.00: Felles gudstjeneste i Jeløy kirke v/ Frantsen. Nattverd. Dåp.
31. juli kl. 11.00: Felles gudstjeneste i Moss kirke v/ Leknes. Nattverd.
August:
07. august kl. 11.00: Felles gudstjeneste i Jeløy kirke v/Pettersen. Dåp. Nattverd.
14. august kl. 11.00: Gudstjeneste v/Pettersen. Dåp. Nattverd.
21.august kl. 11.00: Oppstarts-gudstjeneste v/Pettersen. Dåp.
28.august kl. 11.00: Gudstjeneste v/Frantsen. Dåp.
September:
4.septt. kl. 11.00: Presentasjonsgudstjeneste v/Frantsen og Pettersen.
Ungdomskoret synger.
Se for øvrig annonsering i Moss Avis.
FASTE ARRANGEMENTER:
Mandag kl. 12.00 - 14.00 Jeløy misjonsforening siste mandagen i mnd.
kl. 17.00 - 18.30 Barnekoret (5.- 7. klasse)
kl. 17.45 - 19.30 Ungdomskoret (8. klasse og oppover)
kl. 19.30 - 22.00 Moss Korforening
Babysang (3-12 mnd) og Småbarnsang (1-2 år) kontakt Else Buttedal Haugen på tlf. 48244682
Tirsdag kl. 09.30 - 10.00 Morgenbønn m/nattverd
kl. 17.00 – 18.00 Aspirantkoret (2.-4. klasse)
Onsdag kl. 18.30 - 20.30 XL-klubb for gutter og jenter annenhver uke – ulike uker
Torsdag kl. 17.30 – 18.30 Barneklubber (1.-4. klasse) annenhver uke – ulike uker
kl. 17.30 – 19.00 Jeløy Kirkes Familiekor annen hver uke
kl. 19.30 – 21.30 Gospel – og lovsangskoret Eureka
Søndag kl. 11.00 Søndagsskole de fleste søndager
For nærmere informasjon kontakt menighetskontoret på 91 65 60 50.

Forandringens tid
Jeg har undret meg over at alt i livet stadig forandres. Jeg er ikke
den første. Den greske filosof Heraklit tilskrives erfaringen av at
”Vasser jeg ut i elven i dag, er den ikke den samme som den jeg
vasser ut i i morgen på samme sted.” Hans konklusjon ble: ”Panta
rei”. Det er gresk og betyr: ”Alt flyter”. Alt er i forandring.
Det stemmer med våre dager. Verden rundt oss er i stadig forandring
– år og dager kommer og går. Somrene er ikke hva de var da vi var
små. Årstidene forandrer våre livs rammer, kroppen forandres.
Vinterens frost og kulde er avløst av sommerens varme og fargerike
natur i stadig vekst. Relasjonene våre forandres. Forandringene i den
store verden og i vårt eget samliv og sinn oppleves positive og
negative. Fasttømrede diktaturer langs Middelhavet forandres dette
året til nye demokratier. Forandringene skaper både fortvilelse og
fryd. Men det er livets kår: Alt forandres.
Likevel forteller vår Bibel at det midt i livet er noe som ikke forandres.
Jomfru Maria sier det slik: ”Herrens miskunn varer ”(Luk1,50)
For Maria som var gravid med Jesus ble livet aldri det samme.
Hun trengte å klamre seg til det som ikke forandrer seg. Herrens
miskunn varer. Midt i alt. Tross alt. Gjennom alt.
”Jeg er med dere alle dager”, sa Jesus. Herrens miskunn betyr Jesu
nærvær og nåde gjennom alle våre dager. Uforanderlig i en verden
der fortsatt det meste forandres i våre liv.
Han ønsker å flette sin kjærlighet, sin tro og sitt håp for oss inn i
våre ulike etapper på livsvandringen. ”Med en evig kjærlighet har
jeg elsket deg – derfor lar jeg min miskunn mot deg vare.” (Jer 30)
La det synke.
Også han kan og vil skape noe nytt gjennom nærvær og nåde.
Men Jesus våger og velger å ta parti med det svake, det lidende og
fortvilte menneske. Hans nåde og nærvær fullendes ikke først i vår
ære og vår makt, men der vi er i vår svakhet.
Maria sier: ”Herrens miskunn varer - for dem som frykter ham.”
Det betyr ikke å være redd for. Men å være redd for å gå glipp av .
Han nærvær og nåde kan vi uansett behov og situasjon vi er i, øse
tilgivelse, livsmot og håp av. Ved å be. Snakke med ham som en nær
venn. Som lever og er nær nettopp for å dele våre liv gjennom alle
forandringer. Og også skape noe nytt i våre hjerter.
Å be er vår måte å velge å tro - regne med at Jesus vil oss vel med
sitt nærvær og nåde der vi er.
Å dele ditt øyeblikk med ham blir med tiden å gi ham ditt liv. Det
gjør godt å få satt ord på og ikke være alene i min alltid foranderlige
livsopplevelse. Tenne lys og bare være i hans nærhet gjennom de
vonde dagers fortvilelse. Det finns et sted jeg trygt kan lufte min uro
og usikkerhet, min tvil og min angst for hvordan det skal gå med oss
når ”alt flyter”. Hans nærvær og nåde varer. Det er vår tilhørighet
som bærer oss. Midt i alt som forandres.
Bjørn Tore Pettersen
PRESTENS PENN

Herregårdslandskapet på Jeløya
Kubberød Gård
Hovedhuset med tilliggende hus.
Dette er den tredje store gården
på Jeløya som blir presentert i
menighetsbladet. Vi har før
skrevet om Refsnes Gods og
Orkerød Gård.
Kubberød gård er sannsynligvis
en av de eldste gårdene på Jeløy.
Den er nevnt allerede i ”Den
røde bok”, som er en oversiktsbok
over gårder fra 1389. Men
det har bodd folk her lenger. Ved
en utgraving i senere tid, er det
funnet kokegroper som er ca
3500 år gamle. Da gikk vannstanden
mye høyere enn i dag.
Kubberød lå i strandkanten, og
Rødsåsen lå på en øy utenfor.
Området mot Tronvikveien var
på et tidspunkt egen gård,
Odderød. Den ble kjøpt inn til
Kubberød ca. 1750.
Hovedhuset som står på
Kubberød, er bygget i 1750 av
lagmann Andreas Hansen.
Torderød gård stod ferdig i 1760,
og Kubberød er således den
eldste lystgården på Jeløy.
Hansen bygde også det gamle
fjøset på samme tid.
Det er kanskje ikke riktig å kalle
Kubberød gård for Herregård.
Gården som sådan har for det
meste vært bosted for embetsmenn
og forretningsfolk, og de
eneste eierne i nyere tid som
har levd av gården, er familien
Vasstveit på 1900-tallet. Den er
på 270 mål dyrket jord, men
jordsmonnet er skrint, sandholdig
og trenger store tilførsler
av vann for å gi brukbare
avlinger.
Menighetsbladet har besøkt
Inger og Per Harald Vasstveit,
eiere av Kubberød fra 1977-2001,
for å høre gårdens historie. Per
Harald, som er født på Kubberød,
er også svært historieinteressert
og har mye å fortelle:
Lagmann Andreas Hansen giftet
seg med datter til generalveimester
Thaulow som eide
Kubberød på 1700-tallet. En
annen av søstrene Thaulow
giftet seg til Torderød, og
søstrene kappes om å ha det
flotteste husholdet i Moss.
Hansen var lagmann i Moss,
Tønsberg og Fredrikstad, og tok
ferja fra Tronvik til Horten. Han
Den gamle, vakre lindealleen.
Tekst: Gerd Ege
Foto: Ottar Leines

Inger og Per Harald Vasstveit. Foto: Torunn Refsnes.
opplevde mye dramatikk i sin
egen famile. Broren hans, Jan
Hansen, ble henrettet i 1755 for
overfall og drap på lagmann
Hansens egen svoger, Niels
Thaulow. De to hadde gått i
kompaniskap, men forholdet ble
etter hvert svært dårlig, og
endte med at Niels ble knivdrept
i 1753. To av sønnene til Andreas
Hansen ble anklaget for falskmyntneri.
De ble fengslet og
landsforvist. De ble senere
benådet og klarte seg bra, men
navnet Hansen var så belastet
at lagmann Hansen tok da
navnet Thaulow. Sønnene tok
forskjellige etternavn. Jacob tok
navnet Krefting og reiste til
India der han gjorde karriere.
Hans ble prest. Maleren Fritz
Thaulow var også av samme
slekt.
Kubberød ble solgt ut av
Thaulowslekten tidlig på 1800
tallet. Lorentz Casper Schnitler
kjøpte gården og drev den sammen
med Reier og Grønli gårder.
På slutten av 1800 tallet og begynnelsen
av 1900 tallet, bodde
konsul Christen Sandberg på
Kubberød. Han var kunstinteressert
og var en gjestfri vert for
kunstnere som kom på besøk.
Mange av Skagenmalerne var
der: Christian og Oda Krogh,
Anna Ancher, Bokken Lasson og
Holger Drachmann. Holger
Drachmann skrev nydelige vers
til Kubberøds pris og tegnet
lindealleen! Kopi av dette henger
i Inger og Per Haralds hjem!
Det har vært mange eiere på
Kubberød. Per Haralds far kjøpte
gården i 1928. Han syklet fra
Jæren for å se på den!
Hovedhuset var skilt ut fra gården,
og det var utleid. På 50tallet
ville Selvaag kjøpe hovedhuset,
men det forhindret Per
Haralds far ved selv å kjøpe det
tilbake til gården.
I Inger og Per Haralds tid som
eiere, drev de med grønnsaker:
løk, mais, gulrøtter og kål.
Nå er det annen virksomhet på
gården. I 2001 solgte Vasstveits
den til Sonny Christiansen, som
solgte den videre til Peder Bakke
i 2006. Det er bygd ny flott
stall, Stall Kubberød, som driver
med travhester på høyt internasjonalt
nivå, funkishuset er
revet, og de andre bygningene
er restaurert. Einar Kristen Aas
forpakter nå jorda.
Selv om driften er forandret,
ligger gården der og lyser i det
samme kulturlandskapet som
før, og vi kan se spor etter
tidligere spennende, levd liv.
Stall Kubberød med flotte hester!

Gaute Hetland ble ansatt i halv stilling som
menighetsdiakon i Jeløy menighet 1. januar 2010.
Samtidig begynte han i en delt stilling i Den Norske
Baptistkirke (DNB), med oppfølgning av diverse
utviklingsprosjekter som denne kirken støtter i DR
Kongo.Gaute er nettopp kommet hjem fra en av
sine mange reiser i Afrika. Menighetsbladet har
bedt ham om å fortelle hva dette arbeidet
innebærer:
Mitt ansvarsområde er å følge
opp diverse utviklingsprosjekter,
se til at pengene blir brukt på
en god måte, og at målgruppen
får et relevant og godt tilbud
gjennom det arbeidet som vi
støtter.
Hvilke prosjekter får støtte fra
Norge?
I 2011 støtter Det Norske Baptistkirke
(DNB) 6 forskjellige prosjekter
i Kongo: I tre av prosjektene
er kvinners livssituasjon i
fokus: Et mikrokredittprosjekt,
et prosjekt med fokus på kvinners
rettigheter og plikter, og et
helseprosjekt, hvor kvinner og
barn er hovedmålgruppen.
Videre støtter DNB et prosjekt
med fokus på menneskers
mulighet for å påvirke politiske
og demokratiske prosesser i
landet, støtter innkjøp av bøker
og materiell til et bibliotek, og
endelig et prosjekt som arbei-
Kvinnene bærer tunge bører.
der med problemet Hiv og Aids,
som er et veldig utbredt problem
i mange land i Afrika.
Totalt støttebeløp er på ca. 2
mill. kroner pr. år,og mye av
beløpet kommer fra NORAD.
Hvorfor er det behov for hjelp
til utviklingsprosjekter i Kongo?
I utgangspunktet er Kongo et
rikt land, med nok regn, stor
frodighet, mange vannrike elver
som renner gjennom landet.
Det er mineraler: gull, sølv,
coltan osv. Problemene er
imidlertid mange: Landet er
veldig stort, med en grunnflate
omtrent på størrelse med Vest
Europa. Det finnes nesten ikke
veier i landet. De siste 10 årene
har det vært mange kriger, og
man regner med at 5 til 6
millioner mennesker er drept i
borgerkrigene, eller har dødd på
grunn av manglende helsestell
og vanstyre i landet. Rikdommen
som finnes i landet, blir
utnyttet av internasjonale
bedrifter og naboland, som
forsyner seg grovt av rikdommene.
Lite går til landets egen
befolkning! Det er derfor et
enormt behov for økonomisk
bistand utenfra for å bygge opp
landet.
Hva gjør du på dine reiser til
Kongo?
Som saksbehandler i DNB har
jeg ansvar for å følge opp de
prosjektene som får støtte fra
DNB, og fra NORAD.
Tekst: Gerd Ege
Foto: Gaute Hetland
Gaute på landeveien i Kongo.
Du sa Kongo er et stort land,
hvordan kommer du deg rundt
til prosjektene du skal besøke?
Reisen går om Nairobi, Entebbe
i Uganda og byen Kisangani,
som ligger midt inne i Kongo.
Fra Kisangani reiser vi som regel
videre med et mindre fly til en
by som heter Buta, mot grensen
til Den Sentralafrikanske
Republikk. Det er ikke alltid at
det er mulig å skaffe fly, og da
må den siste etappen gjøres
med bil eller motorsykkel, og
faktisk er motorsykkel å foretrekke.
Avstanden mellom
Kisangani og Buta er vel 30 mil,
underveis må vi krysse en stor
elv med kano, og det kan være
ganske dramatisk når man reiser
med bil. Normal reisetid er
ca. 20 timer for å tilbakelegge
30 mil, hvis man i det hele tatt
kommer frem! I regntiden er
dette nesten umulig! Det som
var rimelig brukbare veier for 50
år siden, er i dag stort sett stier
med mange gjørmehull. Motorsykkel
er altså sterkt å foretrekke,
selv om det kan være slitsom
å kjøre 30 mil på dårlige veier-
/stier gjennom tett jungel. På
motorsykkel kan vi gjøre unna
vel 30 mil på 13-14 timer. Reiser
inne i området foregår bare på
motorsykkel, det kan bli fra 30
til 60 mil på motorsykkel på
hvert besøk. Men, jeg skal vel
ikke klage! Det mest vanlige
transportmiddelet i vårt prosjektområde,
er sykkelen. Og
dette er ikke for smågutter og

pyser. Sykler blir lastet opp med
100 til 150 kilo, og blir brukt til
frakt den samme strekningen
som vi gjorde med bil og motorsykkel.
Unge menn står for transporten,
og klarer på den måten
å tjene litt penger. Men det er
ikke noe man kan drive med i
mange år. Helsa holder ikke
lenge! Kvinnene har også et slitsomt
liv, for dem er det hodet
som brukes til frakt. Jeg har sett
unge jenter med et lass på
hodet som jeg selv ville hatt
problemer med å løfte!
Kvinnene har en veldig svak
stilling i forhold til mennene.
Dette er en viktig grunn til at vi
i mange prosjekter , har fokus
på kvinners livssituasjon!
Kommer pengene fram?
Hvordan komme over elva? Kongolesisk medarbeider med familie.
DNB har arbeidet i området
siden 1920, og kjenner landet
veldig godt. I tillegg har vi gode
kontrollordninger, for å følge
opp at pengene blir brukt til
målgruppene. Vi har blant
annet en kongolesisk revisor, og
en norsk revisor, som begge
følger opp at bevilgede penger
blir brukt slik de skal. Eventuelle
forsøk på korrupsjon, vil raskt
bli oppdaget og stanset.
Har du sett konkrete resultater
av prosjektene?
Helsearbeidet er det arbeidet
som har hatt økonomisk støtte
lengst, 25 til 30 år. Det er bygd
et sykehus og 14 klinikker, hvor
de som bor i området kan få et
helsetilbud. Disse institusjonene
behandler selvsagt alle
sykdommer som blir presentert,
men den økonomiske støtten
fra Norge har de siste årene
spesielt gått til mor/barn, vaksinasjon,
til kampen mot malaria,
som er den største dødsrisikoen
i Kongo, og til kampen mot Hiv
og Aids. Mikrokredittprosjektet
hjelper kvinner å kunne planlegge
sin fremtid på en mye
bedre måte enn de kunne før
dette arbeidet ble startet. Også
de andre prosjektene er viktige
for utviklingen i prosjektområdet!
Hva er dine sterkeste inntrykk
av Kongo?
Jeg kunne trekke frem mange
ting her, men har bare lyst til å
nevne en spesiell ting: Det er
ingen steder i verden hvor folk
synger vakrere enn i Kongo!
Dette går på selve fremføringen,
rytmen, gleden, bevegelsene.
Om mange mennesker i Kongo
er fattige på økonomiske ressurser,
så er de utrolig rike på kultur!
Du sa at du har vært i
Kisangani. Har du også besøkt
Moland og French som sitter i
fengsel der på andre året?
Vi besøkte dem i fengselet i fjor
høst. De trodde da at de ville
være hjemme før jul 2010. Det
har dessverre ikke skjedd, men
vi får håpe at de kan bli utlevert
til Norge etter hvert!
Halv stilling i Jeløy menighet,
og kvart stilling i Kongo må
være jobber som er svært motsetningsfulle.
Hvordan forener
du disse jobbene?
Jeg arbeider med diakoni i Jeløy
menighet, men for meg er det
viktig å huske at diakoni ikke
har noen grenser. Det er mange
som kan ha et vanskelig liv på
Jeløy, og det er viktig at vi som
menighet er der for å kunne
støtte dem som har det vanskelig.
Men for meg er det viktig å
ikke miste fokus på mennesker
som i utgangspunktet har det
mye vanskeligere enn oss! Og
så må jeg vel være ærlig og
innrømme at jeg synes det er
spennende og givende å arbeide
med mennesker i en helt
annen kulturell setting enn den
vi har i Norge. Jeg har arbeidet
med bistand og misjon i mange
år, i prosjekter i forskjellige land
i Afrika, Asia og Latin Amerika, i
samarbeid med Kirkens Nødhjelp
og med norske misjonsorganisasjoner.
Jeg opplever
dette som veldig givende og
spennende. Jeg føler meg
privilegert, som har denne
muligheten!
Og så er jeg veldig takknemlig
til Jeløy menighet, som gir meg
denne muligheten for å drive
også med internasjonal diakoni,
og som lar meg få reise til
Kongo fra tid til annen.
Når reiser du nedover igjen?
Det er ikke endelig fastlagt,
men sannsynligvis i oktober.
Takk til Gaute for at han å deler
sine opplevelser i Kongo med
menighetbladets lesere. Vi
ønsker han lykke til med
diakoniarbeidet i Kongo og
Jeløy!

T3- for deg som vil være med!!!!
T3 er enkelt og greit tur hver
tredje søndag i måneden!
Sosialt samvær på søndagen –
satt i system- ut på tur og aldri
sur!
Det begynte med at man ofte
ble stående bak i kirka og vente
på at ungene hadde fått rast litt
fra seg etter gudstjenesten- og
voksne fikk slå av en prat......
etter en stund spør man gjerne
om man skulle funnet på noe
sammen....gått en tur...?
Derfor like godt- tur 3 blir
startet - det kjøpes inn to
lavoer - her skal det ikke finnes
unnskyldninger for ikke å være
ute.
Vi møtes kl 13.00 på avtalt sted;
Bredebukt, i Mossemarka,
Vannsjø, Lilledanmark i
Larkollen, Skirenn i Torderødparken,
aking i jomfrubakken,
Sørstranda el. nye forslag!
Her legges turene opp på
barnefamilienes premisser, det
blir ikke så lange turer og det
skal være mulig å ha med barn i
alle aldre. Vi lager bål, alle har
med egen mat - det er ikke noe
spesielt opplegg, vi hygger oss
sammen!
Denne våren skal vi til og med
på en liten kanotur i Vannsjø
4-5 juni!
Det er laget infoark som ligger i
både Moss og Jeløy kirke.
Velkommen med neste gang!
Foto og tekst: Ellen Marie Carlsen
TUR3 gjennomføres uansett
vær!!
Vi sender ut mail før hver tur, vil
du stå på liste- send en mail til
en av disse adresser!
mangrud@mac.com
havsunde@online.no
tomas@trier.no
Hilsen T3 gjengen !

Tekst: Erik Gjerdahl
Foto: Ottar Leines
Statusrapport fra
ungdomslederen
Det har vært spennende å
ta fatt på Jeløy kirkes ungdomssatsning.
Mulighetene
er mange, og ungdommer
finnes i hope-tall på øya, så
til og med ikke himmelen
kan sette grenser for hva
som er mulig å få til.
Jeg har vært med i konfirmantarbeidet
nå noen
måneder, og opplever å få
god kontakt med de aller
fleste. Mange har lyst å være
med videre, enten som konfirmantledere
eller på LAN.
Under konfirmasjonen fikk
ungdommene en rose som
er et symbol på vennskap.
Jeg håper at konfirmantene
pleier “vennskapet” til
kirken, og benytter seg av
tilbudene som startes opp
til høsten.
Tilbudslisten til høsten er
ikke helt ferdigsnekret, men
noen stikkord er: Leir/Tur,
lederkurs, LAN, samtalegrupper,
klubb/kafe, bibel-
/samtalegrupper, ungdomsgudstjenester,
og kveldsmat/samlingspunkt
for
tidligere konfirmanter og
ledere. I tilegg skal vi være
hyperaktive på blogg, facebook,
twitter og msn.
Besøk “Ung på Jeløy” på
facebook.com/ungpaajeloy
Bli med å gi undommen på
Jeløy tilhørighet, tro og
trivsel i kirken!
Hotell Refsnes Gods, preget av gjestfrihet i snart 250 år
Dåp ● Konfirmasjon ● Bryllup ● Minnestund ● Selskap ● Styreseminar ● Konferanser ● Vinkurs
Velkommen til å kontakte oss på tlf. 69 27 83 00 / post@refsnesgods.no
www.refsnesgods.no

Kirkemøtet 2011
Jofrid Trandem Myhre fra
Jeløy menighet, deltok på
Kirkemøte i april, og
forteller om sine inntrykk
fra møtet. Hun er nestleder
i Kirkerådet, og
dermed svært sentral i
kirkens beslutningsorganer.
Kirken står på
mange måter ved en
milepæl nå som det
arbeides mot et skille
stat/kirk. Hun forteller:
Kirkemøtet 2011 ble gjennomført
i Tønsberg i tidsrommet
5.-10. april. Kirkemøtet består
av medlemmene i bispedømmerådene.
Jeg deltok som
en av i alt 115 medlemmer. Det
ble interessante og arbeidsintensive
dager som vekslet
mellom komitemøter og
plenumssamlinger. Til forskjell
fra forrige Kirkemøte, var jeg
denne gang godt kjent med
sakene gjennom forberedelser
i Kirkerådet som jeg er del av.
Det ble likevel mange timer
med lesing av sakspapirer før
jeg pakket kofferten, og helt
nødvendig med egen romslig
veske til alle dokumentene!
En treffer og lærer å kjenne
mange engasjerte og gode
Nyutnevnt preses i Bispemøtet, Helga Haugland Byfuglien, holdt
preken ved åpningsgudstjenesten i Tønsberg Domkirke 5. april.
Tekst: Jofrid Trandem Myhre
Foto: Kirkens websider
Jofrid Trandem Myhre.
representanter for kirken vår i
løpet av et Kirkemøte. Det
inspirerer, i likhet med det å
være sammen på gudstjenestefeiringer
og bønnesamlinger.
En egen gruppe ber
døgnkontinuerlig for oss så
lenge Kirkemøtet varer. Det
synes jeg er fantastisk! Jeg
ledet åpningsmiddagen der
blant annet statsråd Rigmor
Aasrud og gjester fra andre
trossamfunn deltok. Når
rammen er nokså formell, men
helst skal oppleves avslappet
og uformell, kan det være
kjekt å ty til sitater av typen:
For å samle tankene må du ha
minst to. Når du ikke griper
dagen er det bare å ta kvelden.
Apropos ta kvelden,- særlig
mot slutten av uken var det
flere komitemøter som startet

Sametingspresident Egil Olli taler.
for eksempel klokken 21.30.
Det gjaldt å få sakene godt
forberedt til neste presentasjon
og behandling i
plenum!
Hovedtemaet for Kirkemøtet
var: ”Kirke nå – evangelisk
luthersk kirke i økumenisk
kontekst”. Temaet ble belyst
gjennom innlegg fra teologer
og forskere. Hva er evangeliskluthersk
identitet og hva betyr
det å være en evangelisk
–luthersk kirke i dag? Mange
er opptatt av at vi ikke må
være en uklar og konturløs
kirke i en tid der vi også skal
lære av andre kirker.
Andre viktige saker på
Kirkemøtet var Strategiplan
for samisk kirkeliv, Diakonitjenesten
i kirkens tjenestemønster,gudstjenesteordningen
og Kirkemøtets
høringsuttalelse knyttet til
Kirkeforliket – konsekvenser av
eventuelle endringer i
Grunnlovens bestemmelser
om statskirkeordningen i
stortingsperioden 2009-2013.
Strategiplan for samisk
kirkeliv
Strategiplanen legger opp til
en systematisk og ambisiøs
opprustning av samisk kirkeliv
i Den norske kirke. Kirkemøtet
vedtok strategiplanen med
tilhørende handlingsplan.
Kirkemøtet erkjenner at Den
norske kirke har et særlig
ansvar for samisk kirkeliv og
for at samisk kirkeliv kan
utvikles i pakt med samisk
selvforståelse, samiske
tradisjoner, nasjonal lov og
internasjonale konvensjoner.
Sametingets president Egil Olli
var en av talerne på åpningsmøtet.
Det gjorde inntrykk da
han fortalte hvor gripende det
hadde vært å delta på Kirkemøtets
åpningsgudstjeneste
der alle de tre samiske språkene
ble brukt. Det hadde han
aldri trodd han skulle få oppleve.
Jeg har lært mye om
samisk kultur og trostradisjoner
ved å sette meg inn i strategiplanen.
Et eksempel kan være
at samisk kirkeråd har laget en
nordsamisk liturgi til bruk ved
velsignelse av hus! En slik velsignelse
hadde jeg ikke hørt
om før.
Diakonitjenesten –
en viktig og egen
tjeneste i kirken vår
Kirken er diakonal i sitt vesen.
Diakoni er en integrert del av
kirkens kall og identitet.
Diakonien er sagt å være
kirkens omsorgstjeneste.
Diakonitjenesten bygger på
selvstendig teologisk grunnlag
og forstås primært som en
karitativ tjeneste. (”Caritas” =
nestekjærlighet). Kirkemøtet
sluttet seg til Bispemøtets syn
om at diakonitjenesten og
prestetjenesten ikke skal
forstås som ulike dimensjoner
innenfor den samme tjeneste,
men som to ulike tjenester
innenfor det kirkelige tjenestefellesskapet.Diakonitjenesten
er en tjeneste som
forutsetter vigsling. Under
kirkemøtet ble det understreket
at diakonene arbeider
med forebygging, omsorg og
myndiggjøring. De innehar en
kirkelig stilling med utadrettet
arbeid mot mennesker i sårbare
situasjoner, uavhengig av
den enkeltes livssyn. Diakonene
er ofte et viktig bindeledd
mellom kirke og lokalsamfunn,
de har fagkompetanse
og fagspråk som er relevant
både i kirke og samfunn. Vi
trenger flere diakoner! Kirkemøtet
har forventninger om
en betydelig økning i antall
stillinger. Vi vedtok at det
innen 2015 må være minst en

diakonstilling innenfor alle
prostier. På sikt må alle menigheter
enten ha diakonstilling
eller tilgang til diakonal
kompetanse.
Høringsuttalelse om statkirke
som følge av planlagte
grunnlovsendringer
I forbindelse med forberedelsene
av grunnlovsendringene
som er planlagt våren 2012
som ledd i gjennomføringen
av kirkeforliket av 10 april
2008, har Fornyings-, administrasjons-
og kirkedepartementet
1. februar 2011 lagt
fram et høringsnotat for
Kirkemøtet 2011 om konsekvenser
av grunnlovsendringene
for kirkeloven og evt.
annet regelverk. Kirkeforliket
legger et nytt prinsipielt
grunnlag for videreutvikling
av Den norske kirke som selvstendig
trossamfunn.
Kirkemøtet har tidligere uttalt
at flere av kirkeforlikets forutsetninger
ikke kan stå seg over
tid. Særlig framheves at Den
norske kirke etter utløpet av
forliksperioden må etableres
som eget rettssubjekt, at
arbeidsgiveransvaret for
prestetjenesten må overdras
til kirken, og at de sentrale og
regionale kirkelige forvaltningsorganer
da ikke lenger
bør være statlige forvaltningsorganer.
Kirkemøtet vedtok en samlet
høringsuttalelse som respons
på notatet fra departementet.
Siden Kongens særskilte
kirkestyre oppheves, vil den
religiøse virksomheten ikke
lenger være del av statens
ansvarsområde. Dette legger
et nytt grunnlag for videre
selvstendiggjøring av Den
norske kirke, samtidig som
kirken som en landsdekkende,
bekjennende, misjonerende,
tjenende og åpen folkekirke
skal videreføres. En mulig
oppsummering kan være at:
”Staten er for alle. Kirken er
for dem som ønsker å høre til”.
Kirkemøtet understreket blant
annet viktigheten av at en
aktiv støttende tros- og
livssynspolitikk må være bærebjelkene
i en framtidig helhetlig
tros- og livssynspolitikk
i Norge. Den norske kirke må
behandles av staten ut fra
prinsippene om tros- og
livssynsfrihet, i likhet med
øvrige tros- og livssyns-
samfunn. Vi ser for oss at
Kirke-møtet blir Kirkens
øverste organ med ansvar for
oppbyggingen av kirkens indre
organisasjon. Mer konkret
foreslås det at myndigheten
til å tilsette henholdsvis
biskoper og proster legges til
Kirkerådet og bispedømmerådet.
Gudstjenestereformen
– sammen for Guds ansikt
Den mest omfattende saken
på Kirkemøtet 2011 var gudstjenestereformen.
Det var
Ungdommens kirkemøte som
i 2003 meldte fra om behovet
for større fleksibilitet og
variasjon i gudstjenesten.
Ungdommens initiativ ble tatt
på alvor. En omfattende
reform av kirkens gudstjenesteliv
ble startet i 2004
og er nå vedtatt av Kirkemøtet.
Den nye gudstjenesten
er blitt til etter en svært
grundig demokratisk prosess.
Biskopene har vært trukket
inn i spørsmål av såkalt
læremessig karakter.
Den 9. april klappet vi for at
reformen var vedtatt. Hovedmålet
med reformen har vært
at menighetsråd og vanlige
kirkegjengere skal være med å
lage og gjennomføre gudstjenesten.
Bred delaktighet er
målet og ambisjonen. Gudstjenesten
skal ikke lenger
være prestens og de kirkelig
ansattes ansvar alene.
Gudstjenestereformen i Den
norske kirke gir oss ny liturgi
for hovedgudstjenesten, ny
dåpsliturgi, ny tekstbok som
angir hvilke bibeltekster som
skal leses, ny liturgisk musikk
skal skrives og ny salmebok er
under utarbeidelse. Ny salmebok
og ny koralbok skal vedtas
på Kirkemøtet våren 2012.

Retningslinjer for bruk av
liturgiske farger ble vedtatt på
Kirkemøtet 2010.
Det er vedtatt nye bestemmelser
om rammene for planlegging
og gjennomføring av
gudstjenestene. Det enkelte
menighetsråd er tillagt myndighet
til å fastsette en lokal
grunnordning for hvordan
gudstjenestefeiringen skal
være. Det er dette en tenker
på ved bruk av ord som stedegengjøring
og lokal grunnordning.
For eksempel skal vi i
Jeløy menighet selv velge om
vi vil ta i bruk den nye versjonen
av Fadervår, eller beholde
den vi bruker i dag. Vi kan
velge om vi vil stå under første
og siste salme, og om vi vil ha
alkoholfri altervin. Når det
gjelder oblater, har Kirkemøtet
bestemt at disse skal være
glutenfrie.
Jeg unner alle å lese bakrunnsmaterialet
for de vedtatte
endringene. De ulike leddene i
gudstjenesten, den såkalte
ordo, har fått en ny og dypere
mening for meg. Valg av ord
og bønner er så gjennomtenkt
og sterkt. Et eksempel:
Det var en rekke avstemninger.
Kirkestatsråd Rigmor Aasrud taler til Kirkemøtet.
Dåpsliturgien er den delen av
gudstjenestereformen som
har hatt den lengste og mest
omfattende saksgang. Den
særlige utfordringen ved
denne liturgien er at den skal
sammenfatte den kristne tro
på en forståelig måte ved det
møtepunktet i folkekirken
som har den største kontaktflaten.
Dåpen er også en unik
mulighet til å inkludere og
involvere i gudstjenestelivet.
Dåpen er enestående og
starten på en vandring som
Jesu etterfølger. Dåpsliturgien
er nå delt i tre deler:
1) Mottakelse, 2) Dåpshandlingen
og 3) Livet i dåpen. Den
tredelte strukturen bidrar til å
klargjøre dåpens innhold på
en pedagogisk måte, som over
tid vil bygge opp forståelsen
av hva dåp er, og hvordan
dåpen og livet henger
sammen.
Vi i Jeløy menighet har prøvd
ut et tidligere forslag til gudstjenesteordning.
Vi er derfor
trolig klare for å innføre den
nye gudstjenesteordningen
allerede fra oppstartdatoen 1.
søndag i advent 2011. De aller
fleste menigheter vil nok først
innføre ordningen i løpet av
2012. Det blir spennede å se
hvilke prosesser menighetsrådet
legger opp til. Jeg er
sikker på at du får sjansen til å
si hva du mener og ønsker
deg! Vi kan og bør påvirke.
Nå starter det virkelig store
guds-tjenesteverkstedet!
Sammen for Guds ansikt.

Nytt fra menighetsrådet:
Jeløykirkens dager er i år
16.-18. september
Dette er en stor dugnad og et
flott fellesskap hvor hele
menigheten deltar med smått
og stort. Har du lyst til å hjelpe
til med en eller annen oppgave,
så ta kontakt.
Salgsdisk
Her trenger vi: Hjemmebakt
brød, rundstykker, boller, kaker
og syltetøy med mer. Alt av
håndarbeid som dukketøy,
sokker, votter og skjerf og
lignende er av interesse.
Vi tar imot ethvert bidrag
med stor takk!
Loppemarked
Vi minner om det store loppemarkedet
lørdag 17. september.
Vi tar allerede nå imot lopper
som leveres i kirken. I uke 34,
35 og 36 vil vi også kunne
hente lopper etter avtale.
Den samme uken loppemarkedet
er, kan vi dessverre ikke ta
imot lopper av kapasitetshensyn.
Vi vil gjerne ha mange
lopper, men hvitevarer, PC-er,
potteskjulere og madrasser kan
vi ikke ta imot.
Givertjenesten
Til stillingen som ungdomsleder
trenger vi totalt kr. 500.00 pr.
år. Pr. d. d. har vi en givertjeneste
på kr 153.600 i året
pluss at vi har fått gaver på kr.
232.700.
Menigheten trenger altså kr.
113.700 for å komme i mål for
inneværende år med dekning
av ungdomslederstillingen!
Ønsker du å gi en gave til
menighetens barne- og ungdomsarbeid,
kan den settes inn
på menighetens bankkonto
1061.21.32890.
Hjertelig takk
for alle små og
store bidrag!

Menighetsrådsvalg:
Den 11. og 12. september er det
valg på halvparten av det sittende
menighetsråd. Det skal
velges 5 faste medlemmer og
5 vara medlemmer.
Forhåndsstemming
Den som ikke har anledning til
å stemme på en av de to valgdagene,
kan forhåndstemme i
Her er kandidatene du kan stemme på:
Brynildsen,
Georg
Ludvig
70 år
Jørgensen,
Martha
Haldis
65 år
Edfeldt,
Gunnel
64 år
Høstmark,
Sverre
Alhaug
59 år
tiden 10. august til og med 9.
september på menighetskontoret
på følgende ukedager:
tirsdag til og med fredag i tidsrommet
kl. 10.00 – 14.00.
Valget søndag 11. september blir
umiddelbart etter gudstjenesten,
fra kl. 12.30 til 14.00.
Mandag den 12. september
avholdes det valg på de samme
Heian,
Cecilie
58 år
Granerud,
Merete
56 år
Sibbern,
Marianne
55 år
Haave , Jon
Erik
53 år
stedene som kommunevalget,
Ramberg skole, Jeløy folkehøyskole
og Refsnes skole og i
samme tidsrom.
Willassen,
Lisbeth May
50 år
Sjølie,
Marianne
45 år
Huseby,
Reidar
Holmsen
41 år
Windstad,
Håvard
40 år
Stigen,
Torbjørn
19 år

TLF: 69 27 27 10
Stordahl Musikk AS
BATO AS
Statsautorisert Revisor
Fr. Nansensgt. 8
P.b. 115
1501 Moss
Tlf: 69 20 94 50
Jakob Jansen
Varnaveien 43 A
Ertnes
LEDIG ANNONSEPLASS!
• Kafé F 15
• Selskapslokaler
• Catering
• Møter, kurs og konferanser
Autorisert regnskapsførerselskap
www.albyviltoggodt.com
Tlf: 69 27 15 98
Kongensgt. 3 – Postboks 196, 1501 Moss
Telefon: 69 20 65 00 Fax: 69 20 65 01
Email: moss@consis.no
E-post: mitt-hotell@mitt-hotell.no
www.mitt-hotell.no
Reier Gartneri
Nordea Bank
Jeløy Service Senter AS
Glenn & Lillian Christensen
Telefon 69 27 31 10
Jeløy KIOSK • BILVASK • HENGER UTLEIE

Ella Holm Hjemmefrisør
kommer hjem til deg
som har problemer med å komme deg ut
Tlf.: 64 95 79 67 eller 976 34 970
KAFE ´ OG
VERTSHUS
TLF: 69 27 40 08
Vi har alt til badet
Nordlie Auto AS
Ryggeveien 55 - Moss - Tlf. 69 24 28 00
www.nordlie-auto.no
NESTEN SOM HJEMME!
• Lunsj
• Middag hele uka
• Søndagsmiddag
• Catering
• Lukkede selskaper
Buss med sjåfør
Åpningstider: 10.00 - 19.45
www.evert.no
26 seter med 2-punkts belte

SKÅRA STENINDUSTRI A/S
Onsøy - Telefon 69 39 46 40
Åpningstider: Man.-fre. 07.00-16.00, tors. 07.00-18.00, lørd. 09.00-13.00
• Oppussing og fornying av gamle stener
• Innskripsjoner
• Stor utstilling
• Undersøk våre priser
Besøk vår store utstilling - hjemmebesøk - utsendelse av brosjyrer
Handicare med sitt landsdekkende salgs- og servicenett
tilbyr tekniske hjelpemidler og ombygging av biler
til eldre og funksjonshemmede. Vi arbeider for at våre
produkter og tjenester skal bidra til en lettere hverdag
for våre kunder og brukere.
Tlf.: 03250
www.handicare.no

LIVETS GANG
DØPTE
NORA PEDERSEN NARMO
INGRID RINGSRØD JOHANNESSEN
ANE HETLAND BØRRESEN
ALEKSANDER VANGSNES
ASTRI AKSELSEN
ALEKSANDER HANGAARD BERGLUND
LEO KRISTIANSEN HYLANDER
SANDER KÅSIN HALVORSEN’
STELLA ALMINE SKJELMOEN KARLSEN
JONAS NYGAARD WILLADSSEN
ANE HJORT KARLBOM
HANNA STENE GJERMUNDSEN
INGEBORG OLAVSDATTER BERG
DØDE
SIGNE MATHILDE NORSETH
OLAF GUNNAR BRÅTHEN
AAGE DIDRIKSEN
HJØRDIS HENRIKSEN
BJØRG SONJA DJUPOS
ANN-BRITT JAUERT
STEINAR WAAGAN
GERD ANGVIK
HILDA KRISTIANSEN
KJELL SOLBERG
ODD RICHARD ERIKSEN
TORDIS RANVEIG JENSEN
ALDA MARIE BEDIKTSEN
EVELYN AGATHE BAUG
HALLFRID HARTVIKSEN
DANIEL SJULS
JAN GUNNAR BRÅTHEN
ANNI OLINE ASP
ELSE MARIE KRISTIANSEN
BJØRG LISE WILHELMSEN
EGON DYHR PETERSEN
J E L Ø Y M E N I G H E T S K O N T O R
Jeløy kirke, Per Sivlesv. 3a, 1511 Moss
KONTORTID
Tirsdag, onsdag og fredag kl. 10 - 14
Torsdag kl. 10.30 - 14.00
Tlf: 91 65 60 50 Faks: 69 25 90 26
A N S AT T E
Kontorfullmektig Lisbeth Meum Andersen
Tlf: 91 65 60 50
jeloykirkekontor@moss-jeloykirke.no
Sokneprest Bjørn Tore Pettersen
Tlf. 91 65 60 52, mobil 938 20 786
bjørn.tore.pettersen@moss-jeloykirke.no
Kap. Jeanette Frantsen
jeanette.frantsen@moss-jeloykirke.no
Tlf . 91 65 60 53
Ungdomsleder Erik Gjerdahl
erik.gjerdahl@moss-jeloykirke.no
Tlf.nr. 916 56 049
Adm.leder Mette T. Aasgaard
Tlf. 91 65 60 51
mette.aasgaard@moss-jeloykirke.no
Kirketjener/vaktmester Roy Vestlund
Tlf. 91 65 60 55
Organist Trond E. Oftung
Tlf. 91 65 60 54
trond.oftung@moss-jeloykirke.no
Barne- og musikkpedagog Else Buttedal Haugen
Tlf. 48 24 46 82
else.haugen@moss-jeloykirke.no
Kirkeverge Svein Ullerø
Tlf. direkte: 69 24 82 61
svein.ullerø@moss.kommune.no
Diakonimedarbeider Gaute Hetland
Tlf. 91 65 60 45
gaute.hetland@moss-jeloykirke.no
Menighetsrådsleder
Jon Erik Haave, tlf. 47 26 68 38
jon.erik.haave@gmail.com
Jeløy menighetsblad
utgis av Jeløy menighetsråd og bringes
til alle husstander på Jeløy av menighetens bladkorps.
Redaksjonskomité
Gerd Ege, Ottar Leines, Thorbjørn Aas, Torunn Refsnes,
Bjørn Tore Pettersen
www.moss.kirken.no

Returadresse:
Jeløy kirke
1511 Moss
Den blomstertid nå kommer
med lyst og glede stor,
den kjære, lyse sommer
da gress og grøde gror.
Nå rører solens armer
ved alt som før var dødt,
de blide stråler varmer,
og alt på ny blir født.
De fagre blomsterenger
og åkrer rad på rad,
de grønne urtesenger
og trær som skyter blad,
hver blomst, hver spire minner
oss om å ta imot
det lys som alltid skinner
fra Gud, vår skaper god.
Vi hører fugler sjunge
med herlig jubellyd!
Skal ikke da vår tunge
lovsynge Gud med fryd?
Min sjel, opphøy Guds ære
med lov og gledesang!
Han vil oss nådig være
som før så mang en gang.
Gud signe årets grøde
i alle verdens land!
Gud gi oss daglig føde
fra jord og hav og strand,
og hjelp oss du å dele
med andre det vi har,
vårt liv, vår jord, det hele
er ditt, vår Gud og Far!
Foto for- og bakside: Ottar Leines

Jeløy menighetsblad
Nr. 2 2011 årgang 47
God sommer!