Bilde: ”Portrett av Henrik Ibsen” - Kunst i skolen

I 2006 er det hundre år siden Henrik Ibsen døde. Hans teaterstykker er i dag like aktuelle
som da de ble utgitt, og spilles over hele verden. Forklaringen er at Ibsen skildrer
problemer og følelser som er universelle, tidløse og allment menneskelige. Han var også
banebrytende når det gjaldt å interessere seg for og forstå kvinnesinnet. Ibsen trakk
problemene frem i lyset og satte ord på dem. På den måten kunne man ikke lenger tie i
hjel ting som var vanskelig og tabubelagt. Mange av Ibsens stykker var svært
kontroversielle i samtiden. For enkelte stykker tok det flere år før noen teatersjef våget å
sette dem opp.
Ibsen var på flere måter forut for sin tid. Han var opptatt av miljøhensyn og konflikten
mellom profitt og idealisme. ”En folkefiende” tar opp dette problemet som det stadig blir
viktigere å forholde seg til. Vi lever i dag i et samfunn med flere nye problemer og
individuelle utfordringer. Unge mennesker kan lettere forstå Ibsens aktualitet når stykkene
presenteres i en form som knyttes til dagens samfunn og livsstil. Ibsens tekster blir stadig
bearbeidet og presentert i nye former, men grunntankene, de eksistensielle
problemstillingene, er Ibsens egne og viser hans geni.
Hva så med Ibsens plass i dagens skole? Det har vært livlige diskusjoner om Ibsen bør
erstattes av nyere forfattere. Det blir hevdet at klassikerne dreper de unges leselyst, at
kulturarven kjeder elevene. Læreplanen i norsk innledes med at faget er sentralt for
kunstforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom arbeid med
tekster innlemmes barn og unge i kultur og samfunnsliv. Norsk kulturarv byr på et forråd
av tekster som kan få ny og uventet betydning når kommunikasjonen får nye former og
perspektivene utvides. Utfordringen blir å formidle Ibsens tekster til nye generasjoner på
en måte som får dem til å forstå at problemstillingene er uavhengige av tid og sted. Vi må
fri oss fra fastlåste tolkninger og forlammende respekt for mesteren. Stykkene handler om
kjærlighet, hat, svik, skam, stolthet, ære, samvittighet, respekt, frihet, undertrykkelse,
plikt, løgn, sannhet -. Ibsen er opptatt av det samme som dagens unge, og han hjelper
oss til å belyse problemene og skape debatt.
Kunst i Skolen ønsker å presentere Henrik Ibsens ”En folkefiende” i ord og bilder. Vi håper
at utstillingen vil føre til engasjement og diskusjon!
Kunst i Skolen 2006
INNHOLDFORTEGNELSE
Innledning side 2
Bildene og kunstnerne i utstillingen side 3
Kort om grafiske teknikker side 10
”En folkefiende”. Om stykkets historikk og innhold side 11
Henrik Ibsens instrukser til uroppførelsen ved Christiania Theater i 1883 side 12
Norsk teater og Henrik Ibsen side 16
Et metodisk arbeid med skuespillet utarbeidet av StøpeSkien side 18
Vedlegg side 22
Aktuelle internettadresser side 30
2

BILDENE I UTSTILLINGEN
10 illustrasjoner til ”En folkefiende” av Fredrik Matheson
Utstillingen presenterer 10 illustrasjoner til skuespillet ”En folkefiende” utført av Fredrik Matheson.
Illustrasjonene ble laget til en bok hvor ”En folkefiende” ble utgitt, sammen med ”Vildanden” og
”Hedda Gabler”, under tittelen ”Three plays of Henrik Ibsen” på The Limited Edition Club, New
York 1964. Illustrasjonene er utført som tregravyr (xylografi) trykket i håndpresse på India-papir.
Boken har svart/hvitt illustrasjonene i tregravyr og flere helsidebilder laget i kombinasjonen
tregravyr og tresnitt trykket av Kirstes Boktrykkeri i Oslo. De har også utført det krevende
satsarbeide for fremstillingen av denne Ibsen-utgaven.
Fra 1. akt
Fra 2. akt
3

Fra 2. akt
Fra 3. akt
Fra 3. akt
4

Fra 4. akt
Fra 4. akt
5

Fra 4. akt
6

Fra 5. akt
Fra 5. akt
Fredrik Matheson ble født i Trondheim i 1908 og døde i 1999. Han ble utdannet ved Statens
Håndverks-og Kunstindustriskole, 1928-29 og ved Doro von Hannos malerskole, 1937-38.
Matheson foretok også en rekke studiereiser til Europa, og i 1977 reiste han til Tanzania.
Fredrik Matheson arbeidet i mange år som bokkunstner for norske forlag. Han var en betydelig
tegner, grafiker og bokkunstner med store tekniske kunnskaper innen de grafiske fag. I Mathesons
hovedverk ”Three plays of Henrik Ibsen” kommer hans tekniske dyktighet og sjeldne evne til
innlevelse i teksten fullt ut til sin rett. Det dramatiske spenningsforholdet svart/hvitt er maksimalt
utnyttet.
7

Bilde: ”Portrett av Henrik Ibsen”
av Tom Gundersen, linosnitt
I dette portrettet av Henrik Ibsen har Gundersen lagt inn
ornamenter fra stavkirker i motivet for å vise at den norske
kulturarven var vesentlig for Ibsen.
Tom Gundersen er født i Skien i 1951 og utdannet ved
Statens Håndverks- og Kunstindustriskole og Statens
Kunstakademi. Han har vært med på flere kollektivutstillinger
og har også hatt mange separatutstillinger. Hans bilder er
innkjøpt av blant andre Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur
og design, Norsk Kulturråd og flere samlinger og museer
rundt i landet. Av utsmykning kan nevnes kunst i Stortinget,
Universitetet i Oslo, Den norske ambassade i Berlin og
Ibsenhuset i Skien. Dette er bare en liten del av Tom
Gundersens fyldige vitaliste, og stadig kommer han med nye
arbeider. Hans portretter viser ikke bare den ytre likheten,
men formidler også det som kjennetegner modellen på et dypere plan.
Vi lar kunstneren selv kommentere sine arbeider:
”Mine portretter er ikke ”psykologiske dybdeboringer”. Jeg forsøker heller ikke å fornye genren.
Det er vel mer snakk om en lek i ruinene av en tradisjon som har overlevd seg selv. Og hva
passer da vel bedre enn å gjøre dette i et ”lavstatus” medium som grafikk. Portretter med
”høystatus” blir jo enten utført av malere elle r billedhuggere.
Men forutsetningen for leken er jo forholdet til tradisjonen. Tradisjonen ligger som en forutsetning
som jeg hele tiden bevisst forholde r meg til. Jeg forsøker å bruke tidligere portretter eller andre
elementer fra tradisjonen til å lage nye portretter. Det blir som en palimpsest, det vil si at under
den nyskrevne teksten ligger en eldre tekst og lyser igjennom. Og nettopp i møte t mellom disse
strukturene kan lekens overraskelser oppstå”
Tom Gundersen
8

Bilde: ”Henrik Ibsen og smådjevlene”
av Steffen Kverneland, originaltegning, 2002
Tegningen er utført med tusj og lavering. Lavering er en
teknikk der man påfører en fargetone i tynne
gjennomsiktige lag. I tegning bruker man gjerne pensel og
blekk tynnet ut med vann.
Steffen Kverneland ble født i Haugesund i 1963. Han har
tegnet siden han var liten gutt. I barne- og ungdomsårene
arbeidet han mest hjemme om han ikke var ute i skauen
for å finne motiver der. Han var også ivrig fotograf og
brukte fotografier som utgangspunkt for bildene sine.
Motivene var gjerne landskaper og bymotiver fra
lokalmiljøet, malt i en impresjonistisk stil. 17 år gammel
hadde han sin første utstilling med portretter og
landskaper. Han hadde planer om en akademisk karriere
på Universitetet, og flyttet til Bergen etter avsluttet
videregående. Men karrieren ble kort. På en nettside
skriver han at han har 14 dagers utdanning i filosofi på
Universitetet i Bergen. Som tegner er han selvlært
(autodidakt). I 1987 flyttet han til Oslo hvor han etter hvert
ble fast tegner i avisene Dag og Tid og Ny Tid, senere også i Nationen og Dagbladet.
I dag er Kverneland billedkunstner på heltid og han sier at han lever av illustrasjoner til allehånde
aviser og tidsskrifter. Han er bokillustratør, avistegner, tegneserietegner og tegner til andre formål.
Kverneland har markert seg som en av våre fremste tegneseriemakere og illustratører. Han er
også forfatter som illustrerer sine egne tekster. Kverneland har en karakteristisk og særegen
tegnemåte. Han er kjent for sin satiriske, ironiske, underfundige og karikerte uttrykksform med en
skarp, klar og iakttagende strek. Han har deltatt på Høstutstillingen, har hatt flere
separatutstillinger og er innkjøpt av blant annet Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.
”Når han skrev, hadde Ibsen liggende noen små djevelfigur er med røde tunger i en skuff i
skrivebordet sitt. De var laget av guttaperka (en slags forløper for plast). Ibsen mente at ”Det skal
være Trold i det jeg skriver”, derfor ville han ha djevlene hos seg. Når det gikk tregt med
skrivingen, tok han dem frem og spilte dukketeater med den, lot dem snakke sammen slik han
hadde gjort med papirdukkene sine som liten gu tt på Venstøp. Etter en stund kom han gjerne i
gang. På bordet i arbeidsrommet hadde han også Bibelen liggende oppslått. Det var for å skape
balanse.
Fra Stein Erik Lundes bok: Biografien om Henrik Ibsen.
9

KORT OM GRAFISKE TEKNIKKER
Grafikk deles ofte inn i fire hovedgrupper:
1 - Høytrykk som omfatter tresnitt, trestikk (xylografi) og linoleumssnitt. Trestikk, også kalt
tregravyr eller xylografi, skiller seg fra tresnitt ved at man graverer med grastikler i ”endeved”
(buksbom eller annen hard tresort). Tresnitt skjærer man med treskjærerjern i ”langved”. De
fargede partiene på trykkplaten ligger høyere enn de ufargede. Motivet skjæres ut med kniver og
jern. Det er selve motivet som står igjen, og partiene rundt skjæres vekk. Det som fjernes blir hvitt
på det ferdige trykket. Med en valse legges så sverten eller fargen på, slik at den bare fester seg
på de opphøyde partiene (motivet). Ved fargetresnitt brukes vanligvis en plate for hver farge. Et
papir legges så over platen og presses mot denne. Når vi løfter opp papiret får vi et speilvendt
trykk.
2 – Plantrykk, eller litografi. Her ligger de fargede partiene i samme plan.
3 - Dyptrykk, som omfatter kobberstikk, koldnål, etsning, akvatint og mezzotint. Her ligger de
fargede partiene nedsenket i platen.
4 - Stensiltrykk, som omfatter serigrafi / silketrykk og sjablontrykk.
Tresnitt er den eldste teknikken. Det råder usikkerhet om grafikkens opprinnelse, men man vet at
kineserne trykket tresnitt allerede på 700-tallet. I Europa ble de første grafiske blad trykket på
1400-tallet. Motivene var illustrasjoner til religiøse skrifter. Etter hvert fikk grafikken et mer
kunstnerisk uttrykk. De mest fremtredende kunstnerne opp gjennom tidene har vært Dürer,
representert med tresnitt og kobbersnitt, Rembrandt med etsning, og Goya med akvatint. I nyere
tid var Edvard Munch fremtredende innen tresnitt.
Tregravyr ble alminnelig etter at engelskmannen Thomas Bewick i slutten av 1780-årene fornyet
teknikken. Han ble berømt blant annet for sine illustrasjoner til ”General History of Quadropeds” og
”History of British Birds”. Helt frem til Bewicks tid hadde kobberstikket gjennom flere hundre år
vært den vanligste metode for reproduksjon av tegninger til bøker. Den ble også anvendt til
gjengivelser av tidens billedkunst. Fra nå av ble xylografien den mest brukte metoden, ved siden
av litografiet som kom til noen år senere. Illustrasjoner utført i xylografi hadde også den fordel at
de kunne trykkes i boktrykk – altså i samme arbeidsoperasjon som teksten, i motsetning til litografi
og kobberstikk som fordrer helt andre trykkemetoder. Det ble etter hvert utviklet en fabelaktig
graveringsteknikk. Kjent for de fleste er eventyrillustrasjonene, hvor mange av Werenskiolds
tegninger ble utført av den danske xylografen F.Hendriksen. Hans arbeider kan vel betegnes som
høydepunktet her i Norden. Ved slutten av 1800-tallet tapte imidlertid xylografien terreng inntil
den fullstendig ble utkonkurrert av kjemigrafien, hvor bildene, ad fotografisk vei ble overført til
trykkplater av zink.
Tregravyren har i våre dager fått en oppblomstring. Ikke som reproduksjonsmetode, men som
kunstnerisk uttrykksmiddel. Den første som tok opp teknikken her hjemme var Håkon
Stenstadvold, med illustrasjonene til Hamsuns ”Victoria”. Det var i Paris i 30-årene at han stiftet
bekjentskap med denne spesielle form for originalgrafikk. Den hadde i en del år vært anvendt i
Mellom-Europa, ikke minst i bokillustrasjoner. Etter Stenstadvolds debut har mange andre fulgt
opp, i første rekke illustratører som Ørnulf Ranheimsæter og Hans Gerhard Sørensen og Fredrik
Matheson.
Linosnitt. Kalles også linoleumssnitt. Motivet skjæres ut med kniv eller jern i en linoleumsplate.
10

OM STYKKETS HISTORIKK OG INNHOLD
I 1882 utkom ”En folkefiende” som lesedrama. Stykket fikk blandet kritikk. Året før hadde
Christiania Theater, og de kongelige teatre i Stockholm og København nektet å oppføre
”Gengangere” fordi det tok opp tabubelagte emner. Dette gikk innpå Ibsen, og mange mener at
han selv følte seg uthengt som en folkefiende og derfor skrev skuespillet som en protest. Denne
gangen sto teatrene i kø for å sikre seg rett til å uroppføre stykket, til tross for at Ibsen også her
tar for seg problemer omkring fortielse og frykt for andres meninger. Uroppførelsen fant sted på
Christiania Theater i 1883. Samme år ble stykket også spilt på Den Nationale Scene i Bergen, Nya
Teatern/ Svenska Teatern, Frans Hedbergs sällskap og Kungliga Dramatiska Teatern (Dramaten) i
Sverige.
Handlingen er lagt til en liten by i Norge hvor kurbadet er attraksjonen og byens stolthet.
Hovedmennene bak kurbadet er brødrene Stockmann. Tomas er lege og faglig ansvarlig for badet,
hans bror Peter, er byens borgemester. Doktor Stockmann ønsker å slå alarm når han finner ut at
vannet er forurenset fra byens garverier hvor hans svigerfar, Morten Kiil, er garvermester. Han får
først støtte og oppmuntring av byens borgere. Borgemesteren er derimot sterkt imot at sannheten,
som vil skape økonomiske konsekvenser for byen, kommer frem. Han er også redd for sin egen
maktposisjon. Til tross for trusler nekter Thomas Stockmann å bøye seg, og broren klarer å snu
folkeopinionen mot ham. Doktor Stockmann arrangerer et folkemøte for å innformere om sine
oppdagelser. Møtet holdes hos kaptein Horster som er den eneste som støtter ham. Da publikum
nekter å høre, ender det med at doktor Stockmann tar et oppgjør mot ”den kompakte majoritet”
som automatisk tror at de har rett fordi de er i flertall. Doktoren forsøker å overbevise om at det
som oftest forholder seg omvendt, at det er minoriteten som har rett. Han blir utropt som
folkefiende og vurderer å flytte fra byen, men ombestemmer seg og vil ta opp kampen og utdanne
barn og unge til å vokse opp i hans ånd.
”En folkefiende” tar opp aktuelle problemer som dagens unge har et forhold til. Doktor Stockmann
og hans familie blir direkte mobbet og det som gjør skuespillet ekstra skremmende, er at det viser
det farlige ved å ta opp kontroversielle spørsmål. Stykket handler om samfunnsansvar og
miljøbevissthet, idealisme og moral, maktmisbruk og økonomiske interesser. Vi er vitne til doktor
Stockmanns utvikling som individ og at han til slutt kommer frem til erkjennelsen: ”Flertallet har
makten dessverre, men retten har de ikke. Retten har jeg og de andre få, de enkelte. Minoriteten
har alltid rett”.
Ibsen tar i flere av sine stykker opp temaet frihet eller mangel på frihet. Å føle seg fri både alene
og sosialt uten å la seg manipuler, å ha mot til å stå for sin overbevisning, må ifølge Ibsen være
lykken. Den står sterkt som står alene.
11

IBSENS INSTRUKSER TIL TEATERSJEF SCHRØDER PÅ CHRISTIANIA THEATER FØR
UROPPFØRELSEN I 1883
Herr teaterchef Schrøder!
Rom, den 14. December 1882
Tillad mig herved at sende Dem nogle linjer i anledning af den forestående instudering af ”En
folkefiende”.
Det er naturligvis ikke min mening her på afstand at ville øve nogen indflydelse verken på iscenesættelsen
af stykket eller på rollefordelingen, men nogle ord om, hvorledes jeg har tænkt mig et og andet, kan dog
ikke
skade.
Jeg tør formentlig forutsætte som givet at fru Wolf kommer til at spille fru Stockmann. Fru Wolf er
utvilsomt den skuespillerinde ved Christiania theater, der besidder de fleste betingelser for at kunne
gengive
denne karakter således, som jeg har set og skildret den.
Dersom De til Hovstads rolle har en for øvrig brugbar fremstiller af ikke altfor heltemæssige
legemsdimensioner, så bør en sådan vælges. Hovstad stammer fra fattige husmandsfolk, er vokset op i et
usundt hjem under slet og utilstrækkelig ernæring, har frosset og slidt ondt hele sin barndom igennem og
senere har han som fattig ungt menneske naturligvis fristet mangt et savn. Slige livsvilkår afsætter
sine
mærker ikke blot i den indre men også i den ydre personlighed. Helteskikkelser af almuestand
forekommer i virkeligheden kun som undtagelser. Under alle omstændigheder må Hovstad have noget
tungt over sig, noget sammenfaldet eller ludende i holdningen,
noget usikkert i bevægelserne; men alt
dette,
naturligvis, gengivet med full natursandhed.
Billings replikker er således formede
at de kræver østlandsk og ikke f.ex. bergensk dialekt. Han er også
nærmest
en østlandsk karakter.
Skibskaptejn Horster har en dansk kritiker, løjerligt nok, taget komplet fejl af. Kritikeren betegner nemlig
Horster som en gammel mand, som doktor Stockmanns gamle ven, o.s.v. Dette er naturligvis ganske
uriktig. Horster er en ung mand, et af de unge mennesker, hvis gode appetit doktoren gleder sig over,
men som ikke ofte kommer der i huset fordi han ikke gerne er sammen med Hovstad og Billing. Allerede
i
første akt må Horsters interesse for Petra fint og let skinne igennem og under det korte replikskifte
mellem ham
og hende i femte akt må man ane at disse to nu står ved begyndelsen til et varmt og inderlig
forhold.
Begge guttene må afrettes med stor ufortrødenhet så længe til forskjellighederne i deres væsen kommer
tydelig
frem.
Jeg må anholde om at alle disponible skuespillere uden undtagelse anvendes i fjerde akt. Instruktøren må
her indskærpe den størst mulige natursandhed og strængt forbyde enhver karikerende
overdrivelse. Jo
flere
karakteristiske skikkelser med virkelighedspræg i mængden, desto bedre.
Instruktionen må, hele stykket igennem og for hver rollehavendes vedkommende, ubønhørligt påse at
replikkerne ikke forvanskes. De må lyde præcist således, som de står i bogen. Et livfuldt tempo er
ønskelig. Da jeg sidst var i Christiania Theater forekom meg foredraget slæbende. Men fremfor alt
natursandhed,-
illusion af at altsammen er virkelig og at man sidder og ser på noget, som går for sig i
livet.
”En folkefiende” er ikke let at sætte iscene. Der kræves et overmåde vel indøvet sammenspil, altså mange
og omhyggelig ledende prøver. Men jeg stoler på den gode
vilje hos alle vedkommende, og kunstnerisk
begavelse
skorter det jo ikke på ved Christiania Theater.
Dette er i korthed
hva jeg, maske til overflod, gerne vilde sige. Med tak for det modtagne telegramsvar
tegner
jeg mig.
Deres ærbødigst forbundne Henrik Ibsen
12

Herr teaterchef Schrøder!
Rom, den 24. December 1882
”Morgenbladet“ har bragt en meddelelse om rollebesætningen i ”En folkefiende“, og i den anledning må
jeg atter ulejlige Dem med nogle linjer.
Jeg ser at herr Gundersen skal spille byfogden. Denne skuespillers ydre passer ganske visst ikke videre
godt for en mand, som ikke tåler at tænke på at spise varm mad til aftes, som har dårlig mave, en slet
fordøjelse som lever at tyndt thevand. Heller ikke passer det synderlig for en mand, der betegnes pen, fin
og pertentlig. Men disse mangler kan jo til dels afhjælpes ved en hensigtsmæssig maskering og
påklædning. Herr Gundersen må derfor anvende stor omhu på disse to ting.
Heller ikke harmonerer herr Reimers legemsbygning med et temperament som doktor Stockmanns; iltre
mennesker er i almindelighed mer spædlemmede. For herr Reimers gælder altså ganske den samme
anmodning, som foran er rettet til herr Gundersen. Han må gøre seg så tynd og så liden som det er ham
mulig.
Herr Hansson kender jeg ikke; men efter alt hva jeg hører om ham, tviler jeg ikke på at han vil kunne
spille Hovstads rolle tilfredstillende.
Derimod må jeg bestemt gøre indsigelse imod at Horster udføres af herr H. Brun. Jeg henholder mig i et
og alt til hva jeg i mit forrige brev udtalte om dette parti, og anmoder om at rollen må blive givet til herr
Schanke samt om at denne må blive gjort bekendt med hvorledes jeg ønsker rollen opfattet og spillet.
Imod besætningen for øvrig har jeg intet at innvende. Herr Selmer er sikkerlig på sin plads som Billing;
dennes mundheld ”gud døde mig” må ikke markeres, det må falde ganske som et udtryk, hvorved han
igrunden ingenting tænker. Frøken Gjems kender jeg ikke; men jeg lægger stor vægt på at Petras rolle
blir spillet korrekt og med fuld troverdig natursandhed.
Med anmodning om at honoraret for stykket i sin tid må blive inbetalt til boghandler Nils Lund tegner jeg
meg
Ærbødigst
Henrik Ibsen
13

Herr teaterchef Schrøder!
Dessværre ser jeg mig nødsaget til endnu en gang at ulejlige Dem med nogle linjer.
Rom, den 31. December 1882
Af Deres ærede skrivelse, som jeg modtog i går, erfarer jeg at man agter at lade begge gutterne i mitt
stykke spilles af to skuespillerinder. Dette har gjort mig noget urolig, da jeg deri tror at se et vidnesbyrd
om at man ikke har været tilbørlig opmærksom på den ånd, hvori dette stykke er skrevet og hvori det
kræver at fremstilles.
At lade gutteroller spilles af damer kan til nød gå an i operetten, i vaudevillen eller i det såkaldte
romantiske skuespil; thi her kræves ikke først og fremst ubetinget illusion; enhver tilskuer er sig under
opførelsen fuldt bevidst at han bare sidder i teater og ser på en teaterforestilling.
Men annerledes forholder det sig når ”En folkefiende” spilles. Tilskueren skal føle sig som om han var
usynlig tilstede i doktor Stockmanns dagligstue; alt må her være virkelig; begge gutterne også. Derfor er
det at de ikke kan spilles af to forklædte skuespillerinder med lokkeparykker og med snørliv; de kvindelige
former kan ikke dølges af dragten, trøje og buxer, og aldrig vil de få nogen tilskuer til at tro at han har for
sig to virkelige skolegutter fra en af småbyerne. Hvorledes kan desuden en voksen dame komme til at se
ud som et 10 års barn?
Begge rollerne må derfor nødvendigvis spilles af børn, i yderste nødsfald af et par småpiger, hvis former
endnu ikke er udviklede; og da væk med korsetterne og lad dem få store stygge guttestøvler på benene.
Guttemanerer må de naturligvis også oplæres i.
Det er i stykket foreskrevet at doktor Stockmann ved folkemødet skal være klædt i sort; men dragten må
verken være ny eller elegant, og hans hvide halsklud kan gerne sidde lidt på skæve. Men slig finder nok
herr Reimers på af sig selv.
Det glæder mig at Johannes Brun får med iscenesættelsen at gøre. Dette hverv vil volde ham en hel del
arbejde og nøje; men jeg er forvisset om at han gør sit bedste i enhver henseende og at han vil komme til
at høste anerkendelse derfor. For øvrig kan jeg ikke godt tænke mig at stykket skulde kunne blive færdigt
til opførelse så tidlig som midten av Januar.
Med en hilsen til personalet og med ønsket om et godt nytår for alle teatrets vedkommende tegner jeg
mig
Deres ærbødigst forbundne
Henrik Ibsen
Siden uroppførelsen i 1883 er ”En folkefiende” blitt spilt på mange måter, og i dag opplever vi som
regel stykket i modernisert utgave. Det er derfor interessant å få et inntrykk av Ibsens eget språk
og oppfatning av hvordan han selv mente stykket burde spilles.
14

Dr. Stockmann og Morten Kiil på Christiania Theater 1883
15

NORSK TEATER OG HENRIK IBSEN
Skolekomedier har lange tradisjoner i Norge. I 1562 ble spillet om Adams fall oppført i Bergen.
Den norske humanisten Absalon Pederssøn Beyer arbeidet ved Katedralskolen i Bergen. Han
hadde studert både i Wittenberg og i København og hadde lært å bruke skuespill som ledd i
skoleundervisningen. I 1617 kom det en forordning utstedt på Bergen rådhus, hvor man bl a kan
lese: ”Maa ogsaa disse Skolemestere her i Byen lade deres Diciple agere smaa christelige
Comoedie-Spil paa Skolevis paa de t Ungdommen kan vænnes til Høflighed i Gebærder og fin
Omgjængelse…”.
Ludvig Holberg vokste opp i Bergen på 1600-tallet, og hans første møte med teater var
forestillinger med omreisende, utenlandske teatertrupper og skolekomedier. Skolekomediene var
først og fremst ment som et pedagogisk virkemiddel. Holberg skriver selv: ”Ungdommens
Optugtelse og Information kand saaledes indrettes, a t den Theorie, som erhverves af
Philosophiske og moralske Skrifter, kand ved exemplariske Actioner paa Skue-Pladsen foresættes
til Praxis. Det er i den Henseende, at fornuftige Skole-Patroner, ikke alene have tilladt, men
endogsaa anordnet saadanne Spectacler”
På 1700-tallet måtte man til København for å gå i teater. Her i landet hadde vi i flere byer
dramatiske selskaper, men det var amatører blant de kondisjonerte som spilte teater i lukkede
selskaper for egen fornøyelse. Dette var på mote ved hoffene i utlandet, og i Norge fulgte man
moten.
I 1827 startet svensken Johan Peter Strømberg det første offentlige teater i Christiania,
Strømbergs Theater. Bygningen lå i Teatergaten som fremdeles eksisterer, men teatret er for
lengst borte.
I 1837 åpnet Christiania Theater på Bankplassen. Den første tiden måtte teatret få profesjonelle
skuespillere fra Danmark og scenespråket ble derfor dansk. I 1850 startet Ole Bull Det Norske
Theater i Bergen og de første profesjonelle norske skuespillerne ble utdannet der. Flere av
skuespillerne fra Bergen kom til Christiania Theater, noe som forklarer hvorfor Ibsen i sitt brev til
teatersjef Schröder presiserer at Billing må ha østlandsk dialekt. Dette falt sammen med den
sterke nasjonalfølelsen som lå i tiden, og teatrene kom til å få stor betydning for vår kamp for
norsk identitet. Dette skjedde ikke uten dramatikk i mer enn en forstand. Det var tilhengere av
fortsatt dansk dominans, ledet av J.S. Welhaven, og tilhengere av norsk scenespråk, ledet av
Henrik Wergeland. Det ble pipekonserter og ”teaterslag” hvor de to gruppene sto mot hverandre.
Vi ser i brevene til Schrøder at Ibsen er svært opptatt av en naturlig spillestil. Dette var noe nytt.
Tradisjonelt ble teater spilt med stiliserte virkemidler i replikk og bevegelse. Tidligere var det vanlig
med såkalte typekostymer. Teatrene hadde antrekk til ulike rolletyper og disse kostymene ble
brukt om igjen i forskjellige stykker. Det samme gjaldt scenedekorasjonene. Her var det et utvalg
av kulisser som dekket behovet i forskjellige forestillinger, men ofte ble deler av dekorasjonene
fornyet og tilpasset det enkelte stykket og det ble spandert nye kostymer.
Det var vanlig med svært kort prøvetid på nye stykker i Christiania. Dette bekymret Ibsen. Det var
ikke uvanlig at skuespillerne knapt kunne replikkene utenat. Christiania var en liten by med et
begrenset publikum, så teatret måtte stadig presentere nye stykker. Dette gikk naturligvis ut over
kvaliteten.
Brevene til Schröder viser hvor opptatt Ibsen var av alle detaljer. Han har nøyaktige anvisninger til
hvordan skuespillerne skal se ut, og hvordan scenografien bør være. Vi må huske på at Ibsen også
var maler og selv tegnet kostymer og dekorasjoner til noen av sine stykker. Han var dessuten vel
kjent med alle sider av teaterfaget etter å ha arbeidet som instruktør ved Det Norske Theater i
16

Bergen og senere som kunstnerisk direktør ved Kristiania Norske Teater. Han hadde også en
periode som konsulent ved Christiania Theater.
Slutten av 1800-tallet er blitt kalt gullalderen. Tiden var preget av store kunstnere innen litteratur,
malerkunst, musikk og drama. Mange bidro til å skape det nye Norge og vår nasjonale identitet.
Henrik Ibsen innsats har hatt betydning langt utover Norges grenser, han har satt Norge på
verdenskartet.
17

OPPGAVER TIL ELEVENE - et metodisk arbeid med
skuespillet anbefalt 6.-10. klasse.
Dette opplegget er utviklet av Helle Riis, daglig leder ved
StøpeSkien i Skien i Telemark, som er et kompetansesenter for formidling av Henrik Ibsen til barn
og unge. Noe av stoffet i dette opplegget er lokalt, men det viser at stoffet kan aktualiseres ved å
tilpasses ditt eget nærmiljø.
Introduksjon
Det er snart 178 år siden Henrik Ibsen ble født, og 100 år siden han døde. Dette skal markeres
moderne, tradisjonelt, stort og smått verden over. Alle for Ibsen – Ibsen for alle. En av verdens
beste dramatikere skrev en rekke aktuelle stykker, et av dem er ”En Folkefiende” utgitt første gang
i 1883. Kanskje Henrik Ibsen var en av Norges første miljøforkjempere? ”Stykket er så moderne at
man skulle tro det var skrevet i dag”, sier Vigdis Ystad, Norges fremste Ibsen-ekspert.
Om stykket
”En folkefiende” handler om en familie som i utgangspunktet har det veldig bra, men som får det
stadig verre. Familien består av far, mor og tre barn. I byen de bor i, har de en badeanstalt som
de er veldig stolt av. Faren i familien, Doktor Stockmann, har i lengre tid hatt mistanke om at
vannet er forurenset. Han tar vannprøver og sender inn til universitetet. Resultatet viser at vannet
er forurenset. Han vil snarest mulig stenge badet, og fortelle om det inntrufne til journalister i
stedets avis. De blir fort oppildnet og kamplystne, men noe inntreffer slik at det skal bli
vanskeligere enn han tror. Hans bror har eierinteresser i badet, arbeidsplasser kan stå på spill,
byens gode rykte står i fare, enkelte personers rykte likedan. Ingen tør å ha noe med familien å
gjøre – for sitt gode rykte skyld. Alle vender seg imot dr. Stockmann. Det går så langt at han må
slutte i jobben sin, ikke bare han, men datteren også. Og ikke nok med det, byens borgere kaster
stein mot vinduer i huset, og knuser dem. Alt dette fordi dr. Stockmann nekter å lyve eller tie om
badevannet. Sannheten må frem – den er viktigere enn byens renommé.
Fakta
Rent vann er blitt en toppsak verden over. FN har uttalt at rent vann må ha høyeste prioritet.
5 millioner mennesker dør av vannbårne sykdommer. 2,5 millioner mennesker mangler sanitære
forhold. 1,1 millioner mennesker mangler tilgang til vann. Dette er på verdensbasis. I Norge er vi
bortskjemte med vann, men likevel har vi 100-300 sykedager i året her grunnet vannkvalitet. Da
Henrik Ibsen vokste opp i Skien, rant kloakken åpen i bekken gjennom byen, ”Lortebekken” ble
den kalt på folkemunne. Rent vann var ikke noe selvfølge på hans tid. Kanskje var det grunnen til
at han skrev ”En folkefiende”. Et stykke som spilles verden over, særlig i de land hvor rent vann
er utopi. Stykket tar opp viktige mellommenneskelige og etiske verdispørsmål. Spørsmål som valg
og innflytelse; hva er nedarvede meninger og hva er tillærte standpunkt? Makt er også et tema i
stykket, hvem bestemmer egentlig, flokken eller den enkelte, eller majoriteten eller minoriteten
som Ibsen snakker om.
18

Oppgave 1: Forhåndsinformasjon
Skriv rollelista på tavla, og spør hva slags informasjon vi får av denne, nevn alt vi får vite om
personer og miljø.
Rolleliste:
Doktor Tomas Stockmann, badelege
Fru Stockmann, hans hustru
Petra deres datter, lærerinne
Eilif, sønn 13 år
Morten, sønn 10 år
Peter Stockmann, doktorens eldre bror, byfogd og politimester, formann i badebestyrelsen
Morten Kiil. Garvermester, fru Stockmanns pleiefar
Hovstad, redaktør av ”Folkebudet”
Billing, medarbeider i bladet
Skibskaptein Horster
Boktrykker Aslaksen
Deltagere i et borgermøte, menn av alle stender, noen kvinner og en flokk skolegutter.
(Handlingen foregår i en kystby i det sydlige Norge)
Oppgave 2: Utfyllende informasjon om rollefigurene. Tolkning og fakta.
Se vedlegg 1
Eksposisjon. Les vedlegg 1.
- Hva får dere vite om de forskjellige personene? Diskuter i grupper. Hva slags inntrykk får dere?
- Hva er fakta og hva er tolkning av det som kommer frem i samtalen nå.
Oppgave 3: Dialog.
Se vedlegg 2
Dialog mellom Fru Stockmann, Billing, Horster og Hovstad.
a) Les rollene slik dere tror personene er (tonefall og kroppsspråk i forhold til person/type).
b) Les rollene en gang til, men nå med nå med nye egenskaper, for eksempel som grinebiter,
lykkelig forelsket, bortkommen eller som underordnet/overordnet lærer/elev.
Oppgave 4: Deltagelse i den offentlige debatt.
a) Diskuter følgende spørsmål. Finn eksempler fra lokalmiljøet.
- Hva skal til for at vi skal engasjere oss i samfunnsdebatten?
- Har vi et ansvar for å engasjere oss og sette oss inn i ting?
- Kan vi kritisere politikere for beslutninger de har tatt når vi ikke har deltatt i diskusjonen?
- Er det viktig å bruke stemmeretten?
- Har ungdom under 18 år noen mulighet til å påvirke beslutninger som tas?
- Hva betyr demokratiet for oss som borgere? Finnes det alternativer til demokrati? Hva med
klassedemokrati, eksisterer det?
b) Eksempel fra Skien, lag gjerne deres egne eksempler, eller bruk dette:
Det planlegges et nytt Folkebad i Skien (Skien Fritidspark), bølgebasseng, strømkanaler, sklier,
stup, helseavdeling og idet hele tatt mange fasiliteter. Er dette av interesse for dere?
Et nytt Folkebad i Skien vil koste mange penger, man må ta høyde for at det går utover noe annet.
Hva kan det gå på bekostning av?
19

c) Se på følgende tre alternativer for Folkebad i Skien. Hvis dere skulle gi politikere i Skien (eller
andre byer) tips og råd, hva ville dere da si? Del inn grupper og sett opp regnestykkene. Hva ville
dere konkludere med?
Alternativ 1 - Rehabilitere det badet vi har i dag, et vanlig rektangulært svømmebasseng.
Kostnadene er anslått til 30 millioner. I 2001 var det 34 000 betalende brukere av badet, i snitt
betalte de 20,-kr pr besøk. Driftskostnadene er på 1,7mill pr år. Hva er årlig
driftsunderskudd/overskudd pr år?
Alternativ 2 - Bygge nytt Folkebad i Skien. Kostnadene er anslått til 120 millioner. Årlige
driftskostnader vil være 8 millioner. Med inngangsbillett på 70,-kr, hvor mange betalende må
badet ha pr år for å komme i balanse?
Alternativ 3 - Legge ned badet i Skienshallen.
En ting er de økonomiske beregningene, en annen ting er tilbud. Hva er byen tjent med?
Oppgave 5: Konflikten presenteres.
Se vedlegg 3.
Dialog mellom herr og fru Stockmann, Billing og Hovstad.
a) Les teksten igjennom slik dere tror rollene er (tonefall og kroppspråk i forhold til person/type).
Petra: ”Hva tror du onkel Peter vil si, far?”
Dr. S ockmann: t ”Hva skulle han vel si? Han må da vel saktens bli glad ved at en så viktig sannhet
kommer for dagen?”
Dr. S ockmann: t Takk, takk, mine kjære venner! Jeg er hjertelig glad - ;å, det er dog velsignet å
vite med seg selv at en har gjort seg fortjent av sin fødeby og av sine medborgere. Hurra Katrine!
Oppgave: Hva kan sannheten føre med seg for byen, for borgerne og for eierne?
Diskuter (gjerne gruppevis) og noter stikkord for hver av de tre kategorier.
Oppgave 6: Rolle på veggen.
Tegn en karikatur av et voksent menneske på et stort stykke papir.
Skriv ”Dr. Stockmann” over.
Inne i karikaturene skriver elevene det de vet om ham, utenfor skriver de alt det de ikke vet, og
som de eventuelt lurer på.
Oppgave 7: Lese tekstutdrag av dialog.
Se vedlegg 4.
a) Les sammen to og to. Les med engasjement hvor begge kjemper for hver sin sak. Forsøk å lese
med følgende undertekst:
Dr. Stockmann: Ønsker å bli redningsmann og helt i byen.
Peter Stockmann: Får pengegave for hver turist som kommer til byen.
b) Vi tar utgangspunkt i sitatet til Dr. Stockmann (oppg. 5): ”…at en har gjort seg fortjent til sin
fødeby…”.
Hvor i siste tekstutdrag (vedlegg 4) gir byfogden uttrykk for det stikk motsatte?
Finn dette og skriv ned sitatet.
20

Oppgave 8: Folkemøtet. Rollespill.
Se vedlegg 5 (rolleinformasjon).
Kan gjøres som et rollespill for hele klassen, eller det kan gjøres i små grupper.
Roller:
Dr. Stockmann kommer og forteller om oppdagelsene han har gjort på folkemøtet. Han er nesten
litt stolt over dette, han mener han tjener byen ved å oppdage forurensningen, slik at de kan få
gjort noe med det.
Peter Stockmann, byfogden. Er ute etter å ta sin bror som han mener overdriver og gjør skade for
byen.
Direktør på fabrikken, opprørt over alt dette opptøyet. Byr bare på problemer for hans virksomhet,
kostbart, mister arbeidsplasser m.m.
Hovstad, redaktør i Folkebudet. Har skiftet side, går nå imot hele saken, for mange konsekvenser
for byen
Mange tilhørere, alle imot Dr. Stockmann, utrop og trusler.
Spillet kan slutte ved at en roper ut og kaller Dr. Stockmann ”En folkefiende!”
Oppgave 9: Brev/Situasjonsspill.
a) Petra skriver et formelt brev til husverten som har sagt dem opp, eller et formelt brev til den
som har sagt opp Petra. Når brevet er ferdig, legges brevene på en stol, et stykke tekstil eller
lignende.
b) Klassen kan møte rektor på skolen der Petra jobbet, og som ga henne sparken. Når læreren
setter seg på stolen er han umiddelbart rektor. Elevene kan være seg selv, eller de kan spille at de
var Petra sine elever. Elevene stiller konfronterende spørsmål til rektor. Viktig å være saklige her,
og ikke ”ta av”. Rektor på sin side, gir litt og litt innrømmelse av å være presset av ’de andre’ som
har gått imot dr. Stockmann.
Oppgave 10: Visualisering. Tablå/Frysbilde av fam. Stockmann.
Del klassen inn i 4 grupper. Hver gruppe lager hvert sitt bilde.
a. Lag et bilde som viser familien en helt vanlig dag, da alt var fredelig og godt.
b. Lag et bilde der dr. Stockmann forteller sannheten på et folkemøte.
c. Lag et bilde der noen raserer huset til familien.
d. Lag et bilde som viser hvordan familien inne i huset har det mens raseringen pågår.
Bildene vises et og et. Læreren starter og slutter bildene. Stikkord er posisjon (= gjør seg klar),
start (= elevene fryser posisjonene) og slutt (= bildet løses opp).
21

VEDLEGG 1
Fru S ockmann: t Ja, når De kommer en time for sent, herr Billing, så får De ta til takke med kold
mat.
Billing (spisende): Det smaker aldeles fortreffelig, - ganske utmerket.
Fru Stockmann: De vet jo hvor nøye Stockmann holder på sin bestemte spisetid –
Billing: Det gjør meg slett ingenting. Jeg synes nesten det smaker best når jeg kan sitte og spise
sånn ganske alene og uforstyrret.
Fru Stockmann: Ja-ja, når det bare smaker Dem, så – (lytter mot forstuen). Der kommer visst
Hovstad også.
Billing: Kanskje det.
(Byfogd Stockmann i overfrakke med uniformshue og stokk kommer inn).
Byfogden: Ærbødigst god aften , svigerinde
Fru Stockmann (går inn i dagligstuen). Nei se, god aften; er det Dem? Det var da snilt De ville se
opp til oss.
Byfogden: Jeg gikk just forbi og så – (med et blikk mot spisestuen) Å, men De har nok selskap,
later det til.
Fru Stockmann (litt forlegen). Nei aldeles ikke; det er rent tilfeldig. (hurtig). Vil De ikke gå inn og
ta en bit med?
Byfogden: Jeg ! Nei, mange takk. Gud bevare meg; varm mat om aftenen; der er ikke for min
fordøyelse.
Fru S ockmann: t Å men for en gangs skyld –
Byfogden: Nei nei, gud velsigne Dem; jeg holder meg til mitt tevann og mitt smørrebrød. Det er
dog sunnere i lengden, - og også litt mer økonomisk.
Fru Stockmann (smiler). De må nu ikke tro at Tomas og jeg er rene ødelande heller.
Byfogden: Ikke De, svigerinde; det være langt fra meg. (peker mot doktorens arbeidsværelse). Er
han kanskje ikke hjemme?
Fru S ockmann: t Nei, han er gått en liten tur efter maten, - han og guttene.
Byfogden: Mon trod et kan være sunt? (lytter). Der kommer han nok.
Fru S ockmann: t Nei, det er nok ikke ham (det banker) Vær så god!
(Redaktør Hovstad kommer fra forstuen)
Fru S ockmann: t Å, er det herr Hovstad som -?
Hovstad: Ja De får unnskylde; men jeg ble oppholdt nede i trykkeriet. God aften herr byfogd.
Byfogden (hilser litt stivt): Herr redaktør. Kommer formodentlig i forretninger?
Hovstad: Til dels. Der er noe som skulle inn i bladet.
22

Byfogden: Kan tenke meg det. Min bror skal være en særdeles fruktbar forfatter i ”Folkebudet”,
hører jeg.
Hovstad: Ja, han tillater seg å skrive i ”Folkebudet” når han har et sannhetens ord å si om et og
annet.
Fru Stockmann (til Hovstad): Men vil De ikke - ?(peker mot spisestuen)
Byfogden: Bevares vel; jeg fortenker ham slett ikke i at han skriver for den lesekrets hvor han tør
vente å finne mest anklang. For øvrig har jo jeg personlig ingen grunn til å nære noen uvilje imot
Deres blad, herr Hovstad.
Hovstad: Nei, det synes jeg også
Byfogden: I det hele tatt råder der en fordragelighetens ånd i vår by; - en riktig god borgerånd.
Og det kommer derav at vi har et felles anliggende å samle oss om, - et anliggende som i like høy
grad vedkommer alle rettsindige medborgere –
Hovstad: Badeanstalten , ja.
Byfogden: Nettopp. Vi har vår store, nye, prektige badeanstalt. Pass på! Badet blir byens
fornemste livsbetingelse, herr Hovstad. Utvilsomt!
23

VEDLEGG 2
Fru Stockmann (som sitter og strikker). Skal De snart seile, kaptein Horster?
Horster: I neste uke tenker jeg å blir ferdig.
Fru S ockmann: t Og så går De jo til Amerika?
Horster. Ja det er meningen.
Billing: Men så kan De jo ikke ta del i det nye formannsvalg.
Horster: Skal her være nytt valg?
Billing: Vet De ikke det?
Horster: Nei, jeg blander meg ikke i de saker.
Billing: Men De bryr Dem da vel om de offentlige anliggender?
Horster: Nei, jeg forstår meg ikke på slikt.
Billing: Allikevel; en må være med å stemme iallfall.
Horster: De, som ikke skjønner seg på det, også?
Billing: Skjønner? Ja, hva mener De med det? Samfunnet er som et skib; alle mann må være med
å styre roret.
Horster: Kan hende det er bra på landjorden; men om bord ville det ikke gå så godt.
Hovstad: Det er underlig at de fleste sjøfolk bryr seg så lite om landets saker
Billing: Ganske merkelig.
24

VEDLEGG 3
Doktor Stockmann (stanser ved bordet): Er det ikke den alminnelige mening at vår by er et sundt
sted?
Hovstad: Jo det forstår seg da vel.
Doktor Stockmann: Et ganske overordentlig sunt sted endogså, - et sted, som fortjener å
anbefales på det varmeste både for syke og for friske medmennesker –
Fru Stockmann: Ja men, kjære Tomas –
Doktor Stockmann: Og anbefalt det og lovprist det har vi da også. Jeg har skrevet og skrevet både
i ”Folkebudet” og i flyveskrifter –
Hovstad: Nu ja, og så?
Doktor Stockmann: Denne badeanstalt , som kalles for byens pulsåre, og byens livsnerve og – og
fanden vet hva det er for noe alt sammen –
Billing: ”Byens bankende hjerte” har jeg engang i en festlig stund tillatt meg å –
Doktor Stockmann: Å ja, det også. Men vet De så hva det i virkeligheten er, dette store, prektige,
lovpriste badeanlegg, som har kostet så mange penge, - vet De hva det er?
Hovstad: Nei, hva er det da for noe?
Fru S ockmann: t Ja, hva er det da?
Doktor Stockmann: Hele badet er en pesthule.
Petra: Badet, far!
Fru Stockmann (på samme tid): Vårt bad?
Hovstad (likeså): Men, herr doktor –
Billing: aldeles utrolig!
Doktor Stockmann: Hele badeanstalten er en kalket forgiftig grav, sier jeg. Sunnhetsfarlig i aller
høyeste grad!
Alle disse uhumskhetene oppe i Mølledalen, - alt dette her, som lukter så fælt, - det infiserer
vannet i spisningsrørene til brønnhuset; og dette samme fordømte giftige smuss siver også ut i
stranden –
Horster: Der hvor sjøbadene ligger?
Doktor Stockmann: Nettopp der.
Hovstad: Hvorav vet De nu alt dette så visst, herr doktor?
Doktor Stockmann: Jeg har undersøkt forholdene så samvittighetsfullt som tenkes kan. Å, jeg gikk
lenge og hadde en mistanke om noe slikt. I fjor inntraff her en del påfallende sykdomstilfeller blant
badegjestene, - både tyføse og gastriske tilfeller –
Fru S ockmann: t Ja, det gjorde der jo også.
25

Doktor Stockmann: Den gang trodde vi at de fremmede hadde ført smitten med seg; men siden, -
i vinter, - kom jeg på andre tanker; og så ga jeg meg til å undersøke vannet så godt det lot seg
gjøre.
Fru S ockmann: t Det er altså det du har hatt så travelt med!
Doktor Stockmann: Ja du kan nok si jeg har hatt travelt, Katrine. Men her manglet jeg jo de
fornødne videnskapelige hjelpemidler; og så sendte jeg prøver både av drikkevannet og av
sjøvannet inn til universitetet for å få en eksakt analyse av en kjemiker.
26

VEDLEGG 4
Byfogden: Jo takk; så-så. (til doktoren). Jeg mottok i går efter kontortid en avhandling fra deg
betreffende vannforholdene ved badeanstalten.
Doktor Stockmann: Ja. Har du lest den?
Byfogden: Jo, jeg har.
Doktor Stockmann: Og hva sier du så til den sak?
Byfogden (med et sideblikk): Hm –
Fru S ockmann: t Kom, Petra. (hun og Petra går inn i værelset til venstre).
Byfogden (efter et opphold): Har det vært nødvendig å drive alle disse undersøkelser bak min
rygg?
Doktor Stockmann: Ja, så lenge jeg ikke hadde absolutt viten, så –
Byfogden: Og den mener du altså du nu har?
Doktor Stockmann: Ja, det har du da vel selv overbevist deg om.
Byfogden: Er det din hensikt å fremlegge dette aktstykke for badebestyrelsen som et slags
permanent forgiftelse.
Doktor Stockmann: Ja vel. Noe må der jo gjøres ved saken; og det fort.
Byfogden: Du bruker, som sedvanlig, sterke talemåter i din avhandling. Du sier blant annet at det
vi byr våre badegjester, er en permanent forgiftelse.
Doktor Stockmann: Ja men, Peter, kan det da betegnes annerledes? Tenk deg bare, - forgiftet
vann både til innvortes og utvortes ! Og det til stakkars sykelige mennesker, som tyr til oss i god
tro, og som betaler oss i dyre domme, fo å få sin sunnhet igjen!
Byfogden: Og så kommer du i din deduksjon ti det resultat at vi må bygge en kloakk som kan
oppta de postulerte uhumskheter fra Mølledalen, og at vannledningen må legges om.
Doktor Stokmann: Ja, vet du da noen annen utvei? Jeg vet ingen.
Byfogden: Jeg gjorde meg i formiddag et ærend inn tilstadsingeniøren. Og så brakte jeg - sånn
halvt i spøk – disse foranstaltninger på bane som noe vi kanskje burde ta under overveielse en
gang i fremtiden.
Doktor Stockmann: En gang i fremtiden!
Byfogden: Han smilte av mine formentlige ekstravaganse – naturligvis. Har du gjort deg den
uleilighet å tenke på hva de foreslåtte forandringer ville komme til å koste? Efter de opplysninger
jeg mottok, ville utgiftene rimeligvis løpe opp i flere hundre tusen kroner.
Doktor Stockmann: Skulle det blir så dyrt?
Byfogden: Ja. Og så kommer det verste. Arbeidet ville medta et tidsrom av minst to år.
Doktor Stockmann: To år, sier du?
To hele år? imens? Skal vi lukke det? Ja det ville vi bli nødt til. Eller tror du noen ville kanskje noen
ville søke hittil oss når det rykte kom ut at vannet skulle være sunnhetsfarlig?
27

Doktor Stockmann: Ja men, Peter, det er det jo.
Byfogden: Og så alt dette nu, - nettopp nu da anstalten er i oppkomst. Nabobyene har også visse
betingelser for å kunne bli søkt som badesteder. Tror du ikke at de straks ville sette se i aktivitet
for å dra hele strømmen av fremmede til seg? Jo, ganske upåtvilelig. Og så sto vi der; vi måtte
rimeligvis nedlegge hele den kostbare anstalt; og så hadde du ruinert din fødeby!
Doktor Stockmann: Jeg – ruinert - !
Byfogden: Det er blott og bart gjennom badet at byen har noen nevneverdig fremtid for seg. Det
innser du visst likeså godt som jeg.
28

VEDLEGG 5
Rolleinformasjon til Rollespillet. Rolleinformasjonen kan skrives over på små kort, og kortene kan
trekkes eller de kan velges.
Dr. Tomas Stockmann: En middelaldrende mann som er svært stolt over sin tittel som
badelege. Han er også svært stolt over de nye undersøkelsene om dårlig vannkvalitet. Dr.
Stockmann er stolt av familien sin, og lever godt, kanskje litt over evne. Han kan nok også virke
litt naiv, tenker ikke på konsekvensene av eventuelle forandringer.
Peter Stockmann: Middelaldrende mann. Han er byfogd og tar sin stilling svært alvorlig. Han
syntes broren hans ofte overdriver og lager for mye oppstyr av ingenting. Vil forsøke å snakke
broren til fornuft ved å tale byens sak: byens renommé, turister og industriens arbeidsplasser.
Direktør på fabrikken: Middelaldrende mann. Byens kanskje aller viktigste person med sin
fabrikk og arbeidsplasser til folket. Fortørnet og forarget over dette tøvet til dr. Stockmann. Føler
seg truet, og presser med å legge ned arbeidsplasser.
Hovstad: Ung mann og redaktør i lokalavisa Folkebudet. En mann som skifter mening av
forskjellige grunner. Først ville han være inne med dr. Stockmann fordi han likte datteren Petra,
siden skiftet han standpunkt og står nå sammen med alle de andre imot dr. Stockmann. Hans
argument er at det vil koste for mye for byen, konsekvensene blir for alvorlige mener han.
29

AKTUELLE INTERNETTADRESSER
http://www.ibsen.net/
Dette er det mest omfattende nettstedet om Henrik Ibsen med lenker til andre viktige nettsider.
Her finnes også informasjon og opplysninger om Ibsen-satsingen i Ibsen-året 2006, da
hundreårsminnet for Ibsens død markeres.
http://www.henrikibsen.no/front.asp?Page=0
Ibsen-sidene til Skien kommune inneholder bakgrunnsstoff om Ibsen og Skien, informasjon om
Ibsen Kulturfestival, Ibsenstafetten og andre deler av kommunens Ibsen-satsing. Her finnes også
informasjon om StøpeSkien.
http://www.stopeskien.no/
Ibsenformidling for barn og unge.
http://www.hf.uio.no/ibsensenteret
Senteret for Ibsen-studier har verdens største samling bøker og annet materiale av og om
Ibsen. Nettsiden forteller om innholdet i samlingen, om bruk av materialet, og om Den
internasjonale Ibsen-bibliografien.
http://www.nb.no/baser/ibsen/
Den internasjonale Ibsen-bibliografien fra Senter for Ibsen-studier. Inneholder mer enn 20 000
poster med beskrivelse av bøker og artikler på mer enn 60 språk.
http://www.nb.no/ibsen
Nasjonalbiblioteket eier Ibsen-samlingen, verdens største samling bøker og annet materiale av og
om Ibsen, som finnes på Senter for Ibsen-studier. Biblioteket har utover dette tre avdelinger med
forskjellige typer Ibsen-materiale: Billedsamlingen, Håndskriftssamlingen og Teaterhistorisk
samling.
http://www.ibseniana.no/
Ibsen og Hamsun for ungdom. Fint nettsted, gode tips. Oppsetninger av ”En folkefiende” som
lesedrama med etterfølgende debatt for barn og unge i Grimstad. Ved Ibsenhuset og Grimstad
bymuseum.
http://www.nb.no/nationaltheatret
Her finnes Nationaltheatrets elektroniske bildesamling med smakebiter fra alle Ibsen-oppsetninger
som har vært på Nationaltheatret. Sidene presenterer også scenekunstnerne ved teateret og de
forskjellige stykkene.
http://www.skien.kommune.no/
(Opplysninger delvis hentet fra S. E. Lunde: Biografien om Ibsen )
30