Rennebu Menighetsblad - Rennebu kirkelige fellesråd

rennebu.kirken.no

Rennebu Menighetsblad - Rennebu kirkelige fellesråd

Innset kirke

Foto: Tore Samuelsen

Rennebu

Menighetsblad

Nr. 3 juni 2010 60. årgang

Tema: Innset kirke


Under: Kirken sett fra Holtan

2 Rennebu Menighetsblad 3 - 2010

Over: Døpefont laget av Harald

Øiamo/Atle Reilo.

T.v. Orgelet i Innset kirke er levert av

Ryde & Berg.

Under: Fra kirkerommet ser vi kirkeklokkene

gjennom ett glasstak.

Kirkeklokkene er levert av Nauen,

Tønsberg.


Historisk tilbakeblikk:

Innset som kirkested

«Kirken den er et gammelt hus, står om enn tårnene faller».

Denne salmen av Grundtvig var

det nok mange som tenkte på i tida

etter brannen i 1995. Kirkegården

og kirkeplanken med de tre portene,

storporten, litjporten og «prestporten»

var stort sett som før, men selve

bygningen var borte. Det som var

igjen var bare forkullede stokker og

forvridde metallrester. Følelsene som

var knyttet til stedet var der og likeså

mye av historia som lå bak kirka og

det den stod for.

Når en går langt nok bakover i

tid, så er det ikke så rent enkelt å

skille mellom sagn, anekdoter og virkelighet.

De eldste opplysningene

om kirka og kirkegården blir derfor

vanskelig å dokumentere. Noe kan

en tro var slik og slik, andre forhold

kan en med sikkerhet si var akkurat

sånn.

Omkring år 1500 var det to garder

i området. Det var Innset og

Holtan. I 1510 solgte, eller gav Jon

på Innsetter bort, en del av garden

sin til prestebolet på Tynset. (Kvikne

var da et anneks til Tynset.) At Jon

gjorde dette skulle skyldes at kona

hans på en mirakuløs måte hadde

berget livet. Det ble da anlagt en

gravplass på garden Lilleinnset der

kirka står i dag.

Etter at smelthyttene ble flyttet fra

Kvikne til Innset i 1640 var det helt

naturlig at kirka ble reist på det stedet

det var en gravplass fra før.

Hovedveiene gjennom bygda gikk

også her. Det var «gammelveien»

gjennom Innsetlia og veien over til

Holtveien i Øiasæterdalen. Ledelsen

ved kobberverket bodde på Stor-

Innset, Holtan og Kleffelgården. I forbindelse

med restaureringen i 1930

åra, kom det forslag om at en skulle

vurdere å flytte kirka ned til riksveien.

Denne tanken var i det hele

tatt ikke framme da det skulle bygges

I kirkemuseet er det tatt vare på dørbeslag fra inngangsdøra i gammelkirka.

ny kirke etter brannen i 1995. I dag

er vel alle enige om at kirka står på

den rette plassen. Kanskje var det

Innsetkirka Bjørnstjerne Bjørnson

mintes da han i «Synnøve

Solbakken» skrev: «Kirken står i bondens

tanke på et højt sted og for seg

selv,» Hvilken kirke innsetingene sognet

til før 1642 vet en ikke. Kirka ble

innviet høsten 1642. Den ble muligens

reist av de samme folka som

bygget smelthyttene. I de vel 350

åra som kirka stod, ble det reist flere

tilbygg og gjort forandringer. I 1727

ble sakristiet bygd til og senere klokkehuset.

I 1860-åra ble det satt inn

større vinduer og mye av inventaret

ble tatt bort. Noe ble solgt og noe

ble utlånt til Folkemuseet på Bygdøy.

I 1930-åra ble det foretatt en omfattende

restaurering. Målet var å få

kirka tilbake til det den var før 1860.

Mye av inventaret kom på plass

igjen. Det gjaldt både døpefont og

epitafiet, og benkene fikk dører som

det var før 1860. Korskranken kom

også opp igjen.

Et viktig årstall i kirkas historie er

1814. Da ble kobberverket lagt ned

og Kvikne Kobberverk eller Det

Indsetske Kobberverk solgt til etatsråd

Hans Knudzon i Trondheim.

Med i handelen fulgte også kirka.

Den hadde vært en del av kobberverkets

eiendom siden 1642. At det

var en verkskirke, kunne en se på

mange vis. Lysestaker, døpefat, lyskrone

og altertavle gikk til kirka av

lederne ved verket. De innebygde

benkene bakerst i kirka var forbeholdt

direktøren og bergskriveren. Å

eie et kirkebygg var dårlig forretning

for Knudzon, det ble mer utgifter enn

inntekter. 3. januar 1814 satte han

derfor opp et gavebrev der han gav

bort kirka til Innset menighet. Den

gikk da over fra å være en verkskirke

til å bli menighetens kirke. Innset

gamle kirke var verkets kirke i 172

år og menighetens i 181 år. Det er

derfor en lang historie som ligger

bak. Men det er en historie som binder

sammen fortid – nåtid og framtid.

Dersom dere vil vite mer om historien,

kan det være verdt et besøk i

«Kirkemuseet», eller dere kan lese

om kirka i bygdeboka bind I og i heftet

som ble gitt ut i forbindelse med

kirkejubileet.

Knut Strand

Rennebu Menighetsblad 3 - 2010

3


Rennebu Menighetsblad

Redaktør: Tore Samuelsen

Red.komite for denne utgaven: Knut Strand og Kåre Haugan

Sats/layout: Mediaprofil as

Trykk: PK trykk

Huset med det fine i

Når jeg reiser rundt i Norge ser jeg stadig nye kirker. Når jeg

ser en slik bygning, tenker jeg: Hvor er jeg nå? På et vis er kirkebygget

med på å definere et sted, gi det litt av dets identitet.

Kirken har det ved seg at den kan ha flere betydninger på en

gang. Det handler om røtter, historie og kulturverdier. Det handler

om et møtested for livets viktige begivenheter. Det kan handle om

at på kirkegården ligger mine forfedre. Kirker er jo egentlig bygninger

som er laget for gudstjenestlig bruk, og satt til side for det

formålet. Men vi ser jo at kirken er viktig for de aller fleste i en

bygd, selv om de sjelden er der under gudstjenester. Derfor handler

kirken om noe mer. Jeg tror at kirken kan ses på som et signalbygg,

en slags arkitektonisk ”skulptur” i landskapet. Den tilfører

et sted noe, ved sin utforming og sitt utseende. Bygget med kirketårnet

tar plass på vår netthinne, og blir en del av det som virker

på oss. Innset kirke ble tatt i bruk i oktober 2000. Altså for 10 år

siden. For folk som kommer utenfra er det lett å bli begeistret for

den nye kirken i de vakre omgivelsene. En prestekollega sa etter

en vigsel, at dette var den fineste kirken han hadde vært i. Som

prest er kirken svært innbydende, veldig takknemlig å være i. Det

åpne kirkerommet, helheten og sammensmeltningen av gammelt

og nytt, kunsten, det å være tett på folket. Selv med svært få folk i

kirken, fungerer den bra. I dette nummeret av menighetsbladet har

vi altså laget et spesialnummer om Innset kirke. En kirke i et sokn

med vel 350 innbyggere. Vi ønsker å løfte fram kirken.

Gammelkirken har sin egen bok, denne gangen har vi ønsket å

lage et blad som gir et bilde av nykirken, og som også kan selges

til besøkende/turister i tiden som kommer. Et dramatisk bakteppe

for kirken er jo brannen i 1995. For veldig mange vil den første

tanken være når slikt skjer: Vi må bygge en kirke opp igjen, som

er helt maken til den gamle! Den reaksjonen er naturlig. Man er

glad i kirken, og den er på en måte et ”familiemedlem”. Og om

folk i familien vet vi: De kan ikke byttes ut. Det skjedde en prosess

i etterkant av brannen som endte med at man bygget en kirke som

både tok vare på mye av den gamle, samtidig som mye ble nytt

og moderne. Kanskje har noen på Innset hatt behov for litt tid på

å venne seg til den nye kirken. Reaksjonene fra besøkende, fra

omgivelsene, har hele tiden vært veldig positive. Selv er jeg av de

som er begeistret for kirken her .Og i kombinasjon med omgivelsene

og fjellene rundt, er Innset kirke blitt en sikker vinner. For

bygdefolket, ja, men også et aktivum for hele hele Rennebu

kommune og alle andre besøkende.

Tore

4 Rennebu Menighetsblad 3 - 2010

Malerier fra

Innset kirke


2 x Håkon:

Samtidsbilder i kirken

Kirkekunst – trenger vi det?

Må vi ha det? Bør vi ha det?

Når man valgte å utsmykke

den nye Innset kirke med

malerier av de kjente samtidskunstnerne

Håkon Bleken

og Håkon Gullvåg, så skjer

det ikke i et vakuum, men i

en kunsthistorisk og kirkehistorisk

sammenheng.

En periode på 800-tallet forbød

man rett og slett og avbilde Jesus i

kirkene, bilder og ikoner ble ødelagt.

Vi har det samme i islam, du ser

ingen bilder i moskeene. Så har det

vært perioder da man helst ikke skulle

ha kunst fordi det ikke var nødvendig,

fordi forkynnelsen av evangeliet

var det eneste viktige. Og så har

man kunnet se på bilder og utsmykninger

som de ”fattiges bibel”. De

som ikke kunne lese, kunne se bilder

av bibelfortellingene, og forstå likevel.

Kunstnere har de siste generasjonene

ofte hatt et litt vanskelig forhold

til å ta på seg oppdrag i kirker. En

retning i kunsten heter modernismen,

og da var bud nr.1 at kunsten skal

være fri. Ikke bundet av noen, heller

ikke ulike oppdragsgiveres ønsker

og behov. Men kirkebyggere har

hatt behov for bilder og utsmykninger

som spiller på lag med kirkerommets

gudstjenestelige og liturgiske

funksjon. Det skal ikke være arbeider

som lever for seg selv, løsrevet fra

det som foregår i rommet. Blant moderne

kunstnere er det igjen blitt lettere

å ta på seg slike oppdrag, da

nye kunstretninger har inntatt arenaen.

Alt i kirken skal være med på å

støtte rommets hensikt, ære Gud og

tjene mennesker, skapt i Guds bilde.

I Innset kirke hadde arkitekt

Kvernaas en overordnet visjon om å

kombinere gamle og nye elementer,

la historien og arven komme i dialog

med samtiden. Derfor ble Bleken og

Gullvåg invitert til å male scener fra

bibelhistorien på klart definerte områder,

nemlig på benkgavlene,

mellom orgelpipene og på prekestol

og gallerivegg. Ofte maler de to

kunstnerne de samme motivene, og

det kan jo minne litt om at også

evangeliene kommer til oss på fire litt

forskjellige måter. Johannes og

Matteus har som forfattere ulike hensikter,

og formidler det gjennom et filter

av sin personlighet og temperament.

Når Bleken og Gullvåg maler

korsfestelsen, gjør de det også helt

forskjellig.

For nye besøkende i Innset kirke

er det ganske uventet å se disse bildene

i en kirke som utvendig ser så

tradisjonell ut. Det er sikkert en del

på Innset som har måttet bruke litt tid

på å bli vant med dem. Men slik vi

kan se dem i dag, så er dette valget

fra arkitektens side spennende . Det

gir kirken en ekstra dimensjon. Når

man går langs benkeradene, kast et

ekstra blikk på de mange små maleriene.

Her er mange perler!

Tore

Rennebu Menighetsblad 3 - 2010

5


Kåre er en entusiast på vegne av

kirke og bygd. Med sitt humør og

engasjement er han en utmerket representant

for grenda som i 1966

opplevde at ” Rennebu ble lagt til

Innset”. Kåre er denne perioden med

i menighetsrådet, noe han også var

når Innset kirke ble planlagt og reist i

slutten av 90-årene. Vi har tatt en

prat om hva kirka betyr for ham og

for bygda.

-Jeg føler meg hjemme i kirken.

Jeg har i perioder vært her svært

ofte, og jeg kjenner på en glede når

jeg kommer inn i kirkerommet. At jeg

har fått være med på å bygge kirke

opplever jeg som stort, det er ikke

alle som opplever det. I 2000 og

2001 frøs potetene på hjemme på

garden, for jeg var så opptatt med

oppgaver i kirken. Først når kirken

ble innviet høsten 2000, og året etter

når Kåre var sterkt involvert når

kronprinsparet var på besøk i 2001.-

Som menighetsformann var jeg også

med på frokost på Mjuklia, og da

fikk jeg sitte ved siden av Mette-

Marit. En svært trivelig dame!

-Selv er jeg jo vokst opp nærmest

som nabo til kirken, og mor var en ivrig

kirkegjenger. Men i konfirmasjonen

ble det hele litt mye, Kåre rett og

slett besvimte under gudstjenesten.

Men etter å ha bodd en del på

Kvikne, overtok han heimgarden og

fikk slik et nærmere forhold til det

som foregår i Innset-samfunnet. Vi er

nok litt annerledes enn mange andre

i Rennebu, vi er jo preget av vår østerdalsbakgrunn

med sin kultur, og

kanskje vi også er påvirket av at vi

6 Rennebu Menighetsblad 3 - 2010

Andakten

”Innset kirke betyr tilhørighet”

sier Kåre Haugan

”Vi er stolt av å vise frem kirken, og folk i bygda er opptatt av hvordan det går med kirken

her; den er et midtpunkt i bygda”.

er en fjellbygd. Tiden etter at gammelkirken

brant var en viktig tid i

bygda, det var mye sterke følelser,

mange klare ønsker om for eksempel

å bygge en kopi. Det var viktig å få

med seg folket! Kåre er meget tilfreds

med det som ble resultatet. En

kirke som både representerer fortid,

nåtid og framtid. – Gjensidige skal

ha mye ros for sin rolle i prosessen,

sammen med arkitekt og biskop og

andre, bidra de til at nykirken ble

noe vi kan være stolt og glad for.

Ikke minst hadde vi dyktige lokale

snekkere her, og at tømmeret er fra

Innset er også flott.

Det har vært mange turister og

besøkende i kirken siden 2000. Når

det er ønske om guiding, er dette en

jobb Kåre gjerne tar på seg. Når

han drev garden hoppet han av traktoren,

viste folk kirken, for så å fortsette

med traktoren etterpå. – Jeg

pleier å starte ved inngangen. Jeg

ønsker velkommen, og forteller litt

om historien og omgivelsene. Tenk at

det var først i 1814 at menigheten

overtok kirken fra verket. Jeg liker

også å fortelle om klokkene her, som

jeg er opptatt av. I nykirken fikk vi

bygda til å spleise på en tredje klokke,

en kopi av en storklokke som en

gang ramlet ned og ble ødelagt. Så

er det på sin plass å si litt om

Christian kvart. Det var han som bestemte

at det skulle bygges en stor

kirke her, fordi her møttes veiene fra

Kåre Haugan foran altertavla som er laget av Rolf Sogge.


nord, fra Østerdalen og

Gudbrandsdalen. Jeg tror at kongen

hadde store tanker om framtida til

dette stedet! Inne i kirken er Kåre

spesielt opptatt av altertavlen, altså

en kopi av den man hadde før.

Turistene blir ofte ivrige, og rett som

det er skjer det at de er blitt forsinket

når de skal videre. -At Peder

Bjørnson har vært prest her blir også

nevnt. For meg som er intervjuer,

vokst opp i Akershus, er det interessant

at kirken opprinnelig lå i

Akershus amt.

Den gode

konsertkirken

Foto: Dagfinn Vold

Kirkekonsert i Innset kirke? Ja, det

har etterhvert blitt en sikker vinner.

Kirken passer aldeles praktfullt til dette

bruk, og mange folk i kommunen

har hatt gode konsertopplevelser på

Innset. Da kirken bare tar rundt 250

personer blir det fint og intimt i rommet,

og publikum kommer nærme artistene.

Lokalt er det årlige konserter

med musikkskolen, men i og med at

Rennebumartnan siden 2001 har

hatt en konsert her som en del av

programmet, så har det blitt en rekke

nasjonalt godt kjente personer som

har vært her. I år har martnan fått tak

i Haddy n´jie, aktuell som programleder

i Eurosong-finalen. Et par uker

Mari Boine under martnan i 2004

Hva tenker du om framtiden til

kirka? – Vi har en flott kirke. Vi må

bruke den mer! Da tenker jeg på

både gudstjenester, konserter og

for eksempel kulturkvelder. Jeg er

også glad for at vi skal ha kirken

oppe en del i sommer, så kan folk

komme å se hvordan det ser ut

her. Til høsten blir det markert at

kirken er 10 år med flere arrangementer.

Her er Kåre også sterkt involvert.

For Kåre har et ekte engasjement

for det som han altså kaller

bygdas midtpunkt; Innset kirke!

Tore

før denne konserten kommer operasangeren

Solveig Kringlebotn

på besøk, i anledning

Bjørnsonåret. Av kirkekonserter

som har vært i kirken, kan nevnes

Mari Boine (2004), Annbjørg

Lien/Sondre Bratland (2005-to utsolgte

konserter), Henning

Sommerro (2007), Göran

Fristorp(2008) og Sigvart

Dagsland/Julian Berntzen(2009).

Av lokale utøvere har Heidi

Skjerve og Rune Skjolden vært

med flere ganger. Vi tror vi kan

glede oss til fortsatt nye og flotte

konsertopplevelser

Ny

salme

Innset sangen

Dunkle skoger, lier grønne,

fagre fjell som blåner hen

er den store mester skjønne

ramme om den kjære grend.

Folket som her bo og bygge

er det gode, gamle slag.

Hjertevarme gjestfri hygge

hilser deg den dag i dag.

Mine tanker ofte finner

veien hit ved stille kveld.

Å, hvor godt når tid som svinner

gir et herlig minneveld.

Etter hvert som tiden rinner,

blikket vil tilbake gli,

Innset i min ring av minner,

vil du alltid perlen bli.

Th Stokke

Forfatteren Th Stokke har skrevet

denne Innsetsangen, som kanskje er

den mest kjente og brukte. Han har

også skrevet en annen fin Innsetsang,

der kirken i større grad er en

del av teksten.

Rennebu Menighetsblad 3 - 2010 7


Wagle om Innset kirke:

Mellom arv og fornyelse

”Slik den nye Innset kirke i

dag troner over Innsetbygda,

ligger den som et smykke

som avlegger et sterkt og troverdig

vitnesbyrd om at levende

kulturoverlevering nettopp

handler om samspillet

mellom tradisjon og fornyelse.

Korsformen fra den

gamle kirken er beholdt. Og

kirken er reist i laftet tømmer,

som den gangen i 1642. Her

kan vi alle si: Vi kjenner igjen

den gamle kirken vår.

Samtidig våger jeg den påstand

at det er den mest moderne

kirken vi har i

Nidaros”.

Slik skriver biskop emeritus Finn

Wagle om den nye Innset kirke i

foredraget ”Arv og endring”, holdt i

2008. Wagle var som biskop sterkt

inne i prosessen med å få reist ny kirke,

og kom med nyttige innspill om

hvilke hensyn man måtte ta i dette

arbeidet. Noe av hans utgangspunkt

at dette handler om både arv og fornyelse.

Om ønsket om å bygge en

ren kopi av gammelkirken, sier han:”

Dette ønsket tolker jeg som en varm

kjærlighetserklæring til kirken som et

uttrykk for hvor mye identitet og livsfølelse

som har vært knyttet til det slitte,

vakre smykket av et kirkehus som

holdt slik trofast stand mot all slags

vind og vær”. Men han fremholder i

talen ved grunnsteinsnedleggelsen at

selv gammelkirken var forandret og

påbygd flere ganger. Og et viktig

anliggende for Wagle var at også

den nye kirke skulle være et resultat

at også vår generasjon hadde noe å

legge til i dette samspill mellom tradisjon

og fornyelse, nettopp som et

uttrykk også for vår tids tro og livsfølelse:

”Levende kulturoverlevering er

altså noe annet og noe mer enn kopiering”

. Skrinet som ble lagt ned

8 Rennebu Menighetsblad 3 - 2010

2.påskedag i 1999 var laget av

kobber fra tårnet i gammelkirken, og

inneholdt Bibel, salmebok, dokumenter

om kirkebygget, et nummer av

menighetsbladet og lokalavisen,

samt mynter fra Norges bank.

På vigslingsgudstjenesten 22. oktober

2000 sa Wagle i innledningsordene:

”For en glede det er å stige

inn i dette vakre kirkerommet og ta

det i bruk! For en glede det er å høre

lyden av de tre nye klokkene som

igjen kimer og kaller til gudstjeneste!”.

Og videre: ”Og jeg må si: Det

er betagende å se hvordan de laftede

tømmerveggene i tradisjonens

korsform tar de nye uttrykk imot, ja

tar oss alle imot: Dette kirkerommet

innbyr og åpner til fellesskap sterkere

enn noe kirkerom i vårt bispedømme.”

Foto: Dagfinn Vold


Våpenhuset

Altmulig-Sigrunn

Sigrunn smører på tjære på gjerdet

Sigrunn Joramo er den personen

som kanskje de fleste forbinder med

kirken i dag. Siden 1996 har hun

hatt en kombinert stilling som klokker,

kirketjener og kirkegårdsarbeider.

Med sin positive væremåte og

blide vesen har hun vært en utmerket

representant for kirken på Innset.

Hun overtok etter Jon Lilleindset, men

Sigrunn hadde allerede da hadde

vært renholder siden 1988. Sigrunn

setter pris på arbeidet, og med nykirken

er hun særlig glad for det åpne

og innbydende kirkerommet. – Det

var også fint at orgelet kom ned i kirkerommet.

Sigrunn stortrives med arbeidet

på kirkegården, med fjell og

natur på alle kanter. -Det blir som å

følge årstidene, å ta i mot våren og

forberede høsten. Så er det fint å

møte folk som er innom kirken eller

kirkegården. Ved siden av virksomheten

i kirken, har hun arbeid i barnehagen

og er også involvert i

Blåveisen kor- og hobby.

Rennebu Menighetsblad 3 - 2010

9


Takk til diakoniutvalget og Berkåk

menighet for blomsten jeg fikk på dagen

min.

Gunnar Nyberg

Takk for alle varme ord, omtanke og

deltakelse ved vår kjære mamma

Aslaug Bakkebø sin bortgang og begravelse.

Per Einar, Mari Anne, Roar

Hjertelig takk til slekt og venner, som

gledet meg med gaver, blomster, helsinger

og telefoner på 70 årsdagen

min. Takk til diakoniutvalget og

Rennebu menighet for andaktsboka

jeg fikk.

Anne Marie Øverland

Pilegrimsvandring 27.juni

Jorlia-Meldal kirke. Oppmøte Jorlia

kl 11. Ta med matpakke/drikke.

Lokale guider. Pilegrimsgudstjeneste

i Meldal kirke kl 14. Velkommen til

å bli med!

Åpen kirke

Innset kirke er i sommer åpen hver

fredag kl 19-20 fra santhans til 1.

august.

Velkommen til å se kirken!

10 Rennebu Menighetsblad 3 - 2010

Takk til diakoniutvalget og Rennebu

menighet for boka eg fekk.

Anne Hoel

Takk for blomster og alle vennlige

helsinger ved vår kjære Sivert

Iløkken sin bortgang.

Anne m/ familie

Hjertelig takk for gaver, blomster, hilsener

og telefoner jeg fikk på dagen

min. Takk til diakoniutvalget for boka

jeg fikk.

Mildrid Dullum

Hjertelig takk til diakoniutvalget og

Rennebu menighet for CD-en jeg fikk

på dagen min.

Gunnar Vold

Olsok på torget

29.juli blir det et arrangement på

torget, med markering av at det er

150 år siden Aasmund Olavsson

Vinje gikk gjennom Rennebu.

Pilegrimsgudstjeneste ved Ola T.

Lånke.

Frist neste menighetsblad

Innlevering av stoff 18. august.

Bladet utkommer 4. september.

Takkelysninger

Takk for all vennlig deltagelse ved

vår kjære Kari sin bortgang. Vil også

takke Rennebu Helsesenter for stor

omsorg og pleie.

Sven, Ragnhild m/ familie

Tusen takk for all deltakelse i forbindelse

med Nils sin bortgang og begravelse.

En spesiell takk for pengegaven

på kr. 7000,- til nytt orgel i

Berkåk kirke.

Astrid Synnøve m/familie

Olsmedalen

For tredje gang har vi setergudstjeneste

i Olsmedalen, 29. august

kl 12. Orgelkomiteen serverer spekemat/rabarbragrøt

til inntekt for orgelet.

Velkommen!

www.rennebu.kirken.no

På vår nettside finner du mange

bilder av Innset kirke og Innset.


Gudstjenester

20.06 4.s.e. pinse. Tekst: Luk 15,11-32

RENNEBU KYRKJE kl 11. Eldres kirkedag.

Ofring til Evangeliesenteret.

INNSET KIRKE kl 11. Ved Ola T. Lånke.

27.06 5.s.e.pinse. Tekst: Joh 8,2-11.

Pilegrimsvandring Jorlia-Meldal. Start

kl 11. Pilegrimsgudstjeneste Meldal kirke

kl 14.

04.07 6.s.e.pinse. Tekst: Matt 16,13-20.

Ingen gudstjeneste i Rennebu.

11.07. 7.s.e. pinse. Tekst: Matt 16,24-27

KVIKNE (Storinnsjøen) kl 11. Setergudstjeneste.

Samarbeid Innset og Kvikne menigheter.

NERSKOGEN KAPELL kl 20. Nattverd.

Ofring til Blåkors.

18.07 8.s.e.pinse. Tekst: Jes 49,13-16

BERKÅK KIRKE kl 11.

Ofring til menighetsarbeidet.

25.07 9.s.e.pinse. Tekst: Matt 7,21-29

RENNEBU KYRKJE kl 11.

Ofring til soknerådsarbeidet.

Slekters gang

Dåp

Berkåk kirke

01.05 Sander Wiggen

Innset kirke

23.05 Cathrine Brekke

Nerskogen kapell

02.05 Adrian Lund

Rennebu kyrkje

25.04 Lykke Olofsson

24.05 Katia Løfshus

24.05 Kajsa Hoel Aasbakk

29.07 Olsok

Torget. Ola T. Lånke.

01.08 10.s.e.pinse. Tekst: Luk 14,42-48

Ingen gudstjeneste i Rennebu

08.08 11.s.e.pinse. Tekst: Joh 6,66-69

NERSKOGEN KAPELL kl 11. Ola T. Lånke

Ofring til Israelsmisjonen, Trøndelag krets.

15.08 12.s.e.pinse. Tekst: Sal 32,1-5

BERKÅK KIRKE kl 10(!). Øystein Flø.

Ofring til bispedømmerådet.

22.08 13.s.e.pinse. Tekst: Matt 12,33-37

INNSET KIRKE kl 11. 50- og 60-årskonfirmanter.

Ofring til menighetsbladet.

RENNEBU KYRKJE kl 20. Nattverd.

Ofring til Menighetsfakultetet.

29.08. Tekst: Matt 5,38-42

OLSMEDALEN kl 12. Salg av spekemat/rabarbragrøt til

inntekt for orgelet i Berkåk kirke.

05.09 Tekst: Joh 5,1-15

NERSKOGEN KAPELL kl 11

Ofring til misjonsprosjektet i Mali.

Gravferder

Berkåk kirke

20.05 Nils Ilvang

03.06 Anny Flaa

Nerskogen kapell

04.05 Kari Rise

Rennebu kyrkje

30.04 Randi Johanne Hårstad

Rennebu Menighetsblad 3 - 2010

11


B-blad

FULLDISTRIBUSJON

Ettersendes ikke ved varig

adresseforandring, men returneres

med opplysninger om ny adresse.

Kronprinsparet i Innset kirke

Foto: Dagfinn Vold

Foto: Dagfinn Vold

www.rennebu.kirken.no

Returadresse:

Kjerkveien 5,

7391 Rennebu

I 2001 var kronprinsparet i Innset kirke. Etter bryllupet

reiste de en rundtur i Norge, og sitt besøk i Sør-

Trøndelag ble innledet med et besøk i Rennebu. Tidlig

om morgenen kom følget med tog, og på Mjuklia var det

frokost for inviterte gjester. Så gikk ferden til kirken, hvor

det var lagt opp til et innholdsrikt gudstjenestprogram.

Prekenen var ved biskop Wagle, og skolebarn deltok

med sine innslag. Etter gudstjenesten hadde følget en

stopp på Jutulstuggu, hvor de ble servert hyllkaku. Så

gikk ferden nedover mot Orkdalen. I tidligere tider ble

kongelig besøkende servert godt drikke i Holshornet,

men nå befinner jo det seg på nettopp Skaugum.

Similar magazines