Rennebu Menighetsblad - Rennebu kirkelige fellesråd

Innset kirke 

Foto: Tore Samuelsen 

Rennebu 

Menighetsblad 

Nr. 3 juni 2010 60. årgang 

Tema: Innset kirke

Under: Kirken sett fra Holtan 

2 Rennebu Menighetsblad 3 - 2010 

Over: Døpefont laget av Harald 

Øiamo/Atle Reilo. 

T.v. Orgelet i Innset kirke er levert av 

Ryde & Berg. 

Under: Fra kirkerommet ser vi kirkeklokkene 

gjennom ett glasstak. 

Kirkeklokkene er levert av Nauen, 

Tønsberg.

Historisk tilbakeblikk: 

Innset som kirkested 

«Kirken den er et gammelt hus, står om enn tårnene faller». 

Denne salmen av Grundtvig var 

det nok mange som tenkte på i tida 

etter brannen i 1995. Kirkegården 

og kirkeplanken med de tre portene, 

storporten, litjporten og «prestporten» 

var stort sett som før, men selve 

bygningen var borte. Det som var 

igjen var bare forkullede stokker og 

forvridde metallrester. Følelsene som 

var knyttet til stedet var der og likeså 

mye av historia som lå bak kirka og 

det den stod for. 

Når en går langt nok bakover i 

tid, så er det ikke så rent enkelt å 

skille mellom sagn, anekdoter og virkelighet. 

De eldste opplysningene 

om kirka og kirkegården blir derfor 

vanskelig å dokumentere. Noe kan 

en tro var slik og slik, andre forhold 

kan en med sikkerhet si var akkurat 

sånn. 

Omkring år 1500 var det to garder 

i området. Det var Innset og 

Holtan. I 1510 solgte, eller gav Jon 

på Innsetter bort, en del av garden 

sin til prestebolet på Tynset. (Kvikne 

var da et anneks til Tynset.) At Jon 

gjorde dette skulle skyldes at kona 

hans på en mirakuløs måte hadde 

berget livet. Det ble da anlagt en 

gravplass på garden Lilleinnset der 

kirka står i dag. 

Etter at smelthyttene ble flyttet fra 

Kvikne til Innset i 1640 var det helt 

naturlig at kirka ble reist på det stedet 

det var en gravplass fra før. 

Hovedveiene gjennom bygda gikk 

også her. Det var «gammelveien» 

gjennom Innsetlia og veien over til 

Holtveien i Øiasæterdalen. Ledelsen 

ved kobberverket bodde på Stor- 

Innset, Holtan og Kleffelgården. I forbindelse 

med restaureringen i 1930 

åra, kom det forslag om at en skulle 

vurdere å flytte kirka ned til riksveien. 

Denne tanken var i det hele 

tatt ikke framme da det skulle bygges 

I kirkemuseet er det tatt vare på dørbeslag fra inngangsdøra i gammelkirka. 

ny kirke etter brannen i 1995. I dag 

er vel alle enige om at kirka står på 

den rette plassen. Kanskje var det 

Innsetkirka Bjørnstjerne Bjørnson 

mintes da han i «Synnøve 

Solbakken» skrev: «Kirken står i bondens 

tanke på et højt sted og for seg 

selv,» Hvilken kirke innsetingene sognet 

til før 1642 vet en ikke. Kirka ble 

innviet høsten 1642. Den ble muligens 

reist av de samme folka som 

bygget smelthyttene. I de vel 350 

åra som kirka stod, ble det reist flere 

tilbygg og gjort forandringer. I 1727 

ble sakristiet bygd til og senere klokkehuset. 

I 1860-åra ble det satt inn 

større vinduer og mye av inventaret 

ble tatt bort. Noe ble solgt og noe 

ble utlånt til Folkemuseet på Bygdøy. 

I 1930-åra ble det foretatt en omfattende 

restaurering. Målet var å få 

kirka tilbake til det den var før 1860. 

Mye av inventaret kom på plass 

igjen. Det gjaldt både døpefont og 

epitafiet, og benkene fikk dører som 

det var før 1860. Korskranken kom 

også opp igjen. 

Et viktig årstall i kirkas historie er 

1814. Da ble kobberverket lagt ned 

og Kvikne Kobberverk eller Det 

Indsetske Kobberverk solgt til etatsråd 

Hans Knudzon i Trondheim. 

Med i handelen fulgte også kirka. 

Den hadde vært en del av kobberverkets 

eiendom siden 1642. At det 

var en verkskirke, kunne en se på 

mange vis. Lysestaker, døpefat, lyskrone 

og altertavle gikk til kirka av 

lederne ved verket. De innebygde 

benkene bakerst i kirka var forbeholdt 

direktøren og bergskriveren. Å 

eie et kirkebygg var dårlig forretning 

for Knudzon, det ble mer utgifter enn 

inntekter. 3. januar 1814 satte han 

derfor opp et gavebrev der han gav 

bort kirka til Innset menighet. Den 

gikk da over fra å være en verkskirke 

til å bli menighetens kirke. Innset 

gamle kirke var verkets kirke i 172 

år og menighetens i 181 år. Det er 

derfor en lang historie som ligger 

bak. Men det er en historie som binder 

sammen fortid – nåtid og framtid. 

Dersom dere vil vite mer om historien, 

kan det være verdt et besøk i 

«Kirkemuseet», eller dere kan lese 

om kirka i bygdeboka bind I og i heftet 

som ble gitt ut i forbindelse med 

kirkejubileet. 

Knut Strand 

Rennebu Menighetsblad 3 - 2010 

3

Rennebu Menighetsblad 

Redaktør: Tore Samuelsen 

Red.komite for denne utgaven: Knut Strand og Kåre Haugan 

Sats/layout: Mediaprofil as 

Trykk: PK trykk 

Huset med det fine i 

Når jeg reiser rundt i Norge ser jeg stadig nye kirker. Når jeg 

ser en slik bygning, tenker jeg: Hvor er jeg nå? På et vis er kirkebygget 

med på å definere et sted, gi det litt av dets identitet. 

Kirken har det ved seg at den kan ha flere betydninger på en 

gang. Det handler om røtter, historie og kulturverdier. Det handler 

om et møtested for livets viktige begivenheter. Det kan handle om 

at på kirkegården ligger mine forfedre. Kirker er jo egentlig bygninger 

som er laget for gudstjenestlig bruk, og satt til side for det 

formålet. Men vi ser jo at kirken er viktig for de aller fleste i en 

bygd, selv om de sjelden er der under gudstjenester. Derfor handler 

kirken om noe mer. Jeg tror at kirken kan ses på som et signalbygg, 

en slags arkitektonisk ”skulptur” i landskapet. Den tilfører 

et sted noe, ved sin utforming og sitt utseende. Bygget med kirketårnet 

tar plass på vår netthinne, og blir en del av det som virker 

på oss. Innset kirke ble tatt i bruk i oktober 2000. Altså for 10 år 

siden. For folk som kommer utenfra er det lett å bli begeistret for 

den nye kirken i de vakre omgivelsene. En prestekollega sa etter 

en vigsel, at dette var den fineste kirken han hadde vært i. Som 

prest er kirken svært innbydende, veldig takknemlig å være i. Det 

åpne kirkerommet, helheten og sammensmeltningen av gammelt 

og nytt, kunsten, det å være tett på folket. Selv med svært få folk i 

kirken, fungerer den bra. I dette nummeret av menighetsbladet har 

vi altså laget et spesialnummer om Innset kirke. En kirke i et sokn 

med vel 350 innbyggere. Vi ønsker å løfte fram kirken. 

Gammelkirken har sin egen bok, denne gangen har vi ønsket å 

lage et blad som gir et bilde av nykirken, og som også kan selges 

til besøkende/turister i tiden som kommer. Et dramatisk bakteppe 

for kirken er jo brannen i 1995. For veldig mange vil den første 

tanken være når slikt skjer: Vi må bygge en kirke opp igjen, som 

er helt maken til den gamle! Den reaksjonen er naturlig. Man er 

glad i kirken, og den er på en måte et ”familiemedlem”. Og om 

folk i familien vet vi: De kan ikke byttes ut. Det skjedde en prosess 

i etterkant av brannen som endte med at man bygget en kirke som 

både tok vare på mye av den gamle, samtidig som mye ble nytt 

og moderne. Kanskje har noen på Innset hatt behov for litt tid på 

å venne seg til den nye kirken. Reaksjonene fra besøkende, fra 

omgivelsene, har hele tiden vært veldig positive. Selv er jeg av de 

som er begeistret for kirken her .Og i kombinasjon med omgivelsene 

og fjellene rundt, er Innset kirke blitt en sikker vinner. For 

bygdefolket, ja, men også et aktivum for hele hele Rennebu 

kommune og alle andre besøkende. 

Tore 


Malerier fra 

Innset kirke

2 x Håkon: 

Samtidsbilder i kirken 

Kirkekunst – trenger vi det? 

Må vi ha det? Bør vi ha det? 

Når man valgte å utsmykke 

den nye Innset kirke med 

malerier av de kjente samtidskunstnerne 

Håkon Bleken 

og Håkon Gullvåg, så skjer 

det ikke i et vakuum, men i 

en kunsthistorisk og kirkehistorisk 

sammenheng. 

En periode på 800-tallet forbød 

man rett og slett og avbilde Jesus i 

kirkene, bilder og ikoner ble ødelagt. 

Vi har det samme i islam, du ser 

ingen bilder i moskeene. Så har det 

vært perioder da man helst ikke skulle 

ha kunst fordi det ikke var nødvendig, 

fordi forkynnelsen av evangeliet 

var det eneste viktige. Og så har 

man kunnet se på bilder og utsmykninger 

som de ”fattiges bibel”. De 

som ikke kunne lese, kunne se bilder 

av bibelfortellingene, og forstå likevel. 

Kunstnere har de siste generasjonene 

ofte hatt et litt vanskelig forhold 

til å ta på seg oppdrag i kirker. En 

retning i kunsten heter modernismen, 

og da var bud nr.1 at kunsten skal 

være fri. Ikke bundet av noen, heller 

ikke ulike oppdragsgiveres ønsker 

og behov. Men kirkebyggere har 

hatt behov for bilder og utsmykninger 

som spiller på lag med kirkerommets 

gudstjenestelige og liturgiske 

funksjon. Det skal ikke være arbeider 

som lever for seg selv, løsrevet fra 

det som foregår i rommet. Blant moderne 

kunstnere er det igjen blitt lettere 

å ta på seg slike oppdrag, da 

nye kunstretninger har inntatt arenaen. 

Alt i kirken skal være med på å 

støtte rommets hensikt, ære Gud og 

tjene mennesker, skapt i Guds bilde. 

I Innset kirke hadde arkitekt 

Kvernaas en overordnet visjon om å 

kombinere gamle og nye elementer, 

la historien og arven komme i dialog 

med samtiden. Derfor ble Bleken og 

Gullvåg invitert til å male scener fra 

bibelhistorien på klart definerte områder, 

nemlig på benkgavlene, 

mellom orgelpipene og på prekestol 

og gallerivegg. Ofte maler de to 

kunstnerne de samme motivene, og 

det kan jo minne litt om at også 

evangeliene kommer til oss på fire litt 

forskjellige måter. Johannes og 

Matteus har som forfattere ulike hensikter, 

og formidler det gjennom et filter 

av sin personlighet og temperament. 

Når Bleken og Gullvåg maler 

korsfestelsen, gjør de det også helt 

forskjellig. 

For nye besøkende i Innset kirke 

er det ganske uventet å se disse bildene 

i en kirke som utvendig ser så 

tradisjonell ut. Det er sikkert en del 

på Innset som har måttet bruke litt tid 

på å bli vant med dem. Men slik vi 

kan se dem i dag, så er dette valget 

fra arkitektens side spennende . Det 

gir kirken en ekstra dimensjon. Når 

man går langs benkeradene, kast et 

ekstra blikk på de mange små maleriene. 

Her er mange perler! 

Tore 


5

Kåre er en entusiast på vegne av 

kirke og bygd. Med sitt humør og 

engasjement er han en utmerket representant 

for grenda som i 1966 

opplevde at ” Rennebu ble lagt til 

Innset”. Kåre er denne perioden med 

i menighetsrådet, noe han også var 

når Innset kirke ble planlagt og reist i 

slutten av 90-årene. Vi har tatt en 

prat om hva kirka betyr for ham og 

for bygda. 

-Jeg føler meg hjemme i kirken. 

Jeg har i perioder vært her svært 

ofte, og jeg kjenner på en glede når 

jeg kommer inn i kirkerommet. At jeg 

har fått være med på å bygge kirke 

opplever jeg som stort, det er ikke 

alle som opplever det. I 2000 og 

2001 frøs potetene på hjemme på 

garden, for jeg var så opptatt med 

oppgaver i kirken. Først når kirken 

ble innviet høsten 2000, og året etter 

når Kåre var sterkt involvert når 

kronprinsparet var på besøk i 2001.- 

Som menighetsformann var jeg også 

med på frokost på Mjuklia, og da 

fikk jeg sitte ved siden av Mette- 

Marit. En svært trivelig dame! 

-Selv er jeg jo vokst opp nærmest 

som nabo til kirken, og mor var en ivrig 

kirkegjenger. Men i konfirmasjonen 

ble det hele litt mye, Kåre rett og 

slett besvimte under gudstjenesten. 

Men etter å ha bodd en del på 

Kvikne, overtok han heimgarden og 

fikk slik et nærmere forhold til det 

som foregår i Innset-samfunnet. Vi er 

nok litt annerledes enn mange andre 

i Rennebu, vi er jo preget av vår østerdalsbakgrunn 

med sin kultur, og 

kanskje vi også er påvirket av at vi 


Andakten 

”Innset kirke betyr tilhørighet” 

sier Kåre Haugan 

”Vi er stolt av å vise frem kirken, og folk i bygda er opptatt av hvordan det går med kirken 

her; den er et midtpunkt i bygda”. 

er en fjellbygd. Tiden etter at gammelkirken 

brant var en viktig tid i 

bygda, det var mye sterke følelser, 

mange klare ønsker om for eksempel 

å bygge en kopi. Det var viktig å få 

med seg folket! Kåre er meget tilfreds 

med det som ble resultatet. En 

kirke som både representerer fortid, 

nåtid og framtid. – Gjensidige skal 

ha mye ros for sin rolle i prosessen, 

sammen med arkitekt og biskop og 

andre, bidra de til at nykirken ble 

noe vi kan være stolt og glad for. 

Ikke minst hadde vi dyktige lokale 

snekkere her, og at tømmeret er fra 

Innset er også flott. 

Det har vært mange turister og 

besøkende i kirken siden 2000. Når 

det er ønske om guiding, er dette en 

jobb Kåre gjerne tar på seg. Når 

han drev garden hoppet han av traktoren, 

viste folk kirken, for så å fortsette 

med traktoren etterpå. – Jeg 

pleier å starte ved inngangen. Jeg 

ønsker velkommen, og forteller litt 

om historien og omgivelsene. Tenk at 

det var først i 1814 at menigheten 

overtok kirken fra verket. Jeg liker 

også å fortelle om klokkene her, som 

jeg er opptatt av. I nykirken fikk vi 

bygda til å spleise på en tredje klokke, 

en kopi av en storklokke som en 

gang ramlet ned og ble ødelagt. Så 

er det på sin plass å si litt om 

Christian kvart. Det var han som bestemte 

at det skulle bygges en stor 

kirke her, fordi her møttes veiene fra 

Kåre Haugan foran altertavla som er laget av Rolf Sogge.

nord, fra Østerdalen og 

Gudbrandsdalen. Jeg tror at kongen 

hadde store tanker om framtida til 

dette stedet! Inne i kirken er Kåre 

spesielt opptatt av altertavlen, altså 

en kopi av den man hadde før. 

Turistene blir ofte ivrige, og rett som 

det er skjer det at de er blitt forsinket 

når de skal videre. -At Peder 

Bjørnson har vært prest her blir også 

nevnt. For meg som er intervjuer, 

vokst opp i Akershus, er det interessant 

at kirken opprinnelig lå i 

Akershus amt. 

Den gode 

konsertkirken 

Foto: Dagfinn Vold 

Kirkekonsert i Innset kirke? Ja, det 

har etterhvert blitt en sikker vinner. 

Kirken passer aldeles praktfullt til dette 

bruk, og mange folk i kommunen 

har hatt gode konsertopplevelser på 

Innset. Da kirken bare tar rundt 250 

personer blir det fint og intimt i rommet, 

og publikum kommer nærme artistene. 

Lokalt er det årlige konserter 

med musikkskolen, men i og med at 

Rennebumartnan siden 2001 har 

hatt en konsert her som en del av 

programmet, så har det blitt en rekke 

nasjonalt godt kjente personer som 

har vært her. I år har martnan fått tak 

i Haddy n´jie, aktuell som programleder 

i Eurosong-finalen. Et par uker 

Mari Boine under martnan i 2004 

Hva tenker du om framtiden til 

kirka? – Vi har en flott kirke. Vi må 

bruke den mer! Da tenker jeg på 

både gudstjenester, konserter og 

for eksempel kulturkvelder. Jeg er 

også glad for at vi skal ha kirken 

oppe en del i sommer, så kan folk 

komme å se hvordan det ser ut 

her. Til høsten blir det markert at 

kirken er 10 år med flere arrangementer. 

Her er Kåre også sterkt involvert. 

For Kåre har et ekte engasjement 

for det som han altså kaller 

bygdas midtpunkt; Innset kirke! 

Tore 

før denne konserten kommer operasangeren 

Solveig Kringlebotn 

på besøk, i anledning 

Bjørnsonåret. Av kirkekonserter 

som har vært i kirken, kan nevnes 

Mari Boine (2004), Annbjørg 

Lien/Sondre Bratland (2005-to utsolgte 

konserter), Henning 

Sommerro (2007), Göran 

Fristorp(2008) og Sigvart 

Dagsland/Julian Berntzen(2009). 

Av lokale utøvere har Heidi 

Skjerve og Rune Skjolden vært 

med flere ganger. Vi tror vi kan 

glede oss til fortsatt nye og flotte 

konsertopplevelser 

Ny 

salme 

Innset sangen 

Dunkle skoger, lier grønne, 

fagre fjell som blåner hen 

er den store mester skjønne 

ramme om den kjære grend. 

Folket som her bo og bygge 

er det gode, gamle slag. 

Hjertevarme gjestfri hygge 

hilser deg den dag i dag. 

Mine tanker ofte finner 

veien hit ved stille kveld. 

Å, hvor godt når tid som svinner 

gir et herlig minneveld. 

Etter hvert som tiden rinner, 

blikket vil tilbake gli, 

Innset i min ring av minner, 

vil du alltid perlen bli. 

Th Stokke 

Forfatteren Th Stokke har skrevet 

denne Innsetsangen, som kanskje er 

den mest kjente og brukte. Han har 

også skrevet en annen fin Innsetsang, 

der kirken i større grad er en 

del av teksten. 

Rennebu Menighetsblad 3 - 2010 7

Wagle om Innset kirke: 

Mellom arv og fornyelse 

”Slik den nye Innset kirke i 

dag troner over Innsetbygda, 

ligger den som et smykke 

som avlegger et sterkt og troverdig 

vitnesbyrd om at levende 

kulturoverlevering nettopp 

handler om samspillet 

mellom tradisjon og fornyelse. 

Korsformen fra den 

gamle kirken er beholdt. Og 

kirken er reist i laftet tømmer, 

som den gangen i 1642. Her 

kan vi alle si: Vi kjenner igjen 

den gamle kirken vår. 

Samtidig våger jeg den påstand 

at det er den mest moderne 

kirken vi har i 

Nidaros”. 

Slik skriver biskop emeritus Finn 

Wagle om den nye Innset kirke i 

foredraget ”Arv og endring”, holdt i 

2008. Wagle var som biskop sterkt 

inne i prosessen med å få reist ny kirke, 

og kom med nyttige innspill om 

hvilke hensyn man måtte ta i dette 

arbeidet. Noe av hans utgangspunkt 

at dette handler om både arv og fornyelse. 

Om ønsket om å bygge en 

ren kopi av gammelkirken, sier han:” 

Dette ønsket tolker jeg som en varm 

kjærlighetserklæring til kirken som et 

uttrykk for hvor mye identitet og livsfølelse 

som har vært knyttet til det slitte, 

vakre smykket av et kirkehus som 

holdt slik trofast stand mot all slags 

vind og vær”. Men han fremholder i 

talen ved grunnsteinsnedleggelsen at 

selv gammelkirken var forandret og 

påbygd flere ganger. Og et viktig 

anliggende for Wagle var at også 

den nye kirke skulle være et resultat 

at også vår generasjon hadde noe å 

legge til i dette samspill mellom tradisjon 

og fornyelse, nettopp som et 

uttrykk også for vår tids tro og livsfølelse: 

”Levende kulturoverlevering er 

altså noe annet og noe mer enn kopiering” 

. Skrinet som ble lagt ned 


2.påskedag i 1999 var laget av 

kobber fra tårnet i gammelkirken, og 

inneholdt Bibel, salmebok, dokumenter 

om kirkebygget, et nummer av 

menighetsbladet og lokalavisen, 

samt mynter fra Norges bank. 

På vigslingsgudstjenesten 22. oktober 

2000 sa Wagle i innledningsordene: 

”For en glede det er å stige 

inn i dette vakre kirkerommet og ta 

det i bruk! For en glede det er å høre 

lyden av de tre nye klokkene som 

igjen kimer og kaller til gudstjeneste!”. 

Og videre: ”Og jeg må si: Det 

er betagende å se hvordan de laftede 

tømmerveggene i tradisjonens 

korsform tar de nye uttrykk imot, ja 

tar oss alle imot: Dette kirkerommet 

innbyr og åpner til fellesskap sterkere 

enn noe kirkerom i vårt bispedømme.” 

Foto: Dagfinn Vold

Våpenhuset 

Altmulig-Sigrunn 

Sigrunn smører på tjære på gjerdet 

Sigrunn Joramo er den personen 

som kanskje de fleste forbinder med 

kirken i dag. Siden 1996 har hun 

hatt en kombinert stilling som klokker, 

kirketjener og kirkegårdsarbeider. 

Med sin positive væremåte og 

blide vesen har hun vært en utmerket 

representant for kirken på Innset. 

Hun overtok etter Jon Lilleindset, men 

Sigrunn hadde allerede da hadde 

vært renholder siden 1988. Sigrunn 

setter pris på arbeidet, og med nykirken 

er hun særlig glad for det åpne 

og innbydende kirkerommet. – Det 

var også fint at orgelet kom ned i kirkerommet. 

Sigrunn stortrives med arbeidet 

på kirkegården, med fjell og 

natur på alle kanter. -Det blir som å 

følge årstidene, å ta i mot våren og 

forberede høsten. Så er det fint å 

møte folk som er innom kirken eller 

kirkegården. Ved siden av virksomheten 

i kirken, har hun arbeid i barnehagen 

og er også involvert i 

Blåveisen kor- og hobby. 


9

Takk til diakoniutvalget og Berkåk 

menighet for blomsten jeg fikk på dagen 

min. 

Gunnar Nyberg 

Takk for alle varme ord, omtanke og 

deltakelse ved vår kjære mamma 

Aslaug Bakkebø sin bortgang og begravelse. 

Per Einar, Mari Anne, Roar 

Hjertelig takk til slekt og venner, som 

gledet meg med gaver, blomster, helsinger 

og telefoner på 70 årsdagen 

min. Takk til diakoniutvalget og 

Rennebu menighet for andaktsboka 

jeg fikk. 

Anne Marie Øverland 

Pilegrimsvandring 27.juni 

Jorlia-Meldal kirke. Oppmøte Jorlia 

kl 11. Ta med matpakke/drikke. 

Lokale guider. Pilegrimsgudstjeneste 

i Meldal kirke kl 14. Velkommen til 

å bli med! 

Åpen kirke 

Innset kirke er i sommer åpen hver 

fredag kl 19-20 fra santhans til 1. 

august. 

Velkommen til å se kirken! 


Takk til diakoniutvalget og Rennebu 

menighet for boka eg fekk. 

Anne Hoel 

Takk for blomster og alle vennlige 

helsinger ved vår kjære Sivert 

Iløkken sin bortgang. 

Anne m/ familie 

Hjertelig takk for gaver, blomster, hilsener 

og telefoner jeg fikk på dagen 

min. Takk til diakoniutvalget for boka 

jeg fikk. 

Mildrid Dullum 

Hjertelig takk til diakoniutvalget og 

Rennebu menighet for CD-en jeg fikk 

på dagen min. 

Gunnar Vold 

Olsok på torget 

29.juli blir det et arrangement på 

torget, med markering av at det er 

150 år siden Aasmund Olavsson 

Vinje gikk gjennom Rennebu. 

Pilegrimsgudstjeneste ved Ola T. 

Lånke. 

Frist neste menighetsblad 

Innlevering av stoff 18. august. 

Bladet utkommer 4. september. 

Takkelysninger 

Takk for all vennlig deltagelse ved 

vår kjære Kari sin bortgang. Vil også 

takke Rennebu Helsesenter for stor 

omsorg og pleie. 

Sven, Ragnhild m/ familie 

Tusen takk for all deltakelse i forbindelse 

med Nils sin bortgang og begravelse. 

En spesiell takk for pengegaven 

på kr. 7000,- til nytt orgel i 

Berkåk kirke. 

Astrid Synnøve m/familie 

Olsmedalen 

For tredje gang har vi setergudstjeneste 

i Olsmedalen, 29. august 

kl 12. Orgelkomiteen serverer spekemat/rabarbragrøt 

til inntekt for orgelet. 

Velkommen! 

www.rennebu.kirken.no 

På vår nettside finner du mange 

bilder av Innset kirke og Innset.

Gudstjenester 

20.06 4.s.e. pinse. Tekst: Luk 15,11-32 

RENNEBU KYRKJE kl 11. Eldres kirkedag. 

Ofring til Evangeliesenteret. 

INNSET KIRKE kl 11. Ved Ola T. Lånke. 

27.06 5.s.e.pinse. Tekst: Joh 8,2-11. 

Pilegrimsvandring Jorlia-Meldal. Start 

kl 11. Pilegrimsgudstjeneste Meldal kirke 

kl 14. 

04.07 6.s.e.pinse. Tekst: Matt 16,13-20. 

Ingen gudstjeneste i Rennebu. 

11.07. 7.s.e. pinse. Tekst: Matt 16,24-27 

KVIKNE (Storinnsjøen) kl 11. Setergudstjeneste. 

Samarbeid Innset og Kvikne menigheter. 

NERSKOGEN KAPELL kl 20. Nattverd. 

Ofring til Blåkors. 

18.07 8.s.e.pinse. Tekst: Jes 49,13-16 

BERKÅK KIRKE kl 11. 

Ofring til menighetsarbeidet. 

25.07 9.s.e.pinse. Tekst: Matt 7,21-29 

RENNEBU KYRKJE kl 11. 

Ofring til soknerådsarbeidet. 

Slekters gang 

Dåp 

Berkåk kirke 

01.05 Sander Wiggen 

Innset kirke 

23.05 Cathrine Brekke 

Nerskogen kapell 

02.05 Adrian Lund 

Rennebu kyrkje 

25.04 Lykke Olofsson 

24.05 Katia Løfshus 

24.05 Kajsa Hoel Aasbakk 

29.07 Olsok 

Torget. Ola T. Lånke. 

01.08 10.s.e.pinse. Tekst: Luk 14,42-48 

Ingen gudstjeneste i Rennebu 

08.08 11.s.e.pinse. Tekst: Joh 6,66-69 

NERSKOGEN KAPELL kl 11. Ola T. Lånke 

Ofring til Israelsmisjonen, Trøndelag krets. 

15.08 12.s.e.pinse. Tekst: Sal 32,1-5 

BERKÅK KIRKE kl 10(!). Øystein Flø. 

Ofring til bispedømmerådet. 

22.08 13.s.e.pinse. Tekst: Matt 12,33-37 

INNSET KIRKE kl 11. 50- og 60-årskonfirmanter. 

Ofring til menighetsbladet. 

RENNEBU KYRKJE kl 20. Nattverd. 

Ofring til Menighetsfakultetet. 

29.08. Tekst: Matt 5,38-42 

OLSMEDALEN kl 12. Salg av spekemat/rabarbragrøt til 

inntekt for orgelet i Berkåk kirke. 

05.09 Tekst: Joh 5,1-15 

NERSKOGEN KAPELL kl 11 

Ofring til misjonsprosjektet i Mali. 

Gravferder 

Berkåk kirke 

20.05 Nils Ilvang 

03.06 Anny Flaa 

Nerskogen kapell 

04.05 Kari Rise 

Rennebu kyrkje 

30.04 Randi Johanne Hårstad 


11

B-blad 

FULLDISTRIBUSJON 

Ettersendes ikke ved varig 

adresseforandring, men returneres 

med opplysninger om ny adresse. 

Kronprinsparet i Innset kirke 



www.rennebu.kirken.no 

Returadresse: 

Kjerkveien 5, 

7391 Rennebu 

I 2001 var kronprinsparet i Innset kirke. Etter bryllupet 

reiste de en rundtur i Norge, og sitt besøk i Sør- 

Trøndelag ble innledet med et besøk i Rennebu. Tidlig 

om morgenen kom følget med tog, og på Mjuklia var det 

frokost for inviterte gjester. Så gikk ferden til kirken, hvor 

det var lagt opp til et innholdsrikt gudstjenestprogram. 

Prekenen var ved biskop Wagle, og skolebarn deltok 

med sine innslag. Etter gudstjenesten hadde følget en 

stopp på Jutulstuggu, hvor de ble servert hyllkaku. Så 

gikk ferden nedover mot Orkdalen. I tidligere tider ble 

kongelig besøkende servert godt drikke i Holshornet, 

men nå befinner jo det seg på nettopp Skaugum.

Rennebu Menighetsblad - Rennebu kirkelige fellesråd

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?