Vg2 Anleggsteknikk, Produksjon - Bokas nettressurs

More documents

Recommendations

Info

12 Hjulunderstell Hjulunderstellet består av hjul som blir drevet av en hydraulikkmotor. Vanligvis er det fra denne hydraulikkmotoren laget et drivverk til den enkelte aksling med reduksjonsgir ut til hjulene. Bremsene er som oftest hydrauliske. Den ene akslingen er opphengt på midten (en såkalt pendelaksling) slik at maskinen får bakkekontakt selv i ujevnt terreng. Denne funksjonen må låses når vi skal utføre arbeid på maskinen. Dermed blir den stabil. Noen maskiner har støttebein og skjær som kan settes ned for å bedre stabiliteten. En hjulgraver må også ha styring. Den skjer ved hydraulisk overføring til styresylindre ved hvert framhjul. Overvognen På overvognen sitter som nevnt motor, hydraulikkpumper, sentraler for hydraulikkstyring og tanker for hydraulikkolje og diesel. Der finnes også alle innretninger for kjøling av motor og oljer. Førerhuset er også montert på overvognen. Det er nødvendig at maskinføreren setter seg inn i alle funksjonene som er plassert der. Førerhuset er i dag formet slik at føreren enkelt og oversiktlig kan betjene alle maskinfunksjonene og kontrollsystemene. Det er vanligvis også utstyrt med aircondition og med sete som kan justeres etter maskinførerens behov for god sittestilling og god støtte for armer og ben. I overgangen mellom understell og overvogn sitter også svingkransen med svingmotor og drivhjul. Svingkransen er en stor girkasse som enten er oljefylt eller fettsmurt. I midten sitter det en interessant innretning som kalles svivelen. Det er en komponent som fører olje fra overvognen og ned i understellet. Den er oppbygd slik at olje beveger seg i begge retninger, i et slags rør-i rør-system mellom over- og undervognen uavhengig av hvor mange ganger maskinen snurrer rundt. Enkelt forklart er det flere rør utenpå hverandre slik at hydraulikkoljen kan passere i hver sin retning mellom hvert lag. Figur 1.1.13: Svingkrans med svivel. Foto: Volvo CE Anleggsmaskiner har i dag kraftige dieselmotorer med turbo. Turboen gir oss mulighet til å ta ut mer krefter av motoren uten å øke størrelsen på den. I tillegg kan motorene også ha intercooler for å kjøle ned luften fra turboen. Er lufta kald inn til motoren, får vi inn mer luft og oppnår bedre forbrenning. Nye dieselsystemer er mer miljøvennlige på grunn av elektronisk innsprøytning. Anleggsteknikk for Vg2 Maskiner, utstyr og vedlikehold
Turbo eller turbolader har som formål å øke effekten i en forbrenningsmotor. Den består av et kompressorhjul og en turbin. Turbinen sitter i eksosanlegget og er drevet av eksosen. Turbinen driver et kompressorhjul i innsuget som presser luft under trykk inn i motoren, såkalt ladeluft. Når sylinderen mates med mer luft, kan den også tilføres mer drivstoff, og dermed blir effekten høyere enn i en motor uten turbo. Turbo er en forkortelse dannet av de engelske ordene turbine og booster («turbinforsterker»). Dieselsystemer Dieselmotorene har endret seg mye særlig de siste årene. I systemet med elektronisk innsprøyting suges drivstoffet opp av matepumpen (1) gjennom tanksilen (7) forbi tilbakeslagsventilen (6) og kjøler elektronikkenheten til motoren (4) med kjøleslyngen (5) opp til overstrømningsventilen (8). Derfra går drivstoffet sammen med returdrivstoff som passerer over overstrømmeren til matepumpens sugeside (1) som trykker drivstoffet til filterhuset forbi tilbakeslagsventilene (10) for håndpumpen (2). Samtidig åpner avluftingsventilen (12) for retur til tank. Dersom det er luft i systemet, blir den med ut her. Dieselen passerer gjennom filteret (3) til sylinderlokkets langsgående kanal for mating av injektorene (9) Dieselfiltre byttes for hver 500 timer. Ikke fyll dieselfilteret med diesel når du bytter filter. Det er da særlig stor fare for å få fremmedlegemer inn i dieselsystemet. Alt dette er vist i de to figurene nede til venstre. Det gamle dieselsystemet, se figur nede til høyre, førte til et høyere utslipp og forbruk. 8 1 12 5 2 10 3 4 7 6 9 Sugerør i tanken Ren diesel Slam 1 2 På sugesiden i tanken kan det i tillegg være montert en grovmasket sugesil 5 6 7 Anleggsteknikk for Vg2 Masseforflytningsmaskiner 3 Figur 1.1.14: Figuren illustrerer ladeluftkjøling med intercooler), hvor lufta fra turboen blir nedkjølt via et separat kjøleelement, selve intercooleren. 11 10 9 8 12 16 Figur 1.1.15: Til venstre: Et dieselsystem med elektronisk innsprøyting. Til høyre ser vi et dieselsystem med dyser: 1 dieseltank, 2 tappekran med samlegrop, 3 beholder for kaldstart, 4 dieselfilter 2 stk., 5 returledning, 6 overstrømningsventil, 7 retur fra dyser, 8 dyser, 9 trykkledning til dyse, 10 trykkledning fra matepumpe, 11 trykkledning, 12 sugeledning fra tank, 13 innsprøytningspumpe, 14 håndtak, 15 matepumpe, 16 slamglass, 17 elektrisk kaldstartordning 4 13 14 15 13 17
Page 1 and 2: Lærebok Vg2 Anleggsteknikk i Vg2 T
Page 3 and 4: Innhold Forord ....................
Page 5 and 6: Forord Hva læreverket dekker Dette
Page 7 and 8: 1 Maskiner, utstyr og vedlikehold M
Page 9 and 10: De aller fleste gravemaskinene vi s
Page 11: Belteunderstellet har både over- o
Page 15 and 16: Ved valg av gravemaskin For å velg
Page 17 and 18: Anleggstruck Anleggstrucken har sti
Page 19 and 20: Sammendrag av kapittel 1.1 • •
Page 21 and 22: Borevogn I dag brukes det mest hydr
Page 23 and 24: Figur 1.2.9: Denne anleggsarbeidere
Page 25 and 26: Kraner Kraner benyttes til løfting
Page 27 and 28: 1.3 Valg, bruk og vedlikehold av ma
Page 29 and 30: Figur 1.3.4: Her ser vi en maskin s
Page 31 and 32: Figur 1.3.6: Dersom vi løfter opp
Page 33 and 34: Tippstedet Ved tipping av last er d
Page 35 and 36: Valget kan stå mellom eksempelvis
Page 37 and 38: KONTROLL OG VEDLIKEHOLD AV MASKINER

Vg2 Anleggsteknikk, Produksjon - Bokas nettressurs

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?