Introduksjon til strukturelle beregninger med ANSYS® Mechanical ...
Introduksjon til strukturelle beregninger med ANSYS® Mechanical ...
Introduksjon til strukturelle beregninger med ANSYS® Mechanical ...
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
HIN IBDK RA 20.03.10<br />
Side 6 av 27<br />
Med PC-ene våre kan vi greit løse problemer omkring 100 000 frihetsgrader.<br />
Universitetslisensen (2008) er begrenset <strong>til</strong> 256 000 noder, hvilket også er en omtrentlig<br />
grense for ”fornuftig” bruk av ”vanlige PC-er”, dvs. en problemstørrelse som kan beherskes i<br />
32-bit operativsystem <strong>med</strong> <strong>til</strong>hørende minne-grense på 2 GB RAM. Helautomatisk meshing<br />
på kompliserte geometrier (laget i DAK) kan lett overskride nodebegrensningen, eller gi<br />
modeller <strong>med</strong> urimelig lang beregningstid – uansett datamaskinstørrelse. Man må derfor lære<br />
seg både å benytte effektive elementer og å styre meshingen.<br />
Resultatene<br />
Når løsningen er vellykket, kan verdier for forskyvninger, spenninger, tøyninger osv. hentes<br />
ut og plottes. Ofte har man like stor nytte av å få resultater opplistet eller skrevet ut enkeltvis.<br />
Ansys skal dekke svært mange problemområder og kan virke litt tungvint for visse ting, som<br />
for eksempel momentdiagrammer og annet som betegnes ”rammestatikk”. Det finnes f.eks.<br />
heller ikke bjelkebibliotek (<strong>med</strong> tverrsnittskonstanter osv.) i utgangspunktet 12 .<br />
Spesielle egenskaper i elementene<br />
I noen <strong>til</strong>feller må man sette visse options (valg, brytere) i elementene før meshingen for å få<br />
ut spesielle resultater. Eksempel: Skjærspenninger i visse typer bjelkeelementer 13 . Andre<br />
ganger må man gjøre visse knep i etterkant for å få det man ønsker. Eksempler:<br />
Bjelkeelementer er meshet av en linje. Man må slå på bredde-visning for å visualisere høyden<br />
av bjelken og der<strong>med</strong> få plass <strong>til</strong> å vise farger for spenningene. Noen ganger er man<br />
interessert i varierende geometriske overdrivelser for å få et godt grafisk bilde av<br />
deformasjonene. Dette må gjøres i ettertid ved å sette egenskaper for plottingen.<br />
Verifisering av metodeanvendelsen.<br />
Ansys er gjennomprøvd og regner korrekt. Men som ellers i dataverdenen gjelder det at<br />
”rubbish inn = rubbish out”. Og farger får man alltid!<br />
Det er derfor veldig viktig at man starter <strong>med</strong> å benytte den valgte metoden på et problem<br />
som har en kjent analyttisk løsning. Man kan også prøve forskjellige modeller, f.eks. lage en<br />
bjelke både <strong>med</strong> volumelementer og <strong>med</strong> bjelkeelementer og sjekke om man får god nok<br />
overensstemmelse mellom resultatene. En annen metode er å gradvis gjøre elementene mindre<br />
og mindre. Hvis resultatene synes å konvergere, kan man øke sin <strong>til</strong>lit <strong>til</strong> dem. Man må alltid<br />
sjekke om resultatene ligger innenfor manuelle overslags<strong>beregninger</strong>. Man bør spesielt<br />
kontrollere og vurdere opplagerkreftene i så måte.<br />
Dersom man benytter metoden <strong>med</strong> å lage finere mesh, må man være klar over at visse<br />
problemer er fysisk singulære. F.eks. spenningen under en punktlast eller spenningen i en<br />
skarp overgang. På slike steder vil resultatverdiene ikke konvergere.<br />
12 .. men man kan legge inn databaser for det.<br />
13 BEAM188. I BEAM3 som vi skal bruke i eksempelet er skjærspenning ikke definert.
Change language