pdf-format - Ansatte - Troms fylkeskommune

VANNFORSYNING I TROMS 

DRIFTSOPPFØLGING AV 

DIREKTEFILTRERINGS- 

OG MEMBRANFILTRERINGSANLEGG 

RAPPORT FRA OPPFØLGINGSPERIODEN 

FEBRUAR - DESEMBER 2004 

April 2005

DRIFTSOPPFØLGING AV DIREKTEFILTRERINGS OG MEMBRANFILTRERINGSANLEGG 

RAPPORT FRA OPPFØLGINGSPERIODEN FEBRUAR-04 TIL DESEMBER-04 

Troms fylkeskommune 

Regional utviklingsetat 

Tromsø, april 2005 

DRIFTSOPPFØLGING AV DIREKTEFILTRERINGS- 

OG MEMBRANFILTRERINGSANLEGG I TROMS 

SLUTTRAPPORT FRA OPPFØLGINGSPERIODEN 

JANUAR-DESEMBER 2004 



Postboks 6600 

9296 Tromsø 

Tlf. 77 78 80 00 

postmottak@tromsfylke.no 

www.tromsfylke.no



Forord 

Som følge av Program for vannforsyning er det i Troms blitt satt sterkere fokus på kvaliteten på det 

drikkevannet som leveres til abonnentene. I Troms fylke er det gjennomført en rekke utbyggingstiltak 

med fokus på kvalitetsforbedring. Valgte utbyggingsløsninger har variert mellom overgang fra bekk/elv 

til innsjø som kilde med tilhørende desinfeksjon, til opprettholdelse av eksisterende vannkilde og 

innføring av direktefiltrering/membranfiltrering kombinert med etterfølgende desinfeksjon. 

Innføring av direktefiltrering/membranfiltrering i drikkevannsforsyningen er av relativt ny dato i Troms, 

og er valgt for å få etablert en av minimum to uavhengige hygieniske barrierer, jf. drikkevannsforskriftens 

krav. 

Regional utviklingsetat ønsket på den bakgrunn å gjennomføre et driftsoppfølgingsprosjekt for bl.a. å få 

avdekket om vannverkeierne leverer tilfredsstillende vannkvalitet ut fra behandlingsanlegget. 

Vannverkene som har deltatt i prosjektet er: 

- Mefjordvær vannverk i Berg kommune (membranfiltrering) 

- Gibostad vannverk i Lenvik kommune (koagulering/direktefiltrering i kombinert sandog 

marmorfilter) 

- Straumen vannverk i Lenvik kommune (koagulering/direktefiltrering i kombinert sandog 

marmorfilter) 

- Hemmingsjord vannverk i Sørreisa kommune (koagulering/direktefiltrering i sandfilter) 

- Tennevoll vannverk i Lavangen kommune (koagulering/direktefiltrering i kombinert sandog 

marmorfilter) 

- Gratangsbotn vannverk i Gratangen kommune (koagulering/direktefiltrering i kombinert sandog 

marmorfilter) 

Overingeniør Rune Lejon v/Regional utviklingsetat har vært prosjektansvarlig hos oppdragsgiver og 

Barlindhaug Consult AS v/Britt Mathisen og Rune Skog har vært engasjert som rådgivere i forbindelse 

med gjennomføringen av driftsoppfølgingsprosjektet. 

Regional utviklingsetat vil benytte anledningen til å takke Barlindhaug Consult AS og deltakerkommunene 

for samarbeidet og engasjementet i prosjektperioden. 

Rapporten som foreligger gjelder oppfølging i perioden januar 2004 til og med desember 2004. 

Prosjektgjennomføringen har imidlertid vist at har tatt lenger tid enn forutsatt både å avdekke feil/mangler 

ved anleggene og å gjennomføre foreslåtte forbedringstiltak. På den bakgrunn har regional utviklingsetat 

besluttet å videreføre prosjektet fram til høsten-05 for å få vurdert om forslag til forbedringstiltak har hatt 

ønsket effekt. Det vil bli utarbeidet egen sluttrapport fra dette evalueringsarbeidet. 



Regional utviklingsetat håper at foreliggende rapport kan være nyttig for vannverkseiere som i dag drifter 

slike anlegg og vannverkseiere som vurderer valg av slike vannbehandlingsprosesser.





INNHOLDSFORTEGNELSE 

1. Bakgrunnen for prosjektet .....................................................................................................1 

2. Prosjektets hovedmål.............................................................................................................1 

3. Drikkevannsforskriften...........................................................................................................1 

3.1 Hygienisk barriere...................................................................................................................................2 

3.1.1 Barriereindikatorer ..................................................................................................................................3 

4. Vannbehandling generelt .......................................................................................................4 

4.1 Forbehandling .........................................................................................................................................4 

4.2 Vannbehandling ......................................................................................................................................4 

4.3 Korrosjonskontroll ..................................................................................................................................5 

5. Vannbehandling som hygienisk barriere..............................................................................6 

5.1 Desinfeksjon............................................................................................................................................6 

5.1.1 Klor .........................................................................................................................................................7 

5.1.2 UV-bestråling..........................................................................................................................................8 

5.1.3 Ozon........................................................................................................................................................9 

5.1.4 Oppsummering desinfeksjon.................................................................................................................10 

5.2 Fargefjerning, prosessalternativer .........................................................................................................11 

5.2.1 Membranfiltrering.................................................................................................................................11 

5.2.2 Koagulering og direktefiltrering............................................................................................................15 

5.2.3 Ozonering og biofiltrering.....................................................................................................................20 

6. Mefjordvær vannverk............................................................................................................22 

6.1 Kilde og nedslagsfelt.............................................................................................................................22 

6.2 Råvannskvalitet.....................................................................................................................................22 

6.3 Inntak ....................................................................................................................................................22 

6.4 Prosess...................................................................................................................................................23 

6.4.1 Forbehandling .......................................................................................................................................23 

6.4.2 Membrananlegg ....................................................................................................................................23 

6.4.3 UV-desinfeksjon ...................................................................................................................................24 

6.4.4 Marmorfilter..........................................................................................................................................24 

6.4.5 Rentvannsmagasin.................................................................................................................................24 

6.4.6 Trykkøkningsstasjon .............................................................................................................................25 

6.5 Forbrukere.............................................................................................................................................25 

6.6 Driftsforstyrrelser og anbefalte tiltak ....................................................................................................25 

6.6.1 Inntaksarrangement...............................................................................................................................25 

6.6.2 Trykksil .................................................................................................................................................25 

6.6.3 Membrananlegget..................................................................................................................................26 

6.6.4 Marmorfilter..........................................................................................................................................26 

6.6.5 UV-aggregat..........................................................................................................................................27 

6.6.6 Dokumentasjon på hygienisk barriere...................................................................................................27 

6.6.7 Nødstrømsaggregat ...............................................................................................................................28





6.6.8 Alarmanlegg..........................................................................................................................................28 

6.6.9 Eksterne serviceavtaler..........................................................................................................................28 

6.7 Driftsutgifter..........................................................................................................................................29 

6.8 Status mht hygienisk sikring .................................................................................................................29 

7. Hemmingsjord vannverk ......................................................................................................30 



7.3 Inntak/inntaksledning............................................................................................................................31 

7.4 Prosess...................................................................................................................................................31 

7.4.1 Koagulering...........................................................................................................................................31 

7.5 Direktefiltrering ....................................................................................................................................31 


7.5.2 pH-korrigering ......................................................................................................................................33 

7.5.3 Trykkøkningspumper ............................................................................................................................33 

7.6 Forbrukere.............................................................................................................................................33 


7.7.1 Råvannspumpe......................................................................................................................................33 

7.7.2 Koagulering / filtrering .........................................................................................................................34 

7.7.3 UV-aggregat..........................................................................................................................................34 


7.7.5 pH-korrigering ......................................................................................................................................35 

7.7.6 Konstruksjoner i bygg...........................................................................................................................35 

7.7.7 Alarmanlegg..........................................................................................................................................35 




8. Gratangsbotn vannverk........................................................................................................38 



8.3 Inntak ....................................................................................................................................................38 

8.4 Prosess...................................................................................................................................................39 


8.4.2 Koagulering...........................................................................................................................................40 

8.4.3 Direktefiltrering ....................................................................................................................................40 


8.5 Forbrukere.............................................................................................................................................40 



8.6.2 UV-aggregat..........................................................................................................................................41 


8.6.4 Inntaksarrangement...............................................................................................................................42 

8.6.5 Eksterne serviceavtaler..........................................................................................................................42







9. Tennevoll vannverk...............................................................................................................44 



9.3 Inntak ....................................................................................................................................................44 

9.4 Prosess...................................................................................................................................................45 


9.4.2 Koagulering...........................................................................................................................................45 

9.4.3 Direktefiltrering ....................................................................................................................................46 


9.4.5 Annet prosessutstyr ...............................................................................................................................46 

9.4.6 Trykkøkningsstasjon .............................................................................................................................47 

9.5 Forbrukere.............................................................................................................................................47 


9.6.1 Tidligere hendelser................................................................................................................................48 

9.6.2 UV-aggregat..........................................................................................................................................48 



9.6.5 Kilde / Inntaksarrangement ...................................................................................................................49 

9.6.6 Forsyningsnett / trykkøkningsanlegg ....................................................................................................49 

9.6.7 Alarmanlegg..........................................................................................................................................50 




10. Gibostad vannverk................................................................................................................52 



10.3 Inntak / inntaksledning..........................................................................................................................52 

10.4 Prosess...................................................................................................................................................52 


10.4.2 Trykkreduksjon .....................................................................................................................................53 

10.4.3 Koagulering...........................................................................................................................................53 

10.4.4 Direktefilter...........................................................................................................................................53 

10.4.5 pH-justering ..........................................................................................................................................53 

10.4.6 Desinfeksjon..........................................................................................................................................53 

10.4.7 Overføringsanlegg.................................................................................................................................54 


10.5 Forbrukere.............................................................................................................................................54 



10.6.2 Dokumentasjon på hygienisk barriere...................................................................................................55





10.6.3 Røropplegg............................................................................................................................................55 



11. Straumen vannverk...............................................................................................................57 



11.3 Inntak ....................................................................................................................................................57 

11.4 Prosess...................................................................................................................................................57 


11.4.2 Trykkreduksjon .....................................................................................................................................57 

11.4.3 Koagulering...........................................................................................................................................58 

11.4.4 Direktefilter...........................................................................................................................................58 

11.4.5 Granulert Aktivt Kull (GAC-filter) .......................................................................................................58 

11.4.6 Rentvannstank og pH-justering.............................................................................................................58 

11.4.7 Overføringsanlegg.................................................................................................................................59 

11.4.8 Desinfeksjon..........................................................................................................................................59 


11.5 Forbrukere.............................................................................................................................................59 





12. Analyseprogram....................................................................................................................61 

13. Samlinger...............................................................................................................................62 

13.1 Utforming av konkurransegrunnlag ved investering.............................................................................62 

13.2 Sjekkliste ved overtagelse / reklamasjon...............................................................................................64 

13.3 Sjekkliste for oppfølging i garantitiden.................................................................................................64 

13.4 Krav til innhold i driftsinstruks .............................................................................................................65 

13.5 Krav til opplæring .................................................................................................................................65 

14. Konklusjon.............................................................................................................................66 

15. Referanseliste........................................................................................................................67 

16. Vedlegg – Analyseresultat fra de ulike vannverkene ........................................................68 

16.1 Mefjordvær vannverk............................................................................................................................69 

16.2 Hemmingsjord vannverk.......................................................................................................................72 

16.3 Gratangsbotn vannverk .........................................................................................................................77 

16.4 Tennevoll vannverk...............................................................................................................................81 

16.5 Gibostad vannverk ................................................................................................................................85 

16.6 Straumen vannverk................................................................................................................................89


RAPPORT FRA OPPFØLGINGSPERIODEN FEBRUAR-04 TIL DESEMBER-04 1 

1. Bakgrunnen for prosjektet 

Som følge av Program for vannforsyning er det i Troms blitt satt sterkere fokus på kvaliteten på 

det drikkevannet som leveres til abonnentene. I Troms fylke er det gjennomført en rekke 

utbyggingstiltak med fokus på kvalitetsforbedring. Valgte utbyggingsløsninger har variert 

mellom overgang fra bekk/elv til innsjø som kilde med tilhørende desinfeksjon, til 

opprettholdelse av eksisterende vannkilde og innføring av direktefiltrering/membranfiltrering 

kombinert med etterfølgende desinfeksjon. 

Innføring av direktefiltrering/membranfiltrering i drikkevannsforsyningen er av relativt ny dato i 

Troms, og for deltagende kommuner er disse vannbehandlingsanleggene valgt for å få etablert 

en av minimum to uavhengige hygieniske barrierer, jf. Drikkevannsforskriftens krav. 

Vannverkene som er med i prosjektet er: 

- Mefjordvær vannverk i Berg kommune (membranfiltrering) 

- Gibostad vannverk i Lenvik kommune (koagulering/direktefiltrering i kombinert sandog 

marmorfilter) 

- Straumen vannverk i Lenvik kommune (koagulering/direktefiltrering i kombinert sandog 

marmorfilter) 

- Hemmingsjord vannverk i Sørreisa kommune (koagulering/direktefiltrering i sandfilter) 

- Tennevoll vannverk i Lavangen kommune (koagulering/direktefiltrering i kombinert 

sandog marmorfilter) 

- Gratangsbotn vannverk i Gratangen kommune (koagulering/direktefiltrering i 

kombinert sandog marmorfilter) 

2. Prosjektets hovedmål 

Hovedformålet ved prosjektet er å sammenstille erfaringene med de behandlingsmetodene som 

er nevnt ovenfor. 

Prosjektet har følgende delmål: 



• Avklare om vannverkene leverer rentvann iht Drikkevannsforskriftens krav 

• Kartlegge de kritiske punktene i prosessene 

• Kartlegging av tilsynsbehov 

• Gi anbefalninger om kvalifikasjonskrav til driftspersonell 

• Kompetanseheving av driftspersonell 

• Overføring av tilegnet kunnskap til øvrige vannverkseiere i fylket 

3. Drikkevannsforskriften 

01.01.2002 trådte den nye utgaven av ”Forskrift om vannforsyning og drikkevann” 

(Drikkevannsforskriften) i kraft. Den nye forskrifta gir tilsynsmyndighetene og vannverkeiere 

bedre mulighet enn tidligere til lokal tilpasning av kontrollprogrammene som skal 

gjennomføres. Forskriften tydeliggjør dessuten at vannverkeier er ansvarlig for at vannet har 

den kvalitet som forskriften krever frem til den enkelte forbruker, med mindre avvik fra kravene 

skyldes forhold i forbrukerens eget ledningsnett. 

Endringen i den nye forskrifta omfatter også hvordan begrepet ”hygienisk barriere” skal tolkes, 

og hvordan dokumentasjon skal gjennomføres. I veilederen til forskrifta er det også innført et 

begrep som omfatter såkalte ”indikatorparametre” for hygieniske barrierer i et 

vannbehandlingsanlegg.



3.1 Hygienisk barriere 

Begrepet hygienisk barriere er i drikkevannsforskriften av 01.01.2002 definert som følgende: 

”Naturlig eller tillaget fysisk eller kjemisk hindring, herunder tiltak for å fjerne, uskadeliggjøre 

eller drepe bakterier, virus, parasitter mv., og/eller fortynne, nedbryte eller fjerne kjemiske eller 

fysiske stoffer til et nivå hvor de aktuelle stoffene ikke lenger representerer noen helsemessig 

risiko.” 

Begrepet hygienisk barriere betegner en hindring overfor mikroorganismer, samt kjemiske og 

fysiske stoffer, som kan ha negativ innvirkning på helsen. En slik hindring kan være naturlig 

(for eksempel godt råvann med få forurensningskilder, dypt inntak), eller tillaget (for eksempel 

vannbehandling, restriksjoner i tilsigsområdet). Formålet med en hygienisk barriere er å hindre 

at uønskede organismer/stoffer finnes i drikkevannet i mengder som kan innebære en 

uakseptabel helsemessig risiko. Betegnelsen hygienisk barriere brukes ikke overfor 

organismer/stoffer som ikke har helsemessig betydning, som for eksempel vannets naturlige 

innhold av salter og organisk stoff. 

Det som det er viktig å gardere seg mot ved å etablere hygieniske barrierer, er derfor 

sykdomsfremkallende bakterier, virus, parasitter, andre mikroorganismer, fysiske stoffer og 

ulike helsebetenkelige kjemiske stoffer som kan tilføres (for eksempel ved et utslipp) eller 

utvikles i vannet (for eksempel ved algeoppblomstring). 

Hygieniske barrierer har forskjellige virkemåter. De må være tilpasset de aktuelle 

mikroorganismene/stoffene og ta hensyn til helsemessige risiko. Barrierene skal fjerne, 

uskadeliggjøre, nedbryte eller drepe mikroorganismer. For kjemiske og fysiske stoffer vil 

virkemåtene være fortynning, nedbryting eller fjerning. Som nevnt vil tiltak for å hindre at 

skadelige mikroorganismer/stoffer tilføres drikkevannet også kunne være - eller bidra til - en 

naturlig hygienisk barriere. Siden hver av de hygieniske barrierene som regel vil ha forskjellig 

virkemåte, vil en barriere mot bakterier ikke nødvendigvis være en barriere mot 

helsebetenkelige kjemiske stoffer, og omvendt. 



For overflatevannkilder vil man, når det tas hensyn til egenskapene både for nedbørfeltet og 

vannkilden, ikke kunne oppnå mer enn én naturlig hygienisk barriere overfor mikroorganismer.



3.1.1 Barriereindikatorer 

Forskrifta åpner for bruk av risiko- og sårbarhetsanalyser, og i veilederen til 

drikkevannsforskriften er det under §14 gitt føringer for hvilke forhold som bør vurderes. Dette 

er spesielt viktig ved vurdering av en evt. naturlig barriere. 

Tabell 1: Viktige elementer som bør inngå når man skal vurdere risiko for et 

vannbehandlingsanlegg (utdrag av §14 i veileder til Drikkevannsforskriften). 



Barriereindikatorer Eksempler på forhold som bør vurderes 

Aktiviteter • Næringsvirksomhet: Hva dette representerer av faktiske 

utslipp og fare for akutte utslipp fra lagertanker etc. 

• Bebyggelse: Fastboende og hytter, avløpstekniske 

løsninger, ringvirkninger, … 

• Overløpspunkter og brudd på eventuelt avløpsnett. 

• Allmennhetens bruk: Bading, fisking, teltslaging, med mer. 

• Kontrollmuligheter: Vannverkets muligheter til å begrense 

ulovlig aktivitet, for eksempel ulovlig installering av 

vannklosett i hytter. 

Vannkildekarakteristika • Vannvolum, fortynning av eventuelle forurensninger 

• Vanndybde, mulighet for inntak under 

temperatursprangsjiktet 

• Teoretisk oppholdstid, sirkulasjonsmønster og indre bølger 

Tilsigsområdets karakteristika • Topografi, vegetasjon og spesifikk avrenning 

• Andelen tette flater eller andre arealer med høy 

avrenningsfaktor, og en vurdering av i hvilken grad disse 

kan påvirke vannkilden 

• Geologiske egenskaper (særlig for grunnvannkilder) 

Annet • Veitrafikk: Risiko for trafikkulykker, for eksempel tankbilvelt. 

• Potensiell utvikling i området: For eksempel turisme, 

hyttebygging, landbruksaktivitet. 

• Erfaringsmessige risiki: For eksempel dyretråkk, båtbruk. 

Videre under § 14 omtales også de såkalte indikatorparametrene i forbindelse med en 

beskrivelse av hvilke vanlige vannbehandlingsmetoder som kan fungere som en hygienisk 

barriere. Det blir også angitt hvilken ytelse disse metodene i så fall bør ha/gi under driften av 

vannbehandlingsanlegget for bestemte parametre. Disse er det vist til i kap. 5.



4. Vannbehandling generelt 

Det er en forutsetning at plangrunnlaget er godt i forbindelse med etablering av et nytt 

vannbehandlingsanlegg. Valg av kilde, utforming av inntakssystem og oppbygging av prosess 

må tilpasses kravene til leveringssikkerhet, både mht kvalitet og mengde. 

Mht prosessløsning er det viktig å vurdere følgende elementer: 



- Råvannskvalitet og forurensningsrisiko i kilde/nedslagsfelt 

- Vannkildens kapasitet ved liten tilrenning 

- Sårbarheten til abonnenter mht kvalitet, mengde og kontinuerlig vannforsyning 

- Vannforbruk, spissbelastning, minimumsforbruk og dimensjonerende vannmengde 

- Krav til driftstrykk inn på anlegg og ut til abonnenter 

- Tilgjengelig driftspersonale med tilstrekkelig kompetanse 

4.1 Forbehandling 

Forbehandling gjøres ofte ved bruk av siler, trykksiler eller lignende. Hensikten med 

forbehandlingen er å fjerne uønskede partikler og stoff som reduserer virkningen av 

desinfeksjonssteget. Under vises en figur av en typisk forbehandling ved et lite anlegg. 

Figur 1: Eksempel på en enkel forbehandling i form av en stasjonær trykksil. 

I de tilfeller der vannkvaliteten er så dårlig at det er behov for vannbehandling ut over enkel 

forbehandling og desinfeksjon, vil kilden uansett ikke bli godkjent som èn barriere. Det vil da 

være behov for to uavhengige barrierer i selve vannbehandlingen, og som normalt vil bety 

membran-, direktefiltrering- eller ozon/biofilteranlegg i tillegg til desinfeksjon. 

4.2 Vannbehandling 

Betegnelsen hygienisk barriere brukes som nevnt bare overfor organismer/stoffer som har 

helsemessig betydning, som for eksempel virus, bakterier, bakteriesporer og parasitter. 

Desinfeksjon har til hensikt å inaktivere disse organismene. Klorering, UV- og ozonbehandling 

er de vanligste desinfeksjonsmetodene, selv om alle imidlertid ikke er like effektive overfor alle 

typer mikroorganismer/agens. For eksempel regnes ikke klor som like effektivt overfor 

parasittiske protozoer som ozon.



Siden desinfeksjon som regel er sluttbehandlingen ved et vannbehandlingsanlegg, er det viktig 

at stoffer som kan hemme desinfeksjonen, som f.eks humus (farge eller NOM 1 ), partikler og 

salter er fjernet i forkant. Vannets naturlige innhold av salter og organisk stoff (NOM) omfattes 

ikke av begrepet hygienisk barriere. Imidlertid spiller fjerningen av disse stoffene en vesentlig 

rolle for at tilstrekkelig effekt skal oppnås i desinfeksjonen. De mest vanlige rensemetodene for 

fjerning av overnevnte stoffer er koagulering/direktefiltrering, membranfiltrering og 

ozonering/biofiltrering. 

På samme måte som for desinfeksjon er ikke alle filtreringsmetodene like effektive overfor alle 

typer forurensninger. Derfor vil sammensetningen / oppbygningen av vannbehandlingstrinnene 

spille vesentlig inn på hvilken barriere-effekt som oppnås. 

4.3 Korrosjonskontroll 

Formålet med korrosjonskontroll er å redusere problemer med forringelse av vannkvaliteten på 

ledningsnettet i tillegg til å øke rørenes levetid. Driften av ledningsnettet og reduksjon av 

kostnadene forbundet med den er andre positive effekter (Ødegaard, 2001). 

Typisk norsk overflatevann har lav pH, lav alkalitet og lavt kalsiuminnhold i tillegg til at det er 

humusholdig og saltfattig. Som oftest er dette vannet korrosivt ovenfor de mest vanlige 

rørmaterialene som benyttes i Norge (Ødegaard, 2001). Dette er sementbaserte materialer, 

jernbaserte materialer og kobber. 

Vannbehandling som gir korrosjonskontroll tar utgangspunkt i å manipulere med 

karbonatsysytemet, dvs pH, alkalitet og kalsium. Dette kan i grove trekk deles inn i to strategier; 

Karbonatisering og pH-justering eller tilsetting av en korrosjonsinhibitor. 

Vannglass er en korrosjonsinhibitor bestående av ringformede polymerer av natriumsilikat som 

i ledningsnettet danner et korrosjonsbeskyttende belegg av metallsilikat. Vannglass inneholder 

små mengder lut og vil derfor også, ved tilstrekkelige doser, heve pH. Dette er først og fremst 

aktuelt der vannet er svært ionefattig (bløtt) og har lav alkalitet (inneholder lite CO2). 

Karbonatisering skjer ved følgende prosesser: 

• CO2 + marmorfilter; kalk + CO2 

• Mikronisert marmor + CO2 + lut 

Aktuell pH-justering i forbindelse med karbonatiseringen gjøres eksempelvis med lut, kalk eller 

soda. En fullverdig karbonatisering, dvs med inkludering av CO2, gir utfelling av 

korrosjonsbeskyttende belegg på innsiden av rørene. Bare pH-justering kan oppnås med bruk av 

lut, kalk (både som filter og som dosert slurry) og soda. 

Hvilket behov det er for korrosjonskontroll er avhengig av hvilken type ledningsmateriale en 

har med å gjøre. Optimal vannkvalitet ut fra vannbehandlingsanlegget for alle vanlige 

ledningsmaterialer er vanskelig å oppnå (Ødegaard, 2001). Drikkevannsforskriften av 1995 anga 

følgende vannkvalitet: pH=7,5-8,5, alkalitet= 0,6-1,0 mmol/l og kalsium= 15-25 mgCa/l. 

Verdiene er et kompromiss mellom hva som er bra for ulike materialer. I 

Drikkevannsforskriften av 01.01.2002 er det ingen slike krav annet enn at vannet ikke skal være 

korrosivt og at pH skal være fra 6,5-9,5 ut av vannbehandlingsanlegget. Veilederen til 

drikkevannsforskriften anbefaler imidlertid de samme verdiene som er angitt overfor som det 

beste kompromiss. 

Korrosivt vann fører som nevnt til økt korrosjonshastighet og forringelse av ledningsnettet. 

Dette kan ikke stanses ved korrosjonskontroll, bare forsinkes. En annen positiv effekt, av 

helsemessig art, er at vannet får en "friskere" smak og at utvasking av tungmetaller fra 

ledningsnettet hindres eller minkes i vesentlig grad (Ødegaard, 2001). 



1 NOM= Naturlig organisk materiale





Et anlegg for korrosjonskontroll medfører investeringer knyttet til anlegg og drift, men gir store 

gevinster grunnet redusert korrosjon på offentlige og private installasjoner. 

5. Vannbehandling som hygienisk barriere 

5.1 Desinfeksjon 

En god vannkilde med klausulert nedslagsfelt, vil i mange tilfeller være tilstrekkelig for at et 

vannverk får godkjent desinfeksjon som hygienisk barriere nr 2. De desinfeksjonsmetodene som 

vil sikre en hygienisk barriere er: 

- Klor 

- UV-stråling 

- Ozon 

I Norge er klorering mest benyttet ved større vannverk, og ca. 2,89 mill personer får levert 

drikkevann som er klorert (Folkehelseinstituttet, 2004) fra til sammen 236 anlegg. Tilsvarende 

tall for bruk av UV som desinfeksjonsmetode er henholdsvis 686 200 personer og 667 anlegg. 

Ozon benyttes mye i andre land, men da hovedsakelig som oksidasjonsmiddel. I Norge er bruk 

av ozon til desinfeksjon av drikkevann svært beskjeden. 

Den hygieniske effekten av desinfeksjonen bestemmes av hvilken vannkvalitet og hvilket 

desinfeksjonsmiddel som anvendes. Nedenfor viser en tabell hvilke faktorer som påvirker 

desinfeksjonen. 

Tabell 2: Faktorer som påvirker desinfeksjonen 

Faktor Beskrivelse 

Desinfeksjonsmiddel Desinfeksjonsprosessen går raskere desto sterkere middel som benyttes. 

Desinfeksjonsdose Økt dose vil gi økt desinfeksjonshastighet, men også økt mengde 

biprodukter. 

Type organisme Evnen til å motstå de forskjellige desinfeksjonsmidlene varierer med typen 

organisme. 

Kontakt tid Vanligvis vil økt kontakt tid gi behov for en lavere dose. 

pH pH kan påvirke både effekten av desinfeksjonen og i hvilken kjemisk form 

stoffet foreligger. 

Temperatur Økt temperatur vil normalt gi økt desinfeksjonshastighet. 

Turbiditet Partikler kan skjerme humanpatogene mikroorganismer mot 

desinfeksjonsmiddelet, som dermed får mindre effekt. 

Løste organiske og 

uorganiske 

forbindelser 

Løst organisk materiale (NOM) kan føre til at deler av 

desinfeksjonsmiddelet går med til å oksidere NOM, og dermed at mindre 

blir tilgjengelig for desinfeksjonen.



5.1.1 Klor 

Til tross for at klor i seg selv er en gulgrønn, giftig gass med stikkende lukt, er stoffet likevel 

kanskje det kjemikalium som har vært menneskenes beste hjelper i kampen mot epidemier. I 

Norge benyttes klor i vannbehandlingen på en av følgende former: 

- Klorgass, Cl2 

- Kalsiumhypokloritt, Ca (OCl)2 

- Natriumhypokloritt, NaOCl 

- Elektroklorering, koksalt (NaCl) 

Tabell 3: De viktigste karakteristika ved klorformene 

Klorgassforbindelse 

Klorgass, 

Cl 2 

Kalsiumhypokloritt 

Ca(OCl) 2 

Natriumhypokloritt 

NaOCl 

Elektroklorering 



Anvendelsesområde Karakteristika 

Middelstore og 

store anlegg 

Gulgrønn gass med stikkende lukt. Tyngre enn luft. 

Giftig. Yrkeshygienisk grenseverdi: 1 mg/l. 

Leveres flytende i gassbeholder maks. fyllingsgrad: 

88% ved 21ºC. Tapping av gass gir avkjøling. Krever 

oppvarmet doseringsrom. 0,05 mg Cl2/l etter minst 30 min 

kontakttid for at kloreringen skal være en tilfredsstillende barriere mot bakterier og virus. 

Ved bortfall eller sterkt redusert 1. barriere må doseringen økes, f.eks slik at restklor blir 0,5 

mg/l etter 30 min. Maksimal dosering bør ikke overskride 5 mg/l Cl2. Det vil si at dersom det i 

kilden registreres kimtall > 100 cfu 2 /ml eller at det registreres koliforme bakterier i råvannet må 

klordosen økes. Klorering på ferdig alkalisert vann har redusert effekt også overfor de 

tradisjonelle mikrobene. 

Debatten rundt de klorresistente parasittene Giardia Lamblia og Cryptosporidium Perfringens 

har de senere årene ført til at mange velger å oppgradere vannbehandlingen med UV-anlegg, 

enten som et supplement til klor eller fullstendig utskiftning av kloranlegg til fordel for UV. 

Klorgass-anlegg er basert på at gassen leveres komprimert på flytende form og doseres gjennom 

et spesielt gassdoseringsutstyr med innebygde sikkerhetsventiler. Doseringsutstyret er vanligvis 

basert på trykkapparatur eller vakuumapparatur. I og med at klor er en meget giftig gass, er det 

strenge forskrifter for arbeid med klor. Figuren under viser et typisk klorgassdoseringsrom. 

Klor er 2.5 ganger tyngre enn luft, og ved lekkasje vil klorgassen bevege seg langs gulvet. 

Viftene er derfor plassert ved gulvet. 

2 cfu = colony forming units





Figur 2: Eksempel på klorgassdoseringsrom. 

5.1.2 UV-bestråling 

Ultrafiolette (UV) stråler defineres normalt som den del av strålesystemet som har en 

bølgelengde i området 100-4 000 Ångstrøm (1 Ångstrøm = 10 -10 m). UV-stråler med 

bølgelengde 2 000-3 000 Å har baktericid effekt med et markert optimum ved 2 560 Å. Ved å 

bestråle vannet med UV-lamper (kvarts-kvikksølv lavtrykkslamper) oppnår man derfor en 

desinfeksjon. Aggregater for UV-desinfeksjon bygges derfor opp av slike lamper. 

Prinsippet er at vannet strømmer gjennom et rør (eller over en flate) og blir bestrålt av en eller 

flere UV-lamper. Dimensjoneringen av et UV-anlegg baseres på den UV-dose vannet skal 

utsettes for. 

D = I •T 

der I = strålingsintensitet, mW/cm 2 

T = strålingstid, sek 

D = dose, mWs/cm 2 

I enkelte land er det satt krav om et minimum strålingstid (for eksempel er kravet i USA på 

15 s). Effekten av UV-desinfeksjon reduseres ved ¢kt grad av forurensninger (turbiditet, 

humus, jern), belegg på kvartsrørene (lystransmisjonen reduseres) og aldring av UV-lampene 

(lysintensiteten reduseres). I UV-anlegg er det derfor avgjørende at man til enhver tid har 

kontroll med intensiteten. Kontroll skjer ved hjelp av en fotocelle som kontinuerlig måler 

transmisjonen. UV-anlegg bør være forsynt med automatikk som utkobler vannverket (eller 

kobler inn reserveaggregat) straks dosen synker under 16 mWs/cm 2 . 

En dose på >30 mWs/cm 2 anses å være en hygienisk barriere ovenfor bakterier, virus og 

parasitter. Doseverdien refererer seg til en beregnet verdi, jf. eksisterende ordning i Norge 

(drikkevannforskriftens veileder, tabell C). 

En dose på > 40 mWs/cm 2 anses å være tiltrekkelig for at bakteriesporer også skal inaktiveres. 

Denne doseverdien refererer seg til målt verdi basert på dosimetertest, noe som i praksis krever 

en langt høyere dose enn 40 mWs/cm 2 i beregnet verdi. 40 mWs/cm 2 basert på dosimetertest 

forventes å bli EU-krav, noe som på sikt vil kunne få konsekvenser for norske anlegg. I forhold 

til dagens krav på > 30 mWs/cm 2 basert på beregnet verdi, vil 40 mWs/cm 2 basert på 

dosimetertest kreve 3-4 ganger sterkere dose. Denne dosen forventes å bli EU-bestemt (ref. 

Folkehelsa)



5.1.3 Ozon 

Ozon (O3) er en blålig gass med en skarp karakteristisk lukt. Ozon er et av de kraftigste 

oksidasjonsmidler vi kjenner, men i tillegg benyttes ozon bla også til følgende formål i 

vannbehandling (Ødegaard, 2001): 

• Oksidasjon av organiske stoffer (reduksjon av TOC) 

• Oksidasjon av stoffer som gir lukt og smak (reduksjon av smak og lukt) 

• Oksidasjon av humus (farge reduksjon) 

• Oksidasjon av uorganiske stoffer, f.eks jern og mangan, som så kan felles ut. 

Ozon har likevel ikke fått så stor utbredelse som klor her i landet i motsetning til i mange andre 

land, særlig i Vest-Europa. Metoden har nå et stort oppsving i Japan, USA og Australia. 

Hovedårsaken til økende popularitet i utlandet er at ozon ikke danner klorerte biprodukter og at 

det er effektivt mot parasittiske protozoer (Giardia og Cryptosporidium) som klor er lite 

effektivt mot (Ødegaard, 2001). 

Ved bruk av ozon bør imidlertid faren for bromatdannelse vurderes dersom 

bromidkonsentrasjonen > 50 µg/l. 

Ozon fremstilles ved å lede tørket luft eller ren oksygen mellom to elektroner som står under en 

høyspent vekselstrøm. Dette gjøres i en ozongenerator. Om ikke ren oksygen tilføres direkte inn 

i generatoren er det nødvendig å fremstille tørket luft. Dette krever ekstra behov for utstyr. I og 

med at oksygen er relativt dyrt brukes som regel tørket luft på store anlegg, mens det ofte brukes 

ren oksygen til små. 

Et ozonanlegg består av følgende hovedkomponenter: 

-Utstyr for komprimering og tørking av luft 

-Oksygengenerator for fremstilling av ozon 

-Kontaktbasseng for innblanding og som reaksjonskammer. 



1.Komprimert luft 4.Ozonator 7.Diffusor 

2.Luftavkjøler 5.Kontrollskap 8.Kontaktbasseng 

3.Lufttørker 6.Transformator 

Figur 3: Typisk oppbygging av et ozonanlegg. 

Innblanding av ozon skjer enten under trykk ved en diffusor eller under vakuum ved injektor. 

Ozondosen styres vanligvis av vannmengden, med mulighet for overstyring av dose i forhold til 

fargetall. En reduksjons-/oksidasjons-potensial måler kan også benyttes for å styre ozondosen. 

Tanker for tilsetting og kontakt må være lukkede for ikke å komme i konflikt med



yrkeshygienisk grenseverdi som er 0,2 mg O3/m 3 luft og for å ha kontroll med restozon i 

avgassen. Avgassen kan evt fjernes med et aktivt kull filter (GAC-filter). 

Hvor effektivt ozon er som oksidasjonsmiddel er avhengig av hvilken dose (konsentrasjoner) 

man bruker. Dette er igjen avhengig av hvilket formål man skal bruke det til. Det er imidlertid et 

forhold som er med på å avgjøre nødvendig dose. Dette kalles dose*tid-forholdet (C*tforholdet). 

Dvs at dosen bestemmes av både doseringskonsentrasjonen og den tiden som ozon 

får virke i vannet (kontakttiden). Ved høy konsentrasjon og kort kontakttid oppnår man i sum 

den samme effektiviteten som lav konsentrasjon og lang kontakttid. Hvor lang kontakttid man 

kan ha i et anlegg er avhengig av hvilket vannbehov anlegget skal dimensjoneres for og hvilke 

bygnings-/kostnadmessige begrensninger det er med hensyn til størrelse på kontaktbassenget. 

Normal dimensjoneringsdose for desinfeksjonsformål ligger i området 0,5-2,0 mgO3/l ved 5-10 

minutters kontakttid (Ødegaard, 2001). 

I drikkevannforskriftens veileder er kravet at det skal være et restozon nivå i vannet på > 0,2 

mgO3/l etter minimum 10 min kontakttid, for at vannet skal være en hygienisk barriere overfor 

bakterier og virus. Reaktorens utforming er viktig (Veilederen til drikkevannsforskriften, 2002). 

Det skal være mest mulig stempelstrøm slik at man unngår dødsoner hvor ozon ikke får virke 

skikkelig (Ødegaard, 2001). 

Dersom ozon skal inaktivere Cryptosporidium, Giardia og bakteriesporer (dvs. 2-log reduksjon), 

bør restozon i vannet være > 5 mgO3/l etter minimum 10 min kontakttid (Veilederen til 

drikkevannsforskriften, 2002). Dette er imidlertid et kontroversielt krav. Ozon er så reaktivt at 

en restkonsentrasjon på 5 mgO3/l etter 10 min kontakttid er vanskelig å tenke seg. Skulle man 

operere etter dette kravet ville også metoden bli helt uakseptabel dyr fordi man vil måtte fjerne 

denne høye ozonkonsentrasjonen etter behandlingen (Ødegaard og Østerhus, 2003). 

5.1.4 Oppsummering desinfeksjon 

En av utfordringene for vannverkseiere er å tilpasse seg endringer i krav fra tilsyn regulert 

gjennom forskrifter. I disse dager rettes det stadig større fokus mot nye typer vannbårne virus. 

Et eksempel på dette er Adenoviruset som gir mage-/tarminfeksjon. Tidligere har det vært mye 

oppmerksomhet rettet mot Cryptosporidium og Giardia, men disse har man nå funnet effektive 

metoder mot (UV og Ozon). 

Problemet med Adenovirus er dets høye UV-toleranse. Som følge av dette foreligger det i USA 

forslag om dosekrav på ca. 140 mWs/cm 2 (forslag fra USEPA). Ut fra dagens kunnskap synes 

imidlertid ikke de økonomiske konsekvenser av å mangedoble dagens krav til UV-dose å stå i 

forhold til økt sikkerhet mot eventuelle drikkvannsbårne infeksjoner forårsaket av Adenovirus. 

Det er likevel viktig å være oppmerksom på at det vil kunne forventes innskjerpinger i 

dosekravet til UV-anlegg over tid. 



Ved alle de nevnte desinfeksjonsmetodene er det fordeler og ulemper, og det er vanskelig å 

fremheve en metode framfor andre. I tabellen under er det skissert noen fordeler og ulemper ved 

desinfeksjonsmetodene.





Tabell 4: Fordeler og ulemper med de ulike desinfeksjonsmetodene 

Desinfeksjonsmetode Fordeler Ulemper 

Klorering Godt kjent teknologi 

Restvirkning på nettet 

Enkel å måle 

Totaløkonomisk billig 

Kan redusere nitrogen 

innholdet ved 

brekkpunktklorering 

Ozonering Hurtig baktericid virkning 

Kraftig oksidasjonsmiddel 

Fjerner farge 

Gir oksygenering av vannet 

Reduserer lukt og smak 

Kan redusere TOC/ Humus 

UV Hurtig baktericid virkning 

Gir ingen lukt og smak 

Gir ingen dannelse av 

halogenerte aromatiske 

forbindelser (haloformer). 

Enkel drift 

Dannelse av halogenerte 

aromatiske forbindelser. 

Klorgass giftig i tilfelle teknisk 

uhell. 

Kan gi vannet lukt og smak i 

visse situasjoner og ved høye 

doser. 

Gir ingen restvirkning på nettet 

Forutsetter produksjon i 

kostbart utstyr på stedet. 

Kan kreve etterklorering for å 

hindre vekst på nettet. 

Øker vekstpotensialet i vannet 

Vanskelig å kontrollere 

Mulig bromatdannelse må 

vurderes 

Gir ingen restvirkning på nettet 

Redusert effekt ved 

forurensninger i vannet 

Lite egnet for større anlegg 

5.2 Fargefjerning, prosessalternativer 

I vannforsyningssystem der vannkilden ikke representerer en hygienisk barriere vil det være 

behov for et rensetrinn i forkant av desinfeksjonstrinnet for å få etablert to hygieniske barrierer. 

Dette rensetrinnet består vanligvis av ett av følgende alternativer: 

• Membranfiltrering 

• Koagulering/direktefiltrering 

• Ozonering/biofiltrering 

Alle disse metodene fjerner også farge/humus i vannet veldig effektivt, i tillegg til en rekke 

andre uorganiske komponenter som turbiditet, jern og mangan. Den hygieniske effekten 

relateres til hvor effektivt metodene fjerner bakterier, virus, bakteriesporer og parasittiske 

protozoer. Imidlertid er det i de fleste tilfellene, slik at det oppnås en hygienisk barriere først når 

fjerningen av de uorganiske komponentene fungerer optimalt. 

5.2.1 Membranfiltrering 

Membranfiltrering er en rensemetode som baserer seg på at vannet presses gjennom en 

semipermeabel membran. Ved stort trykk slipper membranen vannet gjennom, mens partikler 

og ioner i vannet holdes tilbake i en grad som avhenger av membranens porestørrelse. Det 

skilles mellom statisk og dynamisk membranfiltrering. De fleste membrananlegg bygges etter 

prinsippet med tverrstrømsfiltrering (dynamisk, også kalt cross-flow). I et slikt system strømmer 

tilløpsvannet parallelt med filterflaten.





Membranen skiller vannet i to strømmer, en konsentratstrøm som forblir på innløpssiden av 

membranen og som føres ut av anlegget og en permeatstrøm som passerer gjennom membranen 

og som derfor er det rensede vannet. 

Figur 4: Typisk anlegg basert på membranfiltrering (Ødegaard et al., 1999). 

5.2.1.1 Indikatorparametre 

I veileder til drikkevannsforskriften er det stilt krav til anleggets ytelse for at behandlingen skal 

virke som en hygienisk barriere. 

Tabell 5: Indikatorparametere for membranfilter (utdrag av §14, tabell C i veileder til 

Drikkevannsforskriften). 

Vannbehandlingsanlegg med membranfiltrering (Forutsetter god tverrstrøm over membranen) 

Nominell 

poreåpning 

nanometer 

Tverrstrøm % 

gjenvinning 

10 Hygienisk barriere ovenfor bakterier, parasitter, 

bakteriesporer, og virus. 

Fjerner mange forskjellige kjemiske stoffer. 

Tilsvarer en molvekt cut-off på 100 kiloDalton. 

100 Hygienisk barriere ovenfor større mikroorganismer som 

bakterier, bakteriesporer og parasitter. 

1000 Hygienisk barriere ovenfor parasitter. 

< 20 Rent vann ut i % av ubehandlet vann inn i én membran. 

Total gjenvinning kan økes ved resirkulering over 

samme membran eller ved seriekobling av flere 

membraner. 

Kontroll av membraner Rask økning i partikkelinnhold (event. turbiditet) eller 

farge/TOC på ett trykkrør indikerer feil på dette røret 

(feil i membraner eller pakninger). Telling av partikler i 

størrelsesorden 2-400 µm eller turbiditet kan benyttes 

som kontinuerlig overvεkingsindikator. 

For å spyle membranen ren kreves en viss tverrstrømhastighet på baksiden av 

tverrstrømsmembranen, av en væske moderat høy viskositet. I tillegg går ca 20% av råvannet 

bort til spyling/vask av membraner, noe som innebærer tilsvarende krav til overkapasitet på





kilde. Dette er de største ulempene med membranfiltrering. Det er behov for store mengder vann 

til spyling, dvs den effektive vannproduksjon er lav ved membranfiltrering (membranfiltrering 

er derfor mest utbredt der hvor det ikke er begrenset kapasitet på kilden). I tillegg kommer de 

store kostnadene knyttet til pumping internt i anlegget. 

5.2.1.2 Membranvask 

En til to ganger i året bør det utføres en hovedvask av membranen (utføres ofte av leverandør 

som et ledd i en serviceavtale). Denne innebærer vask og innvendig desinfeksjon av anlegget og 

utføres ved at en kjemisk oppløsning pumpes inn i anlegget, forblir der en viss tid og pumpes ut 

igjen. Deretter må anlegget skylles rent med rentvann før drikkevannsproduksjonen kan startes 

igjen. 

Den daglige skyllingen som har til hensikt å hindre gjentetting og bakterievekst på membranen 

bruker også klor. Avløpsvann fra hovedvasken bør ikke føres til normalt avløp, men tas hånd 

om av den som utfører servicen. 

5.2.1.3 Membrantyper 

Stort sett fjernes alle partikler som er større enn poreåpningen. For de tetteste membranene 

spiller kjemiske krefter en viss rolle. Ulike poreåpninger gir ulik renseeffekt og krever ulikt 

driftstrykk. 

Tabell 6: Oversikt over ulike membranbetegnelser (Ødgaard et al., 1997) 

Betegnelse Porer (nm) Driftstrykk (bar) 

Omvendt osmose (OO)



5.2.1.5 Dimensjonering og drift 

Normalt forutsettes det at det er tilstrekkelig utjevningskapasitet til å ta svingninger i 

døgnforbruket. Membrananlegg gir tilnærmet konstant vannmengde og dimensjoneres derfor for 

maksimalt døgnbehov. Reduksjon av kapasiteten kan gjøres ved å redusere driftstrykket, men 

bør ikke økes ved å øke driftstrykket. En må regne med at anlegget allerede ved 

dimensjoneringen er beregnet for maksimalt forsvarlig membrankapasitet. Membrananlegg må 

også kunne stoppes minimum 1 time hver natt for desinfeksjon og/eller vask. Maksimal 

døgnkapasitet må derfor beregnes med utgangspunkt i 23 timers drift (Ødegaard, 2001). 

5.2.1.6 Membranmodulenes levetid 

Den mest vanlige modultype av membran på anlegg for fjerning av humus er i dag 

spiralmoduler. I Norge er det mest vanlig med tverrstrøms filtrering i spiralmoduler laget av 

celluloseacetat. Membranmodulens levetid avhenger av driftsbetingelsene og er en viktig 

økonomisk faktor. Forhold som begrenser levetiden er: 



• For høy temperatur 

• Beleggdannelse som ikke kan fjernes 

• Mekanisk ødeleggelse pga. høyt trykk, trykkfall langs membran eller tilbaketrykk 

• Bakteriell nedbrytning 

• Kjemisk nedbrytning ved drift og/eller vask 

5.2.1.7 Konsentrat 

Konsentrat fra membrananlegg vil inneholde alle råvannets forurensede komponenter. For 

humusvann vil dette i hovedsak si humus. Det er lite problemer med å slippe humuskonsentrat 

ut i resipient, men dette kan gi høyt fargetall i resipienten. 

Vakevann som inneholder klor vil som regel godkjennes for utslipp i resipient, mens 

vaskemidler fra hovedvask bør henføres til avløpsnettet eller taes hånd om av leverandør. 

5.2.1.8 Oppsummering 

Tabell 7: Fordeler og ulemper ved et membrananlegg 

Fordeler Ulemper 

Krever lite plass bygningsmessig 

Enkelt å drifte 

Liten påkrevd driftsinnsats 

Ingen tilsetning av kjemikalier i drikkevannet 

Fjerner humus/farge opp i mot 85 % 

God hygienisk barriere 

Tåler til dels store variasjoner i råvannskvalitet 

med hensyn til bl.a. farge, turbiditet og bakteriell 

forurensning 

Forholdsvis høye investeringskostnader 

Dyr i drift 

Krever god forbehandling 

Høyt innhold av jern og mangan i råvannet kan 

gi beleggdannelse/ skade på 

membranmodulene 

Silt og leire kan føre til gjentetting av 

membranene 

Bruk av kjemikalier i vaskeprosessen 

Krever stort vannbehov internt i prosessen



5.2.2 Koagulering og direktefiltrering 

Koagulering/direktefiltrering er en metode som baserer seg på å øke partikkelseparasjonen ved å 

kjemisk-fysisk bygge opp større fnokker av kolloider i vann som bedre kan holdes igjen i filtre. 

Det er i prinsippet to måter å gjøre dette på: 

-Koagulere-direktefiltrere 

-Koagulere-flokkulere-filtrere 

Koagulering utføres som regel med tilsats av aluminiumsulfat, pre-polymerisert 

aluminiumklorid eller jernklorid (Ødegard et al., 1999). Oppgaven til koagulanten er å 

destabilisere de negativt ladede humusmolekylene. Formålet er å sikre dannelse av større, lettere 

filtrerbare fnokker og videre sikre effektiv transport til et filter for så å bli holdt tilbake her. 




Tabell 8: Indikatorparametere for membranfilter (utdrag av §14, tabell C i veileder til 




Vannbehandlingsanlegg med koagulering 

Aluminium Milligram/l < 0,15 Gjelder når aluminium benyttes som 

koaguleringsmiddel. 

Jern Milligram/l Fe < 0,15 Gjelder når jern benyttes som koaguleringsmiddel. 

Farge Milligram/l Pt < 10 Ved Al eller Fe koagulering bør verdien normalt være 



Koagulering av humus med metallkoagulant skjer etter to hovedmekanismer (Folkehelsa, 

Rapport nr. 98): 

1. Adsorpsjon av positivt ladede, hydrolyserte koaguleringsforbindelser til den negative 

humusoverflaten med påfølgende ladningsnøytralisering. Prosessen skjer svært raskt og 

krever derfor en meget effektiv innblanding for å få full utnyttelse av mekanismen. 

2. Utfelling av metallhydroksid og påfølgende innbaking av humus i, eller adsorpsjon til 

denne. Denne prosessen skjer ved høyere doser, og er langsommere. 

5.2.2.3 Innblanding av koagulant 

Mekanisk hurtigomrører (flash mixer) er en vanlig innblandingsenhet, der kjemikaliet tilsettes i 

et lite basseng hvor kraftig omrøring fremtvinges ved hjelp av en motordrevet propell. En annen 

type er en statisk mikser hvor blandingen mellom de to væskestrømmene skjer ved at de 

passerer en rørinstans med statisk, vridde blad. 



Figur 5: Eksempler på innblandingsenheter for koagulant (Ødegaard, 2001). 

5.2.2.4 Koaguleringsmidler 

En optimal koagulantdose og pH, i tillegg til fullstendig innblanding, er helt avgjørende for 

effekten av koaguleringen. 

Tabell 9: Oversikt over typiske driftsbetingelser med metallkoagulanter (Ødegaard et al., 1999). 

Koagulant Koagulantdose 

(mg Me/l) 

Koagulerings pH 

Aluminiumssulfat 1,5 - 3,0 5,5 - 6,5 

Prepolymerisert 

aluminiumklorid 

1,5 - 2,5 5,5 - 7,0 

Jernklorid 3,0 - 6,0 4,0 - 5,0 

Den dominerende mekanismen under disse forholdene er fjerning fra vannet ved utnyttelse av 

omsvøpingseffekten, dvs. av at humus blir festet/adsorbert til det allerede dannede 

metallhydroksidet (Ødegaard et al., 1999).



Pre-polymerisert aluminiumklorid (PAC) som koagulant har den fordelen at det blir forbrukt 

mindre alkalitet enn ved bruk av aluminium og er ofte foretrukket for norsk overflatevann som 

typisk er bløtt og har lav alkalitet. På den andre siden viser det seg at det kan være et større 

problem vannkvalitetsmessig og hanskes med rest-aluminium konsentrasjon etter filtrering 

(Ødegard et al., 2001). 

En annen fordel med PAC er at den virker godt over et bredt pH-område, noe som gir 

driftsmessige fordeler. Anlegget blir dermed ikke så følsom overfor variasjoner i pH. I 

renseanlegg som benytter kalsiumkarbonat som filtermedium kreves jernklorid som 

koagulant. PAC og andre aluminiumsforbindelser vil løse opp filteret og føre til filterbrudd. 

Det er ofte nødvendig å senke pH på råvannet i forbindelse med koagulering med jernklorid. 

Det er vanlig å gjøre dette ved bruk av CO2, noe som også er avgjørende for hvor effektiv 

oppløsningshastigheten av kalsium-mediumet blir. Jernklorid har imidlertid den fordelen at det 

ikke medfører helserisiko ved filterbrudd (restjern på nett). 

Noen velger likevel å bruke jernklorid direkte på råvann som ikke har den optimale 

koagulerings pH. Jernklorid inneholder syre og vil endre pH i vannet ved tilstrekkelig dosering. 

Dette er avhengig av hvor stor bufferevne (alkalitet) råvannet har. Ulempen er at det vil gå med 

unødvendig mye jernklorid og at det må regnes med høye restjernnivåer på rentvannet i 

perioder. Spesielt vil dette skje i de tilfeller da det ikke er tilstrekkelig humus som de høye 

dosene bør ha å ”jobbe” med. Høye restjernnivåer vil særlig komme fra de anlegg som ikke har 

noen automatisk form for dosejustering i forhold til endringer i råvannskvaliteten. 

5.2.2.5 Polymerer 

Kationiske, syntetiske polymerer kan også fungere som koagulanter alene, men det er lite 

tradisjon for dette i Norge. Det vanligste bruksområdet til polymerer er som hjelpeflokkulant der 

polymeret bidrar til å styrke fnokkens indre oppbygging. 

Polymerer er langkjedete molekyler som består av en rekke av mindre mer eller mindre 

identiske molekyler, monomerer, bundet sammen av kovalente bindinger. Det som skiller 

polymerer fra metallsalter, er at de i sin oppbygging bidrar som brobygger mellom molekyler i 

vannet og på den måten skaper fnokker som kan holdes tilbake i etterfølgende filter. Det dannes 

altså ingen utfelling av hydroksidslam. 

Både kitosan og vannglass er slike polymerer. Polymerene doseres som oftest rett i etterkant av 

hovedkoaguleringen for på den måten å styrke de allerede dannede humusaggregatene. 

5.2.2.6 Filtreringssteget 

Direktefiltrering er definert ved at det ikke sedimenteres etter koagulering. Ulike filtre kan 

normalt benyttes i direktefilteranlegg for humusfjerning, men det er viktig at filteret har 

tilstrekkelig med slamlagringskapasitet. Dette kan oppnås gjennom bruk av flermedia filter. 

Grunnen til at det er viktig med stor slamlagringskapasitet, er at gangtiden på filteret blir lengre 

enn dersom enmedia-filter benyttes. Med korte gangtider blir mengden av vann som benyttes til 

spyling stor og vannproduksjonen liten. 

Det er et vagt skille mellom tradisjonell direktefiltrering og direktefiltrering på alkaliske filtre. 

Den siste blir definert ettersom den siste delen av filteret består av filtermasse som har til 

hensikt å karbonatisere/alkalisere. 

Sand er det dominerende filtermaterialet, men det er vanlig å kombinere med antrasitt og 

plastgranulat. Det er ønskelig å utnytte dybden i filterkolonnen og dette oppnår man gjennom 

oppstrømsfiltrering eller alternativt et flermedia-filter. 



I et konvensjonelt hurtigsandfilter brukes mest mulig ensgradert sand med kornstørrelse i 

området 0,5-1,0 mm. Ingen sand er fullstendig ensgradert og filteret vil etter gjentatte 

tilbakespylinger graderes med den fineste sanden øverst og den groveste nederst. Dette skaper 

en ugunstig situasjon med tanke på falltapet over filteret, falltapsbegrensingen nåes hurtig og



filterets dybde blir ikke utnyttet. Dette fører til hyppig tilbakespyling og en lavere 

vannproduksjon. Dette er også tilfelle om CaCo3-filtre benyttes 

Ved oppstrømsfiltrering er det bare en fordel at den groveste sanden legger seg nederst, men 

man har den begrensingen at filtersengen må bli liggende i ro og ikke fluidisere under 

filtreringen. Dette begrenser filtreringshastigheten og dermed oppstrømsfilterets kapasitet. 

Vanligst i drikkevannssammenheng er nedstrøms-tomedia-filter oppbygd av antrasitt og sand, 

eventuelt silicasand (Ødegaard, 1992). Ved denne typen anlegg, foregår behandling for 

korrosjonskontroll ved for eksempel dosering av kalk. Men det finnes alternativer som for 

eksempel ekspanderte leire partikler (Filtralite) i kombinasjon med sand, som i følge Saltnes 

(1999) under samme driftsbetingelser, viser seg å ha lengre filtergangtid og større 

slamlagringskapasitet enn tradisjonelt antrasitt/sand-filteranlegg. Dette er avhengig av 

råvannskvalitet, filterhastighet, type koagulant og hvilken koagulantdose som benyttes. 

Prinsippet er at den grovere massen har mindre egenvekt enn den finere massen, og dermed vil 

filteret ved tilbakespyling graderes etter sedimenteringshastigheten til de forskjellige mediene. 

Andre typiske utforminger er tremedia-filter bestående av antrasitt øverst, fulgt av sand og 

deretter granatsand. 

Her vises et typisk flytskjema for et anlegg basert på koagulering/direktefiltrering. 

Figur 6: Flytskjema for et typisk anlegg basert på koagulering/direktefiltrering med sandfilter 

(Ødegaard). 

Filterhastigheten ved et anlegg kan finnes ved hjelp av følgende formel: 



der Q = vannhastighet 

A = arealet over filteret. 

Q 

v = A



5.2.2.7 Spyling av filtre 

Figuren viser etter hvilke forhold filtreringstiden er bestemt av. Den lineære linja viser hvordan 

falltapet øker med tid. Etter hvert som partikler avsettes i filteret, vil filtermotstanden og dermed 

falltapet øke. Når maksimalt tilgjengelig falltap er nådd, må filteret spyles. 

Figur 7: Modningstid, figur med typisk modningstid før tilbakespyling (Ødegaard). 

Turbiditeten i det filtrerte vannet er relativt høyt like etter spyling, men etter en stund reduseres 

den til et nivå hvor den vil holde seg under et valgt nivå inntil et tidspunkt hvor filteret nærmer 

seg metning. 

Den av de to betingelser, falltapsbegrensning eller kvalitetsbegrensing, som først oppstår, er 

dimensjonerende for filtreringstiden. I følge figur over må filteret spyles ved t1. 



Etter tilbakespyling settes filteret i kondisjonering. Det vil si at man slipper inn råvann tilsatt 

koagulant på toppen av filteret (som ved normalproduksjon), men det vannet som tas ut i 

bunnen slippes ut til avløp. Formålet med dette er å få dannet et teppe med fnokker på toppen 

av filtermassen, slik at renseprosessen kommer skikkelig i gang. 

5.2.2.8 Spylevann 

Spylevannet inneholder metaller i tillegg til humus/farge og spylevannet bør derfor henføres til 

kommunalt avløpsnett. Det bør også taes hensyn til hvilken avløpsrensing som finnes på det 

aktuelle stedet. Ved kjemisk rensing kan en ”spylevannsplugg” forstyrre avløpsrensingen. 

5.2.2.9 Oppsummering 

Tabell 10: Fordeler og ulemper ved et koagulerings-/ direktefiltreringsanlegg 

Fordeler Ulemper 

Forholdsvis lave investeringskostnader 

Lave driftskostnader 

Robust vannbehandling 

Tåler store variasjoner i råvannskvaliteten 

Fjerner humus/farge opp i mot 85% 

Fjerner jern og mangan effektivt 

Hygienisk barriere 

Krever stor driftsinnsats og følgelig usikre 

driftskostnader 

Krever større areal enn f.eks membrananlegg 

Bruk av kjemikalier 

Stort vannbehov i behandlingsprosessen



5.2.3 Ozonering og biofiltrering 

Det er ikke formålstjenelig å benytte ozon alene i en oksidasjonsprosess, men som et steg i en 

helhetlig sammensatt renseprosess vil den gi gode resultat i tillegg til en god desinfeksjonseffekt 

(Ødegaard, 2001). En slik renseprosess er ozonering som forbehandling til en biologisk 

behandling (ozonering/biofiltrering). Denne prosessen har vist seg å være svært godt egnet til 

blant annet behandling av humusvann/ typisk norsk overflatevann (Ødegaard, 2001). Prosessen 

reduserer fargetallet meget effektivt. 

Grunnen til at det ikke anbefales å slippe ozonert vann direkte ut på nettet er at enkelte av 

stoffene som er dannet ved ozonets reaksjon med humusen er meget lett biologisk nedbrytbare. 

Det vil derfor oppstå en biologisk vekst i ledningsnettet. De stoffene som dannes er 

karboksylsyrer, ketonsyrer og aldehyder. Det er heller ikke ønskelig med høye konsentrasjoner 

av disse ozoneringsbiproduktene. Løsningen er at vi lar vannet gjennomgå en biologisk 

behandling der disse stoffene brytes ned biologisk. Normalt vil vi benytte en eller annen form 

for biologisk filter til dette. Prinsippet for et slikt anlegg (med tre alternative biofiltre) er vist i 

figuren under. 



Figur 8: Prinsipiell oppbygging av et ozonerings-/biofiltreringsanlegg med 3 forskjellige 

alternativer av biofilter (alt 2; nedstrøms langsom sandfilter, alt 1; oppstrøms KMT-reaktor 

med hurtigsandfilter og alt 3; oppstrøms Filtralite-medium filter). 

Prosessen er ikke representert ved noen av vannverkene i prosjektet, og er derfor ikke beskrevet 

nærmere i denne rapporten.






Tabell 11: Indikatorparametere for ozoneringsanlegg (utdrag av §14, tabell C i veileder til 




Vannbehandlingsanlegg med ozonering 

Rest ozon Milligram/l O 3 > 0,2 

> 5 

Rest ozon > 0,2 i vannet etter minimum 10 min 

kontakttid vil være en hygienisk barriere ovenfor 

bakterier og virus. 

Reaktorens utforming er vesentlig. 

Dersom råvannet inneholder mer bromid enn 50 ug/l, 

må dannelse av bromat ved ozonering av vannet tas i 

betraktning. 

Dersom parasittene Cryptosporidium, Giardia og 

bakteriesporer også skal inaktiveres, bør rest ozon i 

vannet være > 5 etter minimum 10 min kontakttid.



6. Mefjordvær vannverk 

6.1 Kilde og nedslagsfelt 

Kilden er i hovedsak Storvatnet på kt. 34, Litjevatnet på kt. 31,5 og Nonstindelva. 

Nedslagsfeltet er om lag 8-9 km 2 og skjermet av høye og bratte (uttilgjengelige) fjell både i øst, 

vest og i sør. 

Storvatnet er lokalisert vest i nedslagsfeltet, mens Litjevatnet er lokalisert like øst for Storvatnet. 

Storvatnets og Litjvatnets nedslagsfelt består i hovedsak av myrvann fra tilførende bekker. 

Nonstindelva består av fjellbekker som løper sammen i fjellfoten. Elva renner gjennom delvis 

myrlendt terreng ned til den løper sammen med elva fra Stor-og Litjvatnet oppstrøms dagens 

inntak. 

6.2 Råvannskvalitet 

Råvannskvaliteten er sur med pH rundt 6, bløtt, og med varierende fargetall/humusinnhold 

(fargetall på 5-45 mgPt/l). Innholdet av jern og mangan i råvannet ligger på hhv 0,2 mg Fe/l og 

0,04 mgMn/l. Sommerstid forekommer det noe koliforme bakterier (1-2 cfu/100ml), mens 

kimtall i relativt store mengder (>300 cfu/ml) forekommer hele året. 

Vannkvaliteten er betydelig bedre (mindre farge) i vannet fra Nonstindelva enn fra Storvatnet 

og Litjevatnet. 

6.3 Inntak 

Inntaket ble for to år siden flyttet fra en kulp i Bjorelva lokalisert 100 meter sørvest av 

vannbehandlingsanlegget til en kulp (stille) ca 300 meter lenger sør-sørvest. Kulpen er lokalisert 

nederst i Vikmyra, som er en del av et sammenhengende myrterreng opp til omkringliggende 

fjell. 

Det nye inntaket er etablert på det dypeste partiet i kulpen, dvs på ca 1,5 m dyp. Inntaket består 

av en kumring for isbeskyttelse i de periodene hvor elva har liten vannføring. Enden på 

inntaksledningen er lokalisert i midten av kumringen og er omgitt av en metallkasse med hull på 

ca 0,5 cm lysåpning. 



Fra inntakskummen føres råvannet med selvfall gjennom en 400 m Ø 160 mm PVC fram til 

vannbehandlingsanleggets høytrykkspumpe som ligger ca. 5 m lavere enn selve inntaket.



6.4 Prosess 

Mefjordvær vannverk er et membranfiltreringsanlegg fra 1997, levert av N-O. Krog Andvik 

A/S. Anlegget kan maksimalt produsere 10 m 3 /h. Prosessen ved Mefjordvær vannverk ser ut 

som skissen nedenfor. 



Figur 9: Flytskjema over Mefjordvær vannverk (N-O. Krog Andvik AS) 

6.4.1 Forbehandling 

Trykksilen/forfilteret har til hensikt å fjerne alle større partikler som kan skade og stoppe til 

membranene. Råvannet som kommer inn til anlegget passerer en høytrykkspumpe (ITT Flygt 

Lowara SV 806T30T) som øker trykket foran en automatisk selvrensende trykksil av typen 

Filtomat M103. Trykksilen har en maksimal kapasitet på 25 m 3 /h og en lysåpning på 50 µm. 

Når anlegget går for full belastning passerer 10 m 3 /h over forfilteret. Trykket økes til ca 5,7 bar 

gjennom høytrykkspumpen (konstant) og trykktapet over trykksilen er på 0,1-0,5 bar ved 

normal drift. Når trykktapet er på 0,5 bar starter en automatisk spyling/rensing av trykksilen. 

Slammet fra trykksilen spyles ut til avløp, mens renset vann går til membrananlegget for videre 

behandling. 

6.4.2 Membrananlegg 

Membrananlegget består av 5 stk parallellkoplede trykkrør (Codeline trykkrør med victualic 

koplinger) som hver har 3 stk membranmoduler som er seriekoplet. Membranmodulene har en 

poreåpning i størrelsesorden 10 nm, noe som er mindre enn de fleste molekyler i humus og 

kjente mikroorganismer, og membranene utgjør derfor èn hygienisk barriere. 

Membranmodulene separerer råvannet fra trykksilen (heretter kalt fødevannet) i to 

vannstrømmer, hhv urenset vann (konsentrat) og renset vann (permeat). Konsentratet 

oppkonsentreres og slippes ut i avløp. Noe av konsentratet resirkuleres til innløpet på 

membranene for å få en tilstrekkelig tverrstrømhastighet på fødevannssiden av membranene. 

Dette blir gjort for å unngå begroing og gjentetting av membranene. Permeatet går til UVdesinfeksjon, 

videre gjennom et alkalisk filter og til rentvannsbasseng.



Membranene (Osmonics Desal) er såkalte lavtrykk nanofiltreringsmembraner (10 nm) og 

normalt driftstrykk på anlegget varierer fra 6-7 bar. 

Når anlegget går for full belastning er fødevannsmengden på 10 m 3 /h, som suppleres med 25-30 

m 3 /h av resirkuleringspumpen (ITT Flygt AL 1081/24). Membrananlegget arbeider med en 

vannutnyttelse på 75%, som vil si at 75% av fødevannet passerer gjennom membranene som 

permeat (7,5 m 3 /h) og resten går til avløp som konsentrat (2,5 m 3 /h). Fluksen over membranene 

(dvs permeat i forhold til membranareal) er ca 15 l/m 2 h under full belastning. 

Membrananleggets kapasitet er avhengig av driftstrykk og vanntemperatur. Kapasiteten er 

beregnet til ca 7,5 m 3 /h ved en temperatur på 4 ºC. Vanntemperaturen sommerstid er varmere 

enn 4 ºC og derfor også lavere viskositet. En lavere viskositet sommerstid gjør at anlegget 

egentlig er i stand til å produsere mer vann, enn det som er oppgitt som maksimal kapasitet. 

Membrananlegget styres av /på med signal fra nivåføler i rentvannsbassenget. 

Membrananlegget er utstyrt med et membranvaskesystem som består av 2 stk vaskemiddel - og 

èn stk natriumhypoklorittbeholder med doseringspumper, samt en blandetank og 

doseringsledning til membrananlegg. Vaskemiddel 1 og 2 kalles hhv Divos 80-2 og Divos 80-5. 

Membranene vaskes èn gang pr døgn med natriumhypokloritt og vaskemiddel som blandes i en 

blandetank (CIP-tank). Membranvask gjennomføres kun når bassengnivået er over lavt nivå. En 

organisk vask med ultrasil eller tilsvarende vaskemiddel foretas hver 3. dag. Til denne vasken 

benyttes vann og vaskemiddel 1 og 2. Vaskemidlene og vann blandes og varmes opp ved hjelp 

av en varmekolbe. Deretter foretas en resirkulering av løsningen ved hjelp av 

resirkuleringspumpen i 15 min, pause/virkningstid i 20 min, og en etterfølgende resirkulering i 

15 min før løsningen ledes til avløp. 

Om trykket på anlegget stiger og kapasiteten synker kan det være tegn på akkumulering av 

manganbelegg på membranene. Det vil da være nødvendig å foreta en manuell vask med 

sitronsyre. Det oppgis av leverandør at dette bør gjøres ca hver 3-4 måned. Dette har ikke vært 

gjort i Mefjordvær. 

6.4.3 UV-desinfeksjon 

Etter membrananlegget ledes vannet gjennom ett stk. Katadyn UV-aggregat, modell TR-100, for 

desinfeksjon (2.hygieniske barriere). UV-anlegget er dimensjonert for Qmaks = 8,5 m 3 /h ved T50 = 

70 %. Fra UV-anlegget ledes vannet videre til marmorfilteret. 

6.4.4 Marmorfilter 

På samme måte som råvannet, er permeatet (rentvannet) bløtt og aggressivt. Det er derfor 

nødvendig å øke mengden av alkalitet for at vannet skal bli mindre aggressivt. Vannet 

etterbehandles derfor i et alkalisk filter med kalsiumkarbonat som filtermasse. Vannet ledes fra 

UV-anlegget til bunnen av filteret og derfra oppstrøms gjennom filteret. På veien gjennom 

filteret oppløses den kalkmengden som svarer til vannets innhold av CO2 og vannets pH-verdi 

stiger. 

Filteret består av en tank som er fylt med knust kalk med en kornstørrelse på 1-3 mm 

(Franzefoss kalk 1-3 mm). Tanken er 1,4 m i diameter og 2,3 m høy og har drenssystem i 

bunnen og distribusjonssystem i toppen. Tanken er fylt med kalk opp til 1,1 m. Dette tilsvarer 

en oppholdstid på vannet i filteret på ca 15 min og en filterhastighet vf = A/q = 5 m/h. Dette er 

tilstrekkelig for å få nødvendig pH-heving. Forbruket av kalk er på ca 200-250 kg pr år. 

6.4.5 Rentvannsmagasin 

Rentvannsmagasinet er plassert i underetasjen av bygget og består av to betongstøpte 

kamre/rentvannsmagasin med overløpsforbindelse. Hvert kammer er ca 30 m 3 . 

Med maks forbruk holder magasinet til 5 timers leveranse om renseanlegget må stoppes. 


Regional utviklingsetat



6.4.6 Trykkøkningsstasjon 

Renseanlegget ligger på ca kote 19 og det er derfor behov for trykkøkning til abonnentene i 

Mefjordvær. Trykkøkningsstasjonen består av to stk Grundfoss Hydro maksi MF 2*CR 8-80 

pumper. Disse leverer 6,7 l/s mot et konstant trykk på 6 bar. Et hydroforanlegg er installert for å 

sikre tilstrekkelig trykk på sugesiden av trykkøkningspumpene slik at luft- og 

kavitasjonsproblemer unngås. Dette er nødvendig siden pumpene er plassert på et høyere nivå 

enn vannspeilet i bassenget. 

6.5 Forbrukere 

Antall personer i Mefjordvær er ca 100 og av øvrige abonnenter er legekontor og en 

reiselivsbedrift. Ut fra en sårbarhetsvurdering får derfor Mefjordvær vannverk relativt høy 

score til tross for at antall abonnenter er relativt lavt. 

6.6 Driftsforstyrrelser og anbefalte tiltak 

6.6.1 Inntaksarrangement 

Grunt inntak og stor sandansamling i og rundt inntaksstuss 

Det ble gjort ei befaring av elveinntaket 14.10.2004 og det ble da observert mye lauv og 

sandansamling inne i den åpne kumringen som beskyttet inntaksstussen. På inntaksstussen var 

det montert grovsil. Sandansamlingen må sees i sammenheng med hyppig tilstopping av 

trykksilen i anlegget. 

Anbefalt tiltak 

Det var behov for mudring i dammen. Vannverket bør innføre faste rutiner for opprenskning i 

inntaksarrangementet. 

6.6.2 Trykksil 

Tilstopping av trykksil 

På andre anleggsbesøk, 14.oktober 2004, fremkom det at i perioder med dårlig råvannskvalitet 

(perioder med mye nedbør) går trykksilen i forkant av membrananlegget ofte tett, ettersom 

selvspylingsevnen er begrenset (sideveggene gikk tett og det spyles samme vei som det 

filtreres). I disse periodene er det behov for å åpne trykksilen hver dag, og rengjøre silen 

manuelt med høytrykksspyler. 

Ved disse operasjonene stopper produksjonen, og vann til abonnentene blir levert fra 

rentvannsmagasinet. I slike tilfeller er det risiko for at produksjonsstopp kan inntreffe på et 

tidspunkt med lavt nivå i magasinet. Dette kan medføre til at abonnentene enten blir fri for vann 

eller får levert råvann. Det råvannet som da leveres vil ha dårligste kvalitet. 

Det er ingen alarm på anlegget og driftspersonell må fysisk opp å sjekke tilstand. 


Erfaring viser at denne typen trykksiler har behov for jevnlig service fordi piloten til silen blir 

skitten. Det bør derfor prioriteres å inngå serviceavtale som også omfatter trykksilen. 

Silen har en lysåpning på 50 µm, noe som antagelig er for liten i perioder med mye nedbør. Det 

bør derfor vurderes å sette et forfilter foran eksisterende trykksil. Dette filteret kan med fordel 

være en motorstyrt trykksil med lysåpning på ca 200 µm. Erfaringer viser at motorstyrte 

trykksiler har bedre kapasitet enn den type sil som er på anlegget i dag. Det er verdt å notere 

seg at membrananlegg i dag som oftest leveres med motorstyrte trykksiler oppstrøms 

membranfilteret. 



Det er verdt å merke seg at dersom anlegget har hyppige start og stopp (ifm trykksil som går 

tett) øker belastningene på pakningene i trykkrørene på membrananlegget mye.



6.6.3 Membrananlegget 

Det er registrert kimtall/bakterier fra 1- 4 cfu/ml som passerer membranen. Det er ikke noe 

mønster i kimtallsgjennomgangen. Det har heller ingen sammenheng med nivået av kimtall i 

råvannet. Følgende feilkilder kan være aktuelle. 

Aktuelt problem 1: rift i membranen eller pakningsbrudd: 

• Det kan være at en rift i membranen eller en utett pakning på èt av trykkrørene fører til 

at kimtall forekommer ut av membranen. 



• Med hyppige start og stopp av anlegget (i forbindelse med trykksil som går tett) øker 

belastningene på pakningene i trykkrørene mye. 

• Rift eller pakningsbrudd kan lokaliseres til trykkrør ved å ta kimtallsprøver på utløp av 

hvert trykkrør. Kimtallsmålingene blir tatt på samlestokken som er sum av alle 

trykkrørene. 

Aktuelt problem 2: begroing på rentvannssiden av membranen: 

• Dette er relativt vanlig og sannsynlig i Mefjordvær sitt tilfelle ettersom kimtallet ut er 

stabilt (1-4 cfu/ml). Det er så fall ingen problem med tanke på barriere virkningen. 

• De fleste membrananleggene leveres med en kvalitetsgaranti som tilsier at de skal rense 

1-1,5 orden (10 ganger) av det poreåpningen tilsier. De minste bakteriene ligger på ca 1 

mikrometer i størrelse og en poreåpning på 10 nm som i Mefjordvær vil si nærmere 2 

orden over vanlig garanti, noe som tilsier at dette er noe som burde ivaretas av garanti 

og dermed leverandør. Det er imidlertid visse krav og forutsetninger til dette fra 

leverandør sin side (jfr. funksjonsbeskrivelsen) bl.a. annet ajourført driftsprotokoll. I 

tillegg er membranlevetid oppgitt til 5-8 år i anleggsbeskrivelsen. 

• Leverandør har mulighet til å gjøre tiltak (såkalt "deep cleening") for å få bukt med 

begroing på rentvannsiden. 

Anbefalt tiltak problem 1 og 2: 

Som et første steg i undersøkelse/lokalisering av feil er det anbefalt å ta vannprøver på utløp av 

hvert trykkrør, hvor kimtall måles. På denne måten vil det kunne detekteres hvor problemet er 

lokalisert nøyaktig. 

Deretter bør det søke kontakt med leverandør for en grundig sjekk / vask av membranen for å 

imøtekomme problemet. 

6.6.4 Marmorfilter 

Problem 1: kortslutningsstrøm og dårlig pH-justering: 

Første befaring i februar 2004 avdekket at marmorfilteret ikke fungerte som forutsatt. En ventil 

var halvåpen slik at et en kortslutningsstrøm oppsto i filterets fribord. Dette medførte at det i 

praksis ikke var noen særlig effekt av marmorfilteret siden det rensede vannet ikke fikk kontakt 

med marmoren. Ventilen ble anbefalt stengt slik den skulle være i en normal driftssituasjon og 

filteret ble satt i drift som normalt igjen etter dette besøket. 

Det viste seg også at renseanlegget var gått tom for marmor. Massen som det alkaliske filteret 

inneholdt på befaringstidspunktet var knust marmor og ble levert av Noka sammen med 

membrananlegget. Kornstørrelsen var på 3-6 mm. 

Vannanalysene som gikk tilbake til desember 2003 viste at filteret ikke fungerte etter hensikten. 

Analysene viste at det i praksis ikke var noen forskjell på pH før og etter marmoranlegget. I 

tillegg viste analysene en ”oppblomstring” av bakterier i det alkaliske filtret. Det siste har 

sannsynligvis sammenheng med at noen få bakterier (kim) har sneket seg gjennom anlegget og 

etablert seg på overflaten av filtermassen, etter samme prinsipp som i et regulært biologisk 

filter.



Anbefalt tiltak problem 1: 

Det ble anbefalt å skifte ut marmormassen med en ny og lettere oppløselig type. 

Kalsiumkarbonat 1-3 mm kornstørrelse levert fra Franzefoss Kalk ble valgt. Sammen med 

endring av kalktype ble det også anbefalt å klorvaske tanken innvendig for å desinfisere den for 

evt bakterier på vegger og bunn. 

Etter at ny masse ble installert i mars 2004 har filteret fungert tilfredsstillende med hensyn til 

pH-justeringen. Det ble registrert betydelig forbedring i pH som økte fra ca 6 til rundt 8. 

Alkaliteten økte fra 0,1 mmol/l til 0,3-0,4 mmol/l og kalsium-innholdet økte fra 1-2 mg/l til 4-6 

mg/l. Det forelå ingen verdier på disse korrosjonsverdiene før installeringen av ny masse, men 

ut i fra den neglisjerbare pH-økningen er det grunn til å tro at det ikke var noen særlig økning av 

de øvrige korrosjonsverdiene heller. 

Problem 2: biologisk aktivitet i filteret: 

F.o.m. juni 2004 og frem til november 2004 har det vært en økende biologisk aktivitet i 

marmorfilteret og til nivåer som overstiger grenseverdiene i forskriften. Det er grunn til å anta at 

sommertemperaturen på vannet har medført en eksponentiell økning av bakterier i filtret. 

Årsaken til hvordan inokuleringen av filtret har skjedd er uklar, men det er grunn til å anta at 

bakterier har passert membran og UV anlegg. Dette enten på grunn av strømbrudd samtidig med 

problemer med nødstrøm, eller at det er lekkasje på membranen noen steder. 

Anbefalt tiltak problem 2: 

Det ble anbefalt å klordesinfisere filtret gjennom bruk av NaOCl løsningen som allerede er i 

bruk for desinfeksjon av membranene. Desinfeksjon av marmortanken ble foretatt 8.nov og nye 

vannanalyser ventes for å dokumentere effekten. Desinfeksjonen ble gjort ved å benytte en 1/2 

toms vannslange og NaOCL – doseringsslange til membranvask. Tanken ble fylt med klorvann 

til utløpsvann på marmortanken luktet klor. Det gikk med ca 10-12 liter klorløsning. 

Klorløsningen fikk virke i ca 4 timer før anlegget ble satt i normal produksjon. Den første timen 

ble ca 10 m 3 /h produsert til avløp. 

Andre tiltak problem 2: 

Et annet alternativ til klordesinfeksjon, som tiltak for å imøtekomme problemet med kimtall, er 

å flytte UV-aggregatet etter marmorfilteret. Det foreligger en slik mulighet slik anlegget er 

bygd. Etter marmorfilter leverer imidlertid to strenger vann til rentvannsmagasinet. Med ett UVaggregat 

etter filter betyr det at den ene strengen må kuttes ut. 

Et 3. alternativ er å la anlegget være som i dag med unntak av at filtertanken byttes ut til fordel 

for et vannglassanlegg, med direkte dosering i rentvannsbassengets innløp. 

6.6.5 UV-aggregat 

1 stk UV-aggregat 

Det er kun montert 1 stk UV-aggregat på anlegget. Ved feil eller vedlikehold på dette 

aggregatet må derfor hele anlegget stenges ned, og leveranse skjer da kun fra 

rentvannsmagasinet. 

Anbefalt tiltak: 

Det anbefales at kommunen investerer i nok et UV-aggregat som kan alternere med eksisterende 

aggregat. Alterneringen bør være automatisk. Det kan imidlertid være en idé å sjekke status mhp 

eventuelle kommende nye myndighetskrav før nytt anlegg anskaffes. 

6.6.6 Dokumentasjon på hygienisk barriere 

I dag tas det vannprøver på samlestokk etter filter. Det er følgelig ikke mulig å kontrollere 

tilstanden til hvert enkelt filter. veilederen til drikkevannsforskrifta anbefaler at det opprettes 

prøvetakingspunkt for tilstandsanalyser ut fra hvert filter og/eller desinfeksjonstrinn. 



Direktefiltreringsanlegget er godkjent som en hygienisk barriere. Det anbefales derfor at 

prøvetakingspunktet for filtrert vann flyttes etter hvert enkelt filter, før UV. Tilsvarende bør det 

etableres prøvetakingspunkt etter hvert UV-aggregat.



6.6.7 Nødstrømsaggregat 

Vannverkets nødstrømsaggregat har kun kapasitet til å dekke UV-aggregatet. I slike perioder 

reduseres effekten av UV-bestrålingen og den hygieniske sikringen ved vannverket er meget 

dårlig. I verste fall forsynes forurenset vann til forbrukerne, noe som er uakseptabelt. Det er 

sårbare abonnenter ved vannverket i tillegg til at både magasin og marmorfilter forurenses. 


Det anbefales at kommunen investerer i et nødstrøms-aggregat som har kapasitet til å dekke 

både membranfilter og UV-anlegg (2 UV-aggregat, jfr. kap. 6.6.5). 

6.6.8 Alarmanlegg 

Det mangler alarmanlegg ved anlegget. Dette bør prioriteres høyt i plansammenheng. 

6.6.9 Eksterne serviceavtaler 

Ingen faste serviceavtaler 

Kommunen har pr utgangen av 2004 ingen fast avtale om jevnlig service og forebyggende 

vedlikehold. Mange av komponentene ved anlegget er så komplekse at det er vanskelig for 

kommunen å foreta service selv. I tillegg er det også et spørsmål om kapasitet. Det har ikke 

vært foretatt service eller kontroll av leverandør etter at anlegget ble satt i drift. Det er heller 

ikke foretatt hovedvask eller sitronsyrevask av anlegget etter at det ble satt i drift. Sistnevnte er 

anbefalt gjennomført hver 3.- 4. mnd. 


Det anbefales at Berg kommune inngår avtale med egnet firma, der innholdet i avtalen 

minimum bør være som følgende: 



• Kontroll og evt. bytting av UV-lamper, UV-sensor og kvartsglass (rengjøres ved behov) 

• Kontroll av UV-transmisjon og kalibrering av UV-aggregat 

• Kontroll av membrananlegg og evt. bytte av pakninger og slitedeler. Evt. ”deep 

cleening” dersom det er nødvendig. 

• Funksjonsprøving av alle komponenter og anlegget i sin helhet 

• Gjennomgang av vannverkets egne kontroll- og vedlikeholdsrutiner 

Servicen bør tas til et fast tidspunkt hvert år, og bør i tillegg til kostnader i forbindelse med 

punktene ovenfor, også inkludere kostnader til reise, kost og losji.



6.7 Driftsutgifter 

Tabell 12: Driftsutgifter ved Mefjordvær vannverk 



Type kostnad 

Dimensjonerende 

Mengde Enhet Merknad 

Vannforbruk 

vannføring 230 m3 / døgn 1 

Årsproduksjon 83 950 m3 / år 2 

Tilsyn Årskostnad 10 200 kr / år 

Service Årskostnad kr / år 

Strøm Årskostnad 32 000 kr / år 

Brøyting Årskostnad 7 500 kr / år 

Prosessrelaterte kostnader Kjemikalier 23 000 kr / år 

UV rør 2 500 kr / år 

Diesel reservekraft 100 kr / år 3 

Indirekte driftsutgifter Årskostnad 2 000 kr / år 

Totale driftskostnader 65 100 kr / år 

Driftskostnader pr m3 vann 0,78 kr / m3 

1. Forutsatt 23 t drift pr døgn 

2. Beregnet ut fra Qdim dersom ikke annet er oppgitt 

3. Antatt 

6.8 Status mht hygienisk sikring 

Berg kommune har et KS system, med rutiner. Dette er svært viktig dersom det skjer avvik fra 

normal drift. Rutinene beskriver prosedyrer for å bringe situasjonen tilbake til ”normal drift”. 

Mefjordvær vannverk er et komplisert anlegg å drifte. Anlegget har flere kritiske punkt og 

kunnskaper i vannkjemi og prosessteknikk er et krav. Det er derfor svært viktig at vannverkseier 

til enhver tid har tilgjengelig driftspersonell med tilstrekkelig kompetanse. Dette er i dag kun en 

delvis prioritert oppgave i kommunen, både pga disponering av personell og tilgjengelige 

ressurser. Kommunen anbefales å ha større fokus på dette. Dersom dette ikke prioriteres 

sterkere, øker sjansen for at de hygieniske barrierene ikke vil fungere som forutsatt. I tillegg er 

det en trivselsfremmende strategi at de ansatte har anledning til å utvikle seg faglig. 

Kravet til hygienisk sikkerhet er relativt høyt ved vannverket i forhold til størrelsen. 

Hovedutfordringen ved vannverket er å hindre lekkasjer gjennom membranene. Dette må 

avdekkes vha prøver og kommunen bør inngå serviceavtale og foreta hovedvask/deep cleening. 

Vannverket har kun 1 stk UV-aggregat, og i perioder der dette aggregatet er ute av drift vil det 

følgelig kunne være kun en delvis barriere til stede. Resultatet er at abonnentene kan motta 

forurenset vann med de konsekvenser dette medfører.



7. Hemmingsjord vannverk 

Hemmingsjord vannverk ble bygd i 2000. Anlegget ble opprinnelig designet som et 

reserveanlegg til hovedvannverket i Sørreisa som var tenkt å forsyne helt til Hemmingsjord. 

Endringer i planprosessen har imidlertid gjort at Hemmingsjord vannverk har fått ny status som 

hovedvannverk for nærområdet sitt på Hemmingsjord. 

Prosessanlegget i sin helhet er som vist på skissen under. 



Figur 10: Prinsippskisse over Hemmingsjord vannverk. 

Detaljer mht oppbygging av prosessen fremkommer av de etterfølgende kapitlene. 


Kilden er Litjevatn (ikke samme Litjevatn som det omtalt i kapittel 6) som har en 

normalvannstand (NVS) på 63,5 moh. Maksimal dybde ved NVS er 10 m. Nedslagsfeltet er om 

lag 0,95 km 2 stort, og er et typisk skogsområde. Vannet ligger like inntil en trafikkert vei som 

går via Reinelv til Lenvik kommune. Det er ikke jordbruk eller tilrenning fra myr i 

nedslagsfeltet. 

Årlig vannuttak fra kilden er på ca 65.000 m 3 .




Råvannskvaliteten er preget av relativt høyt kimtallsnivå hele året. I analyseperioden er det 

imidlertid funnet kun 1 tilfelle av fekal forurensning, noe som like godt kan være en 

kontaminert prøve. Råvanns-pH ligger rundt ca 6,5 - 7,5, og med varierende fargetall/ 

humusinnhold (fargetall på ca 12-60 mg Pt/l). 

Analyseresultatene viser at råvannskvaliteten med hensyn til farge har en variasjonssyklus som 

er tilnærmet den samme fra år til år. Fargetallet varierer vanligvis mellom 15-25 mg Pt/l i 

perioden juni-august, mens det ellers i året ligger mellom 40-60 mg Pt/l. Råvannskvaliteten er 

generelt mye dårligere om vinteren med liten tilrenning. 

For øvrig vises det til vedlegget til rapporten. 

7.3 Inntak/inntaksledning 

Inntaket ble etablert i 2002 (jf. data fra Vannverksregisteret) og ligger ca 80 meter fra 

prosessanlegget. Inntaksdypet ved NVS er ca 5,5 m. Vannet går med selvfall ned til 

vannbehandlingsanlegget. 

Transportsystemet ved vannverket består i sin helhet av plast (PVC og PE). Inntaksledningen er 

en ca 20 m lang ledning i 160 mm PE50 PN10. 

7.4 Prosess 

Hemmingsjord vannverk er et direktefiltreringsanlegg. Prosessanlegget er lokalisert ca 150 m 

fra første abonnent. Prosessanlegget er dimensjonert for en vannmengde på 12 m 3 /t, men 

begrensningene ligger i filterhastigheten. Det er ingen forbehandling av vannet på anlegget. 

7.4.1 Koagulering 

Det benyttes PAC (polyaluminiumsklorid) til koagulant. Fellings-pH til dette kjemikaliet ligger 

innenfor området 5,5-7,0, mens optimal pH ofte ligger innefor intervallet 6,0-6,5. Råvanns-pH 

ligger i følge råvannsanalysene i området 6,9 – 7,8 og dette medfører at det må doseres ekstra 

koagulant for å oppnå tilstrekkelig flokkulering. Årsforbruk av PAC er ca 600 kg. Kjemikaliet 

injiseres direkte i vannstrømmen oppstrøms filtrene og foran en statisk mikser. 

Det er montert 2 stk doseringspumper for PAC oppstrøms filtrene. Pumpene alternerer ikke og 

må byttes manuelt. Filtrene nedstrøms doseringspunktet er avhengig av optimal koagulering for 

å fungere etter hensikten. 

7.5 Direktefiltrering 

Fnokkene som produseres i koaguleringstrinnet holdes tilbake i et oppstrøms, kontinuerlig 

spylende, sandfilter. Det er 3 stk filter av typen DST 07 D som totalt er dimensjonert for et 

maksimalt timeforbruk på 5,2 l/s. Dersom filtrene tilføres mer vann enn dette vil trykkfallet over 

filtrene bli for høyt og filterbrudd kan oppstå. Filtermateriale er natursand med fraksjon 0,9-1,2 

mm. Effektiv kornstørrelse er 0,9 ± 0,05 mm. 



Vannet filtreres oppstrøms mens filtersanden beveger seg nedover. Samtidig renses den skitne 

filtersanden kontinuerlig. Prosessen er vist nærmere i figur 11.



Figur 11: Prinsippskisse over filter ved Hemmingsjord vannverk 

Ved passering av filtersengen tvinges utfelt materiale i kontakt med allerede utfelt og flokkulert 

materiale (kontaktfiltrering). Produsent uttaler at prosessen er vesentlig raskere og mer optimal 

enn ved felling og flokkulering i konvensjonelle filtre. De antar derfor en besparelse i 

kjemikaliekostnader på 15-20%. 



Figur 12: Detalj på filter ved Hemmingsjord vannverk 

Vannet strømmer inn til filtersengen gjennom 

innløpsrøret (1) og fordelingsarmene (2). Vannet 

stiger deretter gjennom det nedadgående 

sandfilteret (3) og det filtrerte vannet forlater 

filteret via det justerbare filterutløpet (4) i filterets 

øvre del. 

Den skitne sanden løftes av en mammutpumpe (5) 

opp til vaskevannsreguleringen (6) i filterets øvre 

del. Deretter faller sanden ned i sandvasken (7) der 

den renses i en motstrøm med en liten del av 

filtratet. 

Den rensede sanden faller tilbake over overflaten 

av filtersengen (8) for igjen å delta i 

renseprosessen. 

Vaskevannet forlater filteret sammen med 

flokkulert materiale gjennom vaskevannsutløpet 

(9). 

I filterets nedre del finnes en sandfordeler (10) som 

gir filtersengen en jevn nedadgående bevegelse. 

Mammutpumpen (bildet til venstre), som er helt 

nedsenket i vann, er plassert vertikalt i styrerøret (1) 

som holder pumpen i rett posisjon. Pumpens nedre 

del, innsugningsdelen, er plassert tett inntil filterets 

bunn og dens øvre del til filterets øvre del. 

Trykkluft tilføres pumpen gjennom luftanslutningen 

(2), røret (3), slangen (4) og luftkammeret (5). Når 

luft tilføres kammeret, løftes en stråle bestående av 

luft, sand og vann inn og opp i pumperøret fordi 

tettheten til strålen er lavere enn omgivelsene utenfor 

pumpeinnløpet. En blanding av sand, vann og luft 

strømmer deretter ut fra pumperørets øvre del (6) og 

inn i et kammer (7). Pumpeluften ventileres bort i 

øvre del av filteret (12). Når sanden forlater pumpens 

øvre del avtar hastigheten slik at sanden umiddelbart 

faller ned gjennom en labyrint (9). Smusspartiklene 

har lavere spesifikk vekt enn sandkornene, og følger 

derfor med vaskevannet ut (10). 

Hastigheten til filteret reguleres gjennom 

mammutpumpen og kompressor. Mer luft gir mer 

sand og større hastighet, mindre luft gir mindre sand 

og lavere hastighet.





Prosessen styres i hovedsak av ventiler og en mammutpumpe som tilføres trykkluft. Anlegget 

er følgelig også avhengig av en kompressor for å kunne fungere. Det er levert 2 stk 

kompressorer ved anlegget, men kun 1 er tilkoblet fast (den andre fungerer som reserve). 


Etter filteranlegget ledes vannet gjennom et desinfeksjonstrinn bestående av 2 stk parallelle UVaggregat 

av typen UV8004-S15 fra Trojan (2. hygieniske barriere). UV-anlegget er 

dimensjonert for 9,8 l/s totalt og hvert aggregat for 4,9 l/s. 

UV-aggregatene alternerer ikke. Ventiler nedstrøms aggregatene er ikke motorstyrte. Årsaken 

til dette er at anlegget opprinnelig er designet som et reservevannverk. 

7.5.2 pH-korrigering 

pH etter filtrering er litt lavere enn på råvannet og hovedtyngden av prøvene ligger i området 

6,2-7,3. Det foretas pH-heving v.h.a. lut som doseres på filtrert vann oppstrøms UV-aggregat. 

Luten leveres på bulk og blandes ut manuelt av driftspersonalet i blandekar. 

Mengde lut som doseres bestemmes av produsert vannmengde og pH som måles nedstrøms 

filter. 

Normalt er lut ikke å anbefale til dette formålet, da effekten avtar over tid (pH i rentvannet vil 

synke igjen). Hastighetsforløpet avhenger av vanntemperatur og tid, noe vi også kan se av 

enkelte prøver ved Hemmingsjord vannverk. pH på rentvann hos abonnentene er likevel i dag 

innenfor anbefalte verdier (pH 7,0-7,8). Årsaken til dette er kort ledningsnett fram til forbruker, 

kort ”levetid” på produsert vann og lav vanntemperatur. 

I tillegg kan luten forårsake beleggdannelse på kvartsglassene til UV-aggregatene, slik at disse 

ikke fungerer som de skal. 

7.5.3 Trykkøkningspumper 

Det er 1 stk råvannspumpe på anlegget. Denne pumpen trykker vannet inn på sandfiltrene 

nedstrøms. Påkrevd inngangstrykk på filtrene er min. 12 mvs (målt ved topp filter). Pumpen er 

av type Danfoss 80/65-16. 

Vannet er trykkløst når det kommer ut på toppen av filteret. Etter rentvannsmagasinet er det 

derfor montert 3 stk parallelle rentvannspumper som skal sørge for stabilt driftstrykk ut til 

abonnentene. Pumpene er av type Danfoss 65/40-20. 


Antall privatabonnenter ved vannverket er 120 (ca 400 fastboende personer). Øvrige 

forsyningsmål er 3 gårdsbruk og 1 butikk. 


7.7.1 Råvannspumpe 

Enkeltstående råvannspumpe 

Hele anlegget er i dag avhengig av at den ene råvannspumpen fungerer. Denne pumpen gir 

råvannet tilstrekkelig inngangstrykk til at det kan filtreres, og er derfor en av de mest kritiske 

komponentene ved anlegget. 


For å forsterke den beredskapsmessige situasjonen ved vannverket anbefales det å investere i en 

tilsvarende pumpe som settes i parallell med eksisterende. Pumpene bør alternere automatisk i 

drift.



7.7.2 Koagulering / filtrering 

Ved oppstart av prosjektet var det ikke mulig å ta ut vannprøver mellom filter og UV-aggregat. 

Det ble derfor anbefalt å etablere et eget prøvetakingspunkt for filtrert vann. 

Problem 1: Manglende alternering av doseringspumper 

Doseringspumpene for PAC alternerer ikke. Ved feil på en pumpe vil ikke den andre pumpa 

starte. Det vil gå lokal alarm ved feil på anlegget. 

Anbefalt tiltak problem 1 

Pumpene bør kobles mot hverandre og anlegget omprogrammeres slik at alternering er mulig. 

Problem 2: Manglende alternering av kompressorer 

Dersom det oppstår feil med kompressoren ved anlegget, så vil filtrene stoppe og anlegget kan 

bare levere vann i forhold til nivået i rentvannstanken (buffervolum). Anlegget har en 

reservekompressor, men denne må kobles inn manuelt ved behov. 


Det anbefales at reservekompressoren kobles slik at den automatisk starter dersom 

hovedkompressoren stopper. Kompressorene kan med fordel alternere ved normal drift og 

automatikken bør derfor omprogrammeres mht dette. 

Problem 3: Tidvis dårlig koagulering 

Analyseresultatene viser at turbiditet og farge på filtrert vann tidvis ligger over anbefalningen i 

veilederen til Drikkevannsforskriften. Indikatorparametrene gir en indikasjon på hvorvidt en 

hygienisk barriere fungerer eller ikke. Ved varierende råvannskvalitet må mengden koagulant 

reguleres tilsvarende. Dette må i dag gjøres manuelt, og derfor vil det i perioder kunne være 

ufullstendig koagulering (underdosering) eller evt. slipp av restmetall (overdosering) til 

forbruker. 


For at den hygieniske barrieren skal fungere som beskrevet, bør det installeres utstyr som 

dokumenterer kvaliteten på den hygieniske barrieren. Dette kan med fordel kombineres med 

installasjon av utstyr som automatiserer doseringsprosessen (automatisert optimalisering av 

koaguleringstrinnet). Eksempel på dette er fargetallsmåler. 

I tillegg til dette bør vannverkseier på generelt grunnlag øke prøvetakingsfrekvensen på 

rentvann med hensyn til restaluminium. 


Problem 1: Manglende alternering av UV-aggregat 

Opprinnelig var Hemmingsjord vannverk designet for å være et reservevannverk til 

hovedvannverket (Sørreisa vannverk). Ventilene nedstrøms UV-aggregatene er derfor ikke 

motorstyrt. Dette innebærer at aggregatene ikke kan alternere automatisk, noe som betyr at 

begge aggregatene til enhver tid må være i drift. Dette fordyrer driften (strøm og levetid på 

lamper, tennere og kvartsglass), og reduserer sikkerheten. 


Det anbefales at det monteres styringsenheter (pneumatisk aktuator) på ventilene nedstrøms 

begge UV-aggregat. Aggregatene vil da kunne alternere ved vanlig drift, samt kobles inn og ut i 

forhold til vannforbruket. 

Problem 2: Beleggdannelse på kvartsglass 

Vannverket har en del problemer med beleggdannelse på kvartsglass og må gjøre disse ren 

relativt ofte. Belegget sitter godt, men kan vaskes av med saltsyreoppløsning. Dette gir økt 

tilsynsbehov (kostbart) og økt usikkerhet mht desinfeksjon. I tillegg viser prøver av filtrert vann 

at turbiditeten øker på filtrert vann, noe som forverrer situasjonen for UV-aggregatene. 




Doseringspunkt for lut er plassert umiddelbart før UV-aggregatene. Det er nærliggende å tro at 

dette kan ha innvirkning på beleggdannelsen. Det anbefales derfor at doseringspunkt for lut





flyttes nedstrøms UV-aggregatene. Dette vil også være hensiktsmessig dersom kommunen i 

fremtiden går over til annen pH-stabilisator. 







etableres prøvetakingspunkt etter hvert UV-aggregat. 

7.7.5 pH-korrigering 

Det benyttes i dag lut til å heve pH etter filtrering. Luten blandes ut manuelt i eget kar, noe som 

generelt er lite gunstig mht arbeidsmiljø. Vi vet også at lutens evne til å øke alkaliteten er 

begrenset og at pH vil synke tilbake til utgangspunktet etter en viss reaksjonstid. Denne 

reaksjonstiden avhenger i hovedsak av vanntemperaturen. Alternativet vannglass har i tillegg 

andre fordeler som er nevnt tidligere i rapporten. 

Kostnadsforskjellene mellom lut og vannglass er marginale, og det anbefales derfor å gå over til 

vannglass. 

7.7.6 Konstruksjoner i bygg 

Problem 1: Nøddusj 

Nøddusj i forbindelse med håndtering av lut er ikke montert. Nærmeste dusj er en øyedusj som 

er montert i 2. etg. 


Som tiltak anbefales det å etablere min. øyedusj i umiddelbar nærhet til blandekar for lut i 1. 

etasje. 

Problem 2: Spjeld til nødstrømsaggregat 

Anlegget har montert nødstrømsaggregat. Spjeld til innluft på aggregatet er ikke motorstyrte. 

Når aggregatet starter opp oppstår det undertrykk på anlegget dersom spjeldene ikke er åpne. I 

tillegg er friskluftsinntak og eksosutslipp plassert på samme vegg. Denne medfører tidvis 

inndragning av eksos i bygget når nødstrømsaggregatet er i drift. 


Det anbefales at det monteres motorstyrte spjeld i forbindelse med nødstrømsaggregatet. I 

tillegg bør eksosutslipp føres over tak evt. til annen vegg. 


Anlegget har montert styreskap og styres av en undersentral av typen Exomatic. Undersentralen 

er ikke koblet opp mot noe sentralt alarmanlegg i kommunen. Det er ingen alarmlampe utenfor 

vannbehandlingsanlegget. Kommunen etablerer i disse dager sentralt driftskontrollanlegg (SDanlegg) 

for VA og bygg. Hemmingsjord vannverk skal som et ledd i dette tas inn på SDanlegget 

i nær fremtid. 




kommunen å foreta service selv. I tillegg er det også et spørsmål om kapasitet. Det anbefales 

derfor at Sørreisa kommune inngår avtale med egnet firma, der innholdet i avtalen minimum bør 

være som følgende:





• Kontroll av doseringspumpe og evt bytting av slitedeler 

• Kontroll av koaguleringstrinnet og evt. korrigering av doseringsmengde på pumpa 

• Kontroll av filter og filtermasse (rengjøres ved behov) og evt. etterfylling av filtermedia 




punktene ovenfor, også inkludere kostnader til reise, kost og losji. 


Tabell 13: Driftsutgifter ved Hemmingsjord vannverk 

Type kostnad 



Mengde 

før tiltak 

Mengde 

etter tiltak Enhet Merkn. 

Vannforbruk Dim. vannføring 288 288 m3 / døgn 

Årsproduksjon 105 120 105 120 m3 / år 1 

Personalkostnader Tilsynstimer 104 52 timer / år 

Timepris 170 173 kr / time 2 

SUM 17 680 8 996 kr / år 

Service Årskostnad 6000 kr / år 3 

Strøm Årskostnad 27 360 21 888 kr / år 4 

Brøyting Årskostnad 2 100 2 100 kr / år 

Prosessrelaterte kostn. Kjemikalier 11 456 11 456 kr / år 

UV rør 8 000 4 000 kr / år 

Oljeskift kompress. 400 400 kr / år 

Diesel reservekraft 100 100 kr / år 

Dioder pH 2 977 2 977 kr / år 

Totale driftskostnader 70 073 57 917 kr / år 

Driftskostnader / m 3 vann 0,67 0,55 kr / m3 

1. Beregnet ut fra Q dim dersom ikke annet er oppgitt 

2. Inkluderer feriepenger (12%), arbeidsgiveravgift (2004:7,3% og 2005: 9,5%) og pensjon (13%) 

3. Antatt årskostnad for ekstern serviceavtale 

4. Antatt redusert med 20% 


Sørreisa kommune har et oppdatert HMS- og KS system, samt beredskapsplan med rutiner ved 

avvik. Dette er svært viktig dersom det skjer avvik fra normal drift. Rutinene beskriver 

prosedyrer for å bringe situasjonen tilbake til ”normal drift”. Driftspersonell er i tillegg 

involvert i planprosessene i forbindelse med etablering av nyanlegg. Dette er en stor fordel for 

en tilfredsstillende driftssituasjon. 

Hemmingsjord vannverk er et komplisert anlegg å drifte. Anlegget har flere kritiske punkt og 


til enhver tid har tilgjengelig driftspersonell med tilstrekkelig kompetanse. Dette er i dag en 

delvis prioritert oppgave i kommunen, både pga disponering av personell og tilgjengelige 




Kravet til hygienisk sikkerhet er middels høyt ved vannverket.





Hovedutfordringen ved vannverket er å optimalisere koaguleringssteget i prosessen. 

Variasjoner i råvannskvalitet gjør dette til en utfordring. Dette verifiseres gjennom 

analyseresultatene. Vannverkseier må endre doseringsmenge av koagulant manuelt, noe som 

innebærer at det i perioder med endring i råvannskvalitet (herunder fargetall) vil underdosering 

av koagulant kunne oppstå. Resultatet er at naturlig organisk materiale sammen med bakteriell 

forurensning slipper gjennom både filter og UV (skygge-effekt). Andre perioder vil det kunne 

overdoseres koagulant med det resultat at restaluminiumsnivå på rentvann blir for høyt. Høyt 

Al-innhold i vann til forbruker kan være helseskadelig og er meget uheldig. 

Begge de hygieniske barrierene påvirkes at variasjoner av råvannskvalitet. I perioder med 

skiftende råvannskvalitet, er derfor den hygieniske sikkerheten ved vannverket redusert. 

Resultatet er at abonnentene kan motta forurenset vann med de konsekvenser dette medfører.



8. Gratangsbotn vannverk 


Kilden til vannverket er Mølnelva. Nedslagsfeltet er om lag 2,1 km 2 og preget av skogs- og 

fjellterreng. Det foregår en del menneskelig aktivitet i nedslagsfeltet, mye gjennom en 

skogsbilveg. Forsvaret benytter tidvis området i forbindelse med militære øvelser. 

Ellers er området belastet med beitende husdyr. Nedslagsfeltet er ikke klausulert. 


Råvannskvaliteten er preget av relativt høyt kimtallsnivå hele året. Det er tidvis noe fekal 

forurensning av kilde/nedslagsfelt gjennom påvisning av koliforme bakterier. Kildens kvalitet 

mht pH er god (7,6-8), mens fargetallet varierer mellom 5-10 mg Pt/l i følge analyseresultat i 

perioden desember-03 til og med desember-04. Antall prøver analysert for farge er imidlertid 

ikke tilstrekkelige til å fange opp den reelle fargetallsvariasjonen i løpet av et år.. 

Vannkvaliteten viser generelt en forverring vår/høst, noe som kan indikere en utvasking i 

nedbørsfeltet som følge av nedbør. 

8.3 Inntak 

Inntaket er lokalisert ca 50 høydemeter ovenfor vannbehandlingsanlegget. Høyeste regulerte 

vannstand er på kt. 80,07 moh. Overføringsledningen ned til vannbehandlingsanlegget har 

dimensjon 8” (ukjent material). 

Inntaket er konstruert som en betongdam med overløp. Kapasiteten på inntakssystemet er 

Qmidlere = 82 l/s. Inntaksarrangementet er ca 4,5 m dypt på det dypeste. Det er etablert et 

silkammer med plansiler på inntaket. I tillegg har selve inntaksledningen påmontert en grovsil. 

Vannet går med selvfall inn til vannbehandlingsanlegget. 





8.4 Prosess 

Vannbehandlingsanlegget er et direktefiltreringsanlegg dimensjonert for et forbruk på 3,7 l/s. 

Det er bygd i 2 byggetrinn: 1998/99 (UV) og 2001 (direktefiltrering). 



Figur 13: Planskisse over eksisterende prosessanlegg ved Gratangsbotn vannverk 


Anlegget er utstyrt med et selvspylende filter av typen Filtomat M104C. Filteret har en 

silåpning på 200 micron. Filteret tilbakespyles automatisk når differansetrykket over filteret 

overstiger 0,5 bar. 

Slammet fra forfilter spyles ut til avløp, mens renset vann går til direktefiltreringsanlegget for 

videre behandling.




Anlegget består av et doseringsanlegg for jernklorid. Dosering av koagulant styres mot 

mengdemåler, og teoretisk doseringsmengde er 55 mg jernklorid pr m 3 råvann. Etter 

kjemikaliedosering har vannet en pH på ca 4,5. 

8.4.3 Direktefiltrering 

Etter koagulering filtreres vannet gjennom 2 stk parallelle flermediafilter. Filtrene har en 

diameter på 1400 mm og maks. kapasitet pr filter er 12,3 m 3 /h, dvs 3,42 l/s.. Filtermedia og 

mektighet er listet opp fra topp mot bunn: 

- Antrasitt 0,3 m 

- Knust marmor 0,7 m 

- Sand 0,3 m 

Filterfront består av samlestokker og 5 ventiler pr filter for innløp og utløp av råvann, rentvann 

og spylevann, samt kondisjonering. 

Fnokkene holdes i all hovedsak tilbake i antrasittlaget. Ved filtrering gjennom marmorlaget i 

filteret vil pH og alkalitet øke. Marmorforbruk ligger på ca 20 mg marmor pr m 3 vann. 

Sandlaget som ligger i bunnen av filteret fungerer som støttelag. 

Filtrene spyles en gang pr døgn (nattestid), evt. ved behov. Etter tilbakespyling settes filtrene i 

kondisjoneringssyklus. 


Etter membrananlegget ledes vannet gjennom et UV-anlegg bestående av to stk aggregat av 

type AP-4S-075 fra Goodtech AS. Hvert aggregat har en kapasitet på 7,7 l/s ved en UVtransmisjon 

på 80%. Aggregatene er utstyrt med instrumenter som måler UV-dosen som til 

enhver tid skal ligger over 30 mWs/cm 2 (beregnet verdi, ikke dosimeter). 

Ved normal drift skal ett av aggregatene være i drift, mens det andre står i ”stand by”. 

Aggregatene alternerer ikke i dag. 


Vannverket forsyner bebyggelsen i Gratangsbotn. Antall abonnenter er ca 100 i tillegg til 

barnehage, helsesenter, skole, butikk og idrettsanlegg.. 

Målt forbruk gir et gjennomsnittsforbruk, Qmidlere , over året på 2,3 l/s. Lekkasjeandelen er her på 

0,33 l/s (målt nattforbruk). 



Midlere vannforbruk Qmidlere = 2,3 l/s 

Maksimalt døgnforbruk Qmaksdøgn = 3,3 l/s 

Maksimalt timeforbruk Qmakstime = 7,7 l/s 

Dimensjonerende vannforbruk 4 Qdim= 7,7 l/s 

4 Det er ikke tatt med brannvann (to slangespisser à 6 l/s) i dimensjonerende vannforbruk, fordi det 

aksepteres at rensegraden/desinfeksjonsgraden går ned i branntilfeller.





Problem 1: Filermedia 

Vannverkseier har i perioder opplevd hyppige filterbrudd med det resultat at det har vært 

sluppet relativt store mengder jern til abonnentene. Dette ble også bekreftet av vannprøver som 

viste at turbiditeten etter filter er høyere enn det veilederen til Drikkevannsforskriften indikerer. 

Som en følge av dette var koaguleringstrinnet ikke i drift da prosjektet startet. Uavhengig av 

dette er det dessuten et faktum at dosering av koagulant ikke reguleres selv om 

råvannskvaliteten varierer. Dette betyr at kvalitet til både direktefiltreringsanlegget og de 

etterfølgende UV-aggregatene varierte. 

Anbefalt og utført tiltak problem 1 

Ved service på anlegget ble det observert at støttelaget av sand nederst i filtrene ikke var til 

stede. Det er nå tilført sand, i tillegg til at marmor og antrasitt er etterfylt. I følge vannverkseier 

fungerer nå filtrene tilfredsstillende. 




hygienisk barrierer fungerer eller ikke. Ved varierende råvannskvalitet må mengden koagulant 



forbruker. 






Problem 3: Magnetspoler til ventiler 

Magnetspoler til ventiler nedstrøms filtrene svies i stykker med den konsekvens av ventilene 

låser seg. Dette forårsaker at det går luft i fordelingsnettet og at de øverste abonnentene blir fri 

for vann. Ventilene er levert av Burkert Contromatic AS. Det er reklamert på ventilene uten at 

dette har ført frem. 


Som tiltak anbefales det å skifte de aktuelle spolene med tilsvarende fra en annen leverandør. 


Manglende alternering av UV-aggregat 

Anleggets styringssystem har ikke mulighet for å kunne programmeres slik at UV-aggregatene 

alternere automatisk. Dette betyr at begge aggregatene til enhver tid må være i drift. Dette 

fordyrer driften (strømforbruk, levetid på lamper, tennere og kvartsglass), og reduserer 

sikkerheten. Det går ingen alarm dersom UV-intensiteten blir for lav. Normalt skal 

prosessanlegget stoppe i slike tilfeller, men kommunen har valgt å tvangsinnstille ventiler slik at 

det går vann ut til enhver tid. Denne beslutningen er tatt ut fra et beredskapsmessig synspunkt. 




Det anbefales at det bestilles og monteres en styringsenhet (PLS) på anlegget. Aggregatene vil 

da kunne alternere ved vanlig drift, samt kobles inn og ut i forhold til vannforbruket. I tillegg 

vil det kunne genereres alarm direkte til driftsansvarlig. Kommunen anbefales å se 

investeringen i sammenheng med de øvrige kommunale installasjonene det kan være aktuelt å 

fjernovervåke.










8.6.4 Inntaksarrangement 

Inngangstrykket på anlegget varierer, spesielt i forbindelse med opprenskningsarbeider i 

dammen. Anlegget har ingen utjamning og er derfor spesielt sårbart mht trykk og 

hastighetsendringer. Det bør derfor etterstrebes en mest mulig jevn driftssituasjon. Problemer 

med varierende inngangstrykk indikerer at det er behov for fokus på tilsyn til og evt. jevnlig 

rengjøring av plansiler i silkammeret 





derfor at Gratangen kommune inngår avtale med egnet firma, der innholdet i avtalen minimum 

bør være som følgende: 



• Kontroll av doseringspumpe og evt. bytting av slitedeler 

• Kontroll av koaguleringstrinnet og evt. korrigering av doseringsmengde på pumpen 





punktene ovenfor, også inkludere kostnader til reise, kost og losji. 


Pga manglende inngangsdata er det ikke beregnet driftsutgifter for Gratangsbotn vannverk. 


Det foreligger ikke opplysninger om Gratangen kommune har KS-system eller beredskapsplan 

med rutiner ved avvik. Dette er derfor ikke vurdert. 

Gratangsbotn vannverk er et komplisert anlegg å drifte. Anlegget har flere kritiske punkt og 



delvis nedprioritert oppgave i kommunen, både pga disponering av personell og tilgjengelige 






Kravet til hygienisk sikkerhet er relativt høyt ved vanneverket i forhold til størrelsen. 



analyseresultatene. Vannverkseier underdoserer koagulant i perioder med plutselig forverring 

av råvannskvalitet. Resultatet er at naturlig organisk materiale sammen med bakteriell 

forurensning slipper gjennom både filter og UV (skygge-effekt). Andre perioder vil det kunne





overdoseres koagulant med det resultat at restjernnivå (og derigjennom også farge) på rentvann 

blir for høyt. 

Begge de hygieniske barrierene påvirkes at variasjonene av råvannskvalitet. Variasjonene følger 

nedbørsmønsteret i området. I perioder med plutselig nedbør og økt utvasking, er derfor den 

hygieniske sikkerheten ved vannverket betydelig redusert. Resultatet er at abonnentene kan 

motta forurenset vann med de konsekvenser dette medfører.



9. Tennevoll vannverk 


Kilden til vannverket er Middagselva. Nedslagsfeltet er om lag 13 km 2 og preget av skogs- og 

fjellterreng. Det foregår en del menneskelig aktivitet i nedslagsfeltet, mye gjennom en 

skogsbilveg. Ellers er området belastet med beitende sau og rein. Nedslagsfeltet er ikke 

klausulert. 

Middagselva har en middelvannføring på 520 l/s og en lavvannføring på 16 l/s (satt til 3% av 

Qmidl). 


Det foreligger et begrenset antall analyseresultater for vannverket, spesielt for råvann. Det er 

ikke tatt ut prøver på filtrert vann før UV-desinfeksjon. 

Råvannskvaliteten vurderes til å kunne karakteriseres som et ”normalt” humusvann med 

forholdsvis lav turbiditet. Tidligere analyser viser at fargetallet i perioder er relativt høyt, samt 

at den mikrobiologiske vannkvaliteten er meget dårlig. Spesielt i perioder med nedbør forverres 

vannkvaliteten, herunder også den fekale forurensningen. 

Basert på resultater for pH, kalsium og alkalitet, vurderes vannet til å være noe korrosivt, til 

tross for stabilt god pH. UV-transmisjonen i råvannet er jevnt over svært dårlig. 

9.3 Inntak 

Inntakssystemet er utformet som en betongdam, og er lokalisert på kt. 113, ca 1 km fra 

vannbehandlingsanlegget. Inntaksarrangementet ble bygget i 1975. På den ene siden av dammen 

er det et silhus på 95 m 3 med to hovedsilkammer. Skisse over arrangementet er vist under. 



Figur 14: Snitt over inntaksarrangement ved Tennevoll vannverk 

Hvert hovedkammer består av tre 

adskilte deler med en vertikal silplate 

mellom de to første delkamrene. 

Mellom silkammer 2 og 3 er det tett 

vegg med rørgjennomføring med 

avstengningsmulighet. I siste 

delkammer finner man utgående 

ledning med sil påmontert. 

Silhuset er konstruert slik at ledningen 

ut fra delkammer 3 i første 

hovedkammer er tilkoblet 

forsyningsledningen i delkammer 3 i 

det andre hovedkammeret. I 

førstnevnte delkammer 3 er det montert 

tømmeledning i bunnen. På denne 

måten er det kun en ledning som går 

videre til behandlingsanlegget. 

Det er montert ventiler for avstengning 

og styring av vannstrømmen internt i 

silhuset på samtlige ledninger.



Maksimalt dybde i inntaksområdet er på ca 6 m, mens inntaket er lokalisert på 5,25 m dyp ved 

normalvannstand (NVS). Kildeoverflaten ved inntaket er ca 600 m 2 ved NVS. Inntaksdammens 

oppdemmende volum er beregnet til ca 3600 m 3 . 

Fra inntaket er det lagt ca 2,5 km ledning med dimensjon 225 mm PVC PN10 fram til 

vannbehandlingsanlegget 61 høydemeter nedenfor ved NVS. 

9.4 Prosess 

Vannbehandlingsanlegget for Tennevoll vannverk er bygget ut gjennom flere byggetrinn. Siste 

byggetrinn var i 1998, og da ble det installert prosessutstyr for fargefjerning i tillegg til 

desinfeksjon. Rammene fra vannverkseier ved siste byggetrinn var at eksisterende bygg fortsatt 

skulle benyttes, samt at trykklinjen ved vannverken ikke skulle brytes. 

Prosessanlegget i sin helhet er vist på skissen under. 



Figur 15: Planskisse over eksisterende prosessanlegg ved Tennevoll vannverk 

Oppbygningen av prosessen er nærmere beskrevet i de etterfølgende kapitlene. 


Fargefjerningstrinnet på prosessanlegget har en by-pass med en automatisk selvrensende 

trykksil. Denne har til hensikt å fjerne alle større partikler i forkant av UV-aggregatene i de 

periodene filtrene ikke er i drift. Trykksilen er av typen Boll & Kirch type 6.10 NW100 PN10 

med en lysåpning på 0,5 mm. 

Slammet fra forfilter spyles ut til avløp, mens filtrert vann går til UV-aggregat. 

Det er også installert en reduksjonsventil på anlegget. Ventilen er av typen Braukmann D 15 

DN150-DN100, PN16. Inngangstrykket er på ca 61 mvs og utgangstrykk på ca 43 mvs. 


Det benyttes jernklorid som fellingskjemikalie på anlegget. Hvert filter har egen mengdemåler 

og doseringspumpe for koagulant. Pulsing på doseringspumpene styres av de respektive 

mengdemålerne.



9.4.3 Direktefiltrering 

Det koagulerte materialet i råvannet filtreres gjennom 5 stk parallelle, lukkede, diskontinuerlige 

filter. Filtrene er levert av Unik Filtersystem AS, og er av typen STT-1-1600/12, og er oppbygd 

som skissen nedenfor viser. 

Figur 16: Snitt av filtertank ved Tennevoll vannverk 

Vannet filtreres nedstrøms i filtrene der forurensninger holdes tilbake. Frekvens for filtervask 

avhenger av råvannskvalitet, men vil normalt ligge innenfor 5-10 timer. Hvert filter er utstyrt 

med et mekanisk røreverk for optimal vasking. Dette gir en maksimal filterhastighet på 7,67 

m/t. Anlegget totalt er dimensjonert for et forbruk på 21,4 l/s. Samtlige tanker er utstyrt med 

mengdemålere. 

Gjennomsnittlig forbruk av filtermasse er av leverandør oppgitt til ca 70 mg/l filtrert vann, noe 

som tilsvarer en etterfylling av marmorsand hver 14-20 dag ved full utnyttelse på anlegget. 

Styring av filtrene skjer gjennom pneumatisk ventiler som er avhengig av en kompressor. 


Etter direktefiltreringen ledes vannet gjennom 2 parallelle UV-aggregat for desinfeksjon 

(2.hygieniske barriere). Lamper er av typen Unik 500/425/16/8l på 115 W med tennere S12. 

UV-anlegget er konstruert til å gi alarm når UV-dosen er under 16 mWs/cm 2 (beregnet verdi, 

ikke dosimeter). 

Hvert av aggregatene har en kapasitet på 21,4 l/s med en transmisjon på 30% ved 5 cm (dvs 

0,73076 mWs/cm 2 ). Dette forutsetter at fargetallet aldri overstiger 20 mg Pt/l. Aggregatene er 

av leverandør oppgitt å regulere styrken automatisk i forhold til forbruk og transmisjon. 

9.4.5 Annet prosessutstyr 

I tillegg til det øvrige utstyret er det en induktiv mengdemåler av typen Regmag Magnetoflow 

DN 100 PN 10 på anlegget. Denne måleren skal registrere vannforbruk ute på nettet. Måleren 

er svært ustabil og er for tiden ute av drift. 



Filtermassen i filtrene består av 

bærelag av, sett nedenfra: 

- kvartssand 

- marmorsand type kalsitt 

0,5-3 mm (50/50 blanding 

av 0,5-2 mm og 1-3 mm) 

- aktivt kull type Aqua Site 

med gradering 1,6 mm 

Høyden fra topp marmorsand til 

topp filter skal ligge mellom 1000 

mm – 1400 mm.



9.4.6 Trykkøkningsstasjon 

Etter at anlegget var ferdig bygd ble det montert en trykkøkningsstasjon til de øverste 

husstandene i Spansgårdsstigningen. Denne stasjonen har en marginal plassering mht 

inngangstrykk. 


Anlegget forsyner ca 300 abonnenter, eller 700 personer, i området Tennevoll – Lotternes, 

Røkenes – Hesjevik og Spansgård. Området består stort sett av spredt boligbebyggelse, foruten 

2 skoler, barnehage, helsesenter og diverse forretningsbygg. 

Store deler av vannverket er bygd ut med ledninger i PVC PN10 med en antatt lekkasjegrad på 

50 %. Ledningsnettets tilstand er vurdert til å være normalt god. 

Forbruket skal normalt logges gjennom mengdemåleren nedstrøms UV-aggregatene. Dette er 

spesielt interessant ved Tennevoll vannverk som ikke har noen fordrøyning av vann nedstrøms. 

Forbruksvariasjoner vil derfor ha direkte innvirkning på anlegget, og hastigheten over det. 

Av mangel på data fra den defekte måleren, ble det gjennom prosjektet foretatt ultralydmåling. 

6,00 

5,00 

4,00 

3,00 

2,00 

1,00 

0,00 



Vannforbruksvariasjoner over 1 døgn 

Vannhastighet 

Mengde 

Figur 17: Vannforbruk og -hastighet ut fra Tennevoll vannverk kl 17:00 – 17:00 i perioden 

01.10.04 – 02.10.04. 

Målingene viser at vannhastigheten ut fra vannverket ligger mellom 0,2 m/s kl 02:45 og 0,41m/s 

kl 15:05. Vannforbruket varierer tilsvarende mellom 2,74 l/s og 5,46 l/s. Totalt produsert vann i 

perioden er på 326.665 l. 

Filterhastigheten ligger ved maksimal forbruk og ved 4 filter i drift (forutsetter 1 filter i spyling 

til enhver tid), på 2,45 m/t. Forbruksvariasjonene ved anlegget er følgelig innenfor det som kan 

aksepteres ut fra kravene fra leverandøren.




Som et første steg i undersøkelse/lokalisering av feil ble det anbefalt å ta vannprøver nedstrøms 

UV-aggregatene. Dette var et ledd i å dokumentere effekten på barriere 2 ved anlegget. 

9.6.1 Tidligere hendelser 

Vannverkseier har hatt til dels store problemer med anlegget helt siden overtagelse, men har 

ikke nådd fram med sine krav til leverandøren i garantitida. Årsaken er sannsynligvis at 

henvendelsene ikke er rettet mot kontraktspart, men mot dennes underleverandør. 

I tillegg ble anlegget overtatt før ordinær prøvedrift var avsluttet. Vannverkseier opplyser at 

vannverket ble overtatt etter ca 1 ukes prøvedrift. Dagens driftssituasjon preges fortsatt av at 

driftspersonellet ikke har fått den nødvendige opplæringen. 

Lufteventiler på toppen av hvert filter har etter igangkjøring vist seg å ikke tåle trykket på 

anlegget, og som følge av dette har de blåst ut. Ventilene er nå skiftet ut, men anlegget virker 

sterkt tilgriset som følge av at det har sprutet jernklorid på vegger og tak. 


Problem 1: Service og vedlikehold 

Kommunen har i lang tid hatt problemer med å kvalitetssikre UV-dosen på anlegget. 

Kommunen har etter anvisning fra leverandør forsøkt å kalibrere anlegget selv, uten at dette har 

hatt nevneverdig virkning. Ved kontroll er det påvist beleggdannelse på kvartsglass og sensor. 

Service og kalibrering av sensor foretas sjelden. 


Det anbefales at det etableres egenrutiner for forebyggende vedlikehold og kalibrering av utstyr. 

For øvrig vises det til pkt. 9.6.7. 

Problem 2: Manglende alternering av UV-aggregat 

Ventilene nedstrøms UV-aggregatene er ikke motorstyrt. Dette innebærer at aggregatene ikke 

kan alternere automatisk, noe som betyr at begge aggregatene til enhver tid må være i drift. 

Dette fordyrer driften (strømforbruk, levetid på lamper, tennere og kvartsglass), og reduserer 

sikkerheten ved anlegget. 


Det anbefales at det monteres styringsenheter (pneumatisk aktuator) på ventilene nedstrøms 

begge UV-aggregat. Aggregatene vil da kunne alternere ved vanlig drift, samt kobles inn og ut i 

forhold til vannforbruket. 


Problem 1: Mange doseringspumper 

Anlegget har 5 stk pumper for dosering av jernklorid, en til hvert filter. Dette medfører mange 

feilkilder og økt tilsynsbehov. 

Anbefalt løsning problem 1 

Det anbefales at anlegget bygges om slik at det har kun 1 stk felles doseringspunkt for alle 

filtrene. 






hygienisk barrierer fungerer eller ikke. Ved varierende råvannskvalitet må mengden koagulant 



forbruker.








Problem 3: Hydrauliske problemer i forbindelse med returspyling 

Ved vask av filtrene har spyleprosessen ”tatt” vann fra de andre filtrene som er i normal drift. 

Dette vises visuelt på de respektive mengdemålerne på filtrene. Resultatet er at anlegget ikke 

klarer å levere vann ut på nettet, det oppstår driftsproblemer og de øverste abonnentene blir fri 

for vann. 

Årsaken er sannsynligvis ulik responstid for styreventiler til filter og reduksjonsventil 

oppstrøms filtrene. Denne teorien underbygges ved at det oppstår trykkfall over anlegget når 

det går i vask. Reduksjonsventilen er riktig dimensjonert mht kapasitet. 


Problemet er løst ved å forsinke responstiden på styreventilene til filtrene maksimalt. Dette vil 

også hindre trykkslag på anlegget, noe som er spesielt uheldig siden det ikke er en 

fordrøyningstank for rentvann. Effekten av tiltaket er ikke dokumentert pr. dags dato. 

Problem 4: Kondisjoneringstid 

Det er i dag ingen kondisjonering av filtrene, noe som medfører at det ved oppstart av et filter 

vil være dårlig rentvannskvalitet. Dette vil igjen ha en negativ innvirkning på 

desinfeksjonstrinnet nedstrøms. 


Det anbefales at PLSen ved anlegget programmeres slik at kondisjonering inntrer automatisk 

etter returspyling. 








9.6.5 Kilde / Inntaksarrangement 

Inntaket har i perioder vinterstid for dårlig kapasitet og kommunen må ta i bruk en krisekilde. 

Dette vannet er ikke desinfisert. Dette er en situasjon som oppstår jevnlig og som må løses på 

permanent basis. 

Kommunen anbefales å utrede hvorvidt det bør gjøres tiltak mht utforming og plassering av 

inntak til vannverket, eller om eksisterende krisekilde skal omdefineres til reservekilde. 

Kvalitetskravene til en reservekilde er i utgangspunktet de samme som til en hovedkilde (jfr. 

Drikkevannsforskriften) og det må installeres et vannbehandlingsanlegg der. 

9.6.6 Forsyningsnett / trykkøkningsanlegg 

Trykkøkningsanleggets inngangstrykk er i dag marginalt i perioder med høyt forbruk og 

samtidig returspyling av filter på prosessanlegget. Denne situasjonen sees på som svært uheldig 

i og med at den legger begrensninger for videre utvidelse av vannverkets forsyningsområde. 





Leverandøren av anlegget uttaler følgende (sitat): 

”1. Anlegget slik det ble levert fra oss den gang var dimensjonert for PN10 

2. Funksjonen er i liten grad betinget av trykknivået. Som redegjort for tidligere er 

trykkvariasjoner mer problematisk og da spesielt om trykkendring skjer hurtig. 

3. Vannforbruksvariasjoner endres i utgangspunktet ikke ved endret trykk. Forbruksvariasjoner 

er i seg selv et problem, men jeg kan ikke se at det skal være nødvendig å hensynta 

forbruksvariasjoner mht trykk.” 

Det anbefales at kommunen får vurdert ny plassering av reduksjonsventilen. Dette skal ikke ha 

noen betydning for filteranlegget, men det bør verifiseres gjennom hyppig prøvetaking i en 

startfase. Det vurderes som en stor fordel om denne ventilen flyttes nedstrøms prosessanlegget, 

fordi dette er et svakt punkt i eksisterende anlegg. 

Nøyaktig plassering er ikke avklart i prosjektet, men bør være i etterkant av forgreining mot 

trykkøkningsanlegg. 

I tillegg anbefales det på det sterkeste at vannverkseier investerer i et 

høydebasseng/fordrøyningskammer. Fordelene med dette er betydelige, og vil i hovedsak være: 



• Økt forsyningssikkerhet i perioder med dårlig kildekapasitet og liten tilrenning (basseng 

med døgnutjamning) 

• Bedret beredskapssituasjon (eks. ved brann) 

• Økt driftsstabilitet på prosessanlegget (filterhastigheten påvirkes ikke av 

• 

forbruksvariasjoner) 

Høyere hygieniske barrierer gjennom økt driftsstabilitet 

• Lavere driftsutgifter gjennom mindre tilsynsbehov og reduserte beredskapstiltak 

Argumentet forsterkes gjennom at vannverket har sårbare abonnenter og dårlig kildekapasitet 

vinterstid. 


Det mangler alarmanlegg ved anlegget. Dette bør prioriteres høyt i investeringsplanen 

/hovedplan vann. 





derfor at Lavangen kommune inngår avtale med egnet firma, der innholdet i avtalen minimum 

bør være som følgende: 



• Kontroll av doseringspumpe og evt bytting av slitedeler 

• Kontroll av koaguleringstrinnet og evt. korrigering av doseringsmengde på pumpa 





punktene ovenfor, også inkludere kostnader til reise, kost og losji.




Tabell 14: Driftsutgifter ved Tennevoll vannverk 



Type kostnad 

Mengde før 

anbefalte tiltak Enhet Merknad 

Vannforbruk 

Dimensjonerende 

vannføring 77 m3 / døgn 

Årsproduksjon 28 105 m3 / år 1 

Driftskostnader 283 622 kr / år 2 

Driftskostnader pr m3 vann 10,09 kr / m3 

1. Beregnet ut fra Qdim dersom ikke annet er oppgitt 

2. Iht 2002-regnskap 


Lavangen kommunes har KS system som inneholder en del rutiner ved avvik. Systemet 

omfatter ikke tilstrekkelig instruks for Tennevoll vannverk. 

Tennevoll vannverk er et komplisert anlegg å drifte. Anlegget har flere kritiske punkt og 



nedprioritert oppgave i kommunen, både pga disponering av personell og tilgjengelige ressurser. 

Kommunen anbefales å ha større fokus på dette. Dersom dette ikke prioriteres sterkere, øker 

sjansen for at de hygieniske barrierene ikke vil fungere som forutsatt. I tillegg er det en 

trivselsfremmende strategi at de ansatte har anledning til å utvikle seg faglig. 


Hovedutfordringen ved vannverket er å få koaguleringssteget i prosessen til å fungere. 

Vannverket går det meste av tiden uten koagulering. Dette bekreftes av analyseresultatene. 

Resultatet er at naturlig organisk materiale sammen med bakteriell forurensning slipper 

gjennom både filter og UV (skygge-effekt). Begge de hygieniske barrierene påvirkes av 

manglende koagulering. 

I tillegg til dette er kvaliteten til desinfeksjonstrinnet svært usikker. Selv om råvannskvaliteten i 

perioder kan være bra mht farge og NOM, vil desinfeksjon kunne være utilstrekkelig effektiv. 

Dette bekreftes gjennom tidvise kokepåbud pga funn av fekal forurensning på rentvann. 

Den hygieniske sikkerheten ved vannverket er derfor i perioder nesten fraværende. Resultatet er 

at abonnentene kan motta forurenset vann med de konsekvenser dette medfører.



10. Gibostad vannverk 


Kilden er i hovedsak Hamnesvatnet og Hamneselva, med inntak i sistnevnte. Nedslagsfeltet er 

om lag 3-4 km 2 og området ligger overfor eksisterende bebyggelse med laveste punkt i dagens 

inntak som ligger på ca kote 100. 


pH i råvannet ligger rundt 6,5- 7,5. Fargetallet er meget varierende, hovedsaklig i området 10 – 

30 mg Pt/l, men det registreres også verdier over dette. Det har vært målt fargetallsverdier opptil 

65 mg Pt/l. Råvannskvaliteten er dessuten preget av høyt innhold av bakterier og kolibakterier. 

10.3 Inntak / inntaksledning 

Inntaket er lokalisert i Hamneselva ca 2 km nordvest av vannbehandlingsanlegget. Inntaket er 

en betongdam med grovsil og inntak på ca kote 95, på ca 4m dybde. Inntaket er grovmasket sil 

med poreåpninger på ca 1- 1,5 cm 2 . 

Inntaksledningen er en ca 2 km lang ledning i PVC 160 mm. 

10.4 Prosess 

Vannbehandlingsanlegget som er basert på direktefiltrering, er lokalisert øst av Storhaugen og 

overfor skytebanen i Gibostad på ca kote 50. Anlegget ble bygget i 2003. 



Figur 18: Planskisse over eksisterende prosessanlegg ved Gibostad vannverk (K. M. Dahl AS)




Forbehandlingen består av en stk trykksil av typen Filtomat M-100, som har til hensikt å fjerne 

alle større partikler som kan medføre unødig rask gjentetting av filter. Spylevann fra trykksilen 

går til avløp i bekk utenfor anlegget. 

10.4.2 Trykkreduksjon 

Råvannet som kommer inn til anlegget passerer en DN 65 trykkreduserende og 

mengderegulerende ventil etter trykksilen. Driftstrykk etter trykk- og mengderegulerende ventil 

er ca 2,0 bar når anlegget er i drift. 


Koaguleringsmiddel er jernklorid (JKL). Etter trykk- og mengdereguleringsventilen er det 

installert en vannmåler (Burkert 8045). Doseringspunktet for JKL er etter nevnte vannmåler. 

Koaguleringen skjer i røret frem til innføring i filterets fribord. Koaguleringen skjer direkte i 

råvannet uten noen form for pH- justering i forkant. 

Råvanns-pH er i følge analyseresultatene hovedsaklig i området pH 6,7 – 7,3, og dermed 

vesentlig høyere enn det optimale pH-området 4,0 – 5,0. Det betyr at vannverkseier må benytte 

større mengder koagulant for å få tilfredsstillende felling. Koaguleringsdosen er styrt etter en 

vannmengdemåler. For hhv sommer- og vinterperiode doseres det med to ulike forhåndsinnstilte 

konsentrasjoner som er fremkommet ved erfaring. 

10.4.4 Direktefilter 

Direktefilteret er et nedstrøms 2-medie trykkfilter. Filteret er ca 4,5 m 3 i volum og har en total 

filterseng på ca 2,4 m 3 og et areal på ca 2,0 m 2 . Filteret har et dimensjonerende trykk på 4 bar 

og en dimensjonerende vannmengde på 20 m 3 /h. Materialet på filtertanken er glassfiber med 

vinylesterbelegg. Filtermedie med tilhørende korngradering er beskrevet fra topp filter som 

følger: 

• I toppen: 0,4-0,8 mm antrasittkull 

• I midten: 1-2 mm kvartssand 

• I bunn: 3-5 mm kvartssand. 

Filtersengens totale dybde er 1,2 meter. 

Produksjon gjennom filteret styres etter nivå i høydebassenget. Når nivået i høydebassenget er 

kommet under 2,8 m starter anlegget og stopper når nivået i bassenget er kommet over 3,5 m. 

Anlegget produserer opp i mot dimensjonerende mengde når det er i drift. 

Spyling av filteret er tidsstyrt. Vinterstid spyles filteret 2 ganger pr døgn (kl 02.00 og 14.00), 

mens det sommerstid spyles 4 ganger pr døgn. Noe antrasitt forsvinner ut til avløp under 

spylesekvensen. Mengden som forsvinner ligger på ca 50 kg årlig. 

Spyling skjer over en periode på 20 min med vann, deretter settes filteret til modning i 20 min. 

Det koaguleres i modningsperioden og modningsvannet føres ut i avløp. 

10.4.5 pH-justering 

På grunn av vannets lave pH etter felling blir vannet tilført vannglass (natriumsilikat) 

umiddelbart etter filteret. Dosering av vannglass er styrt etter pH målt på rentvannsiden. 

10.4.6 Desinfeksjon 

Desinfeksjon av vannet gjøres ved UV-behandling. Det er to stk parallellkoplede UV-aggregater 

(type AP 3S-070), hver med 3 lamper à 40w. UV-aggregatene er utstyrt med 

intensitetsmåleinstrument (MPU 421) som til enhver tid gir signal til automasjons- og 

instrumenttavle. Anlegget er programmert til å stenge ned produksjon om UV-intensiteten 







kommer under 30 %. For å starte opp anlegget igjen etter automatisk stopp kreves rengjøring av 

UV-lamper og oppstart utført av driftspersonell. 

10.4.7 Overføringsanlegg 

Etter UV-aggregatene går vannet inn til to stk alternerende overføringspumper til 

høydebassenget. Pumpene er av typen Grundfos (CR 16-60), med en kapasitet på 20m 3 /h mot 

57 mVs. 


Før vannet når høydebassenget går det via en fordrøyningstank på 1600 l som er lokalisert 

innomhus på vannbehandlingsanlegget. Kommunen utfører ikke rengjøring av 

fordrøyningstanken som ikke har uttak helt i bunnen (sistnevnte kan forårsake slamsamling og 

økt biologisk aktivitet). 

Høydebassenget etter vannbehandlingsanlegget har et volum på 500 m 3 og ligger ca på kote 

100. Rengjøring av høydebassenget utføres ca èn gang pr. 2. år. 


Forbruksmønsteret ved Gibostad vannverk er preget av både vanlige husholdningsabonnenter i 

tillegg til institusjoner som skole, barnehage, servicebedrifter, butikker og gårdsbruk. Kravet til 

hygienisk sikring er derfor ansett som relativt høyt i forhold til størrelsen på anlegget. 



Problem 1: Kimtallsøkning på rentvann 

Ved prosjektstart ble det funnet unormalt høye kimtall i rentvannet. Prøvene ble tatt på ledning 

etter høydebasseng. Kimtallsøkning over en prosess kan komme av mange årsaker, men det er 

uansett viktig at prøvepunktet gir et mest mulig korrekt bilde av situasjonen. Vannprøvene bør 

være så ”ferske” som mulig. Henstandsvann i denne sammenheng er svært ugunstig. 

Anbefalt og utført løsning problem 1 

Prøvepunkt for rentvann ble anbefalt endret slik at det for fremtiden ble tatt ut fra 

magasintanken (dvs før vannet blir overført til høydebasseng). Det viste seg at dette ble mer 

korrekt. Forrige prøvepunkt viste at vannkvaliteten ble forriget grunnet henstandsvann (pga 

biologisk aktivitet) i ledningen fra høydebassenget og/eller i høydebasseng. 

Samtidig er det viktig at det innføres rutiner for vask og desinfeksjon av fordrøyningstanken 

inne på anlegget, noe som ikke er tilfelle i dag. Uttaket fra tanken og opp til høydebasseng bør 

dessuten flyttes til bunnen av tanken slik at det sikres full sirkulasjon til enhver tid. 

Frekvens for spyling og rengjøring av basseng og ledningsnett ut fra basseng bør økes til 

problemene med kimtallsøkning er løst. Det kan dessuten være hensiktsmessig å redusere 

svingevolum i bassenget, slik at det er hyppigere tilførsel av nytt vann. Dette har vist seg å ha 

god effekt ved andre vannverk med liknende problemer. 


Hovedproblemet ved anlegget i dag er at varierende vannkvalitet krever mye tilsyn av anlegget, 

samt at det stenges som følge av at UV-intensiteten faller under 30 %. Høye restjernsnivåer 

samtidig med relativt mye innhold av partikler tyder på at koagulering/direktefiltreringen ikke 

fungerer tilfredsstillende. 






forbruker.








Problem 3: Styring av anlegget 

Produksjonen ved anlegget styres utelukkende av nivå i høydebasseng. Ved maks. nivå stoppes 

anlegget og ved min. nivået starter det igjen. Produksjonen starter rett på nett, noe som kan 

være uheldig mht slipp av koagulant og/eller bakterier. 


Eksisterende PLS bør omprogrammeres slik at første produserte vannmengde etter en driftsstans 

går til avløp (som ved kondisjonering). 


Analyseresultatene viser økning av turbiditet etter filter. Turbiditet er som tidligere nevnt en 

indikator for hvorvidt direktefiltreringsanlegget fungerer som en hygienisk barriere (jfr. 

veilederen til drikkevannsforskrifta). 

Økningen antas å kunne ha sammenheng med vannglassdoseringen ved anlegget. Det anbefales 

derfor at prøvetakingspunktet for filtrert vann flyttes til foran doseringspunkt for vannglass, 

samt at det innføres rutiner for at prøver kun tas når det er produksjon på anlegget (hindre 

tilbakeslag av vannglass). 

10.6.3 Røropplegg 

Doseringspunkt for koagulant er umiddelbart etter en reduksjonsventil. Denne ventilen er 

sårbar mht påvirkning fra korrosive væsker, som for eksempel jernklorid. Uttak av vannprøver 

etter at anlegget er stoppet, viser tilbakeslag av jernklorid til denne ventilen. Levetiden vil som 

følge av dette reduseres betraktelig. 

Det anbefales å montere på en tilbakeslagsventil mellom reduksjonsventil og doseringspunkt for 

koagulant. Ventilen må takle det korrosive miljøet som jernklorid forårsaker. 


Pga manglende inngangsdata er det ikke beregnet driftsutgifter for Gibostad vannverk. 


Lenvik kommune har et oppdatert HMS- og KS system, samt beredskapsplan med rutiner ved 

avvik. Dette er svært viktig dersom det skjer avvik fra normal drift. Rutinene beskriver 

prosedyrer for å bringe situasjonen tilbake til ”normal drift”. De ansatte er med på å utforme 

rutinene, som deretter er satt inn i et felles malsystem for å øke gjenkjennelsesgraden. 

Driftspersonell er også sterkt involvert i planprosessene i forbindelse med etablering av 

nyanlegg. Dette er en stor fordel for en tilfredsstillende driftssituasjon. 

Lenvik kommune har flere kompliserte anlegg å drifte. Ledelsen legger vekt på opplæring og 

kursing av ansatte, og ser at kompetanseheving er noe som vannverkseier har igjen for på sikt. 

Dette hever dessuten de hygieniske barrierene ved anleggene, i og med at det er lettere å 

optimalisere prosessene. I tillegg er det en trivselsfremmende strategi at de ansatte har anledning 

til å utvikle seg faglig. 


Abonnentene er i første rekke sårbare mht bakteriologisk kvalitet. 



Hovedutfordringen ved vannverket er å optimalisere koaguleringssteget i prosessen. Store 

variasjoner i råvannskvalitet gjør dette til en utfordring. Dette verifiseres gjennom










Begge de hygieniske barrierene påvirkes at de brå variasjonene av råvannskvalitet. Variasjonene 

følger nedbørsmønsteret i området. I perioder med plutselig nedbør og økt utvasking, er derfor 

den hygieniske sikkerheten ved vannverket betydelig redusert. Resultatet er at abonnentene kan 




11. Straumen vannverk 


Bakkelva benyttes som kilde for Straumen vannverk. Nedslagsfeltet er om lag 3 km 2 og området 

ligger overfor eksisterende bebyggelse ved Djupnes. 


pH i råvannet ligger rundt 7,0- 7,5. Fargetallet er meget varierende, hovedsaklig i området 10 – 

30 mg Pt/l, men det registreres av og til verdier over dette. Det har vært målt fargetallsverdier 

opptil 65 mg Pt/l. Råvannskvaliteten er også preget av høyt innhold av bakterier og 

kolibakterier. 

11.3 Inntak 

Inntaket er lokalisert i Bakkelva, ca 420 m fra vannbehandlingsanlegget. Inntaket er på ca 2,5- 

3,0 m dyp i en anlagt betongdam. Inntaksstuss er utstyrt med grovsil. 

11.4 Prosess 

Vannbehandlingsanlegget er lokalisert ca 0,5 km sørøst av eksisterende bebyggelse ved Djupnes 

som ligger på østsiden av Straumen. Anleggets dimensjonerende vannmengde er 12 m 3 /h. 



Figur 19: Planskisse over eksisterende prosessanlegg ved Straumen vannverk (Goodtech AS) 


Forbehandlingen består av en stk trykksil av typen Filtomat M-100, som har til hensikt å fjerne 

alle større partikler som kan medføre unødig rask gjentetting av filter. Spylevann fra trykksilen 

går til avløp i bekk utenfor anlegget. 

11.4.2 Trykkreduksjon 

Råvannet som kommer inn til anlegget passerer fast innstilt trykkreduserende ventil etter 

trykksilen. Trykkreduksjonsventilen sørger for at trykket ut er 1,5 bar.




Koaguleringsmiddel er jernklorid (JKL), og doseringspunktet er plassert etter 

trykkreduksjonsventilen beskrevet i kap 11.4.2. Koaguleringen skjer i røret frem til innføring i 

filterets fribord. Koaguleringen skjer direkte i råvannet uten noen form for pH justering i 

forkant. 

Råvanns-pH er følge analyseresultatene hovedsaklig i området pH 7,0 – 7,5, og dermed 

vesentlig høyere enn det optimal pH-område 4,0 – 5,0. Det betyr at vannverkseier må benytte 

større mengder koagulant for å få tilfredsstillende felling. Koaguleringsdosen er styrt etter en 

vannmengdemåler. For hhv sommer- og vinterperiode doseres det med to ulike forhåndsinnstilte 

konsentrasjoner som er fremkommet ved erfaring. 

11.4.4 Direktefilter 

Direktefilteret er et nedstrøms 2-medie trykkfilter. Filteret er ca 4,5 m 3 i volum og har en total 

filterseng på ca 2,4 m 3 , og et areal ca 2,0 m 2 . Filteret har et dimensjonerende trykk på 4 bar og 

en dimensjonerende vannmengde på 20 m 3 /h. Materialet på filtertanken er glassfiber med 

vinylesterbelegg. Filtermedie med tilhørende korngradering er beskrevet fra topp filter som 

følger: 



• I toppen: 0,3-1,6 mm antrasittkull 

• I midten: 0,4-0,6 mm kvartssand 

• I bunn: 3-5 mm kvartssand. 

Filtersengens totale dybde er 1,2 meter. Filteret har tidligere vært drevet med marmor som 

filtermedie. 

Produksjon gjennom filteret styres etter nivå i høydebassenget. 

Spyling av filteret er tidsstyrt. Vinterstid spyles filteret 2 ganger pr døgn, mens det sommerstid 

spyles 4 ganger pr døgn. 

Spyling skjer over en periode på 20 min med vann, deretter settes filteret til modning i 20 min. 

Det koaguleres i modningsperioden og modningsvannet føre ut i avløp. Spylevannsmengden 

tilsvarer 50-55 m 3 /h. 

Filterets gangtid er ca 14-16 timer i døgnet. 

11.4.5 Granulert Aktivt Kull (GAC-filter) 

Koagulert og filtrert vann har tidligere vært preget av lukt og smak av myr. Etter 

koagulering/direktefiltrering er det derfor installert et filter bestående av GAC for fjerning av 

lukt og smak. Dette filteret er et trykkfilter med følgende utforming: 

• Areal: 0,79 m 2 

• Diameter: 1,0 m 

• Dimensjonerende arbeids- og testtrykk: 2,5 og 3,5 bar. 

Spyling av GAC-filter skjer meget sjelden og spylevann går til avløp. Det er ingen fast rutine 

for kontroll av metning og utskiftning av filtermedia, ut over det som inngår i kommunens 

serviceavtale. 

11.4.6 Rentvannstank og pH-justering 

På grunn av vannets lave pH etter koagulering blir vannet tilført vannglass (natriumsilikat) i en 

rentvannstank innomhus på behandlingsanlegget. Dosering av vannglass skjer 30-40 cm inn i 

innløpets vannstrøm og er styrt etter en pH på ca 8,0 målt på rentvannssiden. 

Rentvannstanken er ca 2 m i diameter og ca 2,5 m høy, og rengjøres noen ganger pr. år.



11.4.7 Overføringsanlegg 

Etter rentvannstank blir vannet fordelt til to stk alternerende overføringspumper. Pumpene er av 

typen Grundfos (CR 8). Pumpene trykker vannet via et UV-anlegg og videre opp til et 

høydebasseng. 

11.4.8 Desinfeksjon 

Desinfeksjon av vannet gjøres ved UV-behandling på trykkledningen til høydebassenget. Det er 

to stk parallellkoplede UV-aggregater (type AP 3S-070), hver med 3 lamper à 40w. UVaggregatene 

alternerer i drift. 


Høydebassenget er lokalisert oppstrøms inntaksdam på kote 106. Overføring fra 

vannbehandlingsanlegg skjer via en PVC 160 PN 10 mm ledning, mens forsyningsledning fra 

høydebasseng til abonnenter er en PE 110 mm PN 10-ledning. Rengjøring av høydebassenget 

utføres ca èn gang pr. 2. år. 


Det er ca 75 abonnenter tilknyttet anlegget. Blant disse har man skole, aldershjem, hybelbygg 

m/pub og restaurant. Anlegget er således vurdert til å være relativt sårbart mht både kvalitet og 

mengde. 


Tidligere problemer 

Høye restjernverdier samtidig med relativt mye innhold av partikler tyder på at 

koagulering/direktefiltreringen ikke fungerer tilfredsstillende. Etter installasjon av GAC-filter 

har lukt og smak på vannet ikke vært noe problem. 



Drift av filter med marmor ga ikke tilfredsstillende tilbakeholdelse av partikler og ble derfor 

utskiftet. Etter dette har filtreringen fungert bedre, men turbiditeten ut viser at råvannskvaliteten 

endres for hyppig til at dette fanges opp automatisk av renseprosessen. Derfor må 

koagulantdosen overstyres manuelt når det er ekstremt dårlig råvannskvalitet inn til 

vannbehandlingsanlegget. Dette medfører ekstra driftsoppfølgingsinnsats og er ikke ønskelig. 


veilederen til drikkevannsforskriften. Indikatorparametrene gir en indikasjon på hvorvidt en 




forbruker. 








Problem 2: Styring av anlegget 

Produksjonen ved anlegget styres utelukkende av nivå i høydebasseng. Ved maks. nivå stoppes 

anlegget og ved min. nivået starter det igjen. Produksjonen starter rett på nett, noe som kan 

være uheldig mht slipp av koagulant og/eller bakterier.






Eksisterende PLS bør omprogrammeres slik at første produserte vannmengde etter en driftsstans 

går til avløp (som ved kondisjonering). 


Pga manglende inngangsdata er det ikke beregnet driftsutgifter for Straumen vannverk. 


For statusen i Lenvik kommune mht HMS- og KS-system, opplæring med videre, henvises det 

til kap.10.8. 

Kravet til hygienisk sikkerhet er relativt høyt ved vanneverket i forhold til størrelsen. 

Abonnentene er i første rekke sårbare mht bakteriologisk kvalitet. 








Begge de hygieniske barrierene påvirkes at variasjonene av råvannskvalitet. Variasjonene følger 

nedbørsmønsteret i området. I perioder med plutselig nedbør og økt utvasking, er derfor den 

hygieniske sikkerheten ved vannverket betydelig redusert. Resultatet er at abonnentene kan 




12. Analyseprogram 

Vannverkene har underveis i programmet innført et spesielt analyseprogram. Hensikten med 

dette programmet er å avdekke hvor godt barrierene og delprosessene fungerer og derigjennom 

foreta korrigeringer. 

Programmet er relativt likt, med noen få unntak som er merket. Det er viktig å merke seg at det 

tas prøver på følgende punkter ved prosessanleggene: 

- Råvann (før evt. trykksiler eller annen forbehandling ut over det som finnes ved 

inntaksarrangementet) 

- Filtrert vann før desinfeksjon (helst etter hvert filter) 

- Desinfisert vann (helst etter hvert aggregat) 



Filtrert Desinfisert 

Parameter Råvann vann vann 

Kimtall 22C X X X 

Koliforme bakterier 

(referansemetode NS 4788) X 

E. coli og koliforme bakterier 

(referansemetode NS-EN ISO 

9308-1) X X 

Intestinale enterokokker X X X 

pH X X X 

Turbiditet X X 

Farge X X 

Kalsium 

X X 

Alkalitet 

X X 

Mangan X 1 

Jern X 1 

X 2 

Aluminium X 3 

1: Gjelder ved anlegg med membranfilter (Mefjordvær vannverk) 

2: Gjelder ved anlegg med jernforbindelser som koagulant (Gibostad vannverk, Straumen 

vannverk, Tennevoll vannverk og Gratangsbotn vannverk) 

3: Gjelder for anlegg med aluminiumforbindelser som koagulant (Hemmingsjord vannverk) 

Etter en oppstartsperiode der det ble tatt prøver hver 14. dag (periode med vårløsning/ 

snøsmelting), har frekvensen avtatt til 1 gang pr mnd.



13. Samlinger 

Resultatet av en prosess med å etablere et nytt vannverk er avhengig av en rekke faktorer. 

Oppbygning og innhold i konkurransegrunnlaget er et av de momentene som ofte kan forårsake 

de største økonomiske konsekvensene i ettertid. Endringer etter kontrahering er bestandig 

kostbart for vannverkseier, og det er derfor viktig å ha fokus på kontroll og kvalitetssikring av 

denne delen av prosessen. 

Utfordringen for vannverkseier er i stor grad at denne type prosessteknikk krever 

spesialkompetanse. Uten denne kompetansen er det vanskelig selv å foreta kontroll av 

beskrivelser og tekniske løsninger. Derfor løser også de fleste denne problemstillingen med å 

kjøpe kompetanse hos uavhengige rådgivere. 

Det er imidlertid en god del andre utfordringer som vannverkseier kan forberede seg på. 

Gjennom selv å ha vært deltakere i prosessen fram mot etablering av et fargefjerningsanlegg, 

har vannverkseierne i prosjektet bidratt med erfaringsutveksling. Samlingene har i stor grad 

omhandlet felles utfordringer for de ulike vannverkene og/eller vannverkseierne. Temaene har 

kommet til uttrykk underveis i prosjektet og har vært gjenstand for gruppearbeid på en samling. 

Resultatene oppsummeres i de etterfølgende kapitlene. 

13.1 Utforming av konkurransegrunnlag ved investering 

I forbindelse med utforming av selve konkurransegrunnlaget som skal sendes ut på 

anbud/tilbud, er det viktig at vannverkseier kontrollerer at følgende problemstillinger er 

ivaretatt: 

”Innhold i konkurransegrunnlag – elementer det bør være fokus på” 

a) Vannkildens råvannskvalitet må framgå i konkurransegrunnlaget. Det er en stor 

utfordring for vannverkseier å tenke langsiktig mht kartleggingsperiode som bør foregå 

over minst 1 år for å kartlegge årstidsvariasjoner. Det er også svært viktig at forarbeidet 

er grundig mht utvelgelse av analyseparametre (både mikrobiologiske og 

fysisk/kjemiske parametre). 

b) Det må forutsettes at levert anlegg skal oppfylle kravene til to uavhengige hygieniske 

barrierer, og at dette inkluderer at anlegget leverer et vann som tilfredsstiller de 

driftsparametrene som benyttes som indikatorparametre for hygienisk barriere (jfr 

veileder til drikkevannsforskriften). 

c) Prøveuttakspunkt for å kartlegge vannkvalitet ved normal drift for den enkelte 

behandlingsprosess må beskrives i konkurransegrunnlaget. 



d) Dimensjoneringskriterier må framgå (Qdim og Qmaks) i tillegg til beskrivelse av 

råvannskvalitet (jfr. pkt. b)). 

e) Beskrivelse av type vannbehandlingsanlegg som ønskes levert både mht valg av 

fargefjerningsmetode og valg av desinfeksjon. 

f) Ved direktefiltrering kan det være aktuelt å beskrive hvilken koagulant som skal 

benyttes, men samtidig må det da bli gjort oppmerksom på at det skal være mulig å ta i 

bruk en annen koagulant med minimale/ingen endringer av prosessutstyret. 

g) Ha avklart i forkant om det skal leveres ett eller flere UV-aggregat. Ved levering av 

flere aggregat (f.eks. 2) må det framgå hvor stor kapasitet hvert enkelt aggregat skal ha i 

forhold til maksimal vannmengde som skal behandles. 

h) Viktig å avklare hvilken UV-stråledose aggregatet/aggregatene skal leveres med. 

i) Forutsette at leverandør leverer UV-aggregat som er godkjent. 

j) Beskrive på hvilken måte vannbehandlingsanleggets ulike prosesser skal 

styres/overvåkes f.eks fra sentralt SD-anlegg.





”Innhold i konkurransegrunnlag – generelle elementer det bør være fokus på” 

a) Krav om at oppdaterte tegninger leveres v/overtakelse (as built) slik at man unngår at 

flytskjema for anlegget beskriver hva som var planlagt bygd og ikke hva som faktisk ble 

bygd. 

b) Beskrive hvilke krav som stilles til opplæring og hvor mange som skal delta på slik 

opplæring. Eksempelvis at all opplæring skal skje på anlegget. 

c) Beskrive hvilke krav som stilles til driftsinstruks som skal følge med leveransen. 

d) Ha fokus på at driftsinstruks som leveres, på en enkel måte kan implementeres i 

vannverkets egen driftsinstruks/driftsjournal. 

e) Ha fokus på at driftsinstruksen som leveres skal beskrive hvilke tiltak som må 

iverksettes dersom driftsforstyrrelser/avvik oppstår (f.eks. dersom doseringsmengde 

koagulant blir for høy/lav.) 

f) Krav om at det skal gjennomføres en prøvedrift/igangkjøringsperiode der minimum tid 

beskrives, samtidig som det framgår at overtakelse uansett ikke skjer før anlegget 


g) Krav om at det skal gjennomføres garantibefaring etter 1 år eventuelt også etter 2 år, der 

det framgår at garantibefaringen skal ta utgangspunkt i innrapporterte avvik fra 

driftspersonell og analyseresultat fra prøveuttak etter hver enkel delprosess. 

h) Byggestart for anlegget må framgå. 

i) Krav om at også driftskostnadene for det tilbudte anlegget beskrives. 

”Innhold i konkurransegrunnlag – kvalifikasjonskrav til leverandør” 

• HMS egenerklæring 

• Skatteattest/Momsattest 

• Dokumentasjon på tidligere leveranser iht referanseliste 

• Sentral godkjenning i henhold til plan- og bygningsloven (Beskrive hvilke klasser som 

minimum skal tilfredsstilles. 

• Dokumentasjon på at leverandøren har kapasitet til å gjennomføre oppdraget innenfor 

forslag til framdriftsplan som framgår av konkurransegrunnlaget 

”Innhold i konkurransegrunnlag – tildelingskriterier” 

Det bør legges til grunn at økonomisk mest fordelaktive tilbud skal velges, og ut fra dette kan 

følgende kriterier være aktuelle: 

• Byggetid 

• Pris på tilbudt leveranse 

• Driftskostnad (første år) 

• Tilbudt driftsinstruks for det leverte anlegget. 

• Tilbudt opplæringsløsning for vannverkets driftspersonell. 

• Tilbudt løsning for gjennomføring av prøvedriftsperioden.





• Tilbudt personell bør ha dokumentert erfaring fra prosjektering av 

vannbehandlingsanlegg 

I tillegg kan disse kriteriene vektes. Dersom det ikke foretas vekting, vil kriteriene telle like mye 

hver. 

13.2 Sjekkliste ved overtagelse / reklamasjon 

Ved overtakelse bør minimum følgende forhold vurderes: 

• Om det er gitt nødvendig opplæring. 

o Viktig at opplæringsbehov er tilstrekkelig beskrevet i konkurransegrunnlaget 

som ligger til grunn for leveransen. Det er generelt en utfordring å få utformet 

grundig og tilstrekkelig beskrivelse av opplæringsbehovet. 

• Sjekke om at alt er levert i hht beskrivelsen 

• Funksjonstesting av komponentene 

• Dokumentasjon på at tilfredsstillende driftsinstruks er levert 

o Viktig at konkurransegrunnlaget har en beskrivelse av hva en slik driftsinstruks 

skal inneholde. 

o Driftsinstruksen må inneholde en beskrivelse av de tiltak som skal iverksettes 

dersom driftsforstyrrelser oppstår; Hvordan komme tilbake til normal 

driftssituasjon f.eks. dersom det doseres for lite/for mye koagulant. 

• Prøvedrift må ha vært gjennomført. 

o Viktig at det i tilbudsbeskrivelse blir beskrevet minimum prøvedrifts- 

/innkjøringsperiode, samtidig som det også framgår at anlegget uansett ikke blir 

overtatt før tilfredsstillende drift er dokumentert. 

13.3 Sjekkliste for oppfølging i garantitiden 

I forhold til garantitiden bør vannverkseier ha fokus på følgende forhold: 

• Det bør (skal) gjennomføres garantibefaring etter 1. år etter overtakelse og eventuelt 

også 2 år etter overtakelse 

• Etablering av rutiner som sikrer at slike garantibefaringer faktisk blir gjennomført. 

Dette kan f.eks gjøres ved å engasjere ekstern byggeledelse (ikke ansvarlig 

prosjekterende). I kontrakten med byggeleder må det klart framgå at byggeleder har 

ansvaret for å få gjennomført garantibefaring(er). I slike tilfeller vil det være naturlig at 

innrapporterte avvik fra normal driftsituasjon formidles fra driftsansvarlig(e) til 

byggeleder. 

• I tillegg til at garantibefaring(er) skal ta utgangspunkt i innrapporterte avvik, vil det 

være naturlig at garantibefaringen(e) også tar utgangspunkt i analyseresultat fra det 

enkelte prosesstrinn (f.eks. etter direktefilter/membranfilter, etter UV, etter pHjustering). 

Indikatorparametrene for drift av anlegg (veileder til drikkevannsforskriften) 

er viktige i en slik sammenheng. Samtidig er det viktig at prøveuttaksmulighet er 

etablert slik at driftsproblem knytte til den enkelte behandlingsprosess kan avdekkes 

(må beskrives i tilbudsforespørselen).



13.4 Krav til innhold i driftsinstruks 

Målet med en driftsinstruks er at den skal være et hjelpemiddel for vannverkseier til å holde de 

hygieniske barrierene intakt til enhver tid. Driftsinstruksen skal være et dokument som: 

• Inneholder en generell beskrivelse av det aktuelle anlegget (inkl. beskrivelse av alle 

delkomponenter) 



• Beskriver tilstanden til alle delkomponenter ved ”normal drift” 

• Omfatter rutiner ved avvik for å bringe situasjonen tilbake til ”normal drift”. 

Gjennom sistnevnte ligger det følgelig et krav til at leverandøren må utarbeide 

arbeidsbeskrivelser/ prosedyrer. 

Vannverkseier bør ha utarbeidet en generell driftsinstruks for alle vannverkene man har ansvar 

for. I dette ligger det at det bør være en felles mal ut fra ønsket om lett gjenkjennelse uavhengig 

av hvilket anlegg det er snakk om. Ofte blandes begrepene driftsinstruks og 

anleggsdokumentasjon. Sistnevnte skal inneholde beskrivelse av samtlige komponenter, evt. 

produksjonssertifikater og –standarder, trykklasser, materialutførelse, etc. Vannverkseier må 

være tydelig på at denne typen dokumentasjon kun er en del av driftsinstruksen. 

13.5 Krav til opplæring 

Denne type anlegg er ofte undervurdert i forhold til hvor komplekse de er å drifte optimalt. Det 

er derfor nødvendig å ha økt fokus på opplæring av personell. Opplæringen bør være 2-delt og 

omfatte både generell og enkel vannkjemi og prosessteknikk, i tillegg til opplæring av det 

enkelte anlegg. Grunnleggende kunnskaper i vannkjemi og prosessteknikk hos driftsansvarlig(e) 

er indirekte med på å heve de hygieniske barrierene ved anleggene. 

Før et anlegg overtas av vannverkseier må det gjennomføres tilstrekkelig opplæring av 

driftspersonell. Denne tjenesten må beskrives i konkurransegrunnlaget, også mht omfang. Som 

stikkord for beskrivelse nevnes det følgende momenter: 

- Gjennomgang av driftsinstruks, spesielt med fokus på prosedyrer ved avvik 

- Enkel vannkjemi og prosedyrer for vannprøvetaking 

- Driftsansvarlig skal ha anledning til å være til stede under montering av anlegget 

- 1-2 dagers opplæring før prøvedrift 

- Gjennomgang evt. ny opplæring ved ettårsbefaring 

Det er viktig at vannverkseier er oppmerksom på at anlegget ikke er levert iht beskrivelse så 

lenge opplæring ikke er utført iht beskrivelse. Det må derfor vurderes hvorvidt 

overtagelsesprotokollen skal underskrives i slike tilfeller.



14. Konklusjon 

Denne type anlegg er ofte undervurdert i forhold til hvor komplekse de er å drifte optimalt. Det 

er derfor nødvendig å ha økt fokus på opplæring av personell. Opplæringen bør være 2-delt og 

omfatte både generell og enkel vannkjemi og prosessteknikk, i tillegg til opplæring av det 

enkelte anlegg. Grunnleggende kunnskaper i vannkjemi og prosessteknikk hos driftsansvarlig(e) 

er indirekte med på å heve de hygieniske barrierene ved anleggene. 

Prosjektet viser at forebyggende service gjennom faste avtaler med leverandør i overveiende 

grad er avgjørende for at anleggene fungerer etter hensikten. Erfaring tilsier at det kreves 

spisskompetanse for å foreta service på delkomponentene ved anleggene. Av økonomiske og 

praktiske årsaker er det hensiktsmessig at vannverkseier kjøper denne kompetansen, sammen 

med det påfølgende ansvaret. 

Dokumentasjon av hygieniske barrierer bør inngå som en del av denne type anlegg, og det bør 

tas med i konkurransegrunnlaget før anlegget bygges. Avhengig av en totalvurdering av risiko 

og sårbarhet ved vannforsyningssystemet, må det vurderes om metode skal være log-utstyr 

montert på vannstrømmen, eller om det er tilstrekkelig med lab. prøver. Uansett er det viktig at 

uttak av prøver foretas både før og mellom de ulike trinnene/barrierene i prosessen. 

Analysespekter bør være iht både Drikkevannsforskriften og tilhørende veileder 

(indikatorparametre). 

Etablering av skriftlige prosedyrer som kan benyttes på det aktuelle anlegget ved avvik, er svært 

viktig. Det må beskrives hvordan anlegget skal fungere under ”normal drift”, og det må lages 

enkle rutiner for å bringe evt. avvik tilbake til ”normal drift”. Rutinene skal kunne benyttes av 

vikarierende driftspersonell på anlegget, i tillegg til normalt driftspersonell. 



For direktefiltreringsanlegg må det være økt fokus på koaguleringstrinnet. Dette gjelder spesielt 

i perioder med varierende råvannskvalitet (eks. nedbørsperioder). Dersom koaguleringen ikke er 

optimal, fungerer ikke filtersteget nedstrøms som forutsatt. Resultatet er at filtrert vann kan ha 

høyt innhold av farge og bakteriell forurensning. Farge i filtrert vann vil dessuten virke negativt 

inn på desinfeksjonstrinnet etter filteranlegget. I verste fall kan begge hygieniske barrierer 

fungere kun delvis eller falle helt bort.



15. Referanseliste 



Forskrift om vannforsyning og drikkevann (FOR 2001-12-04 nr 1372) 

Folkehelsa, Rapport nr. 98 

Helse- og omsorgsdepartementet (2002), Veileder til Forskrift om vannforsyning og drikkevann 

(FOR 2001-12-04 nr 1372) 

Ødegaard H. , Østerhus S (2003), Hygieniske barrierer i vannbehandlingen – Hvilke 

utfordringer står vi overfor når vi skal vurdere om vannbehandlingstiltak representerer en 

hygienisk barriere ? Vannforsyningsdagene i Tromsø 20- - 22. mai 2003. 

Melin E. (2001) Testing Ozonation-Biofiltration Plant. SINTEF, 2001. 

Melin E, Fløgstad H., Eikebrokk B., Ødegaard H., (2000), Dannelse av 

desinfeksjonsbiprodukter ved klorering og ozonering av humusvann, NTNU, 

Drikkevannsforskning mot år 2000, Kursdagene ved NTNU-2000, 5-7. januar, 2000. 

Melin E., Ødegaard H., (2001), Optimalisering av vannbehandling basert på ozonering og 

biofiltrering. SINTEF og NTNU, Drikkevannsforskning mot år 2000, Kursdagene ved NTNU- 

2000, 5-7. januar, 2000. 

Pettersen, J.E. (2004), Nye trender for desinfeksjon, Folkehelsa, Innlegg på seminar 16.11.04 i 

Tromsø. 

Ødegaard, H., (2001), Kompendium i drikkevannsbehandling Fordypningsmodul: 

Drikkevannsbehandling og vannhygiene, NTNU, institutt for vassbygg, 2001. 

Ødegaard, H. m.fl., (1997) Kompendium i vannrenseteknikk Del VII Drikkevannsbehandling, 

NTNU, institutt for vassbygg, 1997. 

Ødegaard H., Melin E., (2001) Skien Vannverk - Ozon/Biofiltrering, SINTEF-notat, 2001. 

Ødegaard, H., Eikebrokk , B., Thorsen, T., Melin., E, Saltnes, T., (2001) Recent progress in 

waterpurification technology including membrane filtration in northern Europe, Int. Symp. on 

Wat. Res. And Wat. Suppl. In the 21’st Century, Hokkaido Univ., Japan, October 5-6, 2001. 

Ødegaard, H., Eikebrokk, B., Storhaug, R. (1999), Processes for the removal of humic 

substances from water- An overview based on Norwegian experiences. Wat. Sci. Tech. Vol 40 

(9). 

Ødegaard, H. m.fl., (1992) Kompendium i vannrenseteknikk - Drikkevannsbehandling, NTNU, 

institutt for vassbygg, 1992.



16. Vedlegg – Analyseresultat fra de ulike vannverkene 

I perioden februar-04 til desember-04 er vi blitt tilsendt analyseresultat fra hvert enkelt 

vannverk. Analyseresultatene er blitt systematisert og benyttet som en del av grunnlaget for å 

avdekke svikt i en eller flere av trinnene i vannbehandlingsprosessene. 

Nedenfor følger en presentasjon av det enkelte vannverk med utgangspunkt i analyseresultat fra 

følgende parametre: 



• Heterotrofe kimtall 

• Koliforme bakterier 

• pH 

• Turbiditet 

• Farge 

Parametrene er analysert på råvann, rentvann etter membran/direktefilter, rentvann etter 

desinfeksjon og nettvann. Vi gjør oppmerksom på at prøvehyppigheten er varierende, men 

avdekker likevel interessante funn ved samtlige vannbehandlingsanlegg.



16.1 Mefjordvær vannverk 

Heterotrofe kimtall [cfu/ml] 

350 

300 

250 

200 

150 

100 



50 

0 

okt. 02 

des. 02 

mar. 03 

jun. 03 

sep. 03 

des. 03 

mar. 04 

jun. 04 

sep. 04 

des. 04 

mar. 05 

Tidspunkt 

Råvann 

Membranfiltrert vann 

UV-desinfisert vann 

Marmorfiltrert vann 

Nettvann- Helsehuset 

Figur 16.1.1: Heterotrofe kimtall 

Figur 16.1.1 viser at mengden heterotrofe bakterier i råvannet svinger over året med størst utslag 

vår og høst. Enkelte verdier viser 300 cfu 5 /ml, men disse er i realiteten anvist som > 300 cfu/ml. 

Mengden av registrerte bakterier som passerer membran og UV-anlegg er svært små og ikke 

unormale. Bakterievekst på innside av membran og bakteriepassasje gjennom UV-anlegg i 

”skyggen” av, eller innsvøpet i partikler kan være årsaken. 

Figuren viser også at bakterier blomstrer opp i marmorfilteret i perioder. Desinfeksjon av 

marmor-tank reduserer dette, men bakterieproblemet vender tilbake. Dette gir selvsagt også 

høyt kimtall levert til forbruker. Ved ett tilfelle har nivået vært over et antall av 100 cfu/ml. 

Parameteren tilhører tiltaksklasse C og tilsynsmyndighet skal varsles og tiltak for reduksjon skal 

umiddelbart igangsettes ved overskridelse av 100 cfu/ml. 

j 

Koliforme bakterier [cfu/100 ml] 

16 

14 

12 

10 

8 

6 

4 

2 

0 

Figur 16.1.2: Koliforme bakterier 

5 cfu = colony forming units 

okt. 02 

des. 02 

mar. 03 

jun. 03 

sep. 03 

des. 03 

mar. 04 

jun. 04 

sep. 04 

des. 04 

mar. 05 

Tidspunkt 

Råvann 




Nettvann- Helsehuset





Figur 16.1.2 viser at selv om råvannet, særlig sommerstid, inneholder en god del kolibakterier er 

det ikke registrert at kolibakterier passerer renseanlegget. Anlegget tilfredsstiller forskriften 

(grenseverdi = 0 cfu/ml) mht kolibakterier. 

pH 

10,0 

9,0 

8,0 

7,0 

6,0 

5,0 

4,0 

okt. 02 

des. 02 

mar. 03 

jun. 03 

sep. 03 

des. 03 

mar. 04 

jun. 04 

sep. 04 

des. 04 

mar. 05 

Tidspunkt 

Råvann 





Figur !6.1.3: pH 

pH har endret seg til hensiktsmessig nivå (7,5-8,5) etter marmorfilteret, etter at en finere 

gradering og annen type marmormasse ble installert. Figur 16.1.3 viser at endringer av pH fra 

renseanlegg til forbruker er neglisjerbar, noe som er et godt tegn. Forskriften krever at pH ligger 

innenfor intervallet 6,5 – 9,5 mens veileder til forskriften anbefaler 8,0 -9,0 for å minimalisere 

vannets korrosive egenskaper. 

Turbiditet [FNU] 

1,0 

0,9 

0,8 

0,7 

0,6 

0,5 

0,4 

0,3 

0,2 

0,1 

0,0 

Figur 16.1.4: Turbiditet 

okt. 02 

des. 02 

mar. 03 

jun. 03 

sep. 03 

des. 03 

mar. 04 

jun. 04 

sep. 04 

des. 04 

mar. 05 

Tidspunkt 

Råvann 





Figur 16.1.4 viser at turbiditeten renses godt i membranfilteret, men marmorfilteret kan slippe ut 

en del turbiditet i perioder. Dette kan sees i sammenheng med oppblomstring og utslipp av 

bakterier av filteret. Turbiditetsnivået er lavt og under grenseverdiene både ut fra anlegget (< 1,0 

FNU) og hos forbruker (< 4,0 FNU), jf. Figur 16.1.4.



Fargetall [mgPt/l] 

35,0 

30,0 

25,0 

20,0 

15,0 

10,0 



5,0 

0,0 

Figur 16.1.5: Fargetall 

okt. 02 

des. 02 

mar. 03 

jun. 03 

sep. 03 

des. 03 

mar. 04 

jun. 04 

sep. 04 

des. 04 

mar. 05 

Tidspunkt 

Råvann 





Det er membranfilteret i vannbehandlingsprosessen som skal fjerne farge, og analyseresultatene 

indikerer god fargetallsfjerning over membranen. Analyseresultatene i 2004, basert på totalt 13 

prøveuttak umiddelbart etter filter, viser at innhold av humus målt som farge reduseres i 

gjennomsnitt med 66 %, varierende fra 25 % til 83 %. I 8 av 13 analyser er %-vis reduksjon ≥ 

75 % Forskriften krever at vannet ikke overskrider 20 mg Pt/l etter behandling, og dette klarer 

vannbehandlingsanlegget i Mefjordvær med god margin.. Veileder til drikkevannsforskriften 

angir ingenting om fargetall jf. krav til ytelse for membranfilteranlegg.



16.2 Hemmingsjord vannverk 

Som nevnt i kap. 12 i rapporten, er det i forbindelse med gjennomføring av 

driftsoppfølgingsprosjektet blitt innført et eget analyseprogram. For Hemmingsjord vannverk 

medførte det at det fra og med mai 2004 også ble tatt ut prøver etter filter, i tillegg til de allerede 

etablerte prøvetakingspunktene på råvann, etter desinfeksjon og på nett. 




350 

300 

250 

200 

150 

100 

50 

0 

nov. 01 

mar. 02 

jul. 02 

okt. 02 

feb. 03 

jun. 03 

okt. 03 

feb. 04 

jun. 04 

okt. 04 

feb. 05 

Tidspunkt 

Råvann 

Filtrert vann 


Nettvann 

Figur 16.2.1: Heterotrofe kimtall, 

I 2004 er det tatt ut totalt 9 prøver av filtrert vann, og analyseresultatene viser ingen prøver med 

0 eller 1 cfu/ml, jf. Fig 16.2.1. Selv om kimtallet er redusert fra råvannsverdi i 8 av 9 prøver er 

det likevel relativt høye kimtallsverdier i rentvann. I en prøve er det registrert kraftig 

kimtallsvekst i forhold til råvannsprøve tatt ut på samme tidspunkt. 

I 2002, 2003 og 2004 er det totalt tatt ut 49 prøver hvorav 18 (40 %) har verdier på 0 eller 1 

cfu/ml. I 7 tilfeller har kimtallet vært over 100 cfu/ml etter UV-desinfeksjon, og det har også i 

flere andre prøver vært påvist relativt høye kimtallsverdier. Årsaken til det tidvis høye 

kimtallsnivået kan skyldes følgende: 

• Koaguleringen har ikke fungert tilfredsstillende og dermed forårsaket at bakterier har 

passert UV i ”skyggen” av partikler. 

• Doseringspunkt for lut er i forkant av UV-aggregatet. På anleggsbesøk ble det påpekt at 

denne plasseringen kan ha vært en medvirkende årsak til dårlig kimtallsreduksjon, 

ettersom det var registrert belegg på UV-lampene. I oktober 2004 flyttet Sørreisa 

kommune lutdoseringspunktet til etter UV, og i de tre påfølgende analysene i 2004 var 

kimtallsverdiene henholdsvis 0, 1 og 0. 

• Kombinasjon av ikke tilfredsstillende koagulering og lutdosering i forkant av UV. 


umiddelbart igangsettes ved overskridelse av 100 cfu/ml levert forbruker. Det er registrert > 100 

cfu/ml i 6 nettprøver i perioden 2002-04, noe som i følge drikkevannsforskiften umiddelbart 

krever oppfølging.






100 

90 

80 

70 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

0 

nov. 01 

mar. 02 

jul. 02 

okt. 02 

feb. 03 

jun. 03 

okt. 03 

feb. 04 

jun. 04 

okt. 04 

feb. 05 

Tidspunkt 

Råvann 

Filtrert vann 


Nettvann 


I perioden 2002- 2004 er det totalt tatt ut 19 prøver, og det er i 2 av disse påvist koliforme 

bakterier. Dette indikerer at råvannet inneholder lite kolibakterier. Etter filter er det totalt tatt ut 

6 prøver (alle i 2004), mens det etter UV er tatt ut 48 prøver. Det er ikke påvist koliforme 

bakterier i noen av prøvene, jf. Fig. 16.2.2. Anlegget har god barrierehøyde og tilfredsstiller 

forskriften (grenseverdi = 0 cfu/ml) mht kolibakterier. 

pH 

8,5 

8,0 

7,5 

7,0 

6,5 

6,0 

5,5 

Figur 16.2.3: pH 

nov. 01 

mar. 02 

jul. 02 

okt. 02 

feb. 03 

jun. 03 

okt. 03 

feb. 04 

jun. 04 

okt. 04 

feb. 05 

Tidspunkt 

Råvann 

Filtrert vann 


Nettvann 

Fig. 16.2.3 viser at råvanns-pH ligger rundt ca 6,5 til 7,5, mens lutdoseringen øker pH til 7,5 - 

8,0. Dette er i nedre kant av det som veilederen til forskriften anbefaler for å minimalisere 

vannets korrosive egneskaper. Imidlertid synker pH noe tilbake på veien frem til forbruker. 

Behandlet vann er i alle tilfellene innenfor forskriftens krav som er en pH fra 6,5 – 9,5.






1,0 

0,9 

0,8 

0,7 

0,6 

0,5 

0,4 

0,3 

0,2 

0,1 

0,0 

nov. 01 

mar. 02 

jul. 02 

okt. 02 

feb. 03 

jun. 03 

okt. 03 

feb. 04 

jun. 04 

okt. 04 

feb. 05 

Tidspunkt 

Råvann 

Filtrert vann 


Nettvann 


Turbiditetsmålinger etter filter og foran lutdosering og UV-desinfeksjon har kun vært utført fra 

og med mai 2004, og omfatter til sammen 8 prøveuttak. Fig. 16.2.4 viser at turbiditet i filtrert 

vann er målt til ≥ 0,2 FNU i 4 av 8 prøver. Dette overskrider anbefalingen som veileder til 

drikkevannsforskriften har satt for at koaguleringen skal fungere tilfredsstillende som hygienisk 

barriere. 

Filteranlegget består av totalt 3 filtre, og prøveuttaket skjer på samlestokken ut fra 

filteranlegget. For å kunne slå fast om det er ett eller flere av filtrene som periodevis ikke 

tilfredsstiller anbefalt verdi på < 0,2 FNU, er det nødvendig å etablere prøvetakingspunkt ut fra 

hvert enkelt filter. 

I perioden 2002-2004 er det totalt tatt ut 44 prøver etter UV-bestråling, og 26 prøver (60 %) 

viser turbiditet ≥ 0,2. Årsaken til dette kan både være knyttet til at koaguleringen ikke fungerer 

optimalt og det faktum at det fram til oktober 2004 ble dosert lut i forkant av UV-aggregatet. 

Samtidig har turbiditeten i samtlige prøver tilfredstilt kravet på < 1,0 FNU for ferdigbehandlet 

vann (dvs etter UV-bestråling). I samme periode er det totalt tatt ut 31 nettprøver og samtlige 

tilfredsstiller kravet på < 4, 0 FNU hos forbruker, og høyeste verdi er målt til 0,5 FNU. 

Anlegget har bare ett tilfelle (som ikke fremgår av grafen grunnet maks verdien på y-aksen), i 

september 2003 (1,5 FNU), ikke tilfredsstilt forskriften da det er blitt målt >1,0 FNU på 

behandlet vann. Vann levert til forbruker har i alle tilfellene vært forskriftsmessig god etter 

kravet på






70 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

0 

nov. 01 

mar. 02 

jul. 02 

okt. 02 

feb. 03 

jun. 03 

okt. 03 

feb. 04 

jun. 04 

okt. 04 

feb. 05 

Tidspunkt 

Råvann 

Filtrert vann 


Nettvann 


I veilederen til drikkevannsforskriften er farge en av indikatorparametrene som benyttes for å 

observere om vannbehandlingsanlegg med koagulering fungerer tilfredsstillende som hygienisk 

barriere. Krav til farge er at det skal være < 10 mg/l Pt, men at det bør være < 5 ved bruk av Fe 

eller Al som koagulant. 

I 2004 ble det etter filter (før desinfeksjon) totalt tatt ut 9 prøver fra og med mai til og med 

desember. De parallelle råvannsprøvene, viste farge mellom 20 og 60 mg/l Pt, gjennomsnittlig 

råvannsfarge på 35 mg/l Pt og median på 40 mg/l Pt. 

Analysene av filtrert vann viste at en prøve hadde fargetall 10 mg/l Pt, mens øvrige var < 10 

mg/l Pt. Ettersom det benyttes aluminiumforbindelse som koagulant burde fargetallet være < 5, 

men dette ble bare tilfredsstilt i 2 av 9 prøver (4 av 9 viste en farge på 5 mg/l). Selv om 

filteranlegget ikke tilfredsstiller anbefalningen på 5 mg/l Pt, er renseeffekten i 6 prøver ≥ 85 %. 

Av prosjektvannverkene har Hemmingsjord vannverk registrert de beste renseresultatene mht 

fargefjerning. En av hovedårsakene til dette kan være at det benyttes en innsjø som kilde der 

råvannskvaliteten ikke har raske svingninger i forbindelse med nedbør/avrenning. 

I perioden 2002-2004 er det totalt tatt ut 49 prøver av ferdigbehandlet vann (etter UV), og med 

unntak av 1 prøve viser dette at drikkevannet levert fra vannbehandlingsanlegget har farge < 20 

mg/l. I samme periode er det tatt ut 5 nettprøver, og 1 av disse prøvene viser farge > 20 mg/l Pt, 

men ikke samtidig med påvisning av for høyt fargetall på ferdigbehandlet vann.



Aluminium [mg/l] 



0,25 

0,20 

0,15 

0,10 

0,05 

0,00 

nov. 03 

jan. 04 

mar. 04 

apr. 04 

jun. 04 

aug. 04 

sep. 04 

nov. 04 

des. 04 

Tidspunkt 

Rentvann-etter UV 

Figur 16.2.6: Aluminium 

Restaluminium er en indikatorparameter i veilederen til forskriften for hygienisk barriere for 

koagulering/filtreringsanlegg når aluminium brukes som koaguleringsmiddel. I veilederen 

framgår det at innhold av restaluminium etter koagulering skal være < 0,15 mg/l for at filteret 

fungerer som en hygienisk barriere.. 

Et restaluminiumsnivå etter filtrering på > 0,15 mg Al/l indikerer overdosering av koagulant.. 

Det er i perioden 2003-2004 totalt tatt ut 5 prøver og samtlige har målt < 0,15 mg/l Al i 

ferdigbehandlet vann, jf. Fig. 16.2.6.



16.3 Gratangsbotn vannverk 

Som nevnt i kap 12 er det i forbindelse med gjennomføring av driftsoppfølgingsprosjektet blitt 

innført et eget analyseprogram. For Gratangsbotn vannverk medførte det at det fra og med juni 

2004 også ble tatt ut prøver etter filter, i tillegg til de allerede etablerte prøvetakingspunktene på 

råvann og nett. 



Gratangen kommune har ikke benyttet seg av muligheten til å ta ut prøver umiddelbart etter UV 

(ferdigbehandlet vann), men har i stedet etablert en praksis som innebærer uttak av nettprøver. 

Dette medfører at det ikke er mulig å danne seg et korrekt bilde av hvordan UV-anlegget 

fungerer som hygienisk barriere ettersom for høye verdier av kimtall, koliforme bakterier og 

farge også kan skyldes forurensninger som oppstår ute på nettet. 


350 

300 

250 

200 

150 

100 

50 

0 

nov. 03 

des. 03 

jan. 04 

feb. 04 

mar. 04 

apr. 04 

mai. 04 

jun. 04 


Tidspunkt 

ju l. 04 

aug. 04 

sep. 04 

okt. 04 

nov. 04 

des. 04 

Råvann 

Filtrert vann 

Nettvann 

Det er i perioden november 2003 til og med desember 2004 tatt ut 9 prøver som er analysert for 

bl.a kimtall. Analyseresultatene viser at råvannet inneholder relativt mye bakterier, og at dette 

opptrer over hele året. Fig. 16.3.1 viser at det i 7 av 9 prøver er det påvist > 300 cfu/ml. 

Etter filteret og foran UV-desinfeksjon er det i tidsrommet juni -04 til og med desember -04 tatt 

ut totalt 6 prøver. Prøvene juni og juli viser henholdsvis 205 cfu/ml og > 300 cfu/ml. 

Sammenliknet med parallelle råvannsprøver viser filtrert vann praktisk talt samme kimtallsnivå. 

Dette er en indikasjon på at koaguleringen ikke har fungert tilfredsstillende. I øvrige prøveuttak 

fra filtrert vann er det en klar reduksjon av kimtallet over filteret. 

I perioden mars -03 til og med desember -04 er det tatt totalt 13 nettprøver. I 9 av disse prøvene 

er resultat 0 cfu/ml. Dette indikerer at UV-anlegget har fungert tilfredsstillende mht denne 

parameteren. I ett tilfelle er det påvist > 100 cfu/ml, men dette trenger ikke å bety svikt i UVdesinfeksjonen. 

Det kan like gjerne skyldes forurensningstilførsel ute på nettet. Påvisning av > 

100 cfu/ml innebærer en overskridelse av krav til drikkevann levert forbruker. 


umiddelbart igangsettes ved overskridelse av 100 cfu/ml.



Koliforme bakterier [cfu/ 100ml] 



30 

25 

20 

15 

10 

5 

0 

nov. 03 

des. 03 

ja n. 04 

feb. 04 

mar. 04 

apr. 04 

mai. 04 

Figur16.3.2: Koliforme bakterier 

Tidspunkt 

ju n. 04 

ju l. 04 

aug. 04 

sep. 04 

okt. 04 

nov. 04 

des. 04 

Råvann 

Filtrert vann 

Nettvann 

I perioden november 2003 til og med desember 2004 er det totalt tatt ut 9 prøver av råvannet, og 

fig. 16.3.2 viser at det er påvist koliforme bakterier i 4 av disse. 

Ettersom kommunen ikke fikk etablert prøveuttak etter filter før i juni-04, foreligger det kun 6 

analyser av filtrert vann i 2004. I 1 av 6 prøver (juli 2004) ble det påvist koliforme bakterier, og 

dette indikerer at koaguleringen ikke har fungert tilfredsstillende. Dette underbygges av at 

turbiditet og kimtall fra samme prøveuttak også er høye. 

På nettet er det tatt ut 14 prøver i perioden mars-03 til og med desember-04. det er ikke påvist 

koliforme bakterier i noen av prøvene, noe som tilsier at UV som hygienisk barriere nr. 2 har 

fungert tilfredsstillende selv om koaguleringstrinnet kan ha sviktet. 

pH 

8,5 

8,0 

7,5 

7,0 

6,5 


nov. 03 

des. 03 

jan. 04 

feb. 04 

mar. 04 

apr. 04 

mai. 04 

ju n. 04 

ju l. 04 

aug. 04 

sep. 04 

okt. 04 

nov. 04 

des. 04 

Tidspunkt 

Råvann 

Filtrert vann 

Nettvann





pH er i nedre kant av det som veilederen til forskriften anbefaler for å minimalisere vannets 

korrosive egneskaper (dvs 8,0-8,5). Kvaliteten på nettvannet er i alle tilfellene innenfor 

forskriftens krav som er en pH fra 6,5 – 9,5, jf. Fig. 16.3.3. Kildens kvalitet mht pH er god. Det 

gjøres oppmerksom på at det foreligger få prøver på filtrert vann, og det foreligger ingen prøver 

på desinfisert vann. 


1,0 

0,8 

0,6 

0,4 

0,2 

0,0 


nov. 03 

des. 03 

jan. 04 

feb. 0 4 

mar. 04 

apr. 04 

mai. 04 

Tidspunkt 

ju n. 04 

ju l. 04 

aug. 04 

sep. 04 

okt. 04 

nov. 04 

des. 04 

Råvann 

Filtrert vann 

Nettvann 

På råvannsiden er det totalt tatt ut 9 prøver i tidsrommet november 2003 til og med desember 

2004. I 7 av disse 9 prøvene er turbiditeten mål til 0,2 FNU eller lavere, og høyeste verdi er målt 

til 0,6 FNU. 

Fra filtrert vann er det i 2004 tatt ut totalt 5 prøver, og fig. 16.3.4 viser at turbiditeten er målt til 

≥ 0,2 FNU i samtlige prøver. Det betyr at verdiene overskrider anbefalingen som veilederen til 

drikkevannsforskriften har satt for at koaguleringen skal fungere tilfredsstillende som hygienisk 

barriere. Sammenlikner vi med samtidig uttak av råvannsprøver finner vi turbiditetsøkning over 

filtrene i 2 av disse prøvene. Analyseresultatene indikerer behov for optimalisering av 

koaguleringstrinnet. 

Filteranlegget består av to filter, og prøveuttaket skjer på samlestokken ut fra filteranlegget. For 

å kunne slå fast om det er ett eller begge filtrene som periodevis ikke tilfredsstiller anbefalt 

verdi på < 0,2 FNU, er det nødvendig å etablere prøvetakingspunkt ut fra hvert enkelt filter. 

Det er ikke tatt ut prøver umiddelbart etter UV-desinfeksjon, men i stedet foreligger det totalt 16 

prøveuttak på nett i perioden mars 2003 til og med desember 2004. Analyseresultatene viser 

turbiditet som varierer mellom 0,1 FNU og 1,2 FNU. Samtlige verdier tilfredsstiller kravet for 

vann levert til forbruker (< 4 FNU). Ettersom det ikke foreligger analyser fra ferdigbehandlet 

vann (etter UV) er det ikke mulig å fastslå om kravet på < 1 FNU ut fra behandlingsanlegget er 

tilfredsstilt.




30,0 

25,0 

20,0 

15,0 

10,0 



5,0 

0,0 


nov. 03 

des. 03 

ja n. 04 

feb. 0 4 

mar. 04 

apr. 04 

mai. 04 

Tidspunkt 

ju n. 04 

ju l. 04 

aug. 04 

sep. 04 

okt. 04 

nov. 04 

des. 04 

Råvann 

Filtrert vann 

Nettvann 

Indikatorparameteren for fargetall etter felling er



16.4 Tennevoll vannverk 

Som nevnt i kap 12 i rapporten, er det i forbindelse med gjennomføring av 

driftsoppfølgingsprosjektet blitt innført et eget analyseprogram. For Tennevoll vannverk 

medførte det at det fra og med oktober 2004 også ble tatt ut prøver etter filter og etter UV, i 

tillegg til de allerede etablerte prøvetakingspunktene på råvann og nett. Lavangen kommune 

etablerte ikke prøveuttak umiddelbart etter UV (ferdigbehandlet vann) før i oktober 2004. I 

stedet har Lavangen kommune hatt som praksis å ta ut nettprøver som grunnlag for å vurdere 

vannbehandlingsanleggets samlede renseeffekt mht parametre som farge, kimtall og koliforme 

bakterier. 

Det foreligger derfor et for dårlig grunnlag for å danne seg et korrekt bilde av hvordan bl.a. UVanlegget 

fungerer som den andre hygieniske barrieren, ettersom for høye verdier av kimtall, 

koliforme bakterier og farge også kan skyldes forurensninger som oppstår ute på nettet. 




700 

600 

500 

400 

300 

200 

100 

0 

nov. 01 

mai. 02 

des. 02 

jun. 03 

Tidspunkt 

jan. 04 

aug. 04 

feb. 05 

Råvann 

Filtrert vann 


Nettvann 


Det er i perioden 2002-2004 tatt ut 11 råvannsprøver og analyseresultatene viser periodevis 

høye kimtallsverdier. . 

I samme periode er det totalt tatt ut 37 nettprøver, og fig. 16.4.1. viser at det i 8 av disse er 

påvist kimtall > 100 cfu/ml. For filtrert vann foreligger det kun 3 prøveuttak, og i 2 av disse har 

det vært kimtallsvekst over filteret samtidig som kimtallsnivået har vært > 100 cfu/ml. 

Samtidige prøveuttak fra UV-desinfisert vann viser dårlig kimtallsreduksjon. 

Samlet sett indikerer disse funnene at verken koagulering eller UV-bestråling fungerer 

tilfredsstillende. Problemene knyttet til UV-aggregatet kan både skyldes svikt i selve UVaggregatet 

og at bakterier har passert i ”skyggen” av partikler som følge av sviktende 

koagulering. 

Parameteren kimtall tilhører tiltaksklasse C og tilsynsmyndighet skal varsles og tiltak for 

reduksjon skal umiddelbart igangsettes ved overskridelse av 100 cfu/ml. Det gjøres 

oppmerksom på at det foreligger svært få prøver på filtrert vann og desinfisert vann.






50 

45 

40 

35 

30 

25 

20 

15 

10 

5 

0 

nov. 01 

mai. 02 

des. 02 

jun. 03 

Tidspunkt 

jan. 04 

aug. 04 

feb. 05 

Råvann 

Filtrert vann 


Nettvann 

Figur 16.4.2: Koliforme bakterier, 

I perioden 2002-2004 foreligger det totalt 12 prøver av råvannet, og det er påvist koliforme 

bakterier i 7 av disse. 

I samme periode er det totalt tatt ut 29 nettprøver, og i 6 av disse er det påvist koliforme 

bakterier. For filtrert vann foreligger det kun 3 prøveuttak, og i 2 av disse er det påvist 

koliforme bakterier. Samtidige prøveuttak fra UV-desinfisert vann viser det samme, jf. 

Fig.16.4.2. 

Samlet sett indikerer disse funnene at verken koagulering eller UV-bestråling fungerer 

tilfredsstillende. Problemene knyttet til UV-aggregatet kan både skyldes svikt i selve UVaggregatet 

og at bakterier har passert i ”skyggen” av partikler som følge av sviktende 

koagulering. Med bakgrunn i analysene er det også sannsynlig at de registrerte kolibakteriene på 

nettvannet er kommet inn i nettet via renseanlegget 

Barriereeffekten mht kolibakterier synes mao ikke å være god, og Tennevoll vannverk har ikke i 

dag et vannbehandlingsanlegg med to virksomme hygieniske barrierer. 

pH 

9,0 

8,5 

8,0 

7,5 

7,0 

6,5 

6,0 

5,5 

nov. 01 

mai. 02 

des. 02 

jun. 03 

Tidspunkt 

jan. 04 

aug. 04 

feb. 05 

Råvann 

Filtrert vann 


Nettvann




pH er i nedre kant av det som veilederen til forskriften anbefaler for å minimalisere vannets 

korrosive egneskaper. Fig. 16.4.3. viser at nettvann i alle tilfellene er innenfor forskriftens krav 

som er en pH fra 6,5 – 9,5. Det gjøres oppmerksom på at det foreligger svært få prøver på 

filtrert vann og desinfisert vann. 




1,00 

0,90 

0,80 

0,70 

0,60 

0,50 

0,40 

0,30 

0,20 

0,10 

0,00 

nov. 01 

mai. 02 

des. 02 

jun. 03 

Tidspunkt 

jan. 04 

aug. 04 

feb. 05 

Råvann 

Filtrert vann 


Nettvann 


Fig. 16.4.4 viser at det i perioden 2002-2004 totalt er tatt 8 råvannsprøver og turbiditeten 

varierer mellom 0,04 og 0,4 FNU. For filtrert vann foreligger det kun tre prøver, og to av disse 

tilfredsstiller ikke kravet på < 0,2 FNU som er satt for turbiditet som indikatorparameter for 

koaguleringen som hygienisk barriere. Det foreligger 34 prøver av nettvann, og samtlige er < 

4,0 FNU som er kravet til tilfredsstillende vann levert forbruker. Høyeste turbiditetsverdi på 

nettet er målt til 0,7 FNU, noe som også tilfredsstiller kravet til ferdig behandlet vann.. 


40,0 

35,0 

30,0 

25,0 

20,0 

15,0 

10,0 

5,0 

0,0 

nov. 01 

mai. 02 

des. 02 

jun. 03 

Tidspunkt 

jan. 04 

aug. 04 

feb. 05 

Råvann 

Filtrert vann 


Nettvann




Fig. 16.4.5 viser at det i 2004 ble (før desinfeksjon) totalt tatt ut 3 prøver etter filter med 

fargetall på henholdsvis 7,5, 15 og 7,5 mg/l Pt. Råvannsprøvene som samtidig ble tatt ut, hadde 

fargetall 10, 15 og 7,5 mg/l Pt. I øvrige råvannsprøver (totalt 6 i perioden 2002-04) varierer 

fargetallet mellom 5 og 25 mg/l Pt. Selv om det er et lavt antall prøver fra filtrert vann, 

indikerer dette at renseeffekten over filteret er dårlig. 

I perioden 2002-2004 ble det totalt tatt ut 38 prøver, og i 4 av disse er fargetallet > 20 mg/l Pt. 

Samtidig viser analysene at fargetallet > 10 mg/l Pt i 18 av 38 prøver. Selv om farge kan 

påvirkes av forhold på nettet, er det likevel klare indikasjoner på at koaguleringstrinnet ikke 


Den hygieniske barrieren (jf. veilederen til drikkevannsforskriften) mht fargetall etter felling, 

kan mao ikke regnes som sikker. Den er >10 mg Pt/l i de fleste tilfellene, mens det helst burde 

vært et fargetall på nærmere 5,0 ettersom Fe brukes til felling. Anlegget tilfredsstiller heller ikke 

forskriftens krav om at fargetallet i behandlet vann skal være < 20 mg Pt/l, bortsett fra siste 

halvdel av 2004. Det gjøres imidlertid oppmerksom på at det foreligger få prøver på både filtrert 

og desinfisert vann. 

Jern [mg/l] 



1,40 

1,20 

1,00 

0,80 

0,60 

0,40 

0,20 

0,00 

des. 02 

jan. 03 

mar. 03 

mai. 03 

jun. 03 

aug. 03 

okt. 03 

nov. 03 

jan. 04 

mar. 04 

Tidspunkt 

Nettprøve 

Figur 16.4.6: Jern 

Restjern er en indikatorparameter i veilederen til forskriften for hygienisk barriere for 

koagulering/filtreringsanlegg når jern brukes som koaguleringsmiddel. I veilederen framgår det 

at innhold av restjern etter koagulering skal være < 0,15 mg/l for at filteret fungerer som en 

hygienisk barriere. Et restjernnivå > 0,15 mg Fe/l indikerer overdosering av koagulant eller 

filterbrudd/overmetting av filter. 

Fig. 16.4.6 viser at det i perioden 2002-04 kun ble tatt ut 3 nettprøver der det er analysert på 

jern. Imidlertid viser alle tre analysene et restjerninnhold som overstiger kravet på < 0,15 mg/l. 

Analyse av farge og turbiditet fra samme prøveuttak viser samtidig høye verdier, og dette 

underbygger vår vurdering av at renseprosessen ikke fungerer optimalt.



16.5 Gibostad vannverk 


driftsoppfølgingsprosjektet blitt innført et eget analyseprogram. For Gibostad vannverk 

medførte det at det fra og med februar 2004 også ble tatt ut prøver etter filter, i tillegg til de 

allerede etablerte prøvetakingspunktene på råvann, etter desinfeksjon og på nett. 

Grunnet prøvedrift av anlegget må analyseresultatene fram til senhøsten 2003 sees på i 

sammenheng med dette. 




350 

300 

250 

200 

150 

100 

50 

0 

jan. 03 

apr. 03 

jun. 03 

sep. 03 

des. 03 

mar. 04 

Tidspunkt 

jun. 04 

sep. 04 

des. 04 

Råvann 

Filtrert vann 


Nettvann-COOP 


Det er i 2004 totalt tatt ut 16 prøver av filtrert vann, og verdier for kimtall er i 11 av 16 prøver 0 

eller 1 cfu/ml. Analyseresultat for desinfisert vann har imidlertid i flere tilfeller vist 

kimtallsvekst, jr. fig. 16.5.1. Det ble avdekket at uttakspunktet for desinfisert vann var en 

returledning fra høydebassenget, og at den observerte kimtallsveksten sannsynligvis hadde sin 

årsak i oppholdstiden i ledningsnett/høydebasseng. 

Det ble derfor besluttet å endre uttaksstedet til rentvannstanken inne på 

vannbehandlingsanlegget. Imidlertid er det fortsatt registrert kimtallsøkning, og dette kan ha sin 

årsak i oppholdstid og sirkulasjonsforhold i rentvannstanken, samt sviktende barriere ved 

svingende råvannskvalitet. 

Selv om det er observert kimtallsvekst etter desinfeksjon, viser analyseresultat fra begge 

uttaksstedene verdier < 100 cfu/ml. Det er i ett tilfelle registrert kimtall > 100 på ledningsnettet, 

men dette kan også skyldes forhold på nettet. 

For å kunne gi et representativt bilde av UV-desinfeksjonens effekt på kimtall vil det i framtiden 

være hensiktsmessig å ta ut prøver umiddelbart etter UV-aggregatet.



Koliforme bakterier [cfu/100ml] 



90 

80 

70 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

0 

jan. 03 

apr. 03 

jul. 03 

okt. 03 

feb. 04 

Tidspunkt 

mai. 04 

aug. 04 

des. 04 

Råvann 

Filtrert vann 

UV-desinfisert 

Nett-div steder 


Fig. 16.5.2 viser høyt innhold av kolibakterier i råvannet, men bare i ett tilfelle har det vært 

påvist koliforme bakterier på filtrert vann (1 cfu/100 ml) basert på 14 prøveuttak i 2004. 

Påvisning av koliforme bakterier etter filter betyr svikt i den første hygieniske barrieren, men 

det ble ikke påvist koliforme bakterier i desinfisert vann (hygienisk barrierer 2 har fungert). 

I perioden oktober-03 til og med desember 2004 ble det tatt ut 25 prøver på nettet, og i to 

tilfeller har vært registrert koliforme bakterier på nettvannet. Det har ikke vært påvist koliforme 

bakterier på desinfisert vann i samme periode og dette kan tyde på at forurensningen har skjedd 

ute på nettet eller i forbindelse med selve prøvetakingen. 

pH 

10,0 

9,0 

8,0 

7,0 

6,0 

5,0 

4,0 


jan. 03 

apr. 03 

jun. 03 

sep. 03 

des. 03 

mar. 04 

jun. 04 

sep. 04 

des. 04 

Tidspunkt 

Råvann 

Filtrert vann 


Nettvann-COOP 

Fig. 16.5.3 viser at råvanns-pH ligger i området 6,3 – 7,4 over hele året. Vannglassdosering 

samt reduksjon av humus gir en økning i pH opp til ca 7,5-8,5. Nivået ut av anlegget ligger opp 

i mot det veilederen anbefaler for å minimalisere vannets aggressivitet/ korrosive egenskaper på 

ledningsmaterialer.




1,0 

0,9 

0,8 

0,7 

0,6 

0,5 

0,4 

0,3 

0,2 

0,1 

0,0 



jan. 03 

apr. 03 

jun. 03 

sep. 03 

des. 03 

mar. 04 

jun. 04 

sep. 04 

des. 04 

Tidspunkt 

Råvann 

Filtrert vann 


Nettvann-COOP 


Verdiene etter filtrering ligger ved noen tilfeller over 0,2 FNU som veilederen anbefaler som 

indikator på at koaguleringen fungerer tilfredsstillende som hygienisk barriere. I 2004 ble det 

totalt tatt ut 16 prøver av filtrert vann for analyse på turbiditet, hvorav 4 prøver hadde turbiditet 

≥ 0,2 FNU, jf. Fig. 16.5.4. Når 1 av 4 prøver viser for høye verdier, tyder dette på at 

koaguleringstrinnet ikke er blitt tilstrekkelig optimalisert. 

Det ser videre ut til at turbiditeten øker etter at vannet har passert UV. En sammenlikning 

mellom de 16 prøveuttakene fra filtrert vann og desinfisert vann viser at turbiditetsøkning fra 

filtrert til desinfisert vann har funnet sted i 11 prøver. Dette kan skyldes at vannglass, som 

doseres mellom rensetrinnene, gir utslag på økt turbiditet. 

Dette viser også viktigheten av at det analyseres for turbiditet etter filter, men i forkant av 

vannglassdoseringen slik at filterets faktiske funksjon som hygienisk barriere blir observert. 

Turbiditeten er i alle tilfellene under forskriftens grenseverdi som er





barriere. Krav til farge er at det skal være < 10 mg/l Pt, men at det bør være < 5 ved bruk av Fe 

eller Al som koagulant. 

I 2004 ble det totalt etter filter (før desinfeksjon) tatt ut 16 prøver, og sammenliknet med 

råvannsverdi viser dette en renseeffekt mht farge som varierer mellom 25 % og 75 %. I 14 av 16 

analyser er farge på filtrert vann målt til ≤ 10, men samtidig er det kun i 4 av 16 prøver at det er 

målt farge ≤ 5. Mao tyder dette på at filteret ikke til en hver tid fungerer som en hygienisk 

barriere, og det må derfor settes fokus på optimalisering av koaguleringstrinnet. 

Det er registrert økning i farge mellom filtrering og UV-bestråling. Dette kan ha sammenheng 

med pH. En pH som øker fra 7 til 8, kan gi utslag i noe høyere fargetall i vannet. 

Jern [mg/l Fe] 



0,45 

0,4 

0,35 

0,3 

0,25 

0,2 

0,15 

0,1 

0,05 

0 

nov. 03 

jan. 04 

mar. 04 

apr. 04 

jun. 04 

aug. 04 

sep. 04 

nov. 04 

des. 04 

feb. 05 

Tidspunkt 

Etter UV-steget 

Figur 2.6: Jern 


koagulering/filtreringsanlegg når jern brukes som koaguleringsmiddel. Verdier på 0,1 mg/l er i 

realiteten angitt som 0,15 mgFe/l indikerer 

overdosering av koagulant eller filterbrudd/overmetting av filter. Turbiditet og fargetall på 

nettvann var også høy i samme periode som høye restjernnivåer ble registrert, noe som 

underbygger at renseprosessen ikke var optimal i disse periodene. 

I 2004 er det tatt ut 14 nettprøver der det er analysert på jern, hvorav 5 stk. overstiger kravet på 

< 0,15 mg/l.



16.6 Straumen vannverk 


driftsoppfølgingsprosjektet blitt innført et eget analyseprogram. For Straumen vannverk 

medførte det at det fra og med februar 2004 også ble tatt ut prøver etter filter, i tillegg til de 

allerede etablerte prøvetakingspunktene på råvann, etter desinfeksjon og på nett. 


350 

300 

250 

200 

150 

100 



50 

0 

sep. 02 

des. 02 

mar. 03 

jun. 03 

okt. 03 

jan. 04 

Tidspunkt 

apr. 04 

aug. 04 

nov. 04 

feb. 05 

Råvann 

Filtrert vann 




Fig. 16.6.1. vise rat det i råvannet er relativt mye bakterier hele året. Enkelte verdier viser 300 

cfu/ml, men disse er i realiteten anvist som > 300 cfu/ml. I 2004 ble det tatt ut totalt 17 prøver 

av filtrert vann som ble analysert for kimtall. Analyseresultatene viser kimtall 0 eller 1 cfu/ml i 

8 av 17 prøver. En prøve viser > 300 cfu/ml og dette indikerer at filterbrudd har funnet sted. I 

samme prøveuttak ble det også påvist koliforme bakterier etter filter. 

I perioden 2003-2004 er det totalt tatt ut 54 prøver etter UV, og resultatene viser kimtall 0 eller 

1 cfu/ml i 39 av disse prøvene. 

Koliforme bakterier [cfu/100ml] 

90 

80 

70 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

0 

sep. 02 

des. 02 

mar. 03 

jun. 03 

okt. 03 


jan. 04 

Tidspunkt 

apr. 04 

aug. 04 

nov. 04 

feb. 05 

Råvann 

Filtrert vann 


Nett-div steder



Råvannskarakteristikken i 2003 og 2004 viser at det ble påvist koliforme bakterier i 24 av totalt 

52 prøver (46 % av prøvene). Uttakspunkt etter filter (og foran UV) ble etablert i forbindelse 

med oppstart av driftsoppfølgingsprosjektet i 2004, og det foreligger derfor bare 17 prøver av 

filtrert vann. Imidlertid viser analyseresultatene at det i to tilfeller er blitt påvist koliforme 

bakterier. I samme prøveuttak er det påvist høye verdier for både turbiditet og kimtall, og som 

styrker vurderingen av at dette skyldes et filterbrudd. 

I 2003 og 2004 ble det totalt tatt ut 53 prøver etter UV-bestråling og for samtlige prøver ble det 

ikke påvist koliforme bakterier. Mao har svikt i første hygieniske barriere ikke medført 

forurenset drikkevann ut på nettet ettersom barriere nr. 2 har fungert tilfredsstillende. 

Når det gjelder prøver av nettvann er det i 2003 og 2004 totalt tatt ut 40 prøver, og det er 

registrert koliforme bakterier i 2 av disse. Påvisning av koliforme bakterier på nettet har skjedd 

på andre tidspunkt enn påvisning på filtrert vann, noe som tyder på at forurensningen 

sannsynligvis har skjedd ute på nettet. 

pH 



9,0 

8,0 

7,0 

6,0 

5,0 

sep. 02 

des. 02 


mar. 03 

jun. 03 

okt. 03 

jan. 04 

Tidspunkt 

apr. 04 

aug. 04 

nov. 04 

feb. 05 

Råvann 

Filtrert vann 



Koaguleringen medfører at pH synker fra ca 7,5 til 6,5, mens vannglassdoseringen øker pH til 

7,5-8,0, jr. fig. 16.6.3. Dette er i nedre kant av det som veilederen til forskriften anbefaler for å 

minimalisere vannets korrosive egneskaper. Imidlertid synker pH noe tilbake på veien frem til 

forbruker. Behandlet vann er i nesten alle tilfellene innenfor forskriftens krav som er en pH fra 

6,5 – 9,5.






2,0 

1,8 

1,6 

1,4 

1,2 

1,0 

0,8 

0,6 

0,4 

0,2 

0,0 

sep. 02 

des. 02 

mar. 03 

jun. 03 

okt. 03 

jan. 04 

Tidspunkt 

apr. 04 

aug. 04 

nov. 04 

feb. 05 

Råvann 

Filtrert vann 




Verdiene etter filtrering ligger ved flere tilfeller over 0,2 FNU som veilederen anbefaler som 

indikator på at koaguleringen fungerer tilfredsstillende som hygienisk barriere. I 2004 ble det 

totalt tatt ut 20 prøver fra filtrert vann, og i 11 av 20 prøver var resultatet ≥ 0,2 FNU. Dette tyder 

på at koaguleringstrinnet ikke er tilstrekkelig optimalisert. Som nevnt ovenfor er det ved to 

tilfeller også blitt påvist koliforme bakterier i filtrert vann, og turbiditeten i samme prøveuttak 

ble målt til henholdsvis 0,14 FNU og 0,58 FNU. 

På Straumen vannverk er doseringspunktet for vannglass plassert etter UV-desinfeksjon og i 

motsetning til på Gibostad vannverk, observerer man ikke turbiditetsøkning på UV-desinfisert 

drikkevann sammenliknet med filtrert vann. 

Totalt er det i 2003 og 2004 tatt ut 54 prøver etter UV-bestråling (ferdigbehandlet vann), og 

bare i ett tilfelle (som ikke fremgår av grafen grunnet maks verdien på y-aksen), har ikke 

ferdigbehandler drikkevann i tilfredsstilt forskriften da det er blitt målt >1,0 FNU på ferdig 

behandlet vann (etter desinfeksjon). Vann levert til forbruker har i alle tilfellene vært 

forskriftsmessig god etter kravet på






70 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

0 

sep. 02 

des. 02 

mar. 03 

ju n. 03 

okt. 03 

ja n. 04 

Tidspunkt 

apr. 04 

aug. 04 

nov. 04 

feb. 05 

Råvann 

Filtrert vann 






barriere. Krav til farge er at det skal være < 10 mg/l Pt, men at det bør være < 5 mg/l Pt ved 

bruk av Fe eller Al som koagulant. 

I 2004 ble det totalt etter filter (før desinfeksjon) tatt ut 19 prøver, og renseeffekten er mellom 

60 – 90 % i 11 av 19 prøver. I samtlige 19 prøver er fargetallet i filtrert vann målt til ≤ 10, 

samtidig som det i 9 av 19 prøver er målt farge ≤ 5. Mao tyder dette på at må settes fokus på 

optimalisering av koaguleringstrinnet. 

Den hygieniske barrieren (jf, veilederen til drikkevannsforskriften) med hensyn til at fargetallet 

etter felling er i grenseland. Fargetallet etter filtrering er høyere enn anbefalt krav på



Jern [mgFe/l] 



0,25 

0,2 

0,15 

0,1 

0,05 

0 

nov. 03 

jan. 04 

mar. 04 

apr. 04 

jun. 04 

aug. 04 

sep. 04 

nov. 04 

des. 04 

feb. 05 

Tidspunkt 

Filtrert vann, 

etter UV 

Figur 16.6.6: Jern 


koagulering/filtreringsanlegg når jern brukes som koaguleringsmiddel. Verdier på 0,1 mg/l er i 

realiteten angitt som 0,15 mg Fe/l indikerer 

overdosering av koagulant eller filterbrudd/overmetting av filter. Turbiditet og fargetall på 

nettvann var også høy i samme periode som høye restjernnivåer ble registrert, noe som 

underbygger at renseprosessen ikke var optimal i disse periodene. 

I 2004 er det tatt ut 15 nettprøver der det er analysert på jern, hvorav 2 stk. overstiger kravet på 

< 0,15 mg/l, jfr. fig. 16.6.6. Turbiditet og fargetall på nettvann var også høy i samme periode 

som høye restjernnivåer ble registrert, noe som underbygger at renseprosessen ikke var optimal i 

disse periodene.

pdf-format - Ansatte - Troms fylkeskommune

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?