Vannanalyser - Ansatte

13.15 - 14.15
Vannanalyser som grunnlag for vurdering av vannkilder;
Hvilke parametre skal man velge, og hvordan tolke resultatene ?
Fredrik Ording, Asplan Viak AS, Kristiansand
For hver eneste analyse skal du kunne svare på:
• ”Hvorfor gjør du akkurat denne analysen?”, og
• ”Hva vil du bruke svaret til?”
Hensikt med analyser:
Bakterier:
– vurdering av kildens hygieniske sikkerhet
– …og dermed behovet for behandling
Fysisk / kjemisk:
– behandlingsbehov
– som indikator for hygienisk sikkerhet
• Overflatevann: Det tar tid å kartlegge vannkvaliteten. 3 års analyser bør foreligge.
• Grunnvann: gode oppsett i veileder (Vannforsyningens ABC, FHIs hjemmesider)
– ikke gjennomført for mange eldre og mindre brønner
Nedenfor følger kommentarer til forskjellige parametre:
Mikrobiologiske analyser
E. coli
• I praksis lik TKB
• Betyr fersk avføring
• ”sporadiske funn” på høyst 3 pr 100 ml er akseptabelt selv om kilden
Koliforme bakterier
• Overflatevann:
– må alltid regne med noen

– antyder at under 10 pr 100 ml / halvparten av prøvene er akseptabelt selv om kilden
skal regnes som en hygienisk barriere
• Grunnvann:
- skal ikke forekomme
- Løsmassebrønn: ”sikker inntil det motsatte er bevist”
- Fjellbrønn: ”usikker inntil det motsatte er bevist”
• 1-2 E. coli, 0 koli – hvordan kan det gå an? Skyldes at selve analysen gjøres på to
forskjellige volumer tatt ut fra prøveflasken.
Kimtall (22ºC)
• Overflatevann: avrenning fra bakken, sammenholdes med koliforme
• Grunnvann:
– helst (godt) under 100 pr ml
– forurensning med overflatevann?
– forurensning fra boring?
– vekst i brønnen – sjelden, men kan gi høye kimtall
– (vekst i trykktank, særlig ved defekt membran)
Intestinale enterokokker
• Sikker tarmbakterie
• lavere antall enn koliforme
• liten tilleggsinformasjon
• obs: vokser i kjeder, kan gi høye tall
C. perfringens
• Er ikke en parasitt
• Danner sporer – overlever lenge
• Uinteressant hvis det likevel er koliforme i vannet. Koliforme og E. coli er uansett klare
tegn på at vannet er forurenset!
• Upålitelig indikator (jf Svartediket) - på veg ut som drikkevannsparameter?
Cryptosporidium og Giardia
• Analyse ved M-lab kr 5 200 (kan formidles gjennom lokal lab?)
• Hvor nyttig er svaret på en enkelt prøve?
Fysiske / kjemiske analyser
Overflatevann
Fargetall
• Månedlig i 3 år
• KOF / TOC
Turbiditet
• Gjenspeiler bevegelse i vannet
• I enkelte kilder over grenseverdien på 1,0 (ut fra vannverk)
Fargetall, turbiditet og pH måles til dels unødvendig ofte ved vannverk i drift.

Konduktivitet
• Så godt som verdiløs parameter i overflatevann!
Alkalitet og kalsium
• Lave og stabile verdier i overflatevann
Jern, mangan, aluminium:
• 6 analyser gir ofte god oversikt, flere analyser hvis usikkert eller ”på grensen”
UV-transmisjon
• Vannets ”gjennomsiktighet” for UV (har ikke noe med belgee på lampeglassene å gjøre)
• Avgjørende parameter for dimensjonering av UV-anlegg
• Glemmes alt for ofte. Etterkontroller eldre anlegg.
• Dårlig UV-transmisjon opptrer samtidig med mest bakterier!
• Obs: selv med gode analyseserier må man ofte beregne en verdi.
UV-transmisjon 5 cm
100
90
80
70
60
50
40
30
20
10
0
0 5 10 15
Fargetall
20 25 30
• Figuren viser erfaringstall (mørk kurve) for sammenhengen mellom fargetall og UVtransmisjon
(5 cm kyvette). Forholdet kan variere – dette er et gjennomsnitt. Den blå
kurven viser et eksempel på sammenhengen i behandlet vann – transmisjonen i forhold til
fargetallet vil da ofte være dårligere enn i ubehandlet vann.
• Fargetallet viktigste parameter som virker inn. Turbiditet og andre har også betydning.
Sammenhengen i figuren er erfaringstall fra ubehandlet overflatevann. Kan variere noe.
Nitrat
• Indikator på gjødsel, mest aktuell i grunnvann
• Grenseverdi 10 mg N/l (for eldre analyser: merk forskjellen på N NO3)
• Alt over 1 mg/l ”mistenkelig”

Grunnvann
Kjemiske parametre som indikator på at brønnen ikke er ”forurenset” med
overflatevann
• Fargetall:
– Nesten alltid < 5 i ekte grunnvann
– stabilt
• Konduktivitet (ledningsevne, skyldes oppløste salter og mineraler):
– lavt (ca 3-8) i overflatevann, høyt eller lavt i grunnvann
– stabilt (ikke mer enn +/- 5 mS/m). God indikator
– dessuten indikator på sjøvann i brønn
• pH
– kan være høy eller lav i grunnvann
– stabil (ikke mer enn +/- 0,5 enheter)
• Turbiditet
– stabil, helst lav
Karbonat – aggressivt grunnvann
”Fri CO2” og ”alkalitet” er to sider av samme sak (samme stoff). Omdannes avhengig av pH:
HCO3 2- =alkalitet
Fri CO2 spiser kobberrør
mmol/l
1
0,9
0,8
0,7
0,6
0,5
0,4
0,3
0,2
0,1
0
Lav pH høy pH
CO2 + H2O HCO3 2- + H+
Forholdet mellom alkalitet
og aciditet (fritt CO2)
5 5,5 6 6,5 7 7,5 8 8,5
pH
bikarbonat
(alkalitet)
karbondioksid
(aciditet)
• Aciditet [mmol/l] * 44 = mg CO2
• Aciditet kan beregnes ut fra alkalitet og pH, men kan bli veldig unøyaktig ved lav pH. pH <
6: analyser på aciditet i stedet for alkalitet (Gjør laboratoriet oppmerksom på at det skal
måles, ikke beregnes).
• Ofte stabile verdier
• Lufting og/eller pH-justering. Ofte hensiktsmessig med begge deler.

Eksempel på behandling av grunnvann med høyt
CO2-innhold: først lufting i kolonner, deretter filtrering i marmorfilter.
Radon
• Bare i fjellbrønner (og gravebrønner med tilsig fra fjell)
• Stabil (+/- 30 %). 1-2 analyser
• Uforståelig grenseverdi (100 Bq/l) i drikkevannsforskriften
• Statens Strålevern: 500 / 1000 Bq/l
Fluor
• Fjellbrønner (også løsmasse?)
• Stabil. 1-2 analyser
Lukt, smak
• H2S (og mye annet???)
• H2S luktes før den kan analyseres
• Ikke alltid mulig å lufte ut H2S
Andre:
• Jern, mangan, aluminium
• UV-transmisjon (kan i noen tilfeller variere betydelig også i grunnvann, men da helst pga
påvirkning med overflatevann)
• Nitrat (se omtale under overflatevann)
• Klorid (få analyser)
• Sulfat (få analyser)
”Sjeldne stoffer”
• med dette mener jeg:
• 1,2-dikloroetan
• Antimon
• Arsen
• Benzen
• Benzo(a)pyren
• Bly
• Bor
• Bromat
• Cyanid
• Fluorid
• Glykoler
• Hydrokarboner,
mineraloljer
• Kadmium
• Kopper
• Krom
• Kvikksølv
• Nikkel
• Plantevernmidler -
enkeltvis
• Polysykliske
aromatiske hydrokarboner
(PAH)
• Radon

• Selen
• Tetrakloreten og
trikloreten
• Total indikativ
dose
• Trihalometaner -
total
• Tritium
• Mange laboratorier tilbyr ”pakke”, kr 5-7 000, som inneholder det meste men har noen
til dels ulogiske utelatelser.
Slike analyser er ofte uten mål og mening!
• Vilkårlige krav til hyppighet
• Tar prøver i blinde mht tidspunkt
• Lett å overse eventuelle overskridelser!
Gå over til målbevisst leting
Utkast til 4 hovedkategorier av vannverk og hva de skal analysere for:
• Grunnvann i løsmasser:
– Nikkel
• Grunnvann i fjellbrønner:
– Nikkel, Arsen, Fluor, Radon
• Mistanke om forurensning fra industri eller avfall:
– Arsen, Bly, Bor, Kadmium, Kobber, Krom, Nikkel,
– Kvikksølv
– PAH (inkl. benzo(a)pyren),
– Klorerte alifater / løsemidler (1,2-dikoloretan, trikloreten, tetrakloreten),
– Benzen, hydrokarboner / mineraloljer
• .....eller utvalg etter behov ut fra det man vet om forurensningskildene
• Landbrukspåvirkning (> 20 % av tilsigsarealet / mulig søl og deponering / bruk
spesielt nær kilden):
– plantevernmidler
Spesialtilfeller
• Bensinstasjon, drivstofflager, verksted, bilvrak:
– Bensen, hydrokarboner
• Avising/frostvæske:
– Glykoler
• Industri, særtilfeller:
– Cyanid
• Vann som skal osoneres:
– Brom (bromid)
Omfattende rapport hos Mattilsynet (for de som vil sette seg inn i
bakgrunnsdokumentasjonen):
http://www.mattilsynet.no/mattilsynet/multimedia/archive/00016/Analysebehov__-
__kje_16538a.pdf

Eksempler
1 Vannkilde på 1200 m, sauebeite
Opprinnelig krav om ”sikring av nedbørsfeltet”, men området er stort (2,5 km2) og tiltak
vanskelige. Mistanke om at det ikke var sauen som var problemet:
Bekk ned fra fjellet Råvannsinntak
Dato KB TKB/
E. koli
Kim-
22
KB TKB/
E. koli
03.08.2004 0 0 301 2 2 -
30.08.2004 95 67 301 53 48 -
Kim-
22
27.09.2004 51 34 301 47 43 301
25.10.2004 8 5 141 14 7 114
gjennomsnitt: 39 27 261 29 25 208
Konklusjon: ville dyr/fugler en betydelig kilde til koliforme. (Når råvannsverdiene er litt
mindre enn bekken ned fra fjellet skyldes det tilfeldigheter.)
2 Borebrønn i fjell
Borebrønn i fjell på turistanlegg. Hadde regnet med å installere UV, men dokumenterte stabil
og god vannkvalitet, mikrobiologisk og mht. kjemiske indikatorparametre.
parameter 19/11/01 10/11/03
koliforme bakterier 0 0
E. coli / TKB 0 0
kimtall 22ºC 25 i a
intestinale enterokokker 0 i a
pH 7,6 7,0
fargetall < 5 < 5
ledningsevne 25ºC (mS/m) 17,9 17,0
turbiditet 0,1 0,1
Fra søknaden om godkjenning:
”(......) På bakgrunn av dette foreslår vi følgende prøvetakingsplan som skal påbegynnes
når svar er mottatt fra Mattilsynet, og følges i 12 måneder:
- månedlig: koliforme bakterier (Colilert) , kimtall 22ºC, konduktivitet
- hver tredje måned: pH, fargetall, turbiditet, C. perfringens ”